Tor-Arne Hagve (red.)
Undersøkelser ved sykdom
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 3
20/05/2020 11:29
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave 2010 2. utgave 2015 3. utgave, 1. opplag 2020 ISBN 978-82-05-53129-1 Omslagsfoto: Image Source Omslagsdesign: Melkeveien Layout: Melkeveien Kapitteloppslag og alle øvrige tegninger: Deborah Maizels Foto: Azel El-Mrhari Pettersen/Peter Gaustad/Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet: 3.1, 3.3, 3.4, 3.5 Bjørn I. Bertelsen/Haukeland Universitetssykehus: 4.5, 4.6, 4.7, 4.11, 4.12 Erik Fosse/Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet: 7.1, 7.2, 7.3 Franz Gruber/Universitetet i Tromsø: 11.5 Gunnar Moritz-Olsen/Akershus universitetssykehus: 10.7 Guro Archer Lauritzen: 1.10 Gyldendal Akademisk/Helle Sandvik: 1.9 Haseem Ashraf/Akershus Universitetssykehus: 10.6 Jarl Å. Jakobsen/Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet: 8.1–8.15 Kat Masback/Flickr: 5.5 Richard Wintle/Flickr: 5.4 Rikshospitalet: 12.2, 13.1–13.5 Svend Aakhus/Oslo Universitetssykehus: 10.4, 10.5 Tomas Mikal Lind Eagan/Haukeland Universitetssykehus: 12.3, 12.4, 12.5 Tor-Arne Hagve: 1.7, 11.2 Torbjørn Omland/Akershus Universitetssykehus: 10.1, 10.2, 10.3 Trond Ganes/Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet: 6.7, 6.8, 6.9 Sats: Bøk Oslo AS Brødtekst: Minion 10/12,5 pkt Papir: 90 g My Sol Matt Trykk: Dimograf, Polen 2020 Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 4
20/05/2020 11:29
Ideen bak kunnskapspakken 37 °C Hvorfor 37 °C? 37 °C er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den består av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted. Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C, fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kroppstemperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme tilpasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjenninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Hvis påkjenningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemiddellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.
Viktige trekk ved kunnskapspakken Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pensumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi og fysiologi, sykdomslære, farmakologi og medisinsk mikrobiologi. I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.
En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav Underveis i utviklingen av 37 °C- serien har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdannings steder for sykepleiere her i landet. Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn for både bøkene og nettsidene: • Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organisering, strukturering og pedagogisk tenkning. • Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom de ulike fagene og den interne sammenhengen i et fagområde (for eksempel sammenhengene mellom normalfysiologi og sykdomsutvikling og sammenhengene mellom sykdomsprosesser, uavhengig av hvor i kroppen sykdom rammer).
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 5
• Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier, med hensyn til både utvalg og dybde. • Bøkene og nettstedet er rikt illustrert, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet. • Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å få vite mer, og dermed motivert for å bruke bøkene og nettsidene aktivt og for å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet. • Nettstedet som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere mer.
Sammenheng og helhet skaper økt forståelse På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koplingen mellom bøkene. Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene. På nettstedet brukes lenkene på samme måte og for å vise til stoff i bøkene. Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet. Deretter følger kapitler som er inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelte bok. Teksten i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer, som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som små «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner, som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten. Ikoner er også brukt på nettstedet. Forklaring på ikonene finner du på omslagets innbrett i hver av bøkene. I bøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner på utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol på at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen. Alle ord som er forklart, er dessuten presentert samlet i en oversikt bak i boka.
20/05/2020 11:29
6
INNHOLD
Hvorfor naturvitenskap i sykepleie? Som sykepleier må du være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av observasjonene. Ofte er det tidspress fordi pasientens situasjon kan være alvorlig. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverdagen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til lite hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet,» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunnskapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten. I bøkene er det presentert pasienteksempler (kasuistikker) fra virkeligheten. Erfaringsmessig gjør slike eksempler det lettere å se hvorfor en trenger å lære det en leser på ulike fagområder. Teoretisk stoff som i din studietid kan virke noe fjernt, knyttes til en praksishverdag som du selv vil møte som sykepleier. Eksemplene er vurdert av sykepleiere på ulike kliniske felter som møter slike problemstillinger i sin hverdag. Også studenter har vurdert eksemplene og kommet med nyttige innspill. Kapitlenes redaktører og forfattere er eksperter på sine fagområder. Det avgjørende for utvalg av temaer i bøkene og dybden i
omtalen er hva sykepleieren trenger å ha kunnskap om for å kunne utøve sykepleie, og for å kunne observere pasienten og delta i den medisinske behandlingen av pasienten.
Det interaktive nettstedet Nettstedet www.37grader.no kan supplere bøkene. På nettstedet til Undersøkelser ved sykdom finner du studieoppgaver til hvert kapittel samt kontrollspørsmål med fasit. Test deg selv der, og følg din egen studieprogresjon!
Forklaring til bokens symboler KASUISTIKK SE GÅ TIL ORDFORKLARING
s
18
rien’ g
KROPPENS FUNKSJON OG OPPBYGNING Gunnar Nicolaysen og Per Holck (red.)
SYKDOM OG BEHANDLING Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 6
LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)
UNDERSØKELSER VED SYKDOM Tor Arne Hagve (red.)
MIKROBER, HELSE OG SYKDOM Merete Steen og Miklos Degré (red.)
20/05/2020 11:29
Forord til 3. utgave Undersøkelser ved sykdom er den tredje boken av i alt 5 i kunnskapspakken 37 °C. Oppbygningen av boken er spesiell fordi den både fokuserer på hver enkelt undersøkelse, og samtidig gir en samlet beskrivelse av hvordan undersøkelsene brukes ved utredning av ulike sykdommer. Utgangspunktet for all diagnostikk av sykdom er pasientens sykehistorie og kliniske funn. I tillegg kan moderne medisin tilby en rekke avanserte undersøkelser som bidrar til bedre, raskere og sikrere diagnostikk. Slike undersøkelser har blitt en del av helsepersonells kliniske hverdag, og det er disse undersøkelsene som beskrives i denne boken. De ulike kapitlene er utarbeidet av spesialister på ulike kliniske- og laboratoriemedisinske fagområder. Boken er delt i to hoveddeler som utfyller hverandre. Del 1 består av ni kapitler, der ulike undersøkelser blir gjennomgått. Hvert kapittel representerer et medisinsk fagområde. Her redegjøres det for hva hver enkelt undersøkelse går ut på, samt hvordan og når undersøkelsen skal brukes. Del 2 omfatter åtte kapitler og omhandler utredning og diagnostikk av sykdommer i kroppens ulike organsystemer. Del 2 av boken bygger videre på kunnskapen om undersøkelser som presenteres i del 1 av boken. Hvordan brukes undersøkelsene i klinisk praksis for
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 7
å utrede og diagnostisere sykdom i ulike organsystemer? Boken er primært skrevet for sykepleiestudenter og sykepleiere, men vil også være relevant for legestudenter og andre grupper helsepersonell. Det er nå med stor entusiasme gjennomført en faglig revisjon av boken, og denne 3. utgaven er resultatet. I revisjonsprosessen har forfatterne oppdatert innholdet i sine respektive kapitler med særlig vekt på faglige nyvinninger i de siste 4–5 årene. Det er også lagt vekt på god bruk av figurer og konsekvent bruk av fagterminologi og språk. En stor takk til alle dyktige og engasjerte forfattere for innsatsen. Takk også til Gyldendal Akademisk for et hyggelig og godt samarbeid. En spesiell takk til forlagsredaktør Gro Hjelmeland Grimsbø, som har tatt seg av de praktiske forholdene i forbindelse med revisjonen, og som til enhver tid har hatt full kontroll over revisjonsprosessen. Hun har også kommet med en rekke faglige og formmessige innspill som i stor grad preger boken slik den fremstår i dag. Lørenskog, mai 2020 Tor-Arne Hagve (red.)
20/05/2020 11:29
Bidragsytere, 3. utgave Redaktør Tor-Arne Hagve (f. 1953) er spesialist i medisinsk biokjemi og professor emeritus tilknyttet Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Han har i flere tiår vært ansatt ved Rikshospitalet og Akershus universitetssykehus som overlege på fagområdet medisinsk biokjemi. Han har hatt flere gjesteforskeropphold i USA og Frankrike og har i en årrekke vært involvert i publisering av lærebøker og tidsskrifter. Han har bred erfaring i undervisning av leger, sykepleiere og bioingeniører, både i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen. I tillegg til å være fagredaktør for Undersøkelser ved sykdom er Tor-Arne Hagve også redaktør for læreboka Klinisk biokjemi og fysiologi.
Forfattere Jens Petter Berg (f. 1960) er spesialist i medisinsk biokjemi og arbeider som prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet og som professor i medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo og som overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus. Hans arbeidsoppgaver er knyttet til forskning, undervisning og utvikling av analyser forbundet med endokrine sykdommer. Hans forskningsinteresser er innenfor diabetiske senkomplikasjoner, metabolisme og genetiske årsaker til hormonsykdommer. Han har bred erfaring i undervisning av studenter og etterutdanning av leger. Jens Petter Berg er forfatter av kapittel 16 «Endokrine sykdommer». Anne Kjørsvik Bertelsen (f. 1969) har spesialistutdannelse i nevrologi fra Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, og har medisinsk doktorgrad fra «Smertegruppen» ved Universitetet i Bergen. Hennes kliniske hovedinteresse er diagnostikk og behandling av ulike kroniske smertetilstander. Forskningen hennes har vært fokusert på kartlegging av de patofysiologiske mekanismene som ligger til grunn for utvikling av ulike smertetilstander. Hun etablerte i 2016 Hodepineklinikken, som hun i dag driver på heltid. Hodepineklinikken er den første klinikken i Norge som har spesialisert seg på utredning og behandling av kompliserte hodepinetilstander og ansiktssmerter. Tidligere har hun jobbet en del år ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen og ved Aleris Sykehus og medisinske senter. Anne Kjørsvik Bertelsen er forfatter av kapittel 15 «Sykdommer i nervesystemet». Bjørn I. Bertelsen (f. 1960) er overlege, dr.med. og spesialist i patologi. Han arbeider ved Avdeling for patologi, Gades Institutt,
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 8
Haukeland universitetssykehus. Hovedarbeidsområdet er mikroskopisk diagnostikk av gynekologisk kreft. Bjørn I. Bertelsen er forfatter av kapittel 4 «Patologisk-anatomiske undersøkelser». Vidar Bosnes (f. 1956) er spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin, og seksjonsoverlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus HF. Han har arbeidet ved avdelingens transfusjonsmedisinske seksjoner fram til 2009, og vært medisinskfaglig ansvarlig for avdelingens medisinskimmunologiske laboratoriediagnostikk siden 2010. Vidar Bosnes er medforfatter av kapittel 2 «Immunologiske undersøkelser». Sara Bremer (f. 1980) er provisorfarmasøyt med doktorgrad innenfor farmakologi og genteknologi. Hun arbeider som utviklingsfarmasøyt i Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter (Apokus), og har tidligere jobbet som forsker ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Hennes faglige interesser er genetikk og genregulering i forbindelse med sykdom og legemiddelrespons. Hun har også jobbet med utvikling og kvalitetssikring av genteknologiske analysemetoder. Sara Bremer er medforfatter av kapittel 5 «Genteknologiske undersøkelser». Tomas Mikal Lind Eagan (f. 1969) er spesialist i indremedisin og lungesykdommer, og arbeider som overlege ved Lungeavdelingen, Haukeland universitetssykehus og er professor ved Klinisk instititutt 2, Universitetet i Bergen. Hans faglige hovedinteresse er lunge- og infeksjonssykdommer, mens forskningen er rettet inn mot obstruktive lungesykdommer og spesielt betydningen av infeksjon og inflammasjon hos pasienter med kronisk lungesykdom. Tomas Mikal Lind Eagan er medforfatter av kapittel 6 «Fysiologiske undersøkelser» og forfatter av kapittel 12 «Lungesykdommer». Erik Fosse (f. 1950) er spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi, og er professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo. Han er leder for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, som driver forskning på og utvikling av nye behandlingsmetoder, blant annet endoskopiske metoder. I tillegg til utvikling av ny teknologi og behandling driver senteret forskning på organisasjon og økonomi i forbindelse med innføring av nye behandlingsmetoder. Erik Fosse er forfatter av kapittel 7 «Skopiundersøkelser». Peter Gaustad (f. 1944) er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og spesialist i medisinsk mikrobiologi. Han er tidligere avdelingsoverlege/overlege ved Mikrobiologisk avdeling, Oslo univer-
20/05/2020 11:29
INNHOLD
sitetssykehus, Rikshospitalet og arbeider nå ved Fürst medisinske laboratorium. Han arbeider hovedsakelig innenfor medisinsk bakteriologi og mykologi. Arbeidet består av diagnostisk virksomhet ved infeksjonssykdommer, resistensbestemmelse og infeksjonsserologi og gi råd til de kliniske avdelingene om diagnostikk, behandling og forebygging av infeksjonssykdommer. Peter Gaustad har lang og bred erfaring i undervisning av medisinstudenter og leger samt annet helsepersonell. Han er medforfatter av kapittel 3 «Mikrobiologiske undersøkelser». Anders Hartmann (f. 1948) har vært overlege ved Nyreseksjonen, Medisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet i en årrekke, og er professor emeritus i nyresykdommer ved Universitetet i Oslo. Han har særlig arbeidet med kronisk nyresykdom hos pasienter som trenger dialysebehandling eller nyretransplantasjon. Anders Hartmann er forfatter av kapittel 14 «Sykdommer i nyrer og urinveier». Jarl Åsbjørn Jakobsen (f. 1949) er spesialist i radiologi, dr.med. og professor (emeritus) ved Universitetet i Oslo, hvor han har flere pågående forskningsprosjekter. Han har en mastergrad i helseledelse. Han er tidligere klinikksjef for Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus, og overlege ved Abdominalenheten, Rikshospitalet. Hovedinteressene er abdominal radiologi, MR, CT, kontrastmidler, og ledelse. Han har hatt flere nasjonale og internasjonale verv innenfor radiologi og innenfor ledelse. Han driver nå eget firma. Jarl Åsbjørn Jakobsen er forfatter av kapittel 8 «Bildediagnostiske undersøkelser». Trond Jenssen (f. 1955) er ansatt som overlege ved Nyreseksjonen, Medisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og er samtidig ansatt som professor II i nyresykdommer ved Universitetet i Oslo. Han er spesielt engasjert innenfor diabetes, nyresykdommer og hypertensjonsmedisin. Han har tidligere vært leder av Norsk nyremedisinsk forening og president i Scandinavian Society for the Study of Diabetes. Siden 2003 har han vært Medisinsk medarbeider i Norges Diabetesforbund. Trond Jenssen er forfatter av kapittel 17 «Diabetes».
9
skapelige hovedinteressefelt er identifisering av nye kardiovaskulære biomarkører, evaluering av deres funksjon og diagnostiske og prognostiske verdi, samt studier for å forebygge hjerteskade etter kreftbehandling. Torbjørn Omland er forfatter av kapittel 10 «Hjerte- og karsykdommer». Helge Rootwelt (f. 1959) er spesialist i medisinsk biokjemi med doktorgrad i genteknologi og medfødte metabolske sykdommer. Han arbeider som overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Hans faglige hovedinteresser er molekylærgenetiske analysemetoder og metabolomikk i diagnostikk og forskning innenfor medisinsk biokjemi og medfødte metabolske sykdommer. Helge Rootwelt er medforfatter av kapittel 5 «Genteknologiske undersøkelser». Olav Spigset (f. 1963) er overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital og professor i klinisk farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hans hovedinteresseområder er legemiddelsikkerhet, framfor alt knyttet til bivirkninger, interaksjoner og forhold som påvirker effekten av legemidler. Han arbeider særlig med legemidler som brukes ved psykiske sykdommer. Han har bred erfaring med undervisning av leger, sykepleiere og farmasøyter, både i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen. Olav Spigset er forfatter av kapittel 9 «Legemiddel- og rusmiddelundersøkelser». Eli Taraldsrud (f. 1970) er overlege, ph.d. og spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Hun arbeider ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Seksjon for cellulær immunologi, Oslo universitetssykehus. Eli Taraldsrud er medforfatter av kapittel 2 «Immunologiske undersøkelser». Geir E. Tjønnfjord (f. 1953) er professor dr.med. og spesialist i indremedisin og blodsykdommer. Han er avdelingsleder ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus og professor i hematologi ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Geir E. Tjønnfjord er sammen med Tor-Arne Hagve forfatter av kapittel 11 «Blodsykdommer».
Pål Gunnar Larsson. (f. 1953) er seksjonsoverlege, dr.philos. og spesialist i klinisk nevrofysiologi. Han arbeider ved Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Hovedarbeidsområdet er utredning av pasienter for epilepsikirurgi og overvåkning av funksjoner i hjerne og ryggmarg ved nevrokirurgiske inngrep. Pål G. Larsson har over 100 arbeider på sin publikasjonsliste fra en rekke områder. Han er medforfatter av kapittel 6 «Fysiologiske undersøkelser».
Stein Ørn (f. 1968) er ph.d. og spesialist i indremedisin og hjerte sykdommer, overlege ved Kardiologisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus, professor ved Universitetet i Stavanger. Han har i mange år undervist sykepleiere, medisinstudenter og leger, både i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen. Ørn er også redaktør for boka Sykdom og behandling og forfatter i boka Legemidler og bruken av dem. Stein Ørn er medforfatter av kapittel 6 «Fysiologiske undersøkelser».
Fredrik Müller (f. 1954) er overlege, professor og spesialist i medisinsk mikrobiologi. Han er avdelingsleder ved Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus. Fredrik Müller er medforfatter av kapittel 3 «Mikrobiologiske undersøkelser».
Lars Aabakken (f. 1962) er spesialist i indremedisin og gastroenterologi, seksjonsoverlege ved Gastrolab, Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet og professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo. Han arbeider primært med undersøkelser og miniinvasiv behandling av fordøyelseskanalen, endoskopiske undersøkelser og behandling. Han har arbeidet med undervisning av medisinstudenter, spesialistkandidater og leger ellers siden 1990 og har vært ansvarlig for en rekke lærebokkapitler på området. Lars Aabakken er forfatter av kapittel 13 «Sykdommer i fordøyelsessystemet».
Torbjørn Omland (f. 1962) er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og professor I i indremedisin ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, samt medredaktør i det internasjonalt ledende hjertetidsskriftet Circulation. Hans viten-
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 9
20/05/2020 11:29
Innholdsoversikt Del 1 Undersøkelser Kapittel 1
Medisinsk-biokjemiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Kapittel 2
Immunologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
Kapittel 3
Mikrobiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Kapittel 4
Patologisk-anatomiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
Kapittel 5
Genteknologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Kapittel 6
Fysiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
Kapittel 7
Skopiundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109
Kapittel 8
Bildediagnostiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121
Kapittel 9
Legemiddel- og rusmiddelundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Del 2 Diagnostikk ved s ykdom Kapittel 10 Hjerte- og karsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kapittel 11 Blodsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Kapittel 12 Lungesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Kapittel 13 Sykdommer i fordøyelsessystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Kapittel 14 Sykdommer i nyrer og urinveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Kapittel 15 Sykdommer i nervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Kapittel 16 Endokrine sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Kapittel 17 Diabetes mellitus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 10
20/05/2020 11:29
Innhold Ideen bak kunnskapspakken 37 °C . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Hvorfor 37 °C? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Viktige trekk ved kunnskapspakken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav . . . . . . . 5 Sammenheng og helhet skaper økt forståelse . . . . . . . . . . . 5 Hvorfor naturvitenskap i sykepleie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Det interaktive nettstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Forord til 3. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Bidragsytere, 3. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Redaktør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Forfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Del 1 Undersøkelser Kapittel 1 Medisinsk-biokjemiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Tor-Arne Hagve Prøvetaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Prøvematerialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Blod . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Urin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Cerebrospinalvæske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Annet prøvemateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Forhold ved pasienten som kan påvirke prøven . . . . . . . . . 19 Tolkning av laboratoriedata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Analytisk variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Biologisk variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Referanseområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Beskrivelse av analysers diagnostiske evne . . . . . . . . . . . . . 22 Kliniske beslutningsgrenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Hematologiske analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Analyser av jernstoffskiftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Analyser av elektrolytter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Analyser av syre-base-status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Analyser av oksygentrykk og oksygenmetning . . . . . . . . . . . . 27 Analyser av plasmaproteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Analyser av lipider og lipoproteiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Analyser av enzymer i plasma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Myokardskademarkører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Analyser av hormoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Analyse av vitaminer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 11
Analyser av avfallsstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Analyser ved diabeteskontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Koagulasjonsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Tumormarkører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Urinanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Samling av døgnurin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Strimmelundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Mikroskopi av urinsediment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Dyrking av bakterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Analyser i cerebrospinalvæske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Pasientnære analyser (PNA) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Kapittel 2 Immunologiske undersøkelser . . . . . . . 45 Eli Taraldsrud og Vidar Bosnes Immunglobulinanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Autoantistoffanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Komplementanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Cellulære immunologiske analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Analyser ved allergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Transfusjonsmedisinske analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Transplantasjonsimmunologiske analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Sykdomsrelatert HLA-typing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Kapittel 3 Mikrobiologiske undersøkelser . . . . . . 59 Peter Gaustad og Fredrik Müller Smittestoffene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Kroppens normalflora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Mikrobiologiske prøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Blod – blodkultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Bakterier og sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Parasitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Urin og andre prøver ved mistanke om infeksjon i urinveier og genitalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Cerebrospinalvæske og andre prøver ved mistanke om infeksjon i sentralnervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Avføring og andre prøver ved mistanke om infeksjon i fordøyelsessystemet og lever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Prøver ved mistanke om infeksjon i luftveiene, øret og øyet 66 Sårsekret og andre prøver ved mistanke om infeksjon i hud og bløtvev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Prøver av vevsbiter, normalt sterile kroppsvæsker, bein og beinmarg samt proteser og katetre . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
20/05/2020 11:29
12
INNHOLD
Mikrobiologiske diagnostiske metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Direkte mikroskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Dyrking, identifisering og resistensbestemmelse av bakterier og sopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Påvisning og kvantifisering av virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Serologi – påvisning av spesifikke antistoffer . . . . . . . . . . . 71 Påvisning av mikrobielle produkter (antigener, toksiner, enzymer o.l.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Genteknologiske metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
Kapittel 4 Patologisk-anatomiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Bjørn Inge Bertelsen Vevsundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Diagnostiske vevsprøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Operasjonspreparater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Celleundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Eksfoliativ cytologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Væskecytologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Finnålsaspirasjonscytologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Andre cytologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Obduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Lovgivning og forskrifter vedrørende medisinsk obduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Gjennomføring av obduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Supplerende teknikker i diagnostisk patologi . . . . . . . . . . . . . . 85
Kapittel 5 Genteknologiske undersøkelser . . . . . 87 Sara Bremer og Helge Rootwelt
Andre elektrofysiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hørselsundersøkelse – hjernestammeundersøkelse . . . 105 Undersøkelse av netthinne og synsbaner . . . . . . . . . . . . 106 Undersøkelse av de sentrale sensoriske og motoriske nervebaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Elektrofysiologiske undersøkelser av det autonome nervesystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
Kapittel 7 Skopiundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Erik Fosse Skopiundersøkelser gjennom naturlige hulrom . . . . . . . . . . . . 111 Anoskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Rektoskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Gastroskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Endoøsofageal ultralydundersøkelse (EUS) . . . . . . . . . . . . . 112 Endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Koloskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Cystoskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Ureteroskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Bronkoskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) . . . . . . . . . . . . 115 Skopiundersøkelser gjennom huden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Laparoskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Torakoskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Mediastinoskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Artroskopi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Risiko for blodsmitte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Rengjøring av skopiutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
Genetisk variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Genteknologiske analysemetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Prøvemateriale, behandling av prøvemateriale og rekvirering av genteknologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . 89 Isolering av DNA og RNA fra vev og celler . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Amplifisering av arvematerialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Påvisning av sekvensvarianter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Påvisning av mikrober . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Sekvensering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Kopitallsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Analyse av genuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Mikromatriseteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Neste generasjons sekvensering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Lovgivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93
