Havbruksmagasinet 2013

Lokalavisa Hitra•Frøya

1

havbruk & Fiskeri 2013

Havbruksmagasinet H AV B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 3 - B I L A G T I L L O K A L AV I S A H I T R A • F R Ø YA F R E D A G 1 . M A R S

Bygger verdens største side 8-9

Erfarne Lofot-fiskere side 12-13

Skysskar med 500 hestekrefter

Merder i alle størrelser side 28-29

Lokalavisa Hitra•Frøya

2

Havbruksmagasinet 2013

INTERNASJONALT INNOVASJONS- OG TESTSENTER FOR HAVBRUK HVORDAN SKAPE OG TA I BRUK NY TEKNOLOGI? Havbruk er en av Norges fremste eksportnÌringer og har alle forutsetningene for ü bli en vekstnÌring i Norge ogsü pü lang sikt. Dette forutsetter imidlertid at vi, i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, bevarer vür posisjon som en av verdens ledende aktører innen moderne havbruk. Derfor mü teknologiske løsninger utvikles og testes pü en forsvarlig müte for ü sikre bÌrekraftig og god matproduksjon.

Gjennom ü kombinere vitenskap, teknologi, praktisk erfaring og opplÌring skal ACE bidra til ü: ‡ IRUKLQGUH U¥PPLQJ RJ PLOM¥VNDGHU ‡ IRUHE\JJH \UNHVVNDGHU RJ ¥NH VLNNHUKHWHQ ‡ VLNUH Q¥GYHQGLJ ¿VNHYHOIHUG ‡ RSWLPDOLVHUH XWQ\WWHOVH DY N\VWVRQHQ ‡ VLNUH IRUWVDWW K¥\ SURGXNWLYLWHW L RSSGUHWW ‡ IRUEHGUH WHNQRORJLXWYLNOLQJHQ

GODE KREFTER FORENES Midt-Norge er arnested for mange av dagens oppdrettssuksesser og et kraftsentrum innen teknologiutvikling og FoU. Forskningsmiljøet i Trondheim har kommet langt innen havbruk nasjonalt og internasjonalt. ACE (AquaCulture Engineering) forener oppdrettere, teknoloJLEHGULIWHU RJ IRUVNQLQJVPLOM¥HU IRU n ¿QQH O¥VQLQJHU Sn dagens og morgendagens utfordringer i havbruksnÌringen. Dette gjør vi i samarbeid med hovedeierene SINTEF og NTNU. Selskapet tilbyr storskala infrastruktur med anlegg, lokaliteter og personell til forskning, utvikling og uttesting av teknologi og utstyr. Ulike problemstillinger har ulike krav til testlokaliteter og til anleggsstrukturer.

ACE har gjennom et samarbeid med SalMar Farming og andre selskaper muligheter for ü tilby lokaliteter med ulik eksponering for vind, bølger og strøm sü vel som ulike JHQHUDVMRQHU DY ¿VN 'HUPHG NDQ YL WLOSDVVH ORNDOLWHW WLO prosjektformül og ikke omvendt. Etter at ACE har vÌrt i drift i mer enn tre ür pü Fosen vil vi i løpet av mars vÌre etablert pü Frøya. TilstedevÌrelse pü Hitra-Frøya vil gi økte muligheter til ü utvikle nye løsninger for havbruksnÌringen.

‡ VNDSH PHU LQWHUQDVMRQDOW VDPDUEHLG ‡ VLNUH HW JRGW RPG¥PPH IRU EUDQVMHQ ‡ VLNUH JRG UHNUXWWHULQJ WLO Q ULQJHQ

www.aceaquaculture.com

)UÂĄ\D 6LKROPHQ 6LVWUDQGD 7URQGKHLP %UDWWÂĄUNDLD F 7URQGKHLP PDLO#DFHDTXDFXOWXUH FRP

Lokalavisa Hitra•Frøya

3

Havbruksmagasinet 2013

HavbruksnÌringa er viktige kunder for oss Vi hündterer farlig avfall Farlig avfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer.

Farlig avfall kan ikke hündteres sammen med annet avfall, fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade pü mennesker eller dyr.

Ditt farlige avfall overlater du trygt til oss! Vi tar hünd om alt pü en forsvarlig og miljøvennlig müte, büde innsamling, transport, sortering, viderebehandling, samt all den dokumentasjonen som lovverket krever inngür i vüre tjenester. Vi gir deg ogsü den informasjon du behøver for din rapportering.

BĂĽtbyggeri og mekanisk verksted Vi bygger fartøyer for ďŹ skeri- og oppdrettsnĂŚringen.

Samtidig yter bedriften utstrakt service og vedlikehold pü fartøyer innenfor samme nÌring.

Som kunde kan du velge et standardisert fartøy, eller vi kan konstruere et fartøy som passer akkurat dine behov.

Et viktig element i virksomheten er kontinuerlig produktutvikling og kvalitetssikring i alle ledd. Vi har dyktige ansatte med bred erfaring og høy faglig kompetanse.

Eksempler pü farlig avfall er spillolje, maling, løsemidler, plantevernmidler, PCB, ulike typer kjemikalier, lysstoffrør og blybatterier. Det kreves kunnskap og respekt nür denne type avfall skal hündteres.

Siden oppstarten har vi levert 76 fartøyer til havbruksnÌringen.

Som kunde hos oss behøver du ikke tenke pü dette.

Vi bygger nĂĽ bĂĽt nr. 77 som leveres til Marine Harvest vĂĽren 2013.

Ă˜rnli - Solide fartøy til ďŹ skeri- og oppdrettsnĂŚringen Kontakt oss for et hyggelig tilbud

908 66 437

AVD. STIG DYRVIK FRĂ˜YA NÆRINGSPARK

7273 Ă™ĂœĂŽĂŽĂŁĂœĹ›ĂŁ Ëž Ă–Ă?Ë› 72 44 75 51 Ëž ĂĄĂĄĂĄË›Ă™ĂœĂ˜Ă–Ă“Ë›Ă˜Ă™

Lokalavisa Hitra•Frøya

4

Havbruksmagasinet 2013

Salmar tar språk - Bedriftene tar ansvar for sin del av norskopp-læringen, men det offentlige må ha en plan for de som ønsker å lære mer, sier kursholder Vidar Oskarson ved Salmar.

HF Lars Otto Eide

Nesten 300 ansatte ved Salmar snakker 16 ulike språk språk. Det skaper naturlig nok utfordringer for kommunikasjonen ved verdens største lakseslakteri, men også kommunikasjonen mellom de fremmedspråklige og de innfødte på Frøya.

Salmar mener norskopplæring er nøkkelen til bedre integrering.

- Språk er det vanskeligte hinderet - Salmar tror at språket er nøkkelen til en raskere og mye enklere vei inn samfunnet her ute, med andre ord integrering. Erfaringen etter snart 13 måneder med kurs, viser at vi har rett. 99 prosent sier at språket er det vanskeligste hinderet for å ta kontakt med de innfødte her på Frøya, sier Vidar Oskarson, som leder norskopplæringen ved Salmar.

SalMar har i følge Oskarson skreddersydd to kurs til de utenlandske arbeiderne.

- Det første kurset må alle som ikke snakker eller forstår norsk delta på.

Målsetningen er at de skal forstå fabrikkspråket og gjøre seg forstått, sier Oskarson.

Norskopplæringen styrkes ytterligere for de ansatte som har jobbet en stund og som har fått nøkkelposisjoner på fabrikken.

- Det neste kurset er for nøkkelpersoner på teknisk avdeling, slakteriet og filet-produksjonen, som skal bruke og har behov for å forstå det norske språket enda mer. Samt lære litt mer om Salmar-kulturen og Frøya-samfunnet. Her kobler vi inn eksterne personer og bedrifter, samt interne mennesker fra alle avdelinger. Det gir dette kurset et stort løft, mener Oskarson.

- Stor forskjell på polsk og norsk Marcin fra Polen har lært seg et forståelig norsk, men det har tatt tid.

- Jeg jobber så mye at det har blitt

lite tid til å snakke norsk eller lære norsk. Og det er veldig stor forskjell på norsk og polsk språk, sier Marcin, som har jobbet hos Salmar i fem år og nå deltar på kurs nummer to.

Han har lite kontakt med innfødte frøyværinger.

- Jeg har ikke så mye kontakt med frøyværinger. Det er kanskje ikke deres problem, men heller at jeg liker å sitte hjemme, sier Marcin.

Men han har bestemt seg for å bli frøyværing.

- Jeg har kjøpt tomt, og ønsker å bygge hus, sier Marcin.

Mens språkene kan være svært ulike, er menneskene mer like.

