Til kompendiet hører det med digitale ressurser og oppgaver som er tilgjengelig på cymra.no. Med kompendiet følger en unik kode som gir prøvetilgang til de digitale ressursene. Kapitlene i mikroøkonomi er skrevet av Christian Riis og Espen R. Moen. Begge er professorer i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Kapitlene i makroøkonomi er skrevet av Erling Steigum. Steigum er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
INNFØRING I SAMFUNNSØKONOMI
Innføring i samfunnsøkonomi – kompendieutgave er et nyskrevet læreverk i samfunnsøkonomi til bruk på Handelshøyskolen BI. Kompendiet er en foreløpig versjon av en kommende lærebok i samfunnsøkonomi, hvor det gis en mindre teknisk innføring i faget enn i tradisjonelle lærebøker.
INNFØRING I SAMFUNNSØKONOMI Kompendieutgave
Christian Riis Espen R. Moen
Erling Steigum
MIKRO MAKRO
Kompendieutgave
ØKONOMI ØKONOMI
med digital arbeidsbok
Innføring i samfunnsøkonomi
Innføring i samfunnsøkonomi Kompendieutgave – med digital arbeidsbok
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 1. utgave, 1. opplag 2018 ISBN 978-82-05-51938-1 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Gyldendal Akademisk Brødtekst: Times New Roman Papir: 80 g Amber graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2018 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Innhold Innhold
4
Forord
17
Kapittel 1: Hva er mikroøkonomi?
