Tømrerteori by Gyldendal Norsk Forlag

Anders FRØSTRUP

Tømrerteori Konstruksjoner i tre

GRUNN

GENDE G E L RE E R M Ø T R FO FER DIGH

Forord Håndverkskompetanse er spesialkompetanse for et bestemt fagområde – for eksempel tømrerfaget. I alt håndverk omfatter kompetansen hele utførelsesprosessen fra valg av materialer til det ferdige produktet. I tillegg er det nødvendig med kunnskaper og ferdigheter i formgivning, teknisk prosjektering og planlegging. Tømrerfaget er det største håndverksfaget i Norge. Det har lange og stolte tradisjoner. Faget har tre som hovedmateriale, og dekker i dag et bredt spekter av arbeidsoppgaver. Tømrere vil også ha oppgaver og ansvar som er knyttet til andre tradisjonelle bygghåndverk som snekkerfag, murerfag, kobber- og blikkfag, og til tekniske fag som ventilasjonsfag, elektrofag og rørleggerfag. Tømrerteori – konstruksjoner i tre ble først utgitt i 1991, og har i over tjue år vært den viktigste fagboka for tømrere i Norge. Den foreliggende boka er sterkt utvidet, oppdatert og fullstendig omarbeidet. Det gjør at bokas tradisjonelle posisjon kan videreføres i mange år framover. Å skrive én fagbok som alene yter tømrerfaget full rettferdighet, er en umulig oppgave. Jeg håper imidlertid at denne boka vil gi alle utøvere i tømrerfaget nødvendig og grunnleggende informasjon om både tekniske fagområder og praktisk utførelse av viktige arbeidsoppgaver tømrere skal beherske. Målet er at boka vil være en kilde til utvikling av personlig fagkunnskap hos tømrerne, og at den vil styrke utførelseskompetansen for tømrerfaget som helhet. Arbeidet med denne nye utgaven har tatt mange år og har vært svært krevende. Gjennomføringen har vært avhengig av hjelp og støtte fra mange enkeltpersoner, foretak og institusjoner – tusen takk. Spesielt vil jeg takke SINTEF Byggforsk for tillatelse til å gjengi tabeller i boka. Tilsvarende takk til Norsk Treteknisk Institutt ved Geir Glasø for godt

samarbeid og hjelp i arbeidet med kapittel 3 – Festemidler. Takk også til ingeniør og tømrermester Kristian Frisvold for god starthjelp. Takk til ingeniør Torodd Hopen for gjennomgang av kapittel 13 – Ventilasjon. Nok en gang takk til tømrermester Jon A. Lager for diktene i boka. Mange takk til arkitekt Andreas Fadum Haugstad som har hatt hovedansvaret for arbeidet med figurene i boka. Jeg også retter en stor takk til fagmiljøet i Timber as som over lang tid har deltatt i utallige faglige diskusjoner og vurderinger. Det er disse som danner grunnlaget for mye av stoffet i boka. Tønsberg, våren 2012 Anders Frøstrup

Tømrer 1 Om du absolutt må, så rekker du det nok, i dette endeløse følge av tømrere. Dine arbeidsgivere av råte, sopp, maur og husmannens ville drømmer om egen storhet. Du rekker det nok. Og enda er dette bare begynnelsen. La deg ikke skremme av små, sorte kryp på den hvite flata av kokt gran. Som å lese et golvbelegg. Tyde budskapet til borebillen i bjelkelag av porøs melkesjokolade. Du rekker det nok, enda du må kjenne slutten først, før du kan begynne. Du rekker det nok. Jon A. Lager

Innhold Tømrerfaget 9

Elektrisk høvel 57 Håndoverfres 58 Elektrisk håndverktøy – bruk, vedlikehold og sikkerhet 59 Transportable bygningssager 60 Gjerdesaga 60 Kapp- og gjærsag 61 Sikkerhet 61 Boltepistol 62 Spikeranlegg 62 Kompressoranlegg 62 Spikerpistoler 63 Vedlikehold 64 Arbeidsmiljø 65 Arbeidsmiljølov m.m. 65 Støy fra maskinelt utstyr 65 Støv fra maskinelt utstyr 66

Tømreryrket – et håndverksfag 10 Håndverket 10 Tresmed og tømmermann 11 Bygningssnekkeren 12 Fagskilletvister 12 Rasjonalisering av håndverket 13 Industriell trehusproduksjon 14 Tiden går – håndverket består 15 Fagopplæringen 16 Laugsvesenet 16 Fagopplæring – litt historie 16 Svenneutdanning 17 Fagopplæring i dag 18

Bygging og bygninger 21

Bygninger 22 Bygningstyper 22 Boligtyper 22 Produksjonsmåter 25 Industriell fabrikkproduksjon 25 Håndverksmessig byggeplassproduksjon 26 Byggeregler 28 Lovgivning 28 Byggteknisk forskrift (TEK) 30 Norsk Standard 33 Informasjonskilder 34

Generelt 69 Lasttyper 69 Bærekonstruksjonen – sterk, stiv og stabil 69 Bæresystemer 71 Laster og likevekt 73 Kraft og tyngde 73 Snølast 74 Vindlast 75 Lastfordeling 78 Likevekt 78 Spenninger 80 Styrke og stivhet 83 Fasthet 83 Elastisitet 83 Knekking 84 Vipping 85 Litt om dimensjonering 85 Trekonstruksjoner 85

Verktøy 36

Håndverktøy 37 Håndsager 38 Stemjern 39 Høvler 40 Hammer og bile 42 Boreverktøy 43 Skrutrekkere 45 Måle- og merkeverktøy 46 Verktøykasse 50 Elektrisk håndverktøy 50 Elektriske driller 52 Håndsirkelsager 54 Kjedesag 54 Elektrisk stikksag 55 Vinkelsliper 56

Innhold

Bærekonstruksjonen 68

Klimakonstruksjonen 89 Klima 90 Klimakonstruksjonen 90 Varmeisolering 94 Varmetransport 94 Varmeledningsevne 94 Varmeisolasjonsmaterialer 94

Varmeisolering 95 Varmetap 96 Kuldebroer 96 Nedsatt isoleringsevne 98 Energibruk 99 Tetthet 103 Lufttrykk 103 Tetthet 104 Tettesjikt 104 Vindsperre 105 Dampsperre 106 Luftsperre 109 Kontroll av varmeisolering og tetthet 109 Fuktighet 110 Luftfuktighet 110 Fuktighet i byggematerialer 113 Byggfukt 114 Kledning 116 Luftet kledning 116 Totrinns tetting 116

Bygningsmaterialer 119 Tre som byggemateriale 120 Klima og miljø 120 Oppbygningen av treet 121 Bartrær 123 Løvtrær 125 Trevirke og fuktighet 127 Krymping og svelling 129 Formendringer – sprekking 130 Holdbarhet 132 Trevirkets styrkeegenskaper 133 Trelast og klimaklasser 135 Trelast 136 Typer og dimensjoner 136 Sortering av trelast 136 Limtre 141 Finerbjelker 141 Massivtre 142 I-profiler 142 Fingerskjøting 143 Trebeskyttelse 143 Konstruktiv trebeskyttelse 144 Trykkimpregnering 144 Overflatebehandling 148 Isolasjonsmaterialer 149 Mineralull 149 Cellulose- og trefiberisolasjon 151 Skumplast 152 Tettingsmaterialer 153 Dampsperre 153

Vindsperre 153 Kombinert undertak og vindsperre 155 Materialer til fugetetting 155 Bygningsplater 157 Trefiberplater 157 Sponplater 158 OSB-plater 158 Gipsplater 158 Kryssfinerplater 159 Trebaserte plater og fuktighet 159 Byggavfall 160

Festemidler 162 Rustbeskyttelse 163 Riktig bruk av forbindelsesmidler 164 Spiker 165 Typer 165 Generelle regler 167 Tverrbelastet spiker 167 Uttrekksbelastet spiker 172 Bolter 174 Typer og betegnelser 174 Skiver og hull 174 Stålkvalitet 175 Tømmerforbindere 175 Tverrbelastning 176 Uttrekksbelastning 180 Minsteavstander 181 Effektivt antall bolter og tømmerforbindere 181 Treskruer 184 Store treskruer 184 Små treskruer 189 Beslag 191 Festemidler i stein, mur og betong 194 Ekspansjonsbolter 194 Plugger 194 Kjemisk anker – ankermasse 195 Trelim 196 Litt historie 196 Fuktbestandighet 196 Limtyper 196 Liming av tre 197

Innhold

Etasjeskillere 199

Konstruksjoner 200 Bjelkelag av heltre 200 Bjelkelagstabeller 202 Bjelkelag av sammensatte bjelketverrsnitt 204 Bjelkelag i våtrom 206 Bjelkelagsplan 207 Modulplanlegging 208 Konstruktive detaljer 209 Utvekslinger i bjelkelag 217 Bærende undergolv 220 Spikerslag 220 Golvplater 220 Knirk i undergolv 223 Tetting og varmeisolering av etasjeskillere 224 Krav til u-verdi og isolasjonstykkelse 224 Varmeisolering 224 Tetting mot mur 225 Etasjeskiller mot det fri 225 Etasjeskiller mot kryperom 226 Etasjeskiller mot uoppvarmet kjellerrom 227 Etasjeskiller mot oppvarmet rom 228 Etasjeskiller mot uoppvarmet loftsrom 228 Tilfarergolv 230 Konstruksjon 230 Legging av tilfarergolv 230 Varmeisolering 233

Vegger 234

Konstruksjoner 235 Bindingsverk i heltre 235 Bindingsverk av I-profiler 239 Bindingsverk av tynnplateprofiler 239 Konstruktive detaljer 240 Sviller 240 Oppretting 241 Stenderlengder 242 Modulplanlegging 242 Hjørner og veggkryss 243 Utfôring 244 Lastpunkter 245 Dør- og vindusåpninger 248 Dimensjonering av overdekninger 252 Vindavstivning 253 Forankring 256 Utvendig kledning 262 Trematerialer 263 Innfesting – festemidler 267 Stående kledning 268 Liggende kledning 276 Utvendig kledning av løvtre 280

Innhold

Tettting og varmeisolering av vegger 282 Krav til U-verdi og isolasjonstykkelse 282 Isolerte veggkonstruksjoner 283 Varmeisolering 287 Tettesjikt 288 Bygging av vegger 293

10 Tak 296 Takformer 297 Bærekonstruksjon 298 Takstoler 299 Taksperrer 305 Plassering av takstoler og taksperrer 311 Utvekslinger i takkonstruksjoner 312 Gavlvegger 315 Vindforankring av tak 316 Valm- og kilkonstruksjoner 318 Takoppbygg 325 Taksperrer – oppmerking og kapping 328 Undertak 334 Bærende taktro 334 Forenklet undertak 338 Kombinert undertak og vindsperre 339 Avslutningsdetaljer – undertak 341 Taktekking 345 Takvinkler 345 Tekking med takstein 346 Detaljer – takstein 350 Tekking med pappshingel 358 Tekking med bord 359 Taksikring 361 Snøfangere 362 Tetting, lufting og varmeisolering av tak 363 Taktyper 363 Luftet tak 363 Krav til u-verdi og isolasjonstykkelse 365 Varmeisolering og tetting 366 Tak med kaldt loft 367 Tak med isolert takflate 368 Tak med delvis oppvarmet loft 372

11 Vinduer og dører 376 Mål 377 Vinduer 377 Ytterdører 384 Vind- og regntetting 386 Innsetting av vinduer og ytterdører 386 Innerdører 400 Takvinduer 401

12 Innvendig kledning og listverk 405 Toleransekrav 406 Fuktighet 410 Byggfukt 410 Kledning av vegger 412 Oppretting 412 Kledning med trepanel 412 Kledning med plater 417 Kledning av himlinger 426 Himlingslekter 426 Oppretting 428 Kledning med trepanel 428 Kledning med plater 430 Golv 434 Generelt 434 Tregolv 436 Parkettgolv 441 Flytende golv av lamellparkett eller golvbord 444 Parkett eller golvbord limt til undergolvet 447 Beskyttelse og overflatebehandling av tregolv 449 Flytende golv av plater 449 Golvvarme 451 Innvendig listverk og utfôringer 453 Typer og dimensjoner 453 Fuktighet 454 Oppsetting og innfesting 455 Tak- og golvlister 455 Utfôringer 461 Belistning av dører og vinduer 464

13 Innvendige trapper og innredninger 467 Trapper 468 Generelt 469 Trappetyper 470 Trappeløpet 471 Stigningsforhold 474 Utsparing for trapp 474 Detaljer 476 Bestilling 476 Montering av enkle tretrapper 476 Kjøkkeninnredning 480 Montering av kjøkken 480

14 Våtrom m.m. 491 Generelt 492 Våtrom 492 Byggteknisk forskrift m.m. 493 Våte og tørre soner 494 Materialer 496 Golv 496 Sluk 496 Golv med belegg 499 Golv med fliser 501 Golvvarme 503 Vegger 504 Veggkonstruksjon 505 Vegg med fliser 506 Vegg med veggvinyl 506 Vegg med baderomspanel 507 Gjennomføringer 509 Spikerslag 509 Installasjoner 510

15 Lyd og brann 512 Lydisolering 513 Lyd 513 Luftlyd og trinnlyd 514 Flankeoverføring 515 Krav til lydisolering 515 Luftlydisolering 516 Trinnlydisolering 517 Annen lydisolering 519 Brann 519 Brannutvikling 519 Sikkerhet ved brann 519 Tre og brann 520 Stål og brann 520 Mekaniske forbindelsesmidler og brann 521 Brannteknisk klassifisering 521 Brannklasser for bygninger 525 Brannskiller og avstand mellom bygninger 525 Rømningsvei 528 Røykvarsling og brannslokkingsutstyr 528 Røykpiper og ildsteder 529 Små garasjer – brann 532 Dører og vinduer med brann- og lydkrav 533 Skillevegg av tre mellom boenheter 535 Etasjeskiller av tre mellom boenheter 539

Innhold

16 Ventilasjon og inneklima 544 Inneklima 545 Luft 545 Ventilasjon 545 Luftmengder 546 Krav i Byggteknisk forskrift 547 Avtrekksventilasjon 548 Balansert ventilasjon 550 Ventilasjon og energiforbruk 551 Avtrekk 551 Kanaler 552 Friskluftsventiler 554 Overstrømmingsventiler 555 Takhatter 556 Planlegging og montering 556

Innhold

17 Balkonger og utvendige trapper 558 Balkonger 559 Understøttet trebalkong 559 Balkonggolv 565 Rekkverk av tre 567 Utvendige trapper av tre 568

Stikkord 571 Kilder – litteratur 577

TĂ¸mrerfaget

Tømreryrket – et håndverksfag

1 2

Figur 1.1 Noen av tømrer fagets arbeidsfelt: Konvensjonell byggplass produksjon, montering av spesialkonstruksjoner og lafting. 1 Fra nybygg småhus, 2 Fra nybygg betongbygg, 3 Montering av trekonstruksjoner, 4 Lafting. (Foto: Andreas Fadum Haugstad, Stokk og Stein as, Anders Frøstrup)

Kapittel 1

Håndverket Det vi kaller håndverk, oppstod da man begynte å produsere varer som ikke var beregnet på eget bruk, men som skulle selges til andre. Håndverket som produksjonsform var helt dominerende i Norge fram til den industrielle revolusjonen skjøt fart rundt 1840. Noen håndverksfag ble da fortrengt av industrien. Andre håndverksfag utviklet seg videre ved

siden av industriproduksjonen. Et slikt fag er tømrerfaget. Det som er typisk for den håndverksmessige produksjonen, er at arbeids resultatet er helt avhengig av håndverke rens kompetanse, det vil si praktiske dyktighet, erfaring og kunnskaper. Kompetansen er både individuell og kollektiv. Den individuelle kompetansen er knyttet til hver enkelt håndverker,

mens den kollektive er knyttet til hånd verksbedriftene, håndverkslaugene, leverandørene osv. Det er den kollektive kompetansen som gjør at et håndverk som fag, blir sterkt og levedyktig. Selv om tømreren bruker moderne verktøy, maskiner og tekniske hjelpemid ler, betyr ikke det nødvendigvis at arbeidsstykket blir vellykket. Det er helt avhengig av hvordan tømreren håndterer redskapene sine, tømrerens kunnskaper om byggematerialet og byggeteknikken og tømrerens fantasi og skaperevne. Industriarbeiderens arbeidsfelt er spesialisert og begrenset, mens hånd verksarbeidet omfatter store deler av produksjonen; tømreren følger huset fra plankestabelen til ferdig byggverk. Hånd verkerens arbeidsfelt er også svært allsidig; tømrerfaget omfatter alt fra nybygging av mindre trehus til oppsetting av store trekonstruksjoner, trearbeid på betong- og murbygg, rehabilitering, restaurering osv. Typisk for alle håndverksfag er at de krever lang og grundig utdanning og opplæring; fagene har derfor alltid lagt stor vekt på fagopplæring og faste regler for å avlegge svenneprøver og mesterprøver.

1.2

Tresmed og tømmermann Tømrerfagets hovedmateriale er trevirket. Derfor har tømrerne alltid stått sentralt ved oppføring av store og små bygninger i tre. Men også ved bygging i stein har tømreren spilt en viktig rolle. Tømrerne sørget for at borger, slott og katedraler fikk etasjeskil lere, golv og kanskje først og fremst en takkonstruksjon. I samarbeid med murerne sørget tømreren for stillaser og for bue skiver og annen understøtting ved opp muring av buer og hvelv. Til sist hadde tømrere som oppgave å lage løfteredskaper for sitt eget og de andre byggefagenes arbeider. Det kunne være ulike vinsjer, tredemøller og spill. Se figurene 1.5 og 1.6. I norrøne lover og forordninger fra 1200-tallet blir tømreren kalt trésmiðr, húsasmiðr, kirkjusmiðr eller bare smiðr

1.3a

1.3b

(smed). Smeden og tømreren var den gangen ofte samme person, og det gammelnorske ordet smiðr betyr egentlig en håndverker som arbeidet i både tre og jern. Mens tresmeden var en allsidig håndverker, fantes det også bygnings håndverkere som var spesialister på sitt felt, for eksempel brådmenn (tjærebredere) og torvmenn (torvtaktekkere). Fra 1400-tallet heter tømreren timbir mann, temmermand og tømmermand. Nå fikk vi også spesialister innenfor tømmermennenes rekker. Kirkebygging og tårnbygging ble ofte utført av omrei sende tømmermenn som dannet faste arbeidslag. Andre spesialiserte seg som

Figur 1.2 Byggearbeid på Kvernes kirke fra 1600tallet. Tømrere reiser vegger og tak. De sager bord med grindsag, skanter tømmer med bile, lager tapphull med hoggjern og klubbe. Mureren er i gang med buen over portalen, og håndlangeren bærer kalk. (Foto: Chris Clifton) Figur 1.3a og b Borgund stavkirke – interiør fra Lom stavkirke (Foto: Andreas Fadum Haugstad, Ulf Ryen)

Tømrerfaget

sagbyggere eller møllebyggere. Det var også et klart skille mellom hustømmer menn og skipstømmermenn.

Bygningssnekkeren Selv om man allerede på 1200-tallet hadde trehåndverkere som gikk under navnet kistna-smiðr (kistesmed), var det først på 1500-tallet at snekkerfaget begynte å utvikle seg som et eget håndverksfag her i landet. Med utgangspunkt i snekkerfaget utviklet det seg også spesialister som stolmakere, vognmakere, hjulmakere, dreiere og bilthoggere (treskjærere). På 1500-tallet oppstår det et økende behov for innredningsarbeid i hus og kirker. Det blir vanlig å kle vegger og himling med panel, legge plankegolv og lage skap, trapper, skillevegger og annen innredning.

Figur 1.4 Gammel laftet stue og nybygg i laft. (Foto: Andreas Fadum Haugstad, Stokk og Stein as)

Kapittel 1

Vinduer med glass blir også vanlig på denne tiden. Det betyr at snekkeren nå gjorde seg gjeldende også i byggebransjen. Det utviklet seg egne bygningssnekkere som utførte alt innredningsarbeid; unntaket var blant annet legging av golv, som ble tømmer mannens arbeid.

Fagskilletvister Fagskillet mellom bygningssnekkerne og tømmermennene var helt fram til våre dager en kilde til mye strid. For å sikre sitt eget arbeid klarte tømmermennene i Bergen i 1701 å få eneretten til å bruke ploghøvelen. Denne høveltypen ble brukt

Figur 1.5 Slik kan man forestille seg tømrernes luftige arbeidsplass ved bygging av de store katedralene i Europa fra 1200-tallet og utover. Tømrerne har satt opp takverket og bruker et vindespill og en tredemølle til å heise opp bueskiver som skal understøtte murverket i hvelvene. (Kilde: Macaulay: Katedralen bygges, Dreyer, Oslo 1977)

til å pløye not og fjær i lafteplank, golvbord osv. Se figur 1.7. I 1723 ble det utstedt Kongelige Laugsartikler som blant annet beskrev hvilke arbeidsoppgaver de to fagene skulle ha enerett til. Bygningssnek kerne skulle utføre alt «finere innrednings arbeid», mens det mer «gemene» (enkle) trearbeidet tilhørte tømmermennene. Reglementet sier også at «limpotten alene hører snekkeren til» – det vil si at alt arbeid som forutsatte bruk av lim, var snekkerarbeid. Så seint som i 1939 var det i Oslo stor uenighet mellom Bygningssnekkernes fagforening og Tømrernes fagforening. Retten til innsetting av dører og vinduer og montering av listverk på nybygg ble den gang gitt til tømrerne. Det praktiske innholdet i tømrerfaget er på mange måter formet gjennom fagskilletvister med tilstøtende fag. Foruten striden med bygningssnekkerne har det vært konflikter mellom tømrere og blikkensla gere, byggtapetserere, jernarbeidere, taktek kere, parkettleggere og forskalingssnekkere. Tvisten raste særlig i mellomkrigstiden (1918–1940). Det var to hovedårsaker til disse fagskille-tvistene: for det første utvikling av ny teknologi og nye byggematerialer og for det andre stor arbeidsledighet for alle fag i byggebransjen.

måtte kappe alle materialer med håndsag og transportere dem på skuldrene, fikk de nå hjelpemidler som Gjerdesaga (se figur 1.9) og ulike heiser og kraner. Hele boligfelt ble etter hvert planlagt under ett, og den gamle «skreddersømmen» ble erstattet med typehus og serieproduksjon. Nye, lette og standardiserte byggematerialer som mineralullisolasjon ble innført. Trekon struksjonen ble forenklet da veggstendere av 2" x 4" erstattet det tunge bindingsver ket med stendere av 4" x 4" med panel og

Figur 1.6 Tømrernes trede mølle fra 1400- og 1500tallet står ennå over hvelvet i Stockholms Storkyrka. Foran et mindre vindespill. (Foto: Johannes Kästel)

Rasjonalisering av håndverket Etter krigen fikk vi en voldsom økning i byggeaktiviteten og derfor også et større behov for faglærte tømrere. Mens boligproduksjonen før krigen hadde ligget på cirka 12 000–14 000 boliger per år, steg produksjonen raskt til 36 000 boliger i 1954 og videre til en foreløpig topp i 1970 da det ble fullført 40 000 boliger. Til sammenligning ligger dagens nivå på i underkant av 30 000 boliger per år (2008). Byggeaktiviteten etter 1945 gav støtet til en sterk rasjonalisering av tømrerhåndver ket. Mens tømrerne før krigen stort sett

Figur 1.7 Ploghøvelen og limpotten var redskaper som ble brukt til å klargjøre fagskillet mellom tømrere og snekkere. (Foto: Andreas Fadum Haugstad)

Tømrerfaget

Kamp om forskalingsarbeidet Omkring århundreskiftet 1900 ble det vanlig å bruke betong i grunnmurene i stedet for gråstein. I 1920-årene slo den armerte betongen (jernbetongen) igjennom for fullt. Samtidig var det stor arbeidsledighet blant bygningsarbeidere både i 1920- og 1930-årene. Tømrerne hevdet at forskalingsarbeidet var trearbeid og tilhørte dem. Stein-, jord- og sementarbeiderne hevdet at jernbetongen var en uunngåelig industrialisering av byggearbeidet, og at betongarbeidet ikke kunne splittes opp i håndverksfag (forskaling) og spesialarbeid (armering, støping). I årene mellom 1927 og 1940 raste denne fagskilletvisten i Oslo mellom Tømrernes fagforening og Stein-, jord- og cementarbeidernes forening. Konflikten var oppe på fem landsmøter i Bygningsarbeiderforbundet og førte til splittelse i forbundet. I 1940 ble konflikten avgjort av en voldgiftsnemnd: forskalingsarbeidet ble vurdert som en del av støpearbeidet og skulle tilhøre Stein-, jord- og cementarbeidernes forening.

Figur 1.8 Bindingsverket og taket er på plass. Veggene er provisorisk avstivet, og det gjenstår montering av spikerslag og skråstrevere. Bildet er fra mellomkrigstiden. (Kilde: Nielsen, N.P., Fagbok for tømrere, Oslo 1944)

Kapittel 1

to lag papp på begge sider. Se figur 1.8. Takkonstruksjonen i mange av etterkrigs boligene ble utført med nye selvbærende takstoler. Disse takstolene forenklet både arbeidet med takverket og de innvendige bæreveggene i husene. Denne utviklingen satte sitt preg på tømrernes hverdag på arbeidsplassen; arbeidet ble fysisk lettere. Samtidig økte arbeidspresset i takt med større krav til planlegging, framdrift og kortere byggetid.

Industriell trehusproduksjon Etter krigen var det aller meste av snekkerarbeidet i byggebransjen allerede flyttet fra byggeplassen til mindre håndverksbedrifter

Figur 1.9 Eldre brosjyre for Gjerdesaga, som var en revolusjonerende nyhet fordi sagbladet kunne svinges og krenges. Saga ble utviklet av Arne Gjerde.

som produserte vinduer, kjøkkeninnred ninger, trapper osv. Men produksjonen til mange av disse håndverksbedriftene ble etter hvert overtatt av større fabrikker som baserte seg på standardisering av produk tene og mekanisering av produksjonen. Resultatet var for eksempel at spesialpro duserte kjøkkeninnredninger måtte vike plassen for ferdigproduserte og standardi serte kjøkkenelementer. Særlig fra 1965 og utover utviklet ferdighusindustrien seg. Det betydde at mye av tømrerens arbeid ble flyttet fra byggeplassen til fabrikkhallen. Man utviklet industrielle byggesystemer basert på produksjon av husseksjoner, veggelementer og ferdigkapping av bindingsverk og panel (prekapp). Se figur 1.10. Ferdighusindustri ens andel av boligproduksjonen i Norge er stadig økende. Sist på 1970-tallet var den rundt 24 %, på 1990-tallet cirka 36 %, mens den i dag er noe høyere.

Figur 1.10a og b Industriell framstilling av takstoler. (Foto: Modul as)

Tiden går – håndverket består Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 omtaler 200 håndverksfag. Omkring år 1800 regner man med at det eksisterte 40 levende håndverksfag i Norge. I dag er antallet mye mindre. Mange av de eldste håndverksfagene er helt forsvunnet, for eksempel hjulma kerfaget. Noen fag har overlevd, ikke som levende fag, men som individuelle kunnskaper og ferdigheter hos noen få utøvere. Slik er det for eksempel med stukkatørfaget (gipsmaker). Industrialiseringen fra midten av 1800-tallet skapte nye håndverksfag (for eksempel rørleg gerfaget). Det er også mange av de eldste håndverksfagene som eksisterer i beste velgående – spesielt håndverksfagene innenfor byggebransjen (tømrerfaget, murerfaget, malerfaget osv.). Av de håndverksbetonte fagene er tømrerfaget det klart største, med cirka 2900 løpende lærekontrakter (2008).

Tømrerfaget

Fagopplæringen Laugsvesenet

Figur 1.11 Emblemene til Bygg- og tømmermestrenes forening og Tømrernes fagforening – begge i Oslo. I mesternes emblem ser vi apostelen Andreas på korset. Håndverktøyet i fagforeningens emblem er øks, stikkøks og tømmermannsvinkel.

Kapittel 1

Utviklingen av håndverket henger nøye sammen med byutviklingen. Selv om man også hadde dyktige håndverkere på lands bygda, var det i byene omsetningen var så stor at håndverket kunne være et fast levebrød. I byene organiserte håndverkerne seg i laug, det vil si foreninger som skulle tjene håndverkets og utøvernes interesser. På 1200-tallet var laugsvesenet godt utbygd i Europas bysamfunn. Men fordi Norge var et typisk bondesamfunn, fikk vi ikke et utviklet laugsvesen her før etter cirka 1560. Unntakene finner vi i Bergen, som på denne tiden var landets eneste større by. Her fantes tilløp til laugsvesen allerede på slutten av 1200-tallet: I 1282 ble det klaget til kongen over skomakerlaugets høye priser. I 1295 forbyr Eirik Magnusson alle laug i Bergen. Kongen setter forbud mot «samdrikkelag eller gilder av loser, gullsme der, jernsmeder, englandsfarere, hånd verkssvenner, bryggearbeidere, ølbryggere og tjenestekvinner». Selv om tømrerne ofte var den største håndverksgruppen i byene, kjenner vi ikke med sikkerhet til tømrerlaug i Norge før i 1701 i Bergen. I Stockholm fantes tømrerlaug fra 1454, i København fra 1515. Laugstiden i Norge varte i hele 600 år – fra midt på 1200-tallet til midt på 1800-tallet. Sett med dagens øyne kan laugene lett framstå som lukkede «brorskap» med særpregede seremonier, passord og mange og heftige drikkelag. Man glemmer lett at laugene i mange århundrer kjempet for håndverkets utvikling og kvalitet. Kampen ble ført mot adel, embetsverk og enevolds konger som ikke ville ha en sterk, samlet og kvalitetsbevisst håndverkerstand, men «frie» håndverk og billige varer. Kampen mot laugene varte til 1869. Da ble alle laug forbudt ved lov. Det var blant annet som resultat av Grunnloven fra 1814, som fastslo full næringsfrihet i landet.

Andreas Apostelen Andreas ble ifølge sagnet korsfestet på et X-formet kors. I byggebransjen blir en korsformet kryssavstivning i stillaser eller andre bærende konstruksjoner kalt andreaskors. Se figur 1.11. De aller første håndverkslaugene ble kalt gilder. De fikk ofte navn etter fagenes «skytshelgen» – for tømrerne var det sankt Andreas. Da Københavns tømrerlaug ble opprettet i 1515, var lauget en direkte fortsettelse av det gamle St. Andreas Gilde.

Fagopplæring – litt historie Et av laugenes hovedkrav var at den som skulle drive et håndverk, skulle ha faglig utdanning. Laugene kjempet mange slag for å få godtatt regler om tvungen læretid, svenneprøver og mesterprøver. Og laugene tok ikke med silkehansker på dem som forsøkte seg som «fuskere i faget». I laugstiden kunne man begynne som lærling i 14- eller 15-årsalderen. Læretiden i tømrerfaget varierte, men kunne vare fra to til fem år. Lærlingen bodde hos meste ren og skulle på alle måter vise mesteren «troskap og lydighet», som det heter i håndverksloven fra så seint som 1913. Etter utstått læretid ble lærlingen godtatt som svenn av lauget. Først på 1700-tallet ble det innført svenneprøver for lærlingene. Når man var blitt svenn, måtte man ifølge tradisjonen på «valsen» til andre land i Norden og Nord-Europa. Se figur 1.12. Svennen dro da fra by til by og tok seg arbeid der det var å finne. Vandretiden varte fra to til seks år. Sven nene samlet på denne måten store faglige kunnskaper, og håndverkstradisjoner i

Europa ble kjent her i landet. I tømrer faget er for eksempel mange faguttrykk for bygningsdeler og verktøy hentet fra tysk. Etter vandretiden måtte svennen arbeide ett år som mestersvenn før han kunne avlegge mesterprøven. I tømrerfa get bestod prøven av tegning, kalkulasjon og en praktisk oppgave.

Figur 1.12 Håndverker svenner er «på valsen» også i dag. (Foto: Anders Frøstrup)

Svenneutdanning Den håndverksmessige utdanningen ble lenge ikke regnet som fullført før man hadde gått alle gradene fram til mesterprøven – noe som kunne ta fra fem til ni år. Utviklingen lærling – svenn – mester svarte da mer til alderstrinnene barn – ungdom – voksen innenfor håndverkerstanden. Etter hvert som håndverksbedriftene i byene ble større, utviklet det seg et stadig skarpere skille mellom lærling, svenn og mester. Mester var mester, og de to andre gruppene måtte pent underkaste seg. «Mesterverdigheten» ble etter hvert forbeholdt færre innenfor faget, og stadig flere svenner ble dermed ansatte lønns arbeidere. Dette gav støtet til opprettel sen av egne svennelaug som kjempet fram svennenes interesser overfor mes terne og myndighetene. Et viktig spørsmål både for svennene og for mesterne var kravet om tvungen svenneprøve. På samme tid som laugene ble forbudt (1869), var det nemlig blitt opp til alle og enhver å drive forretning i håndverksfagene. Nå ble det ikke lenger avkrevet noen formelle krav til ferdigheter i regning, skriving, tegning og forståelse av arkitektur – krav man tidligere hadde stilt til en tømrersvenn. Denne lovløse situasjonen førte til kaos og en uønsket kvalitetssenkning i bygge bransjen. Håndverkets organisasjoner samlet seg og krevde at det igjen måtte innføres regler for fagutdanningen. En felles henvendelse fra tømrersvennene og -mesterne i Oslo fra 1889 sier for eksempel at myndighetene igjen må innføre «fastsatt Læretid og tvungen Prøve» og at dette er

«paatrengende nødvendig saafremt ikke vårt Fag aldeles ødelegges.» Resultatet ble at det fra 1894 igjen ble innført krav om tvungen svenneprøve for å drive forretning innenfor tømrerfaget. I 1913 ble det vedtatt en ny håndverkslov, som i tillegg til avlagt svenneprøve også satte krav om dokumenterte kunnskaper i bokføring og kalkulasjon for mesterne. I 1918 kom «svenneprøveplakaten» med detaljerte regler for avleggelse av svenneprøver. For tømrerfaget bestod denne prøven av bygging og tegning av usym metriske og ganske kompliserte takverk. I 1961 ble tømrerfaget lagt inn under lærlingloven. Faget fikk nå en egen opplæringsplan og fire års læretid. Svenne prøven var fremdeles tegning og oppføring av takverk, og før prøven kunne avlegges, måtte lærlingen ha fullført lærlingskolen. I 1968 ble læretiden satt ned til tre år. Tegning ble sløyfet ved den praktiske prøven. Svenneprøven bestod nå av tre deler: yrkesteori, yrkestegning og et praktisk prøvearbeid. Kandidaten kunne velge mellom 13 ulike oppgavetyper til den praktiske prøven.

Tømrerfaget

I 1988 ble opplæringsplanen for faget omarbeidet, og læretiden ble utvidet fra tre til fire år. Begrunnelsen for denne omleggingen var blant annet den raske tekniske utviklingen i samfunnet og for lav kvalitet på byggearbeidet. I 1994–95 fikk fagopplæringen i Norge en ny hovedmodell gjennom Reform 94. Opplæringsmodellen for tømrerfaget ble nå fastsatt til to år i videregående skole og to år i bedrift, til sammen fire år. Opplæringsløpet for faget startet med grunnkurs (GK) byggfag, fortsatte med videregående kurs 1 (VK1) tømrerfag og ble avsluttet med to års læretid i en bedrift. Reformen definerte det teoretiske og praktiske innholdet i faget grundigere enn tidligere, både for yrkesteori (nybygg og rehabilitering) og for yrkestegning.

Fagopplæring i dag Svenneutdanning Fra skoleåret 2006–2007 ble en ny skolereform innført – Kunnskapsløftet. LæreFigur 1.13 Lærling (Foto: Andreas Fadum Haugstad)

Kapittel 1

tiden for tømrerfaget er fortsatt 4 år. Opplæringen skal kunne skje på tre forskjellige og likeverdige måter i samar beid mellom skole og opplæringsbedrift. Byggmesterforbundet anbefaler den siste modellen (0+4) for alle nye lærlinger:

••2 år i videregående skole (Vg1 og Vg2) og 2 års opplæring i bedrift (Vg3) – såkalt 2 + 2

••1 år i videregående skole (Vg1)

og 3 års opplæring i bedrift (Vg2 og Vg3) – såkalt 1 + 3

••4 års opplæring i bedrift (Vg1, Vg2 og Vg3) – såkalt 0 + 4

Rammene for fagopplæringen er gitt i opplæringsloven, i forskrift til opplæ ringsloven og i læreplanene for de enkelte fagene. Læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3 definerer det faglige innholdet og opplæringsmålene for svenneutdannin gen i tømrerfaget. Planene har status som forskrift og er klart forpliktende for de som har ansvaret for opplæringen.

Videregående kurs 1 (Vg1) kalles «Bygg- og anleggsteknikk», og er det før ste året i videregående skole. Kurset er felles for tjue yrkesfag, for eksempel anleggsfaget, trelastfaget, rørleggerfaget og tømrerfaget. Videregående kurs 2 (Vg2) er det andre året i videregående skole og heter «Byggteknikk». Kurset er felles for fag-/svenneutdanningen i betongfaget, murerfaget, stillasbyggerfaget og tømrer faget.

Lærekontrakt Videregående kurs 3 (Vg3) er det siste trinnet i svenneutdanningen og kalles «Opplæring i bedrift». Det blir nå tegnet en lærekontrakt mellom eleven og bedriften (eller et opplæringskontor), og man blir da lærling. Opplæringstiden i bedrift skal bestå av halvparten opplæring og halvparten verdiskapning. Opplæringen skjer både som en del av det daglige tømrerarbeidet og gjennom kurs arrangert av bedriften, opplæringskontoret eller en videregående skole. Læreplanen for Vg3 definerer det teoretiske og praktiske innholdet av opplæringen. Lærebedriften skal kunne dokumentere at disse opplæringsmålene blir nådd, for eksempel ved at lærlingen og den opplæringsansvarlige gjennom hele læretiden fører en detaljert opplæ ringsbok der opplæringsmålene blir evaluert.

Svenner skal ha håndverkerkompetanse Den formelle delen av tømrernes håndverkerkompetanse (formalkompetansen) er knyttet til gjennomført utdanning i skole, kurs, osv. Fordi den nåværende mesterutdanningen er en ren merkantil utdanning, er det bare svenneutdanningen som i dag gir en formell fagrettet kompetanse. Det er derfor spesielt viktig at tømrerlærlingene tilegner seg solid faglig kompetanse under utdanningen, slik at de som svenner etter hvert blir det nødvendige faglige grunn laget for den kollektive kompetansen i bedriftene.

Oppgaven skal prøve kandidaten i:

••Planlegging av arbeidet ••Begrunnelser for valgte løsninger ••Praktisk gjennomføring av prøvearbeidet ••Egen vurdering av arbeidet ••Dokumentasjon av arbeidet Voksne arbeidstakere som har arbeidet i faget utenom læreforhold, kan melde seg opp til svenneprøven som såkalte praksis kandidater etter bestemmelsen i paragraf 3.5 i opplæringsloven. Dette er en priva tistordning der kandidaten må dokumen tere 25 % lengre allsidig praksis i faget enn ellers – det vil si til sammen fem år. Før en praksiskandidat kan gjennomføre svenneprøven, skal man ha bestått en egen eksamen som viser at man har nådd opplæringsmålene fastsatt i læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3. Eksamen blir holdt i regi av fylkeskommunen.

Svenneprøven

Mesterutdanning

Når opplæringen i bedrift er gjennomført og opplæringsmålene er nådd, skal lærebedriften melde lærlingen opp til sven neprøven. Det er et praktisk prøvearbeid som kandidaten skal utføre innenfor en tidsramme på fem arbeidsdager. Den lokale prøvenemnda bestemmer innhol det i prøven og avgjør om prøven er bestått eller ikke.

Fra 1978 til 1987 bestod mesterutdanningen av eksamen i faglig kalkulasjon, bokføring og en faglig tilleggsprøve. Pensum til den siste prøven inneholdt blant annet bygningsfysikk og styrkebe regning (statikk). Etter avlagt eksamen kunne man ta ut håndverksbrev og hadde da ifølge håndverksloven rett til å drive håndverksforretning med ansatte.

Tømrerfaget

I 1986 ble håndverksloven opphevet og erstattet av lov om mesterbrev i håndverk og annen næring. Mens hånd verksloven stilte krav om håndverksbrev for å kunne drive forretning med ansatte, innebar innføringen av lov om mesterbrev at alle disse begrensningene ble fjernet. Lov om mesterbrev gir blant annet den som fyller kravene i loven, enerett til å bruke mestertittelen og mestermerket, som skal være en kvalitetsgaranti overfor forbrukerne. Mestertittelen omfatter både tittelen tømrermester og tittelen byggmester. Ordningen med mesterbrev blir administrert av Mesterbrevnemnda som sorterer under Nærings- og handelsde partementet. Det daglige arbeidet blir utført av Mesterbrevnemndas sekretariat. Før man kan ta eksamen og få mester brev i tømrerfaget, må man ha minst to års praksis etter avlagt svenneprøve. Mens

Kapittel 1

mesterutdanningen tidligere også dyktig gjorde mesteren i selve håndverket, har utdanningen i dag bare fokus på formelle, administrative og økonomiske sider ved driften av byggmesterforretningen. Læreplanen for mesterutdanningen i tømrerfaget har dette innholdet:

••Forkurs i IKT – internett, tekstbehand ling, regneark og filbehandling

••Etablering og ledelse – organisasjon, økonomistyring og markedsføring

••Faglig ledelse for byggfag – anbud,

kontrakter, organisering av byggeplass, HMS og opplæring av lærlinger

••Fagspesifikk ledelse – prosjektering,

kalkulasjon, lønn, overlevering og drift og vedlikehold

Bygging og bygninger

Bygninger Tømrerens arbeidsoppgaver har vært mange og varierte gjennom tidene – som husbygger, kirkebygger, tårnbygger, skipstømrer, møllebygger, møbelsnekker, trappesnekker og innredningssnekker. Tømreren har produsert hjelpemidler som forskalingsformer, buestillinger, løfteut styr og stillaser. Dessuten har tømreren vært mester for store trekonstruksjoner ved oppføring av for eksempel kaianlegg, landbruksbygninger, lagerbygg, industriog idrettshaller og hoppbakker. I dag er arbeidsoppgavene først og fremst knyttet til boligbygging, selv om tømrere som er ansatt i større entrepre nørfirmaer, også arbeider på industri bygg, kontorbygg osv.

Bygningstyper Bruken av en bygning har mye å si for utformingen av bygningen, størrelsen, krav til varmeisolasjon, krav til sikkerhet ved brann, osv. Vi kan dele bygninger inn i hovedtyper etter hva de brukes til, på denne måten:

••Boliger ••Skoler, barnehager og fritidshjem ••Forsamlingslokaler ••Bygninger for industri, håndverk, forretning, kontor o.l.

••Sykehus og pleieanstalter ••Skur, arbeidsbrakker, boligbrakker, haller av duk eller folie o.l.

••Driftsbygninger i landbruket ••Garasjer

Kapittel 2

Figur 2.1 Bygninger er forskjellige – blant annet ut fra hva de skal brukes til.

Boligtyper Det blir bygd mange ulike boliger, alt fra frittliggende småhus til leiligheter i høyblokk. Det er i bruk forskjellige beteg nelser på den samme boligtypen, og det kan derfor lett oppstå misforståelser. Figur 2.2 viser noen boligtyper med betegnelser. Et hus kan inneholde flere boliger, og vi må derfor skille mellom selve bygningen og den enkelte boenheten. For eksempel består et rekkehus av mange leiligheter (boenheter). En enebolig har også flere boenheter hvis man innreder kjelleretasjen til hybelleilighet.

Figur 2.2 Boligtyper.

Enebolig med sekundærleilighet: Enebolig Eneboligmed medsekundærleilighet: sekundærleilighet: enebolig med en eller to mindre enebolig eneboligmed meden eneller ellerto tomindre mindre leiligheter i tllegg til hovedboligen leiligheter leiligheteri itllegg tlleggtil tilhovedboligen hovedboligen

Kjedehus: bolighus med to Kjedehus: Kjedehus:bolighus bolighusmed medto to eller flere selvstendige boliger eller ellerflere flereselvstendige selvstendigeboliger boliger som er knyttet sammen med som somer erknyttet knyttetsammen sammenmed med mellombygg, for eksempel mellombygg, mellombygg,for foreksempel eksempel garasje eller bod garasje garasjeeller ellerbod bod

Rekkehus: bolighus der flere boliger Rekkehus: Rekkehus:bolighus bolighusder derflere flereboliger boliger er bygd en sammenhengende rekke er erbygd bygdi iien ensammenhengende sammenhengenderekke rekke med felles skillevegger med medfelles fellesskillevegger skillevegger

Terrassehus: er større Terrassehus: Terrassehus:er erstørre større bolighus som er bygd bolighus bolighussom somer erbygd bygd bratt terreng. i iibratt brattterreng. terreng. Leilighetene er Leilighetene Leiligheteneer er forskjøvet forhold til forskjøvet forskjøveti iiforhold forholdtil til hverandre og har ofte hverandre hverandreog oghar harofte ofte direkte terrengkontakt direkte direkteterrengkontakt terrengkontakt

Boligblokk: bolighus med Boligblokk: Boligblokk:bolighus bolighusmed med leiligheter minst tre etasjer leiligheter leiligheteri iiminst minsttre treetasjer etasjer

Møne- og gesimshøyde Bestemmelser om dette er gitt i plan og bygningsloven (§ 29–4) og i Byggteknisk forskrift. Begge høydene måles fra ferdig planert terreng rundt bygget. Gesimshøyden måles til skjæringslinjen mellom utvendig veggliv og takflaten. Når yttervegg eller et takoppbygg føres mer enn 0,3 m over takflaten, for

eksempel tak med stående gesims (parapet), regnes gesimshøyden til overkanten av gesimsen eller oppbygget. Se figur 2.3. Forskriften sier at mønehøyden måles til s kjæringen mellom to skrå takflater. For bygninger med pulttak måles mønehøyden som vist på figurene (Veileder T-1459 fra Miljødepartementet).

Gesimshøyde

Mønehøyde

Gesimshøyde

Over 0,3 m Under 0,3 m Gesimshøyde

Mønehøyde

To-, treog firemannsbolig To-, To-,tretre-og ogfiremannsbolig firemannsbolig (fler-familiehus): bolighus med to, tre (fler-familiehus): (fler-familiehus):bolighus bolighusmed medto, to,tre tre eller fire noenlunde like store leiligheter eller ellerfire firenoenlunde noenlundelike likestore storeleiligheter leiligheter

Gesimshøyde

Enebolig: et frittliggende hus Enebolig: Enebolig:et etfrittliggende frittliggendehus hus med én boenhet med medén énboenhet boenhet

Figur 2.3 Eksempler på møne- og gesimshøyder

Bygging og bygninger

Store bolighus Bolighus som har tre eller flere etasjer, og bolighus med flere enn fire leiligheter med felles inngang, kan vi kalle store bolighus eller fleretasjes trehus. Se figur 2.4. Bygningslovgivningen stiller strengere krav til slike bygninger enn til småhus. Det gjelder for eksempel lyd- og branntek niske forhold, krav til bæreevne og stabilitet, materialvalg osv. Tidligere ble slike store bolighus som regel utført med skillekonstruksjoner av betong eller mur mellom boenhetene. I dag blir store fleretasjes trehus også bygget som rene trehus med trelast og trebaserte materialer i både bære- og skillekonstruksjonene. Lemmehus For å avhjelpe den verste husnøden ble det satt opp «svenskehus» under og etter den andre verdenskrigen. Husene ble bygd av ferdigproduserte veggelementer. Dette var trelemmer med en høyde på én eller to etasjer. Se figur 2.7. Lemmene ble først importert fra Sverige. Siden ble det utviklet norske elementsystemer, som ble den moderne forløperen til dagens element-produksjon i boligindustrien.

Figur 2.4 Eksempler på småhus og fleretasjes hus i tre. (Foto: Robert Ekanger og Andreas Fadum Haugstad)

Småhus Småhus brukes gjerne som en fellesbe tegnelse for mindre sammenbygde eller frittliggende bolighus. Som hovedregel skal mønehøyden være høyst 9 m og gesimshøyden høyst 8 m. Se figur 2.3. Småhus har normalt inntil to etasjer, men kan også utføres med tre etasjer. Nesten alle småhus i Norge blir bygd av tre og trebaserte materialer.

Kapittel 2

Figur 2.7 Reising av lemmer i toetasjes yttervegg fra ca. 1940 (Kilde: Nielsen, N.P., Fagbok for tømrere, Oslo 1944)

Produksjonsmåter Vi har to ulike produksjonsmåter i byggebransjen: den industrielle og den håndverksmessige. Den industrielle produksjonen foregår på fabrikk. Her prefabrikkerer man bygnings deler og komponenter som siden blir montert på byggeplassen. Dette kan være kjøkkeninnredninger, takstoler, veggele menter osv. Produksjonen er høyt meka nisert og kan være direkte styrt av dataprogrammer. Den håndverksmessige produksjonen foregår på byggeplassen og blir utført av tømrere og andre bygningshåndverkere (blikkenslagere, murere, malere osv.). Produksjonen utføres med enkelt hånd verktøy, mekanisk verktøy og moderne tekniske hjelpemidler, og omfatter alt fra montering av prefabrikkerte bygningsde ler til høyt spesialiserte arbeidsoppgaver.

Industriell fabrikkproduksjon Særlig i tiden etter annen verdenskrig ble industriell prefabrikasjon utvidet voldsomt av «ferdighusindustrien». Dette hang først og fremst sammen med det store behovet for nye boliger etter krigen og stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i byggefagene. Den industrielle fabrikkproduksjonen av bygninger bruker ulike produksjonssystemer, for eksempel moduler, elemen ter og prekapp.

til byggeplassen og satt sammen på grunn muren. I dag er det så å si bare mulighetene for transport som setter grenser for hvor store seksjoner man kan produsere. Se figur 2.5. I større bygg som hoteller o.l. er det ikke uvanlig at baderommene er produsert som egne moduler. Badene kommer da til byggeplassen komplett utstyrt med badekar, toalett, armatur, røropplegg og elektriske installasjoner i veggene. Til tross for at byggesystemet har mange fordeler, er det likevel ikke mye brukt i Norge.

Elementer Felles for alle elementsystemer er at man på fabrikken produserer bygningsdeler som tak, vegger eller etasjeskillere i mindre deler (elementer), og monterer dem sammen på byggeplassen. Vi har veggelementer, takelementer og bjelkelagselementer. Det finnes mange forskjellige ele mentsystemer. Veggelementer kan være småelementer som kan monteres for hånd på byggeplassen. Disse elementene har vanlig etasjehøyde og har ofte en bredde på 1200 mm. Storelementer kan bestå av hele vegglengder og er så tunge at de må monteres med kran. Åpne veggelementer består av bindingsverk og utvendig kledning og kan ha innsatt

Figur 2.5 Montering av modul i et større bygge prosjekt basert på dette byggesystemet. (Foto: Moelven ByggModul AS)

Moduler Dette industrielle byggesystemet innebærer at hele eller deler av huskroppen blir produsert i volumenheter (moduler) som består av ferdige etasjeskillere, vegger og takkonstruksjoner. Vinduer og dører blir satt inn og belistet, strøm- og røranlegg blir lagt inn, tapet blir satt opp, golvbelegg lagt osv. Modulene blir så transportert fra fabrikken

Bygging og bygninger

Figur 2.6 Produksjon og montering av vegg elementer (Foto: Modul as og Anders Frøstrup)

vinduer. Se figur 2.6. Lukkede elementer er helt ferdigprodusert og har isolasjon og kledning på begge sider.

Prekapp Dette systemet betyr at de aller fleste byggematerialene blir ferdigkappet på fabrikk. Det kan være bindingsverk, golvbjelker, taksperrer, spikerslag, panelbord til stående utvendig kledning osv. En del materialer, for eksempel liggende panelbord, leveres i fallende lengder. Når materialene kommer på byggeplassen, er de merket og ført opp i detaljerte lister og beskrivelser.

Håndverksmessig byggeplassproduksjon Den langt største delen av alt byggearbeid blir utført som håndverksmessig bygge plassproduksjon. Tømrerens arbeidsmeto der vil her variere mye, og de kan derfor ikke beskrives så kortfattet og systematisk som for industriell fabrikkproduksjon. Arbeidsmetodene henger først og fremst sammen med selve byggeoppdraget. Det finnes nybygg som gir tømreren store muligheter for serieproduksjon, for prekapp, produksjon av elementer og kanskje også av moduler på byggeplassen. På den andre siden har vi innrednings

Kapittel 2

arbeider og rehabilitering av eldre bygnin ger, der hver enkelt arbeidsoperasjon ofte blir spesiell og uten mange gjentakelser. Noen bygninger har enkle og oversikt lige plan- og fasadeløsninger og standar diserte konstruksjoner og bygningsdetal jer. Men det finnes også kompliserte byggeoppdrag der alt arbeidet er «skred dersøm». Vi har ulike byggematerialer og krav til utførelse. Vi har arbeid som ligger til rette for bruk av maskinelt verktøy og tekniske hjelpemidler, og arbeid som bare kan utføres med håndverktøy. Arbeidsmetodene blir også preget av hvor mange bygningsdeler og komponenter som er prefabrikkert på fabrikk, det vil si hvor mye monteringsarbeid tømreren skal utføre. Det er for eksempel stor forskjell på å montere en prefabrikkert takkonstruksjon med takstoler og å beregne, merke og kappe takkonstruksjonen selv på bygge plassen. Samtidig skal vi være oppmerk somme på at også montering i de fleste tilfeller er krevende håndverksarbeid. Til sist er byggeplassproduksjonen avhengig av hvor gjennomført byggeopp draget er prosjektert (tegnet og beskrevet) av arkitekten og ingeniøren. Tømreren kan bli satt til byggeoppdrag der bygge tegningene bare er løse skisser, og der skaperevne og ekte håndverkskunnskap

blir satt på en stor prøve. På den andre siden har vi bygg som er tegnet og beskrevet til den minste detalj; her blir evnen til nøyaktig å følge tegningene og beskrivelsene det sentrale. Sammenlignet med industriell fabrikkproduksjon er ren byggeplasspro duksjon svært fleksibel. Man kan fram stille alle typer bygninger og konstruksjo ner uten å være avhengig av at de er egnet til prefabrikasjon.

Planlegging En effektiv håndverksmessig byggeplassproduksjon med høy kvalitet er helt avhen gig av god planlegging på byggeplassen.

Planleggingen må omfatte en tidsplan (framdriftsplan), arbeids- og ansvarsforde ling for alle de involverte i byggeprosessen, samarbeidsrutiner, materialleveranser, gjennomgang og supplering av hoved- og detaljtegninger, HMS-planlegging og så videre. På mindre trebygg er dette som regel tømrerlagets ansvar. På større prosjekter er

Figur 2.8 Tømrere på byggeplass: Arbeid, glede og stolthet. (Foto: Anders Frøstrup)

Prosjektere Å prosjektere betyr å planlegge og å bestemme konkrete løsninger. Det kan for eksempel innebære å tegne en bygning og velge konstruksjonsløsninger, tekniske løsninger, materialer, overflate behandling, farger osv.

Bygging og bygninger

planleggingen av tømrernes arbeid en del av en større plan som hovedentreprenørens byggeleder har ansvar for.

Samarbeid Moderne byggeplassproduksjon forutset ter et utstrakt og mest mulig knirkefritt samarbeid mellom mange produsenter: alle de involverte faggruppene innenfor håndverksfag og tekniske fag, leverandø rer av materialer og komponenter, transportfirma og så videre. Samarbeidet må være nøye planlagt. Det er særlig viktig at ansvarsfordelingen mellom de utførende faggruppene er nøye klarlagt, om arbeidsprosessen skal bli effektiv. Et godt samarbeid er en forutsetning for å oppnå høy kvalitet på arbeidsresultatet. Samarbeidet må også fungere godt mellom de utførende håndverkerne og de som har ansvaret for prosjekteringen av

bygget, det vil si arkitekt og rådgivende ingeniører (RIB), og ofte også den utfø rende byggmesteren eller entreprenøren. Til sist er det viktig at byggherren (tiltaks haver, oppdragsgiver) blir en del av denne prosessen.

Kompetanse I tillegg til planlegging og samarbeid forutsetter all håndverksmessig bygge plassproduksjon at håndverkerne har høy faglig kompetanse. For tømrere og andre bygghåndverkere må kompetansen gjøre utøverne i stand til å arbeide både selvstendig, nøyaktig og effektivt innen sitt eget fagområde. Det er denne kom petansen hos alle faggruppene som i sin tur danner grunnlaget for den planleg gingen og samarbeidet byggeprosessen er avhengig av.

Byggeregler Lovgivning Lov om planlegging og byggesaksbehand ling eller plan- og bygningsloven utgjør den viktigste delen av lovgivningen som gjelder byggevirksomhet. Andre lover som også er svært aktuelle er blant andre arbeidsmiljøloven, bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven.

Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven (Pbl) gjelder for hele landet. I de enkelte kommunene er det kommunestyret som har ansvaret for forvaltningen og planleggingsarbeidet. Alle kommuner skal ha et fast utvalg for plansaker. Formålet til plan- og bygningsloven er blant annet å sørge for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. For å gjen nomføre målsettingen har loven bestem

Kapittel 2

melser om planlegging, og den stiller særskilte krav til det enkelte byggetiltak. Plandelen i loven gir retningslinjer for overordnet planlegging på riksplan, fylkesplan og kommuneplan. Loven pålegger for eksempel kommunene å utarbeide kommuneplan og regulerings planer der kommunen mener det er nødvendig. Byggesaksdelen i loven gir retningslinjer for hvordan saksbehandlingen av den enkelte byggesaken skal foregå (ansvars forhold, godkjenning av deltakerne i byggesaken, søknadsprosedyrer, kontroll o.a.). Videre har loven med bestemmelser som har betydning for den enkelte byggesaken. Det er for eksempel bestem melser om krav til byggetomta, til bebyg gelsen (plassering, høyde, avstand til nabogrense, estetikk o.a.), til bestående byggverk (endring, reparasjoner o.a.).

Forskrifter, veiledninger m.m. Byggteknisk forskrift (TEK) gir utfyllende bestemmelser til plan- og bygningsloven når det gjelder krav til byggets funksjon, tekniske løsninger osv. Byggesaksforskriften (SAK) gir utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av byggesaken, godkjenning av foretak, kontroll osv. Veiledning til Byggteknisk forskrift er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBk). Veiledningen er et praktisk hjelpe middel for dem som skal gjennomføre forskriftens bestemmelser. Veiledningen gir blant annet eksempler på utførelser og metoder som vil tilfredsstille kravene i lov og forskrift. Direktoratet har også utarbei det en veiledning for Byggesaksforskriften. Kommunale vedtekter er en slags lokale forskrifter til plan- og bygningsloven. Vedtektene kan for enkelte områder gi utfyllende bestemmelser, skjerpelser, lempninger, tillegg eller unntak fra bestemmelsene i loven. Visse bestem melser i plan- og bygningsloven er ufravikelige og kan derfor ikke fravikes ved vedtekt.

Byggetillatelse Utgangspunktet er at alt byggearbeid krever et formelt vedtak om byggetillatelse (Pbl §20-1). Dette gjelder ved nybygg, rehabilitering, ombygging, endring av fasade, rivning av hus, oppføring av gjerde mot vei, osv. Søknad om byggetillatelse skal være skriftlig og inneholde de opplys ningene som er nødvendige for at kom munen skal kunne ta standpunkt til om vilkårene for å gi byggetillatelse er til stede. Er byggearbeidene ikke satt i gang innen tre år, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet blir innstilt i lengre tid enn to år. Oppføring av mindre tilbygg med areal mindre enn 50 m2 (BYA eller BRA) til boliger krever ikke søknad om byggetil latelse (Pbl § 20–3). Det samme gjelder

Tiltak og tiltaksklasser I offentlig byggesakssammenheng bruker man som begrepet et tiltak om det som i dagligtale blir kalt et byggearbeid eller et byggeprosjekt. Ulike typer bygg og byggeoppgaver blir inndelt i forskjellige tiltaksklasser etter kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvenser av feil og mangler. Når det gjelder feil og mangler, blir det særlig lagt vekt på konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Se tabellen. Tiltaksklasse 2 omfatter for eksempel enten bygg med liten kompleksitet eller vanskelighetsgrad og middels til store konsekvenser av feil og mangler – eller bygg med middels kompleksitet eller vanskelighetsgrad og små til middels store konsekvenser av feil og mangler. Tiltaksklasse 1 2 3

Kompleksitet og vanskelighetsgrad Liten

Middels

Konsekvenser av feil og mangler

Stor

Små

Middels

Store

x x

f. eks. når det skal bygges enkle frittlig gende bygninger som ikke skal brukes til beboelse, og arealet er under 70 m2.

Ansvarsrett Alt byggearbeid som krever byggetillatelse (Pbl § 20–1) skal gjennomføres av foretak (firmaer) med ansvarsrett. Tiltakshaver (byggherre) gis anledning til å søke om ansvarsrett og gjennomføre byggearbeidet ved oppføring av mindre tiltak på bebygd eiendom, for alminnelige driftsbygninger i landbruket m.m. (Pbl § 20–2). Bestemmel ser om godkjenningsordningen for ansvars rett framkommer i Byggesaksforskriften. Innenfor hvert fagområde (arkitekt, tømrer, murer osv.) er ansvarsretten knyttet til en eller flere av disse funksjonene:

••Ansvarlig søker ••Ansvarlig prosjekterende ••Ansvarlig utførende I mindre og mellomstore prosjekter kan funksjonene som søker, prosjekterende og

Bygging og bygninger

utførende innehas av de utførende bygge firmaene, det vil si tømrermester, rørleg gerbedrift, murmester, entreprenørbedrift osv. I store og kompliserte prosjekter vil funksjonene med ansvar for søknad, prosjektering og kontroll av prosjekteringen bli ivaretatt av arkitektfirma, rådgivende ingeniørfirma osv. Ansvarsretten innebærer at selskapet har et formelt ansvar for at byggearbeidet blir prosjektert, utført og kontrollert i henhold til byggetillatelsen og bestemmelsene i lov og forskrifter. Den ansvarlig utførende kan være godkjent og oppført i et sentralt register (ha sentral godkjenning), eller den utførende må søke kommunen om ansvarsrett i hver enkelt byggesak (ha lokal godkjenning). Den ansvarlig utførende må også se til at utstyr til byggearbeider (stillaser, sager osv.) er forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og at driften er ordnet slik at det ikke oppstår fare for liv og helse.

Kontroll med byggearbeid

▲

Våtrom: side 492.

▲

Lufttetthet: side 100.

Kapittel 2

I byggesaksbehandlingen kan kommunen pålegge kontroll av byggearbeid når det for eksempel foreligger viktige og kritiske områder. En slik kontroll skal foretas av et eksternt og uavhengig kontrollforetak, det vil si et annet foretak (firma) enn det som utfører eller prosjekterer arbeidet. Kontrollfunksjonen blir kalt uavhengig kontroll. Det å utføre uavhengig kontroll krever en søknad om ansvarsrett på samme måten som for søker, prosjekterende og utførende. For bygg i tiltaksklasse 1 skal det være obligatorisk uavhengig kontroll av utførel sen knyttet til fuktsikring i våtrom ved nybygging og søknadspliktig ombygging. Tilsvarende skal det også gjennomføres uavhengig kontroll av lufttettheten ved ferdigstillelse av nye boliger. Kravene gjelder også for fritidsboliger som har mer enn én boenhet. For bygnin ger i tiltaksklassene 2 og 3 skal det i tillegg være uavhengig kontroll av blant annet bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og

brannsikkerhet. Dato for ikrafttreden av den uavhengige kontrollen er ikke bestemt. Foretakene som er ansvarlig for prosjektering og utførelse, skal selv foreta en kontinuerlig egenkontroll av oppga vene de gjennomfører for å redusere feil og mangler – og for å sikre at utførelsen er i samsvar med byggebestemmelsene. Kommunen har ansvar for byggesaks behandlingen og skal føre tilsyn med at alle byggesaker blir gjennomført i sam svar med gitte tillatelser og bestemmelser i lover og forskrifter. Når et byggearbeid er ferdig, skal alle foretakene med ansvar i byggesaken, avgi en erklæring som bekrefter at arbeidet er utført etter gjeldende bestemmelser – en samsvarserklæring. Når byggearbeidet er avsluttet, må det sendes en søknad om ferdigattest til kommunen. Hvis det gjenstår mindre arbeider som ikke går ut over personsik kerhet, konstruksjonssikkerhet m.m., kan det først søkes om midlertidig bruks tillatelse. En bygning må ikke tas i bruk før det er gitt en slik brukstillatelse.

Byggteknisk forskrift (TEK) Forskriften heter egentlig Forskrift om tekniske krav til byggverk. Vanligvis bruker man betegnelsen «Byggteknisk forskrift» eller forkortelsen TEK. Med få unntak gjelder forskriften for alt byggear beid som er omfattet av plan- og byg ningsloven, uavhengig av om arbeidet er søknadspliktig eller ikke. Forskriften utfyller og konkretiserer bestemmelsene i plan- og bygningsloven, gir definisjoner på begreper, måleregler for høyder, avstander og arealer, osv.

Produkter til byggverk Kapittel 3 i forskriften stiller krav om merking og dokumentasjon av tekniske egenskaper for alle byggevarer og pro dukter som inngår i et byggverk. For skriftskravene er utdypet i temaveiled ningen «Produktdokumentasjon og

ansvar i byggesak», utgitt av Statens bygningstekniske etat (BE). Egenskaper som skal dokumenteres, kan være knyttet til områdene bæreevne, sikkerhet ved bruk, støyvern, energispa ring, varmeisolering, hygiene, helse og miljø. I tillegg bør dokumentasjonen inneholde en veiledning for bruk eller montering. Det er produsenten, importøren og leverandøren som er ansvarlig for at dokumentasjonen er tilgjengelig før byggevaren blir solgt. De ansvarlig prosjekterende og utførende i byggepro sjektet har ansvaret for å påse at pro duktdokumentasjon foreligger, at pro duktet er egnet til formålet, og at det blir brukt som beskrevet i produktdokumen tasjonen. Krav om dokumentasjon gjelder bare produkter og byggevarer som blir mar kedsført og omsatt på et stort og åpent marked. Kravene gjelder derfor ikke produkter som blir omsatt og markedsført lokalt, eller for eksempel når en hånd verksbedrift produserer varer eller fram stiller spesiallagde komponenter for innbygging i et enkeltstående byggverk. Her forutsetter man at kvaliteten blir sikret gjennom kontrollen til den ansvarshavende for byggearbeidet. I Norge kan det være SINTEF Byggforsk, Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk), NEMKO eller andre som på oppdrag fra produsenten prøver ut og dokumenterer egenskaper til byggevarer og produkter som tømrere arbeider med. Prøving og dokumentasjon er som regel utført etter regler nedfelt i Norsk Standard (NS) og europeiske eller internasjonale standar der (EN, ISO).

Krav til ytelse og funksjon Tidligere tekniske forskrifter hadde detaljerte tekniske krav til hvordan en bestemt konstruksjon skulle utføres, hvilke materialer som skulle brukes, osv. Byggteknisk forskrift er basert på såkalte funksjonskrav, selv om det også stilles

krav til konkrete ytelser (løsninger/ utførelser). Den største delen av forskriften består av funksjonskrav til bygget, bygningsdeler (tak, vegger og etasjeskillere) og kompo nenter (vinduer, dører osv.). Et funk sjonskrav sier noe om hvilke egenskaper for eksempel en bygningsdel skal ha i det ferdige byggverket. For eksempel sier forskriften (§ 10–1) at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. Ytelseskrav er konkrete krav til mål bare og etterprøvbare kvaliteter, egen skaper eller tekniske løsninger, blant annet høyder, avstander, arealer, lufttett het og varmeisolasjonsevne. For eksem pel sier forskriften dette om tiltak mot brannspredning mellom byggverk (§ 11–6): Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand.

Teknisk godkjenning Produktdokumentasjon fra SINTEF Certification kalles Teknisk Godkjenning og dokumenterer at et byggprodukt er funnet egnet i bruk når det TG 00000 anvendes som angitt i godkjenningsdokumentet. Godkjenningen bekrefter samtidig at produktet tilfredsstiller kravene til dokumentasjon av produktegenskaper som plan- og bygningsloven stiller for markedsføring av produktet. Dokumentasjonsordningen er rettet mot det norske byggmarkedet, og omfatter byggevarer, komponenter og konstruksjonssystemer generelt. En produktgodkjenning er en teknisk spesifikasjon i henhold til Byggteknisk forskift, og bygningsmyndighetene skal normalt ikke ha behov for å kreve ytterligere dokumentasjon av produktets egenskaper. Godkjenningsdokumentet inneholder blant annet: • Produktbeskrivelse • Bruksområde • Produktegenskaper • Betingelser for bruk

Bygging og bygninger

(...). Veiledningen presiserer deler av dette kravet ved blant annet å si at i bygning (…) må fri bredde i rømningsvei være minst 0,9 m. I bygninger beregnet for mange mennesker må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m.

§7-41–§7-41

være Fastmontert blomsterkasse kan alternativ til rekkverk for å hindre skade og fall skade og fall

§ 7-41 fig 3

Publikumsbygning og boliger. Gangve balkong, rekkverk

k eller annen Balkong, terrasse o.l. må ha rekkver r faller ut. persone anordning som hindrer at og utforming at Hinderet skal ha slik høyde for fall, og slik at personer ikke utsettes for fare kan klatre over. barn ikke kan skade seg eller lett

Rekkverk

Balkong må ha rekkverk med høyde fall utforming som hindrer skade og

§ 7-41 fig 2

Utførelse, tekniske løsninger m.m. Trapper

Figur 2.10 Fra Veiledning til Byggteknisk forskrift.

klatring hindres. På Rekkverk bør utformes slik at vanligvis en balkonger og terrasser regnes m for å være rekkverkshøyde på minst 0,90 tilstrekkelig. bredde på spalter Åpninger mellom sprosser eller um 0,10 m for å i rekkverk bør være maksim igjennom. En slik hindre at barn kan krype hodet igjennom. åpning vil forhindre at barn får de/krypende Åpninger som kan nås av krabben gjelder for Dette barn, bør begrenses til 0,05 m. kets underkant rekkver eksempel åpning mellom rekkverket mellom og balkonggulvet samt åpning ket er montert på og balkongkanten der rekkver utsiden av balkongen. /balkong og Der høydeforskjellen mellom terrasse meter, bør enn 10 underliggende terreng er mer meter. rekkverkshøyden være minst 1,10 eller annen Der høydeforskjellen til terreng kan det aksepteres terrasse er mindre enn 3 m, enn rekkverk eller annen forsvarlig anordning Eksempel på fastbrystning med 0,90 m høyde. er meget brukt i montert blomsterkasse som terrassehus er vist i figuren.

sammenheng den Med hovedtrapp menes i denne ulike plan som trappen som benyttes mellom . Der det finnes hovedatkomst til disse planene som framstår den vil , flere likeverdige trapper som hovedtrapp. som mest sentral være å anse plan innenfor flere eller to er Interntrapp forbind en og samme bruksenhet. løp, er trapp rette med trapp eller Rettløpstrapp . Trapp som har med lik dybde på alle inntrinn anses som rett retningsendring bare fra repos, trapp.

Bredde i trapp

for den tranTrapp må ha tilstrekkelig bredde til. Ved dimensjosport som trappen skal brukes til personantall og nering må det tas hensyn eventuelle krav til rømningsvei. følgende minsteFor trapp med rette løp legges bredde til grunn: må ha bredde • hovedtrapper utenfor boenhet på minst 1,1 m på minst bredde ha • interntrapp i boenhet må 0,8 m 0,9 m minst på • andre trapper må ha bredde rt av møbler o.l. For å sikre mulighet for transpo effektiv ha løp, rette har må trapp som ikke rette løp. I trapper bredde minst som i trapp med , avhengig av som ikke har rette løp, bør bredden økes med 0,10 til hvor mye trappen svinger, rette løp. 0,15 m i forhold til trapper med

Og om energitiltak (§ 14–3): Varmeisolasjonsevnen til yttervegger skal være mindre eller lik 0,18 W/m²K.

Veiledning Veiledning til Byggteknisk forskrift fortolker kravene i forskriften. Veilednin gen angir retningslinjer og minsteytelser som myndighetene (Direktoratet for byggkvalitet) mener er nødvendige for å oppfylle kravene. I avsnittet om Sikkerhet ved brann (§ 11–14) i forskriften står det for eksem pel: Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde

Kapittel 2

Byggteknisk forskrift og veiledningen gir ofte ikke detaljerte tekniske konstruk sjonsløsninger, konkrete regler for valg av byggematerialer, festemidler osv. Disse valgene blir gjort i detaljprosjekteringen av byggeprosjektet. Noe tømrerarbeid kan være fullstendig detaljprosjektert fra arkitekt og rådgivende ingeniør. Da vil materialvalg, teknisk utførelse osv. framgå av beskrivelsen, byggetegninger og skjemaer. I de fleste byggeprosjektene vil imidlertid mye av detaljprosjekteringen bli overlatt til den utførende tømrermes teren og tømrersvennen. Med utgangs punkt i prosjektdokumentene fra den som er ansvarlig prosjekterende, må den utførende tømreren da velge materialer og løsninger ut fra egne estetiske, prak tiske, konstruktive og tekniske vurderin ger. Valgene vil da for eksempel kunne være basert på:

••Egen erfaring – det vil si løsninger man av egen eller andres erfaring vet er gode og holdbare

•• Byggforskserien utgitt av SINTEF Byggforsk ••Materialdokumentasjon og tekniske godkjenninger

••Tekniske håndbøker, lærebøker osv. ••Informasjonsmateriell fra produktleve randører, forskningsinstitutter osv.

Norsk Standard I Norge er det Standard Norge som utarbeider og fastsetter norske standarder for en rekke områder. Norsk Standard for bygg, anlegg og eiendom er det største området. En standard beskriver viktige sider av varer, tjenester eller arbeidsprosesser, og brukes for å gi produsentene felles retningslinjer og sette minstekrav til produktet; for eksempel krav til trelast ved styrkesortering eller regler for dimen sjonering av bærende trekonstruksjoner. En standard beskriver også måle- og prøvingsmetoder, for eksempel metoder for måling av varmeisoleringsevne, lydisolering osv. Byggteknisk forskrift og veiledningen kan bruke norske og internasjonale standarder for å definere funksjons- og ytelseskrav. Under er det listet opp noen av disse – og andre standarder som har betydning for tømrerarbeid.

••NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger

••NS 3039 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp – Krav

••NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner

••NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data

••NS 8175 Lydforhold i bygninger – Lyd

Figur 2.11 Eksempel på Norsk Standard – NS 3420

Benevninger – NS Benevningen på en Norsk Standard består av en bokstavkode etterfulgt av et tall. Bokstavkoden forteller hvordan standarden er blitt utviklet, for eksempel: • NS – Standarder er utviklet i Norge • NS-EN – Standarden er utviklet i Europa (CEN) og deretter fastsatt som Norsk Standard • NS-EN ISO – Standarden er utviklet internasjonalt (ISO), fastsatt som europeisk standard (CEN), og deretter fastsatt som Norsk Standard • NS-INSTA – Standarden er utviklet som et samarbeidsprosjekt i Norden og deretter fastsatt som Norsk Standard

klasser for ulike bygningstyper

••NS-EN 14081-4 Trekonstruksjoner

••NS-EN 351 Tre og trebaserte produkters

••NS-INSTA 142 Nordiske regler for visuell

••NS 3187 Høvellast – Innvendig listverk

••NS 3933 Innvendige trapper av tre

••NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg,

– Styrkesortert konstruksjonsvirke m.m. styrkesortering av trelast – Krav til egenskaper

holdbarhet av tre

anlegg og installasjoner

Bygging og bygninger

Informasjonskilder Byggforskserien

N BI La deg ikke forvirre av de små, sorte markene som vrir seg som tekst på papiret. Høvelspon og evighet sorterer seg selv, og er noe av det ærligste som finnes. Jon A. Lager

SINTEF Byggforsk het tidligere Norges Byggforsknings institutt (NBI).

Serien utgis av SINTEF Byggforsk. Dagens serie er en fortsettelse av Norges Bygg forskningsinstitutts byggdetaljblader som først utkom i 1958. SINTEF Byggforsk sier at hensikten med serien er å bruke resultater fra erfaring og forskning slik de hurtig kan komme til nytte i bygge- og planleggingsarbeidet. Målet er at anvisninger, løsninger og anbefalinger i serien skal lette arbeidet og fremme god kvalitet ved prosjektering, bygging og forvaltning av bygninger. Byggforskserien er internettbasert og er tilgjengelig gjennom abonnement. Den inneholder over 700 enkeltstående anvis ninger på 4–8 sider. Anvisninger og enkeltfigurer kan lastes ned i pdf-format. Serien er en del av SINTEF Byggforsk Kunn skapssystemer som også inneholder produktgodkjenninger, byggebransjens våtromsnorm, plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger m.m.

Anvisningene i Byggforskserien presen terer byggtekniske løsninger som skal tilfredsstille funksjonskravene i Byggteknisk forskrift (TEK). Ellers er anvisningene i samsvar med aktuelt lovverk, og de har henvisninger til aktuelle norske og interna sjonale standarder innen byggeområdet. Byggforskserien har tre delserier: Byggdetaljer (blå serie), Planlegging (grønn serie) og Byggforvaltning (gul serie). Byggdetaljer – behandler teoretisk grunn lag og tekniske løsninger for konstruksjoner og detaljer, energibruk, materialbruk osv. Planlegging – inneholder informasjon om brukerkrav, prosjektering, byggesaks behandling, arealbruk ute og inne, forslag til planløsninger, innredning og innpassing av utstyr. Byggforvaltning – omfatter alle oppgaver og funksjoner som er nødvendige for å drive, ta vare på og utvikle eksisterende bygninger, dvs. forvaltning, drift, vedli kehold, utbedring og ombygging.

Brosjyremateriell o.l.

Figur 2.12 Eksempel på anvisning fra Byggforskserien

Kapittel 2

De fleste byggevareprodusenter og leveran dører har gode monteringsanvisninger, annen skriftlig informasjon og dokumenta sjon av produktene sine. Dette gir tømreren informasjon som er helt nødvendig fordi den ikke finnes andre steder, og fordi den gis av dem som kjenner produktene best. Vi skal også være oppmerksom på at mange byggevareprodusenter forutsetter at den informasjonen som de gir om produk tene, blir fulgt på byggeplassen (lagring, transport osv.) og i selve utførelsen. I alle prosjekter som er beskrevet etter NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, sier standarden at monta sjeanvisninger fra produsent/leverandør skal følges. Blir ikke det gjort, kan det lett oppstå skader, og eventuelle reklamasjoner overfor produsenten vil da neppe bli tatt til følge

– uansett hvilke standarder som ligger til grunn for kontrakten. På arbeidsbrakka bør vi derfor ha en egen ringperm der vi samler dette stoffet systematisk. Informasjonen skal være vedlagt produktene, men mangler den, bør vi ta kontakt med leverandøren. Se ellers om krav til dokumentasjon foran i dette kapitlet.

Nettsteder Det meste av den informasjonen en tømrer har behov for, er tilgjengelig på Internett. Alle større byggevareprodusen ter, forhandlere av festemidler m.m. har egne nettsteder der generell informasjon, anvisninger, dokumentasjon, sikkerhets datablad og annet kan skrives ut eller lastes ned i pdf-format. Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) er den sentrale bygningsmyndigheten, mens kommunen er den lokale bygningsmyndig heten. På etatens nettsted finner vi all offentlig informasjon om byggeregler, lover, forskrifter, veiledninger osv. Informasjonen kan vi laste ned til egen datamaskin. Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk) er en forskningsinstitusjon for treindustrien i Norge. Den utvikler kunnskap om egenskaper, bearbeiding og anvendelse av trevirke. På nettstedet finner vi mye viktig informasjon om trematerialer, bygging med tre, kvalitetsdokumentasjon osv. Vi finner også linker til andre nyttige informasjonskanaler, blant annet Trefokus og serien «Fokus på tre». Arbeidstilsynet har som oppgave å føre tilsyn med at virksomheter følger kravene i arbeidsmiljøloven. På etatens nettsted finnes publikasjoner, regelverk og fakta informasjon om viktige spørsmål knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Dokumentasjon Å dokumentere et arbeid betyr å samle og arkivere alt skriftlig materiale som danner grunnlag for utførelsen av arbeidet. Det skriftlige materialet er en dokumentasjon.

Figur 2.13 Eksempler på informasjonsmateriell – brosjyre og nettsted

Dokumentasjon Den viktigste informasjonen om byggeoppdraget ligger i prosjektdokumentene, det vil si i kontrakten, beskrivelsen og byggetegningene. I tillegg er det viktig at tømreren tar vare på alt skriftlig materiale som danner grunnlag for egne valg av materialer og konstruksjonsløsninger i prosjektet. Det kan være kopier av anvendte løsninger fra SINTEF Byggforsk – Byggforskserien, brosjyremate riell, monterings- og bruksanvisninger, produktdokumentasjon osv. Det skriftlige materialet bør samles i en egen ringperm på byggeplassen, og vil dokumentere utførel sen, tekniske løsninger og materialvalg. FDV FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold. Når et byggearbeid er avsluttet, skal oppdragsgiveren ha en FDV-dokumentasjon av byggeoppdraget (TEK § 4–1). Dokumentasjonen skal være overlevert til tiltakshaver (byggherre) mot kvittering, før ansvarlig søker sender søknad om ferdigattest (SAK § 8–2). Dokumentasjonen baserer seg på ajourførte prosjektdokumenter (tegninger og beskrivelse). Dokumentasjonen skal også inneholde informasjon som er nødvendig for igangsetting, drift og vedlikehold av bygningen, teknisk utstyr osv. Det skriftlige materialet som tømreren har samlet under byggeprosessen, vil være en del av dokumentasjonen. For ytterligere informasjon, se Byggforskserien 626.113.

Bygging og bygninger

Etasjeskillere

Konstruksjoner Etasjeskilleren er den bygningsdelen som danner skillet mellom etasjene. Etasjeskilleren består av en hovedbærekonstruksjon, golv og himling. Vi kan skille mellom ulike typer etasjeskillere: Lette etasjeskillere har et bærende bjelkelag av heltre, limtrebjelker, finerbjelker eller trebaserte I-bjelker. Lette etasjeskillere er mest brukt i småhus av tre. Det er fordi de er rimelige, de er enkle å bygge, og de kan lett tilpasses ulike planløsninger. Ulempen ved de lette Figur 8.2 Tung etasjeskiller med bærekonstruksjon av lettbetongelementer og tilfarere – mellom oppvarmede rom

▲

Kapittel 8

Himling

Golvbjelke

Figur 8.1 Lett etasjeskiller med bjelkelag av heltre mellom oppvarmede rom

etasjeskillerne er først og fremst at de har lav stivhet, noe som kan gi sjenerende rystelser og dårlig lydisolering. Se figur 8.1.

Tilfarer

Vindtett papp el.l.

Betongelement

Undergolv

Trykkfast isolasjon Element av massivtre

200

Isolasjon

Belegg

Stripe av parkettunderlag, tynn grunnmurspapp el.l.

Massivtre: side 142.

Belegg

Isolasjon Undergolv

Fuktsperre av 0,2 mm plastfolie

Figur 8.3 Etasjeskiller med bærekonstruksjon av massivtre

Undergolv

Tunge etasjeskillere har et bærende dekke av massivtre, betong eller lettbetong. Denne typen etasjeskillere kan ha bedre lyd- og branntekniske egenskaper enn de lette etasjeskillerne. De brukes derfor ofte i rekkehus og mellom boenheter og garasjer. Se figurene 8.2 og 8.3.

Bjelkelag av heltre Bjelkelaget er en ramme som består av tverrgående golvbjelker og langsgående kantbjelker. Ved kortveggene legger man ofte inn korte kubbinger (kjemslinger) mellom bjelkene. På grunnmuren og andre bærende vegger av mur eller betong hviler bjelkelaget på en forankret grunnmursvill. Senteravstanden mellom golvbjelkene er vanligvis 600 mm. Se figur 8.4.

Forankring

Kubbing

Kantbjelke

600 mm

m 0m 60

Brudd og nedbøying Dimensjonering ut fra bruddstyrke og stivhet er to høyst forskjellige ting. Et eksempel: Vi belaster en 73 x 198 mm trebjelke (C24) med en jevnt fordelt last. Spennvidden er 4,5 m. • S etter vi som stivhetskrav en maksimal nedbøyning på 5 mm, kan bjelken tåle en jevnt fordelt linjelast på 0,46 kN/m. • D imensjonerer vi bare ut fra sikkerhet mot brudd, kan bjelken tåle en belastning på 2,33 kN/m – det vil si fem ganger mer. Men nedbøyningen blir da hele 23,5 mm.

Grunnmursvill Lys å

ing

Figur 8.4 Bjelkelag av heltre

Nedbøyning

Figur 8.5 Nedbøyning av etasjeskiller

Dimensjonering Dimensjonering av et golvbjelkelag betyr å bestemme tykkelsen og høyden på golvbjelkene. Ved dimensjoneringen må man ta hensyn til disse faktorene:

••Kravet til stivhet for etasjeskilleren ••Belastningen på etasjeskilleren ••Valg og utførelse av golvmaterialet og himlingen

••Bjelkenes trelastkvalitet ••Lysåpningen for bjelkene ••Isolasjonstykkelsen ••Senteravstanden mellom bjelkene Styrke, stivhet – komfort For lette etasjeskillere av tre er det vanligvis kravet til stivhet som avgjør dimensjoneringen av bjelkelaget. Målet

er at det ikke skal forekomme sjenerende svingninger og rystelser i den ferdige etasjeskilleren. Bare for etasjeskillere med ekstra store nyttelaster vil styrken kunne være bestemmende. Se figur 8.5. I lengre tid har man ved dimensjonering av golvbjelkelag brukt kriteriene minimum stivhet og høy stivhet. Hva man opplever som sjenerende svingninger og rystelser, er både personavhengig og henger sammen med bruk, møblering og tilstøtende konstruksjoner. I de siste årene er det derfor utviklet nye beregningsmodeller basert på såkalte komfortkrav, og i dag blir det ofte anbefalt å bruke bjelkelag dimensjonert etter disse kriteriene (komfortklasse – komfortkrav). SINTEF Byggforsk bruker komfortkrav i sine bjelkelagstabeller.

Belastning Bjelkelaget skal dimensjoneres så det har tilstrekkelig styrke og stivhet til å bære etasjeskillerens egenlast og jevnt fordelte nyttelast. Nyttelast i vanlige boligrom er 2,0 kN/m2, men kan i visse tilfeller være opp til 3,0 kN/m2. Egenlasten til en standard etasjeskiller med trebjelkelag i vanlige oppholdsrom er 0,5 kN/m2. Lydisolerende etasjeskillere med lyd himling og ekstra platelag i golvet har en egenlast på 0,8 kN/m2.

Etasjeskillere

201

Spennvidde Spennvidden for en bjelke er senter avstanden mellom oppleggsflatene, for eksempel på to bjelkesviller. Lysåpningen er da avstanden mellom kantene på svillene. Se figur 8.6.

Golv og himling Stivheten i golvbjelkene avhenger av den avstivende og lastfordelende evnen i golvet og himlingen. Bruker man golvplater, blir etasjeskilleren stivere enn om man bruker golvbord eller parkett. Blir golvplatene limt til bjelkene, øker stivheten enda mer. På samme måte vil en gjennomgående himling festet til golvbjelkene gjøre bjelkelaget stivere enn hvis man legger stubbloft eller separat lydhimling.

Trelastkvalitet Trelasten i golvbjelkelaget skal være sortert som konstruksjonsvirke i fasthetsklassene C18, C24 eller C30. Jo høyere fasthetsklasse det er, desto større stivhet får golvbjelkene. Golvbjelkene bør ikke ha større kantkrok enn 6 mm over en målelengde på 4 m, og bjelkene skal alltid sorteres slik at eventuell kantkrok vender oppover i bjelkelaget.

Bjelkelagstabeller

▲

Stubbloft: side 227.

Ved dimensjonering av bjelkelag av heltre (konstruksjonsvirke) kan vi bruke bjelkelagstabeller utarbeidet av SINTEF Byggforsk. Disse tabellene viser maksimale lysåpninger for golvbjelkene avhengig av bjelkedimensjon, fasthetsklasse, golvmateriale og senteravstand for bjelkene

Lydhimling: side 517, 541.

▲ ▲ ▲ ▲

Spennvidde Lysåpning

▲

Kapittel 8

••Tabellen angir spennvidden som

lysåpning for golvbjelkene – det vil si netto avstand mellom svillene som bjelkene er opplagret på. Se figur 8.6.

••Spennviddene gjelder for fritt opplagte bjelker, det vil si bjelker som går over ett felt. Går bjelken kontinuerlig over to tilnærmet like store felt, kan de angitte spennviddene multipliseres med 1,05. Se figur 8.7.

••Begrepet total nedbøying for golvbjel-

kene under jevnt fordelt egenlast pluss nyttelast er satt til maksimum L/200.

••Tabellen forutsetter undergolv av plater

med en stivhet som minst tilsvarer 22 mm tykke sponplater. Platene skal være lagt og festet som beskrevet i denne boka - for eksempel skal de ha limte skjøter og være limt til bjelkelaget.

••Ved bruk av undergolvsplater med

tykkelse under 22 mm, men minst 18 mm – for eksempel 18 mm kryssfinerplater, skal spennviddene reduseres med 0,1 m.

••Tabellen forutsetter at man fester en

Figur 8.6 Lysåpning og spennvidde

202

Disse forutsetningene ligger til grunn for verdiene i tabell 8.1:

bjelkeretningen – for eksempel golveller parkettbord og spaltegolv av forskalingsbord lagt direkte på golvbjelkene, skal spennviddene reduseres med 0,30 m. Vi bør redusere spennviddene tilsvarende ved bruk av slissede golvplater i lydisolerende etasjeskillere.

Flatelast: side 78.

I-profiler: side 142.

Forutsetninger og tabellkorreksjoner

••Ved bruk av undergolv uten stivhet i

Bøyningsspenning: side 80.

Limtre og finerbjelker: side 141.

(600, 400 og 300 mm). Dimensjoneringen er gjort på bakgrunn av et såkalt komfortkrav. Se figur 8.6 og tabell 8.1.

sammenhengende himling – helst av plater, under bjelkelaget.

••I lydisolerende etasjeskillere skal spennviddene multipliseres med 0,89 for å ta hensyn til at det her ikke er en sammenhengende himling festet til bjelkelaget. Det samme gjelder for eksempel også i etasjeskillere med stubbloft.

•• Konstruktive detaljer skal utføres som beskrevet i dette kapitlet eller i henhold til anvisningene i Byggforskserien 522.351 Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse. Bjelkelag som dimensjoneres etter tabell 8.1 har normalt tilstrekkelig styrke til å bære tyngre innredninger som for eksempel et piano, forutsatt at det blir plassert inntil eller helst over en bærevegg. Blir tyngre gjenstander plassert midt på bjelkelaget, må man forsterke det for å hindre store nedbøyninger. Ellers henvises det til Byggforskserien 522.353 om hvordan man skal forholde seg når peisovner eller peisinnsatser med lett omramming (maksimum 500 kg), blir plassert på bjelkelaget.

FRITT OPPLAGT BJELKE

FRITT OPPLAGT BJELKE MED UTKRAGING

KONTINUERLIG BJELKE OVER TO TILNÆRMET LIKE SPENN

Figur 8.7 Bjelketyper – statiske system Jevnt fordelt last

Bjelkeskjøt med spikerplate el.l.

Momentnullpunkt

L/4

Kontinuerlige bjelker – momentnullpunkt I golvbjelker som er skjøtt med innpressede spikerplater, skal skjøten ligge i det såkalte momentnullpunktet – det vil si der det ikke er bøynings spenninger i bjelken. Når en kontinu erlig bjelke går over to tilnærmet like spenn og golvet bare har jevnt fordelt flatelast (nyttelast og egenlast), vil vi ha to såkalte momentnullpunkter. De ligger i en avstand på en firedel av spennvidden til hver side for midtopp legget. For bjelkelag i boliger med spennvidder på 3–4 meter betyr det at skjøten skal ligge 0,75–1,0 meter fra midtopplegget. Se figur 8.8.

Momentkurve

Figur 8.8 Momentnullpunkt for kontinuerlig bjelke med jevnt fordelt last over to tilnærmet like spenninger

Bjelketyper Bjelker vil ha forskjellig styrke- og stivhetsegenskaper avhengig av bjelketypen – egentlig bjelkens statiske system. Figur 8.7 viser noen vanlige bjelketyper. • En fritt opplagt bjelke har ett opplegg i hver ende, og bjelken spenner fritt mellom oppleggene. • Når bjelken i en fritt opplagt bjelke fortsetter utenfor ett eller begge oppleggene, har vi en fritt opplagt bjelke med utkragning. Vi sier at bjelkeenden krager ut over opplegget. • En bjelke som går sammenhengende over minst tre opplegg, kalles en kontinuerlig bjelke.

Etasjeskillere

203

Tabell 8.1 Største lysåpning for trebjelkelag av konstruksjonsvirke – komfortkrav Gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,7 kN/m2. Maksimum 3,0 kN/m2 nyttelast pluss tilleggslast fra lette skillevegger 0,5 kN/m2. Se avsnittet om forutsetninger og tabellkorreksjoner

Lysåpning i meter avhengig av fasthetsklasse og bjelkeavstand Bjelkedimensjon i mm 48 x 148

C 18

C 24

C 30

Bjelkeavstand c/c i mm

300

400

600

300

400

600

300

400

600

2,70

2,50

2,10

2,85

2,65

2,30

2,90

2,70

2,40

36 x 198

3,25

3,00

2,45

3,40

3,20

2,80

3,45

3,25

2,90

48 x 198

3,45

3,25

2,85

3,60

3,40

3,10

3,65

3,45

3,15

73 x 198

3,70

3,50

3,20

3,90

3,70

3,40

4,00

3,75

3,45

48 x 223

3,80

3,55

3,25

3,95

3,75

3,40

4,05

3,80

3,50

73 x 223

4,10

3,85

3,55

4,30

4,05

3,75

4,40

4,15

3,80

(Byggforskserien 522.351, tabell 22a, utdrag)

ek s e m p e l

–

DI M E N SJO N E R I N G

Vi skal bestemme dimensjonen for bjelkelaget i et bolighus med normal nyttelast (2,0 kN/m2). Bjelkene skal lagres opp på to sviller med dimensjon 36 x 198. Avstan den mellom svillene fra ytterkant til ytterkant er 3,50 m. Bjelkelaget skal ha golv av selvbærende parkettbord og himling av gipsplater festet til bjelkelaget. Først bestemmer vi lysåpningen for bjelkelaget som er netto avstand mellom svillene. Den er 3104 mm eller 3,1 m (3500 – 198 – 198). Vi ønsker også å legge bjelkene med standard senteravstand på 600 mm.

G O LV B J E L K E R I tabell 8.1 ser vi at bjelker med senteravstand 600 mm, fasthetsklasse C30 og dimensjon 48x223 mm kan ha en lysåpning på maksimum 3,5 m. I vårt tilfelle skal vi ikke bruke undergolv av 22 mm sponplater eller tilsva rende, men frittbærende parkettbord. Vi må da redusere lysåpningen i tabellen med 0,3 m. Maksimum lysåpning for dimensjonen 48 x 223 mm blir da 3,2 m (3,5 – 0,3). Vi kan bruke denne bjelkedimensjonen fordi spenn vidden i bjelkelaget vårt er mindre enn denne.

Bjelkelag av sammensatte bjelketverrsnitt

▲

Vipping: side 85.

▲

Utvekslinger i bjelkelag av heltre: side 217.

▲

Trelastkvalitet: side 202.

204

Kapittel 8

I stedet for golvbjelker av konstruksjonsvirke (heltre) kan vi utføre bjelkelaget av I-bjelker, finerbjelker eller limtrebjelker. Felles for disse er at bjelkene kan leveres i lange lengder og med større bjelkehøyder enn heltrebjelker. Bjelkene kan derfor ha større spennvidder og oppta høyere egenlast og nyttelast uten at det går ut over stivheten. I etasjeskillere mot det fri kan det også være riktig å bruke slike bjelker for å kunne varmeisolere etasjeskilleren uten påfôring over eller under bjelkelaget. Finerbjelker og limtrebjelker har massivt tverrsnitt og blir derfor utført på samme måte som når vi bruker vanlig konstruksjonsvirke.

Bjelkelag av I-bjelker blir i prinsippet også utført som når vi bruker vanlig konstruksjonsvirke, men her er det noen få viktige unntak fordi tverrsnittet av bjelkene ikke er massivt. Se figur 8.9. I-bjelker har begrenset skjærkapasitet, noe som gjør at steget i bjelkene i visse tilfeller må forsterkes med 18 mm kryssfinerplater. Slik stegforsterkning er for eksempel nødvendig under større punktlaster fra søyler og i utvekslinger i bjelkelaget som har mer enn én stikkbjelke. Se figur 8.10. Ellers må man alltid følge produsentens anvisninger. Vi skal være oppmerksom på at alle høye og smale golvbjelker får en økende tendens til å vippe ved endeoppleggene. Jo høyere golvbjelkene er, desto viktigere er det at bjelkene blir sikret mot vipping ved

Vekselbjelke Kantbjelke: I-bjelke eller 18 mm kryssfinerplate

Sidebjelke Stikkspikring fra to sider i begge flenser

Stegforsterkning Grunnmursvill

Golvbjelke

Stikkbjelke

Figur 8.9 Bjelkelag av I-bjelker

at de festes godt til kantbjelken, at det blir kubbet mellom bjelkene eller lignende.

Bjelkelagstabeller Tabell 8.2 viser maksimale spennvidder for golvbjelkelag av finerbjelker, limtrebjelker og I-bjelker. Tabellen viser verdier for «komfortkrav». Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,8 kN/m2 og nyttelast 3,0 kN/m2 . Forutsetningene for bruk av tabellen er de samme som for tabell 8.1. Særlig ved bruk av I-bjelker er det viktig at alle konstruktive detaljer blir utført slik det er beskrevet i informasjonsmateriell fra produsentene, i tekniske godkjenninger fra SINTEF Byggforsk eller lignende. Ved bruk av tabellen skal vi også bruke de samme tabellkorreksjonene som for tabell 8.1.

Valg av bjelkedimensjoner Høyden for golvbjelker av heltre i boliger er vanligvis 198–223 mm. I etasjeskillere med større behov for varmeisolering eller ved store lysåpninger kan det være behov for større bjelkehøyder. Da blir det som regel brukt bjelker med sammensatte bjelketverrsnitt (limtre, finerbjelker eller I-bjelker). I ett og samme bjelkelag bør bjelkehøyden være den samme. Unntaket er etasjeskillere i rom med sluk i golvet og der det skal være påstøp av betong.

Figur 8.10 Eksempel på utveksling i bjelkelag av I-bjelker

Tabell 8.2 Eksempler på største lysåpning (m) for ulike typer bjelkelag – komfortkrav Gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,8 kN/m2 og nyttelast 3,0 kN/m2. Se avsnittet om forutsetninger og tabellkorreksjoner Bjelkelag med påstøp: Se eget avsnitt

Bjelkedimensjon i mm 36 x 250 36 x 300 48 x 300 48 x 350 48 x 400 48 x 250 48 x 270 48 x 300 48 x 350 48 x 400 H 220 H 250 H 300 H 350 H 400

Bjelkeavstand c/c i mm 300

400

600

Finerbjelker – Kerto S, Moelven Limtre AS 4,36 4,0 5,10 4,7 5,50 5,1 6,28 5,8 7,05 6,6 Limtrebjelker – S-bjelken, Moelven Limtre AS 4,62 4,29 4,94 4,58 5,41 5,02 6,18 5,74 6,94 6,45 I-bjelker (smalflens), Masonite (H), Byggma ASA 3,86 3,6 4,24 3,9 4,82 4,5 5,37 5,0 5,89 5,5

3,66 4,28 4,60 5,26 5,90 3,87 4,14 4,53 5,17 5,81 3,23 3,54 4,03 4,49 4,92

(Utdrag fra produsentenes bjelkelagstabeller, Siv.ing. Nils Ivar Bovim)

Tykkelsen på golvbjelker av heltre er normalt 48 eller 73 mm, mens normal tykkelse på kantbjelken er 36 mm. Det er vanlig å legge golvbjelkene i et modulnett med maskevidde 6M, det vil si med senteravstand på 600 mm. Ved store spenn eller lav bjelkehøyde kan senteravstanden reduseres til 400 eller 300 mm.

Etasjeskillere

205

Innvendige trapper og innredninger

Trapper

Figur 13.1 Noen av delene i en trapp – her en kvart svingtrapp

I «gamle dager» var det tømreren som produserte og monterte innvendige trapper i tre. I dag er dette som regel trappesnek kerens spesialområde, men i visse deler av landet er det fortsatt vanlig at tømreren foretar montering av enkle prefabrikkerte trapper. Ellers skal tømreren lage og kle utsparingen for trappa i etasjeskilleren,

sørge for pene og holdbare avslutninger, eventuelt montere håndlist og rekkverk og ellers samarbeide med trappesnekkeren slik at trappeløsningen blir vellykket. Derfor må tømreren kjenne til hvordan en trapp er bygd opp og de viktigste bestemmelsene om trapper i Byggteknisk forskrift og Norsk Standard. Se figurene 13.1 og 13.2.

900 mm

Skaltrinn

Svingstykke

Trappehøyde

Forkantlist

Trappebredde Ganglinje - pil oppover i trappeløpet

Veggvange

Frivange

300-350 mm

468

Kapittel 13

Generelt Bestemmelser og anbefalinger om utfor ming av innvendige trapper finner vi i § 12–16 og 12–17 i Byggteknisk forskrift, i veiledningen og i Norsk Standard NS 3932, Innvendige trapper – terminologi, funk sjonsmål og generelle bestemmelser. Vi skal her kort nevne de viktigste punktene:

Rekkverk

Andre trappeløp

••Trapper skal ha en bredde, stigning og

ellers en utforming som gjør at de er sikre og lette å bruke. Et trappeløp bør ha minst 3 og ikke mer enn 16 opptrinn.

••Trapper skal ha hvilerepos når et

trappeløp har større høyde enn 3,3 m, det vil si ca. 19 opptrinn.

••Bredden på trappeløpet skal være

tilpasset utformingen av trappa og den transporten som skal foregå i trappa.

••Hovedtrapper til og utenfor boenheter

og interne trapper i en boenhet som er eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og syke personer.

•• Hovedtrapper skal ha rette løp og tilstrek

Første trappeløp Repos

kelige hvileplan (reposer) for å gjøre trappa egnet for bevegelseshemmede.

••Trapper skal ha sikre avgrensninger og solide håndlister på begge sider.

Figur 13.2 Halv repostrapp

••Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinnene er synlige. Inntrinn skal ha en sklisikker overflate.

Begreper – trapp (1) Intern trapp: Trapp som forbinder to eller flere plan innenfor en boenhet. Hovedtrapp: Trapp utenfor boenheten som brukes som hovedatkomst til én eller flere boenheter. Hovedtrapper skal ha rette løp. Høyretrapp: Trapp som svinger mot høyre når man går oppover trappa. Venstretrapp: Trapp som svinger mot venstre når man går oppover trappa.

Ytre begrensning: Den siden av trappa som ligger i «yttersvingen», dvs. trappas venstre side i en høyretrapp – omvendt i en venstretrapp. Indre begrensning: Den siden av trappa som ligger i «innersvingen», dvs. motsatt side av den ytre begrensningen. Trappeløp: Ubrutt serie av trinn mellom to reposer eller etasjeplan.

Trapper: Se også «Tømrertegning» av A. Frøstrup

Innvendige trapper og innredninger

469

Trappetyper

Svingtrapper

Trapper med rette løp

Svingtrapper har ett sammenhengende trappeløp som kan svinge 90° (kvart svingtrapp), 180° (halv svingtrapp) osv. Svingtrapper er lettere å gå i enn repos trapper når man ikke er bevegelseshem met. Trappetypen er spesielt aktuell når man har liten plass. Svingtrapper kan utføres med sving stykker i frivanger og håndløpere. Trap pene kan også ha frivanger med rette hjørner, meglere og trappet håndlist. Bruk av svingstykker er den tradisjonelle håndverksmessige produksjonsmåten for svingtrapper, men slike trapper blir noe dyrere enn når man bruker rette hjørner. Se figurene 13.1 og 13.3. Svingtrapper bør helst konstrueres som høyretrapper, det vil si trapper som svinger til høyre når vi går oppover. Når vi tar hensyn til regelen om «høyrekjø ring», vil den som går nedover, få de bredeste trinnene å gå på. Den som går oppover, vil lettere få fotfeste på de smalere trinnene innerst i svingen.

Rettløpstrapper har ett rett løp. De er enkle å konstruere og er derfor rimelige i pris. Fall på toppen av en rettløpstrapp kan være spesielt farlig på grunn av den store og direkte fallhøyden. Derfor sier Byggteknisk forskrift at det skal være repos i trapper når trappehøyden er større enn 3,3 m.

Figur 13.3 Eksempler på trappetyper

Repostrapper har to eller flere rette trappeløp mellom ett eller flere reposer. En repostrapp kan være rett, den kan svinge 90° (kvart repostrapp), den kan svinge 180° (halv repostrapp) osv. En repostrapp tar alltid mer plass enn en tilsvarende svingtrapp. Trappetypen er sikker å gå i, og bruk av repos gjør at trappene er godt egnet, også for barn og eldre mennesker. Se figurene 13.2 og 13.3.

Svingtrapper med repos

Kvart repostrapp - 90˚ trapp med to rette løp

Halv repostrapp - 180˚ trapp med to rette løp

Kvart svingrapp - 90˚ svingtrapp

Rettløpstrapp

470

Kapittel 13

Figur 13.4 Svingtrapp med repos

Nedre plan

Mellomplan

Øvre plan

Halv svingtrapp - 90˚ svingtrapp

Trapper kan også utføres som en kombinasjon av et rett trappeløp og et svingt trappeløp. Dette er en plass besparende trappetype som egner seg godt i bygninger med halvetasjer (split level). Se figur 13.4.

Trappematerialer Interne trapper i boenheter er som regel produsert av tre. Treslaget er ofte furu med trinn-neser (forkanter) av eik. Det er ikke uvanlig å bruke eik eller andre harde løvtreslag (ask, alm osv.) bare i gangtrinnene eller i hele trappa. Hovedtrapper kan være utført av tre, betong, stål eller en kombinasjon av disse materialene.

Trappeløpet Trappebredde Fri bredde (b) på trappa måles slik det er vist på figur 13.5: mellom vegg og senter av rekkverk eller balustere når rekkverket står på trappevangen (A), mellom veg gene (B), mellom senter av rekkverk på trappevanger (C) eller mellom vangenes yttersider når rekkverk eller balustere ligger utenfor vangene (D). For trapper i boliger (interne trapper) skal den frie bredden være minst 800 mm. For trapper utenfor selve boenheten (hovedtrapper) skal den frie bredden være minst 900 mm. Betjener trappa mer enn én boenhet, skal fri bredde være minst 1100 mm. I byggverk med krav om universell utforming skal hovedtrapper ha fri bredde på minst 1200 mm. Trappebredden måler vi mellom ytterkantene på trappevangene. For trapper i boliger (interne trapper) er denne bredden ofte 900 mm.

Ganglinje I trapper med bredde opp til 1100 mm er ganglinja en tenkt linje i 300 mm avstand fra trappas ytre begrensning. Ligger håndlista 50 mm utenfor vegglivet, vil ganglinja ligge 350 mm fra veggen. Ganglinja følger en sirkelbue i svingtrap per. Se figur 13.7.

Rekkverk på trappevange Rekkverk på trappeRekkverk vange Baluster på el.l. Rekkverk trappepå vange Baluster trappeel.l. vange Baluster el.l. Baluster el.l. Håndlist på vegg Håndlist på vegg

Figur 13.5 Måling av fri bredde i trapp

A A A

b B b B B

b b

Håndlist på vegg Håndlist på vegg b C

Rekkverk på begge trappevangene Rekkverk på begge trappeRekkverk vangene på begge Rekkverk trappepå begge vangene trappevangene

C C

b b b

b D b

Rekkverk festet utenpå vangene Rekkverk festet utenpå Rekkverk vangene festet Rekkverk utenpå festet vangene utenpå vangene

D D

b b

Begreper – trapp (2) Repos: Hvileplan eller trappeavsats mellom to trappeløp (repos: fransk for hvile) Baluster: Vertikal spile eller smekker stolpe i rekkverk. Avgrenses øverst av en håndlist eller håndløper Megler: Endestolpe eller hjørnestolpe i rekkverk

Innvendige trapper og innredninger

471

Fri høyde

Trappetype Her beskriver vi bare tretrapper med tradisjonell konstruksjon, det vil si trapper med vanger og innstemte trinn. Trapper av tre kan også være konstruert på annen måte, se for eksempel figur 13.6.

Trinnelement - gangtrinn og stusstrinn

Figur 13.6 Trappeløp med trinn på underliggende ribord

Fri høyde er den loddrette høyden fra ganglinja lagt i forkant av trinnene og på oversiden av reposet til konstruksjonen over. Se figur 13.8. Kravet om fri høyde i trappeløpet gjelder fra ganglinja og mot frivangen. Mellom ganglinja og vegg- eller bakvangen kan man redusere høyden, for eksempel når himlingen i trapperommet er skrå. Se figur 13.13 på side 475. Interne trapper skal ha en fri høyde på minst 2000 mm, hovedtrapper minst 2100 mm og trapper i arbeidslokaler minst 2200 mm.

Rekkverk, håndlist og meglere

Ribord festet til vegg

Like inntrinn i ganglinja - min. 250 mm

Håndlist langs trappas ytre begrensning

Øvre plan

Fri høyde

Romhøyde

Høyde på trapp - etasjehøyde

Minimum utsparing i etasjeskiller

Trapper med større høyde enn 500 mm og som ikke er avgrenset av en vegg eller har tilsvarende beskyttelse, skal ha håndlist eller rekkverk på begge sider. I interne trapper skal håndlist, og rekkverk skal ha en høyde på minst 900 mm over trinnforkant, repos eller golv. Håndlistene skal følge trappeløpet

300-350 mm

Nedre plan

Ganglinje

Figur 13.8 Måling av fri høyde i trapp

472

Kapittel 13

Figur 13.7 Eksempel på ganglinje i halv svingtrapp med bredde høyst 1100 mm

Høyst 100 mm

750 mm

900 mm

Høyst 100 mm

Trinn og repos

Megler

Et opptrinn er den loddrette avstanden mellom to påfølgende inntrinn. Et inntrinn er den vannrette avstanden mellom to påfølgende trinneser målt langs gangtrinnet. Inntrinn målt i gan glinja skal være minst 250 mm, og dette inntrinnet blir som regel brukt i interne trapper. Alle trinnene skal ha samme dybde på inntrinn målt i ganglinja og samme høyde på opptrinn. Se figur 13.10. I en lukket trapp er det stusstrinn mellom gangtrinnene. Stusstrinn blir ofte utført av kryssfinerplater fordi det gir mindre fare for knirk enn stusstrinn av heltre. En åpen trapp har ikke stusstrinn, men skal ha barnesikringslister under gangtrinnet slik at åpningen mellom

gangtrinnene ikke blir større enn 100 mm. Et repos (uttales repo) er en avsats eller et hvileplan i trappa. Repos brukes også for å svinge trappa. Bredden på et repos skal være minst like stort som trappebred den målt vinkelrett på ganglinja.

Gangtrinn

Inntrinn - min. 250 mm

Opptrinn

Inntrinn - min. 250 mm

Gangtrinn Høyst 100 mm

Trinnese

Figur 13.9 Rekkverk, megler, åpninger og høyder

Figur 13.10 Trinn i åpen og lukket trapp

Stusstrinn festet til baksiden av gangtrinn

Forkantlist i eik el.l.

Stigning

Brystning av plater, glass el.l.

Baluster

900 mm

– også rundt reposer. Hovedtrapper skal i tillegg ha ekstra håndlister for barn i en høyde på 700 mm over trinnforkant m.m. Rekkverk avsluttes mot eller på meglere øverst og nederst i trappa. Meglere blir ofte også brukt i rekkverk på frivanger der rekkverket svinger. Rundt utsparinger i etasjeskiller skal det være tilsvarende rekkverk som i trappa. Slike rekkverk kalles ofte retur gelender. Håndlister bør gå forbi øvre og nedre ende på trappa. Åpninger i rekkverk skal være maksi mum 100 mm opp til en høyde på minst 750 mm. Se figur 13.9.

ÅPEN TRAPP

Stusstrinn lagt i not i gangtrinn Stigning

LUKKET TRAPP

Innvendige trapper og innredninger

473

V책trom m.m.

Generelt Våtrom ▲

Luftfuktighet: side 110.

▲

Ventilasjon: side 552.

▲

Kondensfuktighet: side 108.

▲

Muggsopp: side 114, 546.

Våtrom er baderom, dusjrom og vaskerom hvor overflater på golv og ofte vegger jevnlig er ment å bli utsatt for fritt vann (vannsøl). I våtrom vil det også være fare for utilsiktet utstrømming av store vannmengder på grunn av plutselige lekkasjer fra installasjoner som er tilkoblet trykkvann (vaskemaskin e.l.), eller på grunn av tilstopping av sluk eller avløp. Vannlekkasjene kan også være små og foregå over lang tid. Sammenlignet med andre rom vil det i våtrom være svært høy luftfuktighet (80–100 % RF), for eksempel ved dusjing eller tørking av klær. Men et godt ventilasjonsanlegg kombinert med oppvarming vil vanligvis fjerne denne fuktigheten ganske raskt. I lange perioder vil dermed den relative luftfuktigheten i et våtrom kunne være lavere enn ellers i bygningen. Byggebransjens våtromsnorm (BVN)

Håndverkernes Våtroms Veileder (HVV) Denne veilederen er utviklet av Byggmesterfor bundet og Norske Murmestres Lands forening. Stoffet er kursbasert og henvender seg til utøvende håndverkere og prosjektledere.

492

Kapittel 14

Våtromsnormen (BVN) er en samling byggeanvisninger for planlegging og utførelse av våtrom. Normen utgis og utarbeides av SINTEF Byggforsk. Normen inneholder tekniske våtromsdetaljer for konstruksjoner, utførelse, materialer, samordning og kontroll av våtromsar beider. Anvisningene gjelder alt arbeid med våtrom og omfatter derfor alle byggfagene som kan være engasjert i arbeid med våtrom: tømrere, murere, rørleggere, malere og elektrikere. De fleste av anvisningene i BVN inngår i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk. BVN er styrt av Fagrådet for våtrom (FFV) og er en frivillig bransjeordning opprettet for å redusere antall våtroms skader og øke kvaliteten på planlegging og utførelse av våtrom. BVN arrangerer også kurs i emnet våtrom for alle de involverte håndverkergruppene.

Den periodevise høye luftfuktigheten i våtrom betyr at det vil dannes kondensfukt på kalde overflater, for eksempel på sisterner, kaldvannsledninger eller vindusflater. I perioder med høy luftfuktighet vil kondensfukt også forekomme på tempererte glatte overflater som vegger, himlinger og dører. For å unngå vann- og fuktskader på konstruksjoner i våtrom og i tilstøtende rom eller helseskader på grunn av muggvekst må golv og kledninger på utsatte vegger være vanntette, og alle overflatene må utføres av fuktbestandige materialer. I dette kapitlet vil vi se på noe av det som er spesielt for våtrom når det gjelder materialvalg, konstruksjoner og utførelse. Andre opplysninger om dette emnet finner du blant annet i informasjons materiell fra produktleverandører, i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk eller i Våtromsnormen (BVN).

Rom med vanninstallasjoner Byggteknisk forskrift skiller mellom «våtrom» og «rom med vanninstallasjoner», det vil si rom som har utstyr tilkoblet trykkvann uten tett golv med sluk. Slike rom er for eksempel toalettrom med WC med innebygd sisterne, kjøkken med oppvaskmaskin, isbitmaskin osv. Som i våtrom kan det også her oppstå alvorlige vann- og fuktskader. Byggteknisk forskrift (§ 13–20.2) sier derfor at vanninstallasjoner i rom uten tett golv med sluk skal ha overløp som fører eventuelt lekkasjevann til avløpssystemet. Hvis det ikke er mulig, skal utstyret være tilsvarende sikret mot fuktskader. Det betyr i praksis at utstyret må ha en vanntett «skuff» under utstyret og en automatisk lekkasjestopper med fuktføler og magnetventil som varsler og stenger vanntilførselen når det oppstår vannlekkasje. Hvis installasjonen ikke har slikt utstyr, må det ettermonteres.

Byggteknisk forskrift m.m.

golvflatene som i brukssituasjonen er ment å bli utsatt for vann, skal ha fall mot sluk. Alt lekkasjevann skal kunne ledes til sluk.

••I våtrom skal bakenforliggende kon-

struksjoner som kan skades av fuktighet, være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke vanntettheten til sjiktet.

••Generelt skal vegger med innebygde

sisterner eller lignende sikres mot fuktinntrengning på grunn av lekkasjer fra installasjonen, og eventuelt lekkasjevann skal synliggjøres.

••I rom uten vanntett golv med sluk skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Eventuelt lekkasjevann skal synliggjøres. I slike rom skal vegger med innebygde sisterner ha automatisk lekkasjestopper.

••Det skal velges materialer som gjør faren for mugg- og soppdannelse minimal.

••Våtrom, sanitærrom og kjøkken skal ha ventilasjonsavtrekk med tilfredsstillende effektivitet.

I Veiledningen til Byggteknisk forskrift blir det beskrevet eksempler på hvordan forskriftens bestemmelser kan oppfylles. Disse løsningene kalles «preaksepterte ytelser». Løsningene som blir beskrevet i dette kapitlet, vil etter beste skjønn tilfredsstille kravene i Byggteknisk forskrift og veiledningen.

Tilgjengelig boenhet: side 567.

▲

••Våtrom skal ha golv med sluk. De

Ventilasjon: side 552.

▲

Fuktsikring av våtrom Generelt sier Byggteknisk forskrift at «våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens» (§ 13–20.1). Ellers sier forskriften at følgende minst skal være oppfylt (§ 13–20.2):

Planløsning Byggteknisk forskrift har i § 12–9 særskilte krav til planløsning for bad og toalettrom. Her sies det at alle boenheter skal ha minst ett bad og toalett som er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse og bruk av rullestol eller rullator. Kravene gjelder også når det ikke er krav til «tilgjengelig boenhet» eller om bad/ toalettrom ikke ligger på inngangsplanet. For slike rom skal understående punkter være oppfylt – se også figur 14.1. Ellers har den samme bestemmelsen særlige regler for planløsning av bad og toalett der det stilles krav til «universell utforming» – se boks på neste side.

••Størrelse og planløsning skal gi fri

golvplass til en snusirkel med diameter på 1,5 m foran toalettet. Snusirkelen skal minst ha en fri høyde på 0,67 m over golv – for eksempel under servant.

••Det skal være minst 0,9 m fri golvplass på én side og 0,2 m på den andre siden av toalettet.

••Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass på siden av toalettet.

••Det skal være mulighet for trinnfri

dusjsone. Det vil i praksis si at minst ett bad skal ha dusj som kan fungere uten dusjkabinett.

••Vegger i dusj- og toalettsone skal ha

festemuligheter for nødvendig utstyr som gripehåndtak, klappsete etc.

••Fri bredde i dør skal være minst 0,8 m, det vil si modulbredde 9M eller skyvedør med 8M dørblad. Dørterskel skal være avfaset og ha en høyde på maksimum 25 mm.

••Dørplasseringen skal gi minst 0,5 m fri veggbredde på slagsiden og 0,3 m fri veggbredde på den andre siden. Skyvedører skal på begge sider av veggen ha minst 0,3 m fri veggbredde på hver side av døra.

Våtrom m.m.

493

Våte og tørre soner Universell utforming Byggteknisk forskrift har mange bestemmelser som skal sikre at bestemte bygninger blir tilrettelagt for personer med funksjonsned settelse – det vil si bevegelses-, syns- og hørselshemmede. Forskriften sier i § 12–1: «Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.» I veiledningen defineres universell utforming slik: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.»

Veiledningen til Byggteknisk forskrift, anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk og Våtromsnormen deler overflatene i våtrom i våte soner og tørre soner. Inndelingen er viktig for å klargjøre funksjon, oppbygging og materialer. Våte soner er de overflatene som i vanlige brukssituasjoner jevnlig blir utsatt for fritt vann. Våte soner skal alltid ha et vanntett sjikt inn mot rommet, og det stilles her strenge fukttekniske krav til konstruksjoner, detaljløsninger, materialer og overflatebehandlinger.

Ca 2,4 m Minst 0,2 m

Våt sone vegg

Minst 0,9 m

Dusjområde fall til sluk

Badekar

Tett dusjvegg bredde minst 250 mm

Baderomspanel: 50-100 mm Keramiske fliser: 200 mm

Ca 2,4 m

Toalett

100 mm

Snusirkel - diameter 1,5 m

Våt sone gulv

Minst 0,3 m

Figur 14.2 Eksempel på våt veggsone for vegger rundt badekar når karet har dusj

Vaskesøyle Håndvask

Minst 0,5 m

Figur 14.1 Eksempel på planløsning av et lite bade-, toalett- og vaskerom med planløsning for mennesker med funksjonsnedsettelse

494

Kapittel 14

Kontroll Myndighetene har definert våtrom som et «viktig og kritisk område». Det skal derfor foretas uavhengig kontroll av fuktsikring i våtrom. Dato for ikraft treden er ikke bestemt. Se side 30.

Baderomspanel: 50-100 mm Keramiske fliser: 200 mm Våt sone

900

Baderomspanel: 100 mm Keramiske fliser: 200 mm

800

Baderomspanel: 50-100 mm Keramiske fliser: 200 mm 100 mm 800 m m mm 800

Våt sone vegg

Våt sone vegg Våt sone gulv

Forheng

Våt sone vegg

Område med jevnt fall til sluk

Hele golvet og de nederste 100 mm av veggene i våtrom er alltid våt sone. Golv med sluk i andre rom enn våtrom skal også behandles som våt sone. Våte soner i vegger er særlig veggflater i dusjområder uten dusjkabinett. Vegger rundt badekar bør også behandles som våt sone når det er montert dusj i karet. Slike våtsoner går alltid fra golv til himling. Eksempler på avgrensning sideveis vises på figurene 14.2 og 14.3. Ellers må veggsoner vurderes i hvert enkelt tilfelle avhengig av fuktighetsbelastningen og veggmaterialet, både når det gjelder omfang, bredde og høyde. For eksempel kan fuger og enkelte flistyper transportere fuktighet sideveis når det dusjes direkte på flisene. I slike vegger bør derfor de våte sonene ha noe større utbredelse enn vegger som er kledd med våtromspanel. Veggflater bak håndvask og dusjkabinett blir i Våtromsnormen definert som våt sone. Det mener vi er

Dusjhjørne

Område med ensidig fall til sluk

100 mm

100 m

Mi nst 250 m

Fast skjermvegg

unødvendig – i hvert fall i boliger og når håndvasken ikke er påmontert hånddusj. For å lette rengjøringen og beskytte veggen over håndvasken kan man for eksempel la et speil gå ned til servanten, dekke feltet med en lakket kryssfinerplate, en farget og herdet glassplate e.l. Små våtrom med golvareal mindre enn ca. 3,5 m2 eller minste bredde under 1,3 m vil lett få svært høy relativ luftfuktighet og stor fuktbelastning på alle overflatene i våtrommet. Derfor taler mye for at alle veggene i slike rom bør behandles som våt sone. Her bør også kledningen i himlingen utføres med særlig fuktbestandige materialer og overflater. Veggarealer utenfor de våte veggsonene blir vanligvis definert som tørre soner. Takflaten i våtrom er tørr sone. I tørre soner stilles det ikke krav til vanntette sjikt i overflaten. Det er egentlig bedre å kalle tørre soner for fuktige soner fordi overflatene

Nedsenket område med fall til sluk

Figur 14.3 Eksempler på våte soner for vegger i dusjområder uten dusjkabinett

Våtrom m.m.

495

tidvis må tåle en fuktpåkjenning som er høyere enn i andre rom. Derfor stilles det også her krav til fuktbestandigheten til materialene.

Materialer I våtrom skal det brukes materialer til overflater og bakenforliggende konstruksjoner som er mest mulig fuktbestandige. Festemidler skal være korrosjonsbeskyttede, og fugemasser og lim skal være beregnet for bruk i våtrom. Materialene bør i størst mulig grad være uorganiske for å redusere faren for muggvekst. Materialer til vanntette sjikt i våte soner, for eksempel membraner og golvbelegg, må være aldringsbestandige og ha dokumenterte tekniske egenskaper for mekanisk styrke, vanntetthet, damptetthet osv., for eksempel ved en Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk eller lignende. Overflatematerialer i tørre (fuktige) soner skal tåle en begrenset fuktpåkjenning og normal fuktig rengjøring. Eksempler på slike materialer er heltre (ubehandlet, lakket eller oljet), keramiske fliser eller gipsplater i himling med våtromsbehandling. Materialers fukttekniske egenskaper henger nøye sammen med hvor raskt fukt og vann blir tørket ut. Blir det brukt organiske materialer i overflater og fuktpåkjente bakenforliggende konstruksjoner, er det særlig viktig at våtrommet har konstant oppvarming og ventilasjon. I bygninger med periodevis oppvarming, for eksempel fritidshus, må det stilles ekstra store krav til materialenes fuktbestandighet for at det ikke skal bli «kjellerlukt» i våtrommet og for å unngå mugg- og sopputvikling.

▲

FDVdokumentasjon: side 35.

496

Kapittel 14

Bruk og vedlikehold Fornuftig bruk og ekstra tilsyn med våtrom vil øke funksjonstiden på m aterialer, konstruksjoner og utstyr.

FDV-dokumentasjonen bør minst informere oppdragsgiver og bruker om følgende:

••Etter bruk skal våte golvflater alltid

tørkes av med gumminal eller klut. Dette er særlig viktig i hjørner for å redusere faren for muggvekst.

•• Under og etter dusjing og ved tørking av

vasketøy skal det sikres ekstra god ventilasjon gjerne kombinert med utlufting.

••Ventilasjonsavtrekket skal aldri slås helt av.

••Våtrom skal alltid være oppvarmet.

Varmen kan eventuelt være avslått i korte varme perioder om sommeren.

•• Golv og vegger skal ha jevnlig og grundig

rengjøring. Bare veggflater inn mot dusjområder uten dusjkabinett kan under rengjøringen påføres vann med hånddusj.

••Avløp, vannlåser og sluk skal renses med jevne mellomrom.

•• Særlig i de våte sonene skal man være

oppmerksom på om det oppstår sprekkdannelser, unormale fuktbevegelser i materialer (topping, bulninger m.m.), løse fliser eller lignende. Dette er forhold som kan føre til fuktskader eller er symptomer på at fuktskader er under utvikling.

••Årsaken til fuktskader og synlige vannlekkasjer skal alltid utbedres umiddelbart av kompetente håndverkere.

Golv Sluk Alle våtrom skal ha golvsluk og fall på golvet mot sluket. Den vanligste sluktypen i våtrom i boliger er runde sluk av plast, epoksybelagt støpejern eller rustfritt stål. I golv med golvbelegg er slukrista rund, i flisbelagte golv er rista som regel kvadratisk. Slike sluk skal ha fall i golvet fra alle sider. Figur 14.4 viser denne typen sluk montert i etasjeskiller med trebjelkelag og bærende undergolv av plater.

Minst ett feste over gulvbjelke

Klemring skrudd til sluk Slukrist

Gulvbelegg eller membran

Flis

350 mm

300 mm

Avløpsstuss

Vannlås

Slukplate Gulvmembran med slukmansjett under klemring

Klemring

7 x 25 mm fals i gulvplate

Gulvplate

Påstøp

Forhøyningsring

300 mm

Sluk festet til gulvplate 95 mm Evt. avløpsrør i anborring

Figur 14.4 Runde standardsluk – eksempler på montasje i trebjelkelag med bærende plategolv

Plassering I dusjområder bør avstanden fra senter sluk til vegg ikke være mindre enn 300 mm for å gi mulighet for tilstrekkelig golvfall fra vegg. Under badekar eller dusjkabinetter bør avstanden fra vegg til senter sluk være 450 mm. Man vil da få tilgang til sluket for rengjøring, og det vil ikke være plassert under bein for karet. Se figur 14.5 på neste side.

Bjelkelagsplan: side 207.

▲

Sluk i våtromsgolv med påstøp og fliser kan også være avlange plastsluk med overliggende slukrenner eller hjørnesluk i rustfritt stål. Disse slukene skal som regel ha et ensidig fall på golvet. Se figur 14.3. Sluket må festes forsvarlig, slik at det tåler den belastningen det blir utsatt for. Dette er spesielt viktig for sluk i dusjnisjer og på andre steder med mye ferdsel. Hovedregelen er at slukflensen på to punkter (minst ett) skal ligge over en bjelke eller kjemslinger i bjelkelaget. For standardsluk skal avstanden fra senter sluk til golvbjelke og eventuell kjemsling være 95 mm. Slukflen-

sen felles ned i golvplatene og skal ligge noe lavere enn plategolvet for å gi god avrenning. Vi kan også feste sluk til golvet med en såkalt slukplate. Dette er en sikker, fleksibel og sterk løsning. I trebjelkelag må vi ta hensyn til slukplasseringen allerede når bjelkelagsplanen blir utarbeidet. Selve monteringen av sluket gjøres i et samarbeid mellom tømreren, rørleggeren og eventuelt også murer og maler/golvlegger.

Våtrom m.m.

497