Julens bokfavoritter

Julens

bokfavoritter

• Løs krimgåte av Jørn Lier Horst • Varg Veum møter Gunnar Staalesen

• Ingar Sletten Kolloen om

Dronningbiografien

• Heidi Linde stiller seg selv sine favorittspørsmål • Arne Svingen om hvorfor barn elsker grøssere Og mange flere av julens favorittbøker ...

1

Løs krimgåte av Jørn Lier Horst, og

vinn bøker!

Kvelden før kvelden Krimgåte av Jørn Lier Ho Horst et var dagen før julaften. Utenfor vinduene til politihuset lavet snøen ned, våt og tung. Det hadde lagt seg nesten tjue centimeter siden meldingen om drapet kom inn.

D

Politibetjent Konrad Bruff løftet røret og slo telefonnummeret han hadde notert på skriveblokka. Det ringte lenge.

En bil kjørte forbi på utsiden med et juletre festet til takgrinden.

«Ja, hallo?» var det endelig noen som svarte.

Bruff presenterte seg før han forvisset seg om at han snakket med Theodor Eskedal.

«Jeg er redd jeg har dårlige nyheter om svogeren din,» forklarte han. «Han ble funnet drept for tre timer siden.»

«Herregud,» stønnet stemmen i andre enden. «Jeg så jo Sverre i går kveld. Er dere sikre på at det er ham?»

Konrad Bruff kremtet. Blikket søkte ut vinduet igjen.

Noen hadde hengt opp et fuglenek på en lyktestolpe.

«Ja, vi er sikre,» svarte han. En bokfink landet i kornbåndet. «Det ser ut som et ran som gikk galt. Safen hans er tømt.»

«Herregud,» gjentok Theodor Eskedal. «Har du mulighet for å komme ned på stasjonen og svare på noen spørs-

2

mål?» spurte Bruff. «Selvfølgelig,» svarte den andre.

«Jeg kommer med en gang.»

Bruff avsluttet samtalen. Et eller annet sted i huset var det noen som sang en julesang. Noe om at slekt skal følge slekters gang. Han lente seg tilbake i stolen og lukket øynene. Så for seg hvordan bruktbilselger Sverre Svorkmo hadde ligget ihjelslått foran safen på kontoret.

Det tok tjue minutter før Theodor Eskedal ble vist inn på kontoret. Snøen løsnet fra sålene på skoene hans og la hvite spor bortover gulvet.

«Jeg har fortsatt vondt for å tro at Sverre er død,» sa han og satte seg i besøksstolen. «Men det er ingen hemmelighet at han hadde fiender.»

Konrad Bruff tok plass tvers overfor ham.

«Hva mener du?»

«Dere bør snakke med den tidligere kompanjongen hans, Ståle Kroken. De hater hverandre og krangler fremdeles om oppgjøret etter konkursen. Penger er i det hele tatt roten til mye vondt for Sverre. Han ble uvenn med mannen til søsteren min også. Han hadde kjøpt en bil av ham på avbetaling og spurte om utsettelse på avdragene, men fikk blankt nei.»

Bruff noterte. Snøen fra skoene til Theodor Eskedal smeltet og ble til våte flekker på gulvet.

«Men vil du ha et ekstra godt tips,» fortsatte Theodor Eskedal, «tror jeg broren til kona mi, Arthur Langvik, kan ha noe med det å gjøre. Jeg skammer meg over å si det, men Arthur har kriminelle kontakter og skylder penger i narkotikamiljøet.»

Bruff lente seg tilbake i stolen og studerte notatene på skriveblokka foran seg før han lot blikket gli ut av vinduet.

Det var blitt kveld. Kvelden før kvelden. Mennesker kledd i pelskåper og frakker med snø på skuldrene vandret langs fortauene med fulle bæreposer i hendene. I et portrom kastet noen unger snøball på hverandre. Han ble sittende og følge med på leken mens tankene vandret.

Så snudde han seg mot mannen i besøksstolen.

«Ut ifra det du har forklart tror jeg at jeg har forstått hvem som tok livet av svogeren din,» sa han.

Hvem er det politibetjent Bruff mistenker, og hvorfor?

Du svarer på krimgåten på vår Facebookside: www.facebook.com/gyldendal.no Klikk på «julekrimgåte», skriv inn svaret ditt og klikk «Send inn». Svaret på krimgåten legger vi ut på Facebook 3. januar.

William Willia W am W Wisting istiing har brukt hele sitt yrkesliv på å jakte akte for forbrytere. f rbrytere.

Nå er det han som er byttet.

Østlands-Posten Ø Øs tlands-Posten

Tønsbergs Blad

Haugesunds Haugesun nds d Avis VG

Fædrelandsvennen Fædrelands sve enn nen e

Telemarksavisa T Te ele l ma ark r savi savisa sa viissa a

Varden n

Trønder-Avisa

Moss Avis

379,-

«Hans nye bok bør leses av alle som liker kr k krim. im.

Rett og slett oppsiktsvekkende vellykket.»

Torbjørn Ekelund, Dagbladet

«Jørn Lier Horst forteller denne historien med sjangerens beste virkemidler, uten bruk av enkle utveier.

Det føles som om boka kommer med en innebygget sidevender.»

Geir Rakvaag, Dagsavisen 3

Foto: Augon Johnsen

Varg Veum møter Gunnar Staalesen

J

eg fikk mistanke til ham med en gang jeg så ham. Det var noe han ville meg.

Men den gang ante jeg ikke hva.

Det må ha vært i 1976, og vi satt ved hvert vårt bord på nå forlengst historiske Børs Café. Jeg la merke til at vi spiste akkurat det samme – stedets legendariske biff, god hverdagsmat til en rimelig penge – og drakk den samme friske halvliteren med pils til maten. Hansa, selvsagt. Noe annet ville vært en skam, her med utsikt rett over Vågen mot Bryggen.

Etter at vi hadde avsluttet måltidet og bestilt hver vår halvliter til, la jeg merke til at han prøvde å fange blikket mitt. Da jeg til slutt lot ham gjøre det, hevet han glasset og hilste: «Det er Veum, er det ikke?»

«Det har aldri vært noe annet,» svarte jeg.

«Noe imot at jeg flytter meg over?»

Han så ikke ut som om han var av typen som ville legge an på meg, så – vel, en prat over et kafébord har sjelden skadet noen. Jeg nikket ham over.

Han rakte frem hånden. «Jeg vet ikke om du husker meg, men – vi vokste opp i samme gaten, ute på Nordnes. Du var sånn omtrent fem år eldre enn meg.»

«Jaha. Jo, det er mulig det.» Jeg prøvde å gjenkjenne ham, men fikk det ikke til. Det aulet da også av unger der ute på Nordnes på den tiden.

«Navnet er Staalesen. Gunnar Staalesen. Du bodde i

4

Fritznersmauet, jeg i Nordnesveien.»

Det hjalp meg ikke stort. «Så hva driver du med, når du ikke spiser biff og drikker øl?»

«Til daglig jobber jeg på teatret. I tillegg skriver jeg bøker.»

«Javel.»

«Og du?»

«Jeg er privatetterforsker med kontor et par hus innenfor her.» Jeg kunne se hvordan det gjorde inntrykk. Han tok en stor slurk av ølglasset sitt før han fortsatte: «En lokal Philip Marlowe?»

«Noe sånt.»

Etter en ny pause bøyde han seg fremover bordet og sa lavt: «Jeg fikk plutselig en idé.»

Jeg så skeptisk på ham. «Jaha?»

«Hva om vi to innledet et samarbeid?»

Skepsisen ble ikke mindre av dette. «Og med det mener du ...»

«Jeg kunne bli din dr. Watson! Skrive ned historien om de sakene du løser.»

«Philip Marlowe hadde ingen dr. Watson.»

«Nei, men likevel. Jeg kunne ... Jeg skal ikke presse meg frem. Jeg kan skrive bøkene i første person, slik at det liksom er du som forteller dem. Det kunne bli god reklame for deg det, Veum. Om noen år skal du se de reiser en statue av deg her inne på Strandkaien.»

«Det vil jeg se før jeg tror det.»

«Bøkene om deg kan bli solgt til over tyve land.

Du kommer til å bli et navn alle forbinder med Bergen.

Kort sagt ...»

Jeg rystet lattermildt på hodet. «Og dette skulle du få til, en liten teaterrotte med forfatterambisjoner? Glem det, Staalesen. Vi sees en annen gang, kanskje. Men neppe ved noen nobelprisutdeling.»

«Nei, men en bokhandlerpris, kanskje?»

Ikke desto mindre, fyren klarte å overtale meg. Og han fikk jo rett, på sett og vis. Livet gikk sin skjeve gang, på Strandkaien som de fleste andre steder, og ganske mange av sakene mine ble i årenes løp skrevet ned av min diskrete dr. Watson fra Nordnes.

Jeg kan nok stille meg litt spørrende til hvordan han har fremstilt livet mitt. Av og til skriver han – bokstavelig talt – I LITT FOR STORE BOKSTAVER. Han har krydret livet mitt med metaforer jeg knapt nok hadde tenkt var mulige, og han har gjort meg til en langt vittigere hund enn jeg er i virkeligheten. Dessuten har han oppjazzet og dramatisert de fleste av sakene mine langt utover det som egentlig skjedde. Men som han pleier å si: «Det skal jo selge, Varg!

Vi må alltid legge på litt.»

Men, men – slik er vel livet, og slik er litteraturen. Helt samkjørte blir de aldri. Vi møtes stadig over et glass eller to, Staalesen og jeg. Men nå er det på Femte i ANDRE og ikke på Børs lenger. Nivået har beveget seg ett hakk opp.

Og det slutter ikke her. Jeg har ennå noen saker på gang som han har til gode å sette på papiret. Det blir nok noen bøker til, skal dere se.

Hemmeligheter, løgner og forsvinninger ...

Hva skjedde egentlig med treårige Mette?

Gretne,

gamle gubber 1. Når du nærmer deg kassen, velger du da alltid feil kø?

Ja Nei Vet ikke

9. Blir hanske- og luesesongen stadig utvidet?

Ja Nei Vet ikke

2. Snakker folk for mye?

Ja Nei Vet ikke

10. Er du og din eventuelle ledsager ikke lenger helt synkrone når det gjelder sexlyst?

Ja Nei Vet ikke

3. Scorer alltid laget ditt når du er på do?

Ja Nei Vet ikke

379,-

4. Får du alltid borddamer som er enda surere enn deg?

Ja Nei Vet ikke 5. Ser dressen alltid annerledes ut på deg enn den gjør på bildet i reklamen?

Ja Nei Vet ikke 6. Er du blitt bedre til å lete med årene?

Ja Nei Vet ikke 7. Har du kjøpt langt skohorn?

Ja Nei Vet ikke

«... klassisk krim som holder leseren en n i ånde fra første til siste kapittel.»

quiz

8. Vurderer du alltid å ha med deg paraply?

Ja Nei Vet ikke

11. Er det ABSOLUTT INGENTING på TV? Ja Nei Vet ikke 12. Burde det være færre som fikk sertifikat?

Ja Nei Vet ikke 13. Er det blitt for mye krydder og rar mat her til lands?

Ja Nei Vet ikke 14. Er denne generasjon unge den verste hittil?

Ja Nei Vet ikke 15. Er denne boken altfor dyr?