18
Kapittel 2: Markeder, individers valg og gevinster ved handel
20
2.1
20
Gevinster ved handel
2.1.1 Forhandlinger mellom bedrifter
22
2.1.2 Outsourcingsbeslutninger
23
2.1.3 Auksjoner og anbudsprosesser
23
2.1.4 Markeder
25
2.2
Konsumentteori: Individers etterspørsel, markedsetterspørsel og verdiskaping
26
2.3
Etterspørselskurven, marginal betalingsvilje og konsumentoverskuddet
27
2.3.1 Konsumentoverskuddet 2.4
Etterspørselskurvens egenskaper
31 33
2.4.1 Substitutter vs. komplementer
33
2.4.2 Substitutter og komplementer – betydning for økonomisk organisering
34
2.4.3 Inntektens betydning
35
2.4.4 Pris- og inntektselastisiteter
36
2.5
Samspillet mellom priser og inntekter – arbeidsmarkedet som eksempel
37
2.6 Diskusjonen videre
39
Kapittel 3: Produksjonsteori
40
3.1 Produksjonsbeslutninger
41
3.2 Kostnadsstrukturen i en bedrift
42
3.3 Det korte tidsperspektivet: flaskehalser og stigende marginalkostnader
44
3.3.1 Bedrifters markedsposisjon
45
3.3.2 Tilbudskurven og produsentoverskuddet på kort sikt for bedrifter i konkurranse
47
3.3.3 Etterspørselen etter innsatsfaktorer – marginalavkastningen
49
3.4 Bedriftens langsiktige tilpasning
51
3.4.1 Produktivitetsvekst og teknologiutvikling
52
3.4.2 Nedleggelser og ekspansjonsbeslutninger
56
4
3.4.3 Langsiktig optimal bedriftsstørrelse
57
3.5 Fra den enkelte bedrift til markedets tilbud
58
Kapittel 4: Markeder og prisers utvikling
60
4.1 Partiell markedsteori
60
4.1.1 Prisers utvikling – et eksempel
61
4.1.2 Oljemarkedet som eksempel
64
4.2 Skiftanalyse: skift i etterspørselskurven
65
4.2.1 Inntektsvekst
65
4.2.2 Preferanseendringer
67
4.2.3 Endringer i andre priser
68
4.3 Skiftanalyse: skift i tilbudskurven
68
4.3.1 Kostnadsøkninger
68
4.3.2 Historien om taco og bensin
69
4.3.3 Tilbudssjokk
70
4.4 Teknologiutvikling
71
4.4.1 Prisutviklingen på elektronikk
73
Kapittel 5: Effektivitet
76
5.1 Gevinster ved handel og effektivitet
76
5.2 Effektive kontrakter
77
5.3 Kontrakter mellom det offentlige og private aktører
81
5.4 Prisenes rolle for effektivitet
82
5.5 Effektivitet i markeder
83
5.6 Skatt og effektivitet
87
Kapittel 6: Ressursmarkeder og bransjers utvikling
90
6.1 Reallokering av ressurser
90
6.2 Produksjonsressurser og verdiskaping
92
6.2.1 En enkel modell for en vertikal kjede
92
6.3 Verdikjeder der alle innsatsfaktorene er dupliserbare
93
6.4
97
Verdikjeder der noen av innsatsfaktorene er begrensede
6.4.1 Markedslikevekten
98
6.4.2 Hvem mottar grunnrenten?
101
6.4.3 Andre kilder til renprofitt
102
5
6.4.4 Offentlige reguleringer og påvirkningskostnader
103
6.4.5 Vertikal struktur og eierrettigheter
105
6.4.6 Prisutviklingen ved begrensede ressurser
105
6.5 Grunnrente, skatt og næringsutvikling – havbruksnæringen som case
106
6.5.1 Auksjoner
108
6.5.2 Særskatt på overskudd
109
6.5.3 Produksjonsavgift
110
6.5.4 Grunnrenteskatt og effektivitet
111
6.5.5 Bransjestrukturer – to eksempler
112
Kapittel 7: Bransjeutvikling over tid
119
Kapittel 8: Markedsmakt
122
8.1 Utnyttelse av markedsmakt
124
8.2 Monopolprisen
127
8.3 Effektivitet og markedsmakt
131
8.3.1 «Dødvektstapet» ved monopol
131
8.3.2 Kildene til markedsmakt
133
8.3.3 Regulering av monopoler
135
8.3.4 Monopoler og kvalitet
137
8.3.5 Konkurranse om markedsmakt
139
8.3.6 Konkurransens disiplinerende effekt og «X-ineffektivitet»
141
8.4 Konkurransepolitikk
142
8.4.1 Kartellvirksomhet
143
8.4.2 Fusjoner og oppkjøp
143
8.4.3 Utnyttelse av dominerende stilling
144
Kapittel 9: Hva er makroøkonomi?
