på telttur med barna for første gang? Vill glede er den definitive guiden til friluftsliv med barn året rundt. Mikkel Bølstad har tatt med kone og barn på turer fra Nordmarka til Dovre, fra Blefjell til Stavern. I denne boka presenterer den erfarne friluftsmannen sytten rikt illustrerte skildringer av overnattingsturer for hele familien. Bølstad krydrer det hele med nyttig faktastoff og gode råd til vellykkete og varierte turopplevelser sommer som vinter, på sykkel, ski eller truger, i kano, kajakk, under åpen himmel, i telt eller hengekøye. For foreldre i tidsklemma gir boka også smarte tips til lavterskelturer i nærmiljøet.
Mikkel Soya Bølstad
Trenger turlivet med familien en innsprøytning? Eller drømmer du om å dra
De fleste ønsker å være mer på tur med barna sine – Vill glede treffer alle foreldre. Det handler ikke bare om å komme ut i naturen, det handler om å få ekte opplevelser og ha det gøy ute med barna. Det handler om Vill glede.
Mikkel soya Bølstad (f. 1973) er tobarns-
pappa, lektor i zoologi, ivrig skribent og fotograf. Han har publisert en rekke artikler i magasinene Fjell og Vidde, Snø & Ski og Friluftsliv. Han er fast skribent i bladet UTE og vant høsten 2012 prisen for årets amatørfilm på Fjellfilmfestivalen.
Friluftsliv med barn året rundt Mikkel Soya Bølstad
Tett på Dovre Den er nær. Altfor nær. Vi har hatt ti deilige dager med flott fiske, bading, drøssevis av moskusmøter og utsyn til drabelige fjell. Nå lurer jeg på om vi bokstavelig talt holder på å gå på en smell: Den svære moskusen står med rumpa til, bare et lite steinkast unna.
8
vintertur i rondanes forgård
9
Snøhetta lyser svakt opp i rosa – det går mot en stille natt i hjertet av Dovrefjell.
nedover Stropla. Bak oss ruver Snøhetta, rundt oss stillhet. Fiskelykken snur, og ørreten biter som aldri før. Jubelskrikene gjaller fra alle fire når vi lander en praktørret på bortimot trekvart kilo. Til slutt må vi gi oss med fiskingen etter å ha hentet i land nesten mer enn vi kan spise. 14
tett på dovre
– Vi bader! Tøyet flyr av jentene, og snart ligger de i en dam på det svale, nakne berget. I den lave kveldssola gløder huden deres, og fjell og stein farges oransje. Det er ingen tvil – her blir vi en dag ekstra. Kveld. I teltet ligger jentene og sover. Becky og jeg sitter inntil hverandre i den kort-
Den første fjellørreten.
vokste lyngen, lar fjellet fylle oss fullt og helt. Himmelen står i brann bak Snøhetta, og vinden legger seg. Siden glir landskapet over i blått og lilla. Bare fjelltoppene lyser svakt opp i rosa. Det går mot en stille natt i hjertet av Dovrefjell. Fiskeglede ved foten av Snøhetta
Planen om å bestige Snøhetta forkastes neste dag. Godværet fra i går er erstattet av litt vekslende vær, og verken store eller små er spesielt motivert – vi har det rett og slett for godt i leiren. Mens vi spiser frokost, tar tre ravner seg av fiskeavfallet fra gårsdagen, rett bak ryggen på oss. Senere blir det nye runder
med fiskestanga. Det biter ikke like bra i elva i dag, så jeg prøver meg i de langgrunne vannene. Den sølvblanke spinneren glimter i vannet i gråværet, og ut fra intet materialiserer det seg en ørret over sandbunnen. Finnene står strakt ut fra den ranke kroppen. Så blir snøret stramt og skjærer ut til siden. Jeg lander den, ydmyk over fiskeopplevelsen den og omgivelsene har gitt meg. – Sif, vil du prøve å fiske? Eldstejenta ser nølende på meg. Hun har ennå ikke hatt hellet med seg med ørreten. – Jeg vet om et godt sted, sier jeg. Sammen går vi ned til innoset i et lite vann sør for leiren. Hvis det er noe sted hun vil ha gode muligheter for å få fisk, så er 15
Etter en høstferie preget av jobbing og lite utetid, kunne utenforstående kanskje få den tanke at høstferiens høydepunkt for oss var en enkelt upretensiøs liten sykkeltur en stille ettermiddag midt i ferien, og at vi resten av tiden henga oss til en stillesittende tilværelse innenfor husets fire vegger. Men fullt så ille var det ikke. Vi fikk oss nemlig en
tur til. En tur som lett kan karakteriseres som upretensiøs, den også, der vi gikk et par knap pe kilometer innover i skogen hjemmefra. Leiren ble satt i skumringen bare noen få hundre meter fra hus og vei, akkurat langt nok vekk til at vi forsvant inn i vår egen ver den da mørket spredde seg mellom furu stammene.