Ja Nei Vet ikke

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidene FASIT

«Gunnar Staalesen skuffer aldri.»

Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

T Trønder-Avisa

Telemarksavisa

Haugesunds Avis H

Adresseavisen

10–15 «Ja»: Velkommen til oss.

5–10 «Ja»: Du er på vei – og det er ingen vei tilbake.

0–5 «Ja»: Du er en ung kvinne som lurer på om du skal kjøpe denne til din far (og dét skal du).

5–15: «Vet ikke»: Kontakt lege.

199,5

Det største skapermakta har gitt oss er kjærligheten. Kjærligheten er lysets kilde og tilknyttet den åndelige makt. Både gleden og kjærligheten kommer fra samme kilde.

Har du kjærlighet, har du glede.

349,«Det «D Det viktigste er å ta hensyn til hverandre

og iikke tenke mest på å seg sjøl.»

«K

jærligheten mellom to mennesker menneskker i et ekteskap ekt ktes eska kapp er noe av ddet ett vvakreste akre ak rest stee so som m finnes. finnes. Det gir kraft og styrke i kvardagen. Mange spør hva som skal til for å bevare kjærligheten i et langt samliv. Det er lett å svare på, men vanskelig å gjøre. Det viktigste er å ta hensyn til hverandre og ikke tenke mest på seg sjøl. Kvardagskjærligheten gir harmoni og lyst til å hjelpe der det trengs.

Det er kjærlighet i naturen også. Skjønnheten i naturen – en vakker blomst, et blikkstille vann, en blømende solnedgang – bringer oss nærmere selve skapermakta og fyller oss med kjærlighet. Det som er skapt, er skapt av kjærlighet, og det kommer oss mennesker til gode.

Også i ekteskapet. 23. juni 2012 var det 60 år siden Signe og jeg ble forlovet. Høgtideligheten skjedde i Buvollan, en seter ved foten av Snåsafjella. Signe var 21 år og jeg 26. Det var en fin, solfylt dag som førte til at forlovelsesringene fikk en ekstra glans. Vi var helt alene i Buvollan,

6

der min mor hadde hadd vært seterbudeie i mange år. Vi snakket om framtid framtida, og mente at vi skulle makte å stå sammen i gode og onde dager. Vi følte at vi ville gjøre noe ut av kjærligheten vår, at vi ville styrke livet. Forlovelsesdagene ble til stor glede for oss, og 28. august 1954 giftet vi oss i Følling kirke, i Signe si hjembygd, Kvam. Vi ønsket begge å stå i tjeneste for dem som trengte oss, og det ble mange. Signe gav av sitt beste for andre og hun gledet seg over det gode hun fikk utføre. Jeg vil hedre Signe, og gjøre det med mine egne ord:

Signe vant, det hun skulle vinne,og tapte det hun skulle tape Fred gav henne frihet, og vilje gav henne styrke til å tjene det som var rett å tjene

Signe har vært stillferdig på livets veg, og hun har styrket meg til å utføre de gode gjerninger som ble tilknyttet livet mitt. Vi har fått tre barn og tre barnebarn. Vi kunne ikke fått en større gave. Signe var 45 år da minstegutten kom til verden. Hennes arbeidsoppgave ble tilknyttet heimen, noe hun har utført med glans. Jeg ble tilknyttet heimbygda vår.

Mange mente at jeg ikke hadde forutsetning for å virke som helbreder. Jeg hadde lite skolegang og kom fra en av de fattigste heimene i Snåsa. Det var flere som i all stillhet syntes synd på Signe, som hadde en slik ektemann som meg. Folk her i Snåsa fikk smått om senn kjennskap til egenskapene mine som helbreder, og mange ønsket å møte meg. Det tok ikke lang tid før jeg var kjent over hele Snåsa, og mange gav meg hederlig omtale for det jeg utførte for syke mennesker. Men det var nok flere som mente det motsatte.

»

Spådde at EU skulle få

fredsprisen «Spenning på hver eneste side» Aslak Thorsen, Varden

T

re dager før Nobelkomiteen lanserte EU som årets vinner av fredsprisen lanserte Wekre boken Trollmannens læregutt, som starter slik: «Den norske Nobelkomité har besluttet at Nobels fredspris skal tildeles Den europeiske union (EU). Europa har historisk vært preget av blodige konflikter. EUs arbeid for økonomisk vekst og stabilitet har bidratt sterkt til fred gjennom seks tiår (...)»

– Hvorfor trodde du dette kom til å skje?

– Jeg har hatt inntrykk av at Nobelkomiteen liker å overraske. Uken etter tildelingen ble det også klart at EUtoppene vil møtes i Oslo i forbindelse med utdelingen – det er en annen viktig brikke i mitt scenario i boken. Jeg prøver bestandig å legge meg tett på virkeligheten når jeg skriver. Leseren skal føle at «dette kunne skjedd».

Og denne gangen har fantasi og virkelighet glidd tettere sammen enn jeg har kunnet forestille meg.

Farlig situasjon – I boken din oppstår en ganske betent og farlig situasjon i kjølvannet av fredsprisen, tror du det også kan bli til virkelighet?

– Det er en åpenbar risiko for at denne prisutdelingen vil kunne åpne verdens og Europas øyne for Norges økonomisk unike særstilling, og i boken utløser det sinne og aggresjon sørover i Europa, sier Wekre. – Da er det en reell fare for at søreuropeere vil komme hit for å demonstrere, ikke nødvendigvis fordi de har en bedre løsning, men i en slags avmakt overfor det kapitalistiske systemet.

Regjeringshjelp – Vil du levere boken din til Justis- og beredskapsdepartementet, som en varsel?

– Siden jeg skriver krim, som skal være spennende, har jeg lagt til grunn at myndighetene ikke gjør en spesielt god jobb når det gjelder beredskap. Det er da det oppstår farlige situasjoner, sier Wekre.

Men han vil gi et lite varsku: – For eksempel har Los indignados i Spania så langt vært

379,-

rimelig siviliserte, men på et punkt tror jeg sinnet vil tippe over og bli farlig, og at det vil ta fyr andre steder enn bare i Hellas, sier Wekre.

– Jeg tror ikke det er usannsynlig at vi kan få en smakebit av dette sinnet nå i desember, med EU-sirkuset i byen.

Det kan være fint for oss med en smule virkelighetsorientering her vi sitter i vår lille boble. Men jeg er usikker på om vi er godt nok forberedt på det.

Tankekrim – Du har tidligere skrevet om tildelingen av petroleumsreserver til Norge. Politiske, aktuelle temaer er med andre ord ikke fremmed for deg. Hvilken rolle spiller krimlitteratur i en politisk kontekst?

– Min agenda fra min første bok i 2005 har vært å skrive samtidskrim. Det skal være spennende å lese og helst skal det være tankevekkende, jeg vil at bøkene mine skal få deg til å tenke litt over aktuelle problemstillinger.

– Hvorfor valgte du å spekulere i nobelprisutdelinger i boka di?

– Jeg er en krimforfatter som bruker Oslo som scene.

Det er byen jeg er oppvokst i, den som jeg kan. Samtidig liker jeg historier med et litt større internasjonalt perspektiv. Oslo og Norge er som regel bare i det internasjonale søkelyset i forbindelse med fredsprisen.

– Er du redd for hva som kan skje?

– Jeg er bekymret. Norsk politi viste i fjor lite imponerende evne til å takle det uventede. Dette blir den neste store testen. Det er mye som står på spill.

7

Varmen, entusiasmen og kampene

Dronnin ektefelle, mor, Dronning, ssvigermor sv igerm og bestemor.

Norges N No r es rg e mest bemerkelsesverdige v ve rdig rd ige ig e kvinneskjebne!

449,-

«Noe av det sterkeste i boken – foruten Sletten Kolloens perfekte dramaturgiske grep – er nettopp den måten førstedamen Sonja selv formet alle de rollene hun giftet seg inn i, omringet av sterke menn og mannlig tenkning. (...) Resultatet er en sterk biografi, med flere lag av historier.»

«Dronningen gir ny dybde til fortellingen om hvordan dronning Sonja har vært en drivende kraft i moderniseringen av kongehuset.»

Per Anders Madsen, Aftenposten.no

Eskil Skjeldal, Vårt Land

«Kolloen gjør en fin jobb i å beskrive dronningens sterke, om enn dannede kvinnekamp på Slottet og i norsk offentlighet.»

«Et finkornet dronningportrett. Ingar Sletten Kolloen skildrer dronning Sonja med en nesten forbløffende sans for detaljer (...) en svært velskrevet fortelling.»

Andreas Wiese, Dagbladet

Knut Hoem, NRK Kulturnytt.

Ingar Sletten Kolloen: – Det har vært en lærerik og svært interessant opplevelse å komme så tett innpå de kongelige, både i arbeid og privat

S

jenansen under smilet og høfligheten rørte henne. Det gjorde også melankolien hun kunne ane i ham.

Hun husket ham i ulidelig langsom sørgemarsj bak morens båre gjennom Oslos sentrum fem år tidligere.

«Jeg likte øynene hans. Og han mine brune, betrodde han meg mange år senere. Utover kvelden ble begge mer og mer forundret over at de ikke hadde truffet hverandre tidligere siden de hadde så mange felles venner og bekjente. Hånden hans fant hennes.»

«Himmel, hva gjør jeg nå, husker jeg at jeg tenkte.»

– Hun slapp ikke, men holdt kronprinsens hånd, som jeg skildrer i dette utdraget fra boken. Og dermed fikk den da 22 år gamle Sonja Haraldsen Etterkrigs-Norges mest bemerkelsesverdige kvinneskjebne, sier dronningens biograf, Ingar Sletten Kolloen. – Den første fra folket som ble kongelig, og den første norskfødte dronningen siden 1263.

I nesten fire år har han samarbeidet nært med dronning Sonja. – Det har vært en lærerik og svært interessant opplevelse å komme så tett innpå de kongelige, både i arbeid og privat, innrømmer Sletten Kolloen. De to har arbeidet sammen før, under planleggingen av kulturprogrammet før Lillehammer-OL i 1994.

– Jeg trodde jeg visste en del om henne, men jeg må si jeg ble overrasket, da vi for alvor begynte å åpne dørene inn til livet hennes.

– Hva har overrasket deg mest?

– Mye, blant annet hvor hardt hun har måttet kjempe.

Først i nesten ni tøffe år, før kong Olav og Borten-regjeringen tillot kronprinsen å gifte seg med henne. Et drama uten like, som nå for første gang skildres fra innsiden, der hun deler sine tanker og følelser med folket. Hvor fryktelig det var å lese i avisene at hun holdt på å ødelegge det norske kongehuset. Etter bryllupet startet en ny, seig kamp. Det Slottet hun kom til, var dominert av menn med krigsskolebakgrunn. De to tidligere førstedamene var for lengst historie. Kronprinsesse Sonja hadde ingen svigermor til å rettlede og støtte seg under alle slagene hun måtte kjempe i mer enn tyve år, fram til kongeskiftet i 1991. Hun kom fra det moderne Norge, der kvinner vant fram på alle områder i samfunnet. Hun så at kronprinsesserollen måtte fylles med mer innhold og ville slik bidra til å styrke kongehuset. Mektige menn innenfor slottsmurene strittet imot, og ikke sjelden måtte hun ta et basketak eller tre med kong Olav. De var to sterke personligheter og viljer, som raskt fikk respekt for hverandre. Men de kom også fra to svært så ulike verdener, og kong Olav var ikke akkurat vant med å bli utfordret når det gjaldt meninger og holdninger.

