Hitra.no - Desember 2022

HITRA. no

Informasjonsavis fra Hitra kommune

Hitra

Ordførerens julehilsen

I dag, når jeg skriver dette, så preges humøret av at vi får en «ny» videregående skole i kommunen og øyregion. Fylkespolitikere som besøkte oss i dag, de kom med noe mer enn røkelse og myrra. De kom med den lenge etterlengtede avklaringen; det blir bevilget over 100 millioner til forbedring og modernisering av bygningene og utstyret ved Guri Kunna, skolested Hitra. Og de bekreftet at det blir bygget ny tannklinikk. Dette oppleves for meg som en stor og gledelig julegave. En julegave som jeg også er trygg på vil glede og gagne barn, ungdommer og foreldre i de kommende år.

Og bidra til håp og framtidstro for barn og unge framstår for meg som det aller viktigste. I min gjerning. Og særlig nå, i en tid der uroligheter og frykt er mer framtredende enn på mange, mange år. Hver dag og hvert sekund får vi servert

usminkede grusomheter og ødeleggelser, på våre mange skjermer. Kan vi da skjønne at mange av våre unge ikke tror på et framtidig lykkelig liv? Vi har dessverre flere undersøkelser som forteller oss dette.

Kan vi så gjøre noe med det? Slik at våre barn og unge bevarer trua på og håpet for framtida? Vi kan lite gjøre noe med alt det tragiske som skjer ute i verden. Men vi kan alle utgjøre en liten forskjell i vårt nærmiljø, i vår egen kommune.

Dessverre hører jeg alt for ofte uttrykk som at han eller hun «ikke er sulten nok». Og da i betydningen av at de ikke vil jobbe hardt nok, strebe nok for å få det bedre. Men blir dette rett? Er ikke dette kappløpet ensbetydende med at flere står igjen som tapere? Uten at de selv egentlig vil det? Slike spørsmål tror jeg vi må bruke mer tid på.

Vi har alle hørt om julegleden. Og mange av oss har vært så heldige at vi har kjent på den, særlig når tankene går til barndommens jul. Det forteller meg ikke nødvendigvis at alt var mye bedre før. Men det forteller meg hvor mye det betyr at du som liten opplever trygghet og omsorg. Og liten, det kan man også være som voksen. Det er slike refleksjoner som gir meg mening med å være med på å bygge samfunn og fellesskap.

La oss sammen vise at vi vil hverandre vel. Og la oss sammen vise at vi har rom og omsorg for medmennesker som trenger å oppleve trygghet og håp. Også de som på grunn av krig og nød må forlate alt de har.

Vi har råd til det, og vi har plass til det.

God jul, til dere alle!

Ole L. Haugen Ordfører

Kommunedirektørens julehilsen

Tenk, så er vi her igjen – inn i tida for forbe redelser fram mot jula. Det er en urolig ver den vi lever i nå, og kanskje nettopp derfor kjennes det godt med litt litt ‘ventetid’.

Alle bærer vi vår historie og vårt liv. Ikke alle har samme forventning til disse dagene. Det kan være at adventstid og jul bidrar til enda tyngre dager. For oss som utøver tje nester til hitterværingen, er vi opptatt av at livskvaliteten skal skapes i dette spennet – gode og mindre gode dager. Vi skal bidra til å lose igjennom, sikre liv og helse, skape gode opplevelser og trygge rammer. Det er en forventning alle skal ha til oss ikke bare nå, men gjennom hele året.

For noen dager siden var jeg så heldig å få besøke oppvekstsenteret i Knarrlagsund. Her oser det av forventning og opplevel

ser gjennom lek og læring. Det å få dette på nært hold, det gir energi og er de beste opplevelsene jeg har i jobbhverdagen. Det gir mening!

Mange av oss forbereder gode juledager sammen med flokken vår. Mange av oss synes også det er godt å ha alenetid i disse dagene. Uansett håper jeg at vi – hver enkelt av oss – i tillegg har mot til å bry oss ekstra om flere. Vi har mange i vår kommune som ikke har sine nærmeste rundt seg, og som kjenner på et savn og en uro for sine som vi andre ikke på noen måte kan sette oss inn i. En liten innsats fra her enkelt av oss, både på jobb og i fritiden, vil bety så mye. Det er hva vi gjør som betyr noe – og det er da vi bygger opp under hitterværingenes kjerne verdi: GODHJERTA

Jeg låner noen ord fra Jens Meinich (1872-1947) som uttrykte dette så godt: Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.

De beste ønsker for advent og jul.

kommunedirektør

Nye kommunale ledere

Årsakene til at vi valgte Hitra som bosted var flere. For det første var vi litt lei av våre jobber i Trondheim og ønsket å prøve noe nytt. For det andre ville vi ha større boplass slik at ungene bare kunne løpe ut av døra uten at vi trengte å passe på. Så dukket det opp noen jobbtilbud som gjorde at vi bestemte oss for å gi det et for søk. Dette «forsøket» har nå vart i godt over 6 år og vi har ikke angret på det valget i det hele tatt!

Det skal for øvrig legges til at fruen er fra Hitra og jeg allerede var med i både fotball- og frii drettsklubben her ute. Vi hadde derfor allerede et nettverk før vi flyttet utover.

Emil Melting Økonomisjef

Hei!

Mitt navn er Emil Melting, 36 år, og jeg jobber som økonomisjef i Hitra kommune. Jeg startet i denne 1. juni i år, men jobbet som controller i kommunen i 3 ½ år før det. Jeg trives veldig godt i jobben så langt, og læringskurven har vært/er svært bratt! Jeg har alltid vært glad i tall, og jeg husker fra barndommen at fotballtabeller på tekst-tv var en ukentlig aktivitet.

Bakgrunn:

Jeg er født på Namsos, men har vokst opp på Steinkjer og bodde der til jeg flyttet til Trond heim for studier etter videregående skole. Jeg tok utdanning ved den gang TØH (nå: Handels høyskolen) og jobbet deretter 4 år i «byen». Vi kom flyttende til Hitra i 2016 og valgte å bo sette oss på «rett sia» med utsikt over leia. Med vi mener jeg min frue Monica og våre to gutter på 5 og 8 år. Vi bor fortsatt på Innsia i et hus på Badstuvika og trives veldig godt med det. Det er heller ikke så dumt å ha svigers og tilgang på barnepass rett i nærheten.

Fiske og friluftsliv er noe jeg setter stor pris på med Hitra. Man trenger ikke å gå så langt og høyt for å nå toppene og utsikten er stort sett upåklagelig. Årlige gutteturer med ørretfiske på Havmyran er også noe som verdsettes høyt av fritidsaktiviteter.

Det som motiverer meg mest med jobben i kom munen er å få være med på å utvikle mitt eget lokalsamfunn og legge til rette for vekst. Med vekst mener jeg her å tilrettelegge for at våre innbyggere skal få gode bo- og levevilkår, enten det er gjennom kommunal tjenesteyting eller eksempelvis gjennom frivillige lag og foreninger. Jeg synes også det er spennende å jobbe for næringsetableringer og derigjennom tilretteleg ge for nye arbeidsplasser. Dette skaper også økt tilflytting og innbyggervekst - noe som er gan ske så unikt med Øyregionen!

Jul for meg betyr rolige morgener, tid med familien, god mat og drikke på bordet, julefilmer jeg har sett tusen ganger før og en julefest eller to. Fruen elsker jul og starter med pynting al lerede første søndag i advent. Hun kjøper stort sett alt av julegaver også (bortsett fra sin egen!). Julestemningen for meg kommer når jeg får hørt The Pogues’ «Fairytale of New York» og «O helga natt» med Jussi Björling på høyt volum i dagene før julaften.

Årets jul tilbringes hjemme og nyttårshelgen på Oppdal.

God jul ønskes til alle mine kolleger i Hitra kommune og andre kjente!

Alexander Baklie Kommunalsjef oppvekst

Jeg er Alexander Baklie. Kommunalsjef oppvekst fra mai 2023. Bor i Trondheim, men ukependler til Hitra. Fritid på Hitra fylles av håndball og golf. Det er mange gode aktiviteter å bedrive i fritiden her, hvilket passer meg veldig godt.

Jeg er aktiv håndballdommer på elitese rienivå, noe jeg har vært i ca. 12-13 år. Spillende trener på det ny oppstartede herrelaget til Hitra håndball.

Når muligheten til å komme tilbake til Hi tra kommune, i en ny rolle åpnet seg, var jeg ikke i tvil om at jeg skulle takke ja til jobben.

Jeg kjenner organisasjonen fra perioden 2015-2018 hvor jeg først var prosjektle der og deretter barnevernleder, og vet at det er en trivelig gjeng med gode kolle gaer.

Det å jobbe med utviklingen av et stort og viktig område som oppvekstsektoren er, er en spennende oppgave. Hitra kom mune har dyktige medarbeidere innenfor skoler, barnehager, barnevern, helsesta sjon, PP-tjeneste og familieteam, i tillegg til de gode kollegene på Rådhuset. Total pakka gir en glede og lyst til å gå på jobb hver dag!

For meg er jul en rolig periode. Familie, mat, tv og bøker fyller oftest dagene. Helst på hytta på fjellet. Det jeg setter mest pris på er å kunne ta livet helt med ro og lade batteriene.

Øystein Olsen

HR-sjef

Kommer fra et firma som heter Mantena som driver vedlikehold og reparasjon av tog og togmateriell (alt skinnegående materi ell) – her har jeg vært HR sjef i nøyaktig 10 år. Jeg har vært HR-ansvarlig for Mantenas verksteder på Marienborg i Trondheim, Stavanger verksted og Sundland verksted utenfor Drammen. Hovedoppgaven har vært HR-støtte til ledere, rekruttering, HMS-ar beid og kompetanseheving.

Før jeg startet i Mantena jobbet jeg i ett år som mottaksleder for Persaunet asylmottak med lederansvar for hele asylmottaket som på det meste huset 120 asylsøkere og hadde ca. 30 ansatte. Jeg sluttet her da jeg fikk jobb som HR sjef i Mantena. Jeg har min utdanning fra Forsvaret, og job bet de første 20 år av mitt arbeidsliv som offiser ved forskjellige avdelinger rundt om

i landet, og jeg har også to perioder i uten landstjeneste. Jeg avsluttet min militære karriere som nestleder ved Flesland militære flystasjon som ble nedlagt på mobiliserings status og overført til Ørland hovedflystasjon.

