Øymagasinet Høst 2022

Behov for rådgivning?

Ta kontakt med oss på Hitra og Frøya

Vi på Hitra og Frøya er tilgjengelig for avtalte rådgivningsmøter mandag til fredag.

Bestill et møte med oss på smn.no/kundemøte for å avtale møtetidspunkt.

Du kan også ring oss på 915 07300, alle dager kl. 7-24. På smn.no kan du finne det meste av det du lurer på.

Forsidefoto: Tonje Selvåg

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.

ØYMAGASINET HØST:

Utgis av: Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no

Utgivelse: Fredag 23. september 2022

Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen

Opplag: 4.000

Trykk: Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og post@hitra-froya.noEU-Ecolabel.•724404 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no

JO MINDRE, JO BEDRE

Helt siden han var liten, har Marius laget ting med hendene. SIDE 5

InnholdHUNDELIV

Linda beskriver hobbyen med hundene som en fin livsstil. SIDE 10

FLERSTEMT

Harmundi er et internasjonalt kor med stort fokus på mangfold og inkludering.

SIDE 12

BOKFRELST

I mer enn seksti år har Randi slukt bøker.

SIDE 14

PERLER

Kaja er hekta på perling - det har spredt seg til militæret.

SIDE 18

UNGE BØNDER

Landbruk er en viktig næring på Hitra. Nå begynner den yngre generasjonen å ta over gårdene.

SIDE 21

FILATEILIST

Tor har over 35.000 frimerker i samlingen sin. SIDE 29

- EN MASKIN

Vegard er hjemom og spiser. Ellers går all fritid til fotball. SIDE 32

HOBBYMATVOGN

I fjor høst åpnet et nytt serveringstilbud på Mausund.

SIDE 34

DOKUMENTARFILM

Filmskapere fra London besøkte nylig Måsøval og Frøya.

SIDE 36

Jojomindre,bedre

Helt siden Marius Monsø var liten har han laget ting med hendene. En gang holdt det på å gå riktig galt.

I gave til samboeren har Marius laget en artig liten sak. Her har han brukt en gammel såpeboks og montert på et lys. Kreativt og kult.

Verkstedet til Marius er det hans far som har bygd opp. Et ekte Reodor Felgen-verksted.

– Mange etterspør og vil bestille, men jeg føler en del av den kreative gleden og friheten forsvinner om jeg skal lage akkurat et sånt produkt som skal være sånn og sånn. Gir de meg frie tøyler er det noe annet.

Det første han begynte med var å lage sverd. Nå lager han alt fra kanoner til kvinnekniver i ekte vikingestil. Hans store interesse for urbefolkning har også påvir ket han inn på dette sporet av en hobby.

I det lokalavisa ankommer Helgebostad er det som å komme til en liten landsby. Her finner vi Elisa Helgebostad med Hel gebostad Hagebruk, og Hitra Gårdsmat og en del andre hus rundt om. Midt der inne finner vi verkstedet til Marius. Det er faren hans som opprinnelig bygde det, men nå har Marius inntatt stedet med full driv. Sola skinner gjennom vinduene, og sagspon, verktøy, og ting Marius har la get ligger rundt om. Det er som å bli tatt inn i Reodor Felgens verden.

Den kreative gleden Marius forteller at han gjerne får ideer, og lærer seg teknikker fra Youtube. Materi alene han bruker er treverk, hvaltenner, hvalbein, skinn, og metall. Når han jobber med noe kan timene forsvinne, men av og til har han jobbet så mye, at han kjenner han blir kvalm bare av tanken på hob byen. Da går det gjerne en lang tid uten hobbyprosjektene før han starter på igjen. Når han er ferdig med et produkt er han ferdig. Han knytter seg ikke så veldig til tingene, men heller selve prosessen med å lage det.

