Øymagasinet Havbruk 2023

Tor Agnar lever godt som heimefisker

NY TOPPSJEF

Vi ble med Måsøvals nye toppsjef ut på merdekanten.

SIDE 10

GRUNNRENTESKATT

Frykter konsekvensene av grunnrenteskatten.

SIDE 21

UNG FISKER/STUDENT

Mikkel (16) bor i båten og finansierer skolegangen med krepsefiske.

SIDE 30

ADVOKAT

Jon Reidar Aae

Jenny Smolan

Elisabeth Aae

EIENDOM Tom Roger Blåsberg

Orkdalsveien 53 / Orkanger / Tlf. 72 48 79 90 / post@advokat-aae.no

www.advokat-aae.no

JURIDISK BISTAND•EIENDOMSMEGLING

KONTORDAGER

PÅ HITRA, FILLAN

Kontakt oss for avtale.

ADVOKAT

Jon Reidar Aae

Jenny Smolan

Advokat Jon Reidar Aae jon.reidar@advokat-aae.no

EIENDOM Tom Roger Blåsberg

Advokat Elisabeth Aae elisabeth@advokat-aae.no

Advokat Sandra Persdatter Dullum sandra@advokat-aae.no

Et komplett kompetansehus innen økonomi, HR og teknologi

Kontoret vårt på Hitra/Frøya har fem ansatte med stor bransjeerfaring innen fiskeri og havbruk. Miljøet er ungt og kompetent, og vi ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for potensielle medarbeidere.

Elisabeth Aae

Tlf. 72 48 79 92

Tlf. 72 48 79 96

Tlf. 72 48 79 93

Torget 3, 7240 Hitra • Orkdalsveien 53, 7300 Orkanger

Orkdalsveien 53 / Orkanger / Tlf. 72 48 79 90 / post@advokat-aae.no

Telefon: 72 48 79 90 • post@advokat-aae.no

www.advokat-aae.no

kymar-elektro.no

Admento på Hitra og Frøya Storhaugveien 8 7240 Hitra

DIN LOKALE INSTALLATØR OG SERVICEPARTNER

PÅ HITRA OG FRØYA

Noen av våre tjenester

• El.installasjon, både privat og næring

• Automasjon

• Salg, service og reparasjon av elektromotorer, generatorer og frekvensformere

• Tilstandskontroll

» Vibrasjonsmåling

» Elektrisk kontroll av el.anlegg, motorer etc.

» Termografiering, luftlekkasjer, elektriske utladninger med akustisk kamera

HITRA/FRØYA

Telefon: 40 55 54 00

E-post: post@admento.no

Åpningstider: Man-fre 08-16

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.

HAVBRUK

Innhold

HEIMEFISKERE

Tor Agnar og Arne Julian lever godt som heimefiskere.

SIDE 5

NY TOPPSJEF

Måsøvals nye toppsjef: – Jeg liker Måsøvalkulturen.

SIDE 10

LÆRLINGEN

ØYMAGASINET HAVBRUK:

Utgis av:

Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no

Utgivelse:

Fredag 17. mars 2023

Ansvarlig redaktør: Venke Glørstad

Layout:

Hasse Lossius

Opplag: 4.000

Trykk:

Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.

Lærlingejobben var avgjørende for Marion.

SIDE 14

HAVBRUKSLOKALITETER

Alle havbrukslokalitetene i Hitra og Frøya kommuner.

SIDE 18

GRUNNRENTESKATT

Frykter konsekvensene av grunnrenteskatten.

SIDE 21

UTDANNING

Vil beholde bredden i skoletilbudet ved Guri Kunna.

SIDE 26

NATURBRUK

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no

VIKTIG ARENA

Guri Kunna var tilstede under sjømatdagene på Hell.

SIDE 28

UNGE GRÜNDERE

Mikkel finansierer skolen med fiske, Kristian startet sitt eget selskap.

SIDE 30 og 46

15.000 BESØKENDE

– Vi har hatt passasjer fra 2-90 år som kommer fra hele verden.

SIDE 32

UTSTILLING: RINGER I VANNET

Her skal man lære om hvordan havbruk foregår.

SIDE 34

REGNBUEN

Les historien om byggingen av det første settefiskanlegget på Hitra.

SIDE 36

DØDELIGHET

Én million flere oppdrettslaks døde i 2022 enn det gjorde i 2021.

SIDE 40

FORSKNING

Det er langt flere søkere enn det er plasser til høstens opptak.

SIDE 27

Forskning og innovasjon er viktig for utviklingen av havbruket.

SIDE 44

Forsidefoto: Lars Otto Eide

Vi er her for dere på Hitra og Frøya

Mange har fått merke økte kostnader den siste tiden. Uansett om du er en av dem som er bekymret eller har andre spørsmål rundt økonomien, boliglånet eller sparingen din, kan du alltid kontakte oss. Hos oss får du personlig og god rådgiving om du er privatperson, driver bedrift eller i landbruket.

Ta kontakt med oss på Hitra og Frøya

Åpent alle dager på telefon 915 07300, smn.no

Lever godt som heimefiskere i Fillfjorden

Tor Agnar Jobotn er den som har vært registrert lengst som helårsfisker på Hitra. Han var 20 år da han i 1982 ble registrert i Fiskermantallet som fisker på blad B, det vil si at han har fiske som hovedyrke. Da hadde han allerede vært med faren Arne på fiske siden han kunne gå. Nå går Arne Julian i far og bestefars fotspor.

Lars Otto Eide

– De sier jeg alltid ville være med da jeg var guttungen. Jeg ville ikke ta av meg støvlene, i tilfelle faren min skulle på sjøen, forteller Tor Agnar, som er født og oppvokst på Notvollan på Ansnes, og bor nå i Tranvikan.

Over 40 år senere har han sin egen sønn, 20-åringen Arne Julian, med som mannskap på sjarken «Hitterværing».

– Det er femte året jeg er med nå, forteller han. Først var det fire år som lærling, og nå som betalt mannskap, sier Arne.

– Hva er fint med å være fisker?

– Det er fint å få være ute om dagene. Det er artig å være på sjøen, smiler han. Mye av lønna bruker han til å spare til egen sjark i fremtiden.

Med faren som lærer har Arne gått en

god skole, og er forberedt på å en dag stå på egne sjøbein.

– Skal man være sjarkfisker så må man lære alt. Fra motor til økonomi. Man bør være med noen andre en stund før man begynner for seg selv. Det er mange som bare har begynt for seg selv, men så viser det seg at det ikke går. De skjønner ikke hvor mye arbeid det er som skal til. Det er ikke bare å sette en garnlenke og tro at man skal få fisk. Alt må læres, sier Tor Agnar.

– Å holde båt og bruk i orden er det aller viktigste. Dersom du ikke investerer i dét så går det fort på rævva, sier han, mens vi er på tur sørover fra fiskerihavna ved Hitramat på Kuøya for å dra åtte garnlenker i Fillfjorden.

Bestandig spenning

Det tar et drøyt kvarter før båten er fremme ved garnblåsa lengst unna. Da er det på med regnklær og hansker, og Arne gjør seg klar til å huke tak i blåsa for å dra garnet ombord.

Det er blikkstille på sjøen, og et tynt islag har lagt seg på grunn av mye nedbør den siste tiden. Begge deler er sjeldent ifølge den erfarne fiskeren. Det er noe helt annet å dra garn når kulingen røsker i båten.

Garnet har stått et knapt døgn, og det er alltid usikkert hvor mye fisk som har gått i maskene over natta. Det er det som gjør at Tor Agnar aldri har vurdert å gjøre noe annet enn å være fisker.

– Det er bestandig spenning. Det er

- De sier jeg alltid ville være med da jeg var guttungen. Jeg ville ikke ta av meg støvlene, i tilfelle faren min skulle på sjøen, forteller Tor Agnar

Tor Agnar Jobotn fører sjarken «Hitterværing» mot garnblåsene i Fillfjorden.

derfor det er litt spesielt å være fisker, fordi man vet aldri hva som skjer.

– Blir du skuffet hvis det blir dårlig fangst?

– Nei. Jeg har holdt på så lenge at jeg vet at det kan bli god fangst neste gang igjen. Hvis man tenker sånn så er det bare å gi opp. Det er bra sikkert.

– Men du blir vel glad når det er storfangst?

– Ja, jeg blir det, vet du. Det er mye mer arbeid, men det er klart du blir glad. Men så får man dager det er lite fisk og mye krabbe i garna. Men det er sånn det erdet går opp og ned, sier han.

Han setter hydraulikken i gang og legger garnet i kraftblokka. Sakte, men sikkert dras meter for meter med garn om-

bord. Det tar ikke lang tid før det blinker til nede i dypet, og den første seien går over ripa.

Tor Agnar og Arne drar seien ut av masken og bløgger fisken i en rask bevegelse. Flere sei følger på, og nå er det så mye fisk at de må stoppe garnet i vendinger. Bløggestampen kommer til å fylles raskt med dette tempoet.

Da Tor Agnar begynte som fisker måtte de ha to mann til bare å greie garnet etterhvert som det kom ombord. Ellers ville det fort bli floke på garnet ved neste utsett, og det betyr mindre fisk. Men nå sørger en automatisk garngreier for at de bare trenger å være to mann ombord.

– Det var en revolusjon da garngreieren kom. Jeg var ikke et øyeblikk i tvil om at

De siste årene har det dukket opp flere bedrifter som benytter seg av biprodukt fra havbruksnæringa. Nutrishell er en av dem. F.v. Roger Røstad, Christian Johansen og Tina Olaussen.

Seien er tallrik og en god matfisk.

Men den har vært mindre populær enn sin slektning torsken. Nå er det imidlertid flere som får øynene opp for seiens kvaliteter.

jeg skulle investere i det, sier Tor Agnar.

Verden vil ha mer sei Seifisket har holdt seg jevnt bra i de årene han har holdt på, og det er bare sei det går an å få i større mengder i Fillfjorden. Det er den som har sørget for den største inntekten i heimefisket, selv om seien har blitt betalt med en brøkdel av prisen for torsk. Men nå har seien blitt mer verdt.

– Vi får nesten 16 kroner kiloen for storseien. Det er bare to-tre år siden vi fikk sju kroner kiloen, forteller han.

Han forklarer at etterspørselen etter sei har økt samtidig som torskekvotene har gått ned. Men seien er også en god matfisk.

«Hitterværing» legger til ved fiskemottaket ved Hitramat.

Tor Agnar og Arne Julian holder liv i mange måker.

– Jeg tror de nede i Europa har begynt å merke at seien er en god matfisk. Og det går mer sei til klippfisk, som går til Brasil og andre land.

Selv spiser han helst sei. – Vi foretrekker sei. Torsken smaker nesten ingenting, men seien synes jeg det er god smak på, mener han.

Sei-sesongen varer fra november til begynnelsen av februar. Deretter er det lofotfiske etter skrei ut mars. Fra mai er det den lukrative breiflabben som er den viktigste fisken. Da må de litt lenger ut på havet, men til gjengjeld får de godt over 60 kroner kiloen for halene. På sensommeren starter fisket etter leppefisk, som brukes til avlusning i laksemerdene. Breiflabbfisket fortsetter utover høsten og vinteren i kombinasjon med seifisket.

Krabbefiske driver de ikke med, men de slipper likevel ikke unna taskekrabben. Garna står nede ved bunnen, og fisken som blir stående i garnet lokker til seg krabbene i nærheten. Da er det ikke til å unngå at de vikler seg inn i garnmaskene - til fiskernes fortvilelse. Mengden varierer, men denne dagen er det ille. Tor Agnar bruker ikke tid på å løsne krabben fra garnet - et par-tre slag med en plasthammer knuser skall og klør så bitene ramler ut av maskene. Men det er så mye krabbe at han ikke klarer å holde tilbake noen banneord i ny og ne.

Nesten som i Lofoten

Til lunsj er fem garnlenker både trukket og satt igjen, og det har vært bedre fangst enn ventet. I en av lenkene var det spesielt mye.

– Det er nesten som å være i Lofoten dette!, utbryter Tor Agnar.

Men det er ikke helt som i Lofoten. Det er der de må dra for å fylle årskvoten på 56 tonn torsk.

– Det er litt artigere å plukke litt større fisk ut av garna. Man blir jo litt lei av å plukke sei hele tiden. Det er mye lettvintere der, for det er bare å hive fisken rund på kaia. Det blir jo fort fangster på fire-fem tonn. Skulle vi sløyd fisken så hadde vi holdt på hele natta. Det er mindre arbeid og mer penger, sier han.

Det er også mer sosialt å være i Lofoten.

– Og det er litt flere fiskere der, som vi treffer igjen hvert år.

Fisket rundt Hitra og Frøya er så beskjedent at det ikke svarer seg for fiskemottaket å ha folk til å sløye fisken. Dermed blir det mer sløying på fiskerne jo bedre fangsten er. Når bløggekummen er full omtrent midtveis i fisket er det bare å kvesse knivene og sette i gang. Denne dagen ble det 1,4 tonn sei til sammen, og to omganger med sløying. Tor Agnar beregner at det tar en drøy time for to mann å sløye ett tonn sei.

– Hadde det vært nordafor så kunne vi

dratt garn i stedet - og fått mer fisk. Men det blir vel aldri sånn her - det er for lite fiskere til det, sier han.

Men det er mange andre som er glade for sløyingen, og som holdes i live av dette fisket. Et utall måker duver stille rundt båten i påvente av at innmaten skal spyles på sjøen, og når det skjer er det den sterkestes rett som gjelder. Det skrikes og skråles, og rives og slites i tarmer og lever, men det er så mye at det blir en bit til alle.

På vei inn må Tor Agnar melde inn til Fiskeridirektoratet hvor mye fisk han skal levere, i tilfelle det blir kontroll på kaia. Da er det viktig at tallet stemmer overens med fisken ombord, ellers kan det bli mistanke om juksing.

Basert på førdagens fangster hadde de beregnet å levere fisken rundt klokken 13, men nå ble det over dobbelt så stor fangst. Dermed nærmer det seg leveringfristen kl. 16 ved fiskemottaket, men de rekker akkurat å veie opp fisken før fristen.

Så er det på tide å legge seigarna på kaia, laste garnbingen med storbeinte torskegarn, og sette kursen for Lofoten.

Når denne saken går i trykken har Tor Agnar og Arne allerede rukket å starte Lofotfisket, og har landet mange tonn torsk i Henningsvær.

- Jeg tror de nede i Europa har begynt å merke at seien er en god matfisk.

Det blir mange vendinger når sei etter sei skal løsnes fra garna, bløgges og til slutt sløyes.

Ledende elektroentreprenør for

havbruksnæringen

Miljøvennlig og bærekraftig

Helt siden oppstarten i 1987, har Elektro Team AS vært med på havbruksnæringen sin utvikling i øyregionen.

Elektro Team AS har avdelinger både på Hitra og Frøya, og med egen båt kort responstid for havbruksnæringen uansett lokasjon.

Som elektroentreprenør tilbyr Elektro Team AS:

Elektrifisering av sjøanlegg i form av:

• Lav- og høyspent landstrømanlegg som gir oppdretteren en miljøvennlig og bærekraft strømforsyning. Dette gir økonomisk gevinst, høyere driftssikkerhet, mindre støy ombord i anleggene og for nærområdet.

på Hitra kommune, Frøya kommune og nærliggende områder og kan tilby elektrikertjenester. Vårt mål er å gjøre alle våre kunder tilfredse med jobben som skal utføres og vi har fokus på å yte best mulig service.

• Batteriløsning som supplement til eksisterende dieselgeneratoranlegg (hybridanlegg), eller til eksisterende landstrømanlegg med lav kapasitet.

Elektrotjenester mot fabrikker, oppdrettsanlegg og båter i form av:

• Alle typer serviceoppdrag på eksisterende anlegg både for fabrikker, oppdrettsanlegg og båter.

• Elektriske beregninger og vurderinger av eksisterende elektriske anlegg tilhørende fabrikker og oppdrettsanlegg.

• Løsninger for optimal drift av det elektriske anlegget tilknyttet oppdrettsanlegg.

• Internkontroll

Skolegata 6, 7240 Hitra Telefon: 930 91 200 post@elektro-team.no

Nabeitveien 9, 7263 Hamarvik Telefon: 930 91 200 post@elektro-team.no

– Jeg liker måsøvalkulturen

Måsøvals nye toppsjef tok turen ut på merdkanten.

Halvannen måned etter at han startet i jobben, tar Helge Kvalvik turen ut på oppdrettsanleggene Måsøval har ved Inntian på Frøya.

– Det er her det skjer, sier han.  Tidligere har han kun besøkt oppdrettsanlegg som gjest. Nå er han der for å se hvordan verdiene skapes i selskapet han er blitt øverste sjef for.

Ved nyttår avløste han Asle Rønning som administrerende direktør i Måsøval. Helge Kvalvik har utdanning både som skipsdesigner og innen finans. Han kommer fra jobben som administrerende direktør i Boa Offshore, hvor han har vært i 12 år.

– Jeg tror det er positivt å få inn noen med erfaring fra en annen bransje. Det kan gi input som vi trenger i næringa, sier produksjonsleder Harry Osvald Hansen, som er med på runden.

Folket og fisken skal ha det bra Ute på flåta på Bukkholmen tar nysjefen praten med de ansatte over en kopp kaffe. Han får høre om bakgrunnen til de enkelte røkterne, hvilke arbeidsoppgaver de har, hvor værhardt det kan være, og om hvordan produksjonen er på denne lokaliteten. Han får en introduksjon på kontrollrommet, hvor røkterne overvåker foringa.

– Jeg tar turen for å bli kjent. Jeg vil vite om folka har det bra. Og om fisken har det bra. Og så er det viktig å lære seg litt om lokal geografi, sier Kvalvik, som etter besøket på anleggene ved Inntian skal videre til settefiskanlegget i Laksåvika på Hitra.

– Det er biologi det handler om  Etter å ha snakka med de ansatte går turen over til nabolokaliteten Lamøya. Her blir det en runde på merdkanten, mens Harry Osvald Hansen forteller om hvordan det ligger an med veksten, og hva man kan forvente seg å få ut av smålaksen, som spretter inne i merden mens foringa pågår.

– Det er egentlig bra at de ikke spretter for mye. Det kan ofte være tegn på at de har noe på seg som de vil bli kvitt, forklarer Hansen.

Kvalvik har den første måneden fått grundige innføringer om lakselus og andre utfordringer man har når man driver biologisk produksjon i sjøen.

– Jeg har lært mye biologi. Og det er jo biologi det handler om i denne bransjen, sier han.

47-åringen har vokst opp i Sunnfjord,

Trond Hammervik

Helge Kvalheim er den nye toppsjefen i oppdrettskonsernet Måsøval, her på merdkanten for første gang siden han ble sjef i oppdrettsselskapet

og har de siste tolv årene bodd i Trondheim. Der vil han fortsette å bo med familien. Han forteller at han vil jobbe annenhver uke fra Trondheim, og annenhver uke på Frøya.

Måsøvalkulturen

Kvalvik synes han har blitt godt mottatt i selskapet.

– Ja, jeg har blitt godt mottatt. Og jeg liker måsøvalkulturen, og de verdiene man står for, sier han.

Ved siden av biologi, har Kvalvik også måttet sette seg inn i grunnrenteskatt. Hans forgjenger, Asle Rønning, gikk i høst kraftig ut mot regjeringens varsel om heftig beskatning av lakseoppdrett. Rønning viste blant annet til den store prosenten av ansatte i Måsøval som hadde investert i aksjer i egen bedrift.

– Det er disse aksjonærene jeg har mest vondt av nå, sa han til Hitra-Frøya, samtidig som han poengterte at hovedeierne uansett ville klare seg, men at skatten vil stoppe investeringene og satsinga på kysten.

Lakseskatt og behovet for investeringer  Kvalvik stiller seg på linje med sin forgjenger.

– At så mange ansatte har aksjer i selskapet, vitner om at de har trua på det de jobber med. Det viser også at oppdrett ikke bare handler om storkapital. Nå har vel også Måsøval uttrykt at de ikke har imot litt mer beskatning, men det er nivået og måten dette skjer på som er skadelig. Lakseoppdrett er forsatt en ganske ny næring, som har hatt en stor

vekst de siste tyve årene. Men jeg er ganske sikker på at de neste tyve årene vil kreve mye mer av investeringer og utvikling enn de tyve årene som har vært. Det vil kreve mer kapital, og da må selskapene få beholde mer av overskuddet, i stedet for å betale det i skatt. Næringa i Norge er også blitt mer konkurranseutsatt. Man kan si at fjordene alltid vil ligge her. Men kapitalen trenger ikke å komme hit. Den kan gå til å investere i oppdrett i andre land hvor beskatningen ikke er den samme, sier Helge Kvalvik, administrerende direktør i Måsøval.

Kvalvik tar en prat med Svein Brenna og Ole Eide, som følger med på foringa i kontrollrommet på flåta.

Produksjonleder Harry Osvald Hansen forteller om hvordan tilveksten er på denne lokaliteten.

Gjør det enkelthainnel lokalt!

Sjøbakken 15, 7243 Kvenvær 911 35 987 • faxvaag@hitra.com

Yamarin Cross 75BR

Yamarin 67DC

Yamarin Cross 75BR

Yamarin 67DC

Hjorten kjøpesenter er for tiden under ombygging. Vi beklager eventuelle ulemper dette medfører.

#hainnellokalt #kortveiheim

FRA ROGN TIL MAT

Aktuelle produkter til alle ledd i havbruksnæringen

Lærlingjobben i Lerøy var avgjørende for Marions psykiske velvære

Da Marion Lian fikk tilbud om lærlingeplass hos Lerøy, ble planene om utflytting til Trondheim lagt på is. Nå er 19-åringen ambisiøs og håper å få seg en lederstilling hos oppdrettsgiganten en gang i fremtiden.

Men...

Marion Lian velger å være åpen om sine psykiske utfordringer. Livet i merden har vært overveldende positiv for den blide 19-åringen.

Sindre Eliassen

For Marion Lian var det andre ting enn lønn som var avgjørende for valget av yrke.

– Jeg valgte yrket fordi det kun var det som var interessant og spennende, egentlig.

– Lønna var nok ikke avgjørende for valget mitt, nei. Men man får på sitt første år 60 prosent av det en fast ansatt får, og så 80 prosent på andreåret. Det er godt betalt, iallfall i forhold til mange andre yrker.

Hitra-Frøya slår på tråden til tenåringen en kveld den siste uka i februar, og møter stemmen til en åpenhjertig hitterværing.

Marion letter på sløret om hvordan Lerøy har vært viktig for henne i å komme tilbake i arbeidslivet, etter en vanskelig periode med sykemelding på grunn av psykiske plager. Hun velger å være åpen om det fordi hun mener at det ikke er noe man skal skjemmes over.

Et oppgjør med miljøet

Formålet med intervjuet var å lære om hvordan en vanlig dag i merden for Lerøy-lærlingen, Marion Lian, ser ut. Når vi spør henne om barndommen og oppveksten på Hitra, er hun imidlertid åpen om et ungdomsmiljø hun mener har stukket kjepper i hjulene for henne - og for andre i kommunen.

– Oppveksten min på Hitra har vært fin, den. Den har vært som den er for mange andre på alle andre plasser, med tanke på miljøet man har rundt seg når man er ungdom og sånne ting, innleder hun.

– Hva mener du helt konkret med dette?

– Ungdomsmiljøet her er ganske dårlig, vil jeg si. Det er for eksempel mange som har tatt livet sitt, og det er utrolig mange som sliter med psykisk helse på Hitra, sier Lian til Hitra-Frøya.

– Mye skitsnakking

Lian har vært nødt til å sykemelde seg fra jobben i Lerøy, og før vi går nærmere inn

på hvordan oppdrettsnæringen ble et naturlig utdanningsvalg for den åpne 19-åringen, spør vi henne om løsningen på et problem hun fastslår er kolossalt og omfattende.

– Det er vanskelig å vite hva man kan gjøre, siden det er så mye man som person kan slite med. Kanskje det å bli flinkere til å se og snakke med hverandre kan være noe? Spesielt her på Hitra er man «stor» på å hate hverandre for de feilene man har gjort; de feilene du har gjort gjør deg til den personen du er, hevder tenåringen.

– På ungdomsskolen og videregående var det mye skitsnakking og utestenging. Jeg er ikke så gammel, men jeg har vokst mye det siste året. Vi må bli flinkere til å ikke dømme folk for de feilene man gjør, slår Lian fast om et «bygdefenomen».

Ting har en tendens til, ifølge Marion som har kjent dette på kroppen selv, å eskalere når det først får litt fotfeste på tettsteder.

Marions vei ut En sykemelding ble nødvendig for Marion. Nå er den psykiske tilstanden heldigvis bedre, men selv om lyset i enden av tunnelen er mulig å skimte i det fjerne, har hun ikke kommet seg ut av det helt ennå.

– Hva har vært viktig for din egen del med tanke på “tilfriskning” og vei ut av problemene du har slitt med?

– Jeg er ikke helt ute av det, men jeg tror det som har hjulpet meg mye er å være flink til å fokusere på de vennene jeg har og familien min. Jeg merker det har hjulpet å prioritere familien, sier hun åpenhjertig.

Jobben hos Lerøy har også vært av det avgjørende og betydningsfulle slaget.

– Jeg har slitt med å komme meg på jobb, men jeg er veldig glad i kollegaene mine og har fått god hjelp fra Lerøy med å komme meg videre og få gjort ting som jeg kjenner mestring av å gjøre, sier Marion og smiler.

MARION LIAN

Lærling, Lerøy

I brorens fotspor

Når såpass mange av hitter- og frøyværingene har sin beskjeftigelse i oppdrettsnæringen, var det aldri veldig utenkelig at Lian selv endte opp med å bevege seg i den retningen. Med en bror som har tatt nøyaktig samme utdanningsretning som Marion - naturbruk på førsteåret, akvakultur på det andre - var det naturlig å se opp til storebror og gå i hans fotspor.

– Broren min har gått samme linje og gjort det samme som meg, så jeg har kanskje sett litt opp til ham, innrømmer tenåringsjenta fra Mastad.

– Var det noen andre utdanningsretninger som fristet deg?

– Jeg visste ikke om noe annet som fristet på den tiden. Jeg må bare si at det jeg gjør nå er veldig spennende i en spennende bransje; man får være med på mye og det er hele tiden ting som er i utvikling, sier hun.

Foto: Sindre Eliassen

Lærlinger i havbruk er blant landets best betalte

Med en snittlønn på 31.950 kroner i måneden er havbrukslærlingene i lønnstoppen blant lærlingene i Norge. På bunnen finner vi lærlinger innen melke- og husdyrprodusenter med en betydelig lavere snittlønn.

En nylig publisert statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lærlingene i havbruk fikk i snitt utbetalt 31.950 kroner før skatt i 2021. I følge SSB er det kun en kategori av pleiemedarbeidere som har en høyere snittlønn.

I 2019 var det skytebaser og sprengnignsarbeidere som var blant de best betalte lærlingene, men fra 2020 er ikke de med i SSBs oversikt på bakgrunn av at det er få i denne rollen, som løser ut konfidensialitetshensyn. I andre enden av skalaen er det lærlinger innen melke og husdyrprodusenter som tjener minst med en gjennomsnittlig månedslønn på 13.320 kroner.

Til høyre er en oversikt over lærlinglønn i 2020 og 2021. Gjennomsnittlig månedslønn for lærlinger før skatt.

Hitra eller Trondheim

For en ung jente som har verden for sine føtter er det alltid et stort valg om man skal flytte ut av distriktet og inn i storbyen - som så mange gjøreller å ta del i en spennende bransje i vekst. Selv om valget om å bli lærling i Lerøy var naturlig, var det ikke nødvendigvis uunngåelig.

– Jo, jeg hadde egentlig søkt skole i Trondheim etter jeg hadde gått to år på videregående. Jeg ble i stedet tilbudt lærlingeplass og tok den i stedet; det er jeg glad for - jeg stortrives!

Trivselen handler i stor grad om kollegaer og en arbeidshverdag som hun får utfordret seg i - hver dag.

Hvordan har lærlingetiden din vært til nå?

– Det har vært bra. Jeg har som sagt vært sykemeldt i en lang periode som jeg nå må ta igjen, så jeg blir ferdig til starten på neste år i stedet for til sommeren, som hadde vært tilfellet hvis jeg ikke var sykemeldt. Det er fint å jobbe der jeg gjør nå, og det har mye med kollegaene mine å gjøre, forteller 19-åringen og smiler.

Stor forskjell

Dagene i merden står i skarp kontrast med det som var hverdagen bak pulten på skolen. Vi spør Marion Lian om hva som har vært det mest lærerike med tiden som lærling til nå.

– Kanskje det å få testet seg selv fysisk. Det er en vesentlig forskjell på å studere spesialisering og på å være med på større operasjoner som avlusing i merden. Det kan være mange tunge tak, konstaterer hun om sin «nye» hverdag.

– Å få være med på prosessen og se alle forandringene som blir ordnet avhengig av hva som skjer i verden, har vært det mest lærerike, sier hun til Hitra-Frøya.

Store drømmer

De psykiske utfordringene er ikke et tilbakelagt kapittel, men et som det forhåpentligvis gjenstår få sider av. I dag er skiftarbeidet hos Lerøy en normal del av tilværelsen i merden, men for øyeblikket står Lian opp klokka seks om morgenen og forlater jobben nærmere 16.30. Dagene er lange, og takene tunge. På sikt er imidlertid planen å få et lederansvar i firmaet; statsministerdrømmen i barndommen har blitt erstattet av en ubeskjeden aspirasjon om lederverv i Lerøy.

– Ja, jeg har lyst å gå høyere opp. Målet er å bli leder av noe slag, sier Marion avslutningsvis.

Jan Willie Olsen / Intrafish

Raskeste vei til nyhetene fra Hitra og Frøya

Last ned nyhets-appen fra lokalavisa

Hitra-Frøya og bli varslet på mobilen når noe viktig skjer fra ditt nærmiljø.

Byggeplaner?

I tillegg til prosjektering og søknadsarbeid kan vi også bistå med prosjekt- og byggeledelse.

Ved å bruke oss i alle faser, er du som tiltakshaver sikret at kvalitet, fremdrift og økonomi følges nøye under hele byggeprosessen. Ved bruk av fagfolk til å styre prosessen har du trygghet for at gjennomføringen blir i samsvar med inngåtte kontrakter, og at valgte løsninger er iht. ønsker, gjeldende lover og retningslinjer.

Vi har bemannet kontor på Orkanger, Hitra og Frøya. Ta kontakt for en uforpliktende samtale!

Pumpe, renne, kran, helikopter...

VI REKKER TIL UANSETT!

FIBERARMERT GULV

GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

Gå til Appstore (iPhone-telefoner) eller Google Play (Android-telefoner) og last ned appen Hitra-Frøya gratis.

Havbrukslokaliteter i

Øyregionen

Hasse Lossius

De siste ti årene har salget av laks fra Trøndelag doblet seg, og Frøya og Hitra har stått for rundt tre fjerdedeler av denne produksjonen. Frøya kommune har desidert størst lakseproduksjon.

I denne oversikten vises oppdrettsanleggene som ligger innenfor grensene til Frøya og Hitra kommuner, og tillatt kapasitet i tonn.

I dag har oppdrettsanleggene i Frøya kommune tillatelser til å ha maks 147.160 tonn laks i merdene til enhver tid. I tillegg har Frøya tillatelser for 6.720 tonn torsk. Her

Ervik Laks og Ørret/Drift

1 Oløya N 2860

2 Lyngvær Ø 2 1560

3 Raskjæret 2080

4 Aursøysva 2860

5 Ervik drift settefisk -

6 Kamhomen 2860

7 Seiballskjæret 2340

Knutshaugfisk

1 Hallarvik 2340

2 Rauodden 2340

3 Ilsøya Ø 1560

4 Flesa 1560

Leica (tare)

1 Kallholmen 77 DA

2 Langøy Sør 40 DA

3 Synstøy-Bremøya 40 DA

Lerøy Midt

er det også en økende produksjon av tare. Oppdrettsanleggene i Hitra kommune har tillatelser for 99.840 tonn laks.

For flere av de større oppdrettsselskapene er produksjonen mye større. Salmar, MOWI, og Lerøy Midt har egne slakterier i Øyregionen, som også slakter laks fra mange av sine oppdrettsanlegg som ligger i andre kommuner i Møre og Trøndelag. Måsøval har også flere oppdrettsanlegg utenfor kommunen. Erviks Laks og Ørret og Knutshaugfisk driver noen av sine tillatelser i samdrift med andre oppdrettsselskap i andre kommuner.

Øyregionen har vært Norges ledende havbruksregion siden starten i 1970

Møte mat?

Trenger du mat til møter, samlinger, selskap eller bare en bedre lunsj til ansatte?

Vi tilbyr catering-, koldtbord-, tapasog lunsjmeny. Sett sammen din egen bestilling eller be oss om forslag. Kontakt oss, så sender vi deg våre menyer.

HITRA STORKJØKKEN

Tlf. 72 46 52 20 hitra.storkjokken@hitra.kommune.no

Så mye laks

eksporterte vi i uke 9

Tabellen viser eksporten av fersk og frossen laks uke for uke sammenlignet med de to foregående år. Den sorte streken viser årets tall fram til uke 9.

Frykter konsekvensene

Proposisjonen om grunnrenteskatt i havbruk kommer i løpet av mars, har finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttalt.

Den nye lakseskatten har møtt protester langs kysten. Folk frykter for bransjens fremtid, det har blitt demonstrert lokalt og foran Stortinget, planlagte investeringer er satt på vent, arbeidere har blitt permittert og flere har meldt seg ut av Senterpartiet som følge av forslaget. Nå har regjeringen mottatt 14.000 sider med høringsinnspill før det endelige forslaget presenteres i disse dager.

Grunnrenteskatt

SPENT:

Svein Halvor Moe

Torill frykter utviklingen vil bremse eller

stoppe helt opp

Torill Pettersen i Frøya Næringsforum er tydelig på at det primært er penger fra havbruksnæringen som har ført til oppblomstring på Frøya og langs store deler av den norske kystlinjen de siste årene.

– Frøya hadde neppe hatt fotballhall, et flott kulturhus og mye annet, om det ikke hadde vært for den lokale verdiskapningen. Vi frykter at Frøya, Hitra og andre lokalsamfunn vil bli hardt rammet, dersom grunnrentebeskatningen blir innført i det formatet som er foreslått. Ringvirkningene merkes allerede lokalt, og de vil nok bli forsterket dersom det ikke kommer nye forslag på bordet, sier Torill Pettersen til Hitra-Frøya. Hun er daglig leder i næringsforumet.

Den engasjerte damen har vært nødt til å bruke mye tid den siste tiden, på regjeringens svært så omdiskuterte forslag om grunnrentebeskatning. Den daglige

lederen er klokkeklar på at det vil være dramatisk for øyregionen, dersom forslaget blir stående. Det er derfor hun og andre har brukt så mye tid og energi på dette som de har gjort. Pettersen legger ikke skjul på at hun aller helst skulle ha brukt det meste av energien på noe annet de siste ukene.

Prosjekter settes på vent – Havbruksnæringen har bidratt til vekst i øyregionen og langs hele kysten. Mye av det de har tjent har blitt investert lokalt. Det har skapt ringvirkninger for mange næringer. Nå settes store investeringsprosjekt på vent, og det rammer veldig mange næringer. Jeg synes det er betenkelig at verdier som blir skapt lokalt, skal sendes til Oslo. Få kommuner kan vise til like hyggelige tall som Frøya når det gjelder verdiskapning, sier en svært så engasjert Pettersen.

Hun er av den oppfatning at rikspolitikerne skaper et bilde av laksebaroner

TORILL PETTERSEN

Daglig leder Frøya Næringsforum

beskatningen blir innført i sin nåværende form.

som ikke har rot i virkeligheten. Det er ifølge henne få som vil høre om alle arbeidsplassene som er skapt, og lokalsamfunnene som de har vært med på å bygge. Elektrikere, bygningsfirma og alle som leverer varer og tjenester til havbruksnæringen, får nå føle på kroppen at investeringene i beste fall er satt på vent. Det er som hun sier dramatisk både for Frøya og øyregionen.

Håper politikerne forstår alvoret – Jeg håper virkelig at regjeringen forstår alvoret før det er for sent. Næringen betaler allerede mye i skatt. De er ikke uvillige til å betale mer, men føler at grunnrenteskatten slik den er presentert, vil føre til uforutsigbarhet, og i neste omgang mindre investeringslyst. Skrekksenarioet er at forslaget blir banket gjennom, og at det forsvinner mange arbeidsplasser både i havbruksnæringen og andre næringer, sier Pettersen til lokalavisa. Før hun fortsetter:

– Vi er stolte over det som er bygd opp, og er redd for at det nå kan bli rasert. Vårt lokalsamfunn trenger den patriotismen og troen som gründerne har skapt, sier en kamplysten Pettersen i Frøya Næringsforum.

Spennende tider for Frøya-ordfører Kristin

Kristin Furunes Strømskag er en av mange ordførere som går spennende tider i møte. For i løpet av mars eller april skal det legges frem forslag til ny beskatning av havbruksnæringen.

– Det som eventuelt blir vedtatt vil få store konsekvenser både for oss og mange andre. Derfor er det forståelig at vi er opptatte av dette og engasjerer oss. Det har kommet inn over 14 000 sider med høringssvar. Det forteller etter vår mening det meste om engasjementet og hvor opptatte Frøya, Hitra og Kyst-Norge er av dette. Vi har også kommet med mange innspill. De lokale partiene har jobbet inn mot sine respektive fylkesparti, sier Furunes Strømskag.

Det har også vært god dialog med stortingspolitikerne. Da næringen møttes til de årlige sjømatdagene i Hell i Stjørdal, var det grunnrentebeskatningen som var det store samtaleemnet. På næringens kanskje største møteplass, var mye av programmet bygd opp rundt de enorme konsekvensene som beskatningen kan

Torill Pettersen frykter at øyregionen vil bli satt tilbake dersom grunnrente-

KRISTIN FURUNES STRØMSKAG

Ordfører Frøya kommune

Frykter arbeidsplasser kan forsvinne på Frøya og Hitra

Lucie Eidem og ScaleAQ ønsker å beholde både kompetansen og de mange arbeidsplassene de har skapt på Frøya, Hitra og i Norge forøvrig.

Det er en fare for at de kan forsvinne utenlands dersom veksten i havbruksnæringen stagnerer. I dag har selskapet 90 ansatte på Frøya og 35 personer på lønningslista på Hitra. Det er tall som har økt de siste årene.

Eidem og ScaleAQ som er en internasjonal aktør, frykter at det vil bli stagnasjon og tilbakegang, dersom man innfører grunnrentebeskatning på det nivået som nå er foreslått. Lucie Eidem merker allerede nå at investeringslysten er mye mindre enn den var for noen måneder siden. Store prosjekter er satt på vent, og det merkes i de mange lokalsamfunnene hvor havbruksnæringen er viktig. Det finnes veldig mange slike samfunn langs hele kystlinjen fra nord til sør.

– Det har vært en forventet vekst innenfor havbruk. De står for en av de mest bærekraftige måtene å produsere mat på. Befolkningsøkningen på jordkloden fører til at vi trenger mer proteiner, etter-

LUCIE

som etterspørselen etter mat stadig vekk øker. Dersom lønnsomheten forsvinner, så blir også investeringslysten mindre, sier Eidem som representerer et internasjonalt selskap. ScaleAQ har skapt mange arbeidsplasser og har blitt en betydelig aktør.

Kompetanse kan forsvinne

Hun frykter at mindre investeringslyst og dårlige tider for havbruksnæringen, kan føre til at ScaleAQ og andre kan få færre kunder i Norge. Den ytterste konsekvensen av det, kan i så fall være at Scale som er verdensledende innenfor sitt segment, flytter både ansatte og kompetanse til utlandet. I så fall vil det forsvinne både arbeidsplasser og kompetanse ut av kongeriket.

– Det kan dessverre bli konsekvensen. Det er en realitet og ingen trussel. Forutsigbarhet og gode rammebetingelser er viktig for næringen. Vi synes det vil være utrolig synd dersom det forsvinner både kompetanse og arbeidsplasser. Derfor engasjerer vi oss i «Kystbrølet» som prøver å fortelle politikerne hvilke konsekvenser en nedbygging av næringen vil få, sier Eidem.

SUNDE-EIDEM

Chief HR and communication officer Group Management Trondheim

få. Frøya-ordføreren vil ikke krisemaksimere. Men hun håper at politikerne tar hensyn til høringssvarene, når de skal behandle det omdiskuterte forslaget.

FØLGER MED:

Kristin Furunes

Strømskag er ærlig på at hun er veldig opptatt av hva stortingspolitikerne lander på når det gjelder grunnrentebeskatning.

Store planer satt på vent

For å illustrere alvoret og dramatikken, så trekker ordføreren frem en historie, som bygger opp under konsekvensene av en grunnrentebeskatning for en næring som allerede betaler mye skatt og bidrar til fellesskapet.

– Salmar var i mai i formannskapet og orienterte om utbyggingsplanene de hadde på Nordskaget. Selskapet som har rundt 1000 arbeidsplasser, hadde et ønske om å bygge ut for å få doblet kapasiteten. Det kan i så fall gi flere hundre nye arbeidsplasser. Pluss at det vil gi store ringvirkninger og samtidig være en stor merverdi for store deler av næringslivet i kommunen og resten av øyregionen, sier Furunes Strømskag.

Denne utbyggingen er som de fleste har fått med seg satt på vent.

Fakta om foreslått grunnrenteskatt for havbruksnæringen

Effektiv sats på 40 prosent.

Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.

Bunnfradrag på 4000–5000 tonn sikrer at kun de største aktørene betaler grunnrenteskatt.

Gjelder fra 1. januar 2023.

Vil gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder i skatteinntekter i 2023, avhengig av nivået på bunnfradraget (basert på historiske regnskapstall – med dagens inntjening blir provenyet langt høyere med den foreslåtte satsen på 40 prosent)

Inntektene skal fordeles likt mellom stat og kommuner.

Forslaget var på høring til 4. januar. Regjeringen skal etter planen presentere sitt forslag til Stortinget i mars 2023.

Kilde: Kilde: Regjeringen / DN

VIL BEHOLDE:

Lucie Eidem frykter at arbeidsplasser på Frøya og Hitra kan gå tapt, dersom det ikke blir større politisk forutsigbarhet i næringen.

Tett knyttet opp mot næringen – Vi har på Frøya et næringsliv som er tett knyttet opp mot havbruksnæringen. Dermed så er det mange som rammes dersom virksomheten stagnerer, eller i verste fall nedskaleres. Det gjelder alt fra handverkere, bygg og anlegg, forskjellige leverandører, hotellet og mange andre. Jeg håper virkelig vi får landet dette på en god måte, og at det ikke blir satt en stopper for 15 år med positiv utvikling. Grønt skifte, teknologiutvikling og produksjon av sunn og bærekraftig mat blir ikke mindre viktig fremover, sier ordføreren.

Industrigulv til

Minor Industriplast har ansatte med solid kompetanse, 34 års erfaring som leverandør av industrigulv til fiskeindustrien og overflatebehandling med polyurea til settefiskanlegg.

MN24.NO

MN24.NO

Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24!

Abonnerer du på Hitra-Frøya har du fri tilgang til alt på MN24!

Heggstadmoen 51 • 7080 Heimdal Tlf. 72 88 16 77 • minor-industriplast.no

SJØFORSIKRING - vår spesialitet

Våre skadeforebyggende

tiltak finner du på

www.budoghustad.no

Bud og Hustad Forsikring

Beredskapstelefon: 712 66 700

E-post: firmapost@budoghustad.no

www.budoghustad.no -

Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap

En vannfôret fremtid?

Markedets kanskje minst kompliserte vannfôringsløsning

Vannfôring for både åpne eller lukkede anlegg, smolt eller matfisk

• Fôr under lusebeltet

• Spar strøm

• Redusér utslipp av mikroplast

• Mindre støy

• Mindre fôrknus

Kontakt oss

Knut Bjarte Otterlei

Salgsansvarlig

+47 400 99 294

kbo@fluctus.no

www.fluctus.no

Fôrflåter > Fôringsanlegg > Spredere Software

Fôrsiloer og siloluker

Ensilasje Landstrøm

MS Gåsø Jarl. Foto: Rederi.

Arntsberg vil beholde bredden i skoletilbudet ved Guri Kunna

Guri Kunna videregående har godt og vel 300 elever på Hitra og Frøya. Både rektoren og skoleledelsen for øvrig, er opptatt av at det må være best mulig bredde i skoletilbudet de tilbyr.

– Dersom veksten i havbruksnæringen og andre næringer fortsetter, trenger man flere elektrikere, mekanikere og yrkesaktive med annen type utdanning. Det er også viktig at vi har studiespesialisering, slik at vi får utdannet folk som har den type kompetanse. De som skal jobbe administrativt innenfor de forskjellige bedriftene, kan ha litt andre kvaliteter. Det viser seg at det er behov for forskjellig kompetanse i bedriftene, sier Espen Arntsberg.

Espen kommer fra Trofors som ligger fire-fem mil sør for Mosjøen. Han har etter mange år på Hitra, for lengst blitt øyværing. Arntsberg stortrives både på Hitra, Frøya og ikke minst Guri Kunna videregående. Skolens øverste leder er opptatt av

at de skal få beholde og aller helst videreutvikle det tilbudet skolen har. Trøndelag Fylkeskommune har signalisert at det videregående skolekartet, mest sannsynlig vil bli endret de neste årene.

Økonomi og elevtall

Det er først og fremst to grunner til at fylkestingspolitikerne må ta den vanskelige debatten. Det handler om at elevtallene over tid har gått ned, og også kommer til å gjøre det fremover. Det er et resultat av at fødselstallene i de aller fleste trønderske kommunene går ned. Det påvirker igjen elevtallene som allerede, er en god del lavere enn de var i Trøndelag for noen år siden.

Dette bildet vil bli forsterket fremover, ettersom det vil bli mindre årskull i mange år fremover. Det fører igjen til at det blir

færre elever både i grunnskolen og på videregående. Dermed har man ikke det samme behovet for å opprettholde like mange skoleplasser som man har hatt. Fylkeskommunens pressede økonomi medfører at de er nødt til å se på skolebudsjettene.

Tilbud kan forsvinne

En kombinasjon av færre elever og stram økonomi i Trøndelag Fylkeskommune, vil føre til at enkelte linjer og tilbud forsvinner ved noen skoler. Det kan også i verste fall føre til at videregående skoler blir lagt ned. Rektor Arntsberg har ikke fått andre politiske signaler enn at det skal satses på Guri Kunna. Det er ingen ting som tyder på at øyregionens videregående skole mister tilbud og linjer.

– Vi er opptatt av at det skal være en

Svein Halvor Moe Odd Rune Wang

Kjempeinteresse for naturbruk

Espen Arntsberg og Guri Kunna opplever stor interesse for naturbruk og havbruksutdanningen. Få dager før søknadsfristen gikk ut, tyder alt på det også i år er langt flere søkere enn det er plasser.

plasser innenfor havbruk.

– Det er vanskelig å vite helt sikkert hvordan søkertallene blir, før vi har fått de konkrete tallene. Det skjer først ei stund etter at søknadsfristen har gått ut. Men vi får gjennom høsten og vinteren en pekepinn på hvor mange som har oss som førsteønske, når de skal søke skoleplass i den videregående skolen. Både fordi det er mange som tar kontakt og vil ha mer informasjon, og på grunn av at det er et betydelig antall som signaliserer at de har søkt, sier han. Dermed opplever rektoren og Guri Kunna videregående på nytt, at det er stor oversøkning til skoletilbudet som skal rekruttere nye arbeidstakere til den blå næringen og andre næringer. De siste årene har det vært 20-30 ungdommer som har hatt natur og havbruksutdanning som førsteønske som ikke har fått plass. Det er lite som tyder på at det blir færre søker i år. Det er i så fall oppløftende for skolen, ettersom ungdomskullene har gått ned i det siste.

– Det er lett å tenke i de baner når du ser hvor mange som søker. Men det er viktig at antall skoleplasser dimensjoneres i forhold til antall lærlingeplasser og det antallet som næringen har bruk for. Det blir feil å ta inn flere enn det er mulig å skaffe lærlingeplass til. De høye søkertallene de siste årene, har nok i stor grad sammenheng med at det både er spennende og sikre jobber innen havbruksnæringen. Jeg tror det kriteriet er viktig for dem som søker, sier han.

De fleste fullfører utdanningen

Det har vært fokus på at det er mange i den videregående skolen, som hopper av utdanningen underveis. Det er tall som varierer veldig fra linje til linje, og ikke minst skole til skole. På spørsmål om hvordan Guri Kunna kommer ut på dette området, svarer Arntsberg at de har en høy andel som består og fullfører utdanningen. Det kan ha sammenheng med at det forholdsvis tidlig i skoleløpet blir skaffet lærlingeplasser til brorparten av elevene på disse linjene.

VIL BEHOLDE: Espen Arntsen og skoleledelsen ved Guri Kunna videregående skole, er opptatt av at de må få beholde skolens sju utdanningsprogrammer.

rød tråd i skolens utdanningstilbud. Med det mener jeg at når vi utdanner folk til havbruks og den maritime næringen, så må vi være klar over at bedriftene innenfor dette og andre segment, også trenger mange andre yrkesgrupper. Det er på mange måter et samspill. Helse og restaurant/matfag er eksempler på linjer som det er viktig for oss å beholde. Det er også innenfor disse næringene er stor etterspørsel etter arbeidskraft, sier Arntsberg til Hitra-Frøya. Han opplyser at Guri Kunna videregående har sju forskjellige utdanningsprogram, og at det skal jobbes hardt for at det blir like mange i årene som kommer. Det vil nok være «lettere» å få beholde de man har, enn det er å få opprettet nye skoletilbud, når det skal spares penger.

Mange på ventelista

Guri Kunne har hatt mange på venteliste når det førstegangsinntaket har vært klart. Slik kommer det nok også til å bli denne gangen. Espen Arntsberg vil ikke spekulere i om det blir flere enn før, eller om det blir som de siste årene. Han er i hvert fall ikke i tvil om at de forskjellige linjetilbudene innenfor naturbruk vil være fylt opp, når skolen starter et nytt skoleår i august. Det er flere som har tatt til ordet for at Guri Kunna burde hatt flere

– Det er her som ved de fleste andre skoler, at det er noen som finner ut underveis at dette ikke er noe for dem. Slik vil det alltid være uavhengig av hvilken linje og skole ungdommene velger. Men i all hovedsak så står de fleste som starter skoleløpet helt ut. Vi har en ordning hvor vi tilbyr inntil ti skoleplasser som kan kombineres med realfag, slik at de har mulighet til å få generell studiekompetanse. Det er det en del som benytter seg av, sier Arntsberg.

Svein Halvor Moe

GODE SØKERTALL: Espen Arntsberg er veldig fornøyd med søkertallene til Guri Kunna videregående. Det er også stor interesse for kommende skoleår.

Den viktigste arenaen

Bjørnar Johansen er rådgiver og seniorkonsulent ved Guri Kunna videregående skole. Frøyværingen var på plass under de norske sjømatdagene på Hell.

Bjørnar Johansen er opptatt av at skoleverket og utdanningen må henge med på den rivende utviklingen innen havbruksnæringen.

Vil utvikle samarbeidet

– Dette er en viktig møteplass. Først og fremst fordi flesteparten innenfor næringen tar turen hit. Sjømatdagene er en arena hvor du har mulighet for å komme i kontakt med beslutningstakere og andre, som er sentrale innenfor havbruksnæringen. Det blir som oftest også presentert noen nyheter, sier Johansen til Hitra-Frøya. Han er glad pandemien er over og at de kan møtes fysisk igjen. Praten kan være vel så viktig som selve foredragene.

– Vi skal lage en utdanning som er skreddersydd og tilpasset næringen. Derfor er det etter min mening viktig at vi er på banen, og til enhver tid er oppdatert på det som skjer. Vår viktigste oppgave er å lage en utdanning som er tilpasset havbruksnæringens krav og ønsker. I den forbindelse har vi blant annet et veldig godt samarbeid med NTNU. Blant annet så jobber vi tett sammen i forbindelse med et prosjekt som er kalt havbruksingeniør, sier Johansen.

Bjørnar Johansen er tydelig på at samarbeidet som Guri Kunna har med NTNU og høyskolemiljøet i Trondheim, er viktig for begge parter. Han er en pådriver i forhold til at det må videreføres og ikke minst utvikles. Bjørnar føler at det er helt avgjørende når havbruksnæringen utvikler seg så fort som den gjør.

– Det er stort behov for kompetent arbeidskraft, og jeg tror ikke det behovet kommer til å bli mindre i fremtiden. En av de viktigste og mest prioriterte oppgavene, må bli å skaffe den arbeidskraften som bransjen trenger for å fortsette utviklingen. Dyktig personell er et must for å opprettholde aktivitetsnivået, og samtidig få vekst innenfor en spennende næring, sier han.

Blir satt flere år tilbake

– Forslaget om ny grunnrenteskatt kan bli dramatisk både for næringen og Kyst-Norge. Den setter oss minst fem til ti år tilbake i tid. Store investeringer er satt på vent, eller blir i verste fall droppet. Det

rammer både kommunene og næringslivet i de respektive kommunene. Både i form av at mange selger tjenester til havbruksnæringen, og har dratt veksler av stor aktivitet der.

– Hva har skjedd innenfor dette segmentet på videregående de siste årene?

– Det har etter min mening skjedd veldig mye. Fagplanene har blitt utviklet og tilpasset den moderne næringen vi har fått. Samarbeidet med høyskoler og universitet har vært en berikelse for alle parter. Men det er viktig at vi også i fortsettelsen er utviklingsbaserte. Vi må være fremme i skoene dersom det skal være mulig å henge på den rivende utviklingen, sier en engasjert Johansen.

Svein Halvor Moe

I vår avdeling på Hurtigbåtterminalen på Sandstad kan du oppleve:

• Guidede turer til

› Settefiskanlegg

› Oppdrettsanlegg

› Lakseslakteri

• Utstillinger

• Butikk

• Lekekroken Ventemerda

kystmuseet.no

Sjekk ut vårens nyheter i butikken

La

deg

LØRDAG 25. MARS

åpner vi den nye utstillingen

RINGER I VANNET

• Fra kl. 11.00-14.00

• Turer til merdkanten

• Stor lekekrok for barn

• Skattejakt i utstillinger

• Åpen servicebåt

• Smaksprøver av laks

• Gratis kake og kaffe til de 100 første

Integrert overmadrass, stoff moment beige, cone ben eik H14 cm

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg.

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg.

Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

Fillan Fagmøbler

Fillan Fagmøbler

HANDLE LOKALT

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk.

Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

VI

LEVERING

LEVERING OG FINANSIERING

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris. Vil du Betale senere? Spør oss om handlekonto.

Fagmøbler

Europris HitraTorget Hjorten Kjøpesenter Hjorten Hotell Rema 1000

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

Europris HitraTorget Hjorten Kjøpesenter Hjorten Hotell Rema 1000

Hitra, Fillan

Velkommen til Fagmøbler Hitra

Velkommen til Fagmøbler Hitra

Mikkel bor i båt og finansierer skolegangen med krepsefiske

Mikkel Slotterøy Undertun kjøpte sin tredje sjark i oktober. 16-åringen bor i båten, og finansierer skolegangen på Frøya med krepsefiske. Den unge gründeren har også sitt eget aksjeselskap.

Så fort skoledagen er over, putrer den godt og vel 33 fot store sjarken ut på fjorden for å sjekke krepseteinene. Mikkel som går det første året på Guri Kunna videregående, forteller at det har vært bra tider for krepsefiske de siste månedene. Det gjør at det har gått en god del kroner inn på bankkontoen etter at han gikk til innkjøp av sin tredje sjark. Den første fikk han hånd om som åtteåring. Det var penger fra morfaren som finansierte det kjøpet.

– Jeg er glad for at det har vært bra med kreps i det siste. For det koster å investere i garn. Båt nummer to var en sjark som jeg arvet etter farfar da han dessverre døde i 2015. Både morfar som bor i Lurøy kommune på Helgelandskysten og min avdøde farfar, skal ha mye av æren for at jeg er så fiskeinteressert. Besteforeldrene tok meg tidlig med på sjøen. De har lært meg det meste jeg kan om fiskerifaget og dette yrket, sier Mikkel til Hitra-Frøya.

Har vært på Lofot-fisket

Det er ikke mange trønderske 16-åringer

som har vært med på Lofot-fisket. Mikkel har to vintere opplevd det på nært hold sammen med morfaren og andre. Det var en så enestående opplevelse at han ønsker seg tilbake. Den unge og drevne fiskeren tror ikke det blir i år, selv om lysten er der.

Det passer ikke inn ettersom han holder på med krepsefiske, og han skal ha utplassering på skolen i det samme tidsrommet. Slotterøy Undertun har valgt å ta utplasseringen på Frøya, slik at han kan kombinere det med krepsefiske. Den unge gründeren har som mål å betale ned lånet på sjarken fortest mulig.

Har etablert eget aksjeselskap

Han vil ikke si hvor stort lånet er. Men Mikkel er klar på at han må dra noen garn opp av havet, før lånet kan nulles ut. Friskusen er hovedaksjonær i aksjeselskapet MSU Kystfiske AS, som faren også har eierinteresser i. Forkortelsen står for Mikkel Slotterøy Undertun Kystfiske AS.

– Hvordan er det å være 16 år, ha sin egen sjark og eget aksjeselskap, Mikkel?

– Det synes jeg er både interessant og lærerikt. Jeg har hatt en bratt læringskurve etter at jeg startet firmaet i september.

En måned senere kjøpte jeg teiner og båt, og siden har jeg vært i produksjon. Jeg må innrømme at det har blitt mer å holde styr på etter at jeg ble bedriftseier, sier Mikkel.

Helgependler til Bjugn

Den utadvendte tenåringen helgependler til Bjugn hvor han bor. Etter endt skoledag på fredagene, hopper han og skolekamerater om bord i sjarken. Ett minutt eller to senere har de satt kursen for Fosen, og er på tur over fjorden. Det tar som oftest rundt tre timer fra Mikkel og reisefølget forlater brygga på Frøya, til han er hjemme hos foreldrene. Søndag kjører de samme ruta tilbake.

Mikkel Slotterøy Undertun stortrives både på skolen og Frøya. Den unge gutten tror skolehverdagen både blir mer spennende og innholdsrik, når han til høsten starter på en linje som heter for fiske og fangst. Etter hvert blir Mikkel lærling, og da er det ringbåt med turnus som frister mest. Det med tanke på å få løst ut skipperpapirene, som han selv uttrykker det. Dersom alt går etter planen så er båteieren og krepsefiskeren ferdigutdannet og har papirene i boks.

Svein Halvor Moe Odd Rune Wang

Har lidenskap for fiske

– Hva er det som får en i midten av tenårene til å satse som yrkesfisker, Mikkel?

– Jeg stortrives på sjøen og har en lidenskap for fiske. Jeg har tro på at flere ungdommer kommer til å fatte interesse for dette på sikt. Selv om jeg ikke så noen andre på min alder da jeg var på Lofot-fisket. De aller fleste som var med der var godt voksne. Den spesielle stemningen som rådet kommer jeg aldri til å glemme. Den fine atmosfæren gjør også at jeg ønsker meg tilbake, sier Mikkel.

Den kommende yrkesfiskeren er ærlig på at det blir litt spesielt å være hjemme når Lofoten-fisket er i gang. Selv om han lever godt med det valget som er tatt. Skoleeleven har fått føle på kroppen at det ikke er noe latmannsliv å være på fiske i Lofoten. De er tidlig oppe, og det er gjerne mørkt og sent på kveld før de «tøffer» i land for å levere fangsten.

Går ikke etter pengene

Mikkel Slotterøy Undertun har inntrykk av at de som tror det er lettjente penger i fiskeribransjen får seg en overraskelse. Det kan som han sier være et tungt og tøft yrke, selv om bransjen har fått mer

moderne båter og hjelpemidler de siste årene. Mikke forteller at han mest sannsynlig hadde valgt et annet yrke dersom det var pengene han gikk etter.

– Det er en ting å dra fisken opp av havet. Men den skal også sløyes og bearbeides for levering. Sånn sett er det litt lettere med krepsen, selv om det også der må jobbes for pengene, sier Mikkel som er en ung og spennende gründertype som har fokus på kostnadsbiten. Han er like opptatt av det som inntektsbildet. Han har valgt å bo i båten fremfor å bo på hybel.

Har den korteste skoleveien

– Jeg synes det er både praktisk og lettvint. Jeg har den korteste skoleveien av alle, og slipper å bruke mye tid på å forflytte meg til og fra skolen. Jeg er takknemlig for at Frøya kommune lar meg ligge der jeg gjør med båten. De var positive til min søknad. Det er ganske rolig værmessig der jeg har fått grønt lys for å oppholde meg, sier han som liker å være ute i alt slags vær. Det må han nesten også være for å satse på et så robust yrke som det han har gjort.

Ivrige besøkende, som nyter både sola og god formidling om oppdrett. Å vandre på merdkanten kan være en spesiell opplevelse. Det å se laksen hoppe, og få kunnskap om næringen.

– Vi har hatt passasjer fra

Kystmuseet har to hurtiggående åpne båter som de bruker til passasjerbefordring. Det vil si to RIB-båter. Gjennom deres virke har de hatt ca 15 000 mennesker ombord på sine turer. For kystmuseet er det viktigste at de kommer raskt og sikkert frem på en opplevelsesfylt måte til ulike formidlingsarenaer, både på Hitra, langs Trondheimsleia og på fastlandssida.

Havbruksavdelingen

Majoriteten av bruken av båtene er knyttet til museets havbruksavdeling på Hitra hurtigbåtterminal, hvor vi tar med besøkende ut til settefiskanlegget i Belsvika (Heim kommune), ulike oppdrettsanlegg i Trondheimsleia og til fabrikken på Jøsnøya. Det er en del av visningstilbudet knyttet til visningskonsesjonen som Lerøy Midt og Kystmuseet samarbeider om. Og dette er et helårlig tilbud vi kjører, forklarer Jørgen Fjeldvær.

Lokalavisa har også vært med på merdkanten og fått oppleve en visningstur. Det er lett å se at formidlingsevnen til Bernt Fjeldvær, formidler på Kystmuseet er stor. Han har god kunnskap om temaet da han selv har jobbet innenfor oppdrett. Han vil også påpeke at kunnskapen de formidler er nøytral, og at de forteller både om positive sider, men også utfordrende sider ved havbruket.

Fortellinger i Farta

Jørgen kan også fortelle om et annet konsept de har drevet med på Kystmuseet. Det heter «Fortellinger i Farta», som er en kulturhistorisk seilas på Trondheimleia.

Dette er et konsept de kjører i sommermånedene juni – juli – august.

Her har vi avgang fra hurtigbåtterminalen på Sandstad, og første stopp er Djupsundet mellom Aunøya og Fast-Hitra. Her skjedde Aunøya-ulykka i januar 1841. Det var ikke den eneste ulykken langs leia, vi kjører også innom Ystholmen ved Hemnskjela, hvor vi forteller historien om da den egyptiske prinsen og prinsessen havarerte i lystbåten Naz Perwer. Vi drar så videre til Terningen fyr før vi går i land på Magerøya. Dette historiske handelsstedet har røtter tilbake til middelalderen, men skulle for alvor vokse seg stort på 1700-tallet med gjestgiveri, tollstasjon og sagbruk. Vi drar så innover Hemnefjorden, mellom de bratte fjellene

er været lunefullt, noe som minnesmerket for «Brurabåtforliset» i 1848 vitner om. Før vi returnerer til Sandstad svinger vi innom både Rottem kirkegård og Fugløya. Underveis vil vår formidler fortelle om historier og hendelser på de enkelte stedene. En rundtur for de som virkelig vil kombinere opplevelse og historie, forklarer Jørgen.

Det som er veldig gøy ifølge museumsdirektøren er at ved begge tilbudene de kjører. Både ved visningstur på havbruk og «Fortellinger i Farta» har de passasjer fra 2-90 år som kommer fra hele verden. De som var med på visningstur da avisa var med kom i fra England, Tyskland, og Frankrike. Alle var de overrasket over den store mengden laks som eksporteres fra Hitra, samt all kunnskap Bernt hadde å formidle. Ivrige som de var stilte de mange spørsmål, og Bernt hadde alltid gode svar.

2-90 år som kommer fra hele verden

Tonje Selvåg

Bernt Fjeldvær har jobbet som formidler i snart 5 år på Kystmuseet. Før dette jobbet han selv på oppdrettsanlegg.

Med 10 butikker over to etasjer er vi øyregionens største og mest sjarmerende senter. Vårt brede utvalg sørger for at du finner akkurat det du leter etter... og mer til!

09-18 (16)

Åpningstidene kan variere fra butikk til butikk, se butikkenes Facebook-sider.

Her er kystmuseet på tur med folk i fra Tyskland, Frankrike, og England. Besøkende kommer i fra hele verden, kan museumsdirektør Jørgen Fjeldvær fortelle.

Sistranda FRØYA

- Her skal man lære om hvordan havbruk foregår

Kystmuseet skal nå, i samarbeid med Lerøy Midt, åpne en ny utstilling i sine lokaler på hurtigbåtterminalen på Sandstad. Utstillingen heter «Ringer i vannet» og har som mål å øke kunnskapen om norsk havbruk.

– Vi er i sluttfasen på et større prosjekt som vi har holdt på med ganske lenge. Kystmuseet og Lerøy Midt samarbeider om en visningskonsesjon, hvor Kystmuseet står for selve formidlingen. Vi har rett og slett tatt for oss å utvikle hurtigbåtterminalen på Sandstad til noe mye større.

Den nye utstillingen åpner 25. mars, og skal ligge i de gamle lokalene til Hitra Turistinformasjon, som nå har flyttet opp til andreetasjen på hurtigbåtterminalen.

– Ikke et svart-hvitt bilde

Farstad forteller at det ikke skal være noe historie i den nye utstillingen, da utstillingen «Pionerene» i andreetasjen på hurtigbåtterminalen tar for seg historien.

– Dette er en samtidsutstilling som skal handle om det som skjer nå. Her skal man lære om hvordan havbruk foregår, og da spesielt om ringvirkningene. Hele konseptet er lagt opp til ringer i vannet, og ringvirkningene har jo forskjellige effekter både på samfunnet og naturen.

Videre opplyser han at utstillingen skal vise at problemstillingene rundt havbruk er komplekse, og at de ønsker å belyse alle sidene i saken.

HANS JAKOB WESTERMANNFARSTAD

Avdelingsleder for kulturhistorie og formidling

– Målet med utstillingen er at vi skal få frem at det ikke er et svart-hvitt bilde. Det er en kompleks problemstilling. Man blir jo gjerne møtt med at det enten er bare fryd og gammen eller bare helvete, men det er jo en veldig komplisert problemstilling, noe er bra, men det tar også fra noe. Også er det alltid en vekting i det moderne samfunnet, altså hvordan finner du balansen mellom det samfunnet trenger og naturens tåleevne, så vi prøver å ha en balansert tilnærming til det.

Øker utstillingsarealet med 140 kvadrat:

Malin Lervåg

Det er Scale AQ som har laget ringene til «ventemerden» - muligens en jobb på litt mindre skala enn hva de er vant til.

Utstillingen åpner 25. mars..

Når lokalavisa er innom holder snekker Brynjar Hassel på med å bygge lekeøya som skal stå i lekekroken «ventemerda». Her skal barna få følelsen av å være under vann, samtidig som at de skal kunne høre hvilke lyder laksen lager.

Deler utstillingen inn i tre soner Farstad forteller at utstillingen er delt inn i tre hoveddeler (soner), som skal informere om ringvirkninger havbruket har på samfunnet, naturen og forvaltningen av havbruk.

– Vi har en sone som går på ringvirkningene oppdrett har på samfunnet, både i forhold til sysselsetting, befolkningsutvikling, befolkningssammensetning, innovasjon og litt forskjellig.

– Også har vi den sonen som handler om naturen og hvilken påvirkning oppdrett har på naturen, i forhold til villaksen, lakselus, utslipp og egentlig de litt mer negative sidene med det.

– Også har vi kanskje den mest usexy delen, men som fortsatt er ganske viktig, nemmelig forvaltningen - hvordan er det hele havbruket blir styrt, for det er jo også en prosess. Det er jo en veldig het potet nå med dette rundt grunnrenteskatt. Den handler om hvordan vi skal sette rammene for havbruk og hvordan det skal utvikle seg i fremtiden.

Skal være mer enn tekst på en vegg

Den nye utstillingen skal være interaktiv og interessant, og Farstad sier at de har prøver å legge informasjonen som blir formidlet til et nivå de fleste kan legge seg på.

– Vi har lagt nivået der at vi skal prøve å treffe flest mulig. Vi tenker at hvis vi legger språket og kunnskapsnivået til en ungdomsskoleelev så treffer vi veldig

mye. Mange utpå her har et ganske høyt kunnskapsnivå om havbruk, men veldig mange har et ganske jevnt et, og å møte de litt på det nivået og hjelpe de til å putte inn kunnskap der det er mulig det tror vi er den riktige måten. Derfor har det en litt enkel tilnærming i seg selv.

Med et multimedie-element midt i utstillingen, og interaktive elementer i alle sonene tro Farstad at det vil bli lettere å fange opp informasjonen utstillingen prøver å formidle.

– Det må være noe mer enn tekst på en vegg.

«Ventemerden»

I tillegg til utstillingen bygges det også en lekekrok ved venteområdet på hurtigbåtterminalen. Lekekroken skal de kallen «ventemerden», og skal blant annet bestå av en merde med ulike aktiviteter.

– Her har det tidligere vært skifteutstillinger knyttet til alt fra steinalder til arkeologiske funn, men nå skal vi rendyrke den litt mer til havbruk, og det vi savner det er jo et bedre tilbud for barn. Så her skal vi rett og slett gjøre hele om til en lekekrok som vi har kalt for ventemerden. Det er et ordspill på at de som ofte er her venter på hurtigbåten, men også at det er ventemerder utenfor slakteriene. Så er skal vi lage en liten merde som barna kan herje inni, med litt rensefiskskjul og litt sånn.

Det skal også legges folie med undervannsbilde, slik at man skal få følelsen av

å være under vann.

– I lekekroken skal det også bygges en læringsøy, hvor barna kan se, sanse og høre litt «under vann». De får høre hvilke lyder laksen lager, og hvordan det hele ser ut. Det skal også være en liten tegnestasjon her, også legger vi blått gulv slik at det blir litt som havbunnen. Det tror vi blir veldig stilig.

Håper på positive tilbakemeldinger

For turistene som kommer med båten er hurtigbåtterminalen på Sandstad det første man møter når man kommer til Hitra. Farstad tror det er et godt sted å legge utstillingen.

– Vi øker ikke bare utstillingsarealet med 140 kvadrat, men det blir også en mye større helhet i det. Oppe har du den historiske delen, her har du samtiden, i tillegg har vi det tilbudet ute på sjøen. Det er ikke en naturlig møteplass, men det er et trafikknutepunkt og de har maks 20 minutter før båten går, så da må man tilpasse det litt til det. Barna vil jo sikkert leke litt, de voksne er kanskje litt nysgjerrige, og det er en gratisutstilling.

– Vi håper jo at folk vil oppleve det like positivt som vi gjør. Så vi får krysse fingrene for at alt står klart på slutten av mars.

81-åringen Torbjørn Øyen var i 1965 med på å bygge Regnbuen Fiskeanlegg, som var det første settefiskanlegget på Hitra. Oppdrettspioneren Arne Rathcje var opphavsmann til anlegget, etter at han siden 1959 hadde drevet forsøk med oppforing av regnbueørret i Tjæravågtjønna på Øst-Hitra.

Øyen er født på Øya, ikke langt unna Kaldkløvfossen, der byggingen fant sted. Fossen ligger like nedenfor rasteplassen langs Fv.714 i Innerdalen over Hitra.

Han bor nå på Kyrksæterøra, og har skrevet ned hvordan de sprengte, støpte og snekret både demning og bygg med håndmakt og enkle midler.

Dette er hans egen historie.

Starten på eventyret

Det var en gang en mann på Hitra, som hadde drevet med oppdrett av regnbueørret i både ferskvann og sjøvann. Han hadde tro på at dette også skulle være mulig med laksesmolt. Lakseoppdrettsnæringen har hatt en eventyrlig utvikling. I dag handler det om millioner og milliarder. Slike summer var det ikke snakk om i begynnelsen av eventyret. Det som har skjedd de senere år er vel ganske godt kjent, men hvordan det var fra starten av er det sannsynlig ikke mange som har så stor kjennskap til. Jeg har ganske god oversikt over hvordan en del av dette begynte, ettersom jeg sommeren og høsten 1965 var med da «pioneren» Arne Ratchje bygde smoltanlegget ved Kaldkløvfossen på Hitra. For å vise litt til den økonomiske og teknologiske utviklingen, som har

vært i forbindelse med lakseoppdrett, vil jeg fortelle litt fra starten av dette eventyret.

Selv om dette var ganske enkelt, så er dette også en viktig del av historien, som må bli tatt vare på for ettertiden. Særlig med henblikk på den videre utviklingen innen oppdrettsnæringen. Det er med dette, som med mye annet, det er fortiden som skaper framtiden. I tillegg til at jeg var med på dette i 1965, har det for meg vært ekstra interessant å følge med i den videre utviklingen angående lakseoppdrett. Dette pågrunn av at både min farfar og morfar har vært eiere av gården hvor Kaldkløvfossen ligger, og hvor dette anlegget ble bygd. Dette har vel også en historisk verdi, ettersom det også ble plassert laksesmolt i disse kummene.

Og som senere ble utsatt i sjøvann (merder). Anlegget ble bygd ved et vassdrag som fra før av var regulert (oppdemt) i forbindelse med tidligere virksomhet lengre nede i vassdraget. Derfor var det sikker tilgang på vann til fremtidig drift. Etableringen av anlegget var en helt ny

virksomhet, derfor var det som jeg forstår vanskelig å få noen til å satse penger på dette. Men sommeren 1965 var vi i gang med bygging. Arbeidsgjengen besto av en sprengningsbas fra Tranvikgrenda, og en byggmester fra Snillfjord som for tiden var bosatt på Hitra. Ellers var det 5 – 7 slusker/snekkere fra Tranvikan og Fillan-området. Verktøy og utstyr som de på den tiden hadde til rådighet, er i seg selv et lite eventyr i forhold til den maskinparken som i dag anvendes ved slik anleggsvirksomhet.

Dempet sprenging med bjørkeris

Jeg kan ikke huske at vi hadde kompressor. Det blei alle fall brukt såkalt håndholdt borhammer ved boring i fjellet. For å fange opp steinsprut ble det på berget, som skulle sprenges lagt lagvis med fasiner. De besto av bjørkeris som var surret sammen med hesjetråd. Alt arbeidet med planering av området, hvor vannkummene skulle stå ble utført med handkraft. For å transportere steinmassene utover brukte vi det som ble kalt slusktril-

Torbjørn Øyen

lebårer. Dette var store tunge trillebårer som ble brukt i forbindelse med veiarbeidet.

Det var mye berg som skulle bores-, sprenges og planeres. Dette er bilder av det mest avanserte verktøy, og utstyr vi hadde tilgang til i forbindelse med dette prosjektet i 1965. Dersom en sammenligner med utstyret, som i dag er tilgjengelig i forbindelse med slike prosjekter - ja da er det tydelig, at det har skjedd en ganske stor utvikling, både på maskin og utstyrsfronten forøvrig! Steinene som var for store til å løftes opp på trillebåren, måtte vi slå i stykker med slegge. Etter noen uker var anlegget utsprengt og planert. Jeg kan ikke huske at vi hadde en eneste tegning eller skisse av det vi skulle lage. Etter som dette anlegget var det første av slitt slag, var det vel heller ingen andre å rådføre seg med. Arbeidsstokken besto av folk som var vant med praktisk arbeid, så jeg tror at vi av og til var litt konsulenter alle sammen.

Bygget demning på øyemål

På toppen av fossen skulle det bygges en demning. Formålet med denne demningen var, at det på oversiden skulle bli en dypere og frostfri inntaksdam. Det ble lagt slanger fra dammen, og ned til kummene nedenfor. På grunn av høydeforskjellen ble det ikke behov for elektriske pumper. Dette var derfor en stor fordel ved eventuelle strømbrudd. Vi var to mann som hadde fått dette oppdraget, men vi hadde ikke fått noen mål på demningen. Tilfeldigvis møtte hverken byggherre eller formann opp denne dagen da vi skulle starte. Jobben måtte utføres likevel, og etter en del vurderinger fram og tilbake bestemte vi oss for både høyde, bredde og lengde. Laget forskaling, støpte «og ferdigmeddet». Så enkelt tror jeg neppe det ville vært mulig å gjøre dette i dag. På det planerte området ble det forskalet, støpt kummer og bankett for huset som skulle bygges over kummene. Vi hadde elektrisk drevet sementblandemaskin, så betongen ble laget på stedet. Det var ikke mulig å kjøre bil med sand og

Slusk/snekker 1965

TORBJØRN ØYEN

Over: Torbjørn Øyen var med og bygget Regnbuen Fiskeanlegg i 1965.

Til høyre: Torbjørn Øyen (81) har tatt vare på mye av utstyret de brukte i anleggsarbeidet. Her med en håndholdt borhammer som de brukte til sprengingen.

sement helt ned. Derfor sto blandeverket ganske langt oppe i bakken. Vi hadde ikke tilgang til kran på byggeplassen, så betongen måtte derfor fraktes med trillebåre ned til bankett og kummer som skulle støpes. Arbeidsomt og tungvint, JA, men slik var det bare.

Laget kø i Okstadbakken

Sent på høsten 1965 skulle det settes ut smolt i de ferdigstøpte kummene. Høsten og vinteren nærmet seg, så det hastet med å få bygd huset på den ferdige banketten. Huset måtte være både langt og bredt og derfor oppføres i ganske kraftige dimensjoner. Dersom det skulle brukes helt nye materiale til reisverket, ble dette veldig kostbart. Vi var 3- 4 mann som reiste til Levanger for å rive en stor brakke. Denne var oppført i kraftige dimensjoner av treverk, og egnet seg derfor meget godt til bygget på Hitra. To lastebileiere fra Hitra ble innleid for å frakte materialene fra Levanger til Hitra. Lastebilene var engasjert i fast kjøring på dagtid. Når de var ferdig med dagens kjøring tok de ferga fra Sandstad til Storoddan, og kjørte videre til Levanger. Både rivingen og opplastingen ble utført manuelt, altså med rå handkraft. Når bilene var opplastet kjørte de tilbake til Storoddan for å nå siste ferge til Sandstad. Alle materialene skulle fraktes til Hitra. Lastebilene var ikke så store – det var langt å kjøre. Det ble derfor store lass, og mange turer. Ingenting skulle ligge igjen på tomta. Dette var vel også grunnen til, at det siste lasset ikke var det «aller minste»! Vi rivningsmannskapet var passasjerer på denne turen. Det gikk litt «tregt» oppover både Gjevingåsen og  Okstadbakken. Bak oss

ble det svart eksos og lange køer. Pytt –hva hadde dette å si, vi skulle da hjem og starte et av den nyere tids største eventyr! Da vi kom tilbake fra Levanger var snekkerne allerede i gang med å reise huset. Jeg var med på en del av reisverket, og i løpet av sistedel av takarbeidet kom frosten.

Arne Ratchje var «optimisten»

Vinteren 1965/1966 var veldig kald med mye snø. Jeg tror nok at de som hadde oppsynet med dette anlegget, hadde en stor utfordring med å holde tilførselsslanger og kummer fri for is. Jeg flyttet fra Hitra vinteren 1966, men besøkte anlegget enkelte ganger senere. Jeg kunne med egne øyne se en del finurlige oppfinnelser, som var konstruert av en av områdets «Petter Smart». Blant annet foringsautomatene som ble oppfunnet, og som var i drift der, tror jeg nok var ganske forskjellig fra det som anvendes i dag. Så fremt noe av dette fra den første tiden eksisterer i dag, selv om det meste var enkle ting–må mye av dette være av interesse for et framtidig havbruksmuseum. Alle lastebilene full-lastet med laks som forlater kystområdene er vel et synlig bevis på at oppfinnelsene og utviklingen videre har vært eventyrlig. Jeg har kopi av selvangivelsen min fra 1965, der det står hva jeg tjente på dette oppdraget. Selv om jeg fikk det jeg hadde krav på, er det småtall i forhold til dagens inntekter i denne virksomheten. Der står det også at det var Arne Ratchje som var min oppdragsgiver. Han var etter min mening pioneren som dro det hele i gang. Dette var en ny virksomhet, som måtte læres. Arne Ratchje var «optimisten» som ville

prøve. Gjennom hell og uhell fikk man etter hvert mer kunnskap og erfaring om hvordan dette skulle gjøres, både i ferskvann og sjøvann. Dersom en tar utgangspunkt i dagens oppdrettsvirksomhet, og ser vel 50 år tilbake i tid så må man vel si at det meste har vært VELLYKKET! For at denne virksomheten skulle vokse og bli større var det behov for mer kapital. Anlegget ble noen år senere oppkjøpt av andre (Sivert og Ove Grøntvedt i 1971, red. anm). Samtidig var det etter hvert flere som begynte med lakseoppdrett og førte videre det Arne Ratchje startet ved Kaldkløvfossen i 1965. Dette er noen enkle ord, om en del av starten på dette eventyret, den videre historien er vel av andre beskrevet og tatt vare på. Vi som var med på dette sommeren og høsten 1965, kunne vel ikke i vår villeste fantasi, ha noen som helst formening om hvilken utvikling dette skulle bli, og hva dette senere skulle føre til.

RATCHJE

Oppdrettsspioner

ARNE

En slik «slusktrillebår» ble brukt til å transportere steinen de sprengte ut. Denne står nå i hagen til Torbjørn.

Torbjørn har tatt var på flere av de originale verktøyene fra anleggsarbeidet.

Nå kan du finne ditt DNA på Frøya

Alle bedrifter fortjener sitt eget konsept. Finn ut hvordan du setter ditt eget avtrykk på Blått kompetansesenter.

Velkommen til Vindfang reklame, til venstre for trappa i 1 etasje.

Eller sett opp en prat på anne@vindfang.no

Alde Akva AS er et uavhengig rådgivningsselskap med spisskompetanse innen akvakultur.

Vi har medarbeidere med bred erfaring fra praktisk fiskeoppdrett, forskningsprosjekt og prosjektering av akvakulturanlegg i alle faser.

HVEM ER VI:

Vi er positiv gjeng med flere års erfaring innen rådgivning, planlegging og gjennomføring av prosjekter innen smoltproduksjon, landbasert oppdrett og lukkede systemer i sjø.

SPESIALKOMPETANSE:

RAS- og gjennomstrømmingsanlegg, produksjonsplaner for oppdrettsfisk, prosjektering og rådgivning, 3D-modellering, PID og visualisering.

Ønsker du bistand til dine prosjekter?

V har mer enn 50 års erfaring innen initiering, planlegging og gjennomføring av prosjekter innen fiskeri- og havbruksnæringen.

Kontakt oss dersom du ønsker bistand til dine prosjekter eller vil høre mer om oss.

kjell-torodd@aldeakva.no

Tlf. 48 95 87 89

Les mer om våre tjenester

Kjell-Torodd Fitjar Bremskau

58 millioner oppdrettslaks døde i 2022

Én million flere oppdrettslaks døde i 2022 enn det gjorde i 2021. Det kommer frem i den årlige risikorapporten for oppdrett som nylig ble lagt frem.

Jan Willie Olsen/IntraFish

Havforskningsinstituttets risikorapport som nylig ble offentliggjort tar for seg dødelighet og generelle utfordringer for havbruksnæringen. Den eneste velferdsindikatoren som oppdretterne rapporterer regelmessig til Fiskeridirektoratet er antall fisk som dør i oppdrettsenhetene.

– Produksjonsdødelighet er et grovt mål på dyrevelferd. Vi ser jo at det er mye dødelighet, med høyest dødelighet i produksjonsområdene på Vestlandet. Men egentlig helt fra produksjonsområde 1 til produksjonsområde 5, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Ellen Sofie

Grefsrud, til Intrafish. Hun er redaktør for årets risikorapport.

Vintersår i nord

I 2021 var det 57 millioner oppdrettslaks som døde i sjøfasen, ifølge tall meldt inn til Fiskeridirektoratet. I 2022 økte dette antallet med én million. Det påpekes i rap-

porten at antall laks satt ut har økt fra 2021. I 2021 ble det satt ut cirka 375 millioner laks, mens dette antallet økte til 390 millioner laks i 2022.

«Økning i antall utsatte laks gjør også at man kunne forvente en økning i antall døde fisk i 2022 i forhold til 2021», understrekes det i rapporten.

– Samtidig ser vi at dødeligheten ser bedre ut lenger nord, men der har man også problematikk med vintersår, sier Grefsrud videre til Intrafish.

Tar for seg hvert produksjonsområde – Vi har ikke kommet med nye revideringer, men hentet inn revideringer som er gjort tidligere, som lakselus på rømt fisk. Deretter har vi sammenstilt dette på ny måte med å fordele det på de ulike produksjonsområdene, forteller rapportens redaktør.

Rapporten på 140 sider er fordelt på

alle de 13 produksjonsområde fra sør til nord i Norge, med status for dødelighet, miljøeffekter og annen informasjon som forskerne håper kan bli nyttig for både næring og forvaltning fremover.

– Vi håper jo at dette kan brukes videre til diskusjoner. Gjerne som et supplement eller bidrag til eventuelle andre miljøindikatorer som kan inkluderes i trafikklyssystemet.

Grefsrud understreker at rapporten ikke går inn på lokaliteter i områdene. Det kan dermed være noen som skiller seg mye bedre ut enn snittet. Samtidig trekker forskeren frem at antall tilfeller av PD og ILA har gått ned fra forrige rapport kom.

– Forhåpentligvis kan man få litt søkelys på hva som fungerer de ulike områdene, for det er jo ulike forutsetninger.

Her er noen av punktene som rapporten viser til:

• Risiko for ytterligere genetiske endringer hos villaks som følge av innkryssing fra rømt oppdrettslaks.

• Seks av produksjonsområdene vurderes til å ha høy risiko for ytterligere genetisk endringer hos villaksen.

• Produksjonsområde 2–5 og 7 vurderes til å ha høy risiko knyttet negative effekter på sjøørret og sjørøye som følge av lakselussmitte.

• Lav risiko til endringer i forekomst av ILA hos viltfisk som følge av smitte fra oppdrettsfisk.

• Risiko knyttet til utslipp av partikulært organisk materiale på bløtbunn vurderes som lavt.

• Høy miljørisiko knyttet til bruken av kobber i produksjonsområde 3 og 4.

• Økning av erstatningsstoffene tralopyril og sinkpyrithion. Bør vurderes om også disse stoffene skal inkluderes i fremtidige risikovurderinger.

• Lav sannsynlighet for sykdomsutbrudd knyttet til bruk av rensefisk.

Havforskningsinstituttets risikorapport er en årlig rapport som inneholder risikovurdering som omfatter effekter på vill laksefisk, utslipp fra anlegg, fiske og bruk av leppefisk i lakseoppdrett, samt velferd hos oppdrettsfisk i settefiskanlegg og merd i sjø.

Målet med rapporten er å skape risikoforstålese og risikoerkjennelse hos forvaltningen og andre, som utgangspunkt for prioriteringer og beslutninger om veivalg og tiltak.

ELLEN SOFIE GREFSRUD

Forsker, Havforskningsinstituttet

Ellen Sofie Grefsrud er forsker ved Havforskningsinstituttet og redaktør for risikorapporten.

Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet

Fakta

SOMMER

Treff øyværinger og tilreisende i

Øymagasinet utgis fire ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Annonsere?

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no

Ragnhild Vollan Burø Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no

øymagasinet.no

DOLMSUNDET

FIRMATURER & GRUPPEREISER TIL HITRA OG FRØYA!

• Dolmsundet Games & Grill i vår store eventpark med lavvoer og langhuset!

Morsom teambuilding! God mat • God stemning!

Uformelle firmasamlinger i parken - middag rundt bålet!

• Overnatting i flotte hotellrom og leiligheter - eller samle gjengen i vår luksusvilla Sea Lodge på 400 kvm!

• Ta middagen rundt bålet i våre store lavvoer! Passer også lokale grupper uten overnatting!

DOLMSUNDET HOTELL TILBYR:

• Dolmsundet Sea Lodge, stor villa på 400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet!

• Flotte hotellrom, leiligheter og hytter

• Gode selskapsmenyer med lokal mat

• Store møterom og gode gruppefasiliteter

DOLMSUNDET Sea Lodge

PERFEKT FOR STYRE- OG STRATEGISAMLINGER I UFORMELLE OMGIVELSER! Konferansefasiliteter, 5 hotellrom, 14 sengeplasser, store fellesareal, sauna og jacuzzi. Egen flytebrygge. HELT I

Forskning er viktig for utviklingen i havbruket

Det har skjedd mye i havbruksnæringen de siste fem årene, og for ikke å snakke om de ti siste årene. Det har blant annet sammenheng med at man har kommet lengre når det gjelder forskning og innovasjon.

Utviklingen vil ikke stoppe

VIKTIG BRIKKE: Kristine Vedal Størkersen og SINTEF er en viktig brikke innenfor havbruksforskningen.

– Merdene kan se ganske like ut som de gjorde for ti år siden. Men der stopper på mange måter også likheten. På de andre områdene har det vært en rivende utvikling. Det kommer både fisken og de ansatte til gode. Det er i dag en bedre og større forståelse for hvordan teknologien kan benyttes og utnyttes. Det samme gjelder forståelsen i forhold til naturen som havbruksnæringen er så avhengige av, sier Kristine Vedal Størkersen.

Hun jobber i SINTEF og er en av dem som står på for at forskningen skal bidra til at det blir bedre for de fleste som jobber eller har et forhold til denne næringen. Forskeren opplever at både forskere og næringa er opptatt av samspillet mellom havbruket og naturen, når det gjøres forskjellige vurderinger

Viktigere enn noen gang

– Det er viktigere enn noen gang ettersom vi stadig vekk blir flere mennesker på jordkloden, og benytter naturen mer enn noen gang. Derfor er det viktig å ha kontroll. Spesielt når det er et globalt ønske om at det skal produseres mer fisk og mat. For oss er det viktig å se etter bærekraftige alternativer.

– Hvordan skal man klare å ta ut mer uten at naturen «brytes» ned?

– Det er noe det til stadighet forskes på. Men det handler mye om å bruke de arealene man har i dag bedre, og at det blir tatt i bruk nye arealer uten at det får en negativ påvirkning på havet. Det uten at det får en negativ påvirkning på havet generelt.

– Dersom du ser inn i glasskula. Hvor langt har vi kommet om ti år, Kristine?

– Det er vanskelig å forutse det. Men det er lite som tyder på at utviklingen vil stoppe opp, ettersom det skjer noe hele tiden. Jeg vil tro at de fem neste årene vil bli like spennende som de fem foregående. Det på grunn av at det stadig dukker opp nye ting, og vi får mer kunnskap. Teknologien gjør stadig nye fremskritt, og det gjør at næringen kan drive bedre og sikrere, sier hun.

Kristine Vedal Størkersen forteller at man forstår mer av sammenhengene nå, enn for en del år tilbake. Blant annet for hvordan havstrømmene, villfisk, oppdrettsfisk, lusa og menneskene er en del av det samme miljøet. Hun er en av et par hundre i Sintef som forsker på havbruk, der 60 personer jobber i Sintef Oceans havbruksavdeling. Vedal Størkersen er full av lovord om samspillet mellom de som jobber med forskning, myndighetene og næringen, som nyter godt av at det gjøres en god jobb på dette området.

– Det at folk har forskjellige meninger er slik jeg ser det både spennende og utviklende. Den såkalte grunnrenteskatten som kan bli innført er et samtaleemne på de aller fleste møter og konferanser, sier en av dem som synes det er interessant å få ta del i de mange prosessene som foregår.

KRISTINE VEDAL STØRKERSEN

Forsker, Sintef

Svein Halvor Moe

Tall fra 2022

Den første tabellen med eksportpris på fersk laks viser en sterk oppgang for fjoråret sammenlignet med 2021.

Tabellen med sjømateksport i 2022 viser en økning på 25 prosent, sammenlignet med 2021. Den store veksten skyldes høyere priser, ikke større volum.

Sterk oppgang i lakseprisene i 2022

Sterk oppgang i lakseprisene

Sjømateksport for 30,7 milliarder i 2022

Sjømateksport for 30,7 milliarder i 2022

Det er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med 2021. Den store veksten skyldes høyere priser, ikke større volum.

AV SJØMAT

KILDE: seafood.no / Norges sjømatråd

23 år gamle Kristian ble gründer og etablerte sitt eget selskap

Kristian Søreng Greiff er glad i å jobbe. Fladset-gutten har en liten gründer i seg. 23-åringen har startet et enkeltmannsforetak, og tar på seg forskjellige jobber i friperiodene.

– Jeg har en jobbturnus i Måseval Service som gjør at jeg er tre uker på jobb i slengen. Jeg er for det meste stasjonert på Island. Tre ukers jobbing blir avløst av tre uker fri. Etter noen fridager får jeg som oftest lyst til å jobbe igjen. Derfor tar jeg på meg oppdrag gjennom enkeltmannsforetaket. Det kan være avlusing eller andre engasjement inn mot oppdretts og havbruksnæringen, sier Kristian til Hitra-Frøya. Greiff er på Island når lokalavisa får tak i han.

– Hvordan er det å få arbeidsoppdrag for det firmaet du har etablert, Kristian?

–Det har så langt vært mange forespørsler. Jeg har på ingen måte vært arbeidsledig i de periodene hvor jeg har hatt lyst til å jobbe. Mange opplever at det er litt roligere nå, enn det er inn mot sommeren og utover høsten. Det har ikke jeg gjort selv om det er på den årstiden at det er mest behov for folk, sier han som tar på seg det meste av servise og andre arbeidsoppgaver.

Spennende reise

Det å starte eget firma er noe Kristian Søreng Greiff har tenkt på ei god stund. Han innrømmer at det var en modningsprosess før Greiff Sjøservice ble etablert. Den utadvendte gründeren var en smule spent da han sendte inn stiftelsespapirene til Brønnøysundregisteret. Kristian Søren har fått erfare at det følger noen forpliktelser med det å være bedriftseier. Det er en del papirarbeid. Så langt har det gått greit for frøyværingen som fører regnskapet selv.

– Jeg benytter meg av et regnskapsprogram som er til stor hjelp. Det er utrolig

lærerikt å få være med på alle prosessene. Jeg har ikke angret på det valget jeg tok, selv om det til tider kan være arbeidsomt. Det er mange som har behov for å lade batteriene etter at de har vært tre uker på jobb med lange skift. Det har for så vidt jeg også, men etter noen dager får jeg lyst til å jobbe. Derfor er det fint at jeg har mulighet til det gjennom mitt eget firma, sier Greiff.

Setter pris på fleksibiliteten

Det er en fordel at han er fleksibel og kan takke nei til eventuelle oppdrag, dersom han har lyst på en lengre friperiode, eller rett og slett har lyst til å gjøre noe annet. På spørsmål om det kan bli aktuelt å være sin egen smed og sjef på heltid, svarer Kristian Søren at han trives veldig godt der han er, og så langt ikke har tenkt i de baner. Det blir god variasjon og stor spennvidde i jobbene når han både har fastjobb og eget firma. Den friheten verdsetter Greiff.

– Det kreves en bra båt dersom du skal ansette folk og samtidig drive med dette på heltid. Da snakker vi om betydelige investeringer. Læringskurven har som sagt vært bratt etter at jeg startet med dette. Det skjer mye i oppdrett og havbruksnæringen. Spesielt når det gjelder teknologi. Det skal litt til for å henge med der, sier Kristian Søren som ser for seg en fremtid på Frøya. Derfor har han begynt å se seg om etter hus. Det kan bli huskjøp i løpet av vinteren eller våren, for han som er glad for at han får mulighet til å være en del av en næring som har vind i seilene om dagen.

Kristian Søreng Greiff liker å ha flere baller i lufta. 23-åringen både har fastjobb og er bedriftseier.

Svein Halvor Moe

Vi hjelper deg med å nå ut i verden

Markedsavdelingen i Hitra-Frøya kan hjelpe deg med all form for markedsføring både digitalt og i trykte medier. Fordelen for deg som kunde; én kontaktperson - alt på én faktura.

Vi produserer og booker kampanjer blant annet i følgende kanaler:

Nasjonale medier

Regionale medier

hfjobb.no

Lokale medier

Opdalingen

Sosiale medier

Hasse Lossius

Design og rådgivning

Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no

Ragnhild Vollan Burø

Markedsrådgiver

Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no

BÆRE KRAFT I ALT VI GJØR

For SalMar er det viktig å anerkjenne hva bærekraft faktisk handler om: fremtiden. Det handler om våre barn og deres barnebarn, men også om våre medborgere i dag. I dette ligger en bevissthet om at vi har én jordklode, med en begrenset mengde ressurser. Dette er det livsnødvendig at vi tar vare på.

I dag bruker verdens befolkning mer ressurser enn jorda klarer å regenerere, og matproduksjon står for en vesentlig del av menneskehetens klima- og miljøavtrykk. En voksende verdensbefolkning krever derfor nye måter å produsere mat på, samtidig som vi er nødt til å minimere påvirkningen vi har på miljøet.

Vi tenker helhetlig

Bærekraft i alt vi gjør er en av SalMars mest sentrale målsetninger. For oss handler bærekraft om helheten av måten vi opererer på som bedrift, og hvordan vi opptrer i områdene rundt vår virksomhet. Dette omfatter å ta vare på våre ansatte, laksen og miljøet, og samtidig bidra til å utvikle både næringen og samfunnet i en mer bærekraftig retning.

SalMar skal ivareta havområdene og produsere mest mulig på laksen sine betingelser. Dette inkluderer å bidra til ny teknologiutvikling, slik at vi kan fortsette å redusere det biologiske fotavtrykket fra vår produksjon.