I denne boken belyses viktige trekk ved velferdsstatens familier, ikke bare her og nå, men også i vår nære historie. Et bredt spekter av sosiologiske perspektiver tas i bruk for å beskrive og analysere de store endringene. Dessuten presenteres oppdatert kunnskap om familieformer og familiepraksiser.
Denne boken er skrevet både for studenter som vil lære om familie endring, velferdsstat og familiepolitikk og for forskere som vil oppdatere kunnskapene sine. Boken er redigert av sosiologene Anne Lise Ellingsæter og Karin Widerberg, begge professorer ved Universitetet i Oslo.
VELFERDSSTATENS FAMILIER
Den norske velferdsstatsmodellen, og ikke minst familiepolitikken, er en viktig institusjonell ramme for å forstå utviklingen. Mye er kjent når det gjelder endringer de siste tiårene, men det finnes også mindre kjente trekk og nye problemstillinger. Blant de tema ene som løftes frem i boken, er menns forsørgerarbeid og arbeids deling i innvandrerfamilier. Klasseforskjeller i skilsmissehyppig het, forsørgermodeller og bruk av familiepolitiske ordninger blir også diskutert.
E LLI NGSÆTE R | WI DE RB E RG (RE D.)
Hva forener og hva skiller velferdsstatens familier? Hvordan påvirkes familiene av den politikken som føres? Hvilke historier om familie endring kan fortelles?
0000 Primus Mile Beta.book Page 7 Friday, October 26, 2012 5:09 PM
Innhold
kapittel 1 innledning: velferdsstatens familier . . . . . . . . . . . . .
13
Anne Lise Ellingsæter Familier: offentlig/privat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikken som forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den demokratiske familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familien som økonomisk institusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Biologi, kultur og familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke historier om familieendring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 18 20 22 24 25
kapittel 2 den nordvesteuropeiske modellen familie og hushold i historisk og komparativt perspektiv . .
31
Jorun Solheim Det nordvesteuropeiske familie- og husholdsmønsteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ekteskapsøkonomi og arvemønster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ekteskapelig felleseiendom og separat slektseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Autonomi og avhengighet i ekteskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den nordvesteuropeiske familien og «the spirit of capitalism» . . . . . . . . . . . . . . Den moderne kjønnsrevolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den moderne familien – brudd eller kontinuitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinners vedvarende økonomiske virksomhet innen ekteskap og familie . . . Familien som eiendomsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33 35 37 39 41 43 46 46 49
kapittel 3 samlivsrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
55
Turid Noack og Torkild Hovde Lyngstad Samliv: privat og offentlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samlivsendringer i et femtiårsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skilsmisser og brutte samboerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kohort- eller periodeeffekter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere samlivsbrudd og flere sterelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56 57 61 64 65
0000 Primus Mile Beta.book Page 8 Friday, October 26, 2012 5:09 PM
8 innhold Endrede samlivsmønstre fra et barneperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringer av lov- og regelverk: ett skritt foran eller to skritt bak? . . . . . . . . . . . Kan vi snakke om en samlivsrevolusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aner vi en renessanse for ekteskapet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er samboerskap i ferd med å bli et påtvunget «ekteskap light»? . . . . . . . . . . . . . Går det mot mer stabile samliv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
66 67 70 71 72 72
kapittel 4 omsorgens institusjoner, omsorgens kjønn . . . .
76
Arnlaug Leira Omsorg som sosial rettighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg: plikt og rettighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Velferdsstater som omsorgsregimer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorgsregimer: rettigheter for omsorgsavhengige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettigheter for omsørgere (‘citizen carer’) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det nordiske omsorgsregimet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Velferdsstaten, familien og småbarnsomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Småbarnsomsorgen: hovedlinjer i EUs politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldres respons på politiske reformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorgens institusjoner og kjønn: konfliktlinjer i velferdsstaters omsorgspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konfliktlinjer i omsorgspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
78 78 79 80 81 83 85 88 88 89 91 91 93
kapittel 5 familiepolitikk i klassesamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . .
99
Anne Lise Ellingsæter Familie, klasse og velferdsstat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klasser: økonomi og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det norske barneomsorgsregimet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompensasjon for tapt inntekt – fra barselpenger til fedrekvote . . . . . . . . . . . . Rettigheter og rasjonaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Offentlig barneomsorg – fra selektivt til universelt velferdsgode . . . . . . . . . . . . Rettigheter og rasjonaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontantstøtte – fra kamp for mødrelønn til valgfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettigheter og rasjonaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familiepolitikk og utjevning av klasseforskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
100 102 104 105 105 108 110 110 111 113 113 114 116
0000 Primus Mile Beta.book Page 9 Friday, October 26, 2012 5:09 PM
innhold 9
kapittel 6 dele likt? liberalfeministiske perspektiver på fedrekvoten . . . . . . . . . . . . . 122 Cathrine Holst Hva slags liberalisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Susan Moller Okin: absolutt likedeling i familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Martha Nussbaum: det «sant menneskelige» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drucilla Cornell: fantasiens frie spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En fjerde liberalfeministisk posisjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
123 126 130 133 136 138
kapittel 7 «trange» fødsler? tidsplassering av foreldreskap i livsløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Eirin Pedersen Livsløpsoverganger og kollektive forestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alder og livsløpsoverganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normer og klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fruktbarhetstrender i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Datamateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En felles forestilling om livsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Utsatte» fødsler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forestillinger om foreldreskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når er det status å få barn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det trange mulighetsrommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Felles normer, ulike livsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
143 144 145 146 147 148 150 152 154 156 157
kapittel 8 kvinner i arbeid ute og hjemme. endring og ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Økt yrkesdeltakelse blant gifte kvinner og mødre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinner i offentlig sektor og velferdsstatens yrker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mye deltid blant kvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er kvinner fornøyde med arbeidstiden sin? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mindre tid til husholdsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mest yrkesarbeid blant kvinner med lang utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flest husmødre blant kvinner med små arbeidsmarkedsressurser . . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner kvinner som bruker mye tid i yrkeslivet? . . . . . . . . . . . . . . . . . Når jobber hun minst like mye som ham? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytterligere økning i kvinners yrkesarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Appendikstabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
162 166 168 170 172 176 177 179 183 185 189
0000 Primus Mile Beta.book Page 10 Friday, October 26, 2012 5:09 PM
10 innhold
kapittel 9 den likestilte familien i et klasseperspektiv mellom selvutfoldelse og fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
191
Lotte C. Andersen og Helene Aarseth Selvutfoldelse versus familiefellesskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvalg og undersøkelsesopplegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jobben og familien: balanseringer, betydninger og prioriteringer . . . . . . . . . . . Fortellinger om husarbeidet: minimert tidsbruk og optimalisert selvutfoldelse Arbeid og samhørighet: fellesprosjekter og bekymringsfri tid . . . . . . . . . . . . . . . Selvutfoldelse og familiefellesskap på ulike vis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
193 196 199 203 208 211
kapittel 10 forsørgelsesstruktur og inntektsfordeling: mer likestilling og større ulikhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
215
Kari Skrede og Kenneth Aarskaug Wiik Del 1 De historiske linjene i forsørgelsesoppgavene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mødrenes yrkesaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgeren i skattesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjernefamiliens storhetsperiode 1935–1965: Fra innskrenkningsvedtak til husmorland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indeksfamilien i medvind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konstruksjonen av den moderne husmoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1970-åra: Vendepunkt etter underliggende brytninger . . . . . . . . . . . . . . . . . Éninntektsfamilien på vikende front . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Del 2 Fra rask omveltning til langsomme endringsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . Inntektsfordeling på parnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vekst i kvinneinntektene – flere par med to gode inntekter . . . . . . . . . . . . . . Del 3 Sosioøkonomiske ressurser og økonomisk arbeidsdeling i den tidlige barneomsorgsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgelse og økonomisk autonomi: «mine, dine og våre penger» . . . . . . . Økonomisk arbeidsdeling i etableringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyere andel med tradisjonell økonomisk arbeidsdeling etter to år . . . . . . . Stabilitet i forsørgelsesstrukturen seks år etter barnets fødsel . . . . . . . . . . . . Stabilt inntektsnivå – todeling mellom forsørgermodellene . . . . . . . . . . . . . . Mors utdanning og fars inntekt har stor betydning for den økonomiske arbeidsdelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familieendringer påvirker arbeidsdelingen videre i familiesyklusen . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 11 menns forsørgerarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . May-Linda Magnussen Den mannlige forsørgelsens historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Min studie om forsørgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgelse som virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På sporet av forsørgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjøre forsørgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
