RETURADRESSE: GYLDENDAL AKADEMISK POSTBOKS 6860 ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO
Nr. 1.-2017
Vit Nr. 1–2017
Ble du inspirert?
gyldendal.no/akademisk
Veien mot forskningsbasert pensum i lærerutdanningen
Bestill bøkene her:
gyldendal.no/akademisk
ren: Møt forfattersen Ståle V. Eina
HVORDAN BLI EN LYKKELIG LÆREBOKFORFATTER vit01_2017_omslag.indd 1
22.02.2017 16:43:26
Velkommen! 2017 går mot vår og sommer – og før man vet ordet av det – mot et nytt studieår og en travel høst. Formålet med Vit nr. 1-2017 er å gi deg et innblikk i vårens aktuelle titler og nyheter, samt å minne deg om evigaktuelle utgivelser innenfor hele bredden av fagområdene som dekkes av Gyldendal Akademisk. Kanskje finner du én eller flere spennende bøker i andre fagfelt enn det du vanligvis arbeider med eller studerer? Eller kanskje oppdager du et hull i porteføljen som akkurat din bokidé kan fylle? BOKUNIVERSET blir større og inkluderer stadig flere måter å produsere, distribuere og lese innhold på. Når man omtaler bokbransjens små og store digitale steg, fokuserer man ofte på teknologien: nettstedet, lesebrettet, app-en eller lignende. Det skrives mindre om hvilke endringer selve innholdsfremstillingen og innholdsproduksjonen står overfor. For eksempel hvordan endrede krav til tekst og tekstlengde, pedagogikk, innholdslogikk og innholdsvirkemidler skaper nye utfordringer for forfattere og forlag. I denne utgaven av Vit kan du lese om flere utgivelser som inkluderer elementer utover det vante bokformatet, for eksempel digitale foreleserbibliotek eller heldigital, beriket fagbok.
vit01_2017_omslag.indd 2
BØKENES markedsføringsunivers blir definitivt større, men mye av vår tids kommunikasjon kan føles både flyktig og uoversiktlig. En post om en fagbok på Facebook kan spres til titusenvis, men leses kanskje bare i et flyktig sekund av hver enkelt. I dette mylderet tilbyr Vit et rom for å lese litt mer, få litt mer kunnskap om utgivelsene og forlagsarbeidet, og litt mer kjennskap til noen av våre mange flotte forfattere. Leserundersøkelsen om det aller første Vit, som kom i november 2016, viser at tre av fem leste hele eller mer enn halvparten av magasinet. Det er vi fornøyde med – og vi håper også du tar deg tid til å hygge deg med Vit!
Christian Haugsnes Salgs- og markedssjef
KONTAKT
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 Opplag: 5000 Trykk: Opolgraf, Polen 2017 Konsept og design: Metro Branding ISBN/EAN 7071415012462 Alle henvendelser om magasinet kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Christian Haugsnes Salgs- og markedssjef T: 97 58 51 48 E: christian.haugsnes@gyldendal.no Emma Dalby Markedsansvarlig arbeidsliv og profesjon (helse) T: 48 02 15 69 E: emma.dalby@gyldendal.no Susann Hansen Markedsansvarlig pedagogikk, økonomi og administrasjon og ingeniørfag T: 99 01 11 83 E: susann.hansen@gyldendal.no Beate Molander Markedsansvarlig psykologi, medisin og samfunnsfag Bokhandleransvarlig T: 40 87 41 05 E: beate.molander@gyldendal.no Benedicte Nickelsen Markedsansvarlig jus og politifag T: 92 65 47 56 E: benedicte.nickelsen@gyldendal.no Lena Winsnes Solem Markedsansvarlig helse- og sosialfag og sykepleie T: 93 25 49 35 E: lena.winsnes.solem@gyldendal.no
16.02.2017 18:24:55
Innhold
Nr.1-2017
02 Tett på Gyldendal Akademisk 04 Digital læring
9
06 Aktuelt 08 Helse- og sosialfag Barnevern i et minoritetsperspektiv
12 Sykepleie Digital motgift mot menneskelig svikt Kommunikasjon i relasjoner
18 Jus Rettens rolle i samfunnet
22 Pedagogikk Ny grunnskolelærerutdanning
22
18
33
26 Arbeidsliv
5
Den norske modellen er under press Sykefravær, HMS og inkludering
32 Økonomi og administrasjon Lær matematikk på en morsom måte
36 Ingeniørfag 38 Psykologi Organisasjon og ledelse på norsk Kroppen i psykoterapi
44 Medisin Selvmordsforebygging i praksis
53
48 Digital helse Skreddersydd e-læring for kommunene Qudos til deg!
52 Samfunnsfag Hvordan bli en lykkelig lærebokforfatter? Intervensjon og evidens i en tverrfaglig sammenheng
58 Politi
1
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 1
22.02.2017 16:38:02
Helse- og sosialfag
ı
Barnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et
minoritetsperspektiv Et kritisk blikk på teorigrunnlag og praksis i sosialt arbeid.
De senere årene har man på ulike hold rettet oppmerksomheten mot samarbeidet mellom barnevernet og minoritetsbefolkningen. Barnevernet, innvandrerorganisasjoner, politiske myndigheter og utdanningsinstitusjoner søker alle å utvikle kompetansen for å legge til rette for gode samarbeidsrelasjoner, slik at barnevernet kan møte utfordringene som oppstår, på en konstruktiv måte. I sosialt arbeid med minoritetsetniske familier retter man ofte blikket mot annerledeshet eller kulturelle særtrekk. Dette perspektivet kan bidra til å konstruere og forsterke annengjøring og diskriminering. Gjennom en kritisk
refleksiv praksis kan man imidlertid dreie blikket fra «de andres» annerledeshet og mot «oss selv». Det kan skje ved at vi utforsker kategoriseringsprosesser og maktstrukturer som påvirker på både individuelt, organisatorisk og ideologisk nivå. Sosialarbeidere er representanter for samfunnets majoritet, og de må være seg bevisst sin dominante maktposisjon og hvordan det sosiale arbeidet forvaltes, begrunnes og legitimeres. Ikke minst er det viktig at de er oppmerksomme på hvordan normative «tattforgittheter» påvirker praksis. Boken Barnevern i et minoritetsperspektiv er skrevet med utgangspunkt i en analyse
av konkrete erfaringer fra møter mellom barnevernet og familier med minoritetsetnisk bakgrunn. Den belyser konkrete problemstillinger som ofte oppstår i praksis. Erfaringene kan også gi et grunnlag for å belyse politiske, sosiale og kulturelle diskurser i barnevernets arbeid i Norge. Utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet må i større grad forsøke å bevisstgjøre seg og sette ord på majoritetens kulturelle «tattforgittheter» og hvordan de preger vurderingen av praksiser og verdier. Hvis man vil utfordre og bidra til å utvide grensene for hva som defineres som normalt og akseptabelt, kan man gi plass
8
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 8
22.02.2017 16:39:08
Foto: Thinkstock
for teori som ikke utelukkende avspeiler individualistiske, såkalte vestlige verdier. Videre kan man i større grad rette et kritisk blikk på teorigrunnlaget for sosialt arbeid og fremme en undervisning og sosialfaglig praksis som stimulerer sosialarbeidere til å reflektere over barnevernets maktposisjon og praksis. Forfatterne ønsker å bidra til en kritisk diskusjon av barnevernfaglige problemstillinger som blir synlige i samhandlingen mellom barnevernet og minoritetsetniske familier. Målet er å bidra til en videreutvikling av barnevernfaglig teori og praksis.
Om forfatterne Marianne Rugkåsa er sosialantropolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag. Hennes forskningsinteresser er velferdsstat og integrasjon og barnevern og migrasjon. Hun har skrevet blant annet om normaliserings- og siviliseringsprosesser i velferdsstaten i Norge og Norden.
