Tone Loeng
Tone Loeng
Norske koftetradisjoner kan spores langt tilbake i tid, og i denne boken har forfatteren samlet en rekke kjente og kjære kofter, mange av dem med opphav i de gamle garnfabrikkene i Sandnes. Boken byr på 28 nye og spennende oppskrifter, med utgangspunkt i de klassiske koftene. I tillegg til strikkeoppskrifter byr boken på den rikholdige og spennende historien til de tradisjonsrike plaggene. Her kan du også få vite mer om Sandnes Uldvarefabrik og Sandnes Kamgarn Spinneri, samt lese portretter av kvinnene som har komponert flest mønstre for Sandnes. Forfatter Tone Loeng er over gjennomsnittlig interessert i kofter, og i 2013 startet hun Koftegruppa på Facebook, ei gruppe som nå har mer enn 100 000 medlemmer! Loeng er opptatt av å ta vare på den rike og mangfoldige strikketradisjonen vi har i Norge, og å få den frem i lyset.
9 788205 506664
kofteglede
h
kofteglede
Tone Loeng
kofteglede
kolumnetittel | 1
Tone Loeng
kofteglede
kolumnetittel | 1
Forord
w
Jeg kom opp trappa, og fra veggene strømmet historien mot meg. Det var bilder av stramme karer som så direkte på meg med alvorlige blikk. Jeg følte at jeg krympet litt der jeg sto, ved tanken på hva disse gründerne hadde fått til sammen med sine dyktige arbeidere. Jeg var så liten i den store sammenhengen. På veggene videre innover i gangen hang det logoer som bar preg av tidligere tiders storhet, den gang da det var to garnfabrikker i Sandnes. Jeg ble ydmyk overfor storheten som har vært, og den som fortsatt er. Jeg var på besøk hos giganten Sandnes Garn.
4|
Slik startet mitt besøk hos Sandnes Garn en tidlig sommerdag i 2017. Jeg var på reise i Sandnes og Stavanger for å suge til meg kunnskap til bruk i denne boka. Man må dra til dette området for å kjenne på historien som omslutter ikke bare Sandnes sentrum og Foss-Eikeland, men også Ålgård og Oltedal. For her lå ullvarefabrikkene og spinneri ene som har fått så stor betydning for Sandnes- regionen og for norske strikketradisjoner. Jeg har vært på strikkekafeer, museer og fabrikker for å snuse inn duften av forrige århundre. Uansett hvem du snakker med i Sandnes, får du høre
om «Ullvaren» og «Kamgarn» – alle kjenner noen som jobbet der. Disse møtene er gull verdt når en lager en bok som skal yte rettferdighet til dem som gikk opp stien før oss, ved å produsere, komponere oppskrifter og starte gründervirksomhet. Mitt håp er å kunne gi deg som leser ny kunnskap og forståelse. Helt siden jeg fant mine første gamle oppskrifter i en bruktbutikk for cirka 17 år siden, og jeg oppdaget hvor stor koftearven vår er, har jeg hatt en genuin interesse for mønstrene og historien bak dem. Jeg har siden da samlet på informasjon, og resultatet er boka du nå holder i hendene dine. I denne boka om koftestrikk har jeg tatt utgangspunkt i Sandnes Uldvarefabrik og Sandnes Kamgarn Spinneri, som i dag heter Sandnes Garn AS. Du finner også noen koftemodeller fra Husfliden. Jeg skulle aller helst ha presentert alle kofteoppskriftene med opphav i Sandnes Garn i denne boka, men dessverre mangler noen. Av plass hensyn har jeg vært nødt til å gjøre et utvalg. Men du finner flere oppskrifter på nett, enten på www.koftegruppa.no eller i Koftegruppa på Facebook. Boka presenterer 28 kofteoppskrifter fra 1920-tallet til og med 1970-tallet. Alle oppskriftene er redesignet. Du får også med originaloppskriften, og du kan lese mer om kofta og det
opprinnelige designet. Mange av dem som står bak den enkelte mønsterkomposisjonen, vil du også finne presentasjoner av i denne boka. Tidligere ble det sagt at man komponerte et mønster, og det var først etter at vi fikk åndsverkloven og designloven at ordet design ble brukt. Jeg har derfor bevisst brukt ordene «komponert av» i stedet for «designet av» i denne boka, når jeg omtaler den som har laget oppskriften, med unntak av redesignene. I jakten på gamle mønstre, oppskrifter, reklame og annen informasjon har medlemmene i Koftegruppa vært mine beste medhjelpere. Jeg startet gruppa 16. november 2013, og i skriv ende stund har den over 105 000 medlemmer. Jeg hadde aldri trodd at interessen for kofter skulle bli så stor! Og jeg kan med hånden på hjertet si at Koftegruppa har verdens beste medlemmer, det er folk som har trålt gjennom hele nabolaget sitt og henvendt seg både her og der for å hjelpe meg. Jeg har ikke ord for hvor mye dette har betydd, og jeg skylder hver eneste en av dem en stor takk! Tusen takk til Harald Mjølne og Gry Geelmuyden ved Sandnes Garn som lot meg og min datter få et innblikk i hva Sandnes Garn er i dag, og stor takk til Gry som har hjulpet meg mye med kilder og materiale til denne boka.
