Safari 7, Lesebok A by Gyldendal Norsk Forlag

Safari_7A_OvertrekkBm-080924.qxp:OvertrekkBm-080924

02-07-09

08:17

Side 1

Kåre Kverndokken

•

Jannike Ohrem Bakke

Lesebok

Til lesebøkene hører egne arbeidsbøker. I disse leseheftene gis veiledning i ulike teksttilnærminger og varierte leseøvelser fra tekstene i leseboka. Slik styrkes elevenes lesekompetanse og evne til å reflektere over tekstens form og innhold.

Lesebok

Safari 3–7 er Gyldendals nye leseverk. Her finnes et bredt utvalg av skjønnlitterære tekster og saktekster hentet fra den nasjonale og globale tekstkulturen.Tekstutvalget skal skape lesemotivasjon og leseopplevelse, gi kunnskap, utfordre elevenes refleksjonsevne og utvikle god lesekompetanse.Til hver tekst introduseres forskjellige arbeidsmåter og lesestrategier. Rike illustrasjoner støtter og utvider teksten og åpner for varierte tolkningsmuligheter.

Safari 3–7 består av: • • • • •

To lesebøker for hvert trinn, en A-bok og en B-bok Lesehefte med oppgaver til begge bøkene Lærerens bok Safari temabøker Til leseverket følger også et rikt nettsted med innleste tekster, varierte spill og øvelser

www.gyldendal.no/safari

BOKMÅL ISBN 978-82-05-37826-1

Kverndokken • Ohrem Bakke

Leseverket SAFARI er et selvstendig, frittstående leseverk. Men – sammen med Gyldendals språkverk AGORA utgjør de et komplett tilbud i norskfaget.

NORSK FOR BARNETRINNET

Innhold Langt inne i skogen. Arild Nyquist 4 Min venn TV. Gro Dahle 6 Tekstmeldinger. Håvard Rem 7 En uoppfordret tekstmelding. Therese Werenskiold 7 Stupet. Sigmund Loland 8 ho som ror. Marit Kaldhol 16 – gutane på stranda 16 – veggane 17 Bølgjene. Ingvar Moe 17 Hyss – – –. Rolf Jacobsen 17 Titanic – skipet som ikke kunne synke. Saktekst, etter Robert D. Ballard 18 Titanics undergang. Skillingsvise, ukjent forfatter 26 Æsop – og fablene hans. Else Færden 29 Da fjellet fødte en mus. Fabel etter Æsop 35 Da musene holdt råd. Fabel etter Æsop, gjendiktet av Herman Wildenvey 36 Kramkaren fra Swaffham. Fra England 38 Fire drømmer. Fortelling, etter Maria Leach 43 Padden. Etter Victor Hugo, gjenfortalt av Bjørnstjerne Bjørnson 44 Å redde ein dag. Rønnaug Kleiva 47 Ordiord. Lars Saabye Christensen 48 Komplett ugjenkjennelig norsk. Saktekst 50 – Slapp reggae. Sangtekst, Trond-Viggo Torgersen 51 Hesten. Kolbjørn Falkeid, etter Francis Ponge 53 Sagnet om Førnesbrunen. Sagn fra svartedauden 54 Ordtak om hester. Ordtak og talemåter 55 Den hvite hesten. Karin Lorentzen 56 Er en hest alltid en hest? Saktekst, etter Rosemary Davidson 66 Dei sju folane. Norsk folkeeventyr, etter Asbjørnsen og Moe 74 Tre dikt av Mary Bente Bringslid 84 Bussleksi, Det vil eg ha sagt, Hunden vår 84 Tre dikt av Inger Hagerup 85 Den morgenen, Forleden dag, Grisen 85 Johannes dag. Stein Erik Lunde 86 Hva er filosofi? Jostein Gaarder 96 Hvor ender uendeligheten? Lauren Child 98 I dag. Bente Bratlund Mæland 99 Guten og sanninga. Erna Osland 100

