Bli kjent med Tett på

Bli kjent med Tett p책

I denne brosjyren finner du informasjon om de ulike mulighetene som finnes i Tett på

Bli kjent med Tett på Les bedre! Skriv bedre! Uttrykk deg bedre muntlig!

KONTAKT OSS Skoleservice undervisning@gyldendal.no tlf: 22 03 41 00 gyldendal.no/vgs

Redaksjon Anders H. Nes Redaktør Telefon 22 99 05 42 anders.nes@gyldendal.no Ellen-Marie Miljeteig Markedskonsulent Telefon 22 99 05 24 emm@gyldendal.no

Tett på er et helt nytt norskverk for Vg1/Vg2 på yrkesfag.

Tett på eleven: Tett på er læremidlet for yrkesfageleven som ønsker tett oppfølging i skriving, lesing og muntlige ferdigheter.

Verket følger elevene steg for steg gjennom arbeidet med kompetansemålene, og gjennom deltrening og større kurs utvikles ferdighetene læreplanen krever.

Tett på læreren: Tett på gir læreren varierte didaktiske hjelpemidler – praktisk, enkelt og oversiktlig. Ved hjelp av modelltekster, kurs og en omfattende nettressurs, blir du som norsklærer på yrkesfag bedre i stand til å veilede elevene i arbeidet.

Tett på læreplanen: Tett på arbeider konkret med grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene, og oppfyller med dette kravene og intensjonene i de reviderte læreplanene.

INNHOLD

I denne brosjyren kan du lese mer om: • Strukturen i Tett på side 4 - 5 • Grunnleggende ferdigheter side 6 - 7 • Arbeid med tekster side 8 - 9 • Kurs side 10 - 11 • Tett på Smartbok side 12 -13 • Om Tett på side 14 - 15

Les mer om Tett på: gyldendal.no/tett-paa

2 3

STRUKTUREN I TETT PÅ

A: Skriv bedre!

B: Les bedre!

C: Bedre muntlige ferdigheter Se side 6 - 7

Sjangerlære og kurs Se side 8 - 11

Tett på består av 4 deler

01

Grunnleggende ferdigheter

[start k

02

Arbeid med tekster

STRUKTUR

Fortellemåter før og nå Norsk og andre språk Språk og identitet Smart på nett

Skjønnlittereratur Sakprosa Modelltekster

03

språk og kultur

04

Tekstsamling 4 5

Steg for steg.

Del 1 i verket inneholder tre deler der elevene kan følge enkle steg for å bli bedre til å skrive, lese og uttrykke seg muntlig.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER INNLEDNING

DEL 01

Her finner du en kort innledning som setter emnet og øvelsen i en større sammenheng.

Tips: Drøft med elevene hvordan emnet kan ha betydning i programfagene deres. På den måten vil emnene kanskje føles mer relevant for deres yrkesvalg.

OPPGAVER

Oppgavene er laget etter en deltreningstankegang, altså at elevene trener på mindre deler som de senere kan sette sammen til større tekster, presentasjoner eller liknende.Ved å mestre én del vil veien videre til neste steg bli lettere og norskfaget kanskje føles litt mer overkommelig for elevene.

å oppsummere ved hjelp av temasetninger i en tekst vil det alltid være slik at noe informasjon er mer overordnet. I et avsnitt vil ofte én setning oppsummere innholdet i avsnittet. Det kaller vi en temasetning. De andre setningene utdyper eller forklarer innholdet i temaset­ ningen, og dem kaller vi kommentarsetninger. Når vi skal repetere innholdet i en tekst, kan det være lurt å plukke ut temasetningene og ved hjelp av dem lage en oppsummering av teksten.

Studer snakk sammen to og to: 1 Hvor mange avsnitt består denne teksten av?