Skien, 2018
Tone Loeng
"
Forord
w
Jeg kom opp trappa, og fra veggene strømmet historien mot meg. Det var bilder av stramme karer som så direkte på meg med alvorlige blikk. Jeg følte at jeg krympet litt der jeg sto, ved tanken på hva disse gründerne hadde fått til sammen med sine dyktige arbeidere. Jeg var så liten i den store sammenhengen. På veggene videre innover i gangen hang det logoer som bar preg av tidligere tiders storhet, den gang da det var to garnfabrikker i Sandnes. Jeg ble ydmyk overfor storheten som har vært, og den som fortsatt er. Jeg var på besøk hos giganten Sandnes Garn.
4|
Slik startet mitt besøk hos Sandnes Garn en tidlig sommerdag i 2017. Jeg var på reise i Sandnes og Stavanger for å suge til meg kunnskap til bruk i denne boka. Man må dra til dette området for å kjenne på historien som omslutter ikke bare Sandnes sentrum og Foss-Eikeland, men også Ålgård og Oltedal. For her lå ullvarefabrikkene og spinneri ene som har fått så stor betydning for Sandnes- regionen og for norske strikketradisjoner. Jeg har vært på strikkekafeer, museer og fabrikker for å snuse inn duften av forrige århundre. Uansett hvem du snakker med i Sandnes, får du høre
om «Ullvaren» og «Kamgarn» – alle kjenner noen som jobbet der. Disse møtene er gull verdt når en lager en bok som skal yte rettferdighet til dem som gikk opp stien før oss, ved å produsere, komponere oppskrifter og starte gründervirksomhet. Mitt håp er å kunne gi deg som leser ny kunnskap og forståelse. Helt siden jeg fant mine første gamle oppskrifter i en bruktbutikk for cirka 17 år siden, og jeg oppdaget hvor stor koftearven vår er, har jeg hatt en genuin interesse for mønstrene og historien bak dem. Jeg har siden da samlet på informasjon, og resultatet er boka du nå holder i hendene dine. I denne boka om koftestrikk har jeg tatt utgangspunkt i Sandnes Uldvarefabrik og Sandnes Kamgarn Spinneri, som i dag heter Sandnes Garn AS. Du finner også noen koftemodeller fra Husfliden. Jeg skulle aller helst ha presentert alle kofteoppskriftene med opphav i Sandnes Garn i denne boka, men dessverre mangler noen. Av plass hensyn har jeg vært nødt til å gjøre et utvalg. Men du finner flere oppskrifter på nett, enten på www.koftegruppa.no eller i Koftegruppa på Facebook. Boka presenterer 28 kofteoppskrifter fra 1920-tallet til og med 1970-tallet. Alle oppskriftene er redesignet. Du får også med originaloppskriften, og du kan lese mer om kofta og det
opprinnelige designet. Mange av dem som står bak den enkelte mønsterkomposisjonen, vil du også finne presentasjoner av i denne boka. Tidligere ble det sagt at man komponerte et mønster, og det var først etter at vi fikk åndsverkloven og designloven at ordet design ble brukt. Jeg har derfor bevisst brukt ordene «komponert av» i stedet for «designet av» i denne boka, når jeg omtaler den som har laget oppskriften, med unntak av redesignene. I jakten på gamle