- Jeg synes ikke det er så stor forskjell på norsk og litauisk kultur. Vi er egentlig ganske like, mener Oscar.

Han trives godt på Frøya.

- Jeg flyttet hit for å få meg jobb og få et bedre liv. Jeg liker meg godt her, og driver med flere fritidsaktiviterer som fotball, bowling og snowboard, sier Oscar.

- Bør være offentlig ansvar Vidar Oskarson mener det offentlige bør ta mer ansvar for norskopplæringen, slik at Marcin, Oscar og deres kolleger kan lære enda mer norsk.

- Når 15 prosent av folket på Frøya har et annet morsmål enn norsk, så burde det ligge en kommunal, kanskje en fylkeskommunal plan for hvordan vi skal takle dette. Men, det gjør det ikke. Her ligger det store muligheter, men også utfordringer vi bør ta, mener Oskarson.

Han mener bedriften tar sin del av ansvaret.

- Det er helt klart at bedriftene har et ansvar, noe de fleste bedrifter med utenlandsk arbeidskraft på Frøya har innsett, og igangsatt norskkurs i egen regi. Men, mange hos oss, samt de andre bedriftene på Frøya ønsker å lære mer, det ansvaret bør ligge hos det offentlige, i dette tilfelle, Frøya Kommune og Sør Trøndelag Fylkeskommune.

Lokalavisa Hitra•Frøya

5

Havbruksmagasinet 2013

k-ansvaret selv

Lokalavisa Hitra•Frøya

6

Havbruksmagasinet 2013

PreBIO AS er et akkreditert laboratorieselskap (NS-EN ISO/IEC 17025) med fem laboratorier i Midt-Norge

TEST 064

PreBIO AS lanserer

PreBIO innarbeider i disse dager metode for analyse av kveis i laksefisk.

RASKERE SVAR - BEDRE STYRING PreBIO har i samarbeid med vår leverandør bioMérieux som første oppdragslaboratorium i Norden tatt i bruk Tempo.

Tempo er et automatisert system for næringsmiddelanalyser som gir raskere svartider. Systemet er utviklet av bioMérieux, og har gjennom 2012 gjennomgått intern validering hos PreBIO. Ekstern validering av metoder er gjennomført tidligere, og metodene er godkjent av AFNOR og AOAC. PreBIO har validert metodene mot tradisjonell NMKL metodikk. Vi har funnet systemet meget tilfredsstillende i vår validering, og Norsk Akkreditering har godkjent disse metodene for bruk som akkrediterte metoder på alle typer næringsmidler.

PreBIO tilbyr Real time PCR analyser for fiskevirus.

Identifisering: PreBIO har nytt automatisk system fra bioMérieux for mikrobiologisk identifisering innen 2-18timer

PreBIO har installert Tempo systemet både ved avdelingen i Namsos, samt avdelingen på Frøya.

Svartider for Tempo analyser er som følger: Koliforme bakterier, E-Coli, Enterobacteriaceae, Staphylococus aureus 22-27 timer. Kimtall 40-48 timer og gjær og mugg 72-78 timer.

PreBIO var det første laboratoriet i Norge, som i sin tid startet med analyser på Vidas. Denne metoden har gjennom de siste ti år vært ledende på analyser av blant annet Listeria og Salmonella i Norge. I 2011/2012 har vi akkreditert nyeste generasjon av metoder på disse instrumentene. Dette betyr at vi kan levere analysesvar for Listeria på 28 timer fra prøvemottak. Ny og raskere metode for Salmonella reduserer analysetiden slik at svar også for denne analysen kan utgis dagen etter prøvemottak.

! Tempo analyser som akkrediteres nå er: ! Kimtall

! Koliforme bakterier

! Staphylococus aureus

! E-Coli

! Gjær og mugg

! Enterobacteriaceae

! Basilus Cereus kommer

Bli ikke sittende med analysesvar som kommer etter at næringsmidlene er solgt og konsumert. Ta steget inn i fremtiden med analysesvar som bidrar til å gi dere bedre styring.

PreBIO ufører nå analyse av Na+-K+-ATPase og klorid for bestemmelse av smoltstatus Vårt unike transportsystem gjør at prøvene kan legges rett i transportesken og sendes til oss samme dag som prøveuttak, uten bruk av tørris eller flytende nitrogen, Prøvene vil fryse inn i løpet av få minutter etter at de er lagt i transportesken. Temperaturen i esken holder -10ºC i over ett døgn slik at ATPase–aktiviteten holder seg uendret inntil vi starter selve analysen.

PreBIO AS Kompetanse og Kvalitet PreBIO AS er et akkreditert laboratorieselskap (NS-EN ISO/ IEC 17025) med fem laboratorier i Midt-Norge

Avdeling Frøya-Hittra Stjernesenteret 7261 Sistranda Telefon: 72 46 36 60 froya-hitra@prebio.no www.prebio.no

Enkel prøvetaking og logistikk Raske svar Konkurransedyktige priser Web løsning Kompetanse og kvalitet

Lokalavisa Hitra•Frøya

7

Havbruksmagasinet 2013

et nutreco-selskap

SEA™ leverer bærekraftige fôrløsninger til havbruksnæringen

Illustration: Tom Berry

Havbruk har en viktig rolle i å forsyne en voksende verdensbefolkning med bærekraftig sjømat. SEA – Sustainable Economic Aquafeeds – er Skrettings program for å utvikle fôrløsninger som tar hensyn til langsiktige miljøutfordringer samtidig som vi gjør det mulig for oppdretterne å drive lønnsomt.

Bærekraftig havbruk åpner et hav av muligheter!

Les mer på www.skretting.no

Kvalitet i høysetet sertifisert etter NS 9415

Produksjon av :: Oppdrettsnøter :: Orkastnøter :: Sorteringsnøter :: Dødfiskhåver :: Taknett

Ved Hestnes Offshore & Aquaservice utføres: :: Vasking, rensing av avfallsvann, reparasjoner og impregnering av oppdrettsnøter

ÅPENT 07.00 - 15.15

HAVBRUKS SERVICE AS Frøya Havbruksservice AS Telefon 72 44 61 41

Hestnes Offshore & Aquaservice AS Telefon 72 44 61 41

Faks 72 44 63 20 froehav@online.no

Faks 72 44 05 35 hestneshavbruk@gmail.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

8

Havbruksmagasinet 2013

Verdens største s bruker kun resirk Rundt 100 mann har brukt nesten 2 år på å bygge det gigantiske smoltanlegget til Lerøy Midt.

Nå er den første rogna lagt.

HF Lars Otto Eide

Åtte enorme haller med naustprofil har reist seg i Belsvika i Hemne. Lerøy Midt har brukt nesten 2 år på byggingen av verdens største resirkuleringsanlegg. Der skal det etter planen produseres 14 millioner laksesmolt årlig, når anlegget offisielt åpner 13.august i år.

Stjern har vært hovedentrepenør for byggingen, og ingeniør Roar Sivertsen fra Hitra har vært prosjektleder for Lerøy Midt.

- Vi startet byggingen i motsatt ende av der rogna blir lagt inn, og gjør ferdig resten av avdelingene tilbake igjen etterhvert som fisken vokser til. Når anlegget offisielt åpner 13.august er den første smolten klar til levering etter åtte måneder, sier Sivertsen.

- Bakterier spiser opp avfallet I det moderne settefiskanlegget er det lagt vekt på hensynet til miljøet, med svært lavt vannforbruk, miljøvennlig energi og lave utslipp fra anlegget ved at avfallet behandles og brukes til biogassproduksjon.

- Et resirkuleringsanlegg bruker nesten alt vannet om igjen, etter at det er renset for avfall - først i et mekanisk filter, før bakterier spiser opp resten av avfallet i et biofilter. Avfallet som filteres ut blir kompostert og tørket, og vi er i kontakt med et selskap som kan gjenvinne tørrstoffet til biogass. Og i motsetning til et gjennomstrømmingsanlegg, der vannet går rett ut i sjøen igjen, kan vi nå ha full kontroll på temperatur og vannkvalitet.

Etter som utviklingen fra rogn til ferdig smolt er avhengig av lys og temperatur, betyr det at vi selv kan styre produksjonen av smolt slik at den er

Et resirkuleringsanlegg bruker nesten alt vannet om igjen, etter at det er renset for avfall klar til levering når vi trenger den. Det medfører også at vi bruker bare en til to prosent av det vannet som brukes i tilsvarende gjennomstrømmingsanlegg, sier administrerende direktør i Lerøy Midt, Sven Amund Fjeldvær.

Sjøørreten kan gå opp igjen Mindre vannforbruk og rensing av vannet har også gjort at Lerøy Midt ikke lenger trenger å hindre sjøørret i å gå opp i Heimsvannet på grunn av smittefaren, og man kan opprettholde en høyere minstevannføring i elva enn tidligere, slik at sjøørreten kan gå opp.

Smolten går gjennom 12 km med rør Det 11.000 kvadratmeter store anlegget inneholder fem avdelinger for de ulike vekstfasene for laksesmolten.

NAUSTPROFIL: Arktitekturen til det enorme settefiskanlegget er inspirert av ei naustrekke

Til sammen er det lagt 12 km rørledning for transport av vann og fisk i anlegget.

- Det er gjort mye planlegging i forhold til logistikken, slik at vi kan holde produksjonen gående uten stopp. All transport, fra rogn til smolt, foregår gjennom flere lange rørsystem under anlegget, helt til smolten leveres til brønnbåten ved moloen utenfor anlegget. Det gjør anlegget effektivt, stresser fisken mindre, og gjør at det er helt rømmingssikkert, sier Fjeldvær.

Det meste av smoltproduksjonen skal gå til Lerøy Midt sine egne oppdrettsanlegg i regionen.

- Produksjonen i Belsvika vil erstatte produksjonen i de minste av våre ti øvrige mindre settefiskanlegg.

Vi beholder bare våre største og viktigste anlegg, sier Fjeldvær.

Arbeidsplasser og ny studielinje Men for innbyggerne i Belsvika vil dette bety flere arbeidsplasser.

- Det blir mellom 15 og 20 nye arbeidsplasser i Belsvika, som er ganske stort i Hemnemålestokk. Det har vært en imponerende velvillighet fra alle til at vi bygger et så stort anlegg her.

Nok en bivirkning av vår utbygging i Belsvika er at Hemne videregående skole etter all sannsynlighet vil åpne en egen studielinje for utdanning av

Lokalavisa Hitra•Frøya

9

Havbruksmagasinet 2013

moltanlegg kulert vann folk som skal jobbe i settefisknæringen allerede til høsten, sier Fjeldvær.

Det er også stor interesse fra bransjen og andre interesserte, som ønsker å komme på besøk.

- Det har vært en stor pågang fra folk som vil komme og se, så vi har lagt opp til en besøksavdeling som kan ta i mot 50 besøkende, og bygd en visningsgang som går gjennom hele anlegget med utsikt til alle avdelingene. Vi vil lage et eget opplegg for å ta imot besøk når offisiell åpning i august er unnagjort. sier Fjeldvær.

Til sammen er det lagt 12 km rørledning for transport av vann og fisk i anlegget.

STOR PLASS: Smolten skal gjennom fem ulike avdelinger, der karene blir større og større etter hvert som smolten vokser. De siste karene som smolten svømmer i før den kan settes ut i sjøen har store dimensjoner. Sven Amund Fjeldvær (t.h.), administrerende direktør i Lerøy Midt, og prosjektleder Roar Sivertsen ser frem til åpningen 13.august.

Lokalavisa Hitra•Frøya

10

Havbruksmagasinet 2013

Lønnsom emballasje fra Bewi konsernets fabrikker

BEWI Norplasta er en ledende produsent av sprøytestøpte plastprodukter.Vi har en rekke produkter som er XWYLNOHW IRU Q ULQJVPLGGHOLQGXVWULHQ ¿ VNHUL FDWHULQJ lagersystem og transport.

I BEWI er vi opptatt av ĂĽ forvalte ressurser optimalt. Vi skaper bedre, mindre, lettere og smartere produkter. EPS kassen for transport av IHUVN Âż VN HU HW V\QOLJ EHYLV RJ HQ VWRU VXNVHVV

ZZZ EHZL FRP

ZZZ QRUSODVWD FRP

+DPDUYLN ‡7OI

+DYQHJDWD % ‡ 1 6WM¥UGDO ‡7OI

AQUA NOR 2013 INTERNASJONAL UTSTILLING 13 - 16 AUGUST, TRONDHEIM MED FOKUS PĂ… FREMTIDEN! Bli kjent med det siste og mest avanserte innen akvakulturteknologien.

Utvid nettverket. Her møter du utstillere fra mer enn 50 nasjoner.

Internasjonale konferanser før og under Aqua Nor som belyser forskning, nÌringens fremskritt og utfordringer.

Utstiller, besøkende eller konferansedeltager? www.nor-ďŹ shing.no

AQUA NOR - nĂŚringens viktigste internasjonale arena.

Stiftelsen Nor-Fishing Klostergata 90, NO-7030 Trondheim, Tlf +47 73 56 86 40, Fax +47 73 56 86 41, mailbox@nor-ďŹ shing.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

11

Havbruksmagasinet 2013

Naturkreftene gir ikke rom for feil – styrken teller Aqualine har levert utstyr til oppdrettsnÌringen i verdens tøffeste og mest krevende havomrüder i over 30 ür, til sammen over 6000 ytekrage- og bunnringssystemer.

I Aqualine ligger den maritime forstĂĽelsen i ryggmargen. Vi har respekt for havet og vet hvilke krefter og utfordringer som ligger i naturen.

Vi er ogsĂĽ sertiďŹ sert leverandør av fortøyningsutstyr og forankringsanalyser.

Aqualine AS • Tel +47 73 80 99 30 aqualine@aqualine.no • www.aqualine.no

Havbruk gir ringvirkninger...

Elektro Team AS har lang fartstid i oppdrettsnÌringen og er med ü sikre kontinuerlig drift med vüre mange serviceavtaler og vaktavtaler opp mot havbruksselskapene. Vi har utviklet det suverent mest miljøvennlige konsept for energiforsyning til havbruksanlegg. Framføring av bredbünd for styring, overvüking og kommunikasjon kan ogsü vÌre en del av konseptet. Kontakt oss og vi blir gjerne din samarbeidspartner pü framtidens energi og kommunikasjonsteknologi for havbruksanlegg.

Kontakt oss for de gode løsningene!

LĂŚr mer om oss pĂĽ elektro-team.no %,&!'ÂŹ ÂŹ.Âą2ÂŹ$5ÂŹ42%.'%2ÂŹ%,%+42)+%2ÂŹ

4LF ÂŹ ÂŹ ÂŹ ÂŹsÂŹWWW ELEKTRO TEAM NO

Lokalavisa Hitra•Frøya

12

Havbruksmagasinet 2013

Erfarne Lofotfiskere Samlet har de 140 års erfaring som fiskere. Da er det kanskje ikke så rart at de fire fiskerne fra Frøya velger å gå sammen for å fiske opp hele 266 tonn sløyd torsk på tre båter.

Ronny Støen og Harald Aursøy registrerer at det er mye fisk i lasten.

Mannskapet på M. K Gårdsøy: (f.v) Inge Pettersen,Ronny Støen, Harald Aursøy og Peter Sørgård er fornøyd med at skreien er kommet til Vesterålen.

Av Svein-Arne Nilsen

Vi møter mannskapet på Frøyabåten M/K ”Gårdsøy” som består av Inge Pettersen, Ronny Støen, Harald Aursøy og skipper Petter Sørgård. De er nettopp er kommet inn til Myre havn for å levere dagens fangst som er på snaue 11000 kilo med torsk.

Latteren sitter løs og det er tydelig at de er godt fornøyd med resultatet av dagens tur på feltet.

– Det er klart at når vi får slike fangster som dette kan vi ikke klage.

Vi merker at nå er skreien på vei. Det er da det begynner å bli både spennende og morsomt å være fisker, sier skipper Petter Sørgård. Det er han

som eier båten, men det her det snakk om et teamarbeid mellom de fire som skal fungere for at fisken skal kunne bringes i land.

Vi merker at nå er skreien på vei. Det er da det begynner å bli både spennende og morsomt å være fisker

Lokalavisa Hitra•Frøya

Fikser på tre båter Når kvoten på denne båten er fisket opp ligger to andre båter og venter på å komme i drifte for at kvoten skal bli fisket opp. Det er båtene M/K ”Arnøy” og M/K ”Mathias” som samlet har 160 tonn å fiske på og som eies av Harald Aursøy.

Det var i fjor at de to rederne Aursøy og Sørgård fant ut at de skulle drive samdrift. Tidligere hadde hver av dem et mannskap på tre. Nå er de fire mann som skal drifte de tre båtene. Det gir en innsparing på to mann og mindre utgifter.

– Nå som prisene er gått ned med nærmere 30 prosent, er det viktig å kunne redusere utgiftene så mye som

13

mulig. Vi lyktes med det samarbeidet vi har fått til. Selv om vi har økt kvoten betydelig, er ikke fortjenesten økt.

Reduksjon i torskeprisene har gitt oss mer jobb, men ingen økning i inntekter.

God service Frøya - fiskerne har funnet ut at prisene er det ikke så mye de kan gjøre noe med. Det er bare å gjøre det beste ut av det og holde ut giftene nede. Tidligere har de drevet skreifiske ved Røst i Lofoten og ved Vannøya i Troms.

I fjor valgte de å gå til Myre i Vesterålen. Det har de ikke angret på.

Havbruksmagasinet 2013

Her er det lagt godt til rette for fiskeflåten.

- Her er nye moderne fiskemottak der de tar seg av fangsten og sløyer den når vi kommer i land. Det er god service i alle ledd og de stiller opp for oss 24 timer i døgnet om vi trenger hjelp. Her har vi det som plommen i egget, sier firkløveret fra Frøya.

De regner med å bli i Vesterålen til hele torskekvoten er fisket opp på de tre båtene. Det vil bety at de vil ha Myre havn som base til godt over påske. De klager ikke. De merker at skreien er kommet utenfor Vesterålen og dagene blir lysere.

– Da er det godt å være fisker, mener mannskapet på M/K ”Gårdsøy”

Det er god service i alle ledd og de stiller opp for oss 24 timer i døgnet om vi trenger hjelp.

Lokalavisa Hitra•Frøya

14

Havbruksmagasinet 2013

Forventer høyere laksepriser i årene fremover Den tillatte lakseveksten har nådd toppen, og prisene vil presses opp til godt over 30-kroner, tror havbruksekspert Einar Stephansen i Sparebank 1 SMN. HF Lars Otto Eide

I sin bransjeanalyse for havbruket tror oppsummerer Stephansen 2012 som et bra år.

- Med årsak i gunstige miljøforhold, vanntemperatur og sykdomsstatus, økte tilførselen av atlantisk laks til verdensmarkedet med 22 prosent, dvs. økning på 340.000 tonn, hvorav økningen fra Norge var 18 prosent, det vil si 180.000 tonn. Laksemarkedet tok seg kraftig opp med balanse mellom tilførsel og etterspørsel. Jevn tilførsel og stabil pris gjennom året la grunnlaget for god omsetning i markedene. Etterspørselen var stabil over året til tross for kraftig vekst i tilførselen til markedene, sier Stephansen i rapporten.

- Lakseprisene presses opp På grunn av stagnasjon i veksten, forventer han at prisene vil øke i årene som kommer.

- I 2013 ventes produksjonsveksten på verdensbasis å avta. I Norge stanger produsentene hodet i taket for konsesjonsvolumet (MTB, dvs. Maksimalt Tillatt Biomasse). Produksjonsveksten ventes å bli lav de nærmeste årene dersom det ikke tildeles flere konsesjoner i et vesentlig antall. I 2013 ventes ikke slaktevolumet å øke fra norske produsenter. Prognosene fra Chile viser en vekst i slaktevolumet på 110.000 tonn, dvs. 30

prosent. Det er knyttet usikkerhet til volumveksten fordi laksenæringen sliter med knapp tilgang på likviditet til å finansiere produksjonsvekst. Begrenset vekst i tilførselen til laksemarkedene i 2013 vil presse lakseprisen opp til et noe høyere nivå og vi forventer laksepriser til produsent på 30 til 35 kroner per kg i 2013-2015, mot et gjennomsnitt på ca 26 kroner per kg i 2012, mener Stephansen.

- Vil tjene gode penger Selv om produksjonskostnadene vil øke fremover, tror lakseanalytikeren at oppdrettsselskapen i Midt-Norge vil tjene gode penger.

- Økte råvarekostnader og skjerpede myndighetskrav medfører kostnadsvekst i lakseproduksjon. Selvkost ved produksjon ligger på ca 25 kroner per kg i gjennomsnitt.

Et intensivt arbeid for bedring av fiskehelse, lusebekjempelse og andre miljøtrusler er kostnadsdrivende for laksenæringen. Selv om fiskehelse- og miljøtrussel er laksenæringens største trusler for tiden, har næringen resurser til å vinne kampen mot styrket bærekraft.

Med forventning om relativt høye laksepriser i årene fremover ventes god inntjening i midtnorsk lakseproduksjon, mener Stephansen.

Havbruksekspert Einar Stephansen i Sparebank 1 SMN tror på økte laksepriser.

Lokalavisa Hitra•Frøya

15

Havbruksmagasinet 2013

INNOVAMAR - fra drøm til virkelighet

Slakting og bearbeiding har helt siden SalMar ble stiftet i 1991 vært en sentral del av SalMar-konsernets strategi.

Siden den gang har SalMar gått fra å produsere 0 til 80.000 tonn slaktet laks på Trøndelagskysten. Markedet, produksjonsteknologien og SalMar som konsern har utviklet seg betydelig. Dette forplikter.

Etter flere år med grundig planlegging, har SalMar realisert det som er målsatt til å bli verdens mest innovative og kostnadseffektive anlegg for ilandføring, slakt- og bearbeiding av laks. Dette er InnovaMar. I 2012 ble det slaktet 100.000.000 kilo laks på InnovaMar. Dette tilsvarer 5.600 trailerlass med hel laks per år, eller 112 trailerlass per uke.

I 2013 opplever vi videre vekst!

InnovaMar – fra drøm til virkelighet.

www.salmar.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

16

Havbruksmagasinet 2013

FRĂ˜ – Ă˜yr YA iket storh mot avet

FRĂ˜YA KOMMUNE www.froya.kommune.no

NORDHAMARVIKA NÆRINGSPARK

FRĂ˜YA KULTUROG KOMPETANSESENTER

NYE HOTELL FRĂ˜YA

NORGES

PROSJEKTENE ER I GANG!

LAKSEHOVEDSTAD ER I UTVIKLING – KOM TIL FRĂ˜YA!

Havbruk, ďŹ skeri og fangst er fortsatt hjørnesteinen i Frøyasamfunnet.

Vi har etterhvert bygd opp büde leverandørindustri og en del foredling av rüvarer.

Dette skal vi fortsette med i enda større utstrekning. Havet er en kjemperessurs vi har utnyttet i all tid, og lokale grßndere har lyktes med ü skape arbeidsplasser til glede for hele Frøyasamfunnet.

Bedrifter som SalMar, Aqualine, Frøya havbruksservice, Seashell, Lerøy Midnor, Marine Harvest, Frøy Sjøtransport, Eidsvaag, Ervik Laks og Ă˜rret, MĂĽsøval Fiskeoppdrett, Titran Canning, Ă˜rnli, BEWi og ikke minst “Svanaug Eliseâ€? og enda mange ere har betydd mye for den positive utviklinga pĂĽ Frøya de senere ĂĽra. Alle har pĂĽ en eller annen mĂĽte tilknytning til ressursene havet gir. Kommunens oppgave er ĂĽ legge til rette for at nĂŚringslivet skal ha gode rammevilkĂĽr. I tillegg ønsker vi i Frøya kommune at enda ere etablerer seg pĂĽ Frøya. Her skal dere ďŹ nne bĂĽde arbeid, bolig, barnehageplass, skole, kultur og et godt utbygd handels- og servicetilbud.

NÌringslivet pü Frøya har behov for kunnskap innen mange yrker.

Bare innenfor havbruk har bedriftene behov for kunnskap om forskning, økonomi, salg, eksport, helse, logistikk, produksjon, ingeniørtjenester og mange ere omrüder.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmül om etablering pü Frøya:

FRĂ˜YA NYE NÆRINGSFORENING TLF s WWW FROYANAERING NO

FRĂ˜YA KOMMUNE TLF s WWW FROYA KOMMUNE NO

FRĂ˜YA KOMMUNE Berit FlĂĽmo Ordfører berit.aamo@froya.kommune.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

17

Havbruksmagasinet 2013

Witzøe kjøper i Cermaq Investeringsselskapet til Gustav Witzøe (bildet) er nå blant de 30 største eierne i et av verdens største oppdrettselskap.

I følge Intrafish har Kverva kjøpt nok aksjer til å komme inn blant de 30 største eierne i det delstatlige norske selskapet Cermaq. Investeringsselskapet til Gustav Witzøe eier dermed 0,4 prosent av aksjene i selskapet, som gjennom datterselskapet Ewos lager för til hver tredje oppdrettsfisk i verden. Og datterselskapet Mainstream er en av verdens største oppdrettsselskaper, med lakseoppdrett i Norge, Canada og Chile.

Aqualine flytebrygger

På tide å skifte ut den gamle brygga?

Om du ønsker det, kan vi bygge ny brygge med samme mål som den gamle slik at godkjenningen fra kommunen blir enklere. Vi hjelper deg gjerne med søknaden.