2 Hva kjennetegner et avsnitt?

Les Les igjennom teksten på neste side avsnitt for avsnitt. Hver gang du har lest et avsnitt, skal du stoppe opp og plukke ut den setningen i avsnittet som du mener sier noe om hva avsnittet handler om, altså temasetningen. Noter ned denne setningen Temasetningen kan komme både først, i midten og sist i avsnittet. Se eksempelet nedenfor, der temasetningen kommer til slutt:

1

eksempel: I løpet av en dag rekker du å lese noen overskrifter i avisen, pugge et avsnitt i en lærebok, skumlese leksa til i morgen, surfe på Internett, hjelpe mor med å lese bruksanvisningen på den nye kaffemaskinen, slapper av på do med en tegneserie, før du også sjekker Facebook på mobilen og legger deg til å sove. Å innse at alle forholder seg til stort spekter av tekster hver dag kan kanskje endre leserens image, som mange nok definerer som en

Tips: Arbeid med ulike deler kan også brukes til å differensiere undervisningen på en enkel måte. Gi elevene ulike temaer å arbeide med alt etter hva de har behov for å trene spesielt på.

litt nerdete og venneløs type. I bunn og grunn er vi alle lesere, hver dag, hele tiden.

temasetning: i bunn og grunn er vi alle lesere, hver dag, hele tiden.

BRUK DET DU HAR LÆRT

Alle stegene i denne delen knyttes til elevenes arbeid også i andre fag, spesielt programfagene.

Slik vil norskfaget kunne oppfattes som sentralt også for arbeidet i andre fag.

Tips: Tipsene som gis her kan også fungere som utgangspunkt for tverrfaglig arbeid.

2

Sammenlign de setningene du har plukket ut, med en klassekamerat. Hvis dere har plukket ut forskjellige setninger, skal dere forklare for hverandre hvorfor dere har valgt akkurat den setningen.

3

Skriv et sammendrag av teksten gjennom å sette alle temasetningene sammen til en kort tekst. Du kan beholde temasetningene slik de er, eller gjøre noen små endringer for å binde teksten bedre sammen.

Reflekter Hvilke av temasetningene var lette å finne, og hvilke var vanskelige? Hvorfor var det slik, tror du?

Bruk det du har lært Bruk denne metoden og lag et sammendrag av en fagtekst innenfor et av programfagene dine.

DEL1

A Les bedre!

iPad

11

19:56 http://www.foreningenles.no/

Søk

+

X Gutter leser hele tiden!

EKSEMPELTEKSTER

Alle øvelsene er ledsaget av en modelltekst som lar elevene tydelig se hvordan de selv kan skrive, lese eller hva de må vektlegge i en muntlig framføring.

Tips: På Tett pås nettressurs/i Smartbok vil det også være filmer tilknyttet flere av øvelsene.

GUTTER LESER HELE TIDEN! Guttene leser mye, men ofte om tekniske ting, og ofte på skjerm. Selv om mange tror at gutter ikke leser, leser de like mye som jentene, men ikke samme type tekster. Dette har to forskere, Bente Aamotsbakken og Norunn Askeland fra Høgskolen i Vestfold, funnet ut når de har undersøkt lesing av fagtekster blant elever i grunnskolen.

Faglitteratur og den litteraturen gutter velger å lese, må verdsettes høyere, ikke minst blant lærere, mener de to forskerne. Guttene ser ikke på seg som lesere fordi de tenker at lesing bare dreier seg om skjønnlitteratur og lesing i norskfaget. Guttene bør bevisstgjøres på at de faktisk leser. Å lese tegneserier, magasiner eller en blogg er også å lese. Dette sier Ole Ivar Storø i Foreningen !les, som ønsker å spre

engasjement for lesing ved å vise til et mangfold av litteratur. Foreningen!les presenterer forskjellige typer litteratur i sine prosjekter, ikke utelukkende skjønnlitteratur. De jobber derfor mye med å endre slike forestillinger og senke terskelen for lesing.

