Øymagasinet Havbruk 2020

36 sider

havbruk Februar 2020

Unge voksne øyvÌringer i havbruket

Bli med på vinnerlaget!

Fremtiden ligger i havet – rett under overflaten Å arbeide med levende organismer og de utfordringer biologien har å by på, og samtidig prestere i et internasjonalt, børsnotert konsern, er noe av det som gjør Mowi til en arbeidsplass utenom det vanlige. En spennende og dynamisk hverdag hvor vi sammen gjør jobben for verdens ledende sjømatselskap og lakseprodusent! Vi er på jakt etter dyktige personer fra flere fagområder, særlig innen akvakultur, biologi, fiskehelse, næringsmiddelfag, teknikk og automasjon, samt økonomi og ledelse.

www.mowi.com/people

KN Entreprenør AS er Hitra og Frøyas største og ledende entreprenørselskap og total entreprenør.

Vi er ISO 9001 og ISO 14001 sertifisert bedrift i tillegg til Miljøfyrtårn og har 35 dyktige og motiverte ansatte foruten en topp moderne maskinpark.

Telefon: 72 44 09 90 • E-post: post@kn-entreprenor.no KN Kranservice AS er en dyktig og fleksibel leverandør av mange ulike krantjenester i hele Norge.

Telefon: 905 40 288 • E-post: geir.petter@kn-kranservice.no Felles besøksadresse er vårt nye bygg på Nordhammarvika: Nordfrøyveien 213, 7260 Sistranda

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året.

Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt. Øymagasinet utgis til alle våre ­abonn­enter.

Innhold Guri Kunna vgs

Lærlinger i havburk

side 4-7

side 16-17

Havmerda

For Andreas (35) er tare havets gull

Det oransje klasse­ rommet på sjøen Godkjent for særlig utsatte havområder side 8

Forside: Fra skolebåten Fru Inger Foto: Lars Otto Eide

Stadig noe nytt og bryne seg på for Renate (24) og Astri (28) side 10-11

Sjømateksport ØYMAGASINET SOMMER:

2019 i tall

Utgiver: Hitra•Frøya Lokalavis AS

side 12-13

Utgivelse: Fredag 28. februar 2020 Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen Opplag: 4.000

Med drone, iPad og spillkonsoll

Joakim (27) undersøker havbunnen side 14-15

Blant landets best betalte

side 20-21

Seaweed Energy Solutions

Starter komersiell taredyrking side 22

Advarer mot troa på evig gullalder side 24

Arbeidsinnvandring

Monika (28) skjønte at hun måtte lære seg norsk side 28-29

Tom André (27) er driftsleder for et ungt arbeidslag side 28-29

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no

Det er stor spenning når den første teina heises opp fra dypet.

Geir Runar Antonsen startet i det små. Bedriften har vokst i takt med utvikling av oppdrettsnæringa.

4 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Det oransje klasserommet på sjøen I grålysningen legger førsteklassingene ut på skoletur for å trekke krepseteiner.

Av Lars Otto Eide

Skolebåten Fru Inger har nå vært i drift i 7 år. Nesten like bred som den er lang, og med sitt oransje skrog vekker den oppsikt hvor enn den legger til kai. Siden dåpen i 2013 har fartøyet, foruten en periode i begynnelsen da det var utleid, vært et klasserom på sjøen for elever som går VG1 naturbruk og VG2 fiske og fangst og VG2 akvakultur ved Guri Kunna videregående.

Elevene lærer å bruke både garn, line, snurrevad og teiner. Denne gangen ble lokalavisa med en helt vanlig skoledag da ni førsteklassinger på VG1 naturbruk skulle ut og trekke krepseteiner.

I grålysningen drar de ut fra skolens egen havn nedenfor Guri Kunna på Sistranda. Det er lett vind og plussgrader, men et tett regn gjør det likevel surt.

Fiskerifaglærer Willum Pettersen følger med når elevene entrer båten i termodress. De er raskt i gang med å montere det nødvendige utstyret for å hale teinene og ta vare på krepsen. Et par andre elever kaster loss, og så setter skipper Olve Haugan kursen i ti knops fart mot dypet øst for Inntian. Der står det fire lenker med 75 teiner på leirebunnen som skal hales og settes igjen.

Elevene har mulighet for å gå inni salongen der det er godt og varmt, men velger å stå ute på dekk i den knappe halvtimen før de er ute på krepsefeltet.

Det er tydelig at de trives på sjøen, og det er en spenning i lufta med tanke på hva havet vil gi i dag.

5 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Klokka 08.00 kastes det loss på Sistranda.

Det blir tid til en liten matpause, men elevene er raske med å få på seg flytedressen igjen.

Fiskerifaglærer Willum Pettersen synes elevene har blitt veldig flinke siden de startet opp i høst.

- Kunne knapt knytte skolissene

besetning nå. Det er utrolig hvor raskt de har lært, sier skipper Haugan, som har klatret ned fra brua og styrer nå båten fra en posisjon ved kraftblokka.

Etter 150 meter med iletau kommer den første teina til syne. Og inni er det flere oransje sjøkreps.

Så går det slag i slag. En elev styrer kraftblokka, mens en annen får teinene ombord.

Deretter står en ny elev klar til å tømme teina for kreps og gammelt agn, mens nestemann legger i nytt agn og sender teina videre til motsatt side av båten, der teinene stables for nytt utsett. Der står det også en og kveiler tauet slik at det kan bli med teinene ut av båten uten at det floker seg.

I karet der krepsen tømmes står en elev og sorterer krepsen etter størrelse. Undermåls kreps under 13 cm kastes ut igjen. Kreps mellom 13 og 18 cm legges i en kasse, og stor kreps over 18 cm legges i en annen. Det er effektiv og det er ingen tid til prating.

Men Andrine Edvartsen, som står og sorterer kreps må bare utbryte høyt: - De er så søte!, sier hun og holder opp en vakkert farget sjøkreps.

Først settes en lenke med 75 teiner som de egnet dagen før.

Under utsett følger lærer Pettersen nøye med. Han største frykt er at noen av elevene skal komme til skade. Teinene går ut med 7 knops fart og det kan bli fatalt om en hånd eller fot skulle bli fanget i ei tauløkke.

- Det er utrolig hvor glad man blir i elevene.

Man blir en tett sammensveiset gjeng når man er ombord i en båt, sier han. Eleven som har ansvaret for å sette lenka, har kontakt på radio med skipper Haugan. Eleven varsler fra når blåsa går, når det først og siste loddet går, og når den siste blåsa går. Da er det tid for en kort pause før den første lenka skal dras. Når den første blåsa er ombord vises det at elevene har gjort dette før. Det såkalte iletauet legges rundt kraftblokka og halingen begynner.

- Du skulle sett da elevene begynte her i høst.

Da var det såvidt de klarte å knytte skolissene.

Men nå har de fart i kroppen og vet nøyaktig hva de skal gjøre. Det har vært artig å følge med på utviklingen, sier lærer Pettersen.

- Det er nesten som å ha med seg en erfaren

6 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Elevene med mye ettertraktet sjøkreps som de skal selge gjennom elevbedriften Frohav BU. F.v: Håvard Prytz, Johanna Skarsvåg, Andrine Edvartsen, Ole Martin Sand, Erling Spjøtvold, Trine Vikan og June Viken.

Selger fangsten i egen bedrift Erling Spjøtvold fra Orkanger liker å dra krepse­ teiner og følger med på fangsten.

- Det ser ut til å blitt en ganske bra fangst.

Det er et pluss for oss som har elevbedrift. Vi sparer pengene vi tjener til klassetur, sier han.

Etter at den siste teina er tømt etter drøyt 40 minutter tar det ikke mange minuttene før de settes igjen. Dette var et brukbart felt, så lenka settes på nytt like i nærheten.

Så er det på´n igjen, elevene bytter på oppgavene slik at alle får prøve seg, helt til fire lenker er dradd og satt igjen.

Da står det åtte kasser fulle av ferske kreps på dekk, som sammen med fisken de fanger blir salgsvare hos elevbedriften Frofangst UB. June Viken liker seg også godt på sjøen.

- Det er mye likere enn å sitte på skolebenken, hun.

Både June og Erling har bestemt seg for å gå videre på VG2 akvakultur til neste år.

Men Andrea Kristine Nordvik fra Frøya har lyst til å gå videre på VG2 fiske og fangst.

- Jeg liker meg veldig godt på sjøen. Og det er spennende å se hvilken fangst og hvor

mye fangst man får, sier hun. Hun har vrikket foten og må følge med på halingen mens hun lærer litt om manøvrering av båten fra skipper ­Haugan.

- Hvordan trives du på Fru Inger?

- Det er kjempeartig. Noen ganger setter vi garn og noen ganger drar vi krepseteiner. Og jeg liker at vi bytter arbeidsoppgaver. Noen stabler teiner, mens noen kjører hydraulikk.

Da får SE FLERE vi lære alt og blir mer og mer trygg på arbeids­ BILDER på HF+ oppgavene.

I de neste ukene skal Fru Inger fortsette med teinefangst og fiske i nærområdet frem til turen går til det årlige lofotfisket.

7 Øymagasinet • Havbruk • 2020

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

SE VIDEO på HF+

På HF+ kan du se video fra arbeidsdagen på Fru Inger

Har fått godkjentstempel for særlig utsatte havområder Klassifikasjonsselskapet DNV GL har satt sitt godkjentstempel på Salmar sitt spesialanlegg for oppdrett i særlig værutsatte havområder.

Ocean Farm 1, eid og driftet av SalMar, er det første lakseoppdrettsanlegget som er konstruert for drift i utsatte havområder med et nytt design som kombinerer løsninger fra både havbruks- og offshoreindustrien. Sertifiseringen i henhold til DNV GLs standard for offshore oppdrettsanlegg representerer et viktig første skritt mot utnyttelsen av nye områder for akvakultur, skriver klassifikasjonsselskapet i en pressemelding.

Ocean Farm 1 er i dag plassert i Froan SE FLERE utenfor Frøya.

BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN

Oppdrettsanlegget ble levert fra Wuchang Shipbuilding Industry Group i Qingdao, Kina i juni 2017 og deretter fraktet til Norge for installering. DNV GL har levert tredjeparts verifisering og sertifisering av anleggets design, konstruksjon, transport og installasjon.

Dette sikrer at Ocean Farm 1 oppfyller de norske Nytek-forskriftene og kan fungere trygt for lakseoppdrett i eksponerte havområder.

Anlegget har fått klassenotasjonen OI Offshore fiskeoppdrettsinstallasjoner, POSMOOR, som bekrefter at Ocean Farm 1 er bygget i overensstemmelse med kravene i DNV GL-RU-0503 for offshore oppdrettsenheter.

på HF+

SE VIDEO på HF+

På HF+ kan du se video fra da giganten ankom øyregionen

Ocean Farm 1, eid og driftet av SalMar, er det første lakseoppdrettsanlegget som er konstruert for drift i utsatte havområder. Foto: Lars Otto Eide

8 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Ocean Farm 1 er delvis et pilotprosjekt for å teste ut konseptet med havbruk i værutsatte områder.

- Det at oppdrettsanlegg nå også kan operere i værutsatte områder til havs skyldes i hovedsak kombinasjonen av kunnskap fra både offshoreteknologi og fiskeoppdrett, uttaler administrerende direktør i Salmar Ocean, Olav Andreas Ervik, i pressemeldingen.

Ocean Farm 1 er det første av flere kommende eksponerte havbruksprosjekter i Norge og markerer trolig begynnelsen på en ny form for havbruk.

Miljøvennlig og bærekraftig

Elektrifisering av sjøanlegg Miljøvennlig og bærekraftig Elektro Team AS har levert landstrøm til over 50 oppdrettsanlegg.

Tilbakemeldinger fra kunder viser fordelene med dette: Økonomi – billigere med strøm i stedet for diesel Driftssikkerhet – mer stabilt og mindre vedlikehold Støy – mindre støy for omgivelsene og ikke minst for de ansatte, bedre HMS hverdag Landstrøm er den mest miljøvennlige elektrifiseringen som finnes for sjøanlegg i dag og vi er landets fremste ekspert på området. Vi har levert landstrøm fra Kristiansund i sør til Fosen i nord, noen av anleggene ligger inntil 10 km fra land og har høyspent landforsyning.

9

Øymagasinet • Havbruk • 2020 Tlf. 930 91 200 • elektro-team.no

Det er 14 fast ansatte service­teknikere og reparatører hos Akvagroup på Sandstad, Renate Ottvad (tv) og Astri Solli Lorentzen (th) er to av dem.

- Jeg har alltid vært interessert i bil og mekanikk. Helt fra jeg var liten har jeg likt å skru på og bygge ting selv, forteller Renate Ottvad.

Stadig noe nytt å bryne seg på - Helt fra jeg var liten har jeg likt å skru på og bygge ting selv, sier Renate Ottvad (24).

Hun og Astri Solli Lorentzen (28) jobber i Akvagroups serviceteam på Sandstad.

Av Cecilia Brurok

10 Øymagasinet • Havbruk • 2020

I januar 2018 ansatte Akvagroup to nye medarbeidere til sitt serviceteam på Sandstad, Renate Ottvad (24) og Astri Solli Lorentzen (28). Begge er industrimekanikere, begge jobber her fortsatt i dag, og de trives godt.

- Det beste med jobben er at den er allsidig og variert. Vi liker praktisk arbeid og får brukt både hodet og hendene.

Får inn utstyr fra hele verden Akvagroup er en totalleverandør av tekniske løsninger og service til havbruk- og oppdrettsnæringa. De lager alt fra mindre komponenter som kamera og lys, til merder, fôringssystem og hele oppdrettsflåter. Det norske firmaet har avdelinger i mange land og på verdensbasis har de til sammen 16.000 ansatte.

På Sandstad hvor Akvagroup har sitt hovedverksted, er det 14 fast ansatte serviceteknikere og reparatører, forteller Ottvad og Solli Lorentzen.

- Produksjonen av utstyr foregår på Klepp, mens vi på Sandstad er de eneste i verden som sørger for vedlikehold og reparasjoner på utstyr som er produsert av Akvagroup, forklarer damene.

Jobbet tidligere innen oljeindustrien - Jeg har alltid vært interessert i bil og mekanikk. Helt fra jeg var liten har jeg likt å skru på og bygge ting selv, forteller Ottvad.

Industrimekanikere vedlikeholder, monterer og reparerer maskiner og utstyr. Det er et bredt spekter av jobbmuligheter for folk med dette fagbrevet, sier Ottvad som i tillegg har fagbrev som sveiser.

Begge to har tidligere jobbet innen

oljeindustrien. Solli Lorentzen var offshore på oljeplattform, mens Ottvad holdt til på land i Stavanger.

FAKTA Akvagroup

Funnet seg øyværinger Solli Lorentzen forteller at hun kommer fra Mo i Rana. Det var på jobb i Nordsjøen at hun møtte en hitterværing og slik endte opp på Hitra hvor hun i dag er etablert med hus, samboer og to sønner.

Ottvad, som opprinnelig kommer fra Oppdal, forteller at hun kom hit på grunn av jobb hvor hun i starten var ansatt hos Kaasbøll boats. Siden har også hun blitt samboer med en hitterværing.

- Vi trives veldig godt, til tross for at det tidvis er dårlig vær og lite snø på Hitra, smiler damene og kaster et blikk ut vinduet på regnet.

Kan sammenlignes med bilreparasjoner For dem innebærer en typisk arbeidsdag vasking, reparasjoner og vedlikehold av utstyr, papirarbeid, pakking og sending av utstyr.

- For eksempel må vi bytte linser på kamera som har blitt sendt inn til oss.

Du kan sammenligne det med en bilreparasjon hvor verkstedet tar inn bilen og bytter ut gamle komponenter med nye.

Det hender også at vi drar ut for å gjøre service på flåter, men stort sett holder vi fast til på Sandstad, sier Solli Lorentzen.

De legger til at det er stadig noe nytt å lære og bryne seg på. Av og til kommer inn helt nytt utstyr som de må lære seg hvordan fungerer, ellers så dukker det opp utfordringer under feilsøkingene de gjør.

Akvagroup leverer løsninger og utstyr til havbruk- og ­oppdrettsnæringa, og har sitt hovedverksted på Hitra.

De blir tilsendt Akvagroup-utstyr fra hele verden som trenger å reperares og vedlikeholdes. Det er 14 fast ansatte serviceteknikere og reparatører hos Akvagroup på Sandstad.

Få kvinnelige industrimekanikere Det var ikke så mange andre damer som gikk «mekken» slik som dem på ­videregående, men inntrykket er at det stadig har blitt flere, sier Ottvad og Solli Lorentzen. De forteller at de er to av tre kvinnelige serviceteknikere og ­reparatører ansatt hos Akvagroup i Norge, pluss at de har en kvinnelig vikar hos seg på Hitra nå.

- Jeg har alltid blitt godt mottatt og trives å jobbe i et mannsdominert ­miljø.

Det er lite drama, og en gøyal og lett stemning. Vi er en fin gjeng som jobber i lag på Sandstad. Samtidig er det godt å jobbe i lag med minst ei dame til. ­Uansett yrke er det bra for arbeidsmiljøet med både kvinner og menn, fastslår Solli Lorentzen.

