Frøya helsetun

Page 1

Blii detmed inn nye helsetunet


Velkommen inn til Frøya helsetun

Velkommen inn til Frøya helsetun Endelig er tiden inne! Helsetunet på Bekken står ferdig og er klart for å ta imot beboere, brukere, ansatte og besøkende. Et flunkende nytt og topp moderne helsetun spekket med ergonomiske løsninger og velferdsteknologi. Men viktigst av alt: brukerne i fokus!

Vi ønsker ater helsetunet vårt skal være et godt sted Endelig tiden inne! Helsetunet på Bekken å bo, arbeide og besøke for alle. Derfor har vi hatt står ferdig og er klart for å ta imot beboere, stort fokus på hvordan det ser ut – både utendørs brukere, Et flunkende og innendørs.ansatte Vi ønsker og ogsåbesøkende. at helsetunet skal nyttetog topp moderne helsetun spekket med være åpent sted, og en naturlig plass og samles for alle frøyværinger og andre besøkende. ergonomiske løsninger og velferdsteknologi. Prosjektet het Hjerterom det ble tegnet. Men viktigst av alt:dabrukerne i fokus! Og det er akkurat det vi ønsker at alle skal oppleve i helsetunet vårt – hjerterom – med brukerne i Vi ønsker at helsetunet vårt skal være et godt fokus. Velkommen!

sted å bo, arbeide og besøke for alle. Derfor harhilsen vi hatt stort fokus på hvordan det ser ut – Med Kristin bådeStrømskag utendørs og innendørs. Vi ønsker også Ordfører, Frøya kommune at helsetunet skal være et åpent sted, og en naturlig plass og samles for alle frøyværinger og andre besøkende. Prosjektet het Hjerterom da det ble tegnet. 2

Og det er akkurat det vi ønsker at alle skal oppleve i helsetunet vårt – hjerterom – med brukerne i fokus. Velkommen! Med hilsen Kristin Strømskag Ordfører, Frøya kommune

Fakta

Frøya helsetun Sted: Sistranda, Frøya Prosjekttype: Helse- og omsorgsboliger Bruttoareal: 8.800 kvadratmeter Byggherre: Frøya kommune Hovedentreprenør: Ruta Entreprenør Prosjektkostnad: 390 millioner kroner

Frøya ligger foran Du kan få et lite snev av livsglede bare ved å kjøre forbi det nye Helsetunet på Sistranda. De fargerike bygningene ligger godt i terrenget med utsikt til havet og her har 48 beboere flyttet inn i omsorgsboligene og 28 plasser fylles på Helsehuset. Helsetunet er et livsgledehjem, og har stor fokus på livsglede. Her handler det om å leve livet så godt som mulig og opp­ leve alle årstidene gjennom generøse vin­ duer og hyggelige uteplasser. Myke verdi­ er står i sentrum, men det er velferdsteknologien som gjør det mulig å ta mye av dette ut i praksis. – Vi møter avdelingsleder Kristin Grøn­ skag på plass i fine, nye lokaler sammen med prosjektleder for velferdsteknologi og det digitale, Line Wedø Bårdsen. Line holder vanligvis til på rådhuset, men har tatt turen ut for å fortelle hvordan tekno­ logien har gjort hverdagen til eldre Frøyværinger mye bedre. – Jeg kommer fremdeles innom og følger opp, sier Line, det er viktig å være til stede. Avdelingsleder Kristin er også fornøyd med tilbudet de nå kan gi beboerne og de pårørende. – Vi har samlet alt under ett tak nå, der vi før var spredt over flere bygg. Her har vi samlet heldøgnsomsorgen i pleie og om­ sorgstjenesten, og dagsenterene for ­eldre og demente er også kommet hit. Vi har 40 plasser i bofellesskap med heldøgnsbemanning og 36 institusjons­ plasser.