146
Innledning
146
Noe å reflektere over
146
9.1 Makroøkonomi er studiet av hele økonomien
146
9.1.1 Makroøkonomi i praksis
147
9.1.2 Mikroøkonomi og makroøkonomi
147
9.2 Viktige makroøkonomiske fenomener
148
9.2.1 Langsiktig økonomisk vekst og utvikling
149
9.2.2 Konjunkturbevegelser og økonomiske kriser
150
9.2.3 Prisstigning
151
6
9.2.4 Utenriksøkonomi
153
9.3 Makroøkonomisk politikk
154
9.3.1 Finanspolitikk
154
9.3.2 Pengepolitikk
155
9.3.3 Strukturpolitikk
156
9.3.4 Annen politikk med makroøkonomiske virkninger
156
9.3.5 De tre hovedmålene for økonomisk politikk
156
9.4 Makroøkonomiske modeller
157
9.4.1 Modeller som analyseverktøy
157
9.4.2 Eksogene og endogene variabler
159
9.4.3 Klassisk og keynesiansk teori
159
9.5 Sak og vurdering
163
9.5.1 Deskriptive og normative utsagn og analyser
163
9.5.2 Hva trengs for å bli en god økonom?
164
Oppsummering Viktige ord og begreper i kapittel 9
164 166
Litteratur
168
Vedlegg 9.1 Grafer
168
Variabler og funksjoner
168
Skifte i konstantleddet
169
Flere enn to variabler
170
Kapittel 10: Nasjonalregnskap
173
Innledning
173
Ting du skal lære
173
10.1 Viktige makroøkonomiske størrelser
174
10.1.1 Produksjon og transaksjoner
174
10.1.2 Strømnings- og beholdningsstørrelser
175
10.1.3 Det samfunnsøkonomiske kretsløpet
176
10.1.4 Nasjonalregnskapet i praksis
177
10.2 Bruttonasjonalproduktet (BNP)
180
10.2.1 Nærmere om BNP
181
10.2.2 BNP fordelt på næringer
183
10.2.3 Hvordan anvendes BNP?
184
10.2.4 Nettonasjonalproduktet (NNP)
188
7
10.3 Nominelle størrelser og volumtall
189
10.3.1 Måling av økonomisk vekst
189
10.4 Konsumprisindeksen (KPI)
193
10.4.1 Hvordan KPI beregnes
193
10.4.2 Måling av inflasjon i konsumprisene
193
10.4.3 Reell kroneverdi krymper over tid
195
10.5 Sysselsetting, arbeidsledighet, lønn og produktivitet
195
10.5.1 Sysselsetting og utførte timeverk
196
10.5.2 Nominell lønn og reallønn
197
10.5.3 Arbeidsproduktivitet
198
10.5.4 Sysselsettingsraten
198
10.5.5 Arbeidsledighet og arbeidsstyrke
200
10.6 Nasjoners inntekt og sparing
202
10.6.1 Bruttonasjonalinntekt (BNI)
203
10.6.2 Disponibel inntekt
203
10.6.3 Nasjoners sparing
204
10.6.4 Driftsbalansen overfor utlandet
206
10.6.5 Sparing gjennom kapitaleksport
207
10.6.6 Misforståelser om overskudd og underskudd på driftsbalansen
210
10.6.7 Bytteforholdet og disponibel realinntekt
211
10.7 Nasjonalformue
214
10.7.1 Gjeld og fordringer mellom innenlandske sektorer
214
10.7.2 Norges nasjonalformue
216
10.8 Overskudd og underskudd i offentlig forvaltning
218
10.8.1 Store statlige underskudd i de fleste OECD-land
219
10.8.2 Statsbudsjett og nasjonalbudsjett
220
10.8.3 Ideen bak Statens pensjonsfond utland
221
10.8.4 Sammensetningen av offentlige inntekter og utgifter
223
10.9 Kritikk av BNP
224
10.9.1 BNP er et produksjonsmål
224
10.9.2 Måling av levekår og livskvalitet
227
10.10 Data og teori
228
Oppsummering
229
Viktige ord og begreper i kapittel 10 Litteratur
231 233
8
Kapittel 11: Nasjoners velstand
234
Innledning
234
Ting du skal lære 11.1 Folkemengde og økonomi i historisk perspektiv
235 235
11.1.1 Fordeling av BNP per innbygger mellom land i 2016
236
11.1.2 Opplysningstiden og den industrielle revolusjonen
237
11.1.3 Kina og Vest-Europa
240
11.1.4 Verdens folkemengde og BNP per innbygger
245
11.1.5 Fruktbarhet
248
11.1.6 Forventet levetid
252
11.1.7 Den store flukten
253
11.2 Økonomisk vekst ut av fattigdom
254
11.2.1 OECD-landene har vist vei
254
11.2.2 Den skandinaviske suksessen
257
11.2.3 Utviklingskatastrofer
258
11.2.4 Vekstmirakler
260
11.2.5 Utviklingshjelp som virker mot sin hensikt
262
11.3 Næringsstruktur, urbanisering og forurensning
266
11.3.1 Endringer i næringsstrukturen under økonomisk vekst
266
11.3.2 Urbanisering
267
11.3.3 Økonomisk utvikling og naturmiljøet
268
11.4 Dypere årsaker til nasjoners velstand
273
11.4.1 Politiske og økonomiske institusjoner
273
11.4.2 Verdiskaping og verdiovertakelse
274
11.4.3 Privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet
276
11.4.4 Institusjoner eller geografisk beliggenhet?
278
11.4.5 Historiske eksperimenter
279
