Øymagasinet Havbruk 2021

56 sider

havbruk

Havbruket er 50 år.

Hvor går de neste 20?

SJØFORSIKRING - vår spesialitet Våre skadeforebyggende tiltak finner du på www.budoghustad.no MS Gåsø Jarl. Foto: Rederi.

Bud og Hustad Forsikring Beredskapstelefon: 712 66 700 E-post: firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no -

Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap

Kymar Elektro, din komplette leverandør av produkter, service og installasjonstjenester Som en del av Kymar-gruppen er vårt tjenestetilbud nå blitt betraktelig utvidet. Sammen med Kymar – som har et av sine verksteder i Trondheim og som er distributør og servicepartner på omformere, elektromotorer, pumper og gir – er vi nå totalleverandør på elektro, automasjon, installasjon og roterende utstyr.

For mer informasjon, se www.Kymar.no og www.kymarelektro.no Du kan også kontakte daglig leder Ulrik Haugen: E-post: ulrik.haugen@kymar.no • Telefon: 960 09 393

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året.

Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt. Øymagasinet utgis til alle våre a ­ bonn­enter.

Innhold Havbruk er 50 år

Hva skjer de neste 20 årene? side 5-15

Fotoreportasje

Læring på merdekanten side 16-17

Babyboom Forside:

Bildet viser en annen type havbruksdrift enn den vi har i dag.

Fotograf: Christian Andersen, 1972.

Eier: Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

De begynte med noe nytt og uprøvd.

Les hvordan det hele startet. side 19-21

ØYMAGASINET HAVBRUK: Utgiver: Hitra•Frøya Lokalavis AS Utgivelse: Fredag 26. februar 2021 Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen Opplag: 4.000

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no

Modernisering

Automatene har overtatt for ausekaret side 22-24

Ung i havbruk

Fire unge om sin jobb i havbruk side 26-34

Forskeren

Slik lykkes vi med økt arbeids­ innvandring side 36

Ungdomsbedriften

Feske fesk og sæll side 38-39

Pionerene

De begynte med noe nytt og uprøvd.

Les hvordan det hele startet. side 42-48

Lærling

For tjue år siden tok Beate fagbrev, nå er det Martin sin tur side 51-52

Utdanning

Skrikende behov for folk med fagbrev side 53

ØNSKER DU Å GJENNOMFØRE LÆRETIDEN DIN I LERØY MIDT AS? Ønsker du å gjennomføre læretiden din i Lerøy Midt AS? Opplev havbruksnæringen på tett hold og få verdifull erfaring fra læretiden din. Vi søker lærlinger innen en rekke fagområder. Søknadsskjema finner du i karriereportalen på leroyseafood.com Søknadsfrist 11. april 2021

VIL DU JOBBE HOS OSS I SOMMER? Vi trenger også i år dyktige og engasjerte vikarer. Du må ha fylt 15 år før oppstart. Søknadsskjema finner du i karriereportalen på leroyseafood.com Søknadsfrist 11. april 2021

Fremtiden er havet!

4

Øymagasinet • Havbruk • 2021

Ocean Farm 1 til Salmar, verdens første oppdrettsanlegg til havs i Frohavet utenfor Trøndelags­ kysten. Havbruksanlegg.

FOTO: GORM KALLESTAD / NTB

Klarer Hitra og Frøya å beholde posisjonen som en av verdens sentrale oppdrettsregioner?

Det er passert 50 år siden moderne lakseoppdrett startet her i Øyregionen og utviklinga har på mange måter formet Hitra og Frøya i disse årene. Men hva skjer i årene framover?

Hva er oppdrettsnæringa på Hitra og Frøya om 10-20 år - teknologisk og kompetansemessig.

Og hva skjer med oss som lokalsamfunn? Vi har utfordret sentrale personer i Øyregionens havbruksindustri på deres tanker om utviklinga.

5 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Knut Nesse Stilling: CEO Arbeidsgiver: AKVA group ASA

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

- AKVA group har nylig gjennomført en studie, «Visjon 2030», på hva vi tror om havbruksnæringen de neste ti årene. Vi tror på 5 % årlig vekst som vil gi en økning i global produksjon av atlantisk laks på hele 2 millioner tonn i år 2030. Det vil da bli produsert 4,6 millioner tonn i år 2030 sammenlignet med 2,6 millioner tonn i år 2019. Vi tror at 80-85 % blir produsert i sjø, og at majoriteten av dette fortsatt vil skje i fjordene våre. 15-20 % tror vi blir produsert gjennom landbasert oppdrett.

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- Hitra og Frøya er blant de mest effektive stedene i hele verden til å produsere atlantisk laks. Slik har det vært i mange år og jeg tror også dette vil være tilfelle i 2040. Det er også en av grunnene til at AKVA group investerer i en ny topp moderne servicestasjon på Hitra; vi bygger opp servicestasjonen betydelig for å håndtere dagens og morgendagens behov. Dette vil innebære nye arbeidsplasser i regionen.

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

I dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

- Det blir et større fokus på fiskehelse og bærekraft fremover. Investeringer vil også dreie seg mot de beste og mest bærekraftige prosjektene - drevet frem av EUs taksonomi som legger til rette for at privat kapital rettes mot langsiktige, miljømessig bærekraftige aktiviteter.

- Jeg tror at næringen har gjort seg avhengig av importert arbeidskraft og at dette også vil være tilfelle i tiden fremover. Noen av oppgavene vil bli automatiserte.

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

- Tradisjonell biologisk kompetanse vil fortsatt være veldig viktig generelt i næringen. For AKVA group er det også viktig at vi er fremst på tradisjonell teknologisk kompetanse i tillegg til digital kompetanse; det vil si innovasjon/produktutvikling og digitale løsninger.

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

- Det vil skje en gradvis utvikling der stadig flere av oppgavene blir automatisert.

Vi vil fortsatt trenge flinke folk til å styre det hele.

6 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Hva tenkte du om utvikling av havbruksnæringa for 10-20 år siden som IKKE har slått til?

- Jeg hadde forventet at vi hadde kommet lenger i bekjempelse av lus enn det vi har gjort.

Asgeir Hasund Stilling: Regionsdirektør Arbeidsgiver: Mowi ASA

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

- Jeg tror at utviklingen vil være en kombinasjon av alle disse, økende konkurranse vil gi strenge krav for alle aktører på effektivitet, men fiskevelferd, bærekraft, matvaresikkerhet blir svært viktig i utviklingen fremover. Det er nok ikke gitt at landbasert vil være problemfritt og en stadig forbedring av produksjonsmetoder vil fortsatt gjøre dagens produksjon i åpne merder i sjø både effektiv og bærekraftig.

- Næringen er i stadig utvikling og behovet for kompetanse er stort på alle nivåer. Det viktige er at utdanningsinstitusjoner oppdaterer seg kontinuerlig både på læreplaner og har utdanningsløp som det er behov for i næringen. Unge må tenke godt gjennom hva en vil trives med, det er viktig å vite at vi trenger dyktige fagfolk på alle nivåer og vi har også stort behov for lærlinger som får opplæring og utvikling i bedriften og som er viktige for fremtiden. Vi vil også være en medspiller med utdanningsinstitusjonene fremover for å sørge for best mulig opplæring for både elever og studenter.

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- Hitra/Frøya ligger svært gunstig til og vil være en viktig pådriver for fortsatt utvikling av havbruk med et stort potensiale for fortsatt vekst. Bærekraftig økning i produksjon og effektive fabrikker som produserer bærekraftige og sunne matvarer vil uansett være en vinner fremover.

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

- Samspill mellom å se nye forbedrede teknologiske løsninger og implementere disse i daglig driften i hele verdikjeden blir svært viktig. Det å finne nye, forbedrede metoder for lusehåndtering tror jeg vil være svært viktig for utviklingen av næringen fremover, og hvilken retning den vil ta fremover.

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

- Vi har ambisjoner og planer for en bærekraftig vekst og menneskelig arbeidskraft blir fortsatt viktig, men en del operasjoner vil bli naturligvis automatisert og en vil også ta i bruk mer maskinlæring. Dette blir viktig for å sikre en effektiv utvikling og opprettholde konkurransekraft. Det viktige blir å skape interessante og utviklende arbeidsplasser som sikrer at flere vil inn i næringen.

I dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

- Vi trenger fagfolk og arbeidskraft uavhengig av nasjonalitet, det viktige blir jo å holde på disse å få de til å etablere seg i området. Befolkningsveksten i Norge og ellers i Europa er lav og fremover blir det nok sterkere konkurranse om arbeidskraften, så god tilrettelegging, godt bomiljø, gode aktivitetstilbud og ikke minst gode kommunale tjenester som barnehage, skole vil være viktige konkurransemessige faktorer som vil spille inn for utviklingen.

Hva tenkte du om utvikling av havbruksnæringa for 10-20 år siden som IKKE har slått til?

- Dette er nok flere ting. Spesielt det med automatisk foringskontroll, snittvektermålinger osv, har jo tatt langt lenger tid enn det en så for seg i tidlig på 2000-tallet, men begynner nå å komme på plass.

Største forskjellen er nok lusehåndteringen og utvikling de siste årene til nesten 100 % kjemikaliefrie behandlinger i næringen i dag.

Andre momenter du mener bør framheves?

- Havbruksnæringen er en fantastisk næring med stort fremtidspotensiale og jeg vil oppfordre unge til å søke seg inn i denne næringen. Det har skjedd mye de siste 30 årene, men jeg tror de neste 30 blir svært spennende, vil gi uante muligheter og en vil trenge mange gode hoder!

7 Øymagasinet • Havbruk • 2021

De satset gård og grunn, pantsatte det meste av verdier.

De møtte enorme utfordringer, falt og tok fatt på ny. 50 år etter er vi best i verden takket være deres tro, vilje og mot.

Det gir oss all grunn til å markere, feire, ære og fortelle historien.

Nasjonalt havbruksjubileum Hitra, uke 21 - 24. til 30. mai 2021 Pionerene la ned en fantastisk innsats som har ført oss dit havbruksnæringen i Norge er i dag. Det er på høy tid at havbruksnæringen og de som tok de første steg blir hyllet og markert. I den anledning arrangerer Hitra kommune, Sjømat Norge og Kystmuseet i Sør-Trøndelag jubileumsmarkering i uke 21.

Samarbeidspartnere:

Hitra 8 kommune

Øymagasinet • Havbruk • 2021

Benedicte Brubakken Stilling: Daglig leder Arbeidsgiver: Blått Kompetansesenter

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

- Kysten og verdiene fra havet er Norges viktigste konkurransefortrinn. Havbruksnæringa har kommet dit den er i dag takket være offensive pionerer som tenker stort, satser nytt og løser utfordringer på veien. De neste tjue åra håper jeg vi vil se ei næring som satser mer på forskningsbasert innovasjon og som tar kunnskap i bruk på nye måter.

Jeg tror havbruksnæringa på Hitra og Frøya vil evne å sette standardene for innovasjon og bærekraft globalt, og at bedriftene vil holde på markedsandeler fordi de leverer beste vare totalt sett. Det må være høy kvalitet på maten, dyrehelse vil alltid være viktig og ikke minst vil vi se sterkere fokus på klimaavtrykk i hele verdikjeden – fra fjord til bord.

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- Havbruksnæringa vil fortsatt være en sentral næring for Hitra og Frøya i 2040.

Samtidig vil flere bransjer ta større plass, både fordi havbruksnæringa etterspør et sterkere leverandørnettverk lokalt, men også fordi investorer, kommunene, innovasjonsselskapene og næringsforeningene vil legge til rette for ny industriell utvikling i øyregionen.

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

- Suksessfaktor nummer én er endringsvillige arbeidstakere med god arbeidsmoral.

Vi må holde trykket oppe på å utdanne

folk som skaper framtidas arbeidsliv. Det skjer på jobben, på videregående, innen høyere fagskoleutdanninger og ved universitetene. Ikke minst bør vi alle være forberedt på å både lære nytt og å omstille oss til nye oppgaver flere ganger framover.

- Suksessfaktor nummer to er at politikerne nasjonalt virkelig forstår behovet for å satse mer på distriktene. Det må gjøres noen ordentlige løft for digital og fysisk infrastruktur på kysten, slik at vi evner å nå klimamålene samtidig som vi satser videre på et konkurransedyktig og framtidsretta næringsliv.

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

- I Blått Kompetansesenter ansetter vi folk som hjelper bedrifter og utdanningsmiljø til å lykkes med endring og omstilling. Vi ansetter folk med både realkompetanse og med høyere utdanning innen mange ulike felt. De må være glade i folk og være nysgjerrige på teknologisk innovasjon. Vi ser spesielt etter vilje til nytenkning og gjennomføringsevne. Vi ser også på om de bidrar til å skape tillit i teamet og om de evner å bygge gode relasjoner til samarbeidspartnerne våre.

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

- Blå sektor vil trenge begge deler – vi vil trenge folk som har praktisk kunnskap og erfaring og som derfor ser hvor «skoen trykker». Men vi trenger også de kreative sjelene som tenker helt nytt og som henter inspirasjon fra andre bransjer. Autonome fartøy, båtbatterier bygget på kiselalger, vaktmesterdroner som sporer opp søppel på havbunnen, droneflåter som inspiserer havmerder fra lufta og bruk av mer robuste stålkonstruksjoner med lengre levetid kan være noen eksempler.

Robotisering og bruk av kunstig intelli-

9 Øymagasinet • Havbruk • 2021

gens vil kunne bidra til å effektivisere flere prosesser og hjelpe til med mer presise analyser. Det forutsetter at vi har folk som kan og vil lære nye måter å drive arbeidsprosesser på.

I dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

- Jeg tror den vil ligge stabilt på samme nivå som i dag. Det har alltid vært på kysten det skjer – de blå næringene bygger videre på en lang og stolt historie med sjømaten som fremste handelsvare. Vi vil muligens se internasjonale arbeidstakere besette flere typer stillinger enn i dag, eksempelvis innen teknologiutvikling, industriell utvikling og forskning.

Andre momenter du mener bør framheves?

- Evnen til å samarbeide for å nå store felles mål er nøkkelen til økt konkurransekraft i framtida. Det er umulig å ikke la seg imponere av den stå-på-viljen og handlekraften som hitterværingene og frøyværingene innehar. På kort tid har jeg hatt gleden av å bli kjent med bedriftsledere, politikere og ansatte i banker, kommuner, skoler og næringsforeningene som står på for å skape verdier og muligheter for fellesskapet. Ta for eksempel årets yrkes-og utdanningsmesse.

Unge ansatte fra bedrifter i alle bransjer heiv seg rundt og lagde filmer for å hjelpe tiendeklassingene med å ta gode valg for framtida. Det skjedde på kort tid og med en utrolig sporty holdning. Det lover godt for framtida!

Gustav Witzøe Stilling: Konsernsjef Arbeidsgiver: SalMar

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

- En kombinasjon, og den største muligheten for Norge ligger i havbruk til havs, hvor vi kan høste alle fordelene som norskekysten og Golfstrømmen gir med sine perfekte livsvilkår for den atlantiske laksen.

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- Enda mer enn de siste 20 årene, og mitt håp og min tro er at vi vil se en voksende sjømatklynge, med et bredt spekter av skole, forskning og utdanningsinstitusjoner, oppdrett, fiske og leverandørbedrifter.

Havet og sjømat er livsgrunnlaget for Frøya og Hitra. Til forskjell fra olje og gass vil det være behov for matproduksjon til evig tid. Jo flere på denne planeten, desto mer sunn og bærekraftig sjømat -herunder laks - vil havne på fat verden over. Derfor er jeg trygg på at Frøya og Hitra vil være en verdiskapende vekstregion også i et langsiktig perspektiv.

