Øymagasinet Havbruk 2019

40

sider om havbruk

Sjekker om sjøbunnen er frisk Les ogsü: Fordyper seg i mange tusen havbruks-bilder Minst 500 personer inn dørene daglig Vurderer ny fabrikk i Hitra industripark

vindfang.com

Fisken først I Frøy jobber vi på fiskens premisser.

God fiskevelferd er bærekraftig og lønnsomt.

Med fisken i fokus, utvikler vi i felleskap morgendagens blå næring. froygruppen.no

NCS AS / NCD AS / NCE AS

FRØY REDERI AS FRØY AKVARESSURS AS FRØY AKVASERVICE AS

• Bunnkartlegging • Kabellegging • Dykking • ROV og WASSP • Transportoppdrag • Sleping

FRØY VEST AS FRØY VEST REDERI AS

SEADIVE STAVA SJØ

NCS

Ringveien 14 9300 Finnsnes Tlf: 481 58 211 post@as-ncs.no

Frøy Rederi

Siholmveien 34 7260 Sistranda Tlf: 72 44 87 89 post@froyeiendom.no

Frøy Akvaservice

Siholmveien 34 7260 Sistranda Tlf: 40 00 72 60 post@froyakvaservice.no

Frøy Vest

Evja Industriområde 6718 Deknepollen Tlf: 57 85 00 00 post@froyvest.no

Seadive

Knappevegen 4 5337 Rong Tlf: 55 57 99 99 post@seadive.no

Stava Sjø

Tingveien 16 5555 Førde i Hordaland Tlf. 901 67 287 trond@thstava.no

Innhold Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk seks ganger i løpet av året. Dagens tema er havbruk. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Fordyper seg i mange tusen havbruks-bilder side 6-9

Vurderer ny fabrikk i Hitra industripark side 34-35

Kronikk: Stor verdiskaping i villfisknæringen

Stians helt nye sjark

side 11

Merde for dummies

side 28

side 26-27

ØYMAGASINET HAVBRUK: Utgiver: Hitra•Frøya Lokalavis AS Utgivelse: Fredag 8. mars 2019 Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen

Omfattende miljøkartlegging under anleggene

Minst 500 personer inn dørene daglig

side 18-21

side 38-39

Toskifts-arbeid på Hestnes side 22

Opplag: 3.800

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no

3 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

- Vi vil være med å forme morgendagens havbruk Tekst: Cecilia Brurok / Foto: Lars Otto Eide

Det er flott det nye bygget som har huset bedriften Steinsvik AS siden september i fjor, og inne på et av kontorene treffer vi Geir Erik Bogø. Han er salgssjef for Steinsvik i region midt som strekker seg fra Rørvik til Sogn.

4 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

Fra venstre: Kim Idar Ervik, Geir Erik Bogø og Stian Andre Nergård

Det er flott det nye bygget som har huset bedriften Steinsvik AS siden september i fjor, og inne på et av kontorene treffer vi Geir Erik Bogø. Han er salgssjef for Steinsvik i region midt som strekker seg fra Rørvik til Sogn.

Det er flott det nye bygget som har huset bedriften Steinsvik AS siden september i fjor, og inne på et av kontorene treffer vi Geir Erik Bogø. Han er salgssjef for Steinsvik i region midt, som strekker seg fra Rørvik til Sogn.

Det er ni mann som jobber for

HITRA•FRØYA

Steinsvik på Frøya. Fortsatt har de serviceverksted på Hamarvika, men i løpet av sommeren skal de alle samles i Nordhammarvika næringspark.

- Steinsvik er en totalleverandør av teknologi og utstyr til havbruksnæringen. Vi kan levere nøkkelferdige oppdrettsanlegg, det eneste vi mangler er båter, sier Bogø.

Geir Erik Bogø startet å jobbe for Steinsvik i 2013. Først som servicetekniker, deretter som teknisk leder innen flåter og fôringsteknologi.

- Før det drev jeg mitt eget firma så jeg har ganske god innsikt i det vi holder på med. Det er en artig og interessant næring, smiler salgssjefen. Hans jobb er å følge Steinsvik sine produkt og produksjoner fra start til slutt. Han er med på befaringer, gir tilbud og sørger for at alt leveres som det skal.

Hans Frøyakollegaer, serviceteknikerne, bruker å gjennomføre årlige servicer på forskjellige anlegg og utstyr som undervannskamera. Det hender også at de blir sendt ut på hasteoppdrag med feilsøking og til å ulike reparasjoner. De har også en servicekoordinator som sitter på Frøya og styrer alt det tekniske fra Rørvik til Sognefjord, forklarer Bogø.

Opprinnelig var Steinsvik AS ei maskineringsbedrift for oljenæringa på 50-tallet. I dag kan de blant annet levere avansert software til sine kunder.

- Det er en trend å eie dataene sine selv og med rapporteringssystemet Mercatus kan havbruksnæringen hente ut nyttig informasjon om alt fra rogn til fiskeproduktene i butikkhyllene.

Det er det god læring i, sier Geir

Erik Bogø.

Han forteller videre at Steinsvik har opplevd en voldsom vekst de siste syv-åtte årene. I 2016 ble Steinsvik Group kjøpt opp av Kverva. Det er også Kverva som eier Aqualine som holder til i samme bygg på Nordhammarvika.

Steinsvik har hovedkontor i Haugesund, og er representert i til sammen ti land. Blant annet bygget de en ny fabrikk i Vietnam for noen år siden. Prototypene lages først i Norge før de masseproduseres i Vietnam, forklarer Bogø.

I tida som kommer blir det nok mer fokus på å få ned kostnadene, energibruk og miljø, tror salgssjefen med kontor på Frøya. Blant annet tror han på et større fokus rundt skånsom fôrtransport for å minske svinn og et økt fokus på mikroplastproblematikken.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 5

Med mange tusen historiske foto skal Kystmuseet gi et godt bilde av pionerenes innsats og havbrukets betydning 6 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 7

Bernt Fjeldvær og Jørgen Fjeldvær

Fordyper seg i mange tusen bilder fra havbrukshistorien Av Ingvar Aabrek Klingenberg

Avdelingsleder Jørgen Fjeldvær og formidler Bernt Fjeldvær jobber på Kystmuseet i Sør-Trøndelag. De arbeider i Ægir, som er Kystmuseets havbruksavdeling og holder til i terminalbygget på Sandstad. Hovedoppgaven til Ægir er å spre kunnskap om norsk havbruksnæring. I terminalbygningen har de laget utstillingen «Pionerene». Den tar for seg 18 pionerer i lakseoppdrettet fra hele norskekysten.

Jørgen og Bernt jobber med et interessant prosjekt om den nære historie. Det er å dokumentere og formidle oppkomsten av det norske lakseoppdrettet.

Oppdrettsnæringen er et nytt og spennende eventyr, og det å forske på næringens historie blir derfor også et pionerarbeid.

De to kollegene passer imidlertid på å ikke ta æren fra andre.

De fremhever det store arbeidet

om næringens historie utført på Kystmuseet i Sør-Trøndelag av Hans Ulrik Hammer, som nå er pensjonist.

Foto gir mange interessante og gode opplysninger Jørgen og Bernt er opprømt over hva de jobber med, det er tydelig at de stortrives. En stor fordel i deres arbeid er at oppdrettseventyret begynte lenge etter at menigmann hadde anskaffet seg fotoapparat. Foto gir mange interessante og gode opplysninger.

Bernt forteller om billedsamlingene de fordyper seg i.

- Det er tre store samlinger vi for tiden arbeider med. Den ene er gitt av Christian Andersen, som har vært fiskerikonsulent i Nordland og Troms i perioden 1968 – 73. Dette er i hovedsak dias, eller lysbilder. I alt er det ca. 2000 bilder, i hovedsak fra Trøndelag

8 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

Firma Havlaks AS i Laksåvika, 1972. Fotograf: Christian Andersen.

Eier: Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Tre stamper med våtfor til laks, laget av oppkvernet fisk m.m. Innholdet har HITRA•FRØYA est noe og har fått et lag snerk på toppen. Merk at stampene er laget av tønner som er saget i to. Fotograf: Christian Andersen, 1972.

Eier: Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

og Nord-Norge, men også noe fra Vestlandet.

- Den andre store samlingen er etter fotograf Vidar Vassvik. Han har også bakgrunn fra næringen bl.a. fra Akvaforsk på Sunndalsøra, hvor han jobbet på 1970-tallet.

Samlingen består av flere tusen dias og negativer fra 1970-tallet til innpå 2000-tallet. Det er hovedsakelig bilder fra fiskerinæringen og havbruksnæringen.

- Den tredje er en stor samling på flere tusen dias etter Tore Håstein, som var professor ved Veterinærinstituttet.

Jørgen og Bernt gjennomgår disse og andre bilder, og de har også noen filmsnutter. De er blitt digitalisert på Sverresborg-Trøndelag folkemuseum i Trondheim.

Nasjonalt ansvar Norske museer inngår i forskjellige nettverk som gir arbeidsfordelinger.

-Innen det nasjonale nettverket for fiskerihistorie og kystkultur er Museene i Sør-Trøndelag ved

Kystmuseet tildelt et særlig ansvar for temaet dokumentasjon og formidling av kunnskap om fremveksten og utvikling av norsk havbruksnæring, forteller Jørgen Fjeldvær.

- I dette ligger det et nasjonalt ansvar. Selv om mye av utviklingen av oppdrettsnæringen er sentrert rundt Hitra og Frøya, har jo også andre deler av landet vært med i utviklingen.

