Ingvar testkjørte i badekaret side 25-27
Fra et vrak på Flakk til 63 høyspesialiserte servicebåter side 4-5
Portrett:
Statssekretær Roy Angelvik side 12-14
Innhold Ø Øymagasinet i t er llokalavisas k l i temamagasin som kommer som innstikk seks ganger i løpet av året. Dagens tema er havbrukiv. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.
Fisken som spiser lus til dessert side
– Det har gått fra bra til bedre Fra et vrak på Flakk til 63 høyspesialiserte servicebåter
19 21
side 32 33
Eventyrfiske i Vesterålen side 16 17
side 4-5
En fyllestasjon for ferskvann midt i sjøen
Blir den mest automatiserte laksefabrikken i Norge
side 6
side 22 23
Fiskefartøy i øyregionen tenker mer i retning gass enn elektrisk
Med testkjøring hjemme i badekaret og konas rispakke, utviklet han en ny automat
ØYMAGASINET HAVBRUK: Utgiver: Hitra•Frøya Lokalavis AS Utgivelse: Fredag 9. mars 2018 Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen Opplag: 3.800
side 8
- Vi har et produkt som Slik ble Kverva en tar Norge med storm sjømat-gigant side 10
post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no
3 ØYMAGASINET HAVBRUK
side 25 27
side 28 30
Portrett: Statssekretær Roy Angelvik side 12 14
HITRA FRØYA
Idar Indset, daglig leder Frøy Akvaservice.
Fra et vrak på Flakk til 63 høyspesialiserte servicebåter Kristina Kaald 4 ØYMAGASINET HAVBRUK
HITRA FRØYA
Det absolutt beste som skjedde for Frøy Akvaservice var at Martin Korshamn kjørte i stykker strømaggregatet og Idar Indset måtte på Smart Club å kjøpe nytt. Frøy Akvaservice startet med en 31 fots Viksund fiskebåt som lå på bunnen av sjøen ved fergeleiet på Flakk. I dag har de 63 servicebåter og er med i absolutt alle ledd servicetjenesten i oppdrettsnæringa krever, bortsett fra å fôre laksen. - Martin Korshamn kom til meg for å få hjelp til å etablere et selskap i 2004, forteller daglig leder i Frøy Akvaservice, Idar Indset. Indset jobbet som rådgiver og bedriftsutvikler i Surnadal da Korshamn kom innom. Han hadde kjøpt et vrak som lå utenfor fergeleiet på Flakk han ville heve, og en undervannsminiubåt. Korshamn ville bruke ROVen til å drive redningstjeneste og inspisere kabler for e-verket. - Jeg gjorde noen markedsundersøkelser for han og det var overhode ikke noe grunnlag for å etablere et firma som utførte slike oppgaver, forteller Indset. I følge redningstjenesten hadde det vært ett oppdrag hvert andre år i Møre og Romsdal der man hadde behov for en ROV. - Det er ikke mye å leve av.
Testing av notvask i svømmebassenget Indset begynte å undersøke hvilke andre muligheter Korshamn hadde og kom etterhvert inn på oppdrettsnæringa. Han tok kontakt med Roar Paulsen i Lerøy sin tekniske avdeling for å spørre om de hadde behov for inspeksjon på lokalitetene. - Det var et behov men ikke så mye. Men desto større var behovet for notvask. På den tiden ble det å vaske nøtene en større og større utfordring. Tidligere var nøtene mindre stålbur som ble tatt ut og skiftet. Nå var de 120-160 meter i omkrets og måtte vaskes i sjøen av dykkere. - Paulsen fortalte at de brukte rundt 2 millioner i året på notvask, men de burde brukt enda mer. Notvask er ikke en utgift, men en investering i fiskevelferd og tilvekst, forklarer Indset. Både Marine Harvest og SalMar ville trenge notvask så her var det muligheter. De måtte bare utvikle et system for å vaske nøtene så var
HITRA FRØYA
det plutselig et forretningskonsept. Korshamn hev seg rundt og engasjerte to av gründerne som jobbet for søsteren hans. Hun drev Ullkorga i Rindal. Guttene var veldig teknisk orientert og hadde ordnet både spinneri og kavet ull. - Vi måtte leie svømmebassenget i Rindal for Rindal er den eneste kommunen i Møre og Romsdal fylke uten kystlinje, forteller Indset. De pakket inn vaskeskivene på undervannsroboten med ullpledd for ikke å ripe opp flisene. Det fungerte. De hadde greid å utvikle et system for å vaske nøter med undervannsroboter. - Martin gikk tom for kapital og vi var helt avhengig av å få inn investorer og folk i styret som kunne oppdrett, forteller Indset. Selv kunne han ingenting om oppdrett, men prøvde å kontakte ledere i oppdrettsnæringa på Hitra og Frøya. Det viste seg å være svært vanskelig å få tak i de på telefon.
På Smart Club for å finne kompetanse på oppdrett Korshamn og Indset fikk vise hva de var gode for og fikk vasket litt hos SalMar og Marine Harvest. - Jeg snakket med Per Måsøval og Lars Flåhammer. Dette er sterke personligheter i sine respektive system og de fattet interesse for konseptet. Korshamn og Indset manglet både kompetanse og kapital, og vendepunktet kom da Martin kjørte i stykker strømaggregatet da han vasket til Ervik laks og ørret en fredag. Han ringte Indset: - Du Idar, nå har jeg kjørt i stykker aggregatet mitt, kan du hjelpe meg å få tak i et nytt, har du penger å legge ut? - Skal det være et stort aggregat da? - Det greier seg med det Honda dieselaggregatet de har på Smart Club på Tiller. - Det er greit Martin. På lørdagsmorgen dro Indset på Smart Club og kjøpte aggregatet. Da han skulle betale i kassen så han bakhodet til en frøyværing foran seg. Det var Helge Gåsø. Han var innom Smart Club før han reiste på ferie. Indset betalte og løp etter Gåsø. Samtalen utspant seg omtrent som følger: - Helge har du tid? - Kjenner du meg? - Nei jeg kjenner deg ikke men jeg vet hvem du er. Jeg har drevet som rådgiver og selger så jeg vet hvem som er bedriftsledere både i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim. Jeg har levd av dette markedet i mange år. Jeg er interessert i å komme i kontakt med deg. - Hva gjelder det?
- Vi har etablert et selskap og har funnet et brukbart konsept som vi har fått bra tilbakemeldinger på fra oppdrettsnæringa. Vi vasker nøter. Vi ser for oss at det blir et voksende marked og vi trenger både ressurser i styret og vi trenger folk til å være med å finansiere. Finansieringen har jeg egentlig fått veldig gode tilsagn på. Indre Nordmøre invest og flere vil være med. Problemet er at de ikke har kompetanse fra næringa så vi er helt avhengig av å ha ressurser i styret som vet hva oppdrett er. Verken jeg eller han som er daglig leder har noen kjennskap til næringa. - Send meg mail, jeg er tilbake om ti dager.
Fantastisk utvikling I slutten av 2006 møttes Helge Gåsø, Martin Korshamn, Indre Nordmøre invest og Idar Indset på Bårdshaug Hotell for å diskutere firmaets fremtid. Det ble skrevet en aksjonæravtale våren 2007 der Korshamn og Indset gikk inn med det de hadde, og Gåsø med resten. - Vi kjøpte den første ny-båten da Helge kom inn i bildet, forteller Indset. Den ble levert høsten 2007, men på grunn av dårlig arbeid brukte de et halvår på å sveise den om. Korshamn gikk ut av selskapet i 2007 og Idar Indset ble daglig leder. Etterspørselen etter tjenestene deres økte og det ble behov for enda flere båter. I 2015 kjøpte Frøya Akvaservice opp West og Møre dykkerservice som i dag heter Frøy Vest. De har base i på Måløy og i Ørsta. I oktober 2017 kjøpte de Njord Costal Services (NCS) i Finnsnes. Det siste tilskuddet i bedriften er Seadive som ble kjøpt 1. februar i år. - Vi begynte med notvasking og er i dag et komplett serviceselskap. Frøy Akvaservice er det desidert største serviceselskapet for oppdrettsnæringa i Norge. Det har vært en fantastisk utvikling, forteller Indset. Båtene til Frøy Akvaservice går fra Rogaland til og med Finnmark. Grunnen til at Frøy Akvaservice har greid å blitt så store mener Indset skyldes fire punkter. - Det er kundene våre, våre ansatte, eierskapet og engasjementet til aksjonærene og at storsamfunnet har tro på det vi driver med. Frøy Akvaservice har i dag 100 ansatte med høy, spesialisert kompetanse. - Det er ingen leverandører som har så mye kompetanse som oss, men det er å få overført denne kompetansen videre som er krevende, mener Indset.
ØYMAGASINET HAVBRUK 5
En fyllestasjon for ferskvann midt i sjøen
Høydebassenget på Fugelåsen på Sandstad rommer tilsammen 6.000 kubikk vann. Kjell Arne Sætherbø i Hitra kommune blir liten til sammenligning. Han skryter av samarbeidet med havbruksselskapene. (Foto: Kristina Kaald)
Av Kristina Kaald
Kommunen har inngått vannsamarbeid med havbruksnæringa. I Djupsundet, like ved det gamle fergeleiet på Sandstad, har Lerøy plassert en stor merdering med en pose som tar 9.000 kubikk ferskvann hengende under seg. Til sammenligning tar et av høydebassengene på Fugelåsen på Sandstad 3.000 kubikk. Posen fylles med ferskvann fra Strandavatnet slik at brønnbåtene effektivt kan tanke vannet de trenger til avlusning av laks. - Kommunen har inngått en avtale med havbruket slik at de får kjøpe overskuddsvann for
samme kubikkpris som de vanlige husstandene, forteller Kjell Arne Sætherbø, som er driftsansvarlig i vannverk i Hitra kommune. Dette beskriver Sætherbø som en vinn-vinn-situasjon for begge partene. Vannanlegget ved Strandavatnet produserer langt mer vann enn husstandene forbruker.
Godt samarbeid med Lerøy I februar 2017 sto det nye vannanlegget ved Strandavatnet ferdig, med et nytt renseanlegg og to høydebasseng. Kommunestyret vedtok i 2014 å øke kapasiteten på vannanlegget på grunn av utbyggingen på Jøsnøya, som dramatisk vil øke vannetterspørselen. Nå har anlegget vært i suksessfull drift
Brønnbåtene sparer flere timer i liggetid med dette tanke-systemet. Dersom de skulle tanket vann fra vann-nettet ville det tatt 3-4 timer. Nå hiver de ut en slange som suger 6 kubikk ØYMAGASINET HAVBRUK opp 3.500 vann på rundt tre kvarter. (Foto: Ingvar Strømmen)
i over et år. Takket være avtalen mellom kommunen og næringa har anlegget vært i full drift et år før det egentlig skulle åpne. - Slik unngår vi oppstartsproblemene når fabrikkene åpner på Jøsnøya, sier Sætherbø. En av fordelene ved å ha vannreservene liggende i sjøen er at brønnbåtene sparer flere timer i liggetid. Dersom de skulle tanket vann fra vann-nettet ville det tatt 3-4 timer. Nå hiver de ut en slange som suger opp 3500 kubikk vann på rundt tre kvarter. - Vi har et kjempegodt samarbeid med Lerøy. De bidrar til gode løsninger og er veldig samfunnsbevisste, mener Sætherbø.
- Havbruket får kjøpe overskuddsvann for samme kubikkpris som de vanlige husstandene
HITRA FRØYA
Espnestaren/Frøyfjorden, fotograf Kryztof
Måsøval er stolt produsent av 1 million sunne, bærekraftige og miljøvennlige laksemåltider hver dag. Vi har virksomhet på Hitra og Frøya og hovedkvarter her i øyregionen.I 45 år har vi vært en trygg og god arbeidsplass.
HITRA FRØYA
Les mer om oss på masoval.no og på vår Facebookside.
ØYMAGASINET HAVBRUK 7
Fiskefartøy i øyregionen tenker mer i retning gass enn elektrisk - Det tenkes mye på hvordan man kan være mer miljøbevisst i fiskemiljøet Kristina Kaald Elbilen har kommet for å bli. Nå arbeides det på spreng for å utarbeide gode hybride løsninger på fiskefartøy. To hybride havgående fiskebåter er kontrahert, og en tredje er på vei, melder Fiskebåt, havfiskeflåtens organisasjon. Fiskeflåten er offensive med å ta i bruk ny miljøteknologi. Nybygget til Atlantic Longline AS i Ålesund blir det første hybride linefartøyet. Fartøyet på 62.80 meter skal i tillegg kunne fiske med snurrevad, og blir den største som så langt er bygget i sin klasse. Ved å ta i bruk batteriteknologi vil rederlaget spare flere titall tonn diesel i året. Dette fører til kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser, skriver Fiskebåt.
Gass som mulig erstatning Maskinsjefen på Frøya-båten “Svanaug Elise” har selv vært på sem-
inarer om hybride løsninger, men er ikke overbevist om at å gå over til en el-sjark er den beste løsningen for dem. - Vi må kunne forsvare en ombygging økonomisk, og for oss som har 120 driftsdøgn i året vil det ikke bli den helt store miljøgevinsten, forteller Johan Anton Ervik. Maskinsjefen mener en såkalt ”Take Me Home”-funksjon vil være det beste alternativet for dem. Det er en liten hybridløsning som kan brukes for å komme seg til land dersom det skulle oppstå problemer med hovedmotoren. - Det gir en ekstra trygghet for oss om bord, mener Ervik. I flåtegruppa til Svanaug Elise er ikke mange som har vurdert å gå over til en hybridløsning, men det er flere som ser på gass som en mulig erstatning for diesel, forteller Ervik. - Det tenkes mye på hvordan man kan være mer miljøbevisst i fiskemiljøet og det er flere andre måter å redusere utslipp enn den hybride løsningen, mener Ervik.
Verdens første Sommeren 2015 bygde Selfa Arctic AS i Trondheim verdens første elektriske sjark. ”Karoline” kan gå på
Nybygget til Atlantic Longline AS i Ålesund blir det første hybride linefartøyet. (Foto: Fiskebåt) 8 ØYMAGASINET HAVBRUK
Bjørgvin Ervik ombord i Frøyabåten “Svanaug Elise”, et båtnavn som har gått igjen i generasjoner. Ennå tror ikke maskinsjef Johan Anton Ervik at tiden er inne for at “Svanaug Elise” blir elektrisk.
strøm en hel dag under vanlige forhold, og et dieselaggregat er montert om bord dersom det skulle bli behov for mer strøm underveis. - Sjarken har overgått alle mine forventninger, uttalte Bent Gabrielsen til Teknisk Ukeblad i 2016 etter å ha brukt ”Karoline” et år. Gabrielsen tok sjansen på å bestille det helt uprøvde konseptet og er svært fornøyd med avgjørelsen. Produsentene ser flere fordeler med hybride fiskefartøy som
lavere driftskostnader og bedre arbeidsforhold om bord. Miljøaspektet er også et viktig argument for elektrifiseringen av fiskebåtene. FHF mener i en rapport at det skal være mulig å redusere det årlige CO2-utslippet i Norge med 80 000 tonn ved elektrifisering av mindre fiskebåter.
HITRA FRØYA
nen? Overnatting i øyregio
Alltid best pris på
Leilighet LLe eil nr 107
o www.dolmsundet.n
Store leiligheter og hytter med 2 soverom og kjøkken
OVERNATTING • UTLEIEHYTTER • SELSKAP • CATERING • BARNEDÅP • BRYLLUP • EVENTS
KVELDSBUFFET
SØNDAGSLUNCH
Mandag-lørdag 17-21
Hver søndag kl 13-18 Prøv vårt store søndagsbord! En bugnende buffet med varmretter, kaldretter og desserter.
Varmretter, salater, desserter. Pålegg og godt brød. Stek din egen vaffel! • inkl i buffeten: PIZZA på onsdager
Pris pr voksen kun kr 240,-. Barn u/12 år kr 95,-.
Pris pr voksen kun kr 195,-. Barn u/12 år kr 95,-.
Stor lekeplass • Barnevennlig buffet med bl.a. pannekaker • Overraskelser til barna!
DOLMSUNDET HOTELL PÅ HITRA Et moderne hotell og overnattingssted med hotellrom, hytter og leiligheter sentralt beliggende midt i øyregionen Frøya og Hitra. Gratis WiFi. Treningsrom. Åpen restaurant hver dag. Hjemmekoselig! Perfekt for events, firmaturer, jenteturer, gutteturer og blåturer. Spennende og fartsfylte aktiviteter for grupper og kursdeltakere!
HØYDEPUNKTER PÅ HOTELLET • Moderne hotellrom og flotte suiter • Store hytter og leiligheter med kjøkken • Kveldsbuffet hver kveld. Berømt søndagbord. • Frokost og restaurant. Selskap og catering. HITRA FRØYA • Veldig sentralt i øyregionen Frøya/Hitra
Store og moderne hotellrom
Jernalder-OL for firma og grupper
Tlf. 72 ØYMAGASINET 44 04 40 - www.dolmsundet.no HAVBRUK 9
Dolmøy House of Seafood:
- Vi har et produkt som tar Norge med storm Bjørn L. Rønningen Dolmøy House of Seafood vant i sommer gull og bronse i NM i gravet laks og røyka lakseprodukter under messen Aqua Nor i Trondheim. Men nå har fiskebedriften kommet med et ørret-produkt de mener vil overgå det meste. Dolmøy house of Seafood leverte denne uka for første gang ørret for kommersielt salg til dagligvarekjedene. Daglig leder Vidar Oskarson forteller om strålende tilbakemeldinger fra butikkjedene. - Vi har kommet fram til et fantastisk produkt som tar Norge med storm. Denne uka produserer vi tre ørret-varianter for salg i dagligvarebutikker og restauranter. Vi har jobba lenge med disse variantene, og har fått så fine tilbakemeldinger fra norske dagligvarebutikker. Norgesrguppen, Coop og Bunnpris gir en fantastisk tilbakemelding på smaken, forteller Oskarson. Selv er han ikke i tvil: - Dette er et kanonprodukt! Jeg har
aldri kjent et bedre produkt. Ørreten er presentert for alle dagligvarekjedene via selgerne. Oskarson forteller at fabrikken denne uka produserer opp så man kan kjøre ut til butikkene snarlig. - Vi er veldig opptatt av at vi skal ha varen liggende på kjøla klar for utkjøring. Vi kan ikke selge og så produsere, for når kunden sier han vil ha varen, så må vi kunne sende med første bil. - Hva skiller ørreten fra røykalaksen? - Det er litt mer fett i ørreten. Om det er det som setter smaken, det vet jeg ikke, men ørreten er en liten antydning fastere. Vi har lyktes veldig godt å få fram miksen mellom salt og røyk. Vi har holdt på lenge og forsket på det og kommet til en oppskrift som fantastisk god. Og fargen i seg selv er så utrolig fin jeg håper virkelig norske ganer får anledning til å spise den, sier han.
Daglig leder Vidar Oskarson (tv.) forteller om strålende tilbakemeldinger på det nye ørret-produktet. En svært fornøyd eier at Dolmøy House of Seafood, Hallgeir Bremnes (th.), etter at selskapet vant både gull og bronse i NM for foredlede laksprodukter. Nå satser de også på ørret.
SPESIALITET
Fiberarmert gulv Genialt enkelt, spar tid og penger! Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.
Pumpe, renne, kran, helikopter... Vi rekker til uansett!
7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no
– Vi er totalentreprenør og har nødvendige godkjenninger 10 ØYMAGASINET HAVBRUK
HITRA FRØYA
MILJØVENNLIG OG BÆREKRAFTIG
Landstrøm til havs Den blå åker høstes som aldri før og behovet for strøm til havs, øker i takt med at oppdrettsflåtene stadig blir større og mer energikrevende. Hittil har 22 oppdrettsanlegg fått høyspent landstrøm fra Elektro Team AS. Den beste elektrifiseringen som finnes pr. i dag levert av landets fremste eksperter på området.
HITRA FRØYA
Tlf. 930 91 200 • elektro-team.no
30 års erfaring og kompetansebygging innenfor elektroinstallasjoner og automasjon: •
Oppdrettsflåter og sjøanlegg
•
Næringsbygg
•
Landstrømsforsyning til oppdrettsanlegg (lav og høyspent)
•
Offentlig sektor
•
Landbruk
•
Enova-søknader, prosjektering og installasjoner på land og sjøanlegg
•
Nybygg og rehabilitering av boliger og hytter
Elkontroll/internkontroll med termofotografering
•
Varmepumper luft/luft
•
Lær mer om landstrøm til havs
ØYMAGASINET HAVBRUK 11
- Ingen tvil om at man snakker ulikt i konkurranserådet i EU og på merda på Frøya og Hitra Vi har tatt en prat med statssekretær Roy Angelvik om den nye “dobbeltjobben”, om #metoo, reisinga, læringskurven og kontakten med havbruks-miljøet på Hitra og Frøya.
Av Anders Furuset og Bjørn L. Rønningen 12 ØYMAGASINET HAVBRUK
HITRA FRØYA
Angelvik fra Fillan har siden desember 2015 vært en del av regjeringsapparatet (først som politisk rådgiver, senere statssekretær). På nyåret fikk han fornyet og utvidet tillit – idet han gikk fra å være statssekretær for «kun» fiskeriministeren, til også å jobbe for næringsministeren (Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre). – I min nye rolle blir det mer internasjonalt arbeid. Nå kommer jeg faktisk rett fra en engelsktime, sier Angelvik idet vi møter ham på hans kontor i Nærings– og fiskeridepartementets fiskerifløy. Hitra–mannen var tidligere fiskeriminister Per Sandbergs høyre hånd på alt som omhandler havbruk, mens Veronica Pedersen Åsheim har tatt over etter Ronny Berg på fiskeribiten. I det ekstraordinære statsrådet onsdag 17. januar fikk Angelvik og Åsheim fornyet tillit. – Det var en fantastisk mulighet, og jeg er veldig ydmyk og stolt for at jeg fikk muligheten til å fortsette. Rent personlig betyr det mye, og jeg lærer veldig mye nytt, sier Angelvik.
delspolitikk også forhold til EU, Brexit–prosessen og ulike frihandelsavtaler. Markedsadgang er i høyeste grad viktig for sjømatnæringen, både fiskeri og havbruk. Angelvik omtaler Nærings– og fiskeridepartementet (NFD) som et «havdepartement».
Usikker på fortsettelsen
– Om vi skal gjøre endringer for landbruk, kan jeg ikke si så mye om ennå. Vi vet at andre land har interesse av selge mer landbruksprodukter til oss, og ønsker lettere markedsadgang.
– Var du usikker på om du fikk fortsette? – Ja, nesten helt inn til slutten var jeg usikker. Det handler nødvendigvis ikke om en gjorde god eller dårlig jobb, men det er en kabal som skal gå opp – særlig siden Venstre kom inn i regjering og skulle ha både statsråder og statssekretærer. Nå får jeg fortsette med havbruk og kysten som jeg er ufattelig glad i. I tillegg får jeg lære og delta på det som omhandler handelspolitikk med andre land. Det blir fryktelig hektisk, mye reising og svært lærerikt. – Du har små barn og familie på Hitra – hva sa de hjemme til at du går på en periode på fire år med enda mer reising? – Det meste skjer i ukedagene. Om en er i Oslo eller i andre land betyr ikke så mye. Jeg forsøker å komme hjem hver helg, og det går som regel bra. Så er det dessverre perioder hvor en ikke kan være så mye hjemme – da er det godt å vite at en har noen der som passer godt på både unger og hus. Han mener at det nødvendigvis ikke blir mer reising i den nye rollen, men at reisingen vris fra norskekysten til utlandet.
Handelspolitikk, EU og Brexit I sin rolle som statssekretær for næringsministeren skal Angelvik ha særlig ansvar for handelspolitikk. – Det innebærer i tillegg til hanHITRA FRØYA
– Men olje ligger under Olje– og energidepartementet? – Ja, og de jobber vi naturligvis tett og godt med. Vi kan fortsatt kalle oss for et havdepartement uten å ha direkte ansvar for olje. – Hva med Russland? Markedet der er helt stengt for norsk sjømat for fjerde år på rad? – Vi har god dialog, og snakker godt med russisk side – men dette er en spesiell situasjon hvor andre momenter spiller inn. For oss politikere er alltid utgangspunktet at vi skal finne en løsning. Vi ønsker at Norge skal kunne selge varene sine til flest mulig. – Høy norske tollmurer på landbruksvarer og krav om lave eller ingen toll på norsk sjømat – kan vi få til begge deler?
Glad for #metoo Angelvik er selv Frper, men jobber nå for en statsråd for Frp (Sandberg) samt en fra Høyre (Isaksen). – Hvordan er det å jobbe så tett med en Høyre–politiker? – Det har ikke noe å si, det er med på å styrke samholdet. Vi sitter i regjering sammen. Så kan vi naturligvis har litt avvikende syn i enkelte saker, men vi har jo en regjeringsplattform vi forholder oss til. Dette kommer til å gå veldig bra. – Posten EU– og EØS–minister i Utenriksdepartementet falt ut av den nye regjeringen – gjør du noe av dette arbeidet nå? – Nå er ikke jeg statsråd, men jeg kommer til å snakke med mange av de samme folkene som statsråden snakket med, særlig knyttet til EU. Jeg kommer som sagt til å bli tungt involvert i EU og Brexit – der er det viktig å ha med seg næringsinteressene og fiskeriinteressene. Så har vi en fantastisk utenriksminister, men min nye rolle gir oss større overblikk, som igjen vil gi oss en ekstra styrke i forhandlingene. At en statssekretær er delt mellom to statsråder er ikke vanlig,
men Angelvik er ikke den første. – Himanshu Gulati (Frp) var delt mellom Kulturdepartementet og Statsministerens kontor (SMK). Men så vidt jeg vet er det ingen i NFD som har vært delt tidligere. Saker om uønsket seksuell oppmerksomhet, den mye omtalte #meetoo–kampanjen, har preget nyhetsbildet i ukesvis. Også Frp har fått gjennomgå, for handlinger og meldinger fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein og partileder Siv Jensen for mangelfull behandling av varslingene om Leirstein. – Det må skape mye uro og ta mye fokus – får dere tid til politikk også? – Det er klart at det tar fokus, men jeg er glad for at slike ting kommer frem. Jeg føler likevel at jeg har tid til å gjøre det jeg skal, sier Angelvik, og fortsetter: – En tenker naturligvis på det, en kjenner folk på begge sider av saken. Det er partikolleger, og kolleger i andre partier. Det er et relativt lite politisk miljø i Norge, så uansett hvilket parti er med i, kjenner en folk som er berørt. Dette er noe som opptar oss, men vi er som sagt glad for at det kommer frem. Så får vi som er med i politikken sørge for at slike ting ikke skjer igjen. Skrekken min er hva vil dette bety for rekrutteringen. Det skal være trygt og godt å være med i politikken.
Læringskurven Lokalavisa tar en prat med Angelvik mens han i en taxi er på vei til Gardermoen for å fly til Bulgaria og et møte med EU. Læringskurven har vært rimelig bratt, selv for en kar fra kysten og som har jobbet med fisk som mat tidligere. - Hvordan har disse to åra vært? - Hektisk, med mye reising. Det har gitt meg et veldig godt inntrykk av næringa. Jeg har jo reist i snitt sikkert tre ganger i uka, besøkt hele kysten, anlegg, ulike operasjoner, avlusing, telling, sett på den daglige drifta… Samtidig som jeg har kommet veldig tett på ledelsen i bedrifter og fått innsyn utfordringer og hva som kan bli bedre. Jeg trodde jo, siden jeg er fra Hitra, at jeg kunne en del om havbruksnæringa, men har lært utrolig mye. Den produksjonsmessige biten, men også innen teknologisk utvikling og kompetanse, her er næringa fenomenal. - Hvilken kontakt klarer du å holde med Hitra og Frøya? - Jeg føler at jeg har godt kontakt. Jeg snakker jevnlig med aktørene på telefon eller så treffer jeg en del av dem på andre plasser i landet når er på konferanser sammen. NærinØYMAGASINET HAVBRUK 13
ga på Hitra og Frøya er også med i utvalg og grupperinger, eksempelvis i Sjømat Norge, så jeg treffer dem der. Så ja, jeg føler vi har god kontakt med tanke på hvor mye som skjer. For eksempel med Salmar, så var det spesielt mye i fjor med havmerda og oppfølging der, men også mye kontakt med Lerøy og Marine Harvest, om det som skjer med framdrifta på Jøsnøya for eksempel. Og da departementet reiste ut i landet, hadde jeg dem med til Hitra og Frøya, det var artig og interessant. Og så snakker jeg med Hallgeir og med Hitramat… så får jeg direktekontakt om utfordinger, regelverk og spørsmål også fra fiskerisida. Så har jeg hatt dialog med kommune, ordfører og driftssjef, om behov for samferdsel mot Hemne-sida, vi har hatt kontakt med museet om ønske om etablering av et nasjonalt havbruksmuseum … ja, så jeg føler at jeg har hatt god kontakt disse to åra.
Tilbakemeldingene - Hvilke tilbakemeldinger får du fra Hitra og Frøya, hva spør de om - De ser at det er veldig positivt at vi har en fra regionen som er med på å bestemme og legge tilrette. Det ser man på som kjempepositivt. Man ønsker selvsagt å påvirke alt fra daglig drift og nye regelverk, vekstregimet, fargelegging av kysten, nye forskrifter, ja delta i alle slike prosesser om regelverk, som er viktige ting for næringa. Og så har man mer lokale utfordringer, og der føler jeg at vi klarer å følge opp bra. Vi har hatt ministeren utover tre ganger på offisielt oppdrag. - Ministerbesøk oftere her nå enn noengang? - Ja, i hvert fall som jeg har oversikt over. Så begynner det å bli store konsern ute hos oss også, gjerne med kontor i Oslo, og da treffes man også på andre arenaer der det også er naturlig å ta opp lokale utfordringer.
Engelskkurs Innimellom møtene og reisinga må statssekretæren passe på å finpusse på engelsken. - Ja, jeg tar en engelsktime eller to når det passer sånn, for å friske opp uttalen. Spesielt innenfor handelsbiten så er det mange nye ord og faguttrykk som man ikke snakker hver dag. Uttale, og måten man snakker på. - Det er også viktig å lære seg kulturen til de man møter? - Ja, jeg kan ikke legge skjul på at det er forskjell på måten man snakker på i konkurranserådet i EU og Bulgaria og på merda på Frøya og Hitra. Og ikke bare måten man
14 ØYMAGASINET HAVBRUK
snakker på, hele settingen er forskjellig. Men folk er folk og det handler om å finne den personlige relasjonen. - Du og ministeren var jo i Kina for ei stund siden, hvordan er møtekulturen der? - De er folk, de også, de har “kaill og kjerring”, også her er det like viktig å ha den personlige relasjonen, at man kan ha en løs tone og felles forståelse og respekt. Hvis man har det i grunn, er det også mye lettere å diskutere de tunge tingene. Vi har en veldig god dialog med Kina, og har blitt invitert tre ganger på middag med ambassaden. God dialog er kjempeviktig, for det er store tema man får være med på å avgjøre. Da er det viktig at man greier å få et godt personlig forhold også, at man slapper av og heller ser løsningen enn problemet. - Nå skal du jobbe tett sammen med to ministere, føler du at du står foran en ny læringskurve nå? - Jeg kan jo faget. Jeg føler meg trygg på havbruk og fiskeri og vet hva behovene er her. Men det er en litt annen verden jeg skal inn i likevel, en annen sjargong og dialog og store prosesser, der ikke så mye som blir bestemt samme dag eller over natta. Det handler om store ting , som toll og moms og rettigheter, der hvert enkelt land vil komme best mulig ut av det. Mye utenlandsreising blir det selvfølgelig, men jeg føler at jeg er en såpass sosial fyr at det handler egentlig om å være trygg på det en vet en kan, og ha respekt for andre.
– Klare synergier Angelvik mener at det er en «klar fordel» for havbruksnæringen at han jobber for begge statsrådene. – Det bringer nærings– og fiskeriministrene tettere sammen. Vi har daglig dialog, og får en bedre oversikt over utfordringer og muligheter. – Får du tid til å jobber for begge? – Ja, jeg har stor arbeidskapasitet. Så er det også slik at når det gjelder havbruk er de store tingene litt satt. Til sommeren har vi forhåpentligvis kommet godt i gang med produksjonsområdene. Utviklingstillatelsene går sin gang, og det er ikke noen veldig store ting på gang. Vi ser på regelverket for auksjon av ny kapasitet, og parallelt har vi startet arbeidet med å se på de ulike konsesjonene som finnes. Vi ønsker å forenkle, og selv om vi har redusert mye, er det dessverre fortsatt områder med for mye byråkrati og skjemavelde.
HITRA FRØYA
maritim ekspertise - din lokale leverandør!
øyregionens eneste lokale radioinstallatør! Vi har utvidet vår kompetanse til å bli en komplett tilbyder av maritim elektro og maritim elektronikk. At den blå næringa i øyregionen har gitt oss tillit og ser viktigheten av lokal kompetanse, er vi stolt og ydmyk over. Vi utfører alt fra el-installasjoner i nye servicefartøy bygd på et av regionens skipsverft til service som haster mens båten ligger til kai!
din elektriker i øyregionen
El-Konsult er øyregionens komplette leverandør av elektroinstallasjoner. Vi tilbyr service og nyinstallasjoner av el-anlegg på alt fra ei lita hytte til store industribygg og fartøy. Vi er din problemløser! Våre ansatte er vår største ressurs, og gjennom gode ordninger og fokus på godt arbeidsmiljø, yter motiverte medarbeidere den servicen våre kunder fortjener. El-Konsult er lokaleid og det er vi stolte av! Ta kontakt i dag, vi hjelper deg gjerne!
El-Konsult AS | Dolmøyveien 1 | 7252 Dolmøy post@el-konsult.no HITRA FRØYA
PRIVAT • BEDRIFT • HAVBRUK/INDUSTRI • MARITIM
95 25 15 00 ØYMAGASINET HAVBRUK 15
Audun Pettersen fra Frøya på eventyrfiske i Vesterålen Audun Peter(55) fra Frøya bestemte seg for å dra nordover og til Vesterålen for å delta i årets skreifiske. Det har han ikke angret på for her er mye stor og fin skrei å få. Av Svein Arne Nilsen
16 ØYMAGASINET HAVBRUK
Vi ser det på fiskeren fra Frøya når vi møter han at han trives og har det bra for tiden. Smilet er rimelig bredt og når vi spør han hvordan det går med fisket. Det er ikke til å misforstå på ansiktsuttrykket at han har det bra i Vesterålen. – Vi kan ikke klage på dette. Vi får mye stor og fin skrei og da er det artig å være kystfisker. Det kan bli lange dager og mye å gjøre ,men jeg er jo her for å fiske mest mulig skrei på kortest mulig tid. Da kan vi ikke klage på at det er mye skrei å få på korken, sier sjarkfiskeren fra Frøya. Han driver kystfiske på sin
35 fot store sjark M/K ”Falk” .
Trives Nå først på året er det vinterfiske og jakten etter skreien som gjelder for kystflåten. For mange kystfiskere er det på denne tiden av året at de legger grunnlaget for årsinntekten. Pettersen har vært i skreihovdstaden Myre i Vesterålen de siste seks vintrene der han har hatt base under i skreisesongen. – Jeg trives veldig godt her. Det er lagt godt til rette for fiskeflåten. Her får vi alt av service som skal til
for at vi skal kunne drive et effektivt fiske. Da er det ikke vanskelig å trives, sier mannen fra Frøya og smiler mens han jobber med å få dagens fangst opp i vaggen før den heises opp av båten. I dag har 2300 kilo fisk som han er kommet i land med fra fiskefeltene utenfor Vesterålen. Det er fisk for nærmere 40 000 kroner som han har fått om bord i sin båten i løpet av en dag.
Har fisket for 380 000 kroner Da er det ikke vanskelig å skjønne at sjarkfiskeren smiler ekstra
HITRA FRØYA
Blue Revolution Center
LEADING THE BLUE REVOLUTION Marine Harvest i Region Midt Regionen har et av landets eldste og mest kompetente oppdrettsmiljø, med røtter tilbake til de første merdene som ble satt i vannet i Trøndelag. Marine Harvest sin aktivitet i regionen strekker seg fra Sogn i sør til Osen i nord. I midt dekker vi hele verdikjeden; fra fôr til tallerken. Det betyr at vi kontrollerer hver eneste del av produksjonen, og vi kan sikre laks av beste kvalitet levert til hele verden. Audun Pettersen har vært fisker alene på egen båt i over 30 og synes han har et fritt og spennende liv
bredt denne dagen. Han har vært i Vesterålen i en måned og har til sammen fisket 22 tonn torsk til en verdi av nærmere 380 000 kroner. Han vet ikke om han klarer å fiske opp hele sin torskekvote på 54 tonn mens ha er på Myre. Blir fisket dårligere kan det være at han flytter på seg og prøver å fiske opp det som måtte være igjen. Da kan det bli Værøy eller Røst som blir neste stoppested for hans skreifiske. Han trives utmerket som kystfisker alene på egen båt. Det har han gjort i over 30 år. – Ja jeg må si at det er godt å
HITRA FRØYA
være fisker. Det er et fritt og spennende liv. Når jeg er alene har jeg bare meg selv å ta hensyn til, og jeg kan bestemme min arbeidsdag selv. Når man i tillegg får mye stor fin skrei til gode priser, kan det ikke være noe som er bedre enn å være sjarkfisker på egen båt, sier en fornøyd 55 åring fra Frøya . Når skreisesongen er over er det leppefiske og jakten på krabbe som gjelder for Pettersen.
Norges største matprodusent Marine Harvest produserer over 6 millioner måltider hver dag i Norge. Det gjør selskapet til landets største matprodusent. Marine Harvest har aktivitet langs hele kysten, og har rundt 1600 ansatte i Norge. Selskapet er også etablert i 24 andre land, og har til sammen over 13.233 ansatte. Marine Harvest sin visjon er å lede den Blå Revolusjonen. Vi ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskapning langs hele kysten, og sunn, smakfull mat til en stadig økende verdensbefolkning.
ØYMAGASINET HAVBRUK 17
VI ÅPNER NY
AVDELING PÅ STJØRDAL VI FEIRER ÅPNINGEN AV VÅR AVDELING NR. 8 MED
KAMPANJETILBUD PÅ LEVERINGSKLAR
VOLVO V90 CROSS COUNTRY INKL. VINTERHJUL SE ALLE VÅRE KAMPANJETILBUD PÅ NARDOBIL.NO
Volvo V90 Cross Country D4 AWD AUT PRO Vi tilbyr et begrenset antall biler med en kundefordel på hele 79 900,-. Pakken inkluderer blant annet:
•
Vinterhjul og automatgir
•
Skinnseter med elektrisk førersete
•
Elektrisk bakluke
•
19” alufelger og LED hovedlys
•
High Performance stereoanlegg
•
City Safety generasjon 3 m/ autobrems
•
Fartsavhengig servostyring
KAMPANJEPRIS KR.
659 900,5995,- /MND* PRIVATLEIE/LEASING KR.
KUNDEFORDEL KR. 79 900,-
Kampanjepris kr. 659 900,-. Privatleie/leasing: Månedspris kr. 5995,-. Startleie inkl. etablering kr. 94 763,-. Totalpris 3 år / 45 000km kr. 310 583,-. Rente 3,7% vil variere med rentenivået. Forbruk blandet kjøring 0,51 l/mil. CO2-utslipp 134 g/km. Tilbudet varer til 11.03.18. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha annet enn annonsert utstyr. Utstyrsspesifikasjon kan variere.
18 ØYMAGASINET HAVBRUK
NARDO BIL www.nardobil.no
ORKANGER Tlf: 72 46 69 90
Bårdshaug Vest orkanger@nardobil.no
HITRA FRØYA
Fisken som spiser lus til dessert Biologisk controller, Henniy Førde i Måsøval Fiskeoppdrett har troen på rognkjeksa som rensefisk.
HITRA FRØYA
I Kjørsvikbugen jobber noen dedikerte røktere med å avle fram lusespisere, hele veien fra rognpose til voksen rognkjeks. ØYMAGASINET HAVBRUK 19
Odd Arne Kjørsvik, driftsleder ved Kjeldbergodden Rensefisk AS, holder frem en nesten voksen rognkjeks.
Trond Hammervik
- Denne blir inntiværing, ja, bekrefter Henny Førde fra Måsøval Fiskoppdrett. Den grønne rognkjeksa som har sugd seg fast på handa hennes skal om en måneds tid settes ut i selskapets oppdrettsanlegg ved Inntian. Der skal den jobbe som rensefisk: spise lus av laksen. Vi er i Bioparken i Kjørsvikbugen, hvor Tjeldbergodden Rensefisk holder til. I lokalene er det drevet flere typer landbasert oppdrett, blant annet på piggvar. Men siden februar 2015 er det klekket ut og alet opp rognkjeks i karene. Måsøval Fiskoppdrett eier selskapet sammen med Refsnes Laks og Morefish, og som biologisk kontroller i Måsøval har Henny Førde et spesielt ansvar for bruken av rensefisk i selskapet.
Rensefisken får mye av æren Etter det svært alvorlige lusepåslaget i 2016, kunne Måsøval konstatere at de i 2017 hadde god kontroll på lusa. Dette skyldes mange ulike tiltak, men de tillegger bruken av rensefisk mye av æren for dette.
20 ØYMAGASINET HAVBRUK
- Vi befinner oss der som laksenæringa var på 80tallet. Vi er ikke utlært.
Førde forteller at Måsøval har en egen rensefiskansvarlig på hvert anlegg. Henny Førde sier de har spesielt trua på denne runde fisken med det sjarmerende utseende som ales opp i Kjørsvikbugen. - Rognkjeks viser seg å være en lettere art å drive oppdrett på enn leppefisk. Og så handler det mye om hvordan vi følger opp fisken i merden. Det er prøvet og feilet mye. Ett eksempel er at man trodde at rensefisken levde av lusa, og at man ikke skulle fore den, fordi da ville den ikke bry seg om å spise lus. Men det man har funnet ut nå, er at den må ha en annen middag. Lusa spiser den til dessert, forteller Henny Førde.
Koster opp de siste larvene Driftsleder Odd Arne Kjørsvik tar oss med rundt på anlegget. Produksjonen skjer i flere stadier, og det blir noen skifter av antrekk og skotøy før man er sluset gjennom alle avdelingene. Vi tar runden fra der bøttene med rognsekker står, til de største karene med rognkjeks
på cirka 40 gram, som skal vokse seg litt større, før de kan settes ut i merdene. I avdelingen med nyklekte larver står røkterne Ann Kristin Kjørsvik og Agnete Dromnes med noen små blå plastkoster ned i karene. Disse brukes til å få opp de siste enkeltlarvene fra rognposen. Ingen skal gå til spille. - Hvis du tenker at hver av disse kan bli til en voksen rognkjeks, som kan selges til oppdretterne for 20 kroner stykket, så skjønner du sikkert hvorfor vi er nøye med å få med oss hver enkelt larve, sier driftsleder Kjørsvik. - Og vi har veldig dedikerte folk som jobber som røktere her. De har et eierforhold til fisken, legger han til. Selskapet har elleve ansatte. I fjor produserte og solgte de 1,5 millioner rognkjeks. Det var Måsøval og Marine Harvest som var de største kundene. I år har de forventninger om å komme opp i 1,9 millioner.
HITRA FRØYA
Røkterne Ann Kristin Kjørsvik og Agnete Dromnes bruker kost for å få opp de siste verdifulle larvene.
- Vi er som laksenæringa på 80-tallet Oppdrett av rognkjeks er nytt. Det kom for alvor igang i 2013, men allerede nå er det ett sted mellom 30 og 40 rognkjeksoppdrett langs kysten. - Vi befinner oss der som laksenæringa var på 80-tallet. Vi er ikke utlært. Men rognkjeksa er en enkel fisk å ha med å gjøre. Den vokser og trives, forteller Kjørsvik. Fra den er nyklekt larve til den er stor nok til å settes ut i sjøen, får den flere ulike typer fôr. I en fase får den dyreplankon produsert av selskapet Planktonic i Trondheim. Dette selskapet er eksempel på et nytt ledd av bedrifter som har kommet til som en følge av oppdrettsnæringas vekst: de betjener oppdrettene som betjener laksenæringa. Rognkjeksa er ikke mange gram før den går over til å spise pellets. Og det får den resten av oppholdet på Kjørsvikbugen, og der den skal leve sitt voksne liv i en eller annen laksmerd. For som sagt: Lusa spiser den til dessert.
HITRA FRØYA
ØYMAGASINET HAVBRUK 21
Pål Kleven kom fra en av Lerøys utstyrsleverandører da han i fjor høst overtok ansvaret for bygginga av Lerøy Midts nye fabrikk i Hitra industripark. Fabrikken skal testkjøres fra mai og være i produksjon fra i sommer, er planen.
Blir den mest automatiserte laksefabrikken i Norge Kristina Kaald
Siste innspurt i Lerøys utbygging på Jøsnøya. 1. oktober 2017 tok Pål Kleven over Frode Arntsens jobb som produksjonsdirektør i industri i Lerøy Midt. Han har siden da hatt det overordnede ansvaret for utbygginga av ny-fabrikken på Jøsnøya. Den nye fabrikken vil bli den mest automatiserte laksefabrikken i Norge. - På slaktesida er det ingen annen fabrikk i verden som er mer automatisert enn denne, forteller Kleven. I løpet av mai skal fisk inn i fabrikken og testkjøringen begynner. Planen er å komme i gang med normal produksjon i begynnelsen av
22 ØYMAGASINET HAVBRUK
juni. Ny-fabrikken vil bli på 10.500 kvadratmeter og både slakting og foredling av fisken vil foregå her. Den nye teknologien fører til at de trenger færre produksjonsarbeidere og flere teknikere og renholdere. Til sammen vil ny-fabrikken på Jøsnøya ha rundt 85 personer i aktivitet.
20 års fartstid i Lerøy Kleven bor på Averøya med sin familie og er ukependler. Han har vokst opp med kvitfisknæringa og tok sin utdannelse ved fiskeriteknisk høyskole. I størstedelen av sitt arbeidsliv har han arbeidet i Hydrotech, der han var produksjonssjef på anlegget i Kristiansund. - Jeg har jobbet 20 år i Lerøy fra
før så de var ikke helt fremmed med meg. Det var vel derfor jeg havnet her, smiler Kleven. De siste fem årene før han sa ja til jobben på Hitra, arbeidet han i Marel, som er den største leverandøren av utstyr i Lerøys fabrikk på Jøsnøya. Kleven var derfor godt kjent med prosjektet fra leverandørsida før han startet i oktober. - Jeg savnet å jobbe med produksjon og produksjonsmiljøet. Så når sjansen bød seg, var det vanskelig å si nei til jobben, sier Kleven.
Bygger kapasitet for framtida Oppdrett og havbruk er næringer i vekst så derfor er det større kapasitet på anlegget på Jøsnøya enn
de har råstoff til i de neste par årene. Et av målene til Kleven er å på sikt øke produksjonen. Når fabrikken er ferdigstilt er det andre utfordringer som står for tur. - Det vil bli veldig viktig å lære opp produksjonsmedarbeiderne til å bruke den nye teknologien. Det vil bli en stor overgang for de som er vant til en manuell jobb, mener Kleven. Det har vært spennende å være med på et så stort prosjekt, men Kleven legger ikke skjul på at det skal bli godt å bli ferdig. - Det har vært mye jobb, og vi er veldig godt forøyd med at vi har greid å holdt tidsplanen hele veien.
HITRA FRØYA
www.eterni.no
Vår ekspertise er smarte og fleksible BEMANNINGSLØSNINGER
HYDROSCAND HAR Ã…PNET NY AVDELING PÃ… HITRA '8#1.2" -# 2 '@UMDUDFDM 2@MCRS@C
DIN LEVERANDØR AV SLANGER OG KUPLINGER TIL HAVBRUKSNÆRINGEN. 'XCQNRB@MC KDUDQDQ RK@MFDQ NF JTOKHMFDQ SHK G@UAQTJRM‹QHMFDM #T iMMDQ NRR K@MFR GDKD JXRSDM LDC JTMMRJ@ORQHJD LDC@QADHCDQD NF K@FDQ LDC QDKDU@MSD OQNCTJSDQ 'XCQNRB@MC DQ DS@AKDQS H K@MC H UDQCDM LDC @UCDKHMFDQ H -NQFD 3@ FIDQMD JNMS@JS LDC CHM M‹QLDRSD 'XCQNRB@MC @UCDKHMF H C@F ENQ DM OQ@S NL RK@MFDQ SHK G@UAQTJRM‹QHMFDM
'XCQNRB@MC GNUDCJNMSNQ [ &QNQTCUDHDM ! .RKN [ 3KE [ iQL@ONRS GXCQNRB@MC MN [ VVV GXCQNRB@MC MN
HITRA FRØYA
ØYMAGASINET HAVBRUK 23
Vi produserer driftssikre og arealeffektive løsninger for fiskeri og matfiskproduksjon på land • FISKEMOTTAK • PRODUKSJONSBYGG
Flere satser på moderne anlegg med fokus på effektiv arbeidsflyt og optimal utnyttelse av areal og energi. Betong er velegnet til å oppfylle disse kravene, og er i tillegg så fleksibelt at våre løsninger
• SMOLTANLEGG
kan tilpasses alle typer RAS-anlegg og annen infrastruktur. Med
• SMOLTKAR
løsningene. Vi kan også stå for delleveranser og produsere for
• KAIER
komplette anlegg får du de mest helhetlige og kostnadseffektive eksempel smoltkar og kummer etter dine spesifikasjoner. I likhet med det vi leverer innen oppdrett er også våre produksjonsbygninger til fiskemottak robuste bygg som kan stå i mot naturkreftene. Bygging med betongelementer gir en kortere byggetid og en tilnærmet vedlikeholdsfri bygningsmasse med gunstige termiske egenskaper.
Ta kontakt med oss for en optimal løsning for ditt produksjonsanlegg.
Tlf. 74 28 06 00 24 ØYMAGASINET HAVBRUK
overhallabetongbygg.no HITRA FRØYA post@overhallabetongbygg.no
Med testkjøring hjemme i badekaret og konas rispakke, utviklet han en ny automat Ingvar og gutta på verkstedet får ofte utstyr tilsendt fra produsentene som fungerer fint i teorien, men er håpløst når det kommer ut i havet. Derfor trengs en god porsjon kreativitet. Tekst: Kristina Kaald / Foto: Lars Otto Eide
Å arbeide ved Lerøys tekniske verksted innebærer stor grad av selvstendighet og en god porsjon kreativitet. Fem teknikere har et 1800 kvadratmeter stort verksted på Jøsnøya til rådighet for å holde utstyr som brukes på merdene i god stand. - Kort fortalt er jobben vår at alt skal fungere på anleggene, og fisken skal ha mat hver dag, forteller Ingvar Strømmen som er teknisk leder ved Lerøy Midt. Men jobben til teknikerne begrenser seg ikke bare til reparasHITRA FRØYA
joner. Minst like viktig er videreutviklingen og forbedringen av utstyr de får fra leverandørene. Verkstedet får ofte utstyr tilsendt fra produsentene som fungerer fint i teorien, men er håpløst når det kommer ut i havet. - Da må vi modernisere og tilpasset utstyret slik at vi kan bruke det, sier Strømmen. Etter at Strømmen og kollegaene har forbedret utstyret og tilpasset det til deres formål, sender de det tilbake til leverandøren slik at de får produsert det. Slik var proses-
sen da Ingvar Strømmen laget prototypen til en leppefiskautomat hjemme i badekaret.
- “Helskåttes heller” - Vi fikk tilsendt en forferdelig komplisert og vanskelig automat for å fôre leppefisken i merdene med for et par-tre år siden, forteller Strømmen. Automaten var både dyr og diger, og gikk under kallenavnet ”hesten”. - Da jeg så den tenkte jeg “hel-
skåttes heller,” men jeg sa ingenting før driftsoperatørene på merdene sa: ”Strømmen, dette her er helt håpløst”. Han tenkte at dette må det gå an å gjøre enklere. Hjernen til Ingvar er koblet sammen til å se løsninger og ikke problemer, noe som kan være svært nyttig når man står overfor store utfordringer. Han tok utfordringen på strak arm og brukte ei helg til å lage en forbedret utgave som han testkjørte i badekaret hjemme. Leppefiskfôr hadde han ikke for hånden, så det gikk ØYMAGASINET HAVBRUK 25
med noen pakker jasminris som gjorde samme nytten. - Problemet oppsto på søndagen da kjerringa manglet ris til middagen, men hun er heldigvis vant med mine påfunn, smiler Ingvar.
”Strømmenautomaten” Både ekteskapet og prototypen overlevde helga, og på mandag morgen gikk fire av teknikerne på verkstedet sammen for se på prototypen. - Vi kranglet litt, men fikk etter hvert til å lage en automat vi sendte inn til leverandøren, forteller Ingvar. Det ble bestilt 20 automater og absolutt alle viste seg å være udugelige. Guttene gav ikke opp og bygde om automaten. De 20 neste hadde bare noen småfeil. I dag har Lerøy 250 eksemplarer av ”Strømmenautomaten”. - Den heter nå Bettenautomaten, men den ble i begynnelsen kalt ”Strømmenautomaten”. I hvert fall her nede, forteller Ingvar. I dag produserer Betten maskinstasjon leppefiskautomaten til Strømmen i hopetall, og flere oppdrettsanlegg bruker den. Automaten Ingvar og guttene laget er enklere, mer praktisk og koster bare ¼ av prisen til originalen. - Jeg forhandla meg fram til ei flaske spirt i året og litt billigere innkjøpspris på automaten enn de andre oppdrettsselskapene, forteller Ingvar.
Høylytt krangling Lerøy har ikke tatt patent på noen av videreutviklingene de har gjort, og de produserer dem heller ikke selv. - Vi gjør det for oss selv slik at vi ikke skal få noe trøbbel med det utstyret vi har, sier Ingvar. Ofte er utstyret de får fra leverandørene bygd enkelt slik at det skal være billig. Det er ikke tatt hensyn til at merdene har kommet lenger og lenger ut i havet og ligger mye mer værhardt til. For en tid siden fikk avdelingen inn et stativ for å sette på merderingen til å henge kamera på. Kamerastativet var
26 ØYMAGASINET HAVBRUK
skranglete og fullt av løse deler. - Terje Reksen sa at slik kan vi ikke ha det, dette må vi gjøre bedre, forteller Strømmen. Reksen brukte to dager sammen med Johnny Brevikdal for å utvikle et nytt og mer solid stativ. Det nye stativet er mye mer stødig og det er liten fare for at utstyret faller i sjøen. - Vi blir fryktelig engasjerte når holder på, og vi krangler så busta fyker, innrømmer Ingvar. Utenforstående kan synes den høylytte, og skarpe tonen er ubehagelig, men det er bare deres måte å arbeide på. Blir de altfor uenige tar de en pause og begynner diskusjonen på nytt neste dag. - Vi begynner aldri arbeidet før vi er blitt enige, og resultatet blir bestandig bra, forteller Ingvar.
Gir ressurser til utvikling av egne ideer Strømmen har arbeidet som teknisk leder hos Lerøy siden 1994. Han beskriver et godt arbeidsmiljø og en plass der folk får lov å komme med egne ideer. Når det er dårlig vær har flere av røkterne på merdene kommet til verkstedet for å videreutvikle sine egne ideer. Da setter Strømmen til side to teknikere som er med for å hjelpe og veilede. En av disse ideene er en støvsuger som suger opp dødfisk av merdene. - Den kan erstatte dødfiskhåven og en lift-up vi ikke liker å bruke, forteller Ingvar. Ikke bare er den praktisk i bruk, men den reduserer også rømningsfaren. ”Støvsugergruppa” består av Kristian Cato Haugen, Tommy Olsen, Tom-Eirik ”Mausund” Aarvik og Strømmen selv. - Teknikerne som jobber her er svært dyktige og veldig selvstendige, forteller Strømmen. Verkstedet har ansvaret for alt utstyret på 15 lokaliteter i Trøndelag og rundt 100 merder.
Problemet oppsto på søndagen da kjerringa manglet ris til middagen, men hun er heldigvis vant med mine påfunn
HITRA FRØYA
HITRA FRØYA
ØYMAGASINET HAVBRUK 27
Slik ble Kverva en sjømat-gigant Kverva er historien om et kjøp av et lite selskap på Nordskaget som har vokst til et eierskap i bedrifter med en omsetning på over 24 milliarder kroner. Det hele startet i 1991 da SalMar ble stiftet av Gustav Witzøe på Kverva. 28 ØYMAGASINET HAVBRUK
Daglig leder Helge Moen og investeringsdirektør Thomas Jessen har vært med siden Kverva startet med investeringer i sjømatbedrifter. De leder to team med analytikere som jobber med å treffe riktige investeringsvalg for selskapet.
HITRA FRØYA
SalMar var starten på investeringsselskapet Kverva, som nå omsetter for 24 milliarder kroner. Kverva er historien om et kjøp av et lite selskap på Nordskaget som har vokst til et eierskap i bedrifter med en omsetning på over 24 milliarder kroner. I 2006 gikk Kverva over til å bli et investeringsselskap med fokus på sjømatsektoren. Det forteller daglig leder Helge Moen og inHITRA FRØYA
vesteringsdirektør Thomas Jessen mer om da lokalavisa møter dem i Kvervas hovedkvarter på Brattørkaia i Trondheim. Moen hadde bakgrunn som lakseanalytiker og rådgiver for investorer som ville plassere penger i laksenæringen, da han fikk et tilbud fra Kverva. - Jeg fikk en forespørsel fra eierne om å være med og starte opp den operative delen av Kverva. Da hadde Kverva solgt drøyt 40 prosent av aksjene i Salmar til finansielle investorer. Kverva satt etterhvert igjen med 53 prosent av aksjene i Salmar og et
overskudd på 900 millioner fra aksjesalget. Det var starten på Kverva som en aktiv forvalter av pengene, forteller Moen. Inntil da hadde Kverva ingen ansatte, men i begynnelsen av 2007 var Moen og Jessen ansatt, og selskapet har frem til i dag vokst til 11 ansatte. - Oppdrettsnæringen hadde gått gjennom noen tøffe tider. Midnor gikk nesten konkurs, og Salmar hadde også noen tunge år. Samtidig så eierne et stort potensial både i laks spesielt, men også i sjømatsektoren totalt sett, forteller Jessen.
Spisskompetanse på sjømat Det spesielle med Kverva er at de først og fremst investerer i sjømatbedrifter, i motsetning til de fleste andre investeringsselskaper som mer pragmatisk investerer i selskaper bare de gir god avkastning. - Da styret i Kverva bestemte seg for å utvikle Kverva til et operativt investerings selskap var det basert på en visjon om at det lå veldig gode muligheter i sjømatsektoren, og vi startet sammen med styret å legge en strategi. Etterspørselen etter sjømat globalt er god, og sammen ØYMAGASINET HAVBRUK 29
med tett oppfølging og fokus gir det et godt utgangspunkt for å investere i sjømat-selskaper, forteller Moen. De første årene var basert på å øke kapitalen ved å utvikle selskapene de kjøpte seg inn i, for så å kunne realisere en gevinst. - I 2008 brukte vi 200 millioner av de 900 millionene i startkapital til å kjøpe 36 prosent av eierskapet i fiskevaksine-selskapet Pharmaq. Vi utviklet i samarbeid med de andre eierne og de ansatte selskapet og var med dem gjennom fem år, før vi solgte aksjene for 500 millioner kroner, forklarer Moen. En aktiv rolle i utviklingen av selskapene de eier har vært en suksessfaktor for Kverva. - Fundamentet i Kverva er at vi skal bruke både erfaringene fra Salmar og den kompetansen som finnes i systemet, samtidig med at vi bruker mye tid på analyse av de ulike sjømatmarkedene. Når vi har blitt eier i et selskap begynner vi å jobbe med å se om det er områder vi kan bidra til forbedring. Det kan være på mange områder. Da kan Thomas og hans team bistå dem med oppkjøp, bistå til utvikling av strategi eller gå inn i nye markeder sier Moen. - Kverva som eiere blir forhåpentligvis oppfattet som fremoverlent, og villig til å investere penger på å skape noe nytt, og at selskapene skal utvikle seg, legger Jessen til. Resultatene har vært så gode at Kverva i dag har mulighet til å ha en lengre eierhorisont, det vil si bruke lengre tid på å realisere vekst og utvikle verdiene i selskapene.
Fra pølsefiasko til fiskesuksess For alt Kverva tar i har ikke blitt til gull. - Det er ikke alt som blir en suksess. Du husker sikkert laksepølsen
som ble en krevende historie, sier Jessen og sikter til alt skriveriet om da Kverva i 2008 investerte 40 millioner kroner på ny laksepølsefabrikk på Nordskaget og brukte 20 millioner i markedsføring for å få folk til spise den. Men allerede i løpet av det første i butikkene ble pølsen tatt ut av butikkhyllene. - Vi må tørre å si ja til en del som vi ikke er 100 prosent sikker på. Men i sum vil det forhåpentligvis være flere ting som går bra, sier Jessen.
– Når vi har blitt eier i et selskap begynner vi å jobbe med å se om det er områder vi kan bidra til forbedring. - Generelt er vi ganske risikovillige. Bare det at vi har fokusert kun på sjømat er en risiko. Etter læreboka skal man spre risikoen, og ha litt penger i sjømat, og litt i oljesektoren, og litt i teknologi og så videre. Men vi ønsker å spisse kompetansen, forklarer Moen. Laksepølsehistorien var for øvrig starten på holdingselskapet Insula, som eier Kvervas bedrifter som foredler sjømat. Her inngår Lofotprodukt AS som hovedbedrift, og
blant andre Hitramat og Seashell. Til sammen lager alle bedriftene i konsernet over 3.000 ulike produkter som leveres til butikker og restauranter. - Insula begynte med det mislykkede laksepølseprosjektet. Vi hadde en fantastisk fin stekelinje, som vi byttet mot aksjer i Lofotprodukt og ble medeiere der. Der var det veldig flinke folk og gode produkter. Det tok vi tak i og utviklet videre, vi lot de kjøpe flere selskap. De har gått fra å ha 2-300 millioner i omsetning til å ha 18 fabrikker i Norge, Danmark, Sverige og Finland, med 6-7 milliarder i omsetning. Det hadde ikke vært mulig uten kapitalen og backingen fra oss, forklarer Jessen. I tillegg til Insula er Kvervas portefølje av sjømatbedrifter delt inn i ulike sektorer, der Salmars produksjon av laks er den største. Videre eier Kverva Nutrimar, som produserer proteinpulver og lakseolje av lakseavskjær fra slakteriet Innovamar på Frøya. Gjennom sin eierandel på 37 prosent i selskapet Pelagia har Kverva eierskap i 27 fabrikker som produserer fileter, olje og fiskemel fra såkalte pelagiske fisker som sild, makrell og kolmule. Kverva eier også teknologiselskapene Steinsvik AS(kameraløsninger og overvåkning av fiskeoppdrett) og Aqualine (merdesystem). Og gjennom Patogen Holding eier de halvparten av Patogen AS, som driver med analyse av gener for å forhindre sykdom på oppdrettsfisk.
Ringvirkninger til Frøya og Hitra I dag Kverva en av verdens største investeringsselskaper rettet mot sjømatnæringen. Det gir ringvirkninger tilbake til Frøya og Hitra.
Internasjonalt: Kverva har eierskap i sjømatbedrifter i hele Norden og mange europeiske land. Kverva har hovedkontor på Brattørkaia i Trondheim.
- Hvor havner de pengene som kommer fra produksjonen av laks i området rundt Frøya og Hitra? - Veldig mye av de pengene går til videre vekst. Eksempelvis har vi nylig investert i to store settefiskanlegg til nesten en milliard , vi har investert i Havmerden og kjøpt ytterligere produksjonsvekst fra Staten. Vi har vært veldig tydelig at kapitalen går til vekst så lenge det er gode vekstmuligheter. - Hvordan får Frøya og Hitra noe tilbake? - Det aller viktigste er å ha et sterkt og kompetent lokalt næringsliv, inklusive oss som videreutvikler aktivitetene. Vi er veldig interessert i å bidra til at det skal vokse frem underleverandører. Da blir det flere arbeidsplasser, som er nummer én. Deretter kommer skatteinntektene til kommunen. Og så er det direkte bidrag på ulike måter, som for eksempel 50 millioner til skole og kulturhus. Og vi gir penger til idrettshallen, og vi har Salmarfondet som gir betydelige summer til et bredt spekter av prosjekter. Salmar-gründer Gustav Witzøe eier indirekte over 90 prosent av Kverva gjennom Kvarv AS, hvor hovedeier er hans sønn Gustav Magnar Witzøe. Senior eier én prosent av GMW Venture. Han sitter i styret i Kverva.og så er han en motivator, pådriver og kreativ sjel, og kommer med løpende ideer og innspill til oss om hva vi kan se på, sier Jessen.
Vi leverer alt innen
e m a rekl web
trykk
bildekor
design
ng
profileri
film
foto
stands
Ring oss, vi fikser det
Tlf: 72 44 07 70 • www.vindfang.com HITRA FRØYA HITR TRA FR FRØY YA post@vindfang.com facebook.com/vindfang
ØYMAGASINET HAVBRUK 31
- Det har gått fra bra til bedre... Nå, snart et halvår etter at oppankringa på Frohavet tok til, hva er erfaringene med «Ocean Farm 1»? Bjørn L. Rønningen Nesten ei mil fra land ligger «Ocean Farm 1» , verdens første havmerd for oppdrett. Den ankom Trøndelag i september, etter en tre måneders seilas fra Kina. Arbeidet med havmerden startet i 2013. Nå brer den ut de gule stålarmene sine på Frohavet som en sol. - Nøkkelen for at oppdrettsbransjen blir en større næring i fremtiden, er bærekraft. Fremtiden er å flytte fra fjord til hav, sa SalMar-gründer Gustav Witzøe da lokalavisa var med ut på det moderne fiskefeltet i høst. Nå, snart et halvår etter at oppankringa på Frohavet tok til, hva er så erfaringene? Fisken har jo vært der i dypet en stund nå. Og de første vinterstormene har passert den enorme riggen, som i høyde fra bunn til topp er like høy som fire ganger statuen av Olav Tryggvason på Torget i Trondheim. Vi sitter i en solfylt foaje på Nordskaget med adm.direktør Trond Williksen og Olav Andreas Ervik, SalMars konserndirektør for oppdrett. Begge forsøker ydmykt å holde smilet tilbake; det er jo ennå noen måneder til prosjektet skal evalueres. Men at erfaringene så langt er gode, det legger de ikke skjul på.
32 ØYMAGASINET HAVBRUK
- Vi er fortsatt i en tidlig operativ fase, husk det. Men vi blir mer og mer selvsikker i prosjektet. Vi driver utvikling av helt ny teknologi i et nytt område. Mye er likt, men dette er et mye større konsept enn vi er vant med. Så langt har det gått bra, sier Williksen. 24 timer i døgnet går ansatte ombord i riggen og passer på at teknologi og biologi samspiller. Menneskelig erfaring paret med "big data" fra et stort antall datasensorer i merda og riggen skal gi best mulig oppdrett for fisken og for selskapet. - Det lå noen teorier til grunn, vi skulle ha fisken ut i nytt land. Den er det vi tester ut nå. Fisken trives, vi får effekt av god vannkvalitet. Det er god tilvekst og lav dødelighet. Vi ser spor av lus, men ikke mer enn forventet, oppsummerer Williksen stikksordsvis. Ervik sier at "Ocean Farm 1" også har tålt det røffe klimaet bra, både hva gjelder riggen og fisken. - Vi har aldri før vært i et så eksponert miljø, og det har gått over all forventing. Selv med fem meter signifikant bølgehøyde, ligger riggen nærmest urørlig. Det er som å gå på stuegulvet hjemme, forteller de ombord, sier Ervik.
- Fisken har såpass god plass at den trekker nedover i merda når det er urolig på overflata, fortsetter han. - Basert på erfaringene så langt, er dere allerede nå på tanken om å flytte merda enda lenger ut på havet? - Vi er et framoverlent selskap. Men vi er også fokusert på å gjennomføre et ok prosjekt. Vi skal kjøre på ordentlig måte og gjennomføre etter planen, før vi oppsummerer og så tenker på veien videre. Vi slakter etter planen ut i andre halvår i år. Da skal vi gjøre våre erfaringer. Vi har nå en unik mulighet til å lære om laksen 24 timer i døgnet, der vi kontrollerer alle driftsparametere og overvåker miljøet rundt og laksen for å lære, sier de to Salmar-lederne.
- Ser dere nå behov for justeringer? - Det vil det alltid være i et slikt prosjekt. Men så langt virker det bra. Vi er stolt over å være det første selskapet som tar steget ut i havet. Vi tror på at havoppdrett er en riktig måte å utvikle næringa på. Men vi er i en fase ser vi samler informasjon og kunnskap som igjen skal danne grunnlag for videre erfaring. Samtidig vil jeg un-
derstreke at jeg tror det kystnære oppdrettet som drives i dag, vil være bærende i mange år framover. Jeg tror ikke at alt oppdrett skal ut i havet. Vi må lage bærekraftig oppdrettsvirksomhet, og det må vi gjøre både på havet og i kystsonen, sier Williksen. - Så erfaringene oppsummert er ..? - De har gått fra bra til bedre... sier Williksen med et smil. - "So far, so good". Men vi er ikke helt ferdige, da. Vi er fortsatt ydmyke overfor oppgaven, iler han til med å understreke. - Husk at vi knapt er midtveis i produksjonen, fortsetter Ervik: - Vi vil se prosjektet i mål før vi konkluderer. Men det ser bra ut. - Hva har det gjort med organisasjonen Salmar at dere var omtalt i hele verdens presse da havmerda ble satt i drift? - Det var selvsagt med på å underbygge den stoltheten som det er å være en del av Salmar. Vi er et veldig stolt selskap i utgangspunktet, sier Williksen. I april inviterer han alle selskapets ansatte med følge til en kjempestor firmafest på Frøya. Med følge blir de rundt 1.000 gjester. Da blir erfaringene med havmerda et av mange ting som skal feires. HITRA FRØYA
Alt innen
GRAVING • Massetransport • Grunnarbeid • Vei, vann og avløp • Sprenging • Lekterservice og båttransport
Asgeir Sandstad • 7246 Sandstad asgeir-sandstad@hotmail.com
Tlf. 93 20 46 19 Havmerda ble ankret opp i Froan i september. Nå har SalMar og Runar Sivertsen rundt et halvt år med erfaringer. (Foto: Terje Svaan)
Et av Trøndelags eldste advokatfirmaer
– Spør oss om lov – • Erfaring • Kompetanse • Lettere tilgjengelig for næringsliv og private i øyregionen Avtal møte på vårt kontor på Fillan, Sentrumsgata 8 (Bergebygget) eller på Sistranda, Rådhusgata 12, Stjernesenteret.
Adm.direktør Trond Williksen (t.v.) og konserndirektør for oppdrett Olav Andreas Ervik syns erfaringene med havmerda lover veldig godt - fisken vokser godt i havvannet, og dødeligheten er lav. Men begge understreker at det ennå er litt tidlig med å konkludere. (Foto: Bjørn L. Rønningen)
HITRA FRØYA
Timebestilling 72 44 11 80 advokat@adnor.no • www.adnor.no ØYMAGASINET HAVBRUK 33
Industri- og forretningsbygg • Kaianlegg og brygger • Leilighetsprosjekter • Totalentrepriser
PÅ JAKT ETTER
NYTT BYGG KN ENTREPRENØR Hovedentreprenør
EFFEKTIVE MØTER? Arranger ditt møte på hurtigbåtterminalen, Sandstad!
Møterom (opp til 50 pers.) og grupperom AV-utstyr • WiFi • Servering • Events • Havbruksutstilling
HITRA BILUTLEIE!
Trenger du eller dine besøkende bil? Lei bil hos oss!
KAIANLEGG - GURI KUNNA
Hitra Turistservice
Tlf. 4000 19 55 post@hitraturistservice.no
SULA RORBUER Totalentreprise.
FRØYA KOMMUNE - Kjerdalsvatnet Totalentreprise.
HITRA HURTIGBÅTTERMINAL Hovedentreprise.
DIN NYE ENTREPRENØR Hamneveien 8 7246 Sandstad Tlf. 979 54 614 • 482 24 577 post@kystbygg-hitra.no kystbygg-hitra.no
34 ØYMAGASINET HAVBRUK
Spør alltid oss om pris. Ulvøyveien 65, 7242 Knarrlagsund 70 30 08 40 f HITRAGRAVESERVICE.NO
HITRA FRØYA