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

- Vår evne til omstilling, gjøre alt bedre i dag enn vi gjorde i går – et viktig postulat i SalMar – vil bli enda viktigere. Teknologier som har fått dramatiske effekter på flere næringer, slår nå for fullt inn i laksenæringen. Det investeres milliarder i landbasert oppdrett som kan etableres over hele verden, nær de store markedene. Den norske – og trønderske suksessformelen – vil etter mitt syn lede an i utviklingen av oppdrett i åpent hav, og samti-

dig sørge for et stadig mer bærekraftig havbruk. Tilgang på arealer i åpent hav vil slik være avgjørende for å sikre Norge posisjon som ledende lakseprodusent over tid med de store muligheter det vil gi for industriell vekst og økt sysselsetting – ikke bare på Frøya og Hitra – men i hele Norge.

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

- Vi vil fortsatt ha behov for dyktig kompetanse i hele verdikjeden, i produksjon og salg, på merdkanten, i fabrikk og ut i markedene. Behovet vil forsterke seg i årene som kommer. Det vi først og fremst trenger er ungdom som vil satse på næringen. SalMar arbeider aktivt – sammen med både grunnskole og videregående skole - for å bevisstgjøre ungdom de spennende og allsidige yrkesvalg denne næringen representerer. Vår dør er alltid åpen for ungdom som ønsker å vite mer om hva vi gjør og hvilke yrkesmuligheter vårt selskap representerer.

Det er de som skal ta denne næringen videre og vi har et fantastisk utgangspunkt i denne regionen.

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

- Det vil være behov for både mennesker og maskiner. Men uten å være i første rekke i den teknologiske utviklingen vil vi heller ikke ha behov for menneskene, da vil andre og mer effektive matprodusenter vinne konkurransen. Dette gjelder så absolutt for Norge med lang avstand til markedene og høyt kostnadsnivå. Stadig bedre og mer effektive maskiner vil særlig være avgjørende for selskaper med ambisjoner om høy andel videreforedling på norskekysten. Og det har SalMar som er stolt av å bli benevnt «foredlingsselskapet». Vi må ha en kontinuerlig teknologisk utvikling, men den må være på laksens – ikke utstyrets - betingelser.

10 Øymagasinet • Havbruk • 2021

i dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

- SalMar er opptatt av ikke å etablere skillelinjer – heller ikke mentalt – basert på nasjonalitet eller etnisk opprinnelse.

For oss er hver eneste medarbeider SalMar-er uansett morsmål eller nasjonaltilhørighet. Men vi ønsker at så mange som mulig av våre medarbeidere skal bli boende i vår øyregion, enten de er oppvokst i Norge eller ikke. Generelt tror jeg det her vil skje en utjevning over tid, både fordi havbruksnæringen blir stadig viktigere og mer attraktivt, men også fordi andre land tar innpå Norge i økonomisk utvikling.

Hva tenkte du om utvikling av havbruksnæringa for 10-20 år siden som IKKE har slått til?

- Jeg hadde nok aldri sett for meg den formidable veksten og utviklingen, etter å ha opplevd perioder hvor store deler av næringen var rammet av konkurser og gjeldskrise, med Fiskeoppdretternes Salgslag som den største konkursen i Trøndelags historie. Det bør vi hver dag minne oss på - at ikke noe tre vokser inn i himmelen. Det er hardt og målrettet arbeid som må til. Det koster å gå i front, men det skal det også gjøre. Ingen hviler seg til topps.

Andre momenter du mener bør framheves?

- Vi bør tenke på å gi en stor takk til de som gikk foran oss, oppdrettsnæringens gründere, de som la grunnlaget for det norske lakseeventyret. Det startet på Trøndelagskysten – med Sivert og Ove Grøntvedt. Vi andre bør i takknemlighet tenke på at vi har hatt det privilegium å gå i Hitra-brødrenes fotspor.

Sven Amund Fjeldvær Stilling: Tidligere adm.dir Arbeidsgiver: Lerøy Midt

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

Hva tenkte du om utvikling av havbruksnæringa for 10-20 år siden som IKKE har slått til?

- Alt dette. Det kommer ikke til å være én produksjonsform i fremtiden, men den viktigste delen av den norske produksjonen vil fortsatt foregå i fjordene og på kysten, både med åpen merd og mer lukket produksjon, men trolig med noen andre og flere krav.

- Vi trenger flere med digital og teknisk kompetanse, kunnskap om logistikk osv., men noe av det virkelig fine med havbruksnæringen, er at det er en næring som har bruk for og plass til både de med høy utdannelse fra universiteter og høyskoler og til de som tar fagbrev på videregående skole.

- Vi jobber hele tiden med å utvikle næringen med forventning om at det kommer bedre og bedre løsninger ettersom vi i økende grad tiltrekker oss alle de kloke hodene som både jobber på «mærkanten» og de som utdanner seg i deler av verdikjeden. Personlig hadde jeg håpet og trudd at vi hadde kommet lengre i 2020 med å finne gode og bedre botemidler mot næringens største svøpe som er lakselus.

Det at norsk havbruksnæring heller ikke fram til nå har maktet å gjennomføre prosjektet «Ægir - Norsk Havbruksmuseum» på Hitra, er også en fallitterklæring og en unnlatelsessynd i forhold til alle pionerer langs hele kysten med Sivert og Ove Grøntvedt i spissen som var med å starte denne fantastiske eksportnæringen. Det «moderne» havbruket rundet 50 år i 2020 og har allerede blitt Norges nest største eksportnæring. Etablering av «Ægir» bør bli en realitet snarest med fagorganisasjonen i førersetet sammen med lokale samarbeidspartnere .

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- I like stor grad som i dag og kanskje større, håper jeg. Verden trenger mer sunn mat med lavt klimaavtrykk og vi i Lerøy ønsker å være med på det og samtidig bygge sikre og gode arbeidsplasser langs kysten. Hitra og de andre vertskommunene våre i Lerøy Midt er viktige for oss og vi ønsker å være gode partnere også om 10 og 20 år. Vi pleier å si at i Lerøy har vi evighetsperspektiv på våre investeringer både på land og sjø.

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

- Digitalisering og teknologisk utvikling driver allerede næringen fremover i høyt tempo. Det kommer til å fortsette og forsterkes. Det, kombinert med å ha kontroll på hele verdikjeden, vil gi styrke. En effektiv verdikjede er en bærekraftig verdikjede, nettopp det vi i Lerøy hele tiden jobber med å utvikle.

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

- Vi er langt inne i den utviklingen allerede.

Fabrikken vår på Jøsnøya er trolig verdens mest moderne og effektive lakseslakteri.

Det er ikke så mye mindre behov for folk, men det er et økende behov for personell med mer spisset kompetanse. Det gjør oss og næringen ikke mindre, men mer attraktiv.

I dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

- Det er vanskelig å si noe sikkert om.

For oss er det viktige å kunne tilby helårsarbeidsplasser med gode og ordnete lønns- og arbeidsforhold. Det er bra for oss og bra for kommunene. Vi håper på befolkningsvekst, om de er fra Norge eller utlandet spiller ikke så stor rolle – det viktige er at vi makter å lage gode løsninger og bolyst med de tilbud som kreves for moderne og attraktive lokalsamfunn på kysten.

11 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Hitra • Frøya • Orkdalsregionen • Trondheim • Nordmøre

LØFTEUTSTYR | BRANN- OG REDNINGSUTSTYR

Stellavtaler • Oppretting • Oppussing Bedplater • Gravminner

POOL FOR REDNINGSFLÅTER | MARITIME PRODUKTER TAU, KJETTING OG SJAKLER | SERVICE OG KRANKONTROLL

Ring oss på 915 68 305/952 42 705 • gravfix@gravfix.no SALG

Vi leverer alt av industrigulv

Robert Pevik 91 59 03 82 robert.pevik@certex.no

Stig Erik Pedersen 90 62 85 98 stig.erik.pedersen@certex.no

VAKTTELEFON

SERVICE

Per J. Aarvik 95 16 68 76

Kristoffer Wik 91 59 03 68

SIHOLMEN - FRØYA Maritimt utstyr rett fra kaia!

VI

FISKERINÆRINGEN

Eterni viser ekte engasjement hver eneste dag i møte med kunder, medarbeidere og andre. Vår ekspertise er smarte og fleksible bemanningsløsninger. Vi skal ha nærhet til våre kunder og ansatte, slik at vi blir kjent med deres forventninger, ønsker og behov.

12 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Heidi Glørstad Nielsen Stilling: Daglig leder Arbeidsgiver: Skarsvaåg Boats AS

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

- Jeg tror det blir en kombinasjon av disse, som avhenger av nye innovasjoner, hvor kapital plasseres, bærekraft og effektiv produksjon.

- Hos oss vil noe kunne robotiseres, men vi vil fortsatt ha stort behov for menneskelig arbeidskraft.

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- Fortsatt i stor grad. Som forskningsfelt, utviklere av nye løsninger for næringa og som stort arbeidsmarked.

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

- All erfaring man har gjort seg i de årene som er gått, mer global tenking, mer næringsretta forvaltning.

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

- Allsidige, arbeidsomme og ansvarsfulle designere, sveisere, mekanikere, elektrikere og ledere som kan/er interessert i båt

I dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

- Det avhenger av hvordan Norge velger å forvalte ledig arbeidskraft og oppgang/ nedgang i land vi må/skal rekruttere fra.

Hva tenkte du om utvikling av havbruksnæringa for 10-20 år siden som IKKE har slått til?

- Jeg så for 20 år siden ikke for meg den store veksten og hvordan næringa ville påvirke samfunnet vårt.

Andre momenter du mener bør framheves?

- Jeg håper Norge fortsatt satser på forskning og utvikling som gir oss en solid posisjon innen havbruk. Mye avhenger av politikerne våre. Og samtidig håper jeg flere aktører innen havbruk og leverandører til havbruk samarbeider for å styrke vår posisjon innen sjømatproduksjon, kompetanse- og teknologiutvikling.

13 Øymagasinet • Havbruk • 2021

- Jeg så for 20 år siden ikke for meg den store veksten og hvordan næringa ville påvirke samfunnet vårt.

Erik Knutshaug

Asle Rønning

Stilling: Faglig leder Arbeidsgiver: El-Konsult AS

Stilling: Adm. direktør Arbeidsgiver: Måsøval

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

Hvor går havbruksnæringa de neste 20 årene? Til havs? til lands?

Utenlands? Annet?

- Det meste av ny vekst vil komme til havs og på land. På land vil det være naturlig at veksten kommer i utlandet, nærmere forbruker.

- Det vil være en vesentlig høyere andel av automatiserte oppgaver i næringen, og spesielt på den landbaserte virksomheten. Interntransport/logistikk, slakting, filetering, pakking, osv. Transport vil også være en ting som kan være automatisert.

- Næringa består i dag nesten utelukkende av laks som er produsert i åpen sjø på konvensjonelt sett. Det er helt sikkert at næringa om 20 år ser annerledes ut – andre produksjonsformer representerer en større del. En del av veksten vil komme på andre områder.

LAND; Mange investerer mye i landbaserte prosjekter, kapasiteten bygges nå i Norge, men også mange andre plasser i verden. Noen av argumentene for slike prosjekter er nærhet til markedet og mer bærekraftig/miljøvennlig produksjon. Det siste argumentet kan nok med vårt perspektiv fra øyan ut i havet her diskuteres. Vi tror det uansett er krevende å få til en produksjon på land som er konkurransedyktig med det vi gjør på tradisjonelt vis. For Hitra/Frøya/Norge som ledende innenfor havbruk i dag, representerer produksjon på land kanskje den største «trusselen».

Mange arbeidsplasser og verdiskapning i vårt viktigste marked EU er basert på norsk laks. Vi har i dag fri adgang til markedet. Utvikling av landbasert produksjon innebærer at EU kan stå for primærproduksjonen selv i fremtiden.

Dersom Norge i tillegg fører en politikk som på noen områder er proteksjonistisk, så kan vi risikere toll for å beskytte utvikling av en ny industrien på land i EU som erstatter norsk laks. Det er svært viktig politikk for oss på Hitra/Frøya å sikre langsiktige avtaler om markedsadgang for fisken vår uten toll til EU/Storbritannia og andre markeder i verden.

HAV; Ordningen med utviklingskonsesjoner har gitt næringa mulighet til å gjøre et løft på teknologi og konsepter som en ellers ikke ville ha fått til. Dette har fått mange med annen kompetanse enn det vi har tradisjonelt til å lære seg næringa vår og bli med på utvikle den. Jeg tror det tar lengre tid før produksjon offshore er en stor del av næringa enn for pro-

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- Havbruk vil være motoren i samfunnet på samme måte som i dag. Forhåpentligvis har vi klart å etablere flere kompetansearbeidsplasser innenfor leverandørindustrien, utdanning og FoU. (Forskning og utvikling)

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

- Det viktigste vil fortsatt være lokalt eierskap, der eierne er samfunnsbyggere.

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

- Vi vil trenge både teknikere (høyskoleutdannede), elektrikere og automatikere. Vi håper derfor at fylket opprettholder utdanningstilbudet på disse linjene fremover, og at de videreutvikler fagskoletilbudet.

I dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

- Utviklingen vil forsterkes i havbruksnæringen frem til typiske manuelle arbeidsoppgaver som transport, bearbeiding o.l. automatiseres. Innenfor bygg og anlegg vil også denne trenden forsterkes.

Forhåpentligvis vil disse i større grad bosette seg i Øyregionen fremfor å være ansatt gjennom bemanningsselskaper.

Hva tenkte du om utvikling av havbruksnæringa for 10-20 år siden som IKKE har slått til?

- På et tidspunkt trodde jeg at all bearbeiding ville bli flagget ut. Dette har heldigvis ikke slått til.

Andre momenter du mener bør framheves?

- Vi er prisgitt at det er høy andel av lokalt eierskap i havbruksnæringen. I tillegg har politikerne stort sett klart å legge til rette for næringslivet med arealer, samt gode utdanningstilbud.

14 Øymagasinet • Havbruk • 2021

duksjon på land. Det er svært kapital- og kompetansekrevende å drive i åpent hav.

Denne utviklinga er positiv for Norge fordi vi har mye hav å ta av. Videre så tror jeg også den kompetansen vi etablerer i utvikling av slike konsepter kan bli en viktig næring i seg selv når dette blir en vesentlig del av den totale produksjonen av laks.

I hvilken grad og på hvilken måte vil havbruksnæringa sette preg på Hitra og Frøya som lokalsamfunn i 2040?

- Jeg håper at en også i 2040 kan se at havbruksnæringa fortsatt er ei næring i utvikling og at det gir lokalsamfunn i utvikling. Hitra og Frøya er to kommuner på en svært eksklusiv liste over voksende, næringssterke kommuner i distriktet med god drahjelp fra havbruksnæringa. Vi er heldige som har sterke bedrifter med lokalt forankret eierskap som er villige til å satse og utvikle næringa her. Om 20 år så får vi håpe på fortsatt tilstedeværelse av eierskap, kapital, kompetanse og utviklingskraft. Vi håper også at politikere i Norge gjør kloke valg for å sikre at vi ikke har handelshindringer for norsk laks.

Klarer vi dette så er min spådom at vi i de neste årene klarer å etablere et enda sterkere miljø for havbruk og at vi fortsatt sitter i førersetet på mange områder. Da vil lokalsamfunnene stadig vokse og våre lokale politikere ha positive utfordringer som utvikling av næringsareal og skoleplasser.

Er det nye / andre ting som kommer til å være suksessformelen de neste 20 enn de 20 foregående årene?

- Kjernekompetanse i vår næring er uansett produksjonsform evnen til å lage en stor laks av et rognkorn i løpet av en del måneder. Biologi og Fiskehelse. Sikre at laksen har det bra mens den er i vår varetekt. Næringa i tradisjonell form og med nye former er i en utvikling som går raskt. Jeg tror det er viktigere nå og fre-

mover enn tidligere å lære raskt, omstille raskt, for å være konkurransedyktig. Plukke de riktige utviklingsprosjektene, store og små, fylle på med riktig kompetanse.

I dag har Hitra og Frøya stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner.

Vil denne utviklinga forsterkes eller avta?

Hva slags type kompetanse og kunnskap blir viktigst for din bedrift i det neste tiåret?

- Norge er dessverre et arbeidsmarked som er lite mobilt. Det gjør at vi her på Frøya/Hitra kan mangle arbeidskraft mens en i andre deler av Norge har arbeidsledighet. Folk er ikke villige til å flytte. Jeg tror at dette vil endre seg i løpet av årene som kommer og at flere etniske nordmenn vil flytte også distrikter med gode utsikter for en karriere. Dette sagt så tror jeg vi får flere innflyttere fra utenfor Norge etter hvert også enda mer på områder som krever utdanning. Jeg håper at de som kommer til oss her på Hitra og Frøya slår rot slik at de blir en del av et utviklingskraftig samfunn i generasjoner heller enn å være arbeidspendlere. Det siste er mindre bærekraftig og utviklende for oss som samfunn.

- Havbruksnæringa er ei næring med ei fremtid. Kjernekompetansen for oss vil alltid være operasjonell kompetanse i våre driftsenheter. Basis her er fagutdanning og erfaring. Våre operasjoner utvikles raskere og raskere, utstyr blir større og oppgaver vi utfører mer avansert. Vi kan si til unge som ser på næringa vår at «ja, her har du en trygg jobb antagelig i 50 år», for dette er en av næringene i Norge som har ei fremtid. Vi kan fortelle hva du skal jobbe med i dag, men om 20 år så vet vi ikke hvordan arbeidshverdagen ser ut.

Vi tror at med utdanning i sekken når du går inn i næringa vår så vil du få mange muligheter når næringa utvikler seg og vi trenger stadig mer spisset kompetanse på ulike områder. Dette sagt, så ser vi heller ikke ei fremtid uten vår kjernekompetanse i dag, operasjonell kompetanse i våre driftsenheter og kunnskap om fisk og miljøet den lever i.

Fortsatt stort behov for menneskelig arbeidskraft eller vil roboter og andre maskiner overta?

- Næringa vår vil i den fremtid vi ser inn i være avhengig av mange dyktige medarbeidere. Vi vil se rasjonalisering på områder der smarte løsninger erstatter krevende manuelle arbeidsoperasjoner. Kanskje vil også antall arbeidstimer totalt pr kg laks reduseres i verdikjeden, men med den veksten vi skal ha så vil vi trenge mer arbeidskraft i næringa. Et annet mønster er at en høyere andel av arbeidsplassene krever mer akademisk kompetanse på noen felt fremover.

15 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Hva tenkte du om utvikling av havbruksnæringa for 10-20 år siden som IKKE har slått til?

- Jeg begynte i Måsøval for drøyt ni år siden fordi jeg tenkte at havbruk er en fantastisk historie om matproduksjon i Norge som er verdensledende, bærekraftig, sunnere for de som spiser det, har et stort utviklingspotensial og som bidrar til velferdskassen. En svært meningsfull arbeidsplass og ei næring det er lett å gå i krigen for. Etter ni år som «skapøyværing» så må jeg si at ingenting av dette ikke stemmer. Det jeg dog har lært og blitt glad i på ni år er folk her på Hitra og Frøya. Fantastisk glad i arbeidsplassen min Måsøval og mine kolleger der. Vi har forutsetninger rundt oss med hav som gir oss grunnlag for næring, men jaggu har jeg lært at det er noe DNA i kystfolk som bidrar til utvikling og verdiskapning på mange nivåer. Det vil sikre at vi også om 20 år kan se fremover mot videre utvikling av samfunn og næring.

Havbruksformidler Bernt Fjeldvær hos Kystmuseet viser hvor vi er på kartet - Reitholmen utenfor Fjellværsøya.

Havbruksformidler Bernt Fjeldvær forklarer og om laksen og dens liv ute på anlegget

Viktig læring på merdekanten 7. klassingene ble med ut på merdekanten for å se og lære mer om Øyregionens viktige næring.

Tonje Selvåg

Sammen med 7. klasse fra Strand ­Oppvekstsenter ble vi med ut på visningstur. Det var en spente gjeng elever som ble hentet på kaia utenfor skolen i åpen båt av Bernt Fjeldvær fra Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Iført gule flytedresser og redningsvest ble elevene plassert ombord i RIB-en som skulle ta oss videre ut på anlegget. Desti-

nasjonen var Reitholmen ute ved Fjellvær.

Bak rattet på RIB-en satt Bernt Fjeldvær, en erfaren RIB-fører med god kunnskap om havbruk. Han har jobbet i mange år på anlegg innenfor laks før han senere gikk over til å bli havbruksformidler på Kystmuseet.

En visningstur til et havbruksanlegg har som mål å gi besøkende et nnblikk i norsk

havbruk. Ute på havbruksanlegget får man se og oppleve hvor laksen vokser fra ca. 100g stor smolt, til 5kg tung slakteklar laks. Et besøk ut på havbruksanlegget gir en muligheten til å se dimensjonene på et havbruksanlegg med egne øyne, og man får prøve håndfôring av laks fra merdkanten.

16 Hva skjuler seg inni fisken?

Øymagasinet • Havbruk • 2021 Aron Svankild

Darell stortrivdes på RIB-tur

Malwina Agnieszka

Ute på merdekanten forklarer Bernt elevene om fòring. Fra venstre: Malwina Agnieszka Bak, Tina Johanne Wold, Michaela Rovnanikova, Brage Hermansen, Noah Darell Kristensen og Anne Merete T. Ulvær.

Klare for hjemreise. Første rekke bakerst: Noah Darell Kristensen, I-Dear Ritkumlang, Brage Hermansen, Michaela Rovnanikova, Malwina A. Bak. Andre rekke bakerst: Erik William Hevnskjel, Tina J Wold, Karine A Rosvoll, Aron Svankild Darell.

Lærer Anne Merete Tellebon Ulvær stortrives ute i friskluft på merdekanten.

Elevene mater fisken. F.v: Brage Hermansen, Noah Darell, Michaela Rovnanikova, Tina Wold.

Klassen klar for Rib-tur. Turen går til visningsanlegget ved Reitholmen.

Første rekke: Noah Darell Kristensen, Aron Darell.

Andre rekke: Michaela Rovnanikova, Karine Rosvoll.

Tredje rekke: Brage Hermansen, Tina Wold.

17 «Daufisk» - En av elevene lurte på hvorfor den stinka sånn?

Fjerde rekke: Erik Hevnskjel, I Dear Ritkumlang. Øymagasinet • Havbruk • 2021 Siste rekke: Anne Merete T. Ulvær, Malwina Bak. Bernt svarte: «den har jo ligget dø en stund».

Usynlig?

Vises du ikke på nett i disse tider, er du rett og slett blitt usynlig!

Snak med oss om: Websider Facebook-kampanjer Google synlighet Film og foto Snap-chat filter

Tlf: 72 44 07 70 | post@vindfang.com | vindfang.com | facebook.com/vindfang

Advokater på Frøya Bjerkan Stav Advokatfirma er et av de ledende advokatfirmaene i Trøndelag.

Våre advokater Terje og Mona har fast kontor på Frøya, med støtte fra totalt 27 advokater i Bjerkan Stav. Vi står klare for å bistå næringslivet og privatpersoner på Hitra og Frøya.

Mona Evensen Goa

Terje Svendsen

Advokatfullmektig 480 12 829 meg@bjerkan-stav.no

Partner 909 90 244 ts@bjerkan-stav.no

18 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Liv Fjeldvær Lystad (8 mnd) er ett av mange barn som ble født på Hitra og Frøya i 2020.

Lisbeth Hovd ved Hitra helsestasjon (i bakgrunnen) forteller at det ligger an til å bli enda høyere fødselstall på Hitra i år enn i fjor.

Fortsetter babyboomen?

Så mange barn ble født på Frøya og Hitra i 2020 og slik ligger fødselstallene an for i år.

Cecilia Brurok

19 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Frøya ble kommunen i kyst Norge med størst befolkningsvekst i 2020.

Den sterke veksten ble markert ved å invitere alle nybakte foreldre og deres barn til torget på Frøya.

Det ble et uvanlig år på Frøya med tanke 150 på fødselstallene i fjor.

- Det ble født 74 barn i 2020. En god prosent-økning i antallet barnefødsler på Frøya, sammenlignet med 58 barn i 2019 og 63 barn i 2018, forteller jordmor Siv Espnes.

På Hitra ble det født 51 barn i 2020. Det er omtrent det fødselstallet har brukt å ­ligge på de senere år. I 2019 ble det født 49 barn og i 2018 50 barn.

120 90

Lenge siden det har 60 vært så høye fødselstall Det har lenge siden det har vært så høye

fødsels­tall på Frøya.

30 - Vi må tilbake til 1996 sist gang det var såpass høye fødselstall på Frøya. Da ble det født 76 barn. Deretter må vi tilbake til

0

70-tallet, sier Espnes.

På midten av 1960-tallet var det også mange barnefødsler på Hitra og Frøya.

I løpet av toppåret 1964 kom det 124 frøyværinger til verden og i toppåret 1965 ble det født 106 hitterværinger, viser en oversikt som lokalavisa laget for noen år siden.

Hvorfor så høye tall?

Jordmor Siv forteller at en god del av de høye tallene i dag, skyldes tilflytting av arbeidskraft fra utlandet og at mange av de er i fruktbar alder.

- I tillegg ser vi mange unge frøyværinger som etablerer seg tidlig og får barn her, i motsetning til tidligere da flere flyttet fra kommunen.

Hun sammenligner med da hun selv var i starten av tjue-årene. Da ville de fleste dra fra øya, studere annet sted eller flytte til Trondheim.

Sammenlignet med andre små steder i landet, tror Espnes at mange får barn på Frøya og Hitra fordi det generelt skjer mye positivt i lokalsamfunnet.

- Det finnes gode jobbmuligheter og det er attraktivt å bo her for barnefamilier. Jeg har selv vokst opp på Frøya og synes det er positivt at barna mine vokser opp på et lite sted. Det har også litt å si at det finnes gode barnehager og skoler her.

150

120

90

60

30

0

1964

1965

1966

1967

1968

1969

Snitt perioden 1970-2010

2011

2012

20 Øymagasinet • Havbruk • 2021

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Siv Espnes

Antje Gomez

Alder: 40 Tittel: Jordmor Arbeidsgiver: Frøya kommune

Alder: 43 Tittel: Jordmor Arbeidsgiver: Frøya kommune

Frøya-ordfører Kristin Furunes Strømskag justerte pila på folketallsbarometeret på torget nok en gang.

To jordmødre - søker en tredje Med de høye, lokale fødselstallene er det ikke rart at jordmor Siv er glad for å ha fått seg ny kollega.

Antje Gomez startet som jordmor i september i fjor, så nå er de to jordmødre til å dekke Øyregionen.

- Det gjør det mer overkommelig. Vi merker at det er pågang og det er artig, sier Espnes.

På Frøya og Hitra har man en interkommunal jordmortjeneste, men de to har i hovedsak fordelt seg på hver sin kommune siden Siv bor på Frøya og Antje på Hitra.

Espnes legger til at det å være jordmor innebærer mye mer enn svangerskapskonsultasjoner. Når de nå har blitt to, får de tid til å gjøre forskjellig forebyggende

og helsefrembringende arbeid i tillegg.

- Akkurat nå ligger det nede på grunn av korona, men vi håper blant annet å få på plass foreldre- og fødselsforberedende kurs når det blir muligheter for det igjen.

Det er også ei tredje jordmor-stilling utlyst for tiden.

- Det er en stilling med tanke på beredskap. Vi bor langt unna sykehus og tilbudet er for dårlig per i dag. Så vi håper å få på plass en beredskaps- og følgetjeneste for gravide og fødende i løpet av året, som kan følge fødende inn til St. Olavs hospital ved behov.

Hvordan ligger det an i år?

Det ligger an til å bli et v­ anlig år på Frøya, tror jordmor Siv.

Liv Fjeldvær Lystad er på åtte måneders kontroll på helsestasjonen i Fillan. Her måler Lisbeth Hovd ho­ deomkretsen mens pappa Jørgen Fjeldvær holder datteren.

21 Øymagasinet • Havbruk • 2021

- Foreløpig er det 41 stykk som har termin på Frøya i 2021, men det er en del gravide som ikke har kommet til oss ennå.

Det kan bli et veldig bra år med tanke på fødselstall på Hitra, forteller Lisbeth Hovd ved Hitra helsestasjon.

- Foreløpig er det 52 som har termin til og med september, så det ligger an til å bli gode tall i 2021.

Siv Espnes sier hun tror fødselstallene kommer til å holde seg stabile eller forhåpentligvis stige i årene som kommer.

- Det er stor arbeidsinnvandring og mange jobbmuligheter lokalt, spesielt innenfor havbruket. Så skal fødselstallene synke i framtida må det nesten skje noe i den industrien. Men forhåpentligvis øker fødselstallene. Vi jordmødrene er rustet for det nå.

Rolf Furberg og faren Harald ved et oppdrett på 1970-tallet.

FOTO: PRIVAT

Da det moderne oppdrettet tok form De har levd i og med oppdrettsnæringa siden 70-tallet.

Rolf Furberg og Olav Jamtøy ser tilbake på de første tiårene.

Trond Hammervik

- Da jeg var ferdig med yrkesskolen i 74 begynte jeg rett i jobb på oppdrettet til Reidar Furberg. Siden da har jeg vært i næringa, forteller Rolf Furberg fra Uttian.

- Jeg hadde tatt økonomisk utdanning, og ble i 79 ansatt i Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) for å jobbe med regnskap, forteller Olav Jamtøy fra Hemnskjela.

De er begge 64 år gamle, og har en livslang yrkeskarriere i og med oppdrettsnæringa.

Rolf direkte på merdkanten, Olav som en leverandør av både kunnskap og teknologi til ei næring som fortsatt var i støpesjeen da han kom inn i den. Og som nå er milliardindustri og definitivt den viktigste næringa i øyregionen.

- Én oppdrettslokalitet - en ganske stor bedrift

lyse. Men hadde vi fått konsesjonen, så hadde ting kanskje sett annerledes ut for meg, og, sier Rolf Furberg.

Det var helt andre volum og pengesummer da de to ble involvert i næringa. Olav husker at det i 1979 ble slaktet 4000 tonn laks og litt over 2000 tonn aure i hele Norge.

Rolf er drifstleder hos Ervik Laks og Ørret. Å ha ansvaret for en oppdrettslokalitet kan i dag bety at man har ansvaret for å avle fram en million laks til en salgsverdi på 250 millioner kroner.

- Hvis vi tenker at en lokalitet er en bedrift i seg selv, så snakker vi om den er en ganske så stor bedrift, påpeker Olav.

- Jeg har ikke blitt millionær på oppdrett. Men jeg har vært med å lage mange, sier Rolf.

Han forteller at han sammen med faren søkte om å få en konsesjon.

- Men den søknaden ble rota bort på herredshuset på Svellingen. Vi hadde ikke tid til å dra på kontorene og etter-

En arbeidsdag på 70-tallet Og det var lite som minnet om industri de første årene Rolf jobba på oppdrett på Uttian.

- Hvordan var en arbeidsdag?

- Det første vi gjorde om morgenen var å kverne opp fôr. Det kunne være ferskt seiavfall, men noen ganger var det fryst. Da måtte vi få det litt

22 Øymagasinet • Havbruk • 2021

utover på gulvet og tine det såpass at det gikk gjennom kverna. Og det var ikke noen stor industrikvern vi hadde.

Kom det et helt seihode oppi så stoppa den. Og så var det ut å fore. Den tida lå merdene helt inn til land. Vi kjørte ut i ei trepramme med en firehester Tomos på. Og vi brukt ausekar til å fore med, forteller han.