– Hva består det du kaller Sonja-revolusjonen i? Sletten Kolloen svarer ved å sitere et av kong Haralds utsagn i biografien: «Dronningen kom inn her utenfra, så alt med nytt blikk og en annerledes tankegang og en uredd vilje til å bidra til å gjøre mye annerledes som helt klart burde endres. Den følelsen ga oss mye energi.»

drift fortsetter Sletten Kolloen drift, Kolloen. – Tenk på hvilket varmt og empatisk kongehus som åpnet dørene for kongeparets kjærester og senere ektefeller rundt årtusenskiftet.

Når vi ber ham dele en av sine sterke opplevelser under dette arbeidet med oss, så forteller han om et møte med prinsesse Märtha Louise. – Jeg spurte henne hvordan hun ville karakterisere foreldrene sine. Øynene rant over av tårer da hun betrodde meg at hun svært ofte tenker på sin far og mor som svært modige mennesker.

– Dette er i høyeste grad også en bok om kong Harald, han er naturlig nok med hele tiden, understreker forfatteren. – Barna er også gitt mye plass, fra de var små til i dag. Og jeg har også ønsket å fortelle historien om det norske kongehuset de siste femti år, og dets samspill med folk og samfunn.

– Mange anmeldere har rost bokens utstyr og bildemateriale.

– Ja, med god grunn, syns jeg. Dronningen ga oss tilgang til sitt private fotoarkiv. Og hun og designeren Terese Moe Leiner hadde flere svært kreative møter om papirtype, design og annet som har gjort at flere har kalt boken et smykkeskrin.

– Det norske kongehuset framstår nå som Europas mest moderne, både når det gjelder holdninger, væremåte og 9

Nominert til Ungdommens kritikerpris!

«Det er år og dag siden jeg har lest en bedre roman som lodder dypere, sannere og rikere enn Trude Marsteins nye Hjem til meg. (...) Anbefaling er entydig: Les!» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

379,-

«S

å ringte jeg nummeret. Hun tok telefonen, og sa: Det er Marion? Og det var stemmen hennes, og navnet hennes, rett inn i øret mitt. Jeg presenterte meg med fullt navn og sa jeg var beundreren hennes som forsøkte å antaste henne på åpen gate.

Hm, he, sa hun. Antaste. Hadde jeg vært litt modigere, hadde jeg antastet deg, sa jeg. Hånda mi rundt telefonrøret var helt svett, og under armene. Jeg vil gjerne møte deg, sa jeg. Ja vel? sa hun. Så lo hun en lett latter, og jeg prøvde å le selv, men det var oppstykket, halvveis. En kveld, hvis du har lyst, sa jeg. Hun sa: Du kan se om du finner meg på Teddys eller Justisen fredag kveld. Teddys eller Justisen, sa jeg. Når da? Utpå kvelden, sa Marion. Ok, sa jeg. Ok. Jeg prøver å få til det. Hvis jeg ikke får det til, ringer jeg deg i lunsjen i morgen. Ok, sa Marion. Så hvis du ikke hører noe, prøver jeg å finne deg, sa jeg. Fint, sa hun. På et av de stedene, sa jeg. Fint, sa hun.

10

«Uroens mester» Mari Nymoen Nilsen, VG

Det var bølger av lykke i meg hele veien hjem, sykkelen gled opp motbakkene. Det var grønt overalt. Det jeg kjente da jeg parkerte sykkelen, var at jeg elsket Wenche, elsket henne intenst og evig, jeg gledet meg til å se henne her og nå. Jeg hørte klørne til Solo mot gulvet mens jeg sto i gangen; så var han ute hos meg og slafset over hånda mi, jeg strøk ham med store tak over den svarte pelsen. Wenche sto på kjøkkenet energisk opptatt som alltid, nå med å få alle smulene inn i kluten, hun brukte hele kroppen. Jeg la armene rundt henne bakfra, stoppet driften, hemmet energien hennes, det rykket i kroppen noen ganger før den stilnet, som om noen endelig fant bryteren. Man får så lyst til å gjøre ting om våren, sa jeg. Ja? sa hun.

Elske med deg, sa jeg. Hun fnyste. Og så får jeg lyst til å gå ut og drikke øl. Kan jeg gå ut med John og ta en øl fredag? Hun sa ja. Det var bare et ja som kom ut av kroppen hennes, ingenting mer. Ok, sa hun. Men i morgen jobber jeg kveldsvakt, da er det fint om du

ikke kommer så sent hjem. Selvfølgelig, sa jeg.

Jeg la leppene mot øret hennes, kjente myk lukt av sjampo og kroppstalg. Jeg elsker deg, sa jeg. Vet du det? Elsker du meg? Hun smilte så vidt og puffet luft ut gjennom nesa. Er det noe i veien, sa jeg. Du virker så fjern. Jeg er ikke fjern, sa hun, jeg må få unna dette.

Elsker du meg? sa jeg. Ja, sa hun. Gjør du? sa jeg. Du er ikke ferdig i kjellerstua, sa hun. Nei, sa jeg. Elsker du meg mer hvis jeg blir ferdig i kjellerstua?

Uten tvil, sa hun. Jeg lente meg mot henne og kysset henne. Hun pustet så rolig, som om hun så på tv, som om hun knyttet igjen en pose med søppel eller brettet tøy. Og jeg kunne lure på om jeg egentlig betydde så mye for henne, eller hvor mye jeg betydde for henne.

Wenche, gjør du det? sa jeg. Ja, sa hun, nå smilte hun.

Jeg elsker deg veldig, veldig mye, sa jeg. Ikke overdriv, sa hun. Men det er sant, sa jeg, jeg gjør det.

»

«Jeg skriver om

det jeg er redd for.»

Johan Theorin

«… en svært velskrevet bok på alle måter.»

Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad «På øverste hylle» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

149,-

«... holdt meg våken under leselampen en hel natt.»

Karin Widegård, Göteborgs-Posten Oversatt av Kari Bolstad

Dramatikk, romantikk og spenning 149,Berlingske Tidende B Politiken P « mesterverk … ikke et ord er «Et bortkastet i denne større-enn-livetb historien.» h San Francisco Chronicle S

«… vakker og fengslende « fortelling» Erling Koldaas, Trønder-Avisa

149,Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Oversatt av Kari og Kjell Risvik

11

Utfor stupet – Barbari: Kjartan Fløgstad skrev på en roman om radikalvold.

Foto: Christopher Olssøn

Så kom 22. juli.

–D

u tar bussen til Verdens Ende. Men du skal ikke helt til endestoppet, sier Kjartan Fløgstad over telefonen, for å forklare hvor han er.

Det tar noen sekunder å skjønne at dette ikke er en fløgstadisme, fra forfatteren vidgjeten for sine blødmer. Det er faktisk et sted som heter Verdens Ende. Noen dager seinere møter jeg en velopplagt, solbrun og lavmælt infam Fløgstad i skogen på det komisk idylliske Veierland i Oslofjorden, der han ferierer med familien.

Vi setter oss i skyggen av et furutre for å snakke om hans nye roman, Nordaustpassasjen, det nyeste kapittel i Fløgstads forsøk på å finne ut, som han sier det, «hva som er igjen av historien til Europas arbeiderklasse, hva som er igjen av ekstremitetens hundreår.»

Nordaustpassasjen er en tragikomisk reise gjennom Norge, Mexico, Sibir, Spania, etterkrigstidas Europa og Sovjet, gjennom nær fortid og framtid. I en burlesk 12

tone skildrer brødrene Epifanio og Agus Neander og fortelleren Kjell Kistefjell sammen et samfunn der institusjonene er i oppløsning, og postmoderne kapitalisme seirer på alle fronter.

Trilogi om barbari Når man ser på de tre siste, store romanene i Fløgstads forfatterskap, Grand Manila, Grense Jakobselv og nå altså Nordaustpassasjen er det lett å tenke dem som en løs trilogi om forholdet mellom barbari og sivilisasjon, arbeiderklasse og borgerskap, fascisme og sosialisme.

– Jeg tenkte aldri trilogi, men jeg ser at de henger sammen. Både i omfang og tema. Jeg tenker også at Dalen Portland, Fyr og flamme og Grand Manila henger sammen. De er ikke en trilogi, de heller. Men kanskje Grand Manila avsluttet skrivingen min om arbeiderklassens svanesang sett fra et mikrokosmos, Sauda eller Odda.

Oppgjøret etter 22. juli Fløgstad var kommet cirka midtveis i skriveprosessen til Nordaustpassasjen, som flommer over av voldelige tilstander og radikale løsninger, da 22. juli skjedde.

– Det kom plutselig så forskrekkelig nære. Fascismen, som var temaet i Grense Jakobselv, var plutselig i nabolaget. Deler av manifestet er som snytt ut av nesa til Himmler, hans taler i Posen om holocaust som nødvendig, men grusomt.

Fløgstad satt nummen i flere uker etter angrepet. Da han begynte å skrive igjen kom 22. juli inn i boka.

Kjell Kistefjell, romanens fortellerstemme, leverer grunnlagsmateriale til 22. juli-kommisjonen – med dårlig samvittighet. Kistefjell trekker linjer mellom sin bakgrunn i etterretningen og Anders Behring Breiviks hat mot venstresida: «Til liks med mange andre hadde også eg vore marxistjeger [...] med god spalteplass og rikeleg taletid.»

– Problemstillingene og idéhistorien bak Breivik har jeg tenkt mye på. Vi skal ikke redusere 22. juli, men

det er underlig at selv om gjerningsmannen igjen og igjen gjentar at han er antisosialist, så nevnes det ikke blant motivene hans. Ved ikke å ta inn Breiviks antimarxisme og sosiale bakgrunn er det vanskelig å ta et oppgjør med ham og hans omland.

Lite håp for politikken En del av selvransakelsen etter 22. juli må innebære at man slutter å avfeie den kommunistiske og sosialistiske tradisjonen, sier Fløgstad. Motkulturer er en styrke for det norske demokratiet, enten det er politiske eller språklige, og frafallet av en sosialistisk eller marxistisk motkultur forringer og forsimpler det politiske språket, mener han.

Men Nordaustpassasjen er et romanunivers med lite håp for politikken. Selv om Fløgstad fortsatt tror at noen ideer fra sosialismen må føres videre, tror han at venstresida må starte på ny.

– Den måten min generasjon har tenkt politikk på, har gjort sitt. SV i regjering har betydd åtte år uten at noe mye verre skjedde. Men noen offensiv kraft tror jeg ikke det finnes der. Man må begynne på nytt, med de erfaringene som har blitt gjort, både innenfor og utenfor parlamentarismen. For sosialismen å være juniorpartner i en sentrum-venstreregjering har vært et sakte selvmord. Et raskt selvmord, i Danmark.

Selv har Fløgstad aldri engasjert seg i partipolitikken («jeg har aldri likt å gå på møter»), men ser på organiserte bevegelser som eneste veien fram.

– Vi som er gamle og litt kyniske tenkte for eksempel om Occupybevegelsen at uten organisering er det slutt til jul. Og det var det.

