Springflo by Gyldendal Norsk Forlag

En sen kveld i 1987 blir en ung, gravid kvinne gravd ned på en strand på Nord-Koster. Bare hodet er synlig over sanden. Like etter kommer springfloen. De skyldige blir sett av en liten gutt som varsler foreldrene sine. Men kvinnens liv lar seg ikke redde, og politiet lykkes ikke med å identifisere henne. Saken forblir uløst. Mye senere, i 2011, får politistudent Olivia Rönning i oppgave å skrive om saken. Hun prøver å finne Tom Stilton, som den gang ledet etterforskningen, men han er som sunket i jorden. Samtidig blir en gruppe hjemløse i Stockholm utsatt for blind vold som filmes og legges ut på nett. Mange tråder samles i en forrykende fortelling som byr på overraskelser og en uventet slutt. Cilla og Rolf Börjlind er mest kjent for å ha skrevet manus til 26 Beck-filmer. Dette er deres krimdebut. Cilla & Rolf Börjlind er blant Sveriges mest erfarne manusforfattere. De står blant annet bak de kritikerroste tv-seriene Graven og Morden. De har også skrevet manus til 26 Beck-filmer. Dette er Cilla & Rolf Börjlinds første bok, og den har allerede vakt internasjonal oppsikt. Boken er under oversettelse i nærmere 20 land.

«Springflo holder absolutt samme klasse som Keplers debut.» Smålandsposten

«Historien er spennende og intensiv. En god krim.» Dagbladet Sundsvall

«Helt umulig å legge fra seg.» LitteraturMagazinet

788205 429796

CILLA & ROLF BÖRJLIND SPRINGFLO

Författarfoto: Thron Ullberg

«Paret Börjlind kan sin dramaturgi, formulerer seg dessuten godt og drepende.» Expressen

CILLA & ROLF

BÖRJLIND SPRINGFLO

Utdrag fra boken: Fra der han satt, kunne gutten se hvordan vannet steg. Hodet på bunnen forsvant, dukket opp og forsvant igjen. To av skikkelsene var borte nå, den tredje på vei opp fra stranden. Plutselig hørte han et forferdelig skrik. Det var kvinnen i hullet som hylte, hysterisk. Skriket ga ekko i den flate bukten og traff klippen med gutten før neste bølge skylte inn over hodet, og skriket forstummet. Da løp gutten.

Omslag: Valentin&Byhr Bilder: Shutterstock

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 4 av 437) NOT PRINT READY!

Originaltittel: Springfloden Copyright © Cilla and Rolf Börjlind 2012 by Agreement with Grand Agency Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Norstedts, Stockholm 2012 Printed in Trykk/innbinding: Sats: Type-it AS, Trondheim 2012 Papir: Boken er satt med Sabon 10,5/12 pkt. Omslag: ISBN 978-82-05-42979-6 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 3 av 437) NOT PRINT READY!

Cilla & Rolf Börjlind

Springflo Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 5 av 437) NOT PRINT READY!

… medan natten obönhörligen faller. C. Vreeswijk

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 7 av 437) NOT PRINT READY!

Sensommeren 1987

Nivåforskjellen mellom flo og fjære er normalt fem til ti centimeter ved Hasslevikarna på Nord-Koster, bortsett fra når det er springflo. Fenomenet inntreffer når solen og månen ligger på samme linje som jorden. Da er forskjellen nesten en halv meter. Et menneskehode måler tjuefem centimeter i høyden, sånn omtrent. I natt skulle det bli springflo. Men akkurat nå var det fjære. Fullmånen hadde sugd tilbake det gjenstridige havet for mange timer siden og blottet en langstrakt, fuktig bunn. Små, blanke strandkrabber skjente på kryss og tvers i sanden som skimrende reflekser i det stålblå lyset. Purpursneglene sugde seg ekstra hardt mot steinene og holdt ut. Alt livet på bunnen visste at havet ville skylle inn om en syklisk stund. Det visste også tre av skikkelsene på stranden. De visste til og med når det kom til å skje, nemlig om et kvarter. Da ville de første, myke bølgene rulle inn og væte det som hadde tørket ut, og snart ville trykket fra den mørke buldringen der ute presse opp bølge etter bølge, til floen hadde nådd sitt maksimum. Springfloen. Men fremdeles hadde de tid. Hullet de gravde var nesten ferdig. Det gikk rett ned, drøyt halvannen meter, med en diameter på seksti centimeter. Kroppen ville bli perfekt omsluttet. Bare hodet ville nå over kanten. Hodet til den fjerde skikkelsen. Hun som sto stille et stykke unna med bundne hender. 7

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 8 av 437) NOT PRINT READY!

