Øymagasinet HAVBRUK 2016

Gustav Witzøe: – Jeg liker å konkurrere side 8-9

Samkjører utbyggingen av Jøsnøya side 16

Lofotfisket: – Årets største begivenhet side 20-21

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 1

Våre oppdrag er i hovedsak rettet mot skipsrepara­ sjoner, klassifisering og ombygging, samt slepe­ og løfteoppdrag. Vi har lang og allsidig erfaring med dyk­ tige medarbeidere. Dette er den beste garantien for at arbeidet utføres kvalitetsmessig og til rett tid.

Kvernhusvik er med sine 45 ansatte en hjørne­ stensbedrift her i Hitra kommune. Med vår sentrale beliggenhet på Trøndelagskysten er vi lett å nå for gam­ le og nye kunder.

// REFERANSER BERGE REDERI AS Kvernhusvik Skipsverft har en kunnskapsrik og profesjonell stab, samt utstyr til å løse alle problemene til vårt rederi.

FOSENNAMSOS SJØ AS Vi har en stående avtale med Kvernhusvik, som har kjennskap til flåten vår. Samarbeidet mellom oss og Kvernhusvik Skipsverft fungerer aldeles utmerket.

// KRANLØFT Vi utfører store og små oppdrag til lands og til vanns.

Ta kontakt for oppdrag til flytekrana Hitralift eller våre mobilkraner på hhv. 25 tonn og 80 tonn.

// SKIPSREPARASJONER

// SLEPEOPPDRAG

Utbedring av skader på skrog og overbygg. Det er slip­ per med en lengde på henholdsvis 55, 60 og 100 meter.

To tårnkraner har begge en liftkapasitet på inntil 12 tonn.

Med våre fem slepebåter Øyvåg, Øykraft, Stokkås, Squalus og nye Øytug, tar vi på oss små og store slepeoppdrag der vi sørger for sikker transport og assistanse når det er behov, også med egne lektere.

KLASSIFISERING Vi utfører klassifisering på både skrog og motorer etter fastsatte standarder.

Kvernhusvik.no

>>>>>> DESIGN: MARKEDSAVDELINGA, HITRA­FRØYA

som kunde “Vi gjør vårt beste for at du så vil bruke skal bli fornøyd, slik at du og våre tjenester senere...”

MONTERINGSARBEIDER Vi monterer/demonterer motorer og annet mekanisk utstyr, herunder VVS og elektronisk utstyr.

OMBYGGINGSARBEIDER Vi forlenger skrog og utfører arbeid på overbygg.

// ØYFART KLAR FOR OPPDRAG

SEINES REDERI Vi har vært kunde hos Kvernhusvik Skip­ sverft siden 1981, og har bare gode erfaringer.

Kvernhusvik er etter vår mening et av de beste reparasjonsverkstedene i Norge.

GULL SHIPPING Vi har utført en rekke skrogreparasjoner kvalitetsmessig og effektivt. Kvernhusvik yter gjerne en ekstra innsats for å få oppdragene raskt utført.

KOLBJØRN ERVIK OG SØNNER Vårt fiskebåtrederi har benyttet Kvernhusvik Skipsverft til å forlenge skrog, samt skifte av sidepropeller og ror. Kvernhusvik har gjort en glimrende jobb.

FRØY SJØTRANSPORT Våre brønnbåter er avhengig av et fleksibelt verksted som imøtekommer våre behov når de oppstår. Vi har vært fast kunde siden 1997.

EIDSVAAG AS Kvernhusvik Skipsverft har utført en rekke oppdrag på våre båter og kan brukes til alt av reparasjoner. Vi er svært tilfreds med arbeidet!

7250 Melandsjø • Tlf. 72 44 49 80 • Faks 72 44 49 84 Mobil 950 81 112 • 911 50 694 • 950 36 446

2 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

“Fornøyde kunder og nye oppdrag er vår beste referanse”

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET er vårt nye temamagasin som vil komme som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Dagens tema er havbruk.

Hytte, bolig, fritid, sommer, ferie, næringsliv, mat, båt og sjøliv er stikkord vi vil jobbe med framover. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Innhold Bygget som skal spleise næring, ut­danning og forskning

Blått kompetanse­senter er klart til innflytting i mai.

Samkjører ut­byggingen av Jøsnøya SIDE 16

SIDE 4-5

Trenger mer kompetanse

Trapper opp kampen mot lakselusa

SIDE 18

Marine Harvest vil prøve to nye metoder for å kvitte seg med lusa.

SIDE 6-7

– Jeg liker å konkurrere

Lofotfisket: – Årets største begivenhet SIDE 20-21

På lærebenken i ratarens indre

Det er bare John Fredriksen som har tjent mer penger på lakseoppdrett enn Gustav Witzøe. Men det var ikke åpenbart at bilmekanikeren fra Frøya skulle bli milliardær.

SIDE 22-23

SIDE 8-9

På Taraskjæret gror det veldig bra

På lærlinge-fiske i Vesterålen

Da Karl Martin Kaald (18) fra Hitra er lærling ombord på M/S ”Johannes” av Øksnes i Vesterålen.

SIDE 12-13 HITRA•FRØYA

Lakseoppdrett for dummies SIDE 24-25

SIDE 26-27

Det meste skjer lokalt SIDE 28-29 ØYMAGASINET • HAVBRUK • 3

Blått kompetansesenter klart til innflytting i mai:

Bygget som skal spleise utdanning og forskning Trond Hammervik

- Bygget er den enkleste biten. Jobben nå blir å nå de målsetningene vi har satt for ett blått kompetansesenter, sier Helge Gåsø.

Fredag 5 mai skal bygget tas over.

Innflyttingen starter dagen etter.

Og torsdag 2. juni blir det offisiell åpning. Blir det som senterleder Bjørnar Johansen håper, blir det en åpning med prominente gjester.

- Jeg vil ikke si mer om hvem vi satser på skal komme. Men vi inviterer både bredt og stort, sier han.

Jobber med byggetrinn to allerede Det tok ikke mange år før ideen om et blått kompetansesenter ble lansert, før bygget begynte å reise seg. Og lenge før det 3400 kvadrat store bygget står ferdig, jobbes det med et byggetrinn to, et tilsvarende bygg vis a vis det som snart står ferdig.

- Det stemmer at vi holder på å legge til rette for ett byggetrinn to. Vi har helt konkret interesse for en liten del av det, og noen mindre konkrete for enda en del. Vi skal jobbe videre med dette utover våren. Vi kommer nok til å bruke hele 2016 før vi har noe klart, så det blir ikke byggestart dette året, sier Helge Gåsø.

Kunnskapsutvikling der næringa er Det er Gåsø næringsutvikling som står bak bygget, og de eier 25 prosent av aksjene i Blått kompetansesenter. Siva eier 25 prosent, og Sør-Trøndelag fyl-

keskommune eier 50. Ideen ligger befestet i navnet: Det skal bli et kompetansesenter for blå næringsutvikling.

Etterhvert som havbruksnæringa blir mer kunnskapsbasert, vil man sørge for at kompetanseutviklingen skjer der næringa er. Øyregionen er en av landets sterkeste oppdrettregioner, og ett av målene ved å bygge opp et slikt senter er å sørge for at mer av forskningen og innovasjonen i næringa skal skje her.

- Bygget er den enkleste biten.

Oppgaven nå blir å nå de målsetningene vi har satt for et slikt senter, sier Helge Gåsø.

Blått kompetansesenter skal være innflyttingsklart i begynnelsen av mai.

4 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

næring, Jobber mot forskningsmiljøene Universitetsmiljøet i Trondheim er allerede inne i senteret gjennom ACE. Og NTNU har allerede tildelt åtte doktorgradsfunksjoner til Blått kompetansesenter.

Senterleder Bjørnar Johansen lover at det jobbes videre mot forskningsmiljøer i tida som kommer.

Han opplever at ideene og planene for Blått kompetansesenter nå begynner å bli så kjente, at trykker kommer andre veien. I stedet for å jobbe med å selge planene, er det nå han som får henvendelser fra forskere og forskningsmiljøer.

HITRA•FRØYA

Både Marine Harvest, Lerøy og Salmar skal ha kontorer i bygget som står klart i mai.

De største bedriftene er inne Det er klart at landets tre største oppdrettskonsert flytter inn i Blått kompetansesenter: både Marine Harvest, Lerøy og Salmar skal ha kontorer i bygget som står klart i mai.

I tillegg skal Måsøval Fiskoppdrett, Havbrukstjenesten, Prebio og Ace inn, sammen med en rekke bedrifter som skal ha ett til to kontorer. Største leietakeren blir fylkeskommunen/ Frøya videregående skole, som skal ha nesten hele kjelleretasjen til skolelokaler.

Leder for Blått kompetansesenter, Bjørnar Johansen, forteller at interessen for å knytte seg til senteret er stor.

Helge Gåsø bekrefter at det allerede jobbes konkret med byggetrinn to.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 5

Trapper opp kampen mot lakselusa Kristina Kaald

Marine Harvest vil prøve to nye metoder for å kvitte seg med lusa.

Det er to måter å redusere utfordringer med lakselus på, enten forebyggende tiltak (hindre at lusa når laksen) eller på ulike måter fjerne lusa fra laksen etter at den har festet seg.

Lakselus er det største helsemessige problemet i oppdrettsnæringen, og overvåking av lusa viser at omfanget klart øker. Havforskningsinstituttet forteller at norsk oppdrettsnæring taper rundt 500 millioner i året på grunn av parasitten, og miljødiskusjonen går høylydt om lusa også påvirker sjøørretog villaksbestander negativt.

Thermolicer Siden juni 2015 har Marine Harvest testet ut en såkalt Thermolicer. Der blir fisken pumpet inn i et rørsystem for så å bli badet i vann på 30-34 grader, før den igjen blir sendt ut til merden i sjøen. Laksen blir eksponert for det lunkne vannet i 20-30 sekunder. Lakselus dør ifølge utviklerne når de kommer i kontakt med vann over 30 grader.

- Fisken tar ingen skade av behandlingen og rundt 90 prosent av lakselusa dør, forteller regionsjef i Marine Harvest, Ørjan Tveiten.

Nylig var regionsjefen ute på selskapets anlegg på Ulvan på Hitra, der lokalavisa fikk en prat.

Thermoliceren er plassert på en lekter og kjøres rundt til merdene.

Så langt har Marine Harvest behandlet flere titalls tusen tonn med laks, forteller Tveiten.

”Egget” Marine Harvest har søkt om 14 utviklingskonsesjoner for testing og utvikling av det lukkede anlegget kalt ”Egget”. Egget er en lukket beholder som det pumpes inn friskt sjøvann fra en dybde der lusa ikke lever. Med dette egget vil all rømningsfare bli kraftig redusert, mener Marine Harvest. Fisken vil ifølge selskapet ha omtrent like god plass i egget som i ei vanlig merd, og fôringen vil foregår på samme måte.

- Det viktigste for oss er at det er skånsomt for fisken og at rømningsfaren er lav, forteller Tveiten.

Det gunstige med egget er at man slipper behandling. Lusa greier ikke å komme seg til laksen. Eggene vil i første omgang bli testet ut på Vestlandet.

- Utviklingskonsesjonene søkes ikke til Trøndelag. Men lykkes vi, vil selvsagt konseptet implementeres rundt Hitra og Frøya også, sier Tveiten.

Olaf Reppe, fabrikksjef på marine Harvest Ulvan, har fått merke luse-

6 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

Øyvind Tveiten (t.v.) og Olaf Reppe fra Marine Harvest har tro på at “egget” skal gi en mer miljøvennlig produksjon.

presset i 2015 i form av redusert slaktevekt på fisken, og er spent på resultatet av den nye teknologien.

- Klarer vi å holde lusa borte fra fisken, vil det helt klart ha mange fordeler, sier Reppe.

Medikamentfri i 2017?

Fra før bruker Marine Harvest rensefisk, luseskjørt, ferskvannsbehandling med brønnbåt og ulike medikamenter for å fjerne lusa fra fisken.

- Vi håper at vi i løpet av 2016 kan slutte med medikamentell behandling av laksen, sier Olaf Reppe.

Allerede nå ser de at bruken av kjemikalier vil bli kraftig redusert fra fjoråret. Marine Harvest ønsker å prøve egget og thermoliceren både for å få en mer effektiv fjerning av lus, men også for å dra havbruksnæringa framover. Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog, uttalte tidligere i år at næringen ikke burde vokse i MidtNorge før de fikk bukt med luseproblemet.

- Lykkes vi med de ulike metodene vi nå arbeider med, og vi får kontroll med lusesituasjonen, vil vi kunne se vekst i næringen i Midt-Norge, sier Tveiten.

- Det viktigste for oss er at det er skånsomt for fisken og at rømningsfaren er lav, forteller fabrikksjef for Marine Harvest på Ulvan, Olaf Reppe

HITRA•FRØYA

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 7

F.h. Gründer og hovedaksjonær Gustav Witzøe sammen med daværende statsminister Jens Stoltenberg besøker fiskeri­ bedriften SalMar på Frøya .

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix​

– Jeg liker å konkurrere Det er bare John Fredriksen som har tjent mer penger på lakseoppdrett enn Gustav Witzøe.

Men det var ikke åpenbart at bilmekanikeren fra Frøya skulle bli milliardær.

Aslak Berge/iLaks.no

8 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

Produksjonslokalene på Nordskaget på Frøya var nedslitte og enkle. Året var 1991, og Gustav Witzøe hadde endelig fått sin første laksekonsesjon.

Han hadde ventet lenge – Vi var 16 stykker. Det var samme plass som vi er i dag, forteller Witzøe.

Idag ligger gigantanlegget Innovamar, SalMars ilandføringsanlegg for laks, på samme tomten.

Volvo-mekaniker Han bestemte seg tidlig for å satse på lakseoppdrett. Men det skulle gå en god stund før han lyktes.

– Jeg flyttet fra Frøya, var nærmest nødt til å gjøre det, gikk på skole i Trondheim og deretter i Oslo. Jeg har hatt en fantastisk barndom på Frøya, og fikk muligheten til å flytte tilbake til Frøya i 1976.

Witzøe var da utdannet som bilmekaniker. Spesialitet: Volvo.

– Det er tror jeg er mange bileiere som er glade for at jeg sluttet med det. Å flytte tilbake til Frøya og få en oppdrettskonsesjon var drømmen. Da jeg sluttet i Volvo håpet jeg på å få en konsesjon, men jeg fikk nei.

Han søkte, ventet og ventet, men fikk ikke napp. I mellomtiden satset han på emballasje til laks.

– Det er en del spin-off-effekter fra oppdrettsnæringen. Vi så en mulighet og etablerte BEWI. Det var mange utfordringer, men vi klarte å holde hodet over vannet.

Startet på scratch Men etter 15 år i hjemkommunen fikk Witzøe tilslaget.

– I 1991 fikk vi en konsesjon. Egentlig fikk vi det papiret, gjennom en bank faktisk. De satt med konsesjoner som ingen hadde evne eller lyst til å drive.

Det var det jeg hadde gått og ventet på i 11 år. Så det var bare: Yes! Vi måtte komme i gang så fort som mulig, og ta igjen det tapte. Vi startet på scratch.

– Så fikk vi en luseutfordring på begynnelsen av 90-tallet. Det var løk som var løsningen, folk satt på lageret og skar løk så tårene rant. Alle trodde at luseproblemet nå var løst. Nå troen er sterk nok løfter en alle, humrer han.

I motsetning til alle de store

HITRA•FRØYA

børsnoterte oppdrettselskapene har SalMar valgt å ikke plassere sitt hovedkvarter i en storby. Witzøe er ikke enig i at Frøya er en utkant.

– Episenteret for den nordatlantiske laksestammen er på trøndelagskysten. Det er ikke i Oslo, poengterer han. – Jeg bruker å si: Når ikke fjellet kan komme til Muhammed, må Muhammed komme til fjellet.

Witzøe har et intenst konkurranseinstinkt, en viktig driver for SalMar. – Jeg liker å konkurrere, om det er sykkeltur med kjerringa eller noen kolleger. Det kan være å finne gode løsninger for laksen. Jeg har et konkurranseinstinkt.

– Det miljøet en kan skape ved å være i episenteret er en kraft i seg selv. Sammen med å være en underdog.

Gode konkurrenter Han er klar på at SalMar er styrket av konkurranse.

– Jeg tror utgangspunktet er rimelig likt. Vi blir bedre fordi vi har gode konkurrenter. Jeg er stolt av at vi har lyktes med en ambisjon om å være ledende på teknologi, og spesielt gå ut i havrommet og produsere laksen på laksens betingelser og ikke utstyrets begrensninger.

Witzøe benytter samtidig anledningen til å berømme regjeringen for å legge til rette for å gjøre kvantesprang for næringen. – Og der er SalMar i front. Vi er i ferd med å bygge en næringsmiddelindustri med laks i front, sier han og viser til den nye offshore-riggen som skal produsere laks i åpent hav.

Det har gitt omfattende medieoppmerksomhet, også utenfor landets grenser.

– Tenk, undertegnede ble intervjuet av Wall Street Journal ute på Frøya.

Det er fantastisk, sier han ivrig.

Han har ikke et fnugg av tvil på å lykkes med riggen.

– Det handler ikke om å tro. Vi er sikre på at i mai 2017 putter vi laks i den lokaliteten. Det er en betydelig størrelse på den. Den største oljeplattformen i Norge er Goliat. Den plattformen kan en putte inne i havmerden.

Det er 6.000 tonn stål.

noe, sier han, og tar en kort pause. – Men på den annen siden vil vi ikke se oss tilbake, vi vil se mot morgendagen.

Jeg sier som Nils Arne Eggen: Det handler om den kampen vi skal spille imorgen, ikke den vi spilte i går.

I SalMar har en snudd forretningsmessig motgang til suksess.

– Vi laget en laksepølse. I løpet av tre uker ble vi kastet ut av norsk dagligvare. Men vi var sikre på at dette var riktig, og plutselig fant vi et selskap som heter Lofotprodukt.

Lofotprodukt ble seinere kjøpt opp av Witzøes investeringsselskap Kverva.

Såvidt begynt – Gullalderen har vi foran oss, det har bare så vidt begynt, sier Witzøe, og utdyper dette: – 70 prosent av jorden er dekket av hav. 80 prosent av det havet er dypere enn 3.000 meter. Tenk på Nansen og Amundsen som utforsket polare strøk. Tenk om vi her i salen har en Nansen eller Amundsen som kan gå ned dypet og utforske havrommet.

Der er mat, mineraler og energi.

– Det er en fantastisk mulighet for de som vil inn i bransjen. Men samtidig må de være trygge på at de er i riktig bransje. Trygghet gir ekstra energi til å utvikle næringen. Det er en næring som roper etter mer kunnskap og innovasjon.

– Ikke gi seg, still spørsmål, vær nysgjerrig – igjen: Gullalderen er foran oss, sier han engasjert. – Jeg er mer ydmyk enn stolt. Ydmyk på at jeg har fått lov å være med på et team i SalMar. Vi har et postulat i SalMar der vi sier: Alt vi har gjort idag skal vi gjøre bedre i morgen.​

Passion Under YoungFish-konferansen, foran en forsamling bestående av 200 unge lederemner i fiskeri og oppdrett, er han klar på hva han søker.

– 70 prosent hjerne og 30 prosent hjerte. Passion. Vi må ikke underslå at dette er primærnæring. En kommer ikke langt uten et hjerte og gjennomføringsevne.

Forretningsmessig suksess til tross, livet til SalMar-gründeren har ikke bare vært en dans på roser. At han mistet sin bror har preget han.

– Han var lik meg i lysten til å få til

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 9

Lønnsom emballasje fra Bewi

I BEWI er vi opptatt av å forvalte ressurser optimalt. Vi skaper bedre, mindre, lettere og smartere produkter.

EPS kassen for transport av fersk fisk er et synlig bevis og en stor suksess.

www.bewi.com 7263 Hamarvik •Tlf. +47 72 44 88 88

VET DU PÅ ET

HVA SOM SKJER

?

G G E L N A S OPPDDRETT og kunder ut for er ør nd ra ve le ne di ed Ta m på nært hold. k ru vb ha k rs no e ev pl å op

Tlf. 72 44 40 10 • kystmuseet.no 10 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

Ingen last er for liten eller stor Vi skal alltid være konkurransedyktige på kombinasjonen pris og service!

Hamarvika næringspark 7263 Hamarvik Tlf. 72 44 80 80 post@froya-transportsenter.no www.froya-transportsenter.no

Hovedgeskjeften på egne biler er thermo-, kjøl- og frysetransport.

Alt matriell er fleksibelt konstruert for thermo- og stykkgodstransport.

Kontakt oss for tilbud!

NORSKPRODUSERTE OPPDRETTSNØTER Kvalitet i høysetet - sertifisert etter NS 9415

Produksjon av :: Oppdrettsnøter :: Orkastnøter :: Sorteringsnøter :: Dødfiskhåver :: Taknett

Ved Hestnes Offshore & Aquaservice utføres: :: Vasking, rensing av avfallsvann, reparasjoner og impregnering av oppdrettsnøter

ÅPENT 07.00 - 15.15 HITRA•FRØYA

HAVBRUKS SERVICE AS Frøya Havbruksservice AS Telefon 72 44 61 41 Faks 72 44 63 20 vidar@havbruksservice.no

Hestnes Offshore & Aquaservice AS Telefon 72 44 61 41 Faks 72 44 05 35 hestnes@havbruksservice.no

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 11

Da Karl Martin Kaald (18) fra Hitra skulle søke lærlingplass som fisker, søkte han på nettet. Det førte han til en lærlingplass ombord på M/S ”Johannes” av Øksnes i Vesterålen.

Her trives han utmerket.

Hitragutten Karl Martin Kaald (18) på lærlingfiske i Vesterålen Svein-Arne Nilsen Vi ser det når vi møter mannskapet spå M/S ”Johannes” at det er en av gutta ombord som skiller seg ut og som virker veldig ung i forhold til de andre. Når vi kommer i snakk med gutten fra Hitra, bekrefter han vår minstanke og kan fortelle at han er 18 år og er lærling ombord . Men når vi ser han i arbeid, ser han ut til at han er blitt ganske vant til å være mannskap på den 90 fot store snurrvadbåten . - Jo dette synes jeg går fint. Jeg er jo ung og har mye å lære. Men jeg føler at jeg lærer noe hver dag av et mannskap som har noen år bak seg som kystfiskere. Og jeg er jo her for å lære ,så dette passer meg prefekt, sier Kaald.

Søkte lærlingplass på nettet Før han mønstret på som mannskap hadde han to år bak seg på videregående skole. Han et år på naturbruk og et år på linjen for fiske og fangst. Etter disse to årene måtte han ut på båt for å skaffe seg praksis som fisker og for å få ut de papirene som skal gjøre at han får kystskipper sertifikat. – Da jeg skulle ut i praksis sto det ikke noen båt klar til å ta i mot meg som lærling. Jeg måtte ut å søke for å få meg en lærlingplass. Jeg begynte å søke på nettet for å finne noen redere som hadde plass til meg.

Jeg begynte å ringe til flere redere og tilslutt fikk jeg napp hos reder Mikal Steffensen her i Øksnes i Vesterålen. Det er jeg veldig

12 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

fornøyd med. Jeg er kommet sammen med vant fiskere som kan yrket og som har mye å lære i fra seg, sier 18 åringen.

Klar for skreifisket Nå har han vært mannskap ombord på denne snurrvadbåten i vel et halvt år, og han trives utmerket.

Hitra-gutten har vært med på fiske etter sei og hyse både på Finnmark og ved Bjørnøy og nå er han og mannskapet klar for å jakte på de store fangstene av skrei utfor Vesterålen. Det gleder han seg til. – Jeg gleder meg til at vi skal komme i gang med skreifiske. Det har jeg hørt kan være et eventyr å være med på. Vi har en stor kvote å fiske på så det kan bli en lang vinter før

vi har fisket opp hel kvoten. Jeg har allerede lært mye bare på den korte tiden jeg har vært med som mannskap. Og jeg renger med at jeg har ennå mye å lære før lærlingtiden er over i august neste år. Da kan jeg få utstedt papirer som en dokumentasjon på at jeg kan være kystskipper. Målet videre er at 18 åringen skal ta mer utdanning. Teknisk fagskole og styrmannsskolen er ligger i hans planer. Det skal gjøre han kvalifisert til å stå i styrehuset på større båter . Når han har fri reiser han ofte hjem til Hitra. Der har han en 24 fot stor sjark som han driver litt hobbyfisker med. Livet på havet trives han utmerket med og han vet at han kommer til å ha sitt yrke på havet i fremtiden.

HITRA•FRØYA

Kobler havbruksnæringen og forskere Lars Otto Eide

Sintef vil snu på flisa, og la havbruksnæringen bestille hvilke utfordringer de vil forske på.

Finn Victor Willumsen er kjent for de fleste som har fulgt oppdrettsnæringen gjennom årene. I fjor takket han av som leder For AquaCulture Engineering(ACE), som har kontor på Frøya og i Trondheim.

Nå vil han være delvis tilbake i Øyregionen igjen, for å koble laksenæringen og tilhørende næringer sterkere med forskere fra Sintef .

Næringen eier problemene - Jeg har tenkt å snu opp ned på det som er vanlig. Tidligere har det vært mest vanlig at forskerne har bestemt hva det skal forskes på. Men det er næringen som eier problemene, så jeg lar, etter avtale med Sintef, næringen sette premissene for forskningen. Det viktige for meg er å kartlegge behovene som oppdretterne har, enten det gjelder settefisk, sjøanlegg eller slakteri. Og da vil jeg ikke snakke med bare topplederne, men også på røkternivå. Det tilsvarende vil jeg gjøre på leverandørsiden. Da kan jeg finne bedriftens behov på ulike nivå. Sintef ønsker å sende forskere utover hit når problemene er avdekket , og diskutere med bedriften hvordan man skal gå frem, sier Willumsen.

- Neste viktige bit er at forskerne så tidlig som mulig formidler sine resultater.

Bedriften ønsker å ta i bruk løsningene så snart som mulig, ikke om fire-fem år, sier Willumsen.

Resultatene kan bli offentliggjort

er naturlig for dem å samarbeide. Men noen ganger kan det være at bedriftene ønsker å holde det for seg selv, av hensyn til konkurransebehov, og dette vil det bli tatt hensyn til.

- Hvordan skal forskningen finansieres?

- Det kan være bedriften selv, FHF, Forskningsrådet, eller midler fra Skattefunn.

Lus peker seg ut - Hva er den største utfordringen som må det må forskes på?

- Lus peker seg ut, uansett hvem jeg snakker med. Da gjelder det telling av lus, hindre den i å komme inn i anlegget, og håndtering av den når den har kommet seg inn. Men overvåkning av fiskevelferd, biomasseestimering, og sikring av arbeidsplassene tror jeg også blir viktige ting å forske på, sier Willumsen.

Mange selskaper gjør sine egne forsøk, men han tror forskere kan hjelpe dem til å få mer struktur på forsøkene.

- Forskere er flinkere til å sette ting i system, og lage et godt statistisk grunnlag for å ta beslutninger. Det nytter ikke å bare prøve ut noe i en uke, og så bestemme seg for om det er nyttig eller ikke, mener Willumsen.

Han har allerede kommet godt i gang, og gleder seg til å fortsette.

- Jobben min blir å bedre kommunikasjonen mellom Sintef og oppdrettsnæringen. Jeg synes det er spennende å få forskermiljøet til å lytte til problemene, og å gå i dybden på dem, sier Willumsen.

- Vil resultatene bli delt slik at andre kan dra nytte av forskningen?

- Det kan bli offentliggjort. Ofte har oppdretterne samme problem, slik at det

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 13

14 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

• Alt innen graving • Massetransport • Grunnarbeid • Vei, vann og avløp • Sprenging • Lekterservice og båttransport AHS Maskin AS Asgeir Sandstad 7246 Sandstad

Tlf. 93 20 46 19

I havsnød rundt Hitra og Frøya?

Ring direkte til redningsskøyta ”Askerbæringen”

Tlf. 02 016 Den nye hurtigbåtterminalen på Sandstad

Arranger ditt møte på Sandstad

Alle typer naturstein fra Sætergård skifer Leder, Anders 976 46 863 / Brudd, Glenn 913 64 570 / Transport, Trond 959 44 360

På jakt etter

EFFEKTIVE MØTER for din bedrift?

• Ved hurtigbåtteriminalen • Møterom med plass til 50 • AV-utstyr • WiFi • Servering • Grupperom • Events • Havbruksutstilling

Hitra Bilutleie! - Lei bil ved hurtigbåtkaia

Graving • Transport Boring • Sprengning

97 64 68 63 post@hitraanleggservice.no

Hitra Turistservice

BOOKING:

Tel.: 4000 19 55 post@hitraturistservice.no

Hitra Turistservice

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 15

Sandstadsundet

Sectis ut quae etureptat lacea cup­ tati beatis noneseces evero totate poreperupta volor ad exceatios eniam aut laut fugiate ea vel iliq­ uiatur magnate pro il inulp

Både Lerøy og Marine Harvest har kjøpt tomt på 50 dekar med opsjon på 10 mål.

Samkjører utbyggingen av Jøsnøya Vil hindre dobbelt opp av rør og ledninger Lars Otto Eide Utbyggerne på Jøsnøya, og Hitra kommune, møtes en gang i uken for å samkjøre hvordan de skal bygge ut infrastrukturen på det store industriområdet.

Når Marine Harvest og Lerøy Midt har planer om å bygge to store lakseslakterier og Bewi og Br.Sunde vil bygge emballasjefabrikker, er det en stor fordel at man har snakket sammen før vannrør, avløp og strømledninger legge i grunnen på tomtene de har kjøp.

Billigere og raskere - Det handler mye om økonomi.

Det blir billigere enn om vi skulle planlegge og bygge hver for oss, sier Kolbjørn Jektvik, som leder utbyggingen for Marine Harvest.

- Og vi vil at det skal være velfun-

gerende. Det er mange aktører og mange ledninger på kryss og tvers.

Da er det viktig at vi finner felles løsninger, sier Frode Arntzen fra Lerøy Midt.

- Hvis vi klarer å koble oss sammen, så blir det mye mindre å ta igjen senere. Vi må bli enige om de grove linjene på føringene. Hvor skal det kobles sammen, og hvor skal det separeres. For kommunen er det viktig at vi leverer til rett tid, sier teknisk sjef Dag Robert Bjørshol, som koordinerer arbeidet for kommunen.

- Når starter dere byggingen?

- Lerøy kan bygge sent i 2016, dersom alle vedtakene kommer på plass. Men det er avhengig av at det gjøres styrevedtak, sier Frode Arntzen.

Det samme er tilfellet for om Marine Harvest gjør en investeringsbeslutning. Men selskapet har kjøpt tomt og har planer om å bygge ny fabrikk som skal erstatte fabrikken på Ulvøya.

Mulig bygging neste år Både Lerøy og Marine Harvest har kjøpt tomt på 50 dekar med opsjon på 10 mål.

16 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

Prøv lokalavisa i 3 måneder for prisen av en bompassering

4 | FREDAG 30. AUGUST 2013

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Nyhetstips Kontakt redaksjonen på: Telefon 72 44 04 00 Epost: post@hitra-froya.no SMS/MMS til 2399 med kodeord HF TIPS

Nyheter hele uka: hitra-froya.no

NYHETER

FRØYA: Omsetning av eiendommer Gnr 64, bnr 353 er solgt for kr 30.000 fra Frøya kommune til Persefone as (12.07.2013) Gnr 64, bnr 355 er solgt for kr 37.000 fra Frøya kommune til Sula Eiendom as (12.07.2013)

Gnr 10, bnr 56 er solgt for kr 1.307.000 fra Helge Hammer og Tove Stokke til Anton Todorov Kolev og Valentina Vasileva Stamatova (18.07.2013) Gnr 14, bnr 68 er overdradd fra Ole Ingvald Husvik til Ingvar Husvik (19.06.2013)

FREDAG 30. AUGUST 2013 | 5

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

HITRA: Omsetning av eiendommer Gnr 79, bnr 7 er overdradd fra Mjelva Gerd Peggy til Birgit Kristine Mjelva og Karen-Sofie Mjelva (15.07.2013) Gnr 79, bnr 7 er overdradd fra Birgit Kristine Mjelva og Karen-Sofie Mjelva til Kristine Mjelva Berg, Gerd Johanne Hestnes, Håvard

Åpningstider Formannskapet på Hitra har drøftet åpningstidened ved biblioteket og servicetorget på rådhuset.

I møteprotokollen heter det at det må ses på bedre løsninger. Formannskapet mener biblioteket må ha åpent alle ukedager inkludert lørdag, hele året. Og at servicetorget må ha utvidet åpningstid, mandag – fredag til kl. 17:00.

Hestnes og Morten Berg Mjelva (15.07.2013) Andel av Gnr 106, bnr 15 er overdradd fra Hege Furunes til Even Lossius (26.06.2013)

Må oppgradere o kaie ene for millioner GODFOT-TEORI: Rosenborg-legende og framsnakker av godfot-teorien, Nils Arne Eggen, og leder av Hitra Pensjonistparti, Per Ervik (t.h.)

Nils Arne med budskap til unge og eldre - Det er ikke noe poeng i å gi en ungdom to timer ekstra matte når en ikke liker å holde på med matematikk, sier Nils Arne Eggen.

Av Einar Brendboe

gynner å sette spor.

- Før i tiden var det kårfolk på gårdene og de var der det ble tatt avgjørelser. Avgjørelsene ble tatt på grunnlag av livserfaring og klokskap, så eldre er en ressurs som bør vektlegges mer og tas med på råd også i dag, mener trenerlegenden.

- Så er det viktig å ha tilhørighet enten til et lag eller en forening, da er vi med der beslutninger tas og vi har en tilfredshet med å være til nytte, fortsatte han.

Det må arbeides mot en gjensidig respekt mellom unge og gamle, poengterte han.

Mestringsfølelse - Ungdommen er neste generasjon og det er viktig og la ungdommen lære seg mest-

ring. Når en lærer å mestre en oppgave som en liker å utføre, blir det snart så andre mestringsplattformer blir inntatt.

Få ungdommen ut i arbeid og støtt opp om det praktiske, ikke bare det teoretiske, er Eggens budskap.

- Det er ikke noe poeng i å gi en ungdom to timer ekstra matte når en ikke liker å holde på med matematikk, sier Nils Arne Eggen

- Vi må heve kompetansen på lærerne så til enhver tid er oppdatert i sine fag.

- Det er viktig å bli god i det som en kan, godfot-teorien er at en skaper situasjoner som gjør det interessant og investere i hverandre. En annen ting er at jeg har aldri opplevd noen som ikke vil bli bedre i det de liker å holde på med, sa Eggen.

Positive forbilder

Kvelden ble avsluttet med spørsmål fra salen og Eggen svarte på sin gode og menneskelige måte å være på.

- Jeg ønsker dere et godt valg, sa Eggen til deltagerne på Pensjonistpartiets temakveld.

Eggen understreker også viktigheten av å ha positive forbilder og noe å strekke oss etter for å bli bedre.

- De som er lærere må kunne det de skal lære bort. Det går ikke an å lære bort noe som en ikke kan selv sier Nils Arne Eggen.

Godt valg

Må gjøre mye på Mausund

Nybåtene kan legge til Kjell Utvåg i Atb sier at det ikke vil ha noen prakisk betyd-

ning for oppstart med de nye båtene.

- Det vil ikke være noe probelm å sette inn de nye båtene.

Det viktigste for oss er at kommunen får en plan for de skal gjøre arbeidet, slik at vi vet at det blir gjort. Man kan legge til med de nye båtene, men det vil ta litt lenger tid ved anløpene, fordi man må være forsiktig når

man legger til og går i fra, sier Utvåg.

Uaktuelt å anløpe Sauøya slik kaia er Ett unntak er Sauøya. Øya i Froan har ikke lenger noen fastboende, og i den nye ruta fra neste år blir Sauøya kun et sommeranløpsted på Haltenruta.

- Det blir ikke aktuelt for

den nye kombibåten å legge til på Sauøya slik den kaia er. Jeg ville ikke ha lagt til der i dag, heller, med Frøyfart. Men det er det ikke vi som bestemmer.

Den mangler jo helt fendring og bæreevne. Så hvis ikke det blir gjort noe, så vil ikke haltenruta anløpe der til sommeren, sier Kjell Utvåg i Atb.

KOMMENTAR

Redaktør

Kjappe frister og dyre investeringer Kjappe frister og dyre investeringer setter en allerede hardt prøvet teknisk avdeling på unødvendig hard prøve.

Vi skal være glade for at fylkeskommunen tar halve regninga for oppgraderinga av små og større kaianlegg i øyrekka. Det bidrar til et infrastrukturløft for flere av våre små lokalsamfunn.

Men kjappe frister og dyre investe-

GOD HELG

Bjørn L. Rønningen

ringer setter en allerede hardt prøvet teknisk avdeling i Frøya kommune på unødvendig hard prøve. Det har da også fylkeskommunen innsett, når man nå sier til lokalavisa at det er greit om ikke alle kaiene er fysisk oppgradert innen 1. februar. Men likevel må det kunnes stilles spørsmål ved om utbedringa kunne vært løst smidigere på planleggingssida.

Vedtaket om å gjøre leieavtale med kommunene om bruk av kaier til rutetrafikk ble gjort for et halvt år siden.

Allerede etter befaringa i vår visste

Atb at kaiene i øyrekka må oppgraderes. Men først nå i august er kommunen gjort kjent med det behovet fylkeskommunen ser. Da blir det vanskelig, om ikke umulig, å rekke å gjøre alt i stand til de nye rutene skal settes i trafikk i vinter.

Det ene er at høststormer og «svartvinter´n» står for tur, noe som naturlig gjør det mer utfordrende å jobbe ved kaikanten enn om arbeidet kunne blitt gjort i sommer. Det andre er at teknisk avdeling i Frøya allerede er nedlesset i store oppgaver på ei ekspansiv øy. Det skal være nok å nevne

eksemplene Nordhammarvika og kultur- og kompetansesenteret. Det tredje er å finne penger til gjennomføringa.

Nå påpeker Atb at det er mulig å bruke alle kaiene også med nybåtene, tross kaianleggenes påpekte mangler (med unntak av Sauøya). Men det betinger at mannskapet må være ekstra påpasselig og bruke lenger tid ved anløpene. Og med kaianlegg uten fendere vil dette også kunne gjøre skade på de nyinnkjøpte båtene.

Helge er Norges tøffeste coach Froværingen Helge Wærøy er coach når NRK skal kåre “Norges tøffeste” - Det er alltid en stor fordel å være røff, tøff og stor i kjeften, men det er ikke alltid man kommer lengst med kjeft, røper Helge.

Vindfull dag på Eldsfjellet

Holdt en levende krokodille

Helgepraten

Kaiene på Sørburøya, Gjæsingen og Sula trenger å fendres

det skal være klart til i februar.

Og svartvinteren er ikke den rette tida for å drive kaiarbeid.

Vi har ikke sjanse i havet til å rekke dette, sier Andreas Kvingedal, teknisk sjef i Frøya kommune.

Ung

Det var mye folk som kom til Ægirsalen tirsdag kveld for å høre Nils Arne Eggen holde foredrag.

UAKTUELT: Uaktuelt å anløpe Sauøya (bildet) slik kaia er i dag, sier Atb. Også en rekke andre kaier trenger oppgraderinger, spesielt på Mausund. (arkivbikde) opp. Samtlige tre fergeleier (Sula, Mausund og Dyrøya) må få kontrollert fergelemstoppene. På Bogøya mener fylkeskommunen at sjøområdet utenfor kaia bør utdypes. Det eneste som står om hurtigbåtkaia på Sistranda er at det må ny avtale om bruk på plass.

- Dette blir kostnader som beløper seg på millioner, og

Fotoreportasjen

Av elleve kaier/fergeleier er det kun Halten som står uten anmerkninger.

Kaia på Sauøya er den som får alvorligst diagnose: «Eksisterende kai har ikke bæring/ bære-evne. Må ha helt ny kai» står det i rapporten.

Men også den langt mer trafikerte hurtigbåtkaia på Mausund krever store investeringer: «Coop-kaien må oppgraderes betraktelig hvis Sularuten skal anløpe Mausund. Kaifront og fendring henger og slenger »

- Vanskelig å drive kaiarbeid på svartvinteren

Viktig å delta Nils Arne kom inn på det at det var viktig å delta og det å være aktiv selv om årene be-

HIF Trond Hammervik

I februar gjorde fylkestinget vedtak om at man skal gå inn leieavtaler med de respektive kommunene for framtidig bruk av kaianlegg til rutetrafikk.

Fylket vil betale 50 prosent av kostnader ved opprusting av kaianleggene.

I vår hadde fylkeskommunen/ Atb en befaring på alle kaianlegg som er anløpssted for hurtigbåt/ferge i Frøya kommune. Først i august fikk Frøya kommune rapporten som forteller hva som må gjøres med de ulike kaiene.

Reportasjen

Det var mye folk som kom til Ægirsalen tirsdag kveld for å høre Nils Arne Eggen holde foredrag i regi av Pensjonistpartiet. Temaet var samhandling og «Ung og gammel hånd i hånd» Det var Egil Nygaard i partiet som ønsket sin tidligere lagkamerat og frammøtte velkommen til temakveld.

- Jeg synes det er godt å komme hit ut til Hitra. Jeg kommer selv fra en liten plass.

Det var ikke lett å komme til byen og på Rosenborg, jeg måtte bruke to år på å forklare byguttene at melka kom ikke fra Trøndermeieriet, Det sa innleide Nils Arne Eggen til salen, og dermed var stemningen satt til et lett og forståelig foredrag.

Først i august fikk Frøya kommune rapporten som forteller hvilke kaier som må oppgraderes når de nye rutene og båtene settes inn 1. februar neste år.

- Ikke sjanse i havet til at vi har det klart til da, sier teknisk sjef Andreas Kvingedal.

Har funnet sitt paradis

DIGITALT ABONNEMENT

DIGITALT OG PAPIR

Få tilgang til alle HF+ sakene og eAvisa i 3 mnd for 75,- kroner.

Ord pris kr. 297,Med eAvis leser du papiravis kl. 22 dagen før utgivelse.

Ingen kjøpsforpliktelse etter 3 mnd

Få papiravisa i postkassen to ganger i uka og få full tilgang til alle HF+ og eAvisa i 3 mnd for 150,- kroner.

Ord pris kr. 375,Med eAvis leser du papiravis kl. 22 dagen før utgivelse.

Ingen kjøpsforpliktelse etter 3 mnd

Tilbudene gjelder fra 1. mars til 31. mars.

BESTILLING: abonnement@hitra-froya.no SMS til HF ABO til 2399 (HUSK navn, adresse og epost) Tlf. 72 44 04 00 Bestillingsskjema på www.hitra-froya.no HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 17

Trenger mer kompetanse i havbruket Det er en ting som opptar de store aktørene i oppdrettsnæringen, og det er hvordan de skal kunne få medarbeidere med god nok kompetanse.

Kristina Kaald Vi har ikke den kompetansen vi trenger i dag, og det har vi sannsynligvis heller ikke i framtida, sier regionleder i Salmar farming, Bjørn Ivan Espnes. Ønsket er at oppdrettsnæringen skal vokse og siden den er så effektiv i dag blir det behov for flere ansatte, og da faglærte ansatte.

I framtiden trengs det også mer kompetanse innen elektro og automasjon siden det tekniske utstyret blir mer avansert og bedre. Det er mange yrkesgrupper som trengs i havbruksnæringen. Lerøy nevner biologer, veterinærer og automasjon/ teknikere på landanlegg.

Havbruk er et veldig vidt felt og vi kan tilby arbeid til mange forskjellige yrkesgrupper, sier direktør i Lerøy Midt, Sven Amund Fjeldvær.

Belønner faglærte En av de viktigste tiltakene for å skaffe folk med kompetanse er å belønne de som ønsker å utvikle seg og gi de muligheten til videre utdanning. Både Marine Harvest, Salmar og Lerøy Midnor belønner ansatte med fagbrev.

Alle med fagbrev har bedre lønn enn de andre, sier Sven Amund Fjeldvær ved Lerøy.

Også de med fagbrev ved Marine Harvest har bedre lønnsvilkår enn ufaglærte.

Bedriftene kan selv gjøre mye for å heve kompetansen blant ansatte. Ved Lerøy gis det tilbud

til alle ansatte om å ta fagbrev ved å arrangere spesialkurs mens de fortsatt er i arbeid. Marine Harvest sikrer kompetente medarbeidere i alle ledd ved å legge til retter for å ta fagbrev og videreutdanning.

Vi har et eget Marine Harvest-universitet i samarbeid med universitet i Nordland som omfatter alle relevante fagretninger, sier regionleder i Marine Harvest Midt, Ørjan Tveiten.

Kan velge de beste Bedriftene kan ikke dra lasset alene. En viktig samarbeidspartner er kommunen. Kommunen kan legge til rette for at elever på lavere trinn får fag og oppdatert kunnskap om næringen som en del av læreplanen. Fleksibilitet når det kommer til skoleplasser vil også være gunstig. Lerøy ønsker at kommunen skal legge til rette og opprettholde de institusjonen som hjelper dem i dag.

Det er veldig gledelig det som skjer på Frøya videregående skole med at næringa har fått så stort fokus og at mange velger å gå den veien, sier Espnes.

Det betyr at kompetansen heves og oppdrettsnæringa kan velge blant de beste og mest kvalifiserte.

Trenger flere lærlingeplasser Det er en utfordring å skaffe lærlingeplasser til alle elevene som går på akvakultur linja på Frøya videregående skole. Tidligere har elevene gått ut i lære for så å få fast stilling etter lærlingetida. Det

18 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

som kan skje framover er at når lærlingekontrakten går ut må de ta inn nye lærlinger i stedet for å ansatte de gamle. Det er da en fare for at færre søker seg til akvakultur fordi de ser at de ikke får jobb. Til våren er det i overkant av 20 elever som skal ha lærlingplass.

Marine Harvest har til enhver tid 8-9 lærlingeplasser.

Ta videre utdanning Et ønske fra Salmar er at når lærlingene er ferdig i praksis, tar de videre utdanning på høyskole eller universitet. Dette er vanskelig fordi lærlingene ofte ikke ønsker å gå videre, men bli i næringen. De som vil ha høyere utdanning går ikke i lære, men tar påbygning for så å gå videre på høyere utdanning.

Vi trenger personale med fagutdanning og høyere utdanning innen akvakultur, industri og næringsmiddelfag, elektro og prosessfag, sier Tveiten.

Det er veldig gledelig det som skjer på Frøya videre­ gående skole med at ­næringa har fått så stort fokus og at mange velger å gå den veien, sier Espnes.

Faglærte kan ta høyere utdanning Det er fullt mulig for faglærte å ta høyere utdanning uten å måtte ta påbygging. Ved Nord universitet sin avdeling i Bodø tilbyr de det de kaller en y-vei for å ta en bachelor i havbruksdrift og ledelse. Med både fagbrev i havbruksdrift og ledelse er man å anse som svært attraktiv på arbeidsmarkedet, hevder Nord universitet.

HITRA•FRØYA

– Vi er totalentreprenør og har nødvendige godkjenninger

SPESIALITET, FIBERARMERT GULV, GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Pumpe, renne, kran, helikopter, vi rekker til uansett...

RIKTIG BETONG! Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

HITRA 7247 Hestvika

Tlf. 72 44 31 00

www.hitrabetong.no post@hitrabetong.no

Havbruk gir ringvirkninger...

Elektro Team AS har smarte løsninger for lokal næringsvirksomhet:

• Automasjonsavdeling: prosjektering og utførelse, styring av maskiner og prosesser • Sterkstrøm og svakstrøm til næringsbygg, leiligheter og boliger • Varmepumper luft / luft • Vaktordning for avtalekunder • Energiøkonomisering for industrien: Gjennomgang av deres anlegg, energimåling, stømsparing og Enova-søknader.

• Snart 30 års erfaring og kompetansebygging

Lær mer om oss på elektro-team.no ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER HITRA•FRØYA

Tlf. 930 91 200 • www.elektro-team.no ØYMAGASINET • HAVBRUK • 19

Årets største begivenhet

De siste 25 årene har Ola Dahle (74) vært på Lofotfisket - dette blir antagelig hans siste tur.

- Jeg drømmer om Lofotfiske om natta, og det er ikke for pengene sin skyld at jeg drar nordover. Det er for hele opplevelsen og for meg er dette årets største begi

Like før avisa går i trykken, sender Ola Dahle oss disse bildene i fra årets Lofotfi ske. T.h. Oliver Grøttan ombord sjarken “Mona”.

– Her skulle dere vært! skriver Ola begeistret.

20 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

Ola har en hjertesak, han brenner for kysten og for fiskerinæringen.

– Jeg skulle ønske at flere unge satser på fiske.

Cecilia Brurok Svært lett til beins, klatrer Ola Dahle rundt på sjarken sin “Mona”, og gjør de siste forberedelsene før han skal reise nordover.

- Dette blir antagelig mitt siste år med Lofotfisket. Men får jeg mulighet til å være med lenger, så skal jeg det, smiler den fortsatt spreke 74-åringen.

Skulle skiftet yrke tidligere Tilbake i 1981, kjøpte Ola og kona Anne Lise seg feriehus på Hitra.

- Vi kom til ”perlen i havet” og stortrivdes. For femten år siden flyttet vi i fra byen og bosatte oss permanent i Knarrlagsundet.

Interessen for fiske har Ola hatt i gjennom hele oppveksten og i voksen alder.

I Trondheim jobbet Ola som blikkenslager og biloppretter fram til han fikk astma på grunn av kjemikaliene. Da gikk han over til å bli fisker på heltid, noe han kun hadde hatt som biinntekt tidligere.

- Ingen har dødd av frisk luft, ler Ola hjertelig, - det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke skiftet yrkesvei tidligere.

Årets største begivenhet Lofotfisket er sesongfiske etter gytemoden torsk, såkalt skrei, i perioden januar til april.

Når januar kommer, da starter det å krible i kroppen, forteller Ola som driver med heimfiske resten HITRA•FRØYA

av året.

- Jeg drømmer om Lofotfiske om natta, og det er ikke for pengene sin skyld at jeg drar nordover. Det er for hele opplevelsen og for meg er dette årets største begivenhet.

Noe av det beste med å være med på Lofotfisket er stemningen og det sosiale.

- Det er utrolig trivelig å treffe igjen gamle kjente, påpeker Ola og sier han har merket seg at optimismen er kommet tilbake i fiskerinæringen.

Har gått i farens fotspor Ola forteller han har tenkt å gå nordover alene.

Første stopp på turen blir Bessaker, her bor sønnen Ola Andreas og han skal være med faren på Lofotfisket i år.

Deretter går ferden videre via Brønnøysund, Sandnessjøen og Bodø.

- Etter tre-fire døgn er jeg i Vestfjorden. Da jeg var yngre kjørte jeg direkte, men nå tar jeg meg god tur oppover. Nå er jeg fornøyd bare jeg får være med på dette jeg, smiler Ola. I Lofoten har Ola og Ola Andreas base i Henningsvær.

Hans to andre sønner har også gått i fotsporene til sin far. De to kommer opp til Lofotfisket også, men i sin egen båt.

- Vi har en 60 tonn kvote og i år er det dessuten utrolig gode priser for fisken. Siden påska kommer

tidlig i år skal vi fiske en periode før påske, deretter er planen å ta en tur oppover etter påske også.

Alt letter med årene Første gang Ola var på Lofotfisket, var i 1991.

- Det var rett og slett et eventyr, med enormt mye fisk.

Ellers varierer fisket og går i tiårssykluser, i følge Dahle.

Han legger til at alt har blitt mye lettere med årene.

- Nå slipper vi det aller tyngste arbeidet, som å sløye fisken. I dag leverer vi fisken i isvann, direkte til fiskemottakene. Så stort ferskere fisk får man ikke.

Vær og vind Den 35 fot store sjarken til Ola “Mona”, er oppkalt etter hans datter.

Mona var Ola med på å bygge selv, og den sto ferdig i 1998.

- 15. februar samme året, sjøsatte vi sjarken og tok Mona rett opp til Lofoten.

Ola sier Mona er en utrolig god sjøbåt.

- I 2000 kom jeg fra Finnmark.

Det var full vinter og jeg ble overrasket av dårlig vær og stiv orkan i kastene, men Mona holdt stand.

Ola forteller at han med årene har lært seg å se an været, se værtegnene i forkant de kommer.

- Henningsvær er ei stille og rolig havn, men utenfor Henningsvær kan det være tøffe forhold. Sikker-

het er viktig, vi setter ikke livet på spill under Lofotfisket.

Vil ungdommen skal velge fiske Ola har en hjertesak, han brenner for kysten og for fiskerinæringen.

Det er viktig med videre rekruttering til fiskerinæringen, med tanke på bosetting ved kysten, sier Ola og synes det er rart at ikke flere unge satser på fiske.

– Oppdrett får mye publisitet, men fiske gir også unike muligheter. Jeg skjønner at oppdrett gir faste arbeidstider, men som fisker er man sin egen sjef, her har man ikke et tidsskjema å følge.

Og kommer jeg seint hjem en dag, da er det et godt tegn, smiler Ola. Han sier det er bra at det finnes fiskeri og fangst som studietilbud på Frøya videregående skole, og at det er fenomenalt, at de gir elevene mulighet til å delta på Lofotfisket.

- Vi har tidligere hatt med oss elevene i fra skolen ut i sjarken vår når vi har vært i Lofoten, og de har imponert meg. Det er dyktige ungdommer.

I løpet av året fyller Ola Dahle 75 år, og han synes stadig det er like spennende og varierte dager på sjøen.

- Derfor bruker jeg å så til ungdommen; dette skal dere satse på!

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 21

På lærebenken i Ratarens indre I stedet for å sette seg ned rundt et standard møtebord, tok politikerne turen ut på et oppdrettsanlegg for å lære.

Kristina Kaald I februar la formannskapsmedlemmene i Frøya ett av sine møter ute hos Salmar. Det var Aleksander Søreng (Frp) som hadde tatt initiativet til besøket. Bakgrunnen var at politikerne ville lære mer om oppdrettsnæringen og ønsker å heve kompetansen sin på området, forklarer Søreng.

Dagen begynte med en omvisning på Salmars fabrikk på Nordskaget. Deretter gikk turen med M/S Bogø ut til flåten Rataren, som ligger 25 minutter med båt fra kaia på Espneset.

Dette er Rataren Lokaliteten Rataren er Salmars

stolthet. Det er en betongflåte med 12 siloer som tar 50 tonn fôr hver. Rataren har 15 merder som til sammen huser 2,2 millioner laks.

Flåten har alle nødvendige fasiliteter som soverom, bad, kjøkken og TV-stue. Prisen på flåten ligger på 25 millioner kroner. Driftsansvarlig på flåten Christer Johansen, sitter med flere digre dataskjermer foran seg. Han kontrollerer alt som foregår, både over og under vann.

Høyteknologisk Politikerne fikk gjennom dagen en inngående beskrivelse av hvordan driften av merdene foregår. I omvisningen i Ratarens indre fikk

22 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

politikerne se hvor teknologisk laksenæringa er blitt.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Videre ble de presentert med problemstillinger oppdrettsnæringa har støtt på.

Lakselus, rømninger og miljøkritikken kom fram. Salmars representanter kom med et ønske til politikerne om forutsigbare rammevilkår og god arealplanlegging slik at de har oversikt og kan ta i bruk nye områder. Både lokaliteter på sjøen, men også på land.

- Vi ønsker at dere skal være ambassadører for næringen og ha kunnskap nok til svare i de fora dere er, sier regionleder for Salmar, Bjørn Ivan Espnes.

Kritisert for å være miljøversting Salmar har vært mye kritisert i media for å være miljøverstinger.

Det ble viktig for daglig leder i Salmar, Roger Bekken og Bjørn Ivan Espnes, å fortelle hvor mye kontroller og testing det faktisk er på anlegget. Prøvene som tas ut gjennomføres av godkjente organ, og i mange tilfeller har næringen selv bedt om testene.

- Vi har ingen påvirkning på når og hvor prøvene tas. Det er en styrke for troverdigheten vår, sier Espnes.

Varaordfører Pål Terje Bekken

HITRA•FRØYA

Knut A. Strømøy (Sp), Kristin R. Storø (Ap), Bjørn I. Espnes (Salmar), Heidi Taraldsen (Ap), Pål T. Bekken (Ap), Geir Bekken (Salmar) og Aleksander Søreng (Frp).

uttalte etter det uvanlige formannskapsmøtet at han følte en trygghet etter å ha blitt presentert for hvordan driften er og alle kontrollene næringsaktørene må igjennom.

HITRA•FRØYA

Havmerder Havbruksnæringen er veldig opptatt av at oppdrettsnæringen skal vokse. Derfor leter de stadig etter nye måter for å utvikle bedre, og sikrere metoder for å avle opp laks. Utsettingen av havmerdene i

Håbrand-området er også en måte for næringa å vokse.

Planen er at merden skal settes ut i august/ september 2017.

Selv om havmerdene ikke kan konkurrere med produksjonen på Rataren og de andre lokalitetene

er havmerdene et ledd i utviklingen av oppdrettsnæringen og skal sikre at utviklingen ikke stagnere eller reverseres.​

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 23

Lakseoppdrett for dummies Selv om fiske og oppdrett er en naturlig del av livet for mange øyværinger, er det flere som ikke har førstehåndskunnskap om oppdrettsnæringen. Denne artikkelen er for deg som ikke vil stille de «dumme» spørsmålene.

Kirsti Marthine Flathagen Fiske har vært en viktig næringsvei for hitter- og frøyværinger til alle tider. Men tidlig på 70-tallet revolusjonerte brødrene Sivert og Ove Grøntvedt fra Ansnes fiskenæringen med nye ideer. Som et testprosjekt satte de ut 20.000 laksesmolt i hjemmesnekrede merder i sjøen ved Laksåvika på Hitra. Disse laksemerdene er sett på som verdens første, og revolusjonerte havbruksnæringen. Laksen ble slaktet året etter, og resultatene var så gode at brødrene satte ut 4000 nye smolt i sjøen neste vår.

Startskuddet for lakseoppdretten var dermed avfyrt.

Lakselusa – et tidlig problem I den senere tid har det vært mye snakk om lakselusproblematikken som rammer næringen. Men dette er på ingen måte nytt for oppdretterne. Allerede i på slutten

av 70-tallet begynte oppdretterne å stifte bekjentskap med lakselus.

Det var til tider så mye lus at laksen døde i merdene. Havforskningsinstituttet kom på banen for å finne løsninger, og formalin ble brukt for første gang.

Lakselus finnes naturlig i sjøen, og også villaksen kan kjenne på luseplagen. Men mens villaksen svømmer langt til havs hvor vanntemperaturen er så lav at lusa ikke trives, er oppdrettslaksen tvunget til å oppholde seg i merdene. Dessuten er tettheten mellom hvert lakseindivid langt større i en merd, og smittefaren derav større enn for villaks som gjerne svømmer alene.

Villaksen kvitter seg også med lus når den svømmer oppover elver og stryk når den gyter. Lakselus kan ikke leve i ferskvann.

24 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

Ingen lusegrense Frem til 1999 fantes ingen statlig gitt lusegrense. I dag er grensen på 0,5 kjønnsmodne hunnlus pr laks. Frem til årtusenskiftet var det opp til oppdretternes skjønn å behandle fisken når det gikk utover laksens velferd. Bruk av legemidler var lenge den foretrukne metoden for å bekjempe lusa. Men langvarig bruk viste seg å ikke være like effektiv lenger, da lusa etter hvert utviklet resistens.

På tampen av 90-tallet kom lusemiddelet Slice på markedet. Slice var til da det eneste fôrbaserte lusemiddelet, og kunne drepe alle stadier av lusa. Lusen må skifte skall etter hvert som den vokser, men Slice sørger for at det nye skallet ikke stivner og blir hardt, med de følgene at lusa dør.

Slice hadde god effekt. Så god at det i årene fremover ble gjort lite forskning på alternative metoder.

Men allerede i 2008 oppdaget man de første tilfeller av resistens i lus mot Slice. Man skjønte da at man måtte gå bredere ut for å bekjempe lakselusa, og i de siste par årene har det kommet flere alternative metoder i kampen mot lusa.

Rensefisk og andre metoder Bruk av rensefisk er brukt med godt hell. Leppefisk og rognkjeks svømmer sammen med laksen i merdene og spiser lakselus. Så hvorfor pøser man ikke bare på med rensefisk i merdene og blir kvitt problemet? Rensefisken er en sensitiv fiskeart, og det er en røff behandling den må igjennom før den kommer ned i laksemerdene.

Fra den fiskes opp av sjøen og til den er nede i laksemerden dør opp HITRA•FRØYA

mot femti prosent av rensefisken.

Samtidig er det et betydelig antall rensefisk som trengs i en merde.

To prosent av fisken i en merde bør være leppefisk eller rognkjeks om bruken av rensefisk skal ha effekt.

Man har også forsøkt seg på ferskvannsbehandling (da lusa ikke lever i ferskvann), luseskjørt (enkelt forklart er dette en slags presenning blir lagt rundt merden fra havoverflaten og om lag fem meter ned i vannet. Slik håper man at lus som flyter med strømmen flyter forbi merdene. Forsøk med luselaser samt varmtvannsbehandling prøves også. Det er også snakk om vaksinering laksen, men en slik ”lakselusvaksine” er i dag bare på forskningsstadiet.

Hvorfor bare lakselus?

Laksen kan utsettes for andre HITRA•FRØYA

sykdommer og helseplager enn lakselus, men grunnen til at det er mer snakk om lus i media er at lakselusen er et mer omfattende fiskehelseproblem enn noen annen fiskesykdom. Det er mye av lusa, svært mange fisk blir smittet, og den utgjør i tillegg en langt større økonomisk belastning for lakseprodusenten enn noen annen fiskesykdom.

Norsk laks til verden Man kan selvsagt lure på hvorfor norsk laks fortsatt er så etterspurt når omtalen i media er så negativ.

Norge er en stor eksportnasjon når det kommer til fisk. På verdensbasis er vi verdens 9. største oppdrettsnasjon. Når det kommer til lakseproduksjon er vi på topp. Men mesteparten av laksen vi produserer selges ikke i Norge.

Tidligere eksporterte vi laks til Kina, men dette markedet ble stengt for oss som en reaksjon på at Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen i 2010.

Samtidig har den norske regjeringen innført restriktive tiltak mot Russland fra august 2014. Dette på grunn av Russlands fremferd i Ukraina. Selv om Kina og Russland ikke lenger kjøper norsk laks har vi ikke som lakseprodusent noen problemer med å finne kjøpere.

Kina og Russland utgjorde en liten del av den totale eksporten, og et tap av disse markedene betyr totalt sett mindre for Norge. Mesteparten av laksen som produseres blir eksportert til land i EU. EU importerer i underkant av 80 prosent av norsk lakseproduksjon.

Resten fordeler seg mellom Asia og kategorien ”øvrige nasjoner”.

Markedet i Japan er også økende.

Atlantisk laks egner seg svært godt

til sushi. Også Afrika er et marked hvor etterspørselen etter norsk laks øker. Når markedet etterspør mer laks kan norske produsenter opprettholde en stor produksjon, og prisene holdes derfor høye.

Et fiskehelseproblem Så hvorfor vil europeere og asiatere fortsatt ha norsk laks på middagsbordet til tross for mye negativ vinkling? Mesteparten av skriveriene om lakselus foregår internt i Norge, og leses ikke av forbrukere ute i Europa. Tyske og franske konsumenter har ikke kunnskap eller kjennskap til en eneste lus. Dessuten er det viktig å vite at lakselusa ikke utgjør noen helsemessig fare for oss mennesker. Den er et fiskehelseproblem. Så lenge fiskekjøttet er rødt og smaker godt er forbrukerne fornøyde.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 25

- Vi ble imponert Studenter fikk innsikt som skal komme både dem og næringa tilgode.

Bjørn Lie Rønningen

​

Tidligere i vinter hadde Måsøval Fiskeoppdrett AS invitert ingeniørstudenter ved NTNU til Hitra og Frøya for å bli bedre kjent med havbruksnæringa.

Måsøval ga grundige omvisninger både på settefisk-anlegget i Laksåvika på Hitra og på matfiskanlegget ved Espenestaren på Frøya.

- Omvisningene og samtalene med de som arbeider på anleggene ga studentene og lærerne et godt innblikk i de ulike prosessene fra befruktede rogn til slakteklar laks. Vi ble imponert over dimensjonene ute på et matfiskanlegg.

For eksempel at det i bare en fiskemerde kan være opptil 200000 laks, dvs flere millioner middagsporsjoner til en verdi på flere titalls millioner kroner, sier Ola Furuhaug ved Institutt for elektro og fornybar energi ved NTNU. Studentene fikk innsikt i ei næring som bruker avansert teknologi og mye av produksjonen er automatisert. Ytterligere vekst krever bl.a utvikling av teknologi og automatisering.

- Studenter får mye og god teori igjennom sitt studie. Men for at denne teoretiske kompetansen skal bli nyttig for næringen så må studentene bli godt kjent med hvordan næringa fungerer i praksis, ikke minst bli kjent med de som til daglig arbeider i næringa. Tette bånd og god kommunikasjon mellom havbruksnæringen, utdanningsinstitusjoner som NTNU og forskningsmiljø mener vi er en forutsetning for å sammen skape gode og bærekraftige løsninger for næringa i framtida, sier Furuhaug.

Dette besøket var en del av det tverrfaglige kurset Ingeniørfaglig systemtenkning som alle bachelor ingeniørstudenter ved fakultet for teknologi tar i siste studieår. Studentene som besøkte Måsøval Fiskeoppdrett AS hadde valgt

temaområde fornybart havbruk og har studiespesialiseringer innen elkraft, automasjon, fornybar energi, maskin konstruksjon og logistikk.

Kurset går over to intensive måneder fra nyttår og er todelt, en prosessdel og en fagdel. I prosessdelen får studentene forelesninger og øvelser der man lærer hvordan de kan bidra til at ei gruppe jobber mest mulig effekt mot et felles mål.

- Havbruksnæringa står veldig sterkt i vår region, så i fagdelen av kurset var det en selvfølge å kontakte eksterne aktører med ulike perspektiver inn mot havbruksnæringen. Enova ga i 2015 støtte til et miljøprosjekt som Måsøval Fiskeoppdrett AS har. Prosjektet gikk ut på å legge kabel med strøm ut til oppdrettsflåtene for å kunne erstatte dieselaggregat som frem til nå har stått på året rundt. For framtidas ingeniører er dette et spennende prosjekt både faglig og samfunnsmessig sett, forteller Furuhaug.

Seniorrådgiver Merete Knain i Enova, miljø- og utviklingsleder Monicha Seternes i Måsøval Fiskeoppdratt AS og marinbiolog og forsker Sten Karlsson ved Norsk Institutt for Naturforskning, NINA har stilt velvillig opp.

- Ingeniørutdanninga ved Fakultet for teknologi på NTNU vil gjerne skape tettere bånd opp mot havbruksnæringa.

Virkemiddel for å få til dette kan være studentoppgaver og sommerjobber for studenter.

Ingeniørstudentene skal i siste del av studiet skrive en avsluttende bacheloroppgave. Dette blir ofte gjort av ei gruppe på 3-4 studenter og oppdragsgiver til slike oppgaver er ofte regionalt næringsliv. Hver student legger ned en arbeidsmengde på ca. 500 timer så dette er en god mulighet for bedrifter som ønsker å få utforsket problemstillinger de har. Dette er gratis for bedriftene, men det kreves at man må stille med noe veiledning til studentene.

Aktører i havbruksnæringa oppfordres til å ta kontakt med fakultetet for å initiere studentoppgaver, tilby sommerjobber eller bare ønsker mer informasjon., oppfordrer Furuhaug.

Plantene som Seaweed Energy Solutions satte ut på nyåret var ca 1 centimeter store, og skal høstes i mai-juni. Da måler plantene 1,5-2 meter. Så veksten er enorm. Faktisk vokser tare raksere enn både suk­ kerroer og regnskog, forteller Kaia Kjølbo Rød. (Foto: SES)

Fra venstre; Monicha Seternes, Måsøval. Robert Nilsen, NTNU. Herman Ranes, NTNU. Videre studentene; John Pedersen- Maskin, Terje Magnus Sørensen, Automasjon, Maria Skarsmo, Fornybar energi, Anja Kathrine Rindstad, Fornybar energi, Raymond Jardine Hill, Maskin, Stian Aune, Elkraft, Knut Haukeliseter, Elkraft.

26 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

På Taraskjæret gror det veldig bra Biologien viser at taren vokser superraskt i det moderne fjøset.

I år skal det handle om å få taren trygt opp av sjøen, inn i nettbutikken og videre inn i din munn.

Bjørn Lie Rønningen SES (Seaweed Energy Solutions) setter nå ut små tarestiklinger for en ny sesong med taredyrkning på Taraskjæret. På overflata vises kun en masse oransje flyte-elementer.

Like under overflata suger stiklingene til seg så mye sollys som mulig. På i alt 30 kilometer med taretau skal taren vokse seg stor og bli klar til innhøsting.

Her, noen steinkast utenfor Sistranda, har SES Norges største taredyrkningskonsesjon. Firmaet har satset lenge og seriøst på tareoppdrett, med oppstart tilbake i 2006. Selskapet har vært på Frøya siden 2011. I fjor ble SES med i pilotprosjekt som er delfinanisert av Innovasjon Norge (20142016), med formål å demonstrere dyrkning i industriell skala.

Erfaringene fra første produksjonsår er veldig gode, forteller

Kaia Kjølbo Rød i SES. Hun får ofte spørsmål fra lokalbefolkninga om hva det er som "foregår der ute".

Vokser kjempefort - I fjor målte vi 100 tonn dyrket tare på Taraskjæret, mot under 10 tonn forgående år, og føler oss sikre på at vi har kontroll på biologien og anlegget for denne størresordenen, sier Kjølbo Rød.

- Det gror veldig bra. Plantene som settes ut nå etter nyttår er ca 1 centimeter store, og skal høstes i mai-juni. Da måler plantene 1,5-2 meter. Så veksten er enorm! Faktisk vokser tare raksere enn både sukkerroer og regnskog. Vi har testet i liten skala i flere år, og da er det veldig moro å se at det fungerer når vi tester ut i større skala også, sier hun.

- Algenæringa er stor i andre deler av verden, spesielt Asia. Er det da nybrottsarbeid dere gjør?

- Vi er jo en slags gründerbedrift, selv om vi har holdt på i ti år. Ja, algenæringa er stor på verensbasis, i Asia er alger større enn fiskeoppdrett. Her i Norge er det gjort lite på tare-dyrking, så her er det nybrottsarbeid. Det skyldes både værforhold og arbeidskostnader, som er mye høyere her. Da må vi ha mer teknologi enn de i Asia, sier Kjølbo Rød.

Få taren opp av sjøen og ut til kundene I år er målet at SES skal produsere rundt 40 tonn tare, altså ned i volum sammenlignet med i fjor.

Grunnen er at man i tillegg til å

HITRA•FRØYA

forske videre på hvordan bli best mulig i sjøen, også skal ha fokus på hva man gjør med taren fra den tas opp av sjøen til den er i bruk kommersielt i markedet.

- I fjor fikk vi biologien til å fungere. I år repeterer vi det samt at vi skal jobbe med prosesseringsdelen; Få taren opp av sjøen og ut til kundene. Det er stor interesse for å bruke alger som menneskemat, spesielt sørover i Europa, for eksempel i sushier. Og tillegg med kosmetikk, er dette kanskje de to best betalte og realistiske markedene på kort sikt, sier Kjølbo Rød.

- Når kan det være mulig å tjene penger på taredyrking i Norge?

- Hittil har vi gitt bort produksjonen vår som vareprøver og til testing av prosesser og sånt. Vi har planer om for første gang å få solgt noe allerede i år.

- Hva kreves? Vi nordmenn må vel tilvennes dette nye produktet?

- Vi samarbeider med selskapet Northern Company, de selger alger til mat på nett, og vi håper å få varen vår i nettbutikken i deres.

I tillegg skal vi levere til restauranter. Det er nemlig ganske stor interesse hos norske kokker om å få dette i restaurantene. For det blir viktig at matvaren ikke bare blir stående i kjøkkenskapet. Vi må også vise hvordan den kan brukes i praksis, og da tror vi det er en god måte å gå via kokkene. Da får vi vist nordmenn på en god måte hvordan alger kan brukes i matveien.

Kan bli fiskefôr også Et annet prosjekt er å teste ut tare som alternativ fôrkilde til lak-

senæringa. Her er SES med i flere prosjekt, blant annet "Foods of Norway" ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, hvor tarebiomassen testes som alternativ råvare til laksefôr.

- Det vil være enda mer framtidsrettet og bety en enda større volumproduksjon. Om vi får det til å fungere, har vi en utfordring å produsere nok, sier hun med et smil.

Kaia Kjølbo Rød sier at Seaweed Energy Solutions er blitt godt mottatt, både på Sistranda hvor taredyrkinga foregår, og i fabrikklokalene på Dolmøya, hvor man skal forsøke å foredle produktet.

- I år skal vi forsøke å fryse biomasse, som er første instans for å stoppe nedbrytinga, og så tørke den. For tare er ferskvare. Så håper vi å kunne få et ferdig produkt. Det har vi ikke prøvd ut i stor skala før, så det blir spennende. Da er det veldig bra å være her på Frøya, for da kan vi samarbeide med det som allerede finnes av god, lokal infrastruktur. Vi blir også møtt med positivisme og troen på at dette potensielt kan bli en stor næring, sier hun.

Kjølbo Rød avslutter med å si at selskapet setter stor pris på stor interessen fra lokalmiljøet. Hun minner likevel om at båter ikke bør bli altfor nærgående til dyrkingsanlegget ved Sistranda. Det har nemlig hendt at tauverk har satt seg i propeller.

- Vi er avhengig av sollys; vi driver jo fotosyntese. Så da må tauene taren vokser på, ligge nokså langt oppe i vannskorpa. ​

SES setter stor pris på stor inter­ essen fra lokalmiljøet, men minner likevel om at båter ikke bør bli alt­ for nærgående til dyrkingsanlegget ved Sistranda. Det har nemlig hendt at tauverk har satt seg i propeller. ØYMAGASINET • HAVBRUK • 27 (Foto: SES)​

Det meste skjer lokalt På Frøya og Hitra sørger vi for 40 til 50% av eksportverdiene fra hele Sør-Trøndelag fylke. Det er selvfølgelig sjøområdene rundt oss som har gitt oss arbeidsplassene og skapt eksportverdiene. Havbruket er hjørnesteinen. Det er mange fagområder som trengs for å få rogn til å bli en laksedelikatesse i en restaurant i Frankrike. Når laksen har kommet i merd, blir den håndtert stort sett ved hjelp av lokalproduserte varer og tjenester på Frøya og Hitra.

Aqualine Aqualine er produsent av ­oppdrettsanlegg med nøter, ­flytekrager, fortøyningssystem samt har ingeniører som tester, prosjekterer løsningene for havbruksnæringa. Aqualine leverer også flytekaier.

NB! Lista er langt fra komplett, men viser noen av de lokale bedriftene som sørger for at øyregionens viktigste eksportartikkel kan vokse opp.

+

Videregående opplæring

Bewi

Utdanning av fagfolk innen naturbruk, akvakultur og fiskeri på Frøya videregåënde skole.

Produserer fiskekasser og emballasje til industri og forbruker. Isopor og plast.

Elektro1, Elektroteam og Elkonsult Monterer strøm.

Eidsvaag rederi leverer Skrettingfôr fra

KystlabPrebio Laboratorium for analy-

Eidsvaag kran kran- og

see av sjømat, hygienetilak m.v.. Lokalisert på Sistranda.

transportoppdrag for næringa

Kaasbøll Boat - Skarsvåg Boat - Kvernø Båt leverer aluminiumsbåter

sine fraktbåter både i bulk og sekk

Bruke - Alfo

distribuerer kjeledresser, hansker med mer til oppdretts­selskapene.

og påhengsmoterer som brukes i det daglige arbeidet i

Kverhusvik Skipsverft -

BioMar Forfabrikken har eget kontor og

Trøndersk Kystkompetanse

lager i regionen (men foret produseres annet sted).

konsulent, rådgiving og prosjektstyring

Vindfang reklame leverer skilt, merking, håndbøker, trykksaker, video, bilder og nettløsninger til næringa

Frøya Transportsenter - Kystbudet - Frøya-Hitra Transportservice driver transport av gods, laks og utstyr Ulvanship -

kranoppdrag, sleping, reparasjon og service av båter

Lerow undervannsinspeksjon, ROV, vasking av nøter

Havbrukstjenesten har oppdrag med å følge opp fiskehelsa på samtlige anlegg i regionen.

Mattilsynet Statens organ for å iverata tegner arbeidsbåter

Knarrlagsund Slip Jektvik slip og Mek

fiskehelse og velferd

Lokale håndtverkere Oppdrettssel-

reparasjon og service av båter

skapene bruker også lokale rørleggere og snekkere til enkle oppdrag på oppdrettsflåtene.

Øypallen og Hitrapallen

Handel og service

produksjon av paller

Hitra Bygg og Betong

Mange butikker, hotellene, servicebedrifter, bilverksted etc. har leveranser direkte til havbruksnæringa

betonglodd, kaier og flytekaier

28 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

– i havbruksregionen!

Aqua Group Lokalisert på Sandstad, men er verdens største selskap på teknologi tilhavbruks­ næringa. leverer lysfor styring av laksens kjønnsmodning, oppdrettsanlegg, flåter og teknologi.

HITRA•FRØYA

Ørnli Slipp leverer større oppdrettsbåter som brukes i det daglige arbeidet ved anleggene.

Frøya Havbruksservice Hestnes Offshore Leverer nøter til oppdrettsmerdene, og garnene som skal hindre fugl å komme ned til fisken. Avdelinger på Flatval og Hestnes

FRØY-selskapene Blant Frøy-selskapene til Helge Gåsø finner vi både brønnbåtrederiet Frøy Rederi, Frøy Akvaressurs og Frøy Akvaservice. Selskapene driver med frakt av levende fisk, service av anlegg , forankring, avlusing, sortering, dykking med vasking av nøter, ROV-inspeksjon osv.

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 29

PRODUKTKATALOG

Komplette løsninger gir mindre risiko for rømning!

gjelder fra 1. juni 2015

Aqualine Midgard® System

R

-rømningssikkert notkonsept-

G IN

R

BØ KE

LO GO D

R FE

RA

ES IG N

G TO FO

OG

HE

FT E

Cages.

Marine Engineering.

Flytekrager.

Nøter.

Fortøyning.

Flytekrager, not, fortøyning og Marine Engineering er komponenter som er svært tett knyttet til hverandre. Vi tar ansvar for alle disse komponentene!

Som totalleverandør har vi en integrert løsning med 100% tilpasning.

TSK J

OR

TE

R

Tel +47 73 80 99 30 www.aqualine.no

Profilering

NN

BR

OS

ER

JY RE

R

Reklame Design PL AK R

EB

E AT

W

BILDEKOR

PE

Trykksaker

DE

SI R

Web DEKOR

Stands

SKILT

Utstyr

FOLIE

SKILT

Rollup

Tlf: 72 44 07 70 | www.vindfang.com 30 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

HITRA•FRØYA

revolution», har Marine Harvest ambisjoner om å være den ledende tilbydere sunn, bærekraftig mat fra havet, som svar på den enorme globale befolkningsvek

Join the blue revolution Fremtiden ligger i havet – rett under overflaten

Marine Harvest er VERDENS STØRSTE produsent av atlantisk laks og har en LEDENDE ROLLE i utviklingen av sjømatindustrien, satsing L MARINE HARVEST FISH FEED AS gjennom I BJUGN SØKER VI:på bærekraft og innovasjon.

ABRIKK ONTROLLER

LOGISTIKK PLANLEGGER

søker deg som har controller bakgrunn nen produksjonsindustri og kan flytende gelsk, for å lage rapporter og bidra til estasjonsutvikling i det nye selskapet.

Vi søker deg som har høyere utdanning inn logistikk eller relevant erfaring til å holde le veringsplanene oppdatert utfra prognoser meldinger fra oppdrettere og produksjon.

ilbyr konkurransedyktige betingelser, faglige utfordringer og et arbeidssted langs Norges vakreste kystlinje.

Søk innen 4. desember 2014 på www.marineharvest.com www.marineharvest.com

HITRA•FRØYA

ØYMAGASINET • HAVBRUK • 31

God helse og trivsel!

Lag og foreninger nyter godt av laksen For oss i Lerøy er det meningsfylt å gi til lag og foreninger i nærmiljøet vårt. Vi er spesielt opptatt av lokalsamfunnet i de kommunene vi har aktivitet. Det er viktig for oss at både idrett og kultur skaper et spennende lokalsamfunn når vi skal rekruttere nye arbeidstakere.

Hvert år gir vi store bidrag til kultur- idretts- og ungdomsarbeid.

Vi bryr oss om lokalmiljøet!

32 • ØYMAGASINET • HAVBRUK

www.leroy.no

HITRA•FRØYA