Fellesskap i oppløsning I Nordaustpassasjen er nasjonalstatene i forfall eller borgerkrig. De store fellesskapene fra det 20. århundre ser ikke ut til å bli erstattet av noe nytt. Nasjonale fellesskap har også vært mye i media i sommer, i debatten om flaggheising ved Trondheim Kunstmuseum.

– De to hovedpersonene, Agus og Epifanio, havner i to ulike fellesskap. Den ene i en gulag der moren er rettroende fangevokter. Han opplever et sterkt fellesskap med statens voldsmonopol. Den andre havner i Mexico, der voldsmonopolet bryter sammen på en måte vi nesten ikke har sett maken til i moderne tid, der narkotikakartellene har større militær styrke enn staten. I det perspektivet framstår staten som viktig og attråverdig. Jeg tror romanen sympatiserer med nødvendigheten av en stat som kan forhindre meksikanske tilstander, og voldsmenn som Anders Behring Breivik.

– Har det nasjonale fellesskapet fortsatt en naturlig plass?

– Jeg vet ikke. Det er mye ubehag knyttet til flagg og symboler. Men språklige fellesskaper ser ut til å være viktige for folkestyret. Et av problemene Europa demonstrerer nå er hvor vanskelig det er å lage en flerspråklig offentlighet. Folk må forstå hverandre, uten språklig hierarkisering, som vi ser i England.

Målstriden i Norge har sånn sett vært bra. Alle synger med sitt nebb. Du kan være høyesterettsdommer og snakke en obskur trønderdialekt. Det styrker demokratiet.

Menippeisk satire Selv om Fløgstad tok med fjorårets tragedie, ga han ikke dermed slipp på komedien i boka. Han tenker på Nordaustpassasjen som en roman i den menippeiske satiretradisjonen: satirer over ideologier og personligheter som tar inn samtida. Han føler seg også beslektet med barokkromanen og «alt det karnevalske kostebinderiet tilbake til Rabelais gjennom pikaresken som jeg alltid har forsynt meg grådig av».

Fløgstad vender dermed tilbake til tanten og fjasen, etter den relativt sobre, nesten realistiske Grense Jakobselv.

– Var det en lettelse?

– Det tror jeg. Nordaustpassasjen ligner på mine tidligere synder i så måte. Det er dessverre få som husker det James Joyce sa da han ble kritisert for blødmer. Han svarte at katolisismen er et ordspill: Jesus Kristus drar en blødme referert i Matteus 16:18: «du er Peter og på denne klippen skal jeg bygge min

kirke.» Peter betyr klippe.

Men det er mer katolisisme her enn blødmene, hevder Fløgstad.

– Det er ikke et protestantisk verk, det er helt sikkert.

Som min kjære avdøde venn Georg Johannesen og jeg ofte snakket om, så var de katolske restene i folketroen en interessant motkultur. Mor mi kommer fra Røldal midt mellom Telemark, Hardanger, Setesdal og Ryfylke. Det ligger en stavkirke der, hvor man holdt katolske messer til 1835, med krusifiks og kaudervelsk liturgi. Det hele ble avslørt da en prost tilfeldig kom på visitt. Jeg har selv verken papistiske eller religiøse griller, men en slags katolsk holdning til språket finnes. Karnevalet er jo en katolsk fest.

Tapserfaringer Jeg nevner at de siste tre romanene har gitt meg følelsen av at han på sine gamle dager har gått i krigen. De føles kamplystne, nærmest aktivistiske.

– Jeg vet ikke om det stemmer. Men jeg tenker at de er skrevet av en forfatter i sekstiårene. Dette er ikke tida for å gjøre småting. Det er på tide å prøve å sette i verk alt en har lært. Kanskje det henger sammen med en erfaring av tap: Tapet av arbeiderklassens erfaringer.

Følelsen av at språket mitt ikke lenger er like viktig for mange. Jeg tenker på det som verk som er bevisst sin plass i mitt livsløp, mitt forfatterskap og de siste tjue års radikale forandringer.

Utdrag fra intervju i © Klassekampen.

Skrevet av Martin Grüner Larsen

«Dette er ein unik roman som kjem til å bli elska og hata, dømt nord og ned og heva til skyene.»

Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

«... definitivt spanande, lærerik og i aller høgaste grad underhaldande. ‛Typisk fløgstadsk’, kunne ein seia.

Det er eit kvalitetsstempel.»

Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

399,13

Heidi Linde

stiller seg selv sine favorittspørsmål

– Skal si du har skrevet en morsom, varm og frisk roman, Heidi!?

– Det var da svært hyggelig sagt, tusen takk!

– Agnes i senga. Hvor kommer den tittelen fra?

– I likhet med min forrige roman Nu, jävlar! startet også denne boka med en tittel. Agnes i senga er et uttrykk jeg alltid har vært fascinert av – selvfølgelig fordi det kan leses begge veier. Og jeg tenkte: Hvis jeg skal skrive en bok med den tittelen, hvem er i så fall Agnes og hva gjør hun i senga?

– Så hvem er Agnes?

– Hun er en 32 år gammel flyvertinne som i hvert fall tilsynelatende ikke har møtt mye motstand i livet når hun blir forlatt av samboeren. Hun må flytte inn i en lånt leilighet og der hun skyver senga ut i stua, for som hun selv sier: Denne sorgen trenger plass! Agnes har som eneste ambisjon å ligge i senga og dyrke sorgen, men registrerer til sin overraskelse at hun snart begynner å føle en viss rastløshet. At hun verken har mistet matlysten eller seksualdriften skuffer henne også, det gjør sorgen langt mindre heroisk.

– Etter hvert gjør kjedsomheten at hun begynner å snoke i sakene til den unge kvinnen som egentlig bor i leiligheten, og da kvinnens forsmådde kjæreste dukker opp, utgir Agnes seg for å være en venninne av kvinnen.

Dette er opptakten til en rekke hendelser.

– Kjærlighetssorg – er ikke det en både oppbrukt og kanskje noe banal tematikk?

– Jo absolutt! Når jeg likevel velger det som tema, har det minst to grunner. For det første: Jeg har lest mange bøker og sett mange filmer om mannlig kjærlighetssorg, og lagt merke til at den ofte fremstilles som noe litt heroisk. Det slo meg: Kunne man skrive på samme måte om en kvinne? Jeg tvilte på det, og bestemte meg for å bruke humor i steden. Det fins utrolig mye humor i selvmedli-

14

denhet – ikke når man står midt oppe i det, selvfølgelig, men når man får litt avstand. Så når vi ler av Agnes, tenker jeg at vi på et vis ler litt av oss selv, også, for alle har vel på et gitt tidspunkt ligget i den senga og syntes synd på oss selv.

– Og den andre grunnen din er kanskje at kjærlighetssorg bare en slags tilsynelatende tematikk her?

Heidi Linde balanserer suvere og d et ent mellom det tragiske det g n om ge tragikomiske i fortellingen Agnes.

Knut Faldbakken, VG

– Godt observert! Agnes og leseren forstår etter hvert at sorgen hennes i bunn og grunn handler om noe annet eller noe mer enn bare kjærlighetsbruddet. Jeg hadde lyst til å lage en karakter som ved første øyekast er selvopptatt og overfladisk, men vise – gjennom tilbakeblikk til oppveksten og forholdet til William – både hvorfor hun er blitt slik hun er blitt, og også vise noe mer.

– Humor er likevel et sentralt stikkord for denne boka?

– Definitivt. I all ubeskjedenhet tør jeg påstå at det er en gøyal bok. Men selv om jeg har ønsket å skrive en tekst som er humoristisk, underholdende og tilgjengelig bok, er jeg opptatt av at det også skal være noe farligere der; et mørke, en sårhet.

– Helt til slutt, Heidi. I hvilken grad er dette en selvbiografisk roman?

– Unnskyld?

– Hvor mye av bøkene dine er hentet fra eget liv? Og hvor mange penger tjener du? Og hvem ville du helst ha stått fast i heisen med?

– Skulle ikke dette være et intervju med favorittspørsmål?

– Eh ... Jo. Det er sant. Takk for praten, da.

– Selv takk. Og riktig god jul!

299,-

Agnes er 32 år, hun er blitt forlatt av kjæresten og flytter inn i farens leilighet. Her er hennes liv.

Mord og kjærlighet i London

379,-

Forlegger Janneken Øverland

om Håkan Nesser og hans nye roman H

åkan Nesse Nesser er er en ekte Norgesvenn. Han har vært i Norge mange ganger, han er lommekjent i Oslo, og i lehammer. Den høye, il han har bodd i L Lillehammer. e svensken liker seg her tynne, vennlige i landet. Denne høsten har han vært her igjen, for å lansere nok en roman, Himmel over London. Det er den tjueførste norske oversettelsen siden 1998.

Håkan Nesser er en produktiv forfatter med tjuefem bøker bak seg, selv om han først begynte å skrive på fulltid da han var trettiåtte år gammel. Da hadde han allerede rukket å være lærer i 34 år. Nå er bøkene hans kommet ut i tjuefem land, i mer enn ti millioner eksemplarer, og den internasjonale berømmelsen bringer ham rundt i hele verden for å snakke om bøkene. Og det gjør han gjerne. I perioder har han også bodd i utlandet, både i New York, og senere i London, og begge oppholdene ble det romaner av.

I sin nye roman, Himmel over London, har han lagt handlingen til London, og byen spiller en stor og viktig rolle i handlingen. Boka er en spenningsroman, men ikke egentlig en krim. Til gjengjeld er den både en sp spionroman og en kjærlighetsroman.

Handlingen starter i London i våre dager, men har røtter tilbake til byen på sekstitallet, til det svingende, musikalske og opprørske London. I 1968 treffer Leonard Vermin under mystiske omstendigheter tsjekkiske Carla.

Via henne vikler han seg inn i en uhyggelig historie det skal ta lang tid å komme ut av. Senere gifter han seg med Maud, som bringer med seg barna Irina og Gregorius inn i ekteskapet deres. I nåtiden er det Leonard Vermin som tenker tilbake på livet sitt. Han er syk, kanskje døende, men han har en plan. Han inviterer noen få, utvalgte til sin 70-årsdag. Fordi han er så rik, og fordi de tror at fødselsdagsselskapet kan ha noe med arvefordeling å

gjøre, kommer de inviterte, selv om ikke alle har like lyst, eller egentlig skjønner hvorfor de er invitert.

Fra dette startpunktet ruller Håkan Nesser ut en historie som etter hvert blir uutholdelig spennende. Og som om det ikke var nok: Omtrent midt i boka tar handlingen en så uventet omdreining at selv den mest drevne leser mister pusten. Selv sier han at han denne gang er sterkt inspirert av den britiske forfatteren Ian McEwan og hans roman Om forlatelse fra 2001. Denne boka ble utrolig populær, og er også en roman som etter hvert overrasker leseren fullstendig. Himmel over London har vært en roman han har villet skrive lenge, sier Nesser, «... den er min kjærlighetserklæring til selve Romanen.» Med den drevne Håkan Nesser ved rattet kan leseren trygt la seg transportere bort, la seg underholde og imponere. Lesere og kritikere er enige: Dette er en ny internasjonal suksessroman.

15

Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass

På innsiden av lukkede miljøer

«... det skal godt gjøres å portrettere et «hemmelig» liv mer utfyllende enn dette.»

