Havbruksmagasinet 2011

Lokalavisa Hitra•Frøya

1

Sommeravisa 2010

Havbruksmagasinet H AV B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 1 - B I L A G T I L L O K A L AV I S A H I T R A • F R Ø YA T I R S D A G 2 2 . F E B R U A R

Damer på merdekanten

side 24-25

Rent og pent under merdene

side 2-3

De uunnværlige utlendingene side 8-9 Kan åpne for arealavgift side 14-15

Lokalavisa Hitra•Frøya

2

Havbruksmagasinet 2011

Rent og pent under merden Gode strømforhold gjør at bunnen under øyregionens oppdrettsanlegg ikke blir overgjødslet.

Det sørger Havbrukstjenesten AS for å dokumentere.

ny rapport fra Havforskningsinstituttet forteller at det er lite som tyder på at overgjødsling i et stort område er et problem.

- Kjenner meg ikke igjen Det kan Arild Kjerstad, fiskehelsebiolog ved Havbrukstjenesten på Frøya bekrefte. Vi ble med da han skulle undersøke havbunnen under Ervik Laks og Ørret sitt oppdrettsanlegg ved Uttian. Der har rundt 436.000 laks gått rundt i anlegget i to år og sluppet ut 2.000 tonn med avføring.

- Etter alle oppslagene i aviser og på TV2 skulle man tro at havbunnen var dekket med avfall fra oppdrettsanleggene. Det er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i, sier Kjerstad, som på oppdrag fra havbruksnæringen tar prøver av bunnen under oppdrettsanleggene i øyregionen, eller MOM-B undersøkelser som det formelt heter.

HF Lars Otto Eide

Finner ikke en dritt

Det har vært mye fokus på utslipp fra oppdrettsanlegg og potensiell overgjødsling av området rundt. Men en

Så sender han en metallgrabb ned til bunnen under anlegget og drar opp en prøve av sedimentet. Dette skal han

RENT: Bunnprøvene under anlegget er like rene som fjæresand.

gjøre ved ti ulike plasser rundt hele anlegget.

Det er faren for at rester av fôr og avføring som legger seg på bunnen, og dermed kveler livet der, som gjør at myndighetene har bestemt at oppdretterne skal undersøke bunnen under anleggene med jevne mellomrom.

Skjellsanden som Kjerstad tømmer ut fra grabben blir analysert ved at det blir målt Ph-verdi og oksygennivå.

Videre blir det tatt luktprøve og det blir lett etter levende organismer.

- Dette ser veldig bra ut. Det finnes knapt rester etter avfall fra anlegget etter to år med fisk. Disse markene viser også at det det er gode leveforhold i sedimentene, sier Kjerstad.

Lokalavisa får lukte og kjenne på bunnprøvene, og skjellsanden skiller seg ikke nevneverdig ut fra en håndfull sand fra ei vanlig fjære, både når det gjelder lukt og utseende.

De fleste har god status - Vi gjør undersøkelser på hver lokalitet på slutten av hver produksjonssyklus, det vil si hvert andre år. Da er det også størst belastning ved anlegget og dermed størst mulighet til å

finne organisk materiale på bunnen..

Tilstanden rangeres etter en skala fra 1 til 4, der 1 er veldig bra. Ved tilstand 3 kreves det at det gjøres nye undersøkelser før ny fisk kan settes ut igjen.

Men med de gode strømforholdene her ute er bunnen som regel ren etter den vanlige brakkleggingsperioden på to måneder. Dessuten blir det meste av fôrspillet spist av villfisk før det når bunnen, og avføringen havner så dypt at planteplankton ikke kan bruke næringsstoffene til fotosyntese, forteller Kjerstad.

I 2009 hadde de fleste anleggene som ble undersøkt meget god status.

13 av 22 anlegg i øyregionen hadde tilstand 1, mens to anlegg hadde tilstand 2. Seks anlegg hadde tilstand 3, mens én lokalitet hadde dårligste tilstand.

Etter at alle ti prøvene er analysert kan Kjerstad gi toppkarakter til Ervik Laks og ørret sitt anlegg.

God strøm avgjørende - Det er anleggenes plassering i forhold til utskifting av vannmassene som avgjør om bunnen blir forurenset eller ikke. Om man plasserer et opp-

KARTLEGGER: Havbruksnæringen er pålagt å undersøke bunnen underanleggene med jevne mellomrom. Da nesten på Frøya. – Miljøtilstanden under anleggene i øyregionen er veldig god, sier Kjerstad.

Lokalavisa Hitra•Frøya

e

drettsanlegg inne i en vik uten gjennomgående strøm, vil avfallet samle seg på bunnen. Men her ute er oppdretterne veldig nøye med å finne plasser der det er god utskifting av vannet. Får man problemer med på et anlegg, flytter man hele anlegget til områder med bedre vannutsktifting.

Dermed transporteres avfallet med strømmen og spres utover et stort område, som er avgjørende for hurtig nedbrytning av avføringen. Gode strømforhold er også svært viktig for at laksen i anlegget skal ha det bra, forklarer Kjerstad.

Han forklarer at det i oppdrettsnæringens barndom var vanligere at bunnen ble forurenset.

- Da lå anleggene ofte i viker, på grunt vann og med dårlige strømforhold. Det ble også ofte foret mer enn fisken klarte å spise, med det resultat at fôret sank til bunns. Men slik er det ikke lenger, forteller Kjerstad.

leier de inn Arild Kjerstad fra Havbrukstje-

3

Havbruksmagasinet 2011

Lokalavisa Hitra•Frøya

4

Havbruksmagasinet 2011

YRKESLIV: MAUSUND FISKEMOTTAK AS

Sentralen i kjeila Fiskemottaket holder åpent året rundt, og bidrar til at Mausund er SørTrøndelags mest levende fiskevær.

HF Trond Hammervik

«Når måsen kommer opp over Gårdsøya, er det like før linebåtene kommer inn», sier Marit Berge.

Det er ikke noe gammelt jungelord, men en enkel rettesnor for damene på fiskemottaket. Nå gjør de seg klare til å ta imot den første båten.

De er roligtid på Mausund. Når lokalavisa besøker fiskmottaket inne i Gårdsøy-kjeila, er det fortsatt noen fiskere som driver lina før de reiser nordover til Lofoten. Men når dette kan leses, er også de på farten mot Røst. Men Mausund fiskemottak stenger ikke dørene, selv om det i år ser ut til å bli kun to-tre yrkesfisker som velger å drive heimefra.

- Vi stenger ikke. Vi må ha et tilbud til de som blir heime, sier Marit

Berge.

- Det vil si: vi har behovsprøvd åpningstid. Hvis det ikke er noen på sjøen en dag, så er heller ikke vi her, sier Vivi Berge.

Nøkkelbedrift Fire kvinner arbeider deltid på Mausund fiskemottak. De går nå inn i den roligste tida av året. Men de vet at de jobber i ei nøkkelbedrift når det gjelder å holde liv i ett av de få stedene i fylket som ikke bare lenger er et fiskevær i navnet, men også i gavnet.

Denne dagen er det mest hyse som veies opp og pakkes. Når fire båter har levert, har damene håndtert cirka 1500 kilo fisk. En enslig lange på tyve kilo fyller en hel kasse. Den skulle

nok havfiskerne som inntar Mausund i juli ha likt å få på kroken.

Nesten 400 tonn krabbe Havfiskefestivalen og Utihavet innleder det som er det travle halvåret for fiskmottaket. Under havfiskefestivalen stilles mottaket til disposisjon, og da er det arrangørene som veier opp storfisken. Men både breiflabbfisket og krabbesesongen starter opp midt på sommeren, og derfra går det slag i slag på fiskemottaket utover høsten.

Totalt ble det tatt i mot 395 tonn krabbe i 2010. At det tas mye krabbe i øyrekka er en kjent sak. Men at den ekslusive breiflabben tas i store mengder, er kanskje mindre kjent. Av 288 tonn hvitfisk landet på Mausund i fjor, var faktisk breiflabb den fisken

Lokalavisa Hitra•Frøya

5

Havbruksmagasinet 2011

Tips oss

om bedrifter vi bør besøke, kontakt oss på tlf. 72 44 04 00 / post@hitra-froya.no

EN RUGG: En enslig lange på tyve kilo fyller en hel kasse.

BEWi er en innovativ leverandør til den viktigste næringen i regionen vår.

Bruken av vår nye EPSBox kan spare miljøet for utslipp av ca. 150.000 tonn CO2 årlig, og er en komplett emballasjeløsning for fisk. Utviklet av oss, sammen med våre kunder.

BeWi Produkter AS - 7263 Hamarvik - Tlf. 72 44 88 88

www.bewi.com

STILLE TID: Marit Berge (på kaikanten), Bente Kvam og de andre på Mausund fiskemottak tar i mot de siste linefangstene før de går inn i den roligste tida.

PreBIO AS Avd. Frøya-Hitra det ble tatt imot mest av. Fiskemottaket håndterte 80 tonn hel breiflabb, og i tillegg 12 tonn med breiflabbhaler.

Torskekvotene leveres nordpå At fiskerne tar sine torskekvoter nordpå, er synlig gjennom at torsk havner ned på lista over hva det landes mest av. I fjor ble det for eksempel levert hele 54 tonn pigghå og 39 tonn hyse, men kun 16 tonn torsk på Mausund.

Mausundfiskerne slutter opp om sitt mottak.

- Det er cirka 25 båter som leverer her fast. I tillegg kan det være noen som slenger innom med fangst, forteller Vivi Berge.

Fakta

Mausund Fiskemottak AS • Lokalisert i Gårdsøy-kjeila i Mausund.

• Stiftet i 1996. Kjøpt opp av Partsrederiet Egil junior (nå: Egil Junior AS) i 2000.

• Daglig leder Malvin Berge • 1,5 årsverk fordelt på fire ansatte.

PreBIO AS sin avdeling Frøya-Hitra er lokalisert i Stjernesenteret på Sistranda i Frøya kommune. Laboratoriet ble etablert i 1983.

Laboratoriet har som målsetting å gi næringslivet og private i området et godt analysetilbud, tilpasset de lokale behov. Hovedtyngden av oppdrag ligger innenfor analyse av sjømat, drikkevann, hygieneprøver og miljøprøver.

Vi er blant de største i Norge når det gjelder antall analyser på Listeria monocytogenes. Vi tilbyr også tjenester innen miljørettet helsevern, og foretar måling av luftkvalitet (mugg/sopp).

God service og rask besvarelse av prøvene er vårt varemerke.

• Omsetning i 2009: 1,682 mill.

• Driftsresultat: ÷47.000 kr • Mottar og pakker fisk for Seashell AS. • Tok i mot 385.000 kilo krabbe og 288.000 kilo hvitfisk i 2010.

Fagkunnskap i lokalmiljøet; PreBIO har 5 avdelinger i Midt-Norge.

PreBIO AS, avd. Frøya-Hitra, tlf. 72 46 36 60

www.prebio.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

6

Havbruksmagasinet 2011

Krabbekos for unge ganer

NYE SMAKER, NYTT MARKED: Det er tanken bak det nye produktet Krabbekos fra Hitramat. Fabrikksjef Kolbjørn Ulvan lover snarlig lansering.

Hitramat lanserer et nytt produkt med flere spennende smaker.

HF Julie Reppe

- Snittalderen på de som kjøper krabbe har til nå ligget på omtrent 60 pluss, men nå vil vi gjøre krabbe populært også for unge, sier fabrik-

ksjef Kolbjørn Ulvan ved Hitramat.

Ulvan er mannen bak produktet Krabbekos. Ferdig håndpillet krabbe tilsatt moderne smaker. Det blinker i fem varmebehandlede glass, smart plassert i en blå, liten pappkoffert.

Hitramat tok kontakt med eksperter for å få riktig smak på produktet.

- Ekspertene viste seg å bomme aldeles. Hjelpen kom med ei svensk jente som jobbet som sesongarbeider på fabrikken, og kokk i hjemlandet.

Hun hadde gane for smakssammensetning, forteller Ulvan.

Det begynte med ti forskjellige typer. Alle var var basert på hvitløk med en syrlig komponent, samt majones og pepper. Som en type aïoli.

Til nå har Hitramat laget ett parti på omtrent 2000 glass, men justert ned til fem forskjellige smaker.

Rogn/rødløk, pepper, hvitløk, karri og chili. Han bedyrer at chilien ikke er alt for sterk, men at smakene er tilpasset det norske markedet.

- Målet er å fremme den gode råvaren som krabben er, men å tilføye nye spennende smaker. Dessuten er det lettvint ved at man slipper å rense og pille krabben selv, sier Ulvan.

Krabbe i skjell har en holdbarhet på fem dager. Krabbekos på glass vil holde seg i minst tre måneder. Det betyr at markedet kan utvides ved at produktet selges i dagligvarebutikker også utover landegrensene. Fortsatt er produktet i utviklingsfasen, men fabrikksjef Kolbjørn Ulvan lover snarlig lansering.

Lokalavisa Hitra•Frøya

7

Havbruksmagasinet 2011

R HIT

A

Idéskisse - Jøstenøya industriområdet Hovedskipsleia «Riksvei 1»

Ledige arealer tilbys på Hitra - Jøstenøya Jøstenøya ligger midt i skipsleia mellom Trondheim og Kristiansund, og er dermed et naturlig trafikk- og logistikknutepunkt. Her ønsker Hitra kommune å utvikle eksisterende og etablere ny næringsvirksomhet.

Visjonene for området er mange – fra reiselivsvirksomhet til havbruksrelatert industri, med for eksempel bearbeiding og eksport av laks og annen sjømat til Europa og andre deler av verden.

Fra 1. januar 2011 ble Hitra kommune en del av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (KNH). Dette samarbeidet innebærer at KNH skal ivareta ansvaret for planlegging, utbygging og drift av kaianlegg og havneinnretninger i Hitra kommune.

Hitra kommune vil etablere et fremtidsrettet og bærekraftig miljø med bedrifter på Jøstenøya. Den gunstige beliggenheten, sammen med kai- og havnefasilitetene, gir store muligheter for næringsutvikling i regionen og den enkelte bedrift.

Våre vyer er at Jøstenøya skal fremstå som det mest komplette industri- og logistikkområde for marin sektor i Midt-Norge.

I denne forbindelse vurderer Hitra kommune å tilby et område beliggende sør-vest på Jøstenøya (se område markert med rødt). Området vil bli skilt ut fra gnr 123, bnr 3 i Hitra kommune. Arealet det er snakk om, er på ca. 100 dekar. Området vil bli solgt til markedspris. Når markedspris skal måles, vil selger vurdere kjøpesum og verdien av andre forpliktelser kjøper påtar seg ved kjøpet – ref. fullstendig kunngjøring som fås ved å henvende seg til: Rådmann Roger A. Antonsen per telefon 916 70 409 eller per e-post: roger.antonsen@hitra.kommune.no innen 15. april.

PS! Kommunen er også interessert i henvendelser som kan representere næringsetablering på andre deler av dette området og ellers i kommunen.

Hitra kommune Næringsarealer www.hitra.kommune.no - Tlf. 72 44 17 00 - postmottak@hitra.kommune.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

8

Havbruksmagasinet 2011

Lerøy Midnor:

70 / 256 av utenlandsk opprinnelse

- 27 %

Marine Harvest:

40 / 120 av utenlandsk opprinnelse

- 33 %

SalMar:

188 / 300 av utenlandsk opprinnelse

- 63 %

De uunnværlige Lukasz Lawnek er en av de uunnværlige ansatte fra Polen.

Han kom til Norge og Marine Harvest Ulvan i 2005. Fast ansattelse fikk han i 2008.

- Jeg hørte om Ulvan gjennom en venn fra Polen. Han ga meg telefonnummeret til bemanningsbyrået, og derfra gikk det ikke lang tid før jeg fikk jobben, sier Lawnek.

Han begynte sin tid på palleteringssida, men fikk etterhvert tilbud om teknikerstilling på fabrikken.

Lawnek er utdannet ingeniør, og innrømmer at yrket som tekniker samsvarte bedre med hans utdanning

og interesser.

- Det er en bedrift i utvikling. Mer moderne utstyr gjør jobben min interessant. Dess mer teknisk utstyr som kommer på plass, jo better and better, sier Lawnek forventningsfullt på engelsk.

Han forstår norsk, men snakker ikke flytende. Det har heller aldri vært noe problem for han. Som tekniker på fabrikken har han varierte oppgaver.

Kontroll og vedlikehold av utstyr og anleggsmaskiner. Hverdagen går mye i bruk av verktøy, og reparasjoner.

- With vinkelsliper, skyter Lawnek inn.

Et ord og et redskap han tydelig har fått mye bruk for. Han trives veldig godt i jobben, og føler seg ivaretatt.

Nordmenn er et hyggelig folkeslag, mener polakken. På fabrikken trives han godt, men er sjelden ute på fest, eller kulturelle arrangement.

- Jeg har vært ute i forbindelse med julebord, men det er vel det eneste, ler han.

Han foretrekker å gå turer med kona på Fjellværøya hvor han bor,

BETTER AND BETTER: Lukasz Lawnek fra Polen er positiv til å fortsette på Marine Harvest Ulvan. Som tekniker motiveres han av moderne utstyr, og hyggelige nordmenn.

og knipser gjerne naturbilder. Fiske er han også glad i, men innrømmer at smaken av laks ikke er favoritten.

- Hvitfisk er det eneste jeg liker, men kan jeg si det da, spør han litt engstelig.

Utheim og Lervik nikker, og drar på

smilebåndet. Noen kulturforskjeller er det nok, men de ser ingen forskjell i arbeidsytelse.

- Her på Marine Harvest har vi kun gode arbeidere, uansett nasjonalitet, sier produksjonssjef Jim Lervik.

Holder hjulene i gang Fabrikkene innrømmer behov for utenlandsk hjelp.

HF Julie Reppe

De tre største aktørene innen fiskeforedling i øyregionen oppgir at de er helt avhengige av arbeidstakere som kommer fra andre land enn Norge.

For eksempel har Marine Harvest på Ulvan 40 av 120 arbeidere som kommer fra utlandet. Arbeidstakerne kommer blant annet fra Polen, Tyskland, Sri Lanka, Slovakia, Kroatia, Serbia og Sverige.

- På fabrikken bemanner de alle slags stillinger. Fra kjølelageret til teknisk avdeling, fra produksjon til

kvalitetskontroll, forteller regiondirektør Knut Utheim.

Utenlandsk arbeidskraft er livsnødvendig for næringa. For 10-15 år siden var rekruttering et stort problem. Her på Ulvan krevdes det arbeidsytelse som det ikke fantes nok av i den lokale arbeidsstyrken.

- De betyr mye for oss. Hadde vi ikke hadd arbeidsfolk utenfra, mått vi i verste fall ha flagget ut, sier produksjonssjef Jim Lervik.

Arbeiderne leies inn fra byrået Din bemanningspartner. Lervik forteller at Marine Harvest kontrollerer lønsslippene deres for å forsikre seg om at alt går riktig for seg.

- Vi følger NNNs tariff (Norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri journ. anm.), og har gode bonusordninger. Vi avviser at det er økonomisk gunstig for oss med fremmed arbeidskraft fremfor norsk, sier Utheim.

Med så mange nasjonaliteter på fabrikken følger flere språklige utfordringer. Da er det viktig å tilrettelegge på best mulig måte, spesielt med tan-

UTFLAGGING ALTERNATIVET: F. v Jim Lervik og Knut Utheim i Marine Harvest Ulvan sier de måtte ha flagget ut, om de ikke har fått hjelp fra utlandet til å bemanne fabrikken.

ke på sikkerhets- og hygieneopplæringen. - Norsk er et vanskelig språk å lære. Konsernspråket er engelsk, så det stiller vi som et krav til våre arbeidere. Ved behov får arbeidstakeren oversatt reglement og rutiner til eget språk. Det er vanlig at polakker følger opp andre polske nyansatte, sier Lervik.

Han forteller at Ulvan er velsignet

med rekruttering til fabrikken. Pionerene får også familie og venner fra hjemlandet til å søke jobb, slik er de sikret bemanning året rundt.

- De fleste trives, og statistikken viser at 95 prosent av de som får fast ansettelse blir værende. Blant annet har vi to-tre personer fra Sri Lanka som har vært her i over 20 år, forteller Lervik tilfreds.

Lokalavisa Hitra•Frøya

9

Havbruksmagasinet 2011

Hjem

På rett kurs Eidsvaag AS er transportør for all sjøveis frakt med fiskefôr for Skretting Norge, samt at vi er inne med en båt for Skretting Chile. I 2010 transporterte rederiet ca 500.000 tonn fiskefôr til oppdrettere fra Flekkefjord i sør til Hammerfest i nord. Eidsvaag AS har en lengre fraktavtale med Skretting som strekker seg helt tilbake fra 1981. Rederiet opererer en flåte på 5 selveide og 3 innleide båter og har 66 ansatte på land og sjø.

– On right course since 1995

Gurvikdal kda 7270 270 Dyrvik

Tlf: 72 44 70 00 Fax: 72 44 70 01

post@eidsvaag-rederi.no www.eidsvaag-rederi.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

10

Havbruksmagasinet 2011

Forbereder ny hvalsesong Som den eneste fra trøndelagskysten skal «Måøybuen» fra Mausund delta i årets vågehvalfangst.

HF Trond Hammervik

Etter at Hans Kristian Berge kjøpte den gamle militærbåten «Tautra» i 2000, og i 2004 bygget den om til hvalfangstskute, har det vært mange runder med myndighetene for å kunne skaffe lønnsom drift på båten. I år satser Berge igjen på å jakte vågehval med båten som nå heter «Måøybuen».

Har prøvd mye for å få til drift Han hadde håpet på brugdefangst, men så ble brugda fredet. Han har i flere runder søkt om torskekvote på båten, men har ikke nådd gjennom.

De siste par årene har han ikke gått etter hvalen, men skaffet seg inntekt gjennom arbeid på andre båter og diverse bygge- og reparasjonsarbeid heime på Mausund. Men han gir ikke opp. Og i april tar Hans Kristian Berge fatt på årets vågehvalfangst.

- Har man begynt med dette, så er det ikke så greit å stoppe heller, sier han.

Landet 29 hval på en sommer Vågehvaler er den eneste hvalarten det tillates kommersiell fangst på, og det kan i år tas cirka 1000 dyr. «Måøybuen» er eneste hvalbåt fra trøndelagsfylkene. Den beste sesongen landet båten 29 hval.

I likhet med mange av fiskeriene må man ha tur og godt vær, hvis man skal få god fortjeneste.

- Blir man gående å rote og leite etter hvalen hele sommeren, så går jo det meste av inntekta bort i olje. Men får vi skutt dem kjapt, så er det bra lønnsomhet, sier Hans Kristian Berge.

Skal selge kjøttet selv Turen kan gå både nordover og sørover. En sjelden gang holder det å komme seg ut av havna på Mausund.

- En gang tok vi en hval ved Trondskjæret like her borte. Det var cirka femten meter fra land. Da vi skulle skyte første gang, trakk den seg under båten. Men da den kom fram neste gang, tok vi den, forteller Hans Kristian Berge.

Vågehvalsesongen strekker seg fra april til ut august. Berge har selv registrert seg som kjøper. Det betyr at han etter nødvendige godkjenninger fra mattilsynet kan ta hvalen på land og pakke den selv, for så å kunne selge den til forbrukerne. Så i løpet av sommeren blir det mulig å kjøpe hvalbiff fra øyregionens egen hvalskute, «Måøybuen».

KLAR: I løpet av sommeren blir det mulig å kjøpe hvalbiff fra øyregionens egen hvalskute, «Måøybuen», forteller Hans kristian Berge. Han kjøpte en gammel militærbåt og bygde den om til hvalfangsskute.

VĂĽre oppdrag er i hovedsak rettet mot skipsreparasjoner, klassiďŹ sering og ombygging, samt slepe- og løfteoppdrag. Vi har lang og allsidig erfaring med dyktige medarbeidere. Dette er den beste garantien for at arbeidet utføres kvalitetsmessig og til rett tid.

11

Havbruksmagasinet 2011

Kvernhusvik er med sine 45 ansatte en hjørnestensbedrift her i Hitra kommune. Med vür sentrale beliggenhet pü Trøndelagskysten er vi lett ü nü for gamle og nye kunder.

Kvernhusvik.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

$%3)'. -!2+%$3!6$%,).'! ()42! &2Œ9!

som kunde “Vi gjør vĂĽrt beste for at du sĂĽ vil bruke skal bli fornøyd, slik at du og vĂĽre tjenester senere...â€?

// REFERANSER BERGE REDERI AS Kvernhusvik Skipsverft har en kunnskapsrik og profesjonell stab, samt utstyr til ü løse alle problemene til vürt rederi.

FOSENNAMSOS SJĂ˜ AS Vi har en stĂĽende avtale med Kvernhusvik, som har en kjennskap til üten vĂĽr. Samarbeidet mellom oss og Kvernhusvik Skipsverft fungerer aldeles utmerket.

// KLAR FOR OPPDRAG Redningsskøyta ÂŤKnut JohanÂť er omdødp til ÂŤĂ˜yfartÂť og klar for oppdrag.

// SKIPSREPARASJONER

// SLEPEOPPDRAG

Utbedring av skader pĂĽ skrog og overbygg. Det er slipper med en lengde pĂĽ henholdsvis 55, 60 og 100 meter. To tĂĽrnkraner har begge en liftkapasitet pĂĽ inntil 12 tonn.

Med vĂĽre ďŹ re slepebĂĽter Ă˜yvĂĽg, Ă˜ykraft, StokkĂĽs og Squalus tar vi pĂĽ oss smĂĽ og store slepeoppdrag der vi sørger for sikker transport og assistanse nĂĽr det er behov, ogsĂĽ med egne lektere.

KLASSIFISERING Vi utfører klassiďŹ sering pĂĽ bĂĽde skrog og motorer etter fastsatte standarder.

SEINES REDERI Vi har vĂŚrt kunde hos Kvernhusvik Skipsverft siden 1981, og har bare gode erfaringer.

Kvernhusvik er etter vĂĽr mening et av de beste reparasjonsverkstedene i Norge.

GULL SHIPPING Vi har utført en rekke skrogreparasjoner kvalitetsmessig og effektivt. Kvernhusvik yter gjerne en ekstra innsats for ü fü oppdragene raskt utført.

KOLBJĂ˜RN ERVIK OG SĂ˜NNER VĂĽrt ďŹ skebĂĽtrederi har benyttet Kvernhusvik Skipsverft til ĂĽ forlenge skrog, samt skifte av sidepropeller og ror. Kvernhusvik har gjort en glimrende jobb.

MONTERINGSARBEIDER Vi monterer/demonterer motorer og annet mekanisk utstyr, herunder VVS og elektronisk utstyr.

FRĂ˜Y SJĂ˜TRANSPORT VĂĽre brønnbĂĽter er avhengig av et eksibelt verksted som imøtekommer vĂĽre behov nĂĽr de oppstĂĽr. Vi har vĂŚrt fast kunde siden 1997.

OMBYGGINGSARBEIDER Vi forlenger skrog og utfører arbeid pü overbygg.

EIDSVAAG AS Kvernhusvik Skipsverft har utført en rekke oppdrag pü vüre büter og kan brukes til alt av reparasjoner. arbeidet!

Vi er svĂŚrt tilfreds med arbeid

// KRANLĂ˜FT Vi utfører store og smĂĽ oppdrag til lands og til vanns.

Ta kontakt for oppdrag til ytekrana Hitralift eller mobilkrana.

“Fornøyde kkunder og nye oppd oppdrag dr er vĂĽr beste referanseâ€? re -ELANDSJÂ’ s 4LF s &AKS -OBIL s s

>>>>

Lokalavisa Hitra•Frøya

12

Havbruksmagasinet 2011

Torsk og tare trives Mens kysttorsken sliter med rekrutteringen sørover langs kysten, er den flink til å gyte i Midt-Norge.

Og yngelen har enormt mye tare å gjemme seg i.

HF Lars Otto Eide

Det nasjonale kartleggingsprogrammet av marint biologisk mangfold viser at det står veldig bra til for flere arter i øyregionen. Spesielt når det gjelder torsk, tare og kamskjell.

- Havets regnskog 80 prosent av tareskogen i Skagerrak er borte, og store deler er beitet ned av kråkeboller i Troms.

Men i Trøndelag vokser den stor og frodig.

- Trøndelag kommer generelt veldig godt ut.

Det er enormt store tareskoger der det på 70-tallet bare var ørken etter at kråkebollene spiste dem opp, forteller Trine Bekkby, forsker ved Norsk institutt for vannforskning og faglig leder for kartleggingsprogrammet.

Det er spesielt i området rundt Hitra og Frøya at tareskogen trives.

- Der er den stor og frodig og det er utrolig

mye liv. Den inneholder over 300 arter og opptil 100 tusen smådyr per kvadratmeter. Den kan med rette kalles havets regnskog, sier Bekkby.

Matfat og skjul for fisken Og tareskogen er svært viktig for fiskebestandene.

- Her finner mange fiskearter både skjulesteder og mat. Den har nok betydning for at fiskebestandene på Hitra og Frøya er så store. De har fått tilbake en buffet som hadde forsvunnet, forklarer Bekkby.

Grunnen til at tareskogen har kommet tilbake er derimot usikker.

- Det er alltid en grunn, men jeg skulle ønske vi hadde et klart svar på det. Det kan være en kombinasjon av flere årsaker. En av grunnene kan være at den grønne kråkebollen er en kaldtvannsart og at det på 60- og 70- tallet var kaldt i vannet. Men når vannet nå har blitt varmere er det ugunstig for den å leve. Men samtidig ble sildebestanden som spiser kråkebollelarver også nedfisket på den tiden. Nå er silda kommet tilbake igjen, samtidig som tareskogen vokser til igjen, forklarer Bekkby.

Kysttorsken stortrives Mens kysttorsken sliter kraftig i Sør-Norge, har den gode kår fra Trøndelag og nordover langs kysten. Det viser en kartlegging av drivende torskegg over tre år.

- Det ser veldig bra ut for torsken på Trøndelagskysten. Telling av torskeegg etter håvtrekk fra 50 meters dyp viser at det er bra med gyting langs kysten, forteller avdelingsingeniør Sigurd Espeland ved Havforskningsinstituttet.

Det er spesielt inne i fjordene at kysttorsken trives best.

- Vi ser at det er mest egg innerst i fjordene, der kysttorsken ikke risikerer at eggene driver for langt unne der de er gytt, sier Espeland.

HAVETS REGNSKOG: Forsker Trinde Bekkby og Johannes Fjeldvær, fagansvarlig i Kysten er klar, forteller at tareskogen er svært viktig for fiskebestandene.

Lokalavisa Hitra•Frøya

HAVBRUKS SERVICE AS

Kvalitet i høysetet sertifisert etter NS 9415

13

Havbruksmagasinet 2011

Û ÀÊÀ>à ÌÊÛ Ê`ÕÊ>ÌÊ ` ÌÌÊÀi} à >«Êà > Ê ÛCÀiÊ ««`>ÌiÀ̶ 6 ÊÌ LÞÀÊÛFÀiÊ Õ `iÀÊà > }Ê>ÛÊL >}

Produksjon av :: Oppdrettsnøter :: Orkasnøter :: Sorteringsnøter :: Dødfisk-håver :: Taknett Ved Hestnes Offshore & Aquaservice utføres: :: Vasking, rensing av avfallsvann, reparasjoner og impregnering av oppdrettsnøter

ÅPENT 07.00 - 15.15 Frøya Havbruksservice AS Telefon 72 44 61 41

Hestnes Offshore & Aquaservice AS Telefon 72 44 61 41

Faks 72 44 63 20 froehav@online.no

Faks 72 44 05 35 hestneshavbruk@gmail.no

Hos Regnskapsfokus får du nå et enkelt, ressurssparende og praktisk verktøy for skanning av bilag. Ved å skanne og sende bilagene til oss, vil du få rask og full oversikt over regnskapet.

Som bedriftsleder frigjør du garantert tid du ellers ville brukt på regnskapet.

TA KONTAKT FOR EN KORT PRESENTASJON I Regnskapsfokus er vi alltid opptatt av: s Ì V RE ST UK I FO H LD R STE s Ì V RE TILGJ N s Ì GI RASKE T LB M D N s Ì F LGE OP AT KUND S J R I L V OB E s Ì FOKUSER P L N MH T D

- engasjement bak tallene ,i} à >«Ãv ÕÃÊ -ÊUÊ/ v°Ê £ÊxxÊä£Êää > Ê > ]ÊÇÓ{äÊ ÌÀ>ÊUÊÜÜÜ°Ài} à >«Ãv Õð

BÅTUTSTYR FISKEREDSKAPER SOUVERNIRER GAVER TAUVERK KJETTING LEKER KJØKKENUTSTYR JERNVARER ISENKRAM BÅTER YAMAHA MOTORER RØRDELER/VVS

72 44 46 00

Lokalavisa Hitra•Frøya

14

Havbruksmagasinet 2011

Kan åpne for are Gullestadutvalget anbefaler å evaluere kommunenes adgang til å kreve inn eiendomskatt fra oppdrettsnæringen.

Det kan åpne for en mer ønsket arealavgift.

munekassa enn hvis arealavgift hadde blitt innført.

Et beskjedent beløp Gullestad-utvalget skriver at hvis alle kommunene hadde innført eiendomsskatt, ville det utgjøre en skatteinntekt på mellom 27 og 75 millioner kroner, et beløp de mener er beskjedent i oppdrettssammenheng. Utvalget mener at en årlig arealavgift som tilfaller kommunene vil ha flere positive effekter, og anbefaler derfor å evaluere om ordningen med eiendomsskatt har hatt den ønskede effekten.

Det er leder i Nettverk for kystkommuner, og ordfører i Hitra kommune Ole Haugen enig i.

- Vinninga opp i spinninga - Eiendomsskatt er på ingen måte godt nok, det er det offisielle standpunktet fra Nettverk for fjord- og kystkommuner(NFKK). Det gir svært lite eller ingenting tilbake til kommunene, i beste fall 20 millioner til sammen, hvis alle kommunene hadde krevd maks skatt. Vi mener vinninga går opp i spinninga ved innkrevingen av en slik skatt, mener Haugen.

Arealavgift gir motivasjon Grunnen til at NFKK ønsker mer inntekter fra de som bruker kommunenes sjøareal er at kommunene opplever press fra flere interesser på de samme arealene.

- Samtidig med at vi blir utfordret til å legge til rette for oppdrettsnæringen, forventes det at vi tilrettelegger og tar vare på sjøarealene for de som ønsker ro og fred, og en uberørt natur. Da blir det en stadig vanskeligere

HF Lars Otto Eide

Vertskommunene for oppdrettsanlegg har lenge ønsket å få lov til å kreve inn en arealavgift på sjøområdene som oppdrettsnæringen bruker. Et regjeringsutvalg utredet en slik mulighet i 2008. Men resultatet ble at kommunene ”bare” fikk lov til å kreve inn eiendomsskatt, noe som ville gi betydelig mindre beløp i kom-

MER PENGER ER MOTIVASJON FOR TILRETTELEGGING: - Hvis kystkommunene skal tilrettelegge for alle som ønsker det, så må d kystkommuner, og ordfører i Hitra kommune Ole Haugen. Og en mer motiverende faktor er mer penger i kommunekassa.