Ketil Eide er sosiolog og førsteamanuensis i sosialt arbeid ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Institutt for sosialfag. Hans forskningsinteresser er knyttet til barndom og migrasjon og sosialt arbeid i et minoritetsperspektiv. Han har i særlig grad forsket på enslige mindreårige flyktningers oppvekst og levekår.
Signe Ylvisaker er sosionom og førstelektor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag. Hennes forskningsinteresser er teoriutvikling i sosialt arbeid og barnevern og migrasjon. Hun har skrevet blant annet om diskurser, ideologi og handling i sosialt arbeid.
9
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 9
22.02.2017 16:39:08
Samfunnsfag
ı
Møt forfatteren Silje Bringsrud Fekjær
Hvordan bli en lykkelig
lærebokforfatter Silje Bringsrud Fekjær har knekket noen koder etter å ha skrevet tre lærebøker for studenter. – Det kan være vanskelig å forstå akademiske tekster, selv innenfor mitt eget fagfelt. Til tider skriver akademikere helt uforståelig, sier professoren. TEKST: IRINA LEE FOTO: NTB SCANPIX
Silje Bringsrud Fekjær har doktorgrad i sosiologi og er professor ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er opptatt av hvordan akademikere formidler kunnskap til omverdenen.
akademia, selv om ingen snakker om det eller vier det oppmerksomhet.
«Jeg gidder ikke å skrive nok en tradisjonell og formell lærebok.»
– Et generelt problem er at akademikere er for dårlige til å kommunisere, sier professoren.
– Det er liten sjangerbevissthet blant dem som skriver lærebøker. Vi har brukt årevis på å snakke om hvordan vi skal skrive bedre forskningsartikler. Da kunne vi kanskje brukt et par dager på hvordan vi kan skrive bedre lærebøker, foreslår professoren.
Skriveglede Selv forsøker hun å skrive så enkelt og lettfattelig som mulig når hun skriver for studenter. Så langt har hun skrevet tre lærebøker: Statistikk i praksis (2016), Hvordan forstå statistikk? Politi og kriminalitet (2015) og Hvordan bli en lykkelig masterstudent (2013), som er en håndbok for å komme i mål med masteroppgaven.
– Hvordan skal man lykkes som lærebokforfatter? – Det handler om å tørre å være enkel! Man må forstå at tekster til studenter er en annen sjanger enn forskningsartikler, sier Fekjær.
– Jeg har større glede av å skrive lærebøker enn tunge fagartikler. Det å skrive formidlingsstoff er mer lystbetont. Det er nærmest som om ordene renner ut av hendene mine. Det er fantastisk deilig, sier hun og ler.
Fekjær mener at lærebokforfattere i større grad må forstå og respektere sitt publikum. – Et sted å starte er å vurdere hva studentene faktisk kommer til å bruke i arbeidet sitt. Når jeg aldri har brukt det statistiske
Fekjær oppfatter læreboken som en egen sjanger innenfor
52
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 52
22.02.2017 16:45:59
målet tau i løpet av de 16 årene jeg har jobbet med statistikk, vil jeg ikke skrive om det i læreboken min heller, selv om det har vært standard i alle andre lærebøker i årevis.
– Jeg har lyst til å skrive den boken jeg selv trengte da jeg var student. Det finnes mange koder i akademia, koder som det i svært liten grad snakkes høyt om. Mitt mål er å avsløre og åpne de hemmelige kodene, særlig når det gjelder oppgaveskriving, sier hun.
Fekjærs første bok har tittelen: Hvordan bli en lykkelig masterstudent.
Professoren er også klar over at hun selv bryter med disse kodene ved å skrive lærebøker på den måten hun gjør.
– Da jeg skrev den boken, startet jeg faktisk med tittelen! Inspirasjonen fikk jeg av en venninne som var over gjennomsnittet glad i selvhjelpslitteratur, sier hun.