– Mange etterspør og vil bestille, men jeg føler en del av den kreative gleden og friheten forsvinner om jeg skal lage akku rat et sånt produkt som skal være sånn og sånn. Gir de meg frie tøyler er det noe annet.Når lokalavisa ser seg rundt i rommet kan en finne både gitar, kanon, kniver, kvinnekniv fra vikingetiden, smykker, nord-amerikansk fløyte, og verktøy. Verk tøyene har også Marius selv laget.

– Før brukte jeg mye dremel da jeg jobbet, men fant ut etter hvert at det er bedre å bruke mer presist redskap. Nå lager jeg redskap fra blant annet gamle motorsagfiler.

Lærte å bruke vernebriller Når Marius skal komme med hobby historier smiler han.

– Mamma har en historie som hun gle delig forteller. Hver gang jeg fikk et ark som liten tegnet jeg oppe i hjørne veldig små tegninger. Bare oppe i hjørnet, og det skulle være lite. Slik er det ikke den dag i dag, men det at det skal være lite henger fortsatt igjen. Jo mindre, jo bedre.

Tonje Selvåg

Marius sier han ønsker å utfordre seg, og presse slik at han nesten oppnår det umulig. Vi ser allerede nå at han har la get mye smått. Selv om han liker å lage små ting er det også andre utfordringer han har lyst til å gå løs på.

– Steinsliping og sølvarbeid hadde vært morsomt å lære mer om, sier han.

Det er også en annen hendelse som har brent seg fast, nesten bokstavelig talt. I det Marius skulle støpe i smia, hel te han vann nede i smeltedigelen. Det var litt lite vann, og kanskje litt for varmt. Det eneste Marius så var bare en lysende smultring før det eksploderte mot han, og

øynene hans. Heldigvis gikk det bra, men han lærte i hvert fall å bruke vernebriller. I det lokalavisa skal dra tar han oss med inn i smia. Her forklarer han hvordan han jobber, og hvordan smia fungerer. Vi får fortalt at det går en del kull når den skal fyres opp, men selve smia kommer raskt i gang når den startes.

– Når kommer saken her i avisa, lurer Marius med et smil, og ler.

Han tuller med at det er greit å vite når han skal slå av telefonene, da han regner med det nå kommer forespørsler om å lage produkter.

Det er få begrensninger for Monsø. Her har han laget en liten veske, og ingen detaljer overlatt til tilfeldighetene.

Marius får til å lage de flotteste mønster. Her har han utfoldet seg på en hvaltann.

Marius og smia - Her holdt det på å gå riktig så galt!

– Kunne ikke ha tenkt meg et liv uten hund

Linda og mannen var i starten uenige om hvilken rase de skulle skaffe seg. Rase ble de enige om. Det startet først med en hund, i dag har de fem. Linda beskriver hobbyen med hundene som en fin livsstil. Men når en må avlive to hunder på samme dag, er det såpass tøft at ingen forstår, forklarer hun.

Tonje Selvåg

premierteDetterundtliggerPremierosene«strødd»omibobilen.vitneromgodthunder.

Linda Iversen er ei travel dame på Flat val som jobber med demente på Frøya sykehjem, studerer, har barn og familie, og driver med sau. Men det stopper ikke der. I tillegg har hun oppdrett på hunder. Nærmere bestemt NewFoundlanderhun der. Har dere sett hundeprogrammet på NRK med kjæledeggen Anton? Linda har mange slike Anton’er, men kjenner ikke igjen rasen gjennom tv-figuren. Hun me ner rasen er en som krever mye jobb, og at de absolutt ikke er noe asfalthunder.

I det lokalavisa kommer inn på tunet skimter vi et stort lyseblått gårdshus og et rødt fjøs. Men fokuset flytter seg fort bort på den lodne sorte bamsen som kommer løpende. Det er en av Lindas NewFound landere. Hunden er en trivelig type, og en blir på en måte glad i henne med en gang. I følge Linda har hundenes selskap betydd alt i pandemien.

