Uten personlig ansvar by Gyldendal Norsk Forlag

Lena Andersson (f. 1970) har skrevet flere romaner som alle har fått mye oppmerksomhet, og har høstet flere priser for sitt forfatterskap. Rettsstridig forføyning (2014), forløperen til Uten personlig ansvar, er hennes gjennombruddsroman og ble tildelt Augustprisen 2013 for beste svenske skjønnlitterære utgivelse. Begge romanene har fått svært gode anmeldelser i Sverige og er under utgivelse i en rekke land. Lena Andersson bor i Stockholm og er også kritiker og skribent.

Med varme og analytisk ironi beskriver Lena Andersson begjæret, maktkampen og selvbedraget som vi mennesker befatter oss med i forelskelsens beruselse. Det er blitt en sylskarp og galgenhumoristisk bok om oss rare mennesker og mønstrene vi snubler rundt i.

« [Ester Nilsson] har sikret seg en plass i litteraturen som type, fiksjon og referansepunkt.» Dagens Nyheter « Sjelden har ulykkelig kjærlighet blitt belyst med et slikt gjennomgående filosofisk begrepsarsenal.» Norra Skåne ISBN: 978-82-05-48175-6

Omslag Paolo Sangregorio Författarfoto © Ulla Montan

9 788205 481756

« Berørende og helt uimotståelig. Les og les igjen!» Östersunds-Posten « Uten personlig ansvar er en rasende bra roman.» Nerikes Allehanda

Uten personlig ansvar Lena Andersson

Fem år etter forholdet til Hugo Rask treffer Ester Nilsson skuespilleren Olof Sten, og allerede ved det første møtet kjenner hun kroppens sitrende reaksjon: Hun forelsker seg hodestups. Men Olof legger ikke skjul på at han er gift, og at han ikke har noen planer om å forlate sin kone, Ebba. Men hvorfor innleder han et forhold til Ester da? Ester og Olofs kjærlighetsaffære er het og altoppslukende, men månedene går, og det blir vår og det blir sommer – mens Ester stadig lever i håpet. For Olof Sten er merkelig ambivalent, og hun er overbevist om at han vil gå fra Ebba. Bare Ester er litt tålmodig.

Lena Andersson Uten personlig ansvar

En av fjorårets mest kritikerroste bøker var Rettsstridig forføyning, om Ester Nilssons håpløse kjærlighet til Hugo Rask. Nå er Ester Nilsson tilbake. Og hun har ikke lært noe.

Om Rettsstridig forføyning (2014): « Vinneren av svenske Augustprisen er en mesterlig studie i forelskelsens vesen.» Ingunn Økland, Aftenposten « Skarp og sår analyse av en kjærlighetsaffære …» Knut Faldbakken, VG « Jeg frydgrøsser.» Astrid Fosvold, Vårt Land « … her triller gullkornene.» Gerd Elin Sandve, Dagsavisen « En roman med karakter.» Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv « I ein effektiv og stram dramaturgi skriv Lena Andersson ein doserande kjærleiksleksjon ... verkeleg bra.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 4 av 331) NOT PRINT READY!

Originaltittel: Utan personligt ansvar Copyright © Lena Andersson 2014 Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Natur & Kultur, Stockholm Published by arrangement with Partners in Stories Stockholm AB, Sweden Printed in Lithuania Trykk/innbinding: UAB PRINT-IT Sats: Type-it AS, Trondheim 2015 Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med Sabon 11/15 pkt. Omslagsdesign: Paolo Sangregorio Innkjøpt av Norsk kulturråd Oversettelsen har fått støtte fra Nordisk Ministerråd

Oversetter Bodil Engen er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-48175-6 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 3 av 331) NOT PRINT READY!

Lena Andersson

Uten personlig ansvar Oversatt fra svensk av Bodil Engen

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 5 av 331) NOT PRINT READY!