I dag har vi en stor servicenæring med brønnbåter og spesialbåter som utfører alt fra notvask til avlusing og frakt.

- Den tida skjedde avlusing og slakting på lokaliteten. Til avlusing ble laksen samlet i en pressening hvor det så ble fyllt på med det som var den tidas lovlige lusemiddel: formalin.

Når fisken skulle slaktes, ble den bløgget i kar man hadde på prammene, og etterhvert

Rolf Furberg (til venstre) og Olav Jamtøy har tilsammen svært mange års erfaring fra oppdrettsnæringa.

på båter, før den slakta fisken ble kjørt inn til Frøya fiskeindustrustri på Nesset.

- Det var ikke alltid åttetimers arbeidsdager. Vi holdt på til vi var ferdige med det vi skulle gjøre, sier Rolf.

Mange små oppdrettsselskaper I dag har vi noen få store oppdrettskonsern som står for det meste av lakseoppdrettet langs kysten. Pluss en del lokaleide oppdrettsselskap, som Rolf Furbergs arbeidsgiver Ervik Laks og ørret.

På sytti- og åttitallet så eierstrukturen helt annerledes ut. Helt fram til 1991 kunne en bedrift kun eie en oppdrettskonsesjon. På Frøya var det i 1986 hele 33 konses-

Han forteller at oppdrettsnæringa hadde en rivende utvikling i løpet av 80-tallet.

- En periode var det slik at produksjonen nesten doblet seg fra år til år. Dette fram til bråstoppen med lakseberget og konkursen til FOS i 91.

Grunnlaget for at Norge i dag har det mest industrialiserte havbruket, ble på mange vis lagt på åttitallet, mener Olav Jamtøy.

- Dette skjedde på mange området. Vi kom igang med merkevarebyggingen av norsk laks i utlandet. Det ble jobbet med kvalitet og kvalitetsmerking. Begrepet superior laks brukes fortsatt. Videre ble det satset på avlsarbeid.

Og på fiskehelse.

joner, på Hitra 29 (inkludert settefisk).

Rivende utvikling på 80-tallet Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) var etablert som en organisasjon som skulle stå for alt salg av oppdrettsfisk i Norge. Men det ble også en organisasjon som jobbet fram fellesløsninger innen produksjon og med markedsføring av norsk laks.

- Jeg ble ansatt i 79 for å jobbe med regnskap. Jeg jobber også med statistikk og data, og jeg hadde kontakt med alle som leverte oppdrettsfisk.

Etterhvert fikk ansvar for å jobbe fram felles dataløsninger for bransjen, forteller Olav Jamtøy.

23 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Fiskehelse På åttitallet slet næringa med saltvannsvibriose (hitrasyken) og furunkolose på laksen.

- Det ble brukt mye antibiotika. Og selv om vi fikk fiskevaksinene mot slutten av 80-tallet, og det nå er minimalt bruk av antibiotika på laks, så er jo dette noe som er festet ved næringa ennå. Men grunnlaget for arbeidet med å prioritere fiskehelse ble gjort på åttitallet.

- Og generelt kan vi vel si at oppdrettet ble profesjonalisert. Og grunnlaget for binæringene vi har fått ble også lagt da, sier Olav Jamtøy.

Aursekaret erstattet av automater For Rolf som jobba på brygge og mærkant, ble flere av de oppgavene som ble løst med handmakt erstattet i løpet av 80-tallet.

Da tørrfôret kom ble det slutt på kverning av fiskeavfall. Fôringsautomater erstatta auskaret. På Frøya hadde Kristian Skarsvåg startet produksjon av aluminiumsprammer og båter som gradvis erstattet treprammene røkterne brukte.

- Jeg husker at vi fikk den første båten med kran. Det letta mye av arbeidet, sier Rolf.

Lakseberget

Mens 70-tallets oppdrettsanlegg lå nært til land, og man foret fisken med auskar fra en båt eller pramme, trengs det egen supplybåt for å komme til Salmars havmerde i Froan.

FOTO: TERJE SVAAN

I overgangen til nittitallet stod næringa foran ei krise som skulle endre mye. Man fikk lakseberget og i 1991 gikk FOS konkurs. Svært forenklet handlet det om at man fikk en overproduksjon samtidig som at USA innførte staffetoll på norsk laks. På det meste lå nær 90.000 tonn laks på fryselager.

FOS-konkursen gjorde at mange oppdrettere ikke fikk pengene sine, og gikk konkurs.

Staten endret konsesjonsreglene slik at selskap kunne eie flere konsesjoner. Dette ledet til den strukturendringen som gjør at vi i dag har store oppdrettskonsern som Salmar, Mowi og Lerøy.

- Det var ei ulvetid, og mange oppdrettere sleit fordi de ikke fikk pengene sine. Noen gikk på dunken. Men som en oppdretter sa det: "Nå er det så dårlig at vi ikke har råd til å gå konkurs". Personlig hadde jeg fullt opp med arbeid, sier Rolf Furberg.

Var med på bygging av de første merdene

Foring i dag: Elev Heidi Hevnskjel følger med foringa på dataskjerm (bilde fra reportasje fra Guri Kunnas opplæringsanlegg i 2016)

Etter å ha jobber hos flere oppdrettere var Rolf igjen ansatt hos Reidar Furberg. De startet med å bygge oppdrettsringer i plast på Uttian. Dette var starten på firmaet Frøyaringen, som etterhvert ble Aqualine, og som nå heter ScaleAQ. - Da jeg gikk på ungdom-

24 Øymagasinet • Havbruk • 2021

skolen var jeg med og spikret noen av de første Grøntvedt-merdene. Og jeg var også med og skrudde sammen de første plastringene på Uttian, forteller Rolf.

Ei næring for kystfolket - Det som hadde ligget der for mange av grunderne på 70-tallet, og for FOS, var tanken om at oppdrettsnæringa skulle være til for folk på kysten, og eid av folk på kysten, ble brutt opp da FOS gikk konkurs, og man fikk liberaliseringen med at det var lov å eie flere konsesjoner. Men vi ser fortsatt at der det er lokalt eierskap så blir det investert i lokalsamfunnene og i lokale arbeidsplasser, sier Olav Jamtøy

Sentralstyrt fôring Olav jobbet i Fiskeoppdretternes salgslag helt til konkursen i 91. Han kjøpe ut IT-avdelingen han selv hadde bygget opp fra konkursboet. Og han har hele tider etter jobbet med IT og teknologi rettet mot oppdrettsbransjen. Han var blant annet med og startet opp Aqua Group i 2006. Og i det siste vært involvert i utviklingen av Lerøys fôringssystem, der de nå kan styre fôringa på sine anlegg fra et kontrollrom på Jøsnøya.

- Det har etterhvert blitt tatt i bruk mye teknologi. Og så har dimensjonene blitt større.

HMS Når Rolf skal beskrive arbeidssituasjonen på oppdrett i dag, kontra de første tiårene han holdt på, så er det ett begrep som kommer: HMS. Helse, miljø og sikkerhet.

- Nå er det HMS i alt vi gjør.

Ett eksempel: det er oppsigelsesgrunn hvis vi ikke bruker vest. Det har ikke mye snakk om redningsvester når vi holdt i prammene på 70-tallet...

- Dette betyr jo at dere som jobber blir tatt vare på, skyter Olav inn.

- Ja, absolutt, sier Rolf.

ANNONSØRINNHOLD FRA TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Avdelingsleder Kåre Kvaløy, fagansvarlig Trond Lauritzen og faglærer ledelse Sture Karlsen ser fram til å ta imot nye studenter.

Foto: Geir Vidar Nubdal, Lykt Film & Foto.

Utdanner morgendagens ledere innen havbruks­ næringen

Tidligere har man ikke hatt muligheten til å ta en høyere fagutdanning innen havbruk. Dette har fagskolen tatt på alvor. I tett samarbeid med havbruksnæringen har de skapt morgendagens lederutdanninger til en næring i rask utvikling. Utdanningene er de første av sitt slag i Norge.

Med hele 82 søkere på 30 studieplasser til studiet «Ledelse i havbruksoperasjoner», kan man trygt si at det var et ønsket tilbud. Nå utvider fagskolen tilbudet med «Ledelse i sjøbasert akvakultur».

En som er meget fornøyd med studiene er Tore Johan Strømmen fra Hitra.

– Her lærer jeg ikke å skru sammen en bolt, men hvorfor jeg skal skru sammen bolten, forteller han beskrivende.

Til daglig jobber Strømmen hos Lerøy Midt. Han framhever at den tverrfaglige tilnærmelsen i studiet er helt unik.

Ledelse som en rød tråd – Foruten at ledelse går igjen som en rød tråd, er det spesielle at studiet kombinerer teknologi og biologi. I praksis betyr det at den som jobber på servicebåten skal forstå fiskehelse – samtidig som den med utdanning innen fiskehelse skal forstå brønnbåter og de begrensningene som de har, sier Strømmen.

– Havbruksnæringen i Trøndelag kjennetegnes av sin store endringsvilje, dynamikk og behov for rask tilgang til ny kunnskap og kompetanse. Fra næringen selv pekes det på viktigheten av at utdanningsinstitusjonene er tett på næringslivet. Derfor har vi hatt samlinger både i Namdalen og på Frøya. Det ønsker vi å fortsette med, sier Kvaløy.

25

Fleksibiliteten med samlinger både i Namdalen og Frøya, samt at studiet er tilrettelagt slik at man kan ta det mens man er i full jobb var viktig for Strømmen når han valgte å melde seg opp.

Samtidig ser han at behovet for økt kompetanse innen havbruksnæringen er voksende.

Laksen er den nye oljen – Teknologien og utstyret som er i bruk er i dag noe helt annet enn for 10 år siden. Dette gjør det også mer krevende å ta lederrollen i de mange operasjonene og daglige drift innen havbruksnæringen. Dette gjør det viktig å alltid være på tå hev i en næring i rivende utvikling, sier Strømmen og sammenligner med lederne i oljenæringen som gikk fra å være «halvamatører» til høyt utdannende ingeniører for noen få tiår siden.

Dette er en sammenligning Kvaløy kjenner seg igjen i.

– Laksen er den nye oljen og vi utdanner morgendagens samfunnsbyggere og ledere, avslutter Kvaløy.

“

Høyere lederutdanning innen havbruk har vært savnet av næringen. Trøndelag høyere yrkesfagskole er en skole som aktivt lytter til næringslivet. Slik blir det nye utdanninger av.

Tore Johan Strømmen, Lerøy Midt

Her lærer jeg ikke å skru sammen en bolt, men hvorfor jeg skal skru sammen bolten.

LES MER OG SØK PÅ THYF.NO

Øymagasinet • Havbruk • 2021

Ung i havbruket

Kirsti Alice Rødde Alder: 27 Bosted: Sunde i Kvinnherad, men fra Hestvika Arbeidsgiver: Sølvtrans

Kirsti Rødde (27) er overstyrmann på brønnbåten «Ronja Carrier» hos rederiet Sølvtrans. Det innebærer mye ansvar. FOTO: PRIVAT

En karriereveiledertest på ungdomsskolen antydet at Kirsti Rødde (27) passet til fysisk arbeid. Likevel visste hun ikke hvilken retning hun skulle gå.

I dag er Kirsti er stolt over yrkesvalget sitt, men savner mer informasjon om hvilke muligheter det er for kvinner til sjøs.

Kirsti er overstyrmann

Krever at Kirsti er selvstendig Som overstyrmann på brønnbåten «Ronja Carrier» hos rederiet Sølvtrans har du mye ansvar. Kirsti må passe på både fisk og fartøy. Å være overstyrmann vil si at hun har hovedansvaret for lasting og lossing.

Hun har også ansvar for administrativt arbeid, sikkerhet, vedlikehold og medisiner ombord. Disse arbeidsoppgavene krever at hun er selvstendig, sikkerhetsbevisst, og trygg på seg selv.

- Det kan være krevende å både passe på fisken og styre fartøyet. Om man for eksempel skal seile i trange sund, og samtidig holde styr på PH-verdi, Co2verdi, og oksygen i fisketanken ombord har du nok å holde på med. Slike verdier skal sjekkes hvert femtende minutt. Er verdien feil må vi gjøre tiltak, forklarer en engasjert Kirsti fra Hestvika. I disse dager befinner 27-åringen seg på Island.

Kirsti (27) er overstyrmann med masse utfordrende oppgaver og spennende opplevelser.

Men alt er ikke rosenrødt heller.

Tonje Selvåg

26 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Det var flere jenter som startet på samme utdanning som Kirsti, men de andre i klassen sluttet underveis, forteller hun.

Fakta Info om båten Navn: Ronja Carrier Formål: Frakter levende laks Lengde: 62 meter Bredde: 12 m eter Dybde: 5,2 meter Byggeår: 2010

På tross av utfordringer med å jobbe på havet har også sjølivet mange fine sider, forteller Kirsti.

En omskolering ga Kirsti ideen om yrkesvalg Da Kirsti valgte studieretning gikk hun en annen vei enn venninnene sine. Hun valgte teknisk industriell produksjon på Frøya, og etter læretid hos rederiet Frøy valgte hun å fortsette på fagskole for å bli styrmann.

- Det var ensomt å være den ene som valgte noe annet enn de andre. Vi startet som fire jenter i klassen, men etter det første året hadde de andre droppet ut, og jeg sto igjen som eneste jente. Men på tross av det, så ville jeg fullføre. Jeg er en person som ikke gir meg når jeg har satt meg et mål jeg skal nå. I dag er jeg en av ni jenter av totalt 274 ansatt som jobber i rederiet Sølvtrans.

Når lokalavisa spør hvorfor hun valgte denne retningen, har Kirsti svarene klare: - Jeg visste jo ikke hva jeg skulle gjøre, men testen hos karriereveileder viste at jeg var en praktisk anlagt jente. Og da min far omskolerte seg til å jobbe på havet, ble jeg inspirert. Han sa også til meg at om jeg jobbet på sjøen kunne jeg tjene godt og være fleksibel når det kom til boplass.

Utfordringer med å jobbe på havet De rosenrøde tankene om å jobbe til sjøs har for Kirsti endret seg litt i den senere tid.

Hun føler på et utenforskap, og syns det er vanskelig å kombinere sjølivet med privatlivet.

- Når jeg er på havet går jeg glipp av både bryllup og begravelser. Når jeg er hjemme og har fri er andre på jobb. Det skaper en ensomhet som jeg ikke tror de som har landbasert arbeid kjenner på.

Kirsti savner mer informasjon ved studievalg. Hun mener studenter bør få en mer helhetlig informasjon, slik at de er klar over både fordeler og ulemper med det yrket de velger.

Hun trives fortsatt godt med fysisk arbeid og det å jobbe innen havbruk, men kunne tenke seg noe som hadde passet bedre med et familieliv.

- Det som er ulempen med å være styrmann og ha sertifikatet dekksoffiser klasse en, er at om jeg velger et annet yrke innen havbruk og ikke holder mine sertifikater vedlike, så mister jeg lisensen. Det føles veldig kjipt, og derfor blir valget om å bytte yrkesvei selv innen samme bransje tyngre, sier hun.

27 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Naturopplevelser og en spennende fremtid På tross av utfordringer med å jobbe på havet har også sjølivet mange fine sider, forteller Kirsti.

- For noen dager siden måtte vi kjøre gjennom isen, det var en kul opplevelse.

Og vi er mange ganger tett på naturopplevelsene. Vi ser ofte nordlys, sel og hval.

Det er naturopplevelser jeg setter pris på.

I fremtidens havbruk finnes det sikkert bedre løsninger på luseproblematikken, muligheter for landbaserte havbruk, og selvkjørende båter. Hvem vet hvordan fremtiden blir, sier Kirsti med et smil.

- Når det gjelder fremtiden er det mye spennende som kan skje, både når det gjelder min yrkesvei, og med havbruket generelt.