En enda bedre hverdag

– Helsehuset skal huse ulike pasientgrup­ per, her har vi både korttidsplasser, re­ habilitering, avlastning, medisinsk be­ handling, langtidsplasser og lindrende behandling. 48 bor i bofellesskap, mens

28 holder til på Helsehuset. Vi er også så heldige å ha ett eget storkjøkken og en til­ hørende cafe som er flinke på næringsrik og smakfull mat. – Ja, du kan si at Frøya ligger foran på dette området, sier Line Wedø Bårdsen, med tanke på at tilbudet er så helhetlig. I implementeringen av tekniske hjelpe­ midler har vi selvsagt lagt vekt på det etis­ ke og respekten for beboerne, for eksem­ pel har vi installert en sensor på rommet som gjør at vi ikke trenger å vekke dem om natten lenger. Vi har også elektronisk dørlås sier Line, noe som gjør at ingen kan valse inn på andres rom. Å være trygg på at du har privatliv er viktig for de som har dette som sitt private hjem. Ved å sette velferdsteknologien i for­ setet har Helsetunet kunnet ta ut visjonen om å gi de eldre livsglede livet ut.

Mindre avhengige av byen

Pasientene fordeler seg mellom omsorgs­ boligene og Helsehuset. 24 beboere bor på somatiske bofellesskap. Helsetunet har i tillegg 24 plasser for beboere med demens/kognitiv svikt. Det som er felles for alle her ute, er at det er langt til nær­ meste sykehus, noe som gjør at hjelpe­ midlene nå ikke bare er kjærkomne, men også kan gi økt kvalitet på oppfølgingen av pasientene. – Velferdsteknologien er ikke noe bare vi tar i bruk, alle kommunene er pålagt å innføre dette fra 2021. Vi holder til i utkan­ ten og det gjør oss ekstra sårbare.


Denne sensoren er installert i alle rom og varsler bl.a. om beboer faller.

Avdelingsleder Kristin Grønskag (th) og prosjektleder for velferdsteknologi og det digitale, Line Wedø Bårdsen

Med den nye velferdsteknologien har vi rigget oss både for hverdagen og fremtiden, sier prosjektleder Line.

Velferdsteknologi – et fint ord for trygghet

– Dette er tiltak som gjør det sikrere for pasientene, for eksempel er det instal­ lert en sensor i alle rom som varsler fall. Den kan skreddersys til beboerens behov, og varsle om de går ut av rom­ met, bruker unormalt lang tid på ­badet, ting som ellers måtte bli fanget opp av vakthavende pleier som kom­ mer innom for å se hvordan det går. Dette er en trygghet for de eldre, ingen blir liggende lenge på gulvet, vi får var­ sel om fallet og kan besøke rommet i stedet for å oppdage det etterpå. – Teknologien gjør at vi kan øke kva­ liteten på tjenestene vi gir, forteller Kristin, men det betyr ikke at vi har måttet si opp noen ansatte. Dette er­ statter ikke menneskene. Tvert imot får man muligheten til å omprioritere ressursene, skape en bedre synergi, ved å forflytte arbeids­ kraft over på oppgaver der man tren­ ger det. På Helsetunet legger de vekt på at teknologien skal oppfattes som et po­ sitivt hjelpemiddel i hverdagen. De har spurt både pasienter og pårørende, og alle har gitt uttrykk for at de ønsker den nye teknologien velkommen.

Sover godt hele natten

– Vi er jo forpliktet til å ta hensyn til personvern og er nøye med at hjelpe­ midlene er individuelt tilpasset. Det at vi kan ta digitalt tilsyn på rom fra en PC, sparer ikke bare ressurser, det gjør også at vi i henhold til avtale kan «be­ søke» rommet uten å forstyrre, og opp­ dage eventuelle faresignaler med en gang. Selv om en pleier på nattevakt nettopp har vært innom, kan beboeren i teorien falle fem minutter etterpå ­eller få et annet problem. Her fanger vi det opp med en gang ved hjelp av ­kamera eller sensor. – Vi kaller den su­ persensor, smiler Line.

Kunsten å aldri gå seg bort

– Alle har også klokkearmbånd, og varsler om hjelp ved å trykke på den­ ne. Det kan være alt fra små til store ting. Så har du pasienter som ikke fy­ sisk kan be om hjelp, eller trykke, men som kan lage lyd. Her fanger sensoren opp lyden og vi får alarm på den må­ ten. Alarmsystemet er digitalt, og plei­

erne får varsler på egen alarmmobil. Hele systemet er lagt opp til at man viser respekt for pasientens rett til ­ ­privatliv. – I tillegg har vi montert automatisk tilstedemarkering av ansatte og van­ drenoder for pasienter. Dette gjør at kollegaer/pleierne vet hvor den andre er når de trykker på alarmknappen for å få assistanse. Dette gjør også at når beboerne trykker på alarmknappen, så vet pleierne hvor pasienten befinner seg, og kan nå raskt fram og hjelpe.

Lev vel der du bor

Velferdsteknologien på Helsetunet skaper synergier og gjør at alt fungerer helhetlig med fordeler for både ansat­ te og pasient. I et område med store geografiske avstander gir det også el­ dre muligheten til å bo lengre hjemme hos seg selv. Sensoren, som heter RoomMate, kan installeres i boligen og skape samme trygghet for eldre som fremdeles bor hjemme. En gammel dame i området var nesten 100 år, men ville bo hjemme. Sensoren gjorde henne, og ikke minst de pårørende trygge, og resultatet var at hun kunne bo et halvt år ekstra hjemme. – Det er klart det har mye å si for livs­ kvaliteten at du kan fortsette å leve i de omgivelsene der du har alt du kjenner rundt deg, sier Line.

Time hos spesialist uten å reise fra Frøya

– Ny teknologi betyr også at man må tørre å prøve. Det er mulig å kombine­ re velferdsteknologi på nye måter og vi ser stadig mindre begrensninger. Vi har muligheten til å prøve og feile, og vi har ledd mye av teknologien med boksene og signal og piping her og der. Men det har gått over all forventning. – Vi har brukt tre år på prosessen si­ den starten av opplæringen, sier Line. Vi har egne fagpersoner innen velferds­ teknologi, som har vært med å utfor­ me tjenesten, testet teknologien og vært aktive med å implementeringen. – Hverdagen er forandret, også for de ansatte, men de har gjort en formi­ dabel innsats med å tilpasse seg. Natte­vaktene har kanskje den største ­endringen, sier Kristin. – Det er forresten én ting vi har glemt å nevne, som kanskje er noe av det vik­ tigste, nemlig rommet for behandling og observasjon. Det er ikke helt på plass, men det kommer. Og det blir en liten revolusjon i tilbudet til beboerne. – Det dreier seg om beslutningsstøt­ te på avstand. Dette betyr at vi får et rom der pasienten og legen lokalt kan konsultere for eksempel en spesialist ved St Olavs hospital direkte fra rom­ met. Tryggheten ligger i observasjo­ nen fra spesialisten som kan gi beslut­ ningsstøtte til behandling, hvis

pasientens lokale lege er i tvil. – Vi kan også knytte oss til Værnes responssenter, alt i alt gjør dette tilbu­ det at kronikere med for eksempel kols slipper å reise, her hvor det er så langt som 15 mil til nærmeste sykehus, sier Line.

Den menneskelige faktor

På Helsehuset har vi også en satelitt­ stasjon i forhold til dialyse, underlagt St Olavs hospital. Her kjører vi dialyse 3 ganger i uka. Dette tilbudet har vi hatt i pleie og om­ sorgstjenesten i 13-14 år. Dette gjør at vi slipper at dialysepasienter fra øy­ regionene slipper å reise til sykehus 3 dager i uka for å motta denne behand­ lingen. Vi har ett svært godt samarbeid med St. Olav i forhold til dialysen. Vi har innsendinger av ulike målinger og får besøk av dialyselege ut hit jevnlig. Likevel er det én ting velferdstekno­ logien aldri kan gjøre, det er å erstatte de varme hendene, sier Kristin enga­ sjert. Men velferdsteknologien kan gjøre det lettere for oss i arbeidshver­ dagen, gi økt kvalitet på det vi skal ­g jøre, men det vil ikke erstatte å vise hjertevarme når beboerne våre t­ renger det.


Bildegalleri


Foto: Yoof Photography Krzysztof Zboralski


Gratulerer!

Vi gratulerer Frøya kommune med nytt flott helsehus, og takker for oppdraget! Takk for oppdraget til Frøya kommune, og takk til alle for et fantastisk flott samarbeide på arkitektur, landskapsarkitektur og interiørarkitektur!

Prosjektleder for byggherre

ITB Koordinator

Sweco Trondheim Tlf. 73 83 35 00 • sweco.no

www.xpro.as

Produksjonskjøkkenet er levert av

Elektriker

Tlf. 952 51 500 • post@el-konsult.no el-konsult.no www.storkjokkensenteret.no • Tlf: 93 46 25 50


Velferdsteknologi levert av

Tlf. 46 74 55 55 • Hepro.no

Adgangskontroll, lås og beslag

Beplantning inne

www.safariplanter.no

Utsmyknig bilder/rammer

dormakaba.no Tlf. 06866 vindfang.no


Her bor Anita Det skal være godt å bo på Helsetunet. I cafeen Hjertevarme kan du få alt fra et kakestykke til et glass vin i lyst og vennlig interiør i duse toner, her kan beboerne ta imot gjester med utsikt mot hagen og benkene uten­ for. Og man trenger ikke gå glipp av kulturlivet på Frøya selv om noen har vanskelig for å bevege seg ute. I fel­ lesrommene skal det streames arr­ angementer fra Kulturhuset, nok et eksempel på at teknologi kan skape glede for de som ellers ikke ville ha muligheten til å oppleve en konsert. Helsetunet har også trimrom med sykler, der beboerne kan tråkke i vei mens de ser på TV, eller de kan føl­ ge en virtuell løype og legge seg på hjul i svingene på landeveien ute på Frøya for eksempel. Her kan de ta seg helt ut om de vil, da sover de godt etterpå, sier Line. – Kanskje vi skal arrangere Tour de Frøya i kon­ kurranse med andre institusjoner, hvorfor ikke? Dette er også mulighe­ ter til livsglede velferdsteknologien gir oss. Det grønne rommet Vi går opp trappen til privat sone, vi har fått lov til å komme på besøk. Her ligger rommene til beboerne på helsetunet hvor velferdstekno­ logien spiller en stor rolle. Her to­ nes lyset gradvis opp når dagslyset forsvinner, og tilsvarende demper lampene seg når sola stiger på him­ melen. Her er det tenkt på det mes­ te; alle rom har en tv-skjerm der be­ boerne får informasjon, i tillegg til å

se på TV når de vil, selvsagt. Anita Solberg har tatt seg en liten lur, men setter seg opp, helt nyfri­ sert, når vi kommer på besøk. Rom­ met ser mer ut som et hotellrom, med friske farger og grønnplante i vinduet, lyst og trivelig. Det står ­tulipaner på bordet og stemningen er lun og koselig. Anita forteller at hun ganske riktig har vært i husets egen frisørsalong, hun var salongens første kunde fak­ tisk. Og det var bra ja, sier hun og tar seg til håret. – Og frisøren, hun ­kjenner jeg fra før. Et helt liv ved havet Anita forteller at hun har bodd hjem­ me inntil nylig, på Mausund, med utsikt til storhavet. Her hadde hun og mannen bygget hus i 1964, på en del av tomta til familien. Anita jobbet med krabbe og fisk når hun ikke var hjemme med ungene, artig å tenke på at hun var en av de som var med og bidra i industrien som nå har blitt så stor. Hun jobbet også på S-marke­ det, det som i dag heter Coop. Tida går. Hun er glad i havet, men ikke når det blir uvær. Men de fine dagene, når de kunne gå ut med egen båt og fiske torsk, hyse, lyr og sei, da likte hun seg. Mausund er bra ennå det, nå skal det bli sommerhus. – Jo jeg trivdes så godt hjemme, men i fjor høst, da klarte jeg ikke mer. Myk landing på Helsetunet Det er tryggheta jeg søker og den fin­ ner jeg her. Barna mine bor i Trond­ heim, jeg har en sønn og en datter,

Håkon og Randi. De er godt fornøyde med at jeg har det bra på Helsetunet. Anita har også tre barnebarn og tre oldebarn. – Jeg har en sånn som vi­ ser bilder på en skjerm, den skal jeg hente hjemme. Der kan jeg ha man­ ge bilder og bla i dem. Men hvordan var det å oppleve Helsetunet for første gang? – Du gapa jo når du kom inn, for­ teller Anita. – Her var det jo alle fasi­ liteter, jeg hadde jo et kort opphold først på det gamle sykehjemmet, men dette var andre boller. – Her hadde vi plutselig dusj på rommet! Når alt er lagt til rette Vi snakker om denne velferdstekno­ logien som Anita har tatt imot med åpne armer. – Det går liksom av seg selv det. Og ja, jeg får sove i fred om natten. Og på rommet er det bare jeg som kom­ mer inn, det er deilig. Jeg har blitt godt kjent med en tre-fire stykker her, og det er folk jeg liker godt ja. Vi møtes til en kaffe og spiser ofte kveldsmat i stua, der står TV-en på - om vi ser på den eller ikke, ler Anita. Hun forteller om dagen sin her på Helsetunet. – Jeg våkner sju, og da ligger jeg og drar meg litt. Og så er det frokost. Jeg får det jeg liker aller best, det er brødskive med blåmuggost med en liten klatt appelsinmarmelade, også kaffe og kefir. Etter frokost må jeg hvile litt igjen. Jeg har kols skjønner du. Så er det

hjelp til litt stelling, med hyggelige pleiere. Etterpå, på dagen ser jeg ikke noe på TV, men jeg leser. Jeg fikk en bok til jul, den om Marit Bjørgen. Vinnerhjerte ja, det var det den het. – Klokka halv to, eller to er det god middag. I dag var det lapskaus og sviskekompott, det var veldig godt. Så slapper jeg av utover, ligger og le­ ser og ser på tv. Jeg kan treffe andre her, eller ta kaffen alene på rommet, det gjør jeg ofte. Så er det kveldsmat i stua, der samles vi hver kveld. Da Farmen Kjendis datt ut Avdelingsleder Kristin og Line, som er ansvarlig for velferdsteknologien, kommer inn og snakker om at de er glade for at de kan tilby Anita og de andre mer privatliv og mer frihet med det nye tilbudet her på Helsetu­ net. Anita er enig, og forteller at de ko­ ser seg om kveldene med Farmen Kjendis som er yndlingsprogram­ met, ved siden av Dagsrevyen. – Ja du skulle sett her om dagen da Farmen Kjendis datt ut, da var det dårlig stemning i TV-stua, ler Anita. Anita ser seg rundt og vi snakker om de fine omgivelsene. – Jeg føler meg trygg her. Hvis æ dætt, så får de beskjed! Sier Anita, – og hvis jeg vil noe kan jeg trykke på alarmen. Men, sier Anita, det er bare en ting. Hun peker på den ene veggen, og Kristin vet hva hun skal si. – De må male om akkurat den grønnfargen, det sa æ fra med en gang!


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.