GRAFIKK - arbeidskrav 2 DAK HIOA by hegesvisuelledesign

GRAFIKK - arbeidskrav 2 DAK

Høyskolen i Oslo og Akershus Hege Synøve Kolstad Evensen

INNHOLD -

Grafikk og trykketeknikker Test av trykketeknikker Arbeidskrav, besvarelse

GRAFIKK - og trykketeknikker

KORT INNTRO

Med utgangspunkt i korte beskrivelser av trykketeknikker hentet for det meste fra Wikipedia har jeg et undervisningsmatriell for videre utvikling. Jeg vil ta for meg følgende: HØYTRYKK Tresnitt Xylografi (trestikk) Lineoleumssnitt Collografi Potettrykk ENGANGSTRYKK Monotypi DYPTRYKK Kopperstikk Koldnålsradering Punktgravyr Mezzotint Etsning:

Streketsning Akvatintetsning Mykgrunnsetsning Hayters Metode Flatbiting/relieffetsning Blindtrykk Sukkerakvatint Linjeetsning (hardgrunn) Fotogravyr autotypi

PLANTRYKK Litografi Offset SJABLONTRYKK Seriegrafi (silketrykk)

Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning. Grafikk betegner både trykketeknikken og selve produktet, det grafiske bladet, samt trykt kunst generelt. Ordet grafikk stammer fra det greske «graphe» som betyr tegning eller skrivning. Grafikk brukes også om det visuelle uttrykket og bildekvaliteten i dataprogrammer, for eksempel i dataspill. Datagrafikk betegner særlig digitale bildeteknikker. I tradisjonell kunstgrafikk er det ferdige bildet et avtrykk fra en trykkplate. Med moderne datateknologi og skrivere kan grafiske blad, på lik linje med ethvert bilde som kan vises på en skjerm, skrives ut og reproduseres som gode utskrifter. Det er omstridt om slike digitaltrykk kan betegnes som originalgrafikk. w

http://no.wikipedia.org/wiki/Grafikk#H.C3.B8ytrykk

HØYTRYKK

TRESNITT OG XYLOGRAFI

Tresnitt er en av de eldste grafiske trykkte-knikkene for bilder. Avtrykket oppstår etter trykking fra en utskåret plate av tre. Begrepet dekker både teknikken og selve avtrykket eller bildet som blir laget ved hjelp av denne teknikken. Tresnitt-metoden hadde en storhetstid som kunstform og reproduksjonsteknikk i middelalderen og tidlig moderne tid i Europa, det vil si fra 1400-tallet til den industrielle revolusjonen. Teknikken ble særlig brukt for å lage illustrasjoner i bøker og ettbladstrykk. Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet. Xylografi, også kalt trestikk, er tresnitt skåret ut i tett, hard endeved som gir finere linjer og detaljer. Teknikken var vanlig for bilder i bøker og blader på 1800-tallet.

KYSS Edward Munch, Tresnitt i to farger, 471 x 476 mm

http://no.wikipedia.org/wiki/Tresnitt DAD SOLSTAD Tom Gundersen, lino/tresnitt, 70x100 cm

IN THE HOLLOW OF A WAVE OFF THE COAST AT Christiania Sindsyge-Asyl. (Efter Tegning av KANAGAWA Reinh.Boll). Xylografi fra Norsk Skillingsmagazin Katsushika Hokusai, Japans tresnitt1830-31 ca 1880

ANSIKT TIL ANSIKT Tom Gundersen, tresnitt

HØYTRYKK

COLLOGRAFI

Collografi er en trykketeknikk innen grafikk, som kan brukes både til høytrykk og dyptrykk, med mange muligheter for spennende, kunstneriske uttrykk. Første del av navnet kommer fra gresk kolla, som betyr lim. Siste del av navnet, ..grafi, brukes hos mange grafiske trykketeknikker. Det kommer av verbet graphein, og betyr å tegne.

