Estetiske læreprosesser har betydning for barnets utvikling, identitetsdannelse og opplevelse av å høre til i et fellesskap – og dermed står den estetiske læringen sentralt i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Denne boken beskriver hvordan estetiske aktiviteter som sangleker, teaterstykker, tegning og rytmeleker har et enormt pedagogisk potensial. Boken bidrar med eksempler på hvordan de som jobber i barnehagen kan arbeide med det estetiske, og den tilbyr en modell for evaluering av komplekse læreprosesser. Et vesentlig poeng i boken er at din hverdagskulturelle kunnskap er det perfekte utgangspunkt for å jobbe med estetisk læring i daglig praksis.
Julie Borup Jensen er ph.d. og professor MSO på Institut for Læring og Filosofi ved Aalborg Universitet. Hun er utdannet fiolinist fra Det Jyske Musikkonservatorium, og har tatt med seg sin kunstneriske bakgrunn inn i forskningen på læreprosesser generelt og på estetiske og kunstbaserte læringsformer og disses betydning for blant annet identitetsdannelse og kreativitet. Her har hun i mange år forsket på kunst og estetiske læreprosesser i yrkessammenheng, men særlig i forbindelse med utdanning av barnehagepersonale. Dette området omfatter dermed også estetiske læreprosesser i målgruppene, deriblant barn i barnehage.
9 788205 537323 >
DETTE VET VI OM
Julie Borup Jensen
BARNEHAGEN: ESTETISKE LÆREPROSESSER I BARNEHAGEN Redigert av Thomas Nordahl og Ole Hansen
Julie Borup Jensen
Dette vet vi om
Estetiske lĂŚreprosesser i barnehagen Oversatt av Erik Ringen
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 1
29.10.2020 13:08:51
© 2019 Dafolo A/S, Frederikshavn Originalens tittel: Det ved vi om Æstetiske læreprocesser © Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave, 1. opplag 2020 ISBN 978-82-05-53732-3 Oversetter: Erik Ringen Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Illustrasjoner: have a book Sats: have a book Brødtekst: Minion 11/14 pkt Papir: 120 g Amber Graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2020
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 2
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
29.10.2020 13:08:51
Dette vet vi om … For folk som jobber daglig med barns trivsel, læring og utvikling, kan det være vanskelig å finne bøker og artikler om betydningen av kvalitet i barnehagen. Den forsknings baserte kunnskapen om barns behov, trivsel og lærelyst er etter hvert blitt ganske stor, men det står litt dårligere til med formidlingen av denne kunnskapen til dem som jobber i barnehagene. Dette er en situasjon vi lett kan kjenne igjen. Man skal ha en god oversikt over fagfeltet for i det hele tatt å kunne finne frem til forskjellige relevante forsknings artikler, og dessuten er det en god del av disse publikasjonene som nesten krever at man selv er forsker for å kunne forstå dem. Denne bokserien, «Dette vet vi om ...», består av en rekke små bøker som har som formål å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for praksisfeltet, i håp om å øke sannsynligheten for at kunnskapen blir tatt i bruk i det daglige arbeidet, og at praksis i barnehagen blir forskningsinformert. Hensikten med serien «Dette vet vi om ...» er altså å formidle forskning til dem som jobber med barn, om kvalitet innenfor
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 3
samfunnets største og kanskje viktigste institusjonsområde – barnehagene. Serien er derfor både kunnskapsbasert og praksis rettet. Nesten alle barn i alderen tre til fem år i Norge tilbringer hver dag fra noen få til mange timer i en barnehage. Barnehagetilbudet skal være en berikelse som hjelper barna å realisere sitt potensial for læring og utvikling. Man kan si det slik at barnehagen skal bidra til en dannelse som kan hjelpe barna til å realisere livets muligheter. Hensikten med denne bokserien er å formidle forskningsbasert kunnskap om kvaliteten på institusjonene vi plasserer barn i, og om hvordan barn trives, lærer og utvikler seg. Serien har en ambisjon om å formidle akademisk kunnskap i et praksisorientert språk som kan påvirke det kvalitative innholdet i barnehagen. Vi vet nå at de to hovedtradisjonene innenfor småbarnspedagogikk (den britisk– franske, der hovedvekten ligger på tidlig læring av «akademiske ferdigheter», og den nordiske, der det legges mest vekt på å sti-
29.10.2020 13:08:52
4
estetiske læreprosesser i barnehagen
mulere barnas utvikling til å bli «frie mennesker») begge har mange gode sider når de brukes på en måte som er tilpasset barnets utviklingstrinn. Disse to tilnærmingsmåtene bør derfor kombineres. Dette kan med fordel gjøres i forbindelse med læreplaner der kreativitet, lek og læring utvikles i aktiviteter som går på sosial kompetanse, språklig stimulering, tidlig lek med bokstaver og tall, aktiviteter i naturen og introduksjon i felles kultur. Barnehagen har som oppgave å hjelpe familiene med ansvaret for barnas oppdragelse, utvikling og vekst, og det pedagogiske personalet skal gjennom målrettet innsats fremme barnas læreprosesser og skape trygghet og læring for alle barn. En barnehage utgjør det første trinnet i et livslangt læringsforløp, og skal blant annet sikre en god overgang til skolen. Barnehagen er et viktig innslag i barnets liv, og kvaliteten på tilbudet har avgjørende betydning. For utsatte familiemiljøer er det særlig den tidlige innsatsen som kan gi best kompensasjon. Institusjonen skal være lærende i sin daglige
praksis, og bevisstheten om pedagogiske valg må være stor. I 2018 kom det en ny barnehagelov i Danmark basert på et bredt folkelig mandat. Barnehageloven tydeliggjør hvilket pedagogisk fundament alle barnehager skal bygge på for å kunne skape en trygg og utviklende hverdag for alle barnehagebarn. Det handler i høy grad om å skape en felles retning, et felles språk og en felles forståelse gjennom rammene i den pedagogiske læreplanen1. Endringene i barnehageloven tydeliggjør blant annet et felles pedagogisk grunnlag for alle barnehager, der det for eksempel slås fast at barnehagen har ansvar for å etablere et læringsmiljø som gjennom hele dagen og i forbindelse med lek, rutinesituasjoner, aktiviteter ledet av voksne, og så videre, skal gi barna mulighet for å trives og lære, og at læringsmiljøet skal bygge på et bredt læringsbegrep. Målet er å fremelske den kvalitative forståelsen av hvordan en god barnehage skal fremstå. Rammen for den nye pedagogiske læreplanen bygger videre på de seks kjente fag-
1 En ny, styrket pedagogisk læreplan for barnehager i Danmark trådde i kraft i 2018 (Børne- og Socialministeriet, 2018).
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 4
29.10.2020 13:08:52
forord
områdene. Ett av disse områdene har professor Julie Borup Jensen fra Institut for Læring og Filosofi ved Aalborg Universitet gjort til gjenstand for denne «Dette vet vi om ...»-boka. Det dreier seg om området «kultur, estetikk og fellesskap». Dette handler særlig om den delen av områdets innhold som angår estetiske opplevelser som barnet har eller får gjennom barnehagepersonalets læringsaktiviteter. Det er de estetiske opplevelsene som gir barnet mulighet for å delta i en skapende og eksperimenterende praksis, støttet av barnets egen lyst, kreativitet, improvisasjon og aktive deltagelse.
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 5
5
Dermed er det barnets nysgjerrighet, sansning, lek og fantasi, slik disse elementene utgjør en del av den estetiske læreprosessen, som skaper nye perspektiver og nye synspunkter, som igjen kan bli til ny kunnskap og ny læring. Denne boka er skrevet med det danske samfunnet og barnehagesystemet som kontekst, men er høyst relevant for norske barne hageforhold. God fornøyelse! Hamar, august 2020 Ole Hansen og Thomas Nordahl
29.10.2020 13:08:52
Forord I norske barnehager i dag arbeider pedagogene ut fra et bredt kunnskapsgrunnlag og med en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek, læring og danning. Forfatteren av denne boka, Julie Borup Jensen, skriver frem betydningen av estetikkens rolle i den pedagogiske barnehagepraksis på en måte som kan hjelpe barnehagelærerne med å se det potensialet som ligger i arbeidet med estetiske læreprosesser. Boka inneholder gode eksempler på praktisk-estetisk arbeid hentet fra alle kunstfagene, noe som kan inspirere barnehagelæreren i arbeidet med å legge til rette for slike praksiser i hverdagen. Boka gir en god teoretisk og forskningsbasert inn føring og knytter teori og praksis sammen på en anvendbar måte. I arbeidet med estetiske læreprosesser i barnehagen er det viktig både å få innsyn i forskningsbaserte utviklingsprosjekter og samtidig kunne legitimere disse erfaringsbaserte prosessene gjennom refleksjon og kritisk tenkning. Julie Borup Jensen viser i denne boka relasjonen mellom barn og kunst, noe som kan være vanskelig å få øye på i det daglige arbeidet med barns
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 6
utvikling, lek og læring. Innenfor kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet arbeider barnehagelæreren gjennom ulike medier for å utvikle barnas fantasi, kreativitet og skaperglede. Pedagogen skal legge til rette for estetiske læreprosesser og stimulere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet. Her retter man oppmerksomhet mot barnas affektive og kroppslige væremåter, noe som krever pedagogisk kompetanse omkring estetiske og emosjonelle læreprosesser. Denne boka tilbyr en praksisnær og forskningsbasert inngang til området, og kan hjelpe barnehagelæreren med å planlegge den estetiske praksis samt å reflektere rundt estetiske læreprosesser i barnehagen. Boka kan hjelpe alle som arbeider med barn, til å få en større forståelse av hva kunstfagene og estetiske læreprosesser kan bety for barns utvikling, lek og læring og i arbeidet med barns medvirkning og trivsel. Kirsten Halle, august 2020
29.10.2020 13:08:52
Innledning Både blant barnehageansatte og blant barn og foreldre finnes det delte meninger om hvorvidt utfoldelse av kulturelle uttrykk er avgjørende for barnas trivsel, læring og utvikling. For det er vel slik at hvis barna skal drive med teater, tegning og maling og sangleker, så vil dette «spise» av den tiden barna skal bruke på å lære tall og bokstaver for å bli klare til å begynne på skolen? Kanskje er det ikke fullt så enkelt. Forskningen gir gode indikasjoner på at estetiske læreprosesser, som inkluderer kulturelle aktiviteter, med fordel kan utgjøre en sentral del av barnas hverdag i barne hagen. Estetisk læring er en måte å oppfatte barnas læreprosesser på som trekker inn alt det som er viktig for barnas trivsel, læring og utvikling, fordi estetiske aktiviteter gir barna et mangfold av muligheter for å kunne delta og lære på egne premisser. La det være sagt med én gang: Estetiske læreprosesser er som sådan ikke noe nytt i barnehagehverdagen. Dette begrepet er bare et redskap for å kunne snakke om læringspotensialet som finnes i en lang rekke aktiviteter og pedagogiske tiltak som allerede er
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 7
i bruk i alle barnehager i Danmark. Dessuten avspeiler det noe av de barnehageansattes faglighet, som handler om et helhetsorientert perspektiv på barnet, og som i de aktuelle faglige strømningene på området forholder seg til den nye pedagogiske læreplanen (Børne- og Socialministeriet, 2018). Begrepet estetisk læring kan forhåpentligvis bidra til et språk for mange av de verdi fulle aktivitetene som over hele landet utgjør en del av hverdagen i barnehagetilbudet, men som kanskje kan bli oppfattet som pause aktiviteter, som avslapning, som et «frikvarter» fra de «egentlige» læringsaktivitetene. En slik oppfatning bidrar til å marginalisere estetikken, og kanskje til og med gjøre den til noe utenomfaglig, og dette er problematisk, fordi barnehagene og deres personale går glipp av det enorme pedagogiske potensialet som ligger i det estetiske feltet og dets tilgang til erkjennelse, erfaring og læring. Estetiske aktiviteter har nemlig en betydning for barnets utvikling, identitetsdannelse og følelse av tilhørighet i et fellesskap – noe som nettopp er et hovedpoeng i læreplanen.
29.10.2020 13:08:52
8
estetiske læreprosesser i barnehagen
Denne boka består av fire kapitler, og hvert av dem behandler ett aspekt av estetiske læreprosesser. Kapittel 1 handler om estetiske læreprosesser som fenomen i barnehagen. Det blir fokusert på estetikkens rolle i pedagogisk praksis og hvordan estetiske læreprosesser forholder seg til kunst og kunstnerisk aktivitet. Som barnehageansatt er det nemlig viktig å forstå at selv om estetiske aktiviteter ofte trekker inn elementer fra kunstens verden, så er de likevel ikke nødvendigvis i seg selv kunst eller kunstnerisk utøvelse. Mange tror nemlig at det kreves særskilt kompetanse innenfor for eksempel musikk eller billedkunst for å kunne arbeide med estetisk læring i barnehagen. Hensikten med denne boka er imidlertid å vise at den enkelte barnehageansattes alminnelige kulturelle kunnskaper ofte vil være mer enn nok for å kunne jobbe med estetiske aktiviteter, så lenge det pedagogiske formålet er tydelig
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 8
både for vedkommende selv, for barna og kollegene, og gjerne også for foreldrene. Kapittel 2 er en kortfattet gjennomgang av teorier bak estetisk læring og hvordan det forskes på dette området i dag. Kapittel 3 presenterer ulike forsknings baserte utviklingsprosjekter i den hensikt å gi et bilde av (og inspirasjon til) hvordan man som barnehageansatt kan jobbe med estetiske aktiviteter på en måte som drar nytte av forskningen. Dette vil bli satt i sammenheng med læreplanen. Kapittel 4 retter søkelyset mot barnehagepersonalets praksis og hvilke refleksjoner man som leder eller ansatt i en barnehage kan gjøre seg rundt estetiske læreprosesser blant barna. I dette avsnittet kommer vi også med et utfyllende forslag til en vurderingsramme som kan støtte arbeidet med læreplanen i et vurderingsperspektiv.
29.10.2020 13:08:52
Innhold 1 Estetiske læreprosesser og læringsmiljøets betydning . . . . . . . . 11 Estetisk læring – hva er det, og hvorfor er det viktig? . . . . . . . . . . 11 Relevans: Forskning og temaer i det pedagogiske feltet . . . . . . . . . . . . . . . 12 En foreløpig definisjon . . . . . . . . . . . 12 Eksempel: Morgensamling . . . . . . . 14 En kulturell erfaring . . . . . . . . . . . . . 14 Kropp, individ og fellesskap . . . . . . 15 Kropp, væren og emosjoner . . . . . . 15 Estetiske læreprosesser og pedagogisk praksis . . . . . . . . . . . . . . 16 Estetiske læreprosesser og kunst – hva er sammenhengen mellom dem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Modernitetens estetikkbegrep – estetikk som tett forbundet med kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hverdagsestetikk . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Barnehagen som estetisk læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 9
Hva man skal være oppmerksom på – estetiske læreprosesser kan oppleves som «farlige» . . . . . . . . . . . 22 2 Om begrepet estetisk læring: Teori og forskning . . . . . . . . . . . . . . . 23 Forskjellige begrunnelser for estetiske læreprosesser og kunst . . . . . . . . . . . 23 Antropologiske innfallsvinkler til kunst og estetiske læreprosesser . . . 24 Fenomenologi, utforskning og empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kritisk teori, pragmatisme, undring og kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sosialkonstruktivisme, sosiokulturelle læringsteorier og mediering . . . . . . 27 3 Hvordan skal man bruke estetisk læring i det praktiske læringsmiljøet? . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Estetisk læring og arbeid med læringsmiljøet og den nye læreplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
29.10.2020 13:08:52
10
estetiske læreprosesser i barnehagen
Læringsmiljøer . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Læring i den nye læreplanen . . . . . . 37 Skilpadden som estetisk aktivitet . . 39 Estetisk læring og læringsmiljø . . . . 42 Barnesangen «See saw» og utvikling av læringsmiljøet i barnegruppa . . . 42 Sang og refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . 43 Musikklytting og refleksjon . . . . . . . 45 Reggio Emilia . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 4 Et mangfoldsorientert syn på læring og samskaping i relasjonen – hvordan? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Pedagogisk sensitivitet – den enkelte barnehageansattes kropp og sanser i det faglige arbeidet . . . . . . . . . . . . . 48 Profesjonell dømmekraft, kunst og erkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Fagpersonen, sanser og estetiske læreprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Dette vet vi om Estetiske laerepresesser.indd 10
Pedagogisk praksis, sansning og forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Åpen sansning og faglig skjønn . . . 51 Vurdering – hva skal man som barnehageansatt være oppmerksom på? . 52 Utfordringer for estetisk læring og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Forslag til rammer for utvikling av vurderingsområder . . . . . . . . . . . . . . 54 Rammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Selvtillit, selvstendighet, glede . . . . 57 Samarbeid og kommunikasjon . . . . 58 Kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Strategier og ferdigheter . . . . . . . . . . 58 Kunnskap og forståelse . . . . . . . . . . . 58 Konteksten i barnehagen . . . . . . . . . 58 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
29.10.2020 13:08:52