Sten Inge Jørgensen, VG

L

ukkede miljøer fascinerer forfatterne og gravejournalistene Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass. I deres siste bok, Krigshelten, tar de leserne med på innsiden av det hemmelige Norge.

tor Frithjof Jacobsen beskriver som en ”fortelling full av fare, spenning og dristighet”, klatret raskt til førsteplassen på bestselgerlisten for generell litteratur.

– Dette har vært en eventyrlig høst for oss. Det er tydelig at det er mange nordmenn som er fascinert av Bolle og hans hemmelige og farefulle oppdrag, sier de to forfatterne.

Marinejegeren og etterretningsagenten Trond Bolle levde et spektakulært liv inntil han ble drept i Afghanistan sommeren 2010. Et helt liv som spesialsoldat og spion hadde gitt tobarnsfaren legendestatus blant de få kollegene i det norske forsvaret som kjente til ham. For alle andre var Bolles operasjoner i konfliktområder på Balkan, i Irak og Afghanistan ukjent.

Widerøe og Aass hørte navnet til Trond Bolle første gang tidlig i 2010, da de som journalister arbeidet med den såkalte Skah-saken, der ekskona til den marokkanske OL-vinneren kidnappet sine barn som befant seg i farens varetekt i Marokko. Bolle var en av hjelperne som hadde blitt hyret til å hjelpe til i den private aksjonen. I etterkant av Skah-saken avslørte de to forfatterne den hemmelige, norske spionorganisasjonen E14, der Bolle i en periode tidlig på 2000-tallet var svært sentral.

– Da vi skulle skrive historien til Trond Bolle, var hans spesielle status i sin egen krets en av døråpnerne. Det var mange som mente at Bolle rett og slett fortjente å få en bok, sier Aass. Det gjorde det lettere å skape tillit hos de mange anonyme kildene.

– For oss har det vært et uvanlig spennende prosjekt å jobbe med. Dette er en side ved Norges moderne historie som svært få har hatt kunnskap om, forteller Widerøe og Aass.

Det er andre gang de to belyser et miljø som opererer i det skjulte. Høsten 2009 debuterte Widerøe og Aass med boka Dødsranet. David Toska og veien til Nokas. Fortellingen om den tunge forbryterkretsen som vokste ut av en kameratflokk i Oslo på 1990-tallet, ble en kjempesuksess med et totalopplag på 33 500 eksemplarer.

Mottagelsen Krigshelten har fått fra både publikum og anmeldere, tyder på at interessen for denne boken er enda større. Allerede dagen før historien om Trond Bolle lå i bokhandlerhyllene, var etterspørselen så stor at et nytt opplag måtte bestilles. Boken, som VG-kommenta16

De to hadde flere spesielle opplevelser under arbeidet med Krigshelten, ikke minst under den innledende kontakten med Bolles kolleger i spesialsoldatmiljøet og etterretningstjenesten.

– I ett tilfelle ble jeg for eksempel sendt til en kiosk i Oslo, med beskjed om å lete etter en melding i et blad. Til slutt fant jeg en lapp i et av bladene med en ny adresse. Jeg ante ikke at vedkommende observerte meg hele tiden.

Han ville forsikre seg om at ingen spanet på oss før vi kom i kontakt. I tillegg ønsket vedkommende å se hvordan jeg tedde meg, og til slutt ville han vise oss hvordan et første møte med en norsk agent kunne foregå, forteller Widerøe.

Arbeidet med å komme seg på innsiden av lukkede miljøer har gitt mersmak, og forfatterduoen er allerede i gang med tanker rundt neste bokprosjekt. — Det skal bli noe minst like spennende, forsikrer de.

399,-

Den erotiske

Opplag Nå 400 000

trilogien alle snakker om!

Oversatt av Hilde Rød-Larsen og Inge Ulrik Gundersen

Oversatt av Vibeke Saugestad

Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Nå komplett i 3 bind.

249,-

249,-

399,--

249,-

Verdens største vokalist i verdens største band.

Her er h hele ele h historien. isto orie en.

«Boken er mye m mer er enn et portre er portrett. ett tt.. (. (... (...) ..)) La Langt ang gt flere enn fansen vil finne dette fas scinere ende. nde. e» fascinerende.»

Sten Inge Jø Jørg Jørgensen, rgen rg eennsseen, VG

17

«Sterk, « Sterk,, oppr St opprivande riv vande og medfølande.» medf me dføl ølan a de.» an Hild Hilde de Sa San Sandvik, ndvik, Bergens Berg Be rgen enss T Tidende idende

«Det er en blanding av biografi, drama, psykoanalyse koan anal alys y e og samfunnsdebatt de ebattt i e ett tt og samme verk.» v ve ver erk.» »

399,-

Martin J Jönsson, ö sson, ön Aftenposten A Af tenp te npos oste ten n

«Velskrevet « Vels Ve V lskr krev evet et og g klartenkt. (.. (...) .) ) Les Le es d denn de denne nne bo b boken!» ken!»

Sindre Sin Si nd drre Hovdenakk, VG

«Men det finnes ikke monstre.

Det finnes bare mennesker.»

1. H 1.

Hvor vorr var du ddaa bomben gikk avv i regjeringskvartal vo regjeringskvartalet, aleet, og hva var din første reaksjon? reaks ksjo jon? ?

Da det smalt, var jeg på Majorstua i Oslo. Datteren min ringte fra Nord-Norge og fortalte at det hadde vært en eksplosjon. Først skrudde jeg på TV-en, så gikk jeg ut.

Grubbegata, Røykskyen som steg opp fra Grubbegat atta, minnet meg om bombede byer jeg hadde sett i andre land. Jeg husket mine foreldres historier fra 9. april 1940. Som mange andre tenkte jeg: Dette kommer utenfra, kanskje fra en fjern krigssone. Men så enkelt var det altså ikke.

2. Du har brukt enormt mye tid på ABB – lest kompendiet hans, satt deg inn i barndom og oppvekst, ungdomstid, intervjuet folk som kjente ham, kartlagt miljøene han vanket i, og ikke minst observert ham i rettssalen – har ditt syn på mennesket ABB endret seg i løpet av det året?

En mann som gjør noe så brutalt, fremstår umiddelbart som stor og skremmende, nærmest som djevelen selv. Men det finnes ikke monstre. Det finnes bare mennesker. Gradvis endret jeg syn etter hvert som jeg fant ut mer. Breivik fremsto mindre politisk, og mer som en som ville bli sett. Ganske normal på overflaten, 18

men samtidig preget av en uvanlig psykisk lidelse med røtter i barndommen. Men selv om han på nært hold fremstår som skadet og ynkelig, gjør det ham ikke mindre skyldig.

3. Var det manuset du sendte fra deg, omtrent det manuset du så for deg at du ville produsere da du først satte deg ned for å skrive?

Jeg trodde jeg skulle skrive om høyreekstremisme i Europa og internett. Jeg endte opp med å skrive en annen bok fordi jeg mener at Breiviks hat ikke bare nettet, men var knyttet til hans bakgrunn bakgrunn. Jeg kom fra nettet synes det er viktig å få frem at forebygging av radikalisering og terror ikke bare handler om politiarbeid mot ekstreme miljøer. Det handler også om å hjelpe barn som utsettes for omsorgssvikt.

4. Hva har gjort størst inntrykk på deg i arbeidet med En norsk tragedie?

Et sitat fra en av dem som reddet ungdommene i Tyrifjorden, en snekker som heter Allan. «Vi har kanskje vært naive,» sa Allan (og tenkte på at Breivik kunne parkere utenfor Statsministerens kontor).

«Men det er ikke feil å se det beste i folk.» Måten han

sa det på, var spesiell. Det var som å få et glimt av hva som er den skjulte styrken i samfunnet vårt: tillit og varme.

5. Er det noen medie- eller leserreaksjoner etter utgivelsen av boken som har overrasket deg?

Jeg synes det er litt rart at noen mener at hvis man beskriver omsorgssvikten Breivik ble utsatt for, og de sannsynlige konsekvensene den har fått, unnskylder man ham. Det er ikke en motsetning mellom å forstå og fordømme. Det er viktig å forstå slik at man bedre kan forhindre at folk faller utenfor og gjør skade på seg selv og andre.

6. Opplever du at det norske samfunnet har endret seg på noen måte i kjølvannet av 22. juli 2011?

Jeg tror at bildene av de døde, ansiktene deres, på et vis definerer hvem vi er. Vi er dem. De 77 døde hadde bakgrunn fra mange kontinenter og land. Slik sett mislyktes Breivik totalt i sitt angrep på multikulturalismen. I stedet for å skape konflikt fikk angrepene folk til å stå sammen. Jeg tror 22/7 vil bli stående som en avgjørende grensestein i Norges ferd mot å bli et moderne, flerkulturelt samfunn.

Fortsetter der Vindens skygge slapp

379,-

149,-

149,-

C glemte bøkers kirkegård og bokhandelen Sempere & Sønner i Barcelona. arlos Ruiz Zafón har forført en hel verden med De

Tekst: Vivian Songe Siden Vindens skygge er det ikke få litterære sjeler som har lusket rundt i byens bakgater på jakt etter smugene, mystikken og den særegne stemningen som bare Zafón kan mane frem. Nå er han aktuell med tredje bok i suksess-serien som har solgt i flere millioner eksemplarer verden over.

— I Himmelens fange fortsetter historien der den slutter i Vindens skygge. Vi møter karakterene igjen ett år etter, forteller Zafón. Det er julen 1957. Daniel og Bea har giftet seg og fått sønnen Julián. Fermín jobber fortsatt i bokhandelen og er opptatt med forberedelser til sitt eget bryllup med Bernarda. Men noe plager ham.

En skremmende hemmelighet I Himmelens fange er ikke Daniel Sempere lenger noen unggutt. — Han er en voksen mann som oppdager stadig nye kriker og kroker i sin egen psyke. Da en skremmende hemmelighet fra familiens fortid åpenbarer seg, får han en overveldende utfordring han har vanskeligheter med å takle, sier Zafón, som mener denne boken ligger nærere Vindens skygge enn den forrige, Engelens spill, både i fortellerstemme og som leseropplevelse.

Også her får vi en god blanding av magi, romantikk, humor, tragedie, spenning, gamle mysterier og intriger. — Jeg vil skape et crescendo som leder oss mot en grand finale og en fullstendig avsløring av mysteriene, som kommer i fjerde og siste bok, lover han.

— Barcelona er min mor Zafón bor halve året i California, men har et spesielt forhold til sin hjemby, Barcelona.

Det er ikke uten grunn at guidede turer basert på bøkene hans, er blitt populære.

— Avstand gjør oss i stand til å se det vi kjenner, med et klarere blikk. Barcelona er mine røtter, min mor. Jeg kjenner byen som min egen håndflate. Den er dessuten en unik, historisk by og den ideelle setting for en spennende historie, sier han.

Men den er mer enn det. Zafón bruker Barcelona nærmest som en organisk karakter i bøkene.

— Målet mitt er å behandle byen slik store klassiske forfattere før meg har gjort det — slik Charles Dickens brukte London og Victor Hugo Paris, sier han.

Skaper film i lesernes hoder Zafón er lidenskapelig opptatt av musikk og film og har jobbet som manusforfatter i mange år. Likevel mener han at en lesers indre kinolerret langt overgår en Hollywoodfilm. — Jeg har stor sans for å bruke visuelle effekter, men hjernen er den beste filmfremviseren. Ingenting gir samme dybde, glede, kompleksitet og fylde som en godt skrevet bok. Jeg tilbringer riktignok året på to ulike kontinenter, men mange vil nok si at jeg tilbringer mesteparten av tiden i mitt eget hode, sier han.

19

Fra den vakreste, skjøreste lykken til sumper og brønner med råttent vann «Vakker og medrivende fortelling om livsv livsvarig sorg og musikkens livgivende kraft. Pedro Carmona-Alvarez' Carmon nye roman imponerer og pirrer: forhåpentligvis forhåpentl er fortsettelsen like rundt hjørnet!»

349,-

Arne Hugo Stølan n ,VG

Bergensavisen

Hvordan fikk du ideén til Og været skiftet og det ble sommer og så videre?

– Denne romanen ble til på en litt merkelig måte. Jeg hadde egentlig skrevet en helt annen roman, en helt annen bok, der Marita og foreldrenes historie bare var en pitteliten sak. 19 sider, tror jeg det var. 19 sider som etter hvert begynte å rope til meg: «Hei! Hallo! Skal du ikke gjøre noe mer med dette her? Seriøst? Kom igjen, da, treskalle!». Og lignende ting. Og én ting har jeg lært, etter mange år ved skrivebordet: Når man begynner å høre at sidene roper ting til deg, så er man enten blitt sinnssyk, eller så er det noe som må skrives. Det er vanligvis (og heldigvis) det siste som er tilfelle.

Hvordan vil du selv beskrive romanen?

20

– For meg er dette en roman som handler om det lille livet, det livet som mennesker som har opplevd noe monstrøst ofte lever. Det ufattelige står på mange måter i sentrum, det ufattelige i å miste barn og måtte leve med det etterpå. Men også det ufattelige i at livet er hensynsløst og likegyldig. At det kan romme alt, fra den vakreste, skjøreste lykken til plutselig å begynne å ligne sumper og brønner med råttent vann.

Boka handler blant annet om å miste barn, og om å flykte/flytte til et annet kontinent. Hvordan forholder romanen seg til ditt eget liv?

– Den forholder seg til mitt eget liv slik en sang forholder seg til den som synger. Den er både min og ikke min. Den er både sann og usann (alle vet at ord som sannhet og

usannhet ikke alltid er anvendbare om litteraturen), men jeg tror likevel jeg vil svare: Alt i denne boken - hvert eneste menneske, hver eneste scene, hver eneste lille setning – er meg. Og jeg juger aldri.

Bruce Springsteen har en fremtredende plass i boka, hva slags rolle spiller han?

– Musikken hans blir veldig viktig for Johnny, som selv er amerikaner og som sitter og fryser på Bekkelaget og vet ikke helt hva han gjør her i Norge, hvorfor livet føles så seigt og tungt og hvorfor kjærligheten mellom han og Kari er visnet hen, som sånne gamle blomsterbuketter man engang hang opp på en vegg. Springsteen hjelper ham å bygge reder, veve nostalgier. Bare tenk på hva de viktigste platene i din verden betyr for deg. Det er ikke

Kjære leser, J

eg var i noen år lærer i Vest-Finnmark, Loppa kommune, og satt igjen med sterke og levende inntrykk av mennesker og

natur, i en egn hvor de fleste av mine landsmenn aldri har satt sin fot. Jeg brukte dette universet i debutboka i 1994.

Alle mine bøker blir til på den samme måten. Jeg lager en dramatisk fortelling i hodet, og når jeg synes fortellingen er klar, setter jeg meg for å skrive den ned.

I mange år gikk jeg svanger med neste Finnmarksbok. En fortelling om mennesker som var engasjert i økonomi, politikk og samfunnsliv i et lite tettsted – men jeg greide ikke å gi den form. Det hadde aldri skjedd meg før, og slik ble den liggende til jeg forsto at fortellerstemmen var problemet .

Min fortellerstemme til da, var den «fremmede». Kripos-etterforskeren som kommer til et sted han ikke kjenner. Jeg innså at denne historien måtte fortelles av en som kjente bygda fra innsiden. Valget falt på lensmann Magnus Akselsen som var en biperson i debutboka. Ved første øyekast var dette et utfordrende valg. Akselsen er av samisk herkomst, dypt religiøs, avholdsmann og ikke-røyker og jeg var usikker på om jeg kunne bære ham fram. Etter en stund tenkte jeg: Skitt la gå, og satte i gang.

Pedro Carmona-Alvarez svarer på hvorfor han har skrevet Og været skiftet og det ble sommer og så videre.

lite. Det finnes et svensk band, musikken deres er helt ok, men bandnavnet er direkte nydelig: The Soundtrack of Our Lives.

Tittelen er ganske spesiell, kunne du si noen ord om den?

– Marita er en sånn unge som spør. Som vil vite. Som vil at faren skal fortelle. Ved å fortelle fører man ting videre, fra én generasjon til den neste. I fortellingene ser man alt det som er blitt borte, man ser også seg selv og en tid da man selv ikke fantes. Som oftest er det faren som legger henne, og Marita, barnet, hun spør og spør selv om hun nesten ikke klarer å holde øynene åpne. Det er da faren svarer: legg deg nå, ungen, det er sent. Men hun gir seg ikke: Og hva skjedde så? Jo: Været skiftet og det ble sommer og så videre. Sov nå, gullet. Sov nå.

Det ble en av de beste opplevelsene jeg har hatt som forfatter. Fortellingen åpnet seg, og et sted ute i historien skjønte jeg at jeg var blitt alvorlig glad i min nye hovedperson. Han ble ingen sjablong, men et menneske av kjøtt og blod.

Dette ble åpningen til det som nå er blitt en Finnmarkstrilogi. Høstens bok er den tredje i serien om lensmann Akselsen og heter: Mistanken. Denne gangen blir det svært personlig. De involverte er Akselsens søster, hans svoger og hans kones tre nieser, deres ektemenn, barn og venner. Åstedet er ei lita fjordbygd med knapt hundre sjeler. Akselsens søster dør i en hjemmeulykke. Dette er starten på en kjede av hendelser som setter Akselsen og hans betjenter i knipe, slekta og i sin tur bygda, under uutholdelig press.

Vennlig hilsen Jørgen Gunnerud

249,21

349,-

«Langeland fortel livleg og harselerer ikkje berre godmodig med sjølvtilliten vestkantborgarskapet viser.»

Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

Henrik Langeland om Hauk og due

H

auk og due er en selvstendig roman, men også andre bind i en romansyklus om fire Oslo-miljøer fra Oddvar Brå brakk staven i februar 1982 til nyttårsaften 1999.

I første bok, Verdensmestrene, ønsket jeg å spenne ut hele lerretet, presentere de fire miljøene i en bredt anlagt fortelling. Hauk og due er tettere, knappere, mer intens.

Og selv om flere av personene fra første bind dukker opp denne gangen også – ikke minst Simone fra Husebygrenda og Jeanette fra Oppsal – handler årets roman først og fremst om Lars og Hauk, de to nabovennene fra Holmenkollåsen. Vi møter dem igjen en sensommerdag

22

i 1985, de er femten år og skal på sykkeltur til Sognsvann med Hauks lillesøster Sunniva. Det går fryktelig galt.

Resten av romanen utspiller seg vinteren 1992, syv år senere, da de er blitt 22 og tilfeldigvis treffes igjen. På dette stadiet i livet fører Lars en bedagelig tilværelse som kjekk og vellykket jusstudent. Men etter møtet med Hauk og de andre barndomskompisene, blir han nødt til å erkjenne hva som faktisk foregikk i tiden etter ulykken, og hvordan det har formet ham som menneske.

Hauk og due er en fortelling om løgner, om vennskap og om de mulige veiene vekk fra en borgerlig oppvekst. Men det er også en roman om livet – særlig utelivet – i et Oslo ved inngangen til 1990-tallet.

En historie som handler om fire gutter i bokollektiv på Frogner, må nødvendigvis bli preget av fester og flauser,

damehistorier og nabopinligheter. Under denne lystige overflaten ligger det likevel et mørkt alvor, med lojalitetsbånd som har røket og må knyttes på ny, gammelt svik som kommer for dagen, diffuse hevnmotiver og intense behov for å forstå hvorfor livet er blitt slik det faktisk er blitt.

Jeg har lovet flere bøker i årene som kommer. Nøyaktig hvor mange det blir vet jeg ikke. Det er heller ikke så viktig, men det blir uansett en skjønnlitterær reise gjennom to tiår i hovedstadens historie. Fra den legendariske stafetten under Ski-VM i 1982, til det storslåtte fyrverkeriet utenfor Rådhusplassen som førte Oslo over i et nytt årtusen.

Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner.

Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?

«Tonen er skarp, humoren svart og tekstene føles bånn ærlige» Kristine Isaksen, VG

«Hun har rett og slett en god penn.»

Endre Ruset, Romsdals Budstikke

En skjør forbindelse Titusener har fulgt Linnéa Myhres prisbelønte blogg og revet debutromanen hennes vekk. Men 22-åringen trenger psykiater Finn Skårderuds hjelp for å finne livet verdt å leve.

I sommer la Linnéa Myhre ned sin prisbelønte blogg Alt du vet er feil. I den har hun i fem år – skånselløst selvutleverende, men med svart ironi og besk humor – beskrevet en tilværelse med depresjoner og anoreksi. [...]

En drøy måned senere er hun bokhøstens store vinner.

Evig søndag, om ett år i Linnéas liv, beskrives av forlaget som en av tidenes raskest selgende norske debutromaner. I bokhandlene har det hersket Min kamp-tilstander.

Førsteopplaget ble revet bort på én dag. Allerede er 20 000 bøker trykket. [...]

– Kroppen min har det åpenbart ikke bra, men mentalt er jeg på rett spor; jeg mener selv at jeg er altfor tynn og ønsker å gjøre noe med det. Det er et stort fremskritt, for anoreksi er en sykdom som sitter i hodet, og som

299,-

«Kroppen min har det åpenbart ikke bra, men mentalt er jeg på rett spor; jeg mener selv at jeg er altfor tynn og ønsker å gjøre noe med det.»

forteller deg at du uansett ikke er tynn nok. Men selv om jeg endelig tenker riktig, er det ikke bare å begynne å spise igjen. Det handler om så mye mer, sier hun. [...]

Linnéas faste besøk hos psykiater Finn, lett gjenkjennelig som Finn Skårderud, utgjør rammefortellingen i boken. Denne septemberdagen samler A-magasinet dem til samtale i hans romslige kontor på Majorstuen. Der nøler ikke Norges kanskje største ekspert på spiseforstyrrelser med å finne frem de helt store ordene om sin klients bok.

– Jeg er inhabil, men like fullt: Jeg ble slått av hvor bra den er. Noe egentlig plot har den kanskje ikke, men den gir en veldig autentisk beskrivelse av en tilstand; den treffer helt presist noe nervøst hos en ung generasjon.

Boken fikk ham til å tenke på bøker som i andre epoker har evnet å sette de helt riktige ordene på de aller skjøreste følelsene til akkurat rett tid: Sylvia Plaths Glassklokken, JD. Salingers Catcher in the Rye og Elizabeth Wurtzels Prozac Nation. [...]

Skårderud er helt uenig med dem som mener at Evig søndag slutter like trøstesløst som den begynner.

– Jeg leser en utvikling i teksten. Fra full isolasjon til tilkobling og håp. På side én er Linnéa helt isolert. På siste side strekker hun seg ut mot menneskene. Da er det håp, da er resten hardt arbeid, sier han.

Utdragene er hentet fra Ola Henmos artikkel En skjør forbindelse i A-magasinet 21.9 2012.

23

Ingrid Espelid Hovig anbefaler

kokebøker til jul D

e siste årene har jeg vært i Stavanger under Gladmatfestivalen. Da har jeg

og sette frem morteren på kjøkkenbenken, men den investeringen av tid betaler seg

passet på å legge et par kvelder og en lunsj eller to, til TANGO bar & kjøkken.

i de mest fantastiske smaker.

Jeg er nok ikke den yngste i lokalet, men det tar jeg ikke så tungt. Så langt har jeg blitt

Jeg har ikke vært på Rachel Khoos restaurant i Paris, med plass til bare to stykker,

behandlet som en dronning der! Når du kommer til TANGO, blir du som regel møtt av

der var ventelisten for lang. Men jeg har møtt henne og smakt hennes sjokoladefondant

en smilende Aslak Dalehaug, før du får servert maten til Kjartan Skjelde, og den

og den bør dere prøve! Oppskriften er i boken Et lite kjøkken i Paris. Boken til Rachel

kombinasjonen er imponerende. Kjartan presenterer sin mat i boken Kjartans Tango,

er full av enkle franske klassikere som alle burde lære seg!

så nå kan du lage denne nydelige maten på ditt eget kjøkken.

Til slutt vil jeg skryte av Paul Løwe som har laget en fantastisk julebok; Pauls Jul. Den I Oslo er det mange gode restauranter, men jeg må si at jeg er svak for Plah og den

er litt mindre tradisjonell enn mine julebøker, men er full av enkle og elegante julepro-

thaiinspirerte maten, som Terje Ommundsen serverer der. Nå har Terje laget kokebo-

sjekter i form av stilig pynt, borddekorasjoner og lekker julemat!

ken Thaimani. Har du lyst til å lage ekte thaimat, må du lete litt ekstra etter råvarene

God fornøyelse!

Ingrid Espelid Hovig 449,-

24

399,-

349,-

Mat, gaver og pynt med en moderne tvist

Til slutt vil jeg skryte av Paul Løwe som har laget en fantastisk julebok; Pauls Jul. Den er litt mindre tradisjonell enn mine julebøker, men er full av enkle og elegante juleprosjekter i form av stilig pynt, borddekorasjoner og lekker julemat!

399,-

Må jula tære på

parforholdet?

Ikke hvis dere manøvrerer klokt!

Legg bort alle planer om perfekt julepynt og julemat, og unngå for mange gjester og for mye selskapelighet. Det kan være lurt å droppe alkoholen.

299,-

Tenk enkelt! Hva må gjøres?

Minimer oppgavene mest mulig, og fordel arbeidet mellom alle i familien. Og vips kan dere nyte jula og hverandre: late måltider, tid til å kose, sose, prate, lese, høre på musikk og gå turer hvor dere rekker å se dere omkring. Og iblant låser dere soveromsdøra …

For inspirasjon — les gjerne mine beste råd!

Eva Tryti er spesialist i psykologi, har mange års erfaring med parterapi og har tidligere utgitt boken Evig din? Sex, plikt og kjærlighet.

Djerve damer i vill natur!

For første gang portretteres de heftigste polarkvinnene våre – samlet i én bok. Boka byr på en dramatisk alenefødsel i en fangsthytte, orkaner, polpunkt, isbjørn- og sponsorjakt – krydret med latter, drømmer, politikk og selvfølgelig – spinnvill kjærlighet. For disse kvinnene forlot det trygge, og har satt spor etter seg, både i nådeløs natur, polarhistorien og i mange mannehjerter. Boka avslører ukjente fakta, nye fortellinger og prøver å forklare denne dragningen mot isbaks, kulde, ro og ensomhet.

«Meløy dokumenterer de ulike historiene med flotte fargegjengivelser av dagbøker, brev, andre kilder og helt fantastiske historiske bilder. All honnør for arbeidet som er nedlagt i denne enestående dokumentasjonen. Boken er kvinnehistorie, polarhistorie og kulturhistorie.»

Guri Hjeltnes, VG «Varmt om kalde kvinner» Åse Hjelvik, Nordlys 26

399,-

Røkt laks med rucola og valnøttpesto (8 porsjoner) 500 g røkt laks 1–2 sitroner Valnøttpesto 1 dl rucola 1 dl persille 100 g valnøtter ½–1 dl olivenolje 1 hvitløkfedd 1 dl parmesan salt og svart pepper ev. litt presset sitron Begynn med pestoen og kjør alle ingrediensene til en jevn røre i en blender. Sett kaldt.

Legg opp den skivede laksen på et fat og pynt med sitron skåret i båter.

299,-

Julekjøttboller med kanel og appelsin En festkokebok som følger årstidene – og hjelper deg til å spise fornuftig, også under høytider og på helligdager.

Mange er bekymret når julehelgen står for døren med alle sine fristelser.

Det er mye mat, og det er førjulstreff og julebord i ett kjør. Men det er ikke så vanskelig å velge GI -riktig – her er noen tips: Bak eget brød og egne kaker, tilbered silden selv, lag kjøttboller og egne godterier. Røkt laks er bedre enn gravet. Lutefisk og skalldyr er gode valg. Sats på hjemmelaget rødbetesalat, coleslaw og eplemos. Skinke, ribbe og grønnsaker har sin soleklare plass på julebordet.

(8 porsjoner) 1 appelsin 700 g familiedeig (blanding av storfe og svin) 1 egg 1 ½ dl fløte 1 ts salt 1 krm svart pepper 1 ts tørket timian 1 ss malt kanel 1 finhakket løk 2 ss smør til steking Finriv skallet og press appelsinsaften i en bolle. Tilsett resten av ingrediensene og bland godt. Form små kjøttboller. Varm opp en stekepanne med smør og brun bollene over det hele i 7–8 minutter.

2 27

Tror du på

julenissen?

Tekst av Odd Børretzen

Siden du spør, er svaret JA, jeg tror på nissen, tror jeg.

J

eg tror ikke på den amerikanske julenissen, som er der for at butikken skal selge flere dyre presanger, pakket i gullpapir. Den amerikanske nissen er den med nystrøket julenissedress, som får betaling for jobben. Det jeg tror på, er gamle fjøsnisser, som levde på bondegårder og som man måtte være venner med for at avlingen skulle bli god. Den gang trodde alle på nissen. Jeg tror på nissen, men er redd for at den er som en truet dyreart som færre og færre tror på. Jeg har trodd på nissen stort sett hele mitt liv. Dvs. fra den gang jeg var fire år og bestemor fortalte meg at hun hadde sett nissen mange ganger.

Bestemor bodde i Øvre Sirdal i Aust-Agder. Hun var snill og ga oss rislapper og sa: «Nå må dokke ete, bodn, ete dokke mette.» Hun bodde i et lite hvitt hus, og vi var på besøk om sommeren. Vi var en stor familie, og jeg forsto ikke at vi alle fikk sengeplass i det lille huset. Men jeg var sikker på at hvis det hadde kommet en annen familie samtidig, hadde hun fått plass til dem også. Bestemors lille hus hadde et tun, og på den andre siden av tunet var det en rød låve hvor det bodde en blank liten ku som het Gunhild.

Min mor het også Gunhild, og en gang bestemor og jeg var alene på kjøkkenet hennes, fortalte hun at hun hadde sett nissen mange ganger ute på tunet. Som oftest i halvmørket eller i måneskinn. «Det var en liten tasse, eg var ikkje redd, for han så god ud», sa hun. Vi var mange somre hos bestemor, og hver gang vi var der, fikk jeg bestemor til å fortelle om nissen. Hvordan han så ut, var han gammel eller ung? Bestemor sa han var gammel, bare litt større enn en av hennes pinnestoler. Årene gikk, og bestemor døde. Og vi reiste ikke lenger til Øvre Sirdal om sommeren. Jeg begynte på lærerskolen i Wergelandsveien. Jeg og en klassekamerat kjøpte en gammel seilbåt for 200 kroner. Min venn traff en jente, og jeg fikk båten alene. Jeg seilte flittig i indre Oslofjord og oppdaget nye holmer. Og jeg ble lærer på Ruseløkka skole og tjente penger og byttet ut den gamle, skrøpelige seilbåten med en som var litt større. Og dette gjorde jeg flere ganger, byttet ut den gamle og kjøpte ny. Den båten jeg hadde da jeg en sommer møtte nissen på en ubebodd, forblåst holme, hvor jeg aldri hadde vært før, var en båt med hjelpemotor, do, kjøkken og fire sengeplasser som jeg ikke hadde bruk for, for jeg seilte som regel alene. Jeg var forlovet med en jente fra Hedmarken som ikke likte båter. Men jeg var glad i henne likevel.

Dette var en sånn dag som sørlendinger kaller en «smeigedag». Havet var som et kjærtegn fra himmelen. Det var så lite vind at jeg ikke hadde seilene oppe. Og jeg fant ut at dette var dagen til å undersøke den vesle holmen. Jeg fant en grunn bukt på nordsiden hvor jeg kom helt inntil med dreggen ute. Jeg gikk i land. Verden rundt meg holdt pusten, og i bukta var det rester etter noe som hadde vært en brygge. Så det hadde vært folk der før meg. Holmen uten navn var mer bevokst enn jeg hadde trodd.

Einer og en skog av noe slags meterhøyt siv, og jeg fant en sti gjennom sivet. Stien førte meg til en liten flekk med gress – og en forskremt gammel furu. Og ved siden av furutreet sto nissen.

Jeg var helt sikker, med en gang, uten tvil, på at det var nissen. Han var akkurat som bestemor hadde sagt: litt høyere enn en pinnestol, men ikke mye. Han hadde på seg en grå kofte, med belte og slirekniv, knelange skinnbukser og stråhatt. Ansiktet var krøllete som ansiktet hos gamle, triste sirkusklovner: «God dag nissen», sa jeg. «for du er nissen?» «Ja», sa nissen. «Eg e ein nisse, det e både sant og visst.»

Utdrag fra Odd Børretzens tekst i Nisser

299,-

Den sommeren var jeg på vei mot Lillesand, og jeg hadde sett denne holmen mange ganger, men aldri vært der. Den var så liten at den hadde ikke plass til navnet på kartet.

29

Oversatt av Hege Mehren

Bøkene alle barn elsker!

249,-

På valentinsdagen skal det være skoleball på skolen til Greg, og Gregs verden er plutselig snudd på hodet. Han må finne en date til den store kvelden, og er redd for at akkurat det ikke blir så lett.

Utsiktene er ikke så lyse for bestevennen Rowley heller, men det er jo en mager trøst.

Greg Heffley er i skikkelig trøbbel.

Det har vært hærverk på skolen, og Greg er hovedmistenkt. Det vanvittige er at han er uskyldig.

I hvert fall nesten.

Oversatt av Hege Mehren

Oversatt av Hege Mehren

Det er kjærlighet i lufta - hva skal Greg Heffley gjøre med det?

99,-

249,-

99,-

99,-

99,-

Greg er skviset mellom en sjefete storebror og en sippete lillebror, og har velmenende, men helt håpløse foreldre.

30

Oversatt av Hege Mehren

Oversatt av Isak Rogde

Oversatt av Isak Rogde

Oversatt av Hege Mehren

Greg har alltid hatt det travelt med å bli stor. Men nå begynner han å lure på om det med å bli eldre kanskje er litt ... oppskrytt?

Hva du enn gjør, ikke spør Greg Heffley om hva han gjorde i sommerferien. Han kommer aldri i verden til å svare på det.

99,-

Det er bare å innse det: Greg Heffley er en pingle. Og fornøyd med det. Det gjelder bare å få faren til å skjønne det også!

Greg omtaler seg selv som en «innendørsperson», og synes han har en drømmesommer: sove lenge, slappe av, ingen regler og ingen plikter.

En serie bøker

om verdens største stjerner Fantastiske fanbøker, fanbøker akkurat slik de skal være for unge blodfans: stappfulle stapp av bilder og kompakt med fakta – og en egen plakat pl som man får med på kjøpet.

O Ov Oversatt vers e sattt av er a Ja Jann CChr. hr. Næ N Næss ss

99,-

Alt om Barcelona:

99,-

Les Le es om om hvordan hvordan de dett populære popu pulæ lære bandet ban nde d t blee til og om den eventyrligee suksessen suksessen de har har oppnådd på kort tid. Boka k er full av kule fakta som ekte fans bør kjenne kjen nne ne til. til i . Her er masse fine bilder, inkl inkludert k udert fine bilderr fra fr da guttene var små, fr intervjuer med tre blodfans og en quiz der du kan teste deg selv.

Fo ort rteller den spennende spennend Forteller historien til den spanske spansk klubben – hvordan den ble startet, opp- og nedgangstinedgan der, lagets sosiale profil og om den evige rivalis seri rivaliseringen med Real Madrid.

99,-

Alt om Manchester United: Inneholder alt det en Manchester United-fan bør vite noe om: den spede begynnelsen, logoen, spillertrøyene og stadion, samt alle titler og rekorder.

31

A Alle vet at askeladder og troll err gamle fiender. Så du kan tenke deg at fa familien amilien Dovre blir rimelig bekymret når en as askeladd skeladd er observert i byen!

– Bøker man elsker i tenårene,

bærer man med seg hele livet

199,-

H

Endelig har Ruffen hele familien sin rundt seg. Likevel savner han noe – han savner dragepiken Hamayoko.

vem skulle tro at en krysning mellom fantasy og sosialrealisme ville slå ned som en bombe i 25 land?

Endelig er bok nummer to i Engelsforstrilogien her på norsk: Ild. Tekst: Vivian Songe Manusforfatter Sara B. Elfgren og journalist Mats Strandberg er overveldet over suksessen med ungdomsboken Sirkelen, der seks tenåringsjenter med magiske egenskaper er valgt ut for å bekjempe ondskapen i en døsig, svensk småby. Anmeldelsene er unisone og dommen klar: Samarbeidet funker. Nå er det klart for USA og resten av verden.

229,32

199,-

Lei av superhelt-gutter I Ild utvides verdenen vi er blitt så godt kjent med i Sirkelen.

– De utvalgte er blitt ett år eldre, relasjonene mellom dem stikker dypere, de får flere og nye fiender, og innsatsen blir høyere. Både vi og leserne kjenner karakterene bedre, slik at vi kan dra på enda mer i svingene, sier de to . At hovedpersonene skulle være jenter, ble de raskt

Magi og realisme De seks jentene er hekser med hver sine magiske ke eg egengen e skaper. I kontrast til det svenske småbymiljøet harr fo ffororfatterne skapt en utradisjonell kombinasjon.

– Med fantasy-innslag kan man boltre seg medd store, storee, episke historier med høy innsats, og løfte frem universelle følelser som alle går gjennom. Alle har vel el følt at man kunne trenge superhelt-krefter for å klare å gå på skolen? Eller at verden kommer til å gå under om man ikke lykkes med det man må, sier Elfgren, som m synes det er interessant å utforske hva som skjer med en tenårings moralske grenser hvis hun får overmenneskenneskelige krefter.

– For eksempel får mobbeofferet Anna-Karin kraften raften til å gjøre akkurat som hun vil. En kraft hun selvsagt agt misbruker, sier hun. .

Fan av skrekk og fantasy De to hadde aldri jobbet sammen før de møttes for å drodle på en bok-idé. I løpet av en kveld hadde de snakket seg gjennom handlingen i hele trilogien.

– Jeg hadde skrevet tre realistiske romaner for voksne tidligere og alltid vært fan av skrekk og fantasy. Men av en eller annen grunn hadde tanken på å skrive det selv aldri slått meg. Jeg trengte en Sara for å våge, sier Strandberg.

– Det var først da vi bestemte oss for å satse på fantasy, at det løsnet for oss begge. Vi kunne ikke fatte at det var mulig å ha det så gøy og kalle det «jobb», sier Elfgren.

De synes det beste med å skrive for ungdom er at en bok i den alderen kan bety så mye.

– Bøker man elsker i tenårene, bærer man med seg hele livet. Når det er sagt, så er vår eldste leser 93 år.

Oversatt av Gry Brenna

enige om.

– Vi var så lei av at alle superhelter var gutter, noenn ganger med én «token girl». Det er da sørgelig at en bok som lle leser handler om jenter, skal kalles jentebok, mens alle dberg. om Harry Potter og andre guttehelter, sier Strandberg.

Forfatterne er opptatt av at alle mennesker har gråsoner, råsoner, og ville skape hverdagslige heltinner som folk har lyst til å lese om.

– For eksempel Vanessa, den blonde partyjenta nta som elsker sex og har en eldre, kriminell kjæreste. Hadde dde hun vært med i en amerikansk skrekkfilm, ville hun un dødd først. Vi syntes det var kult å gjøre en slik jente till en helt i stedet, sier Elfgren.

299,-

«Vi « Vi vvar ar sså å llei ei av av a att alle alle ssuperhelter uperhelter var var gutter guttter ...» »

299,-

33

«Etter min erfaring er det ingen sjanger som engasjerer ungene like mye som grøsserne.

Det handler om å prøve ut egne grenser i trygge omgivelser.»

Arne A rne Svingen n er forfatteren bak serien S Svingens mørke verden.

Her H er fort forteller teller ha han an o om m hvorf hvorfor denne typen bøker er så populære blant barn og unge.

Du har vært på flere tusen skolebesøk. Hvor populær er egentlig spenningslitteraturen i dag?

Jeg åpner hver time med to spørsmål. Hvem leser på fritiden og Hva liker dere å lese? På barnetrinnet leses det mye etter skoletid, men på ungdomsskolen går dette tallet dramatisk ned. Men felles er interessen for spenningsbøker. Hele 80 prosent svarer at de liker denne typen bøker best. Det gjelder både gutter og jenter. Alle andre sjangre ligger innunder de resterende 20 prosentene.

Hvorfor vil ungene ha spenning og grøssere?

Etter min erfaring er det ingen sjanger som engasjerer ungene like mye som grøsserne. Det handler om å prøve ut egne grenser i trygge omgivelser. Når som helst kan man lukke boka og være tilbake i sin egen kjente verden.

Men mange unger klager over at barnebøker som utgir seg for å være spennende, er altfor snille og kjedelige.

De vil ha et ekte grøss, ikke bare en historie om en forsvunnet katt. Med Svingens mørke verden har jeg forsøkt å gi dem ekte spenning på barns premisser. Det 34

er alltid barn som hovedpersoner, både jenter og gutter, og historiene er relativt enkle, men spennende. Mange bøker ender godt, men ikke alle.

Hvordan reagerer foreldrene?

Det merkelige er at foreldre som gjerne kjøper voldsomme dataspill i presang, plutselig skal ha noe oppbyggelig og snilt når de går inn i bokhandelen. Det er klart mange barn velger å spille mer når valget står mellom Call of Duty og en koselig bok med handling fra syttitallet. Barna forlanger ekte spenning, akkurat som voksne vil ha noe skikkelig spennende når de velger krim.

Hvem passer disse bøkene for?

Jeg har lagt opp til tydelige, konsise spenningshistorier med et enkelt språk. Bøkene er på rundt 50 sider, har korte kapitler og er illustrert av Torstein Nordstrand.

Tanken er at de kan leses ned til 2. klasse, men erfaringen viser at mange eldre barn leser dem, rett og slett fordi det er mangel på tøffe spenningsbøker som er korte og lettleste. Mange barn i dag sliter med å lese lengre

bøker. Svake lesere trenger også den gode følelsen av å komme seg gjennom en hel bok uten at den er for barnslig.

Tåler alle barn disse bøkene?

Barn er like forskjellige som voksne. Noen tåler mye, andre tåler lite. Men det er tydelig at mange unger har en voldsom interesse for denne typen bøker. Og der ligger mitt mål: Å få flere barn til å bli gode lesere. Bøker er den beste måten å beherske skriftspråket vårt på. Og det er her vi legger grunnlaget for framtidige boklesere.

Hvor viktig er bokas utseende?

Uhyre viktig. Den kan ikke se snill og kjedelig ut, det må være noe som trigger fascinasjonen for spenning og uhygge. Mange voksne rynker sikkert på nesa over slike omslag på en barnebok, men test det ut på en gjeng unger, og du vil få en helt annet reaksjon. Jeg garanterer!

Det er en grunn til at det er lange ventelister på disse bøkene hos skolebibliotekene.

Les mer på seriens hjemmeside: svingensverden.no

199,-

199,-

Svingens mørke verden

— serien for deg som liker nifse fortellinger.

Petter svelget tungt. tungt Han hadde ha ikke noen annen mulighet. For ikke å bli et utstoppet barn i spøkelseshuset, måtte han ta et helt umulig valg.

Lærere kidnapper da ikke elever?

Balder ville ikke engang trodd på det selv. Og ingen i klassen vil tro på det heller. Men telefonsamtalen kunne ikke misforstås. Balder ble liggende og vri seg i senga etter at han hadde lagt seg.

199,-

Jenny var kj kjempeglad J l d da d hun h vantt loddtrekningen om hvem som skulle få det største rommet. Rommet til tvillingbroren Jakob var langt fra så kult som hennes. Men det var før de skrekkelige hendelsene midt på natten.

199,-

Ine I og mamma og pappa skulle k ll ha h en hyggelig helg på hotell. I stedet havnet Ine midt opp i sitt livs største mareritt ...

Eskil skulle bare skremme lillebroren sin litt. Han hadde aldri forestilt seg at han skulle forsvinne. Bli helt borte. Men så blir kameraten til Eskil bitt til blods, og det går opp for dem at de ikke er alene i huset.

199,-

35 35

Filmen kommer 12.12.12

Husk bøkene!

129,-

199,-

249,-

Opplev Bilbo Lommeluns verden gjennom eksklusive intervjuer med Peter Jackson, Martin Freeman, Ian McKellen og alle de viktigste skuespillerne og deltakerne i denne fantastiske filmproduksjonen.

36

Rikt illustrert med mer enn 100 fargefotografier fra filmen. Hobbiten: en uventet reise — i bilder starter ferden mot Ensomfjellet på spektakulært vis.

Med denne storslåtte gjenfortellingen av historien bak filmen kan også du besøke Midgard.