SE FLERE BILDER på HF+

11 Øymagasinet • Havbruk • 2020

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

Sjømateksport for 107,3 milliarder kr i 2019

Illustrasjonsfoto: Langskjæra, Lerøy Midt

- Norsk sjømatnæring leverer gode produkter som treffer trendene i samfunnet. Forbrukerne verden over ønsker sunn, bærekraftig mat med god smak, og det svarer norsk sjømat ut på en veldig god måte. Både havbruks- og fiskerisektoren har vært med på å bidra til en rekordhøy eksportverdi for 2019, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

- Vi har hatt en prisvekst for flere av våre viktigste kommersielle arter, i tillegg til at den norske kronen har vært svak og markedsadgangen vært relativt god. I sum har dette ført til sterk etterspørsel og høyere priser for norsk sjømat, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Norge har i 2019 eksportert 1,2 million tonn fisk fra havbruk til en verdi av 76,5 milliarder kroner. Volumet har økt med 7 prosent, mens verdien har økt med 5,6 milliarder kroner, eller 8 prosent, fra 2018. Fiskeri utgjør 29 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi. Målt i volum utgjør fiskeri 55,4 prosent. For fiskeri var eksportvolumet 1,5

millioner tonn, til en verdi av 30,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 10 prosent i volum, mens verdien økte med 2,7 milliarder kroner, eller 10 prosent, fra 2018.

De største artene

Laks er i særklasse den største arten målt i volum og verdi. Eksporten av laks i 2019 var på 1,1 million tonn, mens verdien var på 72,5 milliarder kroner. Volumet økte med 6 prosent, mens verdien økte med 4,8

milliarder kroner, eller 7 prosent, fra 2018.

- Svekkelsen av den norske kronen og økt etterspørsel etter norsk laks er de to hovedårsakene til verdiøkningen i 2019, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd. I 2019 har vi sett en betydelig vekst i sjømathandelen mellom Norge og Kina. Ledet an av en dobling i eksporten av fersk laks, er det en verdivekst på sjømateksporten til Kina på 1,5 milliarder kroner.

Kilde: Seafood.no

Utvikling gjennomsnittspriser av viktigste arter siste 10 år Prisene viser vektet gjennomsnitt for de viktigste produktene 80

60

Pris i NOK

Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat for 107,3 milliarder kroner i 2019. Det er en volumnedgang på 3 prosent og en verdiøkning på 8 prosent, eller 8,3 milliarder kroner mer enn i rekordåret 2018. Dette tilsvarer 36 millioner måltider hver dag hele året, eller 25 000 måltider per minutt.

40

20

0 2011

2012

Fersk hel laks 12 Klippfisk sei

2013

2014

Fersk hel ørret

Øymagasinet • Havbruk • 2020

2015

2016

Fryst hel makrell

2017

2018

Fryst hel torsk

2019

2020

Fryst sild

TONN

KRONER Eksportverdi laks og ørret hittil i år siste 10 år

100k

8

75k

6

Verdi i mrd NOK

Antall tonn

Eksportmengde laks og ørret hittil i år siste 10 år

50k

25k

4

2

0

0 2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2011

2012

2013

2014

Utvikling 2011 til 2020

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Utvikling 2011 til 2020

Eksport av norsk sjømat per måned målt i mengde

Verdi av norsk sjømateksport per måned

400k

12,5

10

Verdi i millarder NOK

Mengde i tonn

300k

200k

7,5

5

100k 2,5

0

0 Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

2018

Jun

2019

Jul

Aug

2020

Sep

Okt

Nov

Des

13

Øymagasinet • Havbruk • 2020

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

2018

Jun

2019

Jul

Aug

2020

Sep

Okt

Nov

Des

Joakim Sandkjenn Alder: 27 Jobb: Miljøkonsulent hos Åkerblå AS Bor: Frøya, men er fra Skien.

Utdanning: Master i Marinbiologi – Økologi og Evolusjon ved Universitetet i Oslo

Med drone, Ipad og spillkonsoll undersøker Joakim (27) havbunnen Ved hjelp av en Ipad kan Joakim Sandkjenn (27) avdekke hvordan utslipp påvirker havbunnen.

Av: Terese Torgersen

14 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Etter å ha vært på sjøen halve arbeidsdagen, møter lokalavisa Sandkjenn på kontoret hans i første etasje på Blått kompetansesenter i Sistranda. 27-åringen tar med seg en undervannsdrone og går ned til brygga for å vise hvordan han undersøker havbunnen.

- Denne dronen bruker vi for å filme under havoverflaten ved oppdrettsanlegg og andre utslippssteder i marine områder. Ved gjentatte undersøkelser gir det en mulighet til å kunne avdekke endringer over tid av for eksempel tang og tare, sier han.

Da Sandkjenn var ferdig med master i marinebiologi ved Universitetet i Oslo i 2018 fikk han jobb som miljøkonsulent hos Åkerblå i Sistranda.

Undersøker havbunnen Sandkjenn slipper dronen uti sjøen, tar frem en Ipad som viser hva som er under havoverflaten og en spillkonsoll som han styrer dronen med.

- Rett under oss ser vi ulike fisker og sedimenter som kan si noe om tilstanden til det som ligger ved havbunnen. Dette er en viktig del av det arbeidet vi utfører for kundene våre. Åkerblå driver først og fremst med fiskehelse, miljøundersøkelser og tekniske tjenester for havbruksnæringen.

Fra storbyen til et lite sted Joakim har nå arbeidet på Frøya i nesten ett år.

- Jeg flyttet hit bare fire måneder etter at jeg var ferdig med utdanningen, og trodde det skulle bli en stor overgang fra å være student til å bli arbeidstaker, sier Sandkjenn.

- Siden jeg allerede var innstilt på å komme meg fort ut i arbeidslivet etter studietiden ble overgangen fra student til arbeidslivet ikke så ille som jeg hadde trodd.

27-åringen er oppvokst i Skien og har bodd flere år i Oslo. Han så for seg at den største utfordringen ville være å flytte fra storbyen til et mindre sted, men føler han ble godt tatt imot av kollegaer som viste ham rundt på Frøya og hva øya hadde å tilby.

- Jeg tror det at jeg hadde en positiv innstilling til det å flytte, samt at jeg fikk hyggelige kollegaer hadde alt å si for å få en så fin overgang som mulig.

Interesse for havet Sandkjenn har alltid vært interessert i havet og interessen økte sammen med et ønske om å jobbe for et bærekraftig miljø under studietiden.

- Jeg søkte på denne stillingen fordi jeg ønsket å arbeide som miljøkonsulent, og jeg følte det var veldig relevant for utdannelsen min. Jobben involverer mye feltarbeid, kombinert med kontortid, som var et stort pluss da jeg er glad i å være på sjøen.

Det fine arbeidsmiljøet og de hyggelige kollegaene, samt blandingen av feltarbeid og kontorarbeid er det som drar han opp om morgenen.

Ung i arbeidslivet Sandkjenn fikk sin aller første jobb da han var 16 år gammel. Da arbeidet han en sommer som maler i Skien kommune. Etter det har han hatt diverse jobber ved siden av studiet frem til han startet hos Åkerblå på Frøya.

- Jeg tror den største utfordringen med å være unge i arbeidslivet er at man går rett fra utdanning, uten mye relevant arbeidserfaring, annet enn det akademiske. Fordelen er at man er ivrig etter å lære og kunne dele kunnskap med andre i jobben.

- Hvor ser du deg selv om ti år?

- Fortsatt på sjøen forhåpentligvis, og jobber fortsatt for et bedre miljø.

FAKTA Åkerblå Ble etablert på Frøya i 1991 under navnet Havbrukstjenesten AS. Hovedkontoret er på Sistranda på Frøya, men de har også avdelingskontorer i Trondheim, Kristiansund, Molde, Volda, Sjøholt, Lofoten, Vesterålen og Tromsø.

Driver primært med fiskehelse, miljøundersøkelser og tekniske tjenester for havbruksnæringen.

Joakims beste tips til å lykkes i arbeidslivet Finn en jobb som du trives i, hvor du kan være deg selv og kunne utvikle deg. Et godt arbeidsmiljø har også veldig mye å si, noe jeg vil definitivt si at jeg har funnet her som miljøkonsulent i Åkerblå.

15 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Godt fornøyd: June Hafsmo er lærling i akvakulturfaget hos Lerøy Midt Foto: Cecilia Brurok

Lærlinger i havbruk er blant landets best betalte Med en snittlønn på 28.010 kroner måneden er havbrukslærlinger de som får tredje best lærlingelønn i Norge.

Av Anders Furuset/Intrafish

16 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Lærlinger i havbruksnæringen tjente i 2018 i snitt dobbelt så mye som lærlinger som jobber i frisørsalonger, barnehager eller som kokker, viser en nylig publisert statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Listen over månedslønn er tett i toppen, og havbrukslærlinger er kun slått av lastebil- og trailersjåfører samt «andre pleiemedarbeidere».

Lærlingene i havbruk tjener så godt at de er omtrent på samme nivå som erfarne fulltidsansatte i lavtlønnsyrker som overnattings- og servicevirksomhet (31.300 kroner) og gatekjøkkenmedarbeidere (27.920 kroner). Til sammenligning tjener havbruksarbeidere i snitt 43.840 kroner, ifølge SSB.

