Sonjas siste vilje by Gyldendal Norsk Forlag

Det er aldri for sent å begynne på nytt

Det hørte til sjeldenhetene at det lå en død kvinne utenfor inngangen til Åhléns, men Sonja Gustavsson hadde aldri vært noen vanlig kvinne mens hun levde heller. Hun hadde ikke planlagt å dø midt i Farsta sentrum, men hvis hun hadde visst at det var her det skulle skje, ville hun ikke hatt noe imot det. For Sonja var døden en realitet som hun hadde levd med i mange år. Legen hadde advart henne allerede i 1983, men ikke å få lov til å røyke, drikke eller nyte god mat ville vært det samme som en langsom død. Det ville vært verre enn å få et massivt hjerteinfarkt i et shoppingsenter.

OuP

Da 54-årige Sonja Gustavsson faller død om utenfor inngangen til Åhléns, får hennes tre bestevenninner seg en overraskelse. Det viser seg for det første at Sonja var søkkrik, for det andre at hun har testamentert hele formuen til dem. Men Sonja har satt som betingelse at alle tre sier opp jobben og bryter med sine grå og stusslige hverdagsliv. Etter litt nøling sier venninnene ja til Sonjas siste vilje: Rebecka skal pusse opp en luksusvilla på Mallorca, Susanna må ta over et Bed & Breakfast-hotell i London, mens den mer kunstneriske Maggan drar til Paris for å skrive bok. Forviklingene står i kø, men med god hjelp fra hverandre finner de retning på sine nye liv. Men så dukker det opp en mann i Paris som har vært glemt og fortrengt i tretti år … Med sine fartsfylte, varme og humoristiske bøker er Åsa Hellberg i ferd med å bli Skandinavias dronning av romantiske komedier. Sonjas siste vilje er en livsbejaende og underholdende roman om kjærlighet, sex, vennskap og tre voksne venninner som våger å forandre livet.

Følg Åsa Hellberg på asahellberg.blogspot.no.

omslag: blæst • terese moe leiner foto: trevillion images

En romantisk komedie

u SONJAS SISTE VILJE

ÅSA HELLBERG (f. 1962) fikk sitt store gjennombrudd med Sonjas siste vilje i 2012. Den sjarmerende historien om Sonja og hennes tre venninner solgte på kort tid over 40 000 eksemplarer i Sverige, og oversettelsesrettighetene er nå solgt til ti land. Åsa Hellberg bor i Stockholm, og har tidligere jobbet som flyvertinne, produktsjef og samlivsterapeut. Åsa vet akkurat hva hun kommer til å fortsette å skrive: romantiske komedier om herlige mennesker rundt de femti, en sjanger hun er alene om i både Sverige og Norge.

Før hun trakk sitt siste sukk, fireogfemti år gammel, rakk hun å tenke at det var godt hun hadde fått forandret testamentet sitt en siste gang. Denne varianten var så mye morsommere.

OuP

«En varm historie som treffer rett i hjertet. Man fortsetter å lese selv om det egentlig er blitt altfor seint og man skal tidlig opp neste dag.» litteraturmagazinet «Feelgood på sitt beste!» lissens blogg

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 4 av 345) NOT PRINT READY!

Originaltittel: Sonjas sista vilja Copyright © Åsa Hellberg 2012 by Agreement with Grand Agency Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Bra Böcker 2012 Printed in Lithuania Trykk/innbinding: UAB PRINT-IT Sats: Type-it AS, Trondheim 2014 Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med Sabon 11/13,5 pkt. Omslagsdesign: Oversetter Elisabeth Bjørnson er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-45964-9 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 3 av 345) NOT PRINT READY!

Ă&#x2026;sa Hellberg

Sonjas siste vilje Oversatt fra svensk av Elisabeth BjĂ¸rnson

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 5 av 345) NOT PRINT READY!

Til Jonathan

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 7 av 345) NOT PRINT READY!

Det hørte til sjeldenhetene at det lå en død kvinne utenfor inngangen til Åhléns, men Sonja Gustavsson hadde aldri vært noen vanlig kvinne mens hun levde heller. Hun hadde ikke planlagt å dø midt i Farsta sentrum, men hvis hun hadde visst at det var her det skulle skje, ville hun ikke hatt noe imot det. For Sonja var døden en realitet som hun hadde levd med i mange år. Legen hadde advart henne allerede i 1983, men å ikke få lov til å røyke, drikke eller nyte god mat ville vært det samme som en langsom død. Det ville vært verre enn å få et massivt hjerteinfarkt i et shoppingsenter. Før hun trakk sitt siste sukk, fireogfemti år gammel, rakk hun å tenke at det var godt hun hadde fått forandret testamentet sitt en siste gang. Denne varianten var så mye morsommere.

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 8 av 345) NOT PRINT READY!

På veien til Arlanda studerte Susanne neglene sine og innså at til tross for både under- og overlakk hadde en liten bit av rødfargen løsnet. Helvete også. Hun hadde ikke tid til å lakkere dem om igjen nå. Busser og neglelakk var ingen særlig god kombinasjon. Dessuten måtte hun løpe for å rekke møtet, siden hun hadde vært sent ute allerede da hun gikk på bussen klokken halv syv. Hele besetningen skulle være på plass en time senere, og hun visste at hun måtte sette opp farten hvis hun skulle rekke frem i tide. Kjære Gud, la ham ikke være med i dag, ba hun for seg selv mens bussen drønnet bortover E4 mot flyplassen. Hun smilte. Hvor mange ganger hadde hun ikke sittet her og ønsket det motsatte? Håpet at Anders ville være med, innkalt på stand by hvis han ikke allerede hadde turen oppsatt på timeplanen. Til tross for at det var mer enn tre måneder siden hun brøt forholdet, hadde hun ikke våget å slutte å be om å få slippe å fly sammen med ham. Hun visste hvor sårbar hun var for press fra ham, et press som kunne nærme seg det aggressive hvis de var på vei et eller annet sted som innebar overnatting. Ifølge dagens skjema skulle hun til Oslo, og derfor var det ekstra viktig at kaptein Anders 8

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 9 av 345) NOT PRINT READY!

Schultz faktisk befant seg et annet sted enn i det rommet hun selv skulle til. Gud hører ikke alltid bønner. Den mørke stemmen til Anders var tydelig allerede utenfor døren, og Susanne iførte seg sitt mest profesjonelle ansiktsuttrykk, selv om magen truet med å slå seg fullstendig vrang. Hun sendte en takk mot himmelen for at hun i det minste fikk et forvarsel, og så åpnet hun døren og gikk inn. «Hei, alle sammen, så hyggelig å se dere. Hvordan står det til?» sa hun rett ut i rommet i samme øyeblikk som hennes kollega spratt opp og kom bort til henne. «Susanne, så fint å se deg, og så lenge det er siden sist. Det må vel ha vært da vi overnattet i Helsingfors, men det er jo flere måneder siden. Hvordan har du det? Har du hatt ferie? Herregud, så brun og frisk du ser ut, hva gjør du for å holde deg sånn? Jeg strever som faen bare for å klare å få åpnet øynene så tidlig om morgenen.» Skvalderet til kollegaen krevde ikke noe svar, og mens Susanne lot som om hun hørte etter, holdt hun oppsikt med Anders fra øyekroken. Han så tilfreds ut. Om det skyldtes selvgodhet eller at hun hadde kommet inn i rommet, var vanskelig å avgjøre. Susanne bestemte seg for å satse på selvgodheten. Den var en god påminnelse om hvorfor det var særdeles lite gunstig å ha et forhold til ham. Nettopp, og i tillegg er han gift, la hun til for seg selv, som om det var noe uvesentlig. Det var det ikke. Det var tvert imot helt avgjørende. Selvfølgelig var ekteskapet hans forferdelig, det hadde han sagt så mange ganger at Susanne lurte på om han ikke i det minste hadde en liten hjerneskade. I hennes verden forlot man ekteskapet hvis det hverken inneholdt kjærlighet eller sex, men i Anders’ tilfelle var det hundrevis 9

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 10 av 345) NOT PRINT READY!

av grunner til å bli. Hus, biler, barn, svigerforeldre, stakkar meg her og stakkar meg der, men det var klart han skulle forlate kona, bare ikke akkurat nå. Han sa at han ikke kunne leve uten Susanne, men det trodde hun ikke et øyeblikk på. «Susanne, så hyggelig å se deg. Hvordan har du det?» spurte kapteinen med et lite blunk da han kom opp på siden av henne på veien ut til flyet. «Jo, takk. Bare bra. Og du? Hvordan står det til med familien? Har dere hatt en fin ferie sammen?» sa hun med en grimase som skulle forestille et smil. «Jo, for så vidt. Det har vært som vanlig. Masse aktiviteter med ungene og sånt. Jeg kan gjerne fortelle mer senere, vi får jo en kveld sammen i Oslo. Med dette fine været kunne vi kanskje treffes over et glass vin på Aker Brygge … Jeg har savnet deg, Susanne,» hvisket han og la hånden på armen hennes. Hun grøsset. «Nei, det blir ingen Aker Brygge, og dessverre har jeg ikke følt det samme savnet,» sa hun og ristet hånden av seg. Det var løgn. Hun savnet sex med ham. Det var imidlertid alt. Hun ville ikke på noen måte involvere seg med ham igjen, og det var hun ganske sikker på, selv om kroppen hennes for øyeblikket ville noe annet. Det er nå jeg trenger klimakteriet, tenkte hun mens hun gikk det siste stykket opp landgangen. De eldre venninnenes beretninger om mangel på seksuell lyst fremsto plutselig som høyst tiltalende. Da «cabin crew, disarm slides» lød, gjorde Susanne som hun fikk beskjed om. Det var fullt program hele dagen, og hun lengtet etter å komme frem til hotellet. Siden hun job10

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 11 av 345) NOT PRINT READY!

bet bakerst i kabinen, hadde hun veldig lite kontakt med cockpiten, noe som passet henne helt utmerket. Det var nok med signalene fra kroppen så fort hun hørte stemmen hans. Enkelte kapteiner likte å bruke høyttaleranlegget, og Anders var en av dem. Susanne hadde forsøkt å koble ham ut og isteden konsentrere seg om passasjerene og deres behov for vann, kaffe, te eller vin. Når dagens flytur var over, ville hun få en ny invitasjon, det visste hun. Det var like greit å koble ham ut så lenge som mulig. Susanne var lei av forhold som ikke førte noe sted, hun hadde brukt et helt liv på slike. Hun skjønte at hun faktisk gjorde et aktivt valg når hun inngikk disse meningsløse forbindelsene, og det beste med denne innsikten var at hun nå kunne velge dem bort. Susanne hadde en mistanke om at hun lengtet etter kjærlighet, men innså at hun aldri engang hadde vært i nærheten av noe slikt. To mislykkede samboerforhold hadde ikke akkurat gitt mersmak, og tanken på å dele livet med Anders var rett og slett ubehagelig. Susanne klarte å parere Anders’ forsøk på kontakt på veien til hotellet, og vel inne på rommet kunne hun slappe av. Hun hengte opp den marineblå uniformen, fant frem en nystrøken bluse og hengte den opp på en kleshenger på badet. Dampen fra dusjen kom til å glatte den ut. Hun tok av seg strømpebukser og silkeundertøy og slengte dem i overnattingsbagen, og så flatet hun naken ut på sengen. Med en omelett og litt juice fra roomservice på hotellet ville hun ikke behøve å forlate rommet. Noe problem med å hygge seg frem til frokost neste dag hadde hun overhodet ikke. Mat, en dusj og litt tv var mer enn nok. Den 11

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 12 av 345) NOT PRINT READY!

pirrende følelsen i de nedre regionene etter møtet med Anders kunne hun også godt ta seg av på egen hånd. Da det banket diskré på døren en time senere, var hun fullt opptatt med seg selv, og da det banket for annen gang, gikk det for henne, og den velkjente og kraftige orgasmen bølget gjennom kroppen hennes i den ene sammentrekningen etter den andre. Takk for den timingen, kjære Gud, tenkte hun da hun skjønte at Anders hadde gitt opp. Takk, kjære Gud.

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 13 av 345) NOT PRINT READY!

Fem år igjen, bare fem år igjen, sa Rebecka til seg selv da hun parkerte utenfor kontoret. Noe tilbud om å pensjonere seg ved femogfemti regnet hun ikke med å få, men hun var temmelig overbevist om at de ikke ville ha henne der etter at hun hadde fylt seksti. Hva hun skulle gjøre med all fritiden visste hun ikke, det var heller ikke spesielt viktig. Hun ville bare vekk fra alt stresset. Det svale utseendet hennes avslørte ingenting av det som foregikk på innsiden, tvert imot, hun virket alltid rolig og fattet. Det skulderlange, mørke håret, omhyggelig farget siden mye av det nå var grått, var satt opp i en knute i nakken, og klesdrakten – jakke og knelangt skjørt – var uklanderlig, på grensen til kjedelig. «Hei,» hilste Rebecka idet hun kom inn gjennom svingdørene og gikk forbi resepsjonisten, som svarte med å vinke for å vise at hun var nødt til å svare i telefonen. Istedenfor å småprate en stund trakk Rebecka pusten dypt, prøvde å overtale seg selv til å være positiv og tok heisen opp til tredje etasje og lederkontorene. «Så fint du kom, Rebecka. Jeg er nødt til å snakke med deg.» Lena, assistenten hennes, var rød i ansiktet og sto og trampet opp og ned på stedet. 13

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 14 av 345) NOT PRINT READY!

«Gi meg fem minutter, jeg trenger en kopp kaffe først,» svarte Rebecka mens hun hengte av seg jakken. I kaffekroken var det foreløpig deilig og stille, en av mange gode grunner til å komme tidlig. Mens trakteren gjorde sitt med den svarte kaffen, grublet Rebecka på om hun skulle unne seg en kake, men bestemte seg for å droppe det. Hun ville komme inn i klærne sine i fem år til. Deretter skulle hun jammen meg begynne å spise. «Det går ikke, jeg får ikke satt opp kvartalsrapporten når jeg ikke får det underlaget jeg trenger.» Med dette hadde Lena innledet dagens første klagesang. Det ville komme flere, og Rebecka hørte bare halvveis etter. Hun visste at dersom noen av harangene skilte seg fra de tidligere, ville hun rykke til. Isteden tenkte hun på møtet hun skulle ha med ledergruppen litt senere. Hun visste at økonomisjefen kom til å støtte forslaget hennes, siden han skjønte hvor hun ville med det. Markedssjefen, som var en skikkelig surpomp, ville sannsynligvis protestere, men det gjorde hun mot alt, så det var Rebecka forberedt på. HR og Supply ville som vanlig bli sittende tause, og at de overhodet hadde noen representanter i ledelsen, var bare skuebrød. Produksjonssjefen var derimot en person Rebecka ikke helt visste hvor hun hadde, og den nye salgsdirektøren ville sannsynligvis holde en lav profil, noe hun var glad for akkurat i dag. «Takk for at du hørte på meg, det føles mye bedre nå,» sa Lena og tørket noen tårer. «Fy søren, så pysete jeg er. Jeg skal ikke gi meg, akkurat som du sa. Du har selvfølgelig helt rett,» fortsatte hun. Rebecka, som aldri i verden ville fått seg til å si noe sånt, så forbløffet opp på assistenten. Istedenfor å svare sendte hun henne noe hun håpet var et oppmuntrende smil. 14

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 15 av 345) NOT PRINT READY!

Kvartalsrapportene var et gammelmodig verktøy, men nyttige for salgskorpset som fremdeles hadde konferanser fire ganger i året. På hovedkontoret så man sjelden på disse tallene, så da Lena la rapporten på Rebeckas bord to timer senere, sendte hun den umiddelbart videre til salgsavdelingen. Å legge den på bordet til administrerende direktør først, var en tradisjon som levde videre fra forgjengerens tid. Det var fremdeles mange rutiner igjen fra den gangen, men Rebecka hadde vært nødt til å konsentrere seg om å gjøre forandringer der problemene var mest akutte, og det hadde vært en del å gå løs på da hun tiltrådte for åtte år siden. Den forrige direktøren hadde sittet altfor lenge i stillingen, og var blitt hjemmeblind. Konkurrentene hadde gjennom årene lært av feilene sine, mens JH Foods fortsatte i de samme sporene som de alltid hadde gjort. Det hadde ført til at den markedsledende posisjonen som selskapet hadde hatt i over tyve år, var en saga blott da Rebecka overtok. Nå, da firmaet igjen kunne heise flagget til topps, ga hun blaffen i at en del forble uforandret. Det ga de ansatte en følelse av trygghet, og det kunne hun leve med. Fem år igjen, mumlet hun for seg selv på vei opp til møterommet i etasjen over, hun skulle egentlig ønske hun kunne levere inn oppsigelsen sin samme dag. Lengselen etter et annet liv hadde ikke kommet plutselig, men hun hadde vært flink til å fortrenge den. Hva skulle hun, en femogfemti år gammel, enslig kvinne uten barn og barnebarn, gjøre resten av livet hvis hun ikke jobbet? Sy? Strikke? Spille golf? Hun ante ikke. Å lengte bort var så forferdelig mye vanskeligere enn å lengte til noe, og hun var nødt til å finne en eller annen form for mål og mening med de fem årene som gjensto. 15

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 16 av 345) NOT PRINT READY!

«Velkommen. Dere har ikke fått noen dagsorden til dagens ekstraordinære møte, men dere kommer til å forstå hvorfor når jeg går i gang. Du kan jo dele den ut nå, Lena.»

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 17 av 345) NOT PRINT READY!

«Mormor, se på meg. Jeg husker.» Mormor hadde egentlig ikke det minste lyst til å se en gang til, men gjorde det, siden en mormor skal det når barnebarnet roper for å få oppmerksomhet. Selv om det skjedde annethvert minutt. «Jeg ser, Alexander. Så flink du er.» Datteren hennes hadde gang på gang påpekt at hun måtte slutte å si at Alexander var flink, at hun isteden skulle påpeke hvor morsomt han så ut til å ha det, men det ga denne mormoren blaffen i. Han ville høre at han var flink, og da fikk han det. Han ble tidsnok for stor til å ha lyst til å huske, og frem til den tid hadde hun tenkt å rose ham. «Hallo, du livets dessert, kom, så går vi hjem og spiser litt før mamma kommer og henter deg,» sa Maggan og reiste seg fra benken i lekeparken. «Det kommran på,» svarte Alexander. «Kommer an på hva da?» «Kommran på om du har is til meg.» «Jeg har bestandig is til deg.» Tilfreds med svaret tok den brunøyde smårollingen med linhåret mormoren sin i hånden og begynte å gå mot Maggans rekkehus. 17

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 18 av 345) NOT PRINT READY!

«Mormor?» «Ja?» «Er du gammel?» «Nei, absolutt ikke. Hvorfor lurer du på det?» «Fordi du ser gammel ut.» «Nei, synes du det? Hvorfor det?» «Fordi du er sånn grå i håret. Og rynkete. Når man blir gammel, dør man.» «Ja, det gjør man. Men jeg er veldig frisk og kanskje ikke fullt så gammel som du tror.» Alexander tidde og glemte samtalen idet han fikk øye på porten foran huset. Da slapp han hånden til mormor og begynte å løpe. «Skynd deg, mormor. Skynd deg før isen smelter.» «Ditt vidunder av en sønn synes jeg ser gammel ut,» meddelte Maggan datteren da hun kom, og femåringens påstand ble sittende igjen en lang stund etter at de hadde gått. Maggan syntes nå at gammel var å overdrive, men hun kunne ikke la være å lure på om hun hadde mistet litt av piffen i løpet av årene. Alex hadde rett når det gjaldt håret. Det var tre år siden sist hun hadde farget det, og nå var hun blitt vant til det grå. Hun syntes selv det var ganske pent. Noe som derimot plaget henne, var øyenbrynene. De strittet til alle kanter. Selv om hun forsøkte å nappe bort det verste, hadde de stive hårstråene ingen som helst lyst til å ligge i samme retning. Den nyåpnede salongen lenger nede i gaten tilbød all mulig slags hårpleie, også av det som satt over øynene. Maggan bestemte seg for at hun i alle falle skulle rådføre seg med dem. Stakkars Alex kunne jo ikke slepe rundt på en mormor som så gammel ut. 18

Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 32581) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 10. april 2014 - 13:02 (side 19 av 345) NOT PRINT READY!

For å få litt oppmuntring i øyenbrynsfunderingene ringte hun Sonja, som burde være hjemme fra turen til Farsta sentrum. Hun svarte ikke, så Maggan la igjen en beskjed og fant frem skurebøtta. Det var helt nødvendig etter å ha hatt Alex på besøk en hel dag. Tre timer senere forsøkte hun å få tak i Sonja igjen, og da hun ikke svarte nå heller, ringte hun til Rebecka og deretter til Susanne. Men det var ikke mulig å få tak i noen av dem. «Jævla arbeidsnarkomane,» mumlet hun for seg selv. «Da får jeg vel løse kryssord istedenfor å snakke med bestevenninnene mine.»