Vennskap i barnehagen

Barns vennskap i barnehagen gis mer og mer oppmerksomhet – på godt og vondt. Det er dessverre ikke mulig å gi vennskapsgarantier, men man kan garantere at barna skal være en del av fellesskapet i barnehagen.

tekst: cathrine ask | foto: oda hveem

Inorrøn tid handlet vennskap om å skape allianser med mektige mennesker som man kunne få støtte og beskyttelse fra hvis man havnet i konflikter eller andre vanskelige situasjoner. Høvdinger og andre maktpersoner beskyttet sine underordnede, mot å få sivil og militær arbeidskraft til gjengjeld. Selv om det nok fortsatt finnes mennesker som er opptatt av hvem det lønner seg å være venner med, er vennskap i dag hovedsakelig basert på gjensidig tillit og omsorg for hverandre. Det er så enkelt som at venner liker hverandre og stoler på hverandre.

Jeg er på besøk i en barnehage og har akkurat satt meg ned i ringen sammen med fjorten barn som skal ha samling. Temaet er vennskap. Nå venter vi på at Carina (4) og pedagogen skal komme, og jeg benytter anledningen til å spørre en jente som sitter ved siden av meg, om hvem som er venn med Carina. Hun svarer at alle i barnehagen er venner. Jeg sier at jeg ikke spør fordi jeg mener at alle skal være venner, men fordi jeg lurer på ordentlig. Da svarer hun at Carina ikke har noen venner.

Jenta jeg spurte hadde lært at riktig svar var at alle i barnehagen er venner. Hun svarte det hun trodde at jeg ville høre, selv om hun visste at det ikke var sånn på ordentlig.

Carina var en frustrert jente som ofte viste sinnet sitt ved å slå, dytte eller ødelegge leken for de andre barna. Disse reagerte ofte med å bli sinte el-

ler lei seg. Noen av barna var litt redde for henne, og personalet hadde observert at de prøvde å ha en slags kontroll på hvor Carina befant seg i rommet, slik at de kunne plassere seg strategisk gjennom å sørge for å ha en fluktmulighet. Selv om mange av barna i barnehagen likte Carina fordi hun var snill og artig å være sammen med når hun var i godt humør, var det få som stolte på henne. Den gjensidige tilliten som et vennskap er tuftet på var ikke der. Hvordan kan man jobbe med det i barnehagen?

Tillit innebærer tro på, forvissning om at noen er til å stole på eller har de egenskapene som kreves for å mestre en bestemt situasjon, utføre en bestemt oppgave1. Barn er født med tillit som en slags livsbetingelse fordi de er avhengige av voksne for å overleve. Det kan være mange grunner til at denne tilliten forstyrres i oppveksten, men en av dem er mangel på kjærlighet i form av å bli likt som den man er, uten å måtte gjøre seg fortjent til det. Carina oppfattet seg selv som «snill», men visste samtidig at det var mange som syntes hun var «slem». Selv om barn forstår at de som slår eller ødelegger har det vanskelig eller er lei seg for noe, kan man ikke forvente at de skal tåle det. Det må være personalets ansvar å gi barn som Carina den kjærligheten og anerkjennelsen som skal til for at de skal kunne få tillit til seg selv på sikt, og samtidig beskytte de andre barna mot fysiske krenkelser. Hvorvidt man tolker en handling som dårlig atferd eller som et spørsmål om «liker du meg fortsatt selv om jeg gjør dette?», er avgjørende for hva man kan få til. Mens den første tolkningen

«Personalet skal støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner.»

rammeplan for barnehagen, kap. 3

TIPS

Gjør – Vurder hvem fellesskapet i barnehagen passer best for – La barna blir kjent med hverandre gjennom å samarbeide om praktiske ting – Vær åpen om barns spesielle behov for å skape forståelse hos de andre barna (husk samtykke hos barn og foreldre) – Unngå kontroll gjennom faste plasser, lekegrupper etc, legg i stedet til rette for gode læringsprosesser – Forvis aldri barn fra fellesskapet, men gjør situasjonene i fellesskapet håndterbare og meningsfulle for alle.

Spør deg selv og kollegaene dine – Hva kjennetegner arbeidsmiljøet ditt? – Hvor mange av kollegaene dine er du venner med? – Hva gjør deg til en god rollemodell med hensyn til vennskap? – Hvordan får du tillit til andre, hvordan mister du tilliten? – Hvordan blir du venn med en uvenn? – Hva gjør du for å beholde vennene dine?

Spør barna – Hva er en venn? – Hvem er vennen din? – Hvem er du ikke venn med? – Når er det vanskelig å være

«grei» med hverandre? ofte fører til motstand, vil den andre kunne legge grunnlaget for et samarbeid mellom barn og voksne.

Hva er forskjellen på vennskap og bekjentskap? De fleste barn får automatisk venner, uten å ha en bevissthet om hvordan de gjør det. De lærer å håndtere utfordringene underveis i lek og samspill, og kommer inn i en positiv sirkel hvor erfaringene med å ha venner legger grunnlaget for å få nye venner. Dette kan gi inntrykk av at de mest populære lekekameratene er venner med alle, uten at de behøver å føle det slik selv. Barn vet gjerne intuitivt forskjell på en lekekamerat og en venn; vennen er den personen de velger å være sammen med og som velger dem, gang på gang, på tross av krangling og uoverensstemmelser. Man kan se det tydelig på småbarnsavdelinger, hvor barna ofte leker parallellek, men hvor enkelte kan bli veldig opptatt av hverandre; de lyser opp når de ser hverandre, for i neste øyeblikk å dytte den andre bort.

Må man ha venner i barnehagen? Hvor viktig er det å ha venner, eller hvor farlig er det å ikke ha det? Forskning som forteller oss at vennskap er alt fra generelt trygghetsskapende til at det bedrer den psykiske helsen eller forebygger ADHD, har ført til en oppmerksomhet rundt fenomenet vennskap i barnehagen som kanskje er på både godt og vondt. Det gode er økt bevissthet om hvordan man skal legge til rette for vennskap, mens det dårlige er inntrykket av at vennskap er blitt en slags salgsvare som man kan selge gjennom for eksempel vennskapsgarantier2 . Det er dessverre umulig å garantere at et barn blir venn med noen i barnehagen, det være seg et annet barn, en voksen, et kosedyr eller en fantasivenn. Det er imidlertid mulig å garantere at barn skal få være en del av et fellesskap hvor man behandler hverandre med respekt.

Betydningen av fellesskapet for vennskap og bekjentskap Det er sjelden at venner i barnehagen krenker hverandre, annet enn i vanvare, noe de som oftest klarer å løse selv, gjennom å bare begynne å leke sammen igjen eller ved å spørre; skal vi være venner. Det er vanskeligere å oppføre seg dårlig mot de man kjenner godt, enn mot de man ikke kjenner. Et fellesskap hvor barna får

«Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestengning, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.»

rammeplanen s. 23

muligheten til å bli godt kjent på tvers av alder, kjønn og etablert vennskap er dermed forebyggende i seg selv, så hva kjennetegner den enkelte barnehages fellesskap? Satt på spissen kan man spørre seg selv om dagen er preget av lek, medvirkning, fleksibilitet og god tid, eller om den er styrt av planlagte aktiviteter, streng dagsrytme, voksenstyring og tidsnød?

En organisering av dagen som krever stor grad av disiplinering gjennom fellesrutiner, instruksjoner og beskjeder, vil legge til rette for et fellesskap som passer best for de barna som gjør det de får beskjed om, følger rutiner og systemer og er såkalt samarbeidsvillige, mens fleksible rammer som barna kan medvirke innenfor, gir bedre plass til ulikhet i temperament, tempo og interesser. Jo mer man legger opp til

at alle skal gjøre det samme samtidig, dess vanskeligere kan det være å ivareta hvert enkelt barn. Hvis man har en praksis hvor man synes det er nødvendig å forvise barn fra fellesskapet, for eksempel i samling eller måltid, er det trolig et uttrykk for at felleskapet ikke har plass til alle.

De fleste barnehager har opplevd å ha barn som fungerer dårlig sammen. Mens tidspress gjerne fører til at man organiserer bort «problemet» i form av å skille barna, vil god tid gi muligheten til å hjelpe dem til å fungere sammen. En fin måte å bli kjent på kan være gjennom å samarbeide om praktiske oppgaver som å sette på plass varene på kjøkkenet eller hjelpe til å rydde i boden.

For de barna som strever mest, kan det være avgjørende med åpenhet rundt utfordringene de lever med. Barn er som oftest tolerante og hjelpsomme hvis de bare får hjelp til å forstå hverandre. Dette forutsetter imidlertid at man formidler viktigheten av åpenhet til foreldre og barn, slik at disse samtykker i åpenheten.

Vi kan verken formane til, eller bestemme at barn skal være venner, men vi kan legge til rette for at barna blir godt kjent gjennom felles opplevelser og erfaringer i lek og aktivitet. Hvis vi i tillegg bidrar til at de får kjennskap til hverandres eventuelle utfordringer, og er gode rollemodeller og veiledere med hensyn til å behandle hverandre med respekt, er grunnlaget for vennskap lagt.

Noter

1 Norsk akademisk ordbok (NAOB) 2 Markedsføring av barnehagen som et sted alle barn vil få en venn. Cathrine Ask Cathrine Ask har 30 års erfaring fra barnehage i ulike roller – fra administrativ ledelse til undervisning på høgskolen. Hun holder kurs og konferanser og har utgitt bøkene Rammeplanen i hverdagen og Hverdagslæring i barnehagen.

Her finner du nyheter, kommende bøker og vi feirer Albert Åberg 50 År!

Digitalt kveldskurs 4. mai 18:00 - 20:30 Når leken fu ikke ngerer

Margareta Öhman vil i dette kveldskurset dele verktøy til å tenke over hvordan vi kan støtte leken, slik at den fungerer for hvert enkelt barn, men også for gruppen som helhet.

I alle barnegrupper finnes det barn som strever med leken, av ulike grunner.

Det kan komme av at de opplever vansker i samspillet med andre barn, ikke har tilstrekkelig lekeerfaring for å henge med i vennenes lek eller har problemer med å tolke andres lekesignaler. Men ofte handler det ikke om enkeltbarns lekestyrke når leken ikke fungerer, men om hvilket lekeklima som er etablert i gruppen.

Lekeklimaet utgjør en stor del av det overordnede samspillsklimaet og er, som alltid, de voksnes ansvar.

Alle barn har rett til å leke, til å få mulighet til å kunne uttrykke seg gjennom lek og til å få mulighet til å kunne samarbeide i lek med andre barn. Barns rettigheter er de voksnes ansvar. Hvordan er lekeklimaet i din barnehage?

Gjennom dette kurset vil Margareta fokusere på hva vi kan gjøre for å styrke et positivt lekeklima. Hvordan skal vi kunne forstå og kartlegge lekens vilkår i barnegruppen gjennom å analysere de lekekulturene som dannes? Kurset bygger på noen av Margareta Öhmans bøker: Vern om barns lekestyrke, Det viktigste er å få leke og Innenfor og utenfor.

Perfekt som personalmøte

Les mer om kurset og Margareta Öhmans bøker på utviklingsforum.no