Øymagasinet Næring 2019

November 2019

52 sider lokalt næringsstoff • De 100+100 største • En dag på jobben med Mowi og Kystmuseet • Det nye settefiskanlegget rommer nesten 35 eneboliger

Et av Trøndelags eldste advokatfirmaer

Vi har åpnet kontor i øyregionen!

– Spør oss om lov –

Vi er et kontor med et tverrfaglig miljø med kompetanse innen alle deler av et byggeprosjekt.

Ved å bruke oss i alle faser, er du som kunde sikret at kvalitet, fremdrift og økonomi følges nøye under hele bygge­ prosessen. Våre oppdrag favner bredt, vi ser ingen for store og ingen for små. Våre kunder er både offentlige og private utbyggere. Fra rehabilitering til nybygg, fra garasje, ene­ boliger og fritidsboliger til butikk, industribygg og skoler.

Byggprosjektering • Planarbeid Prosjekt- og byggeledelse • Taksering

14 advokater

Juridisk rådgivning i tide kan forebygge konflikter og redusere kostnader og tap Avtal møte på vårt kontor på Fillan, Sentrumsgata 8 (Bergebygget).

Avd. Kystkontoret Tlf 72 48 40 20 post@on­as.no / on-as.no

Timebestilling 72 44 11 80 advokat@adnor.no • www.adnor.no

Elektrifisering av sjøanlegg Miljøvennlig og bærekraftig Elektro Team AS har levert landstrøm til over 50 oppdrettsanlegg. Noen av disse anleggene ligger langt fra land – opp til 10 km, og har høyspent landforsyning. Vi har levert landstrøm fra Kristiansund i sør til Fosen i nord. Dette er den mest miljøvennlige elektrifiseringen som finnes for sjøanlegg i dag og leveres av landets fremste eksperter på området.

Vi er eneste lokale entreprenør med sentral høyspent godkjenning.

Vi har egen båt som tar oss frem til de aktuelle oppdrettslokalitetene, og som også brukes til serviceoppdrag i næringen.

Tlf. 930 91 200 • elektro-team.no

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året.

Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt. Øymagasinet utgis til alle våre ­abonn­enter.

Innhold Kun 20 år gammel startet Geir verksted

En dag på jobben:

side 4-5

side 24-27

En dag på jobben:

Øyregionens største bedrifter

Mowi Ulvøya side 6-9

Eirin fikser negler side 12-13

Marius lever ut guttedrømmen side 12-13 Forside: Fra Jektvik Mek Verksted Foto: Cecilia Brurok

ØYMAGASINET SOMMER: Utgiver: Hitra•Frøya Lokalavis AS Utgivelse: Fredag 8. november 2019 Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen Opplag: 4.000

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no

Alltid en varm velkomst på kafeen side 16-17

Verdens første i sitt slag:

Isoporkassen som kan gjenvinnes igjen og igjen side 18

Tegner ny bydel på Siholmen side 20

Agnieszka hjelper med språkopplæring side 22-23

Kystmuseet

side 28-30

Nytt settefiskanlegg:

Rommer nesten 35 eneboliger side 32-37

Godt renhold er svært viktig side 38

Nye virksomheter:

65 nyetableringer side 40

Råder over 280 sengeplasser side 44-45

Hopsjø:

En midlertidig ­stasjon i nærings­utviklingen side 48-50

Geir Runar Antonsen startet i det små. Bedriften har vokst i takt med utvikling av oppdrettsnæringa.

Kun 20 år gammel startet Geir opp verkstedet sammen med faren sin - I begynnelsen var det ikke marked for det i det hele tatt, men så begynt oppdrettsnæringa å blomstre.

Av Cecilia Brurok

Hos Jektvik Mek Verksted AS på Dolmøya er det båter i alle størrelser og utforminger å se. Fra tresnekker til moderne yachter og større oppdrettsbåter.

Gjennom sveisehallen, opp ei trapp og inn ei dør, har eier og driver Geir Runar Antonsen (54) sitt kontor. Kun 20 år gammel startet han opp bedriften sammen med sin far i 1985.

- Vi hadde et ønske om å drive noe eget. I begynnelsen var det ikke et marked for det i det hele tatt, men det var bare å bite tennene sammen og stå på videre, forteller Antonsen.

Tok seg opp med havbruksnæringa Endringen kom da oppdrettsnæringa begynte å blomstre opp for omtrent 15 år siden.

- Da tok det seg kraftig opp og i dag går det veldig bra med oss. Her gjør vi alt mulig av reparasjoner og ombygging av båter. I tillegg har vi også en god del vedlikehold og service, forklarer Antonsen.

Den største kunden er havbruksnæring som de vasker og desinfiserer båter for med jevne mellomrom.

Geir peker ut av vinduet og forteller at de har ulike slipp, det vil si opptrekk for båter og katamaraner, som gjør det mulig for dem å få båten fra flytende 4 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

posisjon og over på land.

- Det blir et par hundre slipp-settinger i løpet av året, legger han til.

Den første og den største båten I lokalet til Jektvik Mek henger det mange bilder av båter de har jobbet med i årenes løp.

På veggen på pauserommet henger det et spesielt ett.

- Dette bildet er av den første båten vi tok på land for 34 år siden. Vi hadde planer allerede da, men kunne ikke ane at havbruksnæringa skulle bli så stor.

Gjennom firmaet vårt har vi sett den historiske utviklingen.

Geir henter fram et nytt bilde.

FAKTA Jektvik Mek. verksted Jektvik Mek Verksted utfører reparasjoner og vedlikehold på skip og båter.

Deres største kunde er havbruksnæringen.

Jektvik Mek Verksted ble stiftet i 1985 og holder til på Dolmøya.

Bedriften eies og drives av Geir Runar Antonsen.

De har blant annet slipp og kraner, en egen sveisehall, verktøybutikk og et stort lager med mekanisk utstyr.

- Her hadde vi besøk av det som den gang var verdens største brønnbåt eid av Grøntvedt ­rederi. Den var 35 meter, mens det i dag finnes brønnbåter på 70-80 meter. De har vi ikke mulighet til å ta imot, sier han.

Butikkutsalg og vinterlagring Jektvik Mek er et sted som mange har kjørt forbi da fylkesveien mellom Frøya og Hitra gikk her før Dolmsundbru-åpninga i 2016. Men det er ikke før man følger skiltet ned til sjøen, at man virkelig ser hvor stort og innholdsrikt området til Jektvik Mek er.

Her har de blant annet eget butikkutsalg med verktøy og klær.

De tilbyr også fylling av diesel og vinterlagring av båter, forteller Antonsen.

Varierte arbeidsdager Etter at faren døde, har Geir drevet verkstedet alene. Vel, helt alene er han ikke, for på Jektvik Mek jobber det til sammen fire personer. Dessuten er det mye folk innom i ulike ærend.

Geir sier de har varierte arbeidsdager og det er kollega Inge Morvik enig i.

- Ingen arbeidsdag er lik, sier Inge, men tilføyer raskt at det er noen arbeidsoppgaver som gjentar seg.

Han driver og sveiser fiskecontainere til båt, og skal lage til sammen 12 stykker.

- Da blir det greit å gjøre noe annet etterpå, smiler Inge, som har jobbet hos Jektvik Mek i 13 år og tilføyer at han trives godt.

5 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

SE FLERE BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

Jim Lervik styrer og overvåker produksjonen gjennom dataskjermer og møter med sine åtte avdelingsledere.

Lakseoppdrett:

- Alle som arbeider her blir bakgrunnssjekket Av Terese Torgersen

Har du lurt på hva som foregår innenfor de store laksefabrikkene? Vi ble med Jim Lervik (50) en dag på jobb på Mowis fabrikk, på Ulvøya.

6 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

FAKTA Jim Lervik Navn: Jim Lervik Alder: 50 Bor: Fillan Jobb: Produksjonssjef ved Mowi

Torsdag 08.30 Jim Lervik (50) sitter ved datamaskinen på sitt private kontor hos Mowi på Ulvøya. Han forbereder seg til bedriftens daglige morgenmøte. Der skal de gå gjennom gårsdagens drift, dagens oppstart og den kommende arbeidsdagen.

- Jeg må bare legg inn noe i presentasjonen, sier han.

Roboter har tatt over Jim startet i bedriften i 1991 og har siden steget i gradene. Nå er han produksjonssjef og har ansvar for 100 fabrikkansatte.

- Det er en utfordrende jobb der vi skal slakte laksen etter gjeldende regelverk og innen gitte økonomiske rammer, sier han.

Da hitterværingen startet i oppdrettsnæringen ble det meste gjort manuelt, men i dag står roboter for 98 prosent av arbeidet. Jim sitter mesteparten av tiden på kontoret der han følger med på det som skjer på gulvet via skjermer.

Arbeider hele døgnet – Jeg er tilgjengelig hele døgnet, men det er heldigvis sjelden jeg får telefoner på kveldstid eller på natten. Vi har folk her hele døgnet. Hvis det er noen avvik fra normalen får jeg beskjed med en gang.

Når fabrikkansatte går hjem kl. 23 tar renholdsavdelingen over. Frem til klokken 06.30 vasker 15 personer ned hele fabrikken fra gulv til tak.

Sporadiske kontroller Med jevne mellomrom kommer Mattilsynet innom for å sjekke at alt gjøres riktig.

- Jeg synes det er bare bra at de kommer innom. Det får oss til å være skjerpet og øker kvaliteten på produktet vårt. De sjekker alltid avlivingsmaskinen.

Det er levende fisk som kan respondere på smerte og vi gjør alt vi kan for at de skal ha det bra. God kvalitet på produktet har en direkte sammenheng med god fiskevelferd.

Bruker kantina som møtelokale 09.00 Åtte ledere fra alle avdelingene er samlet i kantina for det daglige morgenmøtet. Det var i 2013 de startet med dette som et HMS- og effektiviseringstiltak sammen med konsulentfirmaet Ernst and Young.

- Det er ikke tilfeldig at vi har valgt dette stedet. I kantina kan alle medarbeiderne se det som planlegges og påvirker hverdagen. De ser at det jobbes med ting som kanskje de selv har meldt inn.

På den ene veggen i kantina er det en stor skjerm. Der kan alle som ønsker, holde seg oppdatert på det som skjer.

Samtidig som møtet pågår, sitter de ansatte i kantina og spiser.

- Da vi startet med dette, følte vi at det var veldig tungvint, men nå går det av seg selv. Det er veldig nyttig å ha disse møtene for å kunne lære av våre feil, sier han.

Én hel time bak skjema Akkurat denne morgenen ligger produksjonen en hel time bak skjema. Brønnbåten som skulle ha lagt til kai i natt, var to timer forsinket.

7 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

- Én av utfordringene vi har, er at båtene vi bruker er for stor for innseilingen her. De må ta hensyn til flo og fjære.

Det er en av grunnene til at vi ønsker å bygge ny fabrikk på Jøsnøya.

Ifølge produksjonssjefen skal det ikke bli noe problem å ta igjen den tapte tiden.

- I dag har vi ikke planlagt å slakte mer enn 65.000 laks. Til vanlig pleier vi å ta 80.000. Vi har ikke behov for mer i dag, sier han.

Registrerer uheldige hendelser Under møtet forteller Unni Hattmyr, avdelingsleder for slakt og filet, at de har fått inn tre registreringer om uheldige tilstander det siste døgnet. Hver gang det skjer noe på bedriften må ansatte skrive hva som skjedde og en løsning på situasjonen.

- På den ene står det at en renholder skled på is som var sølt på gulvet, sier Unni til de andre lederne under møtet.

De ansatte får bonus etter hvor mange registreringer de samlet leverer inn. Hver måned trekker de en medarbeider som får ett gavekort.

- Vi gjør dette fordi vi har høyt fokus på HMS. Vi ønsker å sørge for at alle kommer seg trygt gjennom arbeidsdagen uten å skade seg selv og andre.

Engelsk som arbeidsspråk Fabrikken på Ulvøya har 100 fast ansatte. Når de kjører to skift, har de 60 ansatte til på kortere engasjement. Siden bare femti prosent er nordmenn er arbeidsspråket engelsk.

- Det har vært få utskiftninger blant de fast ansatte. Folk trives på jobb. Det gjenspeiles i det lave sykefraværet på fabrikken. Vi har et veldig bra arbeids­ miljø her, sier Jim.

Tar prøver av all fisken 10.00 Møtet er over. Jim går ut døren og bort til en hvit bygning ved siden av parkeringsplassen. Der er bedriftens eget laboratorium. Det har de hatt siden 2013.

Før det måtte de sende bakterieprøver til eksterne laboratorium.

Kari Nilsen og Marta Kabelska har satt opp håret og har på seg hver sin blå plastfrakk. Hver dag tar de 40 prøver av laksen.

11.00 Jim tar en tur rundt på området. Han forteller at fabrikken ble bygget i 1972. De ser begrensninger med den nåværende fabrikken og dens plassering, og derfor de ønsker å bygge ny på Jøsnøya.

Marian Andrei

Kari Nilsen og Marta Kabelska

- Etter at vi fikk vårt eget laboratorium, får vi raskere svar på prøvene og kan da handle fortere. Vi kan for eksempel analysere prøvene i dag og få svar to dager senere. Det er veldig nyttig for oss. Vi har også mulighet til å ta flere prøver enn det vi kunne før. Det gjør at vi får bedre oversikt og kontroll på de situasjonene som oppstår, sier Kabelska.

Før fisken slaktes, blir den kontrollert av disse to damene.

- Vi analyserer både fett og farge i laksen. I tillegg får vi tilsendt prøver fra alle Mowis anlegg i Norge og på Færøyene, sier Nilsen.

Mowi har noen utfordringer med innseilinga til Ulvan og utreder flytting til Jøsnøya.

8 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Andy Groven

Ananty Maharaja og Khadar Maray Kanle

jekkes av Luftfartstilsynet. Det er for at ingen skal putte fremmedlegemer i kassene, sier han.

Av sikkerhetsmessige årsaker plomberes alle bilene før de forlater fabrikken.

Unngår stopp i produksjonen 12.30 Nede på teknisk avdeling sitter Herlof Øyen ved datamaskinen. Han har ansvar for en avdeling på 16 personer.

Anna Kowalczyk og Simona Parschiv

- Vi ser blant annet på hvordan fisken skjæres og at det ikke går fiskekjøtt til spille, sier Anna.

Anton Sandvik (tv) og Emil Herje

Egen terminal på flyplassen 13.30

???

- Vi sørger for at maskinene går som de skal og at det ikke blir noen unødvendige stopp i produksjonen. Da blir det fort dyrt. Mye av tiden vår går med til å vedlikeholde for å forebygge at ting ikke skjer, sier han.

Tea Herfjord er den nyeste på avdelingen. I september startet hun som lærling på teknisk avdeling.

- Det er veldig spennende. Jeg har lært mye, som for eksempel hvordan de ulike maskinene fungerer. Det kom litt brått på å skulle begynne å jobbe. Plutselig var det mer forventninger og strengere krav til meg. Stopper en maskin her på fabrikken må den fikses med en gang, slik var det ikke på skolen, sier hun.

13.00 Inne i et glassbur sitter assistent Simona Parschiv og skiftleder Anna Kowalczyk og følger nøye med på det som skjer på den andre siden av vinduet.

Kontroll på hvem som er der 14.00

Utenfor bedriften står det trailere på rekke og rad. Over én trailer blir fylt opp med en million laks i timen. Mesteparten blir sendt til egne fabrikker i Europa.

I resepsjonen sitter Linda Blåsberg og tar imot alle som går inn og ut av fabrikken.

Linda Blåsberg

Halvar Eriksen

Ekspedisjonsleder Halvard Eriksen sørger for at kundene får det de har bestilt til riktig tid. I løpet av to skift tar han imot mellom 20 og 23 biler.

- Det er en hektisk hverdag med stadig nye ordre. Det blir mye telefoner frem og tilbake, sier Halvard.

Bedriften har sin egen terminal på Oslo lufthavn Gardemoen.

- Siden vi sender noe av fisken med fly, må alle som arbeider her bakgrunnss-

Over én trailer i timen blir fylt opp med laks.

9 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

- Jeg har arbeidet her de siste 15 årene. Det er en stabil og fin arbeidsplass med gode kollegaer, sier hun.

Ingen kommer inn eller ut uten å skrive seg inn i en bok som ligger ved inngangsdøren.

