LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
Gratulerer øyregionen!
Dolmsundbrua Åpning 3. juni 2016
25
26
NYHETER
Vegvesenet om bru-prosjektet:
- Ikke mange bruer bygges på denne måten lenger
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
- Det er ikke til å legge skjul på at fremdriften har vært spesielt utfordrende, sier prosjektleder Steinar Johansen. BRUBYGGINGEN CECILIA BRUROK
Steinar Johansen (61) er mannen som det siste året har ledet arbeidet med Dolmsundbrua. Med seg har han blant annet hatt med dolmøyværing og kontrollingeniør, Edmund Broholm (50), kontrollingeniør Dagur Sveinbjørnsson (57) og byggeleder Tor Havnvik (58).
Skulle planlegge åpningsfesten Steinar Johansen har jobbet i Statens Vegvesen de siste tolv år. Han har også tidligere vært prosjektleder, men fra 2009 har bistått med ulike stabsoppgaver, i de store prosjektene i regionen tidligere. - Men jeg har aldri jobbet med lignende bruprosjekt. Steinar kom inn i prosjektet to måneder før brua egentlig skulle åpne. - Da var det knapt ei halv bru som sto der, erindrer Edmund. - Jeg skulle i utgangspunktet bare planlegge åpningsfesten,
legger Steinar til.
Har fulgt utviklingen Edmund Broholm har vært med på Dolmsundbru-prosjektet siden oppstarten. Og siden han er dolmøyværing, har han fulgt utviklingen til Dolmsundbrua opp gjennom årene. - Nå blir det omsider ei ny bru, smiler han og skjønner godt at øyværingene er spente på den nært forestående åpninga. Han har vært med å bygge frittfrembygg-bruer tidligere, og sier at en slik byggemetode byr på en del utfordringer.
Lite brukt metode de senere år Dolmsundbrua er ei såkalt «fritt frambygg-bru». - Ikke mange bruprosjekt bygges på denne måten lenger. Tidligere har det blitt bygd mange slike bruer i Norge, men få de siste 15 årene slik at mye av fagkunnskapen har forsvunnet. Det er dyrt å bruke fritt frembygg-metoden, sier Broholm. - Men her måtte vi ta i bruk denne metoden på grunn av at spennvidden over Dolmsundet er såpass lang. Seilingshøyden er på 32 meter, seilingsbredden er på 65 meter. Brua har to hovedsøyler som holder brua oppe. - Ut fra disse monterte vi to forskalingsvogner, en på hver side av søylen. Deretter har det blitt foretatt etappevis utstøp-
LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
27
Dolmøyværing og kontrollingeniør Edmund Broholm (t.h) og prosjektleder Steinar Johansen oppe på nybrua, forteller hvordan det har vært å jobbe med Dolmsundbru-prosjektet.
Det er flere som stiller forskjellige spørsmål rundt brua. Blant annet hvorfor stigningen er såpass høy og hvorfor det er laget gangbane der, forteller Steinar og Edmund.
Edmund Broholm har vært med siden oppstarten av byggeprosessen på Dolmsundbrua, mens Steinar Johansen (t.v) kom inn som prosjektleder i 2015 og har hatt det overordnede ansvaret for fremdrift, økonomi, kvalitet og HMS i siste del av Dolmsundbruprosjektet.
y
Trafikksikkerhetseffekten er betydelig
ninger med to 5-meter lange seksjoner av brua, en til hver side av hovedsøylen. Den 29. oktober 2015 ble endelig brua støpt sammen. - Det var en stor milepæl, sier karene.
Prosjekteringen Dolmsundbrua har en lang og brokete forhistorie. I 2009 ble prosjekteringen av bruprosjektet omsider blåst nytt liv i. - Etter Fylkesreformen i 2010 ble en del av riksvegnettet overført fra stat til fylkeskommunene. Stopp i finansieringen, pluss at det i tillegg ble oppdaget hubro i den da tiltenkte nye veitraseen, forsinket prosessen. Fylkeskommunen vurderte også andre løsninger, i følge Johansen. - Ut fra en lang forhistorie valgte Statens vegvesen ved Vegdirektoratet å fortsette prosjekteringen i egen regi. Dette var et
naturlig valg ut fra den forhistorien Dolmsundprosjektet hadde.
Ny veg og ny bru I mai 2011 kom omsider løsningen, da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) kunne fortelle at staten ville bidra med 100 millioner kroner til den nye brua. Dolmsundprosjektet omfatter ny veg og ei ny bru over Dolmsundet. Hitra Anleggservice har stått for tilretteleggingen av vei, entreprenør NCC Construction for byggingen av bru med tilhørende landkarfyllinger. Dette arbeidet ble påbegynt sommeren 2013. Den nye traseen gir blant annet et rettere og tryggere strekk å kjøre, og en innkortet kjørelengde på ca. 6 kilometer. - Trafikksikkerhetseffekten er betydelig. Det er i tillegg en stor miljø- og samfunnsgevinst ved at kjørelengden kortes ned, sier Steinar og Edmund.
er Johansen. - Det er ikke til å legge skjul på at fremdriften har vært spesielt utfordrende. Johansen legger til at brua har blitt ytterligere forsinket ved at enkelte arbeidsaktiviteter forskyves til en annen og mere ugunstig årstid. - Sluttarbeidene med en slik bru er ikke er mulig å gjennomføre i vinterhalvåret da med for lave temperaturer og mye nedbør.
Bemanningen har vært varierende og tilpasset aktivitetene i byggeprosessen. - Prosjektet har hatt en toppbemanning på opptil 55 mann, medberegnet administrasjonen. Det har blitt kjørt skiftordninger og til tider har det blitt jobbet døgnet rundt på brua, sier Edmund.
Kostnadsoverskridelser
Noen spørsmål gjentar seg i forhold til Dolmsundbrua, og det ønsker gjerne Edmund og Steinar å oppklare. - Brua er ganske bratt, på det meste er stigningen 7,5 %. En del lurer nok på hvorfor, og en av grunnene er krav til seilingshøyde, den er på 32 meter. I tillegg vil en såpass bratt stigning, redusere både høyde og omfang med bygging av tilstøtende veger. Brua har en total lengde på 462 meter og bredden er på 12 meter. For i tillegg til kjørebanen, har den nye brua også en gangbane. Noe som kan virke rart, siden det ikke er gangvei verken før eller etter selve brua. - Det er besluttet slik av økonomiske årsaker. Gang- og sykkelvei går det an å bygge på land i ettertid, men å skulle bygge en ny gang-konstruksjon på Dolmsundbrua i ettertid, ville blitt en formidabel ekstrakostnad. Det hadde nesten ikke vært gjennomførbart. Gangbanen vi nå
Underveis i byggingen ble det klart at Dolmsundbrua ble rundt 50 millioner kroner dyrere enn først beregnet. Nøyaktig hva totalkostnaden på Dolmsundbruprosjektet blir på til slutt, er ennå ikke klart. - Kostnaden for brua og nye veiforbindelser vil trolig ligge rundt 400 millioner kroner, da justert opp til dagens kronekurs. En forsinkelse alene generer også i de aller fleste tilfeller ekstrakostnader, som i dette prosjektet, sier Johansen.
Forsinkelsene
Toppbemanning på 55
Den etterlengtede Dolmsundbrua skulle i utgangspunktet åpnes for trafikk 1.juni 2015, men brubyggingen har tatt vesentlig lengre tid enn først antatt. Årsaken til forsinkelsen en sammensatt og kompleks. - Statens Vegvesen og Entreprenør NCC er i prinsippet enige om hvor stor del av forsinkelsen den enkelte part må svare for, si-
Dolmsundbruprosjektet har også vært utfordrende for byggherre Statens Vegvesen, med tanke på bemanningssituasjonen. - Sentrale personer som over lengre tid har jobbet med prosjektet, har skifta firma eller gått av med pensjon. Så det har vært store utskiftninger i byggeplass-administrasjonen. Det er heldigvis ikke normalen.
Hvorfor så høy stigning og ei gangbru?
har laget, kan enkelt knyttes til en gang- og sykkelsti på landsiden i ettertid.
Bygd for å vare På avstand har brua sett ganske så ferdig ut ei stund. - Det har vært lite aktivitet på selve brua i fra jul og frem til april. Det skyldes at vi har måttet vente på varmere klima, for å kunne gjøre det aller siste arbeidet med legging av membran på brua, før asfaltering. I mellom tiden har de lagt om strømforsyningen til Frøya, ved å fase ut kablene som har ligget på bunnen av Dolmsundet og legge nye høyspentkabler inne i selve brukassa. - Den siste tiden har vi også hatt opprydding rundt bruområdet, hvor vi har tilbakeført det berørte terrenget tilnærmet sin opprinnelse. De to får nok ikke oppleve at Dolmsundbrua blir tatt ut av bruk. - Samfunnet utvikler seg og etterhvert trengs det kanskje en erstatning for denne brua over Dolmsundet, men det blir lenge til. Dolmsundbrua er bygd for vare og vil holde i minst hundre år , sier Edmund Broholm og Steinar Johansen avslutningsvis. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no
28
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
ANNONSER
– En stor hele øyr
En milepæl! Åpningen av ny bru over Dolmsundet er nok en milepæl i det store og viktige arbeidet med å korte ned avstanden til det store sjømatmarkedet og til «vår by» Trondheim. Selv om den nye brua kommer sent, så kommer den i alle fall godt. Den er faktisk å regne som et monument og en attraksjon, som igjen beviser øyfolkets evne til å sette seg mål og innfri dem.
få til en forlengelse av bompengeinnkrevingen på Justenøya med 14 måneder og tempoet i behandlingen av ny reguleringsplan. Godt jobba, kjære nabo!
Selv om bruspørsmålet i sin tid var en stor utfordring i det regionale samarbeidet og med stort engasjement både for og imot, så finner jeg i dag god grunn til å rette en stor takk til ordfører Ole Haugen, som viste politisk mot og handlekraft da muligheten for endelig å kunne realisere «rett fram»løsningen åpnet seg. Jeg tenker da på den jobben som ble gjort for å
Så til et aspekt som kanskje veier aller tyngst: Trafikksikkerheten! Jeg gratulerer beboerne på Dolmøya som har hatt tungtrafikken nærmest på trappa og i altfor mange tilfeller i hagen – faktisk talt. I argumentasjonen for «rett-fram»-løsningen ble «0-visjonen» ofte trukket fram av vegmyndighetene – både administrativt og politisk. En sterkt trafik-
Jeg vil samtidig også takke og berømme det initiativet som for noen siden ble tatt av Frøya Næringsforening for igjen å få fokus på «rett-fram»-løsningen, og for også å få tyngden av næringslivet på Hitra med i arbeidet.
kert og svingete vei på 5-6 kilometer mellom hus med folk blir nå erstattet med en rett vei og ei vakker bru med god utsikt til store deler av øyriket. Så beklager jeg at ikke Vikan-svingen ble tatt i denne omgangen, men det må vi stå på for å få på plass så snart som mulig. Det er god grunn til å gratulere oss alle sammen med den nye brua og et nytt skritt på veien for bedre og sikrere flyt av mennesker, varer og tjenester til og fra regionen. Hipp, hipp hurra! Berit Flåmo Ordfører Frøya
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
ANNONSER
r dag for egionen
Endelig! ingsmuligheter og de sterke følelsene fristet til å holde fingrene fra fatet. Forlengelse av bompengeinnkreving på Sandstad med 14 måneder måtte til, vi måtte få staten med på å øke sin bevilgning med tresifret millionbeløp, og vi måtte til slutt ha drahjelp av en vakker, men skjør skapning. Vi snakker da om Norges mest kjente hubropar med sine to nyfødte. De utløste umiddelbart engasjement fra flere statsråder, regjeringen og stortinget, og etter relativt kort tid var ny trase og finansiering endelig på plass. Nå må vi glede oss over å være i mål, med det mest framtidsrettede trasevalget. En løsning som innebærer en tryggere vei, og redusert Å bringe den over i et mer konstruktivt spor, for ikke å si trase, kjøretid mellom Hitra og Frøya med 8-10 minutter. Det betyr mye i var ingen klar vinner-sak på Hitra. en ellers travel hverdag. Og løsBåde mangelfulle finansierningen betyr dermed at vi kan Ja, det sier mange i dag. Og det med god grunn. Ny bru og rettfram-løsning i Dolmsundet har versert på tegnebrettet i over 25 år, og skulle inngå som et byggetrinn 2 i Fastlandsforbindelsene. Men kostnadene med Frøyatunnelen fikk en betydelig sprekk, og dermed ble finansiering av ny bru og rett-fram-løsning mer utfordrende enn forutsett. I tillegg mener mange at Hitra kommunes og andres agering i saken kunne vært bedre. Det hevdes at saken har lidd under mangel på å være løsningsorientert. Vel; harde ord og beskyldninger har nok falt nokså jevnbyrdig mellom Frøya og Hitra, også i denne saken.
fungere enda bedre som ett og samme bo-, arbeids- og servicemarked, noe jeg tror blir bare viktigere og viktigere. Ja, jeg er faktisk overbevist om at dette er viktigere enn hvor kommunegrensene går. Når det også var sagt at dette var akillessenen som hindret mer og bedre samarbeid mellom Frøya og Hitra, vel da bør det være grunn til enda mer optimisme og et lykkeligere samliv i Øyregion. Jeg ønsker oss alle, både på Hitra og Frøya: Lykke til med å høste fruktene av den nye rett-fram-veien og den nye Dolmsundbrua! Ole Haugen Ordfører Hitra
29
30
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
- Det skal bli en helt ny hverdag for oss når nybrua åpner, sier Ullrikke Johansen og datteren Linnea.
- Det blir en stor lettelse for oss når brua åpner - Ungene får snart en sikker skolevei. Det skal bli en lettelse. TRAFIKKSIKKERHET CECILIA BRUROK
Ullrikke Johansen bor sammen med samboer og to av de yngste barna, langs en av Hitras mest trafikkerte veier. Daglig har Daniel (14) og Linnea (8) måttet krysse den tungt trafikkerte fylkesveien på Dolmøy for å komme seg til skolebussen.
Ønsket lavere fartsgrense Familien bor i en bakke like ved Kjerringvågkrysset. Her har all trafikken passert familiens hus, til alle døgnets tider og året rundt. - På bakketoppen er fartsgrensen 70, før den går over til 50 rett ved avkjørselen vår. Vi kontaktet Statens Vegvesen for å høre om det var mulig å flytte 50-fartsgrensen noen meter lenger opp, med tanke på barnas sikkerhet. Det fikk vi blankt avslag på, fordi det ikke var tegnet inn i budsjettet, forteller Johansen. - Vegvesenet skrev også i brevet at det ville bli misnøye blant bilistene om de måtte sakke ned litt før. Det syntes vi var en for ganske tynn forklaring.
Større bevegelsesfrihet De har fulgt yngstejenta Linnea over veien når de har kunnet. - Men det går ikke alltid. Så når Daniel ikke har kunnet fulgt Linnea over veien, så har vi fått hjelp av en nabogutt.
Når så Dolmsundbrua åpner, vil ungene få større bevegelsesfrihet. - Tidligere har vi for eksempel ikke turt å sende de i vei alene til Dolmøy Stadion som ligger kun 200 meter unna huset vårt.
Mindre støy Ullrikke er selv vokst opp på Dolmøy og forteller at trafikken her har økt noe vanvittig. - Trafikken har mangedoblet seg. Vi merker stor forskjell, for da vi for åtte år siden bygde huset her så hørte vi nesten ikke trafikken. Det gjør de nå. - Veien forbi her, har ikke har blitt godt vedlikeholdt den siste tiden og det hører vi. Når laksetrailerne kjører forbi så er det et ubeskrivelig bråk og leven. Ting rister faktisk inne hos oss. Og hadde ikke nybrua kommet og åpnet snart, så vet ikke jeg.
Muligheter for Vettastraum-området Veistrekket forbi huset kan bli ganske så bilfritt om Vettastraumen bru etter hvert blir fjernet. - Det hadde jo vært kjempemessig om den fortsatt kunne vært åpen, i hvert fall for gående og syklister. Det er mange muligheter i forhold til hva brua og området rundt kan brukes til, det er for eksempel en fin fiskeplass. Nå gleder de seg i første omgang til at Dolmsundbrua åpner, avslutter Ullrikke Johansen. - Det skal virkelig bli en fryd. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no
Hyttefolket på Dolmøy:
Har innfunnet seg med den nye brua Jon Rønning og kona Sissel er i ferd med å vaske ned hytta, pakke varer og klær i bilen sin. Men de kommer veldig snart igjen, forsikrer de to. For ved hytteparadiset sitt på Dolmøy trives de svært godt. HYTTELIV
CECILIA BRUROK
- Det var vi som satte opp den første hytta her. Vi kjøpte tomt tilbake i -94, forteller Jon og viser vei inn på hyttas framside. - Vi syntes dette var en utrolig flott plass, med tomt ned mot sjøen. Det hadde mest å si. For vi var klare over at det skulle komme ei bru her, da vi kjøpte tomta. Ekteparet bor i Trondheim, og har ingen tilknytning til Hitra. - Men vi fikk øynene opp for øyregionen, da vi dro utover å besøkte et vennepar som hadde hytte på Melandsjø. Venneparet vårt har for øvrig blitt fastboende på Hitra nå.
Til tross for at de ikke har blitt fastboende selv, bruker de hytta ofte. - Den brukes så og si gjennom hele sommeren. Jon og Sissel forteller at det bor flere pensjonister i dette hyttefeltet. - Og vi omgåes hverandre. Vi ringes og avtaler å møtes, når vi alle er på Hitra. Det er veldig trivelig.
Ingen vinduer den veien Utsikten deres ut over Dolmsundet er slående, så her er det lett å skjønne at de liker seg godt.
LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
Stian Vatn, daglig leder ved Dolmsundet Hotell.
HOTELLDRIFT
- Frøyamarkedet like viktig som markedet på Hitra
Jon og Sissel Rønning nyter utsikten over Dolmsundet. De var de første som kjøpte hyttetomt i dette området på Dolmøy.
dette y Vivarsyntes en utrolig flott
plass, med tomt ned mot sjøen
- Vi på Dolmsundet hotell gleder oss til brua åpner! Det blir en helt ny hverdag for oss. Når brua åpner korter man inn kjøretiden til Frøya betraktelig – det er jo bare rett over brua og gjennom tunnelen. 80-sone hele veien, smiler daglig leder, Stian Vatn. Han påpeker at for overnattinger, så er frøyamarkedet er like viktig for Dolmsundet Hotell som hitramarkedet. - Næringslivet på Frøya er i sterk vekst og er et spennende marked for oss. En annen fordel, påpeker Vatn, er at Dolmsundet Hotell snart slipper å få all tungtrafikken forbi hotellet. - Dette åpner for flotte turmuligheter rundt og ved hotellet i mye større grad enn før. Samtidig håper vi også at Vettastraumbrua blir stående, om ikke annet som gang- og sykkelvei. Det blir en fin gang- og sykkelrunde fra Dolmsundet hotell, via Dolmsundbrua, over Dolmøya og tilbake over Vettastraumen, sier han.