«Det er nærmest som om ordene renner ut av hendene mine.»
En masterstudent, som hadde lest manuset og skrev en konsulentuttalelse på oppdrag fra forlaget, mente at boken var «latterlig enkel og uakademisk skrevet». – Jeg er enig i at min bok skiller seg fra mer tradisjonelle bøker. Akkurat der ligger litt av min drivkraft. Jeg gidder ikke å skrive nok en tradisjonell og formell lærebok. Dem finnes det nok av, sier Fekjær.
– Hvis jeg skulle ha skrevet lærebøker for ti år siden, hadde jeg nok ikke turt å bryte så mange koder som jeg gjør nå, sier hun. Hun har allerede planene klare for sin neste lærebok, uten at hun vil røpe hva temaet blir. – Alle mine lærebøker starter med at jeg våkner en dag og kjenner at dette har jeg lyst til! Å skrive lærebøker er det som er hyggen min, og jeg liker å ha ett prosjekt gående til enhver tid. Jeg kunne gjerne skrevet lærebøker hele tiden.
Avslører hemmeligheter Hennes mål er å gi studentene det de faktisk trenger for å lykkes på studiet.
53
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 53
22.02.2017 16:46:05
Sykepleie
ı
Bokhylla
Aktuelle bøker SYKEPLEIE
En bok som gjør pårørenderollen mer tydelig. Møt redaktøren Ann-Christin Børstad Forlagsredaktør Sykepleie Hva slags bakgrunn har du? Jeg er utdannet sykepleier med bachelorgrad i litteraturvitenskap og mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon. Tidligere har jeg blant annet jobbet som sykepleier i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, som universitetslektor, redaksjonsleder i et vitenskapelig onlinetidsskrift og som selvstendig næringsdrivende retoriker. Hva består jobben din av? Jobben min består i all hovedsak av å være prosjektleder og nærmeste allierte og sparringspartner for forfatteren i prosessen mot ferdig bok. Som redaktør er jeg like opptatt av tekstens formidlende kvaliteter som de faglige. For at fagboka skal bli best mulig, må begge disse kvalitetene være til stede! En viktig del av jobben er derfor å bistå forfatteren i å formidle godt faglig innhold gjennom godt språk, god tekstflyt og med en velvillighet overfor leseren. Å være leserens ambassadør på denne måten er én av de viktigste oppgavene jeg har i jobben min som redaktør.
Bente Lind Kassah mfl. (red.) Forebyggende helsearbeid
Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester Pårørende til pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester, gjør en betydelig innsats for sine nærmeste. Men hvilke rettigheter og plikter har de, og hvordan er fordelingen av ansvar mellom pårørende og helsepersonell?
PÅRØRENDE I KOMMUNALE HELSEOG OMSORGSTJENESTER Utgivelsesår: 2017 – Av Siri Tønnessen og Bente Lilljan Lind Kassah (red.)
Boken er skrevet for alle som ønsker å få en bredere forståelse av kompleksiteten rundt pårørendes rolle og ansvar. Den vil være av interesse for studenter, helseansatte, politikere, pårørende og interesseorganisasjoner.
Sølvi Helseth mfl. (red.) Pedersen og Nortvedt (red.) Rønsen og Jakobsen Halvard Vike mfl. (red.) Livskvalitet og smerte Etikk i psykiske Å fullføre et liv Tilbakeblikk på velferdsstaten helsetjenester
16
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 16
22.02.2017 16:40:08
Bjerknes og Christiansen mfl. (red.) Praksisveiledning med sykepleiestudenter
Olav Sand mfl. Menneskekroppen
Bjørg Christiansen (red.) Grace Romsland mfl. Elisabeth Arntzen Helseveiledning Sykepleie og rehabilitering Ledelse og kvalitet i helsetjenesten
Jan Erik Haugen (red.) Akuttmedisinsk sykepleie
Berit Støre Brinchmann (red.) Etikk i sykepleien
Per Nortvedt Omtanke
Marit Kirkevold mfl. (red.) Geriatrisk sykepleie
Marie Aakre Jakten på dømmekraft
Nina Jahren Kristoffersen Nina Jahren Kristoffersen Nina Jahren Kristoffersen Dag-Gunnar Stubberud Dag-Gunnar Stubberud mfl. (red.) mfl. (red.) mfl. (red.) mfl. (red.) mfl. (red.) Klinisk sykepleie 2 Grunnleggende sykepleie Grunnleggende sykepleie Grunnleggende sykepleie Klinisk sykepleie 1 Bind 2 Bind 3 Bind 1
Nicolaysen og Holck (red.) Kroppens funksjon og oppbygging
Ørn og Bach-Gansmo (red.) Sykdom og behandling
Nordeng og Spigset (red.) Legemidler og bruken av dem
Steen og Degré (red.) Mikrober, helse og sykdom
Tor-Arne Hagve (red.) Undersøkelser ved sykdom
17
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 17
22.02.2017 16:40:31
Pedagogikk
ı
Ny grunnskolelærerutdanning
Foto: Thinkstock
Ny grunnskolelærerutdanning Veien mot forskningsbasert pensum med fokus på praksis i skolen.
I høst blir grunnskolelærerutdanningen en femårig masterutdanning. Vi vet at det arbeides raskt og effektivt rundt om på høgskolene for å få studieplaner m.m. på plass i tide. Også i Gyldendal Akademisk er det travle tider. Vi har hatt en solid posisjon på pensumlistene i de pågående lærerutdanningene og ønsker å styrke den i den nye grunnskolelærerutdanningen. Det ligger i en masterutdanning at den skal være forskningsbasert. Kunnskaps-
departementet har dessuten lagt stor vekt på at utdanningen skal være rettet mot arbeidet lærerne skal gjøre i skolen etter endt utdanning. Dette er riktige prioriteringer. Samtidig stiller de faglitterære forfattere og forlag overfor utfordringer. Det er vanskelig å innfri disse kravene med tradisjonelle lærebøker der én forfatter skriver hele boken. Mange av våre nye bøker har derfor flere forfattere eller er antologier. Forfattere og redaktører vi har sam-
arbeidet med, har valgt å skrive bøker med ganske vid tematikk, før de strammet inn rammene for fremstillingen og hvordan temaet skal formidles. Det har bidratt til å skape helhet i bøkene. Fagfolk fra lærerutdanningene er blitt invitert til å skrive på bakgrunn av egen forskning. De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen følger opp en målstyringstradisjon. Som forlag tenker vi mer på innhold enn på mål. Denne
22
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 22
22.02.2017 16:41:14
gangen har vi vært opptatt av at bøkene fra Gyldendal Akademisk skal være forskningsbaserte og rettet mot praksis i skolen. Vi har derfor ikke blitt styrt av detaljer og enkeltformuleringer i de nasjonale retningslinjene, men har mer sett på dem som rammefaktorer. Det handlingsrommet som forfatterne da har fått, tror vi bidrar til spennende og lesverdige bøker til studentene.
Fra læreplan til klasserom av Sunde og Slemmen Wille Målet med denne boken er å inspirere lærere og skoler til å jobbe kreativt med kompetanse og underveisvurdering i fag, for å fremme læring og motivasjon for alle elever. Forfatterne viser hvordan lærere kan arbeide kreativt og praktisk med en kompetansebasert læreplan, som Kunnskapsløftet. Planlegging og arbeid med blant annet progresjon, elevmedvirkning, dybdelæring, problemløsning og tverrfaglighet, vies stor oppmerksomhet i boken. Målet med dette arbeidet er å tilpasse opplæringen på ulike måter for å imøtekomme elevenes faglige nivå, personlige interesser og forutsetninger.