De beste vennene mine ble ikke be rørt av pandemien, og vi har vært mer sammen enn noen gang.

500 mailer, og aldri hatt så stor etterspørsel Pandemien har også vist seg gjennom andre aspekter. Linda har fått hele 500 mailer, hvor folk er interesserte i å kjøpe valp.For meg er det viktig at det ikke bare skaffes hund i pandemien. Også når ver den blir normal igjen, så overlates hunde ne til «seg selv». Jeg som oppdretter har ikke noe juridisk ansvar for hva som skjer i etterkant, men i mine kontrakter står det at jeg ønsker å være den første som kon taktes om hunden ønskes solgt.

Linda forklarer også at en ser masse

slikt på Finn. En kan lese om plutselige allergier, og at hundene ikke liker men nesker.Såklart er også hundene påvirket av pandemien. De har også hatt mindre so sial kontakt. En del kommer også til meg og spør om råd for hva de skal gjøre med hundene sine.

I tillegg til å ha det hund som hobby, ha oppdrett og dra på utstillinger har Linda også tilbud om hundeklipp. Og gjennom hundeklippen kommer også spørsmål. Kunnskapen Linda har, har hun oppar beidet seg gjennom 16 års erfaring. Selv kommer hun også fra en familie med hunder, så hun selv mener dette kom inn med morsmelka.

Mange historier

Noe av det mest rørende Linda har opp levd er når en annen hundeeier på Frøya ikke hadde melk til valpene sine. Da måt te Lindas hund stille som ammehjelp.

Hadde ikke vi hjulpet til, hadde mest sannsynlig ikke valpene overlevd. Slike historier er noe som rører en å tenke på, sier

EnLinda.annen

historier som preger Linda er da hun skulle avlive sin første hund. Hun dro til dyrlegen. Men før denne timen, hadde noen oppdaget noe som burde sjekkes ut på en annen hund. Hun tok også med seg han til dyrlegene. Det hele endte med at begge måtte avlives. Vi ser på Linda at dette fortsatt preger henne sterkt. De to fine hundene sovnet stille inn med labbene i kors, forklarer hun med tå rer i Detøyekroken.varhelt grusomt. Jeg måtte stop pe og gråte i to timer ved Orkanger. Det

verste var også at datteren min ikke fikk sagt hade til den ene hunden, siden det te ikke var planlagt.

Linda avslutter med å si at hun alltid tenker på hundens beste, så selv om det er traumatisk og sørgelig for menneske ne rundt, må hun alltid sette hundens beste først.

I det vi avslutter intervjuet kommer Ra punzel og slikker litt på notatblokka og pennen. Rapunzel er hunden vi møtte ute på gårdsplassen. Nå er hun klar for bilde taking. Men hver gang reporteren prøver å ta bilde snur hun halen til. Før vi drar får vi tatt bilde, og Linda viser stolt frem premieroser som ligger strødd i bobilen deres. Alle rosene vitner om godt premi erte hunder. En siste klapp på den gode svarte bamsen, før vi vinker farvel.

Rapunzel og Linda. Linda har hatt godt selskap både av Rapunzel og de andre hundene pandemien.i

Knytter gjennombåndsang og mat

Det internasjonale koret Harmundi har stort fokus på mangfold og inkludering.

Lokalavisa fikk være med på korets første øving etter sommerferien, hvor vi blant annet møtte Danussia Baracho og Ariadna Szczybelski, som begge syntes det er fint å bli kjent med flere som kommer fra forskjellige land.

– Vi er ikke fra Norge, så når vi er i en sammenheng hvor det er flere som ikke er fra samme land, så snakker alle norsk på nesten samme nivå. Man føler seg veldig velkommen, sier Danussia, som er på sin første øving med koret.

Ariadna har vært med siden april, og forteller at hun ble kjent med koret da de sang på kulturhuset på Frøya under fredsmarkeringen i forbindelse med krigen i Ukraina.

– Når man føler at alle har samme erfaring og bakgrunn så finner man noen man har noe til felles med. Også er det så lett å snakke med folk, sier hun.

Møtes gjennom sang og mat Koret ble etablert i 2016, og tanken bak var at det skulle være et samlingssted hvor alle kunne føle seg velkomne og dele kulturen og språket sitt med andre.

– Sang er en så unik arena for å treffes. Vi har mange forskjellige språk, men vi har noe til felles i det musikalske. Det har, siden oppstarten, vært internasjonale medlemmer, både norskspråklige, men også flerspråklige tilflyttere, sier Miriam Aclima Baglund.

På slutten av hver øving setter koret seg ned og spiser sammen. Da spiser de mat

som de har tatt med selv, og som gjerne tilhører kulturen de kommer fra.

– En stor del av øvingene våre er det sosiale etterpå. Vi har med oss mat, snakker om maten, vi kan presentere den om det er noe spesielt fra der man kommer fra, også lærer vi om hverandres kultur og prater rett og slett, sier Kristin Svendsen.Hunkommer fra Klæbu og ble kjent med Harmundi da hun var på utkikk etter en hobby da hun flyttet til Hitra for fem år–siden.Formange av oss som har kommet til Hitra og Frøya så har koret blitt som en ekstra familie. Vi er utrolig knyttet og det er utrolig fint å ha det fellesskapet, sier Kristin

Malin Lervåg

Danussia Baracho (t.v.) fra Brasil og Ariadna Szczybelski fra Spania synes begge det er fint med en are na flere er på samme nivå når det gjelder norskkunnskaper.

Mye mer enn bare sang

Kristin forteller at koret mistet mange medlemmer under pandemien, da de ikke kunne ha øvinger.

De ønsker seg flere medlemmer, og hun påpeker at man ikke må ha sunget i kor før for å være med.

– Her får man opplæring i noter og sangteknikk. Jeg hadde aldri sunget i kor før jeg ble med her, men det var ikke noe pro blem, for her blir man møtt som den man er også blir man bygd opp av fellesskapet og Gabriëla, som gjør en fantastisk innsats for å samle alle de ulike erfaringene, kulturene og språkene, forteller Kristin.

Gabriëla Lukassen jobber i Frøya Kulturskole og er dirigent i koret. Hun er fra Nederland, og har selv erfa ring med å være ny i Norge.

Hun forteller at Harmundi har fo kus på mye mer enn bare sang.

– De som er med oss har veldig forskjellig musikalsk bakgrunn, så det er ikke bare musikken som tel ler. Hos oss er grunntanken at vi skal være inkluderende og mangfoldig. Vi streber ikke etter å være det beste koret i regionen, for det er ikke målet vårt i det hele tatt. Målet vårt er å synge fra hjertet og det vi tar med oss av kulturen vår og at vi prøver å dele det, sier hun.

Lukas forteller at det ikke bare er musikken som teller, men at koret har stort fokus på å være inkluderende, mang foldig og å lære om hverandres kultur.

Vi har kompetansen du trenger og hjelper deg gjennom hele prosessen. Fra idéer og byggetegninger til hjelp med søknad.

Ved å bruke oss i alle faser, er du som kunde sikret at kvalitet, fremdrift og økonomi følges nøye under hele byggeprosessen. Våre oppdrag favner bredt, vi ser ingen for store og ingen for små. Våre kunder er både offentlige og private utbyggere. Fra rehabilitering til nybygg, fra garasje, eneboliger og fritidsboliger til butikk, industribygg og skoler.

Byggeplaner?Takontaktforenuforpliktendesamtale!

Tlf. 72 48 40 20

HøstferienÅpningstider-uke41DagBadBowlingTrening

Mandag 10. oktober Stengt 16-20 0830-20

Tirsdag 11. oktober Stengt 16-20 0830-20

Onsdag 12. oktober 16-20 16-20 0830-20

Torsdag 13. oktober 16-20 16-20 0830-20

Fredag 14. oktober 16-20 16-20 0830-20

Lørdag 15. oktober 12-16 12-16 12-16

Søndag 16. oktober 12-16 12-16 12-16

AKTIVITETSHALLEN:

Åpent kun for medlemmer med chip. Chip kan kjøpes i Hitrahallens kontortid 08.00-15.00 og gir tilgang til aktivitetshallen (ikke svøm- og idrettshall). Pris kr. 100,-. 18 års aldersgrense, men mulig for 16-17 år med samtykke fra foreldre. Med chip, hver dag 06.30-22.00

TRENINGSSTUDIO:

Må være medlem og ha chip, hver dag 06.30-22.00

Vi har også åpent solarium!

– Vi er utrolig knyttet, sier Kristin, som flyttet til Hitra for fem år siden. Fra venstre: Kristin Svendsen, Anna Bårdseng og Ariadna Szczybelski.

Medlemmene Harmundi lærer mye hverandres kultur gjennom mat, og spiser sammen på slutten av hver øving. Fra venstre: Miriam Aclima Baglund, Kristin Svendsen, Anna Bårdseng og Karl

HOBBYmin HOBBYmin

Randis favorittforfatter for øyeblikket er Jón Kalman Stefánsson. Hun nevner også en bok som plutselig ble ekstra aktuell, Erika Flatland sin bok Grensen, hvor Erika reiser gjennom alle land som grenser til Russland.

– Jeg vet ikke hvordan livet hadde vært uten noe å lese i

Trond Hammervik

– Jeg er nok det som kalles en bokorm. Jeg vet ikke hvordan livet hadde vært uten noe å lese i, sier Randi Foss Fjærli.

65-åringen på Volden på Frøya har net topp gått av med pensjon. Hun vet ikke helt om det blir mer eller mindre lesing nå. Noen timer i løpet av døgnet blir det med ei bok, uansett.

– Nå som jeg er blitt eldre, sover jeg mindre. Det blir en del lesing på senga, forteller hun.

– Var det ikke noe mer, gikk jeg løs på menighetsbladet

Lesing har vært sentralt i livet til Randi i mer enn seksti år.

– Jeg lærte meg å lese før jeg begynte på skolen, så jeg har nok lest i mer enn seksti år. Jeg var nysgjerrig på alt, og slukte det jeg kom over. Var det ikke noe mer, så gikk jeg løs på menighetsbladet. Jeg husker at da jeg begynte på skolen, ble jeg irritert over at jeg ikke fikk låne fra alle bøkene på biblioteket. Det var kun en barneavdeling vi fikk låne fra. Heldigvis hadde jeg en far som kjøpte bøker, fortell er hun.

– Enten liker jeg boka eller så liker jeg den ikke Randi er ikke alene med bøkene sine. Hun er med i en lesegruppe med åtte damer på Frøya. De møtes jevnlig for å lese og diskuterer bøker.

– Jeg er ingen skolert leser, og har in gen intellektuell tilnærming. Jeg er litt sånn: enten liker jeg boka eller så liker jeg den ikke. Men i lesegruppa er det også dem som er mer skolert, og som påpek er virkemidler og kommer med sine tolk ninger. Det gjør det interessant, sier hun.

Hun forteller at lesegruppa har hold sammen siden før 2009, at de møtes på omgang heime hos hverandre, og de re iser også på turer sammen. De har vært i flere europeiske storbyer, og da er det gjerne lagt inn noe litterært eller kulturelt i programmet.–Plussatvihar det veldig trivelig i lag.

Zoomer inn på kart mens hun leser Randi har ingen favorittforfatter eller fa vorittsjanger.–Jegleser romaner, biografier og his torie. I en periode slukte jeg mye krim. Forfattere kommer og går. Jeg er ