Kajakkhåndboken

1. Lær deg en avslappet padleteknikk

Kajakkhåndboken går gjennom alle grunnleggende teknikker for en som vil utvikle seg som padler. Du får tips om alt fra hvordan du kommer deg opp i kajakken og holder i padleåren, til hvordan du planlegger overnattingsturer og hjelper en kamerat som har veltet.

Turpadling handler sjelden om å padle fort. Finn en teknikk som du kan bruke lenge uten å slite på kroppen.

2. Få en stor naturopplevelse

– Padle med riktig teknikk – Lær deg kameratredning og selvredning – Kle deg for turen – Navigering og sikkerhet – Pakk smart – Lag mat på turen – 300 pedagogiske illustrasjoner og bilder

Tenn et leirbål, og legg deg i soveposen ved siden av bålet for å telle stjernene. Føl deg som en cowboy – om én bare for en natt.

3. Lag meny for turen

Du trenger ikke å spise som på en grønlandsekspedisjon.

Dropp derfor frysetørret turmat, og lag i stedet god mat av ferske råvarer.

KAJAKK

håndboken

Over 200 tips og råd som gjør deg til en bedre padler

G

G R

5. Lær deg kameratredning

Stopp i en varm bukt og ta et bad med kajakkene. Øv deg sammen med den du skal padle med, og prøv også i bølger.

9

788205 419353

Staffan Ekholm

Kajakkhåndboken er omarbeidet og tilrettelagt for norske forhold.

1 Komme i gang 2 Kajakkutstyr 3 Sikker padling 4 Finne veien 5 Ut på tur 6 Kajakkmat

Forfatter Staffan Ekholm er autorisert kajakkinstruktør med mange års erfaring som både guide og lærer. Staffan har tidligere blant annet produsert den første svenske kajakkfilmen, Jag paddler, og han har også skrevet boken Paddla kajak i Stockholms skärgård, som fikk Svenske Publishing-Priset 2007 for årets beste guidebok.

R

4. Hold øye med været

Vær oppmerksom på skiftninger i været, spesielt når du legger ut på lange overfarter eller padler utenskjærs.

Kajakkhåndboken

Bli en bedre padler

Forfatterens fem beste tips:

Staffan Ekholm

Innhold Innledning

8

Komme i gang Opp i og ut av kajakken Sittestilling Padle fremover Stoppe og padle bakover Sving med kanting Sving med sveipetak Sideveis forflytning med hengetak Senkekjøl og ror Lavt støttetak Padle i bølger

12 16 18 20 22 24 26 28 30 32

Kajakkutstyr Kajakken Padleåre, padlevest og spruttrekk Kle deg for padleturen Sikkerhetsutstyr

36 42 46 50

Sikker padling Vær og vind Værmelding Kajakk og annen sjøtrafikk Velt ofte!

Kameratredning Selvredning – med åreflottør Selvredning – ombordstigning under vann Sleping Sjøredning Kaldt vann

6

56 60 62 66 68 72 76 80 84 86

Finne veien Navigere i kajakken Kompasset Finne kursen Angi posisjonen

90 96 98 102

Ut p책 tur Turplanlegging Pakke kajakken Utstyrslister Overnatting i telt Allemannsrett og kajakkpadling Ti tips for turen Ha det behagelig p책 turen Padle med barn

106 110 114 118 122 126 128 130

Kajakkmat Lage mat p책 turen Frokost Lunsj Middag Raskt og varmt Kaffe og dessert Padlesnacks og drikke

136 140 142 146 150 152 154

Les mer

156

Register

158

7

Komme i gang

Opp i og ut av kajakken

12

Sittestilling

16

Padle fremover

18

Stoppe og padle bakover

20

Sving med kanting

22

Sving med sveipetak

24

Sideveis forflytning med hengetak 26 Senkekjøl og ror

28

Lavt støttetak

30

Padle i bølger

32

I grålysningen med kurs for øygruppen Röder, nord i Stockholms skjærgård.

Komme i gang

Sving med kanting I begynnelsen føles det litt merkelig å kante eller vippe kajakken til venstre når du skal svinge til høyre. Det virker bakvendt, men det er slik det fungerer med en kajakk. Forklarin­ gen er at kajakken er bredere på midten enn i endene, motsatt av slik det er med mange ski.