Prolog

Ved lunsjtid en av de siste dagene i april fikk en blomsterbutikk i Karlstad en pussig henvendelse. En gerbera ble bestilt per telefon av en person som ville ha et annet navn enn sitt eget på det medfølgende kortet. Blomsten skulle overleveres klokken 18 på Scalateatern i Västra Torggatan 1. Instruksene var grundige og detaljerte og preget av en engstelse for feil, at oppdraget ikke ville bli utført til perfeksjon. Det hele syntes å være ytterst viktig for vedkommende som ringte. Ti minutter på seks gikk en ansatt fra blomsterbutikken til Scalateatern i den kjølige vårkvelden med en innpakket gerbera og et kort med påskriften: Husker du meg? Hvordan skulle vi kunne glemme … Møt meg på Stora torget her i Karlstad kl. 22. Jeg har en prestekrage i knapphullet. Ilse. Blomsten ble levert i billettluken, og den blomsterbutikkansatte forklarte hvem som skulle ha den og at det skulle skje under applausen. Også hennes instrukser var grun5

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 6 av 331) NOT PRINT READY!

dige og detaljerte for at ingenting skulle gå galt. Etterpå gikk hun hjem til sin mann, og over middagen spekulerte de på hva slags forhold som kunne gi opphav til en slik practical joke. «Hun må elske ham veldig høyt,» sa den blomsterbutikkansatte, kanskje med noe nytt og drømmende i stemmen, for ektemannen ble merkbart urolig og bekymret der han satt på plassen sin ved spisebordet, den han alltid hadde hatt. «Den typen kvinner elsker vel ikke,» sa han. «Tror du han er opptatt på annet hold?» «Sånt tull finner man ikke på til mannen sin.» «Kanskje burde man det.» «Hvis kvinner velger ledige mannfolk, slipper de å drive å jåle og skape seg på denne måten etterpå. Er ikke skuespillere kjent for kvinnehistoriene sine?» Den blomsterbutikkansatte la fra seg kniv og gaffel og sa: «Det var så mye om å gjøre for henne. Hun ringte flere ganger og spurte om vi hadde skrevet riktig på kortet og minnet om at hennes eget navn ikke måtte være med, det skulle stå Ilse. Hun stavet det tre ganger, og halv seks ringte hun og kontrollerte at vi var på vei. Hun var forlegen og bestemt på samme tid, temmelig brysom, men ba samtidig om unnskyldning for at hun påførte oss ekstraarbeid. Det var rørende på en måte. Men man undres jo.

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 7 av 331) NOT PRINT READY!

Ester Nilsson var kommet i den alderen da man blir eldre av å fylle år. Hun opplevde at det skjedde når man fylte trettisyv. I de fem årene som var gått, hadde hun publisert ytterligere fire tynne, fortettede bind tekst, to med antilyrisk lyrikk og to filosofiske undersøkelser. Vedrørende kjærligheten hadde hun vært i full og ubrutt aktivitet uten å pådra seg hemmende lærdommer; nærmere bestemt mente hun at lærdommer av det slaget alltid måtte avveies mot risikoen for lede og tristesse, et passivt liv styrt av redsel for avvisning og fiasko. Man kunne også uttrykke det som at hun ikke var blitt kynisk, at hun led av en form for naiv fordomsfrihet: hver situasjon og hver person var ny, måtte vurderes fra grunnen av og etter egne meritter, måtte gis sjansen til å gå imot naturens diktat og gjøre det rette. I løpet av det siste halve året hadde hun skrevet sitt første drama, som denne høsten skulle settes opp på lensteateret i Västerås. Dramaet skulle komme til å gi livet hennes en ny vending, men det visste hun ennå ingenting om. Stykket het Tresomhet og var en tungsindig 7

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 8 av 331) NOT PRINT READY!

betraktning om kjærlighetens kvaler. Ester Nilssons intensjon hadde vært psykologisk realisme, og slik hun så det, hadde hun fått til nettopp det, men kritikken skulle komme til å ta det for absurdisme. Det var på den første leseprøven i august hun traff Olof Sten, en av skuespillerne i stykket. Ester hadde aldri hørt navnet hans og dro ikke kjensel på ham, men allerede etter dette første daglange møtet merket hun en velkjent flagrende bevegelse innvendig som det ikke streifet henne å undertrykke. Det var noe med hvordan blikket ble hengende i hennes, rent, sårbart og nakent, og den dype, melodiske stemmen, det den sa og ikke sa, at ingen pludrende banaliteter kom over leppene, han utviste snarere en sober tilbakeholdenhet som Ester verdsatte høyt. Resten var gjenkjennelse og kjemiske utsondringer som møtte hverandre og stemte og som det ville vært meningsløst å stille spørsmål ved eller undres over. Forelskelsen er ordløs og uten syntaks, uansett hvor mange forsøk som blir gjort på å paradere den gjennom alfabetet. Olof Sten bar en okseblodfarget skjorte som virket varm for årstiden, men han så sval ut i den. Esters første spørsmål til ham var hvordan han stavet navnet sitt. «Med f og én e,» sa han og så på henne en ekstra gang, som om han forsto. Tresomhet handlet om en mann innestengt i et ulykkelig ekteskap som var sammen med en annen kvinne, men ikke maktet å gå fra sin kone. Stykket var ikke profetisk. Ingenting er profetisk. Det som ser ut som forutsigelser, er bare skjerpet oppmerksomhet mot slikt som har hendt. 8

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 9 av 331) NOT PRINT READY!

Det som har hendt, hender før eller senere igjen, et eller annet sted, en eller annen gang. Ikke sjelden hender det samme person, ettersom mennesket har sine mønstre. Da ensemblet utpå ettermiddagen brøt opp og spredte seg i forskjellige retninger, gikk Ester bort til Olof Sten for å stille et uvedkommende spørsmål som det hadde tatt henne noen minutter å tenke ut. Hun syntes det fremgikk klart av måten han møtte henne på, at han ikke tilhørte noen bestemt. Om kvelden tok hun toget hjem fra Västerås med lengselen herjende i celler, nerver og blodårer. Og da hun gikk Fleminggatan oppover fra Centralen, var hun dypt inne i tanker om favntak og etterfølgende fremgangsmåter. Dagen etter sendte hun sitt siste dikthefte til hjemmeadressen hans i Stockholm, med en hilsen som hun hadde arbeidet med en god stund for å få den munter og nonsjalant. En knapp uke senere, da Olof hadde vært hjemme over helgen, kom et håndskrevet brev til takk. Han skrev at han skulle lese med stor interesse. Ester skrev da tilbake og spurte om de ikke kunne drikke kaffe i en fremtidig pause i prøvearbeidet. Enda en helg og et par hverdager gikk, hvorpå han ringte fra Västerås og sa at han hadde lest boken hennes og likte den. Om kaffedrikking sa han imidlertid ingenting. Ikke så Ester hørte det, i alle fall. Langt senere forsto hun at han hadde svart ja til forslaget, men så kryptisk og omsvøpt at hun ikke oppfattet det: et stykke inne i samtalen deres nevnte han at han i helgen hadde gått forbi en kafé i Skånegatan som han 9

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 10 av 331) NOT PRINT READY!

aldri hadde sett før og som så koselig ut. Hadde hun vært der? Det var for tidlig i forbindelsen deres til at Ester kunne forstå at dette betydde at han gjerne ville treffes og drikke kaffe. Enda mindre hadde hun mulighet til å skjønne at det var det han nylig hadde uttrykt da han ved hennes uteblitte respons la til at han ikke var så begeistret for kaffe eller å sitte på kafeer, men at man selvfølgelig kunne gjøre et unntak når en ny kafé ble åpnet i nærheten. Det hele var subtilt, og det var meningen. Etter hvert skulle Ester bli vant til Olof Stens negative aksepter og bli deres mest erfarne ekseget. Da Ester ikke syntes hun hadde fått ja på kaffeforslaget, trakk hun seg tilbake med en ubehagelig følelse av å ha feiltolket signaler og en mild bedrøvelse over at intet ekstatisk møte kom til å materialisere seg av den åpenbare ladningen deres. Tausheten hennes fikk Olof til å ringe en uke senere og spørre om de kunne treffes og diskutere noen spørsmål vedrørende gestaltningen av rollen hans, den hun hadde skrevet. Han sa at han hadde en tannlegetime i Stockholm på onsdagen. De møttes på Pelikanen over makaronistuing og falukorv og innledet en samtale.

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 11 av 331) NOT PRINT READY!