Derfra gikk min karriere i fengsel, heldigvis på rett side lovmessig – jeg ble tilsatt som Administrasjonssjef i Bergen fengsel hvor jeg hadde ansvaret for ledelse av 16 perso ner med merkantil bakgrunn. Min rolle var å utøve HR-støtte til ledere. I løpet av de 10 årene jeg jobbet i Bergen fengsel var jeg også Kultursjef i to år, og jeg var i tillegg inn og vikarierte som Driftssjef.

Jeg forlot Vestlandet og Bergen etter ganske nøyaktig 30 år og flyttet tilbake til Trond heim, da mine foreldre etter hvert hadde be hov for min støtte og tilstedeværelse da de begynte å dra på årene.

Når jeg da etter 10 år i Mantena valgte å søke jobb i Hitra kommune, og senere takket ja til dette, var mye av grunnen en lyst til å kom me inn i et nytt miljø som er ganske forskjel lig fra det jeg har opplevd tidligere. Det var

også ganske mye reising i min forrige jobb, og dette har jeg etter hvert blitt ganske met tet på. En siste og avgjørende ting er at min kone er fra Sunde, og vi har i lang tid snakket om at vi hadde lyst til å bosette oss en plass her ute. Så langt har vi ikke kommet enda –jeg er ukependler, og bor hos svigermor på Sunde, og min kone jobber i Trondheim.

Vi har 4 voksne barn, to hver – to gutter på 30 år og en jente på 28 og en på 26. Disse er spredt rundt om i landet, Bergen, Sogndal, Oslo og Trondheim. Julen er derfor viktig for oss for da får vi besøk av disse ungdomme ne, og to av disse har også fått barn selv. Vi har gode tradisjoner med julen som betyr mye for oss, spesielt ovenfor barna og bar nebarna våre, og også ovenfor min sviger mor på 86 år som er eneste gjenlevende av våre foreldre.

Jeg gleder med til fortsettelsen som HR sjef i Hitra kommune.

God jul og godt nytt år til alle sammen.

Snakk om selvmordstanker - det kan redde liv

Folkeopplysningen mot selvmord

Ett av tiltakene i regjeringens Handlingsplan for forebygging av selvmord er større åpenhet om selvmordsproblematikk og det vil gjennomføres regionale folkeopplysningskampanjer med nasjonal overbygning om forebygging av selvmord.

Folkeopplysningskampanjen «Snakk om selv mordstanker – det kan redde liv», har som mål å spre kunnskap om at det ikke er farlig å snakke om selvmordstanker, det kan deri mot redde liv.

Hitra Kommune deltar i Folkeopplys ningskampanjen og kan anbefale Res surssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Midt, sine hjemmesider for mer informasjon. rvtsmidt.no/aktuelt/Folkeopplysningskampanje om selvmordsforebygging

Snakk om selvmordstanker - det kan redde liv

Har du selvmordstanker, er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha det slik. Husk at det er mange som kan og vil hjelpe deg. Gi andre en mulighet til å hjelpe deg ved å fortelle dem hvordan du har det.

Hvordan kan jeg vite hvor alvorlig det er?

Årsakene til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatte. For noen er selvmordstanker knyttet til en krise eller depressiv episode, hos andre er det et langvarig og tilbakevendende problem.

Noen skader seg selv med vilje, men uten å ville dø.

Det finnes mange steder å få hjelp og god behandling. Å snakke med noen kan bidra til å sortere tankene og gjøre det lettere å håndtere situasjonen.

Det beste er hvis du spør tydelig og direk te om de har selvmordstanker. Du kan for eksempel si «Jeg ser at du har det vanskelig for tiden og er mye trist. Har du tanker om å ta livet ditt?»

Hvis svaret er «nei» kan en begynne å lure på om svaret er sant. Da kan det være nyt tig å mase litt og spørre igjen. Det kan være svært vanskelig å åpne seg første gang.

Ved at du har stilt spørsmålet klart og ty delig har du vist at du bryr deg, og at du er villig til å hjelpe. Det er uansett en god ting.

Hva hvis jeg vet at noen tenker på selvmord?

Det kan føles skremmende når noen sier at de har tanker om å avslutte livet. Men det er faktisk tryggere for dem at de er åpen om det enn om de holder tankene hemmelig.

Når noen med selvmordstanker åpner seg, er det nyttig å vite at det viktigste er å lytte godt til det som blir sagt, bekrefte og aner kjenne det som sies, og takke for åpenheten.

Man kan føle ansvar for å «komme med råd» eller «løse problemene» for den som sliter, men det er sjeldent nødvendig eller hjelpsomt. Du behøver ikke forstå hvordan de tenker; det viktigste er å bidra til at ved kommende føler seg sett og tatt på alvor

Så må du koble på hjelp, for det kan være svært slitsomt og vanskelig å være den eneste som vet at noen tenker på selvmord. Du kan si «Jeg bryr meg om deg og du tren ger hjelp. La oss sammen finne ut av hvilken hjelp som finnes». Du kan tilby deg å ringe, avtale time og selv være med.

Kommunale hjelpe-, behandlings- og støttetilbud

Behov for rask psykisk helsehjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp raskt? Er det akutt fare for selvmord? Lokalt og na sjonalt finnes en rekke tilbud til hjelpetren gende.

NB! Er det snakk om akutt selvmordsfare? Ring snarest mulig nødnummeret 113 – eller legevakten på telefon 116 117 for rask hjelp.

Du kan ta kontakt med fastlegen din for psykisk helsehjelp ved å henvende deg til legekontoret som din fastlege tilhører. Der som du ikke vet hvem som er din fastlege, kan du ringe Fastlegetelefonen på 810 59 500 (man-fre 08:00-15:30).

Lokal samtaletelefon Hitra/Frøya Tlf 480 49 260

Denne telefonen er døgnbemannet av personell i oppfølgingstjenesten 24/7. Her vil du møte personell som vil gi tilbud om hjemmebesøk, samtale på telefon og bistand til å få vurdering av lege.

Medisinsk nødnummer 113

Ved livstruende situasjoner som gjelder psykisk helse og selvmordstanker, ring medisinsk nødnummer 113 Som er en døgnåpen tjeneste.

Legevakt 116117

Når problemet ikke er livstruende, men heller ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden, ring døgnåpen legevakt på tlf. 116117.

På legevakten får du kontakt med helse personell som er trent på å vurdere alvorlig het og hastegrad på situasjonen, og du får hjelp til å finne ut hva du bør gjøre.

Fastlegen

Fastlegen kan ha samtaler med deg omkring vonde opplevelser, og henvise videre til kommunehelsetjenesten ellers spesialist helsetjenesten dersom han/hun eller dere sammen vurderer at det er behov for det. Det er den enkeltes fastlege som har øye blikkelig hjelp-funksjon på dagtid. Utenom ordinær åpningstid er det enten lokal le gevakt og akuttmottak spesialisthelsetje nesten som kan ta imot henvendelser.

Les mer her: www.hitralegekontor.no/praktisk-info/

Kommunal psykisk helsetjeneste

Hvis du eller noen du kjenner sliter med psykisk helse og har problemer på flere livsområder kan du enten ta kontakt med fastlegen din og be om en henvisning til tje nesten eller du kan ta direkte kontakt selv via kommunenes sentralbord tlf 72 44 17 00. Tilbudet er rettet mot voksne fra 18 år og oppover har lav terskel, er individuelt til passet og målrettet. Det tilbys både indivi duell og gruppebaserte tilbud.

Les mer her: www.hitralegekontor.no/praktisk-info/

Oppfølgingstjenesten

Tjenesten er et lavterskeltilbud for unge voksne med utfordringer innen rus/psyki atri. Tjenesten er tilgjengelig for alle som selv vurderer å ha behov for kontakt, du kan ta kontakt med oppfølgingstjenesten på telefon eller SMS. Du kan også få kontakt person i NAV, fastlege eller andre hjelpein stanser til å ta kontakt om du har behov for støtte/hjelp. Tjenesten kan tilby samtaler, aktivitet tilpasset ditt behov, og rusoppføl ging. De har også ansatte med opplæring i HAP (hasjavvenningsprogrammet).

Les mer her: www.hitra.kommune.no/helse/ helse-og-rehabilitering/oppfolgingstjeneste/

Kriseteam

Hitra kommune har et psykososialt krise team som kan bistå med bistand og praktisk hjelp og støtte ved akutte krisehendelser. Teamet kalles ut via legevakt, politi, bered skapsledelse eller prest.

Les mer her: www.hitra.kommune.no/helse/ psykososialt-kriseteam/

Helsestasjonen/Skolehelsetjenesten / Helsestasjon for ungdom

Helsestasjonen gir helsefremmende og fore byggende tilbud til alle barn 0-20 år og deres familier. For deg som går på skole, vil skole helsetjenesten kunne være til hjelp. Kontakt Hitra helsestasjon tlf 72 44 42 42 eller hen vend deg til helsesykepleieren på din skole. Helsestasjon for ungdom er åpen hver tors dag kl. 13-15, her er det bare å møte opp for samtaler med helsesykepleier eller lege. 1 torsdag i måneden er det åpent til kl. 17. Barne- og familieveileder er også ansatt på helsestasjonen, hun har ansvar for alt psy kisk helsearbeid for barn 0-18 år. Det opp nås kontakt gjennom din helsesykepleier.

Krisesenter

Blir du eller noen du kjenner utsatt for vold, eller befinner du deg i en vanskelig livssitua sjon og trenger noen å prate med? Krisesen ter er et gratis døgnåpent lavterskeltilbud for enslige kvinner, menn og LHBT personer med eller uten barn som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Telefonnummer: 72 48 24 10. krisesenteretorkdal.no/om-oss

TryggEst – vern av risikoutsatte voksne

Teamet skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Skjema/kontaktinfo finnes på www.hitra.kommune.no/helse/tryggest/

Spesialisthelsetjenesten (sykehus, avtalespesialister)

Spesialisthelsetjenesten kan tilby utredning og behandling for psykiske lidelser. For det te trenger du henvisning fra fastlegen din eller en psykolog dersom han/hun vurderer at det er behov for det.

Landsomfattende eksterne hjelpetilbud

Her er et utvalg av ulike eksterne hjelpe telefontilbud, altså ikke-kommunale tjenes ter, som man kan henvende til uavhengig av hvor i landet du bor og er.