- Alle besøkende må ha avtale på forhånd, få adgangskort og logge seg inn slik at vi har oversikt over hvem som er her til enhver tid, forklarer Jim.

Jobb i øyregionen?

Hold deg oppdatert på ledige stillinger i øyregionen på

hfjobb.no

Lorem Lorem ipsum dolor sit t,conse amectetuer adipiscing t, eli sed diam nonum my nibh euismod tincidu nt ut rlao eet dolo re magna aliquam rate volutp at.Ut wisi enim ad veniam, minim quis nostrud exerciation t ullam corper suscipitrtis lobo nisl ut aliquip ex ea commodo consequat.Duis autem vel eumriu ire dolor in rhend erit in vulput ate velit esse molestie consequat,vel illum dolore eufeugiat nulla facilisis atvero Lorem ipsum dolor sitt,ame consectetuer adipiscing t, sed eli diam nonum my nibh euismod tincidu nt ut rlao eet dolore magna aliquam ratevolutp at.Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerciation t ullam corper suscipitrtis lobo nisl ut ex aliquip ea commodo consequat.Duis au tem vel eumriu ire dolor in hend rerit in vulput ate velit esse molestie consequat,vel illum rdolo e eufeugiat nulla facilisis atvero e ros etccumsan a et tius o odio gnissim di qui blandit raese pnt lupt atum zz ril delenit augue duis dolo re te feugait nulla facilisi.

Lorem ipsum dolor sit t,cons amect eetuer adipiscing t, eli sed diam nonum my nibh euismod tincidu nt ut rlao eet dolo re magna aliquam rate

hfjobb.no

10 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

W E A R E AQ UAC U LT U R E

PIONEERS SCALING UP FOR FUTURE CHALLENGES

SCALEAQ er et resultat av 40 års erfaring og består av Steinsvik, Aqualine og AquaOptima. Vi produserer og leverer digital teknologi, prosjektering, infrastruktur og tjenester på en pålitelig, bærekraftig og innovativ måte. Vi etablerer, optimaliserer og oppgraderer oppdrettsanlegg. ScaleAQ er et nyopprettet, globalt fokusert, norskbasert selskap som bringer uovertruffen kompetanse og innovasjon til land- og sjøbasert havbruk. ScaleAQ tilbyr en komplett pakke med verdensledende tjenester til oppdrettskunder i mer enn 40 land, gjennom 900 ansatte fra våre 27 kontorer.

11 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

scaleaq.no

Mariann Arntzen setter seg godt tilrette i stolen overfor negledesigner Eirin Maasø Bratlie.

- Å fikse neglene har nesten blitt like vanlig som å gå til frisøren Men hvordan kom egentlig Eirin på firmanavnet sitt?

HF Cecilia Brurok

Ute blåser det kraftig, men inne i brakka til «Negldragen» på Lokneset er det en koselig og lun atmosfære. Veggene er malt i eier Eirin Maasø Bratlies favorittfarge lilla. Avslappende og rolig musikk fyller rommet.

- Her kan folk som trenger en liten pause fra stress og hverdagens mas få ulike behandlinger, sier Maasø Bratlie.

Firmaet hennes tilbyr negledesign og manikyr. I tillegg er hun berøringspedagog i taktil stimulering (se faktaboks), men la oss høre nærmere om Eirins neglvirksomhet først.

Hadde firma for mange år siden For snart 19 år siden tok Eirin kurs i negldesign.

- Jeg jobbet med dette i noen år i Oslo, men så mistet jeg lokalet mitt. Deltidsjobben jeg hadde ble til heltidsjobb, og etter hvert flyttet jeg hit til Frøya. For ei stund siden fikk jeg forespørsel av ei venninne om jeg ikke kunne lakkere neglene hennes. Da innså jeg hvor artig det var å drive på med dette igjen, forteller Maasø Bratlie.

Fra deltid til heltid Maasø Bratlie tenkte hun kunne starte opp med dette som en hobby for ett års tid siden og tok et oppfriskningskurs i 12 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

negldesign.

- Men så fikk jeg etter hvert en så stor kundebase at jeg ikke kunne drive med det på hobbybasis lenger. Da måtte jeg velge, skulle jeg enten la det være eller satse.

Det ble sistnevnte, 1. januar 2019 etablerte hun Negldragen.

Hjemme på Lokneset har hun innredet et eget lokale i ei brakke på gårds­ plassen. Her tar hun imot kunder hver tirsdag og torsdag.

- Jeg har kommet så langt at jeg får fylt opp begge disse dagene. Jeg kommer også til å være fast på Stjerneklinikken hver onsdag når den åpner på Sistranda i løpet av november. Det gleder

jeg meg veldig til. Målet er at jeg skal kunne drive med dette på fulltid.

Fan av drager Hvor kommer firmanavnet Negldragen fra?

- Det er mange som spør om det, smiler Maasø Bratlie og forteller at hun liker drager veldig godt. Stua er pyntet med dem og kroppen likeså med dragetatoveringer.

- Det har vel hendt at noen har kalt meg det også, sier Eirin og ler hjertelig.

Hun legger til at det var mannen hennes som først foreslo navnet, og siden har det bare blitt en greie.

- Det er et navn som skiller seg ut, også synes jeg det er mye mer spennende å hete Negldragen enn Eirins negldesign.

Det var det firmaet mitt i Oslo het før, denne gangen ville jeg hete noe helt annet, sier hun og smiler.

Negler i resin Maasø Bratlie legger såkalte resin-negler.

- Det er sterke og lette kunstnegler som nesten ikke veier noen ting. Neglene ser veldig naturlige ut og den tyntflytende resinen skader ikke neglen under.

Det er de som tror de må ha pene negler før de oppsøker henne, men det stemmer ikke, legger negldesigneren til.

- Jeg har for eksempel hjulpet mange neglebitere som nesten ikke har negler igjen når de kommer hit.

Stort fargeutvalg Eirin har veggen full av neglelakker i alskens farger. Her kan du designe neglene dine akkurat som du vil. Etter flere forespørsler har hun også begynt med såkalt gelelakk, som må tørke ­under UV-lampe.

- Nude-farger har vært populært ei stund nå, mens andre velger å gå for knallrosa, blå eller grønne negler. Det som er så fint med neglelakk, er at det er lett å ta av igjen om du angrer, smiler Maasø Bratlie. Hun tilføyer at den mest vanlige formen kundene ønsker på neglene sine, er tverre kanter og avrunda hjørner eller mandelfasong.

Prikken over i-en Selv har hun alltid hatt en fascinasjon for lange negler.

- Jeg synes det ser flott ut, smiler Maasø Bratlie og legger til at kundene hennes får mange positive kommentarer på neglene sine etter å ha vært hos henne.

- De forteller at de blir overrasket over at så mange legger merke til det, men så er jo hendene våre synlige stort sett hele tiden. Du kan pynte deg i en pen kjole, men er ikke neglen velstelte så trekker det ned helhetsinntrykket. Velstelte negler er prikken over i-en!

- Godt med egenpleie Eirin sier det er stor forskjell fra da hun drev med negldesign for snart nitten år siden i Oslo og til nå.

- Det har blitt mer utbredt. Forøvrig hadde det ikke vært marked for å starte opp Negldragen da jeg flyttet til Frøya høsten 2006, men nå i dag er man mer opptatt av skjønnhet, helse og velvære.

Det gjelder over alt og ikke bare i storbyene. Det har nesten blitt like vanlig å gå til negledesigneren som til frisøren.

Så banker det plutselig på døren og inn kommer neste kunde.

- Jeg synes det er godt med litt egenpleie iblant og dessuten er det koselig å komme hit til Eirin å stelle neglene sine.

Hun er veldig dyktig og profesjonell, sier Mariann Arntzen og setter seg godt til rette i stolen overfor negldesigneren.

13 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

FAKTA Taktil stimulering Negldragen tilbyr manikyr, negldesign og taktil stimulering. Taktil stimulering er ikke massasje, men en berøringsmetode som har innvirkning på hele kroppen.

- Det har noen likhetstrekk med aromaterapi, men vi tar i bruk luktfrie oljer. Taktil stimulering er ganske utbredt i Sverige og nå begynner vi også å få øynene opp for hvor virkningsfullt dette er i Norge, sier Eirin Maasø Bratlie.

Hun forteller videre at taktil stimulering kan gi dyp ro og avslapning, økt velvære og stressreduksjon. Til og med smertelindring.

Marius Lien er fornøyd med valget han har tatt. - Man skaper noe hele tiden og det skjer noe rundt deg hele tiden, sier han om anleggsvirksomheten sin.

Marius fikk en flying start

Lever ut guttedrømmen med eget firma Marius Lian har siden han var guttunge drømt om å bli maskinfører. Nå, i en alder av 26 år, har han sitt eget maskinentreprenørfirma, Lian Anleggservice AS. Av Lars Otto Eide

- Jeg jobbet i et annet firma da jeg fikk lyst til å starte for meg selv for ett og et halvt år siden. Det har gått fint, sier han hjemme i boligen på Sunde.

God start Han kjøpte inn en lastebil, to gravemaskiner, en traktor, og satte i gang.

Siden har han for det meste tatt leieoppdrag for større entreprenører, men har også tatt flere egne jobber. Det første året hadde han en omsetning på 2,2 mil-

lioner på åtte måneder. I år regner han med å havne på rundt 3,5 millioner kroner.

- Jeg fikk en flying start da jeg var med og gravde på Sodvin-hallen i Hemne.

Der holdt jeg på i nesten hele fjorsommer. Da kom jeg skikkelig i gang.

Han holder på alene, men leier inn folk ved behov.

- Egentlig så kunne jeg trengt folk hele tiden. Men det er vanskelig å finne den rette. Mange av jobbene er så små at at man holder på alene. Da må man være selvstendig og i stand til å fikse det meste alene, sier Lian.

Har tro på fremtiden Han er fornøyd med valget han har tatt.

- Man blir jo lei av det meste, hvis det blir for mye. Men jeg kunne ikke tenkt meg å gjøre noe annet. Man skaper noe hele tiden, og det skjer noe rundt deg hele tiden. Det blir mer en livsstil enn en jobb.

14 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Han jobber til tider på lørdag og søndag, og det kan bli lange dager i blant. Men innimellom kan det være noen roligere perioder. Mye av det han tjener går rett inn i firmaet igjen, i form av nytt utstyr.

- Jeg holder på å bygge meg opp. Det er alltid noe nytt utstyr jeg trenger, sier Lian.

Fremtiden tar han som den kommer.

Men han har stor tro på mange oppdrag i årene fremover.

- Det går så bra i laksenæringen at det er noe som skjer hele tiden.

Kveldene går med til fakturering og pristilbud. Samtidig tar han videreutdanning for å rykke opp fra anleggs­ maskinfører til fagingeniør.

- Jeg holder på med teknisk fagskole i tillegg. Det er for å få mer kompetanse, slik at jeg blir kvalifisert til å ta på meg vanskeligere jobber. Og så håper jeg å kunne ansatte en kar til etterhvert.

ansnesbrygger.com

MAT OG MUSIKK BØRØYSUNDET - HOPSJØEN - ANSNES

HØST OG JUL MED TEAM ANSNES BRYGGER NOVEMBER 9/11 9/11 10/11 15/11

16/11 22/11 23/11 23/11 24/11 29/11 30/11 30/11 1/12

DESEMBER

Sushi-buffet med Stian- Ansnes Livemusikk Ansnes -CSI - Ansnes Farsdagsbuffet Ansnes + Skuta Kokkens utvalgte på Ansnes «Olas høstfavoritter» Julebord Ansnes - Musikk av “Fra Mor” Julebord Hopsjøen Frode Haarstad m band Julebord Hopsjøen - Frode Jektvik Livemusikk Ansnes - Frode Haarstad Familiejulebord Hopsjøen Julebord Skuta- Frode Jektvik Julebord Skuta - Frode Haarstad solo Livemusikk Ansnes- Frode Jektvik Familiejulebord Skuta

6/12 7/12 7/12

8/12 13/12 14/12 14/12 27/12 29/12

Ta med venneflokken eller arbeidgjengen!

Julebord Ansnes - Truls Julebord Ansnes - Truls Nissefest Hopsjøen Miriam´n´the hitmachine Familiejulebord – Ansnes Julebord Ansnes – AleneMor Barnas Nissefest 14-16 Nissefest Ansnes- FraMor 3.juledagsfest Frode Haarstad & the NeverNeverBand 5. Juledagsfest Thomas Løseth m/ band

SKUTA RESTAURANT

Julebord og matarrangement BORDBESTILLING 400 22 044 post@ansnesbrygger.com 15 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Tihomira Lazarova ønsker reisende og kafegjester velkommen på Kafé Sjøsprøyt i hurtigbåtterminalen på Sandstad.

Alltid en varm velkomst på Kafe Sjøsprøyt Tihomira Lazarova, kom til Hitra for en jobb, hun hadde ikke tenkt å bli lenge, men kjærligheten fikk henne til å bli.

Av Oliver Eirheim

Alle som reiser med hurtigbåten har et forhold til det. Det er det siste vi ser når vi forlater øya med båten og det er det første som tar i mot oss med lukten av varm kaffe og ferske vafler.

Kafe Sjøsprøyt i hurtigbåtterminalen på Sandstad er en velkjent og koselig plass å komme hjem til. Men serveringsstedet er heller ikke noe uten betjeningen, et

knippe smilende serviceinnstilte damer som betjener kafeen der nede på kaia. Øymagasinet møter en av dem på jobb.

- Jobben er fin den, smiler Tihomira Lazarova fra bak disken. Den vennlige damen, opprinnelig fra Bulgaria, har bodd på Hitra i fem år og sier at hun trives godt her ute.

- Jeg kommer fra en stor by, og noen ganger savner jeg nok valgmulighetene som finnes i byen, men stort sett så er livet bra her ute.

Kafe Sjøsprøyt er ofte det vi forbinder med reise, men mange forbinder det også med søndagsmiddagen, noe som er hyppig besøkt.

- Jeg fikk først jobb på hotellet her ute. Det var i utgangspunktet derfor jeg kom; jeg hadde ikke tenkt å bli her lenge,

16 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

ler Lazarova. Hun har en kjent historie, hun kom til øya og fant kjærligheten og har blitt her ute siden. Hun meddeler at det har vært en utfordring å finne jobb på Hitra.

- Det er ofte slik at man må kjenne noen før man får en jobb på øya, det var sånn med denne jobben. Det var naboen min som tipset om stillingen på Sjøsprøyt.

Lazarova er utdannet innen matematikk og informatikk og meddeler at ambisjonen i fremtiden er å kunne jobbe innenfor disse fagfeltene, men hun mener selv at det fortsatt er en språkbarriere hun må overkomme for å oppnå dette målet.

Graving • Transport • Sprengning Utomhus- og gartnerarbeid Vi er et av Hitras største anleggsfirma og har i dag 32 ansatte og tar på oss jobber på Hitra, Frøya og i Snillfjord.

I Snillfjord driver vi Sætergård Skiferbrudd med uttak av skiferstein i forskjellige fraksjoner.

Vi utfører også alt innen grunnarbeid, boring, sprengning, massetransport, tomtegraving, knusing, skifermuring etc.

97 64 68 63 post@hitraanleggservice.no

17 hitraanleggservice.no // skiferstein.no Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Selskapet sier at det også skal være mulig å gjenvinne materialet fra allerede gjenvunnet EPS, altså at for eksempel en isopor-fiskekasse kan gjenvinnes igjen og igjen. FOTO: Jonas Arneson

Har funnet opp isoporkassen som kan gjenvinnes igjen og igjen BEWiSynbra har laget isopor som kan lages av 100 prosent resirkulert EPS, bedre kjent som isopor.

Ifølge selskapet er dette verdens første i sitt slag.

Av Bjørn L. Rønningen

Selskapet sier at det også skal være mulig å gjenvinne materialet fra allerede gjenvunnet EPS, altså at for eksempel en isopor-fiskekasse kan gjenvinnes igjen og igjen.

- Dette er nyheter! Vi er stolte av å introdusere dette nye materialet laget helt av resirkulert EPS. For lenge har for mye EPS blitt brent, noe som fører til unødvendige karbondioksidutslipp og avfall. Våre kunder ønsker bærekraftige løsninger som minimerer effekten på miljø, sier Alan Moss, administrerende direktør i BEWiSynbra RAW i en pressemelding.