Vi lener hodet bakover og nyter stjernehimmelen.
58
vintertur i rondanes forgård
Havregrøten må vike for engelskinspirert frokost.
Det var på denne turen Sif viste sine ferdighe ter som familiens villmarkskokk. Om det var fordi hun var lei av frysetørret mat, couscous, ris, pølser, havregryn og annen mer eller min dre oppfinnsom turmat, vet jeg ikke. Det jeg vet, er at hun brukte det meste av ettermidda gen hjemme på å steke kjøttdeig, karamellise re løk, rive ost, skjære grønnsaker, lage pinne brøddeig og mye mer, før hun pakket det hele møysommelig i små bokser og poser.
Med bestemt mine hevet hun lista for familiens framtidige gastronomiske utskeiel ser i det fri og serverte oss villmarkspizza stekt over bålet senere på kvelden. At vi neste morgen fulgte opp med engelsk inspirert frokost med egg, bacon, tomatbønner og pinnebrød, innvarslet kanskje en ny tid: – Farvel til posesuppene.
59
Sif synes det er lettest å tenne på gresset og neveren og heller legge på treflis etter hvert i det vindstille været.
Opptenning
Det finnes mange måter å tenne opp et bål. Fellesnevneren er at vi må starte med smått og legge på gradvis større kvister og greiner og eventuelt kubber til sist. Start gjerne med å legge en bunn av kubber eller tykke greiner nederst. Disse vil isolere mot underlaget og senere bidra til at du får en god glohaug. Del bunken med tørr grankvist i to luftige bunker og legg dem i en V med overlapp i spissen. La spissen peke med vindretningen. Innerst i V-en legger du never, gress eller treflis. Det kan være nødvendig å legge seg helt ned og skjerme for vinden med kroppen før du tenner dersom det blåser en del. Har du noen grove greiner eller kubber, kan du lage en V med disse først og så lage en V med grankvist inne i denne. Bruker du trefliser i stedet for tørrkvist, 94
under åpen himmel
kan disse bygges som en liten, luftig tipi innerst i V-en av greiner eller kubber. Det er viktig at verken tørrkvist eller trefliser legges for tett – flammene trenger god tilgang på oksygen. Etter hvert som flammene får godt tak i opptenningsveden, er det tid for å legge på grovere ved. Dette må vi gjøre gradvis, fra lillefingertykke kvister via tommelfingertykke til tykke greiner eller kubber til sist. Og så var det dette med å være tålmodig, da, når fingrene er valne, tærne kalde og magen tom. Det er ikke noe gøy når vi har vært for kjapt frampå med tykk ved, og flammene svarer kontant med å dø ut – sørg for at flammene har godt tak før du legger på grovere ved.
