metode og oppgaveskriving
olav dalland og cecilie pedersen dalland
metode og oppgaveskriving
8. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2024
1. utgave 1993, Universitetsforlaget
2. utgave 1997, Universitetsforlaget
3. utgave 2002
4. utgave 2007
5. utgave 2012
6. utgave 2017
7. utgave 2021
8. utgave, 1. opplag 2024
ISBN 978-82-05-60457-5
Omslagsdesign: Cecilie Mohr / CMYK Design Layout: Bøk Oslo AS Figurer: David Keeping Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt. Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Print Best, Estland 2024
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Hva kan jeg skrive om? Å følge studenter fra den første famlende starten med akademisk skriving og oppleve undringen deres gjennom vekslende utfordringer frem til en selvstendig akademisk oppgave – en slik dannelsesprosess er det et privilegium å være vitne til. En stor takk til alle dere som har gitt oss denne opplevelsen.
Denne utgaven av Metode og oppgaveskriving inkluderer de nye utfordringene som kunstig intelligens (KI) medfører i møte med kunnskapskilder og i utøvelsen av kildekritikk. Boken er samtidig oppdatert og til dels nyskrevet på flere områder.
Da den første utgaven av boken kom i 1993, ble den dedisert Til Cecilie. Hun brukte boken i sin utdanning. Med sin erfaring i undervisning og veiledning fra lærerstudier, via masterstudier og doktorgradsstudier i pedagogikk, til under visning i høyere utdanning har hun gjennom flere utgaver vært en god leser og en frittalende og konstruktiv kritiker. Med sitt bidrag til denne utgaven er hun en selvskreven medforfatter.
Hilde Trygstad har i flere utgaver vært førsteforfatter av kapittel 8 Kunnskapskilder og kildekritikk. Her blir utfordringene som KI representerer i akademisk skriving, tatt opp. Med erfaring fra rådgivning av skrivende studenter har hun også vært en viktig samtalepartner om boken.
En stor takk til Morten Blomquist, som har latt oss bruke erfaringene han har fra arbeidet med sin masteroppgave i pedagogikk, og til Sofie Frøysaa, som har latt oss benytte hennes bacheloroppgave som eksempel.
I den første utgaven av boken var Margareth Kristoffersen fagkonsulent. I denne utgaven har hun fortsatt å gi konstruktive, kloke råd og forslag til forbedringer.
Eva Fuhre Bratvold har med sin kjennskap til kunstig intelligens gitt omfattende bidrag til presentasjonen av KI. Sandra Elene Gulliksen har med sin bakgrunn som sykepleiestudent bidratt med brukernes perspektiv.
I forlaget har redaktør Heidi Brynildsen Grande styrt prosessen og gitt konstruktive råd underveis. Tekstkonsulent Kyrre Olavsrud har koordinert manusprosessen med stødig hånd, og Aud Aasen har med årvåkent blikk lest korrektur.
I de sju første utgavene av boken betydde det mye at Anne Margrethe Tvedt Dalland fulgte arbeidet tett med samtaler, utprøving av formuleringer og ikke minst som en kritisk leser.
Takk til alle dere som på ulikt vis har bidratt med erfaringer, fagkunnskap, inspirasjon og oppmuntring.
Oslo, 22. mai, 2024
Olav Dalland og Cecilie Pedersen Dalland
forord 6
Om boken
Målet med boken er å bidra til at du får satt ord på dine kunnskaper slik studiet ditt krever. Det er de skriftlige arbeidene dine du blir vurdert etter – fra mindre oppgaver tidlig i studiet til bacheloroppgaven og masteroppgaven mot slutten av utdanningen. Disse oppgavene krever fagspråk – eller det som kalles akademisk språk. Boken starter derfor med de utfordringene du vil møte når du skal skrive dine første oppgaver. Ord og uttrykk som brukes i oppgavetekster, blir forklart. Du får råd om skriving i studentgrupper, og vi ser på betydningen av å bli lest av andre og gi hverandre tilbakemeldinger. Litt skrivepsykologi er også med.
Grunnlaget for akademisk skriving er kunnskap. Derfor er spørsmålet om hvordan kunnskap blir til, så viktig. Kunnskap som er basert på forskning, er en forutsetning i utdanningen. Ulike kunnskapssyn som den forklarende naturvitenskapen, den forstående humanvitenskapen og den kritiske samfunnsvitenskapen blir presentert.
Ulike kunnskapssyn er knyttet til ulike metoder for å innhente kunnskap. Vi ser på henholdsvis kvantitativt orienterte og kvalitativt orienterte metoder og hvilke krav vi må stille til data som er innhentet med de ulike metodene. Metodene kvalitativt intervju og observasjon blir beskrevet med sikte på bruk i studentoppgaver.
Med en enkel innføring i statistiske begreper kan du dra nytte av Statistisk sentralbyrås tilbud på internett. Med statistikk fra deres nettside har du mange muligheter til å underbygge dine argumenter i en oppgave. Vi kommer også inn på hvordan du kan benytte spørreskjema som metode for å innhente data.
Kunstig intelligens (KI) stiller nye krav til bruk av kilder. I kapittel 8 Kunnskapskilder og kildekritikk får du råd om hvordan du kan utøve kildekritikk av litteratur til din egen oppgave.
Alle oppgaver som handler om mennesker, krever etiske overveielser. I kapittel 9 Etiske overveielser og personvern drøftes spørsmål knyttet til anonymitet og
taushetsplikt, samt kravene til informert samtykke. Kunnskap om forskningsetikk og behandling av personopplysninger blir tatt opp.
Veiledning og oppgaveprosess henger nøye sammen. Veiledning er en viktig ressurs i arbeidet, og du får råd om hvordan du kan bruke denne ressursen best mulig. Vi ser på hva du kan forvente deg av veilederen, og hva veilederen kan forvente seg av deg. Disponering av tiden til veiledning, og samarbeidet dere imellom, blir tatt opp.
Kapittelet om bacheloroppgaven tar opp de mange mulighetene som bacheloroppgaven byr på. Utfordringene knyttet til temavalg og veien frem til problemstilling, blir belyst. Bacheloroppgavens form og innhold beskrives og forklares. Både den litterære og den undersøkende oppgaven gjennomgås med konkrete eksempler.
Kapittelet om masteroppgaven starter med å vise forbindelsen tilbake til bacheloroppgaven. Vi kommer inn på de utvidede kravene som stilles, og hva de betyr. Med erfaringene til en masterstudent ser vi på de utfordringene og mulighetene arbeidet med en masteroppgave innebærer.
Bokens innholdsfortegnelse er detaljert med navn på alle underavsnitt. Dette er gjort for å gjøre det enkelt å orientere seg i boken. Lykke til!
om boken 8
kapittel 1 om oppgaveskriving 17 Skriv! 18 Studer med skriftlige oppgaver i tankene 19 Hva kjennetegner faglig skriving? 19 Litt språkvett 21 Kildene du trenger til oppgaven 24 Små og litt større oppgaver 24 Ord og uttrykk i oppgavetekster 25 Hold orden på det du leser 29 Ta vare på tanker og opplevelser 30 Hold orden på det du skriver 31 Fortell, fortell! 32 Bruk hjelpemidler klokt 32 KI og oppgaveskriving 32 Søk oppdatert informasjon om regelverk 35 Må det være ensomt å skrive? 35 Hvem skriver du for? 36 Skaff deg en leser 36 Still spørsmål til leseren 38 Om å skrive i gruppe 38 Grunnlaget for samarbeid 39 Felles om problemstillingen 39 Ambisjonsnivå 39 Arbeidsdeling 40 Om å disponere mindre oppgaver 40 Oppgave-twisten 41 Innledning 41 Hoveddel 42 Avslutning 43 Hva kjennetegner en god oppgave? 43 Planlegg skrivingen 44
Innhold
Noen skriveråd 44 Den personlige tonen 45 Litt skrivepsykologi 46 kapittel 2 hvordan kunnskap blir til 48 Studenten som forsker 49 Taus kunnskap 49 Kunnskap basert på forskning 50 Ulike kunnskapssyn 50 Naturvitenskap – forklarende kunnskap 51 Positivisme 51 Et eksempel på en positivistisk tilnærming 52 Humanvitenskap – forstående kunnskap 56 Kritisk teori 58 kapittel 3 hva er metode? 62 Metodeorientering 63 Kvantitative og kvalitative metoder 63 Valg av metode 65 Metodisk fremgangsmåte 65 Metode som redskap 66 Vurdering av metoden 66 Kan vi stole på resultatet? 67 Nøkkelbegreper i forskningskvalitet 67 Åpenhet om resultatet 69 Krav til bruk av metode 69 Resultatene skal være i overensstemmelse med virkeligheten 70 Utvalg av data 70 Redegjør for valg av data 71 Data skal brukes nøyaktig 71 Forskerens førforståelse skal klargjøres 71 Resultatene skal være kontrollerbare 72 Forskningsvirksomheten bør være kumulativ 72 Verdinøytralitet og objektivitet 73 Krav til data 74 Relevans 75 Pålitelighet 75 Om å bruke seg selv 76 kapittel 4 kvalitativt intervju 77 Fra samtale til intervju 78 Om å generalisere 78 Den som blir intervjuet 79 Ulike intervjuformer 79 Det kvalitative forskningsintervjuet 80 Livsverden 82 innhold 10
Mening 84 Kvalitativt 85 Deskriptivt 86 Få tak i det spesifikke 86 Bevisst naivitet 87 Fokusert 88 Tvetydighet 89 Endring 90 Følsomhet 91 Mellommenneskelig interaksjon 92 Positiv opplevelse 92 Hvordan finne intervjupersoner? 93 Sårbare intervjupersoner 94 Om å intervjue fagpersoner 94 Kontakt med feltet 95 Antall intervjupersoner 95 Forberedelse til intervjuet 96 Informasjon til intervjupersoner 96 Intervjuguide og bruken av den 97 Tanker før intervjuet 99 Intervjustart 100 Forholdene rundt intervjuet 102 Sitter du godt? 102 Intervjupersonens rett til å trekke seg 103 Hvordan skape driv over samtalen? 103 Snakk om intervjuet 104 Bruk tid på å avvikle kontakten 105 Kvaliteten på intervjuet 105 Hvordan ta vare på samtalen? 106 Observasjon under samtalen 106 Noter inntrykkene 107 Helhetsinntrykket er viktig 107 Å intervjue sammen med andre 108 Teknisk utstyr må testes 108 Analyse og tolkning 109 Helhetsinntrykket som korrektiv 109 Transkribering – om å skrive ut intervjuet 110 Tematisering 112 Sammenfattende beskrivelse 113 Tematisk bearbeiding 114 Analyse 114 kapittel 5 observasjon 116 Observasjon som metode 117 Hvorfor observere? 117 Om å observere mennesker 118 Deltakende observatør 119 innhold 11
Om å være observatør 120 Hvor kan jeg observere? 121 Observasjon i praksisfeltet 121 Observasjon i skolen 122 Ulike observasjonsformer 122 Kvantitativ observasjon 122 Kvalitativ observasjon 123 Før observasjonen starter 124 Om å presentere seg for feltet 124 Om å gjøre seg kjent med feltet 124 Om å ta vare på det observerte 125 Feilkilder 126 Førsteinntrykk 126 Ustrukturert og strukturert tilnærming til feltet 127 Ustrukturert observasjon 127 Strukturert observasjon 127 Planlegging av observasjonen 128 Observasjonssituasjon 129 Valg av observasjonsmåte 129 Valg av tidsramme 130 Observatørrolle 130 Observatørposisjon 131 Beskrivelse og tolkning 131 Gjennomføring av observasjonen 132 Beskrivelse av det observerte 132 Eksempler på observasjon 133 Eksempel 1: Observasjon av en pasient som mates 133 Eksempel 2: Hvor ofte tar pleiepersonalet kontakt med pasienten? 135 Eksempel 3: Observasjon fra en time med individuelt arbeid 136 Beskrivelse av observasjonssted 137 Observatørposisjon 137 Kvalitetssikring av observasjonen 138 Forhold som påvirker observasjonen 138 Observasjonen kan utfylles med spørsmål 141 Observasjonens gyldighet 141 Forskningseffekten 142 Bruk av video i observasjon 143 Observasjon og etikk 143 kapittel 6 bruk av statistikk 145 Statistikk i hverdagen 146 Bruk av statistiske opplysninger 147 Eksempel – fra journal til datamatrise 147 Hva forteller datamatrisen? 149 Ulike mål for variabler 150 Nominalnivå 150 innhold 12
Ordinalnivå 150 Intervallnivå 150 Forholdstallsnivå 151 Ulike betydninger av begrepet gjennomsnitt 151 Aritmetisk gjennomsnitt 151 Midtverdien 152 Modalverdien 152 Om hypoteser 153 Utvalg 155 kapittel 7 spørreskjema 157 Hva er en spørreskjemaundersøkelse? 158 Spørreskjema 158 Som du spør, får du svar 159 Problemstillingen 160 Krav til utformingen av spørsmål 160 Hvordan få frem meningen i et spørsmål? 162 Åpne og lukkede svar 162 Bakgrunnsopplysninger 163 Eksempler fra et spørreskjema 164 Spørreskjema i praksis 168 Informasjon til deltakerne i en undersøkelse 168 kapittel 8 kunnskapskilder og kildekritikk 170 Av Hilde Trygstad og Olav Dalland Kilder og kildekritikk 171 Bruk biblioteket 172 Kilder hentet fra internett? 173 Kritisk vurdering i møte med kunnskapskaoset 176 Innledende kildesøking 177 Ulike kilder til ulike situasjoner – kildehierarki 178 Strukturert litteratursøking 182 Tips til for- og etterarbeid ved litteratursøking 184 Om å identifisere nøkkelbegreper 184 Forberedelse til litteratursøk 185 Litteratursøket 185 Kildekritikk 186 Primærkilde og sekundærkilde 190 Ulike typer vitenskapelige artikler 190 Plagiat og vitenskapelig redelighet 192 Vitenskapelig publisering, «open access» og desinformasjon 194 Opphavsrett 196 Referansehåndtering og kildehenvisning 199 Utforming av litteraturlisten 201 Kontroll av litteraturliste og referanser 201 Noe du ikke fant? Tips til videre lesning 202 innhold 13
kapittel 9 etiske overveielser og personvern 203 Hva er egentlig forskningsetikk? 204 Forskningsetikk og studentoppgaver 205 Personvernombud og forskning 206 De nasjonale forskningsetiske komiteene 210 Etiske vurderinger i planleggingsfasen 212 Anonymitet 213 Anonymisering av data 213 Sensitive opplysninger 213 Helseopplysninger 213 Taushetsplikt 214 Informert, frivillig samtykke 215 Skriftlig samtykke 216 Ivaretakelse av de involverte 217 Formidling av resultatene 217 Formidling til intervjupersonene 217 kapittel 10 veiledning og oppgaveprosess 219 Betydningen av å benytte veileder 220 Tildelt eller valgt veileder? 220 Hva kan du forvente av veilederen? 221 Hva kan veilederen forvente av deg? 221 Det første møtet med veilederen 222 Gjensidig presentasjon 223 Kriteriene for oppgaven 223 Ambisjonsnivået 224 Skikk og bruk i veiledningen 224 Samarbeidet med veilederen 225 Digital veiledning 226 Gruppeveiledning 227 Disponering av veiledningsressursen 227 Når trenger jeg veiledning? 228 Problemformulering 228 Teoretisk perspektiv 228 Valg av metode 228 Analyse og drøfting 229 Strukturering av oppgaven 229 Veiledningsgrunnlag 229 Konflikter i veiledningen 230 Snakk om veiledningen 230 kapittel 11 bacheloroppgaven 231 Kunnskap og ferdigheter på bachelornivå 232 Bacheloroppgavens muligheter 232 Bacheloroppgaven krever forberedelse 233 Fra tema til problemstilling 234 innhold 14
Bacheloroppgaven krever data 235 Valg av metode 238 Prosjektplan – om å ha en plan 238 Innholdet i prosjektplanen 239 Tidsplan 241 Bacheloroppgavens form og innhold 242 Innledningen 243 Hoveddel 244 Fagkunnskap og teori 244 Metode 244 Funn 245 Drøfting 245 Avslutning 245 den litterære bacheloroppgaven 247 Kjennetegn ved den litterære oppgaven 247 Om å starte skrivingen 248 Arbeidet med problemstillingen 248 Om å nærme seg en problemstilling 250 Jakten på perspektiv 251 Metoden 251 Om å vurdere kildene 253 Starten på oppgaven – innledningen 254 Hoveddel 255 Avslutning 257 den undersøkende bacheloroppgaven 258 Fasene i prosjektet sett i lys av forskningsprosessen 258 Hva er et problem? 259 Tema – hva kan jeg skrive om? 259 Fra tema til problemstilling 260 Problemstillingen 260 Hva finnes av kunnskap på området? 263 Valg av metode 266 Vurdering 268 Tolkning 268 Fra det spesielle til det generelle 268 Drøfting i en undersøkende oppgave 269 Oppsummering og konklusjon 270 kapittel 12 masteroppgaven 271 Hva er en masteroppgave? 272 Vitenskapelig sjanger – en definisjon 273 Fra bachelor til master 274 Veiledning 274 Hva vil du skrive om? 277 Er temaet relevant? 278 Målet med oppgaven – relevans 279 innhold 15
Om å komme i gang 279 Hold orden på arbeidet ditt 280 Om å vurdere kilder til oppgaven 282 Prosjektplan for masteroppgaven 283 En tenkt prosjektplan 284 Problemstillingen 286 Teori 288 Metode 289 Kvalitetsvurdering 290 Validitet 290 Reliabilitet 291 Generalisering 291 Analyse 292 Fra analyse til fortolkning 293 Resultater og funn 294 Drøfting 296 Oppsummering og konklusjon 297 Etter masteroppgaven: Hva nå? 298 kapittel 13 oppgavens struktur 299 Hva skjer før det egentlig skjer noe? 299 Forside 300 Tittelside 300 Sammendrag 301 Forord 302 Innholdsfortegnelse 303 Overskrifter 303 Litteraturliste 303 Vedlegg 304 kapittel 14 oppgavens design 305 Desimalsystemet 305 Mal for rangordning etter desimalsystemet 306 Punktoppstilling i teksten 307 Utforming av skrift og bokstavstørrelser 307 Papirformat og sideformat 308 Oppgavens lengde 308 Figurer og tabeller i teksten 309 Fotnoter 309 litteratur 310 stikkord 316 innhold 16