Det lange, mørke håret hennes rørte mykt på seg i den svake vinden, den nakne kroppen hennes glinset, ansiktet var usminket og nakent. Bare øynene avslørte et merkelig fravær. Hun betraktet gravearbeidet litt bortenfor. Mannen med spaden trakk det bøyde bladet opp fra hullet, lempet sanden opp på haugen ved siden av og snudde seg. Han var ferdig. Sett på avstand, fra klippene der gutten hadde gjemt seg, hvilte det en merkelig stillhet over den månelyse stranden. Mørke figurer i sanden langt der borte, på den andre siden, hva var det de holdt på med? Han visste ikke, men han hørte drønnet som var i anmarsj fra havet der ute og så hvordan den nakne kvinnen ble ført ut over den våte sanden, tilsynelatende uten å gjøre motstand, for så å bli senket ned i et hull. Han bet seg i underleppen. En av mennene skuffet sand i hullet. Den våte sanden la seg som våt sement rundt kvinnens kropp. Hullet ble raskt fylt opp. Da de første, spredte bølgene rullet mot land, var det bare kvinnens hode som stakk opp. Det lange håret hennes ble langsomt vått, og en liten krabbe satte seg fast i en mørk hårdott. Selv holdt hun blikket festet på månen, taus. Skikkelsene gikk et stykke unna, opp langs sanddynene. To av dem var urolige, usikre; den tredje var rolig. Alle betraktet det ensomme hodet ute på havbunnen, der det lå badet i måneskinn. Og ventet. Da springfloen kom, kom den ganske raskt. Bølgehøyden økte for hver dønning og skylte over hodet til kvinnen, inn i munnen og opp i nesen. Strupen ble fylt av vann. Da hun vred seg unna, fikk hun en ny bølge i ansiktet. En av skikkelsene gikk ut til henne og satte seg ned på huk. Blikkene deres møttes. Fra der han satt, kunne gutten se hvordan vannet steg. Hodet på bunnen forsvant, dukket opp og forsvant igjen. To 8

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 9 av 437) NOT PRINT READY!

av skikkelsene var borte nå, den tredje på vei opp fra stranden. Plutselig hørte han et forferdelig skrik. Det var kvinnen i hullet som hylte, hysterisk. Skriket ga ekko i den flate bukten og traff klippen med gutten før neste bølge skylte inn over hodet, og skriket forstummet. Da løp gutten. Og havet steg og roet seg, mørkt og blankt, under overflaten lukket kvinnen øynene. Det siste hun kjente, var nok et spark, lite og mykt, mot innsiden av magen.

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 10 av 437) NOT PRINT READY!

Sommeren 2011

Enøyde Vera hadde to friske øyne og et blikk som kunne paralysere en jaktfalk i flukten. Hun så svært godt. Derimot diskuterte hun som en snøplog. Begynte med egne meninger og pløyde seg fram så motargumentene skvatt i alle retninger. Enøyd. Men elsket. Nå hadde hun stilt seg med ryggen mot solen som var på vei ned, de lange skyggene gled over Värtafjorden, traff Lidingöbroen og nådde opp til parken ved Hjorthagen. De skapte en aura av vakkert motlys rundt Veras silhuett. – Det er min tilværelse det dreier seg om! Heftigheten i angrepet hennes ville ha imponert en hvilken som helst riksdagsgruppe, selv om den rustne stemmen nok hadde føltes en anelse fremmed i plenumssalen. Og kanskje klærne, et par småskitne t-skjorter i forskjellige farger på overkroppen og et slitent tyllskjørt nedentil. Og barføtt. Men så var det ingen plenumssal hun sto i, men en liten, bortgjemt park ved Värtahavnen, og riksdagsgruppen besto av fire hjemløse individer i varierende kondisjon som satt spredt rundt på noen benker blant joller og bålrester og kratt. En av dem var Jelle, den tause, lange, han satt alene, som i egne tanker. På en annen benk satt Benseman og Muriel, en ung, narkoman jente fra Bagarmossen. Hun holdt en plastpose fra Coop inntil seg. På benken tvers overfor halvsov Arvo Pärt. I utkanten av parken, skjult av noen store busker, huket 10

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 11 av 437) NOT PRINT READY!

et par tause, unge, svartkledde menn seg ned med blikket festet på benkene. – Min virkelighet er ikke deres, eller hva? Enøyde Vera slo ut med armen mot et fjernt punkt. – De kommer bare og banker på vogna, og jeg har knapt fått på plass tennene og der står de utenfor døren. Tre stykker! Og glor. Hva faen gjelder det?! sa jeg. – Det er fra kommunen. Campingvognen din må vekk. – Hvorfor det? – Området her skal tas i bruk. – Til hva? – En lysløype. – En hva? – En mosjonssti, den skal gå rett over her. – Hva i helvete mener du? Jeg kan ikke flytte den! Jeg har ikke bil! – Det er dessverre ikke vårt problem. Den må være borte innen neste mandag. Enøyde Vera trakk pusten, og Jelle benyttet muligheten til et diskré gjesp, for Vera likte ikke at man gjespet under hennes tirader. – Skjønner dere?! Der står det tre karer som er vokst opp i et arkivskap på femtitallet og ber meg om å dra til helvete!? For at noen stinne idioter skal løpe av seg flesket rett over det som er hjemmet mitt?! Skjønner dere at jeg ble forbanna?! – Ja. Det var Muriel som hveste fram et svar. Hun hadde en stemme som lød skadd, tynn og ru. Hun pleide alltid å ligge lavt når hun ikke hadde en dose i kroppen. Vera føyset det tynne, rødlige håret vekk fra ansiktet og tok ny sats. – Men det handler ikke om en jævla mosjonssti, det handler om alle som er ute og lufter de små, lodne rottene sine og som synes det virker forstyrrende at en som jeg bor der, i deres fisefine strøk, jeg passer ikke inn i den velordnete virkeligheten deres! Sånn er det! De driter i oss! Benseman bøyde seg litt fram. 11

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 12 av 437) NOT PRINT READY!

– Men, Vera, det kan jo tenkes at de … – Nå går vi, Jelle. Kom! Vera tok et par lange skritt og knuffet til Jelle på armen. Hun var totalt uinteressert i hva Benseman måtte mene. Jelle reiste seg, trakk litt på skuldrene og gikk etter. Hvor hen visste han ikke riktig. Benseman lagde en myk grimase, han kjente Vera. Med lett skjelvende hender fikk han fyr på en bulkete sneip og åpnet en ølflaske. Lyden fikk Arvo Pärt til å kvikne til. – Nå blir det moro. Pärt kom fra Estland og hadde sin egen, spesielle måte å snakke på. Muriel så etter Vera og snudde seg mot Benseman. – Jeg er i grunnen enig i det hun sa. Så snart man ikke passer inn, er det vekk … eller hva? – Ja, sånn er det vel … Benseman var fra Norrland, mest kjent for et håndtrykk som var hardere enn det trengte å være, og øyne som var marinert i sprit. Stor, med en markert dialekt og en harsk pust som støtvis fant veien ut mellom de få tennene i munnen. I et tidligere liv hadde han vært bibliotekar i Boden, ekstremt belest og med like ekstrem lyst på alkohol av alle slag – hele skalaen, fra multelikør til hjemmebrent. Misbruket hadde i løpet av ti år kjørt hele hans sosiale tilværelse i grøfta og ham selv til Stockholm i en stjålet varebil. Der klarte han seg så vidt med tigging og nasking, som det vrakgodset han var. Men belest. – … vi lever på nåde, sa Benseman. Pärt nikket enig og strakte seg etter ølen. Muriel tok fram en liten pose og en skje. Benseman reagerte umiddelbart. – Skulle ikke du slutte med den dritten? – Jo. Jeg skal. – Når? – Jeg skal! Og det gjorde hun, umiddelbart. Ikke fordi hun ikke ville ha fikset, men fordi hun plutselig fikk øye på to unge menn 12

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 13 av 437) NOT PRINT READY!

som kom slentrende mellom trærne. Den ene hadde på seg en svart vindjakke. Kompisen hans en mørkegrønn. Begge hadde grå treningsbukser, tunge støvler og hansker. De var på jakt. Den hjemløse trioen reagerte relativt raskt. Muriel grep fatt i plastposen sin og la på sprang. Benseman og Pärt snublet etter. Plutselig kom Benseman på at han hadde gjemt reserveølen sin bak søppelkurven. Den kunne bli forskjellen mellom hvile og en våkenatt. Han snudde og klarte å snuble foran en av benkene. Balansen var ikke på topp. Ikke reaksjonsevnen heller. Da han forsøkte å reise seg, fikk han et kraftig spark rett i ansiktet og ramlet på ryggen. Fyren i den svarte jakka sto rett ved ham. Kompisen hadde tatt fram en mobil og skrudde på kameraet. Det var innledningen til en sjeldent grov mishandling, filmet i en park der ingenting kunne høres og det bare fantes to vettskremte vitner som gjemte seg i et buskas langt unna. Muriel og Pärt. Men selv fra den avstanden kunne de se blodet som rant fra munnen og det ene øret til Benseman og høre de dumpe stønnene for hvert spark som traff mellomgulvet og ansiktet. Gang på gang. På gang. Det de slapp å se, var hvordan Bensemans tynne tanngard ble sparket gjennom kinnene og trengte ut gjennom huden. Det de så, var hvordan den svære norrlendingen forsøkte å beskytte øynene. De han brukte til å lese med. Muriel gråt, stille, og trykket armkroken over munnen. Hele den utmagrede kroppen hennes skalv. Til slutt tok Pärt den unge jenta i hånden og dro henne vekk fra den frastøtende scenen. Det var ingenting de kunne gjøre. Eller de kunne varsle politiet, det kunne de gjøre, tenkte Pärt, og dro med seg Muriel så raskt han kunne nedover Lidingövägen. * 13

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 14 av 437) NOT PRINT READY!

Det tok en stund før den første bilen nærmet seg. Pärt og Muriel begynte å rope og vifte med armene allerede da den var femti meter unna, noe som medførte at den gjorde en sving ut i veien og gasset forbi dem. – Forbanna svin! ropte Muriel. Neste sjåfør hadde kona si inntil seg, en velpleiet dame i en vakker, kirsebærfarget kjole. Hun pekte ut gjennom vindusruten. – Ikke kjør på de junkiene nå, tenk på at du har alkohol i kroppen. Så den grå Jaguaren sveipet også forbi. Da den ene hånden til Benseman ble tråkket i stykker, hadde skyggene blitt borte over Värtafjorden. Fyren med mobilen slo av kameraet og kompisen hans plukket opp ølen Benseman hadde glemt. Så stakk de. Det eneste som var igjen, var mørke og den store mannen fra Norrland som lå på bakken. Den knuste hånden krafset litt i grusen, øynene var lukket. A Clockwork Orange, var det siste som for gjennom Bensemans hjerne. Hvem faen skrev den? Og så sluttet hånden å røre på seg.

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 15 av 437) NOT PRINT READY!

Teppet hadde glidd ned og blottla de nakne lårene hennes. Den ru, varme tungen slikket seg et stykke oppover langs huden. Hun rørte seg i søvne og kjente hvordan det kilte. Da tungen ble til et lite napp i låret, reiste hun seg fort og føyset vekk katten. – Nei! Det var ikke rettet mot katten, men mot vekkerklokken. Hun hadde forsovet seg. Skikkelig. Dessuten hadde tyggegummien ramlet ned fra sengegjerdet og lagt seg til rette i det lange, svarte håret hennes. Halvkrise. Hun kom seg ut av sengen. En times forsovelse satte hele morgenritualet under press. Simultankapasiteten ble satt på prøve. Særlig på kjøkkenet: Kaffemelken var i ferd med å koke over og brødet begynte å ryke i risteren og den bare høyrefoten tråkket i gjennomsiktig kattespy akkurat idet en ufordragelig intim telefonselger ringte og tiltalte henne med fornavn og garanterte at det ikke var salg det dreide seg om, men en invitasjon til et gratisseminar om økonomisk rådgivning. Nesten helkrise. Olivia Rönning var fortsatt stresset da hun hastet ut gjennom porten til Skånegatan. Usminket, og med det lange håret kjapt satt opp i noe som kunne minne om en topp. Den lette jakka i semsket skinn var åpen, en gul t-skjorte kunne skimtes under, litt frynsete nederst, og de utvaskede jeansene endte i et par utgåtte sandaler. Det var sol i dag også. Hun nølte et sekund før hun valgte hvilken vei hun skulle 15

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 16 av 437) NOT PRINT READY!

gå. Hva var raskest? Til høyre. Hun begynte å småløpe samtidig som hun kastet raske sideblikk på avisplakatene i dagligvarebutikken: NOK EN UTELIGGER ALVORLIG MISHANDLET. Olivia løp videre. Hun var på vei til den parkerte bilen sin. Hun skulle ut til Sörentorp i Ulriksdal. Til Politihøgskolen. Hun var 23 år gammel og student på tredje semesteret. Om seks måneder skulle hun søke seg til en stasjon i stockholmsområdet som aspirant. Et halvt år senere ville hun være politi. Lett andpusten nådde hun fram til den hvite Mustangen og tok fram nøklene. Bilen var et arvestykke etter faren, Arne, som hadde dødd av kreft fire år tidligere. Det var en kabriolet. 1988-modell, rødt skinninteriør, automatgir og en rekkefirer som brummet som en V8-er. Farens øyensten gjennom mange år. Nå var den hennes. Ikke i topp stand, hun måtte feste bakruten med gaffateip med jevne mellomrom, og lakken hadde en del riper. Men den kom alltid gjennom EU-kontrollen uten merknader. Hun elsket den bilen. Med noen enkle grep slo hun ned taket og satte seg bak rattet. Der fornemmet hun nesten alltid det samme i et par sekunder, en lukt. Ikke fra interiøret, men fra pappa, kupeen luktet Arne. Et par sekunder bare, så ble det borte. Hun satte i høretelefonene på mobilen, trykket på Bon Iver, vred om nøkkelen, satte giret i D og kjørte av gårde. Snart var det sommerferie. * Et nytt nummer av Situation Sthlm var på trappene, de hjemløses egen avis. Nummer 166. Med prinsesse Victoria på omslaget og intervjuer med Sahara Hotnights og Jens Lapidus. Redaksjonen i Krukmakargatan 34 var fylt av hjemløse selgere som var der for å kjøpe sine eksemplarer av det nye nummeret. De fikk det for tjue kroner, 16

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 17 av 437) NOT PRINT READY!

halvparten av utsalgsprisen, og beholdt fortjenesten ved salget. Grei skuring. Og en stor forskjell for de fleste av dem. Pengene fra salget holdt dem flytende. En del brukte dem på dop, andre til å nedbetale gjeld. De fleste brukte dem til å kjøpe mat hver dag. Og for å oppnå en viss selvfølelse. De gjorde jo et arbeid, som de fikk betalt for. De stjal ikke, eller nasket, eller ranet pensjonister. Det gjorde de bare om ting skar seg. En del av dem. De fleste satte faktisk sin ære i å gjøre en god salgsjobb. En ganske vanskelig jobb. Noen dager kunne de stå på de faste plassene sine i ti eller tolv timer og knapt bli kvitt en eneste avis. I drittvær og iskulde. Da var det ikke noe særlig å krabbe inn i en eller annen søppelcontainer med tom lommebok og forsøke å slukne før marerittene satt inn. Men i dag var det altså et nytt nummer i salg. Vanligvis var det en høytidsstund for alle som var i rommet. Med litt flaks kunne man få solgt et anselig antall allerede den første dagen. Men stemningen i rommet var ikke god. Tvert imot. Det var krisemøte. Enda en av de beste vennene deres var blitt grovt mishandlet kvelden før. Benseman fra Norrland, han som hadde lest så mye. Han hadde fått store skjelettskader over hele kroppen. Milten hadde sprukket, og legene hadde kjempet mot indre blødninger gjennom hele natten. Sjefen for mottakelsen hadde vært oppom sykehuset samme morgen. – Han kommer til å overleve … men han kommer nok ikke tilbake til oss på en god stund. Folk nikket. Medfølende. Spent. Det var ikke den første gangen noen var blitt mishandlet i det siste, det var den fjerde, og alle overfallene hadde rammet hjemløse. Utelig17

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 18 av 437) NOT PRINT READY!

gere, som de ble kalt i media. Og alle på samme måte. Noen unge gutter hadde oppsøkt dem på de faste stedene deres og banket dem opp. Skikkelig. Og filmet dritten og lagt det ut på nettet. Det var nesten det verste. Så jævlig fornedrende. Som om de gjorde nytten som sandsekker i en dokusåpe om gladvold. Det var nesten like ille at alle fire hadde vært selgere av Situation Sthlm. Var det en tilfeldighet? Det var omtrent fem tusen hjemløse i Stockholm, og bare en brøkdel av dem var selgere. – Velger de ut akkurat oss?! – Hvorfor faen skulle de gjøre det?! Det var det selvsagt umulig å svare på. Foreløpig. Men det var tilstrekkelig ubehagelig til å skremme den allerede oppskakede forsamlingen. – Jeg har skaffet meg tåregass. Det var Bo Fast som snakket. Folk kikket på ham. Det var lenge siden noen hadde påpekt det tullete navnet hans. Bo holdt opp den kraftige sprayen for alle som ville se. – Du vet at det er ulovlig, sa Jelle. – Hva da? – En sånn en? – Og så? Hvor lovlig er det å bli banket opp? Jelle hadde ikke noe godt svar. Han sto inntil den ene veggen med Arvo Pärt ved siden av seg. Vera sto litt bortenfor. For en gangs skyld hadde hun ikke sagt noe. Hun hadde tatt det hardt da Pärt hadde ringt og fortalt om det som hadde skjedd med Benseman bare noen få minutter etter at hun og Jelle hadde dratt fra parken. Hun hadde vært overbevist om at hun hadde kunnet forhindre mishandlingen om hun bare hadde blitt værende. Det var ikke Jelle. – Hva faen skulle du gjort? – Slåss! Du vet jo hvordan jeg slo ned de som prøvde å rappe mobilene våre i Midsommarkransen! 18

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 51159) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 7. desember 2012 - 10:36 (side 19 av 437) NOT PRINT READY!

– De var jo drita, og en av dem var nesten dverg. – Da kunne vel du ha hjulpet til, da!? Etterpå hadde de gått hver til sitt for natten, og nå sto de her. Og Vera var taus. Hun kjøpte en bunt aviser, Pärt kjøpte sin bunt, Jelle hadde bare råd til fem. De kom ut på gaten sammen, og plutselig begynte Pärt å gråte. Han lente seg mot den grove fasaden og holdt en møkkete hånd foran ansiktet. Jelle og Vera så på ham. De forsto. Han hadde vært der og sett det og han hadde ikke kunnet gjøre noe som helst. Nå kom det tilbake. Forsiktig la Vera en arm rundt Pärts skuldre og dro hodet hans ned mot skulderen sin. Pärt var en skrøpelig mann. Egentlig het han Silon Karp og kom fra Eskilstuna, sønn av to estiske flyktninger. Men under en nattlig heroinrus i et kott i Brunnsgatan hadde han fått øye på en gammel avis med bilde av den sky komponisten og blitt slått av den slående likheten. Mellom Karp og Pärt. Han så ganske enkelt på sin dobbeltgjenger. Og ett fiks senere hadde han blitt ett med dobbeltgjengeren sin. Han var Arvo Pärt. Siden den gangen hadde han kalt seg Pärt. Og siden folk i hans omgangskrets stort sett ga faen i hva folk egentlig het, ble han Pärt. Arvo Pärt. I mange år hadde han jobbet som postbud i blokkene i de sørlige forstedene, men svake nerver og sterkt sug etter opiater hadde dratt ham ned i hans nåværende rotløse tilværelse. Som hjemløs selger av Situation Sthlm. Nå sto han og gråt på skulderen til Enøyde Vera, uhemmet, gråt for det som hadde skjedd med Benseman, for all dritten, all volden. Men mest av alt gråt han over at livet så slik ut som det gjorde. Vera strøk ham over det tovete håret og så opp på Jelle, og Jelle så ned på avisene sine. Så gikk han. 19