Gjensidig påvirkning

– Møtene mellom toåringene og naturleira

I årets første artikkel i den nye faste spalten: Et blikk inn, blir vi med på besøk til en av fjorårets Barnehageprisvinnere: Barnehagen Hundre, i Tromsø.

tekst: kathrine pedersen, kks foto: barnehagen hundre

Barnehagen Hundre ligger i Tromsø, i et område nær både hav og skog. Nærheten til naturen gir barnehagen daglig impulser til det pedagogiske arbeidet som er inspirert av Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Høsten 2021 ble barnehagen kåret som en av tre vinnere av Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur for sitt prosjekt Gjensidig påvirkning, hvor de jobbet med naturleire over et helt år.

Utforskende kultur Pedagogisk leder Monica Lillegård forteller at et viktig grunnlag for å gjennomføre prosjektet, var prosessene som startet året før og en felles utforskende kultur ble utviklet. Personalgruppen jobbet godt med refleksjoner knyttet til begrepet estetikk, barneperspektivet og en utforskende tilnærming til natur og naturmaterialer. Landskapet utenfor gjerdet ble mye brukt, og personalet følte at de oppdaget nærområdet på nytt, nettopp ved å ta ettåringens perspektiv og utforske omgivelsene sammen med dem. Naturmaterialer ble tatt med inn i barnehagen og Lillegård forteller om en enorm materialrikdom. Hun forteller : «For en utenfra ville det kanskje oppleves som rotete og at det fløt av materialer, men hvem definerer hva som er rot? Barna var spesielt interessert i bregner, store bregner som var større enn dem selv, og disse ble også tatt med inn i barnehagen. Bregnene tørket og etter hvert kom spørsmålene, når er bregnene oppbrukt og når skal vi kaste de?»

Små barns undring og utforsking En regnfull høst med utallige sølepytter på en uasfaltert vei ved barnehagen, gav nye impulser til utforsking. Barna løp gjennom og hoppet i pyttene mens vannspruten stod i alle retninger. Etter ei frostnatt var det spennende å bryte ishinna som hadde lagt seg. Lillegård forteller at «de små barnas undring og utforsking var virkelig fascinerende. Men det som satte refleksjonene i sving hos personalet, var disse dagene hvor sølepyttene var i ferd med å tørke ut, men fortsatt var litt fuktig. Barna grov med fingrene i materien. Det satte spor. De samlet sammen gjørma til en klump og klemte den flat igjen. De smurte det utover veien og utover hendene sine. De utforsket dette materialets egenskaper. Daglig. Barna viste en enorm fascinasjon og glede»

Dette førte til at barnehagen ønsket å innføre naturleire som et av barnehagens grunnmaterialer. Personalet ønsket at leira skulle bli et materiale som hele tiden er tilgjengelig på

avdelinga og at barna blir godt kjent med dens egenskaper og muligheter. På denne måten kan leira bli en støtte for barnet i sin måte å uttrykke seg på – i sin samhandling med verden. Barnehagens holdning til grunnmaterialer er at de skal være demokratiske, og at de er utjevnende når det gjelder kjønn og makt. Personalet hadde også et mål om å bruke god tid og stå i langsomme prosesser der man gjentar og prøver ut flere ganger.

Naturleire ble et felles fokus for hele barnehagen og personalet jobbet aktivt med dette på planleggingsdagene på høsten. Over to dager, på en hytte i skogen, brukte personalet god tid i fellesskap til å bli kjent med materialet. Flere fikk en aha-opplevelse av hva leira gjorde med dem følelsesmessig og at det brakte fram minner fra barndommen. Lillegård forteller «Det å uforstyrret ta seg tid til å leke og utforske med leire, er ikke noe man gjør så ofte som voksen, men dette ga personalet gode erfaringer med hvor berikende det kan være. I hverdagen er det mye man må og skal gjøre, noe som gjør at man kanskje glemmer å ta seg tid til å bruke sansene aktivt og få en estetisk

«Det å uforstyrret ta seg tid til å leke og utforske med leire, er ikke noe man gjør så ofte som voksen.»

monica lillegård

erfaring». Disse erfaringene gav personalet et godt grunnlag til felles refleksjon og til å finne veien videre til arbeid med leira i barnehagen.

Leira som barnehagen først hentet fra en nærliggende fjære, viste seg å være uegnet grunnet innhold av mye stein og sand. Deretter fikk de tips om et annet område med bedre egnet leire et godt stykke unna barnehagen. Leira ble oppbevart i tette plastsekker med våte håndduker over for å bevare fuktigheten. I barnehagen ble det organisert leireverksted i små grupper med 3 barn og 2 ansatte, tre ganger hver uke. Gruppeaktiviteten varte omlag én time, og underveis hadde den ene av personalet et hovedansvar for observasjon og dokumentasjon. De jobbet også gjennom hele året med å gjøre leira tilgjengelig gjennom hele dagen, når barna selv ønsket å bruke den. Underveis utforsket de leiras ulike former; fersk, utvannet og tørket. Hendene var det viktigste redskapet i arbeidet og barna fikk erfare at de kunne påvirke leira ved å klemme, trykke og rulle. Noen litt mer forsiktig, andre hastet seg inn og ville også smake og lukte. Den tørre

leira laget barna pulver av ved hjelp av morter, og de fikk erfare at leira ble myk igjen når den ble tilsatt vann. De vannet den også ut i syltetøyglass og brukte den til å male med, også ute på tur.

Pedagogisk dokumentasjon Gjennom observasjon og dokumentasjon underveis i prosjektperioden ble barnas stemmer løftet fram og personalet har erfart at dette er en god måte å jobbe med barns medvirkning. På de ukentlige avdelingsmøtene ble

den pedagogiske dokumentasjonen med på å forme en grovplan for neste uke. Personalet utforsket sammen med barna, og samskaping ble et viktig nøkkelord, hvor barnas impulser ble vektlagt. Lillegård forteller at pedagogisk dokumentasjon er en enormt viktig arbeidsmetode for dem og at det krever en innsats fra personalet. Gjennom disse prosessene har de gått dypere inn større temaer som demokrati, bærekraft og barns estetiske læringsprosesser. Resultatet er en forankret utforskende kultur i personalgruppa, der det er rom for ulike meninger og gode diskusjoner.

Lillegård forteller også at det å organisere kontekst kontra aktivitet har vært verdifullt, det å tilrettelegge det fysiske miljøet slik at barna utforsker selv. Leira har blitt brukt som et prosessmateriale som ikke har endt i et sluttprodukt, men hvor møtene mellom toåringene og leira var det viktigste. Prosjektet ble avsluttet med en tur til fjæra der leira ble hentet tidligere. Grunnet en lang vinter ble ikke

«Personalet utforsket sammen med barna, og samskaping ble et viktig nøkkelord, hvor barnas impulser ble vektlagt.»

monica lillegård BARNEHAGEPRISEN

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har delt ut Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur siden 2008. Senteret ønsker gjennom prisen å løfte fram bruken av kunstfag og estetiske læringsprosesser i barnehagene til inspirasjon og læring for sektoren som helhet. Prisen deles ut som en honnør til de barnehagene som jobber spesielt godt med dette fagområdet.

Prisen ble sist delt ut høsten 2021, og juryen kom i fellesskap fram til tre verdige vinnere etter å ha vurdert søknadene. – Englia barnehage, med prosjektet «Så mange menneska som finnes i verden, men ingen e helt lik». Et prosjekt om mennesker, kunst og barns kroppslige og estetiske læreprosesser. – Barnehagen hundre, med prosjektet «Gjensidig påvirkning»

Møtene mellom 2 åringene og naturleira. – Bortigard barnehage, med prosjektet «Mellom, Sammen».

Årets vinnere viser i sine søknader høy grad av faglighet og refleksjon rundt prosess og gjennomføring. Barnas stemmer kommer tydelig fram og juryen ser prosjekter som ivaretar barns medvirkning og mulighet for progresjon i arbeidet. Søknadene viser et personale som åpner opp og tilrettelegger det fysiske miljøet, tilgjengeliggjør varierte materialer som lar barna skape sine egne prosjekt og sine egne uttrykk. Gjennom dokumentasjonen ser juryen hvordan barnehagene har fordypet seg over tid og jobbet systematisk med prosjektene sine.

Prisvinnerne har blitt valgt ut av en jury sammensatt av fagfolk fra ulike deler av barnehagefeltet. Juryen for 2021 har bestått av: Inger Margrethe Stoveland leder for Fluks – Senter for ung kunst og kultur ved Universitetet i Agder. Anne Helga Henning, som har jobbet som atelierista på Svartlamon kunst og kulturbarnehage i Trondheim fra 2007 til 2017. Hun jobber nå som universitetslektor i tegning ved fakultet for arkitektur og design på NTNU og er utøvende billedkunstner. Kathrine Pedersen, rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS).

Vinnerne mottok en skulptur av Harald Bodøgaard som er spesielt utformet for Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur. I tillegg vant barnehagene 10 000 kr, øremerket videre arbeid med kunst- og kulturfaglig arbeid i barnehagen. Ytterligere presentasjon av prosjektene finner du på kunstkultursenteret.no.

dette gjort før i juni, men det ble en fin avslutning der barna fikk møte leira i sitt naturlige habitat.

Juryens begrunnelse Juryen for Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2021 begrunnet tildelingen av prisen på denne måten: «Prosjektet viser et tydelig fokus på barns medvirkning og utforsking gjennom estetiske læringsprosesser. Søknaden viser høy grad av faglighet og refleksjon i personalgruppen.

Personalet har med utgangspunkt i barnas fasinasjon for sølepyttenes transformasjon, laget et prosjekt hvor de har fordypet seg i et nytt materiale over tid. Gjensidig påvirkning er et godt eksempel på et prosessprosjekt som tar de yngste barnas undring og uttrykksformer på alvor. Det viser også et nysgjerrig personale som lar seg inspirere og som igjen inspirerer barna. Små barn har stort utbytte av å være i prosess, mer enn å nå et sluttresultat. Dette tas på alvor i personalets måte å bringe naturleira inn i barnas hverdag, og på deres premisser.»

TIPS

Lillegård ble spurt om å gi konkrete tips til inspirasjon for eget arbeid i barnehagen og understreket at den enkelte må finne sine metoder, men at følgende punkter har vært viktig for dem. – Bruk små prosjektgrupper, det gir trygghet og en fin ramme for felles utforsking – Verdsett delaktighet og flerstemmighet i personalteamet, alle må være en naturlig del av prosjektet. Bruk god tid til utforsking og felles refleksjon blant personalet. – Gjennomfør selv om det er fravær i personalet. – Ikke stress etter å bli ferdig eller å få et sluttprodukt – det er den lange prosessen som er verdifull. – Følg barnas intensjoner og spor, la de være drivere av prosjektet.

Barna er viktigst! – Organiser kontekst kontra aktivitet. Tilrettelegg det fysiske miljøet slik at barna utforsker selv, for eksempel kan man lage ulike stasjoner. Neste gang presenterer vi en annen inspirerende barnehageprisvinner: Oppigard barne- hage, i Bergen

skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal bidra til engasjement for fagene og økt interesse for opplæring i kunst- og kulturfag, og til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og ta i bruk rammeplanen og læreplanverket. Kunst- og kultursenteret skal også støtte lærerutdanningene og andre i deres arbeid med kompetanseutvikling innenfor kunst- og kulturfag i skolene og barnehagene. I ressursbasen på kunstkultursenteret.no finner du inspirasjon og faglig relevante artikler, undervisningsmateriell og læringsressurser som er laget i tett samarbeid med skoler og barnehager over hele landet.

LEDERFORUM 2022 – 23. MAI

Mer informasjon og påmelding: www.utviklingsforum.no Ledelse i motgang og krise

Pandemien har skapt en krise i barnehagene – en krise som handler om slitne og demotiverte ansatte, fordi de har stått i en særdeles krevende situasjon altfor lenge. Hvordan vi jobber oss gjennom denne krisen vil være helt avgjørende for de ansattes yrkeshverdag, og dermed for kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagene fremover. Utviklingsforum har invitert forskere og eksperter med kriseledelse som sitt fagfelt, for å dele av sin kunnskap og erfaring med ledelse i bratte oppoverbakker. I tillegg får vi høre fra praksisfeltet om løsninger som har fungert. Nå trenger vi dyktige ledere som forstår hvordan man leder gjennom krevende og vanskelige tider. Ledere med et løsningsorientert og inkluderende fokus.

Konferansen strømmes digitalt, det vil si at du kan følge konferansen der du er. Vi legger også opp til at du/dere kan delta aktivt med spørsmål og innspill til foredragsholderne underveis.

BENT HØIE: Hva har vi lært og veien videre

JON-HÅKON SCHULTZ: Pass på deg selv, mens du hjelper andre

KRISTIN AASE: Ledelse i krise og stress

MIMI BJERKESTRAND: Våre erfaringer i Bergen kommune KAROLINE KOPPERUD: Utslitte og stressede ledere

HEGE VALÅS: Bemanningsutfordringer under og etter pandemien

ROBERT ULLMANN: Våre erfaringer i Kanvas

MAGRITT LUNDESTAD: Konfliktløsning