Gullestad-rapporten: Vil omorganisere op HF Lars Otto Eide

Nullvekst i oppdrettsnæringen er anbefalingen fra fiskeriministernes eget fagutvalg. De foreslår viktige føringer for oppdrettsnæringens arealbruk i fremtiden, og krav til hvordan havbruket skal drives på en bærekraftig måte før ny vekst kan komme.

Gullestad-rapporten kalles den, utredningen som skal foreslå nye grep for å sikre havbruksnæringen tilstrekkelig areal i kystsonen, og finne en overordnet arealstruktur som bidrar til at havbruksnæringen utnytter arealet på en effektiv måte med minst mulig miljøpåvirkninger.

- Godt grunnlag for fremtiden - Havbruksnæringa produserer sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge.

Regjeringa ønsker derfor at næringa skal utvikle seg videre. Havbruksnæringens arealbruk, miljøutfordringer og sameksistens med andre

brukere er høyaktuelle tema. Utvalget har levert et viktig og interessant arbeid. Rapporten vil danne et godt grunnlag for den videre prosess med å legge til rette for en mer hensiktsmessig arealstruktur i havbruksnæringa, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, etter å ha mottat rapporten som hun selv har bestilt.

Utvalget har bestått av Peter Gullestad, fagdirektør i Fiskeridirektoratet, og representanter fra fylkeskommuner, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Kystverket, Fiskeri- og kystdepartementet og Klima og forurensningsdirektoratet.

Null vekst før bedring I følge rapporten har havbruksnæringen vokst fra en produksjon på 531 tonn i 1971, til nesten én million tonn i 2010. Så stor har den blitt, og med så store ringvirkninger for vertskommunene og norges eksportinntekter, at det snakkes om at næringen skal

erstatte oljeeksporten i fremtiden.

Men før den tid kommer, foreslår utvalget at veksten i oppdrettsnæringen fryses, inntil næringen har funnet frem til en mer bærekraftig produksjon av laks. Lakselus er i følge utvalget den største utfordringen.

For regjeringens bærekraftstrategi for havbruksnæringen sier blant annet at alle oppdrettslokaliteter skal ha en akseptabel miljøtilstand, og at sykdom i oppdrett ikke skal ha bestandregulerende effekt på villfisk.

Videre skal havbruksnæringen ha en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko.

Utvalget ser på bekjempelse av lakselus av hensyn til vill laksefisk, rømming, og et drøyt 20 prosent stort produksjonstap i næringen på grunn av sykdom, som de største utfordringene for å få til en bærekraftig vekst.

Det er særlig i forhold til disse punk-

tene ”ekspertutvalget for effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen”, som Gullestad-utvalget formelt heter, foreslår tiltak før ny vekst kan tillates.

Her er noen av forslagene fra utvalget når det gjelder forebygging av sykdom på oppdrettslaks, og trusler mot villaks og sjøørret.

• Inndeling av kysten i adskilte produksjonsområder for å redusere smittespredning. Den enkelte tillatelse knyttes til et produksjonsområde.

• Ingen nye tillatelser eller økning av MTB før produksjonsområder er etablert.

• Kartlegge strømforholdene langs kysten for å kunne vurdere hvor oppdrettsanlegg bør ligge for å forhindre smitte av sykdommer mellom anlegg, og til villfisk.

• Utvalget mener kartleggingen av kystsonen under vann er for dårlig, og foreslår derfor at hele sjøbunnen

Lokalavisa Hitra•Frøya

15

Havbruksmagasinet 2011

ealavgift balansegang for kommunene. Det betyr at hvis kystkommunene skal tilrettelegge for alle som ønsker det, så må det også komme flere motiverende faktorer for at vi skal gjøre det, sier Haugen.

Mer attraktiv Og en mer motiverende faktor er mer penger i kommunekassa.

- Hvis vi øker inntektene til kommunekassene så er det ikke en dristig spådom at kommunene også blir mer velvillige med å tilrettelegge for havbruksnæringen. Samlet vil oppdrett-

snæringen få et overskudd på mellom 6-8 milliarder kroner etter fjoråret.

Da blir inntektene fra en arealavgift som knapper og glansbilder i sammenligning, mener Haugen.

Haugen mener pengene også vil komme oppdrettsnæringen til gode.

- Vi trenger flere og bedre tilbud for at kommunen skal bli mer attraktiv for folk som skal jobbe her. Skal vi greie det må vi ha inntekter som gjør det mulig. Slik henger det sammen , mener Haugen.

Priser eks mva.

NYHET!

Robust, fiskelig og skånsom LEPPEFISKTEINE Nå med utskiftbare innganger til fiske av både stor og liten fisk.Tykt PVC- belegg på galvanisert stålnetting.

Ekstra tau i innerste kammer motvirker skade på fisk.

Mål: Lengde 81 cm. Diameter: 32 cm. Vekt 2,6 kg

KREPSETEINE laget i 8mm PVC-belagt galvanisert stål. Mål: 50 x50cm x 27 cm. Vekt: 3,2 kg

Ved kjøp av større parti, ta kontakt for tilbud! iÛ> i ]ÊÇÓÇäÊ ÞÀÛ ÊUÊ« ÃÌJ >ÛÃiÀÛ Vi°

www.havservice.no ÊÊÊÊÊÊÊÊÊÊÊÊÊÊÊÊ/i iv \ÊÇÓÊ{{ÊnäÊÎäÊUÊ/i iv> Ã\ÊÇÓÊ{{ÊnäÊΣ

Din lokale samarbeidspartner

elektronikk - navigasjon - kommunikasjon - installasjon salg - service - feilsøk - sikkerhet

det også komme flere motiverende faktorer for at vi skal gjøre det, leder i Nettverk for

ppdrettsnæringen kartlegges, noe som vil være til hjelp for å finne de beste lokalitetene.

• Handlingsregel for å redusere lusepress på villaks og sjøørret.

Det foreslås at regelen bygges på et ”trafikklysprinsipp”, der tiltak settes inn på flere nivåer, avhengig av hvor stor overskridelsen er.

• Handlingsregel for å sikre villaks mot genetiske påvirkninger fra rømt oppdrettslaks, med blant annet klipping av fettfinne og pålegg om at oppdretterne fjerner rømt laks fra elvene.

• Forsterket miljøovevåkning av store lokaliteter og grupper av lokaliteter.

• Det bør bli lettere å få tillatelse til lukkede anlegg, enten i sjø eller på land.

- Må behandles i Stortinget Verken fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, eller bransjeorganisasjonen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), ønsker å

kommentere forslagene i rapporten nærmere før de har lest den nøye i gjennom.

- Spørsmålene som utvalget fikk mandat til å vurdere var aktuelle i 2009, og de er på ingen måte mindre aktuelle nå. Vi har allerede sagt at det verken blir nye konsesjoner eller økte grenser for maksimum biomasse i 2012 sier Berg-Hansen i en kommentar til Intrafish.no. Hun sier samtidig at hun ser for seg at omleggingen av akvakulturpolitikken vil bli så omfattende at det blir snakk om full behandling i Stortinget, noe hun antydet kan skje neste år. Men først skal rapporten ut på høring i seks måneder.

- Det er konstruktivt at utvalget legger på bordet sine tanker om en fremtidig arealstruktur. En debatt om utviklingsmulighetene er positivt for næringen, og vi vil sette oss grundig inn i forslagene før vi tar stilling til innholdet, sier Geir Andreassen, administrerende direktør i FHL.

Skippergata 11 - Trondheim PB 5425 Lade - Tlf: 73 92 44 00 argon@navy.no - www.argon.no

Argon Elektro AS har salg og service på skips elektronikk og skips elektro.

Ta kontakt med en profesjonell leverandør med over 50 års erfaring dersom du ønsker tilbud.

www.navy.no

NAVY - NORGES LEDENDE KJEDE INNEN MARITIM ELEKTRONIKK

Lokalavisa Hitra•Frøya

16

Havbruksmagasinet 2011

Kristiansund og Nordmøre Havn IKS

HAVNESAMARBEID i utvikling Nordmøre og Sør-Trøndelag Kristiansund og Nordmøre havn er et interkommunalt havnesamarbeid mellom 11 kommuner på Nordmøre og i Sør Trøndelag: • Aure • Kristiansund • Averøy • Smøla • Gjemnes • Sunndal • Halsa • Surnadal • Hemne • Tingvoll • Hitra (medlem fra 01.01.11)

KNH er et aktivt havneselskap: • • • •

KNH leier ut kontorfasiliteter (Nordmørsterminalen og Kaibakken 1) KNH leier ut lagerbygg og kaier.

KNH drifter 8 ISPS-terminaler.

KNH er en pådriver for øket sjøtransport til/fra regionen

Kontakt: KNH IKS - Tlf: 40 00 65 04 – Faks: 71 67 14 83 - e-post: info@knhavn.no Adresse: Astrups gate 9, 6509 KRISTIANSUND

Lokalavisa Hitra•Frøya

Nyhet!

Snart får du kjøpt Krabbekos i butikken

17

Havbruksmagasinet 2011

HitraFisken AS er et lite fiskemottak, som holder til i samme lokaler som HitraMat AS, i Hitra Fiskerihavn, Kuøya. Vi tar imot hvitfisk fra lokale fiskere samt kamskjell og sjøkreps, i de perioder vi har salg på dette. Vår hovedaktivitet er salg til Europa via vår eksportør, men som privatkunde er du hjertelig velkommen innom.

Tlf. 907 19 036

CHILI

KARRI

PEPPER

HVITLØK

ROGN/RØDLØK

Krabberullade 1

ØYREGIONENS KOMPETANSESENTER PÅ FRITIDSBÅT

Fyll en vestlandslefse med krabbekos. Hvis du ønsker kan du fylle på med litt ekstra finkuttet, tomat og basilikum.

Noen ringer rødløk passer perferkt til.

Bakt krabbepotet Bakt potet med krabbekos er en fin lunsjrett. Fyll den bakte poteten med din favorittsmak av krabbekos. Pynt med rødløk, en krabbeklo, kavier og litt basilikum. Serveres på et salatblad.

Toast med krabbekos Bruk loff og skjær bort skorpen. Smør ut krabbekos, for eksempel med smaken rogn/rødløk. Dekorer med kaviar, krabbeklør, rødløk, sitron og dill.

Bruker du krabbekos hvitløk dekorer med krabbeklør, småtomater, avokado, rødløk og basilikum. Som en variant kan du riste loffen.

Hitra Fiskerihavn, 7240 Hitra ÖÐ˝ ͓͘ ͕​͕ ͕͑ ͑​͑ ˾ ËÕÝ˝ ͓͘ ͕​͕ ͕͑ ͑͒ E-post: post@hitramat.no

BÅTSERVICE, DELER OG REPARASJONER FOR DE FLESTE MERKER. Vi har erfarne og utdannede mekanikere som står på for at du skal få et problemfritt båtliv.

7242 Knarrlagsund Tlf: 72 44 58 15 / 917 59 648 www.kaasboll-boats.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

18

Havbruksmagasinet 2011

Hündplukkede kamskjell fra Frøya

Fra kalde og klare farvann rundt Hitra og Frøya plukker vi verdens mest smakfulle og største kamskjell. Vüre kamskjell er brukt i den prestisjetunge kokkekonkurransen Bocuse d’Or i Frankrike. Seashell er den største produsent av levende kamskjell i Norge. Det er viktig for oss ü jobbe med bÌrekraftig produksjon av kamskjell og sikre topp kvalitet pü alle leveranser til vüre kunder.

Sammen med levende teinefangede sjøkreps kan vi tilby det aller beste av skalldyr fra vür region. Har du ikke smakt kamskjell og sjøkreps bør du prøve!

5FM ĹŁ XXX TFBTIFMM OP High quality Norwegian Shellfish

Havbruk gir ringvirkninger...

ElektroTeam AS har serviceavtaler med alle oppdrettsselskaper pü Frøya og Hitra. Den siste tiden har vi ogsü vÌrt el-entreprenør pü det nye helsesenteret pü Frøya og er nü igang med Sistranda skole og Hitra Rüdhus.

LĂŚr mer om oss pĂĽ elektro-team.no %,&!'ÂŹ ÂŹ.Âą2ÂŹ$5ÂŹ42%.'%2ÂŹ%,%+42)+%2ÂŹ

4LF ÂŹ ÂŹ ÂŹ ÂŹsÂŹWWW ELEKTRO TEAM NO

Lokalavisa Hitra•Frøya

19

Havbruksmagasinet 2011

Med verden som arbeidsplass!

Med base fra Hitra forsynte Marine Harvest i 2010 verden med over 200 millioner middagsporsjoner.

I følge verdens matvareorganisasjon må sjømatproduksjonen økes betydelig i årene som kommer.

Oppdrettsnæringen har derfor all grunn til å fortsette sin fantastiske utvikling.

Marine Harvest Region Midt strekker seg fra Averøy i sør til Fosnes i nord, kjerneområdet for den nordatlantiske villaksen. Vi snakker dermed om smørøyet i verdens beste område for oppdrett av laks. Med opphav tilbake til det første konsesjonsnummeret som ble tildelt i Trøndelag og tyngdepunktet av produksjonen tuftet på gamle Frøya Holding, representerer vi et av landets eldste og mest kompetente oppdrettsmiljø. Hvert år settes rundt 14 millioner smolt i sjøen, som etter å ha spist vel 60 000 tonn fôr nærmer seg tilsvarende vekt.

Slakteriet på Ulvan er et av landets største industrianlegg for laksefisk.

Fjoråret representrerte en milepæl med over 60.000 tonn slaktet og pakket som hel eller filetert fisk. I løpet av året er det også opparbeidet 13.000 kvadratmeter nytt industriareal som skal brukes i videre utvikling av virksomheten.

Marine Harvest har vel 250 ansatte i regionen. For stadig å utvikle oss ønsker vi et godt samarbeid med lokale myndigheter, leverandører og fagmiljø. Vi vil spesielt oppfordre ungdom som er interessert i utdanning og yrkeskarriere innen laksenæringa til å ta kontakt.

www.marineharvest.com

Lokalavisa Hitra•Frøya

20

Havbruksmagasinet 2011

Krabbesuksess på Hitra og Frøya

10 av de 20 beste taskekrabbefiskerne i Norge kommer fra Hitra eller Frøya.

Av Geir Bjørn Nilsen

Dette viser ferske tall som HitraFrøya har fått fra Fiskeridirektoratet.

De fleste fiskerier i Norge er lukket med kvoter, men det gjelder ikke fisket etter taskekrabbe. I dette fiskeriet kan fiskerne gi full gass og fiske så mye som kjøperne klarer å ta i mot.

For fiskerne på Hitra og Frøya ble 2010 et veldig godt år.

- Mottaket av krabbe har gått veldig greit i år, sier Egil Berge på

Mausund. Han og familien driver 12 meter lange ”Bergbas” gjennom selskapet Egil jr. AS. ”Bergbas” har fisket 101,8 tonn taskekrabbe i år.

Dette er den nest største taskekrabbefangsten i 2010, ifølge Fiskeridirektoratet.

Det har gitt familierederiet nær 800.000 kroner i inntekter. Det utgjør nesten en tredjedel av totalinntekten til rederiet.

Taskekrabbefangsten fra ”Bergbas” har vært levert på Mausund Fiskemottak AS, som også eies av Egil Jr. AS. Båtene ”Arildson” og ”Ormskjær” har også levert fangstene på dette mottaket, men krabbene har endt opp på Hitra, hos Hitramat. Dette selskapets rolle som kjøper av taskekrabbe, er en viktig grunn til at så mange båter fra Hitra og Frøya er i norgestoppen når det gjelder fangst.

- I år har det vært veldig mye krabbe å få. Vi startet sesongen 20. juli og avsluttet i november, sier Egil Berge til Hitra-Frøya. ”Bergbas” har fisket med 550 teiner. I begynnelsen av sesongen

ble disse røktet annen hver dag. Etter hvert som vannet ble kaldere, og krabbene trekte lengre utpå havet, har det gått lengre tid mellom hver gang teinene ble trukket.

- Vi har fisket i området MausundGjæsingen. I perioder er det værhardt på yttersida. Da får vi ikke røktet teinene hver dag, sier Berge.

Han sier at rederiet har fisket mer krabbe i tidligere år, men det spesielle med den gode fangsten i 2010, er at all fangst har skjedd på ett fartøy.

- Tidligere har vi fisket med to fartøy og fått mer enn 100 tonn krabbe, sier Berge.

Han tror at 2011 også blir en god sesong for de mange taskekrabbefiskerne på Hitra og Frøya. Forutsetningen er imidlertid at mottaket holder det gående.

Kort tid etter nyttår gjør imidlertid ”Bergbas” seg klar for tur til Røst.

Da skal torskekvotene tas.

I 2010 fisket ”Bergbas” 56 tonn torsk. Det ble tatt mindre av sei- og hysekvotene.

Fakta

Norges beste taskekrabbe-fiskere 1. “Håløyger” Leif Sverre Sarassen, Lurøy 142,4 tonn 2. “Bergbas” Egil Jr. AS, Frøya 101,8 7. “Mebanken” Hans Kr. Sørensen, Frøya 75,2 9. “Sandra” Ronny Støen, Hitra 65 10. “Meholm” Ole Bakken, Frøya 64,3 12. “Arildson” Trygve A. Nordvik, Frøya 61 13. “Mona” Kåre Myrseth, Frøya 60,8 15. “Ormskjær” Torleif Gårdsøy, Frøya 58 16. “Feskargutten” Rolf Myrseth, Frøya 56,9 18. “Jann Georg” Jann Stokkvik, Frøya 53 20. “Wenche Irene” Terje Strøm, Hitra 52,6 Kilde: Fiskeridirektoratet

Lokalavisa Hitra•Frøya

21

Havbruksmagasinet 2011

BÅTER OG UTSTYR ALFO = ALT PÅ ETT STED!

SERVICEVERKSTED | BÅTER | BÅTUTSTYR FISKEUTSTYR | BÅTHENGERE | PÅHENGSMOTORER

UTTERN-k valitet!

River TAU OG restlager fortøynin til meget gsutstyr BÅT- OG hyggelige priser sikkerhet sutstyr SE VÅR INNN HOLDSRIIKKE

www.alfo .no GPS

Stort utva l i håndver g og el.verk ktøy tøy

NETTSID IDE FOR M ER

INFO: IN

/Ekkolodd / Kartplotte r

Små og st ore

MOTORER

Størst i øy regionen på

FISKEUTS TYR

E-post: firmapost@alfo.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

22

Havbruksmagasinet 2011

Dagbok fra skole Akvakulturelever fra Frøya videregående skole reiste på fagtur i Skottland.

Målet var å kunne sammenligne norsk og skotsk oppdrett. Her er deres dagboknotater: Fagturen i akvakultur 2010 ble lagt

til Skottland. Fagturen ble gjort mulig gjennom sponsing fra Marine Harvest AS, Lerøy Midnor AS og Salmar AS. Vi er meget takknemmelig for den velvilje som ble vist.

Asgeir Johansen tilrettela for det faglige og organiserte turen. Martin Sæther ble med som ekstra lærer. Vi takker for at lærene ville være med på turen, og tror at de også hadde stort faglig utbytte av turen.

Gjennom denne fagturen fikk vi oppleve mye interessant faglig, språktrening, reisetrening og godt kameratskap. Skottlandsturen har gjort tanken på et eventuelt utenlandsopphold under læretiden eller senere i yrkeskarieren ikke virker så skremmende lenger.

Med takknemmelig hilsen Svein Lasse Holm, Ole Alexander Rosvoldsve, Tom Andre Skånøy, Stian Stensen og Lars Erik Strøm Oddan Temaet for turen var å sameligne norsk og skotsk lakseoppdrett.

Mandag: Falkirk Wheel. Vi besøkte en turistattraksjon på vei til universitetet i Stirling, dette var en båtheis som erstattet

5 sluser.

Universitetet i Stirling. Anton Immik var vert for oss på universitetet.

En parasittolog fortalte oss om ulike sykdommer. Vi fikk se plansjer med ulike sykdommer og elektronmikroskopbilder av Gyrodactiylus salaris.

Vi besøkte også et varmtvannsakvarium for varmekjære arter. Blant annet hadde de artene tilapia, catfish og king prawn her. Når vi på besøk foregikk det klekking av Tilapiaegg.

Stirlinguniversitetet hevdet at de har det eldste settefiskanlegg i verden.

Settefiskanlegget ble først etablert i 1881 for å produsere yngel for utsetting i vann og elver i området.

Her produseres det i dag brunørret (375000 stk) for utsetting i ulike elver og vann i skottland. Det produseres også laksesmolt (1,2 mill stk per år) som settes ut i kommersielle anlegg.

Brunørreten ble fôret fram i jorddammer etter at den ble flyttet fra klekkeriet. Deretter blir den satt ut i vassdrag rundt omkring i Skottland for at sportsfiskerne skal ha fisk å fiske etter.

Tirsdag: På tirsdag var vi på besøk hos Ewos, vert David Morris. Fokuset denne dagen var forskjellen på laksefôr i Norge og Skottland. I Skottland bruker de

mindre planteolje enn i Norge Mange fôrtyper blir produsert etter spesifikasjoner fra kunder. Dette førte til mye ”nisjeproduksjon” av fôr da det er mange ulike standarder.

Generelt lavere energi i fôret i Skottland. Bærekraft viktig siden det blir foretatt rangering av graden av bærekraftige produkter i de ulike supermarked. Denne rangeringen presentertes på internett og det er stor fokus på dette i media.

Vanskelig å produsere billig nok på grunn av for små lokaliteter. Dette gjør at mange skotske oppdrettere må prøve å oppnå en høyere pris gjennom produksjon av nisjeprodukter.

Fôrprisen er ca 10-15% høyere enn i Norge.

Så besøkte vi Marks and Spencer, for å se hvordan laks ble presentert.

Varekjeden har opprettet et eget merke for laks. Produktserien heter ”Loch Muir” som skal være en fiktiv skotsk innsjø.

Onsdag: Vi kjørte fra Edinburgh til Fort Willam, for å besøke oppdrettsanlegg i området.

Etter å ha spist lunsj i Fort William besteg noen av oss Ben Nevis (1344 moh), som er den høyeste toppen

Lokalavisa Hitra•Frøya

23

Havbruksmagasinet 2011

etur til Skottland på de britiske øyer. Turen tok ca 5-6 timer.

Torsdag: Vert denne dagen var Ken McDonald fra Marine Harvest. Vi besøkte et Matfiskanlegg. Det var satt ut 1,1 mill fisk, og fisken var 66-250g ved utsett.

De hadde fått et stålanlegg fra Chile.

Ting vi lærte der:Det er ikke regler for hvor nærme det kunne fiskes. Lyd ble brukt for å skremme predatorer. Imidlertid var ikke det nok og 6-7 sel måtte avlives hvert år.

Bonusordning, inntil 50% av lønn, styrt av FCR (fôrfaktor) og utnytting av biomassegrense.

Vanlig fôrfaktor mellom 1,1 til 1,2.

De har hatt problemer med maneter og skapet upwelling for å få opp friskt vann til laksen.

Alfamaks, salmosan og slice brukt til avlusing. Leppefisk har ikke blitt brukt på 20 år.

Når fisken skulle slaktes ble den bløgget på anlegget på grunn av for grunt innløp til fjorden for brønnbåtene. Fordelen var at de kunne levere små kvanta.

Vanntemperatur i vannet 4,5 til 13 grader De brukte sertifisert fortøyning og hadde sentralforingsanlegg med siloer på land. Fôringen ble styrt fra land. De produserte Label Rouge

sertifisert fisk.

Vi besøkte også et settefiskanlegg Dette var et stålanlegg i en innsjø.

De produserte 1,5 mill smolt per år.

De syntes de hadde gode lønnsbetingelser. Miljøkravene nokså likt de i Norge. Imidlertid måtte det tas hensyn til turisme ved plassering av anleggene slik at de var minst mulig synlige. Det ble produsert smolt til alle kvartal.

Det var villaks i vassdraget. Smolt fra villaks ble også produsert i anlegget og satt ut i samme innsjø.

Rogna kom hovedsaklig fra Aquagen i Norge. Vanntemperatur mellom 4 – 19 grader. Over 16 grader ingen håndtering av fisk.

Lav tetthet 12 kg/m3. De ønsket å holde seg under 8 kg/m3 Det var alltid nok oksygen på lokaliteten. Vaksine mot furunkulose, vibriose, ipn og noe mot PD etter område fisken skulle til. De hadde strømgjerde for å holde mink unna.

Bakgrunn til de som arbeidet der varierte noe som ble opplevd som en fordel.

Slakteribesøk Stunning (bedøving) og bløgging utføres på et anlegg et stykke unna slakteriet. Fisken transporteres i lastebiler til slakteriet, hvor resten av prosessen

skjer. Mye av produksjonen er nisjepreget.

Hovedmarkedene er UK, men det selges også fisk til Frankrike og USA. På dette slakteriet gjennomførte de smakstest av laksen fra hver brønnbåt. De hadde tidligere hatt en uheldig erfaring med dieselforurensning fra en brønnbåt.

Etter omvisning fikk vi lunsj og en presentasjon.

Første lakseoppdrett i sjø i Skottland i 1971. 1976ble det produsert 116tonn og i 2008 ble det produsert 38000tonn.

Smolttransport med helikopter vanlig, men minkende.

Samordnet utsett har blitt vanlig for å unngå sykdom parasittangrep. Det har også blitt et fokus på begrensinger i bruk av kjemikalier.

I forhold til myndighetskrav for miljøvennlig oppdrett var det ganske likt det vi har. Imidlertid brukte de dårligere lokaliteter og ble nødt til å ta mer hensyn til turisme i forhold til plassering av anleggene.

Viktigste forskjellen i forhold til Norge er at 70% av produksjonen er basert på spesialfôr for å produsere spesielle produkter som for eksempel ”Labele Rouge”. De greier ikke å konkurrere med den norske laksen på pris og er derfor avhengig av nisjeprodukter for å oppnå høyere pris.

De skottske oppdrettsselskapene er stor sett eid av norske selskap. Unntaket er ”Loch Duart” som er det eneste lokaleide selskapet.

Utdanning Røkterne hadde varierende bakgrunn.

Per i dag er det ingen formell utdanning knyttet til oppdrett. Derfor lærte de arbeidet etter at de hadde begynt.

Inntil 50% av lønn som bonus ved godt resultat.

HMS: Virket som om alt av utstyr var i god orden, og de brukte personlig verneutstyr som vester og vernesko.

Fredag: Retur til Edinburgh via Oban. (ingen truende askeskyer i sikte.) Fly til Norge på fredag kveld.

Lokalavisa Hitra•Frøya

24

Havbruksmagasinet 2011

Damer på anlegg Lerøy Midnor har fire damer ute på sjøanleggene sine. Gunn Anita Hoff har tatt fagbrev som røkter og blitt en av dem.

Av Einar Brendboe

Gunn Anita Hoff fra Haugen på Sør-Frøya 37 år har tre gutter og bor på Melandsjøen. Etter at Gunn ble ferdig med grunnskolen gikk hun på Naturbruk på Skjetlein VGS i ett år. Hun har arbeidet for det meste innen videreforedling av fisk og sjømat, som på Titran Canning Co AS, fryseriet på Nesset og Salmar i produksjon og slakting av laks.

Før Gunn begynte som røkter, arbeidet hun på Hestnes på Hitra med bøting og rensing av laksenøter. I arbeidet der lære hun knopper og stikk og det kom godt med når arbeidet ute på mærene skulle begynne.

Mange utfordringer For to og ett halvt år siden startet arbeidet hos Lerøy Midnor med base på Uttian på Frøya, det er et arbeid som byr på mange utfordringer.

- Opplæringen ved Lerøy Midnor er fint tilrettelagt så arbeid og utdanning kan gå hånd i hånd, sier Gunn Hoff.

Da hun startet med fagbrevet som røkter var det først eksamens forberedende kurs i akvakultur og det trengtes VHF, båtførerprøve, truck og kran opplæring.

Opplæringen omfatter også skjell, torsk og settefisk som en del av pensumet.

For å avlegge fagprøve kreves det 36 måneder i faget, men det kan gis fratrekk for arbeid i beslektede fag.

Prøven består i en teoretisk og en praktisk del og dette har

Gunn Hoff bestått og er i dag røkter med fagbrev hos Lerøy Midnor.

Frisk luft - Det kreves at du må like å være ute i frisk luft å ta i ett tak når det trengs, det kan være når det foregår noe spesielt arbeid på anlegget. Noen ganger kan det være veldig frisk luft ute på anlegget og det er en del av jobben, sier Hoff.

Sikkerheten er satt høyt i Lerøy og det gjør det trygt å arbeide på sjøsiden i oppdrettsnæringen, en gang i året er det samling av røkterne i Lerøy og da blir meninger og erfaringer innen faget tatt opp.

- Å ein teng vil æ sei dæ, det e takhøgd for å ha ei meineng i Lerøy, sier Hoff.

Det går fint å være eneste jente på anlegget, men Gunn håper det kan være et mål å få en jente på hvert anlegg med tiden.

Så hun oppfordrer jenter til å ta utdanning innen laks og oppdrettsnæringen.

Gunn er ikke sikker på hvor mange jenter som er på sjøsiden, men det er ikke mange som har tatt udanning på den siden.

satser på røkter som yrke og tar utdanning i faget.

Gunn Hoff sier det også er et annet pluss å ha en slik arbeidsplass. Det er at en holder seg i form med fysisk arbeid og dette gir overskudd til familie aktiviteter når hun kommer hjem til sine tre gutter på Melandsjøen.

Gunn takker Lerøy for at de er så aktive med å engasjere sine ansatte til å delta i fritidsaktiviteter å holde sine ansatte i form.

Foruten å ha overskudd til hjemmearbeid og hos Lerøy, driver Gunn også med spinning og turmarsjer opptil flere ganger i uka.

- Til slutt vil jeg oppfordre dere jenter som liker utfordringer og et arbeidsliv i friskluft: Bli røkter eller annet innen oppdrettsnæringen der luften ofte skiftes ut, det er artigere jo flere vi er, sier den vitale dama fra Haugen på SørFrøya.

Flere damer Personalansvarlig Wenche Jobotn ved Lerøy Midnor sier det er fire damer som arbeider ved sjøanleggene rundt om i distriktet og alle har nå snart fagbrev som røktere. Ledelsen ser positivt på at flere jenter

Opplæringen er fint tilrettelagt så arbeid og utdanning kan gå hånd i hånd, sier Gunn Hoff.

get

Lokalavisa Hitra•Frøya

25

Havbruksmagasinet 2011

26

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruksmagasinet 2011

bedriftsPROlLERING 6INDFANGĂŚHARĂŚLAGETĂŚENĂŚKOMPLETTĂŚ PROlLERINGSLÂ’SNINGĂŚFORĂŚ(OME#ONTROLĂŚMEDĂŚ bil-dekor, stand, brosjyre og ny hjemmeside.

Vi kan ogsü tilby deg en løsning.

storformatbilder 0Ă‹ĂŚ#AFÂŁĂŚ3KJÂ?LLANDETĂŚVEDĂŚ(JORTENĂŚ+JÂ’PESENTERĂŚSERĂŚDUĂŚEKSEMPLERĂŚPĂ‹ĂŚBILDERĂŚIĂŚSTORFORMATĂŚVIĂŚHARĂŚLAGET "ILDERĂŚMEDĂŚRAMMER ĂŚTAPETVEGGERĂŚOGĂŚLERRETSBILDERĂŚMEDĂŚVĂ‹REĂŚMOTIVĂŚELLERĂŚDITTĂŚEGET "ILDERĂŚKANĂŚLAGESĂŚPĂ‹ĂŚEKSAKTEĂŚMĂ‹L ĂŚ4AĂŚKONTAKTĂŚFORĂŚFORSLAGĂŚOGĂŚPRISTILBUD

brosjyrer/dm Trenger du en brosjyre for ü markedsføre dine PRODUKTER ÌELLERÌKANSKJEÌENÌ$- 4AÌKONTAKTÌFORÌFORSLAGÌOGÌPRISTILBUD

Mediehuset, 7240 Hitra WWW VINDFANG COMĂŚsĂŚPOST VINDFANG COM Tlf. 72 44 07 70

Lokalavisa Hitra•Frøya

27

Havbruksmagasinet 2011

EGET FISKEUTSALG i Barmanfjord - Hitra. Ă…pent alle dager!

ATTRAKTIV

NÆRINGSEIENDOM

TIL SALGS PĂ… DOLMĂ˜Y HALLARVIKA, REGULERT FOR NÆRINGSFORMĂ…L, CA 5 MĂ…L TA KONTAKT MED VIKAN EIENDOM AS

FRODE REPPE, MOBIL 918 19 712 ELLER KNUT A KVERNBERG, MOBIL 901 55 000.

s 2Â’KT LAKS s 6ARMRÂ’KT pepperlaks s 'RAVET LAKS s &ERSK LAKS s &ERSK LAKSElLĂ?T Selges fra eget utsalg samt ET UTVALG AV LAKSEPRODUKTER HOS s 2EMA

s 3PAR +NARRLAGSUND

s "UNNPRIS +VENVÂ?R s )CA (ITRA s #OOP -ELANDSJÂ’

7250 Melandsjø Tlf. 908 63 699 POST HITRALAKS NO s WWW HITRALAKS NO

Verdens ledende leverandør til oppdrettsnÌringen AKVA group tilbyr et vidt spekter av teknologi for merdbasert oppdrett; fra enkle komponenter til nøkkelferdige anlegg. En mengde merder, büter, notvaskere, fôrflüter, fôringssystemer, sensorer, kameraer, undervannslys og programvare er i bruk pü en rekke ulike anlegg verden over, og brukes üret rundt under alle vÌrforhold. Det komplette utvalget av kvalitetsprodukter og software gir maksimal pülitelighet og kostnadseffektivitet.

www.akvagroup.com

Lokalavisa Hitra•Frøya

28

Havbruksmagasinet 2011

Lerøy Midnor AS

Lag og foreninger nyter godt av laksen - vi tar samfunnsansvar

For oss i Lerøy Midnor er det meningsfylt å gi til lag og foreninger i nærmiljøet vårt.

Vi er spesielt opptatt av lokalsamfunnet i de 8 kommunene vi er lokalisert.

når vi skal rekruttere nye arbeidstakere.

Hvert år gir vi store bidrag til kultur-, idrettsog ungdomsarbeid. Bare i 2010 fordelte vi over 2,5 mill. kroner til slike formål.

Det er viktig at våre arbeidstakere trives der de bor. Det er også viktig for oss at både idrett og kultur skaper et spennende lokalsamfunn

Vi vet at dette har hatt betydning for satsingen, og at det har resultert i mange nye spennende prosjekter til glede for alle.

VI VIL OGSÅ BRY OSS OM LOKALMILJØET I FRAMTIDA! En stor takk til alle frivillige som legger ned en kjempeinnsats rundt omkring i grendene!