Angrer ikke på valget June Hafsmo er lærling i akvakulturfaget, og jobber for Lerøy Midt ved lokaliteten Storskogøya i Hitra kommune.

– Jeg stortrives med jobben, og anbefaler flere å velge denne yrkesveien, sier hun til IntraFish.

Hafsmo kommer fra Hitra, hvor laksenæringen dominerer i lokalsamfunnet.

– Storesøsteren min gikk på akvakultur for noen år siden, og anbefalte meg å gjøre det samme. Jeg er svært glad for at jeg hørte på hennes råd, sier Hafsmo.

Hun gikk først to år på Guri Kunna Vi-

deregående skole på Frøya (først naturbruk, så akvakultur). Nå er hun i ferd med å fullføre sitt andre år som lærling, før hun skal ta fagbrev.

– Så er det ikke slik at du blir bundet etter det – det er mange muligheter for å gå videre og studere enda mer om jeg skulle ønske det.

Håper på fast jobb Hafsmo sier at hun er svært godt fornøyd med både lærlinglønnen og overtidsbetalingen hun får.

– Hva bruker du pengene på?

– Det er det vanlige – bil, husleie, mat og slikt. Så sparer jeg for å kunne kjøpe egen bolig.

Lærlingen opplyser at alle i klassen hennes fikk lærlingplasser.

– Det er gode muligheter. Akvakulturfaget er veldig interessant, både for gutter og jenter. Det er fortsatt en mannsdominert næring, men heldigvis kommer det stadig flere jenter. Det er bra for arbeidsmiljøet at det blir mer blandet.

– Hvordan er en vanlig dag for deg?

– Vi møter opp på brakka og skifter klokken 7. Så er det ut på anlegget hvor vi gjør ting som å tømme dødfisk, telle lus og fôre fisk, svarer June.

Hun har håp om å få fortsette i Lerøy etter lærlingtiden.

– Jeg håper og tror at jeg blir tilbudt jobb her, avslutter hun.

FAKTA Disse tjener best Ifølge SSB er dette landets ti best betalte lærlinggrupper: Månedslønn (før skatt, kr) 2017

2018

Lastebil- og trailersjåfører

-

28.420,-

Andre pleiemedarbeidere

27.650,-

28.230,-

Havbruksmedarbeidere

27.890,-

28.010,-

Skytebaser og sprengnigsmedarbeidere

26.520,-

27.420,-

Hjelpearbeidere i bygg

24.360,-

26.920,-

Opreatører inne kjemisk industri

22.900,-

26.260,-

Andre hjelpearbeidere i industri

24.360,-

25.980,-

Hjelpearbeidere anlegg

23.020,-

24.760,-

Anleggsmaskinførere

22.730,-

24.360,-

Operatører innen næringsmiddelproduksjon

22.390,-

23.600,-

Betongarbeidere

22.500,-

23.090,-

17 Øymagasinet • Havbruk • 2020

DIN ELEKTROINSTALLATØR I ØYREGIONEN Vi kan tilby »

Prosjektering og utførelse av landstrømsanlegg til forflåter i oppdrettsnæringen, både lavspent og høyspent.

Ta kontakt med oss så hjelper vi til med prosessen, fra forstudier til ferdig idriftsatt anlegg.

»

Prosjektering og utførelse av alle typer elektro og automasjons-tekniske anlegg.

»

Service/drift/vedlikehold av alle typer elektro og automasjons-tekniske anlegg.

»

Salg og montering av alt elektrorelatert materiell/utstyr/kabel som trengs i havbruksnæringen.

Vi er konkurransedyktige på pris og leveringstid!

Vi ønsker å være en liten men sterk elektroinstallatør.

KVALITET, STERK FAGKOMPETANSE OG GOD KONTAKT MED KUNDENE STÅR HØYT HOS OSS!

18 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Kyst Elektro AS | Tlf. 913 20 200 | post@kyst-elektro.no | Nordfrøyveien 213, 7260 Sistranda | kyst-elektro.no

FJORD HYBRID

REFERANSER SULEFISK AS

Levert: Fjord Hybrid Tidlig i januar 2019 monterte vi vårt første anlegg, hos Sulefisk AS på en av deres lokaliteter ytterst i Sognefjorden.

FIRDA SJØFARMER AS

Kyst Elektro AS har et mål om å være Innovativ, Energi – og Miljøbevisst. Som et bidrag til dette har vi inngått et samarbeid med Fjord Maritime AS, og blitt forhandler av deres produkt Fjord Hybrid.

Fjord Hybrid er et veldig godt alternativ til strømforsyning av forflåtene i oppdrettsnæringen. Den skreddersydde løsningen reduserer gangtiden til dieselgeneratorene med inntil 90%. Fjord Hybrid kan leveres enten i en containerløsning plassert på et egnet sted om bord, eller montert inne i selve flåten. Kraftproduksjonen går fra å være et manuelt start/stopp system, til helautomatisert system, hvor man alltid har strøm på flåten.

Fordeler med Fjord Hybrid: » Betydelig reduksjon av drivstofforbruk og servicekostnader » Økt driftsredundans » Reduksjon av klimagassutslipp fra dieselgeneratorer til et minimum. » Forbedret arbeidsmiljø

Levert: Fjord Hybrid I mars 2019 fikk vi gleden av å installere Fjord Hybrid hos kunde Firda Sjøfarmer AS. Flåten som anlegget ble montert på lå på verft i Sørbøvåg i Sognefjorden.

FLOKENES FISKEFARM AS

I april 2019 fikk vi gleden av å installere Fjord Hybrid hos kunde Flokenes Fiskefarm AS. Flåten som anlegget ble montert på ligger i Førdefjorden.

ELLINGSEN SEAFOOD AS

I september 2019 fikk vi gleden av å installere 2 stk Fjord Hybrid hos kunde Ellingsen Seafood AS. Den ene av flåtene ligger i Tysfjord og den andre i Svolvær. Dette var en flott opplevelse, og for en natur vi har å by på langs Norges land!

ALLE JOBBENE OMFATTET:

Vårt første anlegg ble montert hos Sulefisk AS på en av deres lokaliteter ytterst i Sognefjorden. Vi ble godt kjent med produktet, og er imponert over den tekniske løsningen for samspillet mellom generatorer og batteribank. Nå går generatorene med optimal virkningsgrad når de er i drift for å generere maksimalt antall kW pr liter diesel.

Ta kontakt oss for en vurdering av om ditt anlegg kan være tjent med strømforsyning fra Fjord Hybrid.

19 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Følg oss på

• Planlegging • Nødvendige ombygninger på flåten • Tilkobling av Fjord Hybrid • Driftsettelse • Kontroll og dokumentasjon

Se video

med presentasjon av løsningen

Våre godkjenninger -

Medlem av

For Andreas er tare havets gull - Jeg kom over en artikkel der jeg leste at klær til brannmenn var laget av tare, forteller Andreas Quale Lavik (35). Dermed var interessen fanget.

Andreas Quale Lavik Alder: 35 Jobb: Tarebonde/klekkeriansvarlig Utdanning: Master i Marin Kystutvikling

Av Tonje Selvåg

Mellom sukkertare, laboratorium, og gode kollegaer finner vi Andreas Quale Lavik (35). Andreas jobber i Seaweed Energy Solutions. Drømmen om å være en blågrønn biolog har gått i oppfyllelse, hvor han jobber med tare både i Trolla og på Frøya. For Andreas er tare mer enn bare en jobb, men hvorfor valgte han tare som sitt interessefelt, og hva har han gjort for å oppnå drømmen?

Første gang lokalavisa var i kontakt med Andreas var under Passion for Ocean festivalen i Trondheim i 2019.

Han utmerket seg med sitt engasjement, hvor på han snakket om tare som havets gull. Når avisa igjen kontakter ham et halvt år etter, er tareentusiasmen like stor. Vi blir invitert på tareklekkeriet i Trolla for å se hvor Andreas lever ut drømmen med å være tarebonde.

MacGyver-mentalitet Seaweed Energy Solutions er firmaet som Andreas jobber for i Trolla. Seaweed ble grunnlagt av frøyværingen Pål Bakken i år 2009. Planen var å produsere drivstoff, men slik ble det ikke. Den første tarefabrikken ble startet opp på Frøya, hvor de i dag har et større anlegg,

men stiklingeproduksjonen finner per i dag sted i Trolla, hvor vi møter Andreas og får lære mer om havets regnskog.

I det lokalavisa kommer inn i klekkeriet er det mye som vitner om god arbeidsmoral. Andreas utnever seg selv både som snekker, elektriker, biolog, og forklarer at man må være litt allsidig for å jobbe her.

- Det er litt MacGyver-mentalitet her, sier han og sikter til den amerikanske tvaction-helten, som var både snarrådig og oppfinnsom.

