Øymagasinet Høst 2020

Fra fattig­mannskost til delikatesse • • • • •

Jegerne Jordbærpikene Pålestikk på timeplanen 10 tips mot matsvinn Høstens gull

Et av Trøndelags eldste advokatfirmaer

– Spør oss om lov –

Velkommen

til oss på Hjorten kjøpesenter

15 advokater

Bred kompetanse.

Lettere tilgjengelig for deg eller ditt firma.

og Stjernesenteret

Åpent 10-18 (16)

Kontor i Sentrumsgata 8 (Bergebygget) på Fillan.

Ta kontakt med oss på telefon for avtale.

Timebestilling 72 44 11 80 advokat@adnor.no • www.adnor.no

Vi hjelper deg!

Kontorene våre på Hitra og Frøya er åpne for forhåndsavtalte kundemøter alle hverdager.

Ta kontakt med din rådgiver eller gå inn på smn.no/kundemøte for å avtale tid med oss.

Marita Wingan 975 13 669

Monica Johansen 913 11 617

Madelene Jonsson 417 72 408

Bentein M. Landrø 907 28 437

Robert Albrigtsen 913 51 451

Cecilie Bogø 977 16 940

Eli Kaasbøll 913 42 325

Bjørg Rabben 917 99 820

Kundeservice: Ring oss på 915 07300, alle dager kl. 7-24.

Du finner også svar på det meste på smn.no.

Annonsørinnhold fra Eiendomsmegler 1 avd. Hitra og Frøya

BOLIGTIPS fra Eiendomsmegler1 avd. Hitra og Frøya

Slik gjør du klart soverommet før boligsalget Hvordan forvandler du soverommet ditt til et drømmerom for potensielle kjøpere? Her er boligstylistens beste tips. – Jo mer du speiler kjøpernes drømmebolig, jo mer treffer du, sier Vibeke Skagemo, daglig leder og interiørveileder i VI-BO AS. Hun anbefaler å ha målgruppen i tankene når du styler soverommet.

1

Få frem soverommets størrelse

Det er størrelsen på soverommet du vil vise frem, ikke møblene. Fjern overflødige møbler og unngå ekstra kommoder og for store garderobeskap. Vi lever praktisk, men det er ikke dette kjøperen faller for når de kjøper bolig. En god tommelfingerregel er at du ikke bør plassere møbler nærmere hverandre enn 100 til 120 cm.

Husk at du styler vel så mye for bildene som skal tas som for visning. Skap dybde i rommet ved å for eksempel henge opp et bilde over sengen, da fremstår rommet større.

Hvis du har et soverom av god størrelse, kan du vurdere å sette et møbel på motsatt side av sengen, slik som et åpent garderobestativ med noen få utvalgte plagg. Dette er det mange unge i dag som drømmer om. Tenk også over belysningen på soverommet, det kan ha mye å si for romstørrelsen. Taklampe og nattbordslamper er minimum.

2

Velg farger med omhu

Det kan lønne seg å male soverommet før boligen din skal selges. Se først for deg hvem som er kjøperen, i en familiebolig passer det med lune og rolige farger, mens en studentleilighet kan rockes opp med mørkere og tøffere nyanser. Fargevalget bør ses i sammenheng med resten av boligen, velg deg ut to-tre farger som du lar gå igjen i flere rom.

Stylingen av soverommet bør bekrefte veggfargen.

Maler du for eksempel veggene i en gråtone, kan du re opp med kritthvitt sengetøy og pynte med hvite, lysegrå og mørkegrå puter på sengen. Og har du vanlig trestavs eikeparkett på gulvet, så legg på noen ryer i duse farger for å dempe gulfargen i gulvet.

3

Gi hotellfølelsen

Re opp sengen som om det skulle vært en hotellseng.

Legg på store, gode puter og velg sengetøy i en rolig farge, gjerne ensfarget. Unngå farger som stjeler kjøpernes oppmerksomhet, slik som røde puter eller gardiner i sterke farger og mønstre. Sett inn grønne planter og levende lys i alle rom, jo større rom jo større plante.

4

Fokuser på rommets styrker

Fremhev det du vil at kjøperne skal legge merke til.

Er det fin utsikt ut av soveromsvinduet så ikke sett noe i vinduskarmen, men har du derimot mye innsyn bør det stå noe i vinduet for å ta oppmerksomheten bort fra dette.

5

Fjern alt personlig

Rydd bort personlige bilder, bøker du leser og vannglasset på nattbordet. Du skal lage drømmesoverommet til kjøperen – jo mer du speiler deres preferanser, jo bedre husker de bildene av din bolig.

6

Søk hjelp

Ta kontakt med en interiørveileder eller eiendomsmegler hvis du er usikker på hvordan du viser frem boligen din fra sin beste side på bilder og på visning.

Du kan gjøre mye selv, men mange føler at eksperthjelp er nødvendig.

Følg med for Aleksander Hansen Tlf. 932 84 051

Renate Ledel Tlf. 464 76 855

Mateusz Narbut Tlf. 971 56 444

Marthe A. Frantzen Tlf. 938 25 260

flere boligtips fra EiendomsMegler 1

HITRA / FRØYA

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året.

Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt. Øymagasinet utgis til alle våre ­abonn­enter.

Innhold

Høstens flytende gull side 6-9

ØYMAGASINET HØST: Utgiver: Hitra•Frøya Lokalavis AS Utgivelse: Fredag 25. september 2020 Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen Opplag: 4.000

Jordbærpikene post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no

side 13-15

Vind, pålestikk og sjøstjerner på timeplanen side 18-21

Huge effort for a small house.

Great photos.

Good navigation

"

"

Vi er ikke så rent lite stolte av denne medaljen, vi er superstolte. Øymagasinet du nå holder i hånda, er nylig tildelt bronse i Best of Scandinavian News Design.

Fra fattigmannskost til delikatesse side 22-25

Fant alt på Finn side 28-31

Guros snittblomster er litt "villere" enn vanlig side 34-35

På post side 37-39

Slik sparer du penger ved å unngå matsvinn side 40-41

Åtte mediehus fra Norge, sju fra Finland, fem fra Danmark, fire fra Sverige og ett fra Estland har fått bronse-, sølv- eller gullpriser av Society for News Design Scandinavia (SNDS) i år. Lille Hitra-Frøya er ett av dem. Vi får bronsemedalje i åpen klasse for magasinet Øymagasinet, som følger med som bilag til lokalavisa seks ganger i året. Øymagasinet ble designet på nytt for få år siden og har de siste utgivelsene også kommet på glanset papir. Designer er vår egen Hasse Lossius, som alltid er på jakt etter de beste oppslagene og pirker på de små, men viktige detaljene for å gi deg som leser den beste opp­levelsen.

Om Øymagasinet skriver juryen: «Huge effort for a small house.

Great photos. Good navigation using small maps to each story telling the reader where each story belongs. In general the magazine is a good service for the local people.»

Andre vinnere i åpen klasse for trykte medier er Dagbladet/Magasinet, Dagens Nyheter (Sverige), Dagens Næringsliv, Expressen (Sverige), Helsingin Sanomat (Finland) og Jyllands-Posten (Danmark). Det er altså et meget fint selskap vi har havnet i.

Vi fikk et hint om at det var premie i vente allerede på vårparten. Men på grunn av korona ble avsløringen og prisutdelinga stadig utsatt.

På nettsida snds.ord kan du se alle vinnerne.

Best of Scandinavian News Design er åpen for alle aviser og magasiner i Norge, Danmark, Sverige, Finland

og de baltiske landene. Juryene bestående av fagpersoner innen nyhetsdesign fra fem land har i år evaluerte 240 trykte og 111 digitale oppføringer.

- Det som utmerket seg i trykkategorien i år, var flotte illustrasjoner både i lokale og nasjonale aviser og en jevnt høy kvalitet på journalistiske bilder. Et av høydepunktene var den imponerende moderne historiefortellingen i magasiner.

Kvaliteten på trykk var god i alle kategorier, og det viser at det fortsatt legges mye krefter på det journalistiske designarbeidet til tross for dagens utfordrende situasjon i trykte medier, skriver styreleder i SNDS, Flemming Hvitdtfeldt.

Lokalavisa Hitra-Frøya har flere ganger de siste årene mottatt priser for vår journalistikk blant aviser i Trøndelag og innenfor det nasjonale mediekonsernet Polaris Media. Dette er første gang lokalavisa mottar en pris for design. Øymagasinet kommer i seks årlige utgaver og temaene spenner fra båt, sjøliv og hytteliv til næringsliv og havbruk. Også den populære Sommeravisa er en del av denne magasinrekka. Dagens utgave har tema høst.

God lesing.

Med vennlig hilsen Bjørn L. Rønningen, redaktør

Høstens flytende gull Innhøstingen på Nordheim Gård er i full gang.

Her høstes det flytende gull!

6 Øymagasinet • Høst • 2020

- Dette er en porsjonstavle.

Disse har jeg bygget selv slik at man kan servere porsjons­ honning rett på fatet.

Espen sitter og fjerner voks fra tavlene sine, han har på seg en T-skjorte med en logo av Nordheim Gård og en geit. - Jeg har sytten kasjmirgeiter på beite med no-fence klaver som jeg leier ut. De arbeider som gartnere på forskjellige steder på Frøya. Jeg er litt opptatt av at kulturlandskapet skal holdes ved like.

Både Frøya og Hitra begynner å bli igjengrodd forteller Espen.

7 Øymagasinet • Høst • 2020

Birøkter Espen Nordhammer. På T-skjorten er det en logo med Nordheim Gård og en geit. – Jeg har sytten kasjmirgeiter på beite med no-fence klaver som jeg leier ut. De arbeider som gartnere på forskjellige steder på Frøya. Jeg er litt opptatt av at kulturlandskapet skal holdes ved like. Både Frøya og Hitra begynner å bli ­igjengrodd forteller Espen.

På Nordhammeren utenfor Nordheim Gård gresser det et par kasjmirgjeter.

Her bor Espen Nordhammer på hjemplassen, et lite småbruk som han har pusset opp etter besteforeldrene. Espen har bodd 20 år på Svalbard hvor han jobbet med gruvedrift og for 5-6 år siden flyttet han hjem til Frøya med familien. På dagtid jobber han som driftsoperatør på Ocean Farm for Salmar, men på kveldstid skifter han rolle og drakt.

Dette er ikke en hvilken som helst drakt, men en birøkterdrakt.

- For lenge siden så hadde jeg en lærer som drev på med birøkting, dette inspirerte birøkterinteressen. For to år siden meldte jeg meg på et birøkterkurs i regi av Hitra Birøkterlag. Det ble starten på birøkterhobbyen og jeg er medlem av Hitra Birøkterlag. Jeg begynte med fire bikuber og nå har jeg utvidet til åtte bikuber. Dette er den andre sesongen hvor jeg kan høste gull fra bikubene mine, forteller Espen entusiastisk.

Rolige og snille

Terje Hårstad, leder Hitra Birøkterlag

Espen har to bikuber ved fjøset, men i kveld kjører vi til Gurvikdalen hvor han har plassert de andre bikubene. Her skal han høste sesongens siste honning. Espen er opptatt av lokalmat og ivareta tradisjoner med å høste av naturen og ikke minst bienes rolle i forhold til pollinering.

Lokalavisa lurer litt på hva som kommer til å møte oss i Gurvikdalen.

- Biene mine er veldig rolige og snille forsikrer han og jeg har med en birøkterdrakt til deg. Biene mine er av typen carnica og de fleste birøktere på Hitra og Frøya har denne typen bier. Carnica biene er roligere enn brune bier og man bør ikke blande bietyper siden de har forskjellige gemytt. Jeg har laget flere avleggerbokser med bier og jeg ønsk8 Øymagasinet • Høst • 2020

er å avle fram rolige bier. Snille bier er ­enklere å jobbe med, forklarer han.

Mellom 40.000 og 80.000 En bikube kan inneholde mellom 40.000 og 80 000 bier. Biene samler inn nektar og pollen fra lyng og blomster. Biene tilfører nektaren enzymer og reduserer vanninnholdet slik at nektaren omdannes til honning. En sterk kube kan produsere opp til 20-25 kg på gode år.

- Her på Frøya finnes det mye lyng, geitrams og bringebærblomster som biene samler nektar og pollen i fra. Dette gir en helt egen smak på honningen, forklarer han.

Vi tar på oss draktene, Espen tar med seg utstyret og vi rusler ut mot bikubene. Han tenner på røykpusteren, men han bruker veldig lite røyk.

- Når biene lukter røyk så tror de at det er brann på ferde og da kryper de nede i kuben. De blir opptatte med å ta til seg honning og gjør seg klar for å evakuere kuben. Da kan jeg åpne kuben for å ta ut tavlene med honning. Her er det viktig å være forsiktig slik at man ikke klemmer noen bier, for da kan de fort bli sure. Deretter børster jeg alle biene langsomt og forsiktig av tavlene ned i kuben. Det er viktig å ta det med ro, forklarer Espen.

Han åpner den første bikuben og biene virker overaskende rolige og snille, til lokalavisas lettelse. Espen løsner og tar ut tavle etter tavle og børster rolig av biene ned i kuben, for deretter plasserer tavlene i innhøstingsboksen.

Biene er snille, rolige og samarbeidsvillig. Han viser frem tavlene som er forseglet med et tynt lag med voks.

Dette er et beskyttelseslag mot fukt og gjæring av honningen. Men så viser han fram en uvanlig tavle.

SE FLERE BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

SE VIDEO på HF+

Honningtavler monteres i slyngen for å løsne honningen.

Espen Nordhammer.

En uvanlig tavle, en porsjonstavle

Tappes ut i store spann

- Dette er en porsjonstavle. Disse har jeg bygget selv slik at man kan servere porsjonshonning rett på fatet.

- Når vi tar honning fra biene må vi erstatte honningen med sukkervann slik at de har mat og næring utover høsten og vinteren. Biene overvintrer ute i bikubene og lagrer sukkerlaken i vokscellene for å tære på gjennom vinteren.

Biene går i dvale og sover når det blir kaldt. De klaser seg sammen inne i kuben, holder dronningen og hverandre varme inne i kuben på vinteren, forklarer Espen.

Dagen etter skal Espen slynge honningen. Hitra birøkterlag har et nytt og eget slyngerom på Dalpro som medlemmer kan bruke. Birøkterlaget har også en bilagsgård på den gamle fotballbanen ved Barmfjorden ungdomshus. Laget har 28 medlemmer.

Terje Hårstad, leder for Hitra Birøkterlag, er i full gang med slyngningen av Espens tavler. Slyngerommet er rent og varmt.

- Først så fjerner jeg voksen på begge sider av tavlene. Siden lynghonningen er så seig så må vi løsne honningen fra tavlene ved å sette tavlene i en honning løsner. Først da er honningtavlen klar til slynging, forklarer Espen.

- Når vi skal få løsnet honningen ut av tavlene så monterer vi tavlene i slyngen, deretter så spinnes tavlene med sentrifugalkraft. Honningen slynges ut og siger ned i bunnene av slyngen. Her kan honningen tappes ut i store spann. Deretter siler vi honningen for voks. Da er honningen klar for å fylles på glass hvis vannfuktighetsprosentent i honningen er riktig, forteller Terje.

- Biene gjenbruker tavlene som har blitt slynget for honning som har voksceller delvis intakt som de reparerer. Da slipper biene å bruke energi på å bygge helt nye celler. Tavlene blir satt tilbake i kuben, forklarer Espen.

- Jeg synes det er artig med birøkting.

Noe av honningen selger jeg og en god del gir jeg bort i gaver. Det er ganske utrolig med disse små flittige biene som produserer det jeg liker å kalle for høstens gull, forteller Espen.

9 Øymagasinet • Høst • 2020

– Dette er en porsjonstavle.

Disse har jeg bygget selv slik at man kan servere porsjonshonning rett på fatet.

Sistranda

FRØYA

Med 10 butikker over to etasjer er vi øyregionens største og mest sjarmerende senter. Vårt brede utvalg sørger for at du finner akkurat det du leter etter... og mer til!

Din spesialist på

10-18 (16)

INNVENDIGE TRAPPER

Åpningstidene kan variere fra butikk til butikk, se oversikt på stjernesenteret.no

Vi skreddersyr trapper etter egne ønsker og mål.

Se vår hjemmeside svardaltrapp.no for modeller.

Tlf. 91 62 34 48 • 7298 Budalen

Fokus på fornøyde kunder, kvalitet og kompetanse!

Sammen finner vi løsningen som passer deg best.

Våre godkjenninger

-

Medlem av

Tlf. 913 20 200 | post@kyst-elektro.no | Nordfrøyveien 213, 7260 Sistranda | kyst-elektro.no

10 Øymagasinet • Høst • 2020

Fargene former hjemmet ditt

Vi blir alle påvirket av fargene rundt oss.

Når du skal velge farger til hjemmet ditt bør du både tenke over hva du liker, og hva de forskjellige rommene skal brukes til. Vi lar oss påvirke både fysisk og psykisk av fargenes kraft, selv om vi ikke alltid er klar over det. Valg av farger handler om mer enn hva vi synes er pent og stygt. Her kommer noen ting som er greit å tenke over før du velger farger.

Mal etter himmelretningene

Ditt hjem, dine farger!

Retningen rommet er vendt mot kan være greit å ta med i betraktningen før du velger farger. Nordvendte rom kan få ekstra sol og varme med lyse gulgrønne, gule og rødgule farger. I sydvendte rom kan litt kjøligere fargevalg som blått og grønt gi en ekstra friskhet til rommet.

Alle rådene over er nettopp bare råd. Du har kanskje allerede en ide om hvilke farger du kunne tenke deg. Foretrekker du et lyst og åpent rom, en mørk hule å trekke deg tilbake til eller en eksplosjon av farger? Det er det kun du som kan svare på. Velg fargene som passer deg og hjemmet ditt best. Et hjem å slappe av i eller et hjem som inspirerer?

Kraftige farger i aktive rom

Mur, stål og ulike tresorter gir mye karakter til et rom. Om dette er noe du vil beholde i rommet kan det være smart å velge svakere farger som ikke slåss om oppmerksomheten.

Hva skal rommet brukes til? Et rom som ikke først og fremst er beregnet til å slappe av i kan gjerne ha sterke og kontrastfylte farger, mens mange vil nok foretrekke roligere og kjøligere farger på soverommet.

Gjør rommet større eller mindre Har du et rom som føles stort og tomt eller lite og trangt? Lyse farger gjør at vi opplever rommet som større, mens mørke farger fører til det motsatte.

Hva er allerede i rommet

Varierte rom eller gjennomgående farger Vil du ha mange ulike rom med hver sine fargepaletter, eller er det viktigst for deg at fargene går igjen i hele hjemmet ditt?

Knarrlagsund Tlf. 400 1138 050 post@knarrlagsundbyggvare.no Øymagasinet • Høst • 2020 Man-fre 08-17 (10-14)

Stikk innom en av våre avdelinger og bli inspirert av vårt nye fargekart.

Frøya

Fillan

Tlf. 72 44 94 50 post@froyabyggvare.no Man-fre 07-17 (10-14)

Tlf. 484 09 263 post@btfillan.no Man-fre 08-17 (10-16)

Lys opp de mørke Lys opp de mørke høstkveldene høstkveldene

KONTAKT OSS I DAG! KONTAKT 930 200 OSS91 I DAG! post@elektro-team.no

930 91 200 post@elektro-team.no

Utebelysning Lys opp de mørke høstkveldene. Gjør ditt uteområde like flott i mørket. Lys opp busker, mur og stier. Når du skal planlegge Utebelysning Utebelysning belysningen til uteområdet er det lurt å velge ut punkter som Lysopp oppde demørke mørkehøstkveldene. høstkveldene.Lys Gjør ditt uteområde flott i Lys opp busker, mur oglike stier. mørket.

Lys opp busker, mur og stier.

Når du skal planlegge Ved planlegging av belysning i et uteområde, er det lurt å belysningen til uteområdet det lurt å velge ut velge seg ut punkter som en er ønsker å fremheve forpunkter å skape som et

du ønsker å fremheve for å skape et flott miljø. Slik som f.eks. blomster, busker og arkitektur. Elektro Team hjelper deg med planlegging og gjennomføring av disse prosjektene. du ønsker fremheve for å skape et flott miljø.og Slik som f.eks. flott miljø; ådet kan være f.eks. blomster, busker arkitektur. blomster, busker og arkitektur.

Elektro Team hjelper Elektro Team hjelper deg gjerne med planlegging ogdeg med planlegging og gjennomføring av disse prosjektene. gjennomføring av disse prosjektene.

Har du fortsatt slike?

Oppgrader til LED downlights

Oktober-

kampanje

Ønsker du du etØnsker behagelig et behagelig inneklima? inneklima?

5

års garanti

5 års

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten av sine arbeider, materialer og utstyr i 5 år.

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten av sine arbeider, materialer og utstyr i 5 år.

5

års garanti

garanti Sikringsskap

Downlights

Ferdig montert fra kr: 9.995,-

Ferdig montert pr. stk kr:

999,-

Varmepumpe Gamle sikringsskap kan være en brannfelle og har dårlig Visste du at dine gamle downlights kan være skjulte Fujitsu Extreme Comfort veggmodell. dennevi varmepumpen Modellen er inverterstyrt konstruert for å og fungere optimalt personsikkerhet.

Med bakgrunn i detteMed anbefaler at det brannfeller?

LED erog strømbesparende gir mye større fra Fujitsu får du et komplett som konstruert for ved lave utetemperaturer. Varmepumpen er fabrikkgodkjent byttes, ta kontakt med oss somklimaanlegg har ekspertise påerområdet. brannsikkerhet.

Varmepumpe å fungere under nordiske vinterforhold. for drift helt ned til - 25°C. Fujitsu Extreme Comfort veggmodell. Med denne varmepumpen Modellen er inverterstyrt og konstruert for å fungere optimalt gjelder til og med 31. oktober. Inkludert inntil 30 utetemperaturer. min kjøring en vei eksklusiv bom. fra Fujitsu får du et komplettPrisene klimaanlegg som er konstruert for ved lave Varmepumpen er fabrikkgodkjent å fungere under nordiske vinterforhold. for drift helt ned til - 25°C.

Skolegata 6, 7240 Hitra Telefon: 930 91 200 post@elektro-team.no Skolegata 6, 7240 Hitra

Nabeitveien 9, 7263 Hamarvik 12 91 200 Telefon: 930 Øymagasinet • Høst • 2020 post@elektro-team.no Nabeitveien 9, 7263 Hamarvik

Telefon: 930 91 200

Telefon: 930 91 200

Jordbærpikene Hva skjer på Sunde Gård når jordbærsesongen er over og hvem er disse jordbærpikene?

Av Siw Hermanstad

13 Øymagasinet • Høst • 2020

SE FLERE BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

SE VIDEO på HF+

På Sunde Gård dyrkes det også økologiske epler, bringebær, hvite bringebær, rips, solbær og stikkelsbær for salg.

Markéta og Gabriela klar for bringebærplukking

Du har kanskje sett bærskiltet når du kjører inn eller ut av Hitratunnelen?

Svinger du av ved skiltet til Malneset og kjører til veiens ende, så havner du hos Ove Jomar Sunde sin gård, som er kanskje mest kjent for sine smakfulle og nydelige økologiske jordbær. Gården ligger idyllisk til ved foten av Malnesfjellet og nært sjøen. Her har Ove Jomar dyrket økologiske jordbær siden 1998.

Nå er det sensommer og jordbærsesongen er over, men det er fortsatt innhøsting og klargjøring for neste sesong på gang. På gården blir lokalavisa møtt av to blide unge damer, Markéta Lénártová og Gabriela Rampácková som arbeider med innhøstingen av bringebær og epler.

Fra storbyen Jentene kommer fra storbyen Brno i ­Tsjekkoslovakia. Dette er deres andre og tredje sesong på Sunde gård som sesongarbeidere. Begge skal tilbake til sine respektive jobber i Tsjekkoslovakia når innhøstingen er over.

- Hjemme i Brno jobber jeg som manager for en kafé. Jeg er utdannet spesial pedagog med en BFA i spesialpedagogikk. Jeg begynte å jobbe i kaféen da jeg gikk på universitet. Jeg fant ut at jeg foretrekker å jobbe med mennesker i denne sammenhengen. På fritiden liker jeg å arbeide i hagen sammen med min bestemor. Vi har et hagebruk sammen og dette er hobbyen min, forteller Markéta.

- Jeg er utdannet musiker med fiolin og cello som hovedinstrument. Hjemme i Tsjekkoslovakia så arbeider jeg som gallerist ved et kunstgalleri og jeg spiller klassisk musikk. Jeg har en BFA i Musikk Vitenskap med spesialisering i Barokk musikk. Jeg bor i en landsby like utenfor Brno. På fritiden liker jeg å løpe og gå turer i skogen der hvor jeg bor, forteller Gabriela.

På spørsmål på hva som inspirerte dem til å reise til Norge for å jobbe med innhøstingsarbeid når de har jobber fra før, så de ler begge to.

14 Øymagasinet • Høst • 2020

Ute i frisk luft - Somrene hjemme i Tsjekkoslovakia er forferdelig varme rundt 30-40 varmegrader, så er jeg interessert økologisk matproduksjon, permakultur og hagebruk. Da jeg fikk høre om muligheten til å jobbe hos Ove Jomar gjennom en lærer ved universitetet, så syntes jeg det hørtes spennende ut. Jeg har tidligere arbeidet som frivillig i fire måneder hos en samisk reindriftsfamilie i Finnmark, som var en veldig positiv og unik opplevelse. Jeg liker naturen og muligheten til å være ute i frisk luft og det å bruke kroppen. Det gir meg masse energi, forteller Markéta.

- Jeg traff Markéta på kaféen gjennom et musikkarrangement. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en sommerjobb i alpene fordi jeg er veldig fasinert av fjell.

Så er det deilig å slippe varmen hjemme om sommeren. Jeg liker å løpe og å gå turer i skog og mark. Arealmessig så er Tsjekkoslovakia et lite land og med en stor befolkning på ca. 13 millioner. Mesteparten av landet vårt er oppdyrket

mark. Da Markéta fortalte om de små fjellene på Sunde så tenkte jeg, hvorfor ikke ta turen til Norge.

Dette er min andre sesong her på gården, forteller Gabriela.

Lærer mye av Ove Jomar Begge to er enig om at trives veldig godt med det fysiske utearbeidet og det skiftende været.

Ikke minst lærer de mye av Ove Jomar om hvordan man driver hagebruk/jordbruk etter økologiske prinsipper og retningslinjer. Dette innebærer dyrking uten bruk av kunstgjødsel og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevern midler.

-Å arbeide på en økologisk gård er både fysisk krevende og svært tidskrevende fordi det meste av arbeidet utføres for hånd.

Her på gården dyrkes det økologiske jordbær, bringebær, stikkelsbær, rips, solbær og epler. En jordbæråker kan produsere godt med bær i fire til fem år, men deretter må jorda hvile i fire år og bearbeides, forklarer Markéta.

-Ove Jomar bruker blant annet tangmel for å tilføre jorda næring. Så har han kyr på svangerskapspermisjon som beiter og etterlater kompost. Han bruker også eteriske oljer som blandes ut i vann som han sprøyter plantene med for å holde innsekt og soppangrep borte, forklarer Gabriela.

Markéta og Gabrielas bærpai Deig 110 g smør 80 g sukker 1 egg 220 g hvetemel klype salt

Økende bevissthet rundt økologisk jordbruk og hagebruk De forteller at det er en økende bevissthet rundt miljøvern, helse, kortreist mat, økologisk jordbruk og hagebruk i Tsjekkoslovakia. Bondens marked har en sterk tradisjon i Tsjekkoslovakia, hvor man kan kjøpe det meste man trenger av frukt og grønnsaker på lørdag og søndagsmarkeder.

-I Brno har småprodusenter av økologisk frukt og grønnsaker opprettet en egen on-line bestillingskanal hvor kjøpere kan bestille og deretter hente frukt og grønnsaker hos de lokale småprodusentene eller på hentepunkter. Dette ligner litt på Rekoringen i Norge hrvor lokale matprodusenter kan selge uten mellomledd, forklarer G ­ abriela.

Turer i nærområdet Når de har fri benytter de enhver mulighet til å gå på tur i nærområdet og på Hitra. Venninnene liker å bake og prøve ut nye oppskrifter med frukt og bær som de har plukket selv.

-Når man bor og jobber på landet i Norge kan man leve tett på naturen, her kan vi gå på tur i utmarka. Friluftsområder og villmark er svært begrenset hjemme i Tsjekkoslovakia. Borte fra storbylivets stress og mas opplever vi frisk luft og indre ro. Villmark, ren natur og ren mat gir oss livskvalitet og energi. Dette har en egenverdi i seg selv, forteller jentene.

På spørsmål om de har tenkt å komme tilbake å jobbe neste sesong så lyser de opp. Ja, det har vi veldig lyst til.

Crème pâtissière (fransk vaniljekrem) 5 dl helmelk 1 vaniljestang 50 g maisenna 75 g sukker 4 eggeplommer

Fyll Bruk bær som er i sesong og som du liker.

Deig

Fransk vaniljekrem

Bland sukker og smør til blandingen er myk og kremaktig. Bland for hånd eller bruk mikser.

Tilsett egg og visp sammen.

Tilsett salt og mel. Bland sammen til en smidig deig. Form deigen til en ball, pakk den inn i folie og avkjøl i kjøleskapet et par timer.

La den kjølte deigen hvile på benken i 10 minutter for å mykne litt.

Kjevle deigen på en lett melet overflate eller mellom to ark vokspapir for å forhindre at den sitter fast.

Deigen kan også presses direkte inn i tertepannen. Fjern forsiktig det øverste laget med vokspapir og snu deigskiven i pannen. Fjern det andre vokspapiret og trykk deigen forsiktig inn i formen på pannen.

Trim kantene med en kniv langs kanten av pannen. Avkjøl deigen i formen før du steker. Jeg liker å legge den i fryseren i 30 minutter til en time.

Forvarm ovnen til 180 ° C. Stek paien til kantene begynner å få gylden farge. Ca. 10-20 minutter.

Kok opp melk og vaniljestang og vaniljefrø. Ta kjelen av platen og fjern vaniljestangen. I en annen bolle piskes eggeplommer, maisenna og sukker lett sammen.

Ha den varme vaniljemelken litt og litt i eggeblandingen. Bland godt med håndvispen. Ha så det hele tilbake i kjelen. Varm opp på nytt under stadig omrøring, men nå er det veldig viktig at kremen ikke koker for da kan den skille seg. Vaniljekremen tykner etter hvert som den blir varm. Ta kjelen av platen og la kremen avkjøles til romtemperatur. Rør av og til så det ikke danner seg snerk oppå vaniljekremen.

15 Øymagasinet • Høst • 2020

Siste steg Spred vaniljekrem i bunnen av paien. Legg bærene over kremen.

Pensle over dem et tynt lag av gelé eller vannfortynnet syltetøy, og paien er klar til servering.

Byggeplaner?

Vi har lang erfaring med søknader til kommunen. La oss ta papirmølla for deg!

Eks.

BYGGE NYTT? Velg oss som smarthusleverandør!

n

Dispensasjoner

n

Flytebrygger

n

• God kompetanse og erfaring med smarthus og hytteinstallasjoner

Uthus

n

Naust

• Samme mann som prosjekterer og utfører alle installasjonene

n

Bolig m.m.

• Oppdatert på ny teknologi og muligheter • Dyktige fagfolk innen de fleste typer installasjoner (lyd, lys, teknikk, design, styring, data osv.)

• Vi er alltid opptatt av å ha fornøyde kunder

Ta kontakt for en uforpliktende samtale

• De siste årene har vi hatt flere større eneboliger og ombygninger med svært avanserte og omfattende el-installasjoner.

Turid May

• Stort nettverk av samarbeidspartnere

922 35 679

@ post@zipel.no

906 76 355 934 67 358

Ditt ønske - vår utfordring!

zipel.no

n Torget 3, 7240 Hitra n www.kystplan.no n Tlf. 93 46 73 58

KN Entreprenør AS er Hitra og Frøyas største og ledende entreprenørselskap og total entreprenør.

Vi er ISO 9001 og ISO 14001 sertifisert bedrift i tillegg til Miljøfyrtårn og har 35 dyktige og motiverte ansatte foruten en topp moderne maskinpark.

Telefon: 72 44 09 90 • E-post: post@kn-entreprenor.no KN Kranservice AS er en dyktig og fleksibel leverandør av mange ulike krantjenester i hele Norge.

Telefon: 905 40 288 • E-post: geir.petter@kn-kranservice.no Felles besøksadresse er vårt nye bygg på Nordhammarvika: Nordfrøyveien 213, 7260 Sistranda

16 Øymagasinet • Høst • 2020

Høstferie

3. - 11. oktober Man - fre 10 - 17, lør 10- 15 Hjorteforing hver dag i høstferien kl 12:00 DalPro Gårdsbutikk Ordinære Åpningstider Onsdag 10 - 15, fredag 10 - 15 og lørdag 10 - 15

Velkommen til trygg handel!

Vi skal sørge for en TRYGG HANDEL med håndsprit, desinfisering og ekstra god vask av kundetoaletter og alle berøringsflater i fellesarealet.

Butikken bugner nå av ferskt kjøtt av hjort og villsaulam.

Ta kontakt eller kom innom om du ønsker fersk kjøtt evt. hele/halve dyr partert eller upartert. slakteri@dalpro.no Marianne 99512255

Følg oss på: facebook.com/hjortenkjopesenter/

www.godtfrakysten.no

Velkommen til Fagmøbler Hitra

Fillan Hjorten Kjøpesenter

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg.

Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

VI TILBYR LEVERING

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk.

Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.

Hjorten Hotell

Fagmøbler

HitraTorget

Europris

Rema 1000

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra 17 Øymagasinet • Høst • 2020

Undring er mer vektlagt i den nye læreplanen. I fjærekanten på Sula får elvene undret seg - Hva er dette? Hvor kommer det fra?

Hva skal vi gjøre med det? Mange funn, og mange spørsmål.

18 Øymagasinet • Høst • 2020

Her står vind, pålestikk og sjøstjerner på timeplanen Elevene møter med store øyne og spisse ører når de kommer til havleirskolen for å lære om livet ved og på havet.

Foto: Tonje Selvåg

Sula, ytterst i vest der hav og himmel møtes, her finner dere Frøya Havleirskole. Tom Kjærås er pedagogisk leder, og sammen med Jørn­ Kvalvaag, Tonje Selvåg og Andre Wold Aundal har de fullt opp med å aktivisere elever som kommer tilreisende for å ha sine leir­ skoleuker ute i havgapet.

Den første leirskoleuka i høst hadde de en gjeng sjuendeklassinger fra Byåsen skole på besøk.

Tom uttrykker at han syns det er

­ kstra stas å se at alle elever viser stort e engasjement, og at det stort sett er stort trykk på alle aktiviteter som ­foregår.

Med sin lune væremåte og gode historier sitter som regel barna med store øyne og spisser ørene når Tom forteller de utroligste historier. Engasjement er en ting, men elevene får kanskje også vist ferdigheter eller andre sider av seg selv som ikke kommer like godt frem i et klasserom.

19 Øymagasinet • Høst • 2020

Det å få være med på en leirskoleuke kan gi rom for at elever som har praktiske ferdigheter for blomstre på en helt annen måte enn i klasserommet, dette er stas og se i følge Jørn og Tonje, som har fulgt elevene tett hele uka.

Krabbeglede - Å fiske krabbe fra brygga er en populær aktivitet på leirskolen.

Sjøstjerner

Mestring

Noen av elevene hadde funnet flotte sjøstjerner.

– Hvorfor har sjøstjernene ulik farge undrer elevene seg over.

På Frøya Havleirskole får elevene prøve seg på havet! Mestring og utfordring er sentrale ord i det elevene både padler og ror.

20 Øymagasinet • Høst • 2020

Vindlære Elevene får først en teoretisk innføring i vindlære der vindstyrker og kommunikasjon i vind var hovedtema. Deretter ble det praktiske øvelser med blant annet lakenlek i vinden.

Knop og stikk!

Her viser Tom, pedagogisk leder og Jørn, leirskolelærer ulike knop og stikk. Elevene hadde trent på dette allerede i Tr.heim, så noen knop og stikk gikk lekende lett, mens andre måtte øves mer på. Jørn forklarer at det er stas når elevene kommer og er stolte over å ha fått til feks. et pålestikk. Når utfordringer mestres gir det glede, og et pålestikk kan være en mestringsglede for en elev her ute på leirskolen.

Artsmangfold Her har elevene samlet sammen ulike arter i fiskekassene sine. Deretter skulle de vise frem hva de hadde funnet.

21 Øymagasinet • Høst • 2020

Gammelsalta sei

Fra etterkrigstidas fattigmannskost til dagens delikatesse Høsten er en tid for innhøsting av råvarer og konservering av disse. Gamle mattradisjoner som salting og sylting har fått nyvunnen interesse.

Av Kristina Kaald

22 Øymagasinet • Høst • 2020

I alle hjem sto det ei tønne med gammel­salta sei, spekesild og saltkjøtt før i tiden. Jeg vil se det hjemmet som har dette stående i dag, proklamerer Arve Ulrik Fjeldberg og slår knyttneven i bordet på Ansnes Brygger.

Det er fasinerende å observere noen som har et så dyptgående engasjement for «gammelmannsmat», eller «de glemte retter» som Arve Ulrik selv kaller det. Så gjennomtrengende er iveren og interessen at Fjeldberg har bestemt seg for å opprette en klubb for likesinnede, kalt «Gammelseiens Venner».

Akkurat det med den klubben ble til etter at vi så hvor stor interessen var for «Helaften med gammelsaltet sei» på Hopsjøbrygga første lørdag i sept­ ember.

Arve Ulrik driftet Hopsjøbrygga på nittitallet og også sporadisk drift de senere år. Da serverte han stort sett bare kulturmat. På menyen var det blant annet kvalbiff i brun saus, saltfiskball, storferull og ikke minst gammel­salta sei.

Vi har skrevet en påmeldingsliste og håper interessen er der for at folk vil være med i et sånt lag. Vi får se hva folk synes etter de har fått maten servert.

Fra fattigmannskost til delikatesse Arve Ulrik forteller at han har jobbet lenge for å få inn skikkelig god kulturmat på menyen på Hopsjøbrygga, men at det i sommer ikke hadde vært tid og rom. Etter en prat med daglig leder av Ansnes Brygger, Ola Skjåk-Bræk, som nå drifter kjøkkenet på Hopsjøbrygga, fikk de stelt i stand en helaften der de

serverer den tradisjonelle rødseien.

Jeg brenner for at vi skal ha en plass som serverer tradisjonell, lokalprodusert, nærmat og det går jo an å snakke til han Ola, så dette blir veldig bra, mener Arve Ulrik.

Den tradisjonelle maten, og gamle konserveringsmetoder som salting, speking, fermentering og sylting har fått en renessanseperiode de siste årene. Folk har fått øket interesse både for å spise slik mat igjen og behandle og tilberede maten på den gamle måten.

Folk hadde jo ikke kjøleskap før i tiden så da måtte man konservere maten på en måte slik at den holdt hele året.

Salt kjøtt og salt fisk, dette har folk spist i århundre. Det er egentlig fattigmannskost som nå har blitt en delikatesse, forteller Arve Ulrik.

– Vi har aldri opplevd så stor interesse for et enkeltarrangement før Denne fattigmannskosten skal Arve Ulrik i samarbeid med Ansnes brygger gjøre om til en virkelig delikatesse på Helaften med gammelsalta sei. Det er mange kokker på kjøkkenet og store forberedelser før 60 kilo gammelsaltet sei fra Uthaug skal serveres til de 80 gjestene som deltar på helaftenen.

Vi har aldri opplevd så stor interesse for et enkeltarrangement før. Vi trodde vi toppen skulle få 25 påmeldte, men vi kunne fylt opp brygga både oppe og nede, forteller Skjåk-Bræk.

Det blir servert klassisk tilbehør til seien. Gulrotstuing, ertestuing, bacon, stekt flesk og grov mandelpotetstappe.

23 Øymagasinet • Høst • 2020

Og øl og akevitt, det er obligatorisk til gammel­ salta sei, mener Skjåk-Bræk.

Før seien i det heletatt kommer nær en tallerken har den vært gjennom en årelang prosess. Rødsei blir fisket på sensommeren og tidlig høst da sjøen inneholder mye rødåte som er med på å gi gammelsalta sei den karakteristiske rødfargen.

Fisken bløgges ikke, men tarmene fjernes. Deretter flekkes den, ryggbein fjernes og legges lagvis i ei eiketønne med salt mellom hvert lag, forteller Arve Ulrik.

Tønna skal helst være liggende og rulles et par ganger i året. Her får seien godgjøre seg i minimum tre år.

Seien fra Uthaug har ligget i fem år, men jeg tror nesten ikke det finnes noen grenser for hvor lenge den kan ligge uten å bli dårlig, sier Skjåk-Bræk.

Kokken har aldri sett, spist eller hørt om gammelsalta sei før Tønner med den spekede seien er kjørt inn på kjøkkenet til Ansnes Brygger, der fem kokker som aldri i sitt liv har filetert gammelsalta sei får opplæring av Fjeldberg i hvordan man på riktig måte klargjør fisken.

Vi fileterer den nå så skal den utvannes i flere omganger i over et døgn før den kokes rett før servering, forklarer Arve Ulrik.

Jacob Viitanen kom til Hitra fra Sverige i mai i år.

Han har aldri sett, spist eller hørt om gammelsalta sei.

Det er veldig moro å få lære hvordan man gjør opp en rødsei og få være med på å tilberede noe helt nytt, forteller han.

Det er kanskje ikke så rart at svensken ikke har hørt om retten da det er en tradisjonell nordnorsk middag som sannsynligvis har sitt opphav i distriktet fra Helgeland til Salten. Salting av fisk var en vanlig konserveringsmetode langs hele norskekysten.

Nyutdannede kokker kan veldig mye, men jeg ­mener det er viktig at de også får en praktisk inn­ føring i hvordan man tilbereder skikkelig tradisjonsmat, sier Arve Ulrik, som er godt fornøyd med læringskurven til guttene på kjøkkenet.

24 Øymagasinet • Høst • 2020

Fakta Gammelsaltet sei er moden saltet sei på tønne. Seien fiskes i sommerhalvåret og saltes uten å bløgges, og den skal ha en viss modningstid. Gammelsei har vært en velkjent del av sjølberging langs kysten, men produktet har i mindre grad vært markedsført ut over det ­regionale. Bare i begrenset grad er denne svært varierende skikken ­dokumentert. I dag markedsføres gammelsaltet sei som ­tradisjonsfisk.

Forsøkt forbydd av Mattilsynet Etter guttene har fått fisken i kokeklare stykker og lagt de til utvanning, fraktes råvarene dagen etter til Hopsjøbrygga for tilberedning.

Noe av det som er veldig moro med denne hel­ aftenen er at vi har folk i alle aldere påmeldt, det hadde vi ikke trodd, sier Arve Ulrik.

Både gammelt og ungt er benket på loftet på Hopsjøbrygga lørdag kveld. Noen av gjestene har aldri smakt gammelsalta sei før, mens andre ikke har spist det siden etterkrigstiden. En sier han trenger en ørliten akevitt før han spiser fem år gammel fisk som tidligere har vært forsøkt forbydd av Mattilsynet.

Det at fisken ikke bløgges eller vaskes før salting stred imot regelverket deres. Når det likevel viste seg at rødseien etter fem år i tønna er så godt som bakteriefri, snudde de, forklarer Arve Ulrik.

Når seien til slutt ligger på fatene til gjestene godt anrettet med alt tilbehøret, er fiskens alder fort glemt. Dette er et godt stykke norsk kystkultur på fat, og en tradisjon som bør ivaretas. Om ikke alle gjestene var overbevist før de ankom Hopsjøbrygga, så bevitner den fulltegnede lista med innmeldte i «Gammelseiens venner» på slutten av kvelden om at veien til folks overbevisning går gjennom magen.

Vi har lister opp og ned med påtegninger. Jeg har aldri vært med i et lag med så mange fornøyde gjester så det er god grobunn for «Gammelseiens venner», avslutter Arve Ulrik som også drifter både et Skreilag og et Lutefisklag.

Kokk Jacob Viitanen får instruksjoner av mentor Arve Ulrik Fjeldberg.

God stemning og god mat på Helaften med gammelsalta sei på Hopsjøbrygga

Etter fem år har endelig seien kommet på fat med rikgit tilbehør. Bacon, flesk, gulrotstuing, ertestuing og mandelpotetmos.

SE FLERE BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

25 Øymagasinet • Høst • 2020

Hytte på Hitra selvågan.no

Båtliv - fiske - skjærgård

ÅPNINGSTIDER

HITRAHALLEN HØSTEN 2020

være sammen - skape minner

Svømmehallen:

Mandag og tirsdag: Stengt Onsdag til fredag: 16.00-20.00 Lørdag og søndag: 12.00-16.00 I svømmehallen er det maks tillatt med åtte personer i garderoben til enhver tid. Beregn noe ventetid.

Solarium:

Mandag til fredag: 08.30-20.00 Lørdag og søndag: 12.00-16.00

klart vann - klart hode

Treningsstudio:

I Selvågan på Ulvøya kan du finne roen, nyte stillheten tett på naturen og havet. Sjølufta klarner hodet og sammen med familie og venner kan du skape herlige minner.

Mandag til fredag: 08.30-20.00 Lørdag og søndag: 12.00-16.00

I gangavstand fra hyttetomtene ligger Selvaagsundet Marina med ledige båtplasser, naustboder og landbru for utsetting av båt. En drøy kilometer unna ligger Knarrlagsund med Knarren kro og marina, stor Joker-butikk og byggvareforretning. Området ligger 15 km fra kommunesenteret Fillan.

Bowlinghallen:

Mandag og tirsdag: Stengt Onsdag til fredag: 16.00-20.00 Lørdag og søndag: 12.00-16.00

Området har ferdig prosjekterte fritidsboliger med mulighet for båtplass i gjestehavn. Tomtene ligger fritt og åpent med en fantastisk utsikt mot Frohavet, Tarva og Fosen. Svært gode solforhold, med turstier, strand og marina i umiddelbar nærhet. Tomtene ligger høyt med kort veg til sjøen og marinaanlegg.

NB! Kun forhåndsbestilling.

Drop-in ikke tilgjengelig.

Mer info om området, film, bilder, hyttemodeller og priser finner du på selvågan.no

– ta turen innom hitrahallen.no • Tlf. 72 46 51 29

OLE BRENDEN Eiendomsutvikler Tlf. 971 50 636 - ob@kiinvesteringsselskap.no

Bowling :: Svømming :: Treningsstudio Solarium :: Idrettshall

selvågan.no 26

Øymagasinet • Høst • 2020

Velkommen til

Trivelige HitraTorget!

7240 HitraTorget • Tlf. 72 44 11 95

Tannvik Intermat

SPESIALITET

FIBERARMERT GULV GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

Pumpe, renne, kran, helikopter...

VI REKKER TIL UANSETT!

– Vi er totalentreprenør og har alle nødvendige godkjenninger 7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

27 Øymagasinet • Høst • 2020

Fant alt på Finn Da Therese Ulvan forlot sin bodyguard-samboer og hjemmet i Beverly Hills, tok hun bare med én ting.

Nå bor hun på Berg og kjøper alt hun trenger på finn.no.

Av: Guro Kulset Merakerås

«Fra Hitra til Hollywood» var en velbrukt overskrift da Therese Ulvan tok steget ut i den store verden for å bli artist som purung. Hva lærer du av en sånn reise?

For mye til at det kan oppsummeres i en interiør-sak, helt åpenbart.

Men for å holde oss til dette magasinets tema: 40 år gammel vet Therese inderlig vel at lykken ikke kan kjøpes i form av en fet bolig. At et hjem ikke blir godt selv om det er innredet med kostbart 28 Øymagasinet • Høst • 2020

gods og ekte gull. At en fancy adresse ikke betyr noen verdens ting når det kommer til stykket. Vi kunne brukt overskrifta «Fra Beverly Hills til Berg», for det er altså her hun har landet, på Berg i Trondheim.

Ville ikke ha noe Therese dro fra Hitra til Leeds College of Music og deretter videre til Los Angeles.

I tre år bodde hun på Hollywood boulevard, sammen med kjæresten, som, det

Ikke bare for retro-folket: Mange forbinder finn. no-entusiaster med den såkalte retrostilen. Therese Ulvan mener bruktkjøp kan passe for alle. Nå du setter sammen ulike, brukte møbler som du liker, skaper du din egen stil samtidig som du frir deg fra behovet for å tjene nok penger til å handle nytt og dyrt.

må bare nevnes i forbifarten, var en av Will Smiths livvakter.

- Jeg skulle ha lyttet til intuisjonen min som fortalte meg at noe var galt, for det viste seg at han hadde én kjærest til. Da jeg oppdaget dette, flyttet jeg rett ut og tok bare med meg én ting. Pondusbladene mine.

Therese Ulvan ler. I dag, mange år etter, trygt plassert i Trondheim, kan hun gjøre det. Le av hendelsen. Men det var ikke særlig gøy da det sto på.

- Jeg følte meg så vonbroten! Det var vel også en av grunnene til at jeg ikke ville ha noen av tingene mine som minte meg om ham.

Luksus er ikke lik lykke Therese sov på sofaen hos kjenninger, helt til ei venninne skar gjennom og varslet at slik fikk hun ikke bo. Deretter ble det flytting opp i åsen, til huset der denne venninna bodde sammen med sin knallrike kjendisadvokatfar og resten 29 Øymagasinet • Høst • 2020

av familien.

- Jeg fikk bo gratis hos dem i tre år.

Pur luksus. Therese har smakt på den følelsen. Har levd med materiell overflod rundt seg i flere år. Sønnen i huset gikk i klassen til Paris Hilton, og samtalen rundt 16-årsdagsgaver var ikke om du fikk bil i gave, men hvilken Porsche du skulle få. Det var i aller høyeste grad snakk om et verdivalg da Therese flyttet hjem til Norge for ti år siden, for å være nærmere familien sin. Uten flyttelass.

Sansen for gull: Ingen grunn til å gi slipp på sansen for gull og glamour selv om du handler på finn.no. Therese bruker gjerne søkeordet «gull».

Hvem Hvor Hvorfor Hvem: Therese Ulvan (41), Kim Nordbotn (33) og sønnen på 15 måneder Hvor: Er fra Sandstad, bor i Trondheim Hvorfor: Therese valgte bort et videre liv Beverly Hills for å være nær familien i Trøndelag. Hun vil gjerne inspirere andre til å se at de kan velge mellom livets ulike verdier. Billige, brukte interiørløsninger er ett av Thereses verdivalg.

Gull, hvitt og blått: På kjøkkenet er det gull, hvitt og blått som gjelder.

Speilet og en del pyntegjenstander har fått en runde med gullspray for å passe inn. Alt du ser på dette bildet, så nær som sjøla, er kjøpt på finn.no.

- Jeg eide ikke så mye som ei teskje.

Men vet du, jeg har sunget i over 100 begravelser. Og jeg har aldri hørt noen si at den avdøde var et bra menneske fordi hun hadde så fin sofa. Det er jo ikke hva vi eier som er viktig. Det er ingen lommer på likskjorta vår. Med god grunn.

Landet på Berg Etter hjemkomsten i 2010 bodde Therese på 28 kvadratmeter i Ila i flere år.

Kombinerte artistkarrieren med halv stilling på Trøndertun. På en turné med Joralf Gjerstad, kom den gamle med en klar beskjed om at det var like før Therese kom til å møte den mannen i sitt liv. Det trodde hun ikke noe særlig på. Hvor skulle Mr. Right dukke opp fra nå? Long story short, som Therese sier: Hun møtte Kim. Han som er pappaen til hennes åtte måneder gamle sønn. Som pussig nok har foreldre som vokste opp på Hitra, men som Therese aldri hadde møtt før en fest der det sa klikk – like etter turneen med Snåsakaill’n. Nå bor de altså sammen på Berg, i et hus som Kim har eid lenge.

- Jeg flyttet inn i 2017, og da vi skjønte at det ville bli familieforøkelse ble det oppussing. Jeg husker jeg tenkte «Jeg skal pinadø gjøre det billig, lell».

30 Øymagasinet • Høst • 2020

Det store Finn-prosjektet Slik begynte Thereses Finn-prosjekt.

Hvordan innrede et hjem uten store utgifter?

- Det er utrolig mye penger å spare på å kjøpe brukt. Og klimamessig er det jo genialt.

Da hun var ei lita Hitra-jente med stor utreisetrang, regnet Therese alle pengesummer i båtbilletter og flybilletter. Nå er timer med familien den enheten som teller.

- Hvis jeg skal kjøpe meg noe til 3000 kroner, må jeg ha jobbet nok til å sitte igjen med 3000 kroner -etter skatt.

Kjøper jeg noe brukt til 500 kr i stedet, kan jeg jobbe mindre og ha tilsvarende mer tid sammen med mann og barn. Penger spart er lik tid med familien.

Therese skrev tidlig i oppussingsfasen en liste over ting de ville trenge.

Og så var det bare å begynne å søke på finn.no. Etter gardiner, etter bord og stoler, sofa, skap, nattbord, speil, knagger. Fliser til gulvet i yttergangen.

Alt finnes til salgs på finn.no.

- Det perfekte er kjedelig - Senga er det eneste jeg ikke ville kjøpe brukt. Og så har jeg fått et par arvede saker, som amerikakista til min oldefar. Og dette bordet som min andre oldefar har laget.

Litt slitt er spennende: - Du kan få til spennende interiør med bare bruktkjøp, sier Therese, som ikke lar seg skremme av at ting er litt slitt, som salongbordet, for eksempel.

Therese stryker fingrene over et lite trebord som er fylt med bilder av slekta. Det er folk som er det viktige i livet. Møter med mennesker. Ikke eiendeler. Skal vi da jobbe så mye vi kan, være borte fra familien vår, for å tjene penger slik at vi kan kjøpe oss fine ting og møbler? For Therese er svaret enkelt. Om det betyr at møblene ikke passer perfekt sammen, ikke er oppdatert til nyeste trendbilde eller har en skramme eller to, så gjør det ingen ting.

- Det perfekte er kjedelig, fastslår hun.

- Jeg er ikke ute etter å rette en pekefinger mot noen som helst, presiserer Therese. – Men hvis jeg kan inspirere noen til å se at det finnes alternativer til det materielle jaget, er det topp. Jeg tror det var Dalai Lama som sa at han lar seg forundre over at ofrer helsa vår for å tjene penger i unge år.

Deretter bruker vi disse pengene på å forsøke å gjenvinne vår tapte helse og ungdom.

Hun prøver å leve annerledes. Kjøper brukt, bytter med venner, fikser opp gamle ting. Det handler om å holde seg unna forbrukskarusellen og det materielle jaget som vi tror at vi må delta i.

- Jeg har fått et godt råd fra min gamle hippiepappa som jeg prøver å følge: Gi mer faen.

Møbler, puter, planter, duker, pyntegjenstander og det meste du kan tenke deg er funnet på finn.no. Det vesle trebordet har oldefaren hennes laget.

Thereses beste finn-tips Bruk generelle søkeord som kan passe til din smak.

Selv har hun funnet mye fint på søkeordet «gull».

Det selges mye kvalitets- og merkevarer på finn. no. Søk for eksempel på SMEG eller for den sakens skyld Gucchi hvis du liker dette. Om du kan kjøpe en dyr eiendel brukt i stedet for ny, hjelper du både deg selv og selgeren økonomisk.

Vær åpen for å bruke spraylakk eller maling for å få ulike finnkjøp til å passe sammen.

Therese har med hell sprayet speilrammer, blomsterkrukker og pyntegjenstander.

31 Øymagasinet • Høst • 2020

Heng med!

Abonner på Hitra-Frøya Digital

Komplett

Passer til deg som ønsker alt innholdet, men ikke papiravis og magasiner i postkassen.

Her får du papiravisa og våre magasiner levert i postkassa, samt alt digitalt inkludert.

Pr. mnd 199,-

Pr. mnd 229,-

Bestill abonnement på bestillhf.no 32 Øymagasinet • Høst • 2020

EVENTS • FIRMASAMLINGER JULEBORD • FAMILIESELSKAPER

UNIK STEMNING I

HOTELLETS LAVVOER Hotellets eventpark med våre store lavvoer og langhuset fra jernalderen innbyr til hyggelige selskap - en opplevelse utenom det vanlige!

GOD MAT MED EGEN KOKK I HOTELLETS N POP-UP PARKKJØKKE

SELSKAP OG FIRMASAMLINGER

MORSOMME TEAMBUILDINGSØVELSER

Opplev lavvoens og parkens unike atmosfære.

Parken har skjenkebevilling med alle rettigheter.

EVENTPARK • TEAMBUILDING • GOD MAT QUIZ • UNDERHOLDNING • BÅLKOS

BESTILL I DAG

33 WWW.DOLMSUNDET.NO TLF. 72 44 04 40 Øymagasinet • Høst • 2020

UNIK STEMNING RUNDT BÅLET!

Guros snittblomster er litt «villere» enn vanlig Guro-Karoline Aabakken på Helgebostadøya har startet med noe så ­spesielt som snitt­ blomster. Økologiske sådan. Ideen fikk hun da hun i fjor skadet seg stygt.

- Da fikk jeg et komplisert brudd i armen og måtte gå med gips hele sommeren.

Det er veldig kjipt når man er bonde og skal drive med kjøkkenhage og dyr.

En kveld hadde jeg lyst til å se noe oppløftende på TV, og slo på programmet Hagen Min. I den episoden var det noen

som dyrket snittblomster i en pallekarm.

Det syntes jeg var kjempesmart og noe jeg hadde lyst til å gjøre. Men senere i programmet intervjuet de noen som hadde en hel åker med snittblomster.

Da tenkte jeg: går det også an? Det skal jeg ordne meg, sier hun.

Som sagt, så gjort. Hun dro på kurs hos de som hadde åkeren som ble vist på TV, og i vår ble hennes egen blomsteråker pløyd opp og sådd i.

For de som ikke vet hva en snittblomst er, så er det ifølge Guro blomster som kan klippes/snittes og settes i en vase for dekorasjon, og være holdbar en stund.

34 Øymagasinet • Høst • 2020

Miljøvennlige snittblomster Hun jobber i helstilling i helsevesenet og driver i tillegg med villsau.

- Det er litt risikosport å drive med villsau og blomstereng, i tilfelle de bryter seg inn. Da er den sesongen ferdig, smiler Guro.

Hun ønsket å produsere miljøvennlige snittblomster, fordi de fleste snittblomster man får kjøpt er importert fra andre land.

Hun venter nå på å få godkjenning fra Debio på at blomstene er produsert økologisk.

- Jeg ville satse på lokalt produserte blomster som er dyrket økologisk.

Gården er fra før godkjent av Debio, som er garantist for at alt som dyrkes

eller produseres er økologisk og dyrket på en bærekraftig måte, så snittblomstene blir også forhåpentligvis Debio-godkjente, sier hun.

Snittblomstene til Guro er litt «villere» enn de man får kjøpt i butikken.

- Snittblomstene du får kjøpt fra nederland eller andre plasser har vokst i drivhus der alt er perfekt. Men på grunn av at mine blomster vokser ute så ser de mer ville ut. Jeg liker buketter som ikke er så striglete, sier hun.

Selvplukk og kurs Etterhvert har salget begynt å ta av. Hun har avtale med en blomsterbutikk i Trondheim,

men selger ellers det meste gjennom sosiale medier eller jungeltelegrafen.

- Jeg har solgt en del til konfirmasjoner, og noen kjøper til seg selv, eller som de skal gi bort. Jeg ønsker å glede folk med fine buketter og kommer til å utvide blomsteråkeren min til neste år - og holde kurs i åkeren og etterhvert dyrkningskurs. Jeg har allerede fått påmeldinger til kurs, sier Guro.

Neste år vil hun også starte med selvplukk av snittblomster.

- Jeg ønsker at blomsteråkeren skal bli en besøks­hage, hvor folk kan komme å plukke sine egne blomster, nyte stemningen, luktene og kanskje en kopp kaffe til, sier hun.

35 Øymagasinet • Høst • 2020

Treff øyværinger og tilreisende i

Øymagasinet Øymagasinet kommer seks ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Annonsere?

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no

TEMA:

UTGIVELSE:

Næringsliv

20. nov. 2020

Havbruk

26. februar 2021

Vår

2. april 2021

Sommer

15. juni 2021

Høst

24. sept. 2021

Næringsliv

19. nov. 2021

Ragnhild Vollan Burø Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no

øymagasinet.no

På post I kveld skal brødrene John Ivar (th) og Erlend Johnsen (tv) på hjortejakt.

Av Siw Hermanstad

Erlend er en ivrig jeger og ser alltid frem mot jaktsesongen. Hjortejakten har alltid vært en svært viktig del av Erlends liv. I kveld har lokalavisa blitt invitert til å følge Erlend på post. Det er allerede ganske sent, solen ligger lavt på himmelen. Det er usedvanlig varmt og stille.

Ingen vind.

Gutta skal jakte på familievaldet som tilhører Volden Gård på Hitra. De gjør seg klare, tar på seg utstyr og mygg-

37 Øymagasinet • Høst • 2020

spray. I år har de en fellingstillatelse på åtte dyr. De tester radioen. John Ivar tar riflen på skulderen og forsvinner raskt inn i skogen, mens lokalavisa følger ­Erlend.

- Planen er at vi skal ta oss frem til et par poster lengre inne i furuskogen, men for å komme dit så må vi ro til den andre siden av Vollavannet. I fjor så var dette en veldig god post, forteller Erlend.

Vi rusler så stille vi kan Erlend viser vei, vi passerer en post som ser ut som en stor stige med en stol på toppen.

- Posten vi skal til er en naturlig post, forteller Erlend.

Vi rusler så stille vi kan til vannet og robåten. Vannet ligger som et blankt speil. Erlend drar båten ut på vannet, men må ta av seg jakken fordi det er så varmt. Han samler sammen utstyret, legger det i båten og vi ror av gårde.

- Det er ganske fin og rød ørret i vannet, jeg bruker å fiske her. Men dette er ikke akkurat optimalt jaktvær, det er nesten for varmt og vi kunne ha trengt litt vind.

Hjorten får ferten av oss og hører oss lett når det er ingen vind, forklarer han.

Vi går i land på andre siden av vannet og begynner å gå innover så stille vi kan.

- Dette er et område hvor hjorten trekker til forskjellige beiteområder. Det er som oftest koller og kalver som trekker på vårt vald. På nabovaldet er de mest hjortebukker. Hjorten er aktiv på natten, i skumringstimen og ved soloppgang. Da beiter den og om dagen hviler den, forteller Erlend.

Bare lyden av mygg Erlend peker utover landskapet. Her kan man se flere dyretråkk og noen freske hjortespor. Vi nærmer oss posten, men trærne og buskene har vokst siden i fjor.

Det blir vanskelig å få klar skuddlinje i forhold til trekkretning. Stille beveger vi oss videre til neste post. Ikke snurten av en hjort. Erlend hvisker og gir beskjed om at nå er vi på post. Han setter seg ned, organiserer utstyret og legger riflen på plass.

Stillheten senker seg og det er bare lyden av mygg som summer.

- Dette er en Sauer 202 rifle med lyddemper som jeg har arvet etter pappa. De fleste som jakter bruker lyddemper fordi da kan man skyte flere sammenhengende skudd med større presisjon. Jeg har brukt

å være med pappa på jakt siden jeg var 8-10 år gammel. Det meste jeg kan om jakt har jeg lært av han og jeg skjøt min først hjort da jeg var 16 år gammel under hans veiledning. Det var en helt spesiell opplevelse som er vanskelig å beskrive.

Pappa var primus motor i Hitra Skytterlag og konkurranseskyting har vært hobbyen min gjennom mange år. Dette er første jaktsesong uten farsan. Han gikk bort nylig, døde av kreft, forteller Erlend.

Han blir tankefull, stopper opp, speider og lytter. Plutselig brytes stillheten av isbilens kjente høye toner. Vi befinner oss ikke så langt unna hovedveien selv om vi er på andre siden av Vollavannet. Vi ler i stillhet. Det begynner å bli skumring og temperaturen begynner å falle.

SE FLERE BILDER på HF+

Borte fra dagens stress og mas - Når jeg er på jakt slapper jeg av. Da er jeg borte fra dagens stress og mas. På dagtid arbeider jeg som tømrer og jeg har et hus hjemme som jeg også jobber med på fritiden. Jeg liker å sitte på post, stillheten, observere og lytte til naturen, forteller han.

Erlend løfter kikkerten, speider og lytter. Han hører en hjort, men den viser seg ikke. Den lister seg forbi oss ved å gå bak trærne opp langs åskammen på den andre siden av trekket. Det begynner å bli mørkt, dagslyset forsvinner sakte men sikkert.

- Nå er det for mørkt til å se eller å løsne et skudd. Vi får vel kanskje bevege oss tilbake, sier Erlend.

Han kontakter John Ivar på radioen, ingen hjort har vært på skuddhold der heller. Erlend tar rifla på skuldra, slår på hodelykten og begynner å gå. Det ble verken hjortebiff eller hjortestek i dag, men Erlend og vi er samstemt enig i om at det var en fin tur og at det er turene som teller.

- Det blir jo flere muligheter, jaktsesongen har jo så vidt begynt, sier han med et glimt i øyet.

38 Øymagasinet • Høst • 2020

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

SE VIDEO på HF+

Nyt en deilig helg i Trondheim med et opphold rett ved vakre Nidelven

Høstpakke for to personer - kr. 4.500,-

Kort vei til alt hva byen har å by på og rett ved turstien som tar deg med rundt hjertet av Trondheim. Vi er behjelpelig med å skreddersy den perfekte helgen for dere to!

Pakken inkluderer: To netter i dobbeltrom, nybakt frokost hver morgen, en flaske musserende og to glass på rommet ved ankomst, inngang i Nidarosdomen eller byvandring med historieforteller, gavekort på 500 kroner til å bruke på utvalgte restauranter i Trondheim, lunsj på Streif Bakeri & Café på avreisedag.

Frøya Auto AS søker

BILMEKANIKER LeTTe Kjøretøy

Vi søker etter problemløser som har evne og vilje til å bli av de beste innen bilmekanikerfaget. Varierte arbeidsoppgaver innen: Pkk, service, reparasjoner og diagnose/feilsøkning.

Send oss en epost: post@pilegrimsgarden.no eller ring oss på 73 52 50 00 for reservasjon.

Ønskede kvalifikasjoner: • • • • • •

Lei møterom på Nidaros Pilegrimsgård

Fagbrev som bilmekaniker Stor faglig dyktighet (flere bilmerker) Kvalitetsbevisst og serviceinnstilt Pågangsmot og positiv innstilling En god kollega Førerkort kl. BE er ønskelig (førerkort kl. B må du ha)

Møterommet har kapasitet for 10 personer. Vi har tilgjengelig projektor/lerret. Veiledende pris er 1800kr per dag hvor kaffe, kaker og frukt er inkludert. Man kan også leie møterommet for en del av dagen. Kontakt oss for å finne ut spesifikk pris.

Bestill via post@pilegrimsgarden.no

Vi kan tilby:

SUPRE TILBUD PÅ VINTERDEKK! • • • • •

Interessante og varierte arbeidsoppgaver Gode utviklingsmuligheter En trygg bedrift og et veldig godt arbeidsmiljø Veldig gode økonomiske betingelser Pensjons- og forsikringsordninger

Øvrige fasiliteter B&B • Møterom for mindre grupper • Aktiviteter som vandringer, båtturer, bussturer og kajakkturer

Er dette noe for deg sender du en kortfattet søknad med CV snarest på e-post til: froe-a@online.no

Nidaros Pilegrimsgård Kjøpmannsgata 1 | 7013 Trondheim | Tlf. 73 52 50 00 post@pilegrimsgarden.no | pilegrimsgarden.no

7263 Hamarvik • Tlf. 72 44 88 60 39

Øymagasinet • Høst • 2020

Lene Kallum i Too Good To Go

Derya Incedursun i Nordea

Funn om de unge: Her presenteres landssnittet og prosentandelen blant de unge i parentes:

I hvilken grad har du et bevisst forhold til det å kaste mat?

I stor grad: 40% (25%) I ganske stor grad: 46% (54%) Nøytral: 10% (18%) I mindre grad: 2% (3%) I liten grad: 1% (1%)

Hvordan er matbudsjettet ditt nå, sammenlignet med før koronakrisen?

Høyere: 15% (17%) Lavere: 18% (26%) Som før: 63% (50%) Usikker: 5% (7%)

Ung med stramt budsjett:

Slik sparer du penger ved å unngå matsvinn Nyutdannet med dårlig råd? Beskjeden studentøkonomi? Ved å endre forbruksvaner og få et mer bevisst forhold til matsvinn, er det mye å spare.

40 Øymagasinet • Høst • 2020

10

tips til de unge

Tipsene kan komme godt med, skal vi tro en undersøkelse som Norstat har gjort for Too Good To Go, hvor det kommer frem at personer i aldergruppen 18 til 25 år har måttet gjøre større kutt i matbudsjettet enn resten av befolkningen som følge av koronakrisen. 26% av de unge har fått et lavere matbudsjett, mot 18% av landssnittet.

Samtidig viser funnene at det er de yngste respondentene som er minst bevisste på matkasting.

Undersøkelsen er gjennomført blant 1061 respondenter på landsbasis.

1 2 3

Planlegg handleturene og hold orden i kjøleskapet

Dårlig tid, kaos i kjøleskapet og impulsive turer til matbutikken øker sjansen for matsvinn, ifølge Lene Kallum i Too Good To Go. – I tillegg blir det dyrt. Med noen små grep og kanskje en tilvenningsperiode, vil du oppleve at du får bedre måltidsrutiner, spiser sunnere og sparer mye penger hver måned, sier hun i en pressemelding.

– Få oversikt over hvilke varer du har allerede, lag handleliste og begrens antall turer til butikken. Bor man i kollektiv kan det være lurt å reservere én hylle til hver i kjøleskapet og bruke en felles boks til mat som snart går ut på dato. Da vet dere hva som må spises først, og dere unngår å kaste mat. Dessuten kan man lage masse godt av rester, sier Kallum.

Too Good To Go er et internasjonalt selskap som jobber for å redusere matsvinn. Også her på Hitra og Frøya har enkelte matbedrifter tatt i bruk appen fra selskapet

4

5 6

Forbrukerøkonom: Kan spare tusenvis av kroner Ifølge forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea kan man spare flere tusenlapper i året på å endre forbruksmønster.

– Forestill deg at du kjøper kafélunsj eller take away tre ganger i uka. Det går lett med en hundrings hver gang, noe som tilsvarer 1.200 kroner i måneden, eller 14.400 kroner i året. Med en stram økonomi og et matbudsjett som kanskje bare ligger på 2500 kroner i måneden, sier det seg selv at det ikke er så mye igjen til dagligvarer, sier hun.

– Det krever disiplin å endre vaner, men det tjener både lommeboka og miljøet på. Begynn med å planlegge innkjøpene, lag matpakke og bestem deg for å lage middag selv. Det er også mye penger å spare på å gå på skattejakt etter nedprisede datovarer og å redde overskuddsvarer. Dette kan du ofte få til én tredjedel av fullpris, sier Incedursun, som også råder de unge til å lage et matbudsjett og følge med i nettbanken på hvor mye penger de bruker på mat.

7 8

Lag et matbudsjett og forsøk å holde deg til det.

Kanskje har du bare to-tre tusenlapper å bruke på mat i måneden.

Planlegg innkjøpene. Sjekk hva du har i kjøleskapet, lag handleliste og bestem deg for hva du vil bruke matbudsjettet på.

La dagligvarer spille hovedrollen i kostholdet, og ha oversikt over prisforskjeller. Pasta, brød, ris, gulrøtter, potet, selleri, løk og bokstomater er eksempler på rimelige basisvarer som du kan gjøre mye med. Husk at skeive gulrøtter og skrukkete poteter smaker like godt som de «perfekte» versjonene av disse, og det hender de er priset lavere.

Gjør det til en vane å lage matpakke og middag nesten hver dag. Unn deg en tur på kafé og restaurant en gang iblant, men det blir fort dyrt hvis du bruker en hundrings på dette flere ganger i uka. Spør om "doggybag" hvis du spiser ute og det er rester igjen.

Ikke vær skrubbsulten når du går i butikken. Da er det lett å kjøpe for mye mat.

Let deg frem til nedprisede datovarer og frukt og grønt i butikken, og last ned Too Good To Go-appen for å redde rabattert overskuddsmat fra butikker, hoteller, bakerier og spisesteder.

Datoskrekk? Det er det ingen grunn til. Se, lukt og smak før du kaster mat. Ta en titt på Matvetts brukopp-leksikon hvis du er i tvil.

Bruk opp restene du har i kjøleskapet før du kjøper ny mat. Rester egner seg blant annet til pasta, stekt ris, omelett og suppe. Sjekk @spisoppmaten, @fattigstudent @middagfor25kr og @toogoodtogo.no på Instagram for inspirasjon. Husk at en del rester bør avkjøles raskt og oppbevares i tette bokser.

Bor du i kollektiv kan det være lurt å ha én hylle i kjøleskapet hver, og ha en felles boks for mat som snart går ut på dato.

Fått med litt mat hjemmefra? Putt det i fryseren hvis ikke du klarer å spise opp alt med én gang.

Det gjelder så klart andre varer også. Gleden er stor når du oppdager kanelboller, lasagne eller rester av en gryterett som du kanskje hadde glemt.

9 10

De unge må med Kallum trekker videre frem viktigheten av å få med de unge i arbeidet med å bekjempe matsvinn.

– I Norge kaster vi 390.000 tonn med mat hvert år, og forbrukere står for seksti prosent av det kartlagte svinnet. Samtidig har Norge et mål om å halvere matsvinnet sitt innen 2030. For å klare dette er vi nødt til å få med oss forbrukerne. Ikke minst gjelder dette de unge, siden de representerer fremtiden og undersøkelser viser at de er mindre oppmerksomme på matsvinn enn resten av befolkningen, sier hun.

Kilder: Nordea, Matvett og Too Good To Go

41 Øymagasinet • Høst • 2020

Hitra fra gammelnorsk Hitr eller Hitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet. En person fra Hitra kalles hitterværing. Øya er Norges sjuende største (ekskl. Svalbard og den største sør for Lofoten. Hitras landareal er 568,72 km², mens kommunens areal er 680 km². Høyeste punkt er Mørkkdalstua, 345 moh. og ligger på vestsiden av øya. Topografi, vegetasjon og dyreliv er variert. Langs kysten mot sør, vest og nord er naturen preget av værhardt kystklima med nakne lyngheier. I det indre av øya finnes furuskog, fjellterreng og store myrflater med rikt fugleliv.

Hitra har omkring 7.000 vatn og tjern og mange har fiskbare bestander av ørret og røye, i tillegg til noen få lakseelver med godt fiske. Øya har også en av Nord-Europas største hjortestammer (den med høyest individtetthet), og grunneierne har helt siden 1800-tallet hatt gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Rundt 1.000 hjort skytes hvert år. I tillegg finnes det et betydelig antall rådyr og en mindre bestand av elg.

Hitra kommune består av 2 500 øyer, holmer og skjær. Kommunesenteret er Fillan.

Frøya fra gammelnorsk Frøy der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles frøyværing. Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, hvor den høyeste toppen er Besselvassheia (76 moh). Frøya kommune er enorm i utstrekning dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av tilsammen rundt 5.400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten, men levedyktig stamme som det nå drives jakt på. Sularevet utenfor Frøya er en av verdens største forekomster av kaldtvannskorallrev.

Froan har det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979 og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 prosent av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året. Kommunesenteret er Sistranda. (kilde: Wikipedia)

Kart og veibeskrivelse Bilveien

Fra Trondheim, kjør E39 retning Orkanger.

Fra Øst- og Sør-Norge, følg E6 til Berkåk. Følg RV700 fra Berkåk til Orkanger.

Fra Orkanger, følg E39 mot Ålesund, deretter Rv714 (skiltet Hitra og Frøya).

Undersjøisk tunnel til både Hitra og Frøya.

Bussruter til og fra Hitra og Frøya www.atb.no Rute 320 Trondheim-Orkanger-Hitra-Frøya

Båtveien

Fast hurtigbåtforbindelse fra Trondheim og Kristiansund til Hitra og Frøya og øyrekka utenfor, www.kystekspressen.no Rute 800 Trondheim-Brekstad-Hitra-Kristiansund Rute 820/825 Dyrøy-øyrekka og fergerute Frøya-øyrekka Nærmeste internasjonale flyplass er Trondheim Lufthavn Værnes.

I tillegg har Air Leap flere daglige avganger Ørlandet/Brekstad - Gardermoen.

Hitra og Frøya er forbundet med en undersjøisk tunnel.

Det tar ca. 30 minutter å kjøre fra Fillan kommunesentrum på Hitra til Sistranda kommunesentrum på Frøya.

Værnes flyplass-Trondheim med buss 30 minutter Trondheim-Hitra med bil 2 timer Trondheim-Hitra med hurtigbåt 1 time 40 minutter Kvernberget flyplass-Kristiansund med buss 10 minutter Kristiansund-Hitra med hurtigbåt 1 time 40 minutter Ørlandet/Brekstad-Hitra med hurtigbåt 40 minutter SISTRANDA FRØYA

BREKSTAD

FILLAN HITRA

SNILLFJORD

TRONDHEIM

HOMMELVIK

SMØLA AURE

KRISTIANSUND

KYRKSÆTERØRA

RINDAL

42

ORKANGER

MELDAL

MELHUS

STØREN

Øymagasinet • Høst • 2020 SURNADALSØRA TINGVOLL

BERKÅK

SELBU

43 Øymagasinet • Høst • 2020

JKE HITRA Snakk med oss om kjøkken

God planlegging og hjelp fra fagfolk er nøkkelordene for å lykkes. Vi følger deg hele veien - fra tegnestadiet til kjøkkenet er ferdig montert. La Byggtorget Fillan hjelpe deg med å oppfylle din kjøkkendrøm.

Vi har alt du trenger til ditt kjøkken!

Et komplett kjøkken består av mer enn bare innredning, og hos oss får du også hjelp til gulv, vegger og tak.

Vi har idèene og de komplette løsningene fra markedets ledende leverandører.

Book time hos oss!

Renate Lien

Tlf. 905 25 929 renate@btfillan.no

÷15% PÅ ALLE VÅRE KJØKKEN.

Tilbudet gjelder kjøkken som bestilles innen 31. oktober 2020.

Byggtorget Fillan AS Tlf. 484 09 263 • renate@btfillan.no Sentrumsgata 6, 7240 Hitra Man-fre 08-17 (10-16)