11.4.6 Økonomiske institusjoner i historisk perspektiv
280
Oppsummering Viktige ord og begreper i kapittel 11
281 283
Litteratur
284
Kapittel 12: Produktivitet, økonomisk vekst og ulikhet
286
Innledning
286
Ting du skal lære om
286
9
12.1 Arbeidsproduktivitet
287
12.1.1 Produktivitetsvekst i norsk økonomi
287
12.1.2 Arbeidsproduktivitet og BNP per innbygger
288
12.1.3 Avtakende vekst i arbeidsproduktiviteten i OECD-landene
295
12.1.4 Kapitalintensitet i produksjonen av varer og tjenester
297
*12.1.5 Sammenhengen mellom kapitalintensitet og arbeidsproduktivitet
299
*12.2 Produktivitet og makroproduktfunksjonen
301
12.2.1 Produktfunksjonen
301
12.2.2 Den funksjonelle inntektsfordelingen
306
12.2.3 Marginalprodukter og faktorpriser
307
12.2.4 Hva forklarer vekst i total faktorproduktivitet?
308
*12.3 Humankapital
311
12.3.1 Humankapital og realkapital
311
12.3.2 Historisk tilbakeblikk
312
12.3.3 Bruttoinvestering i humankapital
313
12.3.4 Humankapitalens virkninger på arbeidsproduktivitet
315
*12.4 Ulikhet og økonomisk vekst
317
12.4.1 Den ene prosenten med høyest inntekt
317
12.4.2 Økt konsentrasjon av formue i mange land
320
Oppsummering Viktige ord og begreper i kapittel 12
321 322
Litteratur
323
Kapittel 13: Arbeidsmarkedet
324
Innledning
324
Ting du skal lære 13.1 Arbeidsmarkedsinstitusjoner
324 325
13.1.1 Innledning
325
13.1.2 Hovedavtalen og trepartssamarbeidet
326
13.1.3 Tariffavtaler
326
13.1.4 Frontfagsystemet for lønnsoppgjør
328
13.1.5 Andre lovreguleringer
329
13.1.6 Internasjonalt perspektiv på arbeidsmarkedsinstitusjoner
330
13.2 Folkemengde og tilgang på arbeidskraft
332
13.2.1 Arbeidsdyktig folkemengde og sysselsettingsraten
332
13.2.2 Unge som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet
336
10
13.2.3 Arbeidsstyrken 13.3 Arbeidsledighet
337 340
13.3.1 Strukturell og syklisk arbeidsledighet
340
13.3.2 Hva vet vi om arbeidsledighet?
341
13.3.3 Arbeidsledighet i USA og Vest-Europa
342
13.3.4 Arbeidsledighet i Norden
344
13.3.5 Alder og utdanning
345
13.4 Hvorfor strukturell arbeidsledighet?
347
13.4.1 Friksjonsledighet
348
13.4.2 Minstelønn
350
13.5 Phillips-kurver
353
13.5.1 Innledning
353
13.5.2 Phillips-kurvens kontroversielle historie
354
13.5.3 Kortsiktige og langsiktige Phillipskurver
356
13.6 Modeller og virkelighet
358
13.6.1 Insidermakt og lønnsdannelse
358
13.6.2 Grad av koordinering av lønns- og inntektsoppgjør
359
13.7 Hvordan få flere i arbeid?
359
13.7.1 Institusjonelle reformer og arbeidsmarkedspolitikk
359
13.7.2 Velferdsstatens dilemma
360
Oppsummering Viktige ord og begreper i kapittel 13
361 362
Litteratur
363
Kapittel 14: Penger og kreditt
364
Innledning
364
Ting du skal lære
364
14.1 Det finansielle systemet
365
14.1.1 Hovedfunksjoner
366
14.1.2 Penger, kreditt og likviditet
366
14.1.3 Pengenes funksjoner
367
14.1.4 Kopling av långivere og låntakere
368
*14.1.5 Spredning av økonomisk risiko
369
*14.1.6 Transaksjonskostnader og informasjonsproblemer
371
14.2 Finanskapital
372
11
14.2.1 Kontanter (sedler og mynt)
372
14.2.2 Basispengemengden
373
14.2.3 Bankinnskudd og kontopenger
375
14.2.4 Utenlandsk valuta
378
14.2.5 Lån og kreditt
378
14.2.6 Sertifikater og obligasjoner
380
14.2.7 Aksjer
381
14.2.8 Finansielle derivater
382
14.3 Finansielle foretak
382
14.3.1 Banker
383
14.3.2 Sentralbanker
385
14.3.3 Andre finansielle foretak
388
14.3.4 Kredittindikatorer
389
14.4 Renter
392
14.4.1 Korte og lange renter
392
*14.4.2 Rentekurver
394
14.4.3 Nominelle renter og realrenter
397
14.4.4 Fisher-sammenhengen
401
14.5 Valutakurser
402
14.5.1 Valutakurser og kostnadsmessig konkurranseevne
402
*14.5.2 Innbyrdes avhengighet mellom valutakurser
406
14.5.3 Effektive valutakursindekser
407
14.5.4 Realvalutakurser
408
*14.5.5 Balassa–Samuelson-effekten
413
14.6 Kjøpekraftsparitet og renteparitet
414
14.6.1 Absolutt kjøpekraftsparitet
414
14.6.2 Inflasjonsforskjeller og valutakursendringer
414
14.6.3 Relativ kjøpekraftsparitet
415
14.6.4 Internasjonale strømmer av finanskapital
416
*14.6.5 Dekket renteparitet
416
*14.6.6 Udekket renteparitet
418
*14.6.7 Utjevnes realrentene internasjonalt?
419
14.7 Inflasjonens samfunnsøkonomiske kostnader
421
*14.7.1 Seigniorage og inflasjon
421
14.7.2 Hyperinflasjon
423
14.7.3 Deflasjon
425
12
*14.7.4 Stabil inflasjonstakt
425
14.7.5 Fordeler og ulemper med litt inflasjon fremfor null inflasjon
427
14.8 Nominell forankring av økonomien
429
14.8.1 Valutakursmål
429
14.8.2 Spekulasjonsangrepene i Europa i 1992
430
14.8.3 Forskjellen på inflasjonsmål og prisnivåmål
433
14.8.4 Inflasjonsmål for pengepolitikken
438
14.9 Den europeiske pengeunionen (EMU)
438
14.9.1 Tolv valutaer erstattes med euro
439
14.9.2 EMU som middel til å oppnå prisstabilitet
441
14.9.3 Problemet med mangel på nasjonal pengepolitikk
443
Oppsummering Viktige ord og begreper i kapittel 14
443 446
Litteratur
449
Kapittel 15: Konjunkturer og stabiliseringspolitikk
451
Innledning
451
Ting du skal lære 15.1 Hva er konjunkturbevegelser?
451 452
15.1.1 Konjunkturfaser og vendepunkter
454
15.1.2 Måleproblemer
456
15.1.3 Konjunkturbevegelser i norsk økonomi
457
15.1.4 Resesjoner
459
15.2 Fakta om konjunkturbevegelser
460
15.2.1 Konjunkturbevegelsene er ikke regelmessige
460
15.2.2 Korrelasjoner mellom produksjonsgap og andre makroøkonomiske størrelser
460
15.3 Konjunkturteorier
463
15.3.1 Solflekkteorien til Stanley Jevons
465
15.3.2 Keynesiansk og klassisk konjunkturteori
466
15.3.3 Hva er årsak, og hva er virkning?
467
15.3.4 Et forklaringsskjema
468
15.3.5 Keynes og betydningen av aggregert (effektiv) etterspørsel
470
15.3.6 Kan stabiliseringspolitikk hindre resesjoner og lavkonjunkturer?
472
15.4 Grunnmodellen 15.4.1 Oversikt over grunnmodellen
473 474
13
15.4.2 Konsum- og sparefunksjonene
475
15.4.3 Investeringsfunksjonen
480
15.4.4 Grafisk analyse av grunnmodellen
481
15.4.5 Etterspørselsmultiplikatoren i grunnmodellen
484
15.4.6 Hvor stor er multiplikatoren?
486
*15.4.7 Utenfor likevekt: Ufrivillige lagerinvesteringer
486
15.5 Flere resultater fra grunnmodellen
488
15.5.1 Ønsket sparing og investering. En ny økonomisk tolkning
488
*15.5.2 Balanserte budsjettendringer
490
*15.5.3 Underskudd i offentlig sektor og offentlig gjeld
492
15.6 Konjunkturer i en åpen økonomi
493
15.6.1 Importfunksjonen
493
15.6.2 Den aggregerte etterspørselsfunksjonen
494
15.6.3 Grafisk analyse av modellen for en åpen økonomi
495
15.6.4 Vedvarende stagnasjon
496
15.6.5 Konjunkturbevegelser i norsk økonomi etter 1984
497
15.6.6 Stabilisering med finanspolitikk i Norge
498
15.7 Konjunkturindikatorer og konjunkturbarometre
500
15.7.1 Statistisk sentralbyrås konjunkturindikatorer
501
15.7.2 OECDs sammensatte ledende indikator (CLI)
504
15.7.3 Målinger av forbrukertillit
505
15.7.4 Fersk informasjon fra innkjøpssjefer (PMI)
506
15.7.5 Daglige rapporter om konjunkturene fra store finansforetak
507
15.8 Teori og praksis
508
Oppsummering
508
Viktige ord og begreper i kapittel 15
511
Litteratur
513
Kapittel 16: Pengepolitikk, realinvesteringer, aktivabobler og kredittsykluser
515
Innledning
515
Ting du skal lære 16.1 Pengepolitikk og realøkonomi
515 516
16.1.1 Pengenøytralitet
516
16.1.2 Kan økt vekst i basispengemengden øke velstanden på lang sikt?
517
16.1.3 Penger og kreditt i ulike konjunkturfaser
518
14
16.2 IS-MP-analyse av pengepolitikkens virkninger
519
16.2.1 IS-sammenhengen
519