Ung i havbruket

Marit er et brohodebarn Å få jobb i Blått kompetansesenter var midt i blinken for Marit. - Når jeg ser utviklingen, skjønner jeg at det jeg gjør er viktig.

Marit Bull er prosjektleder for Blått Kompetansesenter på Frøya. Hovedoppgaven hennes er å skape koblinger mellom ulike grupper knyttet til havbruk. Marit er utdannet marinbiolog. Under arbeid med masteroppgaven ble det også et utvekslingsopphold på Sval­ bard. Her er hun foran Von Post breen.

FOTO: PRIVAT

Marit Bull (28) drømte som barn å jobbe med dyr og natur som voksen fordi det ga henne mye glede og energi. At hun valgte den retningen hun gjorde, takker hun feltarbeid, utveksling til Svalbard og familiehytta på Roan for.

Tonje Selvåg

Økt kunnskapsnivå I dag jobber Marit som prosjektleder for Blått Kompetansesenter på Frøya. Her er hun med på flere spennende prosjekter.

Og hovedoppgaven hennes er å skape koblinger mellom ulike grupper knyttet til havbruk.

- Det handler om å få opp aktivitetsnivået både innen næringslivet, utdanning og forskning.

På grunn av koronasituasjonen foregår mye av jobbhverdagen hennes på vid-

eomøter fra Trondheim hvor Marit bor.

Men hun savner den ramsalte sjøen og nærheten til storhavet ute på Frøya.

- Det jeg liker best med jobben min er at jeg får brukt fagkompetansen min til å skape koblinger. Jeg møter også mange spennende mennesker. Men er det noe jeg savner, så er det kanskje å jobbe tettere på flere marinbiologer og å utveksle idéer og tanker rundt fag, slik vi gjorde i studietiden.

Innsamling av data kan ha betydning for noe større For det var marinbiolog hun utdannet seg som. Et femårig løp, hvor de tre første årene utgjør en bachelor i biologi. Da Marit skulle begynne på masteroppgaven, ble det også et utvekslingsopphold på Svalbard. Det ble en vinter og sommer med flere spennende biologiemner.

Og som sommerjobb i løpet av studiet jobbet Marit som feltassistent hos NINA

28 Øymagasinet • Havbruk • 2021

på Sklinna fyr med flere arter sjøfugl.

Selve masteroppgaven ble skrevet i samarbeid med Havforskningsinstituttet på deres prosjekt; “Aktiv forvaltning av marine ressurser”.

Målet på dette prosjektet har vært å opprette marine verneområder langs kysten av Frøya og Hitra.

- Jeg har jobbet mye med innsamling av data, noe jeg ser kan ha betydning for noe større. Blir det opprettet marine verneområder på Frøya og Hitra kan en etter noen år bruke vår innsamling av data til å peke på effekter som har oppstått som følge av vern i det gitte området. Å ha bidratt til noe slikt i samfunnet, føles for meg veldig verdifullt.

Spennende å velge retning og søke jobb - Det var en spennende tid på studiet etter at jeg valgte retning, og spesielt da jeg kom til jobbsøkerprosessen, forteller

Marit med toppskarv-kylling under feltarbeid på Sklinna fyr.

FOTO: PRIVAT

Marit Bull Alder: 28 Bosted: Trondheim Arbeidsgiver: Blått Kompetansesentet

Lundefuglen er favoritten. Under utdanninga var Marit på feltarbeid på Sklinna fyr.

FOTO: PRIVAT

Marit.

For etter endt studie måtte hun begynne å lete etter jobb. Og stillingsannonsene hadde krav.

- Bare det å se at det står «senior» på en stillingsannonse kunne gjøre meg veldig usikker. Jeg har måttet jobbe mye med meg selv for å slutte å se begrensinger, og heller se muligheter. For muligheter er det mange av. Til slutt sendte jeg en åpen søknad til Blått kompetansesenter, hvor på jeg fikk napp.

Gjennom å få denne jobben kan jeg kalles et brohodebarn, sier hun. Å være et brohodebarn vil si å ha deltatt på Brohode-arrangementer, og høstet av dette gjennom å få for eksempel jobb i etterkant. Brohode Havbruk 2050 er et kapasitetsløftsprosjekt ledet av NTNU i samarbeid med Blått Kompetansesenter, NCE Aquatech, SINTEF og Trøndelag Fylkeskommune. Prosjektet stimulerer til muligheter og erfaringsutveksling mellom utdanning, forskning og næringsliv.

Og det var gjennom denne ordningen

at Marit fikk kontakt med arbeidsgiveren hun har i dag.

Bærekraftig havbruk Å få jobb i Blått Kompetansesenter var midt i blinken for Marit. Hun hadde allerede god kjennskap til Frøya og Hitra, da hun hadde vært her mye gjennom feltarbeid i studietiden.

- Øyriket har endret seg mye fra da jeg startet som student. Når jeg ser utviklingen, skjønner jeg at det jeg har valgt å gjøre er viktig. Det at havbruk er så vellykket her på Frøya og Hitra, fører også med seg positive ringvirkninger når vi snakker befolkningsvekst, sier hun.

Når Marit tenker på det fremtidige havbruket, ligger bærekraft sentralt i hennes ord. Hun sier at det er så mange dyktige folk som jobber mot å få havbruket mer bærekraftig.

- Jeg føler næringen i dag har en helt annen vilje til å tenke bærekraftig havbruk.

29 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Nå er det et større fokus på å ta vare på en verdifull ressurs som også skal levere like godt i fremtiden. I årene som kommer vil det derfor være fokus på utvikling av teknologi på biologiens premisser.

Favorittsjøfugl: LUNDE (Fratercula arctica)

Jeg liker lundefuglen fordi den har så flott utseende og fordi lyden den lager høres ut som en god latter i “slow motion”. Jeg anbefaler derimot ingen håndtering uten videre av lunden ettersom nebbet fungerer som en saks og klipper gjennom hud lett som bare det, forteller Marit.

HVA KAN DU

EGENSTK LIG OM

NOR HAVBRUK?

#vifortellerhistorien Vi tar deg med i åpen båt til et opp­ drettsanlegg i normal drift. Her får du et grunnleggende innblikk i norsk havbruk. Vi mener den beste plassen for å lære om havbruksnæringen er ute på merdkanten. Der det skjer!

Våre turer egner seg for både store og små og varer i 1 time og 30 min.

Utgangspunktet for turen er hurtigbåt­ terminalen på Sandstad, Hitra.

Sølvtrans er verdens største brønnbåtrederi og er opptatt av å kunne tilby de beste tjenestene som sjømatnæringen etterspør. Vi er et selskap i vekst, og frem til og med 2025 så planlegger vi å bygge 19 nye brønnbåter, som vil kunne operere både i Norge og internasjonalt. Dette innebærer at vi fre-

7240 Hitra • Tlf. 72 44 40 10 kystmuseet.no

mover skal rekruttere en rekke sjøfolk, og annet personell, for å kunne møte denne veksten. Disse båtene vil være av ulik størrelse og bli levert jevnlig fra verft fremover. Av de som per i dag allerede har fått leveringstid, så kan vi nevne at i 2021 kommer 2 båter på 4000 m3. I 2022 kommer 3 båter på 3000 m3, 2 båter på 4000 m3 og 1 på 5000 m3. Utover dette så vil det årene fremover jevnlig bli levert brønnbåter til selskapet av ulik størrelse.

Vil oppfordre både selskap som har behov for brønnbåttjenester fremover, og personer som

TRANSPORT

kunne tenke seg å jobbe i et meget spennende og

Vi har ti biler i omløp hele tiden på transport, derav seks kranbiler med platt og en løftekapasitet 25 t/m til 150 t/m. Har også krokbiler for transport av containere.

fremtidsrettet selskap, om å ta kontakt med oss på følgende adresser og telefonnummer:

SALG

KRANING

Petter.gunnarstein@solvtrans.no

Vi har 7stk. kranbiler med platt med en løftekapasitet på 25 t/m til 150 t/m.

Mobilkran Tadano Faun 40T.

MANNSKAP

crewing@solvtrans.no

UTLEIE

Lifter, trucker, hjullaster og containere for utleie.

TELEFON 70 12 80 20

EIDSVAAGKRAN.NO

solvtrans.no 30 Øymagasinet • Havbruk • 2021

erfaring, kompetanse og kapasitet

InstallaSjon

Landstrøm

– Vi strekker oss lenger!

Ta kontakt i dag, vi hjelper deg gjerne.

Vi vokser videre og søker

elektrikere til vårt servicemarked

Se fullstendig utlysning på hfjobb.no/el-konsult

El-Konsult AS | Dolmøyveien 1 | 7252 Dolmøy post@el-konsult.no

95 25 15 00

HAVBRUK • INDUSTRI • MARITIM • NÆRING • PRIVAT

SALG

SERVICE

DELER

VINTERLAGRING 31 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Sjøbakken 15, 7243 Kvenvær 911 35 987 • faxvaag@hitra.com

Ung i havbruket

Lena Dromnes hadde hørt mye positivt om det å jobbe på sjøen og tanken fristet henne. Nå er hun assisterende driftsleder på oppdrettsanlegg.

Da Lena så jobbannonsen, tok hun sjansen Det angrer hun ikke på i dag. Samtidig har hun i ettertid skjønt at flere hadde lyst, men ikke turte.

Tonje Selvåg

32 Øymagasinet • Havbruk • 2021

I den nye jobben må Lena Dromnes (36) fra Fillan både lære båtkjøring, knop og stikk, og samtidig forholde seg til vær og vind, og nye datasystemer. Selv om det er mye å holde styr på og mange oppgaver å lære, sikter hun på å ta et tredje fagbrev i sin nye jobb hos Mowi.

Som ungdom jobbet Lena på laksefabrikk. Det passet bra da fabrikken lå like ved der hun bodde. Men interessen for barn førte henne inn i barne- og ungdomsarbeiderkarrieren og jobb i barnehage og skole i flere år.

Det var da søsteren så tragisk døde i en bilulykke, at Lena følte behovet for å endre yrkesvei.

- Jeg hadde behov for å gjøre noe annet - Jeg hadde behov for å gjøre noe annet.

Og tankene gikk til lakseindustrien. En bransje jeg kjente litt fra før. Likevel føltes det der og da ut som en ny retning. Det er gode betingelser i havbruksnæringen og jeg har fått muligheter til faglig utvikling blant annet gjennom å ta fagbrev i industriell matproduksjon og lederutviklingsprogram hos Lerøy, forteller hun.

Lena hadde med dette blitt godt kjent med en del av havbruksnæringen, men ønsket å komme seg mer ut i felten - på sjøen.

- Etter ni år i fabrikken kjente jeg hele prosessen fra laksen kom inn i fabrikken til den var ferdig lastet på bil, og klar for å bli fraktet ut i markedet til kundene. Den siste jobben i fabrikken var som logistikk koordinator. Lysten til å jobb på sjøanlegg hadde jeg hatt en stund, og da denne muligheten kom, måtte jeg ta en sjans.

- Usikker på hva jeg gikk til Lena hadde hørt mye positivt om det å jobbe på sjøen, og tanken fristet henne.

- Da utlysningen “assisterende driftsleder” kom, måtte jeg gå noen runder med meg selv for å bestemme meg for om jeg skulle søke. Jeg visste jo hva jeg hadde, men ikke hva jeg gikk til. Jeg var usikker

på om jeg ville passe inn med min bakgrunn fra slakteri og foredling.

- I etterkant av å ha fått jobben har jeg fått høre andre som også kunne tenke seg å søke. Men som ikke turte, nettopp fordi de ikke trodde de var kvalifisert. Mitt råd er at det er bare å prøve. Jeg prøvde, og jeg fikk tilslag. Men selv om jeg fikk jobben var jeg også forberedt på utfordringer siden dette var en helt ny del for meg av laksenæringen, sier hun.

Utfordringene i den nye jobben lot ikke vente på seg.

- På første arbeidsdag fikk jeg beskjed om «Lena, nå skal du kjøre båten utover», og da er det bare å hive seg ut i det, ler Lena.

Arbeidsdagen hennes er variert. Hun må gjøre alt fra båtkjøring til kvalitetssikring, planlegge arbeidsoppgaver og arbeidsoperasjoner sammen med driftsleder og driftsteknikerne på lokasjonene Kåholmen og Heggvika.

Mer krav og forventing om utdanning - Det er uvant å være ny. Det kan være lenge mellom hver gang vi skal gjøre en operasjon. Det tar tid å bli erfaren. Jeg har nå vært her i syv måneder, men har ennå mye å lære. Mye av det jeg skal gjøre er hverdagskost for de andre kollegaene som har jobbet her i en mannsalder, men de stiller villig opp for å dele av sin kunnskap og erfaring, forteller hun.

Med to fagbrev i hånden, sikter hun nå på et tredje. Hun er glad hun har en variert bakgrunn, og mener det gir henne flere føtter å stå på. Lena sier også at hun ser positivt på det å ha erfaring før eventuelt nytt fagbrev i akvakultur skal tas.

- Videre har jeg et ønske om å ta høyere utdanning innen ledelse i sjøbasert akvakultur. I en fremtidsrettet og teknologisk havbruksnæring tror jeg det blir mer og mer krav og forventing om utdanning.

Havbruksnæringen er i stor utvikling og det blir spennende å se hvilke muligheter som kommer, sier 36-åringen.

33 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Lena Dromnes Alder: 36 Bosted: Fillan Arbeidsgiver: Mowi

Ung i havbruket

- Jeg liker godt at vi som jobber på logistikk har et overordna blikk på det hele, sier Knut Are Elvemo.

Knut Are ble headhuntet tilbake Yrkeskarrieren til Knut Are Elvemo (26) kunne tatt mange veier. Selv om han kommer fra en far som er tømrer, og har idrettsutdanning, valgte han likevel å jobbe innen havbruk.

Knut Are Elvemo Tonje Selvåg

Inne på kontrollrommet på Lerøy Jøsnøya sitter en gjeng mennesker som jobber med logistikk. Dette er en gruppe mennesker som jobber med ordreopp­ følging, koordinering av transport, etikett­ arbeid, og bestilling av fiskekasser. Her må de være systematiske, organisert, takle stress, og ha grunnleggende forståelse for data. Knut Are Elvemo (26) er en av de på kontrollrommet med sans for systematisering og koordinering, men det er utvikling og effektivisering som han syns er mest spennende.

- Jeg liker godt at vi som jobber på logistikk har et overordna blikk på det hele.

Det gjør at vi kan se hvor det kan utvikles og hva som kan effektiviseres. Gjennom mitt studie i logistikk og faget Lean Production merket jeg raskt interessen for utvikling og effektivisering, sier han.

Skulle ha jobbet på Trimfit Studieveien og yrkesveien til Knut Are har vært målrettet, men det var tilfeldigheter som gjorde at han havnet innen havbruk.

- Jeg gikk idrettslinja i Drammen der min

mor bor. Så sånn sett skulle jeg kanskje ha jobbet på Trimfit (treningssenter, red. anm.). Idrett er en stor interesse, men jeg satset likevel på et studie som logistikkingeniør, sier han.

Elvemo forteller videre at det var ingeniør han kunne tenke seg å bli. Han var innom ulike alternativer. Byggingeniør var også et alternativ. Med snekkergener fra hans far og med egen snekkererfaring kunne det raskt gått mot en mer byggteknisk retning, men Knut Are valgte likevel logistikkutdannelse.

- Det var et gjennomtenkt valg. Jeg valgte logistikkingeniør fordi jeg ønsker å være fleksibel når det kom til bransje. Nå kan jeg jobbe innenfor de fleste sektorer, forklarer han.