• Helsenorge, helsenorge.no/psykisk-helse

• SOS-Chat, soschat.no – Mange synes det er lettere å chatte enn å snakke i telefonen om selvmordstanker. Åpent fra 18.30-22.30 på hverdager og 18.30-01.30 (torsdag-søndag)

• Kirkens SOS, kirkens-sos.no, krisetelefonen 22 40 00 40

• Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, lpp.no, rådgivningstelefon 22 49 19 22

• Mental helse, mentalhelse.no/tjenester/ hjelpetelefonen, hjelpetelefonen 116 123

• Rustelefonen, rustelefonen.no, telefon 08588

Å bygge broer

Det hele startet dagen vi had de vaffelsalg for TV-Aksjonen 2022 på Joker, Kvenvær. Sarah og Maya i første klasse var klare fra morgenen av.

De var nok litt nervøse, selv om de visste hva de skulle si og gjøre. Da første kunde kom inn gjennom døra, ble jentene glade. Så kom den neste og før vi visste ordet av det var bordet der jentene hadde utsalg, fullt av kunder. De satt der, drakk kaffe, spiste vafler og muffins som var lagd tidligere på dagen. Praten handlet om alt fra historie og politikk til økonomi, og jentene lyttet med smil om munnen.

Plutselig foreslo Unni, bygdas bestemor, at vi måtte få til et samarbeid mellom skolen og de eldre som bodde i nærmiljøet. Alle var enige og svært begeistret over forslaget. Så kom det første tilbudet (fra Unni selvfølge lig), det andre tilbudet også, og det tredje og det fjerde. Så heldige vi var som hadde så god støtte fra de eldre og som var fulle av livserfaring, ferdigheter og visdom og klare til å dele den med jentene på skolen.

Det første hjemmebesøket

Etter flere dager med planlegging ble vi så invitert hjem til Unni. Det var SFO-dag for Kvenvær Oppvekstsenter. Der ble vi ønsket velkommen, og til vår overraskelse var også Anne der. Hun jobbet tidligere som barne hagelærer i Kvenvær. Jentene vokste bok stavelig opp mellom hendene hennes, og det har alltid vært smil og latter hver gang de møtte henne.

Unni tok frem smykker som jentene kunne prøve. Armbånd, kjede, øredobber og mer

til. Jentene var over toppen av lykke. De fikk også utdelt vakre servietter med forskjellig design. Senere lærte Anne jentene å brette dem til bordpynt. Hun fortalte dem de fer dighetene hun tilegnet seg da hun jobbet på hotell. Så hjalp de til med å dekke til lunsj. Det var pølser og brød, sjokoladepudding og is.

Med full mage viste Unni hvordan de skulle strikke. Ferdigheter som mange ikke lenger har. Det var artig å se hvordan jentene slet med garn og pinner. De prøvde og prøvde til de bestemte seg for at nå var det på tide å tegne i stedet.

Høstdekorasjoner

Uka etter ble vi invitert til Anne. Som tid ligere ansatte i barnehagen var det hygge lig for jentene å være sammen med henne igjen. Siden været var bra, dro de på tur til Snekkvika. Unni ble med dem der også. Jo flere, jo bedre. Der plukket de lyng og plan ter til høstdekorasjon. Sammen skapte de også en vakker bukett å ta med hjem.

Etter turen dro de tilbake til Annes hus. Der spiste de en lett middag og senere tegnet de og lagde dukker med papirkutt. Sist men ikke minst lærte de hekling med ullgarn.

Alle disse aktivitetene var med å bygge bro over generasjonsforskjellene mellom eleve ne og de eldre. Samtalene de hadde under veis hjalp jentene å motta læring fra andre arenaer enn klasserommet. Kunnskap var ikke bare kunnskap om ABC og 123, men handlet også om hvordan man kan føre sam taler på en respektfull måte, hva er tingene vi kunne snakke om, nye ferdigheter og få ny selvtillit.

Historisk vandring på Skåren

Før jul venter en historisk vandring med Ole Skåren i det gamle fiskeværet Skåren. Der får de se og høre hvordan det var i gam le dager da de fleste bodde i utværene på grunn av fiske og lokale fiskeplasser.

Etter det kommer besøk hos Asbjørn & Kir sten på Morvollan. De driver begge en fan tastisk frukt- og grønnsakshage, og har vir kelig mange historier å fortelle om hvordan folk hadde det i gamle dager.

Den siste turen kommer til og foregå på vårparten, da jentene skal segle ned til Risøysundet og få omvisning på det gamle landhandelsstedet.

Kvenvær oppvekstsenter takker alle som har bidratt og vil bidra til at broer bygges mel lom unge og gamle.

FAKTA

Kompetansemål i læreplanen sier følgende:

Elevane skal finna informasjon om og presentera eigen fami lie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelja om korleis le vevis, levekår og kjønnsroller har endra seg. Samtidig skal de kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøke lokale samlingar og minnesmerke.

Frem MOT juletid

I år som i fjor, nærmer julen seg dag for dag. For mange en høy tid fylt av glede, venner, familie, gaver, mat, og hyggelige stun der sammen. Et avbrekk fra den hektiske hverdagen med plikter, forpliktelser og mas. En tid for ettertanke, og å sette pris på de gleder man deler med andre, og inngangen til et nytt år i enden av feiringen.

Likevel er det ikke alle som tar del i gleden på samme vis. Vi har alle hørt om Atle An tonsens eventyr i påvirket tilstand, et av

mange eksempel på bortfall av dømmekraft og gangsyn, men langt fra unikt. Hva er så julens sammenheng med Atle spør du kan skje? Rent bortsett fra diverse roller i ferdig innspilte julekalendre som følger oss dag for dag gjennom adventstiden? Atle har gjort ting han angrer på, de fleste av oss har sagt eller gjort ting vi angrer på. Gjerne i påvirket tilstand.

Julen er også høytid for Vinmonopolet, og avdelingen for kalde voksendrikker i daglig varebutikkene. Kanskje har det blitt en del av den norske folkesjela at dette er en del av jula for mange av oss, men å være bevisst akkurat det er likevel på sin plass.

Brannfakkelen i vårt lokalsamfunn er åpen bar, også utenfor høytid har vi en del sta tistikker som ikke er god lesning, og som

fort blir smittsom på tvers av generasjoner. Ruskjøring, fartsovertredelser, skader og si tuasjoner på bakgrunn av nevnte mangel på dømmekraft og gangsyn.

Handlinger sier som kjent mer enn ord, og en bevissthet rundt egne og andres holdninger til de mest sårbare blant oss, som kanskje ikke gleder seg til jul, eller de litt større som for første gang skal feire jul med mer enn brus i glasset kommer oss alle til gode. Vi kommer ikke kulturen til livs gjennom inn legg, snakk og synsing. Ei heller med stren ge pekefingre. Men en ørliten tanke rundt vårt felles ansvar kan vi koste på oss. I MOT står sitatet «It takes a village to raise a child» sterkt, og det er formålet med dette innleg get. VI er alle del av landsbyen, og har alle mulighet til å ta ansvaret som følger med.

Tør å ta vare på hverandre og andre. Ha et halvt øye ekstra til de du har en magefølelse på at ikke har det bra, eller er ensomme gjennom jula. Tør å være den som viser omsorg og raushet for andre, det er jo det julen EGENTLIG handler om?

Det betyr ikke at man ikke kan, og kanskje skal, kose seg litt ekstra i høytiden, det betyr at vi alle sammen har en rolle i landsbyen. Det betyr at vi alle ved våre feiltrinn trenger en landsby som er tøff nok til å si fra og ta vare på oss, foreldre som bryr seg om andre og andres barn, og voksne som er gode forbilder for den oppvoksende generasjonen.

Vi ønsker alle medlemmer av landsbyen vår en riktig god jul, med trivsel, trygghet og hyggelige stunder. Ta vare på hverandre og andre, så vil landsbyen være et godt sted også i 2023.

MOT Hitra

Fakta

MOT styrker ungdoms robusthet, livskvalitet, mentale helse, bevissthet og mot. MOT frem mer trygge klassemiljø der alle blir inkludert.

MOT forebygger ekskludering, mobbing, vold, rusmisbruk, kriminalitet og psykiske vansker.

Dette gjøres gjennom MOT-konseptet med enkle livsverdier og skreddersydde MOT-pro grammer som brukes av skoler og kommuner.

Initiativet til å starte MOT ble tatt i 1994 av de to olympiske skøyteløperne, Atle Vårvik og Johann Olav Koss. Deres motivasjon var å fore bygge sosiale samfunnsproblemer gjennom å implementere holdninger og atferd blant ung dom, slik at de ble bedre til å ta vare på hver andre og ta bevisste valg. De ønsket å styrke ungdoms livskvalitet, selvfølelse og mot, og gjø re dem bedre i stand til å ta egne valg, stå opp for egne verdier og ta vare på de som er utenfor og annerledes. De ønsket å bruke toppidretts utøvere som et virkemiddel for å styrke trygge og inkluderende samfunn og oppvekstmiljø. Det var begynnelsen på MOT-konseptet. I dag blir MOTs livsmestringskonsept brukt av skoler og lokalsamfunn i fire verdensdeler.

Lær mer om MOT på mot.no

Kultur

Jul på Hitra kino

Vi varmer opp med til jul med blant annet Alf Prøy sen inspirerte «Teddybjørnens Jul» for de minste og et blodig og eksplosivt juleeventyr fra Tommy Wirkola for de mer voksne i «Violent Night»!

I mellomjula byr vi på premierefilmer: Den helt ferske versjonen av «Folk og røvere i Kardemom meby», den etterlengtede «Kampen om Narvik», og filmen om Whitney Houston sitt banebrytende liv og karriere «I wanna Dance with Somebody».

Utover dette blir det et variert utvalg av filmer: «Avatar: The Way of Water», «Pus med Støvler», «Hvor er Anne Frank?» og «En annerledes verden»

Så oppfordrer vi alle til å gå inn i det nye året med kloke ord fra Kardemomme by friskt i minne: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil». God jul og godt nytt Kino-år!