216 216 217 217 219 220 221 222 223 225 226 228 228 229 231 232 233 236 237 238 242 242 244 245 247 247
0000 Primus Mile Beta.book Page 11 Friday, October 26, 2012 5:09 PM
innhold 11 Å skaffe, trygge og maksimere inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å betale for (uforholdsmessig) mye av – og for spesielle deler av – familiens utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å betale, planlegge og styre familiens utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et kroppsliggjort og taust forsørgeransvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgerlogikk: Å gjøre og å vise frem forsørgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgelse trenger utforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
248 249 251 253 256 259
kapittel 12 verdier på vandring arbeidsdeling i innvandrede familier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Hanne C. Kavli Veier til Norge – flukt, arbeid og familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammer for arbeidsdeling i familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om holdninger i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Data og undersøkelsesopplegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem gjør hva hjemme? Fordeling av arbeid i familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem bør gjøre hva? Holdninger til kvinners og menns oppgaver . . . . . . . . . . . . Som sagt, så gjort? Konsistens eller dissonans mellom holdninger og praksis . . . Arbeidsdeling i innvandrede familier – strukturer og holdninger . . . . . . . . . . . . .
266 267 269 271 273 277 280 284
kapittel 13 mellom familie og arbeid moralske forhandlinger blant kvinnelige etterkommere . . . 289 Marjan Nadim Kvinnelige etterkommere og tilpasninger mellom familie og arbeid . . . . . . . . . . Den moralske dimensjonen i tilpasninger til arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid som kilde til mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Familien kommer først» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forestillingen om den tilgjengelige mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moralske forestillinger om barneomsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familiens rolle i barneomsorg – ektemenn vs. bestemødre . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moralske forhandlinger i kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moralske forhandlinger i familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familien – hindring eller ressurs? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Likestilling som familieprosjekt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
290 292 293 294 296 297 297 300 302 304 305 306
kapittel 14 script for farskap – en utfordring for skilte fedre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Knut Oftung Script for farskap i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgerfaren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgertid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsørgerfaren og barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Småbarnsfedres forsørgeransvar i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
309 311 311 312 312
0000 Primus Mile Beta.book Page 12 Friday, October 26, 2012 5:09 PM
12 innhold Hjelpe-til-faren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Husmorideologien svekkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Likestillingspolitikken og hjelpe-til-faren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjelpe-til-faren – det vanlige scriptet for farskap i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . Script for den likestilte faren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideen om den likestilte far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den nye faren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Doble meldinger til far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Farskap etter samlivsbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke forskjellige script i samme situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skifte fra ett script til et annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Script for farskap før og etter bruddet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Destruktiv maskulinitet og forsørgerfaren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et besværlig mangfold av script for farskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
313 314 314 315 316 316 317 319 319 321 321 322 324 325
kapittel 15 flere skilsmisser – flere hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
330
Karin Widerberg og Tone Kummen Når ett hjem blir flere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skilsmissebarn som skilsmisseforelder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere hjem – flere ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra stemmer til statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mange har to hjem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To hjem, men mange typer boordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To hjem – et spørsmål om klasse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra statistikk til lover og regler – tilrettelegging eller hinderbygging? . . . . . . . . Økonomiske og praktiske ordninger – kjepper i hjulene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skilsmissebarnas ressurser – sosiale nettverk, refleksivitet og kulturell kapital . Til mangfoldets lov? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
333 335 336 337 339 340 342 342 343 344 346
om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
349