Hus og heim 2013 by Lokalavisa Hitra-Frøya

www.hitra-froya.no

Fredag 20. september 2013

Lunt og koselig ved sjĂ¸kanten

Side 4-7

Side 10-11

Evas museum Side 16-17

Side 18-19

Utsikt til hele verden DrĂ¸mmeboligen

2 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Fem om dagen En øyværing drikker i gjennomsnitt fem kopper kaffe hver dag. - Folk i alle aldere kjøper kaffemaskiner som aldri før, sier forhandler Hege Jamtøy HF Sten Egil Røvik

– Det finnes så mange bra kaffemaskiner på markedet, men det finnes færre bra kaffetyper. Det er aller mest her forskjellene ligger, sier Hege Jamtøy til lokalavisa.

Fem kopper daglig Kaffe er nå mer populært en noen gang og etter Finland er Norge det landet hvor det drikkes mest kaffe i verden, med et snitt på hele fem kopper daglig. - Nest etter olje, er kaffe faktisk blitt verdens mest omsatte handelsvare, forteller Hege Jamtøy, som har blitt helt hekta på de brune bønnene. Men slik har det ikke alltid vært.

Fra ikke, til masse For Heges del var imidlertid ikke kaffe interessant i det hele tatt, før hun oppdaget kaffen fra Rombouts og Malongo. Da ble hun imidlertid så betatt at hun rett og slett ønsket å forhandle merket distribuert av selskapet Zinzino. – Jeg drakk ikke kaffe jeg, jeg likte det ikke. Men for tre år siden fikk jeg servert en kopp med Rombouts & Malongo, og da forandret hverdagen seg. Nå har jeg nok blitt det vi kan kalle en kaffe-elsker, ler Jamtøy, som ikke legger skjul på at hun i dag nok drikker godt over det dobbelte av normalen.

Kaffeekspert Og i takt med sansen for kaffe økte også interessen, og i dag kunne Hege sikkert fortalt i evigheter om kaffen som også i følge Jamtøy skal være nokså helsebringende i riktige doser. – Kaffe inneholder masse av an-

tioksidanter i form av polyfenoler, en substans som av mange er sett på som langt mer viktig enn både C - og E-vitaminer. Men det er en del ting man skal vite, før man øker dosen da, fortsetter Jamtøy.

Ikke bare vidunderstoff For i følge kaffeelskeren er ikke kaffe bare kaffe, og det er mange ting man skal ta hensyn til før man velger hvilken kaffe som skal fylle oss med energi en tidlig kvist på morgenen. Ufiltrert kaffe inneholder ofte kolestrol, og lavkvalitetskaffe inneholder også ofte tungmetaller. Hurtigbrenning av kaffe kan til og med øke syrenivået i kaffen, forteller Jamtøy advarende. Så hvilke maskiner er på moten akkurat nå, undrer utskremte. – Jeg har intrykk av at folk er opp-

tatt av pris, og ikke minst design. Det er utrolig mange bra kaffemaskiner på markedet nå, men dessverre er det få som egentlig bryr seg om hvordan kaffen smaker, forteller kaffeelskeren.

Alle vil ha maskin innen 2025 Men skal man tolke Jamtøy er nok kaffetrakteren en utdøende rase snart, for hele 10 prosent av befolkningen har allerede investert i en eller annen form for kaffemaskin. – Fortsetter trenden vil de fleste ha kjøpt kaffemaskin innen 2025, avslutter Hege Jamtøy og byr på en kopp helsebringende morgenkverker.

Noen oppskrifter til en kopp annerledes kaffe Americano Hell èn enkel kopp espresso (5cl) i en kaffekopp. Fyll opp med varmt vann. Wiener Melange Lag en espresso og rør i 1-2 ss sjokolade eller kakkaopulver. Hell blandingen over i et stort krus og fyll opp med melkeskum. Café Cappuchoc 4 espresso (20cl) 100 gram mørk sjokolade, 4 dl melk og ¾ dl krem . Varm opp 4 dl melk i en kaserolle og la sjokoladen smelte i den varme melken. Tilsett til slutt espressoen og fyll drikken over i varme krus toppet med krem. Strø til slutt resten av sjokoladen over kremen og nyt.

STØRRELSE ER VIKTIG

I BOLIGMARKEDET

Det er ikke alltid sånn at størst er best, men i boligmarkedet er faktisk størrelsen på meglerforetak noe av det aller viktigste. Viktig for oss, men først og fremst for deg når du skal selge bolig. • • • •

Størrelse øker sjansen for å nå hele markedet med boligen din Størrelse er en forusetning for at megler skal være tilgjengelig for deg Størrelse er en forutsetning for å ha spesialister på alle viktige områder Størrelse øker sjansen for å oppnå markedspris for boligen din

Få gratis verdivurdering Ring 05250 storrelseerviktig.em1.no

MIDT-NORGE

Illustrasjon: Peter-John de Villiers | Foto: Geir Mogen | Bennett AS

HUS & HEIM | 3

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

4 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Huset som ligger ved sjøkanten på Dyrøya har en praktfull utsikt. Denne utsikten kan nytes både fra badekaret (bildet til venstre) eller når man sitter ved stuebordet. (t.h)

- Jeg kan stå i hagen og føle jeg er på ferie Marita Dyrø har, sammen med mannen Vidar og barna Johan og Ovedie, bygd seg et hjem helt nede ved sjøkanten på idylliske Dyrøy.

HF Drea Utvik Karlsen

Vi har kjørt i tjuefem minutter fra Frøyas sentrum Sistranda for å komme til det nyrenoverte huset til Marita og Vidar, som ligger helt nede ved sjøen på Dyrøy, nord på Frøya. Vi blir møtt i døra av Marita med Ovedie på 1 år på arma. - Hei! Velkommen inn til oss, smiler hun og slipper oss inn i hjemmet sitt.

Ettåringen smiler fornøyd. På stua sitter Johan på 4 år og ser barne-TV. Marita er alene med dem en måned i gangen, da Vidar jobber turnus. - Og allikevel, med to så små barn, så klarer du å holde det så ryddig og flott her? spør vi. - Ja, vet du - jeg liker å ha det ryddig. Jeg er glad i å holde det rent. Jeg

får liksom ikke ro før det er ryddig, jeg blir stressa i kroppen av det. Men det har ikke alltid vært sånn altså. Jeg vokste opp med at det var reint og ryddig, men da jeg var yngre så rota jeg fælt selv. Ting lå strødd uttover alt. Mamma pleide å si «hvordan skal det gå med deg når du flytter for deg selv», haha!

Forts. neste side

HUS & HEIM | 5

LOKALAVISA HITRA窶｢FRﾃ郎A

Marita koser seg i huset ved sjﾃｸkanten. Her sammen med datteren Ovedie.

6 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

- Nå har jeg det akkurat som jeg vil det skal være her, forteller Marita Dyrø.

- Når kom interessen din for å ha det fint rundt deg, da? Når begynte du å interessere deg for interiør? - Jeg har jo aldri bodd alene. Jeg flytta rett hjemmefra og inn med Vidar, og vi flytta til Trondheim til en litt større leilighet. Det var da jeg ble glad i å ha det fint. Jeg ble glad i fine ting, rett og slett. Så da begynte jeg så smått. Men det var ikke før vi flytta hit til Dyrøya for tre år siden at jeg virkelig fikk in-

teressen. Vi renoverte huset i fjor, og da måtte vi bestemme oss for hvordan vi ville ha det. Hvilken stil vi skulle gå for, forteller hun.

Brukte god tid på planlegging - Jeg begynte å lese interiørblogger og lese blader for å få inspirasjon, og tegnet også opp tegningene for

hvordan vi skulle ha det selv. Jeg tegnet og ombestemte meg flere ganger, men til slutt må man jo bare si at nok er nok, og sånn blir det. Så da var det bare å begynne med arbeidet. Huset er gammelt og har vært i Vidars familie, og da paret tok over huset for tre år siden var de forberedte på at mye måtte gjøres. Marita så på det som en mulighet for dem til å skape sitt eget hjem, akkurat slik de

ville ha det. - Vi har det ganske nøytralt. Det er rolig og klassisk. Vi har eksperimentert litt med farger på veggene, da. Stua og kjøkkenet er 60 kvadrat, så det er jo ganske stort. For å få det litt tettere og koseligere har vi valgt å bruke tre forskjellige typer maling eller tapet på veggene, forteller hun og peker på veggene. - Nå har jeg det akkurat som jeg vil

HUS & HEIM | 7

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

det skal være her. Vi har også tenkt litt langsiktig, og har for eksempel laget to sittegrupper her på stua. Denne sofagruppa vi sitter i nå er er besøkssofaen, ler hun. - Også har vi en loftstue oppe. Johan er ikke så glad i å sitte alene der oppe å se film og sånt enda, men om noen år så blir nok det velidg greit for både barna og oss.

- Her blir vi boende At det er lite sentralt og langt å kjøre for å komme til jobb hver dag, plager ikke Marita nevneverdig. - Jeg elsker å bo her. Jeg har alltid vært glad i Frøya, men det er noe ekstra med Dyrøya. Jeg kan stå i hagen og føle at jeg er på ferie, og med det jaget det å være lærer kan by på, så er det virkelig en deilig følelse, forteller hun.

- Jeg trives rett og slett veldig godt hjemme, og det er jo veldig bra, for her blir vi boende nå. Jeg er veldig glad i å være hjemme. Vi trives veldig godt på Frøya begge to, og det som er noe det beste med å bo her er utsikten. Det er jo så vakkert her. Og utsikten er det virkelig ikke noe å utsette på. Badet er for eksempel vendt rett ut mot en idyllisk sjøutsikt. - Jeg syns det er veldig fint at man

kan sitte i badekaret og se rett ut mot sjøen. Det er utrolig vakkert. Vi er ikke ferdig på utsiden av huset enda, da. Det er fremdeles mye å gjøre der. Det skal blant annet bygges veranda rundt halve huset. Så det er da litt som gjenstår. Men vi er da unge, vi har det ikke travelt, smiler hun.

8 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRAâ&#x20AC;˘FRĂ&#x2DC;YA

Lei container med fastpris

Â&#x2014; 4_g \aaXa ZeTi\aZ Â&#x2014; @TffXgeTafcbeg Â&#x2014; :ehaaTeUX\W Â&#x2014; IX\ iTaa bZ Ti_Â§c Â&#x2014; FceXaZ\aZ

Ring 72 48 67 70

Asgeir Sandstad 7246 Sandstad G_Y! ,& %# ') $,

Fastpris inkluderer: Â&#x2021; OHLH L GÂĄJQ Â&#x2021; WUDQVSRUW Â&#x2021; EHKDQGOLQJVDYJLIW P3) Â&#x2021; EODQGHW DYIDOO LNNH IDUOLJ DYIDOO

.XQGHVHQWHU &RQWDLQHUELO VW SRVW#UHWXUD QR

Best i det lange lĂ¸p

Ăˇ5 00 0

Toshiba Daiseikai Polar 35, 7700 W NĂĽ kun kr 19 990,- inkl. standard montering.

Ăˇ4 00 0

Toshiba Daiseikai Polar 25, 6500 W NĂĽ kun kr 18 990,- inkl. standard montering.

AAS RĂ&#x2DC;RLEGGERSERVICE AS â&#x20AC;˘ Gratis befaring: Tlf. 72 46 40 40 â&#x20AC;˘ toril@servicebrygga.no â&#x20AC;˘ Siholmen FrĂ¸ya

GODE TILBUD - BYGG MED OSS! SpĂ¸r oss om pristilbud Hvis du skal pusse opp eller bygge nytt!

KNARRLAGSUND BYGGVARE AS

TLF. 400 38 050 s post@knarrlagsundbyggvare.no

HUS & HEIM | 9

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Hagetips i september September byr på varme dager bladanleggene som mange stauder har klart i jordoverflaten. selv om kveldene har blitt mørke allerede Mange planter har også dekorative frøstander som det er fint å la stå. igjen. Høsten er her, og det er tid for innekos. Vinduskarmene får farge med retroplanter som Forbereder vinteren Begonia og Hortensia. Ta inn blomster fra hagen og sett i vase. Gladioler, Georginer (Dahlia), de siste hageerosene, og sommerblomster som pyntekorg og blomstererter gir duft og farge også innendørs. Komplementer buketten med for eksempel liljer, roser eller Alstromeria, alt etter behag. Mange butikker har et godt utvalg av snittblomster, det er bare å la seg friste. - En blomsterbukett på kjøkkenbenken setter farge på trøtte morgener! sier opplysningskontoret for blomster og planter (OBP).

Det blir roligere i hagen nå, men det er ikke for sent å flytte og dele planter. Stauder og løvfellende trær vil forberede seg på vinteren ved å slutte å vokse og trekke næringsstoffene tilbake fra bladene ned til røttene. De vil ikke bruke energi og vann på holde bladene grønne etter flyttingen, og sjansen for å tørke ut er mindre enn om sommeren. Mange busker og trær får dekorative frukter som både fugler, sommerfugler og dyr setter pris på. Har du epletrær i hagen, får du kanskje se fornøyde elger gnaske i seg modne epler, med sommerfugler surrende rundt. Eplene kan gjære i råtningsprosessen, og elg som spiser en stor mengde epler kan bli ustøe på beina. Det er lurt å fjerne eplene som har falt ned, da forskjellig soppsykdommer overvintrer på frukt og løv som blir liggende på bakken. Noen busker og trær med dekorative frukter: Svenskeasal (Sorbus intermedia), rogn (Sorbus aucuparia), hvitogn (Sorbus koehneana), svartsurbær (Aronia melanocarpa), hagtorn, (Crataegus intricata), prydeple (Malus), mispel (Cotoneaster), svarthyll (Sambucus nigra) og selvfølgelig bærslag som eple, rips, og kirsebær.

På en tørr, solfylt høstdag er det tid for til å rydde i blomsterbedene. Ta vekk blader som er angrepet av soppsykdommer eller skadedyr. Du kan klippe ned de fleste stauder til ca. 10 cm over jorden, men la prydgresset stå. Det klarer seg bedre gjennom vinteren om det får stå urørt. Bruk saks når du rydder, ikke riv opp stilkene. Da unngår du å rive opp de nye

Lag blomstrende tepper med blomsterløk Tenkte du at sånne skulle jeg ha hatt, når du så alle de flotte blomsterløk i vår? Nå er det tid for å planlegge neste års vårblomstring. De fristende vårblomstrende løkene skal plantes om høsten. Dette er noe alle kan være med på,

og blir en fin hageaktivitet å gjøre sammen med barna. Blomsterløkene (de omtales mest som blomsterløk, selv om flere av dem egentlig er knoller) har bittesmå blomsteranlegg allerede nå, og de fleste av dem er derfor sikre kort hvis du vil ha rik blomstring i vårhagen. Blomsterløk har dessuten bra herdighet, slik at du kan plante dem i hagen uansett hvor du bor i landet. Endel blomsterløk formerer seg med frø eller ved å danne sideløker. Disse kan de danne hele tepper med blomster med årene, og bli bare finere og finere. Hvis du vil la de få spre seg, planter du dem under busker og trær, eller i plenen. De fleste av dem blomstrer så tidlig at de har visnet ned innen du skal bruke plenen til sommeraktiviteter. Andre blomsterløk, som tulipaner, har vanskeligere for å komme igjen neste år og formerer seg lite. Det er også lurt å tenke på når de forskjellige løkene blomstrer; sene tulipaner og forskjellige Allium blomstrer i juni, da man har begynt å klippe plenen. Disse passer derfor perfekt i blomsterbedet, der du kan bytte de ut med sommerblomster senere i sesongen.

Slik planter du blomsterløk: Jorden der du planter blomsterløk bør ha god drenering. Bland inn sand hvis jorden er tung Bland også inn litt kukompost. Det gir forbedret jordstruktur og inneholder næring Løkene legges med spissen opp, 2-3 ganger så dypt som løken er høy. Er løken 5 cm høy, legges den 15 cm ned før du fyller igjen hullet med jord. Disse målene er en veiledning for å ikke legge løken for dypt, samtidig som de ikke ligger så grunt at telen skyver dem opp om våren. Du trenger altså ikke ta med målebåndet ut.

10 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Eva Kristins skattekammer Eva Kristin Strømman Røvik har en låve litt utenom det vanlige. – Vi var jo ikke vant til å kaste noe, og satte alltid det gamle opp på låven. Slik ble mitt museum til når jeg satte ting i system, sier Eva Kristin og åpner døra inn til sitt skattekammer. HF Terje Sandstad

Ytterst på Hommelvika, ikke langt fra Kvenvær ligger skattekammeret til Eva Kristin Strømman Røvik. Hun har selv laget gårdsmuseum, med god hjelp fra familie og venner. – Mye av de gamle tingene var jo allerede satt opp på låven for lenge lenge siden. Slik var det jo bare for meg å sette ting i system, sier Røvik. Interessen for antikviteter og snurrepiperier har hun hatt helt siden hun var lita.

museum er i følge museumsbestyreren selv meget enkel. – Jeg vil at barn, barnebarn og etterfølgere skal få et innblikk i hvordan det så ut da jeg vokste opp. Etter

Hjemmelaget verktøy

Mange rom I det man kommer inn på låven, er det akkurat som om tida spoles hundrevis av år tilbake. Rommet er delt inn i flere deler, og innredet som et kjøkken, to stuer, et redskapsverksted og ei skolestue. - På trappene er også et soverom, forteller Eva og viser vei inn i gamledager. - Jeg synes det er ekstra artig at det er den faktiske pulten jeg selv hadde på skolen da jeg begynte i første klasse på Helsøysund skole. På pulten ligger Nordahl Rolfsens lesebok oppslått sammen med en mattebok.

Jeg vil at barn, barnebarn og etterfølgere skal få et innblikk i hvordan det så ut da jeg vokste opp

Bevarer minnene Grunnen til etableringen av et eget

måtte lage mye selv. – Oldefaren min var en fattig, men meget hendt mann. Han studerte nøye det andre kjøpte, og laget selv egne versjoner av kokerister, verktøy, sko og bruksutstyr, forteller Eva Kristin.

hvert har også mye gamlere ting dukket fram. De eldste tingene er nok godt over 200 år gamle nå.

Fattige kår Inne på kjøkkenet er mange ting også hjemmelaget. Kokeutstyr, kjeler, øser og siler er pent skåret ut i aluminium, for familien som bodde på bruket Strømman hadde smått med penger og

Inne i den eldste avdelingen står landbruk- og fiskebruksartikler i fokus. Her er kar, traug, segl, separatorer og skomakerutstyr. Tønner og flaskefor. – Denne skåla er også meget gammel, sier Eva Kristin og holder opp ei gammel porselensskål fra 1820 .

Men alarmen er ny Eva begynte å lage museumet for fem år siden, men en dag hun kom til låven var låsen brutt opp og mye av antikvitetene stjålet. Nå er ny lås, kamera og alarm tilknyttet museet, - for noen flere innhugg i samlingen er ikke aktuelt. – Blant annet skomakerkista etter oldefar ble borte den gangen. Ikke at den var så mye verdt i kroner, men for meg var den mye verdt. Nå er i alle fall stedet sikret, og da er det mye mer moro å lage museum også, sier Eva Kristsin Strømman Røvik og går tilbake til sitt skattekammer. En låve helt utenom det vanlige.

LOKALAVISA HITRA窶｢FRﾃ郎A

HUS & HEIM | 11

12 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Stor tro på at kildesortering gir nytt liv 72 prosent av befolkningen oppgir at de benytter returordningen for drikkekartonger. Tre av fem er trygge på at kartongene blir til nye produkter. - For hver drikkekartong vi resirkulerer, sparer vi miljøet. Gjenvinning av kartongene er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Hver nordmann kvitter seg med 150 drikkekartonger i løpet av ett år. Totalt samler vi inn over 11.000 tonn drikkekartonger som igjen blir til pizzaemballasje, ispinneesker, avispapir og bølgepapp. - Jo flere ganger fibrene sendes i et gjenvinningskretsløp, desto lavere CO2-utslipp og uttak av råvarer fra naturen, forklarer Gunnar Moen, fagansvarlig for husholdningsinnsamlingen i Grønt Punkt Norge.

Over halvparten gjenvinnes I en ny Ipsos MMI-undersøkelse gjennomført i august sier 72 prosent av befolkningen at de benytter returordningen for drikkekartonger, men de leverer ikke alle kartongene. Returtallene for 2012 viser derfor at 56 prosent av alle drikkekartonger i omløp gjenvinnes. Det er altså fortsatt en del å hente på at flere nordmenn skyller, bretter og stapper alle drikkekartongene sine. Tall fra MMI viser at tre av fem nordmenn er trygge på at drikkekartongene levert til gjenvinning blir til nye produkter. For kartongfabrikken Fiskeby Board i Sverige er drikkekartongen en verdifull råvare som går videre i gjenvinningskretsløpet og sparer miljøet. Årlig mottar de 5.000 tonn drikkekartonger fra Norge. - Totalt mottar vi nesten 200.000 tonn returfiber fra ulike kilder hvert år. Mye er innsamlet fra husholdningen, forteller fabrikksjef Hans Hagdahl. Han forklarer at drikkekartonger har lange og sterke fibre som gir en god styrke til kartongen de produserer. - I vår gjenvinningsprosess blir belegget skilt fra papirfibrene. Plastbelegget går til egen energiutnytting og gir prosessen den store mengden energi som kreves, sier Hagdahl.

– En selvfølge å bruke resirkulert

Hver nordmann kvitter seg med 150 drikkekartonger i løpet av ett år. – For hver drikkekartong vi resirkulerer, sparer vi miljøet, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge (avbildet). Foto: Grønt Punkt Norge)

Esken til folkefavoritten Grandiosa er kun ett av mange eksempler på hva drikkekartongene kan brukes til. Hele 85 prosent av all kartongemballasje som brukes av Stabburet er laget av 100 prosent resirkulert materiale. Bjørn Brannskag, kommunikasjonssjef i Stabburet, sier dette er en selvfølge: – Miljøgevinsten er en ting, men i tillegg er det også både billigere og har samme kvalitet som jomfruelig materiale. Denne kindereggeffekten gjør det til en selvfølge å bruke resirkulert, sier han.

LOKALAVISA HITRA窶｢FRﾃ郎A

HUS & HEIM | 13

14 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

sæ%NEBOLIGERæsæ(YTTERæ sæ4ILBYGGæsæ2EHABILITERINGæ sæ4AKæsæ/PPUSSING

$ @ B ÏB > GG >AF

Ring eller send e-post for et godt tilbud!

Vi hjelper deg med alt du lurer på innen sparing, investeringer, forsikringer, lån og ﬁnansiering.

Tlf. 479 20 800 post@hitrabygg.no 7242 Knarrlagsund www.hitrabygg.no

Tlf: 72 45 07 20 www.sparebankenhemne.no

Samarbeidspartner: Knarrlagsund Byggvare AS

Trenger du elektriker? Vi kommer med gode ideer og løsninger i forskjellige prisklasser. Oss kan du nå 24 timer i døgnet!

Synlige skader på pipa?

Få hjelp av proff

Vakttelefon:

974 11 111 • Installasjon • EL-sjekk • Privat - Næring 7250 Melandsjø • Tlf. 974 11 111 • post@e1hf.no

blikkenslager • Pipebeslag • Vindusbeslag • Takrenner

• Proﬁler • Takbeslag • Piperenovering

Kontakt Magnus på telefon 974 11 111

7250 Melandsjø • Tlf. 974 11 111 • post@e1hf.no

www.e1hf.no

HUS & HEIM | 15

LOKALAVISA HITRAâ&#x20AC;˘FRĂ&#x2DC;YA

RYDD I HUS, HYTTE OG HAGE s UKE FRI CONTAINERLEIE EIE s &RI BEHANDLINGSAVGIFT FT s 6I HAR OGSĂ? FASTPRIS PĂ? CONTAINER Ă? T I

2).' &/2 4),"5$ 908

66 437

Ă&#x2026;pent mĂ¸te I kommunestyresalen, Fillan, onsdag 25. september kl. 19.00. TEMA:

!6$ 34)' $926)+ FRĂ&#x2DC;YA NĂ&#x2020;RINGSPARK

Hvordan kan vi sammen forenkle og forbedre mulighetene for ĂĽ videreutvikle boligbyggingen i Hitra kommune? Hitra kommune har hatt en veldig god utvikling. I lĂ¸pet av de siste 4 ĂĽr har den gjennomsnittlige ĂĽrlige befolkningsveksten vĂŚrt pĂĽ 2 %, mens arbeidsplassveksten har gjennomsnittlig vĂŚrt pĂĽ hele 3,2 %. Dette er unikt i forhold til bĂĽde fylket og landet forĂ¸vrig. En slik vekst gir oss nye utfordringer. SĂŚrlig innenfor boligtilbudet.

% GÂ?JKI DI<>E@E>E<EÂ? C GJBÂ?J@JKÂ?M@EK<I Â°Â?<KÂ?9<;I<Â?@EE<BC@D8Â?Â?//Â?.EE>Â°Â?KI<BB "EEI<;Â?JFDÂ?;LÂ?M@CÂ?Â?//Â?,G8IÂ?G<E><IÂ?Â?//Â?,G8IÂ? ( Vi har markedets beste isolerglass Du kan gjĂ¸re store innsparinger ved ĂĽ erstatte gamle isolerruter med nye moderne, og samtidig Ă¸ke komforten i hjemmet. Ved ĂĽ bytte til et moderne isolerglass, er ruten sĂĽ godt isolert at du vil spare penger pĂĽ strĂ¸mregningen. Samtidig unngĂĽs ogsĂĽ kaldraset fra vinduene og da kan du innrede hele rommet. Dermed vil du ogsĂĽ bidra til ĂĽ redusere CO2 forbruket.

Vi Ă¸nsker nĂĽ et mer aktivt samspill med den lokale byggog anleggsbransjen, for ĂĽ utvikle boligtilbudet. Nye byggforskrifter, tilgang pĂĽ tomter, ÂŤsĂ¸knadskvernaÂť osv. osv. â&#x20AC;&#x201C; alt dette skjĂ¸nner vi kan oppleves som begrensende faktorer. For ĂĽ fĂĽ bedre kunnskap og forstĂĽelse for ÂŤhvor skoen trykkerÂť, inviterer vi nĂĽ alle interesserte, men sĂŚrlig byggog anleggsbransjen til dette mĂ¸tet. VEL MĂ&#x2DC;TT! Ole L. Haugen OrdfĂ¸rer

Skift dine gamle isolerglass med nye moderne glass - du trenger ikke nĂ¸dvendigvis ĂĽ skifte hele vinduet.

Glasservice v/A.Audestad

Hitra kommune www.hitra.kommune.no - Tlf. 72 44 17 00 - postmottak@hitra.kommune.no

$E8IIC8>JLE;Â?aÂ?-C= Â? Â? Â? Â? Â?aÂ?&F9 Â? Â? Â? Â?aÂ?8I8L;@FEC@E< EF

16 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Utsikt til hele verden Da Kristin og Remy skulle flytte tilbake til Frøya, hadde de helt klare tanker om drømmeboligen. HF Bjørn L. Rønningen, foto: privat/ Kristian Stålskjær Erlandsen

Nå står boligen klar på en knaus på Kverva. Moderne materialer, tidsriktig interiør og eksteriør, praktiske løsninger både for barna og de voksne. Og best av alt; Med utsikt til “hele verden”. - Utsikten er hovedargumentet for å bygge nettopp her, forteller Remy Strømskag. Han er oppvokst kun et par steinkast unna der familien på fem valgte å reise nyboligen. - Da jeg vokste opp, så vi ikke sjøen hjemmefra, vi så bare riksveien. Etter 15-16 år i byen, ville vi tilbake til Frøya og da var det viktig å kunne se sjøen. Det får vi på Kverva. Den plassen vi satte opp huset, er et område jeg som guttunge hadde forhold til. Det er en fin plass og vi kan se utover sjøen, forklarer han.

Fire års prosess Remy og kona Kristin har brukt omlag fire år på prosjektet. Knausen var ikke deres, men grunneieren solgte villig. Knausen var ikke tillatt til tomteformål, men kommunen var velvillig og hjelpsom i søknadsprosessen. Paret hadde klare tanker om drømmeboligen, men arkitekten så enda flere muligheter på den flotte utsiktstomta. - Huset ligger usjenert til ut mot storhavet på Kverva. Utstrakt bruk av glass gir god kontakt med natur og dyreliv, forteller sivilarkitekt Kristian Stålskjær Erlandsen, som har bistått familien gjennom prosjektet. - Som Kristian poengterer, er utsikten benyttet i hele husets utforming. Vi hadde det nokså klart for oss hvilke løsninger vi ville ha i huset, og prøvde å tegne sjøl. Men det ble så firkanta. Da Kristian begynte å tegne, ble det akkurat som vi så for oss. Det er rart ikke flere benytter arkitekt i denne fasen av et boligprosjekt; vi kommer ikke til å ha behov for å gjøre forandinger, i hvert fall ikke før barna flytter ut, sier Strømskag.

Utsøkt utsikt Vel en måned etter innflytting, er Kristin, Remy, Brage (7), Ragna (8) og Tuva (13) veldig godt fornøyd med resultatet. Mange og store vinduer ut mot havet gir mye gjennomlysning og utsøkt utsikt. Det er også valgt høyere takhøyde i kjøkken/stueområdet for å gi en annen romfølelse. - Vi opplever huset som gjennomtenkt og praktisk. Vi har en soveromsdel, med praktisk avdeling for vaskerom og garderober. Siden huset er på ett plan og vi ikke har kjellerstue, er det en avdeling for barna vi har definert som ungdomsstue. I motsatt ende er stua for oss voksne, forklarer Remy, som er snar med å tilegne også kona Kristin mye av æren for de praktiske løsningene. - Kristin har vært veldig delaktig i praktiske løsninger, hun vet hvordan hun vil ha det, sier Remy.

yell, Remy og

Tuva,

Synne, Mar Ragna, Brage,

Kristin.

LOKALAVISA HITRA窶｢FRﾃ郎A

HUS & HEIM | 17

18 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Roar Letnes og Nina Larsen flytter snart inn i sin arkitekttegnede drømmebolig. Da får de panoramautsikt og mer fritid. HF Lars Otto Eide

Mer fritid og en lettere hverdag var blant grunnene til at Roar Letnes og Nina Larsen bestemte seg for å selge gårdsbruket på Ulvøya, til fordel for et arkitektegnet hus i Fillan. - Vi kjøpte heimgården min på Ulvøya i 1999, og har bodd der mens ungene har vokst opp. Der trivdes vi godt, men det var veldig mye vedlikehold. Vi har tre aktive unger, og kjørte mye frem og tilbake til Fillan. Samtidig ønsket vi å ha mer fritid for å kunne benytte hytta, spille golf eller dra på lavvotur med fiskestanga. Da var det ikke så vanskelig å bestemme seg for å flytte, sier Nina. For drøye to år siden kjøpte de tomta på Fillaunet som ligger øverst i boligfeltet tvers over hovedveien fra Kystmuseet av grunneier Torbjørn Glørstad. - Utsikten og solforholdene gjorde at vi valgte denne tomta. Her får vi både morgensolen foran huset og kveldssolen bak huset, sier Nina. - Vi hadde ikke så god utsikt til sjøen fra gården, så det var veldig viktig for oss at vi fikk utsikt til sjøen, selv om den er langt unna i forhold til før, mener Roar.

Kataloghusene passet ikke De hadde tomta, men så var det valg av hus. - Det var ingen av kataloghusene vi syntes passet for oss, sier Roar. - Vi ønsket et funkis-hus, et funksjonelt minimalistisk hus. Så kom vi i

kontakt med Mette Pütz i Selberg arktitekter. Vi hadde et ark der vi skrev opp innvendige ønsker på den ene siden og utvendige ønsker på den andre. Vi ville ha alt på ett plan med en utleiebolig i sokkelen. Ut fra det laget hun et første-utkast i forhold til fasongen på tomta, som ligger i ei dolp. Det falt i smak, så fasaden er det ikke gjort noen endringer på. Men innvendig har vi gjort noen små justeringer, sier Nina. I forprosjektet til arkitekten beskrives huset som en bolig som legger seg naturlig i terrenget og ivaretar karakteristiske knauser og vegetasjon på tomta, samt at huset skal åpne seg opp mot himmelen og lyset. Taket ligger som to vinger som stiger ut fra midten og folder seg ut.

Mest mulig utsikt Innvendig har familien lagt vekt på utsikten. - Vi ville ha et stort oppholdsrom med en åpen kjøkken og stueløsning, med panorama-vinduer mot sjøen for å få mest mulig ut av utsikten også i dårlig vær. Vi har tre barn og har derfor behov for 4 soverom. Det betyr at størrelsen på rommene ikke er så store. Dette har vi kompensert med egen TV-stue slik at de kan være for seg selv når de ønsker det samt har besøk. sier Nina. - Jeg hadde ett krav, og det var at garasjen skulle henge fast i huset så vi kan gå direkte inn i huset derfra, sier

Roar. Men det skulle ikke bli så enkelt å få tak i snekkere til det utradisjonelle byggeprosjektet. - De fleste vi var i kontakt med ville bare bygge kataloghusene sine. Det var helt til vi kom i kontakt med Terje Lossius. Han syntes det var spennende å bygge et hus som var litt annerledes og har gjort en fantastisk jobb, sier Roar.

Valgte bort plenen Grunnarbeidene på tomta begynte i fjor, og snekringen begynte i mars i år. De har brukt de lokale entrepenørene TL Bygg ved Terje Lossius, Hitra Anleggservice AS, Rørleggerteam AS og EL Konsult AS i alle ledd og er kjempefornøyd med det. Nå er familien klar til å flytte inn i november. Da må de kanskje vente til våren med å nyte den store uteplassen. - Jeg var lei av å slå den store plenen på gårdsbruket. Derfor har vi valgt bort plen til fordel for en stor platt rundt solsiden på huset. Her kan vi være litt for oss selv og samtidig være nær naturen, sier Roar. - Det har vært viktig for oss å bygge huset slik at det faller mest mulig inn i omgivelsene og at vi tar vare på naturen rundt huset. Det er veldig fint her når røsslyngen står i blomst, mener Nina. Roar Letnes og Nina Larsen ser fram til å flytte inn i nytt hus i Fillan.

Minimalistisk med

LOKALAVISA HITRA窶｢FRﾃ郎A

stor utsikt

HUS & HEIM | 19

20 | HUS & HEIM

STØRRELSE ER VIKTIG

I BOLIGMARKEDET

Få gratis verdivurdering Ring 05250 storrelseerviktig.em1.no

MIDT-NORGE

Illustrasjon: Peter-John de Villiers | Foto: Geir Mogen | Bennett AS

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

HUS & HEIM | 21

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

ER DU FORBEREDT PÅ VINTEREN? Gjør klart for vinteren allerede nå. Vi tilbyr varmepumper og varmekabler. Forhandler av Fujitsu og Mitsubitsi som er blant markedets beste produkter. Monteres komplett med elektrisk tilkobling på samme tid!

ER EPUMP

VARM

FD-H

BEST

eat

I TES

FRØYA: Eiendommer Gnr 66, bnr 222 er solgt for kr 600.000 fra Arne Olav Sørmo og Eugenie Gravningen Sørmo til Eugen Gravningen Sørmo (13.08.2013)

Gnr 39, bnr 22 er solgt for kr 200.000 fra Gunnar Foss, Solveig Gjertrud Foss og Bjørg Marit Foss Heggem til Christian Mobius og Katja Mobius (19.08.2013)

Oppnå kostnadseffektiv oppvarming med luft/luft varmepumpe. Vi forhandler Mitsubishi varmepumper spesialtilpasset det Skandinaviske klimaet, lydsvake og energieffektive. Gjør deg klar til vinteren og bestill varmekabler til stikkrenner, takrenner og vannrør i dag.

VARME K

ABLER

HITRA OG FRØYA

Peder Brenne AS

ElektroTeam AS

Din spesialist på

INNVENDIGE TRAPPER Se vår hjemmeside www.svardaltrapp.no for våre modeller. Vi kan også skreddersy trapper etter egne ønsker.

7298 Budalen

- Tlf. 72436563

Gnr 8, bnr 304 er solgt for kr 18.648 fra Inger Sofie Larsen til Triangel Sameie Frøya (19.08.2013) Gnr 16, bnr 71 er solgt for kr 1.368.000 fra Sigmund Wold til Håkon Margido Seternes og Monicha Seternes (19.08.2013)

RØRLEGGER

Kontakt oss idag for mer informasjon og uforpliktende tilbud.

Tømmervegen 5, 8250 Rognan Fillan, 7240 Hitra Tlf. 75 69 40 00 Tlf. 930 91 200 www.peder-brenne.no post@elektro-team.no elfag.no - Når du trenger elektriker

Gnr 14, bnr 86 er solgt for kr 990.000 fra Ole Charles Espnes til Jan Olav Slettås og Susan Slettås (19.08.2013)

Odd Rune 952 87 219 Ivar 917 76 321 www.rorleggerteam.no

22 | HUS & HEIM

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Marmor og grafiske mønster, gull og bronsje fra Boutique Helene

Sirkelformet pute, i romantisk stil fra Emili

es hus

eng fra Gobiten

Hjertesmykke med anh

Retro urveerkk, ffra EEmiilies Hus

Ting & Tang – til inspirasjon Sommeren er over og butikkene fylles nå med sesongens høsttrender. Vi har vært litt rundt og sett hva Hitra og Frøya har å by på av nyinnkommet småtteri.

HF Andrea Utvik Karlsen/Sten Egil Røvik

HUS & HEIM | 23

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Puter i dyrisk stil, fra Fagmøbler Stol i pastell, med grafiske mønster i putene fra Boutiqque Helene e ene

ten

esign, go bbi gel fra Black D Skinnenddee en

Puter i patchwork fra Princess

Service med dyremønster fra Emilies Hus

Såper i Så alle slags all former fra for Fagmøbler.

med Kaffekrus gFa a fr k ttryk møbler.

Puteer og tekstiler med grafi kkk fra PPrincess

Klassisk og tidløs ø goddstol, med seilduk bak . (Nummeret kan velges sel selvv)) Boutitique H Hellene

24 | HUS & HEIM

STØRRELSE ER VIKTIG

I BOLIGMARKEDET

KONTAKT OSS FOR ET GODT TILBUD Ring 05250 storrelseerviktig.em1.no

MIDT-NORGE

Illustrasjon: Peter-John de Villiers | Foto: Geir Mogen | Bennett AS

LOKALAVISA HITRA•FRØYA