Hvorfor det, da? Gåter, etter Lila Prap 102 Hva er det for noe? Gåter 104 Fortellingen om et mulig drap. En biografisk fortelling om kong Håkon Sverresson. Jon Ewo, saktekst 107 Birkebeinere. Saktekst 117 Tusen og en natt – om hvordan fortellingene ble til. Etter Kristian Elster d.y. 118 Fortellinger fra Tusen og en natt – Sanndrømt 125 – Kong Sindbads falk 126 – Abu Hasans fjert 129 – Etterord. Etter Waldemar Brøgger 132 Palindromer. Leseøvelse 134 Å snakke noen etter munnen. Leseøvelse 136 Å ha det som plomma i egget. Leseøvelse 137 Møte med forfatteren Thore Hansen. Saktekst 138 Cornelia og det hviskende treet. Thore Hansen 142 Hr. Fabel. Thore Hansen, tegneserie 152 Nordmanns-sang. Ole Vig 155 Å vere norsk. Einar Økland 155 Hvem er jeg? Haddy Jammeh, 17 år, Gambia 156 Memets barn går på skolen. Murat Alpar 159 Trommespråket. Unni Nielsen 160 Det norske alfabetet. Stein Erik Lunde 164 Fra bilde til bokstav. Plansje, saktekst 166 Kileskrift ligner fuglespor. Bjørg Omholt, saktekst 168 Den uheldige karavaneføreren. Johannes V. Jensen 170 Et lite skriftproblem. Etter Bjørg Omholt 173 Disse mine 29 bokstaver. Jakob Rask Arnesen 174 Juleønske. Alf Cranner, sang 176 Romjulsdrøm. Alf Prøysen, sang 177 Kjetta på Dovre. Norsk folkeeventyr, etter Asbjørnsen og Moe 178 Julaftan hos folket på Innhaug. Anne Karin Elstad 180 Fra litteraturhistoria: Tormod Haugen. Saktekst 182 Flukten fra labyrinten. Tormod Haugen 186 Tekstene uten forfatternavn er enten muntlige overleveringstekster eller bearbeidet/skrevet av Jannike Ohrem Bakke eller Kåre Kverndokken.

www.gyldendal.no/safari

TENK OVER • Hva vet dere om Titanic? Hvor har dere kunnskapen fra? • Hvor er Atlanterhavet? Nord-Irland? • Bla gjennom teksten, og merk underoverskriftene. Gjør dere opp en mening om hva teksten kan handle om.

LES OG FINN • Finn sammenligninger.

- Titanic skulle være så stort som … - så langt som … - så høyt som …

Titanic – skipet som ikke kunne synke

I 1907, under et middagsselskap i London, diskuterte to skipsredere planen om å bygge enorme passasjerskip, som kunne frakte passasjerer over Atlanteren. Skipene skulle være utstyrt med siste skrik i komfort og eleganse. De skulle være som store flytende palasser og så mye større enn alle andre skip at det måtte bygges nye kaier til dem. Fire år etter middagsselskapet i London gjennomførte det første av disse gigantskipene, Olympic, en trygg jomfrutur, og snart ble også skroget til Titantic sjøsatt i Belfast i Nord-Irland foran en jublende menneskemasse. Da Titanic var fullt ferdig, var både størrelsen og utstyret hennes et forbløffende syn. Hun var 268 meter lang, nesten like lang som fire kvartaler i en by. Med ni dekk var hun like høy som en elleve-etasjers bygning. Som navnet hennes skrøt av var virkelig Titanic det største skipet i verden. Snart fikk det klengenavn som «Millionærenes Spesial» og «Mirakelskipet», og i aviser verden over ble det kalt «Skipet som ikke kunne synke».

LES OG FORKLAR • Det står at skillet mellom sosiale klasser på Titanic var svært tydelig. Finn informasjon i teksten. Forklar.

TITAN En titan er et ord for en kjempe, et overmenneske. Opprinnelig kommer ordet fra gresk mytologi, der titanene var kjempemessige urvesener. Titanen Atlas bar for eksempel hele Jorden på skuldrene sine.

Plakat, 1912

Avreise Onsdag 10. april 1912 begynte passasjerene på Titanic å ankomme Southampton for turen til New York. I 1912 var skillet mellom sosiale klasser svært tydelig – folk ble inndelt etter bakgrunn, rikdom og utdanning. På grunn av disse skillene lignet Titanic ei stor, flytende, lagdelt kake. Bunnen besto av kroppsarbeidere som svettet i varmen og skitten i kjelerom og maskinrom. Det neste laget var passasjerene på 3. klasse, mennesker med mange nasjonaliteter som håpet på en ny start i Amerika. Over disse kom de på 2. klasse – lærere, kjøpmenn og yrkesgrupper med moderat inntekt. Så, øverst, fantes kremen på 1. klasse: de rike og aristokratiet. Forskjellen mellom de ulike Titanic hadde tre gruppene var enorm. Mens de rike brakte med seg tjenestepiker og propeller. Den mellomste var nesten kammertjenere og berg av bagasje, tjente de fleste av mannskapet fem meter i tverrmål, så lite at det ville tatt dem år å spare opp nok til å kjøpe billett på og de andre to var 1. klasse. over sju meter.

Ved middagstider, onsdag 10. april 1912, kastet Titanic loss. Det kraftige suget som oppsto da Titanic la ut, førte til at fortøyningene på et annet skip ble slitt i stykker. I siste sekund unngikk man kollisjon. Sjøvante folk mente at et slikt næruhell ved starten av en jomfrutur, var et svært dårlig tegn!

Kaptein Edward John Smith (1850-1912)

Reklameplakat for såpe, forbeholdt passasjerer på 1. klasse Tre passasjerer: Loraine Alison med mamma og lillebror Trevor. Loraine var det eneste barnet på 1. klasse som ikke overlevde.

TITANICS SØSTERSKIP Luksusskipet Olympic som ble bygd samtidig med Titanic, ble pensjonert og hogd opp i 1935, etter 24 år med trygg seiling. Et annet søsterskip, Britannic, ble sjøsatt i 1914, men sank to år senere, under Den første verdenskrig.

Gutt med snurrebass på dekk på 1. klasse.

Fra skipets treningsrom – instruktøren T. W. McCawley demonstrerer roapparatet

Varsel om is Det var fjerde dagen på Titanics jomfrutur. Sjefstelegrafisten skriblet ned beskjeden han mottok via øretelefonene sine. Det kom et nytt varsel om isfjell forut. Det var slett ikke uvanlig at det fløt is omkring under overfarter i april. Om bord slappet passasjerene av. Noen spilte kort, noen skrev brev eller pratet med venner. Fordi det var søndag, hadde det vært andakt om morgenen for passasjerer på 1. klasse. Ordbank • På side 13 står det om jomfrustup, og her står det om jomfrutur. Hva er en jomfrutur?

• telegrafist – en som sender meldinger (tegnsignaler) over store avstander ved hjelp av telegraf

ORDBANK • revers – rygging • skalke – stenge, blokkere • tonn – 1000 kilo

LES OG FINN • Teksten på side 22 er full av ord og uttrykk som sier noe om tid og tidsforløp. Finn dem.

– Det var fjerde dagen – søndag – lunsjtider – ...

• Hvor mange varsler fikk Titanic?

LES SAMMEN • Les side 22. Leser dere med god leseflyt? Er det ord dere stopper opp ved? Merk dere dem – og les teksten på nytt.

Ytterligere to isvarsler ble mottatt ved lunsjtider. Så, seint på ettermiddagen, begynte temperaturen å falle raskt. Mørket falt på idet matsignalet annonserte middag. Klokka 19.30 mottok radiorommet tre nye isvarsler. Dampbåten Californian rapporterte om tre store isfjell. En halvtime senere gikk kapteinen opp på brua. Både han og offiserene snakket om hvor vanskelig det var å oppdage isfjell i en stille, klar, måneløs natt som denne, uten noen vind som fikk bølgene til å bryte rundt dem. Før han køyet, ga han utkikken beskjed om å være ekstra oppmerksom på isfjell. Så, plutselig – klokka var 23.40 – fikk utkikken Fred Fleet øye på noe. En stor, mørk skygge vokste ut av natta rett foran Titanic. Et isfjell! Maskiner ble satt i revers, ror ble vridd, dører til vanntette rom i bunnen av skipet ble skalket. Sakte begynte skipet å dreie. Det så ut som om de gikk klar. Men det var for seint. Isfjellet laget ei flenge langs Titanics styrbord baugside. Flere tonn is falt ned på dekket idet isfjellet skrapte langs skipssida og forsvant inn i natta. Få minutter etterpå stoppet Titanic. Noen passasjerer ante uro, ble skremt av den plutselige stillheten og løp opphisset opp på dekk. Andre fikk beroligende beskjeder og gikk tilbake til køyene i lugarene. Alt var i orden! Dette var jo skipet som ikke kunne synke.

Styrbord og babord Styrbord er et fartøys høyre side. Babord er følgelig på venstre side.

Vann trenger inn Men – under dekk var situasjonen en helt annen. Postrommet tok inn vann, og postsekkene fløt omkring. Det strømmet også vann inn i de fremre lasterommene og i to av kjelerommene. Kapteinen vurderte at skipet kunne holde seg flytende i én time, maksimum en og en halv. – Send ut nødsignaler, var kapteinens beskjed. Like over midnatt ga kaptein Smith beskjed om klargjøring av livbåtene. Fra brua ble det observert et skipslys ikke langt unna. Nødraketter ble sendt opp for å påkalle oppmerksomhet. De eksploderte høyt oppe i lufta med skarpe smell og et dryss av stjerner. Men rakettene hjalp ikke. Det mystiske skipet svarte aldri.