Alder: 26 Bosted: Fillan Arbeidsgiver: Lerøy Midt

Knut Are veide frem og tilbake og tok valget om å satse på Hitra og jobbe på Lerøy. I etterkant har han ikke angret et sekund. Han mener at Hitra kan tilby han det han trenger, og savner ikke Trondheim noe spesielt. Så lenge han får fotball, trening og gode turmuligheter er han fornøyd.

- Hadde det ikke vært for korona hadde jeg kunne dratt dit jeg ville. Nå er det såklart begrensinger, og jeg er mer låst til Hitra enn først tenkt, men jeg trives, så det går bra, sier han med en fornøydhet i stemmen.

Aldri usikker på jobben, men litt usikker på Hitra

Håper å nå høyt i bedriften

- Studiet jeg tok var gjennomførbart, men det krevde sitt. Da jeg var i mitt siste semester ble jeg kontakta av Lerøy som lurte på om jeg ville ha jobb hos dem.

Dette var en gledelig forespørsel. Jeg var aldri i tvil om jobben, men tvilte litt på å flytte tilbake til Hitra i en alder av 24 år.

Var det for tidlig?

Med Knut Are sin sans for utvikling er det heller ingen overraskelse at han selv også ønsker å utvikle seg. Han trives godt på logistikkavdelingen, men drømmer om å få utfolde seg videre.

- Lerøy har et godt arbeidsmiljø, og mange muligheter for utvikling, det liker jeg, sier han.

34 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Fagmøbler Hitra Hitra Velkommen til Fagmøbler

Fillan Hjorten Kjøpesenter

La La deg deginspirere inspirerehos hososs! oss!ViVivilvilgjøre gjørevårt vårtytterste ytterstefor forååhjelpe hjelpe deg å finne finne akkurat akkurat det det møbelet møbelet og og interiøret interiøret som som passer passerfor fordeg. deg. innom for for en en hyggelig hyggelig møbelprat! møbelprat!

Ta turen innom

HANDLE HANDLE LOKALT LOKALT NETT! PÅ NETT!

OG VILEVERING TILBYR LEVERING FINANSIERING

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk.

Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

Om Omduduønsker ønskerhjemlevering hjemleveringkan kanvivi ordne ordne lite tillegg pris. dettedette mot etmot liteettillegg i pris.i Vil du Betale senere? Spør oss om handlekonto.

Hjorten Hotell

Fagmøbler

HitraTorget

Europris

Rema 1000

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra

KN Entreprenør AS

er Hitra og Frøyas største og ledende entreprenørselskap og total entreprenør.

Vi er ISO 9001 og ISO 14001 sertifisert bedrift i tillegg til Miljøfyrtårn og har 48 dyktige og motiverte ansatte foruten topp moderne maskinpark.

KONTAKT OSS: Tlf. 72 44 09 90 • post@kn-entreprenor.no

KN Kranservice AS

er en dyktig og fleksibel leverandør av mange ulike krantjenester i hele Norge.

KONTAKT OSS: Tlf. 905 40 288 • geir.petter@kn-kranservice.no Felles besøksadresse er vårt nye bygg på Nordhammervika, Nordfrøyveien 213, 7260 Sistranda

35 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Jennifer Leigh Bailey Tittel: Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap Arbeidsgiver: NTNU

Dette mener forskeren må til for å lykkes med økt arbeidsinnvandring Endring må være OK, men spørsmålet er om vi kan akseptere det, mener Jennifer Leigh Bailey.

Lars Otto Eide

Jennifer Leigh Bailey er forsker ved Institutt for sosiologi ved NTNU Hun forsker på ulike former for mobilitet i de sen-moderne samfunnene og har de siste årene fokusert på ulike aspekter ­knyttet til arbeidsinnvandring.

Hun har tidligere fortalt til Hitra-Frøya lokalavisa at Øyregionen er en suksess­ historie, men at det kan skjule seg misnøye som som folk ikke våger å si noe om.

Denne gangen spurte vi henne om hun kunne se litt inn i glasskula, og hva som skal til for å lykkes hvis havbruksnæringen og arbeidsinnvandringen fortsetter å vokse?

Kjempeviktig at folk blir involvert - Da er det viktig at arbeidsinnvandrerne integreres i samfunnet. Det må være enighet i befolkningen om at det blir endring når det kommer nye folk i samfunnet. Det må være OK. Alt som har vært er et resultat av endring fra det som har vært før. Spørsmålet er om man kan ak-

septere det, sier Bailey.

- Er det noe som viser seg å være vanskelig å akseptere?

- Det er viktig at lokalbefolkningen ikke føler seg overveldet, og at begge parter får mulighet til å si hva de mener, innenfor noen grenser selvsagt. Å overkomme språkbarrierer er da også viktig. Forskning viser at det er kjempeviktig at folk får være involvert i det som skjer. Men det kan bli vanskelig hvis det er en stor befolkning av arbeidsinnvandrere som bor der bare en kort tid. Da kan man få to forskjellige samfunn, mener Bailey.

Mye sunt som er gjort - Finnes det erfaringer med arbeidsinnvandrere som har engasjert seg i politikk?

Det har hun ikke svar på, men stiller selv spørsmål til hva som vil skje når innvandrere vil være med og bestemme. Vil de da bli akseptert som likeverdige medlemmer av samfunnet, spør hun.

- Hva bør man gjøre for å forberede seg på det?

- Det er viktig å være åpen. Siste gang jeg var i området Hitra og Frøya var det mye sunt som ble gjort. Folk har vært ­fleksible, de har vært pågående og viser at de kan jobbe sammen. Det er kjempeviktig, sier hun.

36 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Den eneste veien fremover - Sist sa du at når det er vellykket på overflaten, kan det være ting under som bør fram. Hvordan skal vi finne ut av det og ta tak i det?

- Utfordringene vi står foran gjenspeiles overalt. Folk liker å bli hørt. Åpenhet, tillit og gjennomsiktighet er viktig. Men det er viktig å huske at samfunnsendring tar tid.

Alle trenger ikke å være enige, men det er viktig at å ha den prosessen der folk er enige og uenige, slik at folk ikke føler at de blir overkjørt av andre. Det er den eneste veien fremover, mener Bailey.

- Annonse -

ÅRETS

FORHANDLER VOLKSWAGEN PERSONBIL

2020 Møller Bil Orkdal kåret til Årets forhandler av Volkswagen-importøren i Norge.

Ikke minst er vi ekstremt takknemlige og ydmyke over den tilliten våre kunder har gitt oss, ikke bare i år men over lang tid. Vi er utrolig stolte og takknemlige for å motta utmerkelsen «Årets forhandler Volkswagen 2020», sier Olav Syrstad, daglig leder på Møller Bil Orkdal.

Prisen «Årets forhandler Volkswagen» deles ut til den forhandleren som har vært det beste forbildet og levert de beste resultatene i forhandlernettverket i 2020.

Direktør for Volkswagen Norge gratulerer og begrunner - Det er med stolthet og stor glede vi kan utnevne Møller Bil Orkdal til «Årets forhandler Volkswagen 2020», sier Harald Edvardsen-Eibak, direktør Volkswagen Norge hos importøren Harald A. Møller.

Møller Bil Orkdal har en sterk teamkultur og setter kunden først i alt de gjør. Årets vinner presterer svært høyt på kundetilfredshet innenfor alle disipliner, leverer solide resultater og er størst i sitt distrikt med en markedsandel på 19,5%. Det står en solid laginnsats bak resultatene og viser at hele laget jobber for samme mål, og gjør sitt ypperste hver eneste dag for å sikre unike kundeopplevelser, legger han til.

Gode relasjoner med kundene og et godt arbeidsmiljø er mye av oppskriften for at vi lykkes, forteller Markedssjef Johan Olav Wiggen.

Tittelen «Årets forhandler» er den høyeste anerkjennelsen man kan oppnå hos alle våre merker, og blant svært mange gode forhandlere og prestasjoner i 2020, leverte Møller Bil Orkdal en fantastisk lagseier, Harald Edvardsen-Eibak

Det er utrolig viktig for oss å levere topp kvalitet i alle ledd – på både kundebehandling og utført arbeid.

Møller Bil Orkdal har alltid et mål om at våre kunder og våre ansatte skal trives hos oss og få den oppmerksomheten de fortjener.

Daglig leder hos Møller Bil Orkdal, Olav Syrstad, er svært takknemlig for annerkjennelsen.

Servicemarkedssjef Stian Mikkelsen Sylte

Vi er veldig stolte av den jobben hver enkelt ansatt gjør hver dag, og ikke minst den jobben alle har utført i et krevende 2020.

- Vi har et godt samarbeid internt på tvers av avdelingene, og en stabil arbeidsstokk som over tid har bygd gode relasjoner med våre kunder. Det betyr veldig mye, sier han. Folk trives på jobb.

Her er det takhøyde, men ingen høy sigarføring. Vi har bena godt plantet på jorda og er opptatt av medarbeiderskap mer enn lederskap. Det tror jeg er mye av grunnen til at vi lykkes. Samtidig som vi har fokus på at vi skal yte vårt ytterste for kundene hver dag, avslutter han til.

Skulle du velge å kjøpe nybil eller bruktbil, bestille service eller benytte deg av skadeavdelingen

hos Møller Bil Orkdal, bør det ikke være noen tvil om at du vil bli ivaretatt etter beste evne.

Velkommen.

Ta gjerne kontakt på tlf. 72 47 11 00 eller orkdal@moller.no

37 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Fakta Ungdomsbedrift (UB) bygger på prinsippet om å lære ved å gjøre. I løpet av skoleåret skal elevene bruke kunnskap fra mange fag på en praktisk måte. Med på laget har de lærer og mentor fra lokalt arbeids- og næringsliv. De fungerer som veiledere for elevene.

KILDE: UNGT ENTREPRENØRSKAP

- Vi feske fesk og sæll I Drømmefangst må elevene være fiskere, selgere, markedsførere og økonomer.

Tonje Selvåg

I det lokalavisa ankommer brygga på Sistranda er det sløying på høyt nivå. Det er en gjeng som har en god dose sjøluft og adrenalin innabords. Skolebåten «Fru Inger» er for lengst lagt til kai, og de glade elevene, eller skal vi si bedriftseierne, er nå klare for å snakke med avisa om det å drive bedrift i ung alder.

- Det er veldig moro å drive en slik ungdomsbedrift gjennom skolen. Men det er også krevende. Vi må av og til stå igjen etter skolen for å sløye og vakuumpakke fisk. Da går ofte tankene til de pengene vi skal tjene på dette prosjektet, sier Frida Nordskag og ler.

Fem bedrifter

Godt samarbeid

Drømmefangst er en av fem ungdomsbedrifter på Guri Kunna VGS på Frøya. Alle bedrifter driver innen havbruk.

Siden det er såpass mange bedrifter som driver med det samme og selger samme produkter, er det stor konkurranse på markedet.

De gangene de ikke får solgt produktene sine, må de enten kjøpe dem selv eller selge til foreldre eller besteforeldre.

Det er Konrad Sehm-Hansen som er daglig leder i Drømmefangst. Likevel har han en god kommentar til lederskapet: - Det er jeg som er daglig leder, men det er jentene som styrer det, sier han og ler.

Jentene i ungdomsbedriften sier seg enige, men påpeker også at det er snakk om et godt samarbeid.

For i en slik bedrift må de være fiskere, selgere, markedsførere, og økonomer.

Lærer Åshild Løvås Borgersen har også sine tanker om mulighetene de har gjennom å drive denne bedriften.

- Det er en fin læring i det å drive en ungdomsbedrift på skolen. De lærer gjennom å drive med noe på skolen som er ekte. Det skaper en iver blant elevene, sier Løvås Borgersen.

Og elevene viser tegn til bedriftstankegang. For alle har en klar formening om hva som lønner seg å få på kroken.

- Vi fisker alt fra kveite, torsk, lange, og uer. Men det er kveite og uer som selger best og har høyest pris, forklarer de.

38 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Gjengen i elevbedriften Drømmefangst: Fra venstre: Jone Kjerstad (med fisken), Simon Fjellstad, Aistis Jagminas, Frida Nordskag (med fisken), Erland Dalheim, Marthe Larsen, Ragna Strømskag, Rakel Moen Stjern og Konrad Sehm-Hansen (bak). Vi mangler Thea Kåsbøll.

FOTO: TONJE SELVÅG

Klasserommet blir byttet ut med soloppgang og fiskelykke. Til høyre: Frida Nordskag er nå dreven på filitering. FOTO: PRIVAT

39 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Sistranda

FRØYA

MN24 erinkludert i abonnementet på Hitra-Frøya

Med 10 butikker over to etasjer er vi øyregionens største og mest sjarmerende senter. Vårt brede utvalg sørger for at du finner akkurat det du leter etter... og mer til!

09-18 (16)

Åpningstidene kan variere fra butikk til butikk, se oversikt på stjernesenteret.no

Knarren Hjemmelaget

NÅ FÅR DU KJØPT FERSKE FERDIGRETTER FRA KNARREN BRYGGE HOS JOKER KNARRLAGSUND OG COOP EXTRA HITRA! Laget i Knarrlagsundet med ferske råvarer.

De vakumpakkede posene varmes enkelt i vannbad.

40 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Ledende elektroentreprenør for havbruksnæringen Miljøvennlig og bærekraftig

Helt siden oppstarten i 1987, har Elektro Team AS vært med på havbruksnæringen sin utvikling i øyregionen. Vi har avdelinger både på Hitra og Frøya, og med egen båt har vi kort responstid for havbruksnæringen uansett lokasjon.

Som elektroentreprenør tilbyr Elektro Team AS: Elektrifisering av sjøanlegg i form av: • Lav- og høyspent landstrømanlegg som gir oppdretteren en miljøvennlig og bærekraft strømforsyning. Dette gir økonomisk gevinst, høyere driftssikkerhet, mindre støy ombord i anleggene og for nærområdet.

• Batteriløsning som supplement til eksisterende dieselgeneratoranlegg (hybridanlegg), eller til eksisterende landstrømanlegg med lav kapasitet.

5

års garanti

Elektrotjenester mot fabrikker, oppdrettsanlegg og båter i form av: • Alle typer serviceoppdrag på eksisterende anlegg både for fabrikker, oppdrettsanlegg og båter.

• Elektriske beregninger og vurderinger av eksisterende elektriske anlegg tilhørende fabrikker og oppdrettsanlegg.

• Løsninger for optimal drift av det elektriske anlegget tilknyttet oppdrettsanlegg.

• Internkontroll

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten av sine arbeider, materialer og utstyr i 5 år.

Skolegata 6, 7240 Hitra Telefon: 930 91 200 post@elektro-team.no

Nabeitveien 9, 7263 Hamarvik Telefon: 930 91 200 41 post@elektro-team.no

Øymagasinet • Havbruk • 2021

Pionerene

Dette bildet viser en annen type havbruksdrift enn den vi har i dag.

EIER: KYSTMUSEET I SØR-TRØNDELAG. FOTO: CHRISTIAN ANDERSEN

42 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Ikke alle hadde trua på det Ratchje holdt på med. Men to merder med fisk ble slepet til Astor i Hestvika, og fòret med avfall fra fiskeindustrien. Bildet viser daværende disponent i Astor, Thorbjørn Strøm (til høyre) i arbeid med slakting av regnbueørret fra Ratchje i 1967. (Foto: Adresseavisen).

De begynte med noe nytt og uprøvd. De første pionerene på ­Hitra og Frøya som tok til med oppdrett av regnbue­ ørret og laks hadde gjerne sine tanker om at dette kunne bli ei ny næring, men neppe fantasi nok til å forutse hvor stor og viktig denne nye kystnæringa ville bli.

Hans Ulrik Hammer

43 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Arne Ratchje var en av pionerene, som på stiftelsesmøtet i Norske Fiskeoppdretteres Forening 18. mars 1970, ble valgt til foreningens første formann.