- Ingenting går på skinner, og man må finne løsninger underveis. Det er også det jeg syns er spennende med jobben, sier han.

Det er sukkertare og butare Andreas jobber med, og i det han løfter opp et tareblad, forstår vi at Andreas har både kunnskap og interessen på plass.

- Skal vi se, vi må finne et bra tareblad så dere får se. Dere skjønner, det er forskjell på dem.

Og i det Andreas leter etter det han kaller et kvalitetsblad, får vi videre inn­føring i tareverdenen. Prossessen er slik at de lar taren være i et gunstig miljø for å lage sporer - noe vi kan sammenligne med pollen eller små frø. Etter dette stresser de taren ved

20 Øymagasinet • Havbruk • 2020

kjøling slik at de slipper sporene, for deretter å behandle dem med rødt lys for å bremse livssyklusen. Før de setter de på tau for å gro, før de til slutt settes ut i havet for å vokse videre.

Lya på Hitra har lagt grunnlaget for tareinteressen Interessen for havet starter allerede i Andreas sine barneår. Lenge før både studier og nå etterhvert jobb.

- Da jeg var mindre tok jeg på med snorkelmaska og hoppet ut i sjøen utenfor Hitra. Der kunne jeg ble liggende å se på livet i havet i opptil tre timer før min mor kom å hentet meg. Hva kan man si, man blir vel påvirket av slikt?

Det er helt klart at barndomsminner fra Hitra har satt spor i Andreas. Han forklarer at han tilbrakte alle sine feriedager her ute i øyriket eller på en sjark med sin far langs norskekysten.

- Det var for meg et naturlig valg å velge å studere biologi, da interessen var såpass stor for dyrelivet, og livet generelt i havet.

Foruten om Hitraminnene er det et annet minne som har festet seg godt hos Andreas. I følge han selv er det kanskje det første minnet han har her i livet

som han selv husker. Andreas og hans far dro med seilbåt fra Fredrikstad og Andreas kravlet rundt på dekk 4 år gammel. Plutselig var de på kollisjonskurs med Danskebåten, noe hans far måtte gjøre noe med.

- Men det er litt vanskeligere å rette opp, når en 4 år gammel gutt hadde knytt fast tau både her og der så bommen satt fast. Så min far var ganske svett da han endelig klarte å få rettet opp kursen, ler Andreas.

Brød laget av tare, samt tarepålegg.

Flyttet til øde øy Det at Andreas har erfaring fra øyriket og norskekysten generelt kunne kanskje være nyttig da han senere bestemte seg for å flytte til en øy på Vestlandet.- Har du gjort noen utradisjonelle valg for å nå drømmen?

- Å flytte til en øde øy et års tid er vel kanskje litt utenfor standard ramme for de fleste i 20årene.

Lokalavisa får høre at Andreas flyttet til en øde øy på Vestlandet for å jobbe der for å lære. Og i følge Andreas var han aldri i tvil om det var riktig. Han hadde tilgang på båt og var daglig ute for å sjekke det lokale ørneparet som holdt til ikke langt unna hans bosted. Kombinert med hyggelige fastboende, de få som var, og en utrolig fin natur, trivdes han godt til tross for at han selv måtte ordne

seg med fiber, slik at han også kunne ha tilgang til internett.

- Jeg tenkte, det er dette jeg vil, jeg drar dit. Selv om det ikke bestandig var like enkelt. Så visste jeg at jeg hadde tatt riktig avgjørelse.

Råd til andre som vil følge drømmen - eventuelt taredrømmen

Selv om Andreas valgte å flytte på seg for å få riktig erfaring, er det også flere valg han har tatt for å nå drømmen.

-Da jeg studerte på UiO pleide vi å si at det fantes tre typer biologer. Blå biologer som jobber med havet, grønne biologer som jobber med landejord og skog, og hvite biologer som jobber med mikrobiologi og medisin.

Jeg klarer nå å kombinere, og er det jeg selv kaller en blågrønn biolog.

Andreas forklarer at han tok et fag som het Kommunikasjonsstrategi, som omhandlet det å kommunisere vitenskap.

Det var her han begynte å lese om tare for fult.

- Jeg kom over en artikkel der jeg leste at klær til brannmenn var laget av tare.

Noe som var brannsikkert. Da fikk jeg blod på tann. Dette var spennende, og jeg tenkte det er tare jeg skal drive på med.

I dag vet vi at tare brukes til mye, alt fra å lage t-skjortetrykk, mat, tannpasta, kosmetikk, og emballasje. Seaweed produserer ingen egne produkter, men produserer til råvaremarkedet.

Gjennom sin arbeidserfaringer både som fire år gammel matros til fårikållemper, så har Andreas noen råd til andre som ønsker å følge drømmen: - Jeg vil minne alle om at du er aldri alene om å ta rare valg. Jeg vil ikke kalle mitt valg om å holde på med tare som rart, men kanskje noen mener det, og syns du selv du tar et rart valg, så er det helt sikkert andre raringer der ute som deg. Du må bare finne dem.

Personlig så mener Andreas at verden trenger flere folk som går på tvers av det man kan kalle normalen. Uavhengig om det er en hobby eller yrkesvalg.

Samfunnet blir i følge han mer og mer homogenifisert.

- Når jeg går rundt i Trondheim i dag og ser på unge mennesker, ser jeg nesten ikke forskjell på dem, fordi alle har de samme klærne, den samme sminken, og det samme håret, for ikke å snakke om de samme ankelsokkene, ler han.

Andreas oppfordrer altså særlig ungdommer til å gå sine egne veier, og skulle du syns det føles rart, vær trygg på at andre syns det er kult.

- Hver gang jeg sier i en eller annen sammenheng at jeg er tarebonde, så er ofte praten i gang, og folk er intresserte, det forteller meg at verden trenger flere raringer.

Arbeidsledig og blakk

- Begynn og spis tare folkens

Andreas har i dag nådd drømmen om å være en tarebonde, men han har ikke alltid vært der, og forteller at det har vært perioder i livet der han har stoppet opp og lurt på hva i alle dager er det han driver på med.

- Har det å bli tarebonde bare vært straka vegen?

- Nei, det var en periode jeg var blakk og arbeidsledig, og endte med jobb på Nortura. Der sto jeg på slakteriet å lempa fårikålkjøtt. Det var litt ironisk når man hadde tatt et yrkesvalg ut i fra dyrevelferd og ønsket å jobbe med planter og tare.

Han forteller likevel at det var en hyggelig erfaring og at man av og til må ta slike valg. Han minnes godt de eldre damene på slakteriet. Andreas og damene hadde en god tone, og da han sluttet kjøpe han kake, til damenes store begeistring.

Det var Hitra som sådde det lille frøet Andreas trengte for å få intresse for havet. Senere skulle det vise seg at det var klær til brannmenn som vekket hans interesse spesifikt for tare. Det at han i dag kan kalle seg tarebonde og MacGyver er noen Andreas er stolt over.

For veien dit har ikke bare vært enkel da han har måttet bodd usentralt, og i perioder vært både blakk og arbeidsledig for å kommet dit han er i dag. Men selv om det har vært noen humper på veien er han i dag altså en blågrønn biolog som oppfordrer andre til å følge drømmen - da han mener at verden trenger flere raringer.

En annen oppfordring han har er: Begynn å spis tare, folkens! Og det passer jo bra, for i disse dager lanserer Sørlandschips en ny chips laget av tare.

Blågrønn biolog

21 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Et eksempel på tare som har vokst en liten stund inne på klekkeriet.

Her vokser taren før den settes ut i havet.

Axel Nybakken, Diogo Raposo og Maren Sæther i Seaweed Energy Solutions viser frem sukkertare de har dyrket på Frøya. (Foto: SES)

Starter kommersiell taredyrking etter mange års forsøk og utvikling Med penger fra EU kan SES ta skrittet over fra forsøksstadiet til å selge ferdige produkter i markedet for å tjene penger.

Av Lars Otto Eide

I 2018 fikk Seaweed Energy Solutions (SES), etter sin sjuende søknad, 1,6 millioner euro i EU-midler til å utvikle tare fra råstoff til mat for dyr og mennesker.

Bedriften ble startet opp i 2009 av frøyværingen Pål Bakken. Han eier i dag drøyt 40 prosent av aksjene, mens Kverva industrier AS eier drøyt 46 prosent.

Siden oppstarten har de drevet forsøk og utvikling av tareproduksjon i Portugal, Trondheim og Frøya.

Stort skritt videre De har til nå hatt et begrenset salg av tareprodukter, men med pengene fra EU kan SES ta skrittet over fra forsøksstadiet til å selge ferdige produkter i markedet for å tjene penger.

- Vi har vært på pilotstadiet i mange år, og nå er vi klare til å oppskalere produksjonen, sier Andreas Quale Lavik.

Han er leder for klekkeriet i Trondheim, der det dyrkes sporer av butare og sukkertare til såkalte kimplanter, som senere skal vokse seg store på Frøya. På Frøya har de to konsesjoner for taredyrking. Det er bare det ene anlegget ved Taraskjæra (320 daa) sør for

Uttian som hittil har vært i begrenset bruk til forsøk, men nå tar de et stort skritt videre og starter produksjon også på den andre lokaliteten som ligger nord for Uttian ved ved Måskjæret (330 daa).

- Vi har lagt en del penger i å skalere opp klekkerivirksomheten betraktelig.

Og i år har vi fylt anlegget vårt på Taraskjæra helt opp med 60 km tareliner med påsådde kimplanter. Så bygger vi nå opp et nytt anlegg ved Måskjæra. Det er en betydelig utnyttelse av nytt sjøareal, eller åker, som det egentlig er. Men det er en omfattende prosess og store investeringer, så vi vil være trygg på at det er en god lokasjon før vi bygger helt ut, sier Lavik.

Populært hos restauranter I dag samarbeider de med Hitramat for å fryse inn den ferske taren i salgsklare blokker. Derfra selges den videre ut til markedet, som i hovedsak er utenlands.

Vi selger taren stort sett til restaurant og ingrediens-markedet i Europa - spesielt Tyskland, Frankrike, Baltikum, Spania og Portugal.

- Hva skal til før dere kan ta skrittet helt ut for å bli en kommersiell bedrift?

22 Øymagasinet • Havbruk • 2020

- Det kommer an på markedet. Selv om det er et ganske stort marked i Europa og globalt så er det en utfordring å nå markedet på en effektiv måte. Men vi ser at pilene går oppover, og hvis det fortsetter slik kommer vi til å følge markedet.

I forbindelse med oppskaleringen vil de også trenge flere folk.

- Samtidig er vi avhengig av å ha litt folk fra Frøya og Hitra som kan jobbe sesongbasert, og på sikt kanskje på heltid. Da vil det dreie seg om utsett av tare, og høsting og prosessering av taren. Mellom der er det mye vedlikehold av utstyr, sier Lavik.

InstallaSjon

Landstrøm

? erfaring, kompetanse og kapasitet – Vi strekker oss lenger! Ta kontakt i dag, vi hjelper deg gjerne.

El-Konsult AS | Dolmøyveien 1 | 7252 Dolmøy 23 Øymagasinet • Havbruk • 2020

post@el-konsult.no

HAVBRUK • INDUSTRI • MARITIM • NÆRING • PRIVAT

95 25 15 00

Tallguru advarer mot troa på evig gullalder Tallguru advarer mot å tro at norsk laksenæring vil oppleve gullår i all framtid.

50 år med havbruk har nemlig gitt bare 10 år med «skikkelig» inntjening han til kroner 38,55 per kilo. Det gir en margin på kroner 16,05 før skatt, eller 29 prosent.

– Det er veldig mye. Lakseselskapene har kjempegod inntjening, men hvorfor produserer de da ikke enda mer fisk?

Vi er inne i en god – eller dårlig – sirkel.

Strengere myndighetskrav gir liten produksjonsvekst, men også gode priser.

Gode priser og god inntjening skaper krav om ekstra skatter, sier han med henvisning til Havbruksskatteutvalget som i høst foreslo en grunnrenteskatt på 40 prosent på overskudd i næringa.

Lars Liabø, styreleder i Kontali Analyse, kjenner norsk oppdrettsnæring inn og ut.

Foto: Ida von Hanno Bast Av Bent-Are Jensen/Intrafish

- I media blir laksenæringa nå framstilt som om det nesten alltid har vært gull og grønne skoger. Det stemmer ikke.

Hvis man ser på denne næringa over tid, la oss si siden starten for rundt 50 år tilbake, er det først de siste år at inntjeningen er på et nivå som skiller seg ut, sier styreleder i Kontali Analyse, Lars Liabø, til IntraFish.

Han har fulgt næringa tett siden midt på 1980-tallet.

Tallenes klare tale Kontali gir ut flere publikasjoner, blant annet Kontali Aquaculture Bulletin som kommer hver 14. dag. I siste nummer trykker bladet en analyse over historisk inntjening i bransjen.

Der går det fram at 45 prosent av akkumulert slaktevolum ble tatt ut i løpet av de første fire tiår.

Samtidig har så mye som 80 prosent av overskuddet (resultat før skatt) kommet bare i løpet av det siste tiår.

Nesten halvparten (rundt 48 prosent) av overskuddet er tatt ut i løpet av de siste fire år.

- Skummelt hvis man tror det fortsetter automatisk - Man bør merke seg at det er kun i løpet av de siste årene bransjen har tjent «skikkelig» med penger. Og ja, inntjeningen er fantastisk, men det er skummelt hvis investorer og politikere tror at dette automatisk vil fortsette inn i all framtid. Historisk har norsk havbruk kjørt berg- og dalbane i alle år, sier Liabø til IntraFish.

Tirsdag 4. februar var det høringsfrist for Havbruksskatteutvalgets innstilling.

Flertallet i utvalget foreslår en grunnrenteskatt på 40 prosent, i tillegg til ordinær selskapsskatt som for tiden er på 22 prosent.

Lakseselskapene har superinntjening Overskuddet før skatt i norsk laksenæring i 2019 lå på mellom 19 og 20 milliarder kroner, ifølge Liabø. Det er litt lavere enn tidligere år. Toppåret var 2016 da lakseselskapene hadde en inntjening på rundt 23 milliarder kroner.

Liabø har beregnet en gjennomsnittspris per kilo laks til kroner 54,60 i fjor. Produksjonskostnaden beregner

24 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Stabil produktivitet – tross store investeringer Laksenæringa er ved siden av olje og gass Norges mest lønnsomme. Liabø har likevel gjort seg noen tanker om produktiviteten, der det ikke har vært forbedringer siden nye vaksiner kom på markedet på tidlig 90-tall.

Han poengterer at næringa har gjort enorme investeringer i utstyr, forskning og teknologi.

– I dag er merdene fulle av sensorer.

Da jeg holdt mitt første foredrag på nyttårsmøtet i Tromsø i 1996, var sensorer bare noe du møtte da du var oppe til muntlig eksamen. Men i laksenæringa den gang var det ikke mange som hadde vært oppe til muntlig eksamen. De fleste var praktikere. I dag må du nærmest ha universitetsutdanning bare for å fôre en fisk, sier Liabø.

Han er betenkt.

– Næringa må investere stadig mer for å holde seg på eksisterende nivå.

Chile og Færøyene har høyere produktivitet enn oss, det vil si hva de får ut av innsatsfaktorene. Norge har vært det ledende landet når det gjelder produktivitet, men vi er ikke det lenger, konstaterer han.

Gjør jobben til plankekjøring.

Velg butikken som alltid har gode råd på lager.

Hos Byggtorget er vi opptatt av å kunne hjelpe deg med akkurat det du trenger hjelp til. Derfor har vi fagfolk ansatt i våre butikker.

Velkommen innom.

Alltid gode råd på lager

Vi hjelper deg med dine byggeprosjekter

Vi skaffer det du trenger

Rask og effektiv handel

Kompakt og smart byggvarebutikk

Levering Hitra, Frøya og Sunde

Vi snekres!

Alltid gode råd på lager

Vi hjelper deg med dine byggeprosjekter

Vi skaffer det du trenger

Rask og effektiv handel

!

Fri frak H+F+S

Byggtorget Fillan

Knarrlagsund Byggvare AS

Tlf. 400 38 050 • post@knarrlagsundbyggvare.no Ulvøyveien 65, 7242 Knarrlagsund Man-fre 08-17 (10-14)

Åpner torsdag 2. april 2020

Byggtorget Frøya AS

Tlf. 72 44 94 50 • post@froyabyggvare.no Nordfrøyveien 317, 7260 Sistranda Man-fre 07-17 (10-14)

Kompakt og smart byggvarebutikk

25 Øymagasinet • Havbruk • 2020

En helt ny butikk med flotte utstillinger, Norema kjøkken og vareprøver. Her får du også hjelp til dine byggeprosjekter og kan bestille varer for hjemlevering.

26 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Det er i motvind vi har fanget de beste ideene ... men du møter oss på vårt beste når vi får hjelpe deg med en solid og langsiktig plan for bedriften din.

Fæil to plæn, plæn to fæil Ja, det sies at når du merker at kundene dine uteblir kan det allerede være for seint å snu trenden. Det er derfor vi er så opptatt av å planlegge og å investere i en solid bedriftsprofil. Kanskje er det ikke mye som skal til for å få deg på rett kurs, men vær sikker på at du bruker ressursene dine riktig så du vet at du får igjen for investeringen din. Snakk med oss som kjenner faget og markedet. Vi spanderer kaffe.

God bør! laosstaenkaffe@vindfang.com

27 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Monika Musial Alder: 28 Jobb: Produksjonsoperatør hos Lerøy Bor: Sandstad, men er fra Polen

Monika Musial flyttet til Øyregionen for å arbeide med laks. – Jeg tjener mye mer her enn det jeg ville ha gjort hjemme. Én av arbeidsoppgavene hennes er å skjære laksen etter hvert som den kommer forbi henne på samlebåndet.

- Jeg skjønte at jeg måtte lære meg norsk for å bli inkludert For tre år siden flyttet Monika Musial (28) fra Polen til Hitra. Hun byttet ut Coca­ Cola-fabrikken for å arbeide med laks.

Av Terese Torgersen

28 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Inne på fabrikken til Lerøy på Hestvika tar Monika på seg en tynn, blå dress, et hodeplagg i samme farge og stapper føttene oppi noen store, hvite gummistøvler.

Etterpå vasker hun hendene, først med såpe, så med desinfiserende middel før hun går inn på produksjonsområdet. Der har hun ansvar for å skjære fisken etter hvert som den kommer rullende på samlebåndet. Noen ganger tar hun de vakuumpakkede posene med laks og legger dem i esker.

- Jeg trives veldig godt her. I Polen arbeidet jeg hos Coca-Cola, men da jeg flyttet hit hadde jeg lyst til å arbeide med laks, sier hun.

Få med norsk som morsmål Laksefabrikken har 85 ansatte. 77 prosent av dem er arbeidsinnvandrere fra Polen, Slovakia, Bulgaria, Thailand, Tyskland, Litauen, Sverige, Eritrea og Filippinene.

- Vi klarer ikke å dekke opp alle stillingene med nordmenn. Derfor må vi ansette arbeidere fra andre land. Mange av dem vi har her er ansatt via et bemanningsbyrå, sier Gudrun Sæther, personalkoordinator ved Lerøy Midt.

Kommunikasjon Selv om over halvparten har et annet morsmål, er arbeidsspråket norsk.

- Vi har mange som behersker det godt og vi tilbyr kurs til dem som har behov for det. Språket kan være en HMS-ulempe hvis vi må gi beskjeder fort, men vi har flinke folk her som står på, sier Sæther.

- Tjener bedre her enn hjemme 28-åringen har bodd på Sandstad siden 2017 sammen med ektemannen og datteren Olivia (3). Det siste året har hun arbeidet som produksjonsoperatør ved Lerøy Midt.

- Mannen min har jobbet i Norge i ti år.

Jeg syntes det var veldig fint her så jeg bestemte meg for å flytte hit. Jeg liker Norge, men jeg skjønte fort at jeg måtte lære meg norsk for å bli inkludert i samfunnet, sier Monika.

Nå går hun på norskkurs i Fillan, men synes det er vanskelig å skulle lære seg et helt nytt språk.

- Datteren min var ett år da vi flyttet hit. Hun går i barnehage på Sandstad og snakker flytende norsk, sier hun.

Nytt nettverk Monika føler hun fikk mye hjelp og støtte da hun flyttet til Øyregionen i 2017, og forteller at hun ikke hadde noen problemer med å skaffe seg venner her. Hun råder andre nyinnflytta til å lære seg språket så raskt som mulig.

- Jeg savner Polen, men jeg tjener mye mer her enn det jeg ville ha gjort hjemme. Mannen min har også en bra jobb i byggebransjen på Hitra, sier hun.

- Lufta er bedre her. I Polen er det mye røyk. Jeg er veldig glad i å gå turer, gå på ski, sykle og svømme og det er det gode muligheter for her.

Når de ulike laksestykkene har blitt vakuumpakket, blir de lagt i esker.

FAKTA Arbeidsinnvandrere i øyregionen I 2019 var det 1158 innvandrere på Frøya. Det tilsvarer 29 prosent av befolkningen.

Samme år var det 853 personer bosatt på Hitra som var født i et annet land i Norge og det tilsvarer 33 prosent av befolkningen.

Flesteparten av dem er fra Litauen, Estland, Bulgaria og Polen Kilde: SSB

Lerøy Seafood Group Har røtter tilbake til 1899.

Driver med produksjon av laks og ørret, fangst av hvitfisk og produksjon av sjømat.

Hver dag leverer de sjømat tilsvarende fem millioner måltider til over 80 ulike land.

Hovedkontoret ligger i Bergen, men de driver med fangst og havbruk langs hele kysten av Norge.

29 Øymagasinet • Havbruk • 2020

Ungt arbeidslag Med 160 000 laks i hver not er det nok å henge fingrene i for sjefen Tom Andrè og de andre på det unge arbeidslaget her ute på Valøyan.

Av Tonje Selvåg

Etter elleve år i laksenæringa er Tom Andrè Skånøy (27) i dag driftsleder på arbeidsflåta ved Valøyan utenfor Sørdyrøya, i tillegg er han medlem i prøvenemda i Trøndelag. Med opptil 160 000 laks i hver not har Tom ­Andrè og hans kollegaer nok å holde ­f­­ingrene i for å drifte anlegget. Hva er hans karriereråd til andre, og hvilke fordeler er det å være ung sjef og ha unge ansatte?

Tom Andre deler sine karriereråd ombord i Herkules I det lokalavisa ankommer kaia på Dyrøya ligger båten “Herkules” klar for å ta oss ut til anlegget på Valøyan.

Her er det Tom Andrè som leder en gjeng knippe ungdommer som daglig produserer laks på merdekanten. Vi har ikke været med oss, men “Herkules” skjærer godt i sjøen og vi humper oss avgårde utover til arbeidsflåta.

Tom Andrè forklarer at forholdene her ute er gode da det er mye vind og strøm, noe som er bra for fisken.

- Men desto vanskeligere for de som jobber her, ler han, i det det slår i bølgene og det skrangler i alt som henger ombord i båten.

Tom Andrè er en bevisst arbeidskar.

Han mener at man må sette seg mål, og helst delmål. Da har man noe å strekke seg etter, men at man da tar det stegvis. Samtidig råder han folk til å fokusere mer på den jobben man gjør i dag, og ikke kun den jobben man eventuelt skal ha i fremtiden.

- I dag er det jo mye snakk om at det er vanskelig å få jobb uten erfaring, hva tenker du om det?

- Man må ha erfaring, men for å få erfaring så må man jobbe, men for å få jobbe, må noen gi deg sjansen.

Jeg har vært heldig og det er noen personer som har betydd mye for meg og min arbeidssituasjon. De jeg vil takke er Terje Olsen, som er områdesjef, og Olaf Reppe, som er fabrikksjef. Terje og Olaf er de som har gitt meg stipend til å studere, noe jeg er evig takknemlig for, så tusen takk!

Lars Flåhammer er også en kar jeg vil takke, for at jeg fikk være helgevikar i min spede begynnelse.

SE FLERE BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

SE VIDEO på HF+

På HF+ kan du se video fra arbeidsdagen på Valøyan.

Da jeg gikk på aquakultur var det kun to stykk som gikk på linja, nå er det to hele klasser. Det sier litt om ­endringer som har skjedd de siste årene, sier Tom ­Andrè Skånøy (27). Tross sin unge alder, har han godt med erfaring som leder i havbruket.

Ung sjef og unge ansatte Tom Andrè fikk sjansen og tok den med begge hender. Etter både å ha tatt fagbrev og høyre utdanning, leder han nå anlegget ute på Valøyan. Her får okalavisa en grundig innføring i hvordan en typisk arbeidsdag kan se ut for arbeidslaget der ute.

En typisk dag kan starte med ukesmøte, hvor man fortsetter med arbeid med dødfisk, lustelling, og notsjekk.

- Vi har også foringsmøter og driver med vedlikehold, forklarer Tom Andrè.

Han selv har også andre oppgaver som personalansvar, budsjettansvar, og kommer inn når det gjelder større praktisk operasjoner.

- Mitt ønske er at de som jobber her skal være allsidige, fordi da er vi mer selvgående. Jo mer hver enkelt kan, jo mindre sårbare er vi om for eksempel en ansatt er syk.

Tom Andrè har en klar formening om hva han ønsker av sine ansatte, men hvordan ser de ansatte på ham som leder? Gutta på flåte er nå samlet i stua, og Tom Andrè ler og sier at nå må de være ærlige, da de kvier seg for å beskrive sjefen i det han sitter i samme rom.

- Han er real, men bestemt, også er han åpen for diskusjoner, sier han ene.

Selv påstår Tom Andrè at han har en del erfaring som kommer godt med.

- Jeg vet hva det vil si å stå på merdekanten og ha et problem man ønsker å løse. Dermed er det lettere for meg å løse problemer som driftsleder siden jeg har kjent på mange av utfordringene selv. Men selv om jeg har erfaring,

blir jeg aldri utlært, og jeg trenger alltids mer erfaring for å bli bedre.

