Utemat by Gyldendal Norsk Forlag

oppskrifter på velsmakende og variert turmat for hele familien. Cecilie Skog og kokken og friluftsmannen Esben Johansen har prøvd ut en rekke retter og endt opp med det ultimate utvalget for frokost, lunsj og middag, samt noen herlige desserter. Matrettene og tipsene i boka passer for både korte og lange turer, og for alle typer turmennesker. Oppskrifter med bær, sopp og fisk åpner for at du også kan bruke naturen som spiskammer. Boka gir deg de aller beste forutsetninger for å imponere turvennene ved bålet eller kokeapparatet neste gang du er ute på tur. For god mat smaker fantastisk i friluft!

Foto: Helene Linde Johansen

UTEMAT

(født 1966) er utdannet kokk, han har vært kjøkkensjef og har lang erfaring fra storkjøkken og restaurant. Han er også en aktiv friluftsmann, og denne kombinasjonen har ført til at han har laget mer mat på tur enn de fleste. I dag er han ansvarlig for matspalten i bladet Friluftsliv. Oppskriftene i boka har han testet ut mange ganger – både på helgeturer og langturer av to–tre ukers varighet, sommer som vinter.

Esben Johansen

UTEMAT

som turmat? Her finner du 100 enkle

Johansen • Skog

Er du lei av pølsepakker og suppeposer

Esben Johansen Cecilie Skog

Cecilie Skog (født 1974) er eneste kvinne i verden som har nådd både de tre polene; Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest, og toppen av det høyeste fjellet på hvert kontinent – Seven Summits. Hun var første norske kvinne på en topp over 8000 meter, og hun er én av to kvinner i verden som har gått på ski fra fastlandet til Nordpolen uten etterforsyninger. Cecilie har vært med på de to norske K2-forsøkene og nådde toppen på et av klodens mest krevende fjell i 2008. Hun har tidligere utgitt Cecilie Skog og de tre polene (Wigestrand Forlag 2006), Til Rolf (Gyldendal 2009) og Antarktis (Gyldendal 2011).

Foto: Christine Heim/TV 2

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 Omslag- og bokdesign: Hanne Dahl Design Repro: RenessanseMedia AS, 2012 Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2012 Papir: 130 g Arctic Volume Boken er satt med Futura og Rockwell Printed in Latvia Bildeliste Omslag: Vidar Ruud (forside) Anette Bischoff: side 73 (til venstre) Drytech AS: side 160 © Lars H. Krempig / NN / Samfoto: side 8–9 Ivar Mytting: side 144 Vidar Ruud: side 6, 22–23, 102 © Øystein Søbye / NN / Samfoto: side 72 Randulf Valle: side 10, 26–27, 74–75, 92–93, 100–101, 140–141, 146, 152–153 Vertikal AS: side 149 Øvrige bilder er tatt av forfatterne. ISBN 978-82-05-41933-9 Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post fakta@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Faktaredaksjonen, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøk oss på vårt nettsted: www.gyldendal.no/fakta Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertiﬁserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Innhold Forord Bruken av boka Bålet Brød og kjeks Supper Søtt og godt Matpakker og salat Drikke Fisk Frokost og pannekaker Helgetur Kokeklar Langturmat Register

4 7 8 12 29 39 52 66 74 90 100 142 155 168

bålet

Som en kompis av meg sier: Det er det samme hvor lang tur du har vært på, bare det lukter bål av deg når du kommer hjem. Bål er noe av det mest avkoblende som ﬁnnes, det er ikke mye som er bedre for sjelen enn å sitte og se inn i bålet og bare la tankene vandre.

å finne i gammel skog hvor det ikke er hogd på lenge, her finner man masse døde greiner, kvist og nedfallsvirke. I plantefelt og ungskog er det som oftest lite å finne. Tørrgran eller tørre furugreiner er som regel greit å ty til når en skal fyre opp. I regnfulle perioder er det lettere å få fyr på granved en furu, da gran som først er blitt tørr, i motsetning til furu, ikke tar opp noe særlig med fuktighet selv om det regner. I virkelig møkkavær kan de tynne tørrkvistene nederst på tette grantrær være det som sammen med bjørkenever gjør det mulig å få opp fyrt opp et bål. Men skogens aller beste brensel finner man under gamle furustubber, der det kan dannes tyrirøtter. Disse er fulle av tjære og soter en del og er derfor ikke så bra egnet til steking rett over flammene. Men de brenner bedre og lenger enn noe annet. det er ofte mest tørr ved

brød i panne Gjøre hjemme: Lage deigen Utstyr: Stekepanne 500 g hvetemel (bytt eventuelt ut noe med sammalt mel) 2 ts bakepulver 6 ss sukker 1 ts salt eventuelt en klype karve 2 dl vann 1 dl olje Bland mel, bakepulver, sukker, salt og eventuelt karve i en bakebolle. Ha i vann og olje og kna til deigen er jevn og ikke klebrig. Oppbevar deigen i en tett pose med litt olje i hvis du ikke skal bruke den med en gang. Når brødene skal stekes: Del deigen i ﬁre like emner som du klemmer så ﬂate som mulig. Stek brødene på begge sider i olje i en stekepanne.

pinnebrød

450 g hvetemel 50 g havregryn 2 ts bakepulver 1 ts salt 2 ss sukker 1 dl olje ca. 2 dl vann

Bland mel, havregryn, salt, bakepulver og sukker i en bakebolle. Ha i vann og olje og kna til deigen er jevn og ikke klebrig. Oppbevar deigen i en tett pose med litt olje i hvis du ikke skal bruke den med en gang.

utemat BrøD Og kjekS

Gjøre hjemme: Lage deigen Utstyr på tur: Pinner

Med olje på hendene drar/ruller du deigen ut i pølser og snor dem rundt pinner eller grillpølser. Stek brødene forsiktig over glørne på bålet, hold dem litt høyt over varmen og pass på at de ikke blir brent.

salte havrekjeks

utemat brød og kjeks

250 g sukker 250 g mykt smør 400 g hvetemel 150 g havregryn (lettkokte) 3 egg 1 ts bakepulver 1 ts salt

sett stekeovnen på 200 °C. rør smør og sukker lyst og luftig. Ha i eggene, ett om gangen, og rør dem i deigen. Ha i resten av ingrediensene. bruk skjeer og sett deigen i klatter på en smurt plate og trykk hver klatt ﬂat med en gaffel. stek i 12–15 minutter til de er gylne. Avkjøles på rist.

polkjeks sett stekeovnen på 200 °C. rør smør og det hvite sukkeret lyst og luftig. Tilsett eggene, ett om gangen, og rør dem i deigen. bland resten av ingrediensene og rør i deigen, litt om gangen. Form deigen med en spiseskje til 32 emner. sett dem på en smurt stekeplate og stek i ca. 12 minutter midt i ovnen, til de er gylne, men ikke for mørke på undersiden. Avkjøles på rist.

utemat brød og kjeks

400 g mykt smør 300 g sukker 300 g brunt sukker 4 egg 550 g hvetemel 2 ts bakepulver 300 g hakket sjokolade (Walters mandel, Helnøtt eller Crispo)

søtt og godt Noe søtt er viktig å ha med på tur. Det holder humøret oppe for mange av oss, kanskje særlig de yngste, og inneholder viktige karbohydrater. Det kan også være god nødproviant, for eksempel har sjokolade og nøtter høyt kaloriinnhold. Nøtter er i tillegg svært næringsrikt, og også frukt har masse næring i tillegg til karbohydrater. Det går ﬁnt an å lage dessert på impuls med ganske enkle ingredienser som mange har i sekken. etter middag i det fri smaker det ekstra godt med litt søtmat!

matpakker og salat har et forhold til – og det er typisk norsk. Matpakker har fått mye kritikk for å være kjedelige. Jeg synes det er ufortjent: på tur smaker det fortreffelig med noen brødskiver hjemmebakt brød med smør og brunost, favorittkjøttpålegget eller hjemmelagd syltetøy. Har du har lyst på noe annet enn brød, kan du lage en lettvint smårett og ta med deg i en boks. Det er mange muligheter til å variere matpakka. Hvis du har med matpakke når det er varmt, kan det være lurt å pakke den inn i f.eks. en avis sammen med et kjøleelement, da holder maten seg frisk lenger. Avisen kan du jo også bruke til å fyre opp kaffebålet. matpakker er Noe de Fleste

kald BiFFsalat

utemat MATpAKKer Og sALAT

200 g biffkjøtt (kan byttes ut med skalldyr eller kylling) 1 fedd hvitløk, finhakket 1 liten chili, hakket litt olje til steking ½ ts salt 1 pakke nudler ½ hode sprø salat (isberg e.l.) 10 cherrytomater, delt 2 vårløk 1 liten rødløk, finhakket eller i løvtynne skiver 1 liten pakke aspargestopper, kokt i 2 minutter 1 potte koriander (grovhakket) 1 lime i båter 2 ss søt chilisaus 2 ss sesamolje

skjær kjøttet i tynne strimler. Bland hvitløk, chili og salt. Vend kjøttet i blandingen og stek det på nokså sterk varme. sett kjøttet til side og avkjøl. Kok nudlene etter anvisningen på pakken og avkjøl dem. rør sammen dressing av chilisaus og sesamolje og ha den i en liten, tett ﬂaske. skjær grønnsakene i små biter og bland så alt forsiktig sammen i en boks med tett lokk. Hell over dressingen like før du spiser.

egg- og BaCoNsalat utemat MATpAKKer Og sALAT

2 kokte egg 75 g bacon, stekt 50 g sukkererter 50 g cherrytomater ½ rødløk, finhakket eller i løvtynne skiver 50 g sprø salat (isberg eller lignende) skjær alt i passe store biter, bland forsiktig sammen og ha salaten i en tett boks.

drikke

I Norge er vi så heldige at det meste av vannet, enten det er i fjellet eller i skogen, er rent og godt å drikke. Unntaket er de årene det er lemenår i fjellet – da er det viktig at vannet renses pga. fare for å bli smittet av harepest.

er det lurt å fylle opp drikkeflaskene før du går, så er du sikker på å ha rent vann å drikke. Vann kan renses på flere måter. koking: lettvint, men du trenger brensel og det tar litt tid. Vannrensetabletter: Fås kjøpt på apoteket og i en del sportsbutikker og i flere forskjellige varianter. mange av dem setter noe smak på vannet. Filtrering: Filtrene veier en del, de er dyre i drift og innkjøp, og prosessen tar ofte lang tid. UV-lys: kanskje det mest effektive. Denne metoden dreper 99,9 % av bakterier og virus og brukes på de fleste av turistforeningens hytter. Det finnes UV-penner på markedet i dag. Disse er veldig enkle i bruk. De bruker litt batteri, så du må passe på å ha med ekstrabatterier på langtur. er det mye grums i vannet, er det lurt å filtrere det først, f.eks. gjennom et kaffefilter e.l. Har du ikke det, kan du bruke en ren t-skjorte eller en ullgenser først. Felles for alle metodene er at du også må huske å skylle av kopp og tut på flaske. er du på en turisthytte,

årevis. Den bruker jeg til å steke i, og så har jeg en liten kjele til for eksempel å koke ris eller lage potetmos i, og så selvfølgelig kaffekjelen. Det er også lurt å ha med en hanske av skinn og en lang skje som du kan bruke når du steker, så slipper du å få brannsår. En liten kniv kommer også godt med. I sekken har jeg også alltid salt, pep per, olje, Tabasco, hvitløk, soltørket tomat, sukker, kanel, curry, kakao og tørket frukt og tørrmelk. Dette har jeg på små plastflasker og bokser som jeg har spart på. På bål er det vanskelig å regulere varmen, så da er det enkleste å ta panna ut av varmen innimellom for ikke å bren ne maten. Alternativt kan du lage et lite matbål. Da er det enkleste å ta noen stei ner eller to rå vedkubber og lage et lite bål mellom disse. Her er det lettest å fyre med fint kløyvd småved eller bruke glør fra det store bålet, så har du god kontroll på varmen. Når jeg er på tur med kokeapparat, har jeg med meg et kjelesett med en stor kjele til å smelte snø i, en steke panne og en kaffekjele. Gidder du å skrubbe kaffekjelen utvendig etter bål turen, sparer du en del drivstoff om du skal bruke den på kokeapparetet, da sotet utenpå kjelen gjør at kokingen går treigere.

biff på stein 300 g mørt biffkjøtt timian salt pepper

Kjøttet skal kjennes ut som det gjør når du spriker med ﬁngrene og klemmer på «kjøttet» ved tommelen din, da

er kjøttet medium stekt, litt rosa. liker du det litt mer stekt, lar du det bli litt «hardere», liker du det mindre stekt, litt «bløtere». Når kjøttet er ferdig, pakker du det inn i litt folie og lar det hvile i ca. 5 minutter før du spiser. Bakt potet (side 131) og fylt aubergine (side 105) er godt til.

utemat helgetur

Skjær kjøttet i ca. 1–2 cm tykke skiver før du krydrer det. legg en steinhelle oppå noen steiner og fyr opp bål under, og gjerne oppå også, da går det fortere. Når hella begynner å bli hvit, er den klar til steking. Fei overﬂaten ren og stek kjøttet på begge sider. Pass godt på så kjøttet ikke blir brent. er hella veldig varm, kan du legge på litt grovsalt for å regulere varmen.

103

kokeklar Cecilie Skog

med kokeapparater på markedet defineres etter drivstoffet de bruker: spritbrenneren, gass-brenneren og multifuel. Den siste kan drives både på parafin, diesel og bensin. Hver gruppe har sine trofaste tilhengere. Når du skal velge brenner til turen din, er det likevel noen hensyn jeg synes du bør ta.

de tre Hovedgruppene

Hvor lenge skal du være ute?

På lange turer er vekt og volum en vesentlig faktor. Det er imidlertid ikke brennerens egenvekt som er mest interessant, men brennverdien til drivstoffet. Brennverdien er den energien drivstoffet frigjør ved effektiv forbrenning. De ulike typene drivstoff, sprit, gass og bensin, har ulik effekt, eller såkalt driftsøkonomi.

Hvilken type langtur skal du ut på?

legger du ut på en lang skitur med pulk, eller planlegger du å klatre til himmels på et høyt fjell med sekk på ryggen? eller kanskje du skal krysse Hardangervidda i juli?

Hvilken årstid?

effekten av både brenner og drivstoff avhenger mye av temperaturen i luften.

erfaring

Noen kokeapparat er mer driftssikre og enkle i bruk, og egner seg derfor bedre for dem som ikke bruker det så ofte.

Foto: Helene Linde Johansen

UTEMAT

Esben Johansen

UTEMAT

som turmat? Her finner du 100 enkle

Johansen • Skog

Er du lei av pølsepakker og suppeposer

Esben Johansen Cecilie Skog

Foto: Christine Heim/TV 2