Sommerbrosjyre

Les, nyt, elsk!

Sommerens favoritter

John Irving Camilla Läckberg

Jørgen Brekke En pingles dagbok

Johan Theorin Katherine Webb

3

«Jeg har ikke hatt et ekstraordinært liv, og det gir meg en stor frihet som skjønnlitterær forfatter.»

John Irving

John Irving Oversatt av Halvor Kristiansen Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker Finnes også som lydbok

Har igjen skapt 399,-

«John Irving på sitt mest varme, saftige, seksuelle og politiske. En roman som bør fryde alle gamle fans og forhåpentligvis også gi forfatteren mange g nye y lesere.»

et uimotståelig litterært univers!

Sindre Hovdenakk, VG G

«... det blir aldri kjedelig. En av årsakene er at han er svært god til å dikte opp de mest forunderlige skikkelser.»

Cathrine Krøger, Dagbladet

Jeg vil begynne med å fortelle om Miss Frost.

Selv om jeg sier til alle at jeg ble forfatter fordi jeg leste en viss roman av Charles Dickens i den formende alder av femten år, er sannheten at jeg var enda yngre da jeg møtte Miss Frost første gang og forestilte meg at jeg hadde sex med henne, og det øyeblikket i min seksuelle oppvåkning markerte også fantasiens ustadige fødsel. Vi formes av det vi higer etter. Etter mindre enn et minutts opphisset, hemmelig lengsel higet jeg etter å bli forfatter og å ha sex med Miss

Frost – ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Jeg traff Miss Frost på et bibliotek. Jeg liker biblioteker, selv om jeg har problemer med å uttale ordet både i entall og flertall. Det finnes enkelte ord jeg har betydelige problemer med å uttale: substantiver for det meste – mennesker, steder og ting som har gitt meg overnaturlig opphisselse, uløselige konflikter eller ren og skjær panikk. Det mener i hvert fall flere stemmelære og talepedagoger og psykiatere som har behandlet meg – uten hell, dessverre. På barneskolen ble

jeg satt ned et klassetrinn på grunn av ̔alvorlige talevansker̓ – en overdrivelse. Nå er jeg i slutten av sekstiårene, snart sytti. Jeg er ikke lenger interessert i hvorfor jeg uttaler ord feil. (Skal jeg være helt ærlig, driter jeg i etiologien.) Jeg prøver ikke engang å uttale ordet etiologi, men jeg kan streve meg gjennom en forståelig, om enn uriktig uttale av bibliotek eller biblioteker – det forkludrede ordet stiger fram som en ukjent frukt.

(Jeg sier ̔bibbelotek̓ og ̔bibbeloteker̓ – slik barn kan gjøre.)

Janneken Øverland har vært John Irvings norske forlegger siden 1996.

Janneken Øverland om John Irving og hans nyeste roman

Tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn

I en og samme person er John Irvings trettende roman på norsk, og lanseres denne sommeren i USA, samtidig som den kommer ut i Norge. John Irving selv kommer på Norges-besøk tidlig i juni. Norge er et av de landene der bøkene hans har vært svært populære, like siden den første, Garps bok, kom i 1979.

John Irving fylte sytti år tidligere i vår. Han er en sprek mann, som tidligere drev med bryting. Han legger vekt på en sunn livsførsel, må ha sin daglige trening og lever et utpreget familie- og hjemmeliv i Burlington, Vermont. John Irving har tre sønner, og gjennom kona Janet har han en sterk tilknytning også til Kanada. Som ung oppholdt han seg en god del i Europa, særlig i Wien, og det samme gjør gjerne romanpersonene hans. Men også i andre europeiske byer har det foregått eventyrlige, irvingske scener. I Til jeg finner deg, en roman om jakten på en far og ektemann, er viktige deler av handlingen lagt til Oslo.

I den nye romanen vender John Irving for alvor tilbake til temaet seksualitet. Sex, i de forskjelligste former, er svært viktig i hans tidlige romaner, ikke minst i Garps bok, som var gjennombruddet til det store publikummet. I en og samme person er en roman om William, en biseksuell ung mann, men også en tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn. Romanen tar pulsen på siste halvdel av forrige århundre, og fordi den handler om sex, akkurat i disse årene, blir den også en politisk roman. Den er både hudløs og alvorlig, fra et utsatt miljø, men også burlesk og morsom. Og den starter som en fargerik oppvekstroman fra amatørteatermiljøet i en amerikansk småby, der menn har kvinneroller. Men det er den ferme Miss Frost, byens grovbygde, men elskelige bibliotekar, som skal spille den viktigste rollen for unge William. John Irving er en mester til å fremkalle bisarre karakterer og flette dem inn i fortellingen, slik han her for eksempel gjør når leseren får møte en norsk, depressiv teaterinstruktør. I en og samme person er en strålende ny John Irvingroman.

3

«Jeg har ikke hatt et ekstraordinært liv, og det gir meg en stor frihet som skjønnlitterær forfatter.»

John Irving

John Irving Oversatt av Halvor Kristiansen Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker Finnes også som lydbok

Har igjen skapt 399,-

«John Irving på sitt mest varme, saftige, seksuelle og politiske. En roman som bør fryde alle gamle fans og forhåpentligvis også gi forfatteren mange g nye y lesere.»

et uimotståelig litterært univers!

Sindre Hovdenakk, VG G

«... det blir aldri kjedelig. En av årsakene er at han er svært god til å dikte opp de mest forunderlige skikkelser.»

Cathrine Krøger, Dagbladet

Jeg vil begynne med å fortelle om Miss Frost.

Selv om jeg sier til alle at jeg ble forfatter fordi jeg leste en viss roman av Charles Dickens i den formende alder av femten år, er sannheten at jeg var enda yngre da jeg møtte Miss Frost første gang og forestilte meg at jeg hadde sex med henne, og det øyeblikket i min seksuelle oppvåkning markerte også fantasiens ustadige fødsel. Vi formes av det vi higer etter. Etter mindre enn et minutts opphisset, hemmelig lengsel higet jeg etter å bli forfatter og å ha sex med Miss

Frost – ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Jeg traff Miss Frost på et bibliotek. Jeg liker biblioteker, selv om jeg har problemer med å uttale ordet både i entall og flertall. Det finnes enkelte ord jeg har betydelige problemer med å uttale: substantiver for det meste – mennesker, steder og ting som har gitt meg overnaturlig opphisselse, uløselige konflikter eller ren og skjær panikk. Det mener i hvert fall flere stemmelære og talepedagoger og psykiatere som har behandlet meg – uten hell, dessverre. På barneskolen ble

jeg satt ned et klassetrinn på grunn av ̔alvorlige talevansker̓ – en overdrivelse. Nå er jeg i slutten av sekstiårene, snart sytti. Jeg er ikke lenger interessert i hvorfor jeg uttaler ord feil. (Skal jeg være helt ærlig, driter jeg i etiologien.) Jeg prøver ikke engang å uttale ordet etiologi, men jeg kan streve meg gjennom en forståelig, om enn uriktig uttale av bibliotek eller biblioteker – det forkludrede ordet stiger fram som en ukjent frukt.

(Jeg sier ̔bibbelotek̓ og ̔bibbeloteker̓ – slik barn kan gjøre.)

Janneken Øverland har vært John Irvings norske forlegger siden 1996.

Janneken Øverland om John Irving og hans nyeste roman

Tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn

I en og samme person er John Irvings trettende roman på norsk, og lanseres denne sommeren i USA, samtidig som den kommer ut i Norge. John Irving selv kommer på Norges-besøk tidlig i juni. Norge er et av de landene der bøkene hans har vært svært populære, like siden den første, Garps bok, kom i 1979.

John Irving fylte sytti år tidligere i vår. Han er en sprek mann, som tidligere drev med bryting. Han legger vekt på en sunn livsførsel, må ha sin daglige trening og lever et utpreget familie- og hjemmeliv i Burlington, Vermont. John Irving har tre sønner, og gjennom kona Janet har han en sterk tilknytning også til Kanada. Som ung oppholdt han seg en god del i Europa, særlig i Wien, og det samme gjør gjerne romanpersonene hans. Men også i andre europeiske byer har det foregått eventyrlige, irvingske scener. I Til jeg finner deg, en roman om jakten på en far og ektemann, er viktige deler av handlingen lagt til Oslo.

I den nye romanen vender John Irving for alvor tilbake til temaet seksualitet. Sex, i de forskjelligste former, er svært viktig i hans tidlige romaner, ikke minst i Garps bok, som var gjennombruddet til det store publikummet. I en og samme person er en roman om William, en biseksuell ung mann, men også en tidløs roman om vennskap og kjærlighet, på tvers av alder og kjønn. Romanen tar pulsen på siste halvdel av forrige århundre, og fordi den handler om sex, akkurat i disse årene, blir den også en politisk roman. Den er både hudløs og alvorlig, fra et utsatt miljø, men også burlesk og morsom. Og den starter som en fargerik oppvekstroman fra amatørteatermiljøet i en amerikansk småby, der menn har kvinneroller. Men det er den ferme Miss Frost, byens grovbygde, men elskelige bibliotekar, som skal spille den viktigste rollen for unge William. John Irving er en mester til å fremkalle bisarre karakterer og flette dem inn i fortellingen, slik han her for eksempel gjør når leseren får møte en norsk, depressiv teaterinstruktør. I en og samme person er en strålende ny John Irvingroman.

5

«Allerede fem år gammel skrev jeg en skummel historie om nissemor som slo i hjel nissefar.»

Läckberg har solgt over 5 millioner bøker i Europa og Tanum Bokklubber. Finnes også som lydbok

Forsvinninger, brann og drap

Hva skjedde egentlig med familien til Ebba?

399,-

Oversatt av Gry Brenna. Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker

Camilla Läckberg

L

ille Camilla Läckberg, som for bare knappe ti år siden levde et gjennomsnitts medelsvensson-liv, med to små barn, ektemann hun begynte å bli lei av, og jobb hun mistrivdes i, har fått en karriere og en suksess hun knapt hadde kunnet drømme om, langt mindre forestille seg. På ni år har hun skrevet åtte bøker, bare i Sverige har hun solgt fire millioner eksemplarer. Rettighetene er solgt til 37 land og bøkene har til sammen solgt sju millioner. Hun kan med rette kalle seg ikke bare Sveriges, men også Europas krimdronning. Ingen andre europeiske kvinnelige krimforfattere selger så mye som henne. Inntektene har for lengst oversteget flere titalls millioner.

Läckbergs åttende bok, Englemakersken (...) ble inspirert av et bilde Camilla hadde i hodet en morgen hun våknet: – Det var et bilde av en spisesal med dekket bord, men plassene rundt bordet sto tomme. Det var som om hele familien hadde forsvunnet. Bildet forundret meg og jeg begynte å tenke: Hvem? Hvor? Hvordan? Dette bildet ble utgangspunktet for Englemakersken, som begynner med historien om det ferdigdekkede påskebordet og den forsvunnede familien, en gåte som aldri blir løst. 30 år senere drar Ebba, ettåringen som satt alene igjen ved bordet, tilbake til øya utenfor Fjällbacka for å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde. Det viser seg at det blant annet skal handle om rasisme, og om nynazismens inntog i Sverige. En del ting i handlingen kan minne om det som skjedde på Utøya den 22. juli i fjor: – Det er skremmende nært noe av det, men det ble jo skrevet og gikk i trykken før Utøya skjedde, sier Camilla.

– Det var ingen måte jeg kunne spådd eller forutsett dette på. Hadde noen kommet med et manus om hva som skulle skje på Utøya, hadde de nok fått beskjed om at det ikke var troverdig. Virkeligheten kan være verre enn fantasien. Men Läckberg og forleggerne tok det såpass alvorlig at de satte seg ned og tok et langt

møte. Det endte med at de likevel bestemte seg for å gi ut boken. Alle Läckbergs bøker foregår i Fjällbacka i Bohuslän på Sveriges vestkyst, en liten idyll ved sjøen med bare 1000 fastboende, skjønt om sommeren stiger tallet til flere tusen.

Camilla har faste hovedpersoner i hver bok Patrik Hedström, som er politimann, og Erica Falck, som er forfatter. De er samboere fra bok to, og Erica er sterkt engasjert i Patriks arbeid, noe han drar stor nytte av. 17 år gammel gikk Camilla ut av videregående skole med toppkarakter i alle fag. Alle var enige om at hun selvfølgelig måtte studere videre. Det måtte jo bli noe stort av henne. Men hva? Lege? Nei. Veterinær?

Nei. Ingeniør? Nei? Ikke noe av det føles riktig for Camilla, som endte med å studere økonomi.

Camilla, som etter utdannelsen hadde jobbet med markedsføring, fikk et skrivekurs i gave av sin mann og sin mor: – Det var et weekend-kurs i å skrive krim.

Krim har alltid fascinert meg. Allerede fem år gammel skrev jeg en skummel historie om nissemor som slo i hjel nissefar. Kurset skulle vise seg å bli et vendepunkt for Camilla, som også var gravid. – Det var kurset som

gjorde at jeg ble forfatter. At jeg våget tenke tanken.

Jeg fikk bra feedback, og det boostet selvtilliten. Jeg har jo alltid visst at jeg kan skrive. Men hvordan bygge opp en hel bok? Det Camilla skrev på kurset, skulle vise seg å bli utgangspunkt for hennes første roman Isprinsessen, som kom allerede samme år (2003). Da kom også hennes første sønn. På rekke og rad etter Isprinsessen fulgte Predikanten, Steinhuggeren, Ulykkesfuglen, Tyskerungen, Havfruen, Fyrvokteren og nå Englemakersken.

– Tittelen er viktig for meg Det må være et spennende ord. Noen ganger kommer tittelen først. Andre ganger kommer det et bilde eller en scene, noen ganger i en drøm. Noen ganger er det som en film som går oppi hodet mitt. Jeg jobber uten å lage et synopsis først, men ting jeg kommer på underveis som jeg kan bruke, legger jeg i et eget dokument. Dette dokumentet blir større og større etter hvert som jeg arbeider med boken. Forlaget ber jo alltid om å få et synopsis. Men det kan jeg ikke gi dem. Forlaget har nok skjønt det, etter hvert, at de får det de trenger til slutt.

Utdrag fra intervju i Tara nr. 04, 2012 Skrevet av Kathrine Johns

5

«Allerede fem år gammel skrev jeg en skummel historie om nissemor som slo i hjel nissefar.»

Läckberg har solgt over 5 millioner bøker i Europa og Tanum Bokklubber. Finnes også som lydbok

Forsvinninger, brann og drap

Hva skjedde egentlig med familien til Ebba?

399,-

Oversatt av Gry Brenna. Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker

Camilla Läckberg

L

ille Camilla Läckberg, som for bare knappe ti år siden levde et gjennomsnitts medelsvensson-liv, med to små barn, ektemann hun begynte å bli lei av, og jobb hun mistrivdes i, har fått en karriere og en suksess hun knapt hadde kunnet drømme om, langt mindre forestille seg. På ni år har hun skrevet åtte bøker, bare i Sverige har hun solgt fire millioner eksemplarer. Rettighetene er solgt til 37 land og bøkene har til sammen solgt sju millioner. Hun kan med rette kalle seg ikke bare Sveriges, men også Europas krimdronning. Ingen andre europeiske kvinnelige krimforfattere selger så mye som henne. Inntektene har for lengst oversteget flere titalls millioner.

Läckbergs åttende bok, Englemakersken (...) ble inspirert av et bilde Camilla hadde i hodet en morgen hun våknet: – Det var et bilde av en spisesal med dekket bord, men plassene rundt bordet sto tomme. Det var som om hele familien hadde forsvunnet. Bildet forundret meg og jeg begynte å tenke: Hvem? Hvor? Hvordan? Dette bildet ble utgangspunktet for Englemakersken, som begynner med historien om det ferdigdekkede påskebordet og den forsvunnede familien, en gåte som aldri blir løst. 30 år senere drar Ebba, ettåringen som satt alene igjen ved bordet, tilbake til øya utenfor Fjällbacka for å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde. Det viser seg at det blant annet skal handle om rasisme, og om nynazismens inntog i Sverige. En del ting i handlingen kan minne om det som skjedde på Utøya den 22. juli i fjor: – Det er skremmende nært noe av det, men det ble jo skrevet og gikk i trykken før Utøya skjedde, sier Camilla.

– Det var ingen måte jeg kunne spådd eller forutsett dette på. Hadde noen kommet med et manus om hva som skulle skje på Utøya, hadde de nok fått beskjed om at det ikke var troverdig. Virkeligheten kan være verre enn fantasien. Men Läckberg og forleggerne tok det såpass alvorlig at de satte seg ned og tok et langt

møte. Det endte med at de likevel bestemte seg for å gi ut boken. Alle Läckbergs bøker foregår i Fjällbacka i Bohuslän på Sveriges vestkyst, en liten idyll ved sjøen med bare 1000 fastboende, skjønt om sommeren stiger tallet til flere tusen.

Camilla har faste hovedpersoner i hver bok Patrik Hedström, som er politimann, og Erica Falck, som er forfatter. De er samboere fra bok to, og Erica er sterkt engasjert i Patriks arbeid, noe han drar stor nytte av. 17 år gammel gikk Camilla ut av videregående skole med toppkarakter i alle fag. Alle var enige om at hun selvfølgelig måtte studere videre. Det måtte jo bli noe stort av henne. Men hva? Lege? Nei. Veterinær?

Nei. Ingeniør? Nei? Ikke noe av det føles riktig for Camilla, som endte med å studere økonomi.

Camilla, som etter utdannelsen hadde jobbet med markedsføring, fikk et skrivekurs i gave av sin mann og sin mor: – Det var et weekend-kurs i å skrive krim.

Krim har alltid fascinert meg. Allerede fem år gammel skrev jeg en skummel historie om nissemor som slo i hjel nissefar. Kurset skulle vise seg å bli et vendepunkt for Camilla, som også var gravid. – Det var kurset som

gjorde at jeg ble forfatter. At jeg våget tenke tanken.

Jeg fikk bra feedback, og det boostet selvtilliten. Jeg har jo alltid visst at jeg kan skrive. Men hvordan bygge opp en hel bok? Det Camilla skrev på kurset, skulle vise seg å bli utgangspunkt for hennes første roman Isprinsessen, som kom allerede samme år (2003). Da kom også hennes første sønn. På rekke og rad etter Isprinsessen fulgte Predikanten, Steinhuggeren, Ulykkesfuglen, Tyskerungen, Havfruen, Fyrvokteren og nå Englemakersken.

– Tittelen er viktig for meg Det må være et spennende ord. Noen ganger kommer tittelen først. Andre ganger kommer det et bilde eller en scene, noen ganger i en drøm. Noen ganger er det som en film som går oppi hodet mitt. Jeg jobber uten å lage et synopsis først, men ting jeg kommer på underveis som jeg kan bruke, legger jeg i et eget dokument. Dette dokumentet blir større og større etter hvert som jeg arbeider med boken. Forlaget ber jo alltid om å få et synopsis. Men det kan jeg ikke gi dem. Forlaget har nok skjønt det, etter hvert, at de får det de trenger til slutt.

Utdrag fra intervju i Tara nr. 04, 2012 Skrevet av Kathrine Johns

6

«Sørstatsroman med høy kleenex—faktor!

Min øyensminke forsvant allerede på side 61.»

Sissel, Ålesund Bibliotek

Oversatt av Hilde Sophie Plau

Oversatt av Jan Chr. Næss Finnes også som lydbok

Bli med inn i Katherine Webbs verden.

V VG

299,CORSHAM, WILTSHIRE (VG) Året er 1911: I prestegården bor en ung prest som tror på feer og en beintøff tjenestepike som kjemper for kvinners stemmerett.

Bli med inn i Katherine Webbs verden.

Hennes forrige bok Arven topper bestselgerlisten.

Nå kommer hun med oppfølgeren på norsk, Det du ikke ser.

Vi følger unge, mørkhårede og bitre Cat, tjenestepiken som har sittet i fengsel for å ha deltatt i opptøyer for kvinners stemmerett. Hun er beinhard suffragette. Så får hun sjansen til å bli snill pike, som tjenestejente på prestegården på landet.

— Der regjerer pastor Canning og hans milde, gudfryktige hustru Hester. — Da presten blir teosof og begynner å tro på naturånder, ber inn en ung, sleip drømmer med samme interesse og glemmer sin hustru, brygger det opp til drama på mange plan.

Oversatt av Jan Chr. Næss Finnes også som lydbok

FALSKNERI — Jeg tror ikke på feer, men skulle inderlig ønske de fantes, ler Katherine da VG besøker henne i Corsham på det idylliske engelske bondelandet, en times kjøretur fra London. Corsham er som klippet ut av eventyrene og minner om Galtvang, der Harry Potter & Co. drar for å drikke smørterøl på fritiden.

Jeg kom over boken The Coming of the Fairies, der han agiterte for deres eksistens. I 1920 ble det stor diskusjon rundt en billedserie i et magasin, kalt The Cottingley Fairies, Cottingley-feene. Som liten jente så jeg bildene av Griffiths-søstrene sammen med det som ble påstått å være ekte feer.

— Jeg elsket dem og ønsket inderlig at de var virkelige! forteller Katherine Webb. — Var det gangbar mynt for prester i den anglikanske kirken å tro på feer? — Ja, dette er ikke noe jeg har kokt sammen. På begynnelsen av 1900-tallet hadde teosofien mange tilhengere også innen kirken.

MYSTISK BREV — Kort fortalt mente man at Gud manifesterte seg i alle levende ting, og at naturånder levde blant oss.

— Alt som levde hadde også en åndelig kropp, som det var mulig å kommunisere med, om man var følsom nok, sier Katherine. — Men dramaet i boken begynner i nåtiden, da journalisten Leah kommer over noen mystiske brev funnet på en soldat i en nyutgravet massegrav ved Verdun, der hundretusener mistet livet under første verdenskrig. — Du har et skarpt øye for historiske detaljer og landskaper? — Historien er alltid nær deg her på landet i England. Jeg forsøker å transportere leserne til en annen tid — la dem kikke

Topper Bestselgerlisten Opplag 50 000!

149,-

På norske bestselgerlister i vår!

inn i fortiden gjennom et nøkkelhull. — Da er detaljer viktige, mener Katherine, som studerte historie på universitetet.

— Jeg jobbet en stund som husholderske på et stort herskapshus ikke langt herfra. Det hadde fem etasjer, og jeg sto for renholdet også. — Da tenkte jeg mye på alle dem som hadde slitt her i årevis, uten moderne hjelpemidler som for eksempel støvsugere. — Alt var tungvint, alt måtte tilberedes fra grunnen. Jeg saumfarte lokalmuseer for å lære detaljene om dagliglivet på en stor gård før. Bare en sånn detalj som at saltet kom i store klumper og måtte finhakkes for hånd! forteller Katherine.

SKREV PÅ FRITIDEN Katherine har skrevet historier siden hun var liten, men først etter studiene ble det alvor. — Alle vennene mine ble advokater og økonomer — jeg tok jobb på bibliotek. Etter hvert ble det en rekke kjedelige jobber, mens jeg skrev på fritiden. — Jeg følte meg nok litt som Cat i boken — gikk og ventet på å bli fri. Syv romaner skrev jeg, før det endelig sa klikk da jeg brukte historiekunnskapene mine som stoff for en roman: Arven ble jo en suksess, forteller Katherine.

149,-

Utdrag fra intervju på VG Nett 27.02.2012 Skrevet av Jon H. Rydne, England

«Boka har det meste; historie, et slott, mysterier, intriger og svik. Du jages gjennom sidene ...»

Berit Kobro, VG

Da CeeCees psykotiske mor, tidligere skjønnhetsdronning som nå har blitt landsbyens klovn, blir påkjørt av en lastebil, kommer CeeCees ukjente grandtante henne til unnsetning. For første gang opplever hun kjærlighet og varme. En sørstatsromanen som gnistrer av humor, varme og kvinnelig visdom.

6

«Sørstatsroman med høy kleenex—faktor!

Min øyensminke forsvant allerede på side 61.»

Sissel, Ålesund Bibliotek

Oversatt av Hilde Sophie Plau

Oversatt av Jan Chr. Næss Finnes også som lydbok

Bli med inn i Katherine Webbs verden.

V VG

299,CORSHAM, WILTSHIRE (VG) Året er 1911: I prestegården bor en ung prest som tror på feer og en beintøff tjenestepike som kjemper for kvinners stemmerett.

Bli med inn i Katherine Webbs verden.

Hennes forrige bok Arven topper bestselgerlisten.

Nå kommer hun med oppfølgeren på norsk, Det du ikke ser.

Vi følger unge, mørkhårede og bitre Cat, tjenestepiken som har sittet i fengsel for å ha deltatt i opptøyer for kvinners stemmerett. Hun er beinhard suffragette. Så får hun sjansen til å bli snill pike, som tjenestejente på prestegården på landet.

— Der regjerer pastor Canning og hans milde, gudfryktige hustru Hester. — Da presten blir teosof og begynner å tro på naturånder, ber inn en ung, sleip drømmer med samme interesse og glemmer sin hustru, brygger det opp til drama på mange plan.

Oversatt av Jan Chr. Næss Finnes også som lydbok

FALSKNERI — Jeg tror ikke på feer, men skulle inderlig ønske de fantes, ler Katherine da VG besøker henne i Corsham på det idylliske engelske bondelandet, en times kjøretur fra London. Corsham er som klippet ut av eventyrene og minner om Galtvang, der Harry Potter & Co. drar for å drikke smørterøl på fritiden.

Jeg kom over boken The Coming of the Fairies, der han agiterte for deres eksistens. I 1920 ble det stor diskusjon rundt en billedserie i et magasin, kalt The Cottingley Fairies, Cottingley-feene. Som liten jente så jeg bildene av Griffiths-søstrene sammen med det som ble påstått å være ekte feer.

— Jeg elsket dem og ønsket inderlig at de var virkelige! forteller Katherine Webb. — Var det gangbar mynt for prester i den anglikanske kirken å tro på feer? — Ja, dette er ikke noe jeg har kokt sammen. På begynnelsen av 1900-tallet hadde teosofien mange tilhengere også innen kirken.

MYSTISK BREV — Kort fortalt mente man at Gud manifesterte seg i alle levende ting, og at naturånder levde blant oss.

— Alt som levde hadde også en åndelig kropp, som det var mulig å kommunisere med, om man var følsom nok, sier Katherine. — Men dramaet i boken begynner i nåtiden, da journalisten Leah kommer over noen mystiske brev funnet på en soldat i en nyutgravet massegrav ved Verdun, der hundretusener mistet livet under første verdenskrig. — Du har et skarpt øye for historiske detaljer og landskaper? — Historien er alltid nær deg her på landet i England. Jeg forsøker å transportere leserne til en annen tid — la dem kikke

Topper Bestselgerlisten Opplag 50 000!

149,-

På norske bestselgerlister i vår!

inn i fortiden gjennom et nøkkelhull. — Da er detaljer viktige, mener Katherine, som studerte historie på universitetet.

— Jeg jobbet en stund som husholderske på et stort herskapshus ikke langt herfra. Det hadde fem etasjer, og jeg sto for renholdet også. — Da tenkte jeg mye på alle dem som hadde slitt her i årevis, uten moderne hjelpemidler som for eksempel støvsugere. — Alt var tungvint, alt måtte tilberedes fra grunnen. Jeg saumfarte lokalmuseer for å lære detaljene om dagliglivet på en stor gård før. Bare en sånn detalj som at saltet kom i store klumper og måtte finhakkes for hånd! forteller Katherine.

SKREV PÅ FRITIDEN Katherine har skrevet historier siden hun var liten, men først etter studiene ble det alvor. — Alle vennene mine ble advokater og økonomer — jeg tok jobb på bibliotek. Etter hvert ble det en rekke kjedelige jobber, mens jeg skrev på fritiden. — Jeg følte meg nok litt som Cat i boken — gikk og ventet på å bli fri. Syv romaner skrev jeg, før det endelig sa klikk da jeg brukte historiekunnskapene mine som stoff for en roman: Arven ble jo en suksess, forteller Katherine.

149,-

Utdrag fra intervju på VG Nett 27.02.2012 Skrevet av Jon H. Rydne, England

«Boka har det meste; historie, et slott, mysterier, intriger og svik. Du jages gjennom sidene ...»

Berit Kobro, VG

Da CeeCees psykotiske mor, tidligere skjønnhetsdronning som nå har blitt landsbyens klovn, blir påkjørt av en lastebil, kommer CeeCees ukjente grandtante henne til unnsetning. For første gang opplever hun kjærlighet og varme. En sørstatsromanen som gnistrer av humor, varme og kvinnelig visdom.

”Jeg er ikke ute og jager terrorister om nettene”

Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Hovedbok i Bokklubben Krim & Spenning

9

Hvem blir den neste til å bli lagt i graven ved Midsommerkransen?

K

ristina Ohlsson jobbet som antiterroroffiser i verdens største sikkerhetsorganisasjon.

Det er ikke vanlig at livet til en forfatter virker like spennende som en av hennes romanfigurers liv. Forfattere skal vel bekjempe terrorister i bøkene sine, ikke i virkeligheten?

«Dette er en e fengslende page-turner som vil falle i sm smak mak hos alle som setter pris på Joo Nesbøs se seriemorderfortellinger.» eriemorderfortellinger.»

Booklist (US) *Starred Review*

Ærlig talt så lyder ikke det ordinære forfatterlivet særlig opphissende. Den jevne forfatter setter seg ned foran pc-en sin hver morgen (eller foran en skrivemaskin av merket Adler) og hamrer i vei.

Deres kamp dreier seg om å skape troverdige karakterer, utpensle indre konflikter og lodde sjelens dyp ved hjelp av virkemidler som gestaltning, dialog, dramaturgi og lignende abstrakte ting. Innimellom spiser de lunsj. Det er verdens mest ensomme jobb, og den pågår dag etter dag.

Hemingway og Hunter S. Thompson skilte seg ut i mengden og syntes å leve spennende liv samtidig som de skrev, men så endte de begge opp med å skyte seg i hodet med ei hagle.

Kristina Ohlsson, som nå er aktuell med sin tredje krimroman – Englevaktene – hadde aldri klart å stenge seg inne fra morgen til kveld hver dag for å skrive.

— Jeg er et sosialt vesen, jeg fungerer ikke uten en jobb å gå til. Men hvis du vet om en arbeidsgiver som synes det er greit at man sitter og skriver bøker hele dagen, så tar jeg gjerne imot tips, sier hun.

En av grunnene til at Kristina Ohlsson vegrer seg mot å slippe taket i sin skrivekarriere, kan være en telefonsamtale som fant sted for 20 år siden. Allerede som tolvåring hadde hun bestemt seg for at hun ville skrive. Hun sendte brev til flere forfattere. Svaret fra Maria Gripe var kort: «Jeg har ikke tid til å svare på spørsmålene dine. Ring meg, så snakker vi om det.»

De snakket sammen i over en time, og Maria Gripe sa: — Du har ikke skjønt hvor ensomt det er å være forfatter.

— Men jeg elsker å være alene, svarte Kristina.

— Du vet ikke hva ensomhet er, for du bor hjemme hos familien din. Som forfatter er man ensom hele dagen, kanskje hele kvelden, for man har ingen kollegaer. De ordene har Kristina Ohlsson båret med seg helt siden da.

— Den gangen var jeg ikke interessert i motargumenter som kunne punktere drømmen min. Nå da jeg faktisk kan kalle meg forfatter, innser jeg at hun hadde helt rett.

Samtalen drepte imidlertid ikke skrivetrangen.

Da Kristina var tretten år gammel, sendte hun inn en kjærlighetsnovelle «Prisen for en venn» til en konkurranse, og vant. Premien var gratis bind og tamponger i ett år.

Den andre karrieren, den hun dyrker ved siden av forfatterskapet, har ført henne til Utenriksdepartementet, Forsvarshøgskolen, Säpo, Bagdad og nå Wien, der hun jobber som antiterroroffiser i OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Men det var først etter at Kristina Ohlsson ble forfatter, at det gikk opp for henne at det var noe eksotisk og fantasieggende med hennes andre yrkesliv.

— Det kommer an på hvilke referanserammer man har. Da jeg jobbet for Säpo, så føltes det omtrent som å jobbe for skattemyndighetene. De menneskene jeg hadde rundt meg, hadde lignende karrierer, så det var jo ikke noe spesielt med det, sier hun og fortsetter: — Min nåværende tjeneste i Wien er heller ikke spesielt spennende. Jeg er ikke ute og jager terrorister om nettene. Jeg er statsviter og har en kontorjobb. Akkurat nå forbereder jeg et seminar som skal dreie seg om hvordan ulike land kan bli flinkere til å motvirke terrorisme.

Så kanskje fiksjonen overgår virkeligheten i dette tilfellet.

Utdrag fra intervju i Piratförlagets Magasin 2011

349,-

Det første bildet viser et rom hun er sikker på at hun kjenner igjen. Belysningen er dunkel og bildet er uskarpt. Noen har dekket til alle vinduene i rommet med forheng, men dagslyset trenger inn likevel. Det er mange vinduer, og det ser ut som om de går helt til taket. Filmen ruller videre, bildet blir skarpere.

En dør blir åpnet og en ung kvinne kommer til syne. Hun nøler på terskelen, det ser ut som om hun sier noe. Hun ser mot kameraet og smiler prøvende.

Bildet rykker, og det er tydelig at kameraet ikke står på stativ. Det er noen som holder det. Kvinnen går inn i rommet, lukker døra bak seg.

Idet hun ser at døra blir lukket, skjønner hun hvor filmen er spilt inn. I lysthuset i hagen til foreldrene hennes. Uten at hun forstår hvorfor, blir hun redd.

Vil slå av projektoren, men klarer ikke. Så blir døra til lysthuset åpnet igjen, og en maskert mann kommer inn. Han har en øks i den ene hånden. Kvinnen hyler da hun får øye på ham, og rygger unna. Hun går rett inn i et av forhengene, og mannen griper tak i henne så hun ikke skal falle gjennom vinduet og ut i hagen. Han trekker henne mot midten av rommet, kameraet skjelver litt. Deretter kommer det noen bilder hun ikke forstår. Mannen svinger øksa mot kvinnens bryst. Én gang, to ganger. Én gang mot hodet. Han fortsetter med kniv, og så – å, herregud – snart ligger hun livløs på gulvet. Det går ett, to, tre sekunder, og så er filmen slutt. Projektoren smatrer utålmodig, venter på at hun skal slå den av og spole filmen tilbake på rullen.

Hun klarer ingen av delene. Blikket hviler tomt på lerretet. Hva er det hun har sett? Med stive fingre slår hun til slutt av projektoren. Mater filmen tilbake.

Spiller den igjen. Og igjen.

Hun er ikke sikker på at den er ekte, men det betyr egentlig ingenting. Innholdet er grusomt, og mannen bak masken gjenkjenner hun allerede andre gang hun ser filmen. Når er den lagd? Hvem er kvinnen? Og hvor var foreldrene hennes da noen okkuperte lysthuset deres, hengte forheng for alle vinduene og spilte inn en voldsfilm der?

Det blir kveld før hun tar beslutningen. Spørsmålene er flere enn svarene, men det påvirker ikke handlekraften hennes. Da han setter nøkkelen i døra og roper «Hei, kjære!» har hun allerede bestemt seg. Hun skal aldri bli noens kjære igjen.

«

”Jeg er ikke ute og jager terrorister om nettene”

Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Hovedbok i Bokklubben Krim & Spenning

9

Hvem blir den neste til å bli lagt i graven ved Midsommerkransen?

K

ristina Ohlsson jobbet som antiterroroffiser i verdens største sikkerhetsorganisasjon.

Det er ikke vanlig at livet til en forfatter virker like spennende som en av hennes romanfigurers liv. Forfattere skal vel bekjempe terrorister i bøkene sine, ikke i virkeligheten?

«Dette er en e fengslende page-turner som vil falle i sm smak mak hos alle som setter pris på Joo Nesbøs se seriemorderfortellinger.» eriemorderfortellinger.»

Booklist (US) *Starred Review*

Ærlig talt så lyder ikke det ordinære forfatterlivet særlig opphissende. Den jevne forfatter setter seg ned foran pc-en sin hver morgen (eller foran en skrivemaskin av merket Adler) og hamrer i vei.

Deres kamp dreier seg om å skape troverdige karakterer, utpensle indre konflikter og lodde sjelens dyp ved hjelp av virkemidler som gestaltning, dialog, dramaturgi og lignende abstrakte ting. Innimellom spiser de lunsj. Det er verdens mest ensomme jobb, og den pågår dag etter dag.

Hemingway og Hunter S. Thompson skilte seg ut i mengden og syntes å leve spennende liv samtidig som de skrev, men så endte de begge opp med å skyte seg i hodet med ei hagle.

Kristina Ohlsson, som nå er aktuell med sin tredje krimroman – Englevaktene – hadde aldri klart å stenge seg inne fra morgen til kveld hver dag for å skrive.

— Jeg er et sosialt vesen, jeg fungerer ikke uten en jobb å gå til. Men hvis du vet om en arbeidsgiver som synes det er greit at man sitter og skriver bøker hele dagen, så tar jeg gjerne imot tips, sier hun.

En av grunnene til at Kristina Ohlsson vegrer seg mot å slippe taket i sin skrivekarriere, kan være en telefonsamtale som fant sted for 20 år siden. Allerede som tolvåring hadde hun bestemt seg for at hun ville skrive. Hun sendte brev til flere forfattere. Svaret fra Maria Gripe var kort: «Jeg har ikke tid til å svare på spørsmålene dine. Ring meg, så snakker vi om det.»

De snakket sammen i over en time, og Maria Gripe sa: — Du har ikke skjønt hvor ensomt det er å være forfatter.

— Men jeg elsker å være alene, svarte Kristina.

— Du vet ikke hva ensomhet er, for du bor hjemme hos familien din. Som forfatter er man ensom hele dagen, kanskje hele kvelden, for man har ingen kollegaer. De ordene har Kristina Ohlsson båret med seg helt siden da.

— Den gangen var jeg ikke interessert i motargumenter som kunne punktere drømmen min. Nå da jeg faktisk kan kalle meg forfatter, innser jeg at hun hadde helt rett.

Samtalen drepte imidlertid ikke skrivetrangen.

Da Kristina var tretten år gammel, sendte hun inn en kjærlighetsnovelle «Prisen for en venn» til en konkurranse, og vant. Premien var gratis bind og tamponger i ett år.

Den andre karrieren, den hun dyrker ved siden av forfatterskapet, har ført henne til Utenriksdepartementet, Forsvarshøgskolen, Säpo, Bagdad og nå Wien, der hun jobber som antiterroroffiser i OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Men det var først etter at Kristina Ohlsson ble forfatter, at det gikk opp for henne at det var noe eksotisk og fantasieggende med hennes andre yrkesliv.

— Det kommer an på hvilke referanserammer man har. Da jeg jobbet for Säpo, så føltes det omtrent som å jobbe for skattemyndighetene. De menneskene jeg hadde rundt meg, hadde lignende karrierer, så det var jo ikke noe spesielt med det, sier hun og fortsetter: — Min nåværende tjeneste i Wien er heller ikke spesielt spennende. Jeg er ikke ute og jager terrorister om nettene. Jeg er statsviter og har en kontorjobb. Akkurat nå forbereder jeg et seminar som skal dreie seg om hvordan ulike land kan bli flinkere til å motvirke terrorisme.

Så kanskje fiksjonen overgår virkeligheten i dette tilfellet.

Utdrag fra intervju i Piratförlagets Magasin 2011

349,-

Det første bildet viser et rom hun er sikker på at hun kjenner igjen. Belysningen er dunkel og bildet er uskarpt. Noen har dekket til alle vinduene i rommet med forheng, men dagslyset trenger inn likevel. Det er mange vinduer, og det ser ut som om de går helt til taket. Filmen ruller videre, bildet blir skarpere.

En dør blir åpnet og en ung kvinne kommer til syne. Hun nøler på terskelen, det ser ut som om hun sier noe. Hun ser mot kameraet og smiler prøvende.

Bildet rykker, og det er tydelig at kameraet ikke står på stativ. Det er noen som holder det. Kvinnen går inn i rommet, lukker døra bak seg.

Idet hun ser at døra blir lukket, skjønner hun hvor filmen er spilt inn. I lysthuset i hagen til foreldrene hennes. Uten at hun forstår hvorfor, blir hun redd.

Vil slå av projektoren, men klarer ikke. Så blir døra til lysthuset åpnet igjen, og en maskert mann kommer inn. Han har en øks i den ene hånden. Kvinnen hyler da hun får øye på ham, og rygger unna. Hun går rett inn i et av forhengene, og mannen griper tak i henne så hun ikke skal falle gjennom vinduet og ut i hagen. Han trekker henne mot midten av rommet, kameraet skjelver litt. Deretter kommer det noen bilder hun ikke forstår. Mannen svinger øksa mot kvinnens bryst. Én gang, to ganger. Én gang mot hodet. Han fortsetter med kniv, og så – å, herregud – snart ligger hun livløs på gulvet. Det går ett, to, tre sekunder, og så er filmen slutt. Projektoren smatrer utålmodig, venter på at hun skal slå den av og spole filmen tilbake på rullen.

Hun klarer ingen av delene. Blikket hviler tomt på lerretet. Hva er det hun har sett? Med stive fingre slår hun til slutt av projektoren. Mater filmen tilbake.

Spiller den igjen. Og igjen.

Hun er ikke sikker på at den er ekte, men det betyr egentlig ingenting. Innholdet er grusomt, og mannen bak masken gjenkjenner hun allerede andre gang hun ser filmen. Når er den lagd? Hvem er kvinnen? Og hvor var foreldrene hennes da noen okkuperte lysthuset deres, hengte forheng for alle vinduene og spilte inn en voldsfilm der?

Det blir kveld før hun tar beslutningen. Spørsmålene er flere enn svarene, men det påvirker ikke handlekraften hennes. Da han setter nøkkelen i døra og roper «Hei, kjære!» har hun allerede bestemt seg. Hun skal aldri bli noens kjære igjen.

«

10

11

Historiene du kan lese i

Oversatt av Kari & Kjell Risvik

parken i sommer treffer deg i hjertet!

«Det er enkelte bøker som griper deg så sterkt at du ønsker de aldri skal ta slutt, samtidig som du ikke kan vente på fortsettelsen.»

Kjetil Skotte, Oppland Arbeiderblad

Opplev

stille lykke ...

Hilda Cooper kommer fra England for å jobbe som dronning Mauds kammerpike. Hun blir boende på Slottet under tre norske konger, fram til sin død på 1990-tallet. Innenfor Slottets vegger, i sterk kontrast til livet utenfor, innordnes hun i et hierarkisk samfunn av tjenere, etikette, måltider og dronningens stadige kjoleskift.

En bok som

En uforglemmelig historie om tre brødre, og en stor kjærlighetsroman fra andre verdenskrig med Budapest og Paris som bakteppe.

149,-

149,-

10

11

Historiene du kan lese i

Oversatt av Kari & Kjell Risvik

parken i sommer treffer deg i hjertet!

«Det er enkelte bøker som griper deg så sterkt at du ønsker de aldri skal ta slutt, samtidig som du ikke kan vente på fortsettelsen.»

Kjetil Skotte, Oppland Arbeiderblad

Opplev

stille lykke ...

Hilda Cooper kommer fra England for å jobbe som dronning Mauds kammerpike. Hun blir boende på Slottet under tre norske konger, fram til sin død på 1990-tallet. Innenfor Slottets vegger, i sterk kontrast til livet utenfor, innordnes hun i et hierarkisk samfunn av tjenere, etikette, måltider og dronningens stadige kjoleskift.

En bok som

En uforglemmelig historie om tre brødre, og en stor kjærlighetsroman fra andre verdenskrig med Budapest og Paris som bakteppe.

149,-

149,-

12

Oversatt av Ine Camilla Bjørnsten

Den islandske kvinnesjelen på 1900 tallet:

Rått, ruvende og romantisk fra sagaøya Det er ikke overraskende at Baldursdóttirs mesterverk Karitas ble nominert til Nordisk råds litteratur pris i 2006. Så snart du åpner boken, hører du vinden ule rundt husveggene, havet piske mot båtrutene og hjerter banke i tusen kvinnebryst.

Tekst: Vivian Songe

I

Kristín Marja Baldursdóttirs roman om islandske Karitas som sammen med søstrene må krysse havet til Danmark med den selvstendige og eventyrlystne moren, er det ingen nåde. I malende bilder fortelles det om både drukninger på havet, alvefolk, mystiske katter, barske mannfolk, knuste kunstnerdrømmer og kvinner som føder alene i potetåkeren eller i fjæra, så barnet nesten skylles bort med tidevannet.

— Baldursdóttir er en suveren historieforteller med et stort, bankende hjerte for sine karakterer. Hun er kompromissløs i sin skildring av Karitas, som er et av de mest fascinerende kvinneportrettene jeg har lest på lang tid. Hun er en ung kvinne som blir satt på de mest utfordrende prøvelser, og som krever mye av sine omgivelser, men ikke minst av seg selv. Det er lett å identifisere seg med henne, selv i dag. I bakgrunnen ruver det mytiske islandske landskapet i all sin dramatikk og råskap, som etter hvert smelter sammen med karakterene, sier redaksjonssjef for oversatt litteratur i Gyldendal, Cathrine Bakke Bolin.

349,-

«En vakker og rå islandsk saga, usminket og øm. Du har aldri lest noe lignende.»

«Baldursdóttirs roman om kvinneskjebner på begynnelsen av 1900-tallets Island er praktfull.»

Herbjørg Wassmo

- Tine Maria Winther, Politiken

Karitas er er den første av to romaner om Karitas Jónsdóttir.

Den er blitt en bestselger på Island og i Danmark og er oversatt til tysk, nederlandsk og svensk.

En isolert kvinnesjel Karitas omtales med en vakker havmetafor i boken: «et skjær som blir oversvømt når havet flør, enten steil som en klippe eller nedsunket i bunnløst tankespinn». Forfatteren sier hun skapte henne fra et indre bilde.

— Jeg så en kvinne som sto ved strandkanten mens hun så utover havet. Stedet var veldig isolert, akkurat som sjelen hennes, forteller Kristín Marja Baldursdóttir.

Navnet Karitas er hentet fra oldemoren hennes.

— Jeg brukte navnet fordi jeg alltid har syntes det har noe kunstnerisk over seg. Karitas representerer kunsten. Kanskje hun også representerer alle

kvinner, og menn, som har en indre trang til å bruke sine kunstneriske talenter, men som ikke kan, på grunn av samfunnets holdninger, sier hun. Den andre oldemoren hennes inspirerte selve historien.

Men der stopper forbindelsen til virkeligheten.

Det er en velkjent legende i vår familie at oldemoren min i 1915 bega seg ut på en lang og vanskelig reise rundt øya for å gi barna sine mulighet til å gå på skole.

Resten er min fantasi, forteller Baldursdóttir med et smil.

Maler med ord Forfatteren forteller at hun tenker som en maler når hun skriver.

— Jeg vokste opp blant mennesker som malte. Jeg ønsker å bruke språket, dets lyder og variasjoner, slik en kunstner bruker former og farger, sier hun.

Som grove kulltegninger skisses historien opp, rå og ekte. Karitas malertalent oppdages i København, men hun får ikke bli der lenge. Tilbake på Island forelsker hun seg i den vakre fiskeren Sigmar. De gifter seg og får barn, men han stuer henne vekk på et øde gårdsbruk mens han selv seiler jorden rundt på de syv hav. I et tankeløst øyeblikk lover hun den barnløse søsteren at hvis hun får to barn, skal hun få det ene — et løfte søsteren ikke nøler med å minne henne på når tiden er inne.

Eventyr under overflaten Hele tiden ligger det et lag av mystikk og magi like under overflaten.

— Som i mye annen islandsk litteratur er det noe umiskjennelig eventyrlig over romanen. Blant annet dukker 17 uhyggelige katter opp som har en sentral rolle. Det har også ravnene og kvinnen som hver natt hjemsøker Karitas. Naturens voldsomme krefter spiller inn, og det mytologiske landskapet ligger bak, som et lerret der fargene og motivene skiftes etter hvert som karakterene formes og transformeres. Det er mesterlig gjort, sier Bolin.

Baldursdóttir forklarer at alvefolket er en del av den islandske folkloren. På den tiden romanen finner sted, var det mange som trodde på dem.

— De gamle overbevisningene om alvefolket har kanskje med det magiske elementet i det islandske landskapet å gjøre — lavaen, fargene, stillheten.

Fugler av alle slag er dessuten viktige i den islandske mentaliteten. Mange av dem kommer fra sør og bringer lyset, solen og lengre dager til oss i nord.

Mens ravnene blir hos oss hele vinteren og har funnet sin egen vei inn i islandsk litteratur. Men de underlige kattene er mitt eget påfunn, forteller hun.

Livet, kjærligheten og kunsten Da Bolin leste boken første gang, tenkte hun at Baldursdóttir måtte være sterkt inspirert av Herbjørg Wassmo, Sigrid Undset og Cora Sandel.

— Det er lett å finne åpenbare paralleller mellom Karitas og andre kjente litterære skikkelser som står i dyp konflikt med sin tid og seg selv. I Karitas utforsker Baldursdóttir forholdet mellom livet, kjærligheten og kunsten og stiller spørsmålet om de kan forenes, eller om det ene må velges på bekostning av det andre, sier Bolin.

12

Oversatt av Ine Camilla Bjørnsten

Den islandske kvinnesjelen på 1900 tallet:

Rått, ruvende og romantisk fra sagaøya Det er ikke overraskende at Baldursdóttirs mesterverk Karitas ble nominert til Nordisk råds litteratur pris i 2006. Så snart du åpner boken, hører du vinden ule rundt husveggene, havet piske mot båtrutene og hjerter banke i tusen kvinnebryst.

Tekst: Vivian Songe

I

Kristín Marja Baldursdóttirs roman om islandske Karitas som sammen med søstrene må krysse havet til Danmark med den selvstendige og eventyrlystne moren, er det ingen nåde. I malende bilder fortelles det om både drukninger på havet, alvefolk, mystiske katter, barske mannfolk, knuste kunstnerdrømmer og kvinner som føder alene i potetåkeren eller i fjæra, så barnet nesten skylles bort med tidevannet.

— Baldursdóttir er en suveren historieforteller med et stort, bankende hjerte for sine karakterer. Hun er kompromissløs i sin skildring av Karitas, som er et av de mest fascinerende kvinneportrettene jeg har lest på lang tid. Hun er en ung kvinne som blir satt på de mest utfordrende prøvelser, og som krever mye av sine omgivelser, men ikke minst av seg selv. Det er lett å identifisere seg med henne, selv i dag. I bakgrunnen ruver det mytiske islandske landskapet i all sin dramatikk og råskap, som etter hvert smelter sammen med karakterene, sier redaksjonssjef for oversatt litteratur i Gyldendal, Cathrine Bakke Bolin.

349,-

«En vakker og rå islandsk saga, usminket og øm. Du har aldri lest noe lignende.»

«Baldursdóttirs roman om kvinneskjebner på begynnelsen av 1900-tallets Island er praktfull.»

Herbjørg Wassmo

- Tine Maria Winther, Politiken

Karitas er er den første av to romaner om Karitas Jónsdóttir.

Den er blitt en bestselger på Island og i Danmark og er oversatt til tysk, nederlandsk og svensk.

En isolert kvinnesjel Karitas omtales med en vakker havmetafor i boken: «et skjær som blir oversvømt når havet flør, enten steil som en klippe eller nedsunket i bunnløst tankespinn». Forfatteren sier hun skapte henne fra et indre bilde.

— Jeg så en kvinne som sto ved strandkanten mens hun så utover havet. Stedet var veldig isolert, akkurat som sjelen hennes, forteller Kristín Marja Baldursdóttir.

Navnet Karitas er hentet fra oldemoren hennes.

— Jeg brukte navnet fordi jeg alltid har syntes det har noe kunstnerisk over seg. Karitas representerer kunsten. Kanskje hun også representerer alle

kvinner, og menn, som har en indre trang til å bruke sine kunstneriske talenter, men som ikke kan, på grunn av samfunnets holdninger, sier hun. Den andre oldemoren hennes inspirerte selve historien.

Men der stopper forbindelsen til virkeligheten.

Det er en velkjent legende i vår familie at oldemoren min i 1915 bega seg ut på en lang og vanskelig reise rundt øya for å gi barna sine mulighet til å gå på skole.

Resten er min fantasi, forteller Baldursdóttir med et smil.

Maler med ord Forfatteren forteller at hun tenker som en maler når hun skriver.

— Jeg vokste opp blant mennesker som malte. Jeg ønsker å bruke språket, dets lyder og variasjoner, slik en kunstner bruker former og farger, sier hun.

Som grove kulltegninger skisses historien opp, rå og ekte. Karitas malertalent oppdages i København, men hun får ikke bli der lenge. Tilbake på Island forelsker hun seg i den vakre fiskeren Sigmar. De gifter seg og får barn, men han stuer henne vekk på et øde gårdsbruk mens han selv seiler jorden rundt på de syv hav. I et tankeløst øyeblikk lover hun den barnløse søsteren at hvis hun får to barn, skal hun få det ene — et løfte søsteren ikke nøler med å minne henne på når tiden er inne.

Eventyr under overflaten Hele tiden ligger det et lag av mystikk og magi like under overflaten.

— Som i mye annen islandsk litteratur er det noe umiskjennelig eventyrlig over romanen. Blant annet dukker 17 uhyggelige katter opp som har en sentral rolle. Det har også ravnene og kvinnen som hver natt hjemsøker Karitas. Naturens voldsomme krefter spiller inn, og det mytologiske landskapet ligger bak, som et lerret der fargene og motivene skiftes etter hvert som karakterene formes og transformeres. Det er mesterlig gjort, sier Bolin.

Baldursdóttir forklarer at alvefolket er en del av den islandske folkloren. På den tiden romanen finner sted, var det mange som trodde på dem.

— De gamle overbevisningene om alvefolket har kanskje med det magiske elementet i det islandske landskapet å gjøre — lavaen, fargene, stillheten.

Fugler av alle slag er dessuten viktige i den islandske mentaliteten. Mange av dem kommer fra sør og bringer lyset, solen og lengre dager til oss i nord.

Mens ravnene blir hos oss hele vinteren og har funnet sin egen vei inn i islandsk litteratur. Men de underlige kattene er mitt eget påfunn, forteller hun.

Livet, kjærligheten og kunsten Da Bolin leste boken første gang, tenkte hun at Baldursdóttir måtte være sterkt inspirert av Herbjørg Wassmo, Sigrid Undset og Cora Sandel.

— Det er lett å finne åpenbare paralleller mellom Karitas og andre kjente litterære skikkelser som står i dyp konflikt med sin tid og seg selv. I Karitas utforsker Baldursdóttir forholdet mellom livet, kjærligheten og kunsten og stiller spørsmålet om de kan forenes, eller om det ene må velges på bekostning av det andre, sier Bolin.

14

15

En annerledes

kjærlighetshistorie

Originalt opprør Regine har også et opprør i seg? Kristine smiler.

«... Ja, og jeg liker det opprøret.

Det minner om noen venner av meg, som hadde foreldre som var ateister. Deres ungdomsopprør besto i å konfirmere seg i kirken, og å sitte rundt bålet og synge kristensanger på ungdomsleir.»

Skrevet siden hun var elleve Hva med dine egne ambisjoner?

– Jeg bestemte meg for å bli forfatter da jeg var elleve år. Jeg husker godt jeg gikk ut i stuen og fortalte det til mamma, samtidig som jeg overrakte henne mitt første dikt. Siden har hun vært til uvurderlig støtte for meg. Hun gjorde det klart at jeg ikke kunne sitte og vente på inspirasjon, men måtte legge inn skrivestunder der jeg jobbet frem ordene. Hun rettet alt jeg skrev med rødpenn, kom med oppmuntrende ord og konstruktiv kritikk. Med andre ord: Hun tok det på alvor, uten å presse meg. Og min far er et oppkomme av historier. Hver ettermiddag kom han hjem etter å ha kjørt drosje. Han snakket aldri om hvor mye han hadde tjent, kun hvilke historier han hadde med seg i sekken. Og jeg satt og lyttet med store øyne ved middagsbordet mens han fortalte med hele seg, jeg kan huske at jeg både lo og gråt. Det fikk meg til å elske historier. En god historie trøster, får deg til å le, bringer frem minner, lar deg se verden på en ny måte.

Englands råeste feminist har svaret.

Kristine Storli Henningsen i intervju med seg selv

Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Begynner med et bilde Hun trekker beina opp under seg i stolen og ser grublende ut i luften.

– Det er det som er så rart. Nå som boken er ferdig, er karakterene helt levende for meg. De finnes, og jeg klarer ikke å forstå at de noen gang ikke har funnes. Det må være som med barna dine. Du husker du har hatt et liv uten dem, men det er på en måte utenkelig. For meg begynner det ofte med et bilde. Og så begynner det å spinne en historie rundt i hodet. Sånn var det med denne boken også. Det startet med Karl Henrik, som gikk under de store trærne i Bygdøy allé. Han bor sammen med sin døende mor, som har dominert ham hele livet. Hun har klart å holde ham fra å etablere seg med kvinner, og hun vil ikke vite av hans musikalske evner. Etter hvert kom bildet av Regine inn i hodet mitt. Hun har også noen spøkelser i skapet.

Og begge jakter på det samme - kjærligheten.

Jeg tror det er slik med oss mennesker, at de fleste jakter på kjærlighet i en eller annen form.

Og så er det så fryktelig vanskelig å finne den, og å være fornøyd med den.

– Regines opprør er å ikke ta høyere utdannelse. Moren og faren er akademikere, moren er feminist, og det hun ønsker mest for datteren sin, er at hun skal ta høy utdannelse og utvikle sine kunstneriske evner, slik hun selv har gjort.

Så velger Regine å bli blomsterdekoratør, og alt hun tilsynelatende ønsker, er å gifte seg og få barn.

Dominerende mødre er et gjennomgangstema?

– Ja, og det er heldigvis ikke sugd fra eget bryst. Jeg har aldri blitt presset til noe, jeg har fått lov til å forme meg selv. Men jeg ser utrolig mange eksempler på det motsatte.

Mødre som snakker om at barna har store, musikalske talenter fra de er 6 måneder og melder dem på musikkskole når de er ett. Jeg kjenner kimen i meg selv også, jeg har tre små barn, ønsket om å se barnet mitt blomstre på en scene eller bevege seg oppover mot å bli noe stort. Vi lever i et samfunn der vi oppfordres til å realisere oss selv. Vi hyller individualismen, gir barna spesielle navn og melder dem på «stimulerende aktiviteter» fra de er knøttsmå. Jeg må hele tiden jobbe mot det selv, og stille meg spørsmålet: Er det for min skyld jeg gjør dette, eller for barnets? Det kan bli noe narsissistisk over å dyrke ungene sine også. Litt må være akseptabelt, men foreldre må passe seg så det ikke blir ødeleggende.

Tr Trønder-Avisa

«Sjelden har en bok gjort meg i bedre humør – jeg smilte i dagevis! (...)

Denne boka burde vi gi våre døtre i konfirmasjonsgave!»

Alt for damene

«Rasende vittig boksensasjon om feminisme ...»

Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen

«Jeg har funnet meg et nytt forbilde!

Og jeg er nesten forelska i Caitlin Moran.

Gode heltinner vokser nemlig ikke på trær.»

Marta Breen, forfatter og journalist, VG

Oversatt av Elisabeth Bjørnson

I

skyggen av store trær er en annerledes kjærlighetshistorie. Karl Henrik er tekstforfatteren som kan kunsten å lage treffende replikker, men ikke helt vet hva man skal si når. Regine er blomsterdekoratøren som jakter på den tradisjonelle kjærligheten.

Begge har de sine spøkelser i skapet. I kulissene til Karl Henrik lurer en døende mor, som har dominert ham hele livet. Regine er gravid med en gift mann. Hvordan skal de klare å gå videre sammen? Kristine Storli Henningsen (37) gir oss svaret på det i boken I skyggen av store trær. Men hvordan i all verden fant hun frem til denne historien, og hvor kom romankarakterene fra?

Hvorfor er behåen så trang og vond og trusene så små?

299,-

299,-

14

15

En annerledes

kjærlighetshistorie

Originalt opprør Regine har også et opprør i seg? Kristine smiler.

«... Ja, og jeg liker det opprøret.

Det minner om noen venner av meg, som hadde foreldre som var ateister. Deres ungdomsopprør besto i å konfirmere seg i kirken, og å sitte rundt bålet og synge kristensanger på ungdomsleir.»

Skrevet siden hun var elleve Hva med dine egne ambisjoner?

– Jeg bestemte meg for å bli forfatter da jeg var elleve år. Jeg husker godt jeg gikk ut i stuen og fortalte det til mamma, samtidig som jeg overrakte henne mitt første dikt. Siden har hun vært til uvurderlig støtte for meg. Hun gjorde det klart at jeg ikke kunne sitte og vente på inspirasjon, men måtte legge inn skrivestunder der jeg jobbet frem ordene. Hun rettet alt jeg skrev med rødpenn, kom med oppmuntrende ord og konstruktiv kritikk. Med andre ord: Hun tok det på alvor, uten å presse meg. Og min far er et oppkomme av historier. Hver ettermiddag kom han hjem etter å ha kjørt drosje. Han snakket aldri om hvor mye han hadde tjent, kun hvilke historier han hadde med seg i sekken. Og jeg satt og lyttet med store øyne ved middagsbordet mens han fortalte med hele seg, jeg kan huske at jeg både lo og gråt. Det fikk meg til å elske historier. En god historie trøster, får deg til å le, bringer frem minner, lar deg se verden på en ny måte.

Englands råeste feminist har svaret.

Kristine Storli Henningsen i intervju med seg selv

Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Begynner med et bilde Hun trekker beina opp under seg i stolen og ser grublende ut i luften.

– Det er det som er så rart. Nå som boken er ferdig, er karakterene helt levende for meg. De finnes, og jeg klarer ikke å forstå at de noen gang ikke har funnes. Det må være som med barna dine. Du husker du har hatt et liv uten dem, men det er på en måte utenkelig. For meg begynner det ofte med et bilde. Og så begynner det å spinne en historie rundt i hodet. Sånn var det med denne boken også. Det startet med Karl Henrik, som gikk under de store trærne i Bygdøy allé. Han bor sammen med sin døende mor, som har dominert ham hele livet. Hun har klart å holde ham fra å etablere seg med kvinner, og hun vil ikke vite av hans musikalske evner. Etter hvert kom bildet av Regine inn i hodet mitt. Hun har også noen spøkelser i skapet.

Og begge jakter på det samme - kjærligheten.

Jeg tror det er slik med oss mennesker, at de fleste jakter på kjærlighet i en eller annen form.

Og så er det så fryktelig vanskelig å finne den, og å være fornøyd med den.

– Regines opprør er å ikke ta høyere utdannelse. Moren og faren er akademikere, moren er feminist, og det hun ønsker mest for datteren sin, er at hun skal ta høy utdannelse og utvikle sine kunstneriske evner, slik hun selv har gjort.

Så velger Regine å bli blomsterdekoratør, og alt hun tilsynelatende ønsker, er å gifte seg og få barn.

Dominerende mødre er et gjennomgangstema?

– Ja, og det er heldigvis ikke sugd fra eget bryst. Jeg har aldri blitt presset til noe, jeg har fått lov til å forme meg selv. Men jeg ser utrolig mange eksempler på det motsatte.

Mødre som snakker om at barna har store, musikalske talenter fra de er 6 måneder og melder dem på musikkskole når de er ett. Jeg kjenner kimen i meg selv også, jeg har tre små barn, ønsket om å se barnet mitt blomstre på en scene eller bevege seg oppover mot å bli noe stort. Vi lever i et samfunn der vi oppfordres til å realisere oss selv. Vi hyller individualismen, gir barna spesielle navn og melder dem på «stimulerende aktiviteter» fra de er knøttsmå. Jeg må hele tiden jobbe mot det selv, og stille meg spørsmålet: Er det for min skyld jeg gjør dette, eller for barnets? Det kan bli noe narsissistisk over å dyrke ungene sine også. Litt må være akseptabelt, men foreldre må passe seg så det ikke blir ødeleggende.

Tr Trønder-Avisa

«Sjelden har en bok gjort meg i bedre humør – jeg smilte i dagevis! (...)

Denne boka burde vi gi våre døtre i konfirmasjonsgave!»

Alt for damene

«Rasende vittig boksensasjon om feminisme ...»

Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen

«Jeg har funnet meg et nytt forbilde!

Og jeg er nesten forelska i Caitlin Moran.

Gode heltinner vokser nemlig ikke på trær.»

Marta Breen, forfatter og journalist, VG

Oversatt av Elisabeth Bjørnson

I

skyggen av store trær er en annerledes kjærlighetshistorie. Karl Henrik er tekstforfatteren som kan kunsten å lage treffende replikker, men ikke helt vet hva man skal si når. Regine er blomsterdekoratøren som jakter på den tradisjonelle kjærligheten.

Begge har de sine spøkelser i skapet. I kulissene til Karl Henrik lurer en døende mor, som har dominert ham hele livet. Regine er gravid med en gift mann. Hvordan skal de klare å gå videre sammen? Kristine Storli Henningsen (37) gir oss svaret på det i boken I skyggen av store trær. Men hvordan i all verden fant hun frem til denne historien, og hvor kom romankarakterene fra?

Hvorfor er behåen så trang og vond og trusene så små?

299,-

299,-

16

Sexleker, løgner, overvåkningskameraer og kjærlighet

«Dagen skal komme med blå vind er ein medrivande, ja, uvanleg spennande roman ... Levi Henriksen har gjort det igjen.»

«... fabelaktig godt skrevet.»

Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad

«Levi har klart det igjen.»

Anne Schäffer, Tara

Marta Norheim, NRK P2

Julie tror hun hun skal gifte seg med sitt livs kjærlighet, Casper. Men Casper får kalde føtter. Sune, på sin side, trodde at han skulle bli en kjent forfatter.

For Mikael Hildonen har livet nesten stoppet opp. Etter å ha mistet forloveden og deres ufødte barn i en ulykke, har han kuttet ut både studier og det meste av sosialt liv. Hjemme på foreldregården søker han tilflukt i bestefarens gamle tømmerhytte, der han resignerer i sorg og avmakt. Men da den 13 år gamle niesa hans, Daniela, dukker opp, oppstår et vendepunkt.

Julie bestemmer seg for å leie ut et værelse, til Casper kommer tilbake til henne. Sune sier opp jobben og leier værelset for å skrive en bestselger. y Men han er ikke den eneste som flytter inn ...

ROMAN

«Ny uimotståelig Skogli-roman fra Levi Henriksen ...»

Oversatt av Trude Marstein

Lars Helge Nilsen, Bergens Tidende

149,-

«… rører og underholder er leseren.» le Mari Nymoen Nilsen, VG

Fædrelandsvennen nnen Trønder-Avisa

helene Kirsten Hammann er en kritikerrost og prisbelønnet dansk forfatter. Hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2004.

«Se på meg er lumsk og festlig, gjerne på personenes bekostning, samtidig som latteren lett kan sette seg fast i leserens hals.»

Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv

«Imponerende florlett og ubehagelig gjenkjennelig om livets trivialiteter.»

«Det er skarpt sanset, ramsalt skildret, rikt på humor og smart levert.»

«Stort om småbyliv ...

Nu, jävlar! har alt som skal til for å bli masselesing i Norge.»

Mette Hofsødegård, Aftenposten

Vidar Kvalshaug, Aftenposten

349,-

kjerringer «Det « Det De er skarpt sanset, ramsalt skildret, rikt og smart levert» riikt på humor hu t mette hofsødegård, aftenposten alexandra irene larsen, fædrelandsvennen

Hilde Slåtto,, Dagsavisen g Hilde Slåtto, Dagsavisen

149,-

Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs. De oppdager snart at de har fått nok av menn som bruker kvinner som fotskamler. Nå vil de handle. De bestemmer seg for å bli ... kjerringer.

H EI DI L I N DE N U, JÄVLAR ! «… EN STOR LESEROPPLEVELSE.» S I L J E S T AV R U M N O R E V I K , D A G B L A D E T

«… RØRER OG UNDERHOLDER LESEREN.»

149,-

MARI NYMOEN NILSEN, VG

Om forventninger og forsoning, om hjemmebakst og Metallica.

Og om alt som skulle bli, men aldri ble.

16

Sexleker, løgner, overvåkningskameraer og kjærlighet

«Dagen skal komme med blå vind er ein medrivande, ja, uvanleg spennande roman ... Levi Henriksen har gjort det igjen.»

«... fabelaktig godt skrevet.»

Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad

«Levi har klart det igjen.»

Anne Schäffer, Tara

Marta Norheim, NRK P2

Julie tror hun hun skal gifte seg med sitt livs kjærlighet, Casper. Men Casper får kalde føtter. Sune, på sin side, trodde at han skulle bli en kjent forfatter.

For Mikael Hildonen har livet nesten stoppet opp. Etter å ha mistet forloveden og deres ufødte barn i en ulykke, har han kuttet ut både studier og det meste av sosialt liv. Hjemme på foreldregården søker han tilflukt i bestefarens gamle tømmerhytte, der han resignerer i sorg og avmakt. Men da den 13 år gamle niesa hans, Daniela, dukker opp, oppstår et vendepunkt.

Julie bestemmer seg for å leie ut et værelse, til Casper kommer tilbake til henne. Sune sier opp jobben og leier værelset for å skrive en bestselger. y Men han er ikke den eneste som flytter inn ...

ROMAN

«Ny uimotståelig Skogli-roman fra Levi Henriksen ...»

Oversatt av Trude Marstein

Lars Helge Nilsen, Bergens Tidende

149,-

«… rører og underholder er leseren.» le Mari Nymoen Nilsen, VG

Fædrelandsvennen nnen Trønder-Avisa

helene Kirsten Hammann er en kritikerrost og prisbelønnet dansk forfatter. Hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2004.

«Se på meg er lumsk og festlig, gjerne på personenes bekostning, samtidig som latteren lett kan sette seg fast i leserens hals.»

Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv

«Imponerende florlett og ubehagelig gjenkjennelig om livets trivialiteter.»

«Det er skarpt sanset, ramsalt skildret, rikt på humor og smart levert.»

«Stort om småbyliv ...

Nu, jävlar! har alt som skal til for å bli masselesing i Norge.»

Mette Hofsødegård, Aftenposten

Vidar Kvalshaug, Aftenposten

349,-

kjerringer «Det « Det De er skarpt sanset, ramsalt skildret, rikt og smart levert» riikt på humor hu t mette hofsødegård, aftenposten alexandra irene larsen, fædrelandsvennen

Hilde Slåtto,, Dagsavisen g Hilde Slåtto, Dagsavisen

149,-

Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs. De oppdager snart at de har fått nok av menn som bruker kvinner som fotskamler. Nå vil de handle. De bestemmer seg for å bli ... kjerringer.

H EI DI L I N DE N U, JÄVLAR ! «… EN STOR LESEROPPLEVELSE.» S I L J E S T AV R U M N O R E V I K , D A G B L A D E T

«… RØRER OG UNDERHOLDER LESEREN.»

149,-

MARI NYMOEN NILSEN, VG

Om forventninger og forsoning, om hjemmebakst og Metallica.

Og om alt som skulle bli, men aldri ble.

18

19

å drepe for...

149,349,-

Krimforfatter Jørgen Brekke i Trondheim bruker sitt eget nærmiljø i sin nye roman.

— Johan Theorin er absolutt en av mine favoritter innenfor krim- og thrillersjangeren.

– Det var litt spennende å gjøre det på den måten. Liket på Kuhaugen blir funnet av en dame som går tur med hunden. Og dette er turområdet hvor jeg selv går tur med hunden, forteller Jørgen Brekke.

Sankta Psyko er tittelen på Theorins siste roman og det sier det meste. Dette er en psykologisk thriller, en grøsser med klare innslag fra skrekksjangeren. Du leser med høy puls og ikke rent få ganger nesten ropte jeg ut «ikke gå inn dit» «ikke gjør det».

Drømmeløs Boka Drømmeløs er Jørgen Brekkes andre roman. Denne gangen foregår nesten hele handlingen i Trondheim. – Det bakenforliggende temaet er nordisk visesang, og Bellman er viktig, det er en liten scene fra hans Stockholm på 1700-tallet. Brekke mener Trondheim er et perfekt sted for handlingen i en kriminalroman. – For det første er det en storby som har veldig mye av det som skal til for å skape infrastrukturen rundt en kriminalroman; et gammelt godt bibliotek, et stort politikammer og en stor og god avis.

Samtidig er det en liten by, så det blir fortettet og nært på samme tid.

En klarer knapt å legge boken fra seg før den er ferdig lest. Theorin skriver ekstremt godt og briljerer nok en gang med gode personkarakteristikker. Det var med hjertet i halsen og en sørgelig tomhet jeg lukket boken etter siste side, jeg vil ha mer, mye mer.

Trøndersk politimann Hovedpersonen i boka er Odd Singsaker, en politiførstebetjent bosatt på Møllenberg. Ifølge forfatteren har han trønderske trekk. – Han er jovial og lett å omgås. Og litt tilbakelent og avslappet, og det er litt sånn trøndersk. Singsaker er blitt en dristigere karakter enn det Brekke trodde. – Han har hatt en hjerneoperasjon rett før første bok, det er egentlig ikke med i fortellingen. Men jeg har inntrykk av at han var litt annerledes før denne operasjonen enn det han er nå.

Det hadde kanskje vært spennende å skrive en bok fra den tiden også. (...) – I neste bok skal han ut og reise igjen, jeg tror han skal til Filippinene.

Utdrag fra intervju med Jørgen Brekke fra NRK Trøndelag, skrevet av Ole Johan Ramfjort & Solvår Flatås.

Sankta Psyko

av Johan Theroin

Sankta Psyko er ikke en bok i serien fra Öland, men en riktig godbit mens vi venter på den spennende fortsettelsen på serien hans. Anbefales på det varmeste.

Oversatt av Kari Bolstad. Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og Tanum Bokklubber. Finnes også som lydbok

En drøm verdt

Eli Gerhardsen, bokhandler i Bergen, har lest

379,-

Trønder-Avisa a «Sankta Psyko er blitt nok en fabelaktig krim, på høyde med den beste fra Ölands-kvartetten, Nattefokk. Velkomponert, klok og grusomt spennende.»

Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv

«Jeg skriver om det

jeg er redd for.»

Johan Theorin

18

19

å drepe for...

149,349,-

Krimforfatter Jørgen Brekke i Trondheim bruker sitt eget nærmiljø i sin nye roman.

— Johan Theorin er absolutt en av mine favoritter innenfor krim- og thrillersjangeren.

– Det var litt spennende å gjøre det på den måten. Liket på Kuhaugen blir funnet av en dame som går tur med hunden. Og dette er turområdet hvor jeg selv går tur med hunden, forteller Jørgen Brekke.

Sankta Psyko er tittelen på Theorins siste roman og det sier det meste. Dette er en psykologisk thriller, en grøsser med klare innslag fra skrekksjangeren. Du leser med høy puls og ikke rent få ganger nesten ropte jeg ut «ikke gå inn dit» «ikke gjør det».

Drømmeløs Boka Drømmeløs er Jørgen Brekkes andre roman. Denne gangen foregår nesten hele handlingen i Trondheim. – Det bakenforliggende temaet er nordisk visesang, og Bellman er viktig, det er en liten scene fra hans Stockholm på 1700-tallet. Brekke mener Trondheim er et perfekt sted for handlingen i en kriminalroman. – For det første er det en storby som har veldig mye av det som skal til for å skape infrastrukturen rundt en kriminalroman; et gammelt godt bibliotek, et stort politikammer og en stor og god avis.

Samtidig er det en liten by, så det blir fortettet og nært på samme tid.

En klarer knapt å legge boken fra seg før den er ferdig lest. Theorin skriver ekstremt godt og briljerer nok en gang med gode personkarakteristikker. Det var med hjertet i halsen og en sørgelig tomhet jeg lukket boken etter siste side, jeg vil ha mer, mye mer.

Trøndersk politimann Hovedpersonen i boka er Odd Singsaker, en politiførstebetjent bosatt på Møllenberg. Ifølge forfatteren har han trønderske trekk. – Han er jovial og lett å omgås. Og litt tilbakelent og avslappet, og det er litt sånn trøndersk. Singsaker er blitt en dristigere karakter enn det Brekke trodde. – Han har hatt en hjerneoperasjon rett før første bok, det er egentlig ikke med i fortellingen. Men jeg har inntrykk av at han var litt annerledes før denne operasjonen enn det han er nå.

Det hadde kanskje vært spennende å skrive en bok fra den tiden også. (...) – I neste bok skal han ut og reise igjen, jeg tror han skal til Filippinene.

Utdrag fra intervju med Jørgen Brekke fra NRK Trøndelag, skrevet av Ole Johan Ramfjort & Solvår Flatås.

Sankta Psyko

av Johan Theroin

Sankta Psyko er ikke en bok i serien fra Öland, men en riktig godbit mens vi venter på den spennende fortsettelsen på serien hans. Anbefales på det varmeste.

Oversatt av Kari Bolstad. Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og Tanum Bokklubber. Finnes også som lydbok

En drøm verdt

Eli Gerhardsen, bokhandler i Bergen, har lest

379,-

Trønder-Avisa a «Sankta Psyko er blitt nok en fabelaktig krim, på høyde med den beste fra Ölands-kvartetten, Nattefokk. Velkomponert, klok og grusomt spennende.»

Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv

«Jeg skriver om det

jeg er redd for.»

Johan Theorin

20

10

Raserte hytter. Drap.

Bøkene

Kan skjærgårdsidyllen

Oversatt av Isak Rogde

bli den samme?

alle barn

elsker!

I En pingles dagbok: Gjør-det-selv, er du forfatteren, illustratøren og hovedpersonen.

Vinner av Bokhandlerprisen 2011!

Med massevis av utfyllingssider, kule tegneseriestriper i farger og plass til å skrive din egen livshistorie, er denne boka akkurat det du trenger for å skrive ditt eget mesterverk. Men pass på: Gjem den et sted ingen kan finne den. Når du blir rik og berømt kommer denne boka til å være verdt en formue.

«Førsteklasses krim!»

Sindre Hovdenakk, VG

Oversatt av Isak Rogde

149,-

Trønder-Avisa Bergensavisen

149,-

• Utkommer i over førti land

Oversatt av Hege Mehren

Varden

• Til nå solgt i 75 millioner eksemplarer

149,-

En mann blir funnet død i havnebassenget ved Oslo Rådhus.

Julebordssesongen er i gang, men dette er ikke noen ulykke.

Hvem dyttet mannen i vannet og hvorfor?

149,-

149,-

En rekke toppsjefer i New York, Stockholm og Oslo dør av et uforklarlig virus.

London-OL 2012 nærmer seg med stormskritt. Kan de mystiske dødsfallene ses i sammenheng med internasjonale terrorceller? Og står London for tur?

Terroristjegeren John Fletcher får i oppdrag å beskytte OL-hovedstaden.

99,-

99,-

99,-

Oversatt av Hege Mehren

Krimjournalisten Henning Juul fortsetter å grave i fortiden for å finne sannheten om hvem som drepte hans sønn.

99,-

Oversatt av Hege Mehren

«Utmerket krimbok.»

Inger Marie Ellingsen, Sandefjords Blad

Oversatt av Hege Mehren

Trønder-Avisa

«Drivende spenning i dommedagsthriller» Kurt Hanssen, Dagbladet

Oversatt av Hege Mehren

• Fast plass på norske bestselgerlistene

249,-

249,-

20

10

Raserte hytter. Drap.

Bøkene

Kan skjærgårdsidyllen

Oversatt av Isak Rogde

bli den samme?

alle barn

elsker!

I En pingles dagbok: Gjør-det-selv, er du forfatteren, illustratøren og hovedpersonen.

Vinner av Bokhandlerprisen 2011!

Med massevis av utfyllingssider, kule tegneseriestriper i farger og plass til å skrive din egen livshistorie, er denne boka akkurat det du trenger for å skrive ditt eget mesterverk. Men pass på: Gjem den et sted ingen kan finne den. Når du blir rik og berømt kommer denne boka til å være verdt en formue.

«Førsteklasses krim!»

Sindre Hovdenakk, VG

Oversatt av Isak Rogde

149,-

Trønder-Avisa Bergensavisen

149,-

• Utkommer i over førti land

Oversatt av Hege Mehren

Varden

• Til nå solgt i 75 millioner eksemplarer

149,-

En mann blir funnet død i havnebassenget ved Oslo Rådhus.

Julebordssesongen er i gang, men dette er ikke noen ulykke.

Hvem dyttet mannen i vannet og hvorfor?

149,-

149,-

En rekke toppsjefer i New York, Stockholm og Oslo dør av et uforklarlig virus.

London-OL 2012 nærmer seg med stormskritt. Kan de mystiske dødsfallene ses i sammenheng med internasjonale terrorceller? Og står London for tur?

Terroristjegeren John Fletcher får i oppdrag å beskytte OL-hovedstaden.

99,-

99,-

99,-

Oversatt av Hege Mehren

Krimjournalisten Henning Juul fortsetter å grave i fortiden for å finne sannheten om hvem som drepte hans sønn.

99,-

Oversatt av Hege Mehren

«Utmerket krimbok.»

Inger Marie Ellingsen, Sandefjords Blad

Oversatt av Hege Mehren

Trønder-Avisa

«Drivende spenning i dommedagsthriller» Kurt Hanssen, Dagbladet

Oversatt av Hege Mehren

• Fast plass på norske bestselgerlistene

249,-

249,-

10

23 10

Svingens mørke verden

«Imponerende produktive Arne Svingen er klar med en proff, kjapp og effektiv ny lettlestserie» Cathrine Krøger, Dagbladet

Serien for deg som liker nifse fortellinger. Les om du tør!

Fra 7 år

Alt om de kuleste heltene En serie bøker om verdens største stjerner Fantastiske fanbøker, akkurat slik de skal være for unge blodfans: stappfulle av bilder og kompakt med fakta – og en egen plakat som man får med på kjøpet.

Oversatt av Jan Chr. Næss

199,-

199,-

199,-

99,-

Latter og leselyst med Rampete Robins

sleipe planer og lure triks

Oversatt av Dagny Holm

99,-

99,-

249,Stor gavebok, full av rampete revestreker og lure påfunn.

159,Lettlest bursdagsfeiring.

Robin gleder seg til selskapet sitt. Men moren og faren hans?

99,Spinnville latterbomber i billigutgave.

«Noe dypt inni meg gjør at jeg bare vil vinne.»

Alt om Messi er historien om verdens beste fotballspiller i tekst og bilder. I denne boka finner du intervjuer, quiz, spennende fakta og statistikk — og en fin plakat.

99,-

10

23 10

Svingens mørke verden

«Imponerende produktive Arne Svingen er klar med en proff, kjapp og effektiv ny lettlestserie» Cathrine Krøger, Dagbladet

Serien for deg som liker nifse fortellinger. Les om du tør!

Fra 7 år

Alt om de kuleste heltene En serie bøker om verdens største stjerner Fantastiske fanbøker, akkurat slik de skal være for unge blodfans: stappfulle av bilder og kompakt med fakta – og en egen plakat som man får med på kjøpet.

Oversatt av Jan Chr. Næss

199,-

199,-

199,-

99,-

Latter og leselyst med Rampete Robins

sleipe planer og lure triks

Oversatt av Dagny Holm

99,-

99,-

249,Stor gavebok, full av rampete revestreker og lure påfunn.

159,Lettlest bursdagsfeiring.

Robin gleder seg til selskapet sitt. Men moren og faren hans?

99,Spinnville latterbomber i billigutgave.

«Noe dypt inni meg gjør at jeg bare vil vinne.»

Alt om Messi er historien om verdens beste fotballspiller i tekst og bilder. I denne boka finner du intervjuer, quiz, spennende fakta og statistikk — og en fin plakat.

99,-

Lead agency AS 0511

Årets mest sette film på kino

Hvis du ennå ikke har lest denne, så har du en stor og rystende leseropplevelse i vente ...

129,-

129,-

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

129,-