mønstre, oppskrifter, reklame og annen informasjon har medlemmene i Koftegruppa vært mine beste medhjelpere. Jeg startet gruppa 16. november 2013, og i skriv ende stund har den over 105 000 medlemmer. Jeg hadde aldri trodd at interessen for kofter skulle bli så stor! Og jeg kan med hånden på hjertet si at Koftegruppa har verdens beste medlemmer, det er folk som har trålt gjennom hele nabolaget sitt og henvendt seg både her og der for å hjelpe meg. Jeg har ikke ord for hvor mye dette har betydd, og jeg skylder hver eneste en av dem en stor takk! Tusen takk til Harald Mjølne og Gry Geelmuyden ved Sandnes Garn som lot meg og min datter få et innblikk i hva Sandnes Garn er i dag, og stor takk til Gry som har hjulpet meg mye med kilder og materiale til denne boka.
Skien, 2018
Tone Loeng
"
Koftegruppas favoritter
Y Medlemmene i Koftegruppa på Facebook er over middels interessert i kofter. Dette er medlemmenes favoritter, kåret i en avstemning. Lofoten var en overlegen vinner, tett fulgt av Jærkofte og Eskimo. De aller fleste av koftene på denne listen er redesignet i nyere tid. Oppskriften på Jaktkoften Pan finner du på side 75.
1. Lofoten 617 2. Jærkofte 349 3. Eskimo 92 4. Valdres 613 S 5. Jaktkoften Pan 104 6. Bøvertun 781 S 7. Telemark 358 8. Fritt valg k 247 9. Trollstigen 864 S 10. Haukelikofte 401 S
30 | Koftegruppas favoritter
Koftegruppas favoritter
Y Medlemmene i Koftegruppa på Facebook er over middels interessert i kofter. Dette er medlemmenes favoritter, kåret i en avstemning. Lofoten var en overlegen vinner, tett fulgt av Jærkofte og Eskimo. De aller fleste av koftene på denne listen er redesignet i nyere tid. Oppskriften på Jaktkoften Pan finner du på side 75.
1. Lofoten 617 2. Jærkofte 349 3. Eskimo 92 4. Valdres 613 S 5. Jaktkoften Pan 104 6. Bøvertun 781 S 7. Telemark 358 8. Fritt valg k 247 9. Trollstigen 864 S 10. Haukelikofte 401 S
30 | Koftegruppas favoritter
32 | kolumnetittel
kolumnetittel | 33
32 | kolumnetittel
kolumnetittel | 33
Nr. 118
Sportstrøye av tvinngarn
h
Oppskriften ble utgitt i 1930-årene av Sandnes Uldvarefabrik, og ble publisert i et hefte i 1936. Dette mønsteret har tydeligvis vært populært, forskjellige versjoner av det har vært etterlyst flere ganger i Koftegruppa på Facebook. Det har også blitt utgitt under navnet «Aadneram». Hoved borden finner vi også i boka til Annichen Sibbern Bøhn på et par strømper under navnet «Hallingbord». Borden har dessuten gått igjen på flere andre votter og strømper. Jeg har laget to versjo-
ner av sportstrøya, en til dame og en til herre, inspirert av etterlysningene i Koftegruppa. At man kun brukte nummer på oppskriftene, var det vanligste til å begynne med, det var først godt inn i 1930-årene at det ble vanlig å bruke navn. Til vrangbordene er det brukt gamle vrangbordsteknikker. På damekofta er det brukt kniplingmønster, og på herrekofta den samme borden som på originalmodellen, 2 r og 2 vr.