Det er viktig å skille mellom det å kante kajakken og det å lene seg til siden. Når vi lener oss, gjør vi det med både kroppen og kajakken. Ved kanting er det bare kajakken som vipper. Padleren forsøker å sitte rett opp og ned og ha kroppens tyngdepunkt midt over kajakken. En god kanteteknikk krever at sittestillingen er godt tilpasset, og at padlerens knær og føtter har god kontakt med kajakken.

1 Ta noen padletak, og gli fremover på vannet.

Kant kajakken ved hjelp av hoftene. Kroppen holdes rett opp og ned. Press venstre kne opp mot dekkets innside samtidig som høyre bein strekkes ut og høyre skinke presses mot setet.

1

22

3 Hvis du holder denne posisjonen, begynner kajakken å svinge. Kajakkens baug skyver vannet foran seg og pakkes dermed inn i en baugbølge. Der ligger baugen relativt stille. Kajakkens akterende ligger derimot i turbulent vann og kan enkelt gli til siden. Det er hovedsakelig dette som gjør at kajakken svinger. Det er tydelig på bilde 4 at kajakkens akterende beveger seg mot venstre i bildet.

4 Se nøye på vannet rundt akterenden av kajakken.

Akterenden forflytter seg mot venstre i bildet og skyver vannet til siden. På høyre side av akterenden ligger vannet stille. Svingen som blir resultatet av disse bevegelsene, kan forsterkes gjennom å lene overkroppen litt fremover.

Da løftes akterenden ytterligere opp av vannet, og det gjør at den glir enda lettere til siden.

2

Sving med kanting

Tips Forsterk svingeffekten av kantingen gjennom å lene overkroppen svakt fremover.

Alle styretakene dine kan forsterkes ved hjelp av kanting.

Hvis du kanter kajakken samtidig som du padler fremover, svinger den uten at du mister fart.

Kajakken skal svinges til venstre og kantes derfor mot høyre.

Venstre bein bøyes, og kneet pres�ses opp mot dekkets innside.

Samtidig strekkes høyre bein ut, og vekten legges over på høyre skinke. Tyngdepunktet holdes midt over kajakken. Sittestillingen er rett opp og ned.

3

4

23

Kajakkutstyr

Tre spruttrekket og padlevesten over kajakkens baug og bruk dekkslinene som tørkesnorer til å henge utstyret på. Stikk padleåren ned i sittebrønnen eller fest den under dekkslinene for å unngå at den blir tråkket på.

Solnedgang, Rödlöga Storskäret i Stockholms skjærgård.

Kajakken Padle책re, padlevest og spruttrekk Kle deg for padleturen Sikkerhetsutstyr

36 42 46 50

Kajakkutstyr

Padleåre, padlevest og spruttrekk Padleåren Etter kajakken er nok padleåren den viktigste utstyrs­ detaljen.

Det som skiller de ulike padleårene, er materialet, formen og størrelsen på årebladet og åreskaftet.

En del padleårer er laget for å gripe ekstra godt i vannet, for eksempel vingårer eller store spadebladårer, men de krever en mer aktiv åreføring. Andre er laget for å gå rolig og nøytralt i vannet og for å være mindre følsomme for vind. En padleåre med et stort åreblad gir et bra grep i vannet, og hvert åretak driver kajakken lenger fremover gjennom vannet enn en padleåre med et mindre blad. En padleåre med et lite åreblad griper altså ikke like godt i vannet og er derfor lettere å padle med. Man må i stedet øke frekvensen – omtrent som å sykle på et lettere gir.

De vanligste materialene i padleårer er karbonfiber, nylon, plastblandinger og glassfiber. Årer av plastbland­ inger og nylon er ofte relativt rimelige og holdbare, men de kan virke myke ved hard padling. Karbonfiberårene er stive, lette og dyre, mens glassfiberårene er lette, men ikke like stive og solide som karbonfiberårer. Treårer sies å være mer skånsomme mot muskler og sener på grunn av treets fleksibilitet. De er også lette, men de er relativt sjeldne.

Skaftet på padleåren er som regel av glassfiber eller karbonfiber, men det finnes også padleårer av alu­ minium. Et aluminiumsskaft er kaldt å padle med, for materialet leder kulden fra vannet bedre enn karbon­ fiber og glassfiber.

Padleårer kan være høyrevridde eller venstrevridde.

I Sverige er årene vanligvis høyrevridde, men i Norge er det motsatt. På en venstrevridd åre er åreskaftet 42

noe kraftigere på venstre side enn på høyre side. Hvis man holder padleåren foran seg, er årebladenes vinkel i forhold til hverandre slik at når padleåren er klar for et tak på venstre side, er den høyre siden vinklet slik den skal være når årebladet skjærer gjennom vannet.

Når et drag er gjennomført på venstre side, vrir du padleåren med venstre hånd slik at høyre åreblad er klart for et tak. Man kan si at venstre hånd fungerer som «gasshånd» og den tykkere delen av skaftet som «gasshåndtak». Årsaken til at padleåren er utformet slik, er at årebladenes vinkel i forhold til hverandre gjør det enklere å padle med høy åreføring.

Med en padleåre uten vinkel mellom bladene er det altså ikke nødvendig med denne «gassbevegelsen» med håndleddet, noe som passer for turpadlere som ønsker lav padleføring og minst mulig belastning på håndleddene.

Mosjonspadling, kajakksurfing og turpadling har ofte ikke samme tempo i padlingen og heller ikke samme åreføring. Hvis du ønsker å ha mulighet til å justere lengden på padleåren og vinkelen på åre­bladene etter aktivitet, anbefales det å kjøpe en delbar åre. Da kan du forlenge eller forkorte åreskaftet og justere vin­ kelen mellom årebladene trinnløst. En slik padleåre har også den fordelen at den kan fungere som reserveåre og legges bak på kajakken.

Padlevesten Padlevesten er det viktigste sikkerhetsutstyret. Padleves­ tene som selges for kajakkpadling, er flytehjelpemidler, ikke redningsvester. En god padlevest skal selvfølgelig sitte bra når du padler. Den må ikke være til hinder for padlingen din. Padlevesten er kortere enn andre

Padleåre, padlevest og spruttrekk

Hvis du rekker opp til årebladets kant med de ytterste leddene på fingrene når du strekker opp armen langs padleåren, har du funnet en padleåre som passer til din første tur. Etter hvert som du blir mer erfaren, finner du selv en lengde som passer din padlestil.

TIPS Hvis du har en gummistropp mellom åreskaftet og kajakken, kan du legge padleåren i vannet når du tar en spisepause eller er opptatt med en redningsaksjon.

Da risikerer du ikke å miste åren.

43

Kajakkutstyr

Kart og kompass Kommunikasjonsutstyr som har dekning i ditt turområde, og som tåler vann og kan håndteres med kalde fingrer, er en viktig del av sikkerhets­ utstyret.

Et oppdatert og detaljert landkart og/eller et sjøkart over padleområdet pakkes i en vanntett kartmappe og festes sammen med et orienteringskompass på kaja­ kkens fordekk.

Mobiltelefon og/eller VHF

På emballasjen er det klart beskrevet hvordan du benytter nødraketten og håndblusset.

Mobiltelefonen er også del av basisutstyret. Den må oppbevares på kroppen, ikke i kajakken. I verste fall kan du jo komme bort fra kajakken din ved en velt.

Mobiltelefonen må også kunne brukes mens den ligger i det vanntette futteralet. Mobiltelefonen har relativt bra dekning i skjærgården og nær kysten, men i den ytre skjærgården og ute til havs er dekningen variabel.

Maritim VHF benyttes av all yrkestrafikk over hele verden og er det sikreste kommunikasjonssystemet til sjøs. Du kan når som helst komme i kontakt med hovedredningssentralen på nød- og anropskanalen 16.

Et slikt anrop oppfattes også av andre båter i nærheten.

VHF-radioen din kan også peiles, slik at redningssent­ ralen får din posisjon. Du kan prate med andre padlere og båter som har VHF-radio, og via kystradiostasjonene kan du ringe hjem og fortelle at du har det bra på turen.

Nødrakett/håndbluss Nødrakettene brukes til å påkalle oppmerksomhet. Man ser dem ikke så ofte i utstyret til kajakkfolk, men du har like god grunn til å ha rakettene med som annet båtfolk. Håndbluss tenner du når hjelpen er i nærheten, slik at du kan vise dem posisjonen din. Dette utstyret må pakkes vanntett på dekk eller i padlevesten.

Drivanker Drivankeret er et fallskjermliknende kremmerhus festet til en 4–5 meter lang, flytende line. Fest linen med en karabiner i kajakkens baug. Når drivankeret er lagt ut i vannet, driver ikke kajakken så lett med vinden.

52

Sikkerhetsutstyr

Kajakkens baug blir dessuten vridd opp mot vinden og bølgene. Dette er behagelig når du tar en spise­pause – og veldig nyttig ved kameratredning på utsatte steder.

Drivankeret kan i tillegg brukes ved surfe­landing på stranden. Fest det i akterenden eller bak sitte­brønnen.

Da bremser det opp kajakken og forhindrer ufri­villig surfing. Også ved flottørredning i bølger kan drivank­ eret holde kajakkens baug opp mot bølgene.

Lanterne/hodelykt

lyser 360 grader. Du kan også ha en hvit lampe som lyser opp farkosten ved behov. Les mer i kapittelet ­«Kajakk og annen sjøtrafikk».

Ekstra skift Uansett hvor lang padletur du planlegger, bør du ta med deg et ekstra tøyskift i en vanntett pakkpose. Tøyet kan brukes som ekstraklær hvis dagsturen blir til en overnattingstur, men først og fremst er dette en sikker­ hetsdetalj i tilfelle kajakken skulle velte.

Ved padling i mørket må du gjøre deg synlig. Som kajakk­padler får du lov til å ha en hvit lanterne som

Drivankeret hjelper deg med å ligge stille i vind og bølger. Hvis du fester det i baugen, kommer det til å vri kajakken din med baugen opp mot vinden og bølgene. Det holder at du legger drivankeret ned i vannet. På bildet blir drivankeret kastet ut, men det er først og fremst for å gjøre illustrasjonen tydeligere.

53

Sikker padling Vær og vind Værmelding Kajakk og annen sjøtrafikk Velt ofte!

Kameratredning Selvredning – med åreflottør Selvredning – ombordstigning under vann Sleping Sjøredning Kaldt vann

56 60 62 66 68 72 76 80 84 86

Sikker padling

Kameratredning I alle instruksjonsbøker, også i denne, får du mange gode tips og ideer fra padlere som har lang erfaring med turpadling. Noen er bare tips for å gi deg en mer behagelig tur, andre er instruksjoner som gjør at du utvikler deg som padler. En viss type informasjon er imidlertid helt nødvendig. Kameratredning hører til den sistnevnte typen. Jeg vil gå så langt som å si at hvis du bare skal lære deg én ting før du padler ut på din første tur, så er det kameratredning.

Det viktigste å ha med seg ut på en padletur er selv­ følgelig selskap – det gjør turen både morsommere og tryggere. Kameratredning, som er den viktigste teknik­ ken å lære seg, fungerer både på stille vann og i store bølger, men du må ha øvd deg på teknikken i bølger.

Virker teknikken vanskelig? Slett ikke! Hele prosedyren fra en kald dukkert til du igjen er padleklar i kajakken, kan med litt trening ta mindre enn ett minutt.

1 Løsne spruttrekket ved å dra i stroppen på sprut­ trekket. Sett deretter hendene bak hoftene, og skyv deg bakover og ut av sittebrønnen. Dette er mye enklere enn det høres ut. Det er viktig at du bevarer roen. Samle sammen utstyret ditt og hold fast i kajakken, ellers kan den drive av sted. Hvis vannet er kaldt, bør du ligge sammenkrøket og så rolig som mulig for å redusere varmetapet. Påkall oppmerksomhet med fløyten. Vink høyt over hodet. Da synes du selv om det er bølger.

68

1

2 Hjelperen padler frem til den havarerte kajakken fra lesiden. Sørg for at hodet ditt er beskyttet på den andre siden av kajakken, slik at du ikke blir klemt. Når hjelperen har kontakt med kajakken, tar du deg over til hjelperens baug og holder i håndtaket eller rundt baugen. Hold utstyret ditt samlet. Hjelperen legger i dette tilfellet sin egen padleåre i vannet. (Den er fes­ tet til kajakken med en kort line.) Kajakkene legges i T-formasjon. Dette er nå en svært stabil ekvipasje.

Hjelperen har øyekontakt med deg, som fortsatt ligger i vannet. Hvis hjelperen opptrer rolig og metodisk, blir situasjonen mindre dramatisk for personen i vannet.

3 Hjelperen vender opp den vannfylte kajakken på rett kjøl og drar den deretter opp på siden for ikke å kutte i stykker eget spruttrekk med den havarerte kajakkens kjøllinje, som ofte har små, spisse skader. Så tømmes kajakken for vann. Da vender og vrir man på kajakken for å få ut vannet, avhengig av hvordan kajak­ ken er bygd. Man bør unngå å løfte kajakken under tømmingen. Kajakken holdes fast med den ene armen rundt kajakken og den andre i de uelastiske linene.

Kameratredning

2

3

4 Den tømte kajakken legges motsatt vei av hjelperens kajakk, slik at kajakkene peker i hver sin retning. Dette er viktig, for du skal komme deg opp foran på hjelpe­ rens kajakk, ikke bak. Hjelperen kan lene seg litt over den tømte kajakken og holde et fast tak i de uelastiske linene som går langs kajakkens sider. Hjelperen skal

4

holde i disse linene under hele redningen! Spesielt i bølger er dette viktig. Han må også passe på padle­ åren til den havarerte. Stikk den inn under de elastiske dekkslinene, legg den mellom kajakkene, eller fest den med den store karabinen på slepesystemet.

69

Sikker padling

Sleping En kvinne kontaktet meg etter å ha vært på kurs hos en kollega. Hun var veldig fornøyd med kurset, og aller best var slepingen som instruktøren bød på. Da kunne den vesle ­gruppen sitte i en flåte og drikke kaffe og spise boller mens omgivelsene passerte rolig forbi.

Sleping er altså mer enn bare en rednings­ metode.

Fest karabinen i håndtaket eller i de uelastiske dekks­ linene som løper langs kajakken.

Slepesystemet Slepelinen kan være festet i et magebelte rundt livet ditt eller i et som er integrert i padlevesten. Slepelinen kan også sitte fast i kajakken. Felles for alle systemene er at linen bør være 12–15 meter lang, noe som gjør sle­ pingen enklere i bølger. Linen skal flyte, den skal ha en farge som gjør at den er godt synlig, og den skal ha en kort del som er elastisk, slik at du unngår kraftige rykk når du sleper. I enden av linen er det en karabin som kan festes i kajakken som skal slepes. Uansett hvilket system som brukes, skal det finnes en hurtigutløser for å kunne komme seg løs ved behov. En cowtail er en ca. 1 meter lang elastisk slepeline. Den brukes til raske, korte slepinger, for eksempel bort fra klipper. Det er en fordel om minst én karabiner er stor nok til å kunne festes i åreskaftet.

Hurtigutløsningen på slepesystemet gjør at den som sleper, raskt kan frigjøre seg – hvis det blir nødvendig.

Sleping av sliten padler En padler som er skadet, sjøsyk eller bare sliten, kan ha behov for sleping. Den vanligste typen sleping er trolig når én padler sleper en annen for å avlaste denne på grunn av utmattelse eller smerte i et håndledd.

Slepelinen er altså ikke bare del av redningsutstyret.

For å få litt ekstra fart kan flere padlere seriekoble sine systemer. En felles sleping kan også skje i en 80

Minst én karabin i slepesystemet bør være stor nok til å kunne festes i åreskaftet. Da kan padleåren legges i vannet uten at den flyter av sted.

Sleping

Jeg bruker ofte slepesystemet som tørke­snor i leiren. Det kan også ­brukes til å avlaste en sliten padlekamerat, som på dette bildet.

81

Finne veien

Kartstudier på Håkanskär i Söderarms skjærgård nord for Stockholm

Navigere i kajakken Kompasset Finne kursen Angi posisjonen

90 96 98 102

Finne veien

Finne kursen Kart og kompass er på mange måter en felles­ nevner for ulike typer friluftsliv. Uansett om du seiler, padler eller går tur i fjellet, er det ­viktig å kunne bruke kart og kompass.

Når du vet hvor du befinner deg og hvor du skal (på kartet), men ikke har målet innenfor synsvidde, er løsningen å ta ut en kompasskurs og følge den. Når du padler, kan dette være ved lange overfarter der du ikke ser land hele tiden, eller når det er nedsatt sikt, for eksempel i tåke, mørke, regnvær eller snøvær.

Nord er alltid opp på kartet. Det er en smakssak om man har kartet rettvendt, slik at det blir tydelig å lese, eller om man vrir det slik at nord på kartet alltid er i samme retning som nord i virkeligheten. Den førstnevnte metoden har den fordelen at man lettere kan lese teksten på kartet, og man slipper også å dreie kartet hver gang man foretar kurskorrigeringer. Den sistnevnte metoden gjør det enklere å kjenne seg igjen i omgivelsene.

1 Når du sitter i kajakken og skal ta ut en kurs, altså finne seilingsretningen, legger du kompasset på kartet slik at kompassets ene langside skjærer gjennom startpunktet og målet. Marsjretningspilen skal peke i retning mot målet.

2 Vri kompasshuset slik at kompasshusets nord–sørlinjer blir parallelle med kartets nord–sør-linjer (rødbrune linjer i nord–sør-retning på svenske kart, men blå på norske landkart). Kompasshusets nordpil (den røde) skal peke mot nord på kartet (opp på kartet).

98

1 Start

Mål

2

Finne kursen

3

3 Løft kompasset og hold det vannrett foran deg.

Vend på kompasset slik at kompassnålens røde del faller sammen med kompasshusets nordpil, som også er rød.

Marsjretningspilen, som er svart og lengst fremme på kompasset, peker nå mot målet ditt. På kompasshusets gradskive kan du se hvilken kurs det er mot målet, gjennom å lese av gradtallet ved den faste gradavlesningsstreken.

99

Ut p책 tur

Turplanlegging Pakke kajakken Utstyrslister Overnatting i telt Allemannsrett og kajakkpadling Ti tips for turen Ha det behagelig på turen Padle med barn

106 110 114 118 122 126 128 130

Stabilt høytrykksvær i Stockholms ytre skjærgård.

Ut på tur

Utstyrslister «Light is right», «Godt fritidsutstyr har minst to bruksområder», «Færre ting, større opplevelser». Det er ikke mangel på gode råd, og noen er trolig bedre enn andre, men de fleste har nok et snev av sannhet i seg.

En padler mangler ikke akkurat plass i kajakken, og båten er heller ikke spesielt vektfølsom. Det er der­ for ingen grunn til å legge igjen de få ekstratingene som virkelig kan løfte turopplevelsen, for eksempel espressokannen, den gode sjokoladen eller det beha­ gelige liggeunderlaget. Samtidig er det ingen tvil om at altfor mange «kjekt å ha»-gjenstander kan forstyrre turopplevelsen.

Listen viser utstyr som bør være med på alle turer, uansett lengde og vanskelighetsgrad.

Utstyr som står i kursiv, gjelder tøffere turer som stiller høyere krav til feltreparasjoner og krever bedre kommunikasjonsutstyr.

Padleutstyr ❏ Kajakk ❏ Padleåre ❏ Spruttrekk ❏ Svamp Sikkerhetsutstyr ❏ Mobiltelefon i vanntett futteral ❏ Padlevest med fløyte ❏ Åreflottør ❏ Lensepumpe ❏ Slepesystem ❏ Førstehjelpsskrin

114

❏ Reserveåre ❏ Et ekstra spruttrekk i gruppen (i justerbar størrelse) ❏ Drivanker ❏ Nødrakett ❏ Håndbluss ❏ VHF-radio Navigasjonsutstyr ❏ Kart ❏ Kompass ❏ Kurslinjal ❏ GPS ❏ Kikkert Annet utstyr ❏ Padlejakke eller regntett skalljakke ❏ Padleklær ❏ Komplett klesskift i vanntett pakkpose ❏ Padlesko, for eksempel neoprensko eller sandaler ❏ Padlehansker ❏ Solhatt/lue ❏ Solkrem eller solstift ❏ Solbriller ❏ Padlesnacks ❏ Drikkeflaske ❏ Termos

Utstyrslister

Altfor mange «kjekt å ha»-gjenstander kan virke forstyrrende, men ta gjerne med de få ekstratingene som virkelig kan løfte turopplevelsen.

115

Kajakkmat

Raskt og varmt Noen ganger trengs det energi og varme raskt.

Spesielt hvis du har med barn på turen, men også hvis været er elendig eller du er på en kald vinter­ tur. Det er alltid lurt å ha med litt mat som ikke krever noe forberedende arbeid, og som kan tilberedes raskt.

150

Raskt og varmt

Nypesuppe med mandelmakroner Ikke en spesielt sunn rett, men en god klassiker som får opp blodsukkeret og varmer kroppen.

Etter suppen er du klar til å slå opp leiren eller begynne med den ordentlige matlagingen.

TIPS Lag en termos med varmt vann under frokosten.

Da kan du raskt tilberede varm drikke, suppe, nudler og annet uten å måtte ta frem kjøkken­ utstyret. Med varm buljong på termosen har du alltid noe godt og varmende tilgjengelig.

Tilbered maten med et buljongkrus i hånden i stedet for et glass vin, i alle fall i den kalde årstiden.­

2 personer 1 pose nypesuppe Mandelmakroner Kok opp 5 dl vann. Visp ut nypesuppen i 3 dl kokt vann. Etter et par minutter tilsetter du ytterligere 2 dl glovarmt vann og rører rundt. Serveres med mandel­ makroner drysset over suppen. Du kan også koke opp nypesuppen med oppskårne appelsinbåter.

151

1. Lær deg en avslappet padleteknikk

Kajakkhåndboken går gjennom alle grunnleggende teknikker for en som vil utvikle seg som padler. Du får tips om alt fra hvordan du kommer deg opp i kajakken og holder i padleåren, til hvordan du planlegger overnattingsturer og hjelper en kamerat som har veltet.

Turpadling handler sjelden om å padle fort. Finn en teknikk som du kan bruke lenge uten å slite på kroppen.

2. Få en stor naturopplevelse

– Padle med riktig teknikk – Lær deg kameratredning og selvredning – Kle deg for turen – Navigering og sikkerhet – Pakk smart – Lag mat på turen – 300 pedagogiske illustrasjoner og bilder

Tenn et leirbål, og legg deg i soveposen ved siden av bålet for å telle stjernene. Føl deg som en cowboy – om én bare for en natt.

3. Lag meny for turen

Du trenger ikke å spise som på en grønlandsekspedisjon.

Dropp derfor frysetørret turmat, og lag i stedet god mat av ferske råvarer.

KAJAKK

håndboken

Over 200 tips og råd som gjør deg til en bedre padler

G

G R

5. Lær deg kameratredning

Stopp i en varm bukt og ta et bad med kajakkene. Øv deg sammen med den du skal padle med, og prøv også i bølger.

9

788205 419353

Staffan Ekholm

Kajakkhåndboken er omarbeidet og tilrettelagt for norske forhold.

1 Komme i gang 2 Kajakkutstyr 3 Sikker padling 4 Finne veien 5 Ut på tur 6 Kajakkmat

Forfatter Staffan Ekholm er autorisert kajakkinstruktør med mange års erfaring som både guide og lærer. Staffan har tidligere blant annet produsert den første svenske kajakkfilmen, Jag paddler, og han har også skrevet boken Paddla kajak i Stockholms skärgård, som fikk Svenske Publishing-Priset 2007 for årets beste guidebok.

R

4. Hold øye med været

Vær oppmerksom på skiftninger i været, spesielt når du legger ut på lange overfarter eller padler utenskjærs.

Kajakkhåndboken

Bli en bedre padler

Forfatterens fem beste tips:

Staffan Ekholm