Havbruksmagasinet 2014 by Lokalavisa Hitra-Frøya

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Havbruksmagasinet H AV B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 4 - B I L A G T I L L O K A L AV I S A H I T R A • F R Ø YA F R E D A G 2 1 . F E B R U A R

Alle krumtappene Det er svært mange ledd i verdikjeden fra smolt til ferdig lakse-pakke i frysedisken. side 8-15

Kaptein på egen hybel

Eventyrlig fiske

side 4-5

side 16-17

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

– Vi er totalentreprenør og har nødvendige godkjenninger

BETONG - «HVOR DU VIL, NÅR DU VIL

levert med HVA DU VIL»; VIL»; PUMPE - RENNE - KRAN... ...HELIKOPTER

HITRA

RIKTIG BETONG! Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

Vi innrømmer det. Den så vi ikke komme.

7247 Hestvika Tlf. 72 44 31 00 www.hitrabetong.no post@hitrabetong.no

Aqualine Midgard System® er et resultat av flere års forskning med ett mål for øyet – Å HINDRE RØMNING. Gjennom vinterens orkaner har Midgard-systemet bevist at selv i ekstremvær og på svært utsatte lokaliteter er samspill mellom not, bunnring og flytekrage optimalt. Store aktører som Salmar, Lerøy og Bjørøya ﬁskeoppdrett har investert i et stort antall Midgard-nøter til sine anlegg; flere ligger allerede i sjøen.

www.aqualine.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Din teknologi- og service partner AKVA group er ledende leverandør av teknologi og service til den globale akvakulturindustrien AKVA group er aktiv i alle markeder med kontorer i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada, Vietnam, Australiaog Tyrkia. AKVA group er en unik partner som kan tilby alt fra enkle komponenter til komplette installasjoner og service til både landbaserte og merdbaserte akvakultur prosjekter. :LSZRHWL[ OHY Z[LYRL VN ]LSRQLU[L TLYRLUH]U PUULU VWWKYL[[ VN WYVK\R[SPUQLU ZWLUULY MYH MVYÅr[LY Z[rS VN WSHZ[ TLYKLY foringssystem, nøter, nett vaskerer, undervannslys, sensorikk, miljøsensorer, produksjons- og prosesskontroll systemer, arbeidsbåter, resirkulerings systemer til PE rør etc. Å være en samarbeidspartner til AKVA group gjør kunden i stand til å prioritere den daglige driften og øke fortjenesten, mens en pålitelig partner tar seg av de teknologiske løsningene. AKVA group kan tilby dyktige fagfolk, riktig teknologi og den rette kompetansen som skal til for å for å oppnå optimale resultater.

www.akvagroup.com

NOR-FISHING 2014 VERDENS LEDENDE FISKERIMESSE 19.-22. AUGUST • TRONDHEIM for ﬁskerinæringen! ss la ep øt m l na jo as rn te In pdateringer. Få de siste nyheter og op beslutningstakere og e er ill st ut e tiv va no In fra mer enn 50 land. konferanser. og ag dr re fo te an ss re te In

! t i s s i Don’t m

KONTAKT OSS I DAG! nor-ﬁshing.no • mailbox@nor-ﬁshing.no • Tel +47 73 56 86 40

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Studenthybel på 41 fot og 13.000 kilo Mange drømte vel i sin ungdom om å kjøpe stor båt, bo i den og flytte fra sted til sted. - For meg ble det mer enn bare en drøm, sier Hugo Espås fra kaikanten på Siholmen. HF Sten Egil Røvik

Praktisk og økonomisk

En blidspent syttenåring møter lokalavisa nede på gjestebrygga på Siholmen. Hybelboeren Hugo Espås fra Trondheim viser vei nedover moloen og ønsker høflig velkommen om bord til sin studenthybel på 41 fot og hele 13.000 kilo. – Velkommen om bord i tørste Turid, ler Hugo og byr hånden frem så journalisten også kommer seg over den høye ripa og om bord i hans ringe bolig.

Hugo har alltid vært opptatt av fiske og sjøliv, men ideen kom som en morsom tanke rundt kjøkkenbordet hjemme på Ugla i Trondheim. De fleste sytten år gamle gutter ville også kanskje bare latt det blitt med en ide, men ikke denne båtinteresserte eleven fra Frøya videregåendes linje for akvakultur. – Da jeg så hybelprisene på Frøya, tenkte jeg det også kunne være svært lønnsomt å løse bosituasjonen slik. Jeg kjøper en båt stor nok til å bo i, og så selger jeg den etter jeg er ferdig på skolen og håper å også rekke å pusse den opp litt i mellomtiden, forteller skipper om bord på “Tørste Turid”.

Litt utypisk kapteinsuniform

Hugo Espås trives som hybelboer ombord i motorbåten ”Tørste Turid”.

Vel inne i cabinen lukter god gammeldags motorbåt. En eim av diesel, linolje og kaffe kokt på primus ligger som et teppe av gamle minner i den nesten tretti år gamle motorseileren. Men som et hakk i den nasjonalromantiske vinylplaten, dette er ikke det aller mest typiske for en tilsyne-latende urban skater, med saggete bukse og skatesko. – Du får unnskylde diesellukta, du skjønner varmeapparatet røyk her, og jeg har ikke rukket å reparere det ennå. Så nå må jeg fyre på denne dieselfyren, smiler Hugo og slår i en kopp god svart kaffe.

En ung ”Petter Smart” Navnet er ikke fast malt på skroget

”Tørste Turid” ligger forankret på Siholmen på Sistranda.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

– Velkommen til min hybel, sier den båtinteresserte eleven ved Frøya videregåendes linje for akvakultur.

ennå, men nøye gjennomtenkt. For da båten skulle hentes i Drammen, og Hugo var kommet godt ut i ruskevær, oppdaget den ferske skipper at noe var skikkelig galt. – Hele kjølen var full av diesel, og da så jeg den massive lekkasjen fra dieseltanken. Men jeg ordnet det selv, med flysilikon og en vinkel jeg hadde om bord, legger ”Petter-smart” til.

Da jeg så hybelprisene på Frøya, tenkte jeg det også kunne være svært lønnsomt å løse bosituasjonen slik

Senga ble for god

lemer har han så definitivt ikke der heller, for “Tørste Turid” setter villig kursen mot Kristiansund, med mann og mus, kanskje da også med nok et ferdig oppusset rom om bord. – Det blir ikke noe problem. Hun lystrer da roret godt, sier Hugo og høres virkelig ut som en gammel sjøulk.

Hugo viser lokalavisa rundt i båten og noen rom er han da også ferdig med å pusse opp. Akter-kabinen skinner som en sol og senga er i følge skipper Espås også meget komfortabel. – Litt for bra, påpeker Hugo og ler. – Dette ferdige rommet har jeg brukt til lager, for her ble det så koselig og mykt å ligge at jeg ikke kommer meg opp på skolen om morgenen, sier Hugo med glimt i øyet og peker bort på ei enorm vekkeklokke med hjul.

Skal sette kursen for Kristiansund Etter endt skole på Frøya, har syttenåringen bestemt seg for å ta turen til Kristiansund for å fullføre sin læretid innen oppdrett. Husprob-

Litt ensformig kost Den litt eventyrlystne syttenåringen forteller at familie og venner, ofte er om bord på besøk i “Tørste Turid”. - Da koser vi oss skikkelig, for de som ikke bor slik hver dag synes det er godt å komme ut hit til Frøya og nyte sjølufta. Og hvordan er det med byssegutten om bord da, undrer lokalavisa og titter bort på et litt for skinnende rent kjøkken.

– De siste fire måneder nå har jeg spist pizza. Men nå har jeg måttet gå over til litt alternativ mat. Fjordland altså, legger Hugo lattermildt til og skjenker ny runde med skikkelig skipskaffe.

En heftig orkan om bord i hybelen Oppholdet om bord i motorseileren, for øvrig uten mast, har stort sett gått greit forteller Hugo. Men en orkan og noen stormer har tatt godt i den 41 fots lange studenthybelen. Han vil imidlertid takke for at han har tilgang på å bruke strøm om bord, til internett, varme og litt lys i sene vinterkvelder. – Jeg prøver å kun ha lyset på i et rom av gangen slik at jeg bruker så lite strøm som mulig. For dette er et tilbud jeg er glad inngår i havneleien. All varme henter jeg fra dieselfyren om bord, og det fungerer utmerket, smiler Hugo og byr på en hånd slik at lokalavisa også kommer seg trygt ned av ripa.

Alltid hjemme – Du må gjerne komme på besøk igjen en gang da, for jeg er stort sett hjemme, legger sytten år gamle Hugo

Kaffekos hører med. Men Hugo innrømmer at kostholdet kan bli litt ensformig.

Espås til, før han slukker lyset om bord i motorseileren. Snart er han klar for å innta sin vonde brisk fremst i piggen av båten. Vond nok til å komme seg opp til rett tid for skole i morgen.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

DEAL: Regiondirektør i Marine Harvest, Ørjan Tveiten (t.v.), og daglig leder i Bewi, Svenn Bekken, signerer samarbeidsavtalen.

Kontrakt i 100-mill. klassen Champagnen lå på kjøling i påvente av signeringen mellom kasseprodusenten Bewi og oppdrettsselskapet Marine Harvest.

HF Sten Egil Røvik

- Dette er en viktig del av vår effektivisering med tanke på logistikk. Vi er glade for å ha sterke lokalleverandører, sier regiondirektør i Marine Harvest, Ørjan Tveiten. Bewi Produkter har levert emballasje til Ulvan lakseslakteri, senere Marine Harvest, siden 1980. Nå er miljøkravene til emballasje strengere, og sammen med Marine Harvest ser Bewi frem til et samarbeide for å best mulig møte fremtidens fokus på miljø og gjenbruk.

Så kommer kontrakten på bordet - Her ser du de nye kassene vi har utviklet. Ikke trenger de like mye is og ikke trenger de heller å stroppes på samme måte, sier daglig leder Svenn

Bekken og titter bort på stabelen med ny-designede EPS kasser som pryder bakveggen inne på det pent pyntede møterommet. For det er litt høytidelig stemning i det papirene kommer på bordet og Ørjan og Svenn hver for seg finner frem skrivetøy for kontraktsignering. - Dette er en viktig kontrakt for oss og vi ser frem til å tenke langsiktig som totalleverandør av isoporemballasje til et slikt konsern som Marine Harvest. De er den nest største kunden vi har, sier Bekken. Hvor mange millioner kontrakten er verd og hvor lang tid den strekker seg over, vil ikke Marine Harvest gå eksakt inn på. Men det bekreftes at det er snakk om flere hundre millioner kroner over en tidsperiode mindre enn ti år. - Vi kan ikke si eksakt hvor lang tid det dreier seg om, men det er en

langsiktig avtale, sier Tveiten.

Riktige fotavtrykk Ved regionsjefens side sitter fabrikksjef i Ulvan, Kolbjørn Jektvik, og ved Bekkens side økonomisjef i Bewi produkter, Rune Kvilvang. En viktig avtale for et godt styrket lokalt næringsliv, for miljøet og ikke mist for fotavtrykkene videre. Fotavtrykkene etter en miljøvennlig bærekraftig næring. - Vi skal gjøre alvor av å ta den alkoholfrie ”champisen”, men vi må vente til journalisten går, smiler Bekken i det lokalavisa forlater den høytidelige kontraktsigneringen.

Lokalavisa Lok okalav visa Hitra• H Hitra•Frøya a•Frøy ya

ANNONSE

Havbruk Ha avbru uk & Fiske F Fiskeri eri 20 2014 014

FRØY A – Øyr iket m ot storh avet

FRØYA I SENTRUM FOR

NÆRINGSAKTIVITET NY NÆRINGSRÅDGIVER Martin Østtveit-Moe begynte som næringsrådgiver i Frøya kommune 6. januar 2014. Han er 29 år og kommer opprinnelig fra Orkanger. Martin er ny på Frøya og flytter til kommunen på grunn av det spennende næringslivet som er i øyregionen. – Frøya er en utrolig spennende kommune i rivende utvikling. Her skjer det utrolig mye og fremtida ser lys ut. Utfordringen er å ta vare på den gode utviklingen som er på Frøya gjennom å tenke langsiktig og strategisk. Jeg kan ikke se en mer spennende kommune å jobbe med næringsutvikling og jeg har mange spennende oppgaver for meg. Det første jeg må gjøre er å bli kjent med næringslivet på Frøya, forteller Martin.

FRØYA KOMMUNE 7260 SISTRANDA TLF. 72 46 32 00 FROYA.KOMMUNE.NO

MARTIN OPPFORDRER ALLE NÆRINGSAKTØRER PÅ FRØYA OM Å TA KONTAKT MED HAN – Jeg vil vite hva bedriftene er opptatt av og hvilke utfordringer de har foran seg. Vi i kommunen vil gjøre det vi kan for å støtte opp om næringslivet, sier Martin. En av de viktigste oppgavene Martin skal ta tak i er den strategiske næringsplanen. Den håper kommunen å få på plass før sommeren. Den strategiske næringsplanen er sentral fornæringsutvikling i Frøya kommune. Der legger vi føringer for de langsiktige prioriteringene til kommunen. I den planen velges det hva vi skal fokusere på og hva vi skal ta tak i for å bidra til at det går bra med næringsliv i kommunen både på kort og lang sikt. I den prosessen er det avgjørende at næringslivet er involvert. De vet hvor skoen trykker, forteller Martin.

1256.233/ 5,1* 1259(*Ǐ .$/%26 .856$, 1$8.$ -ĉ=<.$ 125:(6.,(*2

MARTIN ØSTTVEIT-MOE Næringsrådgiver

Frøya kommune starter nå en stor kursvirksomhet for å bedre norskkunnskapen for våre innbyggere som har fremmedspråklig bakgrunn. 160 personer har meldt seg på. I ukene framover vil det bli arrangert kurs på flere nivåer, avhengig av hvor godt den enkelte i dag har av norsk-ferdigheter. Slik det nå ser ut, vil det bli opprettet 6 klasser. Første klasse starter 24.februar kl. 17.00 på Frøya Videregående skole. Denne klassen vil i hovedsak bestå av ansatte ved de mindre bedriftene. Så vil vi så fort som mulig komme i gang med de andre klassene, enten som kveldskurs eller som helgekurs.

martin.osttveit-moe@froya.kommune.no Telefon: 72 46 32 19

Hver kursdeltaker betaler en egenandel på kr. 1000,- og får da læreboka «Ny i Norge» med arbeidshefte. Når det ellers gjelder informasjon om norskkursene, se jevnlig www.froya.kommune.no. For more information / Daugiau informacijos rasite / Dla dalszej informacji wejdz pod strone

WWW.FROYA.KOMMUNE.NO

Velkommen til Frøya som næringsaktør, fastboende og ferierende!

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Fra A til Å: Adm. dir - Adm. sekretær - Automatiker - Biolog - Biologisk controller - Controller - Customer

Fra A til Å Det er svært mange ledd i verdikjeden fra smolt til ferdig laksepakke i frysedisken.

Olav Bekken (24 år) Trainee på salg, Salmar - Jeg følger opp kunder, forsøker å få solgt laks. Det meste foregår på mail og telefon, men av og til er det personlige møter. Olav Bekken fra Frøya har vært trainee ved salgsavdelingen på Salmar siden april i fjor. Her jobber han side om side med salgsjef Geir Wærø, som er hans mentor under opplæringen. Olav hadde tre års studier ved Trondheim handelshøyskole før han kom til Salmar. - Det mest interessante med jobben er at alle de muligheten som ligger i laksenæringa. Det skal jo bli eksportnæring nummer en, og er framtida vår. Han føler en stolthet over å kunne ha en sånn jobb i nettopp Salmar. - Selvsagt er jeg stolt over å jobbe i et frøyaselskap som gjør det så bra. Det er jo et spennende selskap. Og så gir jo Salmar deg muligheten, da. Jeg tror ikke det er mange selskap der en trainee hadde fått lov til å sitte sammen og jobbe med folk så høyt oppe i systemet, sier Olav Bekken.

Lokalavisa har møtt noen av de svært mange som holder hjulene igang:

Tor Edgar Hassel, mekaniker i Lerøy Midt - Til å begynne med var det litt stress å se seksti arbeidere stå å vente på noe de er avhengige av å ha. Nå går det helt fint, sier tekniker Tor Edgar Hassel. Like bortenfor produksjonshallen ligger inngangen til mekanikerne og Tor Edgar Hassel tar seg noen minutter til en kort prat med lokalavisa. - Det går bra nå, for det meste fungerer som det skal, det er bare en truck vi plages litt med så kom inn. Inne i verkstedet er det sirlig orden, for skal man kunne reagere på rekordtid må man til en hver tid vite hvor skiftenøkler og skrujern befinner seg. Midt på gulvet står noe som ligner på en truck, til tross for at det mest bare er skallet som er igjen av det litt kverulerende kjøretøyet.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

service - Driftsassistent - Driftsleder ferskvann - Driftsleder sjø - Driftstekniker (røkter) - Fabrikksjef Marit Gravrok (42) – kvalitetskoordinator, Salmar - Jeg passer på at alt i fabrikken skjer etter internasjonale standarder for mattrygghet. Det er en rekke standarder som er utvikler, og vi må passe på alt. Det går hvordan bygget er, hvilke materialer som brukes, hvordan arbeidsplassene er. Jeg jobber jeg mye overfor mattilsynet. Og så blir det en del jobbing med reklamasjoner, forteller Marit Gravrok. Marit er fra Løkken, og var utdannet som legesekretær da hun kom til Frøya i 1995. - Men da begynte jeg på Salmar. Jeg starta på gulvet, og tok etter hvert fagbrev i fiskeindustri. Etter hvert ble det mer og mer kontorarbeid, og jeg har tatt diverse kurs hele tida, forteller hun. Som kvalitetskoordinator blir det også en del reising. - Jobben har tatt meg til Thailand, Vietnam, Polen, Latvia og Litauen. Men det beste med jobben er at ingen dag er lik. Hva som har kommet inn på mail eller tlf når jeg kommer på jobben, styrer ofte hvordan dagen blir, forteller Marit Gravrok

Vi er stort sett ute hele tiden og dette trives jeg godt med

Petter Vatn, røkter, Marine Harvest Petter Vatn går læretid som røkter i Marine Harvest og er særdeles positivt innstilt til jobben han aktivt går i utdannelse til. Hovedinnholdet i arbeidet er stort sett like dan, men få dager er like ute på anlegget på Valøyan ved Sula. - Vi passer stort sett på at laksen får i seg den maten den skal, at en spiser og trives. Vi kontrollerer også nøter og ser til at de er hele. Her forleden dag kontrollerte vi for eksempel ”orkastnota”. Nota som vi fanger opp laksen i når den skal flyttes eller til slakting. Om noen av dem skal ha gått i stykker bøter vi dem, forteller Vatn Læretida på Valøyan har i følge den unge røkterlærlingen vært helt topp. Inkluderende ledere og godt arbeidsmiljø er viktige faktorer i et godt læringsmiljø. Varierte oppgaver gjør at dagene heller ikke blir kjedelige og ensformige. - Vi er stort sett ute hele tiden og dette trives jeg godt med. En spennende lærlingeplass og en jobb jeg godt kan tenke meg å fortsette i avslutter røkterlærling i Marine Harvest, Petter Vatn.