I 2021 er produksjon av settefisk og matfisk av atlantisk laks med tilhørende slakting, pakking, foredling, transport av settefisk og matfisk, produksjon av merder og fiskekasser, teknisk service og all annen avledet aktivitet hoved­ fundamentet for bosetting og næringsliv i de to kystkommunene. Det er vanskelig å se for seg status i dag uten det gjennombruddet som kom på Hitra og Frøya i fiskeoppdrettsnæringas tidlige fase rundt 1970. Hvem var disse ultimate ­pionerene, og hvordan kom de i gang?

Det var mange pionerer, men noen sto i aller fremste rekke.

Arne Ratchje Ratchje var betjent ved daværende Sandstad lensmannsdistrikt, og hadde stor interesse for fisk.

På en ferietur til Danmark i 1958 fikk han kjennskap til ”dambrug” - den danske formen for oppdrett av regnbueørret i ferskvann. Han kjøpte to spann med befruktet ørretrogn, som han fikk klekket ut i Lundesokna i Gauldalen. Året etter laget han vannledninger fra Drågavatnet til oppvekstkummer for ynglene ved sjøen ved Tjæravågtjønna, som ligger ved Utset mellom Tranvikan og Sandstad på Hitra. Sommeren 1962 kunne 3.000 yngler slip-

pes ut i sjøen i Tjæravågtjønna, etter at Ratchje hadde bygd en sperring i innløpet med jernbaneskinner festet i betongkar, og med rister av jernspiler, slik at fisken kunne holdes innesperret mens tidevannet skulle sørge for vannutskifting.

Driften i Tjæravågtjønna ble plunder og prakk mer enn en økonomisk suksess. En løsning ble at det ble slepet fisk i to flytende merder som Ratchje hadde fått laget, fra Utset til Astor Canning i Hestvika, der fisken fikk avfall fra fiskeindustribedriften.

Allerede i 1959 hadde Ratchje innledet et samarbeid med Dagfinn Strøm, som bygde et anlegg for oppdrett av fisk ved Husvatnet og innerst i Straumfjorden på Hitra. Men et uhell med strømbrudd høsten 1966, der all fisken i anlegget kreperte, satte en stopper for driften til Strøm.

Etter år med praktiske og økonomiske problemer, avsluttet også Ratchje driften ved Utset og i Hestvika. I stedet kom han i gang med et klekkeri i Kaldkløv-vassdraget på Hitra. Ytterligere noen år senere gikk Ratchje sammen med to andre og etablerte Atlantic Salmon/Regnbuen Fiskeanlegg med base på Ulvan.

44 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Rekordhøy eksport av sjømat I første halvår 2020 eksportert Norge sjømat for 52,9 milliarder kroner, en verdivekst på 3,5% fra første halvår 2019 - og nyNorge rekord.

Dette tilmilliarder tross I første halvår 2020 eksporterte sjømat for 52,9 for at inntektene falt april og mai.halvår i fjor – og ny kroner, en verdivekst på 3,5 iprosent fra første

Rekordhøy eksport av sjømat rekord. Dette til tross for at inntektene falt i april og mai.

NORSK EKSPORT AV SJØMAT I MILLIARDER NORSKE KRONER Oppdrett (havbruk)

60

Fiskeri 42,6

46,4

52,9

51,1

48,0

50

40

32,5 24,0

26,0

25,1

34,0 30

27,3

20 10

2008 INNTEKTER FORDELT PÅ MÅNEDER 2018 2019 2020 Endring fra 2019 jan-mars apr-mai juni + 10,94 % - 8,75 % + 5,31 %

2020

VERDI AV FISKEEKSPORT 2020 FORDELT PÅ FISKESLAG Laks Andre

66 %

mrd 10

Savnet bistand

52,9 mrd

8

10 %

6

Ratchje var ikke den som satt på meningene sine, og mente at det offentlige hadde vist manglende vilje til å støtte de prosjektene som han og Strøm holdt på med. I et brev til daværende kontorsjef i Hitra kommune la han ikke fingrene mellom: ”… De gamle kommuner på Hitra og den nye er gavmilde til alle formål fra parring av purker til utsmykning av kirker. Så vidt jeg vet har det aldri vært ofret noe som helst på tiltak av framtidig verdi verken i form av industritomter eller tilretteleggelse for industri. Jeg mener at tiden nå er inne for de ærede herrer til å vise sitt sinnelag”, uttalte Ratchje.

4

3,9 % Makrell

2 0

0

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

KILDE: seafood.no

45 Øymagasinet • Havbruk • 2021

2,3 % Sei

10,8 %

3,3 % Sild

Torsk

3,5 % Ørret

Brødrene Ove (til venstre) og Sivert Grøntvedt.

Konsesjonsloven Sivert og Ove Grøntvedt Sivert og Ove var sønnene av Hjalmar Grøntvedt, som kom fra Kråkvåg i Ørland til Ansnes på Hitra, der de bygde opp et fiskebåtrederi med kjente havgående fartøyer som ”Rusken”, ”Platon”, ”Ingrid G” og ”Grøntvedt”. I slutten av 1960-åra var de rike sildesesongene over, og Sivert og Ove bestemte seg for å prøve med fiskeoppdrett. I 1969 kom de i gang med oppdrett av regnbueørret i sementkummer på land, men også i anlegget på Ansnes, i likhet med hos Strøm, var det strømtilførselen til pumpene som sviktet, og alt som var av fisk gikk tapt. I 1970 var de likevel i gang igjen, men da med oppdrett av atlantisk laks i flytende merder, etter at de hadde stiftet selskapet Havlaks. Sivert var den daglige lederen, mens Ove hadde det praktiske ansvaret for driften. I 1971 kjøpte Grøntvedt-ka-

rene klekkeriet som Ratchje hadde bygd i Kaldkløv. Det ble etter hvert produsert matfisk i merder både ved Laksåvika og ved Glørstad i Barmanfjordbassenget. Langt senere bygde de klekkeriet Trønderlaks ved leia på innsida av Hitra.

Det som kjennetegnet Grøntvedt-karene var at de ikke satt på den kunnskapen de opparbeidet, men delte den villig med andre langs kysten som kom for å lære om denne nye næringa, og som selv ble fiskeoppdrettere.

Sivert hadde brei erfaring med tillitsverv i fiskerinæringa allerede før han tok til med fiskeoppdrett – i ledelsen i organisasjoner som Fiskebåtredernes Forbund, Norges Fiskarlag, Noregs Sildesalslag, Notfiskarsamskipnaden og Feitildfiskernes Salgslag. Han var formann i Fiskeoppdretternes Salgslag AL (FOS) fra stiftelsen i 1978 til 1989.

46 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Noe av det viktigste Sivert var med på som tillitsvalgt i fiskeoppdrettsnæringa, var arbeidet i det såkalte ”Lysø-utvalget”, med mandat til å foreslå hvordan fiskeoppdrett kunne utvikles som næring, og hvordan denne næringa skulle organiseres. Et avgjørende spørsmål var om fiskeoppdrett skulle administreres av Fiskeridepartementet eller Landbruksdepartementet. Begge syn var representert i utvalget, og det var heftige diskusjoner. Et flertall gikk inn for Fiskeridepartementet. Det ble tilrådd å vedta en egen konsesjonslov, som kom i 1973.

Førstehåndsproduksjonen av matfisk skulle reguleres med tildeling av et gitt antall kubikkmeter sjøvolum, og at hvert anlegg måtte ha en slik størrelse at det kunne drives som en egen økonomisk enhet, og ikke som en tilleggsnæring for et gårdsbruk.

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon fikk smake på norsk laks på koreansk vis, noe de tydelig syntes smakte godt, under sitt besøk på New Core Kim's Mart Supermarked i Seoul. Foto: Lise Åserud / NTB

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon fikk smake på norsk laks på koreansk vis, noe de tydelig syntes smakte godt, under sitt besøk på New Core Kim’s Mart Supermarked i Seoul.

FOTO: LISE ÅSERUD / NTB

Frøya Fiskeindustri/Frøya Edelfisk Frøya Fryseri – senere Frøya Fiskeindustri – ble stiftet vinteren 1947. Eierne var organisasjoner og salgslag i fiskerinæringa, men det varte ikke lenge før staten kom inn som medeier. Anlegget på Nesset ble tatt i bruk vinteren 1950. ”Fryseriet”, som det gjerne ble sagt i daglig tale, ga arbeid og fortjeneste til mange, selv om bedriften måtte gjennom smertelige omstillinger når viktige råstoff som sild og sei sviktet.

I 1969 var Ragnar Grøntvedt – bror av Sivert og Ove Grøntvedt – kontorsjef ved Frøya Fiskeindustri. Etter at han hadde gjort et forarbeid, ble det vedtatt i styret at selskapet skulle engasjere seg i oppdrett av fisk, og 28. februar 1970 var det konstituerende generalforsamling i Frøya Edelfisk. Stifterne var Frøya Fiskeindustri og datterselskapet Frøya Mink, samt mer enn 70 andre selskaper og privatpersoner.

Mange av stifterne i Frøya Edelfisk ble fiskeoppdrettere med egne konsesjoner. Også Frøya Fiskeindustri fikk sin egen konsesjon, som ble drevet i fellesskap

Edvin Måsøval ved Måsøval Fiskeoppdrett i ferd med å tine opp frosset seiavskjær ved hjelp av varmen fra aggregatet til et lite fryseri.

47 Øymagasinet • Havbruk • 2021

med Frøya Edelfisk. Ragnar Grøntvedt tok seg av den administrative delen, og Guttorm Reppe av den praktiske delen etter at fiskeoppdrettsvirksomheten kom i gang i Ellingsundet mellom Nesset og Uttian.

Frøya Fiskeindustri og Frøya Edelfisk ble en viktig brikke i utviklingen av fiskeoppdrettsnæringa på Frøya.

Pionerområde I norsk fiskeoppdrettsnærings tidlige fase manglet det kunnskap om viktige faktorer som fòr, avl, miljø, fiskehelse og markedsføring. Noen ga opp, mens andre kom seg videre og la grunnlaget for ei næring som rett nok ble annerledes med færre, men større og helintegrerte selskaper, men som uansett ble et viktig fundament for bosetting og næringsliv i mange kystkommuner. En registrering som Fiskeridirektoratet foretok i 1974 etter at konsesjonsloven kom i 1973, viser at det da var 18 anlegg på Frøya, og 13 på Hitra. Bare Gulen kommune i Sogn og Fjordane hadde samtidig ni eller flere anlegg. Det viser at H ­ itra og Frøya utvilsomt var et pionerområde i denne nye næringa. I tegningsinnbydelsen til Frøya Edelfisk på nyåret 1970, skrev Adolf Leirvik, Ragnar Grøntvedt og Guttorm Reppe at: ”…dersom forsøket gir det forventede økonomiske resultat, kan denne næring få ei framtid i distriktet som vi bare kan se konturene av”.

Vel 50 år senere må en konstantere at dette slo til.

Den nye næringa fikk imidlertid utfordringer fra første dag, med helse- og miljøproblemer, begroing av nøtene, lakselus, og manglende markedsadgang.

Det var mangel på viktige faktorer som kunnskap og kapital. Det var viktig å prøve og feile. Næringa måtte gjennom smertelige omstillinger før vi kommer fram til status i 2021 – vel 50 år etter gjennombruddet rundt 1970 – med ei næringa som er en bærebjelke for bosetting og næringsliv, og som i tillegg har en tilfredsstillende fortjenestemargin.

Ragnar Grøntvedt var kontorsjef ved Frøya Fiskeindustri da Frøya Edelfisk ble stiftet i 1979, og senere disponent i det som var en klassisk hjørnesteinsbedrift i et lokalsam­ funn.

Guttorm Reppe var styrmann i utenriksfart før han begynte som bestyrer i Frøya Mink, og senere leder for det praktiske arbeidet etter at Frøya Edelfisk ble stiftet og driften kom i gang.

Ei ny næring i rett tid Frøya Fiskeindustri hadde vært en viktig hjørnesteinsbedrift i det fiskeriavhengige Frøya-samfunnet. Driften i anlegget på Nesset innebar arbeid og fortjeneste. Utfordringene var imidlertid så omfattende at i årsmeldinga for Frøya Fiskeindustri for 1967 heter det at fiskerinæringa var kommet inn i en krise som minte om forholdene i 1930-åra. Det var ikke å undres over at bedriften var på søk etter flere bein å stå på.

Da Frøya Fiskeindustri og datterselskapet Frøya Mink tok initiativet til fiskeoppdrettsselskapet Frøya Edelfisk, var det utvilsomt at de så for seg en lederrolle i en utvikling av denne nye næringa. I styrevedtaket i Frøya Fiskeindustri 12. desember 1969, heter det at: ”… Da etableringen av en farm på Frøya for oppdrett av regnbueørret og eventuelt andre edlere fiskeslag ansees for å gi gode muligheter, vedtar styret å ta initiativ til etableringen av et selskap til dette formål.” I forbindelse med innbydelsen ble det uttalt at man som aksjonærer i det nye selskapet ønsket seg ”… frøyværinger som av samfunnsmessige interesser ønsker å være med på å fremme næringslivet på Frøya, samt personer, lag, etc. som kan tenke seg å begynne med samme virksomhet i egen regi”.

Ocean Farm 1 til Salmar, verdens første oppdrettsanlegg til havs i Frohavet.

FOTO: GORM KALLESTAD / NTB

48 Øymagasinet • Havbruk • 2021

ANNONSE

Lokal design, beregning, konstruksjon og produksjon Marine Metall tilbyr alt innen metallarbeider til oppdrettsindustrien og tradisjonelt stålarbeid.

Spesialkompetanse innen alt av metaller.

Vår ide og plan er basert på 3 hovedpilarer:

Marine Metall AS ble stiftet i desember 2019.

Vi holder til på Sandstad på Hitra, med kort vei til industriområdet på Jøsnøya og dyp­ vannskai for utlasting på lekter. Tross firma­ ets unge alder har vi ansatte med mange års erfaring og god kompetanse. Vi har bla metallurg, maskiningeniør, konstruktører, sertifiserte sveisere, byggeledere og sveise­ koordinator.

2. Tradisjonelt stålarbeid og fabrikasjon lokalt og regionalt. Typisk trapper, rekk­ verk, repos, fagverk og ulike stålkon­ struksjoner, HMS­relaterte tiltak som vern/barrierer for produksjonsanlegg.

Vi har løsningene!

1. Fabrikasjon og skreddersøm av stål­ produkter i høylegerte materialkvaliteter, lokalt og regionalt. Vedlikehold av eksis­ terende installasjoner og fabrikkasjons­ anlegg til oppdretts­ og oppdrettsrelatert industri. Vi har erfarne og sertifiserte svei­ sere iht NS­EN­ISO 9606­1 207 for de aller fleste materialkvaliteter, også høylegerte.

3. Lagerhold av plater, stang og rør i bl.a. materialkvalitetene AISI 316, 22Cr Duplex, 25Cr Duplex og Lean Duplex (EDX 2304) Vi har inngått samarbeid med Europas ledende lagerholder av høylegert materiell, og har selv tett kontakt med ledende euro­ peiske stålverk og smier for å dekke ulike behov som måtte oppstå.

Vi ser behovet og nytten som oppdretts­ industrien og andre industrier generelt vil ha ved å ta i bruk etablert materialteknisk kompetanse og tilgjengelighet for å reduse­ re nedetid og øke selskapenes fortjeneste.

Marine Metall har høy materialteknisk kompetanse og erfaring som kan komme oppdrettsindustrien til gode i form av redu­ serte kostnader. Vi har etablert tilgjengelig­ het på plater, stang og rør fra lager i bl.a.

EDX 2304, 22Cr. Duplex, 25Cr Duplex og an­ dre mer høylegerte materialkvaliteter.

Vi har mekanisk verksted og verktøy til å produsere konstruksjoner i de ønske­ de materialkvaliteter, også tradisjonelt konstruksjonsstål arbeid. Marine Metall gjør installasjonsarbeid i tillegg til fabrikasjon, beregning og konstruering av tilpassede løsninger.

Tlf. 41 73 20 20 post@marine­metall.no

49

marine-metall.no

Øymagasinet • Havbruk • 2021

Skal du selge bolig eller fritidsbolig på Hitra/Frøya?

Velg en lokalkjent megler En dyktig megler er avgjørende for å sikre et best mulig boligsalg.

Men har størrelsen på meglerforetaket og lokalkjennskap noe å si?

Ja, mener vi – la oss gi deg tre gode grunner: 1

2

3

Selger man mye i et område, er man i tett dialog med ferske interessenter.

En budgiver som nettopp har tapt en budrunde, kan være en perfekt kjøper på din bolig.

Våre lokalkjente meglere kjenner ikke bare boligmarkedet der du bor, men i hele vårt nærområde. Dette gjør at megler, på f.eks visning, kan svare på hvordan det er å bo akkurat her.

Vi selger flere boliger i området.

Dette gjør at vi kjenner prisnivået og kan sette riktig pris på boligen – viktig både for selger og kjøper.

Summen av dette kan gi flere interessenter – og til slutt muligheter for et godt salg og bedre pris.

Marthe Alvilde Frantzen Eiendomsmeglerfullmektig Mobil: 938 25 260

Aleksander Hansen, Fagansvarlig/Eiendomsmegler Mob: 932 84 051 aleksander.hansen@em1.no

Mateusz Narbut, Eiendomsmegler / jurist 50 Mob: 971 56 444 Øymagasinet • Havbruk • 2021 mateusz.narbut@em1.no

Martin Grøntvedt Larsen (24) er lærling innen industriell matproduksjon hos Salmar.

I 2001 tok Beate Myrseth, som har ansvaret for lærling Martin, tilsvarende fagbrev.

- SalMar har vært «tørre» i tjue år på lærlinger som oss.

Det er på tide med en endring Det er ikke ofte SalMar har lærlinger innen i­ndustriell matproduksjon.

Sist gang var for tjue år siden og det var Beate (52). Nå er det Martin (24) sin tur.

Cecilia Brurok

Vi befinner oss i resepsjonsområdet til en av verdens største produsenter av opp­ drettslaks, SalMar, og blir møtt av Beate Myrseth og lærlingen Martin Grøntvedt Larsen (24) som hun har ansvaret for.

Martin har vært lærling hos SalMar ­siden november 2020, og synes han har hatt interessante og varierte oppgaver så langt.

Tjue år mellom lærlingene Det er ikke ofte de har lærlinger innen ­industriell matproduksjon.

Sist gang var for tjue år siden og det var

Beate Myrseth (52).

- SalMar har vært tørre i tjue år på lærlinger som oss. Det er på tide med en endring. Vi har like mye bruk for folk her inne på fabrikken som ute på anlegg i forbindelse med oppdrettsnæringen, sier Beate og forteller at hun tok fagbrevet innen det som den gang het fiskeindustri, i 2001.

Da var det kun rettet mot fiskeindustrien, men nå gjør de alt mulig innen industriell matproduksjon og det er veldig annerledes enn da hun tok fagbrevet, forklarer Myrseth.

Til daglig jobber hun på laben med forskjellige prøver, samt at hun står på det

51 Øymagasinet • Havbruk • 2021

de kaller sushilinja og sørger for ultrafersk Frøya-laks til kundene.

Hun synes det blir artig og spennende å følge opp Martin.

- Jeg gleder meg til fortsettelsen.

I tillegg har hun også ansvaret for andre som snart blir fagarbeidere ved SalMar og de er det flere av i nær framtid.

Alle de som har jobbet hos SalMar i over fem år har nemlig muligheten til å gå opp som privatist og ta fagbrev.

- Jeg håper virkelig at de alle sammen lykkes, sier hun og det merkes godt at hun mener det av hele sitt hjerte.

Grøntvedt Larsen forteller at en vanlig dag på produksjonslinja hvor han jobber

Martin forteller at han har hatt interessante og varierte oppgaver på produksjonslinja så langt. Når han er ferdig med lærlingtida i desember 2021 har han vært innom alle avdelingene på fabrikken på Kverva og lært mer om hele prosessen fra rogn til laksen er klar til levering. Foto: Beate Myrseth

nå, består i å trimme og finjustere ferdigkuttet filet.

- Da ser jeg over at alle bein og annet som ikke skal være med er fjernet, før laksen pakkes i isopor-bokser og sendes ut i verden.

Myrseth forteller at i løpet av tida Martin er lærling hos SalMar, skal han innom alle avdelingene på fabrikken Innovamar på Kverva og lære mer om hele prosessen fra rogn til laksen er klar for levering på markedet.

- Det skal bli fint å se hvordan jobben vi gjør på linja passer inn i resten av oppgavene som gjøres hos SalMar, sier Grøntvedt Larsen.

- Får en ekte forståelse for arbeidet En god del som blir lærlinger innen industriell matproduksjon har bakgrunn fra restaurant- og matfag på videregående skole-nivå.

Det har ikke Martin.

- Men jeg tar igjen det nå, smiler han.

Han var student ved Universitetet i Tromsø da han kjente at motivasjonen forsvant. Han følte seg utbrent og tok valget med å søke jobb hos SalMar og flytte til Frøya, forteller han.

- Her føler jeg at oppgavene jeg gjør er relevante. Jeg ser at folk rundt meg er oppriktig interessert i det de gjør og får en ekte forståelse for det arbeidet vi holder på med. Fagbrevet er så håndfast og absolutt noe jeg vil anbefale videre.

- Det må også være fint å lære og samtidig tjene penger, skyter veileder Beate inn.

Kanskje ligger det i navnet?

Grunnen til at han søkte seg til SalMar, er at han har jobbet for bedriften tidligere.

I ungdomstida hadde ha et vikariat på SalMars oppdrettsanlegg for rognkjeks på Langstein. Det vekket interessen for å lære mer om hva det store selskapet driver med.

Martin sier at det er ikke noe fast han sikter til med tanke på hva slags jobb han ønsker seg etterpå.

- Fagbrevet vil hjelpe meg å forstå bedriften bedre og gi meg muligheten til å jobbe med forskjellig.

Martin er født og oppvokst i Trondheim, men begge foreldrene kommer fra Frøya.

- Jeg kan kanskje ikke kalle meg frøyværing, men jeg har vært betraktelig mye her opp gjennom årene, sier han og legger til at han nylig har kjøpt seg leilighet på Hamarvika.

Kanskje ligger det også i navnet at han skulle begynne med oppdrett. Martin er nemlig barnebarnet til oppdrettsgründer Ragnar Grøntvedt.

Har bruk for folk Martin er lærling fram til desember 2021.

Teorien er han allerede ferdig med. Han meldt seg opp i august 2020 og tok teorien via elektronisk nettkurs. Eksamen ble unnagjort i slutten av november. Det som gjenstår, blir en praktisk prøve på slutten av læretida.

Beate sier at de har et stort behov for mer folk i tida som kommer. Selv om det snakkes en del om robotisering i industrien, har de gått litt bort fra det og uansett vil det alltid være bruk for folk til blant

52 Øymagasinet • Havbruk • 2021

annet å sjekke over fisken før den forlater fabrikken, sier hun.

- Vi er Frøyas største arbeidsplass og skal sette i gang en ny linje her på Innovamar. Det er også planlagt å bygge en ny og større havmerd etter hvert og Salmar åpner ny fabrikk i Nord-Norge Så vi trenger folk. Det er bare å melde seg, vil gjerne ha trivelige, smilende ungdommer som Martin, men folk i alle aldre er velkomne til å søke seg hit.

Håper å få fortsette etter læretida Ifølge Liv Randi Arntzen Thorsø ved Opplæringskontoret Sør-Fosen, har de erfart at en god del av lærlingene ikke blir værende i Øyregionen etter endt læretid fordi de ikke får seg et sosialt nettverk utpå her. Men det tenker Martin skal gå greit.

- Nå legger koronaen en demper på det meste av sosiale ting, men jeg har vært så oppslukt av arbeidet at det har jeg ikke tenkt noe særlig over det, sier han.

Beate legger til at det er en ved fabrikken som liker å samle nye ansatte til grilling og sosialt samvær utenom arbeid.

- Man har ikke særlig tid til å snakke sammen utenom pausene, så det legges opp til at man skal bli kjent på fritida også, sier Beate og Martin forteller at han gleder seg til det for han har truffet så mange hyggelige folk allerede. At mange av kollegaene er fra forskjellige kulturer og nasjonaliteter synes han er interessant og spennende.

- Jeg håper at det skal åpne seg muligheter for fast jobb hos Salmar etter endt lærlingtid, sier Grøntvedt Larsen.

- Næringa har et skrikende behov for folk med fagbrev og ønsker seg lokal ungdom I byregionen er det mange som søker lærlingplass hos store matprodusenter som Tine, Gilde og Nidar. Men lokalt hvor det finnes tre store laksefabrikker, er det så og si ingen. Hvorfor er det sånn?

Cecilia Brurok

Liv Randi Arntzen Thorsø (fremst) forteller at de ikke har hatt noen nye lærlingkontrakter innen industriell matproduksjon lokalt i løpet av årene hun har jobbet ved Opplæringskontoret, før Martin Grøndtvedt Larsen (artikkelen på forrige side) signerte for Salmar i november.

Her sammen med sine kollegaer Jannike Sæther og Frank Jacobsen ved Opplæringskontoret i Sør Fosen. Arkivfoto: Trond Hammervik

Det blir behov for folk overalt innen hav­ bruksnæringa i framtiden, sier Liv Randi Arntzen Thorsø, som er daglig leder ved Sør-Fosen opplæringskontor.

Men i det siste har det vært såpass mye fokus på å rekruttere folk til produksjon av settefisk og matfisk at man helt har glemt videreforedlingen av laksen.

Har glemt videreforedlingen Ingen ungdommer som går restaurantog matfag i regionen, søker lærlingplass innen industriell matproduksjon på Frøya og Hitra, ifølge Arntzen Thorsø.

- Og sånn har det vært i alle de år hvor jeg har jobbet ved opplæringskontoret. Vi har ikke hatt noen nye lærlingkontrakter som går på dette med industriell matproduksjon, før Martin Grøntvedt Larsen skrev under for Salmar i november i fjor.

Ifølge Arntzen Thorsø føler de store lakseprodusentene i regionen: Salmar, Lerøy og Mowi, at behovet for lærlinger er der og de har nesten ubegrenset med plasser.

- I byregionen er det mange som søker seg til Tine, Gilde og Nidar. Da er det synd at vi ikke klarer å følge opp med lærlinger når vi har ei så stor lokal næring som trenger og ønsker seg dem.

Må en holdningsendring til

Gode vilkår

Liv Randi forteller at da hun var ungdom så ble det sagt at om man ikke gjorde leksene sine, så kom man til å havne på slaktelinja.

- Det henger nok igjen i min generasjon og de som er foreldre i dag at det å jobbe med videreforedling har blitt sett på som nederst på rangstigen.

Men du står ikke bare på et iskaldt gulv og ripper bein og skjærer filet dagen lang lenger. Arbeidsdagene er mye mer varierte nå. Statusen på dette arbeidet må opp.

Næringa har et skrikende behov for folk med fagbrev og ønsker seg lokal ungdom. Det har også vært snakk om å ha stipendordninger til ungdom som er interesserte i å gå denne veien.

Det er mye utenlandsk arbeidskraft innenfor industriell matproduksjon, men det er mange norske også som har jobbet der lenge, legger Arntzen Thorsø til.

- Etter å ha vært på samme arbeidsplass i så mange år, må det jo bety at de trives og har det bra der. Ting fungerer som de skal. De har gode lønningsforhold og gode ordninger som trimrom og kantine som serverer frokost, lunsj og middag.

Det er i grunnen underkommunisert hvordan dette yrket er, fastslår Liv Randi Arntzen Thorsø.

- Det er snakk om et kjempeviktig fag.

Man ønsker så klart et så bra produkt som mulig. Har man ikke faglig kompetanse på det man gjør, blir ikke resultatet like bra heller.

Kan spesialisere seg Hun sier det finnes mange utdanningsog karrieremuligheter.

Først og fremst er det viktigste å skaffe seg fagbrev, også kan man spesialisere seg innen et felt. Det kan for eksempel være teknologi, kvalitet eller salg.

Salmar, Lerøy og Mowi plukker dessuten ut ledere blant de de ser er godt egna til det, legger hun til.

53 Øymagasinet • Havbruk • 2021

Treff øyværinger og tilreisende i

Øymagasinet Øymagasinet utgis fire ganger i 2021, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Annonsere?

Tema:

Utgivelse:

Havbruk

26. februar

Sommer

15. juni

Høst

24. september

Næringsliv

19. november

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius

Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no

Ragnhild Vollan Burø Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no

øymagasinet.no 54 Øymagasinet • Havbruk • 2021

! t e d n u s m l o D l i t n e m Velkom

tivitetene, Les mer om alle ak urene og turmulighetene, bått e våre hotellet på nettsiden

o

www.dolmsundet.n

GRUPPEREISER • KURS/KONFERANSER/FIRMATURER • TEAMBUILDING • HOTELL • RIBTURER Våre store oppvarmede lavvoer er sentral i parken

Opplevelsesturer i øyrekka med båt

FIRMATURER, KICK-OFF OG GRUPPEREISER TIL ØYRIKET! • Stor park for teambuilding med grilling med alle fasiliteter rett ved hotellet!

• Middag rundt bålet inne i våre store lavvoer!

• Havørnsafari med Nattseilerne • Pub til pub-runde i øyrekka med RIB • Møterom • Overnatting i flotte hotellrom

NYHET 2021:

Dolmsundet Lodge2 LUKSUSVILLA på 400 m

14 sengeplasser, egen flytebrygge, helt i sjøkanten, sauna og jacuzzi.

DOLMSUNDET TILBYR:

Skjærgårdsturer og havørnsafari med Nattseilerne

• Dolmsundet Lodge, stor luksusvilla på 400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet!

• Flotte hotellrom, leiligheter og hytter • Gode selskapsmenyer med lokal mat • Store møterom og gode gruppefasiliteter • Hold gruppen samlet under hele oppholdet!

Tlf. 725544 04 40

www.dolmsundet.no E

Øymagasinet • Havbruk • 2021

Kurs- og gruppemenyer fra Hitras spiskammer

Teambuildingsøvelser i opplevelsesparken!

Bli med på havbrukseventyret Vi i Frøy er alltid på jakt etter dyktige med arbeidere, og mottar gjerne åpne søknader. I tillegg til formell kompetanse vektlegger vi egen motivasjon og ønske om en jobb i havbruksnæringen.

Vi har 14 brønnbåter, og fem båter til er under bygging. I alt er 13 ulike fartøy i bestilling p.t. Vi er verdens største akvaserviceselskap med over 80 fartøy og nærmere 700 dyktige fagfolk. For oss og våre kunder er det viktig at vi har en moderne flåte som fungerer effektivt i alle operasjoner.

Nybyggprogrammet tilsvarer nærmere 20 prosent vekst i dagens flåte.

Vi styrker dermed vår posisjon som Norges største kompetansemiljø innen akvaservice og som totalleverandør av fartøystjenester.

Teamwork til sjøs! Lagarbeid er viktig skal vi kunne levere de aller beste tjenestene til våre kunder. Sammen skaper vi resulater og derfor er vi på jakt etter mennesker som både sosialt og faglig løfter oss videre framover. I Frøy jobber vi på fiskens premisser.

God fiske- velferd er bærekraftig og lønnsomt. Med fisken i fokus, utvikler vi i morgendagens blå næring.

Frøy - en profesjonell og helintegrert partner i verdikjeden havbruk.

jobbifroygruppen.no froygruppen.no 56

Øymagasinet • Havbruk • 2021