Kinobilletter kjøper du enkelt her

Kinoprogram

Fredag 9. desember

Kl 17:00 Pus med støvler: Et siste ønske

Kl 20:00 Terrifier 2

Søndag 11. desember

Kl 13:30 Julenissens Datter – Den magiske tidsmaskinen

Kl 16:00 En annerledes verden

Kl 19:00 Violent Night

Onsdag 14. desember

Kl 19:00 PREMIERE: Avatar: The Way of Water

Fredag 16. desember

Kl 17:00 Pus med støvler: Et siste ønske

Kl 20:00 Avatar: The Way of Water

Søndag 18. desember

Kl 13:30 Teddybjørnens Jul

Kl. 16.00 Dekksgutten - En konsertfilm Kl 19:00 Bros

Program jul/nyttår:

Onsdag 21. desember

Kl 16:30 Julenissens Datter – Den magiske tidsmaskinen

Kl 19:00 Listy do M5

Torsdag 22. desember

Kl 13:00 Matiné: Tre Nøtter til Askepott

Kl 16:30 Teddybjørnens jul

Kl 19:00 Violent Night

Første Juledag

Kl 13:30 PREMIERE: Folk & Røvere i Kardemommeby

Kl 16:00 PREMIERE: Kampen om Narvik

Kl 19:00 Avatar: The Way of Water

Andre Juledag

Kl 13:30 Pus med Støvler

Kl 16:30 Folk & Røvere i Kardemommeby

Kl 19:00 PREMIERE: I Wanna Dance with Somebody

Onsdag 28. desember

Kl 16:00 En annerledes verden

Kl 19:00 Kampen om Narvik

Fredag 30. desember

Kl 12:00 Matiné: Kampen om Narvik

Kl 15:00 Hvor er Anne Frank?

Kl 18:00 Avatar: The Way of Water

Første Nyttårsdag

Kl 16:00 Folk & Røvere i Kardemommeby

Kl 19:00 I Wanna Dance With Somebody

Nyttårskonsert med Trondheimsolistene

Etter et opphold pga. pan demi kan vi igjen få høre TRONDHEIMSOLISTENE i en flott nyttårskonsert.

TRONDHEIMSOLISTENE er et dyna misk kvalitetsensemble av musikere tilknyttet Trondheim. Orkesteret ble etablert i 1988 og er et kammerorkes ter med stor programbredde og mu sikalsk vidsyn. Dagens kunstneriske leder, Geir Inge Lotsberg, viderefører utviklingen av TRONDHEIMSOLISTE NE som et topp profesjonelt ensemble med stor internasjonal anerkjennelse. Konsertene preges av humør, sponta nitet og intensitet.

Nyttårskonsert i Øyregionen har lange tradisjoner, og byr som alltid på musi kalske overraskelser fra scenen. Årets solist er den Åsbjørg Ryeng. Bandoneón er hennes instrument, et lite men mektig trekkspill som gir mu sikken hennes en sårhet og kraft.

Ryeng begynte å spille bandoneon i Trondheim som 10-åring. Siden den gang har hun spilt mer enn 1000 kon serter og er nå en aktiv frilansmusiker som jevnlig spiller konserter rundt om i verden.

Hennes musikalske utdannelse er for det meste fra Norge, hun tok sin bachel orgrad ved Norges musikkhøgskole i Oslo, og senere fullførte hun også sin mastergrad ved samme institutt.

Repertoaret hennes utvides fra klas sisk og samtidsmusikk til populærmu sikk, og hun er selvfølgelig spesialisert på den argentinske tangostilen. Ryeng har bygget en stor karriere og et sterkt rykte med sine musikalske tolkninger og intuitive musikalitet.

Det vil også bli lokalt innslag fra kultur skolen på Hitra. Denne gangen får vi innslag både fra elever og lærere i sam spill med TRONDHEIMSOLISTENE.

Konserten er torsdag 5. januar kl. 19.00 i Hitrahallen, og billettsalget er allerede i gang.

Billetter kjøper du enkelt her

Kultur

Julehilsen fra ungdomsbasen

Hitra Ungdomsbase ligger i kjel leren på Hitra Kultursenter. Hit kommer ungdom i alderen 13 til 18 - 19 år fra hele Hitra etter at skoledagen slutter. Her spi ser de, sjekker ut hva som har skjedd på telefonen og slapper av sammen med venner og an dre på tvers av trinn og skoler.

Vi legger til rette for ulike typer aktiviteter som alle står fritt til å benytte seg av. Aktivi tetene er biljard, bordtennis, air-hockey, ga ming og ulike typer brettspill. Vi legger også til rette for at man kan gjøre skolearbeid ale ne eller sammen med andre.

Tilbudet er godt besøkt av mange i målgrup pen og det er mye latter og glede.

Vi er stort sett alltid 2 voksne tilstede i åp ningstiden. Klubbleder er der hver dag og ansatte i kulturskolen og biblioteket har hver sin ettermiddag de jobber på Basen. De tilbyr blant annet bruk av band- og kuns trommet.

Ungdommene som kommer innom er gla de for at de har dette tilbudet som er gratis og som de kan komme til uten forpliktelser. Vi ønsker at terskelen for å komme hit skal være veldig lav.

En kveld i uken har vi et tilbud til de som er 10- 12 år (5. 6. og 7. trinn). Det har vært og er et kjærkomment tilbud til flere som ikke deltar i organisert idrett eller andre aktivi teter.

Vi ser at det er viktig for barn og unge at de har gode fritidstilbud i kommunen vår.

Det er mye latter og glede, gode samtaler og fine møter. Hitra har flotte ungdommer som vi er stolte av og det er en glede og ære å få lov til å tilbringe så mye tid sammen med dem.

Vi ønsker alle sammen en god og avslappen de julefeiring, for første gang på 2 år en jul uten avstand og begrensninger.

Håper alle får det fint :)

Hilsen

«Oss som jobber på Ungdomsbasen»

En god, trygg og brannsikker jule- og nyttårsfeiring

Det er en kjensgjerning at langt flere boliger brenner i julemå neden enn ellers i året. Dette skyldes i en viss grad økt bruk av potensielle brannkilder som vedfyring og levende lys. Det er en del enkle grep som kan fore tas for å redusere denne drama tiske økningen i julemåneden.

Nordmenn flest har det antall røykvarslere og slukkeutstyr som er påkrevd. Allikevel opplyser direktoratet om at svært mange røykvarslere ikke fungere som de skal. Sjekk derfor dine røykvarslere jevnlig, bytt batteri og vær spesielt oppmerksom i julemåneden. Det kan også være en tanke både for yngre og eldre å montere komfyrvakt slik at strøm men kuttes når plata blir for varm – kanskje et godt tips til julegave?

Stearinlys sin plassering i rommet eller i nærhet av dekorasjoner bør kanskje også vurderes. Eventuelt, kan stearinlysene skif tes ut med elektriske varianter uten at jule hyggen forsvinner fra hjemmet?

Brannøvelse

Familier bør jevnlig øve på brann i hjemmet. Tenk litt i forkant på hvem i familien som gjør hva, hvem tar vare på hvem, rømnings veier, eventuelt utvendig rømningsstiger og ikke minst hvor skal familien samles på et sikkert sted ved et branntilløp.

Med et håp om en god, trygg og brannsikker jule- og nyttårsfeiring ønskes innbyggerne i Hitra en god, inkluderende julefeiring og et godt nytt år.

Brannsjefen, Dag Robert Bjørshol

Gode råd for en trygg jule- og nyttårsfeiring

• Ikke gå fra levende lys

• Unngå bruk av brennbare lysestaker og mansjetter

• Ikke sett telys direkte på bordet eller andre brennbare flater

• Kjøp stødige lysestaker

• Gå slukkerunde før du legger deg

• Blås ut alle levende lys

• Bruk anbefalte lyspærer i lamper og dekorasjoner/ juletrebelysning

• Sjekk røykvarslere og slukkeutstyr

• Følg veilederen ved oppskyting av raketter

• Håndter nyttårseffekter varsomt

Same procedure as every year

Det blir juletrim og quiz på Dalpro, Eventyrstien i år også.

Det blir utplassert ca 16 stolper med julequiz på langs Eventyrstien på Dalpro. Kort for å delta finner du i kassen som henger på veggen ved Gårdsbutikken. På kortet svarer dere på quizen og koden på stolpen.

Oppstart 10. desember, avsluttes 2. januar. Det trekkes ut premier etter avslutter juletrim.

Følg Barmfjordtrimmen på Facebook

facebook.com/groups/179193249403791

Julehilsninger fra lag og foreninger

Hitra Næringsforening

God jul og godt nytt næringsår Hitra Næringsforening ønsker å takke medlemsbedrif ter, Hitra Kommune og alle gode samarbeidspartnere lokalt og regionalt for hyggelig, interessant og nyttig samskaping gjennom året som har gått. Vi er alltid sterkere sammen enn hver for oss, og i tillegg ligger det mye positiv energi i å være en del av et fellesskap. Sammen har vi forsøkt å navigere oss på best mulig måte gjennom noen vanskelige år; først med pandemi, deretter med krig i Europa og usikkerhet og negativ ut vikling når det gjelder priser på og leveranser av helt essensielle varer, tjenester og betingelser knyttet til drift av næring og samfunn. I denne fasen trer viktig heten av å stå sammen skulder mot skulder helt tydelig fram. Både lokalt og regionalt har vi i de ulike nettver kene våre delt erfaringer, kunnskap, gode ideer og til tak som har kommet både næringslivet og samfunnet ellers til gode. Nå øver vi oss ofte på samarbeid, vi blir gode på det og det vil derfor falle oss helt naturlig å fortsette med det.

I Hitra Næringsforening har vi noen få kjempestore, flere mellomstore og aller flest små medlemsbedrifter. Alle er avhengig av alle. De kjempestore er motoren i samfunnet vårt, de mellomstore er ofte viktige leve randører til de kjempestore. De små er de som gjør livet godt å leve her på den fine øya vår, og er en forut setning for at vi blir boende og at flere kommer tilflyt tende. Vi har ingen å miste, vi ønsker oss flere.

Tusen takk for innsatsen og samarbeidet alle sammen, jeg ser fram til fortsettelsen!

Randi Storsve Lundquist, daglig leder i Hitra Næringsforening Følg med på JUL I HITRA på visithitra.com

Polsk forening

Pozdrowienia świąteczne Święta Bożego Narodzenia zbliżają się dużymi krokami, a my, spo tykamy się dość wcześnie, by zdążyć przed przedświąteczną gorączką i wyjazdami naszych Rodaków do Polski na święta. Spotykamy się, by poczuć wspólnotę, że jesteśmy częścią czegoś większego. Żeby poś miać się razem, zjeść polskie przysmaki, pocieszyć i wesprzeć, jeśli ktoś tego potrzebuje. Żeby widzieć siebie wzajemnie takimi, jacy naprawdę jesteśmy. Doskonali, pasujący, inspirujący i ciekawi siebie nawzajem. Polska tradycja wigilijna to zostawianie jednego pustego miejsce przy stole. Dla niezapowiedzianego gościa, dla kogoś samotnego, potrzebującego. Tradycja ta współgra z polską gościnnością, jedną z naszych najpiękniejszych cech narodowych. W tych niespokojnych czasach nabiera to głębszego znaczenia i zachęca na otwarcie się oraz swoich drzwi na drugiego człowieka. Spokojnych i wesołych świąt dla wszystkich od Stowarzyszenia Polskiego na Hitrze!