ORDBANK • febrilsk – opphisset, nervøs • slagside – sjøuttrykk for sterk krengning til sida • låre (side 24) – sjøuttrykk for senke, fire ned

I radiorommet ble det febrilsk sendt ut nødsignal. En rekke skip hørte og besvarte signalene deres, men de fleste var for langt unna til å komme til unnsetning i tide. Det nærmeste skipet de fikk kontakt med, var Carpathia, ca. 90 kilometer unna. Carpathia rapporterte at hun kurset for fulle maskiner mot Titanic. Men ville hun nå fram i tide? Nesten en time etter kollisjonen hadde ennå ikke alvoret gått opp for passasjerene om bord på Titanic. Men kapteinen var bekymret. Han visste at Titanic bare førte livbåter til knapt halvparten av de om lag 2200 passasjerene. Hvordan skulle han unngå panikk? Klokka 24.30 ga kaptein Smith ordre om å fylle opp livbåtene – kvinner og barn først. Selv om baugen tippet merkbart ned og hadde svak slagside, ville fremdeles flere av passasjerene ikke forlate dette store og strålende opplyste skipet. Skipsorkesteret skapte dessuten en slags selskapsatmosfære idet det spilte livlige melodier.

Fra filmen om Titanic (1997), med skuespillerne Leonardo Di Caprio og Kate Winslet

LES OG SPILL • Du er journalist og har fått høre hva som hender. Du skal ringe avisredaksjonen din og fortelle hva som skjer. Men – du har knapt med tid! Hva sier du?

I livbåter Ca. 24.45 ble den første livbåten låret med 28 personer. Båten var bare halvfull. Ingen passasjerer fra 3. klasse var om bord – de fleste av disse passasjerene hadde ennå ikke greid å komme seg på dekk. Noen av dem som endelig greide det, måtte bryte i stykker hindringene mellom 3. klasse og 1. klasse. Klokka 01.30 tippet baugen merkbart nedover, og folk begynte å merke at dekket skrånte. I radiorommet ble det sendt ut desperate nødsignal: – Vi synker raskt … kvinner og barn er i båtene. Vi greier det ikke stort lenger. Radiosignalet ble stadig svakere og svakere idet krafttilførselen ble dårligere. På dekk begynte nå de fleste passasjerene å trekke mot akterdekket som sakte reiste seg opp av vannet.

Kaptein Smith gikk til radiorommet og ba telegrafistene prøve å berge seg selv. – Det er ikke mer dere kan gjøre, sa han. – Forlat rommet. Nå må hver mann tenke på seg selv. Klokka 02.05 var det fortsatt mer enn 1500 mennesker om bord på det synkende skipet. Noen passasjerer hoppet i desperasjon over bord idet vannet krøp oppover det hellende dekket. Vitner kunne senere fortelle om det mektige skipets siste desperate øyeblikk: – Vi kunne se grupper av mennesker om bord, se hvordan de klatret i klaser og flokker, som svermende bier, bare for å falle i hauger, parvis eller alene idet nesten hele skipet … steg rett til himmels. Så glei hun rolig vekk og ned i havet. I ørene lød den mest forferdelige lyd noe menneske har hørt, skrikene fra hundrevis av mennesker som kjempet i det iskalde havet, rop om hjelp vi visste ikke kunne bli besvart. Innen kort tid var den grufulle jammeren forstummet, det iskalde vannet hadde tatt sine offer. Klokka 02.20 forlater Carpathia området med kurs for New York. Hun har med seg 705 overlevende. 18. april ankommer båten New York. Flere skip blir sendt til ulykkesstedet for å plukke opp omkomne. 328 kropper blir funnet.

Forlis i 2007 I november 2007 gikk det engelske cruiseskipet MS Explorer på et isfjell i Antarktis. Alle passasjerene og hele mannskapet ble reddet. LES OG SØK • Om Titanic kan dere finne mye stoff på nettet og i bøker, for eksempel i boka Mysteriet Titanic. Hvordan verdens største skipsvrak ble funnet av Robert D. Ballard.

Etter Robert D. Ballard

Etterord – mannen som fant Titanic 74 år etter at Titanic sank befinner havforskeren Robert D. Ballard seg 3800 meter under havoverflaten i den vesle ubåten sin. Foran han reiser seg en massiv vegg av stål … Vraket etter Titanic er endelig funnet! Nyheten om funnet av Titanic kom på førstesidene av avisene jorda rundt. I 1987 bestemmer kongressen i USA at vraket av Titanic skal være en internasjonal gravplass.

Safari_7A_OvertrekkBm-080924.qxp:OvertrekkBm-080924

02-07-09

08:17

Side 1

Kåre Kverndokken

•

Jannike Ohrem Bakke

Lesebok

Safari 3–7 består av: • • • • •

www.gyldendal.no/safari

BOKMÅL ISBN 978-82-05-37826-1

Kverndokken • Ohrem Bakke

Leseverket SAFARI er et selvstendig, frittstående leseverk. Men – sammen med Gyldendals språkverk AGORA utgjør de et komplett tilbud i norskfaget.

NORSK FOR BARNETRINNET