I løpet av en dag rekker du å lese du noen overskrifter i avisen, pugge et avsnitt i en lærebok, skumlese leksa til i morgen, surfe på Internett, hjelpe mor med å lese bruksanvisningen på den nye kaffemaskinen, slapper av på do med en tegneserie, før du og sjekker Facebook på mobilen og legger deg til å sove. Å innse at alle forholder seg til stort spekter av tekster hver dag kan kanskje endre leserens image, som mange nok ­wdefinerer­som­en­litt­nerdete­og­venneløs­ type. I bunn og grunn er vi alle lesere, hver dag, hele tiden.

E K S E M P E LT E K S T

6 7

ARBEID MED TEKSTER

I denne delen skal eleven arbeide med ulike typer tekster, både sakprosa og skjønnlitterære tekster. Den teoretiske omtalen er kort og konsis. Vekten er lagt på arbeid med modelltekster. Alle omtalene etterfølges av et kurs (se neste side) og på nettsidene vil du til hvert emne finne en film som omhandler temaet i oppslaget.

DEL 02

Rapport Rapport er en sjanger som kan brukes i flere sammenhenger. Hvis det har skjedd en ulykke eller noe er blitt skadet, er det vanlig å skrive en rapport.

Det kan også skrives rapport hvis noe spesielt har skjedd på en arbeidsplass.

Mange selskaper og foreninger lager egne årsrapporter, der de gir en oversikt over aktivitetene gjennom året. Du vil kanskje også møte rapportsjangeren når du blir bedt om å skrive en praksisrapport.

En rapport er en tekst som skal gi informasjon fra en som vet noe, til en som trenger å vite det. Rapporten skal så riktig og nøyaktig som mulig beskrive det som har skjedd. Det skal være lett å hente informasjon fra den.

Derfor følger de fleste rapporter bestemte regler, eller sjangerkrav. Det er krav til hvilke opplysninger som skal være med, og hvilken rekkefølge de skal komme i, og opplysningene skal settes opp på en bestemt måte. En god rapport inneholder også vurdering av det som har hendt.

STIKKORDSLISTE

Omtalen av de ulike sjangrene er korte og trekker fram de viktigste kjennetegnene.

Ved å arbeide med disse, tror vi elevene kan få den oversikten de trenger for akkurat dette emnet.

Tips: La elevene selv skrive utfyllende kommentarer til stikkordslistene. På den måten bevisstgjøres de i større grad om hva som kjennetegner de ulike sjangrene.

Sjangerkrav ▶ Rapporthode ▶ Ryddig innhold med relevante opplysninger ▶ Vurdering av det som har skjedd, positivt og negativt ▶ Dato og underskrift Et huskeord for innholdet i en rapport kan være VURP: Vurdering, Underskrift, Ryddig, Presis.

Å GJØRE

❶ Hva kjenne­ tegner en rapport?

Skriv med dine egne ord hva en rapport bør inne­ holde.

❷ Tenk på et prosjekt du har vært involvert i.

Hva fungerte godt og mindre godt i dette prosjektet?

❸ Hvilke punkter bør en rapport fra en fotballkamp eller en annen idrettskonkurranse inneholde?

❹ Ta utgangspunkt i bildet ovenfor og skriv en rapport om arbeidsmiljøet. Bruk det du har lært om HMS, når du skriver vurderingsdelen.

Kort sagt Å skrive en rapport er å skrive om noe som har skjedd på en slik måte at andre raskt kan finne ut av det.

Eksempel på eksamensoppgave Oslo Håndverks­ og Industriforening er bekymret for at det skal bli for mye teori og for lite praksis i fag­ og yrkesutdanningen. Nå har foreningen kontaktet skolen din for å få vite hva elevene mener. Som tillitsvalgt skriver du en rapport fra ditt fagområde om forholdet mellom teori og praksis i opplæringen. Mottaker av rapporten er Oslo Håndverks­ og Industriforening v/leder Mons Hansen. Skriv 200–400 ord.

DEL 2

PILFORKLARINGER

Også i denne delen står modelltekstene sentralt, 13 og de er veiledet av pilforklaringer som skal gjøre det visuelt for elevene hva de skal se etter og hvordan det de trener på kan gjenfinnes i tekstene.

Dato: 00.00.0000 Arbeid med tekster

Tips: Hva med å la elevene prøve å lage slike pilforklaringer til en tekst de selv har skrevet? Dette vil kunne bevisstgjøre elevene ytterligere på hvordan de bygger opp en tekst.

Til: Rektor Tor Enkesen Fra: Lisa Bjørnsen

Sak: Gressbrann på aktivitetsdagen På aktivitetsdagen 20.05 tok det fyr i gresset mens alle elevene var samlet på sletta nede ved Indrevannet. Jeg så alt som skjedde, og kontaktlæreren min, Trond Aspeåsen, ba meg derfor om å skrive en rapport til rektor.

Det hele begynte da vi skulle grille pølser, ca. klokken 11.

Det ble fort trengsel rundt det ene bålet, så noen av lærerne satte opp engangsgriller. De fleste grillene ble plassert på den grusdekte parkeringsplassen, men to stykker ble satt opp ute på gresset.

Ca. klokken 12 begynte det plutselig å ryke kraftig under den ene av disse grillene. Det var tørt i gresset og ganske kraftig vind.

Raskt begynte det å brenne i gresset, og ilden spredte seg med vinden.

Mange ble redde og sprang unna, men Trond Aspeåsen og to av de andre lærerne løp ned til Indrevannet og hentet vann i rygg­ sekkene sine. De tømte vann på ilden og slo deretter på flammene med de våte sekkene til brannen var slukket. Deretter hentet de mer vann og dynket bakken hvor det hadde brent. Det tok ca. en halv time før alt var over og aktivitetsdagen kunne fortsette.

Vurdering Dette kunne blitt veldig stygt. Gresset var tørt, og vinden drev flammene mot øst. Hvis ingen hadde slukket brannen, kunne den spredt seg til skogen og kanskje videre til bolighusene på den andre siden.

Det er ingen tvil om at årsaken til brannen var engangsgrillene i gresset. Hvis de hadde stått på grusen, ville det ikke blitt noen brann. Med litt bedre planlegging ville det heller ikke vært nød­ vendig å bruke engangsgriller. Neste år bør det lages flere trygge bålplasser, slik at alle elevene får plass til pølsene sine.

En rapport skal være oversiktlig, og teksten må være ryddig og presis.

Del derfor inn i avsnitt, gjerne med underoverskrifter.

Presis betyr at alle relevante opplysninger skal være med: klokkeslett, navn, adresser osv.

Vurdering. Hva var bra, og hva var dårlig? Hvem hadde ansvaret?

Skrive under med fullt navn. Med det bekrefter du at det er din rapport, og at det du har skrevet, er riktig.

E K S E M P E LT E K S T

Lisa Bjørnsen

Rapporthode.

Fire punkter som gir oversikt over avsender, mottaker, dato og hva rapporten gjelder.

8 9

KURS

Alle omtalene i del 2 etterfølges av kurs som skal veilede elevene i egen produksjon av tekster, foredrag eller liknende.

Å skrive en rapport Rapport fra begynnelse til slutt Før du begynner å skrive, er det lurt å samle det du har av notater og opplysninger som skal være med i rapporten. Sjekk at du har riktige navn på steder, gater, institusjoner, bedrifter og personer som skal nevnes i teksten. Gå gjennom notater du har tatt tidligere, og planlegg hva som bør være med, og hvordan du skal organisere teksten. Punktene nedenfor gir deg noen tips om hvordan det kan gjøres.

❶

Rapporthode Rapporthodet plasseres øverst i det venstre hjørnet og fylles ut med riktige opplysninger.

Det består av fire punkter og kan settes opp slik: dato: Den dagen du skriver rapporten til: Fullt navn på den som skal ha rapporten, eller navn på firma eller gruppe fra: Ditt eget navn FRA PUNKT TIL PUNKT

sak: Hva rapporten Ved å følge de ulike stegene i kurset kan handler om elevene på en konkret og enkel måte klare å produsere egen tekst, lage et foredrag eller tilsvarende. Kursene er tett knyttet til Bakgrunn hvorfor duder skriver denne rapporten, eller gjennomgangen av emnet Fortell på sidene før, litt mer om hva den handler om. de finner kjennetegn ved sjangeren og en modelltekst. ❝ Hver tirsdag fra uke 3 til uke 7 var jeg utplassert hos

❷

firmaet Gyro AS for å lære mer om hvordan det er å jobbe Tips: Kursene kan også være gode utgangspunkt for ❞ innenfor denne næringen.

differensiering. Bruk kursene i tilbakemeldingene til elevene for å konkret peke på hvilke punkter de bør konsentrere seg om.

❸

Informasjon Navn på steder og personer, adresser, tidspunkter osv. ❝ Firmaet Gyro AS ligger nede ved bryggene i Strandveien 4. De har 15 heltidsansatte og 5 som jobber deltid. Min kontakt var kundeansvarlig Randi Stroppen. Hun hadde 12 års erfaring fra bransjen og har jobbet for Gyro de siste 6 årene. ❞

❹

Beskrivelse Forklar hva du har opplevd. Pass på å få med alle opplysninger som har noe med saken å gjøre. ❝ Kundeansvarlig Randi Stroppen møtte meg i resepsjonen klokken 08:00 og satte meg raskt inn i arbeidsoppgavene jeg skulle utføre denne dagen. Fram til lunsj klokken 11:30 skulle jeg hjelpe henne med kontorarbeid i resepsjonen. Deretter fikk jeg være med Kjell Bingsen på lageret og hjelpe til med vareopptellingen. Arbeidsdagen var slutt klokken 16:00. ❞

DEL DEL 21

02 Arbeid med tekster

15

MODELLTEKSTER

I nettressursene/Smartboka til Tett på finner du egne modelltekster tilknyttet hvert kurs.

Tips: Modelltekstene har også lærerkommentarer i margen.

De kan dermed også brukes i gjennomgangen av temaet for å vise hvordan tekster kan vurderes.

❺

Vurdering, positivt Hva skal du vurdere? Du kan skrive om det som fungerte godt, det du var fornøyd med. Forklar gjerne hvorfor du var fornøyd. ❝ Jeg er godt fornøyd med praksisperioden hos Gyro AS. De var godt forberedt på at jeg skulle komme, og hadde planlagt hva jeg skulle gjøre hver dag. Jeg satte dessuten stor pris på å ha en egen kontaktperson jeg kunne gå til hvis det var noe jeg lurte på. Min egen innsats er jeg også fornøyd med. Jeg kom tidsnok hver dag og gjorde så godt jeg kunne. ❞

❻

Vurdering, negativt Du bør også skrive om det som ikke fungerte så godt, det du var misfornøyd med. Forklar hvorfor det ikke gikk så godt, og foreslå forbedringer.

Kunne problemet vært unngått? Hvordan? Hva bør forandres for å hindre slike uhell i framtiden? ❝ Det ville imidlertid vært en fordel for meg om jeg hadde visst litt mer om denne næringen og denne bedriften før jeg begynte. Dette kan kanskje være et tips til lærerne før neste års praksisperiode. ❞

❼

Tid, sted og underskrift Når du skriver under, garanterer du samtidig for at det du har skrevet, er sant. Dette er din versjon av hva som hendte.

Må jeg dele opp teksten i avsnitt?

▶ Hvis du skriver mer enn ca. en halv side, bør du dele opp teksten i avsnitt.

▶ Hvis du skal skrive en lang praksisrapport, kan du godt dele inn rapporten i små kapitler med egne overskrifter. Det enkleste er kanskje å bruke ukedagene som overskrifter og skrive om det som skjedde hver dag.

▶ En annen måte å gjøre det på er å dele inn etter temaer. For eksem­ pel kan du ha et eget kapittel om arbeidsstedet, et om hvordan du kommer deg dit, et om dem som jobber der, et om arbeidsopp­ gavene dine osv.

EKSEMPLER

Underveis i kursene er det små tekstutdrag som eksemplifiserer det de ulike stegene handler om.

Tips: Slike tekstutdrag kan også brukes som deltrening.

La elevene skrive mindre utdrag hver for seg, for så å gi tilbakemelding til hverandre på akkurat disse små tekstene.

10 11

Nye muligheter med SMARTBOK Tett på Smartbok 1 MARKER TEKSTEN

Bruk verktøy for gultusj og marker viktige ord og begreper.

2 LYTT

Hva er en sjanger?

Hele boka er innlest, trykk hvor du vil i teksten og få den opplest

Smartbok 3 NOTER

Lag egne notater i teksten: Lag sammendrag, ordforklaringer eller huskelapper til deg selv.

4

Sjangerkrav til novelle: - kort tid - åpen slutt - vendepunkt

SØK

Alle ord og begreper er søkbare og det er derfor lett å finne igjen tema eller begreper andre steder i boka.

Husk å øve på dette til tentamen!

5

FREMHEV

Du kan forstørre all tekst, alle bilder, kart og figurer og vise de stort på projektor eller smarte tavler. Du kan også forstørre flere bilder samtidig og sammenligne.

6 FILM/OMVENDT UNDERVISNING

Hvert kapittel starter med en undervisningsfilm som raskt oppsummerer kapitlet.

EKSTRA RESSURSER

7

Smartbok er en digital utgave av Tett på som kan brukes på PC/Mac, Offline og på nettbrett.

Les mer om Smartbok og prøv gratis: www.smartbok.no

I Tett på Smartbok finner du flere modelltekster og flere oppgaver som styrker arbeidet med norskfaget.

OM TETT PÅ

Les bedre!

Skriv bedre!

Uttrykk deg bedre muntlig!

KJØPSINFO Forfattere: Trine Gedde-Dahl, Anne Kristine Øgreid, Ola Engelien, Egil Elseth

Utgivelsesår: 2013 1. utgave 350 sider

ISBN/EAN: 978-82-05-41666-6 (bm) 978-82-05-42049-6 (nn) Les mer om den digitale utgaven av Tett på: www.smartbok.no

Tett på FORFATTERNE:

Hvordan kan Tett på bidra til at elevene lærer mer og bedre i norsk YF?

Grunnleggende ferdigheter på alvor

–Tett på er et læreverk som retter seg mot alle elever, og som tar arbeidet med de grunnleggende ferdighetene på alvor. Lesing, skriving og muntlig bruk av språket knyttes tett opp mot arbeid med språk og tekst i yrkesfagene.

– Vår intensjon er at elevene skal få mye støtte i arbeidet med skriftlige og muntlige tekster generelt og i arbeidet med norskfaget spesielt.

Trine Gedde-Dahl og Anne Kristine Øgreid

Oversikt, kurs og digitale muligheter

– Jeg tror Tett på vil hjelpe elevene til å forstå det viktigste.

Oppslagene vil gi elevene oversikt, og kursene vil hjelpe elevene til å anvende kunnskapen. Sammen med Smartboka gir læreboka læreren mange muligheter til å differensiere undervisningen.

Egil Elseth

Struktur og differensierte oppgaver

– YF-elever trenger hjelp til strukturering – det får de hjelp til i Tett på gjennom tydelige oppskrifter for hvordan tekster bør være. Det vil dessuten være til hjelp at tekstmengden er begrenset – selv lesesvake elever kan raskt finne ut av hvordan en tekst bør se ut.

Forøvrig er det et viktig poeng at oppgavene er differensierte og kan stimulere mange forskjellige elever til å yte sitt beste uansett hvilke forutsetninger de måtte ha.

Ola Engelien

Les mer om forfatterne på gyldendal.no/tett-paa

14 15

13 102 032

gyldendal.no/tett-paa