Norges tøffeste turer

norge

tu

s

b e s te

gang presenteres et rikt utvalg av Norges lengste og tøffeste turer i bokform. Den klassiske langturen er Norge på langs, men boka har en også en

Samling av topper er også viet stor plass, enten du samler på 2000-metere som har foretatt lange turer i Norge, blant annet Lars Monsen, Stein P. Aasheim og Bjørn Amsrud. Og det finnes faktisk ennå alternativer for dem som vil være førstemann til å gjennomføre en spesiell langtur i Norge.

Turen starter på kartet!

• Spesialdesignet Norgeskart i størrelse 70 x 100 cm.

• For første gang på ett kartblad: • Forslag til Norges tøffeste turer.

• Alle DNTs hytter og ruter.

• Det perfekte kartet for planlegging av langturer og ekspedisjoner.

9 788281 881211

Norges tøffeste turer

eller andre toppkategorier. Du får også dele erfaringene til noen av dem

be ste rer

Norge på tvers, en langtur fra fjord til fjell eller en virkelig lang påsketur?

s

tu

rekke forslag på for dem som ikke har flere måneder til rådighet. Hva med

Per Roger Lauritzen

Norge byr på uendelige muligheter for dem som vil på langtur, og for første

norge

rer

norge

be ste

r tu er

s

Norges tøffeste turer Per Roger Lauritzen

st ort pla legginngs k art! -

Per Roger Lauritzen (født 1956) skriver hovedsakelig bøker om natur, historie og turopplevelser i Norge og illustrerer dem ofte med egne bilder.

Så langt har han, alene eller sammen med andre, utgitt vel 50 bøker. Hovedverket er de ni bindene om FjellNorge (2001), KystNorge (2006) og SkogNorge (2009) som han skrev sammen med Leif Ryvarden. Bøkene Norges beste fjellturer (2008) og Norges beste helgeturer (2010) har også vært svært populære. Han har også skrevet flere bøker om norske nasjonalparker og andre storslåtte naturområder. Kystopplevelser og padling er andre viktige emneområder for ham. I 2007 ble han sammen med Leif Ryvarden tildelt Den Norske Friluftslivsprisen for sitt mangeårige virke som en markant formidler av natur og friluftsliv.

I over 30 år var Lauritzen ansatt i Den Norske Turistforening, bl.a som inspektør, redaktør og informasjonssjef. Nå arbeider han som redaktør av NAF Veibok.

innhold Forord 4 Norge på langs 7 Over 300 Norge-på-langsere 8

Bjørn Amsrud var førstemann 12 Norges lengste skitur 16

Hele Norge på langs 18 Ett år på vandring 21 Frem og tilbake er dobbelt så langt 25 Norskekysten på langs 29

Norges tøffeste påsketurer 109 På langtur gjennom Langfjella 110 Oslo rundt på ski 120 Fra Larvik til Hønefoss på ski 122 Nok av tøffe påsketurer å velge blant 124 På kryss og tvers i Trøndelagsfjellene 126 Gjennom Troms på ski 128 Norges tøffeste trapper 133 Spenstige kraftverkstrapper 133 Skålatårnet og Stoltzekleiven opp 133

Norge på tvers 33

Via Ferrata 134

Amsrud førstemann her også 33

Til fots fra Oslo til Bergen 38 Langs Siddisstien til Stavanger 43 Norge på tvers i Trøndelag 48 I Jan Baalsruds spor tvers gjennom Troms 50 Norge på kryss og tvers 53

På topptur 137 2000-metersamlere 140 Til topps i alle kommuner 146 Norske øytopper 158 Odd Eliassens favoritturer 168

Langturer fra fjord til fjell 55 «Skauleis til fjells» 58 Rondanestien fra Oslo til Hjerkinn 61 Oslo–Jotunheimen til fots 68 Fra Vestfold og til fjells 74 Til fjells fra Arendal 78 Fjordene rundt mellom Kristiansund og Trollheimen 83 På tur langs grensen 89 Grensesømmen 90 Du trenger ikke dra langt for å finne tøffe turforhold i Norge – denne karen sliter seg gjennom issørpa i en Sørlandsfjord en januardag.

Norges svar på Haute route 169

Veodalen rundt på ski 172 Besøk alle DNT-hyttene 174 Rundt fjorder og over fjell 189 Sognefjorden rundt 190 Lysefjorden rundt 192 Kyststi Oslofjorden rundt 196 Litteraturliste 198 Register 198

Norge på langs Den smått legendariske turen Norge på langs høres utvilsomt ut som en av Norges tøffeste turer. Historiene om noen av dem som har gjennomført turen, vil uten tvil lokke flere til å følge etter. Å finne ut hvor man skal gå for å gjennomføre denne langturen, kan virke som en grei sak. Det er bare å finne de to punktene som ligger lengst sør og lengst nord her i landet, og legge opp en kortest mulig rute mellom dem.