Olof og Ester var som to tannhjul. Tannhjul vokser ikke inn i hverandre og vokser ikke sammen. De mister ikke forståelsen av hvor den ene begynner og den andre slutter, men de forutsetter hverandre, drives fremover av hverandre, er helt tilpasset hverandre. Slik fortonte det seg for Ester. Alene er et tannhjul bare et taggete stillestående artefakt uten oppgave og retning. Det går det også, men til bevegelse trengs det to, og for at tannhjulets iboende potensial og formål skal realiseres. Dessverre fungerer også tre, mekanisk sett fungerer det til og med utmerket. Olof Sten viste seg å ha vært gift i et titalls år med en lege som ukependlet til sykehuset i Borlänge fra deres felles hjem på Södermalm i Stockholm. Fruen het Ebba Silfversköld og var datter av den avdøde maleren Gustaf Silfversköld, betraktet som en uavviselig del av svensk kulturhistorie om enn fra brungrumsete epoker. Olof og hans kone levde dermed i en form for særboforhold, men bodde sammen i helger og om somrene. Begge hadde utflyttede barn fra tidligere ekteskap. Dette var en stygg strek i regningen for Ester. Olof 11

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 12 av 331) NOT PRINT READY!

hadde hverken skjult eller fremhevet ekteskapet sitt, de hadde bare ikke snakket om sånt, men Ester syntes nok kanskje han kunne ha nevnt kona og ikke utelukkende brukt første person entall når han snakket om livet sitt. Med det samme skuffelsen hadde lagt seg, tenkte hun i stedet at denne fremgangsmåten i kombinasjon med den enestående kontakten hun og Olof raskt hadde opprettet, tydet på at ekteskapet var på hell. Det kunne ikke forstås på noen annen måte. En gang måtte det være annerledes enn de andre gangene, alt kunne ikke være på den samme måten hele tiden, og folk var ikke identiske. Hvis hun gjorde tilstrekkelig mange forsøk, ville forløpet en vakker dag stemme med hvordan hun mente verden burde være. En måned etter det første møtet ringte Ester, skjelvende av attrå på alle plan, til Olof en fredagskveld da hun visste at han var alene hjemme i Stockholm. De hadde en lengre samtale. Omtrent halvveis inne i den nevnte hun at Olof stadig var i tankene hennes. Svaret hans kom med det samme og fylte Ester Nilsson med en slags lykkegass som fikk henne til å stige til værs der hun lå på sengen sin i leiligheten i Sankt Göransgatan. «Det er gjensidig,» sa han, og meddelte i forbifarten at kona hadde vakt og ikke kom hjem før dagen etter, hvorpå det oppsto en pause i telefonen før han tilføyde: «Så hva gjør vi nå?» Tankene blir tynnere i stor høyde, derfor la ikke Ester vekt på at hun hadde møtt spørsmålet før, formulert 12

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 13 av 331) NOT PRINT READY!

på nøyaktig samme måte og i samme hensikt, men med uønskede følger. Hva vi gjør? tenkte hun. Jeg forgår av lengsel, og du begynner å planlegge skilsmissen din, det er det vi gjør. «Vi kan gå og ta et glass neste gang du er hjemme,» sa hun. «Det kan vi gjøre.» «Jeg har tenkt på det du sa sist.» «Hva sa jeg?» «At du var ’nomade i sjelen’ og alltid har villet forbli det. Og at ’skuespillere er mennesker uten identitet’, mennesker som ’mangler kjerne’. Det vil jeg høre mer om. Jeg tror det er bra å ha et bevegelig jeg, hvis det er det du mener, å ikke tro at man er og forblir én og udelelig. Da blir man mindre rigid, siden det ikke finnes noe hellig ego å bevare.» Hun skulle få både høre og se mer av dette og dessuten komme til å revidere sin oppfatning om det. Ester gledet seg over at han hadde evnen til presise observasjoner, men det var ikke det hun var blitt tiltrukket av, for forelskelsen er ikke sofistikert, den er primitiv. Man elsker dem man får fritt spillerom hos for de delene av seg selv som man føler seg hjemme og bekvem med, uansett om disse delene er råtne eller friske, oppskrubbet eller skinnende blanke. «Jeg tror aldri det har hendt før at noen har villet høre mer av det jeg har å si,» sa Olof. Etterpå lå Ester og ekspanderte til lenge over midnatt. At ekteskapet hans var på vei mot å oppløses, hersket det ingen tvil om. Det var bare å vente. 13

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 14 av 331) NOT PRINT READY!