Kanskjebør børdu dubytte bytteforankringer forankringene sommeren? Aqualine er sertifisert Kanskje før før vinterstormene? leverandør forankringsutstyr (NSav 9415).

Aqualine erav sertifi sert leverandør forankringsutstyr (NS 9415).

Produksjon og lager på Uttian på Frøya, levering etter avtale.

Les mer på aqualinemarina.no Kontakt oss for nærmere informasjon eller tilbud: aqualine@aqualine.no - tel 73 80 99 30 Aqualine as, Pb 2200, 7412 Trondheim

Lokalavisa Hitra•Frøya

18

Havbruksmagasinet 2013

Industriområde

Kysthavn

Illustrasjon av planene for Hitra Kysthavn og Hitra Industripark

Folk, mat, industri og gods Hitra Kysthavn - vår port mot verden Jøstenøya skal fremstå som det mest komplette industri- og logistikkområde for marin sektor i Midt-Norge og som en foretrukket havn.

Hitra Kysthavn er, som det norske alternativet, tatt med i EU-prosjektet “Foodport” som omhandler spesialiserte mathavner.

Visjonene for området på Jøstenøya er mange – fra reiselivsvirksomhet til havbruksrelatert industri, med for eksempel bearbeiding og eksport av laks og annen sjømat til Europa og andre deler av verden. Det utredes nå muligheter for å sende en stor del av laksen fra øyregionen sjøveis via RoRo-skip til kontinentet. Det jobbes også med knutepunktløsninger for andre varer og gods, som kommer inn fra eller skal ut til den øvrige del av landet og verden.

Trøndelagskysten er en suksess for hele Norge. Gjennom havbruk, fiskeri, energi, reiseliv, industri og handel har hele regionen bevist at her klarer vi å skape verdier som gir grunnlag for et voksende og i aller høyeste grad livskraftig samfunn, midt mellom byene Trondheim og Kristiansund. Vår region må knyttes tettere sammen, og ikke minst forenkle transporten til markedene. Derfor er de pågående og planlagte utbedringer og innkortinger av veiforbindelsene helt nødvendig. Det samme gjelder også reetablering av fergeforbindelsen til Nordmøre og bedre samferdselsløsninger med Fosen.

S

FILL FIL FILLAN

TR ROND ONDHE ON

Vil du etablere deg i HITRA INDUSTRIPARK på Jøstenøya, ta kontakt med ordfører eller rådmann i Hitra kommune:

SMØ SM MØL ØLA

ole.laurits.haugen@hitra.kommune.no roger.antonsen@hitra.kommune.no

AURE

KY K Y YRKSÆ TER TE ERØRA ERØRA

RINDAL RIN

Hitra kommune www.hitra.kommune.no - Tlf. 72 44 17 00 - postmottak@hitra.kommune.no

OR OR RKANGE GER ER

MELDAL

Lokalavisa Hitra•Frøya

19

Havbruksmagasinet 2013

Sunn Kortreist Smakfull Beste kvalitet Kvalitetsprodukter produsert fra start til mål rett ved der du bor!

Lerøy Midt produserer fantastiske lakseprodukter som selges over hele verden. Laksen selges ikke bare som sløyd i kasse, men en stadig større andel foredles til ferdige middagsretter med høy kvalitet. Utvikling av nye spennende produkter skjer faktisk her i vår region. ”FINEST LAKSLOIN” foredles på Hestvika og sendes til gourmetbutikker og brukes både rå som Sushi eller er perfekt på grillen!

Med laks fra Norge kan 75 millioner mennesker spise èn laksemiddag i uka i ett år. Havbruk betyr mye for bosetting på Hitra og Frøya.

Produksjon av laks skaper mange nye jobber. Undersøkelser viser at 100 nye jobber i havbruksnæringen skaper behov for 175 stillinger innen andre yrker, – med forskning, teknologi, utstyr, emballasje, transport og alt annet på veien fra rogn til filet.

Lerøy Hydrotech AS Bentnesveien 50, N-6512 Kristiansund N

Lerøy Midnor AS

Lerøy Midt

N-7247 Hestvika Telefon 72 46 50 00 post@leroymidt.no - www.leroy.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

20

Havbruksmagasinet 2013

Den hurtiggående riben har plass til 12 personer.

Skysskar med 500 hester Jørgen Fjeldvær har fått jobben med å skysse folk ut til det nye visningsanlegget for lakseoppdrett.

HF Lars Otto Eide

Kystmuseet og Lerøy Midt har som kjent inngått samarbeid om Ægir havbruksutstilling. I tilknytning til utstillingen har Lerøy Midt fått visningstillatelse på ett av sine oppdrettsanlegg, der interesserte kan få et innblikk i hvordan et moderne oppdrettsanlegg fungerer. Og jobben med å skysse nysgjerrige besøkende har Jørgen Fjeldvær fått.

- Elsker å være på sjøen - Jeg gikk til innkjøp av en hurtiggående rib, og tok nødvendige sertifikater da jeg fikk avtalen med Kystmuseet. Jeg elsker å være på sjøen, så jeg er glad for å få denne muligheten, sier Fjeldvær, som vil kombinere skysskjøringen med jobben som gymlærer.

- Sikkerheten er det viktigste Han er allerede klar til å ta imot bestillinger på turer ut til visningsanlegget, og andre turer, med plass til 12 passasjerer. Og selv om det ennå er langt fra sommertemperaturer, vil passasjerene ha det godt og varmt.

- Jeg har varme flytedrakter og vindmasker til alle. Og når vi er på sjøen er det sikkerhet og komfort for passasjerene som er det viktigste, sier Fjeldvær.

VĂĽre oppdrag er i hovedsak rettet mot skipsreparasjoner, klassiďŹ sering og ombygging, samt slepe- og løfteoppdrag. Vi har lang og allsidig erfaring med dyktige medarbeidere. Dette er den beste garantien for at arbeidet utføres kvalitetsmessig og til rett tid.

21

Havbruksmagasinet 2013

Kvernhusvik er med sine 45 ansatte en hjørnestensbedrift her i Hitra kommune. Med vür sentrale beliggenhet pü Trøndelagskysten er vi lett ü nü for gamle og nye kunder.

Kvernhusvik.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

$%3)'. -!2+%$3!6$%,).'! ()42! &2Œ9!

som kunde “Vi gjør vĂĽrt beste for at du sĂĽ vil bruke skal bli fornøyd, slik at du og vĂĽre tjenester senere...â€?

// REFERANSER BERGE REDERI AS Kvernhusvik Skipsverft har en kunnskapsrik og profesjonell stab, samt utstyr til ü løse alle problemene til vürt rederi.

FOSENNAMSOS SJĂ˜ AS Vi har en stĂĽende avtale med Kvernhusvik, som har kjennskap til üten vĂĽr. Samarbeidet mellom oss og Kvernhusvik Skipsverft fungerer aldeles utmerket.

// KRANLĂ˜FT Vi utfører store og smĂĽ oppdrag til lands og til vanns.

Ta kontakt for oppdrag til ytekrana Hitralift eller vüre mobilkraner pü hhv. 25 tonn og 80 tonn.

// SKIPSREPARASJONER

// SLEPEOPPDRAG

Utbedring av skader pĂĽ skrog og overbygg. Det er slipper MED EN LENGDE PĂŒ HENHOLDSVIS OG METER 4O tĂĽrnkraner har begge en liftkapasitet pĂĽ inntil 12 tonn.

Med vĂĽre ďŹ re slepebĂĽter Ă˜yvĂĽg, Ă˜ykraft, StokkĂĽs og Squalus tar vi pĂĽ oss smĂĽ og store slepeoppdrag der vi sørger for sikker transport og assistanse nĂĽr det er behov, ogsĂĽ med egne lektere.

KLASSIFISERING Vi utfører klassiďŹ sering pĂĽ bĂĽde skrog og motorer etter fastsatte standarder.

SEINES REDERI Vi har vĂŚrt kunde hos Kvernhusvik Skipsverft siden 1981, og har bare gode erfaringer.

Kvernhusvik er etter vĂĽr mening et av de beste reparasjonsverkstedene i Norge.

GULL SHIPPING Vi har utført en rekke skrogreparasjoner kvalitetsmessig og effektivt. Kvernhusvik yter gjerne en ekstra innsats for ü fü oppdragene raskt utført.

KOLBJĂ˜RN ERVIK OG SĂ˜NNER VĂĽrt ďŹ skebĂĽtrederi har benyttet Kvernhusvik Skipsverft til ĂĽ forlenge skrog, samt skifte av sidepropeller og ror. Kvernhusvik har gjort en glimrende jobb.

MONTERINGSARBEIDER Vi monterer/demonterer motorer og annet mekanisk utstyr, herunder VVS og elektronisk utstyr.

OMBYGGINGSARBEIDER Vi forlenger skrog og utfører arbeid pü overbygg.

FRĂ˜Y SJĂ˜TRANSPORT VĂĽre brønnbĂĽter er avhengig av et eksibelt verksted som imøtekommer vĂĽre behov nĂĽr de oppstĂĽr. Vi har vĂŚrt fast kunde siden 1997.

// KLAR FOR OPPDRAG

EIDSVAAG AS Kvernhusvik Skipsverft har utført en rekke oppdrag pü vüre büter og kan brukes til alt av reparasjoner.

Vi er svĂŚrt tilfreds med arbeidet!

Redningsskøyta ÂŤKnut JohanÂť er omdøpt til ÂŤĂ˜yfartÂť og klar for oppdrag.

“Fornøyde kunder og nye oppdrag er vĂĽr beste referanseâ€?

-ELANDSJÂ’ s 4LF s &AKS -OBIL s s

>>>>

22

Lokalavisa Hitra•Frøya

OpplÌringskontoret i Sør-Fosen er ett erfaglig opplÌringskontor, med hovedvekt pü naturbruk, blü sektor. Men er godkjent i mange forskjellige fag;

Havbruksmagasinet 2013

Fisk fra Frøya fôres fyldig & frisk - fra fremmede farvann

t "LWBLVMUVS t 'JTLF PH GBOHTU t .PUPSNBOO t .BUSPT t *OEVTUSJNFLBOJLLFS t *OEVTUSJS“SMFHHFS t 1MBUFBSCFJEFSGBHFU t 4WFJTFGBHFU t "OMFHHTNBTLJOG“SFS t #BSOF PH VOHEPNTBSCFJEFS t )FMTFGBHBSCFJEFS t *,5 TFSWJDFGBH t ,POUPSGBH t 4K“NBUQSPEVLTKPO t *OEVTUSJFMM NBUQSPEVLTKPO t *OTUJUVTKPOTLPLL

OpplĂŚringskontoret i Sør-Fosen er behjelpelig med ĂĽ t TLBĉF MÂ?SFQMBTTFS GPS MÂ?SMJOHFS t LWBMJmTFSUF MÂ?SMJOHFS UJM CFESJGUFOF t T“LF PN HPELKFOOJOH J OZF GBH t WFJMFEF QSBLTJTLBOEJEBUFS GPS ĂŒ TLBĉF TFH FU GBHCSFW

Postadresse: Postboks 75, 7261 Sistranda Besøksadresse: Frøya videregüende skole, 7260 Sistranda 4LF s % POST LIV RANDI THORSO STFK NO

Hemmelighet bak noen av de frodigste og friskeste À VNHQH VRP IU\GHU VHJ UXQGW )U¥\D +LWUD RJ DQGUH VHQWUDOH RSSGUHWWVDQOHJJ ODQJV N\VWHQ NRPPHU IUD 6¥ULVKDYHW RJ VNMXOHU VHJ L I{UHW IUD %LR0DU )OHUH DY %LR0DUV I{UW\SHU HU PHUNHW 4 'LVVH LQQHKROGHU \WHOVHVIRUVWHUNHUHQ 4XLFN VRP NRPPHU IUD NULOO IDQJVWHW UXQGW $QWDUNWLV , GLVVH NDOGH KDYRPUnGHQH HU GHW VY UW VWRUH IRUHNRPVWHU DY SURWHLQULN NULOO PHG P\H RPHJD JRGH DPLQRV\UHU RJ VPDN

En regional nÌringsaktør

)OHUH IRUV¥N RJ nUV HUIDULQJ KDU YLVW DW À VNHQ ¥NHU DSSHWLWWHQ WLOYHNVWHQ RJ VW\UNHU LPPXQLWHWVIRUVYDUHW QnU I{UHW HU WLOVDWW NULOO BioMar er en av verdens største utviklere RJ SURGXVHQWHU DY I{U WLO À VNHRSSGUHWW Vi vet at Norges største fornybare eksportnÌring kan vokse enda mer med riktig fôr

Kristiansund og Nordmøre Havn IKS er et formalisert interkommunalt samarbeid mellom 9 kommuner pü Nordmøre og 2 i Sør-Trøndelag. Vüre kaier og havner har en sentral beliggenhet i Midt-Norge.

I havneomrĂĽdet hĂĽndteres det ĂĽrlig et godsvolum pĂĽ over 5 mill. tonn.

KRISTIANSUND OG NORDMĂ˜RE HAVN IKS www.knhavn.no

HOLM Kristiansund

Kristiansund • Averøy Aure • Gjemnes Halsa • Hemne • Hitra Smøla • Sunndal Surnadal • Tingvoll

B i o M a r A S – 7 0 1 0 Tr o n d h e i m – T l f . + 4 7 7 6 11 9 2 0 0 w w w. b i o m a r. n o

Lokalavisa Hitra•Frøya

23

Havbruksmagasinet 2013

Utvider tareproduksjonen rundt Taraskjæret

HAR TRUA: Pål Bakken(t.h) er opprinnelig fra Frøya, og har stor tro på at taredyrking kan bli en viktig næring. Ved Taraskjæret utenfor Hammarvika har Seaweed energi solutions drevet forsøksdyrking i samarbeid med blant andre Aqualine og Statoil. Marinbiolog Luiza Neves til venstre.

Seaweed Energy Solutions satser videre på tareproduksjon for å utvikle bioetanol.

- Vi har voldsomt trua på dette, sier Pål Bakken.

HF Lars Otto Eide

Seaweed energy solutions(SES), med frøyværingen Pål Bakken i spissen, utvider forskningsanlegget ved Taraskjæret mellom Hammarvika og Inntian, der selskapet har drevet forskning på taredyrking siden 2011. Nå har kommunen gitt tillatelse til å

øke arealet fra tre til åtte mål.

- Går etter planen - Det har absolutt gått etter planen. Vi fortsetter testingen på et litt større område, for å forbedre teknologien og prøve ut ting, sier Bakken på telefon fra Portugal. SES samarbeider med Aqualine, Sintef , NTNU, Statoil, Universitetet for miljø og biovitenskap og Centre of Marine and environmental sciences i Port i Portugal. På eiersiden er StoltNielsen og Aqualine.

Fra EU programmet Eurostars har SES fått forsknings og utviklingsmidler på 2,5 millioner, samt tre millioner Euro fra Norges forskningsråd.

Statoil gjør taren om til energi Ved Taraskjæret settes det ut små ferdigdyrkede tareplanter, som vokser videre på et patentert dyrkingsanlegg. Når plantene er klare til høsting etter bare en sommer, blir de omgjort til drivstoff til drivstoff .

- Vi fokuserer på dyrking av taren, men nå ser vi mer i detalj på hele verdikjeden, fra dyrking til ferdig produkt. Det gjør vi i nært samarbeid med Statoil,

som forsker på hvordan taren skal konverteres til energi i et bioraffineri, forklarer Bakken.

- Det kan skje på to måter. Enten ved fermentering, slik at det produseres etanol, eller ved en råtningsprosess, som danner biogass. På sikt er det mest optimale å ha et bioraffineri som kan produdusere begge deler, men også andre produkter som kan erstatte oljebaserte kjemikalier. Av avfallsproduktene er det mulig å produsere gjødsel, og fiskefôr ikke minst. Det er mange ting som kan åpne seg i fremtiden, mener Bakken.

- Har voldsomt trua Han er overbevist om at tareproduksjon har fremtiden for seg.

- Vi har voldsomt trua på dette prosjektet. Nå er det ti personer som bare jobber med dette, på Frøya, Trondheim og i Portugal. Ute på anlegget er det folk hele tiden og sjekker at taren vokser godt. Jeg tror tareproduksjon kan bli veldig viktig for Frøya i fremtiden. Det er ikke mange som har kommet så langt som oss, og da er det artig at det skjer på Frøya. Jeg ser frem til et godt samarbeid med kommunen og resten av regionen for å utvikle det til storskalaproduksjon etterhvert, sier Bakken.

Lokalavisa Hitra•Frøya

24

Havbruksmagasinet 2013

SKREIEN - kystens eventyrer Skrei er en myteomspunnet fisk med rike tradisjoner og fantastisk historie. Den har også hatt stor betydning både for kultur og verdiskapning langs kysten.

Ordet skrei kommer av det gammelnorske ordet skrida, som betyr å vandre eller skride framover. Navnet har den fått fordi denne torsken vandrer fra Barentshavet til våre farvann for å gyte.

Verdiskaper av rang Lisbeth Bjørvig Hansen, markedssjef i Norges sjømatråd, fremhever skreiens betydning for utviklingen av kyst-Norge.

– Skrei er virkelig verdt å vente på. Når du bruker denne råvaren skriver du også videre på vår felles kysthistorie. Skreifisket har gjennom tidene etablert livskraftige lokalsamfunn langs kysten, og skreiens van-

dringsmønster har faktisk bidratt til å endre landet vårt, sier hun.

Lær av nordlendingene Skrei svømmer inn til kysten etter å ha tilbakelagt en svømmetur på over 1000 kilometer fra Barentshavet. Skreien gyter på det samme stedet den ble unnfanget minst fem år tidligere. Nordlendingene er i langt større grad kjent med skrei, og i tillegg mer tro mot tilbehør ved servering av skrei. Det kommer frem i en ny undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norges sjømatråd.

Fakta

Nordmenn og skrei

Anbefaler stekt skrei Skreien er den flakende hvite fisken med den friske smaken. Sjømatrådets representant vil gjerne friste med en litt moderne vri på den tradisjonsrike fisken.

– Stekt skrei med erter og hollandaise er like enkel å lage som den er å like. Prøv den og bli kjent med en viktig del av norsk matkultur, sier Lisbeth Bjørvig Hansen.

Kilde: Norsk sjømatsråd

• Tre av fire nordlendinger spiser skrei en eller flere ganger i løpet av skreisesongen • 32 prosent av de spurte i NordNorge kjenner til forskjellen på torsk og skrei, mens under halvparten på Østlandet vet hva som skiller de to fisketypene • 44 prosent oppgir at de ikke vet hva som har best kvalitet av torsk eller skrei Norstat har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Norges sjømatråd i begynnelsen av desember 2012. Undersøkelsen ble gjennomført på telefon med et landsrepresentativt utvalg med 1000 respondenter.

Stekt skrei med erter og hollandaise Ingredienser

Framgangsmåte

Hollandaise

800 g skreifilet 1 fedd hvitløk 2 ss smør salt solsikkeolje

Skjær skreien i serveringsstykker og dryss med salt. La dem ligge i 7 minutter før du skyller av saltet.

Tørk stykkene lett med tørkepapir. Stek skreistykkene i olje i ca.

3 minutter. Ha i skivet hvitløk og smør, og snu skreistykkene. Stek dem ferdig mens du øser hvitløkssmøret over, etter ca. 2 minutter.

Kok hvitvin inn til en tredel, og pisk eggeplommene sammen i en bolle. Sett bollen i vannbad og pisk inn den varme vinen. Når det begynner å tykne og ligne på majones pisker du inn vann. Pisk inn smøret, litt om gangen.

Smak til sausen med salt, pepper og sitronsaft.

Ertepuré 500 g fryste erter 1 fedd hvitløk 1 ss smør 3 ss olivenolje salt og pepper

Hollandaise 1 dl hvitvin 2 eggeplommer 2 ss vann 4 ss smør salt og pepper sitronsaft

Tilbehør Stekt skrei med ertepuré og hollandaise er smakfullt og godt. De friske fargene pirrer smaksløkene. Foto: Norges sjømatråd/Synøve Dreyer

100 g bacon

Ertepuré Kok ertene møre i vann sammen med hakket hvitløk. Hell av kokevannet og mos med en stavmikser eller foodprosessor. Rør inn smør og olje, og smak til med salt og pepper.

Tilbehør Skjær bacon i terninger og stek i tørr stekepanne til det er sprøtt og gyllent. Server skreien på ertepuré med hollandaise og bacon over.

Lokalavisa Hitra•Frøya

25

Havbruksmagasinet 2013

Skreifisket er viktig for fiskerne spesielt i området rundt Vesterålen og Lofoten. Foto: Norges sjømatråd

Lokalavisa Hitra•Frøya

26

Havbruksmagasinet 2013

Navigasjonsmerking av oppdrettsanlegg Argon Elektro AS kan nå levere AIS sendere som sender ut posisjon for ytterpunktene til oppdrettsanleggene.

Vi kan legge inn inntil 8 posisjoner på en sender. Dette vil vises på båter som har AIS om bord og vises på kartet med egne symboler. Dette kan bidra til å unngå skade på anlegg og båter.

Ë ÕÙØÞËÕÞ ÐÙÜ ×ÏÜ ÓØÐÙÜ×ËÝÔÙØ˛ Argon Elektro AS er en elektroentreprenør som ble stiftet i 1960 og har i dag 70 ansatte med lang og allsidig kompetanse.

Innen fagområdene Skipsinstallasjon og Maritim Elektronikk utfører vi alt av prosjektering, service og nyinstallasjoner i alt fra mindre båter, til mere komplekse anlegg i større skip.

ÜÑÙØ ÖÏÕÞÜÙ ˾ ØÑàËÖÎ ÝÞÑËËÜÎÝ àÏÑ 15 ˾ 7047 ÜÙØÎÒÏÓ× ˾ ÖÐ˛ 73 92 44 00 ˾ ááá˛ËÜÑÙØ˛ØÙ

Ingen last er for liten eller stor Vi skal alltid være konkurransedyktige på kombinasjonen pris og service!

Hovedgeskjeften på egne biler er thermo-, kjøl- og frysetransport.

Alt matriell er fleksibelt konstruert for thermo- og stykkgodstransport.

Kontakt oss for tilbud!

Hamarvika næringspark 7263 Hamarvik Tlf. 72 44 80 80 post@froya-transportsenter.no www.froya-transportsenter.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

27

Havbruksmagasinet 2013

Lokalavisa Hitra•Frøya

28

Havbruksmagasinet 2013

ledt i merden og holde fug Pyramiden skal flyte mi tak i l fug sjø n ne an e skarv og nettet oppe. Slik får ikk . ere jeg ke er klo fisken til tross for at de

Rørene finnes i m ange ulike dimensjoner og i like mange tykkelser. Slik ka n merdene tilpasses forskje llige miljø og ytre påvirknin ger som strøm, vær og vin d.

- Nesten som å smelte sammen talglys Når de enorme laksemerdene skal settes sammen, er det i prinsippet enkle teknikker som benyttes.

Produksjonsleder Kjell Roger Jensen tok lokalavisa på en guidet runde på Aqualines produksjonsområde i Hamarvika.

HF Sten Egil Røvik

Her sveises plastrørene sammen som til slutt skal danne ringen i me dens grunnk konstr t uk rksjon. Teknikken er en kel, det blir i prinsippet smelte sammen to tal som å glys forkl klarer Kj Kjell Roger Jensen

Lokalavisa Hitra•Frøya

29

Havbruksmagasinet 2013 Ved inngangen spleises merdenes fortøyninger for hånd av Martin Tatrik

Produksjonsleder Kjell Roger Jensen, foran ferdig spleiset fortøyningstamp. Ferdig pakket og klart til sending.

I enden av det enorme industritteltet lt t spleises l i ttauver-ket som bunnringen er festet til, av en kvinnes hender. Jane Manson er opprinnelig fra Shetland, men jobber sesong ved Aqualines lokaler på Hamarvika.

r hull Meelis Avik bore ede eis sv en m m i det sa r gjø ut m so t re trø plas n de at k sli bunnringen, e. skal synk

Gintaras Pranskunas varmer krympestrømpe omkring merdenes kjetting, slik at ingen skarpe kanter kan hekte seg i nota.

Lokalavisa Hitra•Frøya

30

Havbruksmagasinet 2013

Småplukk om laks og havbruk:

Bader laksen i kamp mot lusa

30 milliarder kroner Produksjonsvolumet av norsk oppdrettslaks har passert en million tonn og førstehåndsverdien er over 30 milliarder kroner. Sjømat er Norges største eksportartikkel etter olje og gass. Oppdrettslaksen kan kokes, stekes, bakes, marineres og spises rå som sushi. Laksen er sunn og tilgjengelig – to egenskaper som har bidratt til at eksportverdien av norsk laks i dag er sju ganger høyere enn for tjue år siden.

Kilde: Dagbladet

1.000 anlegg I Norge finnes det om lag 1.000 anlegg der det produseres laks og ørret, og til sammen er rundt 5.000 mennesker ansatt for å overvåke, fôre, røkte og slakte fisken.

Fiskeoppdretterne har gjerne utdanning innen akvakultur, og har oppgaver som driftsleder, tekniker eller røkter på et anlegg. I tillegg er det gjerne ansatt et antall driftsmedarbeidere.

Kilde: Laks.no

Verden trenger mat

Økt kapasitet, redusert stress og mindre medisinbruk, hevder produsenten.

- En liten revolusjon i kampen mot lakselus og AGD, sier daglig leder Ove Løfsnæs.

Selskapet AQS AS investerer nå 30 millioner kroner i et spesialtilpasset skip og vil få behov for åtte nye ansatte.

Det Flatanger-baserte selskapet driver fra før som marin entreprenør for havbruksnæringa og andre aktører langs hele kysten.

- Vi bygger nå opp et spesialkonsept for badebehandling av laks med hydrogenperoksid i lukket presenning.

Dette er en liten revolusjon, og et stort framskritt i kampen mot lakselus og AGD, amøben som er i ferd med å bli en ny utfordring for næringa, sier Løfsnæs i en pressemelding.

Metoden med bruk av presenning er ikke ny, men de siste åra har avlusing i brønnbåt vært mest vanlig.

Det betyr at laksen må pumpes inn og

ut av båten, noe som er risikofylt for fisken og forholdsvis kostbart.

- Vår metode vil først og fremst gi reduserte kostnader for oppdretterne.

Den gir også økt kapasitet, redusert stress for fisk og folk og redusert medisinbruk, sier Ove Løfsnæs.

Roy Strøm i Aqua-Pharma AS er ansvarlig for konseptet. Han sier at metoden har en lang historie i Flatanger, der marin konsulent Per Andersen og oppdrettsmiljøet utviklet og tok i bruk metoden i 1990.

- Vi har videreutviklet metoden og er først i verden med et totalkonsept med bruk av spesialtilpasset båt og

helpresenning for store merder på 157 meter i omkrets, sier Roy Strøm.

Det nye skipet vil få navnet «AQS Odin» og kan laste inntil seks containere med 120-150 tonn hydrogenperoksid. I tillegg vil «Ravn» bli brukt som hjelpebåt, og nøtene vil bli inspisert med dykkere og undervannskamera før og etter behandling.

- Vi regner med å ha båten i drift i mars. I løpet av ett års tid vil den bli ombygd, men dette gjøres etappevis, sier Løfsnæs, som vil ansette åtte nye personer for å bemanne skipet. Arbeidsstokken vil da øke fra 28 til 36.

I 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis passere ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet.

Allerede nå er mer enn én milliard mennesker underernærte. For å dekke behovene må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i dag.

Det store potensialet er til vanns, og ikke til lands. Om lag 70 prosent av kloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet.

Kilde: laks.no

Innlegg:

- Norges eksportInnlegg av Per Kristian Nordøy, förprodusentent:

Ove Løfsnes (t.v.) og Roy Strøm regner med å ha båten i drift i løpet av mars.

I 2012 eksporterte Norge sjømat for nær 52 milliarder kroner. Uten at så mange har lagt merke til det, dyrker vi i dag over dobbelt så mye mat i havet som vi gjør på land. Norge er nå verdens største produsent av laks og det legger ikke beslag på mer plass enn Folgefonna isbre i Hardanger.

De som spådde at lakseoppdrett kunne bli et eventyr for bosetning og utviklingen langs kysten, fikk helt rett. Norsk oppdrettsnæring har på bare 40 år skapt godt over 20.000

Lokalavisa Hitra•Frøya

31

Havbruksmagasinet 2013

Laksen finner igjen veien til Kina

Lusekoden kan være knekt En gruppe gründere i Brønnøysund har utviklet et oppdrettssystem fri for lakselus. Testresultatene overrasker forskerne. Gründerne er klare for å tilby salg av den nye løsningen.

Det er kyst.no som skriver dette.

Systemet ser ut som en vanlig fiskemerd, men det under vann revolusjonen finner sted. I stedet for å stå et åpent nett, vokser oppdrettslaksen opp bak en tett duk.

– Vi henter opp lusefritt vann fra om lag 25 meters dybde, og pumper det inn i en pose der fisken er fysisk innelukket, sier Anders Næss i Akvadesign til TV 2.

Testanlegget har produsert oppdrettslaks i fullskala fra smolt til ferdig slaktefisk.

– Vi fant ingen lus i løpet av hele forsøksperioden. Resultatene vi har så langt overstiger forventningene jeg hadde til en sånn type pilotfase, sier forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet.

Laks er trygg mat

Handelen med Kina har økt siden fredspristildelingen. Et midlertidig fall i salget av norsk laks i 2011 viste seg å være nettopp det – midlertidig.

I all hemmelighet har fremtredende diplomater – med mandat fra høyeste hold i Norge og Kina – møtt hverandre jevnlig siden forsommeren i fjor, skriver Aftenposten. Målet har vært å finne en måte å komme forbi den vanskelige situasjonen som oppsto da demokratiaktivisten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010.

Landets myndigheter svarte på fredsprisen ved å kutte de fleste politiske bånd til Norge.

Utenriksminister Espen Barth Eide bekrefter overfor Aftenposten at ting nå går i riktig retning. Eide legger til at Kinas interesse for nordområdene trolig er en av grunnene til at de nå signaliserer at de ønsker å komme seg videre.

- Vi har nær kontakt med næringslivet. Det er klart det har vært økonomiske kostnader, men de er ikke

uoverstigelige. Norsk økonomi er jo ikke i dårlig forfatning. Hvis kineserne ønsker en kontrakt, inngår de den uansett. Men hvis et norsk og et annet selskap stiller likt på alle andre felter, kan det hende at kineserne velger det andre som en følge av fredsprisen, sier utenriksminister Espen Barth Eide, til Aftenposten.

Mengden av miljøgifter i laksen blir kontinuerlig overvåket av Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES). I mer enn ti år er innholdet av PCB, dioksiner, tungmetaller og andre fremmedstoffer i filet av oppdrettslaks blitt målt.

Innholdet er lavere enn de fastsatte grenseverdiene både i Norge og EU og tilsvarende som hos villfisk av typen sild og makrell. Laks fra havbruk er derfor trygt å spise, og myndighetene anbefaler nordmenn å generelt spise mer sjømat, både mager og fet fisk som laks.

Kilde: laks.no

s største, fornybare -næring er bare i startfasen arbeidsplasser i distriktene, uten subsidier, og Norge er i ferd med å bli verdens ledende havbruksnasjon.

Men fortsatt er det noen utfordringer i form av parasitten lakselus og rømminger, selv om koden er i ferd med å knekkes.

Bedre utstyr og nye behandlingsmetoder har gitt resultater. I 2012 var det færre rømminger enn noe år før og i de siste årene har det kommet mange nye løsninger på luseproblemet. Spesialfôr som motvirker lusepåslag, avlusningsbad, spyling, laserbehandling, skjørt rundt merdene og bruk av leppefisk o.a. som spiser

lus er noen av metodene som har en påviselig effekt.

FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, anslår at vi innen 2050 må produsere dobbelt så mye mat som i dag for å dekke behovet til 9 milliarder mennesker. Kapasiteten på land er begrenset, men maten kan kanskje hentes i havet? Selv om 70% av kloden er dekket av vann, henter vi under 5% av maten vår der. Havrommet er lite utforsket.

I fjor avdekket Havforskningsinstituttet hittil ukjente forekomster av krill i Sørishavet, som kan høstes i mengder tilsvarende ti ganger verdens

totale fiske av torsk. Krill er en viktig ingrediens i fiskefôr og bidrar til at laksen vokser raskere.

Norsk laks løser ikke verdens ernæringsproblem, men norske oppdrettere beviser at mye mat kan produseres på liten plass og med lavt forbruk av ressurser. Laksen utnytter fôret svært effektivt og trenger i dag bare 1,2 kilo fôr for å vokse med ett kilo. Det er en brøkdel av hva som kreves til annen kjøttproduksjon. I Norge kan oppdrettsnæringen lett bli 5-6 ganger større enn i dag med en bærekraftig vekst.

Vennlig hilsen Per Kristian Nordøy, Salgsdirektør, BioMar AS

Lokalavisa Hitra•Frøya

32

Havbruksmagasinet 2013

NORGES STØRSTE PRODUSENT AV LAKS

Vi leverer over 300.000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. Det meste av laksen eksporteres til Europa, USA og Asia. Vår virksomhet dekker hele verdikjeden, fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og prosessering, til distribusjon og salg. I hele Marine Harvest Norway er det rundt 1270 ansatte. Selskapets virksomhet er delt inn i fire geografiske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten.

Region Midt Region Midt strekker seg fra Averøy i sør til Fosnes i nord. Regionen har virksomhet ved 19 lokaliteter i 8 kommuner og fabrikkanlegget ligger på Ulvan i Hitra kommune.

Regionen har et av landets eldste og mest kompetente oppdrettsmiljø, med røtter tilbake til det første konsesjonsnummeret som ble tildelt i Trøndelag.

Regionen produserer hvert år rundt 240 millioner middagsporsjoner.

www.marineharvest.com