Konsernet, som har fabrikker over store deler av Europa og sterkt eierskap og fabrikk på Frøya, er svært fornøyd med å ha kommet i land med utviklingsarbeidet. Nå starter uttesting mot kunder. Fra tidlig neste år håper BEWiSynbra å ha det nye produktet i kommersielt salg for kunder.

- Det er råmaterialet som er laget av 100 prosent resirkulert materiale. Dette vil lages ved en av våre to fabrikker for råmateriale/ RAW material, som ligger i Porvoo i Finland og Etten-Leur i Nederland. Imidlertid vil såkalt «feedstock» produseres på Frøya, det vil si råmateriale som skal brukes inn til det nye 100 prosent resirkulerte materialet i RAW, forklarer Charlotte Knudsen, kommunikasjonsdirektør i BEWiSynbra, til lokalavisa Hitra-Frøya.

- EPS er laget av 98 prosent luft, noe som gjør den veldig godt egnet for konservering og transport av varer, så vel som for isolasjon og konstruksjon.

I tillegg til å være lett, støtdempende og veldig termisk effektivt, er materia18 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

let 100 prosent resirkulerbart. Den 100 prosent resirkulerte EPS har like gode støtdempende og termiske egenskaper som opprinnelig EPS, uttaler BEWISynbra.

BEWiSynbra Circular, et selskap i Frøyabaserte Bewi-konsernet, lanserte tidligere i år konseptet Use-ReUse, et initiativ og konsept for å øke bevisstheten om fordelene med resirkulering av EPS blant både bedrifter og allmennheten. EPS er det stoffet som blant andre BEWi bruker til emballasje og isolasjon.

EPS brukes også til emballasje av mat, legemidler og tekniske komponenter.

BEWiSynbra har alene en årlig kapasitet til å produsere 185.000 tonn EPS råmateriale.

I tillegg har selskapet nylig kjøpt to resirkuleringsselskaper.

BEWiSynbra har vært frittalende i vår ambisjon om å lede endringen innen EPS-bransjen for å nå våre bærekraftsmål. Brukte EPS-deler er fullstendig resirkulerbare, noe som gjør EPS-avfall til en betydelig ressurs, sier Alan Moss.

www.eterni.no

Vår ekspertise er smarte og fleksible BEMANNINGSLØSNINGER

Alt i møbler og interiør fagmobler.no

09-18 (16) 19 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

TLF: 72 44 50 50 hitra@fagmobler.no Facebook.com/fagmobler.hitra

SE FLERE SE SE FLERE FLERE BILDER BILDER BILDER på HF+ på HF+ på HF+

SE VIDEO FRA SE SE VIDEO VIDEO FRA FRA ARBEIDSDAGEN ARBEIDSDAGEN ARBEIDSDAGEN på HF+ på HF+ på HF+

Tegning: ON Arkitekter

Tegner en ny «bydel» på Siholmen Planen åpner for 82 blokkleiligheter i et urbant bomiljø.

Av Trond Hammervik

I januar i år fortalte Helge Gåsø til lokalavisa om tankene for å utvikle Siholmen på Sistranda som boligområde. Kommunestyret skulle da vurdere endringer på arealplanen som åpner for fire-etasjers blokker i området, og en mulighet for å fylle ut i sjø for å gi større areal til bygging.

- Det er ingen hemmelighet at vi ønsker å bygge sjønære boliger. Hvor mange det blir, kan vi ikke si noe om ennå. Hvis arealplanen går igjen i kommunestyret, så har vi arkitekter på jobben til å jobbe med saken. Det må blant annet utformes en egen reguleringsplan, sa Helge Gåsø, eier i Frøy Eiendom.

Nå har ON Arkitekter levert et forslag til reguleringsplan for området. Planbeskrivelsen og skissene viser hvordan området kan bebygges med inntil 84 leiligheter fordelt på åtte bygg. I tillegg planlegges en endring av molo til småbåthavna som gir mulighet for hele 100 båtplasser. Planen tar høyde for at handel- og næringsvirksomhet videreføres.

Siholmen har per i dag flere bygg som ikke er i bruk, blant annet det tidligere lensmannskontoret. Det er i planen bygget om til en blokk med seks leiligheter.

Dalpros vaskeri er i planen også erstattet med en boligblokk med 24 leiligheter.

planlagt bevart som en del av et grønt område i midten, skjermet av blokker rettet mot sjøen både i sør, øst og nord.

I planbeskrivelsen skriver arkitektfirmaet at dette er en stor og meget omfattende plan, og at det vil ta mange år før hele området er utbygd. Det er derfor ikke detaljprosjektert noen bebyggelse. Men det er utformet flere illustrasjoner/ skisser, og On Arkitekter har i tillegg laget et video-animasjon som viser hvordan det kan bli.

- I distriktssammenheng er dette en stor utbygging. Jeg synes det er spennende, og jeg tror dette går litt utenpå det vi har fra før i øyregionen. Vi kan utvikle Siholmen til noe spesielt for Sistranda og Frøya, sier Helge Gåsø til Hitra-Frøya.

I arkitektfirmaets planbeskrivelse står det at "det vil ta mange år før hele områ-

Det gamle våningshuset på Siholmen er

det er utbygget". Helge Gåsø sier til Hitra-Frøya at han ikke har noen tidsplan, men at han ser for seg en oppstart allerede neste år, hvis planen blir godkjent i kommunen.

- Jeg forventer at hele planen blir realisert. Men jeg kan ikke gi noen tidplan på når alt er utbygget. Hvis planen går gjennom, vil vi starte opp arbeid i siste halvdel av neste år. Det blir da utfylling i sjø, noe som er en forutsetning for å kunne bygge slik vi ønsker, samt en god del grunnarbeid i hele området. Planen er å bygge ut i trinn, med to bygg i gangen. Der det skal komme leiligheter, vil de nåværende byggene bli revet. Det skal bygges fra grunnen. Så får vi se an framdrifta etter markedet. Vi kommer til å legge ned litt i at byggene og helheten skal bli bra når det står ferdig, sier Helge Gåsø.

Tegning: ON Arkitekter

20 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Velkommen til et hyggelig førjulsarrangement hos oss!

En unik afterwork

rundt bålet i hotellets nye lavvo Bli med oss til en afterwork utenom det vanlige!

Stemningen rundt bålet inne i lavvoen blir eventyrlig.

Her kan du samle gjengen og senke skuldrene.

Det sosiale betyr mye i en ellers hektisk hverdag.

Lavvoen er oppvarmet med både varmluft og bål.

Parken ligger i 3 minutters gange fra hotellet.

Velkomstdrink og mingling • God julemat • Kaffe og dessert Muligheter for firmaquiz og underholdning

Kun kr 590,-/pers minimum 8 pers eller etter avtale

Området har skjenkebevilling. Det er toaletter i parken.

Lavvoen har opp til 80 sitteplasser.

Tlf. 72 44 04 40 www.dolmsundet.no 21

Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Den nye frisøren hadde alle de rette kvalifikasjonene, men manglet språket - Redningen ble Agnieszka og hennes nye firma.

dører. Du skal ikke bare jobbe her, men leve og bli en del av samfunnet, tilføyer Agnieszka.

Av Cecilia Brurok

Polsktalende elever Agnieszka Szpryngiel er lærer og underviser i språk ved Guri Kunna videregående skole og på ungdomstrinnet ved Fillan skole. Nylig startet hun sitt eget firma kalt Lingua norskkurs.

- Jeg har ikke tenkt å slutte som lærer, men hadde lyst til å prøve noe nytt og utfordre meg selv. Jeg tilbyr grunnleggende norskkurs til polakker siden jeg selv kommer fra Polen og kan forklare dem

Agnieszka Szpryngiel og Danijela ­Jeremic sitter på pauserommet til Lotusklinikken i Fillan. Begge snakker godt norsk og mimrer tilbake til da de selv flyttet til Norge. De forteller hvor utrolig viktig det var for dem å lære seg språket raskt, da de kom til Hitra fra Polen og Bosnia for 12 og 22 år siden.

- Språk er nøkkelen som åpner alle

22 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

ulike sammenhenger og språkregler på eget morsmål, forklarer Szpryngiel.

Hun tilbyr yrkestilpasset språkopplæring, men kan også hjelpe polakker som generelt ønsker å forbedre norskferdighetene sine.

Språkopplæring tilpasset ulike yrker Szpryngiel skal undervise elevene i grunnleggende grammatikk, men ikke bare det.

- Vi møtes en gang i uka. I løpet av halvannen time med undervisning skal elevene som går yrkestilpasset språk­ opplæring, lære seg ord og uttrykk

- Har hjulpet veldig Polske Magda Kolak og kjæresten kom flyttende til Hitra i april. Hun startet å jobbe ved Lotusklinikken i juli og har allerede lært seg en god del norsk.

- Å tilby norskkurs tilpasset ulike arbeidsplasser synes jeg er en kjempegod idé, sier Kolak og tilføyer at det gir henne en god følelse å lære seg norsk.

Spesielt ord og utrykk som hun trenger ved Lotusklinikken. Hun legger til at norsk er et vanskelig språk å lære seg.

- Men skal jeg bo og jobbe her, så må jeg snakke norsk. Jeg prøver hele tiden å snakke norsk med kundene mine, men det kommer nok til å ta litt tid før det sitter. Så langt har jeg hatt tre timer hos Agnieszka og det har hjulpet veldig, sier hun og smiler.

Agnieszka Szpryngiel (t.v.) har startet firma for å hjelpe med språkopplæring. Frisør Magda Kolak er en av hennes elever.

F.v. Danijela Jeremic, Agnieszka Szpryngiel og Magda Kolak.

som kan være nyttige for dem innenfor deres arbeidsfelt. Vi jobber med riktig uttale, forståelse av dialekt og utvider ordforrådet.

Szpryngiel tilbyr privatundervisning en til en, ikke klassevis eller i grupper.

- Det gjør at jeg kan tilpasse behovet og være fleksibel. Selv om vi har fastsatt tid og dato er det mulig å skyve på det om noe kommer i veien for en av oss, legger hun til.

- Midt i blinken for oss Siden opprettelsen av Lingua norskkurs har Szpryngiel allerede fått en håndfull henvendelser.

Den aller første brukeren av tjenesten var Danijela Jeremics Lotusklinikken og hennes nyansatte frisør fra Polen, Magda Kolak.

- Da vi hørte om tilbudet til Agnieszka, tenkte vi at dette må være midt i blinken for oss, sier Danijela og Magda.

- Allerede under det første intervjuet skjønte jeg at jeg ville ansette Magda.

Hun hadde de rette kvalifikasjonene og passet klinikken godt. Det eneste hun manglet var språket. Da ble redningen Agnieszka, som nettopp hadde startet språkkurs for innvandrere, sier Jeremic.

23 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Et tilbud for mindre bedrifter Større bedrifter i Øyregionen tilbyr i dag språkopplæring til sine ansatte, gjerne tilpasset arbeidsplassen og arbeidsoppgavene deres. Noen stiller også krav til sine ansatte om at de må lære seg norsk.

Danijela er glad for at det nå finnes et tilbud som mindre bedrifter på Hitra og Frøya kan benytte seg av.

Kolak betaler en egenandel og arbeidsgiver Jeremic betaler for resten av norskopplæringen hennes.

- Det har vært viktig for oss å komme raskt i gang med Magdas språkopplæring. Hvis ikke er det fort gjort at både hun og kundene går over til å snakke engelsk og fortsetter med det. Det er mange som setter pris på småpraten i frisørstolen. At Magda snakker norsk, gjør kundene avslappet og trygge, legger Jeremic til.

- Vi bor i Norge og her skal folk snakke norsk. Vi kan ikke forvente at kundene skal slå om verken språk eller dialekt i møte med våre ansatte.

Gründere med utenlandsk bakgrunn I år har de markert tiårsjubileum for velværeklinikken Lotus. Danijela Jeremic forteller at hun var blant de første gründerne med utenlandsk opprinnelse på Hitra, noe hun er kjempestolt av.

- Første bud da jeg kom hit, var å lære meg norsk. Jeg visste at hvis jeg skulle jeg realisere meg selv og finne min plass i samfunnet, så var jeg nødt til å bli forstått og kunne kommunisere godt på norsk.

Agnieszka Szpryngiel har nylig startet sitt eget firma kalt Lingua norskkurs.

Hennes første kunde er Lotusklinikkens nye frisør, Magda Kolak.

- Kanskje kan vi være til inspirasjon for andre utlendinger som vurderer å starte opp egne bedrifter her i øyregionen, smiler Szpryngiel og Jeremic.

BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

Arrangerer visningsturer året rundt:

– En gjest kom i skreddersydde italienske skinnsko og dressbukse Vi ble med Kystmuseets Havbruksavdeling en fartsfylt dag på jobb.

Av: Terese Torgersen

Fredag 4. oktober 09.00 Det er fem grader og liten kuling fra nordøst. Inne i terminalbygget på Sandstad sitter Jørgen Fjeldvær (35) og Bernt Fjeldvær (44) foran hver sin datamaskin og venter på besøk fra Sør-Amerika.

Kystmuseets havbruksavdeling Ægir tilbyr turer hele året til visningsanlegget Storskogøya ved Sunde og settefiskanlegget Belsvika. Denne formiddagen er det tre menn fra Chile som skal være med dem.

– Jeg tror den beste måten å lære om havbruksnæringen på, er å være ute på anlegget og merdekanten. Her tar vi dem med slik at de får se et vanlig anlegg i ordinær drift. De får en grundig innsikt i dagens produksjon og samtidig får de kjenne på bølgene, sier Jørgen.

– Viktig næring for Øyregionen Hitterværingen har arbeidet på museet siden 2013. Da han var skoleungdom hadde han sommerjobb på ulike anlegg i Øyregionen, men utenom det har han ingen arbeidserfaring innen op-

pdrettsnæringen.

– Jeg flyttet hjem til Hitra i 2012 og trengte en jobb. Jeg syntes det virket spennende å skulle formidle informasjon om en næring som alle har en formening om. Enten de liker den eller ikke, så er den viktig for Hitra og Frøya, og kysten, forklarer Jørgen.

Det han liker best med jobben, er kombinasjonen av å være både ute og inne, samtidig som at han får møte folk fra ulike bransjer og land.

– Det er mange engasjerte som kommer hit med mye kunnskap om bransjen. Andre vet lite, men har fremdeles mange meninger om den. Vi skal være dem som kan mest om næringen uten å arbeide i den. Vi bruker mye tid på å holde oss oppdatert på hva som skjer.

for å dra på museer, og dette er nyttig for dem som er spesielt interessert, sier Bernt.

Inntil den ene veggen står det ett hvitt skap med 5.000 bilder som de har samlet inn siden 1990-tallet.

– Vi er hele tiden på jakt etter bilder og utstyr som har med havbruk å gjøre.

Ofte blir disse kastet når de ikke er i bruk lenger fordi mange tror det ikke har noe verdi, men det har det.

Ønsker flere bilder Bernt er godt i gang med å lage en bildesamling fra oppdrettsnæringen, men skulle gjerne hatt flere fra Hitra og Frøya.

09.30 Jørgen drar for å hente museets åpne båt, mens Bernt legger inn gamle bilder fra havbruksnæringen på Digitalt Museum, som er tilgjengelig for alle på internett.

– Dette gjør vi det for å ta vare på og sikre kunnskap fra næringen. Mange har ikke mulighet til å reise land og strand

24 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

– Det er bare å ta kontakt med oss hvis dere har noe dere tror vi og ettertiden kan ha interesse av. Det kan også være

FAKTA En dag på jobb med Kystmuseet Lokalavisa er denne høsten med øyværinger på jobb for å vise hvordan en helt vanlig dag på jobb er i ulike bransjer. Er det en spesiell bedrift du kunne tenke deg å lese om eller kunne du tenke deg å få besøk av oss?

Send en e-post til terese.torgersen@hitra-froya.no Navn: Jørgen Fjeldvær Alder: 35 Bor: Ansnes.

Jobb: Avdelingsleder ved Kystmuseet.

Navn: Bernt Fjeldvær Alder: 44 Bor: Reksa, Fjellværsøya.

Utdanning: Fagbrev akvakultur ved tidligere Frøya videregående skole, som nå heter Guri Kunna Vgs. Jobb: Formidler havbruk ved Kystmuseet.

Navn: Hans Jakob Westermann Farstad Alder: 32 Bor: Svellingen.

Utdanning: Historie, kulturminneforvaltning og praktisk pedagogisk utdanning.

Jobb: Fagkonsulent ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag

25 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Hans Jakob Farstad er en av 15 ansatte på Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Denne dagen forbereder han besøk av 40 elever fra Nabeita oppvekstsenter.

fra andre steder i landet. I starten var det mange små firmaer og få av disse eksisterer i dag. Vi kunne gjerne tenke oss ting fra denne tiden, sier Bernt.

Han har alltid vært historieinteressert og er nestleder for Hitra historielag. Bernt har arbeidet innen oppdrettsnæringen siden 2006. Da han i 2017 så at Kystmuseet lyste ut en stilling som havbruksformidler, bestemte han seg for å søke.

– Det er en veldig spennende jobb. Nå får jeg mulighet til å ta med meg grupper ut dit jeg pleide å jobbe før. Jeg har god kjennskap til næringen, men bruker likevel mye tid på å holde meg oppdatert på den nyeste teknologien, sier han.

Til nå har de blant annet hatt med seg studenter, forretningsfolk, politikere og turister ut til anleggene. Den korteste turen går ut til Storskogøya og varer i halvannen time.

– Den lengste går også innom Belsvika og varer det dobbelte. Da får med deg hele livsløpet til laksen, fra den klekkes til den er fullvoksen laks i merda.

Besøk fra Chile 09.50 Bernt står ved brygga og speider etter de chilenske forretningsfolkene som skal komme med hurtigbåten fra Trondheim. I dag er det han som skal være formidler, mens Jørgen skal kjøre båten.

– Er det små grupper som i dag, pleier vi egentlig å bare være én, men siden vi har lokalavisa med oss blir vi med begge to, sier han.

Hurtigbåten legger til og passasjerene går av. Det er blå himmel, men isende kaldt. Bernt er glad for at de kommer med båt og ikke med bil.

– Da vet vi nøyaktig når de kommer.

Bernt Fjeldvær har bakgrunn fra oppdrettsæringen. Nå form han kunnskap om næringen til nysgjerrige museumsgjester

Det er en fordel hvis vi har to ulike turer på samme dag og er avhengig av at det er lite forsinkelser.

God start på livet 10.30

Med for tredje gang Italo Escobar, Eduardo Suazo og Manuel Cabezas kommer gående. Alle tre arbeider som fôrleverandører i hjemlandet.

– Dette er tredje gang jeg er med. Jeg gleder meg. For oss er det viktig å kunne dele kunnskap og lære mer, sier Eduardo.

For de to andre er det første gang de er med Ægir på tur. Mennene går etter Bernt bort til boden der det henger svarte og gule dresser på rekke og rad samt støvler, hansker, redningsvest og briller.

– Vi har flere ganger opplevd at besøkende har kommet kledd i skreddersydde italienske skinnsko, blazer og dressbukse. Det er derfor viktig for oss å kunne tilby dem riktig uteklær før vi drar. Folk har ulik oppfatning av hva det vil si å være ute på sjøen i åpen båt hele året, sier Bernt.

10.10 Jørgen kommer kjørende. Italo, Eduardo og Manuel finner seg en plass midten i båten og tar på seg hanskene. Båten kjører mot Belsvika på den andre siden av Trondheimsleia. Det blir fort kaldt når båten går i 40 knop og det bare er fem grader.

26 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Etter 17 minutter legger Jørgen til brygga ved Belsvika. Alle fem går mot anlegget. De henger fra seg ytterklærne i gangen og får en kort introduksjon om produksjonen ved anlegget. Etterpå får de omvisning.

– Her veier plommesekkyngelen 0,2 gram og om noen få dager vil den begynne å spise. I denne fasen er fisken veldig sårbar. Det er blant annet kvaliteten på fôret og vannet som avgjør om de får en god start på livet eller ikke, forklarer Bernt.

Etter åtte uker vil laksen veie tre gram.

Da blir den sendt til neste avdeling via rør mellom avdelingene.

– Inne på anlegget er det kun ferskvann. Første gang fisken treffer saltvann er i brønnbåten, sier han.

Effektiv produksjon De tre mennene ser inn gjennom et glassvindu.

– De som arbeider her, har de mye erfaring med det de driver med? spør Italo.

– Ja, det har de. Siden lønningene i Norge er så høye, er selskapene avhengig av å produsere mye med få mennesker. Derfor må alt være effektivt og automatisert, sier Bernt.

– Hvordan vet de om fisken har spist all maten sin? spør Manuel.

– Det sjekker de i filteret, sier Bernt.

Får vaksine Vinduene i det ene rommet er trukket for. Laksen holder på å få vaksine. Plutselig åpner gardinene seg til stor glede for gjestene.

midler r.

Besøkende til visningsanleggene kommer fra alle verdenshjørner.

Denne dagen har Bernt og Jørgen med et reisefølge fra Chile.

- 20.000 laks blir vaksinert i løpet av en time. De blir vaksinert mot seks sykdommer. På 80-tallet brukte næringen mye av antibiotika siden det ikke var utviklet like effektive vaksiner som vi har i dag, forklarer Jørgen.

Øyregionen.

historisk forskning er du alltid litt for sent ute. Det er alltid noen du helst skulle ha snakket med som ikke lever lenger, men jeg har vært heldig å få møte flere som arbeidet på fabrikkene.

De hadde klare minner fra den tiden, sier Hans Jakob.

11.30 Alle fem er tilbake i båten og kjører videre til neste anlegg, Storskogøya. Det tar 17 minutter å kjøre til visningsanlegget som i dag er i full drift. Der får de en omvisning. Etterpå får mennene muligheten til å stå ute på merdekanten og kaste ut fôr til laksen.

- Det er ti merder på dette anlegget og rundt 175.000 laks i hver av dem, sier Jørgen.

Fredag 17. oktober

Forbereder besøk av elever 12.30 To uker senere står Hans Jakob Westermann Farstad (32) på loftet på det gamle meieriet i Fillan. Dette er ombygd til hovedabvelinga for Kystmuseet. Han tar frem den ene esken etter den andre for å finne gjenstander han skal bruke fem dager senere. Da får han besøk av 40 elever fra Nabeita oppvekstsenter.

- Fjerdeklassingene skal få være med på noe jeg kaller for omvendt Escape Room. Der må de løse ulike oppgaver for å få svar på hva som egentlig skjedde da det russiske marinefartøyet Jedinorog forliste i 1760 ved Sæbuøya, forklarer han.

Hans Jakob er en av 15 som arbeider på Kystmuseet. Han har vært der de siste tre årene og arbeider blant annet med utstillingene, tar imot skoleklasser og har forsket på hermetikkindustrien i

13.25 - For sjuendeklassingene har jeg laget et eget undervisningsopplegg hvor de får sette seg inn i dagliglivet til kystfolket for 100 år siden, sier han.

- Viktig at de blir aktivisert Siden Hans Jakob har fri både fredag og mandag, måtte han allerede på torsdag forberede skolebesøket. Etter å ha gått opp og ned til loftet flere ganger, setter han seg ned ved pulten i andre etasje og dobbeltsjekker at alt er klart til besøket.

- For at de skal huske det som blir fortalt er det viktig å aktivisere dem og ikke bare gi dem masse informasjon.

- Får brukt utdannelsen min Ifølge Hans Jakob er fordelen med stillingen at han får bruke alle deler av utdanningen sin.

- Jeg får bruke lærerutdannelsen min sammen med skolebarn og forskerutdannelsen min i historieforskning. I tillegg bruker jeg min museale bakgrunn i arbeid med utstillingene, sier han.

Forsket på hermetikkindustrien Ved siden av ham står noen metallbokser. Disse skal han bruke i en ny utstilling som åpner i første etasje, lørdag 30. november.

- Det har vært spennende å skulle forske på hermetikkindustrien i Øyregionen. Det er artig å fordype seg i et bestemt tema, men når du driver med 27 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Tilbake på Sandstad. Mens chilenerne venter på hurtigbåten som skal ta dem tilbake til Trondheim, tar de turen opp til andre etasje på terminalbygget for å få med seg havbruksutstillingen der.

Siden teksten står på norsk oversetter Bernt for dem, mens Jørgen kjører båten tilbake til kaiplassen.

13.40 Turistene benytter muligheten til å kjøpe med seg noen suvenirer fra Kafé Sjøsprøyt.

– Dette er den beste turen jeg noen gang har vært med på, sier Italo.

– Det var veldig bra. Jeg føler at jeg har lært mye nytt om både historien til næringen i Norge og hvordan de gjør det her, sier Manuel.

13.50 Chilenerne har dratt og Jørgen sitter igjen foran datamaskinen.

– Vår oppgave er å fortelle om både fordeler og utfordringer med næringen.

Jeg håper de sitter igjen med en god kombinasjon av kunnskap og opplevelse.

Øyregionens største Hitra FIRMA

PLASSERING 17

DRIFTS­INNT 18

DRIFTS­RES 18

1

Lerøy Midt AS

(01) 3.929.376 1.333.572

2

Conchilia AS (Hitramat m.m)

(02)

264.681

3

Berge Rederi AS

(03)

4

Hitramat AS

(04)

5

AS Knutshaugfisk

6

DRIFTS­INNT 18

DRIFTS­RES 18

(51)

8.213

1.090

17.485

52 Sportshuset Hitra AS

(52)

8.148

49

203.991

32.376

53 Hitra Bergverk AS

s (67)

8.112

859

198.381

13.105

54 Odontovet AS (Pearson/Estenstad)

s (55)

7.970

1.718

55 Vindfang AS

s (56)

7.824

220

56 Ahs Maskin AS (Asgeir Sandstad)

s (72)

7.809

-381

57 Knarren Brygge Drift AS

t (53)

7.637

-2.881

58 Rørleggerteam AS

156.396

53.714

Ki Investeringsselskap AS

s (ny)

104.884

7.147

7

Kn Entreprenør AS

t (06)

103.025

12.319

8

Hitra Anleggsservice AS

s (10)

60.492

3.511

Odd Stellander AS (Rema)

PLASSERING 17

51 Knarrlagsund Slip og Mek AS

(05)

9

NAVN

t (41)

7.288

-1.058

59 Jektvik Eiendom AS

s (75)

7.197

361

60 Åge Eriksen Holding AS

s (ny)

6.894

-352

(61)

6.790

421

(09)

59.371

511

10 Elektro Team AS

t (08)

56.895

-4.810

11 Transmar AS

s (13)

49.978

1.361

61 Boutique Helene AS

12 El-konsult AS

s (17)

48.989

4.407

62 Hitra Graveservice AS

s (ny)

6.572

88

13 Kvernhusvik Skipsverft AS

t (12)

44.971

2.693

63 Ht Service AS (Halvard Skarpnes)

s (74)

6.424

1.859

14 Elvemo og Hjertås Bygg AS

t (11)

47.723

2.115

64 Jektvik Mek Verksted AS

t (62)

6.354

189

15 Aug Faxvaag AS

s (18)

42.7370

1.803

65 Kystplan AS

s (76)

6.194

551

16 Hitra Bygg & Betong AS

t (07)

40.820

1.129

66 Nærbutikken Melandsjø AS

t (64)

6.159

237

17 Kværnø Boats AS

s (20)

37.209

342

67 Katrima AS (Lasse Høyem)

s (87)

6.071

-135

18 Vikantoppen AS

t (15)

37.030

3.841

68 Zip Elektro AS (Ulrik Haugen)

s (ny)

5.999

398 2.898

(19)

36.754

1.753

69 Hjorten Kjøpesenter AS

t (65)

5.926

20 Kystbygg Hitra AS (Ranheim)

t (14)

33.079

-1.419

70 Dolmøy Gjestebrygge AS

t (59)

5.836

-547

21 Hitramat Farming AS

s (25)

31.575

31.554

71 Hitrarosa AS

t (68)

5.788

-198

(22)

28.178

1.388

72 Kvenvær Sjøhusferie

19 Kaasbøll Boats AS

22 Trs AS (Bunnpris Sandstad) 23 Knarrlagsund Byggvare AS

t (21)

26.964

218

24 Hitra Bygg og Snekkerservice AS

t (23)

26.043

2.857

25 O Selvaags Eftf AS

t (24)

24.511

415

(26)

21.741

-1.728

26 Dalpro AS

t (57)

5.724

-2.259

73 Hitra Tømrerteam (Kjølsø/Lossius) t (71)

5.692

866

74 Titran Canning Co AS

t (65)

5.685

533

75 Ulvan AS (Harald Ulvan)

t (58)

5.374

86

76 Bayhan AS (Restaurant Taverna)

s (83)

5.334

599 3.418

s (36)

19.536

1.513

77 Hitramat Eiendom AS

t (70)

5.316

(28)

18.790

1.516

78 Hitra Regnskap AS

t (69)

4.645

920

29 Hitra Frøya Lokalavis AS

s (31)

16.000

2.443

79 Strøm Trafikkskole AS

s (81)

4.644

-460

30 Hitra Turistservice AS

s (32)

15.998

-707

80 Gutta på Torget AS

27 Dolmsundet Hotell Hitra AS 28 Alfo AS

31 Kl Regnskap Hitra AS

s (33)

15.766

2.198

32 Byggmetall AS

s (60)

15.526

-1.718

33 Trønderboliger AS

s (ny)

15.414

91

34 Kama Eiendom AS (Kaasbøll)

t (30)

14.948

1.086

s (88)

4.517

-203

81 Nicco Hitra AS

t (77)

4.468

-208

82 Småge Drift AS (Fillingsnes)

s (91)

4.389

282

83 Strøm El-installasjon (Geir Strøm)

s (86)

4.330

1.557

84 Kjølsø Anlegg AS

s (ny)

3.774

1.098

85 Hitrapallen AS (Wassæther)

-1.197

s (39)

14.281

713

t (63)

3.719

36 Krangnes Bygg AS

s (40)

13.034

2.874

86 Sandstad Eiendom (Ricerdas Smigelskas)

s (ny)

3.668

1.037

37 H Sæther Vvs AS

t (35)

12.936

2.382

87 Ki Renholdsservice AS

s (ny)

3.586

-489

38 Agency AS (Ronny Karlsen)

t (27)

12.365

223

88 Innsia Automatstasjon AS

s (96)

3.537

9

39 Hjorten Hotell Hitra AS

89 Mh Snekkerservice(Hermansen/Meland)

s (ny)

3.518

-257

90 Sætra Eiendomsutvikling (Kjell Børø)

t (84)

3.377

921

91 Sjøhusferie AS (Enrico Wyrwa)

s (93)

3.343

481

92 Hitra Borettslag

s (97)

3.286

1.689

35 Ansnes Brygger Event AS

t (38)

12.003

-3.090

40 Hitra Marine AS

t (37)

11.827

643

41 Elektro 1 Hitra & Frøya AS

t (29)

11.747

-3.723

42 Bjørn Myhrens Verksted AS

s (43)

11.728

-104

43 Møbelhuset Hitra AS

s (44)

11.382

760

93 Knarrlagsund Eiendomsdrift AS

s (95)

3.227

2.031

94 Hitterværing AS (Tor A. Jobotn)

t (92)

3.205

612

44 Steinsjø AS (Jan Stene)

s (48)

11.175

205

45 Brilhiant AS (Cubus - Antonsen)

t (42)

10.750

1.468

95 Knutshaug Fiskeferie AS

t (89)

3.163

-131

46 Autosentrum AS

t (45)

10.611

1.032

96 Brage Profil AS (Brage Myhren)

t (80)

3.151

-4

47 Mjølner Fisk AS (Roger Gjertsen)

s (ny)

10.522

9.136

97 Dolmsundet AS (Dolmsundet Marina)

48 Brh Anlegg AS 49 Dolmøy Handel AS 50 Twins AS

s (ny)

3.012

-701 1.199

s (79)

9.702

723

98 Ingeniør Roar Sivertsen AS

t (85)

2.971

(49)

8.743

133

99 Pikene på Torget Orkanger AS

s (ny)

2.964

28

s (54)

8.296

-52

100 Strand Hitra AS (Cafe Sjøsprøyt)

s (ny)

2.918

136

Bedriftene er rangert etter omsetning i 2018. Tall i 1.000 kroner.

Fjorårets plassering: Piler s og t viser ranking på lista ifht fjorårets liste, ikke om omsetningen har økt eller gått ned. Fjorårets plassering i parentes.

Kilde: Purehelp.no, basert på offentlig informasjon fra Brønnøysundregistrene. Bare selskaper som har levert regnskap medio oktober 2018 er med på lista.

Bedrifter som opererer i øyregionen, men som har selskapsadresse i andre kommuner, kan være utelatt fra oversikten.

Copyright: Rankingen er utført av Hitra-Frøya basert på selskapenes tidligere publiserte resultater. Det er ikke tillatt å gjengi større deler av rankingen uten nærmere avtale.

Frøya FIRMA

PLASSERING 17

DRIFTS­INNT 18

DRIFTS­RES 18

NAVN

PLASSERING 17

DRIFTS­INNT 18

DRIFTS­RES 18

1

Kvarv AS

(01) 17.956.356

3.437.021

51

Eidsvaag Akva AS

s (57)

17.505

2.233

2

Salmar ASA

(02) 11.342.554

4.306.642

52

Salmar Genetics AS

s (ny)

14.736

217

3

Salmar AS

(03) 10.648.504

-83.167

53

Frøya Byggvare AS

s (56)

14.615

1.667

4

Salmar Farming AS

(04)

8.271.225

3.539.837

54

Maison Eiendom AS (A.Wold/K.Håker) s (83)

14.524

1.656

5

Kverva Industrier AS

(05)

1.421.777

1.368.319

55

Fosen Verkstedservice AS

t (52)

14.056

-57

6

Gåsø Næringsutvikling AS

(06)

1.047.920

150.538

56

Eidsvaag Kran og Transports.

s (58)

13.991

669

7

Bekken Invest AS

s (09)

969.526

551.604

57

Aas Rørleggerservice AS

s (62)

13.692

211

8

Måsøval Eiendom AS

s (11)

850.446

183.548

58

Coop Mausund Sa

s (60)

13.006

-19

9

Måsøval Fiskeoppdrett AS

s (10)

812.820

205.527

59

Silikal Nordvest AS

t (55)

12.716

-418

10

Aqualine AS

t (08)

657.726

68.699

60

Lyngvær Bemanning AS

s (77)

12.554

287

11

Arnarlax AS

s (ny)

403.235

-136.867

61

Rabben Barnehagedrift AS

(61)

12.309

-51

12

Bewi Produkter AS

(12)

358.828

42.368

62

Sistranda Kystbarnehage AS

s (63)

12.031

327

13

Salmar Settefisk AS

s (20)

320.027

-38.864

63

Vestaskjær AS (Bjørn Ingar Berge)

s (79)

11.951

8.446

14

Frøy Rederi AS

s (18)

278.896

83.215

64

Frøya Varmeservice AS

t (43)

11.879

1.440

15

Vidar Eidsvaag Holding AS

t (13)

268.197

24.630

65

Trond Iversen AS

s (72)

11.500

3.816

16

Freyr Fisk AS

t (15)

255.238

85.686

66

Sj Eiendom Frøya (Rupeika/Espnes)

s (ny)

11.278

455

17

Ervik Fisk og Invest AS

t (16)

255.238

85.742

67

Opplæringskontoret i Sør Fosen

s (85)

10.365

-198

18

Eidsvaag AS

t (17)

250.736

23.346

68

Espen Nilsen AS

t (64)

9.915

500

19

Frøy Akvaservice AS

t (14)

221.092

27.115

69

Blått Kompetansesenter Eiendom

t (67)

8.995

4.612

20

Ocean Farming AS

s (ny)

204.328

31.109

70

Mausund Kystfiske AS

t (65)

8.250

1.839

21

Erviks Laks og Ørret AS

t (19)

194.408

74.490

71

Frøya Fryseri AS

t (66)

8.144

1.636

22

Nutrimar AS

s (23)

175.004

17.221

72

Triola AS

t (71)

8.105

297

23

Bewi Polar AS

t (21)

170.994

5.874

73

Uttian Fisk AS

s (92)

7.895

5.069

24

Frøya Salmon AS

t (22)

136.694

-613

74

Vigrunn AS (Andre Vikan/Karl Vikan) t (70)

7.835

1.857

25

Frøy Akvaressurs AS

s (32)

125.790

28.541

75

Egil Jr AS (Berge)

s (ny)

7.418

294

26

Kn-holding AS

s (ny)

108.661

14.231

76

Sandvik Eiendom Frøya AS

s (ny)

7.144

677

27

Åkerblå AS

(27)

99.324

17.497

77

Wessel Invest AS

t (76)

7.109

6.962

28

Frøy Eiendom AS

t (26)

75.183

5.316

78

Frøya - Hitra Transportservice AS

t (75)

7.053

211

29

Kolbjørn Ervik & Sønner AS

(29)

60.818

14.069

79

Offshore og Marin Hydraulikk AS

t (55)

7.024

-326

30

Bewi Insulation Norway AS

t (28)

54.601

1.059

80

Frøy Utvikling AS

t (68)

7.000

4.158

31

Seashell AS

(31)

49.016

3.234

81

Frøya Bygg AS

t (68)

6.979

292

32

Joakim Gjertsen AS

t (30)

48.845

460

82

Kliva Kulde AS

(82)

6.679

879

33

Hotell Frøya AS

(33)

44.831

2.158

83

Scallops Harvester AS

s (95)

6.048

1.335

34

Ørnli Slipp AS

t (36)

39.206

-296

84

Blått Kompetansesenter AS

s (ny)

5.947

253

35

Roar Skjønhals Transport AS

s (37)

36.639

3.241

85

Yx Frøya AS

t (84)

5.834

44

36

Skarsvåg Boats AS

s (44)

35.788

2.133

86

Pecten Harvester AS

s (98)

5.820

698

37

Frøya Transportsenter AS

s (40)

35.010

-552

87

Bewi Drift Holding AS

t (79)

5.317

-7.216

38

Frøya Auto AS

t (34)

34.447

2.718

88

Utvær AS (Bekken)

s (92)

5.183

2.239

39

Kystteknikk AS

s (41)

31.374

2.830

89

Adv.firma Stokholm Svendsen AS

t (88)

5.076

1.195

40

Ki Eiendommer AS

s (ny)

29.331

10.740

90

Straumsnes Settefisk AS

t (69)

4.728

-2.999

41

Måsøval Settefisk AS

t (38)

29.315

1.840

91

Frøya Mote AS

t (81)

4.727

21

42

Stokkøy Skjell AS

s (46)

28.487

2.402

92

Senior-service AS

s (96)

4.639

121

43

Bewi Norplasta AS

s (ny)

22.084

-2.546

93

Moholt Engros (Ulstad Rue/Rue Holm) s (ny)

4.521

2.866

44

Ole Th. Sandvik AS

s (49)

22.023

1.294

94

Rabben Restaurant AS

s (ny)

4.449

77

45

Snekkerservice Frøya AS

s (59)

21.302

2.453

95

Sula Rorbuer AS

t (91)

4.448

206

46

Gemi Boats Scandinavia AS

s (47)

19.632

1.433

96

Garnviks Røkeri AS

t (94)

4.298

-377

47

Øypall AS (Odd A. Strand/R. Skjønhals)

s (48)

18.955

181

97

Frøyagrillen AS

s (ny)

4.244

445

48

Vikan Settefisk AS

t (45)

18.716

-605

98

Livlige Rom AS

t (97)

4.110

737

49

Fisketransport AS

s (51)

18.661

3.333

99

Multiservice Stranden AS

s (ny)

4.084

125

50

Havservice AS

t (42)

17.940

1.591

100

Bekken Eiendom AS

(100)

4.001

1.618

Øyregionens største Snillfjord 23 Salaramin AS (Omid Bahrami)

t (17)

1.120

287

8.310

24 Vikan Maskindrift AS (Kjell Vikan)

s (26)

1.090

355

25 Jankos Eiendom AS

t (23)

1.034

630

26 Utsikten Fiskeferie AS

t (24)

932

120

(27)

901

18

1

Metrostav (vei- og brubygger)

(01)

375.097

-630

2

Wingtech AS

(02)

40.658

3

Wingvax AS

s (04)

27.901

1.933

4

Jankos Mek. Verksted AS

t (03)

26.660

608

5

Stenseth Maskin AS

s (ny)

18.910

2.915

6

Kongensvoll Plast AS

t (05)

14.792

270

28 Vingvågen Kai AS

s (29)

646

60

29 Snillfjord Frivilligsentral

t (28)

583

38

30 Adapt DA (Belsvik-Karlsen)

s (ny)

434

25

27 Lv Maskin AS (Leidulv Ven)

7

Vaslag Service AS

(07)

12.268

255

8

Slørdal Transport AS

(08)

8.135

2.687

9

Mjønes Trevare AS

s (10)

4.113

522

31 Stiftelsen Stawisha Jamii

s (32)

352

0

10 Klungervik Transport AS

s (20)

3.937

330

32 Hemnskjel Marina AS

t (31)

340

124

11 Venna Kraft AS

s (12)

3.615

1.294

33 Røvik Ats AS (Rune Røvik)

s (ny)

319

305

t (33)

261

94

12 Leif Skårild Atelier Øya Tre AS

t (09)

3.460

129

34 Torebb & Co AS (Berdal)

13 Byggmester Terje Krokstad AS

t (11)

3.399

243

35 Martinusbrygga AS

t (30)

232

95

14 Hemnskjelkroa AS

s (15)

2.317

-176

36 Vingvågen Havn AS

t (34)

196

69

15 Kongensvoll Marina AS

t (13)

2.150

105

37 Tiurleik AS (Skårild/Selnes/Selnes)

t (35)

137

35

(38)

80

-48

16 Lian Anleggservice AS

s (ny)

2.077

562

38 Lehylla Invest AS (Leif Åge Skårild)

17 Waaberg Maskin og Transport AS

t (16)

2.000

323

39 Moldtun AS (Stig Seternes)

t (36)

63

21

18 Vorpneset AS (Ragnar Volden)

s (19)

1.797

594

40 Klakken Marina AS

t (37)

56

5

19 Borettslaget Vorpnesset Syd

t (18)

1.641

1.187

41 Sunde Panorama AS

t (40)

0

0

(42)

0

-26

43 Spelmannsnesset AS (Wingan)

s (ny)

0

-9

44 Vorpa Holding AS (Ragnar Volden)

t (43)

0

-23

20 Skårild Snekkerverksted AS

t (14)

1.617

-175

21 Indergård Bad AS

s (22)

1.350

31

(21)

1.194

275

21 Speckhard, Horst & Schollmeier, Hannelore & Günderoth, Manfred

42 Jankos Holding AS (Berdal/Snildalsli)

Snillfjords største bedrift i 2018, Metrostav, bygger ny bru over Åstfjorden i samarbeid med Bertelsen&Garpestad. Kontrakten omfatter også bygging av Slørdals-­ tunnelen (ca. 2650 meter), Åstfjordbrua (ca. 735 meter) og Mjønestunnelen (ca. 770 meter), samt veger i dagsoner på ca. 1500 meter. (Foto: Hasse Lossius)

Næringseindommer Solgte næringseiendommer 2019 Omsetninger for Frøya kommune: Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 714.286 fra Irene Adolfsen til Frøya Kommune (01.10.2019) Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 357.143 fra Hans Petter Bjering til Frøya Kommune (01.10.2019) Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 357.143 fra Solveig Johanne Bjering til Frøya Kommune (01.10.2019) Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 357.143 fra Terje Skarpnes til Frøya Kommune (01.10.2019) Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 714.286 fra Ragnhild K Tomren til Frøya Kommune (01.10.2019) Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 714.286 fra Kolfrid Skarpnes Mjøen til Frøya Kommune (01.10.2019) Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 714.286 fra Rolv Skarpnes til Frøya Kommune (01.10.2019) Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 357.143 fra Siri Skarpnes til Frøya Kommune (01.10.2019)

Bergeveien 25 A (Gnr 36, bnr 2) er overdratt fra Ingvar Dragsnes til Anne Ditmarsen, Cathrine Dragsnes, Hanne Bekken, Hege Dragsnes Johansen, Konrad Dragsnes, Tore Dragsnes og Unni Kjeldsberg Dragsnes (03.06.2019) Bergeveien 25 A (Gnr 36, bnr 2) er solgt for kr 1.800.000 fra Anne Ditmarsen, Cathrine Dragsnes, Hanne Bekken, Hege Dragsnes Johansen, Konrad Dragsnes, Tore Dragsnes og Unni Kjeldsberg Dragsnes til Skagan As (03.06.2019) Andel av Gårdsøyveien 32 (Gnr 65, bnr 6) er overdratt fra Inger Oline Hestø til Berner Aksel Hestø, Helge Ivar Hestø Andersen og Wenke Iren Hestø (25.03.2019) Gnr 20, bnr 11 er overdratt fra Anna Johanne Blakstad til Cathrine Sæther Klevjer og Sigrun Kristine Sæther (19.03.2019) Daløya 165 (Gnr 3, bnr 11) er solgt for kr 2.000.000 fra Karl Tobias Dahlø til Even Dahlø (13.03.2019). Salget omfatter også Gnr 3, bnr 149

Andel av Gnr 6, bnr 20 er solgt for kr 714.286 fra Hallgunn Skarpnes Keeling til Frøya Kommune (01.10.2019)

Butikkveien 1 B (Gnr 64, bnr 292) er solgt for kr 2.700.000 fra Sula Brygge As til Frøy Utvikling As (06.03.2019) Salget omfatter også Butikkveien 1 A (Gnr 64, bnr 305)

Gnr 14, bnr 105 er solgt for kr 3.800.000 fra Frøya Anleggsservice As til Frøya Bergverk As (23.09.2019)

Gnr 8, bnr 314 er overdratt fra Inger Sofie Larsen til Øystein R Flatval-Larsen (05.03.2019)

Gnr 8, bnr 304 er solgt for kr 2.500 fra Triangel Sameie Frøya til Øystein R Flatval-Larsen (19.09.2019)

Lyngmoveien 18 (Gnr 8, bnr 14) er overdratt fra Ulrikke Ovedie Hammer til Eva Alice Hammer Connelly, Frank Andre Hammer, Heidi Ulrikke Revhaug og Ivar Helge Hammer (22.02.2019). Overdragelsen omfatter også Gnr 8, bnr 125

Ørnflaugveien 68 (Gnr 55, bnr 14) er solgt for kr 6.100.000 fra Ørnli Slipp As til Ørnli Eiendom As (21.08.2019) Andel av Gnr 19, bnr 4 er overdratt fra Paula Kristine Rabben til Maj Britt Johansen, Randi Rabben og Steinar Petter Rabben (19.07.2019) Gnr 29, bnr 11 er solgt for kr 3.400.000 fra Jarl Åge Madsvåg til Marius Vatn (02.07.2019) Salget omfatter også Nordfrøyveien 866 (Gnr 29, bnr 15) samt Gnr 29, bnr 76 Butikkveien 2 A (Gnr 64, bnr 303) er solgt for kr 100.000 fra Sula Brygge As til Frøy Utvikling As (18.06.2019) Gnr 10, bnr 50 er overdratt fra Hans-Ulrik Hammer til Per Arne Hammer (11.06.2019) Gnr 23, bnr 13 er overdratt fra Olav Kristian Kristiansen til Kari Jorun Kristiansen (03.06.2019) Overdragelsen omfatter også Melkhaugveien 55 A (Gnr 23, bnr 149)

Nordfrøyveien 910 (Gnr 29, bnr 40) er solgt for kr 3.375.000 fra Beca Eiendom As til Modlin Eiendomsutvikling As (13.02.2019) Gnr 8, bnr 331 er overdratt for kr 25.000 fra Inger Sofie Larsen til Hanne Våbenø (18.01.2019) Gnr 40, bnr 7 er overdratt fra Gisken Marie Reppe til Bjørn Reppe, Dagfinn Reppe, Julie Antoinette Reppe, Karl Emil Reppe, Randi Alfhild Reppe Bell, Tormod Reppe og Zandra Reppe (11.01.2019) Andel av Gnr 40, bnr 7 er overdratt fra Dagfinn Reppe, Julie Antoinette Reppe, Karl Emil Reppe, Randi Alfhild Reppe Bell, Tormod Reppe og Zandra Reppe til Bjørn Reppe (11.01.2019)

Omsetninger for Hitra kommune:

& (08.04.2019) Salget omfatter også Fillvågveien 71 (Gnr 91, bnr 107)

Selvågveien 10 (Gnr 68, bnr 2) er overdratt fra Randi Mondahl til Linea Olsen Mondahl (16.10.2019)

Andel av Haltlandveien 20 (Gnr 122, bnr 34) er overdratt fra Terje Lyshaug til Anne-Lise Lyshaug (27.03.2019)

Helgebustadveien 66 (Gnr 36, bnr 4) er solgt for kr 7.600.000 fra Bodil Birkeland til Lars Øyvind Nynes og Mona Alexandra Nynes (14.10.2019)

Oldervikveien 1 (Gnr 93, bnr 169) er solgt for kr 5.000.000 fra Kåre Daniel Sæther til Trimfit Eiendom As (14.03.2019)

Undåsveien 18 (Gnr 21, bnr 1) er overdratt for kr 974.667 fra Elsa Jenssen til Pål Rune Jenssen (23.08.2019)

Aksetveien 67 (Gnr 84, bnr 3) er overdratt fra Louis André Akseth til Lisa Anette Akseth (22.02.2019)

Melandsjøveien 41 (Gnr 14, bnr 1) er overdratt for kr 1.073.125 fra Torgeir Fjeldberg til Sondre Rabben Fjeldberg (07.08.2019). Salget omfatter også Gnr 14, bnr 5 og bnr 11 Andel av Straumfjordsveien 30 (Gnr 32, bnr 15) er overdratt for kr 1.550.000 fra Robert Paul Joldersma og Vanessa Joldersma til E M Hilcy Joldersma (31.07.2019). Salget omfatter også Gnr 32, bnr 32 ,bnr 50 og bnr 75 Andel av Straumfjordsveien 30 (Gnr 32, bnr 15) er overdratt fra Hilbert Krijn Joldersma til E M Hilcy Joldersma, Robert Paul Joldersma og Vanessa Joldersma (31.07.2019) Overdragelsen omfatter også Gnr 32, bnr 32, bnr 50 og bnr 75 Gnr 89, bnr 18 er overdratt fra Ebbe Johannes Berg til Anny Tove Berg (31.07.2019) Vesthitterveien 2 (Gnr 6, bnr 1) er solgt for kr 2.000.000 fra Åge Eriksen til Eriksen Åge Holding As (12.07.2019) Gnr 69, bnr 8, seksjon 2 er solgt for kr 3.000.000 fra Vidar Bjørstad til Knarrlagsund Eiendomsdrift As (03.07.2019). Salget omfatter også Gnr 69, bnr 258 Andel av Innhitterveien 468 (Gnr 127, bnr 121) er overdratt fra Ottar Sigmund Åsmul til Bjørg Inger Åsmul (03.07.2019) Tranvikveien 139 (Gnr 104, bnr 2) er overdratt for kr 700.000 fra Oddny K N Skjærvik til Hanne Skjærvik (11.06.2019) Gnr 104, bnr 58 er solgt for kr 635.000 fra Sigrid Helene Hanssen til Arild Steinar Kraft (10.05.2019) Salget omfatter også Gnr 104, bnr 59 Fillvågveien 69 A (Gnr 91, bnr 5) er solgt for kr 6.500.000 fra Kaka Holding As til Hitra Offshore Consulting

Fillvågveien 54 (Gnr 91, bnr 6) er solgt for kr 2.550.000 fra Reidun Helene Eriksen til Kristin B Svendsen og Magnus Hagerupsen Leithe (08.02.2019)

Omsetninger for Snillfjord kommune: Gnr 80, bnr 13 er overdratt fra Jorun Olaug Krogstad til Jannicke Hestnes Krokstad (21.10.2019) Gnr 17, bnr 2 er overdratt fra Arne Georg Bonvik til Grace Ellen Bonvik (17.09.2019). Overdragelsen omfatter også e.d. i Agdenes kommune Andel av Snillfjordsveien 4269 (Gnr 2, bnr 1) er overdratt for kr 788.000 fra Roger Wingan til Anne Marie Wingan (09.08.2019) Sandvikveien 102 (Gnr 88, bnr 9) er overdratt fra Arne Melby til Monica Melby (22.05.2019) Overdragelsen omfatter også Gnr 88, bnr 13 Andel av Mjønes 65 (Gnr 15, bnr 102) er overdratt fra Jan Kaare Moslet til Gerd Johanne Sætnøe (07.05.2019) Vennastrandveien 1741 (Gnr 95, bnr 4) er overdratt for kr 2.460.000 fra Øyvind Volden til Silje Olsen Volden (15.04.2019) Snillfjordsveien 3191 (Gnr 16, bnr 1) er overdratt for kr 1.500.000 fra Johan Mjønes til Bjørn Ingar Mjønes (21.03.2019)

Det nye settefisk­ anlegget tas i bruk om kort tid: Rommer nesten 35 eneboliger HF Cecilia Brurok

Du kan ikke se bygget fra veien. Men tar du av ved avkjørselen merket Tuvneset og kjører noen meter til, så kommer du til det gigantiske nye anlegget til Vikan settefisk i Tverrvågen på Frøya.

Her blir lokalavisa ønsket velkommen av eierne, Frode Reppe og BrittÅse Skarsvåg. De forteller at bygginga er i rute. Selv om det fortsatt ser ut som en byggeplass skal deler av anlegget tas i bruk i løpet av kort tid.

- De ulike rommene i bygget ferdigstilles etter hvert som de trengs. Vi får rogn levert i midten av november så da må klekkeriet være klart. Der skal rogna bli i omtrent to måneder før den flyttes videre til startfôringsavdelinga i januar, forklarer de to og sier de gleder seg veldig til å komme i gang med smoltproduksjon i det nye bygget.

- Hele anlegget regner vi står ferdig i april-mai til neste år, legger Reppe til.

SE FLERE BILDER på HF+

SE VIDEO FRA ARBEIDSDAGEN på HF+

32 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Frode Reppe inspirserer innspurten på bygginga av anlegget til 140 millioner kroner.

I dette intervjuet forteller han om mange prøvelser i utviklinga av bedriften, og om hvorfor de satser for fullt på nyanlegget i Tverrvågen.

33 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

4000 kvadratmeter stort bygg Det har blitt sprengt ut 1200 kubikk fjell for å få plass til bygget innerst i vågen. Det er først når Frode viser fram dronevideoer av bygget at man virkelig får et inntrykk av hvor stort det faktisk er.

- Bygget er på 4000 kvadratmeter. Det vil si at det kan romme 35 bolighus på omtrent 120 kvadratmeter hver, sier Reppe og legger stolt til: - Her kommer vi til ha 7000 kubikk med oppdrettsvolum, alt blir under tak og fordelt over to etasjer.

Før og etter: Dronefoto viser dimensjonene over nyanlegget. Betongarbeiderne (over) blir små i forhold til gulvflaten.

FAKTA Vikan Settefisk Frode Reppe startet Vikan settefisk i 1986.

De siste tjue årene har han drevet firmaet sammen med samboer Britt-Åse Skarsvåg.

De produserer smolt både i Vikan på Hitra (Barmfjorden) og på Tuvneset på Frøya.

Nå bygger de ny fabrikk på Tuv­neset til 140 millioner kroner.

Den tas i bruk om kort tid.

Om Vikan settefisk Frode Reppe startet Vikan settefisk i 1986. Han forteller at det var et skrikende behov. Flere ønsket å starte eller holdt allerede på med smoltproduksjon, bare på Hitra og Frøya var det fordelt 52 konsesjoner.

- Jeg startet med settefisk fordi jeg var nysgjerrig og hadde troen på det. I tillegg var det veldig godt betalt. Vi fikk 14 kroner og 50 øre for den første fisken vi leverte, og det var ikke store saken. Fikk vi solgt 200.000 i løpet av ett år var det kjempebra.

I dag er vi ikke i nærheten av å få den prisen per smolt og derfor må vi produsere mer, forteller han.

I dag produserer bedriften 1,7 millioner fisk i året.

De har konsesjon på fem millioner fisk når det nye anlegget står ferdig.

Har vurdert å gi seg flere ganger Det har vært mange opp- og nedturer for Vikan settefisk siden oppstarten på 80-tallet. Flere ganger har de vurdert å gi seg.

- Første gangen var i 1988-1989 da vi, som flere andre, fikk sykdom i anleggene våre. Hele fiskebestanden ble radert. Jeg fikk låne 300.000 kroner av min kjære bestefar. Og da produksjonen var i gang igjen, fikk jeg heldigvis gjort en avtale med fôrleverandøren om at jeg skulle betale dem etter at fisken var solgt, forteller Reppe.

Han gikk nesten konkurs, men ga seg selv tre år til.

- Fikk jeg det ikke til i løpet av de årene, så skulle jeg gi meg. Jeg husker jeg var rundt til folk og hentet gamle biler for vrakpanten. Det var tungt, men jeg klarte det.

Med tid og stunder kom det en skikkelig helomvending. Plutselig lå Reppe på inntektstoppen på Hitra, men hellet skulle snu igjen.

34 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

- Vi er i en bransje hvor endringer skjer raskt. Skulle vi være med videre, så måtte vi satse og bli større, sier Britt-Åse Skarsvåg og Frode Reppe.

Brann og sykdom Frode har drevet bedriften sammen med sin samboer Britt-Åse de siste tjue årene. Hun forteller at de hadde en forferdelig brann ved Vikan settefisk i 2009 som nesten tok knekken på dem. Det var også en episode hvor de fikk påvist sykdom de ikke hadde.

- Vi hadde sendt inn prøver til Veterinærinstituttet. De insisterte på at vi måtte slakte ut, men vi nektet fordi symptomene ikke stemte. Hadde vi gjort som vi først fikk beskjed om hadde det vært kroken på døra for Vikan Settefisk den gang, sier Reppe.

Vinn eller forsvinn Med alt som har skjedd gjennom årene er det artig å endelig se konturene av hva dette er i ferd med å bli, legger de to til og kikker bort på det nye anlegget til svimlende 140 millioner kroner.

De hadde ikke nok egenkapital til å realisere det nye anlegget alene. Løsningen ble å få kundene med på laget. Både Knutshaugfisk og Ervik laks og ørret har kjøpt seg inn i Vikan settefisk med tjue prosent hver. Ervik har i tillegg stilt med ett lån som gjorde at de kunne fullfinansiere investeringen. Og i styret har de fått med seg den lokale gründeren, Helge Gåsø.

- Vi er i en bransje hvor endringer skjer raskt. Skulle vi være med videre så måtte vi satse og bli større.

Det var det valget vi sto overfor, vinn eller forsvinn, sier Frode og medgir at det var vondt å selge.

- Britt og jeg har fortsatt en stor eierandel selv, og 35 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Vikan settefisk skal fylle de store tankene med den første fisken i november.

det var en nødvendighet for å kunne utvide. Vi skal levere laksesmolt kun til lokale firma i tida som kommer. Vi har fem og sjuårs-kontrakter med Ervik laks og ørret, Knutshaugfisk og Salmar. Vi leverer smolt som er fra 80 gram og opp til 300 gram.

resirkulere 70 prosent av vannet i det nye bygget på Tuvneset. Tidligere brukte de 4000 liter ferskvann og 6000 liter sjøvann, og nå kommer de til å bruke 700 liter ferskvann og 500 liter sjøvann, forklarer Skarsvåg.

Mens vi tar oss gjennom rommene, forklarer BrittÅse detaljert og engasjert hvordan smoltproduksjon foregår. Frode er høyt og lavt og kikker stadig over det nye utstyret som har ankommet.

Omvisning Britt-Åse og Frode tar lokalavisa med på en omvisning i det nye bygget. Det er spennende å se hvordan de ulike avdelingene har begynt å ta form og forståelig hvordan et nytt, moderne settefiskanlegg kan koste flerfoldige millioner kroner.

Alt er gjennomtenkt ned til minste detalj. Fra miljø og dyrevelferd til avanserte rør- og pumpesystem.

De har for eksempel et vannrenseanlegg som skal

Fortsatt produksjon på Hitra Vikan settefisk har vært en familiebedrift med fire ansatte fram til nå; Frode, Britt- Åse og Frodes barn Christian og Christina Reppe. I forbindelse med utvidelsen har de ansatt flere folk med kompetanse

36 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

på både rørsveising og biologi, og i dag er de seks ansatte.

Vikan settefisk har gjennom årene produsert smolt to steder i Øyregionen. I tillegg til anlegget på Tuvneset, som nå blir helt nytt, har de også et anlegg i Barmfjorden på Hitra. Der skal de fortsatt ha en liten produksjon videre.

står i dag, sier Reppe og Skarsvåg. De forteller at det tok NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) tre år å svare på konsesjonssøknaden deres om uttak av vann. Først da Frode truet med å møte opp hos dem i Oslo ble det fortgang i sakene.

- Vi kom oss ikke videre, alt sto og falt på den tillatelsen. Men selv om det har sett mørkt ut til tider, forventet vi at vi skulle få det til tilslutt, sier Frode Reppe.

- Det nye anlegget betyr alt for fortsettelsen til Vikan settefisk. Det er med skrekkblandet fryd at vi nå er i ferd med å realisere den store drømmen vår, smiler Britt-Åse Skarsvåg.

- Har vært en lang vei hit Arbeidet med nyfabrikken startet for ganske nøyaktig ett år siden. Da hadde tomta allerede stått ferdig i to år.

- Selve planlegginga av nytt anlegg begynte vi med for flere år siden. Det har vært en lang vei til dit vi

F.v. Britt-Åse Skarsvåg, Julie Glørstad Strøm, Christina Reppe, Frode Reppe og Christian Reppe.

37 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

- Noen tror at dette er en lett jobb, men det stemmer ikke Godt renhold er en svært viktig del av hotellopplevelsen og det sørger Beata Soboniak for i Fillan.

HF Cecilia Brurok

Det er mandag formiddag. For noen har arbeidsdagen så vidt kommet i gang, men renholdsleder Beata Soboniak har allerede vært på jobb i et par timer.

Vi prøvde å gjøre intervjuet med henne før helga, men da hadde hun fullt opp med å rengjøre hotellrom før nye gjester skulle sjekke inn.

- I dag er det roligere. Vi vasker ikke alle rommene hver dag. Men før helga var 43 av våre 45 hotellrom her på Hjorten Hotell Hitra utleid, så da var det temmelig hektisk, ja, smiler Soboniak.

Vi blir med på rengjøringsrunden hennes i hotellets andre etasje. Soboniak er liten, men sterk. Hun rer senger i et forrykkende tempo og lager brettekant på dynene med militær presisjon.

- Vi bruker omtrent 20-25 minutter per rom når vi rengjør alene. Når vi er to, går det naturlig nok raskere, forklarer hun.

Vil at gjestene skal tenke wow Godt renhold er en viktig del av hotellopplevelsen. Det kan man blant annet se ut fra kommentarer på reisenettsider som Tripadvisor og Hotels.com.

- Jeg vil at førsteinntrykket når gjestene kommer inn på rommet skal være «wow», smiler renholdslederen.

Hun har tydelig yrkesstolthet og en eiendomsfølelse til arbeidsplassen sin.

- For meg er ikke dette kun en jobb.

Jeg behandler hotellet som om det skulle være hjemme hos meg selv.

Hun forteller at renholderne nylig har kommet med innspill om at de synes det skal kjøpes inn mer puter og tepper.

- Det tror jeg vil gjøre rommene litt varmere og koseligere. Jeg prøver å se hotellrommet med øynene til en gjest og ikke som en ansatt, sier Soboniak.

38 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

God planlegging Beata har vært renholdsleder ved Hjorten Hotell Hitra siden hotellet åpnet for tre år siden. Med et splitter nytt hotell har gode rutiner måttet opparbeides over tid og det har de fått på plass nå, sier hun.

- Noen tror at rengjøring er en lett jobb, men det stemmer ikke. Jeg har hatt mange folk innom på opplæring og slettes ikke alle passer. I dette yrket kan det være hektisk og slitsomt i perioder. Når vi har begrenset med tid, må vi jobbe fort, men samtidig være nøye.

I tillegg er det et fysisk krevende yrke, sier renholdslederen kontant.

Beata ha ansvaret for renholdernes vakt­liste. De er til sammen tre fast ansatte i ulike stillingsprosenter, samt tilkallingsvikarer.

- God planlegging og god kommunikasjon er svært viktig. Jeg må være sikker på at renholdet fungerer godt, også de dagene jeg selv ikke er på jobb.

Maria og Sylwia, som jobber hos oss nå, er veldig flinke. Vi er et godt team.

FAKTA Hjorten Hotell Hitra Hjorten Hotell Hitra i Fillan åpnet i 2016 og har 45 rom.

Beata Soboniak er hotellets renholdsleder.

Ved hotellet er det tre fast ansatte renholdere i ulike stillingsprosenter, samt tilkallingsvikarer.

Beata Soboniak bruker 20-25 minutter på å stelle ferdig et hotellrom alene.

Hektiske og rolige perioder Renholderne får beskjed fra resepsjonen når gjestene har sjekket ut, deretter starter de å rengjøre de brukte rommene. De dagene det sjekker ut mange og de vet at det kommer til å sjekke færre folk inn, har de mulighet til å fordele rengjøringen av rom over to dager om de må det.

Det er ikke bare hotellrommene de har ansvaret for.

Beata og kollegaene sørger blant annet for at alle fellesområdene på hotellet er rene og ryddige.

- Det veksler mellom hektiske og rolige perioder på hotellet. Vi har mest å gjøre om sommeren og når det for eksempel foregår konferanser i Øyregionen. I de roligere periodene sørger vi for å rundvaske hotellet.

Renholderne bruker omtrent 20-25 minutter pr. rom.

Måtte betale ekstra Beata kommer opprinnelig fra Polen, men har bodd på Hitra i ti år.

- Jeg har tidligere jobbet ved Øytun og i barnehage. Jeg er egentlig utdannet pedagog, men hadde lyst til å prøve noe nytt. Opprinnelig var planen til familien min og meg at vi skulle flytte til Trondheim, men så fikk jeg denne jobben og her trives jeg godt. Det gjør også ungene, de har vennene sine her og ønsker ikke å flytte. Derfor har vi ingen umiddelbare planer om å flytte på oss.

Selv om hun jobber med renhold så føler ikke Soboniak at hun må rydde opp etter gjestene. Men det hender en sjelden gang at det ikke ser greit ut.

- Det har vært noen episoder etter fest hvor vi har brukt over en time på å rengjøre ett rom. Da må gjestene betale ekstra. Det er viktig for meg at rommene ser rene og fine ut når vi er ferdig og lukker døra etter oss, sier Beata Soboniak.

39 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

65 nyetableringer i løpet av første halvår

Nye virksomheter Målt opp mot gjennomsnittet i Norge, har det vært en god utvikling på antall nyetableringer i øyregionen de seks første månedene av 2019.

Av Yngve Johnsen Nylig kunne Statistisk sentralbyrå (SSB) presentere tall som viser hvor mange virksomheter som er etablert i de ulike kommunene i første halvår. Her fremkommer det at 28 nye foretak så dagens lys i Hitra kommune i denne perioden.

I Frøya kommune var det 37 nye firma som kom til verden i første halvår i år.

Utviklingen siste år I Trøndelag er det naturligvis Trondheim kommune som har flest nyetableringer, med 1.323 i tallet. Deretter kommer Stjørdal med 129 og Levanger med 104 nye bedrifter. På sisteplass er Lierne og Tydal kommuner, begge med én ny virksomhet.

Det er mange kommuner med relativt små tall, og da blir det ikke særlig konstruktivt å rangere kommunene etter prosentvise tall. Vi kan likevel slå fast at

det i hele Norge var en økning på drøye fire prosent fra første halvår i 2018, til første halvår i år. I reelle tall snakker vi da om 1.300 flere nyregistreringer i år enn i fjor.

I Hitra kommune var det 22 nyetableringer i første del av 2018, mens det nå altså er 28. Det er en økning på seks nye bedrifter, eller 27 prosent.

I Frøya kommune er det snakk om en marginal reduksjon på én bedrift.

180 nye hver dag Denne statistikken gjelder alle organisasjonsformer, men det er i all hovedsak aksjeselskap og enkeltpersonforetak som er å finne på listene. Av de 28 nye virksomhetene i Hitra, så var det 14 AS-er, og elleve enkeltpersonforetak. I Frøya kommune var det 21 AS-er, mens 16 var enkeltpersonforetak.

På landsbasis kan vi slå fast at det ble etablert hele 33.098 virksomheter i løpet av de seks første månedene i inneværende år. Av disse var det drøye 13.000 aksjeselskap, mens rett over 19.000 var enkeltpersonforetak.

Det er naturligvis de største byene som har flest etableringer, og Oslo topper suverent med sine 6.721 nye firma. Bergen følger med 1.856 nye. Sist i Kommune-Norge er vesle Utsira i Rogaland, der det ikke kom til noen nye i det hele tatt.

NYE VIRKSOMHETER: Det ble etablert 28 nye bedrifter i Hitra kommune i første halvår nå i 2019. På samme tid i fjor var det 22 nye her. (Illustrasjonsfoto

40 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Antall nyetableringer i første halvår 2019, sammenlignet med samme periode 2018.

Kilde: SSB Kommune Trondheim Stjørdal Levanger Melhus Malvik Steinkjer Verdal Namsos Orkdal Indre Fosen Skaun Frøya Midtre Gauldal Klæbu Inderøy Oppdal Hitra Nærøy Ørland Bjugn Røros Hemne Meldal Selbu Åfjord Vikna Rennebu Frosta Agdenes Snåsa Grong Overhalla Holtålen Rindal Roan Osen Flatanger Meråker Høylandet Verran Namdalseid Namsskogan Røyrvik Fosnes Snillfjord Leka Tydal Lierne Norge

Nye 1323 129 104 88 84 82 70 57 55 54 41 37 35 34 34 32 28 28 26 26 23 21 21 19 18 16 14 14 13 13 12 12 11 8 7 7 7

Utvikling -121 11 17 -11 -18 -34 9 -21 4 3 -14 -1 -1 9 -2 -2 6 -1 -5 -3 -4 12 8 -7 2 -4 -5 -7 8 6 -3 -5 -1 -2 4 4 -2

6 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 33098

-6 1 0 0 1 0 0 -2 1 -4 -4 1311

KVALITETSBÅTER TIL ULIKE FORMÅL Kontakt oss for pristilbud på din spesialbygde båt!

HITRA FISKERIHAVN // 72 44 58 15 // WWW.KAASBOLL-BOATS.NO

SALG OG SERVICE:

BÅTER OG41 UTSTYR: Øymagasinet • Næringsliv • 2019

RavenRib

FAKTA Nicco Hitra Nicco Hitra er en butikk som selger moteklær og tilbehør til damer.

Rita Karstensen er svært stolt av den lille gründervirksomheten hun har bygget opp og trives svært godt i klesbransjen.

Butikken eies og drives av Rita Karstensen.

Slår et slag for butikkyrket

Butikken befinner seg på Hjorten kjøpesenter og har vært der siden åpningen av senteret i 2003.

- Det triveligste jeg har gjort Av Cecilia Brurok

For ganske nøyaktig fire år siden varslet Rita Karstensen opphør av klesbutikken Nicco Clothing i Fillan. Hun forklarte til lokalavisa den gang at det skyldtes sviktende omsetning, for høy varegjeld og litt for høye kostnader.

Men det tok ikke lang tid, knappe tre uker senere annonserte Rita at hun ville åpne butikken igjen.

- Det er en avgjørelse jeg ikke har angret på. Det har ikke vært den store økningen, men salgstallene er stabile.

Fjorårets resultat var ikke så bra, men det tegner til å bli et brukbart år i år, sier Karstensen.

Gikk i en annen retning Rita er oppvokst med butikk og skulle i hvert fall ikke drive butikk selv. Med en mor som alltid har vært oppdatert i tøyet og en klesinteressert storesøster, smittet det også over på Rita. Men hun valgte å ta utdanning innen noe helt annet, helse og sosial, og jobbet innen det i mange år.

I en alder av 48 år ombestemte hun selv og etablerte sin egen klesbutikk på Hitra.

Rita er nå inne i sitt 17. år som innehaver av Nicco Clothing i Fillan.

- Selv om jeg hadde 100 prosent fast jobb i Hitra kommune, så følte jeg for endring og dette var helt riktig for meg.

Jobbtilbud i nede-perioden I den korte nede-perioden i 2015 fikk hun tilbud om annen jobb.

- Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men det føltes ikke riktig å ta en annen jobb når jeg hadde anledning til å starte opp Nicco på nytt. Jeg har ­tenkt for meg selv at «du er ikke god du, Rita» som takker nei til god pensjon og normale arbeidstider, men jeg har ikke ­angret, sier hun og smiler.

valg jeg har tatt.

Det sies at det tar tre år å innarbeide en butikk. For Karstensen tok det litt lengre tid, men man starter ikke opp noe for å slutte, sier Rita og er svært stolt av den lille gründervirksomheten hun har brukt år på å bygge opp på Hitra.

- Kanskje noen vil overta?

I januar fyller Rita 65 år. Hun forteller at hun ikke har noen umiddelbare planer om å slutte med Nicco.

- Men om noen har lyst til å overta så kan vi gjerne ta oss en prat, sier hun.

Under hele intervjuet hilser Rita på kjentfolk og snakker litt med de som er innom butikken.

Startet samtidig med kjøpesenteret

Hun slår gjerne et slag for butikkyrket

Da Hjorten kjøpesenter skulle etableres på Hitra på begynnelsen av 2000-tallet, dukket det opp et ledig lokale og Karstensen slo til.

- Jeg hadde aldri drevet butikk før, men visste at det ville innebære mye arbeid. Det er ikke en åtte-til-fire jobb, men en kombinasjon av jobb og hobby.

Her står jeg på lørdager, utover ettermiddagene og i fellesferiene, det er et

- Dette er en kjempehyggelig arbeids­ plass. Det er synd at butikkyrket blir litt nedsnakket. Selv om det ikke er et status­yrke så kan man med fagbrev få ganske brukbar lønn som butikkmedarbeider. Det aller viktigste er at man har det bra på jobb, og av alt det jeg har gjort i livet så er det å stå i butikk det triveligste.

42 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

LY D - O G LY S U T S T Y R

Julegavetips:

Gaveeske

TIL ALLE ANLEDNINGER

til familie, venner eller ansatte

Fåes i variantene røkt, gravet, cognac, varmrøkt og Tuvas spesialrøkte.

Gaveesken kan kjøpes/bestilles i din lokale dagligvarebutikk. w w w. e i d e l y d . n o

Mob: 95 81 00 72

SPESIALITET

FIBERARMERT GULV GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

Pumpe, renne, kran, helikopter...

VI REKKER TIL UANSETT!

– Vi er totalentreprenør og har alle nødvendige godkjenninger 7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

43 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Råder over 280 sengeplasser - Det er noe helt annet å drive med fisketurisme enn å være teknisk sjef på Frøya, smiler Sigrid Hanssen.

Av Cecilia Brurok

Det nærmer seg sesongslutt ved Angel­ amfi Hitras anlegg i Grefsnesvågen ved Kvenvær.

- De aller siste polske gjestene ankommer senere i dag, forteller daglig leder Sigrid Hanssen og kontormedarbeider Justina Kirileviciute.

Vanligvis er det fullt av båter i Grefsnesvågen. Her leier de ut til sammen 70 båter i ulike størrelser, men nå er karene Sebastian Skiba, Per Asmyhr og Jan Arve Forsnes i ferd med å ta båter på land. Vinteren er tiden for reparasjoner, vedlikehold og oppussing av båter og boliger.

- Nå puster vi litt ut etter at de fleste har dratt hjem. De første gjestene kommer tilbake i februar og etter påske er det på’n igjen, sier Hanssen og tilføyer at de gjennom sommersesongen er 12 ansatte og resten av året syv ansatte.

dard. I tillegg til fisketurisme satset Hegstad på å få folk og firma fra bedriftsmarkedet i Trondheim ut hit, forteller Hanssen.

Anlegget lå ute for salg i noen år før Steinsjø AS som eies av Jan Stene, kjøpte det høsten 2015.

- Steinsjø AS har leid ut hus og rorbuer til fisketurister på Hitra siden 1997, og hadde samme type virksomhet i Kven-

været, bare 6 kilometer unna. Med oppkjøpet av Angelamfi i Grefsnesvågen ble virksomheten doblet. Vi er i dag en av landets største aktører innen fisketurisme! Vi har 150 sengeplasser i Kvenvær og 130 sengeplasser i Grefsnesvågen.

Til sammenligning så har hotellet i Fillan 45 rom og 90 sengeplasser, sier Hanssen.

Dobling av virksomheten Anlegget i Grefsnesvågen ble bygget tidlig på 2000-tallet av Acrylicon-grunnlegger, Bjørn Hegstad.

- Han brukte mye penger på anlegget i Grefsnesvågen som er bygd i hotellstan-

Justina Kirileviciute (t.v.) og Sigrid Hanssen puster ut etter en hektisk sesong. Angelamfi i Grefsnesvåge har 130 sengeplasser. I tillegg har Steinsjø AS 150 sengeplasser i Kvenvær.

De er dermed en av landets største aktører på fisketurisme.

44 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

- Ikke til å bli rik av Sigrid forteller at de omsatte for i overkant av 11 millioner kroner i fjor, men tjener fortsatt for lite penger.

- Vi kan ikke jobbe døgnet rundt uten fortjeneste. Vi trenger å booke flere gjester. Vi har ennå ledig kapasitet, særlig på vårparten. Noe mer booking hadde gjort godt.

De har gjort noen grep som allerede viser resultat. Bookingen er doblet siden 2016 i Grefsnesvågen mens Kvenværet holder seg ganske stabilt.

- Vi har aktivt oppsøkt våre kunder og reisebyrå. Vi har tatt i bruk sosiale medier og markedsført oss selv på ulike messer. Det skal vi fortsette med, og vi føler at det fortsatt finnes mange muligheter der ute.

Angelamfi Hitra har for eksempel vært flere turer til Russland og markedsført anleggene sine der.

- Statistikken vår viser at fra 2017 til 2019 økte antallet gjestedøgn med russiske gjester hos oss fra 144 til 1779.

Og det er for øvrig ikke bare fisketurister som besøker Grefsnesvågen.

- Vi har blitt ganske godt kjent i dykkermiljøet. Tidligere i høst ble det arrangert et mesterskap for fridykkere her og da hadde vi 50-60 personer fra ni ulike europeiske land på besøk i over ei uke, forteller Kirileviciute.

Om vær- og fiskegaranti Hvordan er det egentlig å jobbe med ­fisketurisme?

- Det er i så fall noe helt annet å drive med fisketurisme enn å være teknisk sjef i Frøya kommune, smiler Sigrid som har jobbet hos Angelamfi Hitra de siste tre årene.

Du må være forberedt på alt, fastslår damene og sier det er utfordrende at de verken kan gi gjestene vær- eller fiskegaranti.

- Er været for dårlig til at gjestene kan

dra på sjøen, så prøver vi å ta de med på forskjellig som Hitra har å by på. For eksempel ostesmaking hos Hitra Gårdsmat eller hjortefôring hos Dalpro. Russerne vil gjerne oppleve forskjellig, men de aller fleste besøkende har ett mål for øye og det er å fiske mest mulig. Da nytter det ikke å forslå andre ting, men vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Gjestene har forventninger og man «kødder» ikke med ferien til folk, sier Hanssen.

Får god hjelp av Justina Det er viktig å gi alle som henvender seg til dem en rask tilbakemelding. Siden hun ikke kan være tilgjengelig 24/7, begynte Sigrid å se seg om etter ekstra hjelp. Rekrutteringen av Justina kom gjennom Dalpro-prosjektet «Veien til arbeid».

- Det er et prosjekt som gir folk muligheten til å komme seg i jobb og som jeg kan anbefale på det varmeste, legger den daglige lederen til.

Kirileviciute forteller at jobben hennes krever mye ansvar. Særlig når det er mange mennesker som gjester Grefsnesvågen og Kvenværet på en gang og alle skal ut på sjøen.

- Nå skal vi lage oss en sikkerhetsvideo som alle gjestene må se før de får dra ut. Vi har vært heldige, det har aldri gått liv hos oss, men sikkerhet er noe vi tar på største alvor, tilføyer Hanssen.

Kom i privatfly Justina og Sigrid forteller at det har blitt noen interessante opplevelser gjennom årene.

- Under flystreiken til SAS i vår ble to av våre russiske gjester rammet.

Plutselig fikk vi e-post fra det russiske reisebyrået om at de var på vei fra St. Petersburg til Værnes i privatfly. Siden vi tilbyr transfer, var det bare å hive seg i bilen å hente dem, sier hun og smiler.

45 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Det nærmer seg sesongslutt og båter og annet utstyr må gås over.

Få timer senere var de på vei ut i båt mellom holmer og skjær vest for Kvenværet.

Hun legger til at det er ekstra artig når det blir full klaff.

- Vi har fått mange gode tilbakemeldinger og fire- og femstjernes Google-anmeldelser. Da blir vi selvfølgelige kjempeglade og tenker «yes, vi gjør da noe riktig».

FAKTA Angelamfi Hitra Angelamfi Hitra er en av landets største aktører innen fisketurisme.

Steinsjø AS har drevet med utleie av hus og rorbuer til fisketurister på Hitra siden 1997. Det er Steinsjø AS som eier og drifter Angelamfi Hitra som er fellesbetegnelsen på anleggene deres på Hitra.

Angelamfi Hitra har anlegg lokalisert i Kvenvær og Grefsnesvågen.

Til sammen har de 280 sengeplasser fordelt på 40 hus og rorbuer. De har i tillegg 70 små og store båter til utleie.

Anlegget i Grefsnesvågen ble bygget tidlig på 2000-tallet av Acrylicon-grunnlegger, Bjørn Hegstad.

Jan Stene kjøpte Grefsnesvågen i 2015 og doblet med det virksomheten Gjestene deres kommer i hovedsak fra Tyskland, Polen, Tsjekkia og Russland.

16. NOVEMBER:

Amerikansk aften & Creedence Night

AMERIKANSK AFTEN

Buffet, kalkun, spareribs, burger mm.

23. OG 30. NOVEMBER: Julebord, musikk og fest

Julebord

med spennende julemat kr. 595,-

JULEBORD PÅ KNARREN

Musikk av “Pøbb-Te-Pøbb-Band” Meld på bedriften eller vennegjengen!

Tlf. 72 44 27 00 • post@knarren.no • knarren.no

Lokalt næringsliv Hver onsdag kveld på HF+

• Bedriftsreportasjen • Karriere • Siste nytt fra næringslivet

46 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

TIDEN ER UTE FOR DEN GAMLE UTEDOEN NÅ ER DET SLUTT PÅ AT URENSET KLOAKK GÅR UT I NATUREN!

ET AVLØPS SYSTEM FRA FANN KREVER MINDRE GRAVING OG SPRENGING

Hustander, hytteeiere og bedrifter som i dag ikke er tilknyttet offentlige avløp må i fremtiden sørge for at kloakk-vann blir renset etter kommunale retningslinjer.

Wangberg VVS AS er sentralt godkjent og innehar tiltaksklasser for prosjektering, samt utføring av vann og avløpsinnstallasjoner.

Wangberg VVS AS lagerfører renseanlegg fra Fann Avløpsteknikk AS og har lager på Dolmøy. Hittil har Wangberg VVS levert flere anlegg på Frøya, anleggene er plasserings vennlige og passer således terrenget på Hitra og Frøya.

Vi foretar uforpliktene befaring, rådgivning og utarbeider tilbud på ditt avløpsanlegg.

47

Fann Avløpsteknikk AS er blant de ledende innen bransjen, anleggene fra Fann er Sintef godkjente og tilfredstiller dagens krav til rensing, samt er fleksible og har stort tørrvolum noe som krever færre tømminger.

Alle komponenter er prefabrikert noe som minsker fare for feil utførelse ved montering og det er ingen pumper og vipper som krever service og vedlikehold.

Vi leverer anleggene med 10års funksjonsgaranti.

Øymagasinet Næringsliv • 2019 Rørleggermester: Jørn Wangberg • Mobil 913 37• 550 • post@wangbergvvs.no • www.wangbergvvs.no Adresse Frøya: Fillingsnesveien 658 - 7263 Hamarvik • adresse Trondheim: Heimdalsvegen 48 • 7080 Heimdal

Hopsjø – en midlertidig stasjon i næringsutviklingen Av Ingvar Aa. Klingenberg

En gang i tiden var det mange handelssteder langs kysten. De oppstod, varte en tid og forsvant om de ikke fornyet seg.

Hopsjø var et stort handelssted, det hevdes å ha vært trøndelagskystens største. Mye av det gamle anlegget er bevart og er attpåtil lett tilgjengelig siden det også ligger ved dagens veinett og ikke på en veiløs øy.

Hopsjø tar seg nydelig ut når vi kommer dit med bil, selv om stedet er anlagt for adkomst med båt. Nede ved sjøkanten på Hopsjø føler vi historiens sus fra gamle bygninger og store trær. Fra handelsstedet kan vi gå på en gammel vei videre innover i landet til lystgården Margrethes Minde, bygget av overskuddet i en god periode på Hopsjø. Hovedbygningen på Margrethes Minde er borte,

men enorme murer og gamle trær forteller om en storslått fortid.

For å sette Hopsjø inn i en sammenheng, må vi gå tilbake i historien og se på systemet med handelsmenn.

Mange handelssteder Det ble etablert mange handelssteder langs kysten. Dette begynte så smått på 1400-tallet og henger sammen med tiltagende eksport av fisk. Handelsstedene drev ikke bare med fiskeoppkjøp for videresalg, de fikk flere ben å stå på som butikk for lokalbefolkningen, gjestgiveri eller skjenkested.

Noen handelsmenn eksporterte tømmer, eventuelt oppsaget til planker og bord. Et handelssted kunne dessuten være et gårdsbruk som skaffet produkter til handelsmannen og hans hushold48 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

ning. I mange tilfeller eide handelsmannen dessuten andre gårder. Der var det bønder som var leilendinger, de betalte en årlig bygsel for gården de drev. På 1800- og 1900-tallet ble det enkelte ganger anlagt industri på handelssteder. Fra begynnelsen av 1900-tallet skjedde en oppblomstring av hermetikkfabrikker langs kysten, gjerne som en del av et etablert handelshus.

Handelshus Et handelssted er et punkt på kartet for bygninger hvor handelsmannen hadde sin base. En stor og ofte mangfoldig forretningsvirksomhet var det en gang i tiden vanlig å kalle handelshus eller bare hus.

Mange handelssteder ble til som en filial for en handelsmann i en by. I tider

butikk å være jordeier i Norge. Leilendingsjord ble særlig solgt til bøndene, særlig på 1700- og 1800-tallet, og husmenn kunne kjøpe seg fri, noe som i hovedsak skjedde noe senere.

Solnedganger Handelsmennene var nøkkelpersoner i lokalsamfunnet sammen med annen øvrighet som lensmann og prest. Det sier seg selv at det gjerne var ugreitt for lokalbefolkningen om ikke handelsmannen var snill og grei. Han bestemte hverdagen for mange. Det var han som kjøpte opp fisken, det var han som bestemte prisen på varene han solgte.

Det var ikke så lett å finne noe alternativ når reisen til en annen handelsmann var lang.

Båndene til nærmeste handelsmann ble også styrket dersom han eide grunnen hvor du hadde hus og hjem. Samfunnsutviklingen svekket med tiden handelsmennenes makt. Solen gikk ned for svært mange handelssteder og virksomheten husene drev. De fikk konkurrenter da det ble fritt å etablere nye virksomheter i de samme næringene som handelshuset drev, og dampskip forenklet transporten over store avstander. Årvisse inntekter fra leilendinger falt bort når de kjøpte gårdene sine fri en gang for alle og de sterke båndene til handelsmannen opphørte.

Ellen Aanes Draagen på Krambua på Handelstedet Hopsjø. Hopsjø ble anlagt med sin nåværende plassering av Ole Torbergson Hegge tidlig på 1700-tallet

uten næringsfrihet var det flere hindringer enn de rent økonomiske for å bli lovlig handelsmann. Man måtte skaffe seg offentlig tillatelse for å etablere sin virksomhet.

Generasjonsoverføringer Generasjonsoverføringer var ikke det enkleste. Den som overtok et handelshus måtte oftest på en eller annen måte løse ut sine medarvinger, selv om regnestykkene nok ble gjort opp til hans fordel. En vanlig måte å gjøre opp på i Norge ved generasjonsoverføinger av eiendomsmasser, var at arvinger som ikke selv overtok jordegods (betegnelse for landbrukseiendom som kan inngå i en portefølje) fikk pant i eiendommer, en tilgodelapp som skulle bli nedbetalt.

Med tiden bortfalt leie eiendommer som næringsgrunnlag for handelshus.

Det har ikke vært noen spesielt lønnsom

Hopsjø og familien Parelius Stedsnavnet Hopsjø har sitt opphav i gårdsnavnet Hopen som kommer av gammelnorsk hopr som betyr liten, inne­lukket bukt. Hopsjø ble navnet på en eiendom som ble fradelt Hopen, den sjønære delen av Hopen. Det tilstøtende området Melandsjø betyr det sjønære av Meland. Navnet Meland er tolket som avledet av et ord for midt, den midtre delen av et område med gårder.

Handelsstedet på Hopsjø ble anlagt med sin nåværende plassering av Ole Torbergson Hegge tidlig på 1700-tallet og overtatt av hans sønn Marcus Hegge. Han giftet seg med Elsebe Cathrine Bernhoft, en handelsmannsdatter fra Titran. Som enke giftet hun seg med handelsmann Rasmus Rosing Parelius d.e. på Sørvalen. Denne brudgommen hadde blitt enkemann for andre gang,

49 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

så dette ble hans tredje ekteskap. Han inntok Hopsjø i 1747.

Elsebe Bernhoft og Rasmus Rosing Parelius’ felles sønn Niels Rosing Parelius (1753-1799) giftet seg med Margrethe Elisabeth Buch (1763-1838). Etter at lystgården Margrethes Minde ble bygget inne i ødemarken, begynte den økonomiske nedturen for huset Parelius.

Niels Rosing Parelius hadde skip som seilte på Frankrike og Spania, og han hadde ikke noe spesielt stort ønske om å betale toll for returlasten til Hopsjø.

I Utmarken ble det til og med bygget midlertidig lager for smuglergods. Forbrytelser lønner seg ikke, og resultatet ble en skyhøy bot som nesten førte til konkurs.

Enken Margrethe klarte å rydde opp og få ting på fote. Hennes mann hadde en eldre halvbror som hadde sønnen Rasmus Brochmann Parelius (17751828) som giftet seg med enken. Deres felles sønn ble Niels Rosing Parelius d.y.

(1803-1856). Hans sønn ble den ugifte Hans Holst Lund Parelius (1832-1905), den siste av fem generasjoner Parelius som regjerte på Hopsjø.

Handelsstedet ble solgt i 1905 og hadde senere flere eiere før det ble nedlagt i 1953.

Porteføljen av eiendommer Eiendomsmassen til Huset Parelius var ikke stabil hele tiden, men var lenge svært omfattende. Rundt år 1800 ble eiendommene delt inn i fire kategorier: 1. Handelsstedet Hopsjø med de nærmeste omgivelser.

2. Kvenværgodset, en samling eiendommer på Kvenvær. Kom inn i sys-

temet som arv etter Gjertrud Kristine Rosing, mor til Rasmus Rosing Parelius d.e., datter av sogneprest på Hitra Rasmus Rosing.

3. Fire kirker på Hitra med tilhørende eiendommer. (Mange kirker med tilhørende eiendommer og tiende (en skatteinntekt) hadde på 1720-tallet blitt privatisert for at kongen skulle få salgsinntektene.)

4. «Strøgods», dvs. diverse eiendommer rundt omkring, heriblant fiskeværene Titran og Mausund.

I 1838 lå hele 40 eiendommer under Hopsjø, de fleste på Hitra.

Det hadde vært et stort hus Boten for smuglingen som Niels Rosing Parelius stod bak hadde holdt på å ruinere huset Parelius. Men det var også faste utgifter. Husholdningen var stor med mange tjenestefolk huset hadde ansvar for. Kjøpmannen hadde også mange egne slektninger på Hopsjø, for det var store barnekull fra flere ekteskap og handelsmannen og hans hustru tok dessuten hånd om foreldreløse barn i slekten.

Hans Holst Lund Parelius (1832-1905) hadde ikke fornyet virksomheten i tilstrekkelig grad til at huset var i en bærekraftig stilling for overtagelse av noen slektning. Susen av storhet lå like fullt over Hopsjø når den siste Parelius på Hopsjø hadde stor selskapelighet.

Blant gjestene der var bohemer fra Kristiania og andre kjendiser som Knut Hamsun. En tradisjon hevder at Hamsun en gang kom i slåsskamp og tok strupetak på en kar som fikk ødelagt stemmen for livet.

50 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Minnesmerker De fleste gamle handelsforetak i Øyregionen er borte. Enkelte bygninger og andre minnesmerker står igjen og forteller om en helt annen tid.

De gamle handelsstedene hadde sin begynnelse og har oftest fått sin slutt.

De er da et lukket kapittel, en stasjon eller en fase på veien mot det moderne Norge med utenrikshandel som viktig inntektskilde.

I noen tilfeller kan nedlagte virksomheter oppleve er revitalisering (gjenoppliving) når gamle anlegg tas i bruk som en historisk innpakning for ny aktivitet.

Det har skjedd med Hopsjø hvor vi kan gå på restaurant i en gammel brygge.

Revitalisering innebærer ikke kontinuitet, men å skape på nytt etter et brudd i tradisjonen.

Advarselen fra historien Alt har en ende. Bare unntagelsesvis kan gamle foretak fortsette nesten uendret som om alt er som før. Det er svært sjeldent. For de aller fleste må det til endringer og fornyelser for å overleve.

Blant dem som har klart det på Hitra er huset Faxvaag på Kvenvær, med røtter tilbake til 1870. Husets nåværende innehaver Bjarne Johan Faxvaag og hans far Bjarne Faxvaag har latt turismen få en stor del i virksomheten. Og fiskemottaket måtte legges ned da lønnsomheten i dette forsvant.

Også nye bedrifter må tenke langt fremover. Det tydeligste eksemplet på det er Salmars utprøving av «havmerde», et kostbart, men nødvendig prosjekt i arbeidet med å kartlegge mulige fremtidige metoder for oppdrettsnæringen.

NæringsKnuten AS Nytt enkelt lager midt på Kalvøya/Sandstad, med mulighet for seinere oppgradering og innredning til kombilokaler.

14 stk selveierenheter, 72 – 144 m2.

Mulighet for mesanin, og større areal.

PLASSERING

• Sentralt plassert ved Fv-714.

• Kort vei til internasjonal havn og Hitra Næringspark.

• Lett tilkomst med enkel innkjøring.

• God infrastruktur • Felles næringsareal, med mulighet for flere gode samfunksjoner.

Kontakt for info:

ORGANISERING - FREMDRIFT

KUNDEGRUPPE

• Mindre bedrifter uten eget lager, eller som trenger et større lager.

• Eksterne bedrifter som trenger et «brohode» i Hitra industripark.

• Lokale og eksterne servicebedrifter/verksteder.

• Mellomlagring og omlasting av materialer, sesongutstyr, og varer.

Erik Ranheim 979 54 614

Roger Lund 957 08 861

• Hvorfor leie når du kan eie selv?

• Sameieseksjon, med eget styre som organiserer/drifter fellestjenester.

• Kommer for salg høst/vinter 2019/2020. Reservasjon fra nå.

• Ta kontakt for å sikre deg lager/garasje-/næringsseksjon i et mulighetens næringsområde.

E-post: erik@naeringsknuten.no

Vilje og kompetanse på Trøndelagskysten

KI Investeringsselskap AS ønsker å utvikle seg videre på Trøndelagskysten med spesiell fokus på Frøya, Hitra og Fosen. Vi driver i dag innenfor bygggevarer, entreprenør, eiendomsutvikling, varehandel, media og reiseliv. I dag består KI av 36 selskaper med ca. 160 ansatte. Konsernet har hovedkontor på Hitra og selskapene skatter til kommunene Frøya, Hitra og Indre Fosen.

Lokal forankring er viktig for vår virksomhet.

KI Eiendommer søker

EIENDOMSUTVIKLER Les mer på hfjobb.no 51 Øymagasinet • Næringsliv • 2019

Måsøval er stolt produsent av 1 million sunne, bærekraftige og miljøvennlige laksemåltider hver dag.

Vi har virksomhet på Frøya, Hitra, Hemne og Kristiansund og hovedkvarter her i øyregionen.

I 46 år har vi vært en trygg og god arbeidsplass.

52

Les mer om oss på masoval.no og på vår Facebookside. Øymagasinet • Næringsliv • 2019