- Siden vi visste at det skulle komme ei bru, så har vi bevisst valg å ikke ha noen vinduer på den siden av hytta. Hytta er i tillegg vendt litt bort i fra selve brua. Dette på grunn solforholdene, i tillegg til utsikten, forklarer Jon. I tillegg har de en gapahuk som skjuler utsikten til brua ytterligere.
Har innfunnet seg med brua Det eneste problemet Jon og Sissel har med brua, er at den virker litt bratt, og de frykter derfor litt støy i fra tungtransporten som skal over brua. - For oss blir det ikke så stort problem at brua nå åpner, men de som har hytte og hus nærmere vil nok merke dette mer enn oss, sier Sissel. Det var i starten snakk om støy- og støvskjerming over brua, samt et høyere rekkverk som sikring mot selvmordshopp. Det har vi ikke hørt mer om, og det tror jeg heller ikke det blir siden brua ble såpass mye dyrere enn først antatt, legger Jon til.
KULTURHUSET
- Senker terskelen for kulturbesøk
Da ekteparet Rønning bygde hytteparadiset sitt på Dolmøy, valgte de bevisst å ikke ha vinduer på den siden som er vendt mot brua.
Sissel sier brua blir bra. - Det blir enklere adkomst til hytta vår nå. Det var en del motstand mot brubyggingen i starten i hyttefeltet, sier ekteparet Rønning. - Men vår generelle oppfatning
er at hyttenaboene har innfunnet seg med situasjonen. Brua har uansett kommet for å bli. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no
og avy Vitalerringes å møtes når vi alle er på Hitra. Det er veldig trivelig.
- Dolmsundbrua sørger for kortere avstander og tryggere veier, noe jeg tror vil gi et positivt løft også for Frøya kultur- og kompetansesenter hva gjelder publikumsbesøk fra våre naboer på Hitra. Det sier daglig leder, Håvard Dyrø. Hitterværingene dukker stadig vekk opp på arrangementer i kulturhuset på Frøya, påpeker Dyrø. - Men jeg tror nok at Dolmsundbrua vil senke terskelen for ytterligere kulturelle Frøya-besøk i fremtiden.
31
32
ANNONSER
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
Vi takker for oppdraget og gratulerer Frøya og Hitra!
Vi har levert
Alle nødvendige elektroinstallasjoner i brukasse, høyspentkabel til Frøya og rekkverksbelysning. Tlf. 974 11 111 • post@e1hf.no
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
ANNONSER
Vi har hatt hovedkontrakten på forberedende arbeider med veier frem til brukarene på begge sider og vært UE på deler av arbeidene for BL Entreprenør og NCC.
TELEFON
97 64 68 63 – Vi har levert ferdigbetong til nye Dolmsundbrua......
SPESIALITET, FIBERARMERT GULV, GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!
Pumpe, renne, kran, helikopter, vi rekker til uansett...
RIKTIG BETONG!
Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.
HITRA 7247 Hestvika
Tlf. 72 44 31 00
www.hitrabetong.no post@hitrabetong.no
33
34
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Egil Nilsen under oppføringen av Vettastraumen bru den gang han var guttunge. « Egil er blitt ækt hitterværing» står det skrevet på bildet. Foto: Privat.
- Fulgte bygginga fra loftet hjemme To brubygginger over Dolmsundet. Ei i 1959, den andre i 2016 - med samme person på bildene. BRUHISTORIE CECILIA BRUROK
Egil Nilsen i fra Dolmøy, har kjørt uttallige ganger over Dolmsundet via Vettastraumen bru. Både med sykkel, moped og i egen privatbil. Han har i tillegg kjørt melktankbil, drevet egen lastebil, kjørt taxi og nå kjører han rute- og skolebuss på dette veistrekket.
Uendelig mange turer - Hvor mange ganger jeg har kjørt over brua? Nei det har jeg ikke oversikt over, ler Egil Nilsen. - Men jeg har vel kjørt over brua i gjennomsnitt to-tre ganger daglig opp gjennom årene. Så det blir uendelig mange turer.
Spennende byggeprosess Egil husker godt hvor uendelig stas det var, at det endelig skulle komme ei bru som bandt Dolmøy til Hitra. - Jeg fulgte med byggingen i fra loftet hjemme. Han husker ikke selve åpningen av brua, men vet han var til stede siden alle barna fikk fri i fra skolen for å delta. - Men jeg husker en annen episode veldig godt. For det var en gang en som balanserte hele rekkverket over. Det var spennende og nervepirrende for en guttunge å se.
Vil bruke gammelbrua Snart åpner Dolmsundbrua og det blir fint med ei ny bru, sier Egil Nilsen til slutt. Hva som vil skje med Vettastraumen bru videre er foreløpig ikke avklart. - Men får vi lov, så fortsetter vi gjerne å bruke Vettastraumen bru videre vi. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no
Bor et steinkast unna brua:
- Det er lyden vi er mest spente på Torbjørn Hauge kikker opp på brua, sukker og rister litt på hodet. - Jeg hadde ikke mer krutt igjen på lageret. Det ble sånn. TRAFIKKSTØY
CECILIA BRUROK
Egil Nilsen under oppføringen av Dolmsundbrua. Foto: Olav Grong.
Huset til Torbjørn Hauge som han kaller ”Rødbrygga” ble bygd i 2010 og ligger flott til nede ved vannet på Dolmøysiden - og tett inntil der hvor den nye brua går. Torbjørn er en av få fastboende her nede, ellers er det stort sett bare hytter i nærheten.
Laksetransport til sjøs - Det er lyden i fra trafikken vi er
mest spente på, det gjelder meg og hele hyttefeltet her, sier Torbjørn mens han i fra tomta si, følger med på det som gjøres av aller siste arbeid under brua. Torbjørn sier brua bare blir en bagatell, hvis tungtrafikken over Dolmsundbrua reduseres. - Jeg håper og tror at den lakserelaterte trafikken etter hvert vil bli mindre. At mer av laksen vil fraktes med båt i fremtiden. Skjer det, vil det stort sett bare bli to runder med mye trafikk over brua i fra privatpersoner, en gang hver morgen og på ettermiddagen, og det byr ikke på problem. Trafikkstøy blir det nok heller, når tungtransporten skal over Dolmsundbrua påpeker Hauge. - Særlig med tanke på at brua på det høyeste, har en stigning på omtrent 7 %.
I innledende fase var det snakk om å bygge pleksiglass mot vest oppe på brua, for å skjerme beboerne for støy og støv. - Det har vi ikke hørt mer om, så det ble sikkert for dyrt.
Solgte hyttetomter Torbjørn kommer ikke opprinnelig i fra Hitra, mens han mor kom i fra Dolm-området. - Jeg bodde på Hitra i 1964 og 1965, og det er ei tid jeg aldri har glemt. Jeg lengtet tilbake. Derfor kom Torbjørn flyttende hit i 1995 og kjøpte en bit av Dolmøya. - Så bar det til. Hauge forteller at han og en til, tidligere eide hyttefeltet vi befinner oss i. - Vi solgte mange tomter her, men da utbyggingen av brua tok
LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
I Overhalla bruker Torger Haugen nå ei nedlagt jernbanebru til overnatting og restaurant. Nordtrønderen mener at en slik vill idè like gjerne kan gjennomføres på Vettastraumen bru . Illustrasjon: privat
Huset til Torbjørn Hauge som han selv kaller ”Rødbrygga”, ligger bare et steinkast unna den nye brua over Dolmsundet.
Restaurant? Rives? Reserve-bru? Hva blir det med gamle Vettastraumen bru nå? GAMMELBRUA
BJØRN L. RØNNINGEN
Torbjørn Hauge er spent på hvordan støyen i fra tungtrafikken over Dolmsundbrua blir. Foto:
til, så trakk den andre parten seg og jeg ga opp videre salg av flere tomter. Det er litt surt å tenke på at brobygginga har forringet det, sier Hauge.
Sendte inn klager Torbjørn peker ut hvor tomtegrensa hans går, nesten parallelt med den ene søylen til brua. - De i fra Statens Vegvesen ble litt overraska da de var her på befaring første gang. De var nemlig ikke klare over at det var inntegnet et hus her, sier Hauge. Han legger til at de sendte inn klager og kontaktet advokater. - Men det ville nok trolig endt med ekspropriasjon uansett, så jeg ga opp. Jeg hadde ikke mer krutt på lageret. Det ble sånn. Torbjørn har mange ganger vært inne på tanken å selge, og er det fortsatt.
- Noen kan sikkert være interesserte i å kjøpe Rødbrygga mi, selv om det nå er litt ugunstige forhold her enn tidligere. Enn så lenge blir han boende, og han sier at han prøver å glemme at brua er der. - Det største minuset med brua så langt, har vært at den stenger for sola. Så mellom klokka 09.30 og til klokka 12 ligger Rødbrygga mi i skygge. Til tross for at Torbjørn har resignert, så ser han ut til å ha innfunnet seg med sin nye situasjon. - Vi får bare vente å se hvordan det blir. Også er det jo faktisk utrolig, hva man kan bli vant til. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no
Vettastraumen bru ble åpnet i 1959 som en del av utbygginga av riksveien. Men hva skal man gjøre med brua nå, nå som nye Dolmsundbrua overtar som hovedfartsåre? Skal fylkeskommunen eller Hitra kommune overta ansvaret? Skal brua rives eller brukes som reserve-bru? - Noen burde bygge en restaurant på den brua... et av de fineste utsiktspunktene i hele øyregionen, skrev en av debattantene under lokalavisas sak om Vettastraumen bru sin framtid forleden. Spøkefullt eller seriøst ment, det vites ikke. Men litt lenger nord, i Overhalla, har Torger Haugen tatt nettopp en slik vill ide og er i ferd med å sette den ut i livet. Haugen har fått avtale med Jernbaneverket og leier en nedlagt del av skinnegangen som går over lakseelva Namsen. Her triller han snart inn fire gamle togvogner han har kjøpt, så å si ferdig innredet med soveplasser, restaurantbord og kjøkkenfasiliteter. I tillegg skal han få tak i ei lita godsvogn med dusj og badstue. Målet er et helt særegent tilbud til både fiskegjester og fastboende.
Den som intet våger... - Fra juni til august blir tilbudet for fiskere. Utenom disse månedene er vi åpne for alt av arrangementer. Vi har alle-
rede bookinger på konfirmasjoner og bryllup, sier Haugen til Hitra-Frøya. Han vet at ideen er "gal", men reaksjonene har bare vært positive, bedyrer han. - Brua sto her, vi satt og lurte på hva vi kunne gjøre. Folk tror jo at jeg er "toillat", men har trua på prosjektet og sier de blir sure hvis de ikke blir bedt på dugnad. Noen er skeptiske også, ja, det skulle bare mangle, men den som intet våger, intet vinner, sier Haugen. - Hva tror du om en tilsvarende ide over Dolmsundet? - Det vil bli den nye Stav gjestegård, det, hehe. Så klart det er mulig! Ja, hvorfor skulle ikke det være greit?! Det blir nok et bra vindfang, men man kan bygge lavt med noen få overnattingplasser, vil det jo gjøre konseptet enda mer eksklusivt. Det handler bare om at noen strammer beltereima og går på med dødsforakt, sier nordtrønderen med overbevisning.
Nær en avklaring Så tilbake til den politiske virkeligheten på Hitra, i hvert fall den som eksisterer per i dag; Hitra kommune og bru-eier Sør-Trøndelag fylkeskommune har i lang tid diskutert rundt hva som nå bør skje med gammelbrua. I 2012 vedtok fylkeskommunen at kommunen skulle få Vettastraumbrua i ”gave” og at det også skulle følge med to millioner kroner til riving av brua. Men Hitra kommune har ikke uten videre villet ta over ansvaret for brua. Kommunen hentet inn tilbud på riving, som viste seg å være mer enn dobbelt så dyrt som pengegaven fra fylket. Når Dolmsundbrua åpner vil Vettastraumen bru miste sin funksjon som en del av hovedveien mellom øyene. Veisløyfa fra Vikstrømkrysset over gam-
Noen burde y bygge en res-
taurant på den brua ... et av de fineste utsiktspunktene i hele øyregionen melbrua til Kjerringvåg-krysset vil bli nedklassifisert. Fylkeskommunen vil at Hitra kommune overtar denne sløyfa, og er nå villig til å gi et tilskudd på 4,5 millioner kroner pluss mva. Denne summen svarer til Statens vegvesens anslag på hva det vil koste å rive Vettastraumbrua. Hitra kommune har gjort en vurdering av å beholde brua som gang-og sykkelvei. Men i følge kommunalsjef Dag Bjørshol vil brua trenge en rehabilitering, uansett om den kun brukes som gang- og sykkelbru. En rapport fra 2007 konkluderte med at brua hadde en levetid på cirka 15 år hvis ingenting ble gjort. Det er ikke gjort noe på brua siden da, så det betyr at den nå - ut fra rapporten - kun har seks år igjen. Hitra kommunestyre skulle torsdag ettermiddag (etter deadline på dette bru-bilaget) ta stilling til nedklassifisering og eventuell kommunal overtakelse av brua. Innstillinga fra flertallet i formannskapet sier at kommunen er villig til å overta ansvaret mot 5,6 mill.kr. fra fylket. Flertallet tilrår at brua stenges for biltrafikk og at rådmannen får i oppgave å utarbeide forslag til hvordan veien og brua kan brukes som aktivum innen friluftsliv, opplevelser og reiseliv. 950 50 030 Bjorn.Ronningen@hitra-froya.no
35
36
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Barna i fra Nabeita Oppvekstsenter og barna i fra Barman Oppvekstsenter skal opptre med sang under bruåpninga. Arkivfoto i fra Nabeita - og Norskagets felles julekonsert i 2014.
Markerer en ny milepæl:
Slik blir åpningen av brua Den offisielle åpningen av Dolmsundbrua vil foregå midt oppe på brua. Men det er avhengig av en ting.
BRUFEIRING
CECILIA BRUROK
- Vi planlegger å ha en scene midt på brua om vindforholdene tillater det, under den offisielle åpningen fredag, 3. juni. Det forteller Torben Jensen, som er prosjektansvarlig i Sør Trøndelag fylkeskommune sin samferdselsavdeling.
Eier brua Siden det er Sør-Trøndelag fylkeskommune som eier veien og brua, står de for det offisielle åpningsprogrammet. Torben forteller at skuelystne øyværinger må ankomme brua i fra Dolmøysiden, på grunn av bedre parkeringsmuligheter der. Det vil bli servert kaffe, juice og boller oppe på brua under arrangementet. Taler for dagen Første person på talerstolen under åpningen, blir Karin B. Bjørkhaug. Hun er leder av komiteen for infrastruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Fylkesvaraordfører Gunn Iversen Stokke.
Karin B. Bjørkhaug sto for snorklippingen da Brattstiåstunnelen offisielt ble åpnet i Snillfjord, 2013. Denne gang skal ikke Bjørkhaug klippe selve snora, men hun skal tale under åpningen av Dolmsundbrua.
Deretter er det prosjektsjef i Statens vegvesen, Ove Nesje, sin tur til å si noen velvalgte ord. Frøyaordfører Berit Flåmo og
hitraordfører Ole L. Haugen vil også tale under den høytidlige åpningen, som markerer en ny, stor milepæl i øyregionen. Barnesang og muligens korps Det blir underveis i arrangementet, sang i fra barna fra Barman Oppvekstsenter på Hitra og barna i fra Nabeita Oppvekstsenter på Frøya.
y
Ca. klokka 14:00 vil brua åpnes for biltrafikk
- Alt er ikke 100 prosent spikret ennå, men vi håper også å få på plass et musikkkorps til åpningsseremonien, forteller Jensen. Det er fylkesvaraordfører Gunn Iversen Stokke som får det ærefulle oppdraget med selve snorklippingen, og ca. klokka 14:00 vil brua åpnes for biltrafikk.
Programmet er med forbehold, men i hovedtrekk blir åpningen slik, avslutter Torben Jensen. Endelig program vil annonseres i nærmere. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no
LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
Hva vil
Dolmsundbrua bety for deg?
Navn : Annela Neola (31) og Kasper (1 1/2) Bosted: Flatval
Navn : Kristine Rian (19) og Rikke Reppe Søreng (20) Bosted: Sistranda
Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? – Det er veldig bra at det nå blir kortere vei til Trondheim og Orkanger. Hver uke drar vi til Hitra for å handle deriblant på Europris, og det er positivt at vi nå bruker mindre tid på å kjøre dit.
Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? – Vi har hørt at det bare vil utgjør tre minutter forskjell i kjøretid når nybrua åpner, men vi vet ikke om det stemmer. Uansett så kommer det til å bli et tryggere strekk å kjøre, og det er bra.
Navn : Hjallis Johansen (48) Bosted: Fillan
Navn : Erik Herje (14) Bosted: Ansnes Navn : Nikolai Tellebon Ulvær (14) Bosted: Ulværet
Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? - Den vil bety alt! Jeg jobber i Kystbudet, og kjører daglig på denne strekningen. Vi vil spare en halvtime. Hver dag! Dette blir bra!
Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? - Det blir kortere vei til kompiser på Dolmøya, og på Frøya. Vi gleder oss til den åpner. Men det er ikke sånn at vi snakker mye om den brua i vennegjengen.
Navn : Per Arne Enge (59) Bosted: Mausund Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? – Det er bare positivt med den nye Dolmsundbrua. Det er bra at veien nå går rett fram, tidligere var det ganske så svingete å kjøre via Dolmøya. Det har vært mye forskjellig som har spilt inn gjennom årene, men det er i grunnen synd at brua ikke har kommet før.
Navn : Tage Broholm (16) Oddgeir Tønder (18) Tobias Jensberg (17) David Nikolov (18) Vegard Holm (18) Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? – Vi går alle første året «fiske og fangst» på Frøya VGS. Noen av oss bor på Dolmøy, så for oss blir forskjellen at vi nå må bytte buss for å komme oss til skolen. Det er positivt at det nå blir mindre tungtrafikk på Dolmøy.a
Navn : Leif Simonsen (60) Bosted: Fillan
Navn : Eli Anita Johansen (42) Bosted: Fillan
Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? - Privat vil ikke brua ha noen betydning for meg. Men det vil gå mye kjappere å komme til Dolmøya og områdene rundt der når vi skal sette opp veipinner for vinteren.
Hva vil Dolmsundbrua bety for deg? - Jeg kommer fra Dolmøya, så det kommer til å bli kortere vei til barndomshjemmet. Og kortere vei til mormor på Frøya. Men jeg vet ikke om brua gjør at jeg kommer oftere på besøk altså.
37
38
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
ANNONSER
Gratulerer med den nye flotte Dolmsundbrua!
Vi gratulere med åpning
Øyregionens elektriker - alt av elektroinstallasjoner Varmepumper – nymontasje og service!
7263 Hamarvik- Tlf. 72 44 80 80
Tlf. 930 91 200 • elektro-team.no
hjortenhotell.no
GRATULERER MED Ã…PNINGEN AV DOLMSUNDBRUA
SMARBEIDSPARTNERE VED
SERVICEBRØGGA % "#
*** &%+ $# !!'' &)" $%
# % "#
#( " #"'
# % "#
# % "#
4LF
-ALING s 4APET s 'ULVBELEGG
7/) ‡ )$.6
6,+2/0(1 6,675$1'$ ‡ ::: 6(59,&(%5‘**$ 12
• Reparasjon • Service • EU-kontroll • Oppretting • Lakkering • Dekk og felg • Bilberging Viking Redningstjeneste
Tlf. 72 44 93 40
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
r alle øyværinger en av Dolmsundbrua
Join the blue revolution
Fremtiden ligger i havet – rett under overflaten
Marine Harvest er verdens største n produsent av atlantisk laks og har en LEDENDE ROLLE i utviklingen av sjømatindustrien, gjennom satsing på bærekraft og innovasjon. www.marineharvest.com
ANNONSER
39
40
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Arbeiderne ved Kvernhusvik skipsverft i Dolmsundet, både hitterværinger og frøyværinger, sto samlet i protest mot at det skulle bygges lavbru i sundet, noe man fryktet ville sperre inn bedriften for videre utvikling. Faksimile: Lokalavisa Hitra-Frøya 1995
Legger ned stridøksa
- Nå bør vi glede oss over at brua er der Kjell Madsvåg og Dag Willmann stod på hver sin side i den betente brustriden. Nå gleder de seg begge til å kjøre rett fram over Dolmsundet. TIDLIGERE BRUSTRID TROND HAMMERVIK
- Hitra fikk pol før Frøya, men vi var flere som ikke handla der. Vi kjørte heller til Orkanger. Kjell Madsvåg var ikke den eneste frøyværingen som boikotta å handle på Hitra da brustriden stod på som verst. Saken om Dolmsundbrua rom-
mer en av de sterkeste konfliktene som har vært mellom nabokommunene Hitra og Frøya. Etter at det var prosjektert en bru over Dolmsundet, omtrent der nybrua nå står ferdig, gikk leder ved Kvernhusvik Skipverft ut og mente den ville sperre inne, og være ødeleggende for bedriften. Han krevde at den nye brua ble bygget ved siden av Vettastraumen bru. I fastlandspakken var det lagt inn rett-frambru, og frøyapolitikerne protesterte på at det etter at de andre elementene i pakken var avklart, skulle gjøres endringer som påførte frøyværingene en omvei på 2,3 kilometer. Da Hitra kommune startet arbeidet med en ny reguleringsplan for å hensynta Kvernhusvikas ønsker, ble frontene på hver
side av Frøyfjorden så steile at man fortsatt refererer til brusaken når det dukker om saker om samarbeid eller mangelen på sådan mellom de to kommunene. To av de som frontet konflikten på hver sin side var høyrepolitiker og tillitsvalgt ved Kvernhusvik Skipsverft, Dag Willmann og partifelle Kjell Madsvåg, som var opposisjonsleder i Frøya kommunestyre.
Hadde vært enige - Akkurat i den saken var jeg ingen opposisjonsleder, nei. Der var hele det politiske miljøet på Frøya i felles opposisjon mot Hitra, konstaterer Kjell Madsvåg i dag. Han viser til at hovedgrunnen til reaksjonene på Frøya var at man hadde blitt enige om fram-
Dag Willmann
Kjell Madsvåg drifta i fastlandspakken, og at Hitra kommune i etterkant grep inn og jobbet for en endring som hadde større negativ betydning for frøyværingene enn hitterværingene. Dette skjedde etter at man hadde blitt enige om at Hitratunnelen og Fjellværøysambandet skulle bygges før Frøyatunnelen, noe som gjorde at frøyværingene måtte bruke ferga lenger, og betale inn mer i bompenger til prosjektet, enn hitterværingene.
Boikottet polet på Fillan Madsvåg bekrefter at saken gjor-
de naboskapet anstrengt i lang tid. Og at en del frøyværinger hadde sin egen form for boikott. - Hitra fikk pol før Frøya, men vi var flere som ikke handla der. Vi kjørte heller til Orkanger. Men det begynner å bli noen år siden nå. Og jeg tror ikke det er noe vi drar med oss videre. Vi handler i regionen. Selv har jeg nylig handlet byggematerialer for 100.000 hos Byggern i Fillan, så det er vel et bevis på at jeg også kan forandre meg, sier Kjell Madsvåg med et smil. - Tror du brusaken fortsatt henger i som en bakgrunn for at man sliter med samarbeidet mellom kommunene? - Nei, det vet jeg ikke. Jeg ser jo at man har slitt med diverse prosjekter. Men jeg følger ikke med i politikken lenger, annet enn det jeg leser i avisa, så jeg vet ikke hvem som er vanskelige, eller hva som er skyld i at man mislykkes. Jeg velger å tro at det ikke er brusaken som sitter i. Jeg tror både hitterværinger og frøyværinger er ferdige med den. Nå gleder
fikk pol før y Hitra Frøya, men vi var
flere som ikke handla der. Vi kjørte heller til Orkanger.
LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
Frøya-ordfører Berit Flåmo og Hitra-ordfører Ole L. Haugen gleder seg begge over nybrua. Foto: Lars Otto Eide
Ordførerne gleder seg over brua
vi oss over at brua endelig er her.
- Willmann gjorde en god jobb
gangspunkt i Kvernhusvikas behov. Vi ble bare møtt fra Frøya kommune og vegvesenet med at det var gjort et lovlig fattet vedtak, sier Willmann.
- Hvordan forholder du deg til dine meningsmotstandere fra den tida? - Det var på mange måter Dag Willmann som kjørte saken fra Kvernhusvika og Hitras side. Jeg har respekt for at man er bekymret for arbeidsplasser. Og jeg oppfatter det som at Willmann nærmest var satt til å jobbe fulltid med dette. Slik sett så gjorde han er en kjempejobb for saken. Det skal han ha, sier Madsvåg. Dag Willmann leder nå Frøya og Hitra ressurssenter, og deler arbeidstida si mellom kontorene på Fillan og Sistranda. Det betyr at han tilhører de som daglig vil nyte godt av at veien mellom øyene blir kortet inn med cirka seks minutter. Han har fått høre at han er skyld i at brua kommer 15 år forsinket.
Saken gikk helt til miljøverndepartementet, som ga Hitra kommune medhold i at brua skulle bygges på vestsida av Kvernhusvika. Men etter oppdagelsen av en hubrolokalitet i den valgte traseen, og forhandlinger mellom vegvesenet og Kvernhusvik skipsverft som gjorde at Kvernhusvika ble tilbudt en økonomisk kompensasjon, ble det satt igang en ny prosess som førte til at det ble rett fram-bru over Dolmsundet. - Jeg er like glad som alle andre for at vi fikk en løsning som alle kan leve med, og jeg gleder meg til å kunne kjøre den, sier Dag Willmann.
- Var ikke mulig å få til en dialog
- Ting har en tendens til å henge igjen
- Ja, og jeg får høre at man like så godt kunne bygget den samme brua for 15 år siden. Men det er en liten forskjell. For det første har Kvernhusvika blitt kompensert for de begrensingene brua legger på dem, og brua er blitt to meter høyere. Jeg ser det fortsatt er mange som mener mye, og at det verserer en del versjoner av historien som ikke stemmer helt. Jeg arbeidet det jeg maktet for å få til en løsning alle kunne leve med, men det var ikke engang mulig å få til en dialog med ut-
Økonomisk kompensasjon og en hubro
- Preger brustriden fortsatt forholdet mellom Hitra og Frøya? - Det var veldig spent rundt årtusenskiftet, og det er klart at saken ikke gjorde noe godt for samarbeidet ellers. Men om den er hele bakgrunnen for at det fortsatt er kjølig, det vet jeg ikke. Fra Frøya ble det sagt at hvis vi bare får på plass brua, så vil alt ordne seg. Men sånne ting har en tendens til å henge igjen, sier Dag Willmann. 951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no
- Styrker et felles bo- og arbeidsmarked - Akkurat nå bryr jeg meg ikke med at den egentlig skulle stått ferdig for 15 år siden, sier frøyaordfører Berit Flåmo. - Brua er en svært viktig sak, som styrker det felles bo- og arbeidsmarkedet vi allerede har, sier hitraordfører Ole Haugen KORTERE VEI
TROND HAMMERVIK
- Det er en seier for trafikksikkerheten, frøyværingene og næringslivet vårt at vi nå kan snart kan kjøre brua. Akkurat nå bryr jeg meg ikke med at den egentlig skulle stått ferdig for 15 år siden. Strafferunden er over, sier Berit Flåmo. Hun gleder seg til å kunne kjøre brua begge veiene, og se utsikten. - Og det er mange som har gledet seg til denne dagen. Frøyværingene har generelt vært opptatt av brua, det har jeg merket på de henvendelsen jeg har fått, forteller ordføreren. Den såkalte strafferunden som
forsvinner, tar cirka syv minutter å kjøre. Hvis man beregner at veien over nybrua kun tar ett minutt, så vil avstanden mellom de to kommunesentrene Sistranda og Fillan nå bli i underkant av 25 minutter kjøring. Mens brusaken i en forstand skapte avstand mellom Hitra og Frøya, så vil den ferdige brua i en annen forstand gjøre at man kommer tettere på hverandre.. - Brusaken var en klamp om foten for samarbeidet mellom kommunene. Men jeg håper at det ikke sitter igjen for mye av det. Jeg håper og tror at vi framover får til mer samhandling og samarbeid. Med brua så blir vi nærmere hverandre. For Frøya betyr det at vi blir mindre utkant. Vi kommer nærmere Hitra og vi kommer nærmere fastlandet, sier frøyaordfører Berit Flåmo. Ordførerkollega på Hitra, Ole Haugen, mener brua er viktig for begge øysamfunnene. - Vi er ett og samme bo- og arbeidsmarked. Med den innkortninga vi får i kjørelengde, blir dette enda mer funksjonelt. Jeg vil påstå at den tilknytninga vi får gjennom brua er viktigere enn enn hvor kommunegrensene går, sier Ole Haugen. Også han håper brua betyr en lettere vei til samarbeid mellom øykommunene. - Det er jo sagt at brusaken er akilleshælen, og at når brua er på plass så skal det bli lettere med
samarbeid. Vi får håpe og tro at samarbeidet blir bedre, til innbyggernes beste. Det har jo vært en stridens sak med mange aspekter, og det er gjerne Hitra som har blitt sittende med skylda. Det er ikke helt nyansert. Det handler for eksempel også om at det tok ganske så lang tid å få nok statlige midler til å bygge rettframløsningen. Men akkurat nå trenger vi ikke dvele ved den historien, men glede oss over at brua endelig er på plass, sier Ole Haugen. 951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no
påstå y atJegdenvil tilk-
nytninga vi får gjennom brua er viktigere enn hvor kommunegrensene går
41
42
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Dette er den ene av de to hubro-ungene som ble fotografert på Dolmøya som bevis på at det fortsatt var mulig å redde den utrydningstruede arten.
To små nøster utløste 100 millioner kroner KOMMENTAR
Synet av et par fjærete nøster i et reir på Dolmøya, overbeviste hun som satt med storpengene. Først av alt; Gratulerer til Hitra og Frøya, Statens vegvesen, entreprenøren NCC og Sør-Trøndelag fylkeskommune med et byggverk som kommer til å stå for "evig" tid. Et stykke ingeniør- og veibygger-kunst som buer seg over vakre Dolmsundet og forkorter forbindelsen på hovedveien i øyregionen. Forhåpentlig får også denne buen en mental effekt ved at den også fortetter forholdet mellom hitterværinger og frøyværinger. Derfor har buen også fått en sentral plass i hver eneste utgave av papiravisa HitraFrøya etter at vi i vinter skiftet design. Blant siluettene av signalbygg og kjent-merker vi la inn i værkartet på siste side, ba vi designeren løfte inn Dolmsundbrua som sentralt element. For det første er Dolmsundbrua er et av de største byggverkene vi har. For det andre blir brua et symbol på samholdet mellom Hitra og Frøya. (Dog har kunstneren tatt seg litt frihet, da det jo rent faktisk er Hitra og Dolmøya som forbindes med brua.) Dolmsundbrua har allerede (og vil få enda mer) en svært sentral symbolsk betydning. Ingen lokalhistoriker kan unngå å nevne Dolmsundbrua når forholdet mellom øykommunene på 1990-, 2000- og 2010tallet en gang skal beskrives. Uten at jeg nok en gang skal rippe opp i dette, så må det være lov å uttrykke lettelse over at brua nå endelig står ferdig. Først og fremst fordi fordi brua forkorter og trafikksikrer reiseveien vår, selvsagt, men også fordi vi kan legge bak oss en trasé-strid som har fått negative effekter inn i langt mer enn bare vei-spørsmål. Det politikerne på lokalt og fylkeskommunalt plan hadde diskutert med både kloke og ukloke utsagn gjennom en årrekke, fikk et gjennombrudd da det gikk opp for Oslo-makta at den planlagte veitraseen gikk
rett inn i hjemmet til et hekkende hubro-par på Dolmøya. Men selv om man av hubrohensyn forkastet andre forslag enn bare rett fram, var dette en så stor ekstrakostnad at bruprosjektet fortsatt hadde veldig mange usikkerhetsmomenter. Det hadde gjennom flere år meldt blitt inn svært nedslående resultater for denne utrydningstruede fuglearten; av 20 hekketerritorier på Hitra og Frøya, var det knapt noen som ga håp om reproduksjon. På Frøya hadde ett hubro-par forsøkt å få barn i 2010, men det viste seg mislykket. På Hitra var ikke ståa stort bedre: ett reir med knuste egg. Veterinær Martin Pearson hadde ett reir igjen å sjekke: En sen kveld, den 5. juli, viser rapporten jeg har tittet i, klatrer han og ordfører Ole L. Haugen seg varsomt opp til reirhylla. Og der, to nyfødte nøster som stirrer inn i kameraet... For å gjøre en den videre historien kort: Også sentrale politikere innser at det blir feil av storsamfunnet å overlate den 100 mill. kroner dyrere rettfram-løsninga til fylket og kommunene når det er staten som skal verne hubroen. 12. mai 2011 kommer daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ens ærend med fly til Værnes Lufthavn Trondheim for å overbringe en sjekk. Der står det at Staten beslutter å legge 100 millioner kroner i potten for å få gjennomført utbygginga av en rett-fram-forbindelse over Dolmsundet. Statens bidrag, sammen med det fylkeskommunen lover å bidra med og pengene som står igjen på bok hos bomselskapet Hitra Frøya Fastlandssamband, er nok til å få realisert prosjektet. (Det hører med til historien, forteller Pearson i dag, at hubroen de senere årene har slitt med å få til hekking i samme område).
Pendler mellom øyene:
Halverer reisetiden til jobb - Jeg får en time mer fritid hver dag, som jeg kan bruke til noe mer fornuftig enn å kjøre bil.
PENDLING
CECILIA BRUROK
Bjørn L. Rønningen, ansvarlig redaktør, Hitra-Frøya
Ingar Kyrkjebø har i to år pendlet mellom Hitra og Frøya. Hver dag bruker han omtrent 50 minutter på å kjøre til og fra jobben – hver vei.
Innstilt på lang arbeidsvei Ingar Kyrkjebø er bosatt på Ansnes. Før han begynte å jobbe på Frøya, jobbet han i 23 år for Marine Harvest på Hitra. - Jeg har vært veldig heldig, og har i mange år kunnet gått til jobb. Ingar var deretter et år på Frøya videregående skole - noe som medførte litt mer kjøring, før han i juni 2014 begynte han i sin nye jobb i Måsøval Fiskeoppdrett på Måsøvalen, og kjøretiden ble enda lengre. -Jeg var forøvrig innstilt på at
jeg ville få en lang arbeidsvei da jeg startet der, legger Ingar til.
Et felles arbeidsmarked Tunnel, - bru og veiprosjektet “Fastlandsforbindelsen HitraFrøya” som binder øyene Frøya Hitra, og Fjellværøya sammen, har betydd mye for hvordan folket i øyregionen arbeider, handler og beveger seg. Dolmsundbrua er siste ledd i dette prosjektet. Så lenge det var bomstasjoner internt på øyene, satte det sine begrensinger for ferdselen. Fjerningen av bommene på Ansnes og Dolmøya i 2003 regnes derfor
LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
Administerende direktør i Bewi, Svenn Bekken.
NÆRINGSGEVINST
Sparer tid, drivstoff og kjøretøy
Bewi er en av de lokale firmaene som over lengre tid har engasjert seg, for at det skal bygges ei ny bru over Dolmsundet. - Det er svært positivt at det nå blir kortere og bedre vei mellom Frøya og Hitra, sier administrerende direktør i Bewi, Svenn Bekken.
Sparer tid og drivstoff Når den nye Dolmsundbrua åpnes for trafikk, vil det påvirke den lokale bedriften i stor grad. - Det er snakk om et seks kilometer kortere strekk, det er betydelig. En mil koster oss opp til 150 kroner i drivstoff, og vi kjører strekket mellom Frøya og Hitra minst ti ganger per dag. I forhold til tidsbruk, kommer vi nok også til å spare minst 10 minutter hver vei.
Etter at nybrua åpner, vil Ingar Kyrkjebø få en kortere vei til jobb. I tillegg er firmaet han jobber i; Måsøval Fiskeoppdrett, på flyttefot i fra Måsøvalen og til Blått Kompetansesenter på Sistranda.
som det virkelige startskuddet for at Hitra og Frøya ble et felles arbeids- og handelsmarked. Da lokalavisa Hitra-Frøya kikket nærmere på pendlertallene i fjor, viste de at 145 arbeidstakere bor på Hitra og arbeider på Frøya. Det er 6,2 prosent av alle hitterværinger som er i arbeid. 173 personer pendler motsatt vei. Det betyr at 7,3 prosent av frøyværingene som er i arbeid, arbeider i nabokommunen.
Aktivitet på begge øyene Hver dag mens han selv er på tur til Frøya i bil, møter Ingar andre pendlere som kjører motsatt vei. - Flere firma i øyregionen, for eksempel alle de store oppdrettsselskapene har aktivitet på begge øyene og ansatte på begge sider av Frøyfjorden som reiser i mellom lokasjonene, sier Kyrkjebø. Det har også Måsøval. -Vi har blant annet folk som
y
Heldigvis er det ikke lov å sykle gjennom tunnelen
reiser mellom settefiskanlegget vårt i Laksåvika på Inn-Hitra og ut til Måsøvalen på Nord-Frøya. Det er en betydelig avstand, så brua vil ha stor betydning for flere i firmaet vårt. Tyngst å kjøre hjemover Tidsbruken på de fem milene har variert, på grunn av ulike trafikk- og føreforhold. - Det har ikke vært noen større trafikkuhell på det aktuelle strekket, mens jeg har kjørt det. Men når det er nullføre og snø, da er det nærmest sikkert at det står en trailer en eller annen plass på strekningen Nordskaget til Fillan. Eller så står de i hvert fall i Rønningsbakken mellom Ansnes og Fillan. Utover det, sier Kyrkjebø at det har gått veldig greit. - I hvert fall selve turen om morgenen, for da er det ikke noe annet som skal skje enn at jeg skal komme meg på jobb. Da er det tyngre å ta hjemturen. Jeg starter å kjøre hjemmefra i sju-tida på morgenen og kommer hjem i fem-tida på ettermiddagen. Jeg kommer gjerne hjem litt seint og da er hos oss som i mange familier, hektiske ettermiddager på programmet.
En dobbeleffekt Ingar forteller at han har sett
fram til at nybrua over Dolmsundet endelig åpner for trafikk. - I disse dager får det dessuten en dobbeleffekt for meg. Vi er i gang med å flytte kontoret vårt i fra Måsøvalen og inn i nye lokaler på Sistranda, i Blått Kompetansesenter. Dermed vil jeg bortimot halvere reisetiden min til jobb. Nå er avstanden til og med blitt slik, at det hadde vært mulig for Ingar å sykle til jobb. - Men heldigvis er det ikke lov å sykle gjennom tunnelen da, ler Ingar.
Tryggere og rettere strekk Det er i tillegg til avstanden, også et stort pluss at kjøreturen nå blir mer behagelig og sikrere, legger Ingar Kyrkjebø til. - Akkurat slik som turen inn til Orkanger er i ferd med å bli. Man sparer ikke så forferdelig mye tid på alle forbedringene, men det blir et tryggere og rettere strekk å kjøre. Man kunne ønsket at Dolmsundbrua hadde kommet litt før, sier Kyrkjebø. - Men det kan man si om brua over Åstfjorden i Snillfjord også. Det viktigste er at det skjer ting, både mellom øyene og inn mot Orkanger, så dette blir nok veldig bra til slutt.
Lavere terskel for samarbeid Bedre infrastruktur, vil også kunne knytte kommunene mye tettere sammen, tror Ingar. - Brua blir grei å ha, den dagen det faktisk blir kommunesammenslåing, smiler han stort og håper at terskelen for mer samarbeid på tvers av kommunegrensene vil bli enda lettere. - Blant annet innen idretten og for eksempel det å kunne samarbeide for å stille barne- og ungdomslag med spillere i fra begge øyene, når mangel på spillere i de enkelte kommunene er en begrensing for å stille lag. Det samme gjelder også innen for eksempel kultur.
Mer fritid Ingar har ikke tenkt så grundig over hva den ekstra tiden han nå får til disposisjon, konkret skal brukes til. Poenget er at jeg får en time mer fritid hver dag. Den timen skal jeg bruke til noe mer fornuftig enn å kjøre bil til og fra jobb. Og det gleder jeg meg veldig til. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no
Slitasje på kjøretøyene I påventa av den nye brua, har Bewis vogntog måttet kjøre på et dårlig veistrekk med etterslep på vedlikeholdsdelen, sier Bekken. - Det har vært til stor slitasje på kjøretøyene våre. Den besparelsen vi gjør etter at Dolmsundbrua åpner, skal vi bruke på å dekke det som har vært ekstraordinært - i forhold til slitasje.
Langvarig prosjekt Bekken synes det er beklagelig at bruprosessen har tatt såpass lang tid. - Det har tatt over tjue år og kostnadene de har løpt, de årene det har tatt å gjennomføre prosjektet. Bewi har mange kjøretøy på veiene i nærområdet og Bekken sier det er et tøft strekk å kjøre. - Med den positive næringsutviklingen i øyregionen, så burde ikke veien være en belastning med tanke på innbyggernes liv og helse. At veien har en stor ulykkesbelastning, er noe vi i Bewi er lei oss for. Fortsatt er det deler av veistrekket mellom Frøya og Hitra som må sees nærmere på, legger Bekken til. - For eksempel burde Vikansvingen i Barmfjorden også blitt tatt. Men nå får vi glede oss over at vi omsider har fått Dolmsundbrua. Den nye broforbindelsen er positiv for hele Hitra og Frøyas utvikling, det binder kommunene sammen på en helt annen måte, avslutter Bekken. - Jeg gratulerer kommunene med det de har fått til, dette er stort.
43
44
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Dolmsund-kryssingas historie I forbindelse med bygging av Hitratunnelen (åpning 1994) og Frøyatunnelen (åpning 2000) startet diskusjonen om hvor hovedveien mellom tunnelene skulle krysse Dolmøya og Dolmsundet.
HER ER NOEN AV "HØYDEPUNKTENE":
1987:
Statens vegvesen drar på befaringer for å diskutere trasevalg og planer for en fastlandsforbindelse til Hitra og Frøya. I tillegg til å inkludere undersjøiske tunneler, omhandler prosjeket bruer til Fjellværøya og ulike løsninger for kryssing av Dolmsundet.
2002:
Juni 1995:
November 2008:
Daglig leder ved Kvernhusvik skipsverft, Otto J. Lien, mente en ny lavbru ville utgjøre en trussel for verftet og forlangte at ny bru skulle bygges ved siden av eksisterende bru (Vettastraumen). Samtidig forlangte Frøya-samfunnet at nybrua ble lagt slik at korteste trase ble valgt.
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) melder at ny vei over Dolmøya kan påbegynnes. Men så kommer det bekymringsmeldinger fra WWF og Norsk ornitologisk forening, som er bekymret for hubroen som holder til i nærheten av den planlagte traseen over Dolmøya. Hubrolokaliteten har vært kjent for Hitra kommune siden 2002, mens miljøverndepartementet først blir kjent med hubroen etter at reguileringsarbeidet med veien var ferdig.
Oktober 2000:
November 2009:
Flere naturvernorganisasjoner har klaget på at Hitra kommune tidligere har vedtatt å legge nyveien over Dolmøya inntil hubro-lokaliteten. I juli 2010 får hubroen medhold i Miljøverndepartementet - trasevalget i Dolmsundet må endres, men departementet kommer ikke med noen erkjennelse av at storsamfunnet bør bidra økonomisk med å betale ekstrakostnadene ved en hubro-vennlig løsning.
Mai 2011:
Samferdselsministeren Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier at staten vil bidra med 100 millioner kroner til den nye brua. - Dette er en marerittsak som har ridd dette samfunnet i snart 20 år. Det har vært akilleshælen for å få til godt samarbeid mellom Hitra og Frøya. Nå har har vi løsninga på plass, uttaler Hitra-ordfører Ole L. Haugen.
Juni 2002:
18. juni 2013:
Flere departementer varsler befaring i brutraseen på Dolmøya. - Kan hende at hubroen blir vår beste venn. Dette aktualiserer nok en gang en rettfram-løsning over Dolmøya, mener Frøyaordfører Hans Stølan. Hitrakollega Ole L. Haugen er ikke uenig, men forlanger at staten tar ekstrakostnaden med en slik bru. Frøya Arbeiderparti ber Miljøverndepartement ta opp saken på nytt. De påpeker at Kvernhusvik skipsverft ikke har vist noen utvikling som tilsier at brua blir til hinder. «Fornuften overbord» står det på plakaten partileder Hans Stølan slår ned i veikanten ved bomstasjonen på Dolmøya. Arbeiderpartiets medlemmer markerer at de vil at veien over Dolmøya skal gå rett fram over Dolmsundet og ikke i en sving som forlenger traseen med 3,8 kilometer.
Hitra kommune vedtar å endre sitt tidligere trasevalg og går for rett fram-løsninga. "Hitra kommuenstyre vil herved erklære vilje til og interesse for å omgjøre sitt trasevedtak av 26.juni 2008," heter det i vedtaket. - Dette vil automatisk skape et bedre samarbeidsklima mellom kommunene, kommenterer Frøya-ordfører Hans Stølan i lokalavisa.
Juli 2010:
Det rapporteres inn at det i den nå gjeldende veitraseen befinner seg en hekke-lokalitet for den utrydningstruede fuglearten hubro.
Miljøverndepartementet vedtar å følge Hitra kommune sitt forslag til brutrase over Dolmsundet. Det betød at nybrua ble flyttet vestover til Vettastraumen slik at Kvernhusvik Skipsverft ikke ble stengt inne, med ny tilførselsvei over Dolmøya. Samtidig betød vedtaket at veitraseen til og fra Frøya ble 3,8 kilometer lenger.
April 2010:
Januar 2010:
Direktoratet for naturforvaltning (DN) tilrår at en tar opp igjen den allerede utredede ”rett-fram-traseen” Melkvika – Vågan. Det ser for DN ut som "traseen Melkvika – Vågan på alle måter framstår som det mest framtidsrettete og samfunnsnyttige alternativet," heter det nå.
Statens vegvesen og NCC Construction signerer avtale om bygging av ny bru over Dolmsundet, etter rett fram-alternativet.
Desember 2014:
Det blir kjent at byggingen av brua er kraftig forsinket. Det som skulle bli en åpningsfest sommeren 2015, ble av entreprenør og Statens vegvesen anslått til ca februar 2016. I desember 2014 sendte Statens vegvesen ut en pressemelding der datoen er enda mer skyvd ut i tid.
28. oktober 2015:
Markering av at bru-byggerne har fått koplet sammen elementene og det er endelig mulig å gå over nye Dolmsundbrua.
3. juni 2016: Åpningsfesten.
LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Fredag 27. mai 2016
FAKTA
om Dolmsundbrua
Faktakilde: Statens Vegvesen.
Dolmsundbrua
forbinder Dolmøya med fast-Hitra, og er siste del av Fastlandsforbindelsen Hitra-Frøya.
1959
ble Vettastraumen bru åpnet. Den nye Dolmsundbrua vil erstatte den ettfelts- og lysregulerte Vettastraumen bru.
2630 meter
er lengden på den nye veien. Lengden på den nye brua over Dolmsundet er 484 meter.
Hensikten
med Dolmsundbrua er en kortere og mer trafikksikker veg med bedre fremkommelighet.
12 meter
er totalbredden på den nye brua.
7,5
Vegbredden er på 7,5 meter og bratteste stigning 7,5%.
5970 meter kortere
Den nye traseen gir en innkortet kjørelengde på den aktuelle strekningen Barman-Stråmyra, på 5970 meter.
80 km/t
Dobbelt så høy
5 meter seksjoner
8000 kubikk
blir fartsgrensa fra krysset på Hitra-siden og til Frøya.
Brua er bygd med frittframbygg-metoden. Det vil si at brua har blitt støpt del for del i 5 meter lange seksjoner.
Dolmsundbrua har en makshøyde på 40 m.o.h. Det er ca. dobbelt så høyt som Vettastraumen bru.
betong og 1 700 tonn armering er brukt i byggingen av den nye brua. Det utgjør til sammen 21 000 kvadrat med forskaling og ca. 64 km. med spennarmering.
Siden 1987
Ny veg- og brutrasé over Dolmsundet har en forhistorie som går tilbake til 1987.
Vindutsatt
Brua vil være vindutsatt fra vest og sør-vest, men det skal ekstreme værforhold til, før brua stenges for vanlig trafikk.
Byggherre
Statens vegvesen bygger Dolmsundbrua på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune, i samarbeidet med entreprenør NCC.
Brua har to hoved-søyler. Den ene søylen står på Hitra-siden, mens den andre søylen står i sjøen, ca. 20 meter fra land på Dolmøya.
Seilingshøyden på Dolmsundbrua er på 32 meter (over høyeste astronomiske tidevann). Bredden på seilingsløpet er på 65 meter.
Seilingsløpet har blitt sprengt ned, slik at dybden på seilingsløpet blir på minimum 9,5 meter (under laveste astronomiske tidevann).
Kostnad
Totalkostnaden for bru og nye veiforbindelser vil trolig ligge rundt 400 millioner kroner, justert opp til dagens kronekurs.
45
46
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
ANNONSER
Vi gratulerer a lle øyværi med åpningen a v Dolms
Extra Sistranda
Bjørn Myhrens Verksted IA;/ ,' )) ). (% Ä .%+ *' )%*
Extra Hitra
Coop Hamarvik SA • Avd. Sistranda
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
ANNONSER
nger undbrua
Hitra Taxi
Frøya Næringsforum
Coop Hamarvik SA • Avd. Sistranda
47
48
Fredag 27. mai 2016 LOKALAVISA HITRA.FRØYA
NYHETER
Daglig leder i Hitra Næringsforening, Randi Storsve Lundquist.
Daglig leder i Frøya Næringsforum, Torill M. Pettersen.
Bedre forbindelse mellom øyene:
- Har stor betydning for øyrikets utvikling For en kommune som ligger helt i topp i næringsutvikling og vekst, så er gode veier veldig viktig, sier Torill M. Pettersen i Frøya Næringsforum. - Det er her verdiskapningen skjer! VERDISKAPNING CECILIA BRUROK
I forbindelse den nært forestående åpningen av Dolmsundbrua, har lokalavisa spurt Frøya Næringsforum og Hitra Næringsforening hva slags betydning en bedre forbindelse mellom øyene har for næringslivet.
Av stor betydning - En 2630 meter lang ny vei mellom Barman og Stråmyra og en 462 meter lang ny bru over Dolmsundet betyr nesten 6 km. kortere vei og dermed 6-10 minutter kortere reisetid med bil mellom Hitra og Frøya. Den definerte hensikten med prosjektet har vært å skape en kortere og mer trafikksikker vei med bedre fremkommelighet. Og nettopp i dette ligger selvsagt betydningen for næringslivet, sier daglig leder i Hitra Næringsforening, Randi Storsve Lundquist. - Flere bedrifter har aktiviteter på begge øyene, og en raskere og tryggere reise mellom lokalitetene for ansatte, leverandører og
trailere er av stor betydning. Randi sier at det er stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft på begge øyene. - Og størrelse, tilgjengelighet og effektivitet innenfor arbeidsog bomarkedet er selvsagt viktig for potensielle arbeidssøkere både de som bor på øyene og de som vurderer å flytte hit.
Utdanningsmuligheter Et høyt utdanningsnivå hos innbyggerne er viktig for næringslivet, påpeker Storsve Lundquist. - Et avgjørende utgangspunkt er et bredt tilbud i den videregående skole, og en god lærlingordning. At det er mulig å reise raskt og trygt mellom de to skolestedene på Fillan og Sistranda og mellom hjemsted og lærlingbedrift er sannsynligvis av betydning både når det gjelder vurdering av valgmuligheter med hensyn til fagområde, trivsel og gjennomføring. Og dermed mulighetene til å gå videre til høyere utdanning.
En enhet - med felles markedsføring For de aller fleste bedrifter og innbyggere faller regionstanken etter hvert helt naturlig, mener den daglige lederen i næringsforeningen på Hitra. - Hitra og Frøya med øyrekka utenfor, opererer på mange måter som en enhet og vi markedsfører oss som «det kraftfulle øyriket på Trøndelagskysten». En god infrastruktur mellom øyene er en viktig forutsetning for at denne tanken skal utvikle og
styrke seg. Hvis vi for eksempel ser det i fra et turisme-ståsted, så er det en stor styrke for øyriket som reisemål, at alle deler av det er lett og trygt tilgjengelig.
Holde fokus videre Den nye brua over Dolmsundet er en del av prosjektet «Lakseveien», og det prosjektet er av helt avgjørende betydning for samfunnsutviklingen her ute i øyriket. Sammen med andre prosjekter som dreier seg om sambandet med omverdenen til lands og til vanns, sier Randi Storsve Lundquist. - Nå må vi våge og makte å holde fokus på flere infrastruktursaker samtidig – ferdigstilling av hele Lakseveienprosjektet, sjøveis transport av laks fra Hitra Kysthavn, bevaring og forbedring av hurtigbåttilbudet og sist men ikke minst ferjesamband mellom Kjørsvikbugen i Aure og Laksåvika på Hitra. Vi skal ha mennesker og kunnskap inn, og varer ut. På en bærekraftig måte.
En gledens dag - Det er nå gått 16 år fra Frøya tunnelen ble åpnet. Ingen trodde vel det skulle gå så lang tid og få på plass den nye brua, sier daglig leder i Frøya Næringsforum, Torill M. Pettersen.
Vi skal ha meny nesker og kunn-
skap inn, og varer ut. På en bærekraftig måte
- Men endelig kan vi si at "strafferunden" herved er avsluttet. Derfor så er dette en gledens dag for folk og næringsliv på Frøya, og sannsynligvis for folket på Dolmøy også. De har vært tålmodige med den enorme trafikken nært inn til husveggen sin i så mange år.
Hubroen «reddet» prosjektet Det har blitt Torill fortalt, at det var hubroen som for noen år siden fikk fart i arbeidet med brua igjen. - Da hadde arbeidet stoppet opp og nybrua var helt i det blå. Men så var det at en delegasjon fra Hitra og Frøya fant hubroreir midt i den nye traseen, tok bildet og sendte dette til statsråd Solheim. Da skal det sies at det ble fart i brusaken og man ble enige om en ny trase, smiler Pettersen.
Laks raskere ut til kontinentet Den nye brua blir veldig viktig, spesielt for næringslivet på Frøya, sier Torill. - Det å få redusert tida på transporten av laksen, slik at den kommer seg raskest mulig ut i Europa og kontinentet er det viktigste av alt. Viktig blir brua også for leverandørindustrien og alt annet som skal «til og fra» her ute. For en kommune som ligger helt på topp i næringsutvikling og vekst, så er samferdsel og gode veier kjempeviktig. Derfor må vi sikre oss nettopp dette, med tanke på det som gjenstår langs Lakseveien. Bli ferdig en
gang for alle.
Sikre framdrift og veivedlikehold Man kan ikke år etter år og bruke tid på aksjoner, for å sikre framdrift og vedlikehold av vei, sier Pettersen. - Det er ikke optimalt at flere strekninger blir stående igjen og at framdriften blir stykkevis og delt. Vi kan ikke se på at andre traseer blir ferdig før vår, da er det ikke tilstrekkelig vilje. Og det er ikke bra. Det skulle vært en selvfølge, når vi vet hvilket fantastisk næringsliv vi har. Det er jo her verdiskapningen skjer! I denne forbindelse er det synd at man ikke fikk med Vikansvingen i Barmfjorden også, legger den daglige lederen i Frøya Næringsforum til. - I framtida må man ha mer vilje til å bygge bedre veier her ute og sørge for bedre vedlikehold. "Flatvalveien" er faktisk også en del av Lakseveien.
Etterlengtet - Den nye Dolmsundbrua representerer en bedre forbindelse for alle, og blir en stor gevinst både for arbeidsmarkedet, reiseliv og for den enkelte, sier Torill M. Pettersen til slutt. - Vi gratulerer oss selv med den nye brua, og Frøya Næringsforum takker alle dem som for noen år siden sto på for å få til denne traseen. Den nye Dolmsundbrua er virkelig etterlengtet. 980 12 034 cecilia@hitra-froya.no