Nattegjest by Gyldendal Norsk Forlag

130+3 x 205+6 mm Rygg 23 mm klaffer 90 mm

«Godt plott ... Kurt Hanssen burde fortsette å skrive krim. Han har sjangeren inne.» Torbjørn Lysebo Ekelund, Dagbladet

Turid Larsen, Dagsavisen

«Vi venter på neste.» Guri Hjeltnes, VG

«... han vet hvordan en historie skal snekres.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad

«Kurt Hanssen skuffer ikke i sin debutroman – og her er mangt han kan bygge videre på slik at vi kan møte Bærums-politiet igjen i nye bøker.»

Jon Magne Lund, Vårt Land

NATTEGJEST

«Kurt Hanssen viser med debuten at han mestrer en sjanger som krever stor kontroll og et våkent blikk for timing. Det er mye å glede seg over, ikke bare for Bærumsboere, men også for helt vanlige, ihuga spenningslesere.»

Kunstneren Mogens Lassen skal snart ha utstilling. Bildene hans ligger i det øvre prissjiktet, og galleristen ser endelig en mulighet til å redde galleriet fra konkurs. Men også andre, mer pengesterke kunstinvestorer er ute etter ham. På den ærverdige familiegården i Lommedalen i Bærum legger Mogens siste hånd på utstillingens hovedarbeid. Han skjærer seg med barberblad på underarmene og lar blodet renne utover lerretet. Men på utstillingsåpningen skal det skje verre ting. Og snart må politietterforskerne Brede Monsen og Rikke Lindstad rykke ut til det som viser seg å være en drapssak: Mogens Lassen er funnet drept i atelieret. Ved siden av ham ligger en ukjent eldre kvinne.

KURT HANSSEN

Om Forglemmegei (2011)

KU RT H ANS S EN

NATTEGJEST Kurt Hanssen (f. 1959) er bosatt i Bærum. Han er journalist, litteraturanmelder og oversetter og debuterte i 2011 med kriminalromanen Forglemmegei.

www.kurthanssen.no

Forfatterportrett: Lars Eivind Bones Omslagsdesign: silviamoran.no

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 4 av 301) NOT PRINT READY!

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 www.gyldendal.no Printed in Slovakia Trykk/innbinding: Tlaˇciarne BB s.r.o. Sats: Type-it AS, Trondheim 2011 Papir: 70 g Ensolux Cream 1,6 Boken er satt med Sabon 11/13,5 pkt. Omslagsdesign: Silvia Morán Kjølstad ISBN 978-82-05-42201-8 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 3 av 301) NOT PRINT READY!

Kurt Hanssen

Nattegjest Kriminalroman

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 9 av 301) NOT PRINT READY!

Prolog: N책

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 11 av 301) NOT PRINT READY!

Mannen lå på rygg på gulvet, en slapp og snorkende sekk, de ubarberte kinnene dirret innhult hver gang han trakk pusten, blåste seg opp når han pustet ut. Det lange, svarte håret var sammenfiltret og fuktig, men det var vanskelig å si om det var av svette eller noe helt annet. Ved siden av seg hadde mannen en tom literflaske Absolut, fingrene på venstre hånd holdt slapt rundt tuten, som om det første han ville gjøre når han våknet, var å løfte flasken i håp om å klemme ut noen dråper. Den andre hånden lå på magen, på en skjorte som nok hadde vært ulastelig hvit da han tok den på seg, men som på et eller annet tidspunkt hadde fått et tilfeldig mønster med striper og flekker av gulbrunt oppkast nedover brystet. Den mørke dressen – han hadde jakken på – var medtatt og krøllete, men litt for tilfeldig til at det kunne kalles moteriktig. Personen som kom gående gjennom den åpne ytterdøren og inn i det store rommet, behøvde slett ikke å liste seg, en brølende Harley Davidson ville ikke klart å skape synlige bevegelser hos den nedsløvede mannen. Den kraftige dunsten av alkohol bekreftet inntrykket av at dette var assistert søvn, søvn som ville kreve aktiv vekking, men 11

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 12 av 301) NOT PRINT READY!

nykommeren var ikke der for å si god morgen, på tide å stå opp. Bak lukket og låst dør var det en enkel sak å rydde i den andre delen av rommet, flytte møbler og utstyr inntil veggene, så siste akt kunne iscenesettes ute på det tomme gulvet. Det eneste virkelige problemet var å få flyttet den sovende mannen. Ikke at han var så tung, han var ganske tynn og ikke så veldig høy, men han var slapp og umedgjørlig, det var ingen hjelp å få av ham. Derimot kunne rommet hjelpe. Huset hadde tidligere vært et stort redskapsskjul, og de gamle, kraftige takbjelkene lå fortsatt åpne under taket. Det mest spesielle var at det gamle taljesystemet var bevart, det hadde vært brukt til å trekke tunge vogner og annet utstyr både inn og ut, og da skjulet ble bygd om til sin nåværende stand som kombinert bolig og arbeidsplass, lot de taljene bli hengende under bjelkene. Nå var det en enkel sak å slå en løkke under armene til den sovende mannen, hekte løkken til kroken og så bruke taljen til å trekke ham lenger inn i rommet. Med sterke armer gikk flyttingen greit. De velsmurte blokkene laget ikke en lyd da tauet strammet seg. Et halvkvalt snork kom fra den sovende idet overkroppen hans ble løftet fra gulvet, men han våknet ikke selv om hodet dinglet faretruende fram og tilbake. Dressjakken ble trukket oppover på kroppen, og kragen foldet seg rundt ørene av det stramme repet. Den tomme vodkaflasken lå ensom igjen på parkettgulvet mens mannen i dress ble slept innover mot den andre delen av rommet. Atelieret. Den hvite, avlange platen lå midt på gulvet, rett under taljen, og ventet på ham. Ingen lamper var tent her, men 12

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 13 av 301) NOT PRINT READY!

platen – lerretet – skinte likevel uhyggelig skarpt i det halvmørke rommet. Utenfor var det sommernatt, lysere enn inne i huset. Snart ville sola stå opp, de første fuglene hadde allerede begynt å melde om at en ny dag nærmet seg. Den sovende måtte plasseres med omhu. Men det lot seg gjennomføre uten problemer. Nesten lydløst, til og med. Han ble senket langsomt, i en glidende bevegelse, og endte liggende på rygg, med overkroppen på det hvite rektangelet, de slappe armene strakt ut til sidene. Fingrene fomlet litt i tomme luften, som om de lette etter noe å holde i, kanskje var det flasketuten, men så sluttet de å bevege seg. Mannen begynte å snorke igjen, men svakere nå. Litt sikkel hadde rent ut av den ene munnviken mens han ble slept bortover, det glitret som en sølvtråd i halvmørket. Repet ble hektet av kroken og smøget av den sovende, taljen trukket tilbake der den opprinnelig hadde hengt. Nå gjensto bare den aller siste handlingen. Bare to snitt. Raskt og presist. Ett i hver arm. Enkelt og greit. Mye blod, men det var jo som det skulle være. Det var fullbrakt. Sov godt. For alltid.

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 14 av 301) NOT PRINT READY!

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 15 av 301) NOT PRINT READY!

FĂ¸rste del: En uke tidligere

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 16 av 301) NOT PRINT READY!

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 17 av 301) NOT PRINT READY!

Mannen på den andre siden av bordet skar en grimase. «Ja, for helsike, jeg ble jo stående ute på fortauet i bare underbuksa. Man glemmer ikke det så lett. Det var ikke bare pinlig, jeg holdt på å fryse ballene av meg også.» Etter å ha levert denne beskrivelsen av noe som hadde skjedd for veldig lenge siden, løftet mannen et fullt ølglass, tok en stor slurk, smattet fornøyd og fortsatte i en mer høytidelig tone: «Man glemmer ikke en brann så lett, ikke sant, når man er så langt fra å dø» – han viste den ubetydelige distansen mellom liv og død med tommel og pekefinger på den ledige hånden – «det sitter ganske så spikret da, skal jeg si deg.» Politioverbetjent Brede Monsen sukket innvendig, men nikket høflig, ikke nevneverdig imponert over det selvopptatte utbruddet etter alle disse årene. Men det var Brede selv som hadde spurt ham om hva han husket, Brede som absolutt ville grave i minnene fra en over tjuefem år gammel hendelse, brannen hvor broren hans mistet livet, en brann som hadde vært påsatt, en brann som den andre mannen hadde overlevd. «Broren min var ikke langt fra å dø,» sa Brede lavt. «Han omkom.» 17

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 18 av 301) NOT PRINT READY!

«Jeg husker jo det,» sa mannen, og strøk en tykk pekefinger mellom skjortekragen og hudfoldene på halsen. Fingeren glinset av svette da han var ferdig. Forsommervarmen herjet tydeligvis med den store kroppen hans. Han var en venn av Brede fra de harde tidene på begynnelsen av åttitallet, da gikk han under navnet Bulle, og hadde vært den stolte eier av en ildrød og struttende hanekam, en hårprakt som nå var redusert til en langt mer konform, kortklippet, kommuneblond frisyre hvor høye viker og en måne hadde gjort et kraftig innhogg. Den slitte svarte skinnjakken med påskriften SID LIVES var også borte, nå prøvde en grå dressjakke å dekke til den fyldige overkroppen. Det gamle kallenavnet var også luket bort, til fordel for det mer sobre Bård Ivar Ulvenjord, men for Brede var det fortsatt pønkeren Bulle som skjulte seg bak det pløsete ansiktet. Det eneste som ga ham et slags rebell-image var den svarte helhjelmen som lå på bordet. Den sto ikke helt til dressen. Da Brede først bestemte seg for å spore opp noen av sine lenge glemte kompiser fra gamle dager, hadde Bulle vært forholdsvis grei å finne fram til. I en plastpose på loftet fant han et spor til Bulles etternavn, og siden Ulvenjord var mer karakteristisk enn Olsen eller Berg, var det en enkel affære å søke opp mobilnummeret. Bulle trakk i det lysegrå slipset og åpnet øverste knapp i den blåstripete skjorten. «Det var ille,» sa han, som om han snakket om hvor klam og ubehagelig juniettermiddagen var. «Brannen. At broren din strøk med.» Brede hevet øyenbrynene. Ille var ikke tilstrekkelig til å beskrive det han hadde gjennomlevd etterpå. Det han fortsatt gjennomlevde. «Ja,» sa han. 18

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 19 av 301) NOT PRINT READY!

Bulle tok av seg den grå dressjakken, la den pent sammen, hengte den over en stolrygg og brettet opp skjorteermene. Brede hadde forståelse for at Bulle hadde behov for å lufte seg, det hadde vært lummert og trykkende hele dagen, dress og slips var definitivt ikke det beste antrekket. Men jobben forpliktet vel. Han fikk ulekre glimt av bleke hudfolder der skjorten spriket som strammest mellom knappene. Selv var Brede iført en svart t-skjorte med påskriften BURNING WITH OPTIMISM’S FLAMES. Den satt løsere rundt overkroppen enn på lenge. Etter at han ble suspendert fra politijobben for noen uker siden, hadde han hatt god tid til å trene. «Husker du noe mer fra den kvelden? Før det begynte å brenne?» Brede lente seg framover, med albuene på bordet. Han måtte nok ha sett mer intens ut enn han var, for Bulle løftet hendene foran seg og sa: «Herregud, Brede, det er snart tredve år siden. Husker du noe selv?» «Jeg spurte først.» «Det er … Jeg husker mer av det som skjedde i etterkant, må jeg si. At jeg ble vekket av en eller annen som ropte: ’Kom deg opp, for faen, det brenner, det brenner!’. Noe sånt. At jeg sto på fortauet, ikke sant, men før … Det var midt på natta, jeg hadde sovet en stund, jeg sov dypt, tror jeg, det ble vel noen øl til kvelds, som vanlig, jeg våknet ikke ordentlig før jeg var ute. Nei, det var vel en kveld som alle andre i Toftes gate.» Brede kunne levende forestille seg det. «Toftes gate» var et høl av et okkupert hus, verken like berømt eller beryktet som de i ettertid så legendariske stedene Tinker’n på Skillebekk og Huset i Skippergata og – ikke minst – det fryktede Blitz i Pilestredet, men det var et 19

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 20 av 301) NOT PRINT READY!

slags hjem for en gjeng ungdommer av vekslende antall og vekslende tilhørighet. Brede og lillebroren Magne var blant de mer permanente beboerne, men mens Brede klarte seg noenlunde greit, rotet Magne seg litt for kjapt borti en destruktiv gjeng som flørtet med heroin. Det ble hans bane – han var så borte i junkietåka at han aldri våknet da brannen raste. Og Brede var ikke engang i huset, han ante ingenting før han kom til den nedbrente bygården neste dag. «Ok, men for å spørre deg rett ut, tror du at den var påsatt?» Bulle så ut som et spørsmålstegn, munnen gapte, blikket ble fjernt. «Påsatt? Hvorfor spør du om det?» «Tror du det?» «Er det snuten som spør? Eller er det Brede Monsen personlig?» «Ikke tull. Dette er nesten tretti år siden, som du selv sa, saken er for lengst foreldet, men jeg bare lurer. Så hvis du vet noe …» «Nei. Ingenting. Eller, hvis den var påsatt, så var det i hvert fall ikke meg. Hva sa rapportene etterpå? Du har vel sjekket dem?» «Feil på det elektriske anlegget. Standardsvaret når man ikke helt vet hvordan en brann oppstår. Men det kan jo godt stemme, siden anlegget var tjuvkoblet. Husker du det?» Bulle ristet på hodet. «Uansett,» fortsatte Brede, «jeg fikk et tips.» «Et tips?» Hånden med ølglasset stanset midtveis til munnen. «Og kunne ikke tipseren fortelle mer?» «Han er død.» «Det hørtes illevarslende ut.» Bulle svelget opplysningen med øl. «Ramlet han ned trappen under avhøret?» 20

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 21 av 301) NOT PRINT READY!

Brede valgte å ignorere stikket. «Han døde en naturlig død. I fengsel. Hans siste ord, sånn omtrent, var at han hadde tent på huset i Toftes gate.» «Ok? Da hadde han vel dårlig samvittighet før han skulle inn gjennom Perleporten. Men – men hvorfor spør du meg om det?» «Etter at jeg fikk det tipset, er jeg bare nødt til å finne ut om fyren snakket sant eller ikke, om det bare var noe han fantaserte om på dødsleiet. Det har plaget meg i alle disse årene, at jeg ikke klarte å redde broren min. Selv om jeg ikke kan gjøre det godt igjen, må jeg bare prøve å komme til bunns i det. Skjønner du?» «Ja,» sa Bulle. «Selvsagt skjønner jeg det. Men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg.» «Ok, sorry. Jeg måtte bare ta fatt et sted, og du var den eneste jeg klarte å spore opp sånn til å begynne med.» Begge mennene konsentrerte seg om ølglassene sine en stund, før Brede spurte: «Bor du her på Bekkestua, siden du foreslo at vi skulle møtes her?» Her var puben Onkel Blaa, et av de få vannhullene på denne kanten av Bærum, og fra tid til annen – særlig rundt stengetid – åsted for håndgemeng som politi og rettsvesen senere måtte rydde opp i. «Ja, vi kjøpte en enebolig oppi Haukeveien for noen år siden,» svarte Bulle, og pekte vagt i en vilkårlig retning. «Flott her. Godt oppvekstmiljø for barna. Enn du?» «Rekkehus på Kolsås.» Skimtet Brede et litt nedlatende blikk? Eller var det mer medfølende? «Gift?» fortsatte Bulle. «Ikke nå lenger, tror jeg. Du?» 21

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 22 av 301) NOT PRINT READY!

«Nummer to. Nytt kull, vet du. Spiller du fortsatt bass?» Dette var som en verbal tennismatch. «Nesten ikke. Spiller du gitar fortsatt?» «Selvsagt. Sånt slipper ikke taket så lett, selv om andre ting gjør det. Vet du hva jeg nettopp kjøpte?» Brede ristet på hodet. «En Fender Jazzmaster, dritkul og rød, her borte.» Han nikket mot gitarforretningen som lå vegg i vegg med Onkel Blaa. De snakket gitarer og forsterkere og strenger en stund, og Bulle kjøpte en ny runde. «Men du, dette var hyggelig,» sa han da han kom tilbake med fulle glass. «Og så snut, da. Erkefienden.» «Og du, da?» sa Brede raskt, for å pense samtalen inn på noe mer forsonende. «Å, jeg tok Handelshøyskolen, vet du, begynte i finans.» Skikkelig overraskende. «Så fint, da. Rart hvordan livet kan arte seg, eller? For et kvart århundre siden satt vi i et okkupert hus på Grünerløkka uten å tenke lenger enn til neste dag, og knapt nok det.» Bulle smilte svakt. «Ja, rart, det der. Jeg ble tatt til nåde igjen av familien etter brannen. Og jeg skjønte plutselig alvoret. Det er gøy å leke opprører en stund, men så kommer man på bedre tanker, vet du. Men politiet, Brede? Dårlig betalt, dårlig oppklaringsprosent, dårlige framtidsutsikter, dårlig pensjon …» «Men ingenting slår følelsen av å gjøre en viktig jobb, skal jeg si deg. For det skjer, det også.» «Hvordan står det ellers til, da?» «Brukbart.» «Brukbart?» «Å, du vet, separert, suspendert …» 22

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 23 av 301) NOT PRINT READY!

«Suspendert?» «Ja, det var noe krøll for en stund siden … den påkjørselen på Storsenteret, husker du kanskje. Men pytt, man får se på det som en slags ferie,» sa Brede med et tvers gjennom falskt skjær av optimisme i stemmen. Han hadde vært suspendert fra jobben i politiet i Asker og Bærum i over en måned, og sjefen hadde gitt signaler om at en eller annen avgjørelse ville bli tatt snart. Både kriminalsjef Fredriksens tonefall og Bredes egen magefølelse sa at den kom til å gå i hans favør. Men likevel … «Husker du noen navn fra de som bodde i gården?» spurte Brede. «Jeg har kommet på noen de siste dagene. Men det er bare kallenavn. Husker du Slegga? Og Pæra?» «Ja visst. Herregud, de var jo i bandet vårt.» «Sant det, Bulle.» «Det er Bård Ivar nå, bare så det er klart.» Så rynket han pannen, som om han hadde kommet på et eller annet, og sa: «Du ble alltid bare kalt Brede. Dårlig fantasi. Jeg husker et par andre. Kim. Han som ble gæren hvis han røyka noe … Og Harald. Han var liksom en av lederne.» «Ja, faen, det har du rett i.» Brede ble nesten entusiastisk. «Og Tommy, husker du ham? Høy, tynn kar, skinhead den gangen, i hvert fall, han var også en som ville leke høvding. Jeg tror jeg … nei, glem det.» «Hva mener du?» sa Bulle. «Jeg husker ingen Tommy.» «Å, jeg leste om ham i Aftenposten for en stund siden. Han var intervjuet om noen sosialklientgreier. Jeg kjente igjen trynet, bare. Men jeg husker jo ikke hva han het til etternavn.» Bulle ristet på hodet. «Nei, han har gått i glemmeboka. Men jeg skal si fra hvis jeg kommer på noe mer.» Han tok hjelmen fra bordet. 23

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 24 av 301) NOT PRINT READY!

«Du kjører sykkel, ser jeg?» Bulle smilte, litt flau. «Førtiårskrisa, vettu.» Selv om det fortsatt var lummert og trykkende ute, var det godt å komme ut i frisk luft etter en time i det tette lokalet. Brede ble faktisk klarere i hodet da han tråkket oppover langs butikkene i retning busstasjonen. Møtet med Bulle hadde kanskje ikke vært all verden, men han hadde i hvert fall fått et slags tips han kunne gå videre med. En sosialarbeider som het Tommy – han måtte vel jobbe i NAV nå, selvsagt – det var som å finne et saltkorn i en sukkerbøsse. Men et tips, like fullt. Han passerte Stabæk-butikken, og tenkte som alltid at han i solidaritetens navn burde gått inn og kjøpt noen effekter, men den var uansett stengt for dagen, så han, og kom ut på bussperrongen. Det var tomt i lommen hvor 42-bussen til Kolsås skulle stått, men han gikk forbi en buss hvor fordøren var åpen og sjåføren sto i en lettere opphisset samtale med en passasjer – den eneste som befant seg på bussen, faktisk. Brede kunne ikke unngå å fange opp det som ble sagt. «Men vi skal ikke lenger,» sa sjåføren med en stemme som rommet både oppgitthet og bekymring. «Du må gå av her.» Brede stoppet for å høre videre. «Nei, jeg skal videre til Furulia!» sa den påståelige passasjeren, en litt eldre kvinne som satt på det første setet, rett innenfor døren. «Men vi går ikke til Furulia,» sa sjåføren tålmodig. «Dette er siste stasjon. Da må du bytte til nummer 132.» «Nei, dette er da bussen til Furulia,» sa kvinnen. Hun hadde en koffert, en bag og to bæreposer på setet ved siden 24

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 25 av 301) NOT PRINT READY!

av seg. Til tross for varmen hadde hun på seg en grønn allværsjakke. «Kan jeg hjelpe?» spurte Brede og stakk hodet inn gjennom den åpne bussdøren. «Brede Monsen, jeg er politi.» «Hun vil ikke gå av,» sa sjåføren, og slo ut med hendene. Mannen hadde et lite skilt på brystet som det sto Udayakumar på, han så ut som han kom fra Sri Lanka. «Og jeg skal videre til Sandvika om» – han kikket på klokken – «åtte minutter. Men jeg har allerede ringt politiet,» sa han og så litt tvilende på Brede. «Ok, men jeg kan kanskje …» Brede lirket seg om bord på bussen. «Kanskje du vil bli med meg?» spurte han med mild stemme, og strakte ut en hånd. Han la den forsiktig på armen til kvinnen, men da skrek hun til og trakk seg så langt inn på setet som hun kunne komme. Brede ble plutselig usikker på hva han skulle gjøre, men han trakk seg tilbake. Da la en tung hånd seg på skulderen hans. «Hva er det du tror du driver med?» spurte en kraftig stemme ved øret hans. Brede snudde seg, og så rett inn i ansiktet til en uniformert politibetjent som han ikke dro kjensel på. «Ah, dere er her. Så bra.» «Ut.» Betjenten tok et fastere grep rundt skulderen hans, og Brede ble bestemt trukket mot utgangsdøren. «Hei, ro deg ned litt. Jeg er politi, jeg også, vet du.» «Nei, det vet jeg ikke. Tjenestebevis?» Brede tok seg automatisk til lommen, før han plutselig kom på at tjenestebeviset høyst sannsynlig lå trygt oppbevart på kontoret til kriminalsjef Osvald Fredriksen på politistasjonen i Sandvika. «Øh, jeg har det visst ikke med meg.» 25

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 50795) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 6. januar 2012 - 14:49 (side 26 av 301) NOT PRINT READY!

«Synd for deg. Kasper?» Betjenten ropte til makkeren sin, som sto rett utenfor bussen. «Ta personalia av han her, så skal jeg godsnakke med damen.» «Greit, Eivind,» sa den andre betjenten. Brede prøvde å liste seg forbi med et lavmælt: «Det er da ikke noe å bry seg om,» men betjenten som het Kasper var ikke med på den leken. Brede måtte pent finne fram bankkortet for å identifisere seg, og fikk streng beskjed om at de ganske sikkert ville gå videre med saken, hvis han hadde for vane med å utgi seg for å være polititjenestemann. «Hør nå her,» sa Brede bestemt, «jeg er overbetjent, drapsetterforsker …» Han våget i hvert fall ikke å nevne at han var suspendert. «Ja, sikkert. Jeg synes det lukter øl av deg, jeg. Er du full?» kom det bryskt fra betjenten. «Full? Nei, slett ikke. Jeg har tatt et par øl, bare …» Nå var han på defensiven. Ikke bra. Fra øyekroken registrerte han at en buss det sto Kolsås på rullet inn på stasjonen. «Kan jeg få ta bussen min nå?» «Ja, hvis du melder deg på vakta i Sandvika i morgen.» Å herregud, hvor ydmykende kunne det bli? «Ok, det er greit,» utbrøt han lettet, mens han kjente skamrødmen blusse opp i kinnene, og i samme øyeblikk skrek kvinnen på bussen, høyt og skingrende: «Men jeg vil ikke i fengsel igjen!»