Sikksakk. Sy barneklær av brukte voksenklær

May B. Langhelle

Sikksakk. Sy barneklær av brukte voksenklær viser hvordan du kan gjenbruke avlagt tøy og andre tekstiler og lage unike klær til barn.

Boka inneholder • over 40 enkle oppskrifter på barneklær i størrelse 0–6 år • oppskrifter på bl.a. sengetøy, leker og vesker til barna • en nyttig syskole • mønsterark Få flere tips på www.sikksakk.com

9 788205 385016

Sikksakk

Er du interessert i gjenbruk?

Vil du lære å sy eller få inspirasjon til nye syprosjekter?

inkl. mønsterark

May B. Langhelle

Sikksakk sy barnekl ær av brukte voksenkl ær

May B. Langhelle

Sikksakk sy barnekl ĂŚr av brukte voksenkl ĂŚr

Innhold Forord 4

Vølt-smekker 61

Det fine med redesign og gjenbruk 6

Mikkels snekkerbukser 62

Mormor lappet mamelukkene sine, hva lapper jeg? 8

Bestefartrøye 66

Hvordan gi klærne lengre liv 10

Ballongshorts 68

Sypikens hjelpemidler 12

Snasen solhatt 70

Tips og hint før du begynner å sy 14

Smekkevest 72

Slik syr jeg nye klær av gamle 16

Sømmelig pysj 74

Like fin på vrangen? 18

Sov søtt-sengetøy 78

Gode råd til entusiastiske sydamer 20

Vaskekluter og gulpekluter 82

Du kan lage mønster selv 22

Dilldallpose 84

Putetrekkjole med hemmeligheter og blåbær 24

Krokodilleveske 86

Myk hettegenser 26

Dinosauranorakk 88

Sofies topp 28

Hals, lue og pulsvanter 90

Sofies linbukser 30

Ludviks ryggsekk 92

Rufsete rose 32

Ugla og Glefsegompen 96

Vølt-skjorte 34

Frøken Strøkens alveskjørt 98

Luftig linshorts for små luringer 37

Kakebakerforkle 102

Forkle og forklevest fra Luddeklær 38

Benjamins parkdress 104

Fridas solkjole 40

Monstervotter 106

Kvikk solkjole (av herr Henriksens skjorte) 44

Smileulls fiklefille 108

Latterlig enkel strikkjole 46

Superdress med lykkelige knapper 110

Snerten solbukse med strikk 48

Tøfluser 113

Sovepose 50

Smokketroll 114

Billys rosa omslagsskjorte 52

Høyhalset bukse 116

Billys blå bukser 52

Skinnpose 118

Skjorte med splitt i halsen 55

Lappeteppe 120

Ludviks kosepose 56

Syskolen 122

Omslagsjakke 57

Motiver til applikasjoner og trykk 137

Dåpskjole 58

Stofftrykk 7

Dåpslue 60

Register 140 Sponsorer og bidragsytere 142 Takk 143

Innhold Forord 4

Vølt-smekker 61

Det fine med redesign og gjenbruk 6

Mikkels snekkerbukser 62

Mormor lappet mamelukkene sine, hva lapper jeg? 8

Bestefartrøye 66

Hvordan gi klærne lengre liv 10

Ballongshorts 68

Sypikens hjelpemidler 12

Snasen solhatt 70

Tips og hint før du begynner å sy 14

Smekkevest 72

Slik syr jeg nye klær av gamle 16

Sømmelig pysj 74

Like fin på vrangen? 18

Sov søtt-sengetøy 78

Gode råd til entusiastiske sydamer 20

Vaskekluter og gulpekluter 82

Du kan lage mønster selv 22

Dilldallpose 84

Putetrekkjole med hemmeligheter og blåbær 24

Krokodilleveske 86

Myk hettegenser 26

Dinosauranorakk 88

Sofies topp 28

Hals, lue og pulsvanter 90

Sofies linbukser 30

Ludviks ryggsekk 92

Rufsete rose 32

Ugla og Glefsegompen 96

Vølt-skjorte 34

Frøken Strøkens alveskjørt 98

Luftig linshorts for små luringer 37

Kakebakerforkle 102

Forkle og forklevest fra Luddeklær 38

Benjamins parkdress 104

Fridas solkjole 40

Monstervotter 106

Kvikk solkjole (av herr Henriksens skjorte) 44

Smileulls fiklefille 108

Latterlig enkel strikkjole 46

Superdress med lykkelige knapper 110

Snerten solbukse med strikk 48

Tøfluser 113

Sovepose 50

Smokketroll 114

Billys rosa omslagsskjorte 52

Høyhalset bukse 116

Billys blå bukser 52

Skinnpose 118

Skjorte med splitt i halsen 55

Lappeteppe 120

Ludviks kosepose 56

Syskolen 122

Omslagsjakke 57

Motiver til applikasjoner og trykk 137

Dåpskjole 58

Stofftrykk 7

Dåpslue 60

Register 140 Sponsorer og bidragsytere 142 Takk 143

Forord Noe av det rareste som skjer med oss moderne kvinner, er rede­bygger­­instinktet som overmanner oss når vi er gravide. Kroppen be­faler oss plutselig til å gjøre ting som mange av oss slett ikke kan, som å lage klær til våre kommende barn. Jeg kunne riktignok både strikke og sy litt, men gjett om det var lenge siden sist. Redebygger­ instinktet mitt gjorde forarbeidet til en strikkebok som igjen gjorde forarbeidet til denne sy­boka. Noe jeg aldri hadde tenkt at jeg kunne gjøre.

Symaskinen ble i en hormonstorm dratt ut av sitt mørke hi, inntørket og nedstøvet som den var. Etter litt stell var den klar for nye sømmer. Det siste jeg hadde sydd før den ble bortplassert, var muligens et snasent miniskjørt på åttitallet. Og jo, fra nittitallet husker jeg, ved nær­ mere ettertanke, en gigantisk julemus jeg ikke lenger vil vedkjenne meg. Grøss ... Men nå skulle det altså pro­duseres klær til eget avkom. Maskinen var klar, og jeg var klar som et egg.

Utrolig nok befalte kroppen meg at jeg skulle redde verden en smule også. Vi skulle bli mer miljøbevisste og ikke gå på limpinnen med å skru opp forbruket og handle over evne til den lille. Vi skulle være nøkterne, men slett ikke kjedelige i klesveien. Klærne skulle være enkle, uten for mye dilldall og pynt. Og mor skulle sy.

Dermed bar det rett til husets egne klesskap, for å finne noe som kunne sys om til babytøy. Og jeg fant klær som var godt vasket og dermed myke og helt perfekt for en baby. De ny­sydde klærne ble fine, og noen av dem ble mye brukt.

Etter hvert ble denne mammasy­damen også klar over andre fine ting med å resirkulere klær; ikke bare var det billig og «reddet» verden, men klærne hadde med seg mange historier fra den gang de var i bruk av oss.

Sånt liker mødre som er ruset på redet sitt, og som nettopp har fått sin egen lille familie. Små klær av store klær. Klær med historier. Våre historier. Da eldstemann løp rundt i selebukser sydd av sin fars gamle bukser, var både far og jeg stolte som haner. Han, fordi hans gamle yndlingsbukser fikk et lengre liv med enda mer moro, jeg, fordi jeg hadde klart å sy en selebukse av hans gamle bukse. Fra far til sønn ved hjelp av mors syferdigheter. Det er deilig når ting får nytt liv og ikke blir kastet. Etter hvert ble jaktradiusen på gamle klær utvidet til andres klesskap, loppemarkeder og brukt­ butikker også. Da kan man jo bruke fantasien og dikte klærnes historier selv.

Jeg har fått bruke en del mønstre fra Gyldendals arkiver.

Noen har jeg brukt uforandret, andre har jeg endret eller gjort helt om. Jeg liker tidløse klær, som har god bevegelighet for små krabaters utfoldelse, og at de kan vokses i. Slik varer de en stund, når man først tar seg bryet med å sy.

Det er etter hvert mange som syr og gjenbruker klær og gamle tekstiler, både til eget bruk, men også for salg.

Jeg har invitert med noen av mine favoritter til å være med i boka og til å dele et mønster med oss. Jeg er vel­d ig heldig som fikk ja fra alle sammen.

Jeg ønsker deg lykke til med syingen, du som er fersk i faget og du som er litt øvet. Vil du ha tips om hvordan du kan variere mønstrene i boka her, eller er det noe du lurer på, så er du velkommen innom bloggen www.sikksakk.com LYKKE TIL!

Forord Noe av det rareste som skjer med oss moderne kvinner, er rede­bygger­­instinktet som overmanner oss når vi er gravide. Kroppen be­faler oss plutselig til å gjøre ting som mange av oss slett ikke kan, som å lage klær til våre kommende barn. Jeg kunne riktignok både strikke og sy litt, men gjett om det var lenge siden sist. Redebygger­ instinktet mitt gjorde forarbeidet til en strikkebok som igjen gjorde forarbeidet til denne sy­boka. Noe jeg aldri hadde tenkt at jeg kunne gjøre.

Symaskinen ble i en hormonstorm dratt ut av sitt mørke hi, inntørket og nedstøvet som den var. Etter litt stell var den klar for nye sømmer. Det siste jeg hadde sydd før den ble bortplassert, var muligens et snasent miniskjørt på åttitallet. Og jo, fra nittitallet husker jeg, ved nær­ mere ettertanke, en gigantisk julemus jeg ikke lenger vil vedkjenne meg. Grøss ... Men nå skulle det altså pro­duseres klær til eget avkom. Maskinen var klar, og jeg var klar som et egg.

Utrolig nok befalte kroppen meg at jeg skulle redde verden en smule også. Vi skulle bli mer miljøbevisste og ikke gå på limpinnen med å skru opp forbruket og handle over evne til den lille. Vi skulle være nøkterne, men slett ikke kjedelige i klesveien. Klærne skulle være enkle, uten for mye dilldall og pynt. Og mor skulle sy.

Dermed bar det rett til husets egne klesskap, for å finne noe som kunne sys om til babytøy. Og jeg fant klær som var godt vasket og dermed myke og helt perfekt for en baby. De ny­sydde klærne ble fine, og noen av dem ble mye brukt.

Etter hvert ble denne mammasy­damen også klar over andre fine ting med å resirkulere klær; ikke bare var det billig og «reddet» verden, men klærne hadde med seg mange historier fra den gang de var i bruk av oss.

Sånt liker mødre som er ruset på redet sitt, og som nettopp har fått sin egen lille familie. Små klær av store klær. Klær med historier. Våre historier. Da eldstemann løp rundt i selebukser sydd av sin fars gamle bukser, var både far og jeg stolte som haner. Han, fordi hans gamle yndlingsbukser fikk et lengre liv med enda mer moro, jeg, fordi jeg hadde klart å sy en selebukse av hans gamle bukse. Fra far til sønn ved hjelp av mors syferdigheter. Det er deilig når ting får nytt liv og ikke blir kastet. Etter hvert ble jaktradiusen på gamle klær utvidet til andres klesskap, loppemarkeder og brukt­ butikker også. Da kan man jo bruke fantasien og dikte klærnes historier selv.

Jeg har fått bruke en del mønstre fra Gyldendals arkiver.

Noen har jeg brukt uforandret, andre har jeg endret eller gjort helt om. Jeg liker tidløse klær, som har god bevegelighet for små krabaters utfoldelse, og at de kan vokses i. Slik varer de en stund, når man først tar seg bryet med å sy.

Det er etter hvert mange som syr og gjenbruker klær og gamle tekstiler, både til eget bruk, men også for salg.

Jeg har invitert med noen av mine favoritter til å være med i boka og til å dele et mønster med oss. Jeg er vel­d ig heldig som fikk ja fra alle sammen.

Jeg ønsker deg lykke til med syingen, du som er fersk i faget og du som er litt øvet. Vil du ha tips om hvordan du kan variere mønstrene i boka her, eller er det noe du lurer på, så er du velkommen innom bloggen www.sikksakk.com LYKKE TIL!

TIPS OG HINT FØR DU BEGYNNER Å SY Alle modellene i denne boka er sydd av brukte klær og andre tekstiler. Let gjen­ nom ditt eget klesskap og bruk det du har til­g jengelig. La boka være et sted du kan hente inspirasjon. Du vil garantert lage noe som er annerledes og unikt!

Med boka følger et mønsterark med møn­ stre til en god del av modellene. Andre modeller må du tegne mønsteret til selv ved hjelp av arbeidstegninger. Står du fast underveis, eller lurer på noe, kan det være lurt å slå opp i Syskolen og se om du finner løsningen der. Syskolen finner du på side 122.

HVILKE STOFFER SKAL DU VELGE Når du skal sy av gjenbruksstoffer, er det viktig at du ikke velger bare etter det øyet ser. Stoffet kan se riktig så pent ut, men er det gammelt og mor­ kent, vil det revne i første sving. Når du først bruker mye tid på å sy klær, så bruk stoffer som gjør at plagget holder. Prøv med hendene og kjenn etter om du tror stoffet vil holde.

Mine favoritter er: • Herreskjorter i fine farger. Det finnes mange lyseblå nyanser som er nydelige til baby- og barnetøy.

Kan for eksempel brukes til skjorter i mindre størrelser, kjoler, skjørt og luftige bukser.

• Tynne ullgensere som gjerne kan være litt godt vasket, det gjør dem ekstra gode og myke. Er de nuppete, kan du gå over med en elektrisk nuppefjerner. Passer fint til luer, pulsvanter, hals, jakker, gensere og hele dresser.

• Linbukser, skjorter, eller plagg i ikke for tykk bomullskvalitet. Er ypperlig til snekkerbukser, bukser, forklær og solhatter.

• Poplinskåper og -jakker til for ­eksempel overtrekksdresser, votter og anorakker.

• Gamle laken og dynetrekk som er godt vasket og dermed myke og gode. De kan bli til deilige pysjer, sommerkjoler og bukser. Og selv­ følgelig til søtt babysengetøy.

• Skinnjakker/kåper som du kan bruke til for eksempel vognposer.

SØMMONN Sømmonn er den delen av stoffet som ligger mellom sømmen og ytterkanten.

Hvis det står i teksten at du skal be­ regne 1 cm sømmonn, betyr det at du skal legge til 1 cm rundt mønsteret.

Hvis det står at sømmonn er ibe­ regnet, betyr det at 1 cm er inkludert i mønsteret, og du skal sy 1 cm innen­ for kanten.

15

TRÅDRETNING Legg alle mønsterdelene på stoffet i trådretningen. Når man syr av stoff fra butikken, er det enkelt å se tråd­­retningen, den går parallelt med jarekantene på stoffet. Når vi syr av gamle klær, kan vi gjøre det til en enkel grunnregel at trådretningen er rett opp og ned i plagget. Du skal altså ikke legge mønsteret på skrå.

VLISOFIX Du vil flere steder i boka komme over ordet «vlisofix». Det er et tynt stoff med lim på begge sider, som gjør at du kan «lime» sammen to stoffer når du for eksempel skal applikere. Se Syskolen side 124 for mer informasjon.

TIPS OG HINT FØR DU BEGYNNER Å SY Alle modellene i denne boka er sydd av brukte klær og andre tekstiler. Let gjen­ nom ditt eget klesskap og bruk det du har til­g jengelig. La boka være et sted du kan hente inspirasjon. Du vil garantert lage noe som er annerledes og unikt!

Med boka følger et mønsterark med møn­ stre til en god del av modellene. Andre modeller må du tegne mønsteret til selv ved hjelp av arbeidstegninger. Står du fast underveis, eller lurer på noe, kan det være lurt å slå opp i Syskolen og se om du finner løsningen der. Syskolen finner du på side 122.

HVILKE STOFFER SKAL DU VELGE Når du skal sy av gjenbruksstoffer, er det viktig at du ikke velger bare etter det øyet ser. Stoffet kan se riktig så pent ut, men er det gammelt og mor­ kent, vil det revne i første sving. Når du først bruker mye tid på å sy klær, så bruk stoffer som gjør at plagget holder. Prøv med hendene og kjenn etter om du tror stoffet vil holde.

Mine favoritter er: • Herreskjorter i fine farger. Det finnes mange lyseblå nyanser som er nydelige til baby- og barnetøy.

Kan for eksempel brukes til skjorter i mindre størrelser, kjoler, skjørt og luftige bukser.

• Tynne ullgensere som gjerne kan være litt godt vasket, det gjør dem ekstra gode og myke. Er de nuppete, kan du gå over med en elektrisk nuppefjerner. Passer fint til luer, pulsvanter, hals, jakker, gensere og hele dresser.

• Linbukser, skjorter, eller plagg i ikke for tykk bomullskvalitet. Er ypperlig til snekkerbukser, bukser, forklær og solhatter.

• Poplinskåper og -jakker til for ­eksempel overtrekksdresser, votter og anorakker.

• Gamle laken og dynetrekk som er godt vasket og dermed myke og gode. De kan bli til deilige pysjer, sommerkjoler og bukser. Og selv­ følgelig til søtt babysengetøy.

• Skinnjakker/kåper som du kan bruke til for eksempel vognposer.

SØMMONN Sømmonn er den delen av stoffet som ligger mellom sømmen og ytterkanten.

Hvis det står i teksten at du skal be­ regne 1 cm sømmonn, betyr det at du skal legge til 1 cm rundt mønsteret.

Hvis det står at sømmonn er ibe­ regnet, betyr det at 1 cm er inkludert i mønsteret, og du skal sy 1 cm innen­ for kanten.

15

TRÅDRETNING Legg alle mønsterdelene på stoffet i trådretningen. Når man syr av stoff fra butikken, er det enkelt å se tråd­­retningen, den går parallelt med jarekantene på stoffet. Når vi syr av gamle klær, kan vi gjøre det til en enkel grunnregel at trådretningen er rett opp og ned i plagget. Du skal altså ikke legge mønsteret på skrå.

VLISOFIX Du vil flere steder i boka komme over ordet «vlisofix». Det er et tynt stoff med lim på begge sider, som gjør at du kan «lime» sammen to stoffer når du for eksempel skal applikere. Se Syskolen side 124 for mer informasjon.

Mønster: er ikke på mønsterarket,

Putetrekkjole med hemmeligheter og blåbær

se tegning for mål Størrelse: 3–6 år. Kjolens lengde regu­ 13 cm

leres med knyttebåndene på skuldrene.

5 cm

DU TRENGER

En gang i tiden kom storebror hjem fra leirskole med røde kinn og et putetrekk som aldri hadde vært hans. Han skjønte selv ingenting av hvor det kom fra ... sa han. Han gjemte det under sin egen pute, og ingen torde å tulle med ham om det putetrekket.

Nå har putetrekket blitt en sommerkjole til Selma. Storebror smiler drømmende hver gang han ser henne svinse rundt i kjolen.

Hemmeligheten skal få forbli mellom ham og putetrekket.

Putetrekk

60 cm

• et putetrekk på vidvanke, ca. 50 x 60 cm (ev. 50 x 70 cm) • 2 bånd, 50 cm lange til knytting på skuldrene • bånd, ev. smårester av annet stoff til pynt SLIK KLIPPER DU

50 cm

Sprett opp alle sømmene i putetrekket og klipp det ut i to like store deler.

Klipp buede åpninger øverst i sidene for armene, se mål på tegningen.

SLIK SYR DU 1. Brett inn kanten ved de buede

åpningene, først 0,5 cm til underbrett og deretter 1 cm til overbrett. Sy ned på maskin.

2. Lag en løpegang øverst til bånd.

Brett først inn 0,5 cm, deretter 2 cm.

Sy ned på maskin.

3. Pynt forstykket med påsydde bånd eller applikasjoner.

4. Legg forstykket og bakstykket rette mot rette og sy sidesømmene.

5. Legg opp kanten nederst.

Brett først inn 0,5 cm, deretter 2 cm.

Sy ned på maskin.

6. Tre bånd i løpegangen.

7. Ut og plukke blåbær!

TIPS! Kjolen kan gjerne brukes over

en tynn genser og bukser på kjølige dager også.

24

Mønster: er ikke på mønsterarket,

Putetrekkjole med hemmeligheter og blåbær

se tegning for mål Størrelse: 3–6 år. Kjolens lengde regu­ 13 cm

leres med knyttebåndene på skuldrene.

5 cm

DU TRENGER

En gang i tiden kom storebror hjem fra leirskole med røde kinn og et putetrekk som aldri hadde vært hans. Han skjønte selv ingenting av hvor det kom fra ... sa han. Han gjemte det under sin egen pute, og ingen torde å tulle med ham om det putetrekket.

Nå har putetrekket blitt en sommerkjole til Selma. Storebror smiler drømmende hver gang han ser henne svinse rundt i kjolen.

Hemmeligheten skal få forbli mellom ham og putetrekket.

Putetrekk

60 cm

• et putetrekk på vidvanke, ca. 50 x 60 cm (ev. 50 x 70 cm) • 2 bånd, 50 cm lange til knytting på skuldrene • bånd, ev. smårester av annet stoff til pynt SLIK KLIPPER DU

50 cm

Sprett opp alle sømmene i putetrekket og klipp det ut i to like store deler.

Klipp buede åpninger øverst i sidene for armene, se mål på tegningen.

SLIK SYR DU 1. Brett inn kanten ved de buede

åpningene, først 0,5 cm til underbrett og deretter 1 cm til overbrett. Sy ned på maskin.

2. Lag en løpegang øverst til bånd.

Brett først inn 0,5 cm, deretter 2 cm.

Sy ned på maskin.

3. Pynt forstykket med påsydde bånd eller applikasjoner.

4. Legg forstykket og bakstykket rette mot rette og sy sidesømmene.

5. Legg opp kanten nederst.

Brett først inn 0,5 cm, deretter 2 cm.

Sy ned på maskin.

6. Tre bånd i løpegangen.

7. Ut og plukke blåbær!

TIPS! Kjolen kan gjerne brukes over

en tynn genser og bukser på kjølige dager også.

24

Myk hettegenser Det er ikke alltid så greit med den der ullvasken. Noen ganger har den lett for å blande seg inn i vaskemaskiner der den slett ikke skulle ha vært. Med alt for høy temperatur selvfølgelig. Så har man plutselig en genser som har krympet en smule. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, da får vi nemlig et supert utgangs­punkt til en deilig genser til en mye mindre person.

Vi kan la klippekantene nederst på genseren og ermene være som de er, eller kjøre en runde med sikksakk et lite stykke innenfor kanten. Like mye fordi vi synes det ser fint ut på en røff måte.

Fort gjort å sy er den også.

Mønster: se mønsterark modell A Størrelse: 4 (6) år

Sømmonn: 1 cm sømmonn. Om du vil bruke kantene som de er på ermene og nederst på genseren, dropper du søm­ monnet her.

DU TRENGER

• en tynn ullgenser som har vært vasket litt for tøft, men som fremdeles er myk.

Bruk gjerne to forskjellige gensere hvis det blir for lite med en. Noen ganger er vrangsiden den fineste, se etter på din genser • ca. 60 cm skråbånd SLIK KLIPPER DU

Klipp den gamle genseren opp i alle søm­mene. Klipp av ev. vrangbordskanter.

Damp delene lett. Legg på mønster­delene til den nye genseren og klipp dem ut.

SLIK SYR DU

Se side 134 for hvordan du syr en enkel genser med rette ermer. Om ullstoffet er litt tovet, trenger du ikke sikksakke over kantene.

1. Legg forstykket mot bakstykket, rette mot rette og sy skuldersømmene.

2. Legg hettens deler rette mot rette og sy den sammen midt bak og øverst.

3. Sy skråbåndet langs kanten foran på hetten, se side 127.

27

4. Legg hetten mot genserens hals­ ringning rette mot rette. Forstykkene på hetten skal krysse hverandre foran.

Begynn å feste med knappenåler midt bak. Strekk litt i hettens kanter. Sy fast på maskin.

5. Sy i ermene.

6. Sy erme- og sidesømmer i ett.

7. Sy ev. en sikksakksøm rundt ermer og nederkant med stingbredde 1 ca. 1 cm innenfor kanten.

TIPS! Sy skråbånd nederst på ermene og på selve genseren. Du kan også hekle over kantene med garn i en kontrast­farge, eller sy en kant med grove kastesting.

Myk hettegenser Det er ikke alltid så greit med den der ullvasken. Noen ganger har den lett for å blande seg inn i vaskemaskiner der den slett ikke skulle ha vært. Med alt for høy temperatur selvfølgelig. Så har man plutselig en genser som har krympet en smule. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, da får vi nemlig et supert utgangs­punkt til en deilig genser til en mye mindre person.

Vi kan la klippekantene nederst på genseren og ermene være som de er, eller kjøre en runde med sikksakk et lite stykke innenfor kanten. Like mye fordi vi synes det ser fint ut på en røff måte.

Fort gjort å sy er den også.

Mønster: se mønsterark modell A Størrelse: 4 (6) år

Sømmonn: 1 cm sømmonn. Om du vil bruke kantene som de er på ermene og nederst på genseren, dropper du søm­ monnet her.

DU TRENGER

• en tynn ullgenser som har vært vasket litt for tøft, men som fremdeles er myk.

Bruk gjerne to forskjellige gensere hvis det blir for lite med en. Noen ganger er vrangsiden den fineste, se etter på din genser • ca. 60 cm skråbånd SLIK KLIPPER DU

Klipp den gamle genseren opp i alle søm­mene. Klipp av ev. vrangbordskanter.

Damp delene lett. Legg på mønster­delene til den nye genseren og klipp dem ut.

SLIK SYR DU

Se side 134 for hvordan du syr en enkel genser med rette ermer. Om ullstoffet er litt tovet, trenger du ikke sikksakke over kantene.

1. Legg forstykket mot bakstykket, rette mot rette og sy skuldersømmene.

2. Legg hettens deler rette mot rette og sy den sammen midt bak og øverst.

3. Sy skråbåndet langs kanten foran på hetten, se side 127.

27

4. Legg hetten mot genserens hals­ ringning rette mot rette. Forstykkene på hetten skal krysse hverandre foran.

Begynn å feste med knappenåler midt bak. Strekk litt i hettens kanter. Sy fast på maskin.

5. Sy i ermene.

6. Sy erme- og sidesømmer i ett.

7. Sy ev. en sikksakksøm rundt ermer og nederkant med stingbredde 1 ca. 1 cm innenfor kanten.

TIPS! Sy skråbånd nederst på ermene og på selve genseren. Du kan også hekle over kantene med garn i en kontrast­farge, eller sy en kant med grove kastesting.

Bak

Mønster

Sofies topp

Midt bak

En skjorte som har vært med på utallige kjedelige styremøter i sitt liv, fortjener en sprek og annerledes pensjonisttilværelse. Skjorten ble snudd bak fram med knappstolpen på ryggen, og den ble pyntet med en søt, rufsete rose. Kanten nederst ble påspandert en veltilpasset rå sikksakksøm, og ikke noe oppbrett. Snakk om å blomstre som pensjonist!

Skjorten kan selvsagt blomstre med lommer og knappestolpen foran også. Om lommen blir for stor og forsvinner ut i erme­åpningen, gjør det ingenting – det blir bare en fin detalj.

Størrelse: 3 (5) år DU TRENGER

• en skjorte eller bluse uten lomme.

Ev. sprett lommen forsiktig av • ca. 140 cm skråbånd, se side 126 for hvordan du kan lage skråbånd selv

SLIK KLIPPER DU

SLIK SYR DU

Klipp opp skjortens sømmer, men behold knappestolpen hel. Stryk over delene.

Legg mønsterdelene på den oppklipte skjorten, se tegning.

Klipp skråbånd av skjortens ermer.

Sikksakk over sømmene etter hvert som du syr dem.

1. Legg forstykkene og bakstykket rette mot rett og sy skuldersømmer og side­ sømmer. Press ut sømmene.

2. Sy på skråbånd rundt halsringning og ermehull, se fremgangsmåte side 127.

3. Sikksakk kanten nederst med sting­ bredde 5 og stinglengde 1.

Sømmonn: Beregn 0,5 cm sømmonn ved

halsringning og ermehull, 1 cm i skulderog sidesømmer.

28

Mot stoffbrett

Mønster: se mønsterark modell B

foran

TIPS! Vil du ha vanlig oppleggskant nederst, legger du til 2 cm sømmonn her. Syr du toppen i dobbelt stoff uten knappe­stolpe og kanter med skråbånd, blir den vendbar. Sy ev. på nye lommer. Hva med en stor en midt foran?

Du kan også forlenge toppen og lage en kjole.

Sy ev. på en blondekant nederst.

Bak

Mønster

Sofies topp

Midt bak

En skjorte som har vært med på utallige kjedelige styremøter i sitt liv, fortjener en sprek og annerledes pensjonisttilværelse. Skjorten ble snudd bak fram med knappstolpen på ryggen, og den ble pyntet med en søt, rufsete rose. Kanten nederst ble påspandert en veltilpasset rå sikksakksøm, og ikke noe oppbrett. Snakk om å blomstre som pensjonist!

Skjorten kan selvsagt blomstre med lommer og knappestolpen foran også. Om lommen blir for stor og forsvinner ut i erme­åpningen, gjør det ingenting – det blir bare en fin detalj.

Størrelse: 3 (5) år DU TRENGER

• en skjorte eller bluse uten lomme.

Ev. sprett lommen forsiktig av • ca. 140 cm skråbånd, se side 126 for hvordan du kan lage skråbånd selv

SLIK KLIPPER DU

SLIK SYR DU

Klipp opp skjortens sømmer, men behold knappestolpen hel. Stryk over delene.

Legg mønsterdelene på den oppklipte skjorten, se tegning.

Klipp skråbånd av skjortens ermer.

Sikksakk over sømmene etter hvert som du syr dem.

1. Legg forstykkene og bakstykket rette mot rett og sy skuldersømmer og side­ sømmer. Press ut sømmene.

2. Sy på skråbånd rundt halsringning og ermehull, se fremgangsmåte side 127.

3. Sikksakk kanten nederst med sting­ bredde 5 og stinglengde 1.

Sømmonn: Beregn 0,5 cm sømmonn ved

halsringning og ermehull, 1 cm i skulderog sidesømmer.

28

Mot stoffbrett

Mønster: se mønsterark modell B

foran

TIPS! Vil du ha vanlig oppleggskant nederst, legger du til 2 cm sømmonn her. Syr du toppen i dobbelt stoff uten knappe­stolpe og kanter med skråbånd, blir den vendbar. Sy ev. på nye lommer. Hva med en stor en midt foran?

Du kan også forlenge toppen og lage en kjole.

Sy ev. på en blondekant nederst.

Forstykket

Her har Heidi laget en gutteskjorte av en gammel herreskjorte.

Mønster: se mønsterark modell D Mønster

Størrelse: 4–5 år DU TRENGER

• en herreskjorte Skjorte

SLIK KLIPPER DU

Vølt-skjorte Vøle: «sette i stand, reparere, stelle på»

Midt bak

Mønster

erme

bakstykket

Mot stoffbrett

Mønster

Heidi vøler gamle klær og gjør dem nye. Da hun var liten jente, gikk hun ofte på skattejakt sammen med farmoren og lærte å se muligheter i gamle tekstiler.

Nå tryller hun fram vakre kjoler av gamle melsekker, forklær av postsekker og de skjønneste bar­ neklær av materialer hun finner på de merkeligste steder.

Klipp opp alle sømmene i skjorten, men behold knappestolpen hel. Klipp av krage og mansjetter. Stryk delene. Knepp sam­­men knappene på herreskjorten før du legger mønsteret til forstykkene over den gamle knappestolpen. Midt foran på mønsteret tilsvarer midten av knappen og knapphullet på skjorten. Om lom­ mene i den gamle skjorten er for store og forsvinner ut i ermehullssømmen på barneskjorten, blir det bare en fin og spesiell detalj.

Legg mønsteret til bakstykket slik at du får med det øverste av bakstykket på herreskjorten. Her er det ofte et bærestykke, en hempe eller et legg som kan bli en fin detalj på barneskjorten.

Legg ermemønsteret mot den gamle splitten i skjorteermet.

Sømmonn: 2 cm til oppbrett på ermer og nederst på skjorten. Ellers 1 cm.

Den beige buksen er sydd på samme måte som «Sofies linbukser» på side 30.

Krage

35

Forstykket

Her har Heidi laget en gutteskjorte av en gammel herreskjorte.

Mønster: se mønsterark modell D Mønster

Størrelse: 4–5 år DU TRENGER

• en herreskjorte Skjorte

SLIK KLIPPER DU

Vølt-skjorte Vøle: «sette i stand, reparere, stelle på»

Midt bak

Mønster

erme

bakstykket

Mot stoffbrett

Mønster

Heidi vøler gamle klær og gjør dem nye. Da hun var liten jente, gikk hun ofte på skattejakt sammen med farmoren og lærte å se muligheter i gamle tekstiler.

Nå tryller hun fram vakre kjoler av gamle melsekker, forklær av postsekker og de skjønneste bar­ neklær av materialer hun finner på de merkeligste steder.

Klipp opp alle sømmene i skjorten, men behold knappestolpen hel. Klipp av krage og mansjetter. Stryk delene. Knepp sam­­men knappene på herreskjorten før du legger mønsteret til forstykkene over den gamle knappestolpen. Midt foran på mønsteret tilsvarer midten av knappen og knapphullet på skjorten. Om lom­ mene i den gamle skjorten er for store og forsvinner ut i ermehullssømmen på barneskjorten, blir det bare en fin og spesiell detalj.

Legg mønsteret til bakstykket slik at du får med det øverste av bakstykket på herreskjorten. Her er det ofte et bærestykke, en hempe eller et legg som kan bli en fin detalj på barneskjorten.

Legg ermemønsteret mot den gamle splitten i skjorteermet.

Sømmonn: 2 cm til oppbrett på ermer og nederst på skjorten. Ellers 1 cm.

Den beige buksen er sydd på samme måte som «Sofies linbukser» på side 30.

Krage

35

Luftig linshorts for små luringer Mønster: se mønsterark modell C Størrelse: 2 (4) 6 år DU TRENGER

• en gammel linbukse, ikke for tykk • 52 (54) 56 cm lang strikk til løpe­ gangen i livet SLIK KLIPPER DU/ SLIK SYR DU

Denne modellen er sydd som «Sofies linbukser», se side 30, men er klipt av ved avmerking, se mønsterark. Modellen er også gjort videre ved å legge til 3 cm i sidene.

SLIK SYR DU

Sikksakk over sømmene etter hvert som du syr dem.

1. Legg forstykkene rette mot rette på bakstykket og sy skuldersømmer og sidesømmer.

2. Ermer: Brett hvert erme dobbelt på

langs rette mot rette og sy dem sammen.

Sy ermene i skjorten, rette mot rette.

Pass på at sidesømmen i ermet stemmer overens med sidesømmen i skjorten, se side 134.

36

3. Sy sammen kragen og sy den på, se side 132.

4. Legg opp skjortens ermer og kanten nederst.

TIPS! Ønsker du en mer posete shorts, syr du en løpegang nederst på beina også, og trer i en strikk.

Luftig linshorts for små luringer Mønster: se mønsterark modell C Størrelse: 2 (4) 6 år DU TRENGER

• en gammel linbukse, ikke for tykk • 52 (54) 56 cm lang strikk til løpe­ gangen i livet SLIK KLIPPER DU/ SLIK SYR DU

Denne modellen er sydd som «Sofies linbukser», se side 30, men er klipt av ved avmerking, se mønsterark. Modellen er også gjort videre ved å legge til 3 cm i sidene.

SLIK SYR DU

Sikksakk over sømmene etter hvert som du syr dem.

1. Legg forstykkene rette mot rette på bakstykket og sy skuldersømmer og sidesømmer.

2. Ermer: Brett hvert erme dobbelt på

langs rette mot rette og sy dem sammen.

Sy ermene i skjorten, rette mot rette.

Pass på at sidesømmen i ermet stemmer overens med sidesømmen i skjorten, se side 134.

36

3. Sy sammen kragen og sy den på, se side 132.

4. Legg opp skjortens ermer og kanten nederst.

TIPS! Ønsker du en mer posete shorts, syr du en løpegang nederst på beina også, og trer i en strikk.