Andre varianter
Er dere på jakt etter rask varme, er pagodebålet en fin mulighet. Her bygges bålet opp ved å legge to vedkubber eller tykke greiner parallelt ved siden av hverandre med to–tre håndsbredder imellom. Deretter legges to nye kubber oppå de gamle, denne gangen på tvers. Slik fortsetter du én eller to ganger til. Til slutt bygger du opp et lite bål til opptenning inni eller oppå «pagoden». Glør og flammer fra dette bålet vil etter hvert antenne vedkubbene. Pagodebålet brenner raskt og varmer godt. Lager du bålet oppå noen tykke stokker som ligger parallelt inntil hverandre, vil flammene kunne spre seg ned i disse. En slik nying brenner varmt og lenge – godt å ha om vinternatta blir kaldere enn forventet.
Pagodebålet er godt når vi vil ha et bål som varmer raskt.
Fjellbålet er helt motsatt: Et lite, elegant bål som må behandles med varsom hånd om vi skal lykkes. Vårt første fjellbål ble egentlig til under ufrivillig desperate omstendigheter: Tre år gamle Siri og jeg var på en liten overnattingstur sammen på Hardangervidda. Vel framme ved turens første leirplass begynte jeg å ta fram kokeutstyret: Vindskjerm? Jepp. Parafinbrenner? Ja. Fyrstikker? Yes. Parafinflaska? Ja da. Pumpa til parafinflaska … nei! Vi var langt forbi tregrensa, og pumpa lå igjen hjemme. Utsikten til et fint kveldsbål fortonet seg som en varm drøm, og jeg satt med en følelse av at turen var over før den riktig hadde begynt. Så kikket jeg meg litt rundt: Vi satt på en matte av tørt gress, og nede ved bekken var det vier. Kanskje det kunne bli bål likevel? Og det ble det. Etter litt leting fant vi et par tilnærmet kubeformete steiner, omtrent 13–14 cm høye. Disse satte vi med om lag tolv centimeters avstand tett inntil en stor stein. Tørr vier og einer ble brukket opp i små biter, akkurat passe til hulrommet. Så laget vi en luftig ball av tørt gress, puttet den inn hulrommet, la på litt tynn småkvist og satte fyr på gresset. Etter en stund hadde vi også fått god fyr på greinene, og vi begynte å få en liten glohaug – det var klart for å koke vann. Vi passet på å holde flammene ved like ved forsiktig å legge på ny ved uten å 95
Overnatting i hengekøye
Det er en helt spesiell følelse å overnatte i hengekøye – noen liker det, andre ikke. Enkelte framhever at de både sover bedre og får mindre vondt i ryggen i en hengekøye. Selv ser vi på det som et morsomt alternativ til å overnatte i telt:
• Hengekøyer fås i alt fra svært rimelige nettkøyer til dyre, gjennomtenkte produkter med avanserte materialer og løsninger. • I en vanlig hengekøye ligger man normalt med bøyd rygg. Asymmetriske hengekøyer henges opp strammere, og liggestillingen er diagonal og mer utstrakt. • Et overseil forhindrer at hengekøya blir et svevende badekar i regnvær. • Noen hengekøyer har myggnett, andre modeller må suppleres med dette. • Normalt er man mer utsatt for vind i en hengekøye enn i et telt, og dermed kan det bli nødvendig med en litt varmere sovepose.
Med overseil til hengekøya kan regnet bare komme. 102
12 tips til vinterovernatting med barn
• Akkurat som med telt er det lurt å ha prøvd å sette opp hengekøya hjemme først. • Det kan være greit å ha barna under oppsyn ved bruk av hengekøye – det har vært enkelte tilfeller der barn har blitt kvalt etter fall ut av hengekøya. • Hengekøyer er enklest å bruke i den varme årstiden. Isolasjonen i soveposen blir klemt sammen av kroppen vår, og vi blir derfor avkjølt fra undersiden. Dette kan løses på flere måter: Den enkleste, men også minst komfortable løsningen, er å legge et liggeunderlag i hengekøya. Denne løsningen kan forbedres ved å modifisere liggeunderlaget, slik at det blir bredere – da får skuldre og hofter også isolering. Utfordringen er at liggeunderlaget har en tendens til å skli rundt inne i hengekøya. Noen hengekøyer har derfor en egen langsgående lomme man kan legge liggeunderlaget i. En annen løsning er å ha en tynn ytterduk under hengekøya. Imellom ytterduken og hengekøya kan vi da legge isolasjon i form av skumplastunderlag, en dunjakke eller annet. Den siste løsningen er å ha isolasjonen hengende fritt, men tett inntil undersiden av hengekøya. Forestill deg en sovepose som mangler den øverste tredjedelen.
Slå et slag for slakk line Skogen innbyr til lek og moro. En
skog består av, ja, trær. Står de oppreist, er de selvsagt fine å klatre i. Det vet de fleste barn, og aktiviteten går helt av seg selv. Så er det bare opp til oss overbeskyttende foreldre å la dem gjøre det. Ligger trærne nede, blir de en fin tumleplass for balansekunstnere. Her ligger mye gratis moro og venter. Ekstra gøy blir det når vi finner tynne trær som kan brukes til dumphuske for én person. En slakk line, eller slackline, om du vil være litt internasjonal, er neste steg for dem som vil utfordre balansen ytterligere. Den kan minne om en solid lastereim, og
typisk spenner man den ut mellom to trær. Skal du bruke de samme trærne regelmessig, er det lurt å beskytte barken med et gammelt liggeunderlag av skumplast, eller et teppe. Jo lengre avstand det er mellom trærne, desto vanskeligere er det å holde balansen på midten av linen. For de fleste av oss er det utfordring nok å komme seg over linen én eller flere ganger, men skulle du være en av dem som er velsignet med over gjennomsnittlig god balanse, kan du forsøke å sette deg på huk, sitte på linen eller kanskje snu deg rundt. Noen tar bokstavelig talt helt av og 360, backflip og frontflip utføres med dødsforakt. Det fine er at alle kan finne passende utfordringer – dette er enkel moro for små og store. Slå et slag for slakk line!
Slakk line, eller slackline, om du vil, er enkel, billig moro og i tillegg super balansetrening.
• Et søk på «hammocking» eller «winter hammocking» på nettet vil gi deg mange gode lenker til tips og produkter. Boka The Ultimate Hang av Derek J. Hansen er en fin introduksjon til friluftsliv i hengekøye.
103
Elvepadling p책 luftmadrass 164
vintertur i rondanes forg책rd
Mange spennende bekker og smĂĽelver er for grunne til kano- og kajakkpadling. Vi prøvde oss med Âluftmadrass i stedet.
165
på telttur med barna for første gang? Vill glede er den definitive guiden til friluftsliv med barn året rundt. Mikkel Bølstad har tatt med kone og barn på turer fra Nordmarka til Dovre, fra Blefjell til Stavern. I denne boka presenterer den erfarne friluftsmannen sytten rikt illustrerte skildringer av overnattingsturer for hele familien. Bølstad krydrer det hele med nyttig faktastoff og gode råd til vellykkete og varierte turopplevelser sommer som vinter, på sykkel, ski eller truger, i kano, kajakk, under åpen himmel, i telt eller hengekøye. For foreldre i tidsklemma gir boka også smarte tips til lavterskelturer i nærmiljøet.
Mikkel Soya Bølstad
Trenger turlivet med familien en innsprøytning? Eller drømmer du om å dra
De fleste ønsker å være mer på tur med barna sine – Vill glede treffer alle foreldre. Det handler ikke bare om å komme ut i naturen, det handler om å få ekte opplevelser og ha det gøy ute med barna. Det handler om Vill glede.
Mikkel soya Bølstad (f. 1973) er tobarns-
pappa, lektor i zoologi, ivrig skribent og fotograf. Han har publisert en rekke artikler i magasinene Fjell og Vidde, Snø & Ski og Friluftsliv. Han er fast skribent i bladet UTE og vant høsten 2012 prisen for årets amatørfilm på Fjellfilmfestivalen.
Friluftsliv med barn året rundt Mikkel Soya Bølstad