16.2.2 Den nøytrale renten
521
16.2.3 Etterspørselssjokk og finanspolitikk
522
16.2.4 Blanding av penge- og finanspolitikk
523
16.2.5 Likviditetsfelle og rentegulv
525
16.2.6 Kvantitative lettelser
527
16.3 Rente og privat sektors etterspørsel
527
16.3.1 Rente og brukerkostnaden ved å eie realkapital
527
*16.3.2 Bedrifters etterspørsel etter realkapital
528
16.3.3 Rente, kredittrasjonering og privat konsum
532
*16.3.4 Husholdningers etterspørsel etter boliger og varige konsumgoder
533
16.3.5 Investeringsakseleratoren
535
*16.3.6 Intern kontantstrøm og foretaks realinvesteringer
536
*16.3.7 Usikkerhet og utsatte investeringsprosjekter
537
*16.3.8 Egenkapital og lån til investeringsprosjekter
540
16.3.9 Den finansielle akseleratoren
542
*16.4 Den store depresjonen
542
*16.4.1 Gullstandarden utløste en stram pengepolitikk i flere land
543
*16.4.2 Oppgangskonjunktur og aksjekursvekst i USA, 1921–1929
543
*16.4.3 Oktober 1929: Aksjeboblen sprekker
546
*16.4.4 Høy realrente og bankkriser forklarer dybden i den store depresjonen
547
*16.4.5 Kredittkanalen for pengepolitikken
549
*16.4.6 Veien ut av depresjonen
550
16.5 Nordiske kredittsykluser 1985–1997
552
16.5.1 Hva er en kredittsyklus?
553
16.5.2 Kredittliberalisering, bankkrise og lavkonjunktur
553
16.5.3 Aktivabobler
561
16.5.4 Lærdommer
564
16.6 Finanskrisen og den store resesjonen etter 2007
565
16.6.1 Fall i BNP og økt arbeidsledighet
565
16.6.2 Utviklingen av skyggebankvesenet i USA
568
16.6.3 Finanskrisens utvikling og Feds mottiltak
569
16.6.4 Ekspansiv penge- og finanspolitikk
570
16.6.5 Kan det skje igjen?
570
Oppsummering
572
15
Viktige ord og begreper i kapittel 16 Litteratur
573 575
16
Forord Den første delen av kompendiet gir en ikke-teknisk innføring i mikroøkonomisk analyse, og dekker alle tema som tradisjonelt inngår i innføringskurs i faget. Når boken kommer i sin endelige form vil teksten bli supplert med nye kapitler. Disse vil dekke problemområder som økonomisk organisering, innovasjoner og vekst, kontraktsøkonomi, arbeids- og kapitalmarkedsanalyse, konkurransepolitikk m.m. Vi vil takke kolleger ved Handelshøyskolen BI for kommentarer til tidligere utkast til kapitlene. Knut André Karlstad fortjener også en stor takk for effektivt redaksjonelt arbeid. Oslo 25. juli 2018 Christian Riis og Espen R. Moen
Makroøkonomi-delen av dette kompendiet bærer preg av det skulle lages et pensum i et nytt innføringskurs i samfunnsøkonomi samtidig som annen utgave av Moderne makroøkonomi skulle gjøres ferdig. Denne delen er en forkortet versjon av ni kapitler i Moderne makroøkonomi. Jeg vil takke Martin Blomhoff Holm og Arne Jon Isachsen for mange gode og nyttige kommentarer til de ni kapitlene i Moderne makroøkonomi. En takk går også til Jørgen Juul Andersen, Kristin Dale, Kjell Erik Lommerud og Joachim Thøgersen. Også mine kolleger Robert Hansen, Terje Synnestvedt og Anders Tveit fortjener takk for deres tilbakemeldinger fra deres forelesninger og oppgavegjennomgang opp gjennom årene. Til slutt vil jeg takke Knut André Karlstad i Gyldendal for all hjelp til ferdiggjøringen av kompendiet i tide. Oslo, 25. juli 2018 Erling Steigum
17
Kapittel 1
Hva er mikroøkonomi? Kjernen i faget mikroøkonomi er studiet av individuelle valg, slik de treffes i ulike deler av økonomien. Husholdningene gjør forbruksvalg. Bedriftene treffer produksjons- og investeringsbeslutninger. Store bedrifter kan ha markedsmakt og tar beslutninger som påvirker situasjonen både for forbrukerne, myndighetene og andre bedrifter, og gjennom det også påvirker andres valgsituasjon. Ungdom velger utdanning. Bedriftseiere utformer forretningsstrategier. Myndighetene meisler ut økonomisk politikk. Alt får betydning – økonomien er et samspill av et enormt antall enkeltbeslutninger. Beslutninger har ofte kollektiv karakter – slik de treffes av organisasjoner som bedrifter, fagorganisasjoner og myndighetsorganer. Men skal man forstå organisasjoners valg, må man forstå de beslutningene som organisasjonenes medlemmer treffer – og samspillet mellom dem. Hvordan beslutninger treffes i en organisasjon kan være bestemt av avtaler og regelverk. De kan være resultat av direkte styring fra eier eller ledelses side. Eller de kan følge av etablerte beslutningsprosedyrer, som f.eks. voteringsregler. Likevel har alle valg det til felles at de kan føres tilbake til individer, som enten alene eller sammen med andre tenker igjennom beslutningssituasjonen, vurderer hvilke valgmuligheter som er tilgjengelige, utveksler informasjon, er utstyrt med noen interesser og målsettinger og har noen formeninger om konsekvensene av de valgene som treffes. Det er disse felleselementene som utgjør kjernen i mikroøkonomisk teori. Individer har ulike interesser. Noen er eiere. Noen er ansatte. Noen sitter i formelle organer som selskapets styre. Noen sitter i ledelsen. Noen kan være store og viktige kunder eller leverandører. Interesser, og interessekonflikter, påvirker beslutninger og er en viktig del av mikroøkonomifaget. Mikroøkonomi vedrører også hvordan samfunnet bør organiseres. Ta spørsmålet om hvordan produksjonslivet bør innrettes: Hvem bør eie bedriftene? Bør det være private kapitaleiere, bør det være det offentlige, bør det være de ansatte i bedriftene, eller bør bedriftene være selveide som i stiftelser? Bør bedriften ha en flat struktur med desentralisert beslutningsmyndighet, eller bør den være hierarkisk oppbygget med sterk sentralisert makt? Har det betydning om en bedrift er egenkapitalfinansiert eller lånefinansiert? Bør bedriften eie sine leverandører, eller bør den bare ha kontrakter med dem om løpende leveranser? Og, ikke minst – bør samfunnet legge føringer på denne typen organisatoriske valg, eller bør slike typer beslutninger overlates til de private aktørene selv? Skal man kunne svare på denne typen spørsmål, må man ha en god teori for sammenhengen mellom institusjoner og individuelle valg. Tilsvarende spørsmål kan reises vedrørende offentlige oppgaver. Bør alle gå på den samme skole – enhetsskolen – eller bør det være innslag av privatskoler? Bør det offentlige selv produsere
18
sykehustjenester, eller kan det settes ut på kontrakt? Bør kommuner slås sammen? Bør sykelønnsordningen endres? Spørsmålene viser hvor nært koblet mikroøkonomi er til andre økonomifag som finans, strategi og ledelsesfag, og også til samfunnsvitenskapelige fagdisipliner som sosiologi, antropologi og statsvitenskap. Sammenhengen mellom individuelle valg og kollektive eller samfunnsmessige resultater, er et hovedtema i boka. Enhver analyse av økonomiske beslutninger – enten de treffes i privatsfæren, i arbeidslivet eller i det offentlige rom – må gi en beskrivelse av tre sentrale forhold: 1. Hvilke valgalternativer har beslutningstakeren? 2. Hvilke konsekvenser har valgene? 3. Hvilke interesser og målsettinger har beslutningstakeren? Dette er utgangspunktet for de neste kapitlene, der vi skal analysere beslutninger slik de treffes av husholdninger og bedrifter, og hvordan samspillet mellom disse bestemmer utviklingen i priser og produksjon i markeder. I den endelige utgaven av boken vil vi gå dypere i studiet av organisasjoner. Vi vil drøfte kontrakter mellom bedrifter. Vi vil se på hvordan informasjon påvirker utviklingen og effektiviteten i markeder. Og endelig vil vi ta for utviklingen og særtrekkene i store markeder som arbeidsmarkedet, kapitalmarkedet og bolig- og eiendomsmarkeder.
19
Kapittel 2
Markeder, individers valg og gevinster ved handel Moderne økonomier består av et stort spekter av markeder, det er markeder for forbruksvarer, arbeidsmarkeder, markeder for lån og forsikring, råvaremarkeder m.m. – listen er lang. Hvert marked har sin egenart, og de er gjerne svært ulikt organisert. Noen har strenge regler for hvordan kjøpere og selgere kan opptre, som på en børs. Andre har sterke organisasjoner som gjennom forhandlinger styrer prisfastsettelsen, f.eks. slik vi finner det i mange arbeidsmarkeder. I noen markeder er offentlige myndigheter en viktig beslutningstaker, som i landbruk og andre regulerte markeder. I markeder for leveranser mellom bedrifter forhandles gjerne kontraktene individuelt, slik at man ikke kan snakke om en felles markedspris. I andre markeder igjen legger bedriftene ut komplekse prismenyer som kundene kan velge fra, slik vi finner det mobilmarkedet og markedet for flyreiser. Men felles for alle markeder er at den enkelte selger som kjøper, på selvstendig grunnlag vurderer om de vilkårene markedet tilbyr er tilstrekkelig gode til at transaksjonen er verdt å gjennomføre. Eller om individet kommer best ut ved å avstå handelen. For å forstå hva som skjer i markeder, og hva som er fellesnevnerne mellom dem, er det derfor nyttig å begynne med den enkleste relasjonen – én kjøper som står overfor én selger.
2.1 Gevinster ved handel Er man kjøper eller selger i et marked, gjør man seg noen betraktninger: • Du deltar i en auksjon på eBay. Ved hvilket budnivå vil du trekke deg fra konkurransen?
• Du får tilbud om ekstravakten neste helg. Er betalingen tilstrekkelig generøs til at du vil bruke opp en frihelg til jobb - hensyn tatt til en strålende værmelding?
• Bør du som bedriftseier akseptere kontrakten du er tilbudt, eller er vilkårene for dårlige, alle kostnader tatt i betraktning?
• Vil du kjøpe den nye iPhonen, eller er prisen så høy at du kommer bedre ut med et annet alternativ?
• Aksepterer du det siste budet du har fått på leiligheten, eller vil du avslå det og legge ut leiligheten på nytt senere? Situasjonsbeskrivelsene har noe til felles. Er vilkårene tilstrekkelig gode, aksepteres handelen; i motsatt fall avslås den. I faglitteraturen benyttes begrepet reservasjonspris. Reservasjonsprisen er den
20