Da det begynte Det er vanskelig å gi et bestemt årstall for når dagens lakseoppdrett hadde sin begynnelse. Det skjedde ikke over natten, selv om næringen grodde frem relativt raskt. Fødselsåret er satt til 1970.

Det var det året brødrene Sivert og Ove Grøntvedt opprettet firmaet Havlaks A/S og satte ut sin første laksesmolt på Hitra.

Det var mange langs kysten som satte i gang med lakseoppdrett, men brødrene var de første som tok i bruk åttekantede merder og notposer på sjøen i større skala, og som faktisk lyktes med det de

gjorde. Det gir et 50-årsjubileum i 2020.

Sildefisket hadde gradvis blitt dårligere. Samtidig ønsket brødrene Sivert (1928 - 2003) Ove (1933 - 2013) Grøntvedt å være mer hjemme etter å ha tilbrakt mye av livet på sjøen. Med deres bakgrunn var det da naturlig for dem å gå i gang oppdrett av laks og sjøørret.

Laks var en godt betalt eksklusiv fisk, og enkelte lekte med tanken på å la fisken vokse opp innestengt i en form for bur i stedet for på det åpne havet. Da var man sikret større mengde fisk å selge.

Slike prosjekt hadde imidlertid også særskilte utgifter til for, utstyr og lønninger.

Laksemerdene blir til Jørgen oppsummerer utviklingen av laksemerden slik: - De første tegningene til åttekantete laksemerder som ble videreutviklet til dem vi har i dag, ble laget på Smøla av lensmannsbetjent Ingar Holberg i 1962.

Arne Ratchje (1916 - 2013) på

Hitra, som også jobbet innen politiet, fikk tegningene av Holberg og arbeidet seg frem til en bedre versjon. Den ble endret til dagens laksemerd av brødrene Sivert og Ove Grøntvedt. Man kan si at de to brødrene perfeksjonerte laksemerden.

De fikk egentlig en forbedret versjon av Arne Ratchje, men det var de som tok de i bruk i større skala, og «alle» kom etter hvert til Hitra for å se og lære av brødrene Grøntvedt.

Pionerne Lakseoppdrettet fikk svært mange pionerer langs norskekysten. De fleste av dem bukket under. Inntektene ble ofte vesentlig mindre enn beregnet eller utgiftene tok overhånd.

Foretaket ble rett og slett ikke lønnsomt. Noen pionerer hadde tatt opp store lån og fikk det svært vanskelig økonomisk.

Oppdrett som ikke lønte seg ble kjøpt opp av større selskap som fikk ting til å gå rundt. Pionerne på Hitra hadde gjennomgående

Spesialister innen rekruttering til havbruksnæringen • Tilstede i Norge siden 1986 • Spesialisert på nisjemarked aquakultur • Skreddersøm til hver kunde • 80.000 + kandidater i databasen vår Kontakt Sales Manager Anja Christina Kjølsø

I Nordfrøyvein 413 I 7260 Sistranda anja.kjolso@kellyservices.no I 0047 957 32 699 I 0047 815 00 044

BLÅTT Kompetansesenter kellyservices.no

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 9

flere merder enn sine kolleger ellers i landet, uten at det hjalp noe særlig, for de fleste av foretakene gikk under her også.

Pionerne som tapte i kampen for tilværelsen hadde prøvet og feilet, og de gjorde et slags forarbeid for sine etterfølgere i næringen. Endre Rundhovde på Osterøy i Hordaland oppsummerte det slik: «Det var ikke lett de første årene.

Jeg husker godt hva direktør Gunnar Rollefsen ved Havforskningsinstituttet sa til meg allerede på 1950-tallet: - Du må være oppmerksom på det, Rundhovde, at pionerens lodd er å gå til grunne.

Etter han kommer profittjegeren som ikke har noe å satse, men bare kan håve inn».

Ingar Holberg var inne på det samme da han formulerte seg på denne måten: «Det ene problemet fulgte etter det andre. Æ bynt fer tile, og da må ein finn sæ i å messløkkas».

Brødrene Grøntvedt markerer overgangen fra pionerfasen til det stadiet da lakseoppdrettet virkelig begynte å ta av. De hadde i utgangspunktet Ansnes som lokalitet, og fikk også på plass oppdrettsanlegg i Laksåvika og på Glørstad.

Vi får se noen bilder fra pionertiden. Størrelsene på fartøy og virksomhet er så mye mindre enn i dagens lakseoppdrett. I virkeligheten var ikke størrelsene små. De er bare så mange, mange ganger større i 2019. De gamle bildene viser fartøy og utstyr av omtrent samme størrelse som det som brukes av dagens kystfiskere.

De gamle bildene viser bedre enn ord den voldsomme ekspansjonen som har funnet sted når det produseres laks.

være av stor interesse. Det blir nesten som i alvorlige kriminalsaker hvor politiet vil ha alle opplysninger. Det er tre sorter opplysninger Jørgen og Bernt er ute etter: 1. Bilder med opplysninger. Det er fullt mulig å ta kopi av originalbilder som eieren får tilbake. Det samme gjelder filmer.

2. Å få se gjenstander tilknyttet lakseoppdrettet. Kanskje er det også noen som har lyst til å gi bort slike? Slike gjenstander blir ekstra interessante om man får vite historien bak.

3. Andre opplysninger. Det kan være muntlige eller skriftlige opplysninger som brev eller notater.

Jørgen og Bernt har kontor i kystmuseets avdeling på hurtigbåtterminalen på Sandstad. Der er man hjertelig velkommen. Passer det best med hjemmebesøk i stedet, kommer Jørgen eller Bernt gjerne på visitt.

Formidling Jørgen forteller: –Vi følger to hovedlinjer i formidlingen av oppdrettsnæringen. Den ene er å vise dagens oppdrettsindustri. Da tar vi publikum med båt til en laksemerd.

Det beste lærestedet er ute på merdkanten. Vi forteller om næringen på en balansert og oppdatert måte. Vi har med ca. 2000 besøkende i året ut på sjøen.

-Den andre hovedlinjen er å vise forhistorien gjennom utstillinger, foredrag og publikasjoner. Selv om det er mye vi ikke har på plass når det gjelder fremveksten av oppdrettsnæringen, har vi likevel en god del å fortelle publikum.

Når vi snakker om våre nære områder, passer vi på å få med aktiviteten på Smøla og hva som fortsatt er Snillfjord kommune.

Jørgen og Bernt viser oss rundt i utstillingen i andre etasje på hurtigbåtterminalen. Det er en utstilling med mye info i en rund-

gang. Og bortenfor rundgangen er malerier av Astri Reppe med motiver åsatroens undersjøiske verden med Ægirs døtre. Ægirs hall er innenfor rundgangen.

Innvendig i hallen trer en tydelig åttekant frem, det er laksemerdenesom har bestemt formen på rommet. Hallen virker ikke stor, men den rommer mange. På gulv og vegger er levende bilder fra livet i sjøen. Disse hører til vår tids teknologiske fullkommenhet uten å være påtrengende.

Utstillingsvirksomheten er under stadig utvikling og endring. Bernt tilføyer: -Og så skal vi ha lørdagstreff på kystmuseet lørdag 27 april. Temaet er Havbrukets historie. Det blir bilder og film fra pionertiden og foredrag med Jørgen og Bernt.

Vil vite mye mer Bernt og Jørgen er klare på en ting: Historien er så langt fra ferdigskrevet. De vil ha flere opplysninger. Hva noen tror kan være uviktig, kan likevel

Her er ulike ingredienser til gammeldags fiskefor: Stabel med blokkfrosset fiskeavskjær, rekeskall for riktig farge for fisken, lagt i store poser som er stablet, pakker med mel brukt som bindestoff i bløtfor.

Fotograf: Christian Andersen, 1972. Eier: Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

10 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

VIL DU JOBBE I FREMTIDENS NÆRING? Over 70% av jordens overflate er dekket av hav, Bare 7% av matproduksjonen kommer fra havet.

I 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker.

Fremtiden er havet.

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 11

Zoolog Susanna Lybæk er vitenskapelig rådgiver for Dyrevernalliansen. Foto: Pressefoto

– Dødeligheten blir delvis feid under teppet Tekst: Anders Furuset/Instrafish

Det blir feil å bare se på dødeligheten i sjøfasen, mener kritikere. – Lidelse er lidelse uansett når i livet den skjer, sier Dyrevernalliansen.

Svinnet i norsk laksenæring på rundt 20 prosent i året får mye oppmerksomhet – både hos IntraFish, men også i bredere aviser. Men det egentlige tallet er langt høyere – de cirka 20 prosentene er nemlig kun det som skjer i sjøfasen.

Ifølge tall fra Fiskeridirektoratets akvakulturstatistikk, døde det 60,0 millioner settefisk i 2017, mens det i 2016 døde 55,1 millioner settefisk. I tillegg ble det destruert hhv. 52,9 millioner settefisk og 53,3 millioner settefisk.

Det tilsvarer etter IntraFishs beregninger en dødelighet på rett over 16 prosent i settefiskfasen begge årene, eller drøyt 30 prosent om destruksjonen tas med.

Av tallene fremgår det at det i 2017 ble innsatt 492,1 millioner rognkorn. Av disse, ble 466,6 millioner klekket som yngel, og av ynglene igjen ble 361,3 millioner solgt som settefisk.

Det fremgår av statistikken at det er noe «tellefeil». Det vil også være en viss forskyvning mellom settefisk som ble klekket i et år, men solgt neste år – men det er ikke store endringer fra år til år, så vi har valgt å se bort fra det.

– Alle liv like mye verdt Susanna Lybæk er vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen.

– Lidelse er lidelse uansett når i livet den skjer. Dødeligheten er høyere i settefiskfasen enn i sjøfasen, men det er det ikke mange som vet, i og med at det største fokuset har vært på matfisken i sjøen, sier Lybæk til IntraFish.

– Trekker dere en grense ved x antall gram? Er det ikke forskjell på at en fisk på 4 kilo lider, enn en på 4 gram?

– Nei. Vi tar utgangspunkt i dyrevelferdsloven, som sier at settefisken har like stort krav på vern som fisk i sjø.

Ifølge Lybæk er dødeligheten i settefiskfasen rundt 30 prosent.

12 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

Det er vel å merke inkludert den fisken som blir destruert.

– Ingen vet helt hva som ligger bak dette tallet for «destruksjon».

Det er mulig at tallet inkluderer fisk avlivet grunnet overproduksjon, dårlig produksjon eller sykdom og skader.

– Hva ønsker Dyrevernalliansen?

En nullvisjon?

– Vi kommer nok ikke unna at det er noe dødelighet i husdyrproduksjon, men slik det er i dag er det altfor høy dødelighet i settefiskproduksjonen. Vi vet at det er mulig å drive med lavere dødelighet.

Organisasjonen har sammen med Veterinærinstituttet satt i gang prosjektet «Småfiskvel» hvor de ser på offentlig statistikk fra ulike settefiskanlegg.

– Målet er å kartlegge velferden ved ulike settefiskanlegg i Norge.

Så skal vi se på hvilke anlegg som er best, og hvorfor de gjør det så mye bedre enn andre, sier Lybæk.

Prosjektet skal etter planen fer-

digstilles i løpet av året.

– Vi er veldig spent på resultatene, og hvordan funn derfra kan bidra positivt.

– Feier tallene under teppet Trygve Poppe, tidligere professor ved Veterinærinstituttet, nå deltidspensjonist og konsulent i Pharmaq Analytics, mener at det er for mye fokus på dødelighet i sjøfasen isolert sett.

– Det er den samme levende organismen som dør i kar på land.

Prinsipielt er det ingen forskjell på om fisken dør på land eller i sjø. Så er det slik at næringen ikke ønsker å blåse opp dette problemet – de har nok av andre ting å ta tak i, sier Poppe til IntraFish.

Han mener at «dødeligheten i laksenæringen delvis blir feid under teppet».

– De reelle tallene for dødelighet i oppdrett er langt høyere enn hva en vanligvis opererer med i, siden de ikke inkluderer ferskvannsfasen, sier han.

HITRA•FRØYA

nen?

Overnatting i øyregio

Alltid best pris på

o

www.dolmsundet.n

OVERNATTING • ROM • SUITER • LEILIGHETER • UTLEIEHYTTER/HUS • MØTEROM

OVERNATTING FRØYA/HITRA Dolmsundet hotell er en stor aktør innen overnatting for arbeidsfolk i øyregionen Frøya/Hitra.

Moderne og stilige hotellrom

Vi tilbyr rom, leiligheter og hytter, og i travle perioder har vi over 100 personer i døgnet på full pensjon.

Hotellet har avtale med mange entreprenører, utbyggere og håndverkerbedrifter, og har ord på oss for å være godt tilpasset arbeidsfolk!

Ta kontakt i dag for et godt tilbud på overnatting!

DAG- OG KVELDSMØTER TIL GODE PRISER!

Kveldsmøter 2-100 pers BUFFET - MØTEROM - KAFFE

kun kr 290,-/pers!

• Rimelige dagpakker med lunch eller middag!

• Møterom fra 2-100 personer • Alle møterom har lyssterk prosjektor og lynraskt trådløst internett - 1000 Mbit!

• Veldig sentralt i øyregionen Frøya/Hitra!

SENTRALT PLASSERT MIDT I ØY REGIONEN! HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 13

Tlf. 72 44 04 40 • www.dolmsundet.no

Den blå næringa blir grønnere Av Terje Sandstad

Stadig flere oppdrettsanlegg erstatter forurensende dieselgeneratorer med elektrisk strøm fra land. Oppdrettsflåtene har blitt stadig større, og behovet for miljøvennlig strøm er økende.

Elektro Team, som har avdelinger på både Hitra og Frøya, satset

derfor tidlig på å utvikle løsninger for å kunne forsyne oppdrettsflåtene med elektrisk strøm fra land.

- Så langt har vi levert landstrøm, både lav- og høyspent, til om lag 50 oppdrettsanlegg. De aller fleste i øyregionen, men også på Fosen, Hemne og Møre, forteller

14 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

teknisk leder og installatør i Elektro Team, Torbjørn Ulvnes.

Elektro Team har i dag ett team bestående av 4-5 ansatte som jobber målrettet mot havbruksnæringen, og spesielt opp imot landstrømsprosjekter.

Landstrøm effektivt ENOVA-tall viser at dieselelektrisk drift på en oppdrettslokalitet nytte gjør ca. 20% av produsert elektrisk kraft. Til sammenligning har landstrøm med høyspenning en effektfaktor på over 95 prosent.

Kombinert med en lav effektfak-

HITRA•FRØYA

Sikker drift Torbjørn Ulvnes forteller at de har gode erfaringer med landstrøm til oppdrettsanleggene.

-I forhold til dieselgeneratorer gir dette en sikker drift uten kostbare avbrudd slik man kan få dersom en dieselgenerator plutselig svikter.

- Jeg har inntrykk av at oppdretterne i Hitra/Frøyaregionen er kommet lengst på dette området. Men flere kommer etter, og vi har flere som er interessert i slike anlegg.

Utsikter framover

tor blir ikke dieselelektrisk drift verken effektivt eller miljøvennlig, forteller Ulvnes. Lavere spenninger har større overføringstap desto lengre overføringen er, og ut ifra disse tap, elektriske verdier og fysiske parmater beregnes det hvilken type overføringsspenning som behøves og type sjøkabel.

Landstrøm forsynes via en sjø­ kabel fra land og ut til oppdrettsflåten. Trafoen på flåten tar ned spenningen til forbruksnivå, og via hovedtavlen på flåten forsynes alt elektrisk utsyr om bord.

Dette være seg fôringsanlegget, merdlys, ensilasjesystem og selve flåten.

Med landstrøm unngår oppdrettsselskapene store dieselutgifter og andre vedlikeholdsoppgaver tilknyttet dieselaggregat. Noe som gjør at oppdrettere kan ha større fokus på fisken. Samtidig

HITRA•FRØYA

med redusert miljøforurensning som følge av dieselforbrenning.

Fra ansatte får selskapet oftest tilbakemeldinger på at det er blitt ett bedre arbeidsmiljø på oppdrettsanleggene med landstrøm. Dette på grunn av redusert støy fra aggregat, og en mer stabil drift av anlegget, noe som gjør at det alltid er strøm på flåten når de kommer på jobb. Miljø­besparelse er uansett den største gevinsten både for ansatte og om­givelsene.

Folk som bor eller har hytter nær anlegg får ikke lenger støy å klage på som følge av elektrifiseringen.

- Og ikke minst er dette økonomisk besparende for oppdretterne.

Selskaper som har regnet på driftskostnader sier de totalt sett vil spare inn anlegget på innen få år, påpeker Torbjørn Ulvnes.

Men selv om mange landstrømanlegg er montert, er fortsatt mye ugjort. Vi har flere anlegg under prosjektering og jobber med utvikling innen strømforsyning på oppdrettsflåtene.

- Mange steder har ikke nettselskapene nok kapasitet til å levere ønsket effekt til oppdrettsanleggene, og vi utvikler systemer for å kunne kombinere landstrøm og aggregat sammen med ett batterisystem. Dette for å kunne ivareta effekttopper med det økende effektbehovet, og øke effektiviteten/utnyttelsen av aggregatet.

Større batteribanker kan ta topplaster på dagtid, gi avbruddfri strømforsyning og holde ned effektbehov på dagtid ved å lade på natt. Dette vil kunne gi besparelser på dimensjonering og miljøbesparelser. Om få år blir det vel differensiert strømpris med lavere pris på natt – for å ta ned topplaster i nettet.

Sparer miljø og penger Da Elektro Team og Salmar Farming i 2015 skrev under på en kontrakt på å legge kabler med landstrøm ut til 13 av Salmars oppdrettsanlegg, ble det understreket hvor lønnsomt dette var.

- Grunnen til at vi investerer i landstrøm er at det blir mindre støy på anleggene for de ansatte, og at det blir mindre utslipp av

CO₂. Og så er det selvfølgelig økonomien i det, sa teknisk leder i Salmar, Eskil Bekken.

Elektrifiseringen av oppdrettsanleggene betyr at man slipper å bruke 1,3 millioner liter med diesel i året.

Daglig leder Roger Bekken la til at dette også var økonomisk gunstig.

- Vi tjener om lag fem millioner kroner i året på å legge om til landstrøm, sa han.

Laks på landstrøm sparer utslipp tilsvarende 180.000 biler En studie fra Bellona og ABB viser at ytterligere elektrifisering i sjøfasen av lakseproduksjon kan kutte utslipp av klimagasser med 360.000 tonn CO₂ årlig.

Det tilsvarer utslippene til 180 000 biler, flere enn alle rene elbiler i Norge.

Ifølge Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona, er potensialet stort for å øke bærekraften i havbruksnæringen.

– Selv om halvparten av norske oppdrettsanlegg for laks drives med strøm fra land, kan fire av fem anlegg som fortsatt kjører på lokale dieselaggregater, forsynes fra nettet, sier Karlsson-Drangsholt.

Med et slikt grønt skifte kan bransjen redusere klimaavtrykket med 360.000 tonn CO årlig.

Seniorrådgiveren peker på at en overgang til landstrøm blir enda viktigere fremover.

– Lakseoppdrett er spådd sterk vekst de neste tiårene. Uten effektive tiltak vil CO-utslippene også øke. For å være rigget for framtiden må næringen kutte utslipp der det er mulig, oppfordrer han.

Løsningene Bellona og ABB presenterer i studien om laks på landstrøm, inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel helt ut på merdkanten som muliggjør helelektrisk drift og ladning av elbåter.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 15

Selv om Per Gunnar Knutshaug er bedriftens daglige leder sitter han slettes ikke på kontoret dagen lang. Jeg synes det er artig å være med og bidra selv, dette er jeg født og oppvokst med. Foto: Lars Otto Eide

- Det blir mye enklere å få smolten fra en lokal produsent Av Cecilia Brurok

Det “lille” familieeide Knutshaugfisk har ambisjoner om å vokse mye i løpet av året. Og har satt penger i lokalt utviklet smolt.

Knutshaugfisk er en lokalt eid familiebedrift som ble etablert av brødrene Oddmund og Einar Knutshaug i 1973. Bedriften driver med matfiskproduksjon på Dolmøya og eies av flere familiemedlemmer, deriblant Oddmunds sønn, Per Gunnar, som er oppdrettsselskapets daglige leder.

Stolt kan Per Gunnar også fortelle at de er inne på eiersiden av Vikan settefisk som er i ferd med å realisere et nytt settefiskanlegg i Tungvågen på Frøya.

- Når anlegget er ferdig kommer vi til å få smolten vår derfra.

Det ser vi fram til, det er klart det blir mye enklere å få smolten fra en lokal produsent istedenfor fra Namdal settefisk på Otterøya, sier Knutshaug.

Han tilføyer at god smolt er alfa omega.

- Får fisken en dårlig start så er det et verst mulig utgangs­ punkt for å lykkes med et godt sluttprodukt. Da risikerer man store tap og framtidige inntekter.

Vi føler vi får bedre kontroll med en lokal produsent, og dessuten synes vi det er artig å være med å støtte gründer Frode Reppe og Britt Åse Skarsvåg. Det fortjener de.

Han forteller at Knutshaugfisk har tre konsesjoner.

- Vi kunne godt tenkt oss mer volum, men det blir for krevende å skulle skaffe seg utviklingskonsesjoner, så det gjelder å få mest mulig ut av de konsesjonene man har. Siden vi er et lite oppdrettsselskap er det dessuten små mar-

16 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

giner som skal til for at alt går fra himmel til helvete, sier Knutshaug.

I 2016 fikk de påvist virussykdommen PD Sav3 på en av sine lokaliteter og satte ikke ut mer fisk det året. De fikk ikke dekket inn det store tapet, men heldigvis var det gode laksepriser, forklarer Per Gunnar.

Bedriften har i dag ti ansatte. I 2017 hadde de en omsetning på i overkant av 100 millioner kroner og i fjor opplevde de en 30-40 prosent økning, i følge Knutshaug.

- Prognosene ser også bra ut for i år hvor vi tenker å øke produksjonen med 3000 tonn, nesten tusen tonn mer enn i fjor.

Selv om Per Gunnar er bedriftens daglige leder sitter han slettes ikke på kontoret dagen

lang.

-Jeg synes det er artig å være med og bidra selv, dette er jeg født og oppvokst med. Jeg husker at jeg måtte få hjelp til å starte båtmotoren da jeg var liten, at vi laget fiskefôret selv og matet fisken med øsekar. Jeg startet fast i familiebedriften da jeg var 20 år og har opplevd en enorm utvikling.

Han legger raskt til at alt er mye mer lettvint i dag, og sier det skal bli spennende å se hvordan oppdretten utvikler seg videre.

- Og hva med Knutshaugfisk, forblir det en familiebedrift i framtida?

- Eddy Knutshaug, som jeg er onkelen til, er ivrig lærling som stadig kommer med “input” til oss, så det lover godt med tida, smiler Per Gunnar Knutshaug.

HITRA•FRØYA

MILJØVENNLIG OG BÆREKRAFTIG

LANDSTRØM

TIL SJØANLEGG

Behovet for strøm til havs øker i takt med at oppdrettsflåtene stadig blir større og mer energikrevende. Hittil har Elektro Team levert 50 landstrømanlegg. Noen av disse anleggene ligger langt fra land, vel 10 km, og har høyspent rett ut til flåtene.

Elektro Team har, som eneste aktør i området, sentral godkjenning for høyspentarbeid, og ett dedikert team bestående av fire-fem personer for prosjektering, installasjon og service.

Satsing på landstrøm og elektrifisering i sjøfasen av lakseproduksjonen er en kostnadseffektiv og miljøvennlig løsning for reduksjon av CO2 utslipp, og bidrag til det grønne skiftet.

30 års erfaring og kompetansebygging

HITRA•FRØYA

Tlf. 930 91 200 • elektro-team.no

Lær mer om landstrøm til havs

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 17

Sjekker om sjøbunnen er frisk I Åkerblå er det 16 miljøkonsulenter og over 20 laboratorie -ansatte involvert i kartleggingen av hvilke miljøavtrykk oppdrettsanleggene gir.

18 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 19

Av Trond Hammervik

Vi er med når Odd Helge Tunheim og Torjus Haukvik fra Åkerblå skal ta en såkalt C-undersøkelse rundt Salmars oppdrettsanlegg Sings­ holmen ved Forsnes.

Det er oppdrettselskapene selv som er pålagt å dokumentere om sjøbunnen under og ved merdene er forurenset av deres virksomhet. Så når Åkerblå nå tar disse prøvene rundt oppdrettsanlegget, er det Salmar som er oppdragsgiveren. Dette er en av oppdrettslokalitetene i øyregionen hvor det kan produseres mest laks.

- Det er ganske grunt her, og sterk strøm, så det biologiske materialet har stort spredningspotensiale, sier Tunheim, forstått som at det ikke er stor sannsynlighet for at det har hopet seg opp mye materiale på sjøbunnen akkurat der han nå senker grabben for å hente opp en prøve fra bunnen.

Fôr og fiskebæsj Organisk materiale sluppet fra et oppdrettsanlegg er i hovedsak fôrspill eller fiskebæsj.

Men akkurat på dette punktet er er det lite materiale å hente opp.

Grabben kommer flere ganger opp tom, eller halvåpen, med en stein som holder den åpen.

- Dette er en undersøkelse som må gjøres på bløtbunn, og vi må ha en viss mengde sediment før prøven aksepteres, forklarer Odd Helge.

Men på det neste punktet er det lettere å fylle grabben. Torjus Haukvik tar med seg kassen med innholdet bak i båten, og foretar

en grovsiling av det som er en faunaprøve.

Bereiste bunndyr Her siles det som ser ser ut som gjørmete sand. Dette er bare første sortering av det som skal fortelle hvordan miljøtilstanden ved oppdrettsanlegget er. Den silte gjørma går i prøveglass.

Neste stopp for dem er Litauen.

Der har Åkerblå et laboratorium.

- Der gjøres det en grovsortering, forteller Torjus Haukvik.

Etter dette sendes prøvene til laboratoriet i Trondheim . Her blir dyrenes arter identifisert. Enkelt forklart forteller mengden av ulike arter, eventuelt hvis det er en stor mengde av en enkeltart, mye om økologien på lokaliteten.

- Et velfungerende økosystem med naturlig tilførsel av organisk materiale, vil ha en variert bunnfauna med relativt lav individtetthet. Men er det mye dyr av én art, er området påvirket, forklarer Odd Helge Tunheim.

Mange av samme art - et dårlig tegn Har det lagt seg mye fôr og fiskebæsj på et område, kan dette bli til et organisk bunnslam som naturen ikke klarer å bryte ned på normalt vis. I et slikt miljø vil bunndyr som trenger lite oksygen ta over. Finner man på prøvene en opphopning av den type bunndyr, er det et tegn på negativ påvirkning fra oppdrettet.

- Før ble det tatt såkalte B-undersøkelser rett under op-

20 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

pdrettsanlegget Disse blir fremdeles tatt – og oftere enn C-undersøkelsen. Nå skal det også tas C-undersøkelser i en viss radius rundt anleggene. Prøvene skal spres for å gi et samlet bilde på påvirkningen i vannområde som mottar organisk materiale.

Og resultatene får betydning hvis oppdretterne for eksempel ønsker å øke produksjonen. Og viser prøvene for stor negativ påvirkning, kan man måtte redusere, forklarer Tunheim. Åkerblå har vokst til å bli en aktør som dekker det meste av norskekysten hvor det er oppdrett.

De har akkreditering til å gjøre denne typen undersøkelser, som en uavhengig tredjepart når oppdretterne trenger å få dokumentert i hvor stor grad deres aktivi-

HITRA•FRØYA

tet påvirker miljøet. Også før det etableres en oppdrettslokalitet skal det gjøres tilsvarende undersøkelser.

200 undersøkelser i året Arild Kjerstad var med på å starte opp Havbrukstjenesten, som nå er blitt til Åkerblå. Han forteller at man i løpet av ett år gjennomfører 200 c-undersøkelser på lokaliteter fra Rogaland i sør til Finnmark i nord.

- Totalt har vi 16 miljøkonsulenter som utfører feltarbeidet, og 20 på laboratoriene, som er involvert i disse undersøkelsene, fra prøvene tas til resultatene er klare. Jeg tror kanskje ikke folk flest er klar over at oppdrettsnæringas påvirkning dokumenteres på en så omfattende måte, sier Arild Kjerstad.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 21

Petter Kristian Rimol og Mikaela

- Vi bruker å si at vi er Hitras største bedrift som ingen vet om Tekst: Cecilia Brurok / Foto: Lars Otto Eide

I fjor ble det vasket 560 nøter og 1000 luseskjørt, reparert 400 nøter og impregnert totalt 550 nye og gamle nøter på Hestnes.

Vi kommer inn i spiserommet til bedriften Aqualine på Hestnes og blir overrasket over hvor mye folk som sitter der, tar seg en velfortjent matpause og prater muntert seg i mellom på ulike språk.

- Vi bruker å si at vi er Hitras største bedrift som ingen vet om, smiler formann for Aqualine notservice, Petter Kristian Rimol. Selv om vi kommer innom uten avtale blir lokalavisa tatt vel i mot, og Rimol tar seg god tid til å forklare hva de gjør i det daglige.

Han forteller videre at vaske- og renseanlegget på Hestnes oppfyller alle miljøkrav.

- Her ved servicestasjonen på Hestnes vasker, desinfiserer og reparerer vi ulike typer oppdrettsnøter,

sier Petter Kristian og viser oss hallen hvor folk går manngard, saumfarer med argusøyne og bøter nøtene slik at de tåler å stå ute i sjøen igjen for 12 til 24 nye måneder.

Her har de også investert i et avfuktingsanlegg i bøteriet hvor nøtene tørkes før impregnering.

Rimol forteller at de også impregnerer nye nøter som blant annet blir laget av Aqualine på Hammarvika, men legger til at det blir stadig mindre produksjon av nye nøter lokalt siden disse kan produseres billigere i Østen.

Rimol forklarer at oppdrettsnøtene dyppes i kar med kobberstoff så de får et grohemmende belegg med impregnering. De bruker også vannbasert impreg-

22 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

nering på nøter gitt innenfor de grønne konsesjonene, tilføyer han og sier at den typen impregnering beskytter nota, men er ikke grohemmende.

Etter impregneringen blir nøtene hengt opp til avrenning og overflødig impregnering etter behandling renner tilbake til impregneringsbadet. Du har kanskje lagt merke til de svære nøtene som av og til henger til tørk i de høye kranene på Hestnes? Deretter tausettes nøtene, de blir pakket i sekker og fraktet ut til kunden.

De har den samme driften nå som da firmaet het Hestnes Offshore & Aquaservice (de ble oppkjøpt av Aqualine i 2016 red.anm.), oppsummerer Rimol, men siden

den gang har det blitt mye mer arbeidsfolk som fordeler seg på to skift på Hestnes.

- Her jobber det over førti ansatte.

Mesteparten er utlendinger og gjerne par som har bosatt seg over hele øyregionen Petter Kristian Rimol forteller at de har et dekningsområde fra Smøla og opp til Fosen, og at de lokalt har avtaler med de fire store oppdrettsselskapene Salmar, Marine Harvest (Mowi), Måsøval Fiskeoppdrett og Lerøy Midt.

- Oppsummert vasket vi 560 nøter uten luseskjørt og omtrent 100 stk. luseskjørt i fjor. Vi reparerte i tillegg i underkant 400 nøter og impregnerte totalt 550 nye og gamle nøter her på Hestnes.

HITRA•FRØYA

Designpris til automatisk luseteller Den automatiske lusetelleren SpectraLice har blitt belønnet med DOGA-merket for design og arkitektur i 2018. Ecotone har samarbeidet med designhuset EGGS design om utviklingen av kamerasystemet.

– Å motta DOGA-merket er en anerkjennelse vi setter pris på, særlig siden det er en kompetent fagjury som har vurdert SpectraLice sin funksjonalitet, design og nytteverdi før de har belønnet oss med merket. Vi må rette en spesiell takk til EGGS design for uvurderlig bistand, sier daglig leder Ivar Erdal i Ecotone.

«Dette produktet griper rett inn i et viktig område for norsk laksenæring: hvordan man kan bekjempe lakselus på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte.

Det er jo ingen tvil om at norsk laks representerer ikke bare store inntekter for Norge, men også bekymringer knyttet til dyrevelferd og medisinbruk. Ved å få bedre og mer detaljert oversikt over lus i en bestand kan man målrette behandlingen bedre og spare både fisken og miljøet for unødig belastning, skriver DOGA-juryen i sin begrunnelse.»

Juryen fortsetter med å understreke at produktet både er tiltalende og funksjonelt.

SPESIALITET

FIBERARMERT GULV

GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Pumpe, renne, kran, helikopter...

VI REKKER TIL UANSETT!

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

– Vi er totalentreprenør og har alle nødvendige godkjenninger 7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 23

Aleksander Hansen Tlf. 932 84 051

Renate Ledel Tlf. 91 50 52 50

Mateusz Narbut Tlf. 971 56 444

Kjente fjes med lokalkunnskap For oss er lokalkunnskap og tilstedeværelse viktig.

Vi er med deg hele veien fra start til mål med personlig oppfølging. Vi har lokal fotograf, vi deltar på visninger, kjører budrundene og har løpende oppfølging opp mot deg enten du skal selge eller kjøpe bolig.

Siste tilskudd hos oss er Mateusz . Han er er oppvokst på Sandstad og gått sine skoleår på Hitra før han flyttet til Oslo og ble jurist og smegler. Nå er han tilbake og med på laget vårt.

Vi vet hva som selger, og verdien av det. Ta kontakt med oss hvis du er på boligjakt eller skal selge din bolig!

Og treffer du oss på butikken, på sjøen eller på fotballkamp så bare huk tak i oss :) Vi skal sørge for god oppfølging!

Aleksander

24 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

Mateusz

Renate

Avd. Hitra og Frøya

HITRA•FRØYA

Skal drive oppdrett på værutsatte steder

Fiskeridirektoratet har tildelt selskapet Blue Revolution Centre tre tillatelser til å drive forskning på oppdrett av laks under særlig røffe forhold utenfor Frøya. Selskapet, som eies av Sintef Ocean, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Mowi, har som mål å utvikle og teste ny teknologi som gjør at vi i fremtiden kan produsere mat på nye steder.

- Potensialet ved å drive oppdrett på mer værutsatte steder enn vi gjør i dag er enormt, men dessverre vet vi alt for lite om hva som skal til.

I tillegg til å åpne for nye areal, kan havstrømmer, bølger og vær også være bra for fisken, sier dekan ved NMBU, Anne Storset.

Sammen stiller de tre partnerne med unik kompetanse innen teknologiutvikling, dyrevelferd, oppdrett av laks og gjennomføring av større forskningsprosjekt.

En rekke nye utfordringer - En innfasing av denne nye måten å drive oppdrett på, fører med seg mange nye utfordringer. Skal vi tenke nytt om oppdrettsløsninger, krever det ny forskning. Ved dette senteret vil vi gjennomføre forskning som kommer hele næringen til gode, og som forhåpentligvis vil bidra til at vi fremtiden kan høste enda mer mat fra havet på en bærekraftig måte, sier forskningssjef ved Sintef Ocean, Arne Fredheim.

Ved forskningssentret skal det testes ut både en rekke nye teknologiske løsninger, samt forskes på ernæring og genetikk tilpasset oppdrett på værutsatte lokaliteter.

I tillegg er det sentralt å sikre fiskens velferd og helse i både slike forhold

og ved bruk av ny teknologi.

Vi driver i praksis med husdyrhold i sjø. Om ikke fisken trives og har det bra, hjelper det ikke hvor avansert teknologien er, sier prosjektleder for Mowi, Anders Sæther. Ønsker flere tillatelser Selskapet søkte for fem år siden om seks tillatelser til å drive forskning på oppdrett på værutsatte steder.

Nå har Fiskeridirektoratet gitt dem tilsagn på halvparten. I tilsagnet sier Fiskeridirektoratet at «Ny kunnskap for å utvikle generelt mer robuste tekniske løsninger for produksjon og drift av anlegg i de mest værutsatte områdene, vil kunne utløse arealer av stor potensiell betydning for å nå

Vår ekspertise er smarte og fleksible BEMANNINGSLØSNINGER

HITRA•FRØYA

de langsiktige målene som er satt for næringen.».

Selv om partnerne i Blue Revolution Centre er glad for tildelingen og anerkjennelsen av prosjektet, anser de tre tillatelser som for få til å kunne gjennomføre prosjektene som planlagt.

- Dette er et prosjekt som raskt kan bevege den norske havbruksnæringen i en langt mer bærekraftig retning. Vi håper derfor i det lengste på at myndighetene lar oss gjennomføre disse viktige forskningsprosjektene som planlagt, sier Sæther.

www.eterni.no

Nå går oppdrettsnæringen i en ny retning. Ved å produsere laks i farvann som er nærmere åpent hav og mer værutsatt, ser forskerne for seg at oppdrett vil bli mer bærekraftig.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 25

Fuglenettstenger med takknett Håndlist Gangbane Fortøyningsklammer

Not

Bunnring

26 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

Fôrflåte Stålbeslag

Hoppenett

Flytekrage

Max 200 000 fisk i en merde

97,5% vann 2,5% fisk

Merd for dummies Av Ingvar Aabrekk Klingenberg / Illustrasjon: Aqualine

Mange av oss kan lite om merder. Vi vet et det er en slags not eller garn som blir holdt flytende og at det er laks inni der. Så er det stopp. Vi har derfor spurt merdeprodusenten Aqualine for å få det helt grunnleggende på plass.

Ordet merd De som arbeidet seg frem til dagens laksemerd laget seg ikke på noe nytt og fancy ord som navn på hva de utviklet. Merd, som uttales mær, kommer fra gammelnorsk merðr. Bokstaven Đ, som liten bokstav ð, brukes fortsatt på islandsk og uttales som engelsk th i the.

Merd hadde i eldre tid to beslektede betydninger. Den ene er slags teine til fangst, den andre er en garnpose, håv el.l. som henger ned fra en flytende ramme, til å fange fisk eller oppbevare levende fisk, som i vår laksemerd. Kilde: Språkrådet HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 27

Dette er første vinteren at Stian Hansen er på fiske med sin nye sjark til en pris av 3,7 millioner kroner.

Stian skreifisker i Vesterålen i sin helt nye sjark Av Svein Arne Nilsen

Stian Hansen (56) fra Mausundvær var med og kjøpte den første båten for 43 år siden. Nå er han på skreifiske i Vesterålen med sin helt nye sjark, som har kostet han 3,7 millioner kroner.

Vi møter Stian Hansen der han ligger ved kai i fiskeværet Stø helt nord i Nordland fylke med båten M/K ”Helene”. Her har han base under årets skreifiske, og det er tydelig at han er fornøyd med tilværelsen som kystfisker.

– Det er nok av fisk i havet her utenfor Stø. Problemet er bare at vi har hatt ganske mye dårlig vær siden jeg kom hit i midten av januar. Når det er dårlig vær må vi som driver kystfiske ligge i land og bare vente på at forholdene skal bli så bra at vi igjen kan gå på fiskefeltet, sier Hansen . Denne dagen har han en fangst på 2700 kilo med stor fin skrei i lasten. Det viser at det er fiske i havet bare man kan kommer seg ut på fiskefeltet, sier Hansen.

Båten er både arbeidsplass og bolig Denne vinteren er litt spesiell for 56-åringen. Han er nemlig kommet til Vesterålen med sin nye 35 fot store sjark, som har en prislapp på 3,7 millioner kroner. Når man satser så mye penger på egen båt, tenker vi at da har man også tro på en fremtid i næringen.

– Jeg må jo innrømme at jeg har god tro på en fremtid i fiskerinæringen. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg ikke brukt så mye penger på å skaffe meg en helt ny båt. Samtidig mener jeg at når man reiser langt hjemmefra for å delta i skreifiske og skal være borte i flere uker for å del ta i fiske, bør man også ha en god båt med god fasiliteter. Dette blir jo både min arbeidsplass og det jeg

28 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

vil kalle min bolig når jeg er borte på fiske. Når jeg tenker på den båten som jeg var med og kjøpte for over 40 år siden, blir det som å komme i en nye verden når jeg tenker på den båten jeg har nå.

Trives med å fiske alene Dette er fjerde året på rad at han her i det lille fiskeværet Stø helt nord på Langøya i Nordland.

Når han har valgt å gå hit, er det fordi at det er lagt til godt rette for kystflåten å drive fiske herfra. Og så det det rimelig kort vei til fiskefeltene. Det passer ham perfekt. Det passer også god for frøyværingen å kunne drive fiske alene på egen båt. Da trenger han ikke å ta hensyn til andre enn seg selv, og kan bestemme sin arbeidsdag slik han øsnker. Til nå i

år har han gjort 25 turer på fiskefeltet og har fiske til sammen 18 tonn skrei.

– Å være kystfisker passer meg godt. Det er dette jeg kaller det gode liv. Jeg har ennå noe igjen av kvoten å fiske på. Blir det lite fisk å få her, kan det bli at jeg setter kursen mot Røst der jeg kan fiske opp den sist delen av kvoten. Jeg har ennå tro på at værgudene skal spille mer på lag med oss fiskere.

Da trenger det ikke å ta lang tid før kvoten er fisket opp og at jeg dra hjem til Mausundvær, avslutter Hansen.

HITRA•FRØYA

- Måten vi utfører fôringene på er banebrytende Tekst: Cecilia Brurok / Foto: Lars Otto Eide

I toppen av Lerøy Midts nye fabrikk sitter det seks operatører på rekke og rad med store skjermer foran seg, og styrer fôringen av laksen ute i mærene.

- Tidligere hadde vi 75 fôrere på de ulike oppdrettslokalitetene.

Nå har vi samlet folk på Jøsnøya, og grunnen til det er at vi ønsker å skape et godt fagmiljø og spisskompetanse innen fôring, sier leder for tilvekstsenteret, Ole Groven Eskerod.

Han forklarer videre at dette er en del av Lerøys strategi for økt produksjon, bedre fôringskontroll og utnyttelse av maksimalt tillatt biomasse i mærene. - Når

operatørene sitter såpass nære kan de dele erfaringer. Vi har også et felles fokus på å hente ut maksimalt potensiale når det gjelder laksens tilvekst.

60 prosent av det det koster å produsere laksen er fôret. Jobben vi gjør er med på å sikre en best mulig fiskehelse og bedre fortjeneste for Lerøy.

I følge Ole er måten de utfører fôringene på, banebrytende.

- Vi har brukt mye tid på planlegging av senteret i forkant og føler vi har lyktes godt, sier en tydelig stolt Groven Eskerod.

Lerøy Midts tilvekstsenter på Jøsnøya er oppdrettsselskapets første, men de planlegger et tilsvarende tilvekstsenter i Kristiansund.

- Til sammen vil det være 25 operatører fordelt på de to sentrene og disse bemanner fôringssys-

temene 7 dager i uka. Her på Jøsnøya jobber det i dag 13 operatører som har ansvaret for ni lokaliteter, men vi skal etter hvert øke til 15 operatører.

En operatør sørger for fôring av opptil 12 mærer. Vedkommende har løpende kommunikasjon med tilvekst- og driftsansvarlig ute på de forskjellige oppdrettslokalitetene.

- Det er et godt samspill og kommunikasjon mellom lokalitetene og tilvekstsenteret, legger Ole til og sier de er helt avhengig av det for å lykkes.

- Tilvekstsenteret leverer en tjeneste til alle lokaliteter og vi er 110% avhengig av at vi har med oss all erfaring fra alle lokalitetene.

Ole forteller at han har jobbet snart 30 år i oppdrettsnæringa.

Tidligere var han driftsleder for en av Norges største lokaliteter,

Ringholmen, i Snillfjord kommune.

- Jeg føler jeg er heldig som har fått sjansen til å jobbe som leder for tilvekstsenteret.

Han sier han husker da man i starten av oppdrettseventyret brukte å blande bløtfôret selv. Deretter at de kastet ut tonnevis av pellets for hånd, før fôrkanoner og etter hvert sentralfôringsanlegg kom.

- Det har vært en utrolig utvikling, ikke minst når det gjelder sammensetningen av fôr.

Han forklarer hvordan fisken gjennom livssyklusen sin mates forskjellig. Smolten fôres 21 timer av døgnet, noe som etter hvert kortes ned til et måltid per dag når fisken har passert halvannet kilo.

- Før i tiden var det for mye svinn, men om man bruker en kilo fôr nå, så får man nesten en kilo fisk tilbake.

Ole Groven Eskerod i kontrollenteret for moderne laksefôring.

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 29

Flyfisk gir kjøring til lokale transportører Tekst: Trond Hammervik / Foto: Lars Otto Eide

Evaldas Mickus viser oss stolt arbeidsplassen sin og forklarer hva de ulike maskinene og de ansatte i produksjonslokalet gjør.

En stor del av laksen som eksporteres ut av øyregionen, går med utenlandske vogntog ned til kontinentet. Men en bestemt type frakt kjøres stort sett av lokale transportører: Salmar-laksen som skal sendes med fly fra Gardermoen. Det går ukentlig 30-40 lass med «flyfisk» fra Salmars slakteri på Nordskaget. Frøya Transportsenter og Roar Skjønhals Transport deler den jobben mellom seg cirka fifty-fifty.

Roar Skjønhals har totalt 14 biler, og han forteller at en god del av bilene brukes til denne flyfisk-frakten .

Frøya Transportsenter gikk i fjor inn i et samarbeid med OTTS, som er store på frakt av stykkgods.

Dette bidrar til at bilene i større grad nå kjører tilbake fra Oslo/ Gardermoen med fulle laster.

- Selskapene får utnyttet kapasiteten bedre, og unngår tomkjøring. Det er både bra økonomisk, og for miljøet, sa Raymond Kavli fra OTTS til Hitra-Frøya i oktober i fjor.

- For oss betyr det at vi har kjøpt en bil til, og ansatte flere, fortalte Stig Sæther, daglig leder i Frøya transportsenter.

Og så langt fungerer samarbeidet godt - Vi ser at det fungerer godt. Vi får utnyttet rutene bedre, og slipper å kjøre med tomme biler, sier Stig Sæther.

30 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

Næringslivet på Frøya vokser raskere enn på Hitra Av Ynge Johnsen

Det har vært en relativt svak utvikling i Hitra kommune de siste ti årene, hva størrelsen på næringslivet angår.

Ved inngangen til 2019 var det totalt 620 virksomheter registrert i Hitra kommune.

Dette er 64 flere enn det var i 2009, noe som gir en vekst på 11,5 prosent. Utviklingen er dermed en del svakere enn det vi ser ellers i Kommune-Norge.

I Frøya kommune talte man 611 bedrifter den 1. januar i år, og dette er 102 flere enn på samme dato i 2009. Det gir en vekst på 20 prosent her.

Med dette tempoet er man raskt forbi Hitra.

HITRA•FRØYA

Antall bedrifter – utvikling siste ti år i Trøndelag Per 1. januar 2019, utvikling fra 2009. Kilde: SSB

GRÜNDERE: Det finnes mange gründere i Hitra og Frøya, ikke minst frisører. Og totalt er det 1.231 virksomheter registrert her, med stort og smått. (Illustrasjonsfoto)

To av tre bedrifter uten ansatte I hele Norge teller man nær 582.000 virksomheter nå. Altså omtrent én bedrift for hver tiende nordmann. Sett opp mot samme dato for ti år siden, så er dette en vekst på nesten 25 prosent. Det betyr at det har vært en økning på 114.000 bedrifter i Norge i løpet av perioden. «Regnskapet» viser antall nye og eksisterende virksomheter, fratrukket alle som har lagt inn årene.

- Den største hovednæringen er varehandel og reparasjon av motorvogner, med vel tolv prosent av virksomhetene, forteller Statistisk sentralbyrå i en artikkel knyttet til publiseringen av tallene.

- Størst økning det siste året var innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, legger byrået til.

De fleste virksomhetene i Norge er små. Kun 18 prosent hadde fem eller flere ansatte, mens nær

HITRA•FRØYA

to tredjedeler var uten ansatte.

Eieren av et enkeltpersonforetak regnes ikke som ansatt.

Beste utvikling Så hvilke kommuner har hatt best utvikling, når det kommer til omfanget av næringslivet? Det er store variasjoner i det ganske land, men bare 21 kommuner i Norge har hatt en nedgang.

Størst økning finner vi i Meland kommune i Hordaland, og Lebesby i Finnmark. Begge har hatt en vekst på 64 prosent. Lødingen kommune i Nordland har svakeste utvikling, med en nedgang på ti prosent.

Det er 422 kommuner i Norge nå, og Hitra kommer først på 283. plass blant disse. Frøya er å finne som nummer 161.

I Trøndelag kommer Malvik kommune best ut, da det her har vært en vekst på nesten 42 prosent.

Leka kommune bunner fylkestabellen med en reduksjon på nesten syv prosent.

Kommune Malvik Skaun Trondheim Røyrvik Melhus Tydal Klæbu Stjørdal Selbu Ørland Flatanger Røros Orkdal Frøya Namsos Inderøy Bjugn Roan Levanger Vikna Verdal Midtre Gauldal Frosta Holtålen Namsskogan Nærøy Hitra Åfjord Oppdal Hemne Meldal Snåsa Snillfjord Indre Fosen Fosnes Steinkjer Verran Osen Grong Overhalla Meråker Rennebu Namdalseid Agdenes Lierne Høylandet Leka

Bedrifter 945 663 18191 132 1703 209 442 2417 582 655 225 788 1224 611 1346 827 555 211 2110 591 1552 963 425 289 177 665 620 532 1087 487 442 426 199 1308 122 2555 248 156 376 474 291 463 290 231 321 243 124

Utvikl.

278 166 4433 32 397 45 88 453 107 120 40 139 205 102 224 128 77 29 290 79 192 116 50 32 19 69 64 53 99 41 36 34 15 98 9 186 18 9 20 25 8 9 4 -10 -14 -14 -9

Utvikl (%) 41,7 33,4 32,2 32,0 30,4 27,4 24,9 23,1 22,5 22,4 21,6 21,4 20,1 20,0 20,0 18,3 16,1 15,9 15,9 15,4 14,1 13,7 13,3 12,5 12,0 11,6 11,5 11,1 10,0 9,2 8,9 8,7 8,2 8,1 8,0 7,9 7,8 6,1 5,6 5,6 2,8 2,0 1,4 ÷4,1 ÷4,2 -5,4 -6,8

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 31

Sula i slutten av 1960-åra med fiskeflåten inne i havna og fiskarsamvirkelagets mottaksanlegg på Føllingen. (Foto: Fjellanger Widerøe).

- Alt folk i arbeid​ Av Hans U. Hammer

På det meste var det visst 15 seinotbruk bare her på Sula.

I noen hektiske sommermåneder ga seifisket arbeid og fortjeneste både for fiskeflåten og de som arbeidet i mottaket på land.

For Sula var dette viktig for bosetting og sysselsetting, sier en av veteranene, Petter Ulvær (92).

De sesongene Petter snakker om, strakte seg fra åra etter 2. verdenskrig til ut i 1960-åra. Seifisket med not varte gjerne fra mai til ut i august. Flåten var båter på rundt 40 fot som kunne laste åtte-ti tonn, og hver båt hadde et mannskap på seks-syv mann.

Men utfordringer med både bestandsbevaring og markedet for tørrfisk gjorde at seifisket med not med alt det førte med seg,

døde ut. Dermed forsvant et viktig fundament for et fiskeriavhengig lokalsamfunn som Sula.

Flåten - Jeg selv hadde ikke egen båt og eget notbruk, forteller Petter Ulvær. Derimot var jeg med på seinotfisket som mannskap på båter som ”Prøven”, ”Stongsund” og ”Ny-Sula”, så jeg husker dette meget godt. Fisket kunne foregå

hele døgnet, men mest om natta.

Det var store mengder med sei – vi kunne bruke ekkolodd, men ofte var det så store stimer med sei at vi så dem med det blotte øye.

Fisket foregikk for det meste på grunne områder som for eksempel Ørklakken nordvest for Kya, der seistimene beitet på hummeråte.

Så var det å gjøre et kast med nota. Fangsten ble håvet om bord i båten, men det hendte også at nota ble slepet med levende fisk til land.

Mottaket - Det var konkurranse blant båtene om å komme seg i land for å levere fangsten, fortsetter Petter. Det var Fiskarsamvirket på Føllingen med Osvald Larsens rutinerte ledelse som var det viktigste mottaket, men det var i tillegg også en kar som het Anton Adolfsen som tok i mot og hengte sei.

- Fisken som ble slept til lands i nøtene kunne bli lastet over i brønnbåter og fraktet vekk som levendesei. Noe ble pakket i kasser, iset og sendt fersk til Trondheim. Isen som ble brukt var blitt skåret ut i blokker vinteren i forveien og lagret i et ishus på Føllingen. Men det meste av seifangstene ble nok til tørrfisk.

Alt folk i arbeid Fiskeridirektoratets register over merkepliktige fiskefartøyer viser at det i 1956 var 79 båter bare i Sula.

I 1966 var tallet steget til 93, før nedgangen begynte. Betydningen av fiskeriene og tilvirkning av fisk vises av at det enda i 1967 var 494 innbyggere på Sula.

- Det var ei rik tid. Alt folk var i arbeid, minnes Petter.

På mottaket ble fisken som skulle til henging tatt i land i kasser, skylt, skabbet, sløyd og flekket, før den ble hengt på hjellene. Hoder og innmat ble slept ut med en tidligere dory og dumpet på et sjøområde med god vannutskifting. Krabbene måtte ha mat, de også!

- Arbeidet måtte gjøres når fangstene kom til land, enten det var sent eller tidlig. Det kunne bli lange dager. Mange kvinner arbeidet på anlegget i tillegg til at de hadde hus og familie å se til. Det hendte nok de var så utkjørte at de slet med å holde seg våkne mens de sto ved arbeidsbenkene. Men de satte pris den inntekten de fikk hvis de ikke ble vekket før arbeidet tok til om det så var midt på natta, ble de fortørnet, minnes Petter med et smil.

Petter Ulvær hadde aldri egen båt og notbruk, men kom likevel med i fiskerinæringa som mannskap i det rike seifisket. I sitt yrkesaktive liv var også med på selfangst i Vestisen, og seilte som maskinist både på et fraktefartøy og på en båt i Sjøkartverket.

Osvald Larsen begynte som bestyrer ved Sula Samvirkelag i 1948, og ved Sula Fiskarsamvirkelag i 1950. Han ledet fiskarsamvirkelaget i åra med det rike seifisket fram til 1968, og samvirkelaget til 1976.

Ser gull i behandling av fiskeavskjær Av Lars Otto Eide

Samtaler om ny etablering ved Hitra Kysthavn og Hitra Industripark.

Rundt 50 deltakere var på Hitra kommunes mulighetskonferanse for Hitra Kysthavn og Industripark på Jøsnøya i fjor høst. Målet med konferansen var å utvikle et nettverk som kan samarbeide om å utvikle mulighetene som finnes på Jøsnøya.

Blant deltakerne var matproduksjonsteknologi-bedriften Skala AS, og deres salgsjef for protein- og fôr, Atle Lesund.

De har siden blitt enige med Hitra kommune om å utforske muligheten for å videreforedle slakteavfallet fra aktuelle aktører på Jøsnøya, samt andre kilder til fiskeavfall i regionen.

-Vi er midt i samtaler med ­Hitra kommune om mulighetene rundt Hitra Kysthavn og Hita Industri­ park. Generelt mye av avskjær, eller gull som vi liker å kalle det, blir i dag lagt i ensilasje, og sendt videre til produksjon av dyrefôr.

Men Skala har teknologi som utvinner høykvalitets olje og protein fra fiskeavfall gjennom hydrolyse, som kan gå til menneskelig konsum. Vi ser nærmere på hvilken merverdi som kan skapes på Hitra Kysthavn og Industripark av de volumene av fiskeavfall som vi har mulighet til å få tak i fra lakseproduksjonen på Hitra og Frøya, og innenfor en transportradius på 12 timer fra Industriparken. Skal man lykkes så bør man ha større sentrale hydrolysefabrikker, og da mener vi at Hitra Kysthavn og Industripark er midt i blinken for et større videre-

34 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

foredlingsanlegg av denne typen, sier Lesund.

Tror på ekstra verdikjede Han mener det i økende grad vil skje endring fra å sende det meste av laksen rund ut av landet, til at mer og mer fileteres før den eksporteres.

- Det vil føre til økt avskjær, som gjør at det kan utvikles en ekstra verdikjede, som igjen gjør at man står sterkere ved en eventuell prisreduksjon på laks, som for eksempel kan skje ved økt konkurranse fra landbasert lakseoppdrett i fremtiden, sier Lesund.

I følge Lesund fraktes fiskeavfallet i dag som ensilasje(syreoppløst fisk) sørover til andre fabrikker som videreforedler avfallet.

Men det vil være mer miljøvennlig og lønnsomt å foredle fiskeavfallet så nære kilden som mulig,

der fiskeavfallet kan fraktes inn i videreforedlingsfabrikken gjennom rør direkte fra slakteriene.

- Det blir et stort miljøavtrykk slik det gjøres i dag, kontra det å ha en «hole in wall» løsning.

Bygge fabrikk I mulighetsstudier, som Skala har utarbeidet i denne sammenhengen, står det blant annet om mulighetene ved økt filetering og avskjær: Det betyr at det finnes muligheter til å starte opp en fabrikk og et miljø på Jøsnøya, hvor man produserer høykvalitets oljer og proteiner, som i neste omgang kan videreforedles til markeder som Pet Food (høyrere kvalitet enn dyrefor), Human Consum, legemiddel og farmasøytisk industri. Det er mange markeder utenom dette også. Slik kan man

HITRA•FRØYA

Dette er første vinteren at Stian Hansen er på fiske med sin nye sjark til en pris av 3,7 millioner kroner.

Vi jobber med fremtidens løsninger

Valøyluka - en revolusjon innen leveranse av fôr!

Kurt Wedø og Atle Lesund fra Skala AS lukter gull i form av fiskeavskjær på Jøsnøya.

utvikle en egen næring i kommunen, med ytterligere høyteknologiske fabrikker «side by side» lik for eksempel GC Rieber, Hofseth Biocare med flere. Alle lokalisert ved Hitra Kysthavn og Industripark.

- Vi i Skala AS har muligheten til å prosjektere, helfinansiere og bygge et sånt anlegg gjennom det nettverket vi har. Men la oss si vi får to produsenter av laks på Jøsnøya, så er det ikke sikkert at de er interessert i en ekstern eier av en hydrolysefabrikk. De vil kanskje eie det sammen, eller hver for seg. Eller de kan være interessert i et samarbeid der vi kan bygge fabrikken i samarbeid med dem. Det er flere muligheter til å utvikle det vi mener kan bli en gullgruve på Hitra, sier Lesund.

• • • •

Lever fôr uten mannskap Levering av fôr i urolig sjø 100% mekanisk Vedlikeholdsfri

Bli med i vårt team?

Kanskje i samarbeid med laksefabrikker - Så dere kan bidra med teknologi og kunnskap for å eventuelt bygge en slik fabrikk i samarbeid med Lerøy og Marine Harvest?

- Det er riktig. Det er den stien vi er på nå - å se på hvordan vi skal gå frem for å få lagt en kurs som ender opp i en industri som kan komme hele kommunen til gode, i dialog med oppdrettsaktørene og kommunen. Sett fra vårt ståsted er det utrolig stort potensiale på Hitra Kysthavn og Industripark, også med tanke på Hitra Kommunes offensive og fremtidsrettede innstilling til næringen.

Vi søker industrimekanikere!

Vi tilbyr en spennende og variert arbeidshverdag.

Noen av dine arbeidsoppgaver vil være; vedlikehold, reparasjoner, sveising i mekanisk verskted og ute hos kunde, maskinering, montering og kundebehandling.

Vi tilbyr alle våre ansatte gode muligheter for personlig utvikling.

Les mer på våre nettsider: kysteknikk.no Telefon: 73 48 80 41 • E-post: post@kystteknikk.no

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 35

- Det er mange i produksjonen fra Litauen Tekst: Cecilia Brurok / Foto: Lars Otto Eide

Evaldas Mickus viser oss stolt arbeidsplassen sin og forklarer hva de ulike maskinene og de ansatte i produksjonslokalet gjør.

Evaldas Mickus kommer opprinnelig fra Litauen og forteller at han som ung mann havnet i Norge fordi foreldrene hans jobbet her. Han bestemte seg også for å søke og startet å jobbe for emballasjeleverandør Bewi i Torsken kommune i Troms.

- Da Bewi la ned de to små fabrikkene i Torsken og Øksnes, og flyttet produksjonen til en ny fabrikk i Nordkjosbotn, ble det jeg flyttet til Frøya. Her har jeg bodd i sju år, forteller Evaldas

som nå jobber i produksjonen til Bewi på Hamarvika.

Evaldas sier han og familien trives godt på trøndelagskysten.

- Det som er positivt med å flytte fra Torsken til Frøya er at vi nå er nærmere flyplass og sykehus, smiler han.

Han forteller at han og kona har to sønner på 2 og 4 år.

- Her på Frøya er det fint for ungene å vokse opp og vi liker barnehagen veldig godt. Her er

36 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

det i tillegg mange tilbud, blant annet en flott fotballhall.

Han er også godt fornøyd med arbeidsplassen sin.

- Det er et godt arbeid jeg har og jeg jobber med trivelige folk.

Det er mange i produksjonen fra Litauen. Bewi er dessuten flinke til å tilrettelegge arbeidstidene når man har barn. Kona mi jobber for Salmar, så begge har skiftarbeid.

Evaldas forteller at han har ulike arbeidsoppgaver ved fabrik-

ken på Hamarvika.

- Vi roterer på hvem som gjør hva og siden jeg har jobbet her såpass lenge vet jeg mye om de forskjellige oppgavene. Her på Frøya produserer vi for det meste isoporkasser for oppdrettsnæringa, men også byggesystem for hus noe som det blir brukt en del av på Frøya. Nå i dag har jeg drevet og lastet isopordeler som skal til Aqualine.

HITRA•FRØYA

Hele verdikjeden –fra fôr til tallerken Mowi er verdens ledende sjømatselskap og den største produsenten av oppdrettslaks.

Mowi reflekterer gründerånden som har utviklet selskapet de siste femti årene. Fra den første laksen i 1964 har vi vokst til å bli et globalt, helintegrert selskap, som dekker stamfisk, fôrproduksjon, settefisk, matfisk, videreforedling og salg.

Gjennom disse femti årene har vi alltid vært tro mot våre kjerneverdier – å bry seg om våre folk, vår fisk, våre kunder og miljøet. Ønsker du å være med på eventyret videre?

Sjekk våre ledige stillinger www.mowi.com/people

Leading the Blue Revolution

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 37

Det kommer minst 500 personer inn dørene hos SalMar daglig Tekst: Cecilia Brurok / Foto: Lars Otto Eide

Ellen og Sandra kan ikke navnene på alle, men ganske mange

38 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

Ellen K. Lyngvær og Sandra Gradek møter svært mange mennesker i løpet ev en arbeidsdag.

Ellen Kjerringvåg Lyngvær og Sandra Gradek er de første besøkende og ansatte møter hos Salmar på Nordskaget.

Sandra jobber som administrasjonssekretær og Ellen har tittelen service- og mottaksleder. Det vil si at Ellen har ansvaret for resepsjonen og er Sandras sjef, hun sørger også for driften av Salmars kantine samt renholdet i administrasjonsbygget.

Ellen startet å jobbe i resepsjonen og med lønn for Salmar i 1995. Etter det var Ellen personalsjef i noen år. Hun jobbet med Human Resources (ledelse av menneskelige ressurser) fram til september i fjor.

HITRA•FRØYA

- Jeg trives veldig godt og tenker at jeg blir i Salmar fram til jeg blir pensjonist. Jeg har jobbet for Salmar i 24 år og føler at jeg har vært med nesten siden oppstarten. Jeg har tatt del i forskjellig, blant annet da vi innredet og flyttet inn i ny-fabrikken. Jeg føler derfor at jeg har satt mitt preg på lokalet og arbeidsplassen min.

Dette er som mitt andre hjem, smiler Ellen.

Sandra har jobbet for Salmar i snart ett år.

- Jeg trives veldig godt. Her er vi som en stor familie. Ikke bare betjener vi besøkende, men vi hjelper også de ansatte når de

har spørsmål om for eksempel skattekort, lønn og skal ha adgangskort.

Sandra kommer opprinnelig fra Polen, men har bodd på Frøya siden hun flyttet hit med sin mor for snart tolv år siden.

Her jobber det folk fra mange ulike nasjoner, og det hender at noen prøver å snakke russisk eller polsk til henne, tilføyer Sandra.

- Men alle som jobber for Salmar skal enten kunne snakke norsk eller engelsk, derfor ber vi dem bruke disse to språkene når de skal kommunisere på arbeidsplassen sin.

Det beste med jobbene deres er å treffe folk, smiler Ellen og

Sandra tilføyer at arbeidsdagene aldri er helt like. De har varierte arbeidsoppgaver.

- Fra å ta i mot de kongelige til å fikse blomsterbedene. Booke reiser og besvare henvendelser til Salmar per telefon og mail. Vi får veldig mange forespørsler om omvisninger på fabrikken. Særlig om sommeren er det forespørsler om dette flere ganger i uka.

Det kommer minst 500 personer inn Salmars dører daglig. Ellen og Sandra prøver så godt de kan å si hei til alle.

- Fram til i høst ansatte jeg folk.

Jeg kan ikke navnene på alle, men ganske mange, legger Ellen til.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 39

Måsøval er stolt produsent av 1 million sunne, bærekraftige og miljøvennlige laksemåltider hver dag.

Vi har virksomhet på Hitra og Frøya og hovedkvarter her i øyregionen. I 45 år har vi vært en trygg og god arbeidsplass.

Les mer om oss på masoval.no og på vår Facebookside.

40 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA