Skolefravær

TRUDE HAVIK

Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring

2. utgave

skolefravær

å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring

trude havik

skolefravær

å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring

2. utgave

1. utgave 2018

2. utgave, 1. opplag 2023

ISBN 978-82-05-56255-4

Omslagsillustrasjon: Hilde Thomsen

Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk

Layout: Laboremus Oslo AS Figurer: have a book

Sats: have a book

Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt.

Papir: 90g Amber Graphic

Trykk: Andvord Grafisk AS

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

Skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) opplever at flere elever strever med å gå på skolen eller å være på skolen gjennom hele skoledagen, og noen elever utvikler bekymringsfullt skolefravær. Det er derfor viktig å fremme skolenærvær og redusere skolefravær, noe departement, skolepolitikere, skoleeiere, skoleledere, skolens personale, foreldre/foresatte og støtteapparatet bør prioritere. Først og fremst må det forebyggende arbeidet fremmes i hele «laget rundt elevene». Det er i tillegg viktig å tidlig oppdage elever som strever med å gå på skolen, eller som strever med å være der gjennom hele skoledagen, og å hjelpe dem. Frafallsraten fra videregående opplæring er fortsatt høy. Samtidig kan vi se at det har vært en nedgang de siste årene, og under covid-19-pandemien i 2020 var antall elever som sluttet på videregående, lavere enn før pandemien.

Elever som er mye borte fra skolen eller faller ut av skolen, er en heterogen gruppe, og faktorer som fører til fravær, er sammensatte og ofte komplekse. Forskning har i mindre grad hatt fokus på skolens rolle ved skolevegring enn på den unges og hjemmets/foreldrenes

betydning. Forskningen viser at det er sammensatte forhold hos den unge, familien og skolen som kan være grunn til skolefravær. Carroll (1986) forklarte kompleksiteten på denne måten: «Skolefravær handler ikke bare om den som er fraværende, men det har også med hjemmet å gjøre, med skolen, med hjemmets og skolens nabolag, og med samfunnet» (min oversettelse, s. 206). Individuelle faktorer og familiefaktorer kan trigges eller forsterkes av forhold i skolen, slik som mobbing, dårlig læringsmiljø og høyt stress relatert til fag og aktiviteter i skolen, som også er viktige faktorer til at skolefravær kan oppstå. Derfor har skolen en sentral rolle i å fremme skolenærvær og forebygge skolefravær. Når skolefravær har vart over tid, øker kompleksiteten. Det fordrer et godt samarbeid mellom skole, hjem og støttesystemene rundt barn, foreldre og skole, der en anerkjennende kommunikasjon er sentralt.

Flere lærere, foreldre og elever føler seg maktesløse når skolefravær har oppstått. Det er et stort behov for mer kunnskap om og forståelse av hvordan og hvorfor skolefravær oppstår, og hva som kan gjøres for å hjelpe elever som strever med å gå på skolen. Denne praktisk-metodiske håndboka er forankret i egen og andres forskning, og den tar tematisk utgangspunkt i egen doktorgradsavhandling om skolens rolle ved skolevegring (Havik, 2015b). Tiltaksdelen og det konkrete arbeidet i skolene blir vektlagt, og samarbeidet mellom skole, hjem og støtteapparatet blir belyst. Det blir referert til tidligere forskning, men antall henvisninger er noe redusert for å gjøre boka lettere tilgjengelig.

Målet med boka er å gi kunnskap som kan fremme skolenærvær, og som gjør at en tidlig oppdager elever som viser tegn til at skolen er et vanskelig sted å være. Hele laget rundt barnet (skole, foreldre og støtteapparat) har behov for kunnskap om ulike typer fravær,

6 forord

om forebygging, tidlig identifisering, kartlegging og tiltak. Med større kunnskap og bevissthet øker sjansen for at flere elever lykkes i skolen og dermed også i fremtiden.

Første utgave av denne boka ble utgitt i 2018, men dette forskningsfeltet er i utvikling nasjonalt og internasjonalt. Det gjøres også mye godt arbeid i skoler og kommuner/fylkeskommuner. Den reviderte utgaven er derfor oppdatert. Likevel er det viktig å understreke at ingen bok kan fange absolutt alt som handler om skolefravær. I den reviderte utgaven får særlig kartleggingsdelen større fokus. Dette er en forutsetning for å komme frem til en felles forståelse, som må være utgangspunktet når en skal planlegge skreddersydde tiltak for den enkelte elev. Forskning viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) har god effekt for elever med skolevegringsproblematikk, men det er sentralt at det gjøres sammen med intervensjoner i skole og familie. Samtidig er det behov for mer forskning på effekter av CBT og skolebaserte tiltak i Norge.

Verden var gjennom en pandemi fra 2020 som har hatt stor innvirkning på samfunnet. Pandemien og de mulige konsekvensene den kan ha for skolefravær, blir noe omtalt i boka.

Skolevegring er ikke en diagnose, men en betegnelse man bruker når elever strever med å gå på skolen, og der det finnes flere og sammensatte risikofaktorer. I boka brukes beskrivelsen «elever med skolevegringsproblematikk», ikke at de har skolevegring, men at de strever med å gå dit / være på skolen. Det er svært viktig å ha god forståelse av hva og hvorfor eleven opplever vansker med å gå på skolen og å være der, for å kunne hjelpe dem til å møte det som er vanskelig og tidlig tilrettelegge for dem på en best mulig måte.

Jeg vil takke dem som har bidratt til at boka ble til. Først vil jeg takke professorene Edvin Bru og Sigrun K. Ertesvåg, som var mine

7 forord

eminente veiledere gjennom doktorgradsarbeidet. Uten dem ingen doktorgrad, og dermed ingen bok. Jeg vil også takke redaktøren Anders Kalvøy Einseth for første utgave, og Marte Hafr og Kaja Kristiansen for denne utgaven, som med sine faglige og kritiske blikk har gitt innspill slik at boka ble både praksisnær og forskningsrelatert, en viktig og krevende balansekunst. Jeg vil også takke min gode venninne Karoline Reilstad, som bidro med sitt kritiske og journalistiske blikk. Vil også rette en stor takk til alle mine dyktige samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt – ingen nevnt, ingen glemt.

Og sist, men ikke minst vil jeg gi den største takken til min datter, Anna-Thea, som stadig holder meg oppdatert på hvordan det er å være ung.

Stavanger, desember 2022

Trude Havik

8 forord

9 Innhold kapittel 1 innledning ............................ 15 Bakgrunn ................................................. 20 kapittel 2 hva er skolefravær? .................. 23 Ulike begreper for skolefravær .............................. 29 Dokumentert og udokumentert fravær 32 Skulk og skolevegring ................................... 33 Skulk ................................................ 34 Skolevegring ......................................... 35 «Mixed group» ....................................... 39 «De motvillige» 40 «Streifere» 42 Diffuse plager og fravær ................................. 42 Foreldreakseptert fravær ................................ 45 Frafall fra videregående opplæring ........................ 48 Forekomst av skolefravær .................................. 51 Konsekvenser av skolefravær 53 Skolens kompetanse om skolefravær ........................ 54 Kommunens/skolens handlingsplan og prosedyrer ........... 56

10 innhold kapittel 3 identifisering og forståelse ......... 61 Komplekse risikofaktorer til skolefravær og kartlegging ....... 62 Risikofaktorer i skolemiljøet 72 Utrygt læringsmiljø ..................................... 73 Lærerfravær ............................................ 76 Ensomhet .............................................. 76 Mobbing ............................................... 79 Faglige vansker 82 Overganger ............................................ 82 Beskyttende faktorer i skolemiljøet .......................... 84 Vennskap og tilhørighet ................................. 85 Risikofaktorer i familien .................................... 86 Individuelle utfordringer 92 Risikoutsatte barn og unge 94 Kjønnsforskjeller og skolefravær .......................... 95 Diagnoser og faglige utfordringer ........................ 96 Innadvendte elever ..................................... 105 Angst og depresjon .................................... 107 Tidlige tegn til angstproblematikk 109 Ulike typer angst .................................... 110 Somatiske symptomer og skolefravær ................... 114 Eleven i miljøet ........................................... 116 Opprettholdende faktorer til skolefravær ................... 118 En opprettholdende sirkel 118 Dataspillrelatert aktivitet ............................... 120 Lite krav hjemme ...................................... 123 Opprettholdende aktiviteter utenfor hjemmet ........... 124 kapittel 4 tiltak 126 Forebyggende tiltak for å fremme skolenærvær og forebygge skolefravær ............................................ 133 Fraværsregistrering og oppfølging av data 134 Klasseledelse .......................................... 137 Emosjonell støtte .................................... 139 Klasseromsorganisering .............................. 142

11 innhold Læringsstøtte ....................................... 143 Relasjoner mellom elevene ............................. 145 Forutsigbarhet og trygghet ............................. 153 Tilrettelegging i overgangssituasjoner .................... 157 Forebygge mobbing 161 Mestringsorientert læringsmiljø 165 Tiltak ved tegn til angst ................................. 167 Skole–hjem-samarbeid og foreldreinvolvering ............ 170 Folkehelse og livsmestring .............................. 178 Andre spesifikke forebyggende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Tidlig identifisering og intervensjon 181 Tilrettelegging og tilpasning ............................ 183 Øke sosiale ferdigheter ................................. 185 Medelever som en ressurs .............................. 187 Noen forslag til konkrete tiltak .......................... 188 Målrettede intensive intervensjoner 191 Mestringsstrategier .................................... 192 Kognitiv atferdsterapi .................................. 193 Psykoedukasjon ..................................... 197 Kognitiv restrukturering ............................. 197 Sikkerhetsatferd 198 Eksponeringstrening 199 Avspenning ......................................... 201 Fysisk aktivitet og psykiske lidelser ....................... 202 Hjemmeundervisning og en «normal hverdag» ........... 203 Covid-19 og skolefravær ............................. 205 «Veivisere» for etablert skolevegring 209 Andre tiltak ........................................... 216 Samarbeid med støtteapparatet ......................... 217 Lovverket ................................................ 221 kapittel 5 avslutning ........................... 231 Veien videre .............................................. 234 referanser 239