Aarsmelding Froya kommune by Lokalavisa Hitra-Frøya

FULLDISTRIBUSJON

FRØYA KOMMUNE www.froya.kommune.no

FRØYA – Øyriket mot storhavet

ÅRSRAPPORT 2011

June fra UKM.

Rådmannen har ordet

FRØYA – i en urolig verden KJÆRE FRØYVÆRING! Har du kjærlighet til ditt mål Har du vilje som av stål Vil du leggja arbeid til Kan du vinne kva du vil

Hva har vi gjort og lært i 2011? Den totale ”regninga” kommunen har betalt for å yte tjenester til kommunes befolkning i 2011 er på om lag 377 millioner kroner. Av dette har 290 millioner kroner gått til løpende drift og 87 millioner til investeringer. Regninga har vært mulig å betale gjennom skatter og avgifter som den samme befolkningen har betalt inn, og da er det rett og rimelig at det i denne årsmeldingen avgis noen forklaringer på hva pengene har blitt brukt til. Det er vanskelig å ha en forestilling om slike beløpsstørrelser uten å relatere dem til noe konkret. I 2011 har kommunen hatt vel 400 arbeidstakere i sving for å yte gode kommunale tjenester og til å utføre forvaltnings- og administrative oppgaver til beste for kommunens innbyggere. Totalt utgjorde innsatsen disse medarbeiderne utførte vel 60 % av kommunens driftsutgifter. Kommunen er en mangfoldig organisasjon som tilbyr et bredt spekter av ulike tjenester, og et fellestrekk ved de fleste av disse tjenestene er at de er arbeidskraftintensive. Å ta vare på, beholde og rekruttere ansatte har vært og vil derfor være en meget viktig oppgave for oss i årene framover. Et viktig verktøy her vil være AGS 2020 – arbeidsgiverstrategien vår 2020.. Som rådmann har jeg hatt betydelig oppmerksomhet på arbeidsmiljøet vårt, og spesielt på sykefraværet. Derfor er det gledelig at tallene våre for det siste året viser at sykefraværet har gått ned, og at fokus på IA – ledelse og nærværsarbeid fortsatt blir en riktig og viktig satsing for oss.

Hva med økonomien vår? Gjennom de to årene jeg har vært rådmann i Frøya kommune har kommunen, og dermed de ansatte, vært gjennom en ikke ubetydelig omstilling for å få kommunens økonomi på rett kjøl. Kostnadsjusteringene har medført krevende prosesser og øvelser både for ansatte, ledere og rådmann. Så langt har jeg ikke fått rapporter på at noen har blitt oppsagt på grunn av kostnadsjusteringene våre. Tusen takk til omstillingsutvalget som i 2011 gjorde en stor og viktig innsats for å få ansatte ut og over i nye jobber. Dette har også vist at det er mulig å foreta betydelige omstillinger på relativt kort tid, selv innenfor en stor offentlig organisasjon. 2

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Vi måtte gjøre innsparinger i 2011. Resultatene fra regnskapet viser at avdelinger og virksomheter tok oppgaven alvorlig med å tilpasse aktiviteten til vedtatte økonomiske rammer. Regnskapet viser imidlertid at vi drev litt for dyrt og ikke kom helt i mål i forhold til vedtatte økonomiske rammer i 2011. Totalt gikk virksomhetene med et merforbruk på 1,5 millioner kroner i 2011. Rådmannen hadde som målsetning et mindreforbruk på drift i samme størrelsesorden. Tallene er et bevis på at omstilling er krevende og medfører stort trykk på ansatte og ledere. Selv om vi fikk et merforbruk på drift i 2011 vil jeg si at ansatte, og ikke minst virksomhetslederne, har tatt ansvar i en vanskelig periode. Kostnadsanalysen fra Agenda Kaupang, gjennomført høsten 2011 og basert på 2010-tall, viser at det er til dels store forskjeller sammenlignet med andre sammenlignende kommuner når det gjelder ressursinnsatsen på de store tjenesteområdene våre. En revidering av kostnadsanalysen i 2012 vil kunne si noe nærmere om hvor vi nå driver kostnadseffektivt og hvor vi nå driver dyrt. Slike kostnadsanalyser sier imidlertid lite om kvaliteten på tjenestene våre og hvordan innsparinger påvirker tjenestekvaliteten.

Frøya kommune – en barne- og ungdomskommune Rådmannen er opptatt av at vi skal framstå som en god barne- og ungdomskommune. Dette betyr at kommunen må ta barn og unge på alvor i alle ledd, uansett sak og omfang. Vi må drive langsiktig, ”ungdommelig” planlegging, utøve godt samspill mellom tjenestene, ha tett dialog med barne- og ungdomsmiljøet og drive nytenkning innen kommunens oppvekstmiljø, dersom vi skal lykkes med å framstå som en god barne- og ungdomskommune.

Medarbeideren vår Ellers finner rådmannen grunn til å trekke fram fokuset og satsingen vår på medarbeideren i Frøya kommune i 2011 gjennom kurs medarbeiderskap. Medarbeiderskap bygger på erkjennelsen vår av at det ved utvikling av organisasjonen ikke er tilstrekkelig med faglig utvikling av den enkelte medarbeider eller lederutvikling alene. Hele organisasjonen Frøya kommune må trekkes med i de omstillingene og utfordringer vi står overfor. Frøya kommune skal være en lærende organisasjon, og da kreves det at medarbeidere og ledere utvikler seg sammen for å kunne møte framtidens utfordringer. Kravet til omstilling, fleksibilitet og evne til raskere endring vil bare bli økende.

Rådmannen har ordet

Parallelt med økningen i forandringskrav og forandringstakt kommer behovet for nytenkning og kreativitet, kombinert med økt involvering og myndiggjøring av hver enkelt ansatt. Målet vårt med medarbeiderskap er å bevisstgjøre de ansattes vurderinger og holdninger til det å selv ta initiativ og å være aktive. Dette håper vi vil lede til nye måter å lære på, nye måter å tenke på og nye måter å arbeide på. Og sist, men ikke minst, i Frøya kommune tror vi at det er sånn at medarbeiderne trives bedre og nærværet går opp dersom arbeidsgiver gir medarbeideren økt myndighet og ansvar.

Befolkningsutviklingen – vi forsetter å vokse Ved inngangen til 2011 var vi 4 326 innbyggere. Ved utgangen av 2011 var vi blitt 4 369 innbyggere. Det gir en prosentvis vekst i 2011 på akkurat 1,0 prosent. I perioden 1999 – 2011 har vi hatt en nettoinnvandring på 584 mennesker. I perioden 2006 – 2011 har vi blitt 310 flere innbyggere i kommunen vår. Det var fra 2007 (4052 innbyggere) at befolkningsutviklinga virkelig skjøt fart og fram til i dag.

effektive og langsiktige i økonomistyringen vår. Kommunen må alltid ha overskudd i sine budsjetter og regnskaper for å være en stabil og forutsigbar faktor i lokalmiljøet. Rådmannen ser behov for å styrke den kommunale egenkontrollen. Vi må ha tøffe politikere som tør å skjære gjennom når det er nødvendig. Jeg tror det ligger god kommuneøkonomi i å satse på skoler og kunnskap og det å drive forebyggende (folke) helsearbeid. Andre mer krevende tider virker for oss foreløpig ganske så langt borte, er ubehagelig å tenke på og vanskelig å forstå. Men sydenturen kan fort bli ganske mye dyrere, bankene mangler penger og rentene våre være skyhøye. Det er derfor viktig at vi holder orden i eget hus, for det gir handlingsrom og trygghet for den enkelte frøyværing, både på kort og lang sikt. Jeg vil få takke alle ansatte så meget for engasjementet og innsatsen gjennom året 2011. Bare gjennom et godt, gjensidig og respektfult samspill mellom politisk ledelse og ansatte kan vi nå våre mål effektivt. Vi skal i 2012 fortsette å være grensesprengende, innovative og framtidsretta ved å spille hverandre gode i arbeidet.

Frøya kommune i en urolig verden. Utviklingen i kommuneøkonomien vår har vært preget av stor inntekstvekst, sterk aktivitetsøkning, behov for å effektivisere og demografiske utfordringer.

Ærbødigst Ole Henrik Fjørstad Rådmann

Gjelden vår økte med 51 millioner kroner i 2011. Rådmannen er meget bekymret for gjeldsutviklingen vår. Renter er blitt beskrevet som ”avgift på utålmodighet”, men vi må ikke bli for utålmodige. Nå fikk vi en lavere rentebane i 2011, og den lave renta ser ut til å videreføres i 2012. En kraftig rentevekst kombinert med høyt gjeldsnivå, kan føre til kraftige kutt i velferds- og tjenestetilbud. Det blir derfor en meget viktig oppgave for oss å ta kontroll over gjeldsutviklingen vår i tiden framover. Markedsuroen i Europa løser kommunens behov for arbeidskraft gjennom stor arbeidsinnvandring. Dette gir kommunen utfordringer i forhold til integrering og store behov knyttet til fremmedspråklige barn. Vi er en kommune med mye eksportrettet næringsvirksomhet, og er derfor sårbar for konjunkturendringer og konjunkturnedganger i Europa. Frøyafamilier og Frøyabedrifter kan også bli rammet av den økonomiske uroen og krisen i Europa. Derfor må vi være fornuftige, forsiktige,

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Ordføreren har ordet

Frøya - øya mot storhavet 2011 var et valgår og i den forbindelse knyttes det alltid stor spenning til resultatet på hvordan den politiske konstellasjon blir de neste 4 år. Det ble AP og H som dannet flertall. Jeg vil benytte anledningen til å takke for tilliten jeg fikk av velgerne og kommunestyret til å ta fatt på ordførergjerningen. En jobb jeg er ydmyk overfor, men stolt over å inneha. Alle partier som stiller liste i Frøya kommune har i sine programmer mange god og fornuftige saker for Frøya. Jeg merker at i de politiske fora er det likeså. Vi har engasjerte politikere som vil mye og det beste for Frøyas innbyggere de neste fire år. Like etter konstitueringen fikk vi melding om at statlige arbeidsplasser skulle flyttes ut av kommunen. I tillegg skulle Nordea legge ned sin filial. Dette utgjorde ca 20 arbeidsplasser. Viktige arbeidsplasser og tjenester. Politisk har vi arbeidet mye for å påpeke konsekvensene av en utflytting av statlige arbeidsplasser fra Frøya. I året 2011 ble administrasjonen utfordret på mange store og viktige saker. Tilrettelegging for nye tomter i Beinskaret viser seg å være etterlengtet tiltak for mange. Bruken av startlån for nyinnflyttede øyværinger og ungdommen vår er formidabel. Likeså er etablerings og utbedringslån til innbyggerne på Frøya utnyttet i stor skala. Kommunestyret har vedtatt utbygging av oppvekstsentrene på Nabeita og Nordskaget. Dette er helt nødvendig slik at vi kan tilby gode barnehage og skoletilbud i moderne lokaler. Vi ser frem til at disse oppvekstsentrene åpnes neste høst. Til sammen investerte Frøya kommune 71,5 millioner til blant annet annet rehabilitering og utbygging av Sistranda skole, næringsareale på Nord-Hamarvika, sentrumsområdet, trafikksikkerhetstiltak og mange andre gode prosjekter. Samarbeid med næringslivet er viktig og godt. Vi har et aktivt næringsliv som utfordrer oss på mange området. I så måte er dette en spennende og utfordrende kommune. Jeg vil takke næringslivet for godt samarbeid. Vi blir flere og flere innbyggere og vi ønsker alle velkommen til Frøya! Til slutt vil jeg takke alle for stor innsats og samarbeid med kommunens ansatte. Dere gjør en formidabel jobb for den enkelte frøyværing.

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Berit Flåmo Ordfører

- Vi skal gjøre kommunen enda smartere og bedre!

Utvikling er viktig for Frøya kommune. Derfor har alle kommunens ansatte gjennomført et utviklingsprogram kalt medarbeiderskap. Målet er å tilrettelegge for at kommunens medarbeidere skal ha mulighet for vekst og utvikling i sitt arbeid. Det er KS som har laget utviklingsprogrammet. Utviklingsprogrammet skal fremme aktive, medansvarlige og etisk bevisste medarbeidere som skal bruke sine ressurser til det beste for brukerne, kommunen og, ikke minst, seg selv. Alle ansatte, fra forskjellige virksomheter har i tre dager vært samlet i kommunestyresalen for sammen finne ut hvordan ansatte kan gjøre kommunen endra bedre, til det beste for innbyggerne. Fokuset har vært hvordan ha høy etisk standard og faglig integritet, hvordan bidra aktivt i målprosesser og komme med løsningsforslag og utføre oppgaver ut fra en helhetsforståelse. Og, ikke minst, hvordan samarbeide med andre ansatte på tvers av virksomheter. - Dette har vært kjempebra og inspirerende, sier en ansatte. En annen ansatt påpeker at hun har fått mer forståelse for hvorfor ledere er fokusert på økonomistyring og føler hun kan bidra slik at kommunen blir enda smartere med bruk at både økonomiske og menneskelige ressurser. Holdningsarbeid har vært viktig fokus. En ansatt sier: jeg er faktisk ikke ansatt i hjemmesykepleien. Jeg er ansatt i Frøya kommune. Rådmann i Frøya kommune, Ole Henrik Fjørstad, er kjempeglad for at ansatte er så inspirert og at

starten på utviklingsprogrammet har vært vellykket. Dette er kjempepositivt, avslutter han og ser frem til at alle ansatte i kommunen skal få ta del av utviklingsprogrammet. Hovedmålet for KS er å tilby et gjennomarbeidet program som bidrar til å utvikle medarbeidere som ... 1. Viser høy etisk standard og har faglig integritet. 2. Bidrar aktivt i målprosesser og kommer med løsningsforslag. 3. Sier i fra til leder på en konstruktiv måte når han eller hun er uenig. 4. Arbeider lojalt for å nå politiske og administrative mål når vedtak er fattet. 5. Bruker egen fagkompetanse og ressurser til det beste for brukere og innbyggere. 6. Tar beslutninger innenfor områder han eller hun har kompetanse på i forståelse med leder. 7. Utfører oppgavene ut fra en helhetsforståelse og samarbeider aktivt med andre. 8. Tar initiativ til utvikling av organisasjonen. 9. Tar ansvar for egen læring, personlig utvikling og deler kompetanse med andre. 10. Bidrar aktivt til et godt arbeidsmiljø.

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Helse og omsorg

Helse og omsorgstjenestene Familie og helse Familie og helse har 62 ansatte og består av helsesøsterog jordmortjenesten, psykisk helse, tjenesten for funksjonshemmede, legetjenesten og åpen barnehage. Hele virksomheten holder til i Kysthaven og virksomheten arbeider kontinuerlig med å bygge opp en sterk og tverrfaglig familietjeneste.

Helsestasjon Helsestasjonen har hatt fokus på flere forebyggende prosjekter i 2011. Uke Sex er et undervisningsprogram for ungdomsskoletrinnet som ble gjennomført i samarbeid med Sistranda skole. Formålet med undervisningen er at en god seksualundervisning er viktig for å styrke unges evne til å ta selvstendige og informerte valg i seksuelle situasjoner. Helsestasjonen har også hatt samarbeid med 7. trinn med fokus på kropp, helse, selvfølelse og mobbing. I 2011 ble det født 47 barn og av disse har 17 barn en eller begge foreldre som er fremmedspråklig.

Legetjenesten følge Helse- og omsorgsdepartementet er det en sterk økning av overvekt og fedme i den norske befolkningen. Det samme skjer i resten av verden. Fedme er en risikofaktor for utvikling av en rekke sykdommer. Sykelig fedme er en alvorlig kronisk sykdom som representerer risiko for ulike somatiske og psykiske tilleggslidelser. Prosjektet ”Smarte matvalg og aktivitet i hverdagen” er et tilbud til familier med barn som er i risiko for å utvikle overvekt. Tilbudet består av fire samlinger over åtte uker og deretter tilbud om oppfølging/støtte individuelt og i grupper over en periode på 2 år. Deltakere til prosjektet rekrutteres via skolehelsetjenesten, fastlegen eller ved at deltakerne selv tar kontakt. Målet med prosjektet er å gi familier økt kunnskap og støtte til livsstilsendring som motvirker utvikling av overvekt hos både barn og foreldre. Tilbudet er gratis. Ta kontakt med helsestasjonen.

Psykisk helse Psykisk helse har stort fokus inn mot aktiviteter i grupper på dagsentrene. Her jobbes det aktivt med fysisk trening, riktig kosthold og sosial aktivitet. Psykisk helse får gode tilbakemeldinger og økende antall brukere. En viktig oppgave for psykisk helse er å samarbeide tett med helsesøster og oppvekst når det gjelder forebyggende helsearbeid for barn og unge. Ungdom – og foreldreveileder har hatt en gruppe på 14 personer/familier som får bistand til å forebygge rusavhengighet, øke ungdommers opplevelse av å mestre sitt eget liv og redusere frafallet i videregående skole. Her samarbeider tjenesten tett med ungdoms- og videregå6

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

ende skoler.

Tjenesten for funksjonshemmede Satsningsområdet for virksomheten til brukerne av Tjenesten for funksjonshemme er blant annet å få muligheten til gode opplever i hverdagen. Brukerne har deltatt på de mange kulturelle arrangementene på Frøya, som Suladagene, Utihavetfestivalen og Frøyafestivalen. Beboerne ved Moatunet og Øvergården bofellesskap og andre brukere har gjennomført mange flotte turer med økonomisk støtte og ledsagerbistand fra tjenesten. Turene har vært blant annet til Lillehammer, Fjellheimen leirskole, Kiel-tur med Color Line og korpsseminar i Grogn. Dette er tiltak som har stor innvirkning på deres livskvalitet, de utfordrer seg i nye omgivelser og opplever mestring og utvikling.

Cafe Kysthaven Cafe Kysthaven er lokalisert i Kysthaven og har hatt et bra driftsår med mange besøkende, samt bevertningsbestillinger til kurs og møtevirksomhet. Gjennom 2011 har det vært 3 personer som har hatt arbeidstrening på Cafeen.

Barne- og familietjenesten Mål for 2011 var å etablere en interkommunal barne- og familietjeneste med lokalitet i Frøya kommune. Tjenesten ble fra 1. juni 2011 interkommunal, en egen virksomhet direkte underlagt rådmannen og personalet fra Hitra flyttet sin arbeidsplass til Frøya. Barne- og familietjenesten mottok i 2011 til sammen 59 meldinger. Ved utgangen av 2011 var det 20 barn under omsorg av Frøya og Hitra barne- og familietjenesten, hvor av 11 er hjemmehørende på Frøya. 37 barn hadde ved utgangen av året hjelpetiltak gjennom tjenesten, hovedsakelig fordelt på avlastning, SFO/barnehage, råd og veiledning og støttekontakter. Saksmengden i tjenesten har økt gjennom de siste årene, noe som også er en tendens på landsbasis. Derfor har tjenesten blitt styrket med en stil-

Helse og omsorg ling fra statlig hold. At tjenesten ble interkommunal i 2011 betyr at det nå er en større faggruppe som jobber sammen i det daglige, noe som styrker tjenestens kvalitet og reduserer sårbarheten i forhold til vakanser og sykefravær.

Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester består av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og bemanning i trygdebolig ved sykehjemmet. Brukerstyrt personlig assistent organiseres også her. Hjemmebaserte tjenester på fast Frøya har god tilgang på kvalifiserte helsefagarbeidere og sykepleiere. De har base på Hamarvika og betjener hele fast Frøya. Hjemmebaserte tjenester i øyrekka drives av en arbeidsstokk som innehar både kompetanse og lang erfaring fra arbeidet. De har god oversikt over sitt område og sikrer god fleksibilitet i tjenestene, til tross for både geografiske og bemanningsmessige utfordringer.

Samhandlingsreformen – et retningsreform for fremtidige helse og omsorgstjenester - hvordan møter vi med denne på Frøya?

Pleie og omsorg Virksomhetene i pleie- og omsorg brukte 2011 på å befeste en større omorganisering der sykehjemmet og hjemmebaserte tjenester ble slått sammen. Legedekningen på sykehjemmet er svært god. Dette gir trygghet både for ansatte og beboere, og er en vesentlig kvalitet i tjenesten. Området nyter også godt av nytilsatt fysioterapeut, i eget treningsrom på sykehjemmet. 2011 inneholdt mange viktige milepæler frem mot iverksettelsen av samhandlingsreformen. Det har vært utfordrende å nå disse milepælene og sikre gode rutiner for samhandling.

Sykehjemmet På sykehjemmet er arbeidsstokken organisert i seks grupper med hver sin gruppeleder. Gruppene opprettholder og ivaretar den daglige driften av sykehjemmet, og sikrer den enkelte beboer daglig pleie og omsorg. Sykepleierne på sykehjemmet er i all hovedsak knyttet til ”sykepleiepoolen”. Her er sykepleierne organisert i en egen arbeidsplan og har hele sykehjemmet som ansvarsområdet. Organiseringen sikrer god medikament håndtering, kontinuitet i den medisinske oppfølgingen og samarbeid med lege.

Kommunestyret i Frøya vedtok i august 2011 å tilslutte seg et regionalt samarbeide med 12 andre kommuner i Orkdalsregionen (SIO) for å utrede samarbeidsformer for å møte Samhandlingsreformens i åra framover. Hovedutfordringer i reformen er blant annet at pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke besvares godt nok i dag. Samtidig preges tjenestene våre av liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Fremtidens helse og omsorgstjenester går i retning av at sykehjemmet framover i større grad brukes til korttidsopphold og behandling, mens hjemmetjenestene styrkes slik at de som ønsker å bo i eget hjem, skal ha gode muligheter til dette. Det kommunale arbeidet med den nye reformen har i 2011 vært å etablere flere korttidsplasser ved sykehjemmet. Disse plassene skal brukes til observasjon og behandling, avlasting for pårørende, rehabilitering og opptrening etter sykehusopphold, samt tilbud om smertelindring og omsorg i livets siste fase. Dette arbeides videreføres i 2012. Det er startet planlegging av 18 nye omsorgsboliger som skal ferdigstilles i 2013. Helse og omsorgstjenestene har sammen planlagt oppstart av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente ved Kysthaven. Dette tilbudet startet opp i april 2012. Arbeidet med etablering av eget ambulerende innsatsteam ble også startet. Bakgrunnen for dette var at vi i større grad framover må fokusere på rehabilitering og opptrening til eget hjem. Tjenestene har også startet opplæring av sine ansatte når det gjelder elektroniske meldinger mellom de ulike helse og omsorgstjenester i kommunen. Vi vet at nasjonale føringer vil kreve at all helseopplysninger i tiden framover skal foregå elektronisk. Ansatte har også startet opplæring og implementering av metoden ”Helhetlig aasienforløp i eget Hjem” Dette er et systematisk utskrivelse - og oppfølgingsprogram for å sikre et helhetlig og koordinert helsetilbud for brukerne av tjenestene.

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Oppvekst og undervisning

Oppvekst og undervisning pølse, hamburger og kvalkebab. Med sol fra skyfri himmel var dette perfekt lunch for alle. Varden stadion ble så fylt med utstyr av forskjellige slag: høydestativ, klubb, putebukk, paintball, ola-bil, badminton og elevene fikk velge hvilke aktiviteter etter eget ønske. Som seg hør og bør, ble dagen avsluttet med fotballkamp, der lærerne måtte bryne seg mot elevlaget. Da dagens dommer blåste av kampen, stod det 3 – 3 i protokollen og sånn ble det. Små og store var skjønt enige om at det hadde vært en fin dag!

Sørburøy barne- og ungdomsskole Sørburøy barne- og ungdomsskole har i 2011 vært svært offensiv når det gjelder å utvikle sin pedagogiske praksis. Både elever, foreldre og lærer har vist vilje og engasjement for å endre måten å inndele skoledagen på, arbeide på i undervisningstiden og dele informasjon og mestringsmåling. Arbeidsmåten ved skolen er nå fokusert på å arbeide både faglig og tverrfaglig med grunnleggende ferdigheter, og strukturen gir oversikt over elevenes aktivitet og framgang. Skolen har fokusert dette året på dagsstrukturen som lesetid, muntligtid, puggetid, fysisk aktivitet hver dag, skrivetid og praktisk-estetisk tid. Gjennom dette fokuserer skolen på utvikling av grunnleggende ferdigheter på individ- og gruppenivå, bruker lærerressursen bedre og sørger for at skoledagene blir variert metodisk. Den tradisjonelle timeplanen er avskaffet og erstattet av dagsstruktur og individuelle målplaner.

Mausund barnehage og skole Mausund skole og barnehage har for tiden 36 barn fra alderen 2 til 16 år. Skolen er godt utstyrt med skolekjøkken, bibliotek, verkstedrom og et lite kjellerlokale for musikkskoleundervisning. Barnehagen har god plass i sine lokaler til barnehagebarna. Både skole og barnehage er godt utstyrt på datasiden, med pc’er til alle, interaktive tavler i 3 av 4 klasserom og videokonferanseutstyr. I de siste årene har Mausund skole hatt felles aktivitetsdag med Sørburøy skole. I år ble samarbeidsevnen til elevene testet i bl.a natursti, lengdehoppvardebygging, Harry Potter quiz, energioppgaver og edderkoppnett. Aktivitetene falt i smak, og etter naturstien var det tid for grillmat med 8

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Nabeita skole Annenhver torsdag har elevene på Nabeita skole mulighet til å kjøpe varmmat. Ideen om å starte kantine var et forslag fra elever i 7. klasse. Lillian syntes dette var en veldig god ide og er ansvarlig for drifta av kantina, sammen med elever fra ulke klassetrinn. Før hver kantinedag er elvene på butikken og handler inn det som trengs. Elevene har ansvar for å lage handleliste og beregne at de har nok penger til det de handler inn. En av elevene har hovedansvar for pengene og betling. Penger skolen tjenester brukestil å handle inn nye matvarer. Det er elevene som kommer med forslag til hvilken mat de skal lage. De startet med tomasuppe og rundstykker, og har videreutviklet menyen til pizzahorn, kjøttsuppe og laks. Skolen har også servert egen ”laksedrikk”. Målet med å bruke kjøkkenet som læringsarena er at elevene får lært matematikk i praksis. De må lese oppskrifter og fremgangsmåter, dermed får de også øvd på lesing og leseforståelse. Maten blir godt mottatt fra elevene på skolen. Da det ble servert laks, sponset fra Salmar, var tilbakemeldingen at det smakte ”himmelsk godt”

Sistranda barne- og ungdomsskole Sistranda skole er en skole med mange dyktige fagfolk, flere av lærerne tar videreutdanning innenfor ulike fagfelt. Skolen har store utviklingsmuligheter, den framstår som ny etter renovasjonen, har egen kantine og nye spesial-

Oppvekst og undervisning rom. Kantinen er populær og tilbyr god og sunn hverdagskost og blir betraktet som skolens hjerte. Skolen har et utbredt samarbeid med Frøya videregående skole. Dette samarbeidet vil det settes mer fokus på til neste skoleår. Skolen skal samarbeide om rom og personell, for å kunne gi elevene et best mulig tilbud med tanke på det 13-årige skoleløpet. Skolen er en MOT-skole og har en flott bukett med ungdommer som er med i Ungdom med MOT.

sine mål for 2011 innenfor faglig utvikling, personalarbeid, HMS, planlegging av utbygging og sykefravær. Oppvekstsenteret har hatt en fin utvikling på flere områder og fortsetter sitt gode arbeid i 2012.

Nesset barnehage

Dyrøy oppvekstsenter Dyrøy oppvekstsenter har ei positiv utvikling der det er vekst i antall barnehagebarn og tilflytning av elever. I 2011 har oppvekstsenteret hatt fokus på lesing, og leseutvikling i alle fag. Skolen har benyttet ”Veiledet lesing” og ”Helhetsmetoden” i leseopplæringa. Videre har skolen hatt et tre ukers lesekurs, der foreldrene var svært viktige aktører. Oppvekstsenteret, sammen med besteforeldre, har lært gamle handverkstradisjoner, som karding, toving og plantefarging. Samarbeidet med det lokale næringsliv; partnerskapsavtalene med Marine Harvest, Seashell og Hamarvik S-lag avdeling Dyrøy, fortsetter. Det oppleves som positivt og motiverende, med ulike læringsarenaer for store og små.

Nordskag oppvekstsenter Nordskag oppvekstsenter har 13 årsverk fordelt på skole og barnehage. Nordskag oppvekstsenter arbeider kontinuerlig med HMS og har utarbeidet egen plan for arbeidet. For å bedre arbeidssituasjonen for de ansatte har oppvekstsenteret jobbet med et eget prosjekt hvor en setter fokus på bevissthet omkring arbeidsstillinger i barnehagen. Enheten har nådd

Medbestemmelsesmøter med grupper av de eldste barna på Nesset barnehage har pågått jevnt i hele 2011, og har blitt en fast arbeidsmåte. Barna er med på å bestemme aktiviteter og tema. Barns medvirkning er ellers noe barnehagen er opptatt av, og som det jobbes aktivt med også på småbarnsavdelingene. Det handler her mest om respekt for det lille individet – opplæring til et demokratisk samfunn. Fra starten av dette barnehageåret, høsten 2011, har barnehagen 10 nasjoner representert i foreldregruppa. 10 barn har begge sine foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Dersom vi teller med barn der også kun en av foreldrene har minoritetsspråklig bakgrunn, har barnehagen totalt 17 barn. Det betyr at barnehagen begynner å bli litt flerkulturell. Barnehagen kommuniserer med foreldrene enten på norsk eller engelsk. Utfordringene er å kommunisere med foreldre som ansatte ikke kan dele noe språk med. Da blir det mye kroppsspråk og bilder som benyttes.

Hamarvik barnehage Barnas medvirkning er sentral i barenhagehverdagen. Barn skal bli møtt av bevisste voksne de blir tatt med og hørt på i hverdagen sin. Hamarvik barnehage har hatt stort fokus på kildesortering. Målet er at barn og voksne skal bli bedre bevisst angående sortering i barnehagen og nye søppelstativ er kjøpt inn som brukes av både voksne og barn,. I januar 2011 ble det utarbeidet en pedagogisk årsplan med aktivitetsplan på hver avdeling, utifra de retningslinjer barnehageloven og rammeplanen gir.

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Teknisk

Tekniske tjenester Teknisk har følgende visjon og overordnet mål: • Forvalte og drifte kommunens bygningsmasse og kommunaltekniske anlegg på en slik måte at de ikke forringes og slik at brukere og kunder er fornøyd med de produkter og tjenester som leveres. • Teknisk skal være god på offentlig service ved rask saksbehandling og god kvalitet i saksbehandlingene. Heri sørge for god informasjon ved aktiv bruk av kommunens hjemmeside. • Kommunen skal være i forkant når det gjelder planlegging, slik at næringslivet og andre utbyggere har tilrettelagte områder for utbygging. Dette for å stimulere til videreutvikling av eksisterende bedrifter og nyetableringer, slik at folketallet i kommunen øker som følge av flere og sikre arbeidsplasser. Driftsåret 2011 har vært preget av svært høy aktivitet innen både den offentlige og private sektor. Dette har også satt sitt preg på virksomheten, da teknisk har ansvaret for de kommunale investeringer i bygg og anlegg, samtidig som den private sektor skal serves med bygge- og delingstillatelser, reguleringsplaner, utbygging av infrastruktur m.m.

Bygg/Eiendom I 2011 ble følgende bygningsinvesteringer fullført: Kapitalbudsjettet: Rehabilitering/Utbygging Sistranda skole (byggetrinn 2 og 3) kr. 30.800.000, Varmestyring Frøya sykehjem kr. 660.000, Drenering av kommunehuset kr. 1.445.000, Utvidelse av Nesset barnehage kr. 385.000, Oppstart planlegging Nabeita oppvekstsenter kr. 240.000,Omsorgsboliger (innkjøp av areal + planlegging) kr. 2.075.000,-

Veg/trafikksikkerhet I 2010 ble det inngått kontrakt med entreprenør om en rekke trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveg på Frøya. Arbeidene består i blant annet nye busslommer, møteplasser, siktutbedringer og fartsdempere og skilting. Trafikksikkerhetstiltak kr. 575.000,Bygging av veg til allmenningskai på Sørburøy kr. 1.250.000,-

Vannverk Programmet for utskifting av gamle kummer m/armaturer, samt rehabilitering av høydebasseng fortsatte i 2011. Dette utskiftingsprogrammet vil fortsette ut hele økonomiplanperioden. Ellers ble det oppstart av prosjektering av utvidelse av vannrenseanlegget, samt oppstart av Beinskardet boligfelt 10

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Utskifting kummer : kr. Prosjektering nytt renseanlegg : kr.

500.000,250.000,-

Avløp I 2011 er rehabilitering av det kommunale avløpsnettet på Sistranda fullført(oppstartet i 2010) : kr.

600.000,-

Boligområder Utbygging av Beinskardet boligfelt ble oppstartet og det ble inngått kjøpekontrakter for innkjøp av areal(80% utbetalt) : kr. 11.025.000,-

Næringarealer Mesteparten av arealet i forbindelse med næringsområde på Nordhammervika ble innkjøpt, samt oppstart av prosjekteringen : kr. 18.472.000,-

Brann/redning Tabellen viser antall utrykninger til ulike objekt/ulykker de siste sju år: Statistikken for antall utrykninger viser at 2011 har vært et travelt år for Frøya brann- og redningstjeneste. Type objekt/ulykke

2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005

Brannindrende tiltak 2

Brann i bygning

Gress-/lyngbrann

Pipebrann

Annen brann

Annen assistanse

Akutt forurensning

Trafikkulykker

Unødig alarm

Falsk alarm

Bilbrann

Brann i fritidsbåt

TOTALT

Nedenfor er det gitt en oversikt over antall saker som er behandlet i 2011, og dette er sammenlignet med de fire foregående årene.

Delingssaker (inkl. justeringer): Type deling 2007 2008 2009 2010 2011 Boligtomter 35 27 48 23 64 Hyttetomter 33 41 34 53 41 Sjøhus og næringstomter 36 42 33 30 16 Andre delinger ---- ---- ---- ---- 14 TOTALT 104 110 115 106 135

Teknisk

Oppmåling: Type saker 2009 Oppmålingsforretninger 180 Målebrev ----- Matrikkelbrev -----

2010 2011 95 170 67 10 28 100

Dispensasjonssaker: Type saker Ordinære disp.ssaker Klagesaker TOTALT

2007 2008 2009 2010 2011 90 99 66 80 53 14 22 8 10 11 104 121 74 90 64

Byggesøknader/tillatelser: Type saker 2007 2008 2009 2010 2011 Delegerte saker 174 257 249 231 131 Behandlet i planutvalget 14 7 18 6 12 TOTALT 188 264 267 237 143

Fordeling av byggetillatelser på nybygg: Type saker 2007 2008 2009 2010 2011 Eneboliger 14 16 15 14 11 Rekkehus o.a. Antall boligenheter 12 7 13 0 0 Hytter/fritidshus 16 17 15 21 9 Brygger/sjøhus /rorbuer 6 27 25 25 8 Næringsbygg/ Forretningsbygg 3 10 9 11 1 Utleieleiligheter 6 1 1 7 1 I tillegg til ovenstående er det i 2011stadfestet totalt 9 reguleringsplaner, hvorav 6 av disse er fremmet som private planer.

Landbruk Landbruket på Frøya betyr mye som næring men det vedlikeholder også kulturlandskapet i kommunen og er en viktig bidragsyter for trivsel i nærområdene. Bare landbruket er i stand til å ivareta et sammenhengende kulturlandskap av god kvalitet over tid til en fornuftig kostnad. Melkeproduksjonen holder fortsatt stand med 4 aktive bruk. Et bruk er fortsatt under forberedelse for oppstart. Det ble kjøpt 9.606 liter med statlig melkekvote i året 2010. Frøya kommune har bidratt med tilskudd på kr 28.795,- til kvotekjøpet.

Næring I mai 2011 ble reguleringsplanen for industriområdet på Nordhammarvika egengodkjent. Dette næringsarealet er tiltenkt som et alternativt areal for Aqualine AS, som har et langsiktig behov på 100 daa med tilgang til dypvannskai og dokk. Da Aqualine på kort sikt ikke har behov for alt areal, er det derfor lagt opp til etablering av annen virksomhet på ledig restareal. Næringsformålet utgjør i

reguleringsplanen ca 137,5 daa, av dette er utfylling i sjø 87,4 daa. Frøya kommune skal etter planen være eier av hele området, og selge eller leie ut til bedrifter som ønsker å etablere seg i området. Ved utgangen av 2011 hadde ikke Frøya kommune hjemmelen på alle eiendommene som skal inngå i det nye industriområde. På Skarpneset ved Storhallaren er det planlagt et næringsareal på ca. 75 daa, med muligheter for utvidelse. Arealet er lagt inn som hensynssone for fremtidig næringsutvikling i kommuneplanens arealdel, som ble egengodkjent i mai 2011. I desember 2011 ble det sendt ut anbudskonkurranse på planarbeidet – Konsekvensutredning og risiko og sårbarhets-analyse for området. Forprosjektet vil ha oppstart våren 2012. I 2011 ble det ikke opparbeidet noen nye næringsarealer i Frøya kommune. Det forventes imidlertid at byggestart for opparbeidelse av industriområdet på Nordhammarvika vil skje i løpet av 2012.

Havbruk I Frøya kommune finnes det totalt 37 lokaliteter hvor det er tillatt å drive med akvakulturvirksomhet. Av disse er 26 lokaliteter knyttet til oppdrett av matfisk av laks, ørret og regnbueørret, 4 lokaliteter knyttet til klekkeri- og settefiskanlegg, 2 lokaliteter for havbeite av stort kamskjell, 3 lokaliteter for oppdrett av torsk, 1 lokalitet for oppdrett av stort kamskjell og 1 slakteri for laksefisk. I 2011 ble det totalt behandlet 9 saker innenfor havbruk. Av disse ble alle unntatt en sak, behandlet innenfor saksbehandlingsfristen på 12 uker. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden på akvakultursøknader for 2011, ligger på ca 10,8 uker. Av de innkomne søknadene ga Sør Trøndelag fylkeskommune tillatelse til utvidelse av lokalitetsbiomasse ved to lokaliteter, og en lokalitet fikk endret sin plassering av anlegget. Sør Trøndelag fylkeskommune ga avslag på SalMar farming AS sin søknad om ny lokalitet ved Oddskjæret i Frøya kommune. I 2011 rapporterte Frøya kommune inn ett tilfelle av mangelfull opprydding av opphørt akvakulturanlegg. I 2011 ble det også gitt tillatelse til plassering av et forsøksanlegg for taredyrking, sørvest for Inntian. Sør Trøndelag fylkeskommune forlenget de midlertidige tillatelsene til akvakultur i Froan ut 2011. Miljøverndepartementet var på befaring i Froan den 18. oktober 2011,

Fiskeri I 2011 var det registrert totalt 175 personer i fiskerimanntallet for Frøya kommune. Av disse hadde 131 fiske som hovedyrke og 44 hadde fiske som biyrke. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2010, der det var registrert totalt 182 fiskere (137-hovedyrke, 45-biyrke). Denne nedgangen finner vi også igjen i antallet registrerte fiskefartøy i Frøya kommune, der tallet for 2010 var 131, mens det for 2011 var 127. Fortsatt er Frøya uten sammenligning Sør Trøndelags viktigste fiskerikommune. Over 1/3 av alle fiskere i fylket er bosatt her, og 45 % av alle fiskefartøy i fylket er registrert på Frøya.

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Kultur

Kulturåret 2010 Åsmund Hammervold ble historisk i 2011. Frivillighetsprisen ble utdelt for første gang like før jul og Åsmund ble hedret for den fantastiske innsatsen han har gjort gjennom et langt liv. Sin ”voksne” alder tiltross, med sitt engasjement, sin medmenneskelighet og positivitet og sitt alltid gode humør gjør vinneren fremdeles en stor innsats for Frøyasamfunnet, var begrunnelsen. Åsmund ble også stemt fram som ”årets medmenneske” under utdelingen av Frøyawards. Åsmund kan stå som en fantastisk representant for det frivillige arbeidet som legges ned av engasjerte mennesker året rundt på Frøya. Vi har rundt hundre lag og foreninger som gjennom dugnader og frivillig arbeid bidrar til at Frøya kan kalle seg en kulturkommune. Det er ikke få timer som legges ned for å skaffe frøyværingene gode kulturtilbud. I en tid med økt fokus på folkehelsearbeid må idretten på Frøya trekkes fram. Idretten aktiviserer hundrevis av barn og unge. Foreldre kjører sine håpefulle på treninger uka gjennom, de stiller opp som sjåfører på kamper og konkurranser og de stiller som frivillige på turneringer og ulike arrangement. Idretten er en viktig samfunnsaktør og fortjener all den heder og oppmerksomhet den kan få. At det er press på lokaler og anlegg er et sunnhetstegn for en kommune i vekst. Grendalagene bør også nevnes. Det er stor aktivitet rundt om i grendene og de frivillige gjør en fantastisk innsats året rundt. Det arrangeres sammenkomster hver helg og frivillige tar vare på forsamlingshus og bidrar til at Frøya blir en triveligere plass å bo. Å trekke fram noen spesielt er vanskelig, men den innsatsen Klubben grendalag gjør i forhold til våre nye innbyggere er utrolig viktig og kan ikke undervurderes og de er ikke alene.

FRØYA KULTUR OG KOMPETANSESENTER- ”KOMOPP” - ETT SKRITT NÆRMERE Ideen om et opplevelsessenter på Frøya dukket opp etter en samling mellom lokalt næringsliv og kommunens administrative og politiske ledelse allerede i november 2004. Den gangen var det relatert til et ønske om å få anløp av hurtigruta og at passasjerene skulle få en forsmak på hva de bl.a. kunne oppleve i virkeligheten gjennom et besøk i Froan. Senere kom det politiske initiativet om et nytt kulturhus, som igjen endte opp i et felles mål om et kombinert kulturhus og ny videregående skole. Kompetanse- og opplevelsessentret for Frøya og Froan skal ha fire pillarer kommunisert fra en felles informasjonsteknologisk plattform; kunnskap, næringsutvikling, attraksjon og bruk/vern. Visjonen for et Kompetanse- og opplevelsessenter for Frøya og Froan; ”KOMOPP Frøya og Froan”, er å utvikle en synergiplattform for undervisning, næringsutvikling og forskning, der næringsliv og fortellere fra Frøya og Froan møter NTNUs forskere og fortellere - foredlet og formidlet via moderne kommunikasjons-teknologi.” Frøya kommune jobber nå iherdig mot hovedmålsettingen for prosjektet, som er både å utrede faglig grunnlag og levere konkret innhold for et Froan-senter, som vil bli en integrert del av et kompetanse - og opplevelsessenter i tilknytning til senteret. En sentral del av dette arbeidet er å utvikle en grunnstamme av digitale fortellinger med solid faglig forankring. Også etablering av en felles teknologiplattform med kobling mellom skolene, kulturhuset, kompetanse- og opplevelsessentret og NTNU vil bli en viktig bit. Senteret skal etter planen stå ferdig i desember 2013, og det er liten tvil om at dette vil gi kommunen et løft. I dag er presset på idrettshallen er stort og det er ikke få timer som legges ned i dugnadsinnsats når det skal arrangeres i idrettshallen. At idretten kan få hallen for seg selv vil også gi sårt tiltrengt treningstid tilbake Idretten vil i tillegg til det øvrige kulturlivet profittere stort på en ny storstue. 2012 vil bli et spennende år for kulturkommunen Frøya.

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Frøya kommune formannskapet

Frøya kommune sine politiske representanter i kommunestyret 2011 – 2015. AP: Berit Flåmo, Kristin Reppe Storø, Vida Zubaite-Bekken, Helge Borgen, Gunn Heidi Hallaren, Bjørn Roger Bekken Hedley Iversen, Frode Reppe, Eli Ann Karlsen, Pål Terje Bekken. SV: Turid Berget FRP: Halgeir Bremnes, Olaf Reppe Jarl Arthur Dyrvik, Vivian Dolen Sørdal, Aleksander Søreng H: Martin Nilsen, Heidi Glørstad Nielsen, SP: Bjørnar Espnes V: Arvid Hammernes, Vibeke Franck Sehm, Edvin Paulsen, Lillian Holm.

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Økonomi

Drift 2011

Driftsregnskap - 2011 (hele tusen)

Kommunens driftsinntekter og utgifter ekskl. renter fordeler seg slik på typer i beløp og prosentandel. Inntektstype Brukerbetalinger Salgs-/leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd Øvrige tilskudd/overføringer Skatter SUM:

Regnskap 11 10 757 28 831 51 834 105 438 1 684 113 290 311 834

% 3,4 9,2 16,6 33,8 0,5 36,3 100,0

Regnskap 10 10 855 27 014 57 461 81 067 10 303 113 367 300 067

Utgiftstype Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer/tjenester Varer/tjenester/egenprod. Overføringer SUM:

Regnskap 11 160 281 33 372 50 523 19 731 17 023 280 930

% 57,1 11,9 18,0 7,0 6,1 100,0

Regnskap 10 156 710 34 573 51 092 13 150 21 354 276 879

Resultat: Brutto driftsresultat Netto driftsresultat (e. finans) Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforb (-)

Regnskap 11

Avvik i kroner

Regnskap 10 -15 517 057 -19 634 138 7 451 138 -12 093 000

Lånegjeld i mill. NOK.

Netto lånegjeld

300 000 250 000

339 567

300 815

350 000

262 251

232 697

210 659

200 000 150 000 100 000 50 000 -

Investeringer Tabellen nedenfor viser investeringer de siste 3 år og hvordan investeringene er finansiert (hele tusen)

Brutto investeringsutgift Utlån, aksjekjøp, avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Tilskudd og refusjoner Egenkapital Sum finansiering Udekket finansiering Udisp./overskudd i inv.rsk Bto. inv.utgift i % av driftsinntekter Egenkapital i % av finansbehov.

2007

2008

2007 53 481 26 940 -1 626 78 795 63 983 14 812 78 795 24 19

2009

2008

2010

2009

55 922 3 537 -3 435 56 024 42 550 3 980 46 530 9 494 23 7

44 421 19 569 -4 997 58 993 43 521 13 246 56 767 2 226 18 22

I følge fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. 14

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

2011

2010 58 046 11 830 -3 117 66 759 49 227 17 348 66 575 184 19 26

2011 71 526 16 274 -622 87 178 75 049 12 129 87 178 23 14

Økonomi

Balanse 2011 Tall i hele tusen. 2009

2010

2011

354 075 5 868 24 994 9 455 262 051

400 567 9 639 25 174 9 882 282 784

455 977 8 585 37 817 10 153 308 544

24 138 8 882 113 083 38 412

33 880 7 542 121 934 45 988

30 630 8 935 123 185 45 323

840 957

937 391

1 029 149

-10 411 -10 930 -99 396 -22 -3 138 4 208 2 226 -81 436 -3 009

-8 575 -10 394 - 99 396 -51 -12 093 184 -97 225 -3 009

-18 222 -13 907 -99 213 -22 -7 296 -89 393 -3 009

-323 790 -269 701

-344 832 -311 714

-386 347 -363 229

-44 949 -610 -840 957

-50 285 -937 931

-47 639 -872 -1 029 149

Eiendeler Anleggsmidler: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler + pensjonsmidler 2002 Pensjonsmidler Omløpsmidler: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse- og bankinnskudd Materialbeholdninger Sum eiendeler: Egenkapital og gjeld Egenkapital: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig merforbruk inv.regn. Likviditetsreserve Kapitalkonto Endring regnskapsprinsipper drift Gjeld Langsiktig gjeld: Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Pensjonsforpliktelser Andre lån (inkl. pensjonsforpliktelser 2002) Kortsiktig gjeld: Kassakredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld:

Årsrapport 2011 - Frøya kommune

Frøya kommune

HALTEN

FLESA

www.froya.kommune.no

Utgiver: Frøya kommune. Redaktør: Marit Wisløff Norborg. Design/førtrykk: Vinddang as, Mediehuset Hitra-Frøya www.vindfang.com. Foto: Ansatte i Frøya kommune, Siw Aina Strømøy og lokalavisa HITRA•FRØYA.

SALØY

HORSØYENE

GIMSAN

ANSTEINEN FINNVÆR FYR

NORDBUAN KUNNA LYNGØY FROAN

Frøya kommune

SAUØY

7260 Sistranda • Tlf. 72 46 32 00 • Telefaks 72 46 32 01 postmottak@froya.kommune.no www.froya.kommune.no

SØRBURØY

RISØY VÆRØY

G-

GROGNA

GJÆSINGEN

BOGØYVÆR MAUSUNDVÆR

SULA

FROHAVET

Fakta om Frøya kommune:

DEN

FJOR

SULS

NORDDYRØY

SVELLINGEN

SØRDYRØY NESSET

UTTIAN

DYRVIK

SISTRANDA FRØYHAVET

INNTIAN

FRØYA MÅSØYVALEN

HAMARVIKA

NORDSKAGET FLATVAL DOLA TITRAN

RDEN

FRØYFJO

Frøyatunnelen STORHALLAREN

Fakta om Frøya kommune: Folketall 01.01.12: Fødte barn: Antall husholdninger: Antall fritidsboliger: Fødselsoverskudd: Netto tilflytting: Folkevekst: Landareal: Totalt oppdrettslokaliteter:

4 369 47 1 729 1020 -5 46 43 231 km2 37