INNHOLD FORORD 7 INNLEDNING 8 En kort historikk 10 Pensjonssystemets elementer 12 Pensjonsblokka 15 FAKTA OM FOLKETRYGDEN 28 Sentrale begreper i folketrygden 28 Hva får du i pensjon fra folketrygden? 35 Virkninger av folketrygdens regler for beboerne i pensjonsblokka 49
PENSJONSORDNINGENE I STATEN, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER 54 Statens pensjonskasse 54 Pensjonsordningen i kommunesektoren 55 Viktige begreper i offentlig tjenestepensjon 57 Pensjonsytelser i den offentlige tjenestepensjon 59 Den offentlige tjenestepensjonen i pensjonsblokka 64 AVTALEFESTET PENSJON (AFP) 66 AFP-ordningen i privat sektor 67 AFP i offentlig sektor 72 Hvordan vil AFP-regleneslå ut for beboerne i pensjonsblokka 75
TJENESTEPENSJON I PRIVAT SEKTOR 78 Innledende om tjenestepensjon 79 Ytelsesbasert tjenestepensjon 81 Innskuddsbasert tjenestepensjon 85 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 90 Hvem i pensjonsblokka får privat tjenestepensjon? 91 Forslag til nye regler for private tjenestepensjoner 96 Hvordan leser vi en kontoutskrift og et pensjonsbevis? 98 EGEN SPARING TIL PENSJON 103 Individuell pensjonsspareavtale (IPS) 103 Andre måter å spare til pensjon på 105 Hva blir den samlede pensjonen for beboerne i pensjonsblokka? 107 Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å bedre sin økonomi som pensjonister? 111 NYE SKATTEREGLER FOR PENSJONSINNTEKTER 113 PENSJONSREFORMEN 2011 114 Historien om pensjonsreformen 114 Hva betyr pensjonsreformen for deg? 115 Hovedtrekkene i de nye reglene 115 Hvor langt er pensjonsreformen kommet i dag? 117 SENTRALE BEGREPER 120
INNLEDNING
Tenker vi arbeidsliv, tenker vi gjerne arbeidstid, utfordringer, kompetanse og karriere. Iblant tenker vi på stress og tidsklemme og på hvor godt det hadde vært å ha bedre tid. Men arbeidslivet er en prosess fram mot en avslutning. Etter en god del år føler en del seg klare til «å gå inn for landing». Andre skal «glide fly inn de siste årene». Andre håper på en ordning med avtalefestet pensjon som gjør det mulig å få noen ekstra gode friår. Andre igjen er opptatt av å få bli i arbeid. Noen håper at helsa holder lenge nok til at de får et tilstrekkelig grunnlag til et godt liv som pensjonist. Mange frykter å bli overflødige. Noen av disse igjen er redde for en vanskelig tilværelse som arbeidssøker, andre er spente på hvor store sluttpakkene som har vært varslet, vil bli, og hvem som vil kunne få dem. Kanskje kan
8 INNLEDNING
en sluttpakke gjøre det mulig å prioritere hobbyer og interesser? Etter at finanskrisen rammet verdensøkonomien, er det mange som undrer på hva det betyr for framtiden deres. Det er fortsatt stor usikkerhet i mange bransjer, bedrifter og organisasjoner. Det snakkes om konkurser, nedleggelser, utflytting og outsourcing. Mange vet ganske sikkert at bedriften de arbeider i, vil bli rammet – og undres på om de, personlig, også vil bli rammet. Sammenliknet med mange andre land kan vi som bor i Norge, føle stor grad av sikkerhet for vår økonomiske framtid. De fleste av oss kan være trygge på at livet ikke ender i noen økonomisk katastrofe. Derfor har vi tradisjonelt ikke vært så opptatt av pensjonsspørsmål. Det har ordnet seg for de fleste –
om enn ikke for alle. Men med de nye pensjonsreglene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. I denne boka tar jeg for meg den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker. Det reiser en del spørsmål som mange opplever som kompliserte, og jeg vil ta for meg de mange reglene og ulike ordningene som kan få betydning for din økonomiske situasjon som pensjonist. Jeg har unngått å gå for mye i detaljer vedrørende de enkelte ordningene. I stedet forsøker jeg å framstille dem på en enkel måte, dog med nok informasjon til at man kan forstå nyansene i systemet. Hovedspørsmålet du bør stille deg er: «Hvordan vil jeg ha det som pensjonist?» Boka vil forhåpentlig hjelpe deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit.
Fra 1. januar 2011 fikk vi en ny pensjonsreform med helt nye regler for opptjening av pensjonsrett og beregning av årlig alderspensjon for den enkelte. Den blir innført med en overgangsperiode fram til 2025. Først da vil alle pensjonister få sin pensjon utelukkende beregnet etter det nye regelverket. Fram til da vil vi måtte forholde oss til overgangsordninger.
INNLEDNING 9
Hans og Helene Hans og Helene kjøpte leiligheten da de flyttet til Oslo året før. Hans er født i 1977. Han studerte til arkitekt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og tok økonomisk spesialisering samme sted. Han arbeidet noen år ved et arkitektkontor i Trondheim fram til siste år. I Trondheim møtte han Helene, som er født i 1981. Hun er utdannet jurist og arbeidet med reguleringssaker i Trondheim kommune. Hans og Helene har nå vært samboere i seks år. De har imidlertid aldri tatt seg bryderiet med å sette opp noen samboeravtale eller noe testament seg imellom. De er jo unge, og ikke har de barn heller, så de ser ikke behovet, selv om hun er utdannet jurist. Det er vel her som i mange andre forhold, at «skomakerens barn har de dårligste skoene». Da de flyttet til Oslo, startet Hans for seg selv med konsulentvirksomhet. Han var dyktig og har i dag mange kontrakter for Oslo kommune. Helene fikk en rådgiverstilling i et departement, slik at det ikke ble noen lojalitetskonflikter i stillingene deres. Til sammen har de med andre ord en riktig god
lønnsinntekt. Men deres oppgave er jo å holde b anken lykkelig, som Helene sier det. Et lån på leiligheten på så mye som 1,5 millioner kommer på toppen av Helenes studielån på 250 000 kroner og Hans’ studie lån på 300 000 kroner. Til sammen har de 13 års utdannelse finansiert på lån. Det kommer de til å slite med i mange år. De håper på lave renter framover, men vet at de er i en situasjon der de risikerer at selv deres gode inntekt bare vil dekke renter og avdrag på lån, pluss et liv uten plass til store utskeielser. Dessuten er de enige om at de skal ha tre barn, om de får det til. Det betyr at de etter hvert må ta peiling på å få seg en større leilighet, aller helst et hus. Det igjen betyr at de må sørge for å kunne spare noe og i tillegg vurdere om de kan bli i de yrkene og stillingene de har, eller om de må prioritere karriere og bedre lønn. I leiligheten ved siden av dem, i samme etasje, bor Leonard. Han har en toroms leilighet som faren, Peder, eier. Leonard leier den av faren, og han er også ansatt i Peders firma.
INNLEDNING 19
Kan jeg beholde den gode pensjonsordningen i staten om jeg går til det private? Helene: Jeg er forespeilet ny jobb i en privat bedrift. Jeg er jo opptatt av å beholde den gode pensjonsordningen jeg har fra det offentlige. Hva må jeg tenke på eller gjøre for å beholde godene? Svar: Du kan ikke få med deg opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse over i en privat tjeneste pensjonsordning. Du vil derfor få en oppsatt pensjon fra SPK. Denne er i utgangspunktet lik 66 % av den lønna du har når du går av. Dersom du har mindre enn 40 års tjeneste i offentlig sektor (for eksempel 25 år), vil den oppsatte pensjonen din bli redusert til 25/40 av dette.
Siden du er født etter 1. januar 1959, har du ingen individuell garanti som sikrer at full tjenestepensjon blir 66 %. Den oppsatte pensjonen vil da også bli levealdersjustert ved at den beregnede oppsatte pensjonen skal deles på det aktuelle forholdstallet, som i flg. NAVs prognoser vil være 1,231 når du fyller 67 år i 2048. Du bør uansett legge vekt på at den private bedriften enten har en ytelsesbasert ordning med minimum 66 % og der alle regnes som gifte, eller en innskuddsbasert ordning med en innskuddsprosent opp mot det maksimalt tillatte (5 % av lønna mellom 1 og 6 G og 8 % av lønna mellom 6 og 12 G).
måte som for de øvrige ytelsene. Det samme gjelder for oppsatt pensjon. Barnepensjon utbetales til utgangen av den måneden barnet fyller 20 år.
PENSJONSORDNINGENE I STATEN, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER 63
Den offentlige tjenestepensjonen i pensjonsblokka
Hans og Helene Helene er den eneste av beboerne i pensjonsblokka som er ansatt i staten. Hun er derfor også den eneste som er medlem i Statens pensjonskasse. Hun får dessuten med seg sin tidligere ansettelsestid i Trondheim kommune når pensjonen fra Pensjonskassen skal beregnes. Fortsetter hun i staten fram til pensjons alder, vil hun få full statspensjon, som er 66 % av det pensjons grunnlaget hun måtte ha den dagen hun går av delt på forholdstallet ved 67 år for 1981-kullet (1,231). Hennes nåværende lønn på kr 420 000 vil gi henne en samlet alderspensjon etter samordning med folketrygden på kr 231 854, noe som på grunn av levealdersjusteringen kun er 55 % av pensjonsgrunnlaget. Hennes medlemskap i Statens pensjonskasse sikrer henne en derimot uførepensjon, som samordnet med folketrygden vil bli på kr 285 412, siden denne ikke er levealdersjustert. Imidlertid vil ikke Hans få noen ektefellepensjon fra Pensjonskassen, da de to er samboere. Ektefellepensjonen fra Pensjonskassen gis bare til gjenlevende ektefelle. Samboere får bare ektefellepensjon fra folke trygden.
64 PENSJONSORDNINGENE I STATEN, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER
Hva bør beboerne i pensjonsblokka gjøre for å bedre sin økonomi som pensjonister? Peder og Birgit
Hans og Helene
Peder og Birgit bør først og fremst satse på å bedre den økonomiske situasjonen sin slik at de kan gå av (eller i hvert fall trappe ned) fra de er 62 år. Siden de ikke har noe særlig gjeld, og heller ikke vil få AFP, bør de spare det de kan. Slik kan de kompensere for den reduksjonen i pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon de vil få dersom de tar ut pensjon fra 62 år. Sparing kan foretas både som IPS og utenfor de skattemotiverte spareordningene. Velger de den siste formen kan det oppsparte beløpet disponeres når man selv ønsker det. Peder, som er 58 år, bør antakelig plassere sparepengene i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer for å få en best mulig avkastning. På den annen side bør han ikke ha for mye i aksjemarkedet, da et kursfall kort tid før han skal ta ut pengene, vil kunne gjøre at han taper mye. Birgit derimot har så lang tid igjen til pensjonsalderen at hun kan plassere mesteparten av det hun sparer i aksjemarkedet.
Dette paret har mye gjeld, og de har ikke særlig gode muligheter for å spare. For dem er nok det beste å betale ned gjelda så raskt som mulig, så får de heller satse på å spare til pensjon senere i livet. De bør likevel sette av litt penger på en bankkonto, så har de litt reservekapital til blant annet nyinvesteringer i huset og ferier. Siden de to har gode tjenestepensjonsordninger, er det kanskje ikke så stort behov for å spare mye til pensjon.
Karl og Kristine Karl og Kristine er over den første etableringsfasen, og gjelda er antakelig ikke så høy lenger. Til gjengjeld har de to barn, og det krever mye av familiens økonomi. De bør likevel begynne å spare til pensjon, for slik det ser ut i dag, vil de få en mye dårligere økonomi som pensjonister enn de har i dag, spesielt med den tjenestepensjonsordningen som Karl har. Problemet er at Karl føler seg usikker med tanke på de permitteringene som har vært i bedriften hans. Det er likevel bedre å spare et lite beløp enn ikke å spare i det hele tatt.
EGEN SPARING TIL PENSJON 111
Tidligpensjon og AFP – er det det samme? Birgit: Jeg har hørt at den nye pensjonsordningen gir anledning til å gå av ved 62 år. Er det det samme som AFP? Jeg spør siden Peder, samboeren min, er en del eldre enn meg Svar: Nei, det er ikke det samme som AFP. Etter pensjonsreformen vil alle i prinsippet kunne ta ut pensjon fra fylte 62 år. Den årlige pensjonen blir da lavere enn om du venter til du er 67 år, fordi delingstallet for deg som 62-åring er høyere enn det vil være om du venter til du er 67 år. Det er også laget en ny AFP-avtale, som gjør AFP-pensjonen til et livsvarig tillegg til den pensjonen man får fra folketrygden. Det er imidlertid en begrensning i retten til å ta ut pensjon før 67 år; ingen kan ta ut pensjon dersom den beregnede pensjonen blir mindre enn garantipensjonen (tilsvarer den tidligere minstepensjonen).
118 PENSJONSREFORMEN 2011