Kapittel 8 Bildediagnostiske undersøkelser . . . . 121 Jarl Å. Jakobsen
Kapittel 6 Fysiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . 95 Tomas Mikal Eagan, Pål Gunnar Larsson og Stein Ørn
Kapittel 9 Legemiddel- og rusmiddel undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Olav Spigset
Blodtrykksmåling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Lungefunksjonsundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Spirometri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Diffusjonstest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Elektrofysiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Elektrokardiografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Elektroencefalografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Nevrografi og elektromyografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 12
Røntgenfotografering (rtg.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Gjennomlysning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Angiografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Computertomografi (CT) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Nukleærmedisinske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Ultralydundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Magnetisk resonanstomografi (MR) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Stråling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Strålingskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Måleenheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Hvordan kan en redusere stråledosen? . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Serumkonsentrasjonsmåling av legemidler . . . . . . . . . . . . . . . 134 Genotyping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Rusmiddelanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Rusmiddelanalyser som er hjemlet i lov . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Rusmiddelanalyser som ikke er hjemlet i lov . . . . . . . . . . . 137 Alkoholmarkører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
20/05/2020 11:29
INNHOLD
Del 2 Diagnostikk ved s ykdom Kapittel 10 Hjerte- og karsykdommer . . . . . . . . . . 141 Torbjørn Omland Undersøkelser ved mistanke om hjertesykdom . . . . . . . . . . . . 142 Undersøkelser ved sykdommer i arterier og vener . . . . . . . . . 149 Arteriesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Venesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
Kapittel 11 Blodsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Geir E. Tjønnfjord og Tor-Arne Hagve Sykdommer i den røde cellerekken (erytrocytter) . . . . . . . . . . 154 Utredning av anemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Utredning av jernoverskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Sykdommer i den hvite cellerekken (leukocytter) . . . . . . . . . . 158 Utredning av patologisk blødnings- eller trombosetendens . . 161
Kapittel 12 Lungesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Tomas Mikal Eagan Anamnese og symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Klinisk undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Medisinsk-biokjemiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Mikrobiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Fysiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Bildedannende undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Patologisk-anatomiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Skopiundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174
Kapittel 13 Sykdommer i fordøyelsessystemet . 177 Lars Aabakken Sykdom i munnhule og spyttkjertler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Sykdom i øsofagus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Sykdom i ventrikkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Sykdom i tynntarmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Sykdom i colon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Sykdom i lever og galleveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Sykdom i pancreas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
0000 101322 GRMAT 37C Undersoekelser ved sykdom 200301.indb 13
13
Kapittel 14 Sykdommer i nyrer og urinveier . . . . 187 Anders Hartmann Anamnese og symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Klinisk undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Medisinsk-biokjemiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Immunologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Mikrobiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Patologisk-anatomiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Skopiundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Bildedannende undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192
Kapittel 15 Sykdommer i nervesystemet . . . . . . . 195 Anne Kjørsvik Bertelsen Klinisk undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Medisinsk-biokjemiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Måling av trykk ved mistanke om økt intrakranialt trykk . . . 198 Fysiologiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Bildedannende undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199
Kapittel 16 Endokrine sykdommer . . . . . . . . . . . . . . 201 Jens Petter Berg Sykdom i hypofysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Sykdom i thyreoidea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Sykdom i parathyreoidea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Sykdom i binyrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
Kapittel 17 Diabetes mellitus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Trond Jenssen Diabetes type 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Oppfølging av diabetes type 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Diabetes type 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Oppfølging av diabetes type 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212
Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215
20/05/2020 11:29