God jul

Julen nærmer seg med stormskritt, og vi møtes ganske tidlig for å klare det før førjulsfeberen starter og før våre landsmenn reiser til Polen for å feire julen med sine nærmeste. Vi møtes for å føle et fellesskap, at vi er en del av noe større. For å le sammen, spise polske julegodiser, trøste og støtte hvis noen trenger det. Å se hverandre slik vi egentlig er. Perfekte, passende inn, inspirerende og nysgjerrige på hverandre.

Den polske julaftenstradisjonen er å la det stå én ekstra tallerken ved bordet. For en uanmeldt gjest, for en ensom, kanskje noen i nød. Denne tradisjonen resonerer med polsk gjestfrihet, en av våre vakres te nasjonale trekk. I disse turbulente tider får det en dypere mening og oppmuntrer oss til å åpne opp våre dører for et annet menneske.

Ha en riktig fredelig og god jul! Polsk forening på Hitra

Hitra IL

God jul og godt nytt år til alle våre frivillige Dere utgjør en stor forskjell, både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Dere skaper gode fritidstilbud for barn og unge, dere gjør en stor inn sats innenfor folkehelse og inkludering. Frivilligheten skaper mangfold, den gjør en forskjell i våre liv. Frivilligheten er identitetsskaping, den er samfunns bygging på høyt plan. Frivilligheten danner relasjoner som binder mennes ker til hverandre og gir livet mening. Takk til foreldre, lagledere, trenere og medlemmer i styrer og arbeidsgrupper som bidrar til at vi kan drive klubben vi dere og sågar styrke tilbudet fra år til år.

Jeg benytter samtidig anledningen til å ønske alle våre medlemmer i fotball, håndball, barneidrett, tennis, seiling, bueskyting og klatring en riktig god jul, et godt nytt år og velkommen tilbake på banen, på sjøen eller i veggen så snart se songen for din aktivitet starter opp igjen.

Takk til anleggsgruppa som holder tur hytter, turstier, skiløyper og skøyteba ne ved like og legger til rette for akti vitet så snart værforholdene er riktige.

Takk til husgruppa som stiller opp og skaper trivsel på mange slags aktivite ter i Fillan Klubb og Grendehus.

Tusen, tusen takk til hver og en av dere!

Har du lyst til å være med som frivil lig i Hitra Idrettslag? Send en epost til hitraidrettslag@hotmail.com så tar vi kontakt med deg. Vi har bruk for deg!

Randi Storsve Lundquist, styreleder i Hitra Idrettslag

Holmen/Hjertaas AS

Vi i Holmen/Hjertaas vil sende ei stor hilsen til alle unger, ungdommer og voksne som har vært med på å lage ma giske teaterøyeblikk i 2022. Det være seg i forestillinga Snøkvit, som deltager på teaterkurs eller som publikum på Jul i Hjertåsen som feirer tiårsjubileum i idrettshuset på Sandstad i desember.

Vi ser fram imot nye, fine opplevelser på Hitra i året som kommer – og hva det blir? Vent og sjå!

En gledelig jul ønskes dere, alle sammen!

Kari og Gunhild, Holmen/Hjertås AS

Hopsjø Kyst

og Kultursenter

Hopsjø Kyst og Kultursenter ønsker alle besøkende, gjester, samarbeidspart nere og våre Sponsorer en fredfull og GOD JUL! En begivenhetsrik sesong er atter tilbakelagt og «ballasten» er nå at ter brakt i land! Vi sees igjen til en ny vår og et nytt år på det gamle Handels stedet Hopsjø!

HitraPensjonistan

HitraPensjonistan ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Therese Ulvan

Kjære godtfolk; Håper jula gir deg glimt av varme og glede og lykke. For det er litt sånn med livet; det kommer i glimt. Og jula er et glimt av lys i mørketia. Derfor er det så fint å se alle lysene vi henger på husene og at vi pynter trær for disse lysglimtene. Vi trenger dem alle; hå pet, trua og roa. Dette er mitt ønske for deg; at du får nettopp dette.

Alt godt, Therese

Hitra Turlag

Hitra Turlag har i år hatt veldig mange fine turer, både på Hitra, Frøya og Orkland. Nye venner er blitt med oss, noe vi setter veldig stor pris på. Mange benytter seg av å være med på Trimpo eng, noe vi ser gjør godt for folkehelsa til flere. Håper dere fortsetter med det, så håper vi flere blir med på fellesturer i 2023. Vi har varierte turer, og vi tar vare på alle som er med oss. Vi koser oss på tur, og har mange positive opplevelser underveis. Sleng dere med, så får dere oppleve det samme som oss. Og latte ren sitter løst. Håper vi sees på turer i 2023. Velkommen skal dere være, alle sammen.

Vi ønsker med dette alle våre turvenner Ei Riktig God Jul og Et Godt Nytt År.

Hitra Turlag

Hilsen

Flere miljøfyrtårn i nærmiljøet

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte miljøser tifikat og et anerkjent og effektivt verktøy for miljøledelse, som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Stadig flere lokale bedrifter blir sertifisert som Miljøfyrtårn, og det er nå totalt 9 Miljø fyrtårn i Hitra kommune.

Det siste året har flere nye miljøfyrtårn kommet til, blant annet Sport1 Hitra – som den første frittstående butikken i kjeden. Daglig leder Kristian Meland Kvalvik fortel ler at miljøfyrtårnsertifiseringen var et pro sjekt satt i gang av Sport Holding slik at alle sportsbutikker under deres paraply kan bli miljøsertifisert om ønskelig.

Små grep gir god gevinst

– Dette var noe jeg ønsket å ta eierskap til snarest og med god bistand fra Sport Hol ding ble vi den første frittstående Sport1 butikken med denne sertifiseringen med unntak av pilotprosjektet deres, På Snø. Vi lever i en stadig mer transparent verden der det er viktig for meg og butikken å framstå som et bedre valg miljømessig, sier Kvalvik. Tekstilbransjen har vært en miljøversting, men til og med små grep kan gi store mil jøgevinster.

– Vi bryr oss og ønsker å bidra til et lave re forbruk i produksjonskjeden og kan stå

foran kunden vel vitende om at produktene våre gjennomgår strenge krav i forhold til miljømerking, sier Kvalvik.

Krever ikke store endringer

Kvalvik forteller videre at det ikke har måttet gjøre store endringer i drifta for å bli sertifi sert.

– Vi har sortert avfall lenge og er bare enda mer nøye på å sortere korrekt. Et lite grep i hverdagen er at vi før tømte søpla ved kassaområdet hver dag. Nå tømmer vi når det er fullt og sparer dermed i plastpose bruken med 3-4 poser hver uke.

Hvorfor bør andre lokale bedrifter velge å bli Miljøfyrtårn?

– Man bør bli miljøfyrtårn av flere grunner, sier Kvalvik. – Det viser at du har et bevisst forhold til ditt eget klimaavtrykk og hjelper deg å ta miljømessige korrekte valg i hverda gen. Du viser at du tar ansvar for kommende generasjoner og ønsker å bidra til at de arver en verden der vi ikke har kommet for langt i forhold til klimaendringer og uopprettelige skader på miljøet.

For å bli miljøtårnsertifisert kreves det både at bedriften oppfyller grunnleggende felleskriterier og spesifikke bransjekriteri er. Sertifiseringskriteriene dekker viktige

områder som arbeidsmiljø, avfallshåndte ring, energibruk, innkjøp og transport, hvor aktuelle temaer som matsvinn og plast er inkludert. Dette gir virksomheten gode for utsetninger for å gjennomføre effektive og lønnsomme miljøforbedringer, samtidig som det bidrar til å oppnå flere av FNs bære kraftsmål.

– Det er en del forarbeid, men mye av det ble gjort av Sport Holding. Har man tingene på stell er det ganske smooth å bli godkjent, sier Kvalvik og avslutter:

– Ha et bevisst forhold til hvor mye søppel du produserer og at dette er sortert. Se hva du kan gjøre for å minske dette forbruket, både av søppel og energiforbruk.

Miljøfyrtårn i Hitra kommune

El.Konsult AS

Elektro Team AS (Hitra)

Guri Kunna videregående skole, skolested Hitra

Hemne Sparebank, Hitra Hitra Anleggservice

Hitra Bygg og Snekkerservice AS Hitra Tannklinikkt

Sportshuset Hitra AS (Sport1)

Vinmonopolet Hitra

Fakta

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er en offisiell, norsk miljøsertifise ringsordning for små og mellomstore bedrifter, og offentlige virksomheter. Hensikten med Miljø fyrtårn-programmet er å heve miljøstandarden i private bedrifter og offentlige virksomheter.

Hvorfor bli sertifisert?

• Erfaringer viser at Miljøfyrtårn-bedrifter kan spare driftsutgifter ved å tenke miljø og effek tiv ressursutnyttelse.

• Stadig flere kunder etterspør miljøvennlige va rer og tjenester. En Miljøfyrtårnbedrift får en tydelig miljøprofil som gir konkurransefortrinn. Bedriften kan få flere kunder og kan styrke sin posisjon som underleverandør.

• Et større fokus på arbeidsmiljø, og mange opp lever et lavere sykefravær

• Bedriften bidrar til mindre belastning på mil jøet og er med på å ta et ansvar for bruk av ressurser.

• Miljøfyrtårn er et verktøy bedriften kan bruke til å bidra til å nå flere flere av FN sine bære kraftsmål.

Hvordan bli sertifisert?

For å bli sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift må din virksomhet registrere seg på Miljøfyrtårn sine sider for å sette i gang prosess med kurs og ser tifisiering.

En Miljøfyrtårnbedrift forplikter seg til kontinu erlig miljøforbedring gjennom å gjennomføre nye miljøtiltak. Årlig miljørapport med handlingsplan skal leveres til Stiftelsen Miljøfyrtårn hvert år innen 1. april. Resertifisering skjer hvert tredje år.

Nye felleskriterier

15. juni 2022 lanserte Miljøfyrtårn nye felleskri terier for alle private virksomheter som starter sertifiseringsprosessen etter 15. juni 2022. De nye kriteriene skal gjøre klima- og miljøarbeidet mer relevant og vesentlig, sikre mer målrettet og kontinuerlig forbedring på miljø, samt en sterkere forankring i ledelsen. Kravene er vesentlig endret, og hjelpemidlene og verktøyene er forbedret be tydelig for å hjelpe med å oppfylle disse kravene. Les mer om de nye kriteriene ved å trykke her.

Mer informasjon

Vil du vite mer? Besøk Miljøfyrtarn.no for å lese mer om sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn.

Det nærmer seg jul Frivilligsentralen er i gang med juleforberedelsene

Sosial mandag

Sosial mandag er et tilbud som Psykisk helse har ansvaret for. Her har de aktiviteter, samtaler og spiser mat sammen. Har du lyst til å delta så bare kom.

Juleinnsamling

Frivilligsentralen i samarbeid med lokalavisa Hitra•Frøya organiserer denne innsam lingen. Også årets innsam ling vil gi et kjærkomment tilskudd for de som i det daglige har akkurat nok. Sparebank 1 SMN gir også julegaver til barn og ungdom på Hitra. Disse blir innkjøpt lokalt og utdelt gjennom Frivilligsentralen. Positivt mottatt.

Ønsker du å gi et bidrag så kan dette gjøres via 583792

Hjertetreff og herretreff

Hjertetreffene våre hver onsdag er et treffpunkt for hjemmeboende eldre hvor vi spiser lunsj sammen og er sosiale.

Nytt tilbud som ble startet i 2021 er Herretreffene som er den siste onsdagen i hver måned. Vi er også veldig heldige med at ungdommer gjennom faget «Innsats for andre» har deltatt i høst på disse treffene. Ungdom og eldre i lag skaper god stemning.

Sangstund

Fredager i partallsuker inviterer HitraPensjonistan til sangstund på Frivilligsentralen. Godt oppmøte og flott sang runger i lokalene. Det er plass til flere, så kom gjerne og bli med.

Julekrybber

Lokalforeningen Livsglede for Eldre Hitra og Frivilligsentralen vil også i år ordne til julekrybbene i hagen på Helsetunet til glede for beboerne.

Juleverksted

Frivilligsentralen med sine frivillige inviterer inn 4. klasse fra Fillan skole til juleverksted på frivilligsentralen. Da starter vi med julegrøt og fortsetter med julebakst og juledekorasjoner. Dette er en fin tradisjon som er godt mottatt av både elever, lærere og frivillige.

Småbarnsfamilietreff

Småbarnsfamilietreffene har utviklet seg til å bli både på tirsdager og torsdager. Der er det Familietjenesten i kommunen som har ansvaret for gjennomføringen. Familietjenesten har også arrangert «klesbyttedager» og «lekebyttedager».

Strikkekafé

Strikkekaféen er fortsatt et treffpunkt hver tirsdag. Der er det de frivillige som koker kaffe og steker vafler. De sørger også for strikketøy som sendes til Estland. Her får vi også levert mye strikketøy fra hitterværinger som ikke deltar på strikkekaféen, men som ønsker å bidra med varmt tøy til Estland.

Julen på Kystmuseet

Hvorfor ikke gå på museum i romjula?

Museet har åpent fra 27. – 30. desember fra 12-15. Her kan du besøke våre utstillinger, og få et innblikk i hitter væringens dagligliv for 100 år siden, eller undre deg over hva som skjedde på Kvenvær etter Jedinorog sitt forlis i 1760.

Er du interessert i slektsforskning eller lokalhistorie?

Kystmuseet eier og driver nettstedet «Hitterslekt». Her kan du søke blant 86 496 navn, for å se om du finner dine slektninger. Eller, ta deg tid, og sett deg ned å bla i Hitranytt/ Hitra•Frøya fra svunnen tid. Vi har samlet alle utgavene av lokalavisa, og plassert de i vår flotte kaféavdeling, slik at alle som ønsker har tilgang til denne fantastiske lokalhistoriske kilden.

Pepperkakebyen «Peppervika» er også verdt et besøk. Byen står til 31. desember, og da kåres det beste bygget i byen.

Peppervika 2022

Jula 2020 var store deler av Norge nedstengt, mange førjulsaktivite ter måtte avlyses, og julebesøkene ble presset ned til et minimum

For å gjøre førjulstida litt lysere åpnet Kystmuseets borgermester byen sin «Peppervika». Alle hitterværinger ble invitert til å lage sitt bidrag til pepperkakebyen, og byggverk av forskjellig art og stan dard strømmet inn. Det morsomme var at elevene ved Guri Kunna vgs syns dette var like morsomt som barnehagebarna.

Peppervika ble en suksess, og ble åpnet igjen i fjor, og fra 1. desember 2022 kan alle som vil, levere byggverk til byen vår. Alle byggverkene vil bli vurdert av en dyktig, og kompetent fagjury, og 31. desember vil vinneren bli annonsert med brask og bram!

Gå sammen, liten og stor, ung og gammel, tanter, onkler, bestefor eldre, barn, barnebarn, eller vennegjengen, og lag ditt byggverk til Peppervika 2022!

Hvorfor feirer vi jul og ikke kristmesse?

Julefeiring er en viktig tradisjon i Norge, men har du tenkt på hvorfor det heter jul, når det er Kristus sin fødselsdag vi feirer?

På engelsk og amerikansk heter høytiden Christ mas, som betyr Kristmesse. På spansk heter det Navidad, som betyr Kristi fødsel. I Tyskland heter det Weihnatchen (den hellige natten). Så hvorfor bruker vi i Norden jul– når det visselig er Jesus Kristus sin fødsel vi feirer?

For å finne svaret må vi langt tilbake i tid. Da de første menneskene slo seg ned i vår kant av ver den, var de godt kjent med at årstidene skiftet. Et evig kretsløp nordboerne måtte lære seg å leve med. Hva de tenkte om dette veit vi jo ikke, men vi veit at de merket seg at på et tidspunkt i den mørke tida ble dagene lengre og natta kortere. En merkedag for ny start, men også en oppgjørets time for det som hadde vært - og det skulle man ha stor respekt for. Kampen sto ikke bare mellom dag og natt, sommer og vinter, lys og mørke. Det var også en kamp mellom gode og onde krefter.

Den gamle Åsatrua sto sterkt hos Skandinavene. For å feire solas tilbakekomst og lengre dager, ofret de – eller blotet, for å blidgjøre gudene. Det var gjerne dyreoffer i form av gris eller geit, som skulle gjøre gudene vennlig innstilt til menneske ne og deres virke. Juleblotet var nok det viktigste av ofringene. Starten på et nytt år, med håp og forventninger til gode avlinger og god helse for mennesker og dyr. Da var det viktig å spise og drikke godt. Ølbrygging var av største betydning. Uten juleøl kunne man ikke skåle med Odin, Tor og resten av gudene. Da sto man dårlig rustet for det nye året, og for vonde makter.

Tiden gikk og nye impulser fikk smått om senn fotfeste hos nordboerne. Sjøfarende hadde vært i Europa og hørt om den nye gudetroa, men den fikk ikke særlig god mottakelse. Kristendommen ble innført med vold og tvang, ganske langt fra religionens gode budskap. Av de norske kongene som sto i spissen for kristningen, skilte Håkon Adelsteinfostre eller Håkon den gode seg ut. Som navnet sier var han nok en fredelig mann. Han la feiringen av den nye høytiden – feiringen av Jesus Kristus sin fødselsdag til samme tid som juleblotet. Med det la han forholdene til rette for en glidende overgang mellom den gamle åsatrua og den nye kristendommen.

Her kan vi kanskje finne noe av årsaken til at vi feirer jul og ikke kristmesse. For å innføre nye skikker, ble noen av de gamle beholdt. Håkon den gode var nok en klok mann, som forsto at man måtte gi og ta – slik det ofte er her i livet. Nordboerne fikk beholde julefesten, mens inn holdet endret seg. Kanskje var det sånn at den hedenske trua og kristendommen gikk paral lelt den første tiden. Man kunne ikke være helt sikker på at det ene stemte mer enn det andre. Så for sikkerhets skyld tok man med noe av det gamle i det nye. Da skuffet man ingen av gudene, hverken de gamle eller de nye.

God jul!

Til julen kan vi friste med følgende:

Saltfiskball, 1 kg 180,Stekt flesk, 300 gr. 85,Fiskegrateng, 750 gr. 90,Skinkegrateng, 750 gr. 95,Fiskesuppe, 2 kg 200,Potetball, 1 kg 85,Risengrynsgrøt, 2 kg 140,Lasagne, 2 kg 260,Lapskaus, 2 kg 250,Ribbesaus, 1 kg 75,Stekt ribbe, 1,5 kg 170,Epler og svisker, 200 gr. 45,Hjemmelaget potetstappe, 1,5 kg 150,Ertestuing, 1 kg 70,Kålrotstappe, 1,5 kg 120,Riskrem, 600 gr. 90,-

Hjemmelaget karamellpudding 90,Karamellsaus, 150 gr. 45,Rødsaus, 600 gr. 50,Jordbærsaus, 600 gr. 70,Egg- og rekesalat, 300 gr. 60,Eggsalat, 300 gr. 50,Italiensk salat, 300 gr. 50,Krabbesalat, 300 gr. 60,Karri kyllingsalat, 300 gr. 60,Storkjøkkenets honning- og akevittgravet laks i biter. Pr kg. 250,Storkjøkkenets gravet laks i biter. Pr kg. 250,Storkjøkkenets rødbetgravet laks i biter. Pr kg. 250,Storkjøkkenets blåbærgravet laks i biter. Pr kg. 250,-

Blåbærkompott til blåbærlaksen, 100 gr. 25,Potetsalat, 500 gr. 70,-

Aprikosmarmelade til ost, 200 gr. 50,Klementinmarmelade til ost, 150 gr. 30,Hjemmelaget leverpostei, 250 gr. 55,-

Storkjøkkenets tomatsild, 300 gr. 60,Storkjøkkenets sursild, 300 gr. 60,Seilaks 70,Sennepssaus, 250 gr. 50,Flettaloff 70,Focaccia, 1/4 70,Hvetekaker 70,-

Catering julemeny

Bestill julelunsj eller julemiddag hos oss!

MIDDAGSMENY

Julemiddagtallerken - 325,-

Tre biter ribbe, en medisterkake, en pølse, rosenkål, rødkål, epler og svisker, flatbrød, tyttebær, poteter og julesaus og riskrem med rødsaus.

Pinnekjøtt - 350,Pølse, kålstappe, poteter Julekoldtbord - 359,-

Kombinasjon av julekoldtbord og julemiddag - 445,-

Ønsker du å spise hos oss?