Det er teorien, men fullt så enkelt er det ikke i praksis.

Hvis vi begynner i sør, kan det vel strengt tatt hevdes at En del av drømmen om Norge på langs, er flest mulig slike flotte kvelder som den til venstre, underveis mot Knivskjellodden (over).

Norges sørligste punkt ligger i Antarktis. Dronning Maud Land er da vitterlig norsk biland? Å hevde at man må starte på Sydpolen for å gå Norge på langs, er vel allikevel et synspunkt som ikke får stort gehør. Vi må nok holde oss til at Norges sørligste punkt er det vesle skjæret Pysen i Mandal kommune på 57°57’31’’ nordlig bredde. Der er det ikke mange som har vært. De som vil starte turen derfra, må bruke båt.

Det sørligste fastlandspunktet derimot er nå offisi­elt ­fastslått å være Lindesnes i kommunen med samme navn i Vest-Agder. Grunnen til denne formuleringen er at det oppsto en del forvirring og uenighet om hva som var det sørligste punktet da det ble gravd en kanal tvers gjennom kommunen ved Sprangereid. Dermed mente norge på langs 7

Turen i sørpeføre langs veien mellom Lom og Vågå var kanskje ikke noe høydepunkt på turen Norge på langs for Stein P. og Arvid, men må man, så må man.

Hele Norge på langs Smått legendarisk når det gjelder å legge ut på lange og tøffe turer i Norge er også friluftslivsmannen, forfatteren og eventyreren Stein P. Aasheim. Året etter Amsruds skitur tok han turen på langs av Norge sammen med kameraten Arvid Holte. Også de valgte å starte turen ved Lindesnes ut fra tanken om at snøen ligger lenger i nord enn i sør. Dessuten tenkte de vel at mørketiden i nord kanskje ikke er helt ideell til å starte en lang skitur.

Ruta de fulgte var i store trekk den samme som Amsrud gikk på ski, men de brukte mye lengre tid, godt over tre måneder. Det var da også hensikten – veien var målet. Traff de noen hyggelige folk underveis eller fant de et trivelig overnattingssted, ble de gjerne over en dag eller to ekstra. For eksempel var de i Sulitjelma nesten en uke og fikk blant annet med seg et interessant besøk nede i gruvene. I Sarek gikk de dagsturer på toppene noen dager, 18 norge på langs

og på Finnmarksvidda ble de med en samefamilie på vårflyttingen av rein en ukes tid. Dermed lærte de seg å kaste lasso og fikk et minikurs i joiking. For Aasheim og Holte, som for Amsrud, var det selve turopplevelsen som var det viktigste – ikke å komme seg til målet raskest mulig. Slik sett inspirerte de nok også mange av dem som har fulgt etter til å bruke tid på turen.

Stein P. Aasheim nøyde seg imidlertid ikke bare med å gå fra Lindesnes til Nordkapp.

Våren 1980 dro han sammen med kameraten Tore Rolf Lund for å gå Svalbard på langs. Det var bare to polakker som hadde gjort dette før dem, men det skjedde til gjengjeld så tidlig som i 1936. Samtidig med Stein P. og Tore Rolf, men uavhengig av dem, gikk også de to Tromsø­karene Frode Guldal og Håvard Nesheim Svalbard på langs.

De startet på Verlegenhuken litt nord for Gråhuken og gikk

Stein P. Aasheim Det er få i Norge som har utvist større oppfinnsomhet enn Stein P. Aasheim når det gjelder å legge ut på spennende og tøffe turer både i Norge og all verdens andre avkroker rundt omkring. Stein P. ble født i 1951 og er nå bosatt i Isfjorden i Romsdal med kone, to døtre, fem kajakker, seks hunder og fire hester.

Stein P. Aasheim har vært ansatt i Vi Menn i en årrekke, men arbeider nå som frilans skribent og forfatter. Han har utgitt en lang rekke bøker som har inspirert mange til å dra på tur både i norsk og utenlandsk natur (se litteraturliste).

På Stein P.s merittliste står det diverse utflukter i grisgrendte strøk med varierende grad av ubehag.

De som vil ha et utvalg tøffe turer å velge blant, kan begynne med følgende liste: South Nahanni River (Yukon, Canada) m/kano Kotoi m/kano (Sibir) Gjennom Tasmania på gummiflåte På ski over Grønland med Nansens utrustning På ski over Grønland (med vanlig utrustning) På ski gjennom Sibir (Tsjukotka-halvøya) På ski gjennom Gobiørkenen i Mongolia Korsika på langs på ski

Østveggen på Great Trango, Pakistan Camel Trophy – Madagaskar på langs Tømmerflåte ned Glomma Numedalsbanen på langs med dresin Nordveggen på Eiger, Europas høyeste fjellvegg Første til nordspissen av Svalbard i kajakk Norge på langs på ski Svalbard på langs på ski Tråsykkel gjennom Sahara Gjennom Sibir – 3000 km på Jenisei Sørveggen på Mt. McKinley, Alaska I gullgravernes fotspor over Chilkoot Pass, Alaska Broad Peak (8047 moh.), Pakistan Til fots gjennom Papua New Guinea Mt. Everest – 1985 Greftkjelen – Norges dypeste grotte Norge på langs i januar, med en Tempo moped Første gjennom Hellemojuvet Jakten på Helge Ingstads «pelsjegerliv»-hytte Drangnag Ri (6800 moh.), Nepal Ett år på overvintringsfangst på Svalbard Seilbåt over Sørishavet til Antarktis Stein P. Aasheim har også vært hestehandler i Mongolia og drueplukker i Frankrike

norge på langs 19

42 kolumnetittel

Til venstre: Vandrere langs Siddisstien bør unne seg en avstikker oppom Jonsknuten, vest for Kongsberg.

Over: Første overnatting langs Siddisstien etter Oslo er Hovdehytta i Asker. Hytta byr på Markas flotteste utsikt.

Langs Siddisstien til Stavanger Kjell Buene fra Drammen har ikke bare vært idémaker og pådriver for etableringen av Bergensstien. Han har også registrert, merket og beskrevet en tilsvarende rute tvers over Norge fra Oslo til Stavanger. Arbeidet har skjedd delvis i samarbeid med Stavanger Turistforening, og mye av Siddisstien går da også på ruter som er merket og tilrettelagt av denne foreningen.

Målet er at Siddisstien skal bli en etablert DNT-rute tvers over Sør-Norge, men det vil nok ikke skje før tidligst i 2012 eller 2013. I påvente av det er i grunnen rådet her det samme som for Bergensstien: Ta frem kartet og legg i vei. Selv om det mangler noen skilt her og der og merkingen kanskje ikke er helt ferdig alle plasser, er ikke utfordringen større enn at folk i vanlig god form og med

Norges minste fjellområde Selve snaufjellet på Skrim er ikke stort, og mange mener det fortjener betegnelsen Norges minste fjellområde. Allikevel har Skrim det som skal til av topper og skar, vann og myrer, setrer og vidder.

Styggemann er høyeste punkt selv om den ikke rager høyere enn 871 meter. Det er faktisk under den vanlige tregrensa på Østlandet, men blankskurte berg og karrig jordsmonn gjør allikevel at du er oppe på snaufjellet. Fra toppen vil du se at det er atskillig mindre frodig på sørsiden av Skrimfjellene enn på nordsiden, men at landskapet er variert og spennende med mange kløfter og små daler.

Grønne gressbakker vitner om at det har vært setring flere steder på Skrim i tidligere tider. Det småkuperte landskapet må ha vært litt av en utfordring når budeiene skulle sanke sammen buskapen om kvelden. Det må også ha vært et paradis for ville dyr som ønsket å stikke seg vekk. På slutten av 1800-tallet hadde da også Skrim-området de tetteste bjørnestammene i landet, men i dag er det vel heller tvilsomt om du møter den karen.

norge på tvers 43

sentrum vil for eksempel en egnet rute være å vandre til Holleia via Kobberhaughytta og Løvlia. Eventuelt kan man ta en sving oppom de to trivelige ubetjente hyttene Katnosdammen og Sinnerdammen.

Fotturen til fjells kan også starte i Drammen. Finnemarka nord for byen har et omfattende rutenett og to turisthytter. Med litt innsats kan en ta seg derfra og over til Holleia og Ringerike.

Vassfaret Dette er et sagnomsust skogsdalføre som strekker seg fra fjelltraktene øst for Nesbyen i Hallingdal til Hedalen i Valdres. Vassfaret ble berømt fordi man lenge regnet med at den siste gjenlevende bjørnestammen i Sør-Norge hadde tilhold der. En gang var det fastboende i Vassfaret. Ifølge sagnet ryddet en fredløs den første plassen der. Før svartedauden skal det ha vært folksomt i det skogrike dalføret. De som overlevde farsotten, flyttet ut. Senere kom nye innvandrere, og plasser ble ryddet på slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. Kjente plasser er Olsomheimen, Vassfarplassen, Amundheimen og Bjørke. På disse plassene

står det ennå brukbare hus. På Skrukkefyllhaugen er det bare tufter igjen. Mange reiste til Amerika, og de øvrige flyttet i årene omkring 1912–14. Men Berte Skrukkefyllhaugen holdt ut i en stue ved Hallingvika til 1921.

I dag går det en skogsbilvei fra Nesbyen og fra Hedalen sørover langs Strøen helt ned i «hjertet» av Vassfaret, og fra øst går det vei innover Vassfaret langs Aurdalsfjorden til den nesten møter Strøenveien. Tilkomsten er langt lettere enn tidligere, men allikevel er det fremdeles mulig å få villmarksfølelsen i Vassfaret, og heldigvis ble deler av området vernet i 1985, det meste som landskapsvernområde.

Turfakta Varighet. 8 dagsmarsjer om du følger etappene nedenfor: Frognerseteren–Kobberhaughytta– Kikut 11 km, Kikut–Løvlia 20 km, Løvlia–Damtjern–Ask–Hovinkoia 25 km, Hovinkoia–Grønknutkoia 13 km, Grønknutkoia–Sokna– Tjuenborgkoia 25 km, Tjuenborgkoia–Buvasskoia 23 km, Buvasskoia–Storekrakkoia 14 km, Storekrakkoia–Vassfarkoia 21 km, Totalt fra Oslo til Vassfaret 152 km,

3 timer 6 timer 8 timer 4 timer 7 timer 6 timer 5 timer 7 timer

Losji. På turisthytter alle dager. For mer informasjon se lista over DNTs hytter side 178, eller på www.ut.no. Å ha med seg et lite telt eller en fjellduk som sikkerhet og for å klare en og annen natt utendørs på skapelig vis, anbefales allikevel på det sterkeste.

60 langturer fra fjord til fjell

Proviant. Det er mulig å få kjøpt mat på turisthyttene langs ruta gjennom Nordmarka og Krokskogen. Fra Holleia og nordover må du basere deg på medbrakt proviant, men ruta passerer flere dagligvarebutikker.

Kart. Turkartene Oslomarka i målestokk 1:100 000 og Holleia–Krokskogen og Vikerfjell i målestokk 1:50 000 dekker mesteparten av områdene du vandrer gjennom. Turkart egner seg best for vandrere og skiløpere fordi de inneholder ekstra mye informasjon for disse brukerne. Velg slike kart der det er mulig dersom de er ganske nye. Oversikt over kart finnes blant annet på www.kartbutikken.no og www.ut.no. Øvrige områder dekkes av N50-serien, det er gode kart i målestokk 1:50 000.

Litteratur: Til fots i Norge. Nils Bloch-Hoell (red.). DNT/ Cappelen. 2005.

Gode nettsteder: www.ut.no, www.turistforeningen. no, www.fjellforum.no

Rondanestien er godt merket og skiltet.

Rondanestien fra Oslo til Hjerkinn En skikkelig langtur er det å vandre fra Oslo til Hjerkinn.

Da får du med deg både en god flik av Oslomarka, mye Romeriksnatur og Hedemarksvidda og Rondane på langs.

«Rondanestien» var merket ferdig i 2004 og strekker seg fra Bjørvika i Oslo opp gjennom Nordmarka og Romeriksåsene til Nannestad. Den passerer på nordsiden av hovedflyplassen, og stryker forbi Eidsvollsbygningen. Stien krysser Vorma sør for Mjøsa og strekker seg opp over Hedemarksvidda på østsiden av Mjøsa. Den dreier nord like øst for Lillehammer, og følger åskammen på østsiden av Gudbrandsdalen. Den kommer inn på stinettet i Rondane ved Gråhøgdbu, og krysser Rondane fra sør til nord.

Stien avsluttes ved Hjerkinn på Dovre.

«Rondanestien – Fra fjord til fjell» er et samarbeidsprosjekt mellom DNT Oslo og Omegn, Nannestad kommune, Eidsvoll kommune, Hamar og Hedemarken Turistfore-

ning (HHT) og Lillehammer og Omland Turistforening.

Ideen om en sammenhengende rute fra Oslo til Rondane ble først lansert av HHT i 1984, men det tok altså nesten 20 år før vandrere kunne ønskes velkommen til hele ruta.

Selv om deler av merkingen, blant annet i Oslomarka og fra Hedemarksvidda og nordover var på plass tidligere, var det nødvendig å merke atskillige nye kilometer for å få dette til å bli en sammenhengende rute. Særlig krevde det mye omtanke å lage en rute mellom Romeriksåsen og Hedemarksvidda, men heldigvis var både Nannestad og Eidsvoll kommuner velvillige. Det var også nødvendig å få i stand en rekke nye overnattingssteder for å sikre vand­ rerne tak over hodet underveis.

De som vil følge denne nye merkingen, har nå fått litt av hvert å glede seg til. Fra Vaterlands bro til jernbanestasjonen på Hjerkinn er det vel 420 kilometer. Det er totalt langturer fra fjord til fjell 61

108 kolumnetittel

Kort eller lang tur: Er humøret med underveis, blir det som oftest en fin tur.

Norges tøffeste påsketurer Det er noe eget med en skikkelig langtur på ski. Stadig flere har fått øynene opp for gleden ved å gjennomføre turer som varer et par uker eller mer. Antall Norge-pålangsere bare øker, og DNT opplever at det er de lengste fellesturene som ofte blir fulltegnet først. Betjeningen på de betjente turisthyttene melder også om at stadig flere er ute på langtur.

De fleste av oss har imidlertid ikke anledning til å dra på tur i ukevis, i hvert fall ikke i løpet av en travel vinter.

Heldigvis har mange en lang påskeferie her i landet, og ved å bruke noen feriedager i tillegg åpner det seg en mulighet for opptil et par ukers ferie. Det gir muligheter for en skikkelig langtur på ski i fjellet.

Dessuten er påsken vanligvis såpass sent på vinteren at den verste kulden har gitt seg og dagene er lange. Tidligere på vinteren er det motsatt, og langturer på ski er en mer tvilsom og hustrig gren av friluftslivet. I påsken kan endeløse lyse dager innby til å ta de lange dagsmarsjene, eller i hvert fall utnytte dagene. Dessuten er det merket mange skiløyper i fjellet på denne tiden, og turisthyttene er åpne. Det betyr at skituristene kan få mat og overnatting, og ikke trenger å bære så tungt som når sekken må inneholde overnattingsutstyr og mat. I stedet kan de glede seg over å gå på ski med relativt lett sekk og kose seg i nedkjøringene og slippe å slite så mye i oppoverbakkene.

norges tøffeste påsketurer 109

Mari og Marie hadde en usedvanlig variert og morsom langtur vinteren 2010: Øverst til venstre: Første dag. Tung stigning opp fra Kvikkjokk. Øverst til høyre: Bjørnespor.

Til venstre: Pulken skal ned. Utfordringer på Divielva.

Over: Overvann Neste side til venstre: Topptur på Halti. Finlands høyeste fjell.

Neste side, til høyre: Dividalen Til høyre: Rovdyrstorget Sarek.

130 norges tøffeste påsketurer

På loffen i nord For å kunne nyte fjellets skiftende ansikter må du ha tid nok. Tid til å studere farger og fasonger i all verdens detaljer i naturen. Tid til å kunne glede deg over lysskifter og vær­ forandringer. Tid til å studere dyrelivet. Tid til å fiske, bade, sole deg. Hvis du ikke har en fremdriftsplan du må følge, kan du stanse en dag eller tre der du har lyst, ha lange, koselige morgener og kvelder i teltet eller på hytta. Marie Brøvig Andersen fra Søgne i Vest-Agder og Mari Kolbjørns­ rud fra Tuddal i Telemark tenkte nok omtrent slik da de planla sin vintertur på Nordkalotten vinteren 2010. I hvert fall tenkte de at turen var målet da de startet i Kvikkjokk i

Sverige i mars med full pulk og gode ønsker. I løpet av et par måneder forflyttet de seg sakte og rolig nordover langs grensen, vekselvis på norsk, svensk og finsk side. Da de ender opp i Reisadalen i Troms etter vel 550 kilometer, har de hatt rikelig tid til å få med seg det meste av det nevnte.

I tillegg har de fått med seg diverse toppturer, Nordlysfore­ stilling på påskeaften og 17.-maitog til Halti, Finlands høy­ este fjell. Underveis har de opplevd fjellet i storm og stille, varmebølger og flom. Det siste gjør at de må avslutte turen i fjellet litt tidligere enn de ønsket, men hva gjør vel det?

Turfakta Du kan lese mer om jentenes trivelige tur langs Nord­ kalottruta på ski på turbloggen www.nordkalotten2010.wordpress.com.

kolumnetittel 131

136 p책 topptur

Den andre toppen over 2000 meter som vi med sikkerhet vet fikk besøk, var Besshø i Jotunheimen i 1820.

På topptur Hvem som var førstemann på en norsk fjelltopp som er høyere enn 2000 meter, er det vel ingen som vet. Sagnet forteller at kong Olav Tryggvason klatret opp den nesten 900 meter høye og stupbratte Hornelen for å vise sin styrke. At en annen sprek viking full av testosteron tok turen opp på en fjelltopp høyere enn 2000 meter, kan jo derfor godt ha skjedd. At en ivrig jeger i Jotunheimen eller Rondane forfulgte en reinsbukk opp på en 2000-meter, er vel heller ikke usannsynlig.

Den første offisielle bestigningen av en fjelltopp høyere enn 2000 meter skjedde imidlertid i 1801 på Snøhetta på Dovre. På grunn av at den kneiset høyt over den gamle kongeveien over Dovrefjell, var det en alminnelig antakelse at dette var landets høyeste punkt. Erik Pontoppidan, blant annet biskop i Bergen, anslo i 1750 Snøhettas høyde til en halv norsk mil. Han mente at det kanskje var det høyeste

På toppen! Kalvehø 2208 moh.

fjellet i hele Europa! O.H. Wolf beregnet i 1788 at Snøhetta måtte ha en høyde på 7600–7700 alen (ca. 4800 meter!).

Så sent som i 1813 omtaler Lamone i boka Voyages dans le Nord de l’Europe Snøhetta som Nordens høyeste punkt.

Geologen og mineralologen Jens Esmark hadde imidlertid en mer praktisk tilnærming til saken. Han tok med seg sitt kvikksølvbarometer og kløv til topps for å beregne høyden. Den senere professoren i geologi målte Snøhettas høyde til «noget over 8,000 rhinlandske Fod», noe som tilsvarer omkring 2510 meter. Det var jo ikke så verst med så primitivt utstyr, siden dagens kart angir 2286 meter.

Den neste 2000-meteren vi vet fikk besøk, er Besshø i Jotunheimen. Toppen er på 2258 meter, og førstebestiger var botanikeren Christen Smith, som var på forskningsreise for å utforske området. I 1820 får studentene Boeck og Keilhau bortimot æren for å være «Jotunheimens oppdagere». De klyver opp på både Kalvehøgdi, Falketind og Nordre Skagastølstind.

Så følger bestigninger av topp etter topp. I 1827 var på topptur 137

Til topps i alle kommuner Å besøke alle norske fjelltopper som er mer enn 2000 meter høye, er en imponerende prestasjon. Det er imidlertid en relativt grei oppgave siden toppene ligger ganske samlet.

Bortsett fra noen ganske få topper som er mer enn 2000 meter i Rondane, på Dovre og i Breheimen, ligger de aller fleste i Jotunheimen. Det betyr at dersom været slår til, formen er inne og du er litt systematisk, kan du komme oppom ganske mange topper på kort tid uten å reise for mye. I løpet av en sommerferie kan du dermed være godt i gang med samlingen. Det blir atskillige tusen høydemeter du må tilbakelegge for å nå målet, men det bør være gjennomførbart for fjellvante folk i brukbar form.

Hvis du isteden satser på å besøke det høyeste punktet i alle Norges 430 kommuner, har du imidlertid et mye lengre lerret å bleke. Til gjengjeld har du sannsynligvis en mye mer mangfoldig oppgave foran deg. Norske kommuner favner alle naturtyper, og de høyeste punktene varierer fra 28 moh. på Kvitsøy i Rogaland til 2469 moh. på Galdhøpiggen i Lom kommune i Oppland. De såkalte 146 på topptur

kommunetoppene er selvsagt spredt over hele landet, noen ligger på øyer langt til havs, mange ligger høyt til fjells, og ofte er toppene langt fra nærmeste vei.

Johan Solberg fra Oppdal fikk smaken på å samle kommunetopper etter at han i løpet av sommeren 2005 besteg de høyeste punktene i alle de 19 norske fylkene. Han fikk med seg sine naboer Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund på planen om å besøke alle norske kommunetopper også. De prøvde seg først i Møre og Romsdal, og i løpet av 12 dager i 2006 besøkte de 22 av de 36 kommunetoppene i fylket. Da de så hvor greit dette gikk, fikk trioen blod på tann, og i løpet av de neste årene besøkte de alle de 430 kommunetoppene i landet. Siste topp på lista, Trænstaven ytterst på Helgelandskysten, besøkte de sommeren 2009.

Totalt brukte de 172 uker på de 430 toppene. Det gir et imponerende gjennomsnitt på 2,5 topper i uka, hele året gjennom. Imponerende må også mangfoldet de opplevde underveis ha vært. Det var stor forskjell på å spasere til en gresskledd bakke på Kvitsøy og å klatre opp på Store

De flotteste kommunetoppene En god start på samlingen av kommunetopper kan være å starte med å besøke de flotteste.

Otto Teksum Lund, Inger Lise Innerdal og Johan Solberg har plukket ut de 30 – i deres øyne – fineste kommunetoppene i Norge. Nord-Norge og Vestlandet er sterkest representert.

Kalvehøgdi 2208 moh., er den høyeste toppen i Vang kommune i Oppland.

Topp moh. kommune fylke Rondslottet 2177 Folldal Hedmark Kalvehøgdi 2208 Vang Oppland Snøhetta 2286 Dovre Oppland Svånåtind 2209 Lesja Oppland Folgefonna 1662 Kvinnherad Hordaland Gjengen 1670 Bremanger Sogn og Fjordane Snønipa 1827 Gloppen/Jølster Sogn og Fjordane Fresvikbreen 1648 Vik Sogn og Fjordane Lodalskåpa 2083 Stryn Sogn og Fjordane Hornindalsrokken 1528 Hornindal Sogn og Fjordane Store Skagastølstind 2405 Luster/Årdal Sogn og Fjordane Råna 1586 Sykkylven Møre og Romsdal Kvitegga 1717 Ørsta Møre og Romsdal Lauparen 1434 Ørskog Møre og Romsdal Svarthetta 1548 Rennebu Sør-Trøndelag Storsylan 1762 Tydal Sør-Trøndelag Helldalsisen 1351 Steigen Nordland Skjelåtind 1640 Beiarn Nordland Suliskongen 1908 Fauske Nordland Oksskolten 1916 Hemnes Nordland Møysalen 1266 Sortland/Løddingen Nordland Trænstaven 338 Træna Nordland Steintinden 1533 Rødøy Nordland Hermansdalstind 1029 Moskenes Nordland Higravtind 1146 Hadsel/Vågan Nordland Løksetind 1240 Dyrøy Troms Jiehkkevarri 1834 Lyngen/Tromsø Troms Store Kågtind 1220 Skjervøy Troms Breitind 1000 Berg Troms Kjerringa 960 Hasvik Finnmark

Skagastølstind. Da de ville opp på Jåttånuten i Stavanger, måtte de søke Forsvaret om tillatelse flere måneder i forveien siden den ligger på militært område. Da de endelig kom seg til topps, viste det seg til og med at nabotoppen Ullandhaug sannsynligvis var høyere. Kontrollmåling fra Statens kartverk bekreftet for øvrig dette senere. I Balsfjord i Troms ble også kommunetoppen endret etter at de hadde vært der. Da de sto på Rostafjellet, som var oppgitt som det høyeste, syntes Vassdalsfjellet å se høyere ut. Det

viste seg da også å være 50 meter høyere. Den lengste turen gikk til Suliskongen i Fauske og Ålmåijokka i Sørfold – den tok 15 timer tur–retur. Den korteste gjorde de unna på noen få minutter – til Tronfjellet i Tynset kunne de kjøre til topps. Det var imidlertid et unntak, det ble vanligvis mye gåing. Distansen Otto, Inger Lise og Johan har tilbakelagt på sin flerårige toppjakt, tilsvarer avstanden Norge på langs to ganger, altså ca. 500 mil.

på topptur 147

Den gamle fjellgården Bakken er nå blitt trivelig losji for fjellvandrere.

Lysefjorden rundt Fra et stykke øst for Stavanger skjærer Lysefjorden seg gjennom fjellene i Ryfylkeheiene. Den vel 35 kilometer lange fjorden har stupbratte fjellsider på begge sider. På nordsiden av Lysefjorden henger den verdensberømte fjellhylla Preikestolen vel 600 meter over fjorden. Ut dit vandrer over 100 000 mennesker hvert år. Lenger inne i fjorden ligger det over tusen meter høye stupet på Kjerag.

I en sprekk langs kanten av stupet her har naturen nemlig i et av sine mest bisarre luner kilt fast en stor fritthengende steinblokk – Kjeragbolten. Steinen er avlang og kon, og gjennom åpningen under den kan du skue vel 1000 meter ned på Lysefjorden. Bolten er lett å hoppe ut på, og det er mange som har latt seg avbilde på bolten, mens andre blir svimle og halvkvalme bare av å se på bildet.

Hver sommer hopper også mange basehoppere utfor her, «for å få et skikkelig adrenalinkick», som de sier. I de aller fleste tilfeller åpner fallskjermen seg heldigvis, men 192 rundt fjorder og over fjell

nesten hvert år er det en som hopper i døden, tilsynelatende uten at det skremmer nye hoppere fra å prøve seg.

Det er to båter som trafikkerer Lysefjorden, og passasjerer kan gå om bord i Stavanger, Lauvvik, Forsand, Songesand eller Lysebotn, og på noen andre små plasser dit det går turstier. Disse båtene gjør det lettere å vandre noen av de mange spennende stiene som går høyt og lavt rundt fjorden.

Hvis du har et par uker å avse og spreke bein, kan du droppe båtturen og vandre rundt hele Lysefjorden. Det går en sammenhengende merket sti opp og ned fjellene rundt fjorden. Den er på vel 14 mil og delt opp i 9 dagsetapper.

Den er langt fra noen søndagstur for nybegynnere. Allikevel er det hvert år ganske mange mennesker som tar den utfordringen.

Du kan for eksempel starte fra Botneveien og vandre over fjellet til den storslagne Preikestolen turisthytte. Un-

derveis kan du ta en avstikker til den 406 meter høye Hatten. Neste dag kan du vandre østover til Bakken gård. Den eies av Forsand kommune, men Stavanger Turistforening har fått anledning til å innrede løa til overnatting og opphold. Underveis til Bakken kan du svinge bortom Preikestolen, om du ikke har vært der før. Fra Bakken går neste etappe til gården Songedalen. Den var tidligere en av de mektigste gårdene langs Lysefjorden. Det gamle huset er pusset opp og er riktig trivelig. Turistforeningen arbeider også med å få til et overnattingssted i Fylgjesdalen, men foreløpig mangler dette, og dermed er det en ganske lang etappe fra Songedalen til Lysebotn.

Sør for fjorden må du selvfølgelig utom Kjerag. Til overnatting står turisthyttene på Langavatn og på Flørli klar til å ta imot Lysefjord-vandrere. I tillegg er det mulig å leie den lille Flørlistølen og hytta med det talende navnet Skåpet.

Nærmere Forsand vil det etter hvert bli mulig å overnatte På veien fra Lysebotn til Kjerag er det ikke noe å si på utsikten.

på gårder, men inntil videre må man satse på telt eller ordne seg med biltransport fra Vinddalen eller Skrøylå.

Velger du siste rute, må du ta avstikkeren til Sollifjellet, hvor du blant annet ser over fjorden til Preikestolen.

Turens forskjellige etapper kan gås sammenhengende eller som separate dagsturer. Båtrutene på fjorden og bussrutene til Preikestolhytta og Lysebotn gir en rekke kombinasjonsmuligheter for turer og ikke minst «fjordhopping».

Fotturruta går ned til kaiene mange steder, så det er lett å kombinere en fottur med båttur til andre steder i fjorden.

Norges lengste trapper Ruta direkte til Flørli går til Ternevatnet og så ned trappa langs rørgata. I 200 meters høyde tar en tverrsti av til den ubetjente hytta, eller man kan ta trappene helt ned til fjorden for å få gått Norges lengste trapp, se side 133.

kolumnetittel 193

norge

tu

s

b e s te

gang presenteres et rikt utvalg av Norges lengste og tøffeste turer i bokform. Den klassiske langturen er Norge på langs, men boka har en også en

Samling av topper er også viet stor plass, enten du samler på 2000-metere som har foretatt lange turer i Norge, blant annet Lars Monsen, Stein P. Aasheim og Bjørn Amsrud. Og det finnes faktisk ennå alternativer for dem som vil være førstemann til å gjennomføre en spesiell langtur i Norge.

Turen starter på kartet!

• Spesialdesignet Norgeskart i størrelse 70 x 100 cm.

• For første gang på ett kartblad: • Forslag til Norges tøffeste turer.

• Alle DNTs hytter og ruter.

• Det perfekte kartet for planlegging av langturer og ekspedisjoner.

9 788281 881211

Norges tøffeste turer

eller andre toppkategorier. Du får også dele erfaringene til noen av dem

be ste rer

Norge på tvers, en langtur fra fjord til fjell eller en virkelig lang påsketur?

s

tu

rekke forslag på for dem som ikke har flere måneder til rådighet. Hva med

Per Roger Lauritzen

Norge byr på uendelige muligheter for dem som vil på langtur, og for første

norge

rer

norge

be ste

r tu er

s

Norges tøffeste turer Per Roger Lauritzen

st ort pla legginngs k art! -

Per Roger Lauritzen (født 1956) skriver hovedsakelig bøker om natur, historie og turopplevelser i Norge og illustrerer dem ofte med egne bilder.

Så langt har han, alene eller sammen med andre, utgitt vel 50 bøker. Hovedverket er de ni bindene om FjellNorge (2001), KystNorge (2006) og SkogNorge (2009) som han skrev sammen med Leif Ryvarden. Bøkene Norges beste fjellturer (2008) og Norges beste helgeturer (2010) har også vært svært populære. Han har også skrevet flere bøker om norske nasjonalparker og andre storslåtte naturområder. Kystopplevelser og padling er andre viktige emneområder for ham. I 2007 ble han sammen med Leif Ryvarden tildelt Den Norske Friluftslivsprisen for sitt mangeårige virke som en markant formidler av natur og friluftsliv.

I over 30 år var Lauritzen ansatt i Den Norske Turistforening, bl.a som inspektør, redaktør og informasjonssjef. Nå arbeider han som redaktør av NAF Veibok.