Modeller: Camilla L. Hoås og Kristoffer Stenersen Modellstrikker: Tone Loeng
40 | kolumnetittel
Sportstrøye av tvinngarn | 41
Nr. 118
Sportstrøye av tvinngarn
h
Oppskriften ble utgitt i 1930-årene av Sandnes Uldvarefabrik, og ble publisert i et hefte i 1936. Dette mønsteret har tydeligvis vært populært, forskjellige versjoner av det har vært etterlyst flere ganger i Koftegruppa på Facebook. Det har også blitt utgitt under navnet «Aadneram». Hoved borden finner vi også i boka til Annichen Sibbern Bøhn på et par strømper under navnet «Hallingbord». Borden har dessuten gått igjen på flere andre votter og strømper. Jeg har laget to versjo-
ner av sportstrøya, en til dame og en til herre, inspirert av etterlysningene i Koftegruppa. At man kun brukte nummer på oppskriftene, var det vanligste til å begynne med, det var først godt inn i 1930-årene at det ble vanlig å bruke navn. Til vrangbordene er det brukt gamle vrangbordsteknikker. På damekofta er det brukt kniplingmønster, og på herrekofta den samme borden som på originalmodellen, 2 r og 2 vr.
Modeller: Camilla L. Hoås og Kristoffer Stenersen Modellstrikker: Tone Loeng
40 | kolumnetittel
Sportstrøye av tvinngarn | 41
2
Damekofte
d
Denne oppskriften kom ut i 1920–1930-årene og er utgitt av Sandnes Uldvarefabrik. Jeg har valgt å beholde kofta som den er, men med en tilpasning av snittet som passer dagens kofter. Den ene er
uten mønster på ermene, og dette var vanlig på kofter i 1930- og 1940-årene. Til vrangbordene er det brukt gamle vrangbordsteknikker. Her er det brukt perlestrikk.
Modeller: Johanna M. Brygfjeld og Tone Loeng Modellstrikkere: Gro L’Orsa og Tone Loeng
58 | kolumnetittel
Damekofte | 59
2
Damekofte
d
Denne oppskriften kom ut i 1920–1930-årene og er utgitt av Sandnes Uldvarefabrik. Jeg har valgt å beholde kofta som den er, men med en tilpasning av snittet som passer dagens kofter. Den ene er
uten mønster på ermene, og dette var vanlig på kofter i 1930- og 1940-årene. Til vrangbordene er det brukt gamle vrangbordsteknikker. Her er det brukt perlestrikk.
Modeller: Johanna M. Brygfjeld og Tone Loeng Modellstrikkere: Gro L’Orsa og Tone Loeng
58 | kolumnetittel
Damekofte | 59
104
Jaktkoften Pan
m
Oppskriften ble gitt ut i 1920–1930-årene av Sandnes Uldvarefabrik. Denne oppskriften har vi lett etter i Koftegruppa siden starten i 2013. Den kom oss i hende etter lang tids leting mens jeg alt var i gang med denne boka. Jeg har valgt å be-
holde den som originalen, men har kuttet noe av mønsteret ved skuldrene. Oppskriftene med rød bakgrunn kom i et B6-format, og var nok lette å ha i veska. Til vrangbordene her er det brukt perlestrikk.
Modell: Tone Loeng Modellstrikker: Tone Loeng
74 | kolumnetittel
Jaktkoften Pan | 75
104
Jaktkoften Pan
m
Oppskriften ble gitt ut i 1920–1930-årene av Sandnes Uldvarefabrik. Denne oppskriften har vi lett etter i Koftegruppa siden starten i 2013. Den kom oss i hende etter lang tids leting mens jeg alt var i gang med denne boka. Jeg har valgt å be-
holde den som originalen, men har kuttet noe av mønsteret ved skuldrene. Oppskriftene med rød bakgrunn kom i et B6-format, og var nok lette å ha i veska. Til vrangbordene her er det brukt perlestrikk.
Modell: Tone Loeng Modellstrikker: Tone Loeng
74 | kolumnetittel
Jaktkoften Pan | 75
931 S
Lofthus
m
Oppskriften er gitt ut i 1967 av Sandnes Uldvare fabrik. Den er komponert av Ingrid Johnsen. Lofthus har vært et populært navn på kofter. Det finnes mange modeller med det navnet, uten at de har noen tilknytning til stedet Lofthus i Har danger. Kanskje ikke så rart navnet var populært når stedet er et av de flotteste vi har i Norge! Jeg har valgt å strikke rundt bærestykke til dame og raglan til herre i stedet for isydde ermer.
Kofter med rundt bærestykke kom for fullt fra 1950-årene, da de fleste hadde trykket rundpinnen til sitt bryst. Fortsatt er det den mest populære måten å strikke en kofte på. Til vrangbordene er det brukt gamle vrang bordsteknikker. På damekofta er det brukt plissé strikk og på herrekofta er det strikket 1 vridd r og 1 vr.
Modeller: Sandra Helene Vestgård og Tobias Brandal Busæt Modellstrikkere: Bente Kjærem og Monica Berg
104 | kolumnetittel
Lofthus | 105
931 S
Lofthus
m
Oppskriften er gitt ut i 1967 av Sandnes Uldvare fabrik. Den er komponert av Ingrid Johnsen. Lofthus har vært et populært navn på kofter. Det finnes mange modeller med det navnet, uten at de har noen tilknytning til stedet Lofthus i Har danger. Kanskje ikke så rart navnet var populært når stedet er et av de flotteste vi har i Norge! Jeg har valgt å strikke rundt bærestykke til dame og raglan til herre i stedet for isydde ermer.
Kofter med rundt bærestykke kom for fullt fra 1950-årene, da de fleste hadde trykket rundpinnen til sitt bryst. Fortsatt er det den mest populære måten å strikke en kofte på. Til vrangbordene er det brukt gamle vrang bordsteknikker. På damekofta er det brukt plissé strikk og på herrekofta er det strikket 1 vridd r og 1 vr.
Modeller: Sandra Helene Vestgård og Tobias Brandal Busæt Modellstrikkere: Bente Kjærem og Monica Berg
104 | kolumnetittel
Lofthus | 105
918 S
Volda
z
Oppskriften ble gitt ut i 1967 av Sandnes Uld varefabrik. Den er komponert av Ingrid Johnsen. På originalmodellen er det strikket isydde ermer,
mens jeg har strikket raglan. Til vrangbordene er det brukt kniplingmønster.
Modeller: Camilla L. Hoås og Erlend Mæland-Braaten Modellstrikkere: Myrna Haukebø og Kirsti Rye
126 | kolumnetittel
Volda | 127
918 S
Volda
z
Oppskriften ble gitt ut i 1967 av Sandnes Uld varefabrik. Den er komponert av Ingrid Johnsen. På originalmodellen er det strikket isydde ermer,
mens jeg har strikket raglan. Til vrangbordene er det brukt kniplingmønster.
Modeller: Camilla L. Hoås og Erlend Mæland-Braaten Modellstrikkere: Myrna Haukebø og Kirsti Rye
126 | kolumnetittel
Volda | 127
657
Damejakke
q
Oppskriften ble gitt ut i 1956 av Sandnes Kam garn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isatte ermer, men jeg har valgt å bruke raglan. Jeg har også strikket vrangbord på halve ermet, men
det går fint an å strikke den med mønster ned til vrangbordene, som på originalen. Til vrangbordene er det brukt piquetstrikking.
Modell: Camilla L. Hoås Modellstrikker: Ruth Iris Kold Gabrielsen
142 | kolumnetittel
Damejakke | 143
657
Damejakke
q
Oppskriften ble gitt ut i 1956 av Sandnes Kam garn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isatte ermer, men jeg har valgt å bruke raglan. Jeg har også strikket vrangbord på halve ermet, men
det går fint an å strikke den med mønster ned til vrangbordene, som på originalen. Til vrangbordene er det brukt piquetstrikking.
Modell: Camilla L. Hoås Modellstrikker: Ruth Iris Kold Gabrielsen
142 | kolumnetittel
Damejakke | 143
K 76
Finnskogen
i
Oppskriften ble gitt ut i 1967 av Sandnes Kam garn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, men jeg har valgt å bruke raglan. Finnskogen er et navn som går igjen på mange kofter, og kanskje har den som har komponert
kofta, hentet inspirasjon fra de dype skoger. Jeg har imidlertid ikke funnet at noen av dem bygger på tradisjoner fra Finnskogen. Til vrangbordene er teknikken kanadisk patent brukt.
Modeller: Johanna M. Brygfjeld og Sandra Engan Modellstrikkere: Mona Janne Johansen og Tone Loeng
148 | kolumnetittel
Finnskogen | 149
K 76
Finnskogen
i
Oppskriften ble gitt ut i 1967 av Sandnes Kam garn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, men jeg har valgt å bruke raglan. Finnskogen er et navn som går igjen på mange kofter, og kanskje har den som har komponert
kofta, hentet inspirasjon fra de dype skoger. Jeg har imidlertid ikke funnet at noen av dem bygger på tradisjoner fra Finnskogen. Til vrangbordene er teknikken kanadisk patent brukt.
Modeller: Johanna M. Brygfjeld og Sandra Engan Modellstrikkere: Mona Janne Johansen og Tone Loeng
148 | kolumnetittel
Finnskogen | 149
651 S
Folldalskofte
1
Oppskriften ble lansert i 1969 av Sandnes Uld varefabrik. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, jeg har valgt å bruke raglan. Denne kofta var strikket i Tvinngarn, som var garnet for brukskunst og regnet som et husflids
garn. Tvinngarn var åpenbart en populær garn sort, siden mange gamle kofter er strikket i dette garnet. Til vrangbordene er teknikken avbrutt vrang bord benyttet.
Modell: Sandra Helene Vestgård Modellstrikker: Hege B. Torvik
156 | kolumnetittel
folldalskofte | 157
651 S
Folldalskofte
1
Oppskriften ble lansert i 1969 av Sandnes Uld varefabrik. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, jeg har valgt å bruke raglan. Denne kofta var strikket i Tvinngarn, som var garnet for brukskunst og regnet som et husflids
garn. Tvinngarn var åpenbart en populær garn sort, siden mange gamle kofter er strikket i dette garnet. Til vrangbordene er teknikken avbrutt vrang bord benyttet.
Modell: Sandra Helene Vestgård Modellstrikker: Hege B. Torvik
156 | kolumnetittel
folldalskofte | 157
K 18
Norgeskofta
3
Oppskriften ble gitt ut i 1968 av Sandnes Kam garn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, jeg har brukt raglan. Siden den heter Norgeskofta, var det naturlig å ha en fargekom
binasjon av rødt, hvitt og blått. Kanskje en god idé for 17. mai? Damekofta kan like fint strikkes i Tove garn. Her er det brukt sammentrukket vrangbord.
Modeller: Sandra Engan og Ada Rømo Modellstrikkere: Cecilia Strömberg og Anne-Benedicte Karlsen
172 | kolumnetittel
Norgeskofta | 173
K 18
Norgeskofta
3
Oppskriften ble gitt ut i 1968 av Sandnes Kam garn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, jeg har brukt raglan. Siden den heter Norgeskofta, var det naturlig å ha en fargekom
binasjon av rødt, hvitt og blått. Kanskje en god idé for 17. mai? Damekofta kan like fint strikkes i Tove garn. Her er det brukt sammentrukket vrangbord.
Modeller: Sandra Engan og Ada Rømo Modellstrikkere: Cecilia Strömberg og Anne-Benedicte Karlsen
172 | kolumnetittel
Norgeskofta | 173
K 973
Sjøglimt
3
Oppskriften ble utgitt i 1965 av Sandnes Kamgarn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, jeg har brukt raglan. Denne model
len har jeg sett i utallige fargekombinasjoner, og mine to er inspirert av noen av disse. Til vrangbordene er det brukt kanadisk patent.
Modeller: Camilla L. Hoås og Sandra Engan Modellstrikkere: Ann-Britt Finstad og Hege B. Torvik
184 | kolumnetittel
Sjøglimt | 185
K 973
Sjøglimt
3
Oppskriften ble utgitt i 1965 av Sandnes Kamgarn Spinneri. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, jeg har brukt raglan. Denne model
len har jeg sett i utallige fargekombinasjoner, og mine to er inspirert av noen av disse. Til vrangbordene er det brukt kanadisk patent.
Modeller: Camilla L. Hoås og Sandra Engan Modellstrikkere: Ann-Britt Finstad og Hege B. Torvik
184 | kolumnetittel
Sjøglimt | 185
555 S
Steinbergkofte
l
Oppskriften kom ut i 1961 fra Sandnes Uldvarefabrik. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, men jeg har valgt å bruke raglan. Før i tiden var det strikkefasthet 25–26 på Peer Gynt-garnet, mot 22 i dag. Det var fordi en kofte
skulle være tett i tillegg til å varme godt. Denne strikkefastheten har jeg også fulgt på denne kofta. Til vrangbordene er vrangbordsteknikken islenderstrikk brukt.
Modeller: Sandra Helene Vestgård og Tobias Brandal Busæt Modellstrikkere: Torild Rønneberg og Kirsti Rye
208 | kolumnetittel
Steinbergkofte | 209
555 S
Steinbergkofte
l
Oppskriften kom ut i 1961 fra Sandnes Uldvarefabrik. På originalmodellen er det strikket isydde ermer, men jeg har valgt å bruke raglan. Før i tiden var det strikkefasthet 25–26 på Peer Gynt-garnet, mot 22 i dag. Det var fordi en kofte
skulle være tett i tillegg til å varme godt. Denne strikkefastheten har jeg også fulgt på denne kofta. Til vrangbordene er vrangbordsteknikken islenderstrikk brukt.
Modeller: Sandra Helene Vestgård og Tobias Brandal Busæt Modellstrikkere: Torild Rønneberg og Kirsti Rye
208 | kolumnetittel
Steinbergkofte | 209
K 53
Jeanette
y
Oppskriften kom ut 1967 på Sandnes Kamgarn Spinneri. Den er komponert av Ingrid Johnsen. Det morsomme her er at mormoren til May B. Langhelle, fotografen i boka, hadde denne kofta i akkurat disse fargene, og den var min inspi
rasjon til fargevalg. På originalen er det strik ket isydde ermer, jeg har valgt å strikke rundt bærestykke. Til vrangbordene er det brukt italiensk vrang bord.
Modell: Johanna M. Brygfjeld Modellstrikker: Torild Rønneberg
256 | kolumnetittel
Jeanette | 257
K 53
Jeanette
y
Oppskriften kom ut 1967 på Sandnes Kamgarn Spinneri. Den er komponert av Ingrid Johnsen. Det morsomme her er at mormoren til May B. Langhelle, fotografen i boka, hadde denne kofta i akkurat disse fargene, og den var min inspi
rasjon til fargevalg. På originalen er det strik ket isydde ermer, jeg har valgt å strikke rundt bærestykke. Til vrangbordene er det brukt italiensk vrang bord.
Modell: Johanna M. Brygfjeld Modellstrikker: Torild Rønneberg
256 | kolumnetittel
Jeanette | 257
Tone Loeng
Tone Loeng
Norske koftetradisjoner kan spores langt tilbake i tid, og i denne boken har forfatteren samlet en rekke kjente og kjære kofter, mange av dem med opphav i de gamle garnfabrikkene i Sandnes. Boken byr på 28 nye og spennende oppskrifter, med utgangspunkt i de klassiske koftene. I tillegg til strikkeoppskrifter byr boken på den rikholdige og spennende historien til de tradisjonsrike plaggene. Her kan du også få vite mer om Sandnes Uldvarefabrik og Sandnes Kamgarn Spinneri, samt lese portretter av kvinnene som har komponert flest mønstre for Sandnes. Forfatter Tone Loeng er over gjennomsnittlig interessert i kofter, og i 2013 startet hun Koftegruppa på Facebook, ei gruppe som nå har mer enn 100 000 medlemmer! Loeng er opptatt av å ta vare på den rike og mangfoldige strikketradisjonen vi har i Norge, og å få den frem i lyset.
9 788205 506664
kofteglede
h
kofteglede