6

Sovepose En gang trodde Jens at han skulle bli en friluftsmann av de sjeldne. Noe bortimot en villmann. Han investerte i dyrt ull­ undertøy av ypperste kvalitet. Det ble med drømmen, for Jens var i grunnen ganske tam. Turene ble derfor få, og ulltøyet ble liggende ubrukt. Helt til det en dag dukket opp igjen som perfekt råmateriale for en babypose.

SLIK SYR DU Mønster: se mønsterark modell G Størrelse : 2 (6) 12 mnd DU TRENGER

• en tynn ullgenser i herrestørrelse, ca. 55 cm i bredden målt over brystet og 65 cm i lengden • en remse vlisofix, ca. 1 x 210 cm, til å stryke på innbretten nederst på ermene og langs forkanter og halsringning • 8 knyttebånd, hvert på 25 cm SLIK KLIPPER DU

Klipp ullgenseren opp i alle sømmer.

Klipp av ev. vrangborder. Damp delene lett. Brett fremsiden av genseren på langs med retten inn. Legg på mønsteret til forstykkene og klipp ut i dobbelt stoff.

Klipp gjerne det ene forstykket smalere enn det andre. Klipp ut de andre delene.

Sømmonn: Beregn 1 cm.

Se Syskolen side 134 for hvordan du kan sy en overdel med rette ermer.

Sikksakk over sømmene etter hvert som de sys. Om ullstoffet er litt tovet, trenger du ikke å sikksakke.

1. Legg forstykkene og bakstykket rette mot rette og sy skuldersømmene.

2. Sy i ermene.

3. Sy ermesømmer og sidesømmer i ett.

4. Brett opp kanten nederst på ermene ca.

2 cm, brett inn ca. 1 cm langs for­kantene og ved halsringningen. Damp ned.

5. Legg vlisofix inni brettene nederst på ermene, langs forkantene og ved hals­ ringningen, og stryk ned, se side 124.

Sy ev. en pyntesøm langs kantene.

6. Sy sammen posen i bunnen fra vrangen.

7. Sy på knyttebåndene der det er merket av på mønsteret.

8. Sov godt!

TIPS! I stedet for å stryke ned kantene med vlisofix, kan du kante med skråbånd, ev. sy ned med store pynte­sting.

Til vinterbruk kan du bruke en tykkere ullgenser, Er det ikke nok med en genser, kan du sy sammen to eller flere.

50

6

Sovepose En gang trodde Jens at han skulle bli en friluftsmann av de sjeldne. Noe bortimot en villmann. Han investerte i dyrt ull­ undertøy av ypperste kvalitet. Det ble med drømmen, for Jens var i grunnen ganske tam. Turene ble derfor få, og ulltøyet ble liggende ubrukt. Helt til det en dag dukket opp igjen som perfekt råmateriale for en babypose.

SLIK SYR DU Mønster: se mønsterark modell G Størrelse : 2 (6) 12 mnd DU TRENGER

• en tynn ullgenser i herrestørrelse, ca. 55 cm i bredden målt over brystet og 65 cm i lengden • en remse vlisofix, ca. 1 x 210 cm, til å stryke på innbretten nederst på ermene og langs forkanter og halsringning • 8 knyttebånd, hvert på 25 cm SLIK KLIPPER DU

Klipp ullgenseren opp i alle sømmer.

Klipp av ev. vrangborder. Damp delene lett. Brett fremsiden av genseren på langs med retten inn. Legg på mønsteret til forstykkene og klipp ut i dobbelt stoff.

Klipp gjerne det ene forstykket smalere enn det andre. Klipp ut de andre delene.

Sømmonn: Beregn 1 cm.

Se Syskolen side 134 for hvordan du kan sy en overdel med rette ermer.

Sikksakk over sømmene etter hvert som de sys. Om ullstoffet er litt tovet, trenger du ikke å sikksakke.

1. Legg forstykkene og bakstykket rette mot rette og sy skuldersømmene.

2. Sy i ermene.

3. Sy ermesømmer og sidesømmer i ett.

4. Brett opp kanten nederst på ermene ca.

2 cm, brett inn ca. 1 cm langs for­kantene og ved halsringningen. Damp ned.

5. Legg vlisofix inni brettene nederst på ermene, langs forkantene og ved hals­ ringningen, og stryk ned, se side 124.

Sy ev. en pyntesøm langs kantene.

6. Sy sammen posen i bunnen fra vrangen.

7. Sy på knyttebåndene der det er merket av på mønsteret.

8. Sov godt!

TIPS! I stedet for å stryke ned kantene med vlisofix, kan du kante med skråbånd, ev. sy ned med store pynte­sting.

Til vinterbruk kan du bruke en tykkere ullgenser, Er det ikke nok med en genser, kan du sy sammen to eller flere.

50

May B. Langhelle

Sikksakk. Sy barneklær av brukte voksenklær viser hvordan du kan gjenbruke avlagt tøy og andre tekstiler og lage unike klær til barn.

Boka inneholder • over 40 enkle oppskrifter på barneklær i størrelse 0–6 år • oppskrifter på bl.a. sengetøy, leker og vesker til barna • en nyttig syskole • mønsterark Få flere tips på www.sikksakk.com

9 788205 385016

Sikksakk

Er du interessert i gjenbruk?

Vil du lære å sy eller få inspirasjon til nye syprosjekter?

inkl. mønsterark

May B. Langhelle

Sikksakk sy barnekl ær av brukte voksenkl ær