Tresomhet hadde hatt premiere i Västerås. Publikumstilstrømningen økte for hver uke, noe som skyldtes at folk snakket med hverandre om det de hadde sett og opplevd i salen. Da Ester var på besøk for å se forestillingen, fortalte skuespilleren som spilte stykkets elskerinne, at man kunne høre på publikums pust, sukk og lyder om skaren mest besto av koner eller av elskerinner. I midten av oktober ringte Olof uventet en spillefri mandag og spurte om Ester ville være med på et galleri i Karlavägen der man viste kunst av Gustaf Silfversköld i anledning av at han for en tid siden hadde dødd i en alder av 102. Han hadde hatt sin storhetstid i slutten av 1930årene og noen år fremover. Olof skulle snakke med galleristen på Ebbas vegne. Ester likte ikke den utvungne måten kona nå ble nevnt på, men det var naturligvis lovende at han ville ha Ester med på galleriet. Da de gikk derfra, spurte Olof hva hun syntes om Gustaf Silfverskölds kunst. Ester sa at den føltes tung, reaksjonær og gammeldags. 14

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 15 av 331) NOT PRINT READY!

«Akkurat som han selv,» sa Olof med en klukkende og henrykt liten latter. Høsten var kommet halvveis, og fortauene var dekket med gult løv. De gikk på måfå dit skrittene styrte dem og havnet på Jensens Bøfhus i Sveavägen. Klokken var fire. Klokken seks skulle Ester delta på et seminar på ABF noen hundre meter derfra. Olof spiste biff, mens Ester drakk en kopp grønn te, for hun hadde avtalt med en av de andre deltakerne å spise middag etter seminaret. Med restaurantkjedens skyggeløse sterilitet rundt seg, og lyden av den durende softismaskinen som skulle lokke barnefamilier i bakgrunnen, sa Ester Nilsson denne ettermiddagen til Olof Sten at han var den hun ville dele livet sitt med. De hadde sittet og småpratet tregt, og hun hadde begynt å frykte at tiden løp fra henne uten at hun fikk frem det viktige ærendet som hun hadde bestemt seg for å fremføre nettopp i dag. Og hun sa det akkurat slik: «Jeg vil dele livet mitt med deg.» Denne gangen måtte hun være tydelig fra begynnelsen av, tenkte hun. Det måtte ikke finnes noen uklarheter. Olof rykket til på stolen, skvatt bakover, ropte ut: «Men du kjenner meg jo ikke!» Innvendingen gjorde Ester forlegen, siden den var sann, men hun bestemte seg for ikke å vike tilbake. «Godt nok til å vite. Og snart kjenner jeg deg bedre.» Olof begynte å rive i stykker servietten med et nøkkelknippe han nervøst hadde dratt opp av lommen. Ester sa ikke noe mer. Hun var klar over at hun hadde opptrådt utaktisk og imot alle gode råd, men hun var lei av 15

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 16 av 331) NOT PRINT READY!

å vente på vinglete mennesker som skulle bestemme seg, og ville blokkere Olofs mulighet til å smette unna ved å si at hennes hensikter hadde vært uklare og at hun burde ha forstått hvordan det lå an siden han var opptatt. Hun ville tvinge frem et svar på dette tidlige stadium for å vite om hun skulle gå videre eller vende ham ryggen nå. Olof sa ikke nei, det var det viktige, han sa ikke nei. Han så ned på bordet der den nå helt istykkerrevne servietten lå, betraktet henne alvorlig og sa: «Det er ikke hver dag man får høre at noen vil dele livet sitt med en. Det er klart det gjør inntrykk.» I måneden som fulgte snakket de ikke sammen, men traff hverandre ved ytterligere en anledning. Det var da Ester dro til Västerås for å se stykket sitt fremføres. Møtet var stivt, og han holdt seg litt på avstand, noe som fikk henne til dypt beklemt å vende ham ryggen, slik at Olof rett før hun dro hjem, mumlet i øret på henne: «Vi får vel sørge for å treffes når spilleperioden er slutt og jeg er tilbake i Stockholm.» Etter det skred høsten frem full av håp og attrå, og hjertet hennes led av alvorlig forstørrelse. Da spilleperioden så var til ende, ringte Olof etter bare noen dager og foreslo lunsj på Blå Porten på Djurgården. Valget av sted antydet tid for samvær og fordypelse, antydet markering av en ny fase og omorientering fra det gamle inn i det nye, antydet at Ester hadde hatt rett i sine beregninger, særlig siden han ville at de skulle ta ferjen dit. Dagen da alt kunne begynne, var kommet. Klokken 16

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 17 av 331) NOT PRINT READY!

tolv hadde de avtalt å møtes ved Djurgårds-ferjen. Ester var tykk i halsen av forventning. I leiligheten som hun etter fem år ennå ikke hadde møblert ordentlig fordi hun alltid hadde vært på vei derfra, bare hindret av ikke å ha noe annet sted å gjøre av seg, skiftet hun nå rent på sengen og dekket kjøkkenbordet med en voksduk fra 10-gruppen som hun hadde kjøpt i Götgatan dagen før. Litt lenger nede i bakken hadde hun også funnet tre vakre jugendlamper som nå sto oppstilt i vinduskarmen. Det var sent i november og alltid dunkelt. Ester regnet med å kunne tenne dem for Olof i ettermiddag. Presis klokken tolv sto hun nede på kaien og ventet i den fuktiggrå luften. Det var en slik dag da ingenting rørte seg, alt sto stille. Olof kom et kvarter for sent. Ester var fast bestemt på ikke å kommentere forsinkelsen, men så at det lå noe urolig over bevegelsene hans. Hun tenkte at han kanskje var grepet av tanken på alt som ventet; det var et stort skritt å ta. Det første han sa da han kom, var at det var unødvendig å dra til Blå Porten, i stedet kunne de gå til en enklere lunsjrestaurant i Gamla stan så det ikke tok så lang tid. Møtt av Esters lydløse, men åpenbare bestyrtelse ombestemte han seg, og de kjøpte billett. De var nesten alene på overfarten til Djurgården, og på de få minuttene den varte, nevnte Olof sin kone flere ganger. Da han merket at det gjorde Ester nedstemt og uengasjert, sluttet han å nevne navnet hennes, men saken fortsatte å tynge Ester mens de gikk det korte stykket fra ferjen til restauranten gjennom driver av lønneblader. 17

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 18 av 331) NOT PRINT READY!

Det var en torsdag, og køen på Blå Porten var uvanlig kort. De valgte stekt sild med potetmos og tyttebær og satte seg ved et bord i midten av lokalet, utenfor hørevidde for andre. Olof holdt bestikket i begge hender pekende rett opp, klar til å gjøre innhogg, men ikke riktig ennå, ikke før han hadde fått sagt det han måtte si. Han så på henne. Maten glinset fet på tallerkenene. Det var som om han tok sats. Ester rakk å tenke at han holdt bestikket som et barn, og at det var bedårende. Så tenkte hun ikke på noe bedårende lenger, for hun hørte ham si med det rolige ettertrykk som innfinner seg når man har fattet mot og overvunnet seg selv: «Jeg tror du har gjort en Pygmalion.» Ester forsto ikke hva han mente, bare at det gikk henne imot. Hun dovnet hen og ble urørlig, stille, kald. Det gjorde Olof beklemt, hvorpå han presiserte: «Du har skapt en skikkelse som du er blitt forelsket i.» Det var henne dypt nedslående å bli tillagt en slik manglende evne til å holde styr på seg selv og følelsene sine. «Du skrev det stykket, og likte det jeg gjorde med rollen. Fremfor alt likte du rollen. Du forelsket deg i din egen rollefigur.» Det fordret en ikke helt kledelig selvgodhet, noterte Ester inne fra sitt vakuum, å påstå at hun likte det han hadde gjort med rollen. Selv om hun i løpet av høsten ofte hadde rost prestasjonen hans, innebar ikke det at ros var fakta og skulle gjentas som fakta. Det fantes andre grunner enn fakta til å rose og kritisere mennesker. 18

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 19 av 331) NOT PRINT READY!

«Hvorfor skulle jeg gjøre noe så merkelig som å forelske meg i en figur jeg har skrevet? Rollen du spilte, var ikke særlig sympatisk engang.» «Du kjenner Pygmalion?» sa Olof. «Jeg har lest stykket til Shaw, ja.» «Jeg mener Pygmalion-myten. Den greske. Om mannen som lagde en skulptur og ble forelsket i skulpturen.» «Så du tror ikke at følelsene mine har med deg å gjøre?» «Svært lite.» Olof kastet seg over porsjonen sin med en livsglede som passet dårlig til situasjonen. Han hadde fremført sitt ærend og livnet til. Den sene ankomsten og den hyppige omtalen av kona på overfarten hadde med ett fått sin forklaring, i likhet med disharmonien han hadde vist da han kom. All tyngde var løftet fra Olof og flyttet over på Ester. «Smaker det?» spurte han henne. «Ikke noe særlig.» «Ikke?» «Nei. Jeg mistet appetitten.» «Uff da. Det var leit.» Olof tenkte seg om og sa: «Jeg tenker at vi kan treffes nå og da fremover, og så får vi se hva som skjer. Det er ikke nødvendig å bestemme så mye.» Ikke en gang til, tenkte Ester, aldri mer, nå reiser jeg meg og går. Hun ble sittende og spiste opp. Snart spaserte de fra Djurgården innover mot byen, arm i arm på Olofs initiativ, langs Strandvägen. På høyde med Grevgatan stanset 19

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 20 av 331) NOT PRINT READY!

Ester og holdt lenge rundt ham og han svarte på samme måte, samtidig som han sa at han ikke burde gjøre slik. De nærmet seg Dramaten med kroppene tett inntil hverandre da Olof erklærte: «Det ligger ikke i kortene at jeg skal gå fra Ebba.» Ester tenkte at det var akkurat sånt gifte personer sa når de hadde møtt noen som rystet dem i deres grunnvoller. Når mennesker ønsket noe veldig sterkt, hendte det at de sa det omvendte. Det vanskelige var å vite når de mente det de sa og sa det for å være tydelige og hederlige, og når de mente det stikk motsatte. Spørsmålet krevde et dyptgående og vanskelig tolkningsarbeid som Ester alltid var rede til å ta fatt på. Hvis Ester hadde tatt ham på ordet her, ville hun ha spart mye tid og møye, og hun ville gått glipp av mye som var vidunderlig. Ester hadde en venninne som het Lotta. Hun innskjerpet ofte: «Ta folk på ordet, det er det enkleste og mest praktiske. Ikke tolk, gå ut fra at de mener det de sier.» Lotta var klok og forsiktig. Ester mente at i et begynnende kjærlighetsforhold ble det sjelden til noe som helst hvis man var klok og forsiktig og tok folk på ordet, siden man nettopp der bruker språket for å lure seg selv, unngå vanskelige beslutninger og slippe kjærligheten. Menneskene fryktet kjærligheten, hadde hun lest hos de store dikterne, ettersom den bar på kimen til det høyeste herlige og derfor også til de mest smertefulle tap. Olof og Ester krysset Raoul Wallenbergs torg med det klumpvis spredte kunstverket. Ester sa at hun likte det og brakte på bane kontroversen som hadde oppstått rundt 20

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 21 av 331) NOT PRINT READY!

valget av verket i 90-årene. De ble enige om det livgivende i at kunst kunne vekke forargelse bare ved sin form og at det gjerne skjedde når formen, som her, var innholdet. «Kunstneren tenkte antagelig at Wallenberg er blitt et monument i seg selv,» sa Ester, «og ville derfor ikke at monumentet over ham skulle være monumentalt.» Olof spurte hvordan hun orket å ha ideer om alt hele tiden. Hun hørte at spørsmålet ikke var et spørsmål, men en giftpil, om enn sendt med et smil. Hun likte ikke at han ville sende slike og svarte tørt at det falt naturlig for henne og at det var slik hun forsørget seg, hun måtte orke. Det var ikke merkeligere enn at han forsørget seg ved å bli en annen enn den han var og måtte orke dette gang på gang, kveld etter kveld. «Noe som jo er en ganske underlig virksomhet,» sa han. «Hva er underlig?» «Skuespill. Et merkelig yrke som jeg egentlig aldri har villet ha. I lange perioder i livet har jeg gjort andre ting, hatt hederlige jobber, og egentlig har jeg alltid ønsket meg bort fra det.» Han holdt litt hardere rundt armen hennes, slik at hun kom enda nærmere ham. Hun hadde god lyst til å spørre om han virkelig burde holde armen hennes, siden faren var stor for at hun ville begynne å se et stort sprik mellom det han sa og handlingene hans, og stole mer på handlingene. Men siden hun ville at han skulle holde i armen hennes, tiet hun. De gikk Arsenalgatan bort mot Kungsträdgården. Det 21

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 22 av 331) NOT PRINT READY!

var mye folk på farten, de fleste i dress eller drakt. Da de nettopp hadde krysset fotgjengerovergangen i Kungsträdgårdsgatan, sa Olof at det var påfallende morsomt og stimulerende å snakke med Ester, det var som å snakke med en mann. Ester så forundret på ham og lette etter noe i ansiktet hans som kunne foredle de rå ordene. Det kunne ikke være så banalt at ingen interessante samtaler med kvinner ble ført i Olofs verden, og at de kvinnene slike ble ført med, automatisk ble menn. Det vitnet om noe fattigslig i omgangen med kona, noe som var bra, men også om noe fattigslig i holdningen. «Er det en slags aristotelisk deduksjon du gjør?» «Hva er det for noe?» «Alle det er mulig å føre spennende samtaler med, er menn. Med Ester Nilsson kan jeg føre spennende samtaler. Altså er Ester Nilsson en mann.» Olof trakk på munnen. «Jeg er nok dessverre preget slik, selv om det høres galt ut når det uttrykkes så nakent.» «Da får du gjøre noe med pregingen din. Med meg har du sjansen til å få begge deler.» Han så ut til å glede seg over den stedige smigeren. Klokken var halv tre. Klokken tre hadde Olof sørget for å ha en avtale. Det første han hadde sagt da de møttes kvart over tolv, var: «Jeg har ikke hele dagen på meg.» Ester hadde trodd at de hadde hele dagen og resten av livet, nå når de endelig kunne møtes ordentlig, og det var nettopp hva han hadde følt og hadde villet forhindre, det 22

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 23 av 331) NOT PRINT READY!

så hun klart og tydelig. Grensen mot inderlighet trekkes med opptatthet. Å avtale møter etter møtet var den beste demarkasjonslinjen mot den som alltid ville mer. Men da de kom til Tegelbacken, var det ikke lenger så farlig med dette avtalte møtet. Olofs buss kom kjørende fra Stadshuset og befant seg under viadukten da han tok Esters hånd og sa: «Skal jeg ta den neste i stedet?» «Det vet jeg ikke.» Ester ville bare hjem og begynne å dø. Denne dagens budskap var et farvel. Det fristet henne ikke å «treffes nå og da fremover» og «se hva som skjer». Bussen kom og gikk. Olof sto fortsatt på holdeplassen og strøk skjeggstubben sin mot kinnet hennes, leppene hans søkte hennes lukkede munn. «Det er så morsomt å snakke med deg.» Siden «snakke» nettopp var blitt definert som det motsatte av erotisk kjærlighet, gledet ikke Ester seg over ordene hans. Han ga henne en suss på munnen og tok neste buss mot Södermalm. Ester følte seg kraftløs der hun gikk hjemover langs Vasagatan, Kungsbron og Fleminggatan opp mot Fridhemsplan. Det var den uskjønne veien. Den vakre langs Karlbergskanalen eller Hantverkargatan tok hun ikke, selv om den lå nærmere for hånden fra Tegelbacken. Hun ville ikke se noe vakkert i dag, ikke engang skjønnhet hyllet i gråfuktig november. Mens hun gikk tenkte hun at problemet hennes var at hun hver gang satte sitt livs mening i pant for mannen hun 23

Mal: A3, 130x205 mm, Sabon, 11/15 pkt, 21 cic, 29 linjer (Ordrenr: 34710) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 19. januar 2015 - 10:08 (side 24 av 331) NOT PRINT READY!

valgte. Bare han fantes, alt annet lå i mørke. Et behersket, spredt og famlende søkelys var det aldri snakk om, nei, hun rettet sin smale, harde lysstråle med uhyggelig presisjon og brente deretter hull i objektet med sin attrås fulle perforeringskraft. Nå måtte lyset slukkes. Olof ville noe annet enn hun. At han hadde nølt på bussholdeplassen og presset leppene mot hennes til avskjed var ingenting å feste seg ved. Hun måtte ikke tenke på det og begynne å tolke. Det var flyktig lyst og redselen for å miste den elskendes oppmerksomhet. Det som forsvinner, blir alltid en smule attråverdig når det ikke lenger klamrer seg fast. Olof hadde gitt en klar beskjed. Ester aksepterte den.