23
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 23
22.02.2017 16:41:17
Velkommen! 2017 går mot vår og sommer – og før man vet ordet av det – mot et nytt studieår og en travel høst. Formålet med Vit nr. 1-2017 er å gi deg et innblikk i vårens aktuelle titler og nyheter, samt å minne deg om evigaktuelle utgivelser innenfor hele bredden av fagområdene som dekkes av Gyldendal Akademisk. Kanskje finner du én eller flere spennende bøker i andre fagfelt enn det du vanligvis arbeider med eller studerer? Eller kanskje oppdager du et hull i porteføljen som akkurat din bokidé kan fylle? BOKUNIVERSET blir større og inkluderer stadig flere måter å produsere, distribuere og lese innhold på. Når man omtaler bokbransjens små og store digitale steg, fokuserer man ofte på teknologien: nettstedet, lesebrettet, app-en eller lignende. Det skrives mindre om hvilke endringer selve innholdsfremstillingen og innholdsproduksjonen står overfor. For eksempel hvordan endrede krav til tekst og tekstlengde, pedagogikk, innholdslogikk og innholdsvirkemidler skaper nye utfordringer for forfattere og forlag. I denne utgaven av Vit kan du lese om flere utgivelser som inkluderer elementer utover det vante bokformatet, for eksempel digitale foreleserbibliotek eller heldigital, beriket fagbok.
vit01_2017_omslag.indd 2
BØKENES markedsføringsunivers blir definitivt større, men mye av vår tids kommunikasjon kan føles både flyktig og uoversiktlig. En post om en fagbok på Facebook kan spres til titusenvis, men leses kanskje bare i et flyktig sekund av hver enkelt. I dette mylderet tilbyr Vit et rom for å lese litt mer, få litt mer kunnskap om utgivelsene og forlagsarbeidet, og litt mer kjennskap til noen av våre mange flotte forfattere. Leserundersøkelsen om det aller første Vit, som kom i november 2016, viser at tre av fem leste hele eller mer enn halvparten av magasinet. Det er vi fornøyde med – og vi håper også du tar deg tid til å hygge deg med Vit!
Christian Haugsnes Salgs- og markedssjef
KONTAKT
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 Opplag: 5000 Trykk: Opolgraf, Polen 2017 Konsept og design: Metro Branding ISBN/EAN 7071415012462 Alle henvendelser om magasinet kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Christian Haugsnes Salgs- og markedssjef T: 97 58 51 48 E: christian.haugsnes@gyldendal.no Emma Dalby Markedsansvarlig arbeidsliv og profesjon (helse) T: 48 02 15 69 E: emma.dalby@gyldendal.no Susann Hansen Markedsansvarlig pedagogikk, økonomi og administrasjon og ingeniørfag T: 99 01 11 83 E: susann.hansen@gyldendal.no Beate Molander Markedsansvarlig psykologi, medisin og samfunnsfag Bokhandleransvarlig T: 40 87 41 05 E: beate.molander@gyldendal.no Benedicte Nickelsen Markedsansvarlig jus og politifag T: 92 65 47 56 E: benedicte.nickelsen@gyldendal.no Lena Winsnes Solem Markedsansvarlig helse- og sosialfag og sykepleie T: 93 25 49 35 E: lena.winsnes.solem@gyldendal.no
22.02.2017 16:44:06
www.qudos.no
60
VIT_2017_NR1_trykkNY.indd 60
22.02.2017 16:47:15
RETURADRESSE: GYLDENDAL AKADEMISK POSTBOKS 6860 ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO
Nr. 1.-2017
Vit Nr. 1–2017
Ble du inspirert?
gyldendal.no/akademisk
Veien mot forskningsbasert pensum i lærerutdanningen
Bestill bøkene her:
gyldendal.no/akademisk
ren: Møt forfattersen Ståle V. Eina
HVORDAN BLI EN LYKKELIG LÆREBOKFORFATTER vit01_2017_omslag.indd 1
16.02.2017 18:23:45