H Ø S T
Hva hadde Øyregionen vært uten havbruk? T I L F LY T T I N G
STO RE I N N T E K T E R
RI N GV I RKN I N G E R
Mange flytter til Øyregionen for å jobbe i havbruksnæringen.
Guri Kunna vgs har mange millioner ekstra å rutte med.
Stor vekst i havbruk gir også god fortjeneste til andre næringer.
SIDE 4
SIDE 18
SIDE 32
H AV B RU K 2022
Hva hadde Øyregionen vært uten havbruk? I denne utgaven av Øymagasinet har vi forsøkt å stille oss dette spørsmålet.
Det er jo vanskelig å svare med en fasit; hadde ikke havbruk blitt en dominerende næring her ute, kunne det kanskje vært noe annet som hadde dratt samfunnshjulet. Men i verste fall kunne vi delt skjebne med andre fraflyttingskommuner langs kysten. Det skjedde ikke, og Hitra og Frøya fram sttår som vitale og voksende lokalsamfunn. Det er ingen tvil om at moderne havbruk har formet Øyregionen og i stor grad påvirker oss i det daglige. Nabolag, skoletilbud, bedriftsmangfold, hovedveier, teknologi utvikling, foreningsliv - veldig mye av det som utgjør hverdagen vår er i større og mindre grad påvirket av havbruket. Statistikken viser at sysselsettingsgraden (altså prosentandelen av personer som er i jobb) på Hitra og Frøya er jevnt over høyere enn andre distriktskommuner i Midt-Norge. Øyregionen har hatt spesielt høy økning de siste ti årene. Eksportverdiene herfra er enorme og kommunene våre scorer høyt i NHOs kommune-NM. Da vi her i redaksjonen la tallene for trafikkutvikling over tallene for utvikling av havbruksnæringa, fant vi veldig sammen fallende grafer. Ikke overraskende, kanskje, men politikerne har brukt laksen og eksport verdiene som en viktig begrunnelse for å bygge Lakseveien. Veiene er utbygd i langt større grad og gjort sikrere enn vi antakelig ellers ville fått. Mange bedrifter har gjennom årenes løp poppet opp for å fylle et behov for service
tjenester i havbruket. To tydelige eksempler på dette er børsnoterte sværinger som fiske kasseprodusenten Bewi og rederiet Frøy. Andre er for eksempel Kystmiljø, som har spesialisert seg på henting av restråstoff, samt Nutrimar og nå også Nutrishell, som utnytter biproduktene videre. Sistnevnte kan du lese om i dette magasinet. For ikke å glemme de mange typer hånd verksbedrifter som er langt større enn de ville vært uten omsetning de fakturerer havbruks selskapene. Så er det også et tveegget sverd; Havbruket sørger for arbeid til håndverksbedriftene, men suger også til seg arbeidskraft fra andre næringer. Økt tilflytting og sentralisering har også presset boligprisene på enkelte områder på Hitra og Frøya opp til nivå med en forstads- kommune til Trondheim. Det er bra for de som allerede er inne i boligmarkedet med egen bolig, tyngre for de står utenfor og vil inn. Stort havbruk har også satt press på naturressursene. De tradisjonelle fiskeriene forteller om en kamp for de beste fiske plassene. Ikke minst har havbruket hatt for behov for nye profesjoner og sørget for at nye mennes ker har fått øynene opp for Øyregionen. Lillian er en av mange som har flyttet hit på grunn av havbruket. Møt henne og mange andre som er påvirket av havbruket her i Øymagasinet Havbruk.
B J Ø RN L I E RØ N N I N G E N Redaktør Hitra-Frøya
God lesing!
Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt. Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.
S O M M E R
Innhold
Forside: Hasse Lossius
ØYMAGASINET HAVBRUK: Utgis av: Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no
T I L F LY T T I N G
H AVA RE A L E R
Mange flytter til Øyregionen for å jobbe i havbruksnæringen.
Fremtidens kystfiskere må ha mye pågangsmot.
SIDE 4-5
SIDE 24-25
T RA F I KKV E KST
T E KN O LO G I
Mangedobling av tungtrafikken på Lakseveien, men også stor økning i personbiltrafikken.
Håndterer avansert teknologi i kampen mot lus.
SIDE 8-9
H AV B RU KS LO KA L I T E T E R Oversikt over oppdrettslokaliteter innenfor Frøya og Hitra kommuner.
SIDE 26-27
SA M F U N N S BYG G E RE Støtte og sponsoravtaler med havbruksbedriftene realiserer små og store drømmer.
Utgivelse: Fredag 11. mars 2022
SIDE 10-11
SIDE 30-31
Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen
B I P RO D U K T
RI N GV I RKN I N G E R
Opplag: 4.000
Benytter råstoff som ellers ville gått rett på havet.
Stor vekst i havbruk gir også god fortjeneste til andre næringer.
Trykk: Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.
SIDE 13-15
SIDE 32-33
STO RE I N N T E K T E R
B O L I G M A RKE D E T
Guri Kunna vgs. har mange millioner ekstra å rutte med.
Høye boligpriser, men det stopper ikke yngre kjøpere.
SIDE 18-19
SIDE 34-35
U T DA N N I N G
SJ Ø M AT
Utvikler utdanninger som næringslivet trenger.
Ansatte deler sine favorittoppskrifter.
SIDE 20-21
SIDE 38-43
NO - 2607
post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no
3 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Alle tre er tilflyttere og jobber i Åkerblå. Fra venstre: Lillian Marie Jørgensen er fra Arendal, Tormod Jacobsen er fra Stavanger og Lindis Konst er fra Trondheim.
Lillian, Tormod og Lindis flyttet til Øyregionen for å jobbe innen havbruk.
Det er de ikke alene om Det har vært stor vekst på flere områder i Øyregionen i de siste årene. Særlig én næring har trukket til seg folket. Julie Dønnem Lillevik
Laksen har gitt en enormt stor vekst i de vesle kystkommunene over årene og fan get mange sjøglade sjeler. Men det er ikke bare øyværinger som har saltvann i blodet; havbruksnæringa har nemlig sørget for en strøm av tilflytte re. Lillian Marie Jørgensen er 28 år og kommer fra sørlandsbyen Arendal. Hun begynte først i et vikariat i Åkerblå i Vest erålen før hun ble tilbudt fast stilling på Frøya: – Jeg synes det var fint å komme litt nærmere hjem. Vi har jo ikke fisk i særlig omfang i Arendal, så helt hjem kommer jeg aldri, men nå er jeg bare tolv timer i stedet for todagers tur. Det var litt tilfel dig, jeg har vært her en gang under stu diet hvor vi hadde feltuke på Frøya, så jeg
visste om stedet. Da var det greit og ikke så skummelt, sier Jørgensen. Kollegaene hennes Tormod Jacobsen og Lindis Konst er også tilflyttere. Lindis er fra Trondheim og har flyttet til og fra Frøya flere ganger. Tormod Jacobsen er fra Stavanger, og har studert i Bergen før han endte opp her. Begge er miljøkonsu lenter i Åkerblå.
– I Arendal er ikke oppdrett et tema
Da Lillian begynte på den seksårige vete rinærutdanningen, så hun for seg å job be med hunder og katter. Slik ble det alt så ikke: – Det var veldig tilfeldig, for dette skulle jeg jo absolutt ikke. Jeg kunne ikke skjøn ne de som brukte seks år av livet sitt på
4 Øymagasinet • Havbruk • 2022
utdanning for å jobbe med fisk. Jeg had de ikke noe forhold til fisk, der jeg kom mer fra er ikke oppdrett et tema, men så begynte vi å lære mer om det, og vi be søkte Åkerblå her på Frøya en uke, så be stemte jeg meg for å ta akvakultur det siste året, og da synes jeg det virket vel dig spennende, man får være mye ute i felt. Tormod Jacobsen har forflyttet seg fra kystby til kystby. Han er opprinnelig fra Stavanger, men studerte i Bergen. For rundt et år siden begynte han i jobben som miljøkonsulent i Åkerblå. – Det er stort sett å kjøre rundt i båt og ser tilstandene i merdene. – Det har egentlig veldig lite med fisk å gjøre, vi ser mye på tilstand i sediment
miljøet, altså på bunnen under merden og området rundt. Så tar vi mye strøm målinger i vannet, legemiddelprøver, kobberprøver, strandsoneundersøkelser, så det er ganske mange tjenester vi leve rer på miljø, sier Lindis Konst som jobber med det samme som Jacobsen. Lindis vokste opp delvis i et lite fiskevær i Nord-Norge, og hun forteller at det å være ut på sjøen og fiske og være i fjæra har vært en stor del av hennes oppvekst. Nylig har hun kjøpt en båt som hun skal bruke til jobb og fritid. Det gleder både hun og kollegaene seg til.
Stor økning i sysselsetting og tilflytting
Sysselsettingsgrad for personer i alderen 15 til 74 år er på 71 prosent på Frøya, ifølge tall fra SSB presentert i Hitra i tall. På Hitra er den 69,5 prosent. Videre forteller Hitra i tall om en stor prosentvis økning i løpet av årene 2010 til 2020. Her topper Frøya listen, med en øk ning på 34,8 i antall sysselsatte. Hitra er på fjerdeplass over kommunene i Trøn delag, med prosentvis økning på 19,4 i samme tidsperiode. På NHOs kommune NM står Frøya på en stolt andreplass i fylket, rett bak trøn derhovedstaden. Hitra følger etter på en fjerdeplass. Øykommunene gjør det nemlig ekstremt bra i NHOs målinger i at traktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi. – Hitra og Frøya gjør det ganske bra i våre undersøkelser, de skaffer folk med rette ferdigheter, kunnskap og kompe tanse til bedrifter, og det har ikke kommet av seg selv. Det er målrettet innsats fra kommunene og bedriftene, og det blir viktigere i årene framover. I Trøndelag er det noen kommuner som er havbruks kommuner, og der ser man at man har langt lavete arbeidsledighet, sier region direktør i NHO Trøndelag, Tord Lien. – Er utviklinga relatert til havbruket? – Det er det ikke tvil om. Man vil lykkes med å rekruttere i store næringer som er i vekst.
– Må sørge for gode skoler
Selv om regionen har vært i stor vekst med tanke på sysselsetting, næringsliv og demografi har kystkommunene likevel noe som bør ligge i bakhodet:
TO RD L I E N Regiondirektør NHO Trøndelag – Det er et problem på i hvert fall Frøya at man må sørge for at de som går ut av grunnskolen er forberedt på å bestå vide regående skole. Vi ser at frafallet i elever i den videregående skolen er større her. Det må kommunen ta på alvor. På Hitra og Frøya må man sørge for at sine egne ungdomsskoleelever er godt nok forbe redt til videregående skoler, og derfor blir det viktig med gode skoler på to måter: Det blir lettere å få folk til å flytte dit når skolene er gode, og en god skole gir gode kandidater til næringslivet over tid. Det er viktig å utvikle og ha tilgjengelige boliger. Vi vet at det aller viktigste er sentrum snære boliger, det er det ungdom er mest opptatt av. Generelt i fylket forteller Lien om to for hold som gjør det bra i deres kommune NM: – Situasjonen er den at vi har et glede lig trykk i mange kommuner i Trøndelag. Det drives av to forhold, som at det er trondheimsregion og det andre er sjø matkommunene. Begge typer er kom muner hvor det er betydelig trykk. Disse kommunene skaper betydelige trykk i ar beidslivet i Trøndelag, og det vi må be kymre oss for framover er om vi klarer å skaffe nok folk med erfaring, kompetan se og kunnskap.
Trives godt
De tre tilflytterne har kommet godt på plass i Øyregionen, og trives på jobben. For Jørgensen var det en overgang fra
5 Øymagasinet • Havbruk • 2022
nordnorsk natur til frøysk: – Jeg er veldig glad i å være ute så det passet perfekt med mye fjell og fin natur i nord, så det var kanskje den største overgangen, at jeg måtte bli venn med myrene, sier Jørgensen og ler. På fritiden drives Jacobsen med fridyk king, noe som kommer godt med på dis se kanter. Kollegaene sier at de lar seg rekruttere, og har planer om å bli med på fridykking. – Det ser jo så fint ut i alle de bildene de tar under vann, sier Konst. – Vi viser bare de fine, svarer Jacobsen og ler.
– Hitra og Frøya gjør det ganske bra i våre undersøkelser, de skaffer folk med rette ferdigheter, kunnskap og kompetanse til bedrifter, og det har ikke kommet av seg selv. Tord Lien
Byggeplaner? Raskeste vei til nyhetene fra Hitra og Frøya
Vi har kompetansen du trenger og hjelper deg gjennom hele prosessen. Fra idéer og byggetegninger til hjelp med søknad. Ved å bruke oss i alle faser, er du som kunde sikret at kvalitet, fremdrift og økonomi følges nøye under hele bygge prosessen. Våre oppdrag favner bredt, vi ser ingen for store og ingen for små. Våre kunder er både offentlige og private utbyggere. Fra rehabilitering til nybygg, fra garasje, ene boliger og fritidsboliger til butikk, industribygg og skoler.
Last ned nyhets-appen fra lokalavisa Hitra-Frøya og bli varslet på mobilen når noe viktig skjer fra ditt nærmiljø.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Gå til Appstore (iPhone-telefoner) eller Google Play (Android-telefoner) og last ned appen Hitra-Frøya gratis. Tlf. 72 48 40 20 post@onas.no onas.no
Gjør det enkelt - hainnel lokalt! #hainnelokalt #kortveiheim
6 Øymagasinet • Havbruk • 2022
ANNONSØRINNHOLD FRA SCALE AQUACULTURE
Bærekraft avgjørende da Lerøy valgte leverandør av fôrslanger
Ved at nærmere 500.000 kg plast resirkuleres forhindres klimagassutslipp på over 2 millioner kg CO2
Lerøy inngikk nylig en omfattende rammeavtale med ScaleAQ om levering av fôrslanger. Et av hovedkriteriene som ble utslagsgivende var resirkuleringsløsningen. - Det har vært en krevende og omfattende prosess, hvor Lerøys tydelige krav og ønske om å være en pådriver for økt bærekraft i næringen, har bidratt til utviklingen av denne løsningen, forteller Hanne Digre, Sustainability Director i ScaleAQ. - Bærekraft skal alltid være en del av evalueringsprosessen ved innkjøpskonkurranse i Lerøy Seafood Group, sier Erik Kjær Mjøs, senior innkjøpsrådgiver i LSG. - Dette er i tråd med føringer og retningslinjer i Lerøys bærekraftbibliotek.
Brukte fôrslanger leveres på kai i nærheten av lokaliteten og lagres før innsamling og resirkulering. Betydelige mengder - Lerøy Seafood Group har en betydelig mengde fôrslanger, forteller Hanne Digre. - Vi er også enige med Lerøy om å minimere utslippet i forbindelse med transport av fôrslangene. Ved å ha en løpende dialog og jevnlige møter skal vi sammen sikre at lastekapasiteten under transport blir utnyttet, dette vil bety færre trailerturer og dermed en reduksjon i utslipp.
- Den resirkulerte plasten kan gjenbrukes i våre egne produkter som håndlistrør og nye fôrslanger. Innenfor andre næringer er det nærmest en uendelig mengde produkter som kan lages av det resirkulerte materialet. Brukte fôrslanger får en ny verdi, dette minimerer plastutslippet, reduserer avfallet og behovet for nytt råmateriale. Dette er et viktig bidrag til vår stadige jobbing med bærekraftsutfordringene i næringen vår.
Hanne Digre, Sustainability Director i ScaleAQ
Erik Mjøs, senior innkjøpsrådgiver i LSG
Plastavfall oppstått i Norge, behandles i Norge ScaleAQ har valgt å samarbeide med Oceanize om innsamling og resirkulering.
Tormod Steen, kommunikasjonsleder i Oceanize
Oceanize etablerer plasten i sirkulære verdikjeder. Ved at nærmere 500.000 kg plast resirkuleres forhindres klimagassutslipp på over 2 millioner kg CO2 ved at avfallet ikke eksporteres eller går til forbrenning forteller Tormod Steen, Kommunikasjonsleder i Oceanize. Samtidig ønsker vi å berømme Lerøy og ScaleAQ for å ta produsentansvaret på alvor og for å sette bærekraft på dagsordenen. 7 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Tungtrafikken følger lakseveksten Mangedobling av tungtrafikken på Lakseveien, men også stor økning i personbiltrafikken.
Lars Otto Eide
Siden bomstasjonen for fastlandsforbin delsen åpnet 9. desember 1994, har rundt ni millioner personbiler, og drøyt én millio ner tunge biler (over 3,5 tonn) kjørt frem og tilbake på Lakseveien. Det første hele året (1995) etter at Hitra tunnelen åpnet, kjørte 207.111 personbiler frem og tilbake gjennom bomstasjonen ved tunnelen. 15.409 tunge kjøretøy gjor de det samme. Bomstasjonen ved Hitratunnelen ble lagt ned i februar 2010, da fastlandsfor bindelsen var nedbetalt. Så gikk det noen år uten bompenge innkreving, før bomstasjonene på Våvat
net og Valslag ble åpnet, for å kreve inn penger til utbedringer av Lakseveien.
Tungtrafikken følger lakseveksten
Det er andelen tunge kjøretøy som har økt mest frem til i dag. I 2021 kjørte det 68.361 tunge kjøretøy frem og tilbake gjennom bomstasjonen på Valslag. Det er en økning på drøyt 343 prosent siden 1995. Det kan se ut som veksten i tung transport følger veksten i oppdretts næringen tett. Ifølge tall fra Fiskeridirek toratet økte salget av laks og regnbueørret fra Trøndelag med 346 prosent mellom 1998 og 2020. I 1998 var salget på drøyt
8 Øymagasinet • Havbruk • 2022
73.000 tonn, mens det i 2020 var 328.000 tonn. For personbiler er ikke økningen så stor, men den har mer enn doblet seg siden 1995. I 2021 passerte det 520.665 person biler frem og tilbake gjennom bomstasjo nen på Valslag. Det er en økning på 151 prosent siden 1995.
– Ble viktig å forsere arbeidet med Laksevegen
Mangeårig fylkesordfører Tore O. Sand vik har vært med på store deler av pro sessen med byggingen av Lakseveien. Han mener utbedringen tok fart da den
TO RE O. SA N DV I K Fyllkesordfører
tidligere riksveien ble fylkesvei. – Hvilken betydning har laksenærin gen hatt for beslutningene om å ut bedre veien utover til Øyregionen? – Den store eksporten og verdiska pingen rundt laksenæringen har vært en viktig begrunnelse for vegbyggin gen til Hitra og Frøya. Tunellene var i sin tid framsynte, og for oss ble det vik tig å forsere arbeidet med Laksevegen da fylkeskommunen i 2010 overtok ve gen etter at den hadde blitt liggende i en skuff hos staten i tiåret før. Å se samferdsel i sammenheng med verdi skaping, næringsutvikling og kompe tansebygging har vært viktig. Satsin gen på Guri Kunna vgs og Blått kompetansesenter er også en del av denne helheten, skriver Sandvik. – Det var en del diskusjoner om man burde starte utredning av en ny trasé før Laksevegen ble endelig besluttet bygget ut. Det kan tenkes det fantes mer optimale traseer, men vurderin gen ble at man ikke kunne vente len ger og samtidig risikere å havne i trøb bel med verneinteresser og andre ting som kunne ha utsatt hele vegprosjek tet. Derfor holdt man fast med dagens trasé og gradvis har vi fått en tryggere, bedre og raskere veg.
Andelen tunge kjøretøy har økt mest siden bompengeinnkrevingen startet i 1994. Bildet er fra bom stasjonen på Valslag i februar.
– Er veien god nok nå? – I Norge er det krevende å få gode nok veger. Trøndelag alene har 6000 km fylkesveg og mange av disse veg ene har sterkt behov for oppgradering. Samtidig implementeres det stadig nye krav til rassikring, tunnelsikring, vegbredde mm, som øker kostnadene. Det brukes store ressurser på veg og fylkesveg i Norge, og da fylkes kommunene tok over ansvaret for statens øvrige riksveger, økte både in vesteringene og driftsmidlene kraftig. Men fortsatt er det både mange sam funnsområder og veger som konkurre rer om pengene.
– Den store eksporten og verdiskapingen rundt laksenæringen har vært en viktig begrunnelse for vegbyggingen til Hitra og Frøya. Tore O. Sandvik
Grafen viser utviklingen i trafikk siden det første hele året for innkreving i 1995, til og med 2021. 600.000 450.000 Ingen bominnkreving fra februar 2010 til april 2014
300.000 150.000 0 1995
1997 Tung
1999
2001
2003
2005
2007
Lett
(Kilde: Hitra-Frøya fastlandssamband og Vegamot)
2009
2015
2017
2019
2021
Havbrukslokaliteter i Øyregionen Sjøanlegg
1
2
Landanlegg 3 Lars Otto Eide
4
Hasse Lossius
12 13
1 1
8
11 10
9
7
10
9
5
1
2
3
3
8
6
2
2 7
11 12
1 2
1
4
3
2 3
1
1
4 5
13
7
6
5
3
2 10
9
7
8 1 4
6
5 6 1
3
2 4
3
14 1
2
6
3
5 7
4 8
9 10
12
11 11 14
15
10 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Oppdrettsnæringen i Øyregionen har vært Norges ledende havbruksregion siden starten i 1970 De siste ti årene har salget av laks fra Trøndelag doblet seg, og Frøya og Hitra har stått for rundt tre fjerdedeler av denne produksjonen. Frøya kommune har desidert størst lakseproduksjon. I denne oversikten vises oppdrettsanleggene som ligger innenfor grensene til Frøya og Hitra kommuner, og tillatt kapasitet i tonn. I dag har oppdrettsanleggene i Frøya kommune tillatel ser til å ha maks 147.160 tonn laks i merdene til enhver tid. I tillegg har Frøya tillatelser for 6.720 tonn torsk. Her
er det også en økende produksjon av tare. Oppdretts anleggene i Hitra kommune har tillatelser for 99.840 tonn laks. For flere av de større oppdrettsselskapene er produksjo nen mye større. Salmar, MOWI, og Lerøy Midt har egne slakterier i Øyregionen, som også slakter laks fra mange av sine oppdrettsanlegg som ligger i andre kommuner i Møre og Trøndelag. Måsøval har også flere oppdretts anlegg utenfor kommunen. Erviks Laks og Ørret og Knutshaugfisk driver noen av sine tillatelser i samdrift med andre oppdrettsselskap i andre kommuner.
Norcod (torsk)
Ervik Laks og Ørret/Drift
SalMar
1 Oløya N
2860
1 Pålskjæra
1560
1 Hallarøy V
2340
2 Lyngvær Ø 2
1560
2 Skogsøya
1560
2 Sørøyflesa
1560
3 Raskjæret
2080
3 Jamnungen
3600
3 Håbranden
6240
4 Aursøysva
2860
4 Salatskjæra
6240
5 Kattholmen
4680
5 Ervik drift settefisk
-
Mowi
6 Kamhomen
2860
1 Osholmen
3120
6 Kattholmen 2
3120
7 Seiballskjæret
2340
2 Svellungen
3120
7 Olausskjæret
3120
3 Varden
7020
8 Rataren 2
5460
4 Heggvika
3900
9 Rataren
5460
Knutshaugfisk 1 Hallarvik
2340
5 Korsholman
3120
10 Ruggstein
6240
2 Rauodden
2340
6 Lille Torsøy
7020
11 Ørnøya
4680
3 Ilsøya Ø
1560
7 Tennøya
6240
12 Ørnøya 2
3900
1560
8 Munkskjæra
3120
9 Valøyan
6240
4 Flesa
Leica (tare)
14 Singsholmen
7020
15 Værøya Ø
4680
11 Mannbruholmen
7020
2 Langøy Sør
40 DA
12 Grøttingsøy
7020
3 Synstøy-Bremøya
40 DA
13 Slettholmene
3120
14 MOWI Ulvan slakteri
-
Måsøval
4680
2 Langskjæra
5460
1 Flatøyan
3120
3 Hofsøya
7020
2 Fjølværet Ø
3900
4 Omsøyholman
6240
3 Langøya Kvaløya
2340
5 Edøya 2
3120
4 Lamøya
3120
6 Edøya
3900
5 Bukkholmen S
3900
7 Reitholmen
5460
6 Måøydraga
2340
8 Ulværholmen
3120
7 Espnestaren
4680
9 Badstuvika
5460
8 Fagerholmen
3120
9 Ilsøya 2
3120
6240
12 Storskogøya
6240
13 Ringholmen
7020
10 Skjelvika settefisk
-
11 Laksåvik settefisk
-
11 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Seaweed Solutions (tare) 1 Måsskjæra
330 DA
2 Taraskjæra
320 DA
3 Landanlegg
1 Langskjæra 2
11 Fugløya
-
6240
77 DA
Lerøy Midt avd. 10 produksjon og administrasjon
SalMar administra sjon og slakteri
10 Kveitskjæret
1 Kallholmen
Lerøy Midt
13
-
Sintef Ocean (tare) 1 Skarvøya
300 DA
Vikan Settefisk 1 Vikan Settefisk
-
ØNSKER DU Å GJENNOMFØRE LÆRETIDEN DIN I LERØY MIDT AS? Ønsker du å gjennomføre læretiden din i Lerøy Midt AS? Opplev havbruksnæringen på tett hold og få verdifull erfaring fra læretiden din. Vi søker lærlinger innen en rekke fagområder. Søknadsskjema finner du i karriereportalen på leroyseafood.com Søknadsfrist 1. mai 2022
VIL DU JOBBE HOS OSS I SOMMER? Vi trenger også i år dyktige og engasjerte vikarer. Du må ha fylt 15 år før oppstart. Søknadsskjema finner du i karriereportalen på leroyseafood.com Søknadsfrist 1. mai 2022
Fremtiden er havet! 12
Øymagasinet • Havbruk • 2022
Uten Nutrishell ville dette råstoffet gått rett i havet igjen Nutrishell har så langt produsert noen hundre tonn krabbepulver. I første omgang skal pulveret brukes i dyrefôr, men pulveret skal også kunne konsumeres av mennesker. Og nå bygger de fabrikk i Øyregionen.
Cecilia Brurok
13 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Nutrishells nye fabrikk skal ligge vegg-i-vegg med Hitramat på Kuøya. Byggeprosessen starter i mars og fabrikken skal være ferdig i oktober. Slik blir fabrikken (markert med rødt) sett i fra sjøen.
- Vi bruker vesentlig tid på forskning for å finne ut av dette, forteller gründer Christi an Johansen. De siste årene har det dukket opp flere bedrifter som benytter seg av biprodukt fra havbruksnæringa. Nutrimar på Nord skaget er kanskje den mest kjente. Nå dukker også Nutrishell opp på Kuøya ved Ansnes.
Krabbeskjell består av kitin, kalsium og protein, og ifølge Johansen kan man få positive helseeffekter ut av råstoffet om man bruker det riktig. – Vi vet for eksempel at kalsium kan styr ke skjelett og at kitin er bra for immunfor svaret. Krabbepulveret har dessuten en marin lukt og smak, og kan brukes som smaksforsterker.
Nutrishell er et norsk bioteknologiselskap som har som mål å ta bedre vare på res surser som ikke benyttes i dag. På tam pen av 2020 dukket det opp en spennen de mulighet på Hitra, forteller gründer og markedssjef, Christian Johansen (31). – Styrelederen vår, Ivar Strand, er en bekjent av Hitramat-eier Anton Fjeldvær, og det var slik vi begynte å sjekke om det var noen muligheter rundt deres bipro dukter.
Har funnet en nisje
Tar tak i en ressurs som vanligvis ville gått i havet
I dag har Nutrishell et pilotanlegg lokali sert vegg-i-vegg med Hitramat på Kuøya. Her tar de krabbeskjell fra Hitramat som kunne gått i havet igjen og skal foredle det til nye produkt. – Ut i fra et miljøperspektiv er det posi tivt å ta i bruk mer av krabben. Hitramat får et lavere karbonavtrykk og sjømat merkevaren «Hitrakrabbe» styrkes. Det er en vinn-vinn situasjon for alle, sier Jo hansen.
Dyrefôr, helsekost og smaksforsterker
Nutrishells oppstart på Hitra var i oktober i fjor, og så langt har de produsert noen hundre tonn krabbepulver. Det er solgt og skal brukes i dyrefôr. Johansen forteller at det foregår mye spennende forskning og utvikling på det te området. De selv driver og tester hva slags helseeffekter produktet deres kan ha på dyr. De har hittil investert flere ti talls millioner i denne forskningen. Krab bepulveret skal også kunne konsumeres av mennesker.
Nutrishell har sitt utspring fra Kystmiljø AS, et selskap som har spesialisert på håndtering av restråstoff fra hav bruksnæringen. Nutrimar på Frøya be nytter seg også av restråstoff, men de to firmaene har ikke tilknytning til hver andre. – Vi ser stadig på nye muligheter, men akkurat nå er det krabbe vi satser vi på. Vi har funnet en nisje, sier Johansen stolt. Kystmiljø startet krabbeprosjektet høs ten 2020 og Nutrishell ble stiftet som et eget selskap i mars 2021. Det har vært flere som har sett på mulighetene til å be nytte seg av krabbeskjell før dem, legger Johansen til. – Og hvorfor de ikke har lykkes kan man bare spekulere i, men det er kanskje det som kjennetegner oss. Nutrishell be står av en gjeng entusiastiske gründer spirer som ønsker å utfordre det etabler te. Det er ingen andre som har satt dette såpass i system som oss. Nutrishell fikk 2, 8 millioner kroner i støt te fra Innovasjon Norge for ett år siden. - Det har betydd mye for oss at de har hatt trua på oss. Det gode og pragmatis ke samarbeidet med Hitramat, og ikke minst Anton, har også vært helt avgjø rende for satsinga. Hitra kommune har vi også opplevd som raske og fremoverlen te. Både kommune og HitraMat har rett og slett ønsket at vi skulle lykkes, og det har vært viktig for oss, tilføyer Johansen.
Bygger seg fabrikk
Nutrishell har fått en svært langvarig råstoffkontrakt med Hitramat. I tillegg
14 Øymagasinet • Havbruk • 2022
– Krabbe er en lokal marin ingrediens som er undervurdert. Vi har funnet en nisje, forteller Christian. går det meste av krabben til Hitra i se song, påpeker Johansen. Årlig blir det foredlet opp mot 4.500 tonn taskekrabbe ved produksjonsanleg get til Hitramat på Kuøya. Det utgjør cirka 70% av all taskekrabbe landet i Norge. Johansen forteller at Nutrishell skal starte å bygge sin egen fabrikk på Kuøya i løpet av mars. – Det blir et tilbygg ved siden av Hitra mat på over 700 kvm. og vi håper å flytte inn i løpet av oktober.
Fordeler seg på to steder
Nutrishell har per i dag seks ansat te. Selve videreforedlingen foregår på Hitra med Karol Czaplis som produk sjonssjef. I tillegg har Nutrishell kontor i Trondheim. Fra fjerde etasje i Pirsenteret og med ut sikt over Hurtigrutens anløpskai, sitter Christian og hans kollegaer Tina Olaus sen (29) og Roger Røstad (50). Tina er sivilingeniør i kjemi og bioteknologi, og daglig leder av Nutrishell. Roger er in dustriutvikler i Nutrishell og har tidligere vært produksjonsdirektør for Scanbio, fabrikksjef for Biokraft Marin og meieri sjef hos Synnøve Finden. Krabben er allerede en stor og viktig ar beidsplass på Hitra. Å kunne være med å skape enda flere arbeidsplasser lokalt er stas, konstaterer de tre. – Vi jobber i grenselandet mellom mat, miljø, bærekraft og det å ta i bruk nye res surser. Sånne arbeidsplasser er i vinden og de har kommet for å bli. Akkurat nå er vi på utkikk etter en ny CCO (Chief commercial officer, salgssjef) og i sesong
Tidslinje August 2020 Kystmiljø startet opp krabbeprosjekt Januar 2021 Kontrakt inngått med Hitramat Februar 2021 Innvilget støtte fra Innovasjon Norge på 2,8 mill kr. Mars 2021 Nutrishell stiftet som eget selskap Produksjonslinje ferdig prosjektert og bestilt Oktober 2021 Oppstart krabbeproduksjon på Hira Desember 2021 Salgskontrakt inngått Midlertidig godkjenning fra Matilsynet Nytt bygg ferdig tegnet Oppstart fôringsforsøk
C H RI ST I A N J O H A N S E N
Mars 2022 Byggestart nybygg
Gründer og markedssjef
Mai 2022 Oppstart av fryselinjer hos eksterne råstoffleverandører
vil vi fort trenge dobbelt så mange ansat te på Hitra som nå. Vi vil trolig også ha behov for enda flere når fabrikken kom mer ordentlig i gang.
Lager en fabrikkmodell som kan tas i bruk over hele verden
Råvarer går vanligvis ut ifra Øyregionen, men i dette tilfellet er det omvendt. For selv om Nutrishell får tonnevis med ferskt materiale fra Hitramat, er det ikke nok. I tillegg er det utfordrende at krab ben er sesongbetont, så i løpet av mai blir det oppstart av fryselinjer hos eksterne
leverandører, forteller Johansen. – Når Nutrishell får råstoff fraktet til Hitra fra andre steder, vil vi på sikt kunne gå bort i fra dette med sesongproduk sjon. Nutrishell har dessuten store ambisjo ner om å lage en fabrikkmodell som kan tas i bruk andre steder i verden hvor det også foregår skalldyrproduksjon. – Når vi skal i gang å bygge pilotfabrik ken vår på Hitra i disse dager, er det spe sialteknikk og ikke hyllevare vi tar i bruk. Vi gleder oss til fortsettelsen og ser fram til å nå nye milepæler.
De siste årene har det dukket opp flere bedrifter som benytter 15 seg av biprodukt fra havbruksnæringa. Nutrishell er en av dem. Øymagasinet • Havbruk • 2022 F.v. Roger Røstad, Christian Johansen og Tina Olaussen.
Yamarin Cross 75BR
Yamarin Cross 75BR
Yamarin 67DC
BESTILL NÅ!
Yamarin 67DC
LEVERING TIL SESONG Trygt valg og fantastisk kjøremaskin. Din neste båt finner du hos oss!
SALG
SERVICE
DELER
VINTERLAGRING
Sjøbakken 15, 7243 Kvenvær 911 35 987 • faxvaag@hitra.com
Sjekk ut vårens nyheter i butikken Avbildet: Hovden Moderne modulsofa
Velkommen tilVelkomm Fagmøbler FagmøblerHitra Hitra Velkommen til Fagmøbler Hitra Fillan
Fillan
Hjorten Kjøpesenter Hjorten
Kjøpesenter La deg inspirere hos oss! Vi vilLa gjøre vårt ytterste for deg å hjelpe inspirere ho La inspirere ViVivilvilgjøre ytterste for ååhjelpe Hjorten La deg deg inspirere hososs! oss!deg gjørevårt vårtsom ytterste forå hjelpe deg å finne akkurat det hos møbelet og interiøret passer for deg. finne akkurat Hotell Hjorten deg å finne finne akkurat akkurat det det møbelet møbelet og og interiøret interiøret som som passer passerfor fordeg. deg. Hotell Fagmøbler Ta turen innom for en hyggelig T møbelprat! a turen innom for Fagmøbler
innom for for en en hyggelig hyggelig møbelprat! møbelprat! Ta turen innom
HANDLE LOKALT VI TILBYR LOKA HANDLE LOKALT OG HANDLE LOKALT HANDLE VILEVERING TILBYR PÅ NETT! PÅ LEVERING NE T T! NETT! LEVERING PÅ NETT! FINANSIERING HitraTorget HitraTorget
Europris
Europris
Rema Rema 1000 1000
Handler duHandler på fagmobler.no går ordren Handler til Om du ønsker hjemlevering du kankan vi vivi ordnepå fagmobl Om duduønsker hjemlevering du på fagmobler.no går ordren til Om ønsker hjemlevering kan mot lite tillegg i Vil pris. din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra din som dinsom butikk. lokale ordneordne dette motetet liteettillegg tillegg i pris. butikk. Velg Fa din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra din butikk. dettedette mot lite i pris. du Betale på nett, men lokalt handler senere? Spør oss om handlekonto. Du bestillerDu påbestiller nett, men handler Du :-)lokalt :-) bestiller på net t, men
Fagmøbler Hitra,•Fillan • 09-18 Åpent 09-18 (16)TLF: • 72 TLF:44 7250 44 50 50 • 50 hitra@fagmobler.no • hitra@fagmobler.no• •facebook.com/fagmobler.hitra facebook.com/fagmobler.hitra Fagmøbler Hitra, Fillan Åpent (16) Fagmøbler • Hitra,
16 Øymagasinet • Havbruk • 2022
F
ANNONSØRINNHOLD FRA CM AQUA
HEX trommelfilter – kompromissløs vannbehandling HEX tromlefilter finnes også i SANI-versjon som er enkel å renholde for optimal hygiene.
CM Aquas suksess startet med en enkel og ambisiøs plan – å utvikle markedets beste trommelfilter. CM Aqua ble grunnlagt i 2012 med et ønske om å lage et trommelfilter som var bedre enn de beste som allerede eksisterte i markedet. Med nye teknologiske løsninger for å minimere behovet for vedlikehold og unngå unødig driftsstans. Velkjente problemer som ødelagte kjeder, rust på nye filtre og defekte kulelager skulle vekk. Maskinkonstruktør Kurt Carlsen og biolog Henrik Mortensen har erfaring fra opprett helt fra resirkulering ble et tema. Med over 30 års fartstid i akvakultur, er de opptatt av et godt vannmiljø for både fisk og natur. Da de etablerte CM Aqua, allierte de seg med Ratz i Tyskland - Europas beste produsent av Hightech Polymer. Kort tid etter var HEX-filteret en realitet. Navnet «HEX» peker på de heksagon-formede cellene i panelene, som gir fleksibilitet og robusthet – slik vi finner i bi-celler i naturen.
Nøkkelen HEX-filtrene ble starten på et forretningseventyr. Produktene høstet stor begeistring blant kunder, gjennom økt driftssikkerhet og forbedret vannbehandling. CM Aqua skulle også vise seg å være bærekraftig over tid, med stor vekst og hele tre gasellepriser!
- Nøkkelen til suksessen vår består av tre momenter, sier med-gründer Kurt Carlsen. Erfaring, fleksibilitet og en solid fabrikk. Produksjonsprosessen hos Ratz i Tyskland gir perfekte produkter hver gang. Ratz har høyteknologisk produksjon og utdanner fagfolk innenfor Hightech Polymer. Suksessen med produktene og solid vekst førte til at CM Aqua ble oppkjøpt av Nofitech, som utvikler og leverer modulbaserte RASanlegg. Ut over trommelfiltre, leverer CM Aqua i dag skimmere, biofiltre og beltefiltre. Grunnleggerne Henrik og Kurt på AquaNor for en stund tilbake
1000 filter Ved utgangen av 2021 ble en milepæl nådd i CM Aqua. - Vi leverte vårt filter nummer 1000 i desember. Filteret ble installert på en brønnbåt, der HEX-filter ble valgt på grunn av holdbarhet og et ønske om minimalt vedlikehold som er bevist gjennom tidligere leveranser, sier Carlsen.
Game changer En av utfordringene i markedet har vært problemer knyttet til bruk av filtre i saltvann. Da er særlig kjede og kulelager en utfordring, samt at deler med syrefast 316-standard ikke holder godt nok over tid. - Vårt nyeste filter, HEX modell X, er en revolusjon innen filtrering av saltvann. Det har ingen deler som kan ruste og krever minimalt med vedlikehold. Biolog og med-gründer Henrik Mortensen viser stolt frem bilder av deres nye baby. - Dette er markedets eneste
17 info@cmaqua.dk
Øymagasinet • Havbruk • 2022
www.cmaqua.dk
Tlf. 951 21 458
fullblods sjøvannsfilter. - Med en dreining mot mer bruk av saltvann i oppdrett, står vi klare til å levere X-versjonen. Den har allerede vært i drift på flere lokaliteter med svært godt resultat. Dette er et filter man kan stole 100% på, sier Mortensen.
Økt vekst i Norge På grunn av stor etterspørsel i det norske markedet, har Stian Narjord blitt ansatt som salgssjef i Norge. Stian har både teknisk og kommersiell bakgrunn fra oppdrettsbransjen. Han kommer fra stillingen som Senior Sales Engineer i Servi Group hvor han både utviklet maskiner og arbeidet mot markedet. - Jeg er takknemlig for og stolt av å kunne jobbe i CM Aqua. En bedrift som snur seg hurtig for å imøtegå kundenes ønsker, og har en stamme av veldig robuste produkter. Dette er et godt sted å være, både med tanke på produktene og menneskene, sier Narjord.
Utdanning
Skolen tjener tresifret millionbeløp Guri Kunna vgs. har mange millioner kroner ekstra å rutte med på grunn av skolens undervisningstillatelser. Det kommer ikke bare skolen, men også næringsliv og andre i lokalsamfunnet til gode.
Hitra-Frøya
Cecilia Brurok
Rundt om i landet er det skoler som tjener godt på oppdrett og undervisningstilla telser. Guri Kunna videregående skole på Frøya og Hitra er en av dem. – Vi er heldige og har et stort fortrinn, slår rektor Espen Arntsberg fast.
Fikk fornyet avtalen i 2021
I 2011 ble Frøya videregående skole tildelt den første undervisningstillatelsen for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Avtalen hadde en varighet på ti år. Frøya videregående skole ble slått sammen med Hitra videregående skole i 2016 og tok det nye navnet Guri Kunna vgs. Det er skolens naturbruk- og akva kulturlinje som gjør det mulig å søke om
undervisningstillatelse. Arntsberg forteller at det ble lagt ned mye arbeid i den nye søknaden til Fiskeri direktoratet da undervisningtillatelsen skulle fornyes. – Det arbeidet startet vi med i 2019, og i 2021 fikk vi forlenga avtalen med ti nye år fordi vi kunne vise til at vi hadde lyktes med den første avtalen og oppnådd gode resultat. Den første undervisningstillatelsen ble leid ut til Lerøy, Marine Harvest og Sal mar. Nå er det Måsøval fiskeoppdrett som leier den.
E S P E N A RN TS B E RG Rektor Guri Kunna VGS
18 Øymagasinet • Havbruk • 2022
200 millioner kroner ekstra å rutte med
Gjennom den første undervisningstillatel sen fikk skolen 2 millioner kroner fast i året, i tillegg til en variabel sum som ble beregnet ut i fra produsert mengde, lak sepris og kostnader. – Nå får vi 10, 1 mill. kr. som indeksregu leres hvert år fram til 2031, og vi kommer til å tjene i overkant 100 millioner kroner på den nye avtalen. Det er omtrent like mye som skolen tjente på den første av talen, sier Arntsberg. Formelt sett er det Trøndelag fylkes kommune som har undervisningstillatel sen, men det er Guri Kunna vgs. som for valter avtalen og disponerer ressursene.
Noe av pengene brukes til følgende: Økt lærertetthet
Færre elever per lærer på naturbruk, bidrar til en trygg og god opplæring, og at elevene får en tettere oppføl ging, ifølge rektor Arntsberg. – De ekstra pengene gjør også at elevene kan ha mer undervisning i praksis i samarbeid med lokalt næringsliv.
Utviklings- og rådgiverstillinger
Guri Kunna ressurssenter har fått mil lionbeløp til flere EU-prosjekt. – Skolen hadde kanskje ikke klart å være med og utvikle sånne prosjekt, uten ekstra ressurser som har jobbet fram de gode søknadene, sier Arnts berg.
Drift og utvikling av skolens båter
En betydelig del av pengene dekker utgifter i forbindelse med skolebåten Fru Inger.
19 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Ressurssenter
Guri Kunna ressurssenter er en del av skolens virksomhet og bidrar til kom petanseheving blant voksne i regio nen gjennom å tilby kurs og utdan ninger som næringslivet etterspør.
Egne busser
Skolen har kjøpt inn to minibusser som blir brukt til å frakte elevene til ulike læringsarenaer, for eksempel oppdrettsanlegg og bedrifter.
Kjøp av tjenester
Skolen kjøper tjenester fra Blått kom petansesenter (BKS) som blant annet arrangerer utdanningsmesse og inn ovasjonscamp for ungdomsskole elever. – Det bidrar til å skape interesse for havbruk, elevsøknader, og den vide regående skolen.
Utdanning
Mathea Arntsen, Jenny Nubdal og Halvard Lien på «fiske og fangst» linja ved Guri Kunna vgs. Her ombord i skolebåten Fru Inger. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. (Foto: Kristina Kaald).
Utvikler utdanninger som næringslivet trenger Guri Kunna videregående skole har 50 studieplasser på linja naturbruk. De siste par årene har det vært betydelig flere søkere enn det og sånn ligger det også an i år. Cecilia Brurok
De 10 ekstra millionene som skolen får år lig gjennom undervisningstillatelsen sin, gjør at skolen kan ha mer undervisning i praksisfeltet, forteller rektor Espen Arnts berg.. – Elevene våre er ofte på sjøen. De har en fast praksisdag i uka, de deltar i ar beidsoperasjoner sammen med næ
ringslivet og de lærer siste nytt. Også læ rerne får da muligheten til å holde seg oppdaterte. Lokalt næringsliv har bruk for mange med akvakulturutdanning, men det går ikke mange nok ut fra grunnskolen i Øyre gionen til å dekke behovet. – Derfor er det i tillegg viktig å rekrutte
20 Øymagasinet • Havbruk • 2022
re utenfra. En betydelig andel av natur bruk-elevene våre kommer fra andre de ler av Trøndelag, tilføyer Arntsberg.
Tre fagskoleutdanninger
Et annet stort satsningsområde har vært å kunne tilby fagskoleutdanninger ved Guri Kunna vgs. så ansatte i lokalt næ
13 elever tar mekatronikk som fagskoleutdanning ved Guri Kunna vgs.
ringsliv kan gå skole og samtidig stå i jobb i Øyre gionen. – På bakgrunn av det næringslivet har signali sert at de har bruk for, har vi inngått samarbeid med Trøndelag høyere yrkesfagskole og det gjør at det tilbys tre ulike fagskoleutdanninger lokalt: ledelse i havbruksoperasjoner, ledelse i sjøbasert akvakultur og mekatronikk.
Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner
Skolen har dessuten større muligheter og ressur ser til å utvikle og inngå samarbeid med høyskoler og universitet. – For eksempel har vi en samarbeidsavtale med NTNU og gjennomfører årlig Brohodekonferansen
i lag med Blått kompetansesenter og dem. NTNU har også ut ifra næringslivets behov, og der Guri Kunna også har vært sentral, utviklet et nytt studie kalt havbruksingeniør.
En merverdi for mange
Uten undervisningstillatelsen ville skolen hatt ti millioner kroner mindre å rutte med i året, så det er klart det betyr mye å ha litt ekstra utover det de får av ordinære midler, fastslår Arntsberg. – Pengene bidrar til at Guri Kunna vgs. kan være aktiv på mange fronter, skolen blir mer syn lig og det fører igjen til høyere søkertall. Pengene genererer en merverdi, ikke bare for skolen, men hele lokalsamfunnet.
Elever med mye ettertraktet sjøkreps som de skal selge gjennom elevbedriften Frohav BU. F.v: Håvard21Prytz, Johanna Skarsvåg, Andrine Edvartsen, Ole Martin Sand, Erling Spjøtvold, Øymagasinet • Havbruk • 2022 Trine Vikan og June Viken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. (Foto: Lars Otto Eide).
HVA KAN TLIG DU EGEHN AVBRUK?
Sistranda
FRØYA
OM
Med 10 butikker over to etasjer er vi øyregionens største og mest sjarmerende senter. Vårt brede utvalg sørger for at du finner akkurat det du leter etter... og mer til!
NORSK
#vifortellerhistorien
09-18 (16)
Vi tar deg med i åpen båt til et oppdrettsanlegg i normal drift. Her får du et grunnleggende innblikk i norsk havbruk. Vi mener den beste plassen for å lære om havbruksnæringen er ute på merdkanten. Der det skjer!
Åpningstidene kan variere fra butikk til butikk, se oversikt på stjernesenteret.no
Våre turer egner seg for både store og små og varer i 1 time og 30 min. Utgangspunktet for turen er hurtigbåtterminalen på Sandstad, Hitra. Priser/bestilling: Voksen: 250,- • Student/honnør: 150,- • Familie: (2 voksne + barn) 500,Kun bestilte grupper. Påmelding på www.kystmuseet.no.
7240 Hitra • Tlf. 72 44 40 10 kystmuseet.no
Siste nytt om økonomi og næringsliv Siste nytt om i Midt-Norge økonomi og næringsliv i Midt-Norge MN24.NO
Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24!
MN24.NO
Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24!
22 Øymagasinet • Havbruk • 2022
SJØFORSIKRING - vår spesialitet Våre skadeforebyggende tiltak finner du på www.budoghustad.no MS Gåsø Jarl. Foto: Rederi.
Bud og Hustad Forsikring Beredskapstelefon: 712 66 700 E-post: firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no -
Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap
KN Entreprenør AS er Hitra og Frøyas største og ledende entreprenørselskap og total entreprenør. Vi er ISO 9001 og ISO 14001 sertifisert bedrift i tillegg til Miljøfyrtårn og har 48 dyktige og motiverte ansatte foruten topp moderne maskinpark.
Tlf. 72 44 09 90 • post@kn-entreprenor.no
KN Kranservice AS er en dyktig og fleksibel leverandør av mange ulike krantjenester i hele Norge.
Tlf. 905 40 288 • geir.petter@kn-kranservice.no
23 Øymagasinet • Havbruk • 2022
– Det kommer til å bli et fryktelig trykk på havarealene Lakseoppdrett er bare en ting. Torskeoppdrett, Cecilia solenergi Brurok taredyrking, og havvind vil også bli etablert der det i dag er fiskeplasser.
Trond Hammervik Cornelius Poppe / NTB
– Jeg tror den som skal satse som kyst fisker i tida som kommer, må ha mye på gangsmot, sier Egil Berge. Han er leder i Mausund fiskarlag, i skrivende stund befinner han seg på skreifiske ved Røst. Lofotfisket (enten det drives i Lofoten eller lenger nord) er det viktigste fiske for de fleste lokale båtene. Men sjarkfiskerne heimehørende i Øy regionen fisker stort seg i Øyregionen resten av året.
99 yrkesfiskere
68 frøyværinger og 31 hitterværinger står i dag på det som kalles blad B i fisker manntallet. Det vil si at de har fiske som hovednæring. Næringa som i sin tid var den aller vik tigste på øyene, sysselsetter langt færre enn oppdrett. Havbrukets dominans er også synlig lang hele kyststripa. – Men hvordan har fiskerne tilpasset seg at sta dig større deler av deres «arbeidsplass» på sjøen huser oppdrettslokaliteter?
Alt handler om sjøareal
– Det har vært konflikter. Men akkurat nå vil jeg si at vi lever generelt godt med oppdrettsnæringa. Før hadde vi bekym ringene for gift og forurensning. Dette er ryddet av veien. Nå handler alt om areal bruk, sier Trond Harald Iversen, leder i Frøya og Hitra fiskarlag. Han forteller at han mottar flere titalls saker i året som handler om endringer/ nye arealer til oppdrett. Det er opprettet en ordning som pålegger oppdrett selskapene å ha dialog med fiskarlagene når de ønsker nye lokaliteter. – Dette gjør at det blir mindre konflikt. I dialogmøtene kommer vi oftest fram til løsninger som blir spiselig for begge parter.
Kampen om Salatskjæra
Trond Harald Iversen og Egil Berge viser til samme sak som eksempel på at det uansett er oppdrettsnæringa som har makta: Salatskjæra.
24 Øymagasinet • Havbruk • 2022
I 2015 søkte Salmar om å få legge et oppdrettsanlegg ved Salatskjæra uten for Mausund. Dette området ble regnet som svært viktig for kystfisket. Fiskar lagene sa nei, og kommunen støttet fiskarlagene. Men etter at mattilsynet hadde sagt ja, vedtok fylkeskommunen å tillate oppdrettslokaliteten. Fiskarlaget sentralt klagde inn denne saken, og det var fiskeriderektoratet som avslo klagen, og ga Salmar endelig ja til å bruke lokali teten. – Vi har generelt vært positivt innstilt når det kommer søknader, og vi har akseptert hvis det har vært slik at her er det en fisker som mister krabbeplassen sin. Vi har kun valgt å gå imot når det er snakk om viktige fiskeplasser. Som Salat skjæra. Der hadde vi god støtte, blant annet fra kommunen. Men til syvende og sist ble det oppdretteren som vant fram, sier Trond Harald Iversen. – Salatskjæra er den saken som best viser at det spises av arealene til kystfis
T RO N D H A RA L D I V E RS E N
EG I L B E RG E
Leder Frøya og Hitra fiskarlag
Leder Mausund fiskarlag
kerne. Men vi har også områdene i Froan hvis oppdretteren midlertidig har fått lov til å flytte inn på gode fiskeplasser, og så har det blitt permanent, sier Egil Berge. Fiskarlagslederen på Mausund peker på at det nå er flere ting om vil påvirke og begrense kystfiskerne i tida som kommer. Han viser til nye krav til fiskeriene, og nev ner spesifikk det varslede kravet om råtnetråd i krabbeteinene, også for profe sjonelle fiskere. Dette vil ifølge Berge gjøre krabbefisket til et mye mer tids- og ressurskrevende fiskeri enn det er i dag. – Får man ikke ei løsning på det, så tror
jeg det blir slutt på krabbefisket i områ det vårt, sier Egil Berge. – Derfor tror jeg at den som skal satse som kystfisker i framtida, må ha mye pågangsmot.
Havarealene
Ellers peker de to fiskarlagslederne på de nye etableringene man er i ferd med å få: torskeoppdrett, taredyrking, solenergi, og lenger ut på havet: havvind. Alt sammen etableringer som begrenser arealene det kan drives fiske på. Trond Harald Iversen tror at når det
25 Øymagasinet • Havbruk • 2022
kommer til havområdene, så vil det bli en heftig konkurranse om bruken. – Det kommer til å bli et fryktelig trykk om havarealene. Jeg skjønner at vi må omstille oss, og at vi har det grønne skif tet. En ting er det lokale, hvor kommunen har vært lydhør overfor fiskarlagene. Men når vi får de store prosjektene, der det skal avgjøres på nasjonalt nivå, er jeg redd for at fiskeriene kommer i siste rekke, sier Trond Harald Iversen, leder i Frøya og Hitra fiskarlag.
Her treffer laserstrålen ei lus, mens laksen svømmer uforstyrret videre.
Per Gunnar Knutshaug fra Knutshaugfisk og Sebastiaan Lemmens fra Stingray ser gjennom bilder og statistikk.
Star Wars i oppdrettsmerden Trond Hammervik
Røkterne på Knutshaugfisks anlegg håndterer avansert teknologi. – Det skjer på 150 millisekunder, altså den tida det tar å blunke med øyet. I løpet av den tida har den sett fisken som er i beve gelse, funnet ut at det sitter ei lus på den, sendt avgårde laserstrålen, og drept lusa. Slik forklarer gründeren John Arne Breivik fra Stingray hvordan luseknekke ren deres fungerer.
– Som en Star Wars-film nede i merden
Vi er på Knutshaugfisks anlegg ved Hallarvika på Dolmøya, hvor de siden sist sommer har brukt laser til å bekjempe lakselusa. De var de første i midt-Norge til å kjøpe denne løsningen. – Det var en som kommenterte at det er som en Star Wars-film nede i merden, forteller Eddy Knutshaug, en av drifts lederne på anlegget.
Når vi tar turen ut på anlegget får vi se det med selvsyn. Nede langs merdkanten ser vi plutselig ei blålig stråle litt under overflata. Der var det en laks som ble kvitt ei lakselus. Inne på landbasen viser daglig leder, Per Gunnar Knutshaug, på skjermene hvordan det ser ut når laserstrålen treffer ei lus, mens fisken svømmer uforstyrret videre uten å ha merket noen ting. Han viser også statistikken over antall lus på fisken fra de startet med laser behandling, og fram til nå. – Vi har prøvd de fleste metodene for å bli kvitt lusa. Jeg hadde ikke mye trua på dette med laser, og jeg var vel i samtaler med ei fra Stingray ett halvt år før vi be stemte oss for å prøve. Vi var særlig ut satt for lus på dette anlegget. Og dette virker, sier han.
Stor investering
Han viser tallene for de siste månedene: det er så og si ikke lus på fisken i disse merdene.
26 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Knutshaugfisk har tre oppdretts lokalitet, alle rundt Dolmøya på Hitra. Med den positive erfaringen i Hallarvika har de nå bestemt seg for å investere i la ser også på de to andre lokalitetene. I lø pet av året vil de ha totalt 30 lasere for delt på de tre anleggene. Når hver enkelt lasernode koster cirka en million kroner, betyr det store investeringer for det som er et av de mindre selskapene i opp drettsbransjen. Nodene er beregnet å vare i cirka fem år, og selgeren garante rer for de fire første. Eddy Knutshaug forklarer at luse bekjempelse på anlegget uansett koster mye. Og oftest krever det mye mer arbeid enn å benytte seg av den teknologien de nå har skaffet seg.
– Vi har fått en helsestasjon på sjøen
– Lasernodene må tas opp og spyles en gang i uka i sommerhalvåret. Nå på vin teren holder det med hver fjortendag. El lers følger vi med på skjermene, og vi kan styre laseren dit hvor det står mest fisk i
Driftslederne Eddy Knutshaug (nærmest) og Tage Aarstad heiser opp en av lasernodene som har skapt en ny hverdag på oppdrettsanlegget.
merden. Vi sparer mye arbeid med å slip pe å ha fisken opp i brønnbåt for avlu sing. Det blir en mer ren drift, og bedre fiskevelferd. Dette er bedre både for oss som jobber, og for fisken. Vi har fått en helsestasjon på sjøen, sier en svært for nøyd driftsleder. Denne dagen er daglig leder John Arne Breivik og rensefiskspesialist Sebastiaan Lemmens fra Stingray på besøk på Hallarvika. Knutshaugfisk var den første oppdretteren i Midt-Norge som kjøpte de res teknologi, men nå kommer flere sel skaper til. – Det å få tilbakemelding fra brukerne er viktig for oss, sier Breivik, som startet selskapet for ti år siden.
Helnorsk teknologi
Han jobbet opprinnelig med utvikling av teknologi-løsninger for offshore, men for ti år siden startet han selskapet som retter seg hundre prosent mot oppdrett. – Nå har vi 90 ansatte. All programvare og maskinvare er utviklet og produsert i
Norge. Vi er de eneste i verden som leverer laserteknologi til oppdrett, fortel ler han. Så langt har de solgt mest laser til opp drett i Nord-Norge. – Totalt er det mellom 200 og 300 lasere i bruk i Nord-Norge nå. Men allerede neste år vil det være 500. Og nå leverer vi også til flere her i Midt-Norge, sier Breivik fra Stingray.
Har fått tilbake nattesøvnen
Per Gunnar Knutshaug sier at investerin gen i laser hjelper på nattesøvnen. – Hvis det er noe som tar nattesøvnen fra en oppdretter, så er det lakselus. Nå ser det ut som vi har funnet ei løsning . Veterinæren vår trodde ikke på oss da vi fortalte hvor lite lus vi hadde i høst, og at vi ikke trengte å starte noen avlusing. Dette er et eventyr, sier Per Gunnar Knutshaug, daglig leder i Knutshaugfisk.
27 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Fakta Knutshaugfisk AS Daglig leder: Per Gunnar Knutshaug Stiftet: 1985 Antall ansatte: 15 AS Knutshaugfisk er ett mindre konsernuavhengig oppdrettsselskap med hovedsete på Knutshaugen på Dolmøya, Hitra. Det familieeide selskapet driver oppdrett på tre konse sjoner, alle lokalisert rundt Dolmøya. De har cirka 15 ansatte. Regsnkapstall for 2021 er ikke offentlige, men selska pet har de tre foregående årene hatt årlig omsetning mellom 150 og 180 mil lioner kroner, og har utmerket seg med svært gode driftsmarginer. Styreleder er Edgar Knutshaug.
Vi hjelper deg med å nå ut i verden Markedsavdelingen i Hitra-Frøya kan hjelpe deg med all form for markedsføring både digitalt og i trykte medier. Fordelen for deg som kunde; én kontaktperson - alt på én faktura. Vi produserer og booker kampanjer blant annet i følgende kanaler:
Nasjonale medier
Regionale medier
hfjobb.no Lokale medier
Opdalingen
Lokalavisa for Oppdal og Rennebu
Sosiale medier
Hasse Lossius
Ragnhild Vollan Burø
Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no
Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no
28 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Ny jobb? Årlig legges det ut over 100 jobber i Øyregionen på hfjobb.no!
Hold deg oppdatert på ledige stillinger du også. Følg HFjobb på Facebook eller besøk hfjobb.no
hfjobb.no
29 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Havbruksbedriftene er med og bygger Øysamfunnet Frøya Storhall: Salmar valgte å støtte Frøya Storhall med å gi flere millioner kroner til utbyggingen, forteller Frode Larsen i Frøya IL.
Julie Dønnem Lillevik
Takket være støtte og sponsor avtaler fra havbruksbedriftene har både små og store drømmer blitt realisert. Havbruket har satt tydelige spor på sam funnet i Øyregionen. Fra bygg og infra struktur til ulike foreninger har den blå næringen vært med som støttespillere og bidragsytere. For Frøya Idrettslag er støtte fra ikke bare havbruket, men andre næringsak tører og kommunen avgjørende helt av gjørende for drifta. – Frøya idrettslag er et idrettslag som er avhengig av ganske mye inntekt, for vi har en del utgifter og driver fem idretter. All inntekt til oss er i hovedsak fra offentlig midler, sponsorer, og støtte fra nærings livet, som for eksempel Salmarfondet og diverse andre. Vi har treningsavgift og medlemsavgifter og sånn, men i bunn og grunn er det fra næringslivet. Uten støtte fra næringslivet på Frøya har vi slitt med å kunne tilby den kvaliteten på aktiviteter vi har og enkelte aktiviteter. Vi får jo en del støtte fra Frøya kommune i forhold til refusjon for halleien. Flere hundre tusen i
året der, sier styreleder i Frøya IL, Frode Larsen.
– Alfa og omega
Hovedsponsorer i Frøya IL er Gåsø Næ ringsutvikling, Frøya Auto, Eidsvaag og Bewi Sinbra. Det er flere firmaer fra hav bruksnæringa som har vært med over årene, fra støtte om et fotballmål fra Sal marfondet til den nye fotballbanen uten dørs. – Det er alfa og omega for oss at næringslivet er villige til å støtte oss. Og det gjør de både på fast basis og gjen nom enkelte søknader på type fond, som gjennom Salmarfondet og Sparebank1 og så videre. Noe får vi til med dugnad, men når det kommer til sånne ting så må vi ha profesjonelle aktører. Vi har gjort noe på dugnad, det man kan gjøre og det som er forsvarlig å gjøre, men noe må man rett og slett betale for, for å få det forsvarlig gjort. Den nye kunstgressbanen ved Frøya Storhall er ikke langt fra ferdig, og Larsen forteller at snart er oppe og går, takket være støtten de får: – Den nye banen hadde en kostnads
30 Øymagasinet • Havbruk • 2022
ramme for begynte på litt over fem millio ner, så endte vi på kanskje seks. Det var en bedrift på Frøya, Sparebank1 først som kom med et hint om tilskudd på 150 000, så kom Ervik laks og ørret med to millioner, da begynte ballen å rulle, så har vi flere sponsorer som har bidratt med lys til innbytterbenker, gjerder og slikt.
Bidrar stort
Det er ikke bare hovedsponsorene som har vært gode støttespillere for idretts laget. Da Frøya Storhall ble bygd for rundt fem år siden, var det mye støtte å få i fra Salmar: – De har gitt ganske mye penger til den. SalMar var såpass storsinnet at de gav flere millioner. Jeg husker ikke helt summen, men Storhallen koster vel totalt rundt 80-90 millioner å bygge. For Frøya IL er støtte fra næringslivet og kommune avgjørende. Fra sponsoravta ler til støtte fra fond, er alt med på å drive idrettsånden fram i både store og små. – Hvis du tenker på fotball så har jo alternativet ved å ikke hatt en sånn type hall eller en fotballbane ut, har vi måttet kuttet i antall treninger på grunn av plass,
– Idrettslagets inntekter i hovedsak kommer fra offentlige midler, sponsorer og støtte fra havbruket og næringslivet. Frode Larsen, styreleder i Frøya IL
Fotballbanen: Fotballbanen utendørs er snart klar til bruk, og er finansiert ved stor hjelp av sponsorer, som Erviks Laks og Ørret, Sparebank1 og flere.
F RO D E L A RS E N Styreleder Frøya IL
man kan jo se på vinteren vi har vært gjennom nå, så har det vært veldig stus selig å holde på. For å sikre aktiviteter til ungdommer så må vi ha anlegg, vi ser jo at vi har litt for liten plass i hallene vi har og, for vi vokser jo som Øysamfunn, det blir flere unger og flere som blir aktive og. – Det blir kanskje mer attraktivt å bli med på idrett når man har flotte, nye anlegg? – Ja, det merker vi på fotballen at det har vært oppsving, spesielt på jentesida. Der har det ikke vært noe mye før, og det er klart når vi får slike fasiliteter, spesielt på vinterstid, at aktivitetene kan gå uan sett vær.
– Det er viktig å bidra i lokalsamfunnet slik at vi får folk til øyene og at de trives. Det er også viktig å ha en arena å gå til og være med på ting som i Storhallen. Det er for å få familier til Frøya også. Vi støtter også ting på Hitra, og det er mye vi støtter utenom Salmarfondet.. Gjennom Salmarfondet kan personer og foreninger søke om støtte til ulike for mål, og få disse oppfylt. – Vi vil gi noe tilbake til lokalsamfunnet, og særlig til ungdom som ønsker å starte ting. Vi har gitt støtte til Grendalag, som har mye for ungdom for tiden. Det er vik tig med sosial møteplass for unge i dag, sier Lyngvær.
– Gi noe tilbake til lokalsamfunnet
- Viktig for oss
Ellen Lyngvær jobber i Salmar og har an svar for Salmarfondet. Lyngvær jobber også med større sponsor- og støtteord ninger i Salmar, sammen med flere. Hun forteller at det er mange grunner til at Salmar velger å bidra til nærmiljøet:
Også Lerøy er en stor bidragsyter i lokal samfunnet i Øyregionen. Wenke Jobotn er personalsjef i Lerøy Midt og forteller at de ser på det som et samfunnsansvar: – Det er viktig for oss og vi tenker at vi har et samfunnsansvar for å skape leve
31 Øymagasinet • Havbruk • 2022
dyktige samfunn langs kysten. Vi er så heldige at vi har den muligheten. Hvis vi skal ha levedyktige samfunn er vi avhen gig av å bidra til utvikling i regioner hvor vi har produksjon. Det er godt å kunne bidra med midler, spesielt rettet mot barn og unge. Vi gir til både idrett og kultur og ønsker å bidra til at det ikke blir en stor økonomisk belastning for foresatte. På Hitra har Lerøy Midt for eksempel gitt en god pengeslump til kunstgressba nen og den nye aktivitetshallen ved Hitrahallen som snart er oppe og går: – Det er fantastisk at det er gratis tre ning til barn og unge, og vi er stolte over å bidra til sånt. Vi har også hjulpet blant annet Strand skolekorps slik at de får kjøpt instrumenter, som er viktig for drif ten av korpset. For hele Lerøy-konsernet er det viktig at vi er aktive i og bidrar i lokalsamfunnene hvor vi opererer langs hele kysten. Det å yte slik at tilbud og aktiviteter ikke blir dyrt og at alle kan være med, er noe vi gjør med glede.
Andre næringer tjener godt på stor aktivitet i havbruket Den blå næringa på Hitra og Frøya har stor suksess og vekst - og det er ikke bare til egen fortjeneste.
Julie Dønnem Lillevik
Tenker man på Hitra og Frøya, tenker man på havbruket. Bedrifter som SalMar, Åkerblå, Nutrimar, Måsøval, Lerøy og mange, mange flere har tjent seg gode pengesummer på det store blå. Men suksess for havbruksnæringa er ikke nødvendigvis utelukkende for dem. Mange andre bedrifter i Øyregionen for teller at de har fått gode muligheter til vekst og omsetning som følger av opp drag koblet til havbruket. Daglig leder i El-Konsult, Roar Utseth, forteller at alle de store prosjektene de jobber med per dags dato er knyttet til havbruket, og genererer en stor del av omsetninga for bedriften: – Havbruksnæringa for oss er veldig, veldig viktig. Vi har mange oppdrag som er både direkte og indirekte knyttet til havbruk. Med indirekte mener jeg kunder som igjen leverer til havbruket, som slak terier og slikt.
– Alt er relatert til laksen
Firmaet feirer neste år 20 års jubileum, og har vokst seg stødig opp og fram i bran sjen. I dag er de lokalisert på Dolmøya, rett ved Frøyatunnelen. – Eksempler på oppdrag vi får innen havbruk er å legge strøm fra flåter og ut, det er jo mye strøm på merdene på opp drettssida, mye på slakteri. Vi har hatt en
del oppdrag i Nutrimar, så har vi en del i Kystteknikk Yards, totalt har vi bygd tolv båter til dem. Det skaper mye arbeid for oss, og det henger sammen. Og jeg tror at private er litt oppdrettsrelatert, de tje ner godt og pusser opp, sier Utseth. El-konsult driver med oppdrag i service på privatmarkedet, boliger, industri, næ ringsbygg, maritimt og havbruk. I Øyregi onen er laksen en rød tråd, mener Utseth: – Jeg vil nesten tørre påstå at alt i Øyre gionen er relatert til laksen, om man kan dra den så langt. Det er lite som skjer utenom, alt er ikke direkte knyttet, men mye indirekte. Er det bra aktivitet i hav bruket, er det veldig bra for oss. Vi har store deler av vår omsetning takket være den store aktiviteten. Når det er aktivitet der, er det også hos oss. – Kan du anslå ca. hvor mye av omset ninga deres er relatert til havbruk? – Det er ganske vanskelig å si sånn ak kurat, men indirekte er det vel 70 til 80 prosent av omsetninga vår. Folk pusser opp hjemme fordi de tjener godt i hav bruket. Direkte koblet opp mot havbruk er det vel 50 til 60 prosent. Vi har bra med arbeid til den næringa. – Viktig inntektskilde for dere? – Uten tvil. I og med at det er 50 til 60 prosent av omsetninga, så er det jo det.
32 Øymagasinet • Havbruk • 2022
90 prosent
En av de firmaene som leverer mye innen havbruk, er Frøya Transportsenter. – Vi har 90 prosent av omsetninga vår koblet mot havbruket. Det er ikke bare å kjøre fisken, men emballasjer, nøter og annet utstyr. Det er mye innen havbruket. Vi kjører også diesel og bensin ikke bare privat, men leverer også til havbruket, sier daglig leder Stig Sæther. Det får spesielt mange oppdrag som har med havbruket og maritimt å gjøre, og Sæther forteller at det bidrar mye i de res drift: – Skjer det ikke noe der, er det også dødt hos oss. Vi leverer mye til havbruket, ikke bare fisk, men utstyr til havbruket også. Det er mange innvirkninger.
– Livnæringa i Øyregionen
Også Kymar Elektro, på Sandstad, får en del havbruksrelaterte oppdrag. Daglig le der Ulrik Haugen forteller at havbruket er en viktig inntektskilde også for dem: – Det er klart det er en stor del av om setninga, det er det vi satser på og. I dag utgjør det ca. 25 til 30 prosent av omset ninga vår. – Så det er også bra for dere at det er stor aktivitet i havnæringa? – Ja. Det er det vi satser på nå, fordi det er det som er livnæringa her i Øyregio nen.
FILLAN:
SmartBo 16 leiligheter.
KUN 5 LEDIGE
Forventet ferdigstillelse april/mai 2022!
ROA R U TS E T H Daglig leder El-Konsult Roar Utseth mener at man kan si at alt i Øyregionen er relatert til laksen, enten direkte eller indirekte.
– Går godt på grunn av havbruket
Rørleggerfirmaet Sæther VVS meddeler til Hitra-Frøya at de også har en stor del av omsetninga takket være havbruket. – Vi kan si at har det ikke vært for havbruket, har det ikke vært stor aktivitet for oss heller. Fordi det har mange innvirkninger rundt det, det bygges boliger, kommunale bygg og skoler og slikt som vi jobber med. Det er ikke bare havbruksnæringa, men alt rundt det. Det går godt med mange på grunn av at vi har ei havbruksnæring som er sterk og stor, sier Harald Sæther, daglig leder og rørleggermester. Sæther forteller at akkurat oversikt over hvor stor an del av omsetninga som ligger fra havbruksrelaterte oppdrag, er noe usikkert: – Men det er klart at går det bra der, går det bra her. Har vi ikke hatt havbruksnæringa har det vært tynt i grendene med det ene og det andre.
FILLAN:
Vikan Sjøside BYGGETRINN 2
3 roms leiligheter like ved sjøen. Pris fra 3.790.000-3.890.000,-
ST I G SÆ T H E R Daglig leder Frøya Transportservice
Kristian Sørensen H A RA L D SÆ T H E R
Eiendomsutvikler/prosjektleder
Tlf: 92 69 75 56 ks@kiinvesteringsselskap.no
Daglig leder H. Sæther VVS AS
33 Øymagasinet • Havbruk • 2022
– Ikke ofte å se ungdom kjøpe seg boliger i denne prisklassen, men det gjør de på Frøya og Hitra Boligprisene i Øyregionen er ganske høye, men det skyldes ikke den store arbeidsinnvandringen, forteller megler Sindre Belsås. Cecilia Brurok
I Øyregionen er det bra med kapital blant folk. Ungdommene kommer seg tidlig inn på boligmarkedet og det bygges boliger med x-faktor, oppsummerer Sindre Belsås som siden oktober har jobbet som megler hos Aktiv Eiendomsmegling Kyst regionen.
Unge boligeiere
Ifølge Belsås er det mange unge på boligmarkedet i Øyregionen. – Jeg har jobbet som megler i ti år og solgt boliger i Trondheim, Orkanger, Mel
hus og Skaun. Det vi ser på Hitra og Frøya, er at det er mange flere ungdommer som kjøper seg bolig i tre millioners klas sen, og det er ikke så ofte å se når du kommer nærmere Trondheim. Det skyl des nok at det er gode muligheter for jobb og ikke minst gode lønninger i Øyre gionen som ungdommene drar nytte av.
Boligbygging med x-faktor
Generelt bygges det mange flotte eien dommer på Hitra og Frøya, sier megleren videre.
34 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Hitra-Frøya
- Folk kjøper seg tomt og bygger selv. De utnytter de fine områdene for eksem pel ved sjøen, og da får eiendommene en x-faktor med en gang. Det som også er artig med Frøya og Hitra, er at det er mange områder som er tenkt å brukes til videre utbygging, sier Belsås. – Utbyggerne sitter på gode tomter og er framoverlent, så det vil komme flere spennende prosjekt etter hvert.
Hitra-Frøya
Det bygges mange boliger og leiligheter i Øyregionen for tiden, og det vil komme flere spennende utbyggingsprosjekt etter hvert, sier Belsås.
Oppussingsprosjekt og boliger litt utenfor sentrum
Når det gjelder arbeidsinnvandrerne, kommer de med bud og er med på å presse opp prisene på enkelte eiendom mer som ligger i midtsjiktet og har en pris på to til fire mill. kr., sier Belsås. – Men vi ser også at mange av dem heller har leieforhold. De fleste arbeidsinnvandrerne som vel ger å kjøpe seg bolig, kjøper som regel brukte eiendommer, tilføyer han. – Det går ofte i oppussingsprosjekt og
boliger som er litt utenfor sentrum. I ste det for å kjøpe seg bolig på Sistranda, kjøper de heller bolig i området Nesset, og det henger sammen med at prisene er litt høyere i sentrumsstrøk.
Like priser som i Skaun
Det snakkes en del om at prisnivået på boliger på Frøya og Hitra er nesten like høyt som når man nærmer seg Trond heim, og det stemmer ganske bra, be krefter megler Sindre. – Prisnivået er nokså likt med Skaun utenfor Trondheim, som også er en tilflyt tingsplass.
Cecilia Brurok
Lokalavisa har besøkt mange boligbyggere opp gjennom årene. Kjøkkenmontør Tor Arne Kaasbøll, visste nøyaktig hvordan han og samboer Henny Førde skulle ha kjøkkenet sitt da de bygde seg hus på Hitra.
Bommet kraftig på prisnivået
Det som skiller Frøya og Hitra fra andre boligmarkeder nærmere byen, er at det er flere ungdommer som kjøper seg førstegansbolig i høy prisklasse. Illustrasjonsfoto fra Rabben på Sistranda.
Sindre var på sin første befaring på Sistranda for syv år siden, og hadde ikke så god peiling på prisnivået på Frøya ennå, forteller han.
S I N D RE B E L SÅS
– Jeg følte jeg hadde kjørt så langt i fra Trondheim og satte boligprisen 1,5 mill. kroner under opprinnelig verdi, og bom met kraftig. Han har siden blitt veldig godt kjent med både boligmarkedet og Øyregio nen. – Kjæresten min kommer i fra Frøya. Vi bor her ikke fast, men begge trives veldig godt. Så hvem vet, kanskje vi med tid og stunder flytter utover, sier han og smiler.
Megler Aktiv Eiendom
Ville vært et langt dårligere marked
Havbruksnæringa har bidratt til mye positivt lokalt, blant annet mange arbeidsplasser og det er nok en av de største grunnene til at Hitra og Frøya har den befolkninga de har i dag, sier Belsås. – Så uten havbruksnæringa, ville det vært betraktelig mindre boliger å selge for deg i Øyregionen, Sindre? – Det spørs jo om det hadde vært noe annet for folk å drive med, men uten hav bruksnæringa ville det nok vært et langt dårligere boligmarked, ja.
35 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Aktiv Eiendom
I Øyregionen er det bra med kapital blant folk, og det merkes når folk skal kjøpe eller bygge seg nye hus, sier Belsås. Denne bolig på Valen ble taksert til over 10 mill. kr da den ble lagt ut for salg i fjor.
S O M M E R
Treff øyværinger og tilreisende i
Øymagasinet Øymagasinet utgis fire ganger i g levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.
Annonsere? Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.
Hasse Lossius
Ragnhild Vollan Burø
Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no
Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no
øymagasinet.no 36 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Alt av førstehjelpsutstyr! ADVOKAT Jon Reidar Aae Jenny Smolan Elisabeth Aae
Produkter til havbruksnæringen
EIENDOM Tom Roger Blåsberg
Orkdalsveien 53 / Orkanger / Tlf. 72 48 79 90 / post@advokat-aae.no www.advokat-aae.no
Vi lager pakker med førstehjelpsutstyr spesialtilpasset til din bedrift, alt etter behov!
JURIDISK BISTAND•EIENDOMSMEGLING
KONTORDAGER PÅ HITRA, FILLAN
Kontakt oss for avtale. Noraid hjertestarter Be om pristilbud!
Advokat Advokat Advokat ADVOKAT EIENDOM Jon Reidar Aae Jenny Smolan Elisabeth Aae Jon Reidar Aae Tom Roger Blåsberg jon.reidar@ jenny@ elisabeth Jenny Smolan advokat-aae.no advokat-aae.no @advokat-aae.no 72 48 79 92 Tlf. 72 48 79 93 Tlf. 72 48 79 96 ElisabethTlf.Aae
Kurs og opplæring på hjertestarter
Verftsgata 1, 7800 Namsos - Tlf. 74 27 08 00 www.namsosbandasje.no
Rådgiver eiendom
Tom Roger Blåsberg tom@ advokat-aae.no Tlf. 905 64 269
Torget 3, 7240 Hitra • Orkdalsveien 53, 7300 Orkanger
72 48 /79Tlf. 90 • Orkdalsveien 53 / Telefon: Orkanger 72post@advokat-aae.no 48 79 90 / post@advokat-aae.no www.advokat-aae.no
Din samarbeidspartner i Midt-Norge Vi leverer utstyr og service til oppdrettsnæringen: Fôringsanlegg Våre ansatte har erfaring fra utvikling og leveranse av fôringsanlegg siden 1980-tallet. Totalt har de levert ca. 1.000 fôringsprosjekt. Vi leverer luftfôring og vannfôring, både på sjø og på land.
Motorisert spreder Vår motoriserte spreder tar fôrspredning til et nytt nivå gjennom sin mulighet for brukerstyrt spredning. Man kan oppnå lavere fôrfaktor og jevnere størrelse på fisken samtidig som fôringen blir mer bærekraftig gjennom redusert energiforbruk og mindre slitasje på fôrslangene.
Fôrflåter > Fôringsanlegg > Spredere Software Fôrsiloer og siloluker Ensilasje Landstrøm
Kontakt oss Knut Bjarte Otterlei Prosjektansvarlig Midt-Norge +47 400 99 294 kbo@fluctus.no
www.fluctus.no
37 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Mens sjømateksporten tar nye rekorder, spiser vi stadig mindre fisk Fiskekaker, laks og makrell i tomat er blant det vi spiser mest, men trenden har vært tydelig i mange år - vi spiser stadig mindre sjømat. Venke Glørstad
– Trenden har vært at sjømatkonsumet går nedover. Det skal vi få gjort noe med, sier Christina Neumann, kommunika sjonsrådgiver i Norges Sjømatråd. De er igang med en rekke kampanjer for å få folk til å spise mer fisk og sjømat. – Fiskekaker, laks og makrell i tomat er blant det vi spiser mest. Hvitfisk og laks har de siste årene knivet om hvem som liger på toppen av enkeltartene. Fra de siste undersøkelsene i vår Norgstracker ne (2021) der vi spør nordmenn om deres sjømatkonsum, ser det ut til at torsken er den seirende akkurat nå i alle fall, sier Neumann.
Helsemyndighetene anbefaler 2 – 3 i uka
I 2016 ble det inngått en intensjonsavtale mellom en rekke parter for å få folk til å spise mer sjømat. Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvare handelen og serveringsbransjen). Avtalen har konkrete mål om et redu sert inntak av salt, tilsatt sukker og met tet fett, og mål om et økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornproduk ter, fisk og sjømat i befolkningen.
Anbefalingen fra helsemyndighetene er klar; fisk til middag to til tre ganger i uken – Vi klarte ikke målet om å få grafen til å gå oppover igjen til 2022, men nå er det nye målet 2025. Det pågår en rekke kampanjer i forbindelse med avtalen som går mye på å gi inspirasjon til enkle, familievennlige måletider av sjømat både til hverdags og fest, sier Neumann.
Barn i Oslo spiser mest fisk
Neumann forteller at en av undersøkel sene deres viser at barn i Oslo spiser mer fisk enn andre steder. – Barn på sentrale Østlandet spiser mer fisk enn for eksempel i nord. Dette er jo overraskende og vi lurer på om det kan ha noe med sushi-trenden å gjøre. – Undersøkelsen fra 2019 viser at 70 prosent av barn og unge tror de spiser nok fisk. Sannheten er at bare 18 prosent av de mellom åtte og nitten år spiser fisk minst tre ganger i uken. Nesten like man ge spiser godteri like ofte som fisk, viser undesøkelsen.
Norges Sjømatråd
Fakta Estimert sjømatkonsum Norge 2020 Oppdrett (all oppdrett) volum: 21 192 tonn Villfangst (alle fiskesorter) volum: 73 068 tonn Ukjent opphav: 10 836 tonn (f.eks. rogn, lever, kaviar, fiskefilet med topping og andre bearbeidede produkter som ikke har angitt art) Totalt: 105 096 tonn Oppdrett utgjør 20,2 prosent
Regionforskjeller
– Når det gjelder region så har finnes det tall på hvor mye som er solgt i daglig varebutikkene av de ulike sjømatslagene
38 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Villfangst utgjør 69,5 prosent Ukjent utgjør 10,3 prosent
Mange rekorder per region. Ifølge denne oversikten så ble det i 2021 solgt mest sjømat (i tonn) i Viken, etterfulgt av Vestland og Oslo. Men regner man ut salget per innbygger så kommer overraskende nok Vestfold og Telemark på topp, etterfulgt av Vestland og Agder. Det selges minst sjømat per innbygget i Oslo, etterfulgt av Rogaland og Trøndelag, sier Neumann. Hun forteller at dette er en generell oversikt, og at de ikke vet hvor mye det har å si at det nok selges en god del fisk utenom dagligvare spesielt i nord. – Så her kan nok de tre nordligste fylke ne ende opp med litt lavere tall enn det som er virkeligheten.
Nedgangen fortsetter
-I en rapport fra i fjor med tall fra 2020 ser man at konsumet per capita hadde flat utvikling fra 2019 til 2020 (produktvekt, dvs. ferdig «kuttet» fisk). Det gikk jo vel dig bra for sjømatsalget i dagligvare, men storhusholdning (restauranter, kanti ner etc.) falt så mye at totalt sett ble tota len omtrent uendret. For 2021 forteller Neumann at de har kun foreløpige tall tilgjengelig . – De viser at sjømatsalget i butikk var noe ned i forhold til i 2020. Tallene for det som ble solgt i restauranter og kantiner er ikke tatt med her, og når de kommer på toppen kan det godt være at vi ser en øk ning, men det gjenstår å se.
39 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Sjømateksporten 2021 bød på mange rekorder. Her er noen av dem: For aller første gang passerte det totale eksportvolumet 3 millioner tonn. Verdiøkningen var på hele 15,1 milliarder kroner, eller 14,3 prosent, sammenlignet med året før. Den gamle verdirekorden fra 2019 på 107,2 milliarder kroner ble slått med 13,6 milliarder kroner, eller 12,7 prosent. I desember ble det eksportert sjømat for 12 milliarder kroner. Det er ny rekord for denne måneden. Det ble en solid eksportrekord for blant annet laks, kongekrabbe, snøkrabbe og makrell.
De ansattes beste lakseoppskrifter Måsøval AS utfordrer sine ansatte til å komme med sine beste lakseoppskrifter. – Vi har fått veldig mye fin respons på denne kam panjen, spesielt på Facebook, sier kommunikasjons ansvarlig i Måsøval Berit Flåmo. – Vi er stolt av laksen og ønsker folk skal spise mer laks, derfor utfordret vi ansatte i forbindelse med at vi kom med ny hjemmeside i fjor til å komme med
Venke Glørstad
sine beste lakseoppskrifter. Det har vi fått mye fin respons på, sier Berit Flåmo, kommunikasjons ansvarlig i Måsøval. Hun forteller at de vil fortsette med denne serien med å presentere ansattes favorittoppskrifter, men ikke så ofte som en gang i uka som de startet med. – Det er jo ikke alle som er kokker og vil stille opp, men vi utfordrer stadig vekk ansatte til å komme med sine oppskrifter, sier Flåmo.
Måsøval
B E RI T FLÅMO
TO N E M ÅS ØVA L
Spiser sjømat nesten hele uka.
Tone og Lars sin fiskesuppe: - Vi spiser vel sjømat som den vanlige frøyværing
Kommunikasjonssjefen må sies å selv være en god representant for sjømatspising, og sier laks er ofte på middagsbordet hjemme på Strømøya. Hun har selv stilt opp i serien med sin laks i form, og sier hun spiser laks minst en gang i uka. – Det er pannestekt, eller i folie i ovnen eller laks i form. Men jeg og Knut spiser mye fisk og sjømat også utenom laks. Vi har kjøtt bare en til to dager i uka. Resten av uken er det sjømat. Flåmo forteller at de spiser mye fiskekaker og bai ll, og at en annen favoritt er stekt sei. – Vi er glade i ferskfisk, lever og rogn også, men det blir ikke så ofte på grunn av tilgang og tid.
For lederparet Lars og Tone Måsøval er laks i fiskesuppa obligatorisk. Lars er styreleder og tredje generasjon Måsøval i familiefirmaet. Han og kona Tone Måsøval, deler en oppskrift på klassikeren fiskesuppe inspirert av Nevada Berg, en amerikansk suksessblogger som har gitt ut kokebok om norsk mat. – Fiskesuppe er en favoritt som er godt hele året, og man kan putte i akkurat det man har lyst på, men laks er selvfølgelig obligatorisk, mener paret.
Mindre enn svigers
På spørsmål om laks står ofte på bordet hemme hos familien, svarer Tone: -Vi spiser vel sjømat som den vanlige frøyværing antar jeg, men en god del mindre enn mine svigerfor eldre i løpet av ei uke, vil jeg tro, smiler Tone. Men så veldig lite er det ikke. – Vi har sjømat i en eller annen variant opp til flere ganger i uken, da alt fra torsk, laks, sei og andre varian ter som fiskekaker og ball.
Fiskegrateng som søndagsmiddag
Også når hun får besøk, er det ofte fisk på meny en. -En favorittsøndagsmiddag når vi har besøk av barn og barnebarn er fiskegrateng. Og da er det MYE fisk i. Da bruker jeg torsk eller sei, men mest torsk egentlig. Men sprøtt strøbrød på toppen, det liker ungene godt. Også på jobb spiser Flåmo en del fisk og laks. – Vi har kantine på Blått kompetansesenter og hun som jobber der er også flink til å finne på gode lakseretter, sier hun.
-Digg helgemat
– Krabbe og kreps har vi som regel i fryseren året rundt, dette er digg helgemat! Det blir også en del laks i hverdagen. – Når det kommer til laks, så er bakt eller woket-vari ant favoritt hverdagsmat, gjerne med en liten asiatisk vri på det - jeg elsker mye smak! Vi har ALLTID lakseloin i fryseren, det gjør det enkelt og fort å tilberede, forteller Tone Måsøval.
40 Øymagasinet • Havbruk • 2022
M A RT I N STAV E L I
Martins laksepizza: - Det er kjappere å lage denne enn å ta av plasten på Grandisen Martin Staveli mener røykelaks på pizza er en helt naturlig kombinasjon. «Pizza uten laks er som pizza uten ost», mener Martin Staveli i følge Må søval sine hjemmesider. – Det tror jeg er redigert inn, men hvis det står det, så må jeg vel stå for det da, ler bygutten som er ansatt i Måsøval Ei endom.
Like raskt som Grandiosa
Når Hitra-Frøya snakker med han skal han ha nettopp laksepizza til middag. – Ja, jeg har invitert over noen som jeg tror ikke har smakt det før. Så det blir spennende. – Så du inviterer over gutta på lakse pizza og øl? -Ja, det funker det! I dag skal Martin bruke ferdige pizza bunner. – Det er selvfølgelig best om man baker
pizzabunnene selv, men det går fint med ferdige halvsteika bunner også. Man kan bruke fersk laks, men det fine med røy aklaks er at den er ferdig salta, og da går det fort. Det tar meg to minutter å lage denne, det er nesten kjappere enn å ta av plasten på en Grandis. Dessuten skal den steike mye kortere, sier han.
kokke-venner. Han spiser laksepizza minst to ganger i måneden – Spiser du mye sjømat ellers? – Jeg spiser veldig mye makrell i tomat. Men jeg spiser kanskje sjømat til middag en til to ganger i uka. Det er jo egentlig faktisk for lite, innrømmer han.
Mange skeptiske
Sashimi av sei
Fisk en gang i uka
Elsker skalldyr
-Dette er jo en rett også for de som ikke liker sjømat. Jeg er veldig glad i sjømat jeg, men jeg har omvent folk som ikke er det. Martin innrømmer at mange er skeptis ke når de hører laks på pizza. -Jeg vil si at, så godt som ALLE, kollega ene mine var kjempeskeptiske før de fikk prøve det. Jeg har også prøvd det på ven ner som ikke jobber i bransjen, og der med ikke er programforpliktet til å si at laks er allright, og de har også blitt posi tivt overraska. Martin forteller at han er over gjennom snittet opptatt av mat, og mener opp skriften er noe han har snappet opp fra
En annen favoritt fra havet er krabbe fra Hitra. – Krabbe er veldig godt. Og så fikk jeg et tips i fjor om sashimi av sei. Det var utrolig godt, og sei er jo en sommerfisk. Men det han oftest spiser av sjømat er en annen lakserett. – Laksepasta med innkokt fløte og muggost er en absolutt favoritt. Da blan der jeg gjerne inn rå laks med varm fløte saus og god pasta, så blir laksen perfekt tilberedt, rå inni og fløyelsmyk. Det spiser vi nesten en gang i uka, forteller Martin Staveli.
B RAG E M A DSVÅG
Taco med laks er Brages fredagsfavoritt Hvorfor ikke bytte ut fredagstacoens pro tein med laks. Det gjør røkteren Brage av og til. Her er hans favoritt-lakse-oppskrift. Brage forteller at det blir nok ikke lakse taco hver fredag. – Men jeg bytter litt når jeg føler for det. Laksetacoen er veldig god, men vanlig taco med kjøttdeig er også godt synes jeg, sier Brage Madsvåg som jobber som røkter hos Måsøval.
Han forteller at han generelt er veldig glad i sjømat. - Når det kommer til fisk til middag, så prøver jeg å få inn minst ett måltid med god fisk i uken. Jeg spiser laks hver tredje gang ca av måltidene jeg spiser fisk til middag. Jeg liker kokt laks med poteter, raspet agurk å rømme. Stekt laks med grønnsaksblanding som av og til er smør dampet. Eller laks som er laget i ildfast form med eventuelt Creme fraiche og noen gode grønnsaker.
Se oppskrifter på neste side 41 Øymagasinet • Havbruk • 2022
– Hvilke andre sjømatfavoritter har du? – Jeg er kjempeglad i så å si alt som kal les for skalldyr, og spiser også det meste når det kommer til fisk. Favoritten må nok bli gratinerte kamskjell men litt løk, papri ka, hollandaisesaus, ost og bacon på toppen. En god nummer to blir stekt/gril let kreps med forskjellige kryddersmør på nystekt loff!
»
Berits laks i form Ingredienser: • • • • • •
800 gr. laksefilet salt og pepper olje til steking 8 poteter til steking 2 paprika i store biter 1 purreløk i ringer
Berits metode: Brun og krydre laksen i en panne. Ta laksen ut av panna. Potetbåtene stekes og krydres i panna før de has over i en ildfast form. Legg laksen og grønnsakene oppå potetbåtene og sett formen i ovnen på 180 gr. Stekes til retten er lett gyllenbrun, ca 10 minutter. Server med rømme, sitron en frisk salat, alt etter hva du har i huset. -En enkel og rask hverdagsrett, kaller Berit sin «Laks i form».
Berit Flåmo forteller at hun spiser kjøtt bare en til to ganger i uka, resten er fisk og sjømat og hun holder seg dermed langt innafor Helsedirektoratets anbefaling om sjømat to til tre ganger i uka.
Martins laksepizza Ingredienser: • Pizzabunn, helst kaldhevet (du kan bruke forstekte bunner hvis du har dårlig tid) • Crème fraîche 35% • Finhakket rødløk • Revet ost (gjerne en blanding av Parmesan og Jarlsberg) • Skiver av røkelaks fra Garnvik (bruker du rå lakseskiver må de saltes først) • Pepper
Martin Staveli forteller at også kompiser som ikke jobber i bransjen og «er programforpliktet til å synes at laks er allright» blir posisitvt overraska når de får smake hans laksepizza.
Martins metode:
Smør bunnen med crème fraîche og spre på passe mengder med ost og rødløk. Del opp røkelaksen i små biter og spre den ut over toppen sammen med litt pepper. Pizzaen bør helst stekes helst i pizzaovn, men du kan også bruke stekeovnen. Da setter du et forvarmet brett på nederste rille. Bruk maks temperatur, gjerne med både undervarme og varmluft. Før servering drysser du hakket dill og vårløk over pizzaen og skvetter på noen dråper med god olivenolje. Buon appetito!
42 Øymagasinet • Havbruk • 2022
Tone og Lars sin fiskesuppe: Ingredienser (4 pers): • 60 g smør • 1 løk, hakket • 1 middels stor gulrot, skåret i tynne, korte strimler • ½ stor rød paprika, skåret i tynne, korte strimler • 1 liten purre, vasket og skåret i skiver • 1 fennikel, renset og skåret i tynne strimler • 1 liter fiskekraft, eller buljong • 250 g laks • 250 g torsk • 250 g reker, blåskjell eller andre råvarer som frister, valgfritt • 2,5 dl kremfløte • saften av ½ sitron • salt og pepper • persille, finhakket
Lars og Tones metode:
Smelt smøret i en stor gryte over middels varme. Tilsett løken og stek til den er blitt myk og gjennomsiktig. Rør inn resten av grønn sakene og fres i 2 minutter. Hell i fiskekraften og kok i et par minutter til, så grønnsakene får myknet litt, men fortsatt er faste. Tilsett fisk, og eventuelt andre råvarer, og la trekke i 5 minutter. Rør inn fløten og sitronsaften. Krydre med salt og pepper. Topp med finhakket persille og server umiddelbart, gjerne med godt brød til. Inspirert av en oppskrift fra North Wild Kitchen.
Tone og Lars Måsøval forteller at de spiser sjømat flere ganger i uken, og skalldyr er populær helgemat. Favorittoppskriften er fiskesuppe. Man kan putte hva man vil oppi, men laks er obligatorisk, mener de to.
Brage sin taco
Brage Madsvåg bytter ofte ut jøttdeigen i fredagstacoen med k laks. Laks, guacamole, grønnsaker og frisk koriander er en god kombo for taco synes Brage.
Ingredienser: • • • • • • • • •
1 stk lime 4-5 ss tacokrydder 0,5 desiliter olivenolje 600 gr laks uten skinn 4 stk tortillalefser 2 avokadoer, salatmix 5-6 cherrytomater delt i to finhakket koriander 2 dl lettrømme
Brages metode:
Vask og riv det grønne på limeskallet med et rivjern. Ha li mesaft og revet skall i en bolle. Bland sammen tacokrydder, olje, limesaft og limeskall til en marinade. Skjær laksen på langs i strimler som er 1-2 centimeter brede og ca. 5 cm lange. Putt fiskestrimlene i en liten pose sammen med marinaden og sett kaldt i 20 minutter. Del avokadoene. Fjern steinene, og skrap ut avokadokjøttet med en skje. Putt i en bolle og press over limesaften. Mos sammen og rør inn hvitløk, koriander og rømme. Smak til med chili, salt og pepper. Fyll tortillas med salat, guacamole, laks, rømme og mye an net du liker. Fisketortillas kan både stekes og grilles. Brage foretrekker å grille tortillaen i ovnen på sterk varme i 2-3 mi nutter, for da får den en ekstra sprø stekeskorpe. Vil du heller lage en mer tradisjonell taco, steker du eller gril ler du bare laksen på sterk varme i 2-3 minutter på hver side. Varm tortillalefser raskt i ovnen, så kan alle fylle dem med det de har lyst på av salat, tomat, guacamole, frisk korian der og laks. Topp gjerne med rømme. Vel bekomme.
43
Øymagasinet • Havbruk • 2022
Vi får ting til å skje! Blått Kompetansesenter er et innovasjonsselskap med hovedkontor på Frøya og i Trondheim. Det handler om havet, verdiene, menneskene og mulighetene på kysten. Vi hjelper deg som vil utvikle enda flere arbeidsplasser i Norges ledende sjømatregion!
Snakk med oss om: • • • • • • •
Testing av ny teknologi Etablering eller investering i nye bedrifter Finansiering av forsknings– og utviklingsprosjekter Kontorplass tett på havbruksnæringa Samarbeid med forskere og studenter Ansettelser av nyutdannede Møteplasser og konferanser
Er du klar for en karriere på kysten? Elleve framoverlente arbeidsgivere fra Hitra og Frøya er med på å utvikle framtidas traineeprogram. Vi ser etter deg som er sulten på sjømat, engasjert i bærekraft og vil gjøre en forskjell. På fritida får du tilgang til fantastiske naturopplevelser, gode idrettsanlegg og trivelige øyværinger som naboer. Du kommer deg til teknologihovedstaden Trondheim på under to timer.
Vi kan tilby • • • • •
En unik start for deg som har tatt høyere utdanning Et sosialt og faglig nettverk med andre i traineeprogrammet Kurs og kompetanseutvikling tilpasset deg som er nyutdannet En mentor som følger deg i hele traineeperioden Du får full lønn etter ordinære arbeidsbetingelser, og kan bli tilbudt fast jobb
Bli med i et traineeprogram for deg som elsker havet! Les mer om traineeprogrammet og våre bedrifter her: bksnorge.no/karriere
bksnorge.no