LINOLEUMSSNITT

Linoleumstrykk, også kalt linoleumssnitt, linosnitt eller bare lino, er en enkel grafisk trykketeknikk. Linoleumstrykk er også betegnelse for selve avtrykket, det vil si det grafiske bladet eller bildet. Trykkplaten består av et stykke linoleum, der en skjærer vekk det som ikke skal farges og gjengis på det ferdige trykket. Den myke lineoleumsplaten tåler maksimalt 30-50 avtrykk. En kan bruke flere farger, men motiver i svart-hvitt er vanligst. Metoden er nært beslektet med tresnitt der trykkplaten er av tre. Linoleumssnittet er den viktigste formen for høytrykk etter tresnitt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Collografi

Motivet kan arbeides inn i platen ved å skjære eller rive i pappen. Men like vanlig er det «å bygge opp» platen med lim, som godt kan være blandet med kritt, eller å lime fast ulike materialer til platen (sagspon, naturmaterialer, tråder, greiner ... .o.s.v.)

http://no.wikipedia.org/wiki/Linoleumstrykk

SUFFLI Niclas Gulbrandsen, linoleumssnittt

SHEEP BROWN Yu-Hsuan (Sherry) Lin, linoleumssnittt

Tone Flesche, collografi

POTETTRYKK

Potettrykk er en enkel trykketeknikk og formingsaktivitet for oftest små barn. For å trykke, deler man en potet i to, skjærer ut en enkel figur i snittflaten og påfører flaten maling eller trykksverte. Dermed kan man bruke den halve poteten som et stempel og dekorere papirer eller tekstiler med mønstre og figurer.

ENGANGSTRYKK MONOTYPI

Monotypi, plantrykk som er fremstilt enten ved at et bilde males direkte på en blankpolert metallplate eller ved at platen innvalses med en tykk farge som bildet så kan utarbeides i ved hjelp av pinner, pensler, med hånden eller ved avtørring med filler. Platen trykkes så av i en kobbertrykkspresse, og vanligvis kan det bare tas ett godt trykk. Monotypi kom først i bruk ved slutten av 1800-tallet, og ble da dyrket bl.a. av Edgar Degas. http://snl.no/monotypi

Potettrykk ved Felt kulturskole

DEMRING Gro Hege Bergan, monotypi, 30x50 cm

DYPTRYKK KOBBERSTIKK

KOLDNÅL

Koldnålsradering eller tørrnål er en grafisk trykkteknikk der motivet preges inn i trykkplaten ved hjelp spisse verktøy, såkalte koldnåler. Teknikken kjennetegnes på de myke, nesten lodne linjene. Blant andre Rembrandt er kjent for sine koldnålsarbeider.

Kobberstikk eller kopperstikk er en grafisk dyptrykksteknikk der motivet skjæres inn i en trykkplate av kobber ved hjelp spisse verktøy, såkalte kobberstikler. Teknikken kjenneteges på de fine, skarpe http://no.wikipedia.org/wiki/Koldn%C3%A5lsradering linjene. Streken i kobberstikket er avgrenset og har en spiss begynnelse og ende. Teknikken muliggjør tynne linjer samt små detaljer. Ved blant annet parallell- og kryss-skravering kan man oppnå valører. http://no.wikipedia.org/wiki/Kobberstikk

PUNKTGRAVYR

Punkt Gravering er en kunst grafisk gravering metode som innebærer at motivet er inngravert hånd i trykkeplaten (kobberplate) overflate inkludert en spesiell alvorligere. Motivet består av små, korte streker og prikker, derav navnet. Trykket blir deretter mykere og mindre kontrastfarge. Point Gravering brukes av flere artister, tidligst om 1500 - 1514 av den italienske Giulio Campagnola . Teknologien brukes på slutten av 1500 - og begynnelsen av 1600-tallet av noen gullsmeder i Tyskland og Nederland for å gjøre ornamenter . Mer bevis metode som brukes av italiensk Francesco Bartolozzi hjelp stippling konsekvent, så han flyttet til London 1764th En svensk artist som brukte stippling var John Frederick Martin . Mer generelt var metoden i bruk på 1700-tallet og tidlig andre halvdel av 1800-tallet. http://sv.wikipedia.org/wiki/Punktgravyr

PRESTENS TALE Håkon Guldvår, koldnål. Motiv:32 x 33 Ark:50 x 54

IKON (til venstre) Arild Yttri, kobberstikk/dig. Motiv:16,5 x 21,5 Ark:25 x 34,5

MEZZOTINT

Mezzotint (fra italiensk mezzatinta, «halvtone») er en metode for framstilling av grafikk i dyptrykk. Den er spesielt egnet for framstilling av gråtoner, det vil si overganger fra lyse til mørke partier i et bilde. Teknikken ble utviklet fra omkring 1650 og er brukt forholdsvis sjelden. http://no.wikipedia.org/wiki/Mezzotint

ETSNING

Etsning er en form for dyptrykk, der motivet etses inn i trykkplaten ved hjelp av en syre. Syren angriper metallet og skaper fordypninger og ujevnheter i overflaten. Dersom smale spor etses ned i platen, oppstår fine linjer i det ferdige trykket. Metoden antas å være oppfunnet av Daniel Hopfer ca. 1470 – 1536 i Augsburg, Tyskland som eksperimenterte med etsninger og trykk. Han dekorerte rustninger og våpen. Etsning brukes også til framstilling av trykte elektriske kretser og halvlederutstyr.

ULIKE ETSNINGSTEKNIKKER: Streketsning Akvatintetsning Mykgrunnsetsning Hayters Metode Flatbiting/relieffetsning Blindtrykk Sukkerakvatint Linjeetsning (hardgrunn) Fotogravyr autotypi

http://no.wikipedia.org/wiki/Etsning

BÅTER IVENEZIA Vigdis Bøyding, mezzotint/koldnål, 23x19 cm

MARIE ANTOINETTE (til venstre) Akrel, punktgravyr 1770-tallet

SECRET - Therese Nortvedt, etsing

https://www.fineart.no/galleriobjekt/Therese_Nortvedt___The_ Secret,_h%E5ndkolorert_med_bladgull/355522

FROST Trine Lindheim, blindtrykk Størrelse: 28 x 28 cm Opplag: Monotypier

PLANTRYKK

OFFSET

Offsettrykk, offset eller gummitrykk er en indirekte trykkmetode, særlig for trykksaker i store LITOGRAFI opplag. Metoden er en videreutvikling av Litografi, lito eller steintrykk er en grafisk teknikk litografisk trykk (såkalt direkte trykk) og baserer for trykking av bilder. Trykkmetoden er såkalt seg på motsetningsforholdet mellom fett og plantrykk og bygger på at fett og vann vann. Der trykkplaten er fettvennlig vil platen avstøter hverandre. Opprinnelig ble bildene være mottakelig for trykkfarge. Og motsatt – tegnet på litosteiner, men senere er også trykkfargen fester ikke på platen der denne er metallplater og spesiell film tatt i bruk. Litovannvennlig. grafi var fra 1800-tallet en utbredt teknikk for Trykkplaten er i de fleste tilfeller laget av alumassekopiering av alle slags tegninger, men minium, og blir kjemisk behandlet på overflatbrukes i dag mest til trykking av grafiske kunen. Originalen overføres fotografisk eller elektstblad fra en håndlitografert stein. ronisk til trykkplaten som så blir spent rundt en Betegnelsen litografi brukes både om tryksylinder i trykkpressen, holdt fuktig og påført kmetoden og avtrykket. farge. Fargen smitter av eller avsettes (sets off) http://no.wikipedia.org/wiki/Litografi på en gummisylinder som overfører trykkfargen til papiret. Dermed kommer ikke trykkplaten i direkte kontakt med papiret. Offsettrykk er såkalt plantrykk i motsetning til høy- og dyptrykk der trykkformene har fordypninger eller forhøyninger for fargen. http://no.wikipedia.org/wiki/Offsettrykk

SJABLONGTRYKK

SERIEGRAFI

Silketrykk eller serigrafi er en grafisk trykkemetode for bilder der trykkfargen blir overført til underlaget gjennom en stram, finmasket duk der motivet er avtegnet med lakk som en sjablong eller stensil med åpne og tette partier. Begrepet brukes både om teknikken og om avtrykket etter teknikken, det vil si det trykte bildet. Silketrykk egner seg til tekstil, kermikk, glass, metall, plast og de fleste underlag i tillegg til papir. Silketrykk oppsto i Japan og ble tatt i bruk blant annet til reklameplakat]er i USA tidlig på 1900-tallet. Trykkteknikken er fortsatt utbredt i industrien og til kommersielle formål, for eksempel ved reklametrykk på gjenstander og klær. Fra 1930-tallet er silketrykk også blitt benyttet av billedkunstnere. Teknikken ble særlig populær innen pop- og popart på 1960-tallet. En av de mest kjente kunstnerne innenfor disse to feltene var Andy Warhol, som ofte brukte silketrykk i sine verk. Avtrykkene er preget av jevne fargeflater og klare linjer ofte i sterke farger. http://no.wikipedia.org/wiki/Silketrykk

Gunvor R Illustrasjon Nummerert og signert offset trykk på 150 grams papir. Originalen til trykket er laget i akvarell og blekk. Trykket måler 21 x 29 cm. MADONNA (til venstre) Edward Munch, 1895-1902. Litografi.

EN DAG I FAMILIEN MANNS LIV (til høyre) Push Wagner, serigrafi fra 1980-tallet

TESTING - av trykketeknikker

GRAFIKKVERKSTED ARBEIDSRUTINER

Gode arbeidsrutiner er viktig. Hold verkstedet og dets utstyr ryddig og rent til enhver tid. Bruk av akryl- og oljefarger setter fort uønskede flekker på arbeidene.

Riktig trykkpresse til riktig teknikk er viktig, stor sylinderpresse brukes kun til dyptrykk. Liten sylinderpresse kan brukes til collagrafi og høytrykk. Tørk av trykkebordet etter hvert trykk, og legg et tynt ark fra telefonkatalog eller silkepapir (nytt for hver gang) mellom filt og trykk.

arbeid sverten inn i platen med tartalan. Tørk av overflødig sverte med telefonkatalogark, eller silkepapir. Husk å fjerne sverten fra kantene på plata.

Trykkene lufttørkes en stund før de legges i press. Bruk silkepapir mellom trykkene. Alt utstyr vaskes etter bruk slik at det er klart til neste klasse/dagen etter.

Til høytrykk skal sverten være litt fetere/våtere og man kan her bruke akryl med lang tørketid. Fargen påføres platen med en gummivalse. Alt utstyr rengjøres etter bruk. Papir rives i riktig størrelse ved å legge en tung metallinjal over papiret og rive langs linjalen. Dypp det første arket i vann, legg så et tørt ark over, så vått – tørt- annenhver gang. Pakk inn i plast og la gjerne ligge natten over. Holder en ukes tid om vannet tilsettes litt sprit (rødsprit) for å hindre jordslag.

Trykksverte til dyptrykk er oljebasert, tilsett litt light oil og bland den på en glassplate til en smidig blanding. Blandingen påføres trykkplaten med en gummispatel (slikkepott)

Trykkplatene rengjøres med litt raps- eller solsikkeolje. Tørk av med fille og vask i zalovann. Skyll godt og tørk.

TEST1 monotypi BLOMST

Her har jeg valset hele platen med farge for så å viske ut deler til kronbladene. Videre har jeg risset inn linjer til pollenfrø, frøene er visket ut med Q-tips. Bilde en er første trykk. I neste trykk har jeg fylt de nagtive flaten med farger for et invertert trykk.

Bunnmateriale: Polystyren Plexi Glass Materiell verktøy: Ulike trykkfarger oljebasert eller vannbasert (må ikke blandes) Trykkes for hånd eller i trykkpresse. Trykkpapir: De fleste papirtyper, helst sugende. Best resultat på bøttepapir, for eksempel 1/4 limt 150gr.

TEST2 linoleumssnitt PORTRETT - fra arbeidskrav 1

I og med at budskapet mitt identitet og ungdom fra arbeidskrav 1 skulle være utgangspunktet for arbeidskrav 2 startet jeg med å prøve ut hovedportrettet i oppgaven i linoleumssnitt. Jeg valgte å tegne portrettet over via lysbord og skape stiliserte former der lys og skygge former ansiktet. Utfordringen ble å skjære frem alt det hvite i motivet. Her kunne

jeg jobbet mer for et bedre resultat, men glemte dessverre linoleumssnittet igjen på høyskolen. Jeg vil jobbe videre med platen på et senere tidspunkt.

Bunnmateriale: Linoleum Materiell verktøy: Oljebaserte trykkfarger eller akryl med lang tørketid. Linokniver/tresnittjern Gummivalser Trykkes for hånd med falseben eller skje, eller i dyptrykkspresse Trykkpapir: De fleste papirtyper, prøvetrykk på vanlig kopipapir.Best er japan-/rispapir (trykking for hånd) eller bøttepapir, for eksempel 1/4 limt 150gr.

TEST3 koldnål-plexi PORTRETT - fra arbeidskrav 1

I forlengelse av arbeidskrav 1 har jeg her skapt mer hendelse til portrettet der modellen holder hendene for ansiktet. Her har jeg risset inn med koldnål to rader med biller hentet fra en insekts bok. Prøvetrykk

Videre arbeid på platen

Bunnmateriale: Polystyren Plexi zink kobber Materiell verktøy: koldnål/risseverktøy, dyptrykksfarger, lightoil, valse eller gummispatel, tarlatan, telefonkatalog/silkepapir Kan bare trykkes i dyptrykkspresse Trykkpapir: Bøttepapir, for eksempel 1/4 limt 150 til 300gr. FUKTET PAPIR

TEST4 linoleumssnitt PORTRETT - silhuett

Dette motivet har jeg valgt å kalle «sterk mann med bart» utgangspunktet for motivet er et bilde jeg tok av min mann i sterkt motlys i sommer. Med inspirasjon fra Niclas Gulbrandsen har jeg jobbet med kontraster i for og bakgrunn fremfor omriss. Jeg har med bevissthet valgt å speilvende motivet da jeg synes det fungerer best at den mørke silhuetten “fades” ut fra venstre mot høyre.

TEST5 koldnål-plexi PORTRETT - fra arbeidskrav 1

Her er portrettet fra arbeidskrav 1 testet ut på plexi. Jeg ønsket et lett uttrykk og startet først med linjer, skygger (med koldnål) og punktgrafikk (med kobberstikk) i bakgrunn. Trykket opplevdes noe blast, og jeg gikk på med sterk rissing for en større kontrast mellom bakgrunn og motiv. Jeg ser at det lett blir til at man overarbeider platen, men dette er en erfaring å ta med seg til andre arbeider senere.

TEST6 koldnål-zink

PORTRETT - legger og sko i striper

Under prosessen ser jeg at det å jobbe med ansikter er en stor utfordring og jeg føler at motivene blir noe fortegnet i uttrykket. Derfor prøvde jeg meg her på mine legger og sko. Jeg ønsket et skissepreg med rufsete linjer og skravering. Med koldnål og kobberstikk risset jeg meg gjennom platen. Dette er et hardt materiale som krevde mye styrke for å få frem motivet.

Utgangspunktet for motivet er to bilder av mine legger satt sammen i Photoshop Motivet ble overført med blåpapir

ARBEIDSKRAV - besvarelse

Gjennom mine tester og utprøvinger har jeg kommet frem til at rissing i plexiglass er den teknikken jeg liker best. plexi er mykere enn metall og man kan i tillegg få en «sprukken» linje når man jobber med linjer «oppover» i platen. Da budskapet fra arbeidskrav 1 var identitet/ ungdom valgte jeg et gammelt bilde av min mormor og morfar på tur, med mine to tanter da de var ungdommer. En av mine tanter har med seg sin kjæreste. Jeg er veldig glad i dette bildet da kun den ene tanten og hennes kjæreste lever i dag. Synes det er hyggelig å forevige det i andre uttrykksformer jeg selv har jobbet med. Min mormor har betydd mye for meg, jeg har derfor valgt å forstørre henne i forgrunnen. Dette også for med dybde og dynamikk. Her har jeg bevisst valgt en mer skisseaktig og leken strek. Motivet ble først tegnet i Photoshop og lagt på nytt mønster i mormors kjole. Egentlig kunne jeg godt tenkt meg farge på hennes kjole og morfars bil, dette prøvde jeg ut ved å male med oljemaling direkte på platen etter jeg hadde gnidd vekk overflødig farge. Endte likevel opp med et rent og enkelt motiv i kun sort/hvitt med få skraveringer og skygger. Jeg bestemt meg for å speilvende motivet, og ser nå at motivet fungerer begge veier. Gjennom prosessen i arbeidskrav 2 har jeg tilegnet meg ulike trykketeknikker. Jeg har gjort meg kjent med gode og viktige arbeidsrutiner på grafikkrommet. Som lærer vil jeg nå kunne videreføre egen erfaring til elevene. Likevel ser jeg at det å lage gode grafiske arbeider krever kunnskap og erfaring, men vil ikke la det stå i veien for kreativ utfoldelse i grafikkens verden.

“familie” Hege Synøve Kolstad Evensen

Koldnål på plexi 125 gr bøttepapir format: H: 15cm x B: 10 cm