LUNSJMENY

Juletallerken - 245,-

To biter ribbe, en medisterkake, en pølse, rosenkål, rødkål, tyttebær, poteter og saus.

Julelunsj koldtbord - 329,Minimum antall 10 personer. Desssert - 40,Riskrem med rødsaus.

For oppdekking og servering etter arbeidstid må dette avtales individuelt. Kontakt oss, så ser vi på muligheten. Bestill catering på tlf. 72 46 52 20.

PÅLEGGSPAKKE fra Hitra storkjøkken

Overrask dine ansatte, kollegaer, slekt, venner eller naboer med vår påleggspakke!

Pakken inneholder:

Hjemmelaget leverpostei

Seilaks

En type sild (tomatsild eller sursild)

Laks i bit (blåbærlaks, gravet laks eller honninglaks)

Tilbehør til laksen (blåbærkompott eller sennepssaus)

Eggsalat

Italiensk salat

Klementinmarmelade

Hvetekake eller flettaloff

Pakkepris kr. 380,-

Vi ønsker bestillingen helst 5 dager før henting. Bestillingen sendes hitra.storkjokken@hitra.kommune.no eller ring tlf. 72 46 52 20.

Quiz

for hele familien

ALLMENN 1

1. Hvilke fransk motehus lanserte i 1947 kolleksjonen som et ter hvert blir kjent som “New Look”?

2. I kortspillet “Kasino”, hvilket kort har verdi på 16 når man spiller det fra hånden?

3. Hvem malte landskapet og hvem malte personene i “Bru deferd i Hardanger”?

4. I hvilket land renner elven Severn?

5. I hvilken barne-tv-serie Spilte “Raffen” en rolle?

6. Hvem ble ordfører i Bergen men gikk rundt å kalte seg selv borgermester?

7. Hva kalles en symaskin som i samme operasjon renskjærer stoffet, kaster det over og syr rettsømmer, gjerne med fire tråder samtidig?

8. Hvilken norsk komiker og for fatter står bak tegneserien om journalisten Rita Bloid? I tillegg så har han skrevet “Streberne” også skrevet historier til Donald Duck.

9. Hvem regisserte filmene “Ver tigo”, “The Birds” og “The man who knew too much”?

10. Hva het Eirik Blodøks’ hustru og mor til hans barn, blant dem Harald Gråfjell og Sigurd Sleva? Hun var sterk pådriver for at de skulle ta makten i Norge.

ALLMENN 2

1. Hva heter verdens dypeste inns jø? Den er også verdens største ferskvannsinnsjø målt etter volum og den største som i sin helhet ligger i Russland.

2. Hva er promillegrensen for å føre motordrevne fritidsbåter under 15 meter i Norge?

3. Hvem utga sitt første verk, Catilina, under pseudonymet Brynjolf Bjarme?

4. De tre filmene i serien “Back to the future” tar utgangspunkt i året 1985, men hvilke tre an dre år reises det til i fremtid og fortid?

5. Japanske animasjonsfilmer kalles “anime”, men hva kalles den særegne japanske tegneseriestilen?

6. Etter hvilken alpinist og flyver ess er Mariusgenseren oppkalt?

7. Hva heter den tyske baronen, offiseren og skrønemakeren som er udødliggjort gjennom sin sterkt overdrevne historier om egne bragder i krig, reiser og jakt? Rudolf Erich Raspe ga i 1785 ut historiene om baronens bragder, riktignok ytterligere overdrevet.

8. Hvilke bær som kan minne om blåbær går også under navnet mikkelsbær og skinntryte?

9. Hvilke ord på Y fra tibetansk brukes om den avskyelige snømann som ifølge folketroen lever i Himalaya?

10. Hva er postnummeret til Beverly Hills, som befinner seg i Los Angeles.

ALLMENN 3

1. Hvem var den siste av de Svenske unionskongene? Han regjerte i Norge frem til 1905.

2. Hva heter journalisten i serien om Harry Potter som ikke går av veien for å finne på ting for å få en god sak? Hun var en uregistrert unimagus som kunne forvandle seg til en bille.

3. I hvilket land blir folkesangen “Waltzing Mathilda” ofte kalt landets uoffisielle nasjonalsang?

4. I hvilket tiår ble forbudet mot seksuell omgang mellom menn fjernet i Norge?

5. Hvilket land kaller Finnene for Ruotsi?

6. Hvem var den eneste som satt i samme statsrådstilling gjennom alle Erna Solbergs åtte år som statsminister?

7. Hvem ble valgt til britisk statsminister i 1945 og satt frem til 1951?

8. Han har hatt sitt eget talkshow på BBC siden 2007 og kommen tert “Eurovision Song Contest” siden 2009. Showet hans vises på TV-Norge hver fredags kveld. Hva heter han?

9. Hvilken Spielberg produsert skrekkfilm fra 1982 har navnet på et vesen vi på norsk kaller “bankeånd”? Vesenet er et slags husspøkelse som lager mystiske lyder og flytter på ting.

10. Hvilke to komikere har hatt suksess med sceneshowet “12 gode råd fra to menn med lav utdanning”?

FAMILIEMIX 1

1. I historien om Kaptein Super truse, hvilken jobb har Benjamin Krupp, han som Thomas og Har ald hypnotiserte til å tro han var Kaptein Supertruse?

2. Hvilke TV-program blir ledet av Tonje Gilje, Chris Omdahl og Victor Sotberg?

3. Hva kalles den årlige hoppetau konkurransen som holdes for 4. Til 7 trinn? Den arrangeres av nasjonalforeningen for folke helse.

4. Hvilken Nordmann er den eneste som har vært verdensmester i sjakk?

5. Hva kalles nakkehårene til en hest?

6. Hvor mange kroner er den største pengeseddelen i Norge verdt?

7. Hva er navnet på den gassen som lager bobler i brusen?

8. Hva slags farge har den mid terste stripen i det spanske flagget?

9. Hva heter øya Ivi, broren Jack og familien deres besøker i TV-serien “Flaskepost fra Stille havet.”

10. Hva heter sukkertøyene som er flate og runde og har en engelsk tekst inne i et hjerte? Tekstene er gjerne av typen “I love You” og “Kiss Me”!

FAMILIEMIX 2

1. Hva er fornavnet til Selmas bestefar i julekalenderen “Snø fall”? Han er også Julenissen.

2. Hvem eier og har laget robotene Bolten, Minus, Grompen og Taurus?

3. I hvilke norsk by er noen av de største turistattraksjonene: Bryggen, Fisketorget, Fløyen og Norges største akvarium?

4. I hvilket år kom svartedauden til Norga? 1349, 1492 eller 1776?

5. Hva ble oppfunnet først av maskindrevet fly eller maskin drevet ubåt?

6. Hvilket ord på fire bokstaver brukes om maskinstyrte skap ninger i dataspillet “Minecraft”? De kan være enten aggressive, passive eller nøytrale.

7. Hva heter den tydelig hvite og svarte fuglen i kråkefamilien som regnes som veldig intel ligent, og som er veldig vanlig over hele landet?

8. Hva heter dataspillserien fra EA Sports hvor man spiller fot ball mot andre? Man kan spille kamper mot venner som er tilstede eller over nett, eller man kan spille “Career mode” eller “ultimat team”?

9. Hva kalles gjerne skipsruta som går langs hele norskekysten fra Bergen til Kirkenes og tilbake?

10. Hvilken norsk komiker har laget og spiller mange av rollene i TV-serien “Førstegangstjenest en”?

FAMILIEMIX 3

1. Er arten “Rødspette” en fisk, en fugl eller et pattedyr?

2. Hva heter lego-serien hvor vi møter Lloyd Garmadon og Mas ter Wu?

3. Hvilke av Norges største mat varebutikkjeder har samme navn som en frukt med hårete skall og en fugl fra New Zealand?

4. I hvilken TV-serie skal fem ganske morsomme mennesker konkurrere i rare oppgaver som “kongen” Atle Antonsen og hans hjelpere gir dem?

5. Hva heter gruppen med masker som sammen med Henry Von Grogg har slått an med sangen “STAY KEEG”? Navnet ligner veldig på navnet til en ganske kjent komponist av klassisk musikk.

6. Hva heter programmet på NRK Super som handler om viten skap og morsomme DIY-eksper imenter? Navnet er tatt fra en kjent vitenskapsmann.

7. Hvilken superhelt har fienden Doc Ock og Green Goblin? Den siste blir også kalt det grønne trollet på norsk.

8. Rundt fotballbaner er det ofte en friidrettsbane. Hvor lang er en runde i den om du løper i den innerste banen?

9. Hvem eier tegneseriehunden Idefix?

10. Hvilket land er det eneste landet Danmark har en landegrense med?

FAMILIEMIX 3 1. Fisk 2. “Ninjago” 3. Kiwi 4. “Kongen befaler” 5. Beathoven 6. “Newton” 7. Spider-man 8. 400 meter 9. Obelix 10. Tyskland

FAMILIEMIX 2: 1. Julius 2. Daidalos 3. Bergen 4. 1349 5. Ubåt 6. Mobs 7. Skjære 8. “FIFA” 9. Hurtiruten 10. Hermann Flesvig

FAMILIEMIX 1: 1. Rektor 2. “FlippKlipp” 3. “Hopp for hjertet” 4. Magnus Carlsen 5. Man 6. 1000 kroner 7. Karbondioksid 8. Gul 9. Tikopia 10. Love Hearts

2 2. Rina Slita 3. Australia 4. 1970-tallet 5. Sverige 6. Bent Høye 7. Clement Attlee 8. Graham Norton 9. “Poltergeist” 10. Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen.

Barnesider

Lang ventetid?

Blir ventetiden frem mot jul lang? Her har vi samlet noen tegneoppgaver og puslespill for de minste (men også for de lekne voksne), som kan korte ned ventetiden bittelitt ����

Finn 5 feil!

Her mangler det en puslespillbit. Kan du finne den rette?

Ooops! Her ble det litt krøll med julegavene... Kan du hjelpe nissen og sortere antall av hver?

Her er det to helt like nisser. Ser du hvilke?

Kan du hjelpe snømannen med å finne julepynten sin? Her kan du også fargelegge snømannen og julepynten!

En av nissene har glemt bjella si, klarer du å finne rett nisse?

Oi! Her var det mange nisser!

Glimt fra året som har gått

Babymatkurs

Helsestasjonen hadde ledige plasser på babymatkurset som ble arrangert i samarbeid med Elisa fra Helgebostad hagebruk. Deltakerne fikk kurs i hvor dan man kan lage enkel og sunn mat for småbarn mellom 0-2 år. Elisa har bachelorgrad i ernæring, og har jobbet mye med mat for barn og matlaging. Kurset var gratis for småbarnsforeldre og ble dekket i sin helhet av Norsk folkehjelp og Hitra kommune. Elisa hadde med grønnsaker fra egen kjøkkenhage og deltagere fikk med smaksprøver hjem. Kurset var lagt opp til at man kunne ta med sine små barn til kurset.

Hestneshula

Hitra kommune har utarbeidet et lokalt rammeverk for tverrfaglig arbeid i grunnskolen; «Ta hele kommunen i bruk».

4. klasse ved Barman skole var på tur til Hestnes hula. Amy Lightfoot og Per Johnson gjorde fortida levende for en lydhør og engasjert gjeng. En fantastisk og lærerik dag på alle vis! Tidslinja som Amy har utarbeidet ligger i bakkant. Der kunne vi søke informasjon om hvile arter det ble gjort funn av i Hestneshula.

Hjertetreff og Herretreff

I juni gjennomførte Livsglede for Eldre sommeravslutning for Hjertetreff og Herretreff. Disse treffene er koselige treffpunkt for de godt voksne i Hittersam funnet.

Onsdag 22. juni møttes vi som vanlig på frivilligsentralen hvor det ble servert røm megrøt og nygrillede marinerte koteletter med tilbehør. Samtalene gikk lett rundt bordene og deretter var det quiz og andre tema som ble diskutert i sofaavdelingen.

Onsdag 29. juni ble det arrangert Herre treff på Hopsjøen. Været var strålende og besøket hor Aukas Båtmotorsamling nede på fabrikkområdet, skapte mange gode samtaler over lyden av gamle båtmotorer.

For en jobb disse godt voksne herrene har gjort for å ta vare på motorene. Deret ter tuslet vi over til Hopsjøen og det ble servert en nydelig bacalao til lunsj. Arve Fjeldberg fortalte om hvalfangsthistorien og vi fikk omvisning på museet som de hadde fått ordnet på Hopsjøen. En stor takk til våre samarbeidspartnere som bidrar til at vi får gjennomført slike treff. Her nevnes bla Hitra Revmatiker forening for rømmegrøt, Lars Erik Strand Vitsø for mye god mat, Hitra kommune sine ansatte for positivt samarbeid og alle andre som sjelden eller aldri sier nei når vi spør om hjelp eller bidrag.

Besøk på sykehjemmet gir glede for store og små.

Regnbue

Mange feiret Pride 10. september, men få var like koordinert i fargevalget som Helsestasjonen som var pyntet i regnbuens farger. For oss har det vært med på å understreke viktigheten av fokuset vi har hatt denne uka, og viktigheten av PRIDE feiringen i morgen. Retten til å være seg selv og elske hvem man vil, er noe vi skal ha med oss hver dag. Om mandagen er grå skal vi ha respekt for mangfoldet og det fargerike samfunnet vi lever i. Be yourself Be proud Happy Pride

Juleverksted

Kanrrlagsund oppvekstsenter

Den store pepperkakebakedagen i barnehagen på Knarrlagsund oppvekstsenter. Besteforeldre, barnebarn samt personalet kjevlet deig og stanset ut figurer, stekte og smakte litt på deig og kjekser. Veldig bra oppmøte og ei virkelig trivelig stund. Før bakingen startet, hadde barnehagen adventsstund i gymsalen for hele oppvekstsenteret inklusive besøkende i gymsalen. Vi setter pris på at dere tar dere tid og kommer på en slik dag.

Første omgang ble vunnet stort av elevene. Stort overtall av elever og sola mot brukes heftig som argument fra de voksnes side (godt spill fra elevene er kanskje vel så viktig).

Mot 5.-6. ble det et noe jevnere resultat, men elevene dro i land seieren til slutt.

Ballonglek i Sansehagen

Glimt fra året som har gått

Kunstnerbesøk

Barman oppvekstsenter var superheldig og fikk besøk av kunstneren Ståle Gerhardsen! Han tryllet frem et maleri med sprayboksene sine og som nå pryder oppvekstsenteret vårt. Barna var ivrige tilskuere og hadde mange formeninger om hva det skulle bli. Det var magisk å følge prosessen for både liten og stor.

“Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.” Rammeplan for barnehager Takk Ståle, for denne unike opplevelsen!

Demensaksjon

Denne flotte gjengen i valgfaget innsats for andre fra Fillan skole, var å finne i Fillan onsdag 21. september. Da gjennomførte de en demensaksjon for å samle inn penger til forskning. Hvis du tok med deg naboen eller en god venn og støttet opp om forskningen, kunne du få gode kaker og møte trivelige ungdommer som setter fokus på en viktig sak.

Ryddedag

Kvenvær oppvekstsenter vår på tur i fjæra med primus, fint vær og godt humør!

Like sikkert som at våren kommer og snøen smelter er det at søppel, dess verre, havner der det ikke skal. Derfor brukte vi god innsats og vilje til å plukke med oss søppel, veldig flinke Miljøagen ter vi har

Skolehagen ved Barman oppvekstsenter

I våres brukte vi mye tid ute. Vi ryd det stein, greiner, ugress og røtter. Vi fikk hjelp fra foreldre, andre elev er og lærere, naboer og flere. Det var spennende. Mye læring, viktig læring, nyttig læring! Elevene har nå opp levd arbeidet som kreves for å dyrke mat. I dag ser vi resultatet. Resulta tet etter et stort stykke arbeid. I dag ble også de fleste av vekstene våre til grønnsaksuppe. Elevene har dratt opp, vasket, skrellet og kuttet grønn

saker. Igjen, viktig læring. Læring om hvordan maten tilberedes, og tiden det tar. Hvis noen leste artikkelen i Hi tra-Frøya om kjøkkenhagen vår i juni, kunne dere lese at mange gledet seg til å smake chili. I dag kan vi bekrefte at chili er STERKT, men særdeles god i grønnsaksuppe.

Vi er stolte. Vi er så stolte. Stolte over elevene våre. Stolte over skolen vår. Stolte av SKOLEHAGEN vår!

Åpning av Fillan Brannstasjon

Selv om både kommunedirektør Ingjerd Astad og ordfører Ole L Haugen var til stede under åpningen av den nye brannstasjo nen, var nok brannbamsen Bjørnis som var hovedattraksjonen for de mange små som hadde møtt opp.

Blinkskudd av elever på dans fra Hitra kulturskoles sommerforestilling 2022!

Langbord for eldre

7. september hadde elever fra Guri Kunna videregående skole, flinke frivillige og vårt emminente Storkjøkken pyntet og gjort klart for «Langbord for eldre».

Langbordet kommer i stand som et samar beid mellom seks kommuner frivilligheten, næringslivet representert ved sponsorene Salvesen & Thams, Hemne Sparebank og Frøya-laks fra SalMar og Trøndelag Sørvest, Lakseregionen.

Arrangementet kommer i forbindelse med at Trøndelag er europeisk matregion (Euro pean region of gastronomy) i 2022.

Menyen som serveres er en velsmaken de treretters. Hele menyen og alt tilbehør består av råvarer fra lokale produsenter og gjenspeiler mangfoldet av lokalmat i regi onen. Rettene blir tilberedt av dyktige in stitusjonskokker i kommunene og frivillige fra Frivilligsentralene bistår med servering, dekking, transport og rydding.

Alle kokkene som er involvert i arrange mentet har deltatt i arbeidsmøter hvor de har satt opp menyen og plukket ut råvarene selv. I utvelgelsen av råvarene er det lagt stor på helse, sunnhet, sykdomsforebyg ging og matglede.

HITRA HELSESTASJON

Organisasjonskart

Gudstjenester

Søndag 11. desember

Nordbotn kirke kl. 11.00

Deltakere:

Sokneprest Tore Holmqvist, organist Silvio Krauss, kirketjener Bjørg R. Bjørgvik

Søndag 18. desember

Fillan kirke kl. 11.00

Deltakere:

Sokneprest Tore Holmqvist, organist Silvio Krauss, kirketjener Ronny Bjørnseth

Lørdag 24. desember

Juleaften

Nordbotn kirke kl. 12.00: Julaftensgudstjeneste

Deltakere:

Sokneprest Tore Holmqvist, organist Silvio Krauss, kirketjener Inger Johanne Roald.

Sandstad kirke kl. 14.00: Julaftensgudstjeneste

Deltakere:

Sokneprest Tore Holmqvist, Strand seniorbrass spiller, kirketjener Ronny Bjørnseth.

Dolm kirke kl. 16.00: Julaftensgudstjeneste - vi ringer julen inn. Deltakere: Sokneprest Tore Holmqvist, organist Silvio Krauss, kirketjener Bjørg Bjørgvik. Koret Carpe Diem deltar og Ane Vatn leser juleevangeliet. Det blir direkteoverføring på lokaltv fra denne gudstjenesten.

Vi ringer julen inn med festgudstjenester julaften

I år feires julaften i tre av kirkene på Hitra. Og for første gang på mange år blir det jule stemning og avslutningsgudstjeneste i ær verdige Dolm kirke som er pyntet i festdrakt for anledningen. Når gudstjenesten her er ferdig på julaften er det klart for å ringe ju len inn.

- Vi har mange som ønsker å delta på jul aftensgudstjeneste hvert år, forteller kirke verge Tom Skare, og det synes vi er flott. Fra og med i år vil vi rullere mellom kirkene og ha tre kirker der vi gjennomfører dette. Da blir det høytidsstemning, julesanger og jule evangeliet før julen ringes inn.

I år er det Nordbotn, Sandstad og Dolm kirke som er kirkestedene som det er lagt feiring til. Kirkekontoret oppfordrer folk til å

besøke den kirka som passer dem best den ne dagen. På Sandstad deltar tradisjonen tro Strand Seniorbrass med musikk, og det bruker bestandig å bli julestemning når de lar tonene runge ut i kirka.

- Den siste gudstjenesten er lagt til middel alderkirka Dolm. Her blir det også musikal ske innslag av Carpe Diem og kantor Silvio Krauss, juleevangeliet leses av 6. klassingen Ane Vatn fra Barman skole og vi tror alle skal gå hjem med høytidsstemning når vi av slutter med fellessangen "Deilig er jorden", sier Skare som ønsker at hitterværingene strømmer til kirkene denne dagen og ønsker samtidig alle en riktig god og fredfull jul.