Når det gjelder erfaringer er det kanskje det som er ulempen med å være et ungt arbeidslag ute på flåta, mener Tom Andrè. Men fordelene er også mange.

Når man er ung er det ofte lettere å ta til seg det nye, samt at det at det er et ungt miljø kanskje fører til at det er attraktivt for andre unge å søke seg hit.

«Dere tjener masse penger dere i laksenæringa» Utsagn som «dere tjener masse penger dere i laksenæringer» er noe Tom Andrè til stadighet får høre. Han ønsker å sette fokus på at man kan tjene mye penger her som i alle andre bransjer, men og at det ligger mange arbeidstimer bak. Han ønsker at folk skal få mer forståelse for

FAKTA Visste du at Norge er fremst på oppdrettsteknologi?

Tom Andrés karrierestige: Fullførte vgs - lærling - høyere utdanning - driftsleder Snittalder på Valøyan er 27 år 8 personer jobber på Valøyan, 6 driftsteknikkere, 1 assisterende driftsleder, 1 driftsleder, fordelt på 12 merder med ca. 100.000 rognkjeks i beredskap for å blant annet bekjempe lus.

SE FLERE BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

I alt åtte personer jobber på lokaliteten Valøyan, og gjennomsnitts­ arbeideren er 27 år. Lokalavisa ble med ut i ruskevær for å oppleve en vanlig arbeidsdag ombord i flåta.

SE VIDEO på HF+

32 Øymagasinet • Havbruk • 2020

arbeidet som ligger bak, og ikke kun ha fokus på pengene som folk tjener. Samtidig sier han at det er gode utviklingsmuligheter og muligheter for å tjene gode penger i laksenæringa om man bar vil jobbe og stå på.

Foruten om fokuset på pengepraten, ønsker Tom Andrè å fortelle om den økte interessene for aquakultur.

- Da jeg gikk på aquakultur var det kun to stykk som gikk på linja, nå er det to hele klasser. Det sier litt over endringer som har skjedd de siste årene.

Tom Andrè sier også at de gjerne tar i mot besøk om noen ønsker å se hvordan det er å jobbe på merdekanten. Han forteller også at Mowi er synlige gjennom å være på yrkesmesse en gang i året, hvor de presenterer mulighetene ungdommene har om de velger Mowi og laksenæringa som arbeidsplass. Å velge laksenæringa var et naturlig valg for Tom Andrè i og med at han er oppvokst på Frøya, og etter elleve år i bransjen er han nå driftsleder med klare mål. Han har en del råd å gi andre som ønsker å følge i hans fotspor, blant annet å sette seg mål, og jobbe hardt mot det man ønsker å oppnå. Som ung sjef mener Tom Andrè at hans største fordel er at han lett tar til seg nye ting, og syns selv det er trivelig å lede en ung stab ute på Valøyan.

Han syns også det er gøy at interessen for næringa vokser, noe elevøkningen på vgs. aquakultur viser. Så tror du laksenæringa er noe for deg, ta kontakt med Tom Andrè, så kanskje du får bli med han ut på merdekanten og se på livet ved Valøyan.

Medlem i et LO-forbund?

Da får du en av markedets beste boliglånsrenter og flere andre fordeler. Les mer på smn.no/lo.

VEDLEGG E-4 VEDLEGG E-4

Lagerlokaler

Nytt enkelt lager på Kalvøya/ Sandstad, med mulighet for senere oppgradering og innredning til kombilokaler

SETT FRA ØST

SETT FRA ØST

■KRYSSET Sentralt plassert ved Fv714 SETT FRA HAMNEVEIEN / KALVØYVEIEN

■ Hvor leie når du kan eie

FUGLEPERSPEKTIV

■ Kort vei til internasjonal havn

■ Sameieseksjon, med eget styre som

■ Lett tilkomst med enkel innkjøring

■ 14 stk selveierenheter, 72-144 m2

■ God infrastruktur

■ Mulighet for mesanin og arealutvidelse

ogKUN Hitra næringspark organiserer/drifter fellestjenester NB! DETTE ER 3D-ILLUSTRASJONER. DETALJER, FARGER OG MATERIALBRUK VIL KUNNE ENDRES NOE I VIDERE DETALJPROSJEKTERING.

KRYSSET HAMNEVEIEN / KALVØYVEIEN RA KRYSSET HAMNEVEIEN / KALVØYVEIEN

FUGLEPERSPEKTIV

Kontakt for prospekt og pris: ML Erik Ranheim, tlf. 979 54 614 ML 23.10.19 Næringsknuten Roger Lund, tlf. 957 08 861 ■ Se også finn.no: finn-kodeAS 170397393 Lagerbygg ER, FARGER OG MATERIALBRUK VIL KUNNESIVILARKITEKTER ENDRES NOE I VIDERE DETALJPROSJEKTERING. A3 INNHERREDSVN. 9, 7014 TRONDHEIM E-post: erik@naeringsknuten.no Kalvøya, Hitra ILLUSTRASJONER TLF 73 10 20 30 www.gtark.no 1933-5

E ER KUN 3D-ILLUSTRASJONER. ■ Felles næringsareal, med mulighet ■ Perfekt for aktører innen havbruk , FARGER OG 3D-ILLUSTRASJONER. MATERIALBRUK VIL gode KUNNE ENDRES NOE Iog VIDERE DETALJPROSJEKTERING. TE ER KUN Grimstad Tønsager AS for flere samfunksjoner

33 Grimstad og Tønsager AS SIVILARKITEKTER INNHERREDSVN. 9, 7014 TRONDHEIM TLF 73 10 20 30 www.gtark.no

Øymagasinet • Havbruk • 2020

Næringsknuten AS

TT

A

A

-

Lagerbygg

A

TT

5

-

ML

TT

23.10.19

ML

TT

-

-

A3

ILLUSTRASJONER Grimstad og Tønsager AS Kalvøya, Hitra 1933-5 Næringsknuten AS Lagerbygg

FUGL

-

5

23.10.1 -

Treff øyværinger og tilreisende i våre

ØYMAGASINER Utgivelser 2020

Øymagasinet kommer seks ganger i året, med ulike tema: Havbruk, Vår, Sommer, Ferie, Høst og Næringsliv.

Alle med historier om og for øyværinger og alle andre med interesse for regionen Hitra og Frøya.

TEMA Havbruk Vår Sommer Ferie Høst Næringsliv

Vi erfarer stor interesse blant leserne våre for innholdet i Øymagasinet, og magasinet blir derfor ofte liggende mye lenger framme på stuebordet enn andre publikasjoner. I tillegg blir Øymagasinene distribuert digitalt både via eAvisa som pdf, via hitra-froya.no og Facebook.

UTGIVELSE: 28. februar 31. mars 16. juni 10. juli 25. september 20. november

Øymagasinet i sin nye form, på glanset magasinpapir, er en ypperlig arena for å profilere lokale bedrifter og merkevarer.

Vil du være med?

Ta kontakt med oss i Markedsavdelingen, så hjelper vi deg.

marked@hitra-froya.no 72 44 04 00 • hitra-froya.no

34

Hasse Lossius Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no

Øymagasinet • Havbruk • 2020

Ragnhild Vollan Burø Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no

Jobb i Frøygruppen?

Fisken først! I Frøy jobber vi på fiskens premisser. God fiskevelferd er bærekraftig og lønnsomt. Med fisken i fokus, utvikler vi i felleskap morgendagens blå næring.

Frøy-gruppen er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere, og mottar gjerne åpne søknader. I tillegg til formell kompetanse vektlegger vi egen motivasjon og ønske om en jobb i havbruksnæringen.

Se ledige jobber på: • Skipselektriker • Dekkskadett • Styrmann • Skipper

jobbifroygruppen.no

• Driftskoordinator • Lærling motormann • Matroser • Kokekyndig lettmatros

• Maskinkadett • Lærling matros • Maskinpassere

FRØY NORD

FRØY REDERI FRØY AKVARESSURS FRØY AKVASERVICE FRØY VEST

FRØY VEST BERGEN STAVA SJØ

jobbifroygruppen.no froygruppen.no

35 Øymagasinet • Havbruk • 2020

- bli med på havbrukseventyret!

ØNSKER DU Å GJENNOMFØRE LÆRETIDEN DIN I LERØY MIDT AS? Ønsker du å gjennomføre læretiden din i Lerøy Midt AS? Opplev havbruksnæringen på tett hold og få verdifull erfaring fra læretiden din. Vi søker lærlinger innen en rekke fagområder. Søknadsskjema finner du i karriereportalen på leroyseafood.com Søknadsfrist 1. mai 2020

VIL DU JOBBE HOS OSS I SOMMER? Vi trenger også i år dyktige og engasjerte vikarer. Du må ha fylt 15 år før oppstart. Søknadsskjema finner du i karriereportalen på leroyseafood.com Søknadsfrist 19. april 2020

Fremtiden er havet!

36

Øymagasinet • Havbruk • 2020