- Den lekker hydraulikkolje og da må vi nesten demontere hele trucken for å komme inn til der problemene ligger, forklarer Hassel rolig. Tor Edgar har vært mekaniker på Lerøy Hestvika i tre år. Han er litt av alt i jobben som tekniker, litt vaktmester, litt rørlegger, litt sveiser og litt mekaniker. Ja man vet aldri hva som kan ha gått i stykker når man kommer på jobb, forteller Tor Edgar. - Vi er fem teknikere som sørger for at fabrikken til en hver tid er optimal for produksjon, og det er mye som kan gå i stykker. Her reparerer vi maskinene i fabrikken, båndene, rørene og kjøretøyene, kort sagt alt, legger Tor Edgar til. Det å stå med ansvaret for at ting blir reparert om noe går i stykker. Gjerne med seksti ventende arbeidere på vent er noe som helt klart var en stressfaktor til å begynne med. Men presset blir man fort vant til og alt i alt er teknikerjobben svært allsidig, litt stressende av og til men et stress man venner seg til og til slutt begynner å like. - Her kommer en truckfører som ivrig lurer på hvordan det går med trucken sin, sier Tor Edgar Hassel og tar rolig fatt på arbeidet videre med den kranglete løftemaskinen.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Fra A til Å: Fiskehelsebiolog - Fiskehelse- og kvalitetssjef - Formann - Forkoordinator - HMS-leder - HR-dire

Marianne Andersen, Biologisk koordinator, Marine Harvest Marianne Andersen er biologisk koordinator i Marine Harvest. En sammensatt jobb med fokus på hvor godt lakseproduksjonen går i forhold til fokuset på foring. Jeg tester fysisk for-kvaliteten og måler eksempelvis hvor stor mengde støv og knus som er på fór-pelletsene , forklarer Andersen,

Arve Hauan, controller i Marine Harvest - Jeg jobber med alt fra A til Å når det gjelder tall. Jobben er å holde oversikten over fisk, og penger vi bruker på fisk, gjennom hele løpet, fra klekkeri til slakteri, forteller frøyværingen Arve Hauan, som har kontor i Marine Harvests nye lokaler på Sistranda. Arve er utdannet revisor, og jobbet som kommunerevisor i Frøya, før han begynte å jobbe med tall på «Fryseriet» på Nesset, som etter hvert ble overtatt av Marine Harvest.

I tillegg til dette utfører den utdannede marinbiologen også vektprøver og veiemåling av fisken. Her måles kondisjonsfaktoren eller k-faktoren som det kalles, for å konstatere om fisken er en slank eller en fet fisk. Jeg jobber også med de lokale avtalene med leppefisk av artene Berggylt, Bergnebb, Grøngylt og Rognkjeks. Vi ser eksempelvis til at det er samrådning med mengde leppefisk og art, legger Marianne til.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

ktør - Kantinemedarbeider - Key Account Manager - Kval.koordinator - Laboratorieingeniør - Lastevakt Andrej Balaz, kokk, Lerøy Midt I kantina på Lerøy Hestvika lukter det hjemmelaget middag da lokalavisa ankommer laksefabrikken. Bak disken i kantina står kokken Andrej Balaz og legger opp, ja det er helt sant, stekt laks. Da lunsjen er unnagjort tar Adrej seg tid til noen ord med lokalavisa før forberedelsene til neste måltid er på trappene. - Jeg lager mat til seksti sultne arbeidere hver dag, og akkurat i dag er det stekt laks, potet og grønnsaker jeg serverer. Folk i tungt arbeid må ha skikkelig mat, vet du, forteller den slovakiske kokken. Arbeidsforholdene på kantinekjøkkenet er gode og utstyret er i følge Andrej flott å lage mat på. Herfra forberedes både frokost, lunsj, middag og av og til dessert til hele to skift daglig. - Vafler er populær mat, men vi må da ha litt annet også, legger kokken til. I kantina stiger stemninga blant sultne arbeidere, for maten til Andrej er god. Aller helst vil de takknemlige gjestene gjerne ha kylling og ris med tilhørende vafler hver dag, men kosten er variert med stor vekt på næringsinnhold og ikke minst mat som metter godt. - Det er hektiske dager her i kantina, men jeg liker også at det er litt høyt arbeidstempo. Vi er to kokker som deler dagene ut i fra skiftene til resten av arbeidsstokken, så arbeidsmengden er akkurat passe. Det er en jobb jeg trives godt i, sier Andrej og begynner å gjøre klar neste måltid.

Folk i tungt arbeid må ha skikkelig mat, vet du Robert Bojarski, linjeleder på filetavdelingen Salmar - Som linjeleder har jeg ansvar for alle som jobber på linja, og at ting gjøres rett. Vi er tre linjeledere på hvert skift, forteller Robert. Han kom til Frøya og Salmar fra Polen i 2006. - Jeg var først en kort tid på slakteriet, før jeg startet på fileten. Der hadde jeg jobben med å slipe kniver. Jeg var dårlig i engelsk da jeg kom, men lærte det i løpet av det første året. Etter ett og ett halvt år fikk jeg ansvar for pakkeregistrering. Jeg har tatt en rekke kurs siden jeg begynte i Salmar, og blant annet vært i Tyskland på kurs hos firmaet som har levert filetlinja. Nå går jeg på norskkurs, forteller Robert. Da han kom til Norge i 2006 var planen å jobbe ett halvt år på Salmar, og så flytte tilbake til Polen. I fjor bygde han seg hus på Sistranda. - Ja, nå er planen å bli litt lenger, smiler han. Han trives godt i jobben. - Jeg liker å være sammen med folkene på arbeid. Det er interessant å jobbe med folk fra så mange forskjellige land, sier Robert Bojarski.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Fra A til Å: Logistikkassistent - Lærling - Manager Logistics - Manager Planning - Marketing Manager - Mas

Sten Roger Søbstad, Renholdsleder Marine Harvest

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

skinist - Mekaniker - Planning VAP - Prod.medarbeider - Prod.sjef - Prod.utvikler - Prosjektleder

Renholdskrigen Hver natt vaskes 2500 kvadratmeter millimeter for millimeter. Det er kjemisk krigføring mot bakterier klokken 23:00 i Ulvan. HF Sten Egil Røvik

”Man jobber som vasker i Ulvan på nattes tid”, sies det på folkemunne. Jobben kan kanskje først høres kjedelig og ensformig ut til ei ukristelig tid på døgnet. Realiteten er så totalt annerledes. – Det er en spennende jobb, en jakt på bakterier til den desidert beste tiden på døgnet, sier renholdsleder Sten Roger Søbstad.

Alvorets time Klokka er litt før elleve på kvelden og renholdskiftet ved Marine Harvest Ulvan møtes til briefing før jobb. Renholdsleder står i front av sine “krigere” og gir rapport på gårdagens

renholdsresultat. Er det funnet bakterier etter morgenkontroll? Var det rent nok? Og hva skal man ha ekstra fokus på i natt? Et våkent team med renholderne følger nøye med. - Vi begynner hver kveld slik. En gjennomgang av status i fabrikken før vi tar fatt på grovspylinga. Her ser det ofte ut som et blodbad når vi kommer på jobb og når vi forlater skal vi kunne spise speilegg av gulvet her, sier Søbstad før vi ifører oss verneutstyr.

Aldri to like netter For hygiene er stikkord for denne natta ved laksefabrikken. Produksjonsteamet på om lag seksti mann har dratt hjem for å sove, igjen er bare tolv renholdere med hver sin oppgave. - Vi rullerer kveld for kveld, slik at vi aldri gjør de samme tingene to netter på rad. Slik går vi heller aldri lei av oppgaven vår, forklarer Sten Roger.

Med gassmaske Når vi har passert slusen er det første vi møter en skumlegger iført noe som mest minner om en gassmaske. Vaskemidlene er ikke de samme her som hjemme og det er da heller ikke verneutstyret. Dette er kjemi og HMS og vern er også viktige stikkord for gjengen som allerede har kommet langt på veien til en ren fabrikk. - Her ser du at de som også har vært på kveldsskift har gjort en god jobb, da mye er grovspylt allerede. Kom skal du få se maskinene vi demonterer. Så står de der plutselig midt i rommet. Seks eksemplar av tysk genuint ingeniørverk i tykt støpegods. Alle med navngitt som bærere av logoen

BADER. - Disse demonterer vi og vasker millimeter for millimeter. Knivblad slipes og maskinene settes sammen igjen. Dette er kvalitet, smiler Sten Roger og gir Bader seks en vennskapelig klapp på beinet.

produksjonen i verste fall stoppes om prøvene ikke er rene. Derfor gjør vi jobben vår meget nøye, smiler Søbstad.

Jobber mot klokka

De ivrige arbeidsmaurene med slanger, skum, masker og koster ser ikke ut til å tenke så mye på konsekvensene av at ting ikke er som de skal. De gjør enkelt og greit jobben sin, så er ting rett og slett som de skal. Og rent blir det virkelig. - Vi kjemper en evig kamp mot bakterier som blant annet listeria. En bakterie som trives godt under rene forhold. Derfor er det krigføring med stolthet og engasjement vi driver, og rent det blir det, sier Sten Roger resolutt. - Og før vi vet ordet av det, så er klokka 06:30, legger han til.

Inne i bløggerommet har renholdet også kommet langt på vei. Dette til laksens eget beste. For den enorme tanken som sederer og kjøler ned laksen må holde presis null grader celsius for å oppnå riktig temperatur når den pakkes. Fisken bedøves så med et slag i hodet og avlives med et knivkutt i strupen. - Tanken rommer 110.000 liter vann og alt må ut for at vi skal få den ren. Vi må bruke varmt vann for å vaske den, og for at 110.000 liter igjen skal holde 0 grader klokken 05:00 må dette prioriteres tidlig, forklarer Søbstad.

Slurv kan få enorme konsekvenser For det er mye som skal stemme for at speilegg eller sushi skal kunne spises rett fra hvilken som helst millimeter av det 2.500 kvadratmeter store lokalet. Riktig kjemisk sammensetning, riktig temperatur, riktig friksjon og over riktig gitt tid. Først da blir kvalitetsavdelingen fornøyd forteller renholdslederen. - Hver dag tas det prøver av punkt i fabrikken som vi på forhånd ikke aner hvor er. Prøvene analyseres i et laboratorium og resultatet blir at

En kamp mot bakteriene

Vant til å snu døgnet Renholderne jobber elleve dager på og har ti dager fri. Deretter er det fem dager på og to dager fri, med lønn hele tiden forteller Søbstad. Så hvordan ser resten av døgnet ditt ut med slike omveltninger til alle døgnets tider? Spør lokalavisa nysgjerrig. – Å det er jeg så vant til at jeg tenker ikke over det. Jeg legger meg ofte i ni tiden og klokken tre må jeg opp for å høre rapporten på telefon fra fabrikken. Livsstilen passer godt for meg, og slik tror jeg det er enten eller. Enten passer man godt til dette ellers så passer det ikke i det hele tatt, avslutter Søbstad.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Fra A til Å: Prosjektmedarb. - Regionsdirektør - Regnskapssjef - Renholder - Skipper - Teknisk ansvarlig Fritz Nordmo, truckfører, Lerøy Midt Truckfører Fritz Nordmo har jobbet ved Lerøys anlegg på Hestvika i tretti år. En tidsperiode som taler for seg. Om han trives blir derfor et spørsmål overflødig, og med stort engasjement vider han gledelig lokalavisa rundt i sine funksjoner. - Jeg har ikke bestandig jobbet med å kjøre truck her, men nå er det en jobb jeg trives godt med. Man må ha tunga rett i munnen og holde system. Du kan få bli med inn på kjølelageret å se så skjønner du nok bedre, sier Fritz og viser vei. Inne på kjølelageret er fabrikkens hjerte på en måte, her er kommer ny-lossede kasser fra Dolmøya med råstoff som skal bli til ferdig vare som lastes opp på biler igjen for utsending. Lageret er enormt og det er rettmessig tellekant på karene. Det skal herved presiseres. - Her ser du systemene vi bruker, karene er merket med dag og sortering. Slik vet vi til en hver tid hva det er vi har lagret, smiler Fritz og peker opp på de enorme stablene. Av ferdig vare passer vi også på at lastebilene som skal frakte de ferdige varene også får riktig last, forteller Nordmo.

Olaf Reppe – produksjonssjef i Marine Harvest, region midt - Jeg har ansvar for alt som skjer i sjøen i vår region. Det går på alt fra utvikling, planlegging, daglig drift og rekruttering, med mer. Jeg jobber med lokaliteter og har kontakten overfor det offentlige, forteller Olaf Reppe. - Men den viktigste jobben er den som gjøres i forhold til egne ansatte. Jeg må sørge for at de ansatte får muligheten til å utvikle seg. Jeg bruker å si at en god leder produserer resultater gjennom andre. Olaf er utdannet svakstrøms-ingeniør, men da han var ferdig med utdanningen, flyttet han heim for å jobbe i familiebedriften Uttian fiskoppdrett. Og for snart tredve år siden begynte han å jobbe i Frøya Edelfisk. Den bedriften ble senere en del av Frøya holdning, som senere ble kjøpt av Hydro seafood, som igjen ble kjøpt av Marine Harvest. - Så i august i år vil jeg ha jobbet i tredve år i en og samme bedrift, forteller Olaf Reppe.

Den viktigste jobben er den som gjøres i forhold til egne ansatte. Jeg må sørge for at de ansatte får muligheten til å utvikle seg

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Sales & Supply chain Director - Sales Director - Sales Manager - Vedlikehold - Veterinær - Økonomidirektør Bård Hansen, driftstekniker, Marine Harvest Bård Hansen har som primæroppgave å sørge for at lakseforinga samt tau og nøter blir kontrollert og går riktig for seg. - Vi ser til at den automatiske lakseforingen forløper slik den skal, enten ved å fysisk være på ringene eller via den automatiske overvåkningen vi har på skjerm i oppdrettsflåta. En knalljobb med fin utsikt fra kontoret spøker driftsteknikeren. For mesteparten av arbeidsdagen er Bård Hansen ute og arbeidsveien kan til tider både være ruskete og frisk. Den femti fots lange arbeidskatamaranen frakter arbeiderne på jobb selv om det skulle være tilløp til vind og urolig sjø, for det er skikkelige arbeidsbåter vi har i Marine Harvest forteller Hansen. - Vi bruker mellom et kvarter og tjue minutter fra kaia på Ørnli til lokaliteten vår sør for Sula. Det kan være litt ruskete av og til ja, men jeg har enda til gode å bli sjøsyk på jobb.

Lena Dromnes, linjeleder MAP-avd., Lerøy Midt I inngangen til den effektive fabrikken er det linjeleder på MAP-avdelinga, Lena Dromnes som tar i mot. Minutter senere ser journalisten mer ut som en hvitkledd kirurg fra Kripos, men slik må det være. - Renslighet og hygiene er ekstremt viktig for oss. På avdelinga der jeg jobber lager vi jo tross alt aluminiums-former som er

beregnet på at folk lett skal kunne dra av plastikkfolien og sette den rett i ovnen, forteller Lena mens vi sammen går trappene ned til fabrikklokalet. Nede i produksjonen surrer larmen fra maskinene og Lena følger lokalavisa helt fra fisken kommer inn portene runde og blir tatt av hodet til de ligger ferdig pakket som provance-laks i grillform. Inne i Lenas avdeling er tettheten på arbeiderne lavere, men tempoet er ikke likeså. Hvert minutt kommer seks nye pakker med grill-laks ut fra

siste maskin som legger på en pen logo på emballasjen før vante hender pent legger produktene ned i eske. En gjeng muntre arbeidere som er stolte av sitt produkt, og som smiler bredt da lakseforma stolt hviler trygt i produsentens hender. - Dette er virkelig god laks, med kryddersmør klart i eska, bare å sette i ovnen. Eller på grillen da, en sommerdag. Formene vi legger laksen i kan fint legges rett på grillen om man skulle ønske det, sier hun. Etter produktet er vist frem, må

Lena bort og sjekke status på laptopen hun med vante tastetrykk navigerer frem og tilbake mellom bestillingene. Her kommer matvarekjedenes bestillinger rett inn på skjerm og her i fra styrer Lena hvor mange esker som skal hvor i landet av de forskjellige typene gourmetmat Lerøy på Hestvika produserer. -Det er mye teknikk her og vi er helt avhengige av at alt fungerer ett hundre prosent hele tiden. Det sørger teknikerne og mekanikerne våre for, sier Lena.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

M/K “Einvikbue eventyrfiske i Ve Skipper og reder Hallgeir Brevik og hans kollega Steinar Skjærvik har fisket 70 torsk i løpet av tre uker i Vesterålen. Noe slikt har de aldri tidligere opplevd. Av Svein-Arne Nilsen

Når vi møter dem har de besøk av Mattilsynet som vil se nærmere på fisken de kommer i land med. Skipper Hallgeir Brevik synes det bare er positivt at Mattilsynet viser seg og ser på fisken som blir levert. Mannskapet på trønder-båten har sterkt fokus på at det skal være kvalitet på fangsten de leverer. De sløyer all fisken på havet. Etter hvert som fisken er sløyd, fyller de den i sekker med 200 kilo i hver. Sekkene blir lagret i lasterommet det den ligger i rent sjøvann. Det mener skipper Brevik er en effektiv måte å bevare kvaliteten på. -Vi har drevet med dette i sju år og har gode erfaringer med det. Tilbakemeldingene fra kjøperne har også

vært gode. Det som er viktig når vi lagrer fisken på denne måten, er at fisken ligger i sjøvann som sirkulerer hele tiden. Da bevarer vi kvaliteten best, sier Brevik. Med seg som mannskap har han Steinar Skjærvik.

70 tonn på tre uker Med den måten de lagrer fisken på slipper de å ha med kar ombord og de får bedre plass til fisken og den blir ikke klemt. De har hatt 12 tonn med fisk i lasten og har lageret den i poser. Det har fungert godt. De kom i Vesterålen for tre uker siden og har opplevd et eventyrlig fiske fra første dag på feltet. Samlet har de fisket over 70 tonn så langt. Det lover bra for resten av vinteren. – Jeg har aldri opplevd å få så mye fisk i løpet av så kort tid som det vi

Hallgeir Brevik gjør seg klar til å slippe fisken ut av posen

har fått i løpet av de tre ukene vi har vært her. Nå som det er fritt fiske for den flåtegruppen vi tilhører, er det bare å stå på og få i land så mye som mulig. Det vi kan risikere er at felleskvoten blir fisket opp og da kan det være stopp for oss. Vi har vært heldig og hatt godt vær over en lengre periode, har fått rodd hver dag og det har vært mye fisk i havet.

Steinar Skjærvik og Hallgeir Brevik har fisket over 70 tonn skrei i løpet av de tre ukene de har vært på Stø i Vesterålen

Et eventyr De trives utmerket i fiskeværet Stø. Her har de kort vei til fiskefeltet og det er god service i alle ledd. I fjor fisket de vel 50 tonn skrei, mens de var i Vesterålen. Det er et tall de har passert på rekordtid. Det har de opplevd før det virkelig store innsiget av skrei er kommet i gang. Derfor har duoen fra Hitra forhåpning om betydelige mer fisk før de forlater fiskeværet helt nord på Langøya i Nordland. De begynte med 100 garn i sjøen, men da det viste seg av det var uvanlig mye fisk i havet måtte de gå ned

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

n” opplever esterålen

Fisken har vært lagret i sjøvann i rommet og blir heist opp i poser a 200 kg

til 35 garn. Den største enkeltfangsten de har hatt til nå, har vært på 6500 kilo rund. De ser frem til at det store innsiget av skrei skal komme i gang. Da kan det bli ny rekord for enkelfangst for M/K ”Einvikbuen”. I fiskeværet Stø i Vesterålen kan de bli i mange uker om fisket fortsetter som nå. – Det er ikke tvil - dette er et eventyr av et fiske som jeg aldri tidligere har opplevd maken til, sier Hallgeir Brevik.

- Vi klarer å levere garnfisk av god kvlitet, sier Hallgeir Brevik

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Investerer i kvalitet Nytt utstyr og nye maskiner skal heve kvaliteten på Hitrakrabben ytterligere et hakk. HF Terje Sandstad

Det er hektisk aktivitet ved Hitramat om dagen. Denne gang er ikke lokalene fylt av ivrige hender som behandler og pakker krabber, men håndverkere som river og flytter vegger, legger nytt gulv samt monterer nye maskiner. Alt dette for at krab-

beproduktene skal bli enda bedre.

Innfrysing og tining Fabrikksjef Kolbjørn Ulvan forklarer. – Krabbesesongen om lag 5-6 måneder. Men vi leverer krabbe gjennom hele året. Dette kan vi gjøre fordi bearbeidete produkter fryses ned i høysesongen, for deretter å bli tatt fram igjen senere. Det er for å hindre kvalitetstap gjennom innfrysing og opptining Hitramat nå investerer i nytt utstyr. – Det er svært viktig å ta vare på den gode krabbekvaliteten. Det er årsaken til at vi gjør dette, sier fabrikksjefen. Alt utstyret skal etter planen være på plass i løpet av mai.

og tining. – Tining skal nå skje ved bruk radiobølgetiner. Hitramat er den første i Norge som tar i bruk en slik maskin som gir hurtig og kontrollert tining, forklarer Ulvan.

Forbrukerpakninger Nye pakkemaskiner skal også på plass. – I dag selges mye av Hitrakrabben via ferskvare- og fiskedisker. Vi tror salget framover vil dreie seg mot vanlige kjøledisker hvor kundene selv plukker sine produkter, slik vi i dag gjør når vi f.eks. kjøper kylling. Derfor ønsker vi å tilby krabben i hendige forbrukerpakninger, forklarer Kolbjørn Ulvan.

Først i landet

Framtidsrettet

Det nye utstyret vil i følge fabrikksjefen gi bedriften bedre kontroll på prosessene i forbindelse med frysing

Til sammen investerer Hitramat 1213 millioner for å sikre maksimal kvalitet på sine produkter.

– Vi prøver å være framtidsrettet. God kvalitet er helt avgjørende for å lykkes i denne bransjen, mener Ulvan. Mens storparten av krabben tidligere ble eksportert, går mesteparten i dag til det norske markedet. Årsaken til dette kan være mange, men Ulvan peker på tre forklaringer. – Sjømat er i skuddet som aldri før her i landet. Videre er krabbe svært sunn mat. Og som et siste punkt vil jeg nevne at vi har gode produkter. Det ser vi også ved at de samme kundene stadig kommer tilbake med nye bestillinger, sier fabrikksjef ved Hitramat, Kolbjørn Ulvan.

Fabrikksjef Kolbjørn Ulvan foran landets første radiobølgetiner som skal gi rask og kontrollert opptining av krabben.

VĂĽre oppdrag er i hovedsak rettet mot skipsreparasjoner, klassiďŹ sering og ombygging, samt slepe- og lĂ¸fteoppdrag. Vi har lang og allsidig erfaring med dyktige medarbeidere. Dette er den beste garantien for at arbeidet utfĂ¸res kvalitetsmessig og til rett tid.

Havbruk & Fiskeri 2014

Kvernhusvik er med sine 45 ansatte en hjĂ¸rnestensbedrift her i Hitra kommune. Med vĂĽr sentrale beliggenhet pĂĽ TrĂ¸ndelagskysten er vi lett ĂĽ nĂĽ for gamle og nye kunder.

Kvernhusvik.no

Lokalavisa Hitraâ&#x20AC;˘FrĂ¸ya

$%3)'. -!2+%$3!6$%,).'! ()42! &2Â&#x152;9!

som kunde â&#x20AC;&#x153;Vi gjĂ¸r vĂĽrt beste for at du sĂĽ vil bruke skal bli fornĂ¸yd, slik at du og vĂĽre tjenester senere...â&#x20AC;?

// REFERANSER BERGE REDERI AS Kvernhusvik Skipsverft har en kunnskapsrik og profesjonell stab, samt utstyr til ĂĽ lĂ¸se alle problemene til vĂĽrt rederi. FOSENNAMSOS SJĂ&#x2DC; AS Vi har en stĂĽende avtale med Kvernhusvik, som har kjennskap til ďŹ&#x201A;ĂĽten vĂĽr. Samarbeidet mellom oss og Kvernhusvik Skipsverft fungerer aldeles utmerket.

// KRANLĂ&#x2DC;FT Vi utfĂ¸rer store og smĂĽ oppdrag til lands og til vanns. Ta kontakt for oppdrag til ďŹ&#x201A;ytekrana Hitralift eller vĂĽre mobilkraner pĂĽ hhv. 25 tonn og 80 tonn.

// SKIPSREPARASJONER

// SLEPEOPPDRAG

Utbedring av skader pĂĽ skrog og overbygg. Det er slipper MED EN LENGDE PĂ&#x152; HENHOLDSVIS OG METER 4O tĂĽrnkraner har begge en liftkapasitet pĂĽ inntil 12 tonn.

Med vĂĽre ďŹ re slepebĂĽter Ă&#x2DC;yvĂĽg, Ă&#x2DC;ykraft, StokkĂĽs og Squalus tar vi pĂĽ oss smĂĽ og store slepeoppdrag der vi sĂ¸rger for sikker transport og assistanse nĂĽr det er behov, ogsĂĽ med egne lektere.

KLASSIFISERING Vi utfĂ¸rer klassiďŹ sering pĂĽ bĂĽde skrog og motorer etter fastsatte standarder.

SEINES REDERI Vi har vĂŚrt kunde hos Kvernhusvik Skipsverft siden 1981, og har bare gode erfaringer. Kvernhusvik er etter vĂĽr mening et av de beste reparasjonsverkstedene i Norge. GULL SHIPPING Vi har utfĂ¸rt en rekke skrogreparasjoner kvalitetsmessig og effektivt. Kvernhusvik yter gjerne en ekstra innsats for ĂĽ fĂĽ oppdragene raskt utfĂ¸rt. KOLBJĂ&#x2DC;RN ERVIK OG SĂ&#x2DC;NNER VĂĽrt ďŹ skebĂĽtrederi har benyttet Kvernhusvik Skipsverft til ĂĽ forlenge skrog, samt skifte av sidepropeller og ror. Kvernhusvik har gjort en glimrende jobb.

MONTERINGSARBEIDER Vi monterer/demonterer motorer og annet mekanisk utstyr, herunder VVS og elektronisk utstyr. OMBYGGINGSARBEIDER Vi forlenger skrog og utfĂ¸rer arbeid pĂĽ overbygg.

FRĂ&#x2DC;Y SJĂ&#x2DC;TRANSPORT VĂĽre brĂ¸nnbĂĽter er avhengig av et ďŹ&#x201A;eksibelt verksted som imĂ¸tekommer vĂĽre behov nĂĽr de oppstĂĽr. Vi har vĂŚrt fast kunde siden 1997.

// KLAR FOR OPPDRAG

EIDSVAAG AS Kvernhusvik Skipsverft har utfĂ¸rt en rekke oppdrag pĂĽ vĂĽre bĂĽter og kan brukes til alt av reparasjoner. Vi er svĂŚrt tilfreds med arbeidet! arbeid

RedningsskĂ¸yta ÂŤKnut JohanÂť er omdĂ¸pt til ÂŤĂ&#x2DC;yfartÂť og klar for oppdrag.

â&#x20AC;&#x153;FornĂ¸yde kunder k og nye oppdrag oppdd er vĂĽr beste referanseâ&#x20AC;? re -ELANDSJÂ&#x2019; s 4LF s &AKS -OBIL s s

>>>>

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Vil spore laksen med fiskens “fingeravtrykk”

Marine Harvest, Lerøy Seafood Group og Salmar starter nå storskala sporingssystem for laks fra havbruk. Prosjektet skjer i samarbeid med Veterinærinstituttet og VESO. Håpet er å kunne spore rømt laks tilbake til bedrift ved hjelp av naturens egne merker, noe som har vist lovende resultaterr, forteller FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) i en pressemelding, - FHL gir sin fulle støtte til prosjektet, sier administrerende direktør i FHL Geir Ove Ystmark. - Havbruksnæringen har en null-

visjon når det gjelder rømming av fisk. Næringen er interessert i å finne et godt system for å spore rømlinger tilbake til ansvarlig bedrift. I 2011 varslet FHL en plan for å finne en felles bransjeløsning for dette. Storskalaforsøkene som nå settes i gang av de tre store lakseselskapene, gjør at man er nærmere målet. Andre havbruksbedrifter inviteres også til å delta i prosjektet, forteller organisasjonen.

Mineraler som ”fingeravtrykk” Metoden bygger på analyse av naturens og fiskens egne kjennemerker. I elvene og langs kysten, hvor settefiskanleggene og matfiskanleggene er plassert, vil vannkjemien variere. I vannet der fisken vokser opp, er det ulike forekomster av naturlige stoffer, såkalte mineraler eller geo-elementer. Fiskeskjellene avspeiler denne variasjonen, noe som man har tro på er tilstrekkelig for å skille fisk fra ulike lokaliteter fra hverandre. Nøkkelen ligger i analyse av mineraler som lagres i fiskeskjellene. All fisk med samme livshistorie vil på denne måten ha samme ”fingeravtrykk” og kan dermed spores tilbake. Utprøvingen vil vise om metoden kan tas i bruk i alle områder der det

produseres laks. Den nye metoden skal nå beskrives, testes og dokumenteres i samarbeid med Veterinærinstituttet, VESO og NGU.

Høy treffsikkerhet - Vi har stor tro på denne løsningen, og derfor setter vi i gang et toårig prosjekt for å teste den ut i stor skala. Det er avgjørende å få metoden tilstrekkelig dokumentert før vi vet om hele næringen vil gå for denne løsningen, sier Alf Jostein Skjærvik i Salmar. - Metoden krever ingen merking, har ingen dyreetiske betenkeligheter og er umulig å forfalske. Prøvene tas av fiskeskjellene og analyseres. Tester fra settefiskanlegg har så langt vist hundre prosent treffsikkerhet, understreker FHL. - I fjor på denne tiden gikk vi ut og varslet at vi mente det var mest hensiktsmessig å ta i bruk fiskens ”egne” merker. Bruk av mineraler er sporingskonsept vi har tro på, og siden fiskeskinnet gjerne følger fisken helt ut i markedet, vil det kunne ha langt bredere anvendelse en kun sporing av rømt fisk. Dette vil en hel bransje kunne få nytte av, noe som er i tråd med tidligere vedtak i styret i FHL, sier Ystmark i FHL. Det var i forbindelse med lanseringen av Miljøløftet i 2011 at FHL star-

tet prosessen med å finne fram til hensiktsmessige løsninger på dette feltet. De siste årene har flere forskningsmiljøer utredet ulike merke- og sporingsmetoder som spenner fra fettfinneklipping, fysisk merking med sporbar chip, til bruk av DNA-analyser. Prosjektene er finansiert av FHLs miljøfond, Forskningsrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Ikke begeistret Erik Sterud i organisasjonen Norske Lakseelver lar seg imidlertid ikke begeistre. - Tre år etter løftet om å merke all oppdrettslaks går næringen for to års uttesting av en metode som kanskje kan brukes. For det første er det et gedigent løftebrudd. Næringen unngikk tidligere fiskeriminister Lisbet BergHansens miljøavgift fordi den lovet å merke all laks. Nå sier næringen at den går for en metode som ikke krever merking, sier Sterud til dn.no. Øyvind A. Haram i FHL svarer: - Før Sterud som vanlig kritiser havbruksnæringen, bør han virkelig sette seg inn i sporingsprosjektet. Det er flaut at Norske Lakseelver velger å kritisere noe de selv har etterpurt når først et omfattende sporingsprosjekt ligger på bordet.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Havbrukets gjen Ragn-Sells sørger for at store mengder med utrangert utstyr fra oppdretts-næringen blir håndtert under ordnede forhold og resirkulert.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

nvinningsplass HF Lars Otto Eide

Avfallsog gjenvinningselskapet Ragn-Sells holdt tidligere til på Nesset på Frøya. Nå er de klare til å ta i mot avfall i nye lokaler i Kjerringvåg på Dolmøya. - Det ble trangt på Nesset etter hvert, og det ble en utfordring å ta i mot kasserte merder fra kaia. I Kjerringvåg har vi bedre plass og mulighet til å utvide etter hvert som behovet øker, forteller Atle Skarsvåg, nyansatt driftssjef ved anlegget som offisielt åpner 1.mars. Ute på ”reden” ved anlegget ligger flere store kasserte oppdrettsringer, som venter på å bli dratt på land for gjenvinning.

Gjenvinnes så nært som mulig - Hver ring veier rundt 15 tonn. Det ligger en del av dem i sjøen nå, inntil

vi får anlegget i full drift. Her blir det enklere å dra dem opp av sjøen enn på Nesset. Vi deler dem opp i biter, og sender dem videre til Sverige, der de blir resirkulert, forklarer Skarsvåg, som legger til at det er et viktig poeng at materialet gjenvinnes så nært som mulig for å spare transport, miljø og kostnader. Mottak og videre behandling er i dag underlagt strenge regler fra det offentlige. - De som leverer utrangert utstyr skal kunne føle seg trygge på at avfallet blir behandlet i tråd med gjeldende regelverk og at så mye som mulig går til materialgjenvinning. Tidligere ble merdene gjerne gitt bort til de som kunne ha bruk for dem, men nå har blitt mer ordning på håndtering av avfall fra oppdrettsnæringen, sier Skarsvåg. I volum er det isoporkasser fra lakseslakteriene de tar i mot mest av. - Bare i dag tok vi imot rundt 130 paller med 33 kasser på hver, men det

er ekstremt mye. Vanligvis går det litt opp og ned, avhengig av aktiviteten hos slakteriene. Men vi vil alltid kunne ta imot de volumer som bransjen krever. Kassene presses sammen til kompakt isopor og sendes til Spania, der de lager ulike plastprodukter av materialet, sier Skarsvåg.

Metall-konstruksjoner Ragn-Sells tar også i mot metallkonstruksjoner og andre materialer fra oppdrettsnæringen og alle typer næringer. Da kommer en nybygd hall på 1000 kvadratmeter til god nytte. - Hallen er ikke tatt i bruk ennå, men her har vi god plass til å gjenvinne metall og alle typer avfall. Det blir en fin plass å gjøre slikt arbeid på, mener Skarsvåg.

Havbruksvekst skaper arbeidsplasser Slik tenker Ragn-Sells å beholde det meste av gjenvinningsarbeidet her, for å beholde arbeidsplasser og slippe å flytte oppgaver ut av regionen. I dag har selskapet tre sjåfører som henter avfall fra rundt på øyene, i tillegg til driftsjefen og en mann som håndterer pressingen av isoporkassene. - Men vi kommer til å få behov for flere innleide eller fast ansatte etter hvert som vi kommer i gang. Oppdrettsnæringen skifter ut mer og mer utstyr etter hvert som de vokser, og da må vi også ha flere folk til å håndtere avfallet, forteller Skarsvåg.

Havbruk gir ringvirkninger... Elektro Team AS har lang fartstid i oppdrettsnæringen og er med å sikre kontinuerlig drift med våre mange serviceavtaler og vaktavtaler opp mot havbruksselskapene. Vi har utviklet det suverent mest miljøvennlige konsept for energiforsyning til havbruksanlegg. Framføring av bredbånd for styring, overvåking og kommunikasjon kan også være en del av konseptet. Kontakt oss og vi blir gjerne din samarbeidspartner på framtidens energi og kommunikasjonsteknologi for havbruksanlegg. Kontakt oss for de gode løsningene!

Lær mer om oss på elektro-team.no ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

Tlf. 930 91 200 • www.elektro-team.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Et framtidsrettet knutepunkt - midt i skipsleia mellom Trondheim og Kristiansund!

Hitra Industripark

Hitratunnelen Hitra Kysthavn

Hurtigbåtanløp Hurtigb Kalvøya industriområde

Last ned ny brosjyre: www.hitrakysthavn.no Hit Hitra it Kysthavn med Hitra Industripark er meget gunstig lokalisert i hovedskipsleia m meg mellom Trondheim og Kristiansund. Nye m mell velegnede havnefasiliteter og attraktive veleg eleg næringsarealer i tilknytning til Fv. 714 i gjennom Hitratunellen, gjør Sandstad til et naturlig knutepunkt for sjø- og landverts godstraﬁkk til og fra Trøndelag og Midt-Norge for øvrig. Kystekspressen mellom disse byene møtes ved Hitra Kysthavn. Flere store industrietableringer er under planlegging, blant andre Marine Harvest med ny laksefabrikk. Visjonene er mange både for maritim og marin virksomhet. De omfatter, alt fra etablering av en internasjonal kysthavnterminal og tilrettelegging for sjømatrelatert industri, til reiselivsutvikling. Noen av de utviklingsprosessene vi gjennomfører omfatter:

•

Lokalisering av logistikksenter for fryse- og kjølelager, varehotell og lignende

•

Muligheter for transittlastlagring (Båt/båt-relasjon)

•

Moderne terminalbygning for sør- og nordgående hurtigbåter ved Hitra Kysthavn (Trondheim - Kristiansund)

Kontaktinformasjon:

Kristiansund Nordmøre havn IKS info@knhavn.no • Tlf. 40 00 65 04

•

Etablering av eksporthavn for sjømat og omlasting av gods til og fra Trøndelag/Midt-Norge

•

Direkte og enkel tilgang til kai og industriområde i Trondheimsleia

Hitra kommune

•

Gode distribusjonsløsninger via oppgradert Fv. 714, med ca. 7,5 mil til Orkanger og 4 mil fra Frøya

7240 Hitra • Tel. +47 72 44 17 00

•

Utrustning for Ro/ro og Lo/lo-tjenester og håndtering av stykkgods/enhetslaster

postmottak@hitra.kommune.no www.hitra.kommune.no Ordfører Ole Haugen: olh@hitra.kommune.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

#sunn #kortreist #smakfull

... kvalitetsprodukter produsert fra start til mål i Midt-Norge Lerøy Midt AS produserer fantastiske lakseprodukter som selges over hele verden. Laksen selges ikke bare som sløyd i kasse, men en stadig større andel foredles til ferdige middagsretter med høy kvalitet. Utvikling av nye spennende produkter skjer faktisk her i vår region.

”FINEST LAKSELOIN” foredles på Hestvika og sendes til gourmetbutikker og brukes både rå som Sushi eller er perfekt på grillen! Med laks fra Norge kan 75 millioner mennesker spise èn lakse-middag i uka i ett år. Havbruk betyr mye for bosetting på norskekysten.

LERØY MIDT AS

– ett lag i forkant

Telefon 72 46 50 00 • post@leroymidt.no www.leroy.no Kontor Hitra: 7247 Hestvika

Kontor Kristiansund: Vågeveien 6, 6509 Kristiansund

Produksjon av laks skaper mange nye jobber. Undersøkelser viser at 100 nye jobber i havbruksnæringen skaper behov for 175 stillinger innen andre yrker, – med forskning, teknologi, utstyr, emballasje, transport og alt annet på veien fra rogn til filet.

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Fruen fra havet Til kongebesøket i fjor sommer fikk Frøya videregående skole overlevert den nye skolebåten. ”Skagholm” forsvant ut av systemet og inn kom selveste “Fru Inger”.

ktronisk til hans databank. Når det er tid for å gjennomføre fortløpende vedlikehold varsles skolen automatisk så man unngår muligheten for forglømmelser og utsettelser. Mens vi kruser i behagelige ti knop ut mot garnlenkene forteller Skarpnes om erfaringene med båten så langt. Det er først de siste ukene de har kommet i gang med normal drift for skolen, så de mangler fortsatt svar på hvordan alt virker i dårlig vær og høy sjø. Ellers er han stort sett fornøyd.

Av Tommy Rodahl

Det var allmenn enighet i oppunionen om at ”Fruen” ikke akkurat hadde utseendet med seg. Men som i alle forhold er det langt mer enn det ytre som teller, og etter en tids drift har det vist seg at damen har en rekke gode egenskaper. Båten er 14,95 meter lang og 9,2 meter bred. Siden man er under kravet for kystskippersertifikat for å føre båten blir den daglige driften veldig fleksibel i og med at alle lærerne på naturbruk kan ta ut båten. Med styrhuset plassert klin i baugen får man også en fantastisk fleksibel dekksplass som kan benyttes til alt fra fiske og akvakultur til forskningstokt. Lærer Even Johansen blir ivrig når han forklarer prinsippet for omrigging fra driftstype til driftstype. – Prinsippet er at utstyret til de forskjellige formåla er bygd opp i det vi kaller konteinere. I dag skal vi dra garn, og da har vi montert en konteiner med hele linja, fra drager og garnrenne til bløgging, sløying og skylling. -Skal vi bruke båten til noe annet i morgen skrur vi løs hele konteineren og heiser den på land. Så har vi helt reint dekk eller en ny konteiner til annet bruk klar til drift på under to timer, sier en tydelig fornøyd lærer.

Aina fjerner fjerner fiskeslo.

Elevene klare til aksjon.

HMS og vedlikeholdsrutiner online Foruten Even Johansen er båtansvarlig Robert Skarpnes og lærer Kyrre Pettersen på plass om bord når skolebåten forlater kaia på Sistranda for å dra to garnlenker som ble satt utenfor Inntian dagen før. Vanligvis er de to lærere med ut, men i dag skal de gå gjennom vedlikeholdsrutiner og HMS-perm sammen med systemleverandøren Reidar Johnsen fra Theia as i Tromsø. Han blar ivrig i permer og taster på PC og forteller om hvordan all loggføring av rutiner på båten sendes ele-

- Båten hadde ikke hatt vondt av å vente et par uker ekstra på overlevering, så hadde vi unngått noen barnesykdommer, sier han. Etter at båten kom til Frøya har den vært utleid en periode til et akvakulturfirma, vært med på sildefiske og hatt en tur tilbake til verftet sør for Bergen for en del garantijobber.

Lite fisk, mye læring Denne tirsdagsformiddagen i februar er det klasse 1 NAB som er ute for å få erfaring fra praktisk fiske. De har også med fire elever fra Naustprosjektet som observatører for anledningen. I alt går det 30 elever i første klasse

Tommy Olsen holder stø kurs.

på naturbruk dette skoleåret, og Bklassen består av 13 gutter og to jenter. Stemningen er fin og lystig på vei utover, men lærerne er stadig på dem med innarbeiding av rutiner. – Hei, ikke kjeledress på brua! Ikke støvler inn i salongen – det veit du! - Det er viktig at vi innarbeider alle rutinene så tidlig som mulig, så ting går av seg selv etter hvert, sier Skarpnes med et lite smil. - Det samme gjelder reinhold på dekk, og særlig behandling av fangsten. Kvalitet på det som kommer på land blir bare viktigere og viktigere, poengterer han, og forklarer at håndtering av fisken fra den bikker over rekka må skje skånsomt. Kasting av fisk fra renne til renne så de smeller i kantene vil han ikke se. Når vi nærmer oss den første lenka får ungdommene beskjed om å få på seg støvler og arbeidstøy og å ha seg ut på sin plass i arbeidslinja. På vei ned fra styrhuset blir det knuffing og fliring slik seg hør og bør. På spørsmål til de to jentene om gutta er slitsomme kommer det et unisont og oppgitt ”JA!” Etter et oppfølgingsspørsmål om det muligens er for å få litt oppmerksomhet fra dem, blir det oppgitt himling med øya og ny vennskaplig dulting fra guttas side. Elevgruppa er oppstemt og glade for å komme seg ut av klasserommet og ut på havet. – Det er derfor vi går her, sier Aina Skarsvåg som forteller at de aller fleste i klassen ønsker seg jobb innen oppdrett etter endt skolegang, men at de alle er glad for erfaringen de får med fiske også. Når alle er på plass kommer de første garna over rekka, men det skal vise seg at det er langt mellom fiskene. Men noe blir det jo, og alle tar fatt på sin tildelte jobb. Aina Skarsvåg er satt til å ta ut sloet før fisken går i skyllekaret, og hun plundrer litt med

Fangst over rekka,

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

Halve 1 NAB med dagens største. Lærer Even Johansen til høyre.

å få bevegelsene til å sitte før hun får kyndig veiledning av lærer Even. Etter en times jobbing er teknikken vesentlig forbedret. Nå er det bare mengdetrening som skal til. Og om det er langt mellom fiskene blir det store øyer og jubel når en i diger hvitlange bikker ned i renna.

Verdens beste skolebåt På vei inn til Siholmen viser Robert Skarpnes oss utstyr og fasiliteter om bord. Styrhuset er spekka med topp moderne elektronikk elevene må sette

seg inn i. Båten har to styreposisjoner, en hovedposisjon til eleven og en til lærene. Med et tastetrykk tar læreren over styringa ved behov. På turen innover sitter Tommy Olsen fra Vallesund på elevplassen og forteller om framtidsplanene. Faren hans har en sjark han har vært med på fra han var liten, og med tiden er det ikke tvil om at han skal ha egen sjark. Skarpens forteller om to ganger 425 hk, vribare propeller og trustere både foran og bak. Fem køyeplasser er det også blitt plass til om bord, noe som kommer godt med når de tar med

seg noen elever og drar til Lofoten i midten av mars. Alt i alt nøler ikke mannskapet med å kalle ”Fru Inger” for verdens beste skolebåt, særlig på grunn av fleksibiliteten. – Med ”Skagholm” kunne vi bare gjøre få og lange tokt, nå kan vi gå på sjøen hver dag hvis vi vil, sier Even Johansen. Vel inne skal de ta hånd om fangsten. Har de stor fangst blir den levert på vanelig vis på fiskemottaket på Dyrøya, men dagen beskjedne to

Tommy Olsen og Kyrre Pettersen koser seg på brua i godværet.

kasser skal de flekke og filetere og levere til matfag oppe på skolen. Før de setter i gang blir langa veid. 29 kg rund. Så er det tid for lunsj og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

”Fru Inger” for verdens beste skolebåt, særlig på grunn av fleksibiliteten

337 Hele denne konteineren heises på land når båten skal brukes til noe annet enn garn.

Lokalavisa Hitraâ&#x20AC;˘FrĂ¸ya

Havbruk & Fiskeri 2014

LĂ¸nnsom emballasje fra Bewi

I BEWI er vi opptatt av ĂĽ forvalte ressurser optimalt. Vi skaper bedre, mindre, lettere og smartere produkter. EPS kassen for transport av IHUVN ÂżVN HU HW V\QOLJ EHYLV RJ HQ VWRU VXNVHVV

ZZZ EHZL FRP +DPDUYLN Â&#x2021;7OI

NORSKPRODUSERTE OPPDRETTSNĂ&#x2DC;TER Kvalitet i hĂ¸ysetet - sertiďŹ sert etter NS 9415

Produksjon av :: OppdrettsnĂ¸ter :: OrkastnĂ¸ter :: SorteringsnĂ¸ter :: DĂ¸dďŹ skhĂĽver :: Taknett

Ved Hestnes Offshore & Aquaservice utfĂ¸res: :: Vasking, rensing av avfallsvann, reparasjoner og impregnering av oppdrettsnĂ¸ter

Ă&#x2026;PENT 07.00 - 15.15

HAVBRUKS SERVICE AS FrĂ¸ya Havbruksservice AS Telefon 72 44 61 41

Hestnes Offshore & Aquaservice AS Telefon 72 44 61 41

Faks 72 44 63 20 vidar@havbruksservice.no

Faks 72 44 05 35 hestnes@havbruksservice.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbrukstjenesten AS er en bedrift som tilbyr tekniske tjenester, ﬁskehelsetjenester og miljøtjenester til oppdrettsnæringen.

For å kunne drive lønnsom og bærekraftig produksjon av oppdrettsfisk er god fiskehelse, god fiskevelferd og godt miljø nødvendige forutsetninger!

Havbruk & Fiskeri 2014

Effektive og miljøriktige løsninger for havbruksnæringen! Vi håndterer utrangert utstyr som ﬂytekrager, forslanger, alle typer plast og nylon, samt slam.

I Havbrukstjenesten hjelper vi våre kunder med å nå dette målet! Vi har hovedkontor på Frøya og avdelingskontor i Kristiansund.

Les mer om bedriften og tjenester vi tilbyr på www.havbrukstjenesten.no

ADRESSE: 7260 Sistranda TELEFON: 72 44 93 77 WEB: www.havbrukstjenesten.no

R Æ KL

S R Æ V L E8 K L U A NJE ec T o r P

et r tap lommer e m søm ige Alle nnvend • e I end e• pust onlomm lås g o f t tet ele lide vann Mobilt aff og g , t t • e l tte ndt dk • Vi gbar he mer me a m t o • Av idel se de s o G Buk •

Vårt nye anlegg på Kjerringvåg er ferdigstilt fra 1. mars. Der tilbyr vi løsninger i henhold til ønsker fra næringen samt krav fra det offentlige om korrekt behandling av alle typer avfall.

KAM

,9 9 1.0

Kontakt oss slik at vi kan ﬁnne gode løsninger for avhending av utrangert utstyr og avfall!

908 66 437 eller 934 08 401 e-post: havbruk@ragnsells.no

,9 9 1.3 e Jakk

BRUKE

MAN-FRE: 10-17 LØRDAG: 10-14 TLF. 72 44 74 44

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

GODE HISTORIER PÅ WWW.ØYVÆRING.NO

– Stolt øyværing i 40 år!

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

INTERNASJONALT INNOVASJONS- OG TESTSENTER FOR HAVBRUK HVA SKJER PÅ ET FULLSKALA FORSØKSANLEGG? Midt-Norge er arnested for mange av dagens oppdrettssuksesser og et kraftsentrum innen teknologiutvikling og FoU. Forskningsmiljøet i Trondheim har kommet langt innen havbruk nasjonalt og internasjonalt. ACE (AquaCulture Engineering) forener oppdrettere, teknoloJLEHGULIWHU RJ IRUVNQLQJVPLOM¡HU IRU n ¿QQH O¡VQLQJHU Sn dagens og morgendagens utfordringer i havbruksnæringen. Dette gjør vi i samarbeid med SINTEF, NTNU, SalMar og andre små og store selskaper og institusjoner. Selskapet tilbyr storskala infrastruktur med anlegg, lokaliteter og personell til forskning, utvikling og uttesting av teknologi og utstyr. ACE har etablert samarbeid med Frøya videregåene skole som et ledd i å bidra i rekrutteringer.

HVA HAR SKJEDD DET SISTE ÅRET?

Gjennom å kombinere vitenskap, teknologi, praktisk erfaring og opplæring skal ACE bidra til å: » forhindre rømming og miljøskader » forebygge yrkesskader og øke sikkerheten » VLNUH Q¡GYHQGLJ ¿VNHYHOIHUG » optimalisere utnyttelse av kystsonen » sikre fortsatt høy produktivitet i oppdrett » forbedre teknologiutviklingen » skape mer internasjonalt samarbeid » sikre et godt omdømme for bransjen Uttesting av automatisk undervannsfarkost

» sikre god rekruttering til næringen

Tilstedeværelsen for ACE på Hitra-Frøya har ført til økt aktivitet og mye besøk fra inn og utland. Det er mange som er interessert i hva som skjer på et fullskala forskningsanlegg og på et oppdrettsanlegg generelt. Ved anlegget på Rataren har vi hatt besøk av alt fra studenter, forskere og utstyrsleverandører til TV-team fra Kroatia.

VIKTIGE PROSJEKTER » » » » »

Begroing av nøter Statisk elektrisitet i fôrslanger Kartlegging av oppdrettsmiljø Bruk av fjernstyrte undervannsfarkoster Fiskens oppførsel i merd ved bruk av telemetriske sensorer

www.aceaqua.no

TV-team fra Kroatia

Prosjekt: Statisk elektrisitet i fôrslanger

Frøya: Siholmen, 7260 Sistranda Trondheim: Brattørkaia 17c, 7010 Trondheim mail@aceaqua.no

Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk & Fiskeri 2014

VERDENS STØRSTE PRODUSENT AV LAKS Fra Flekkefjord til Bodø

Region Midt

Vi leverer over 300.000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. Det meste av laksen eksporteres til Europa, USA og Asia. Vår virksomhet dekker hele verdikjeden, fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og prosessering, til distribusjon og salg. I hele Marine Harvest Norway er det rundt 1270 ansatte. Selskapets virksomhet er delt inn i fire geografiske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten.

Region Midt strekker seg fra Averøy i sør til Fosnes i nord. Regionen har virksomhet ved 19 lokaliteter i 8 kommuner og fabrikkanlegget ligger på Ulvan i Hitra kommune. Regionen har et av landets eldste og mest kompetente oppdrettsmiljø, med røtter tilbake til det første konsesjonsnummeret som ble tildelt i Trøndelag. Regionen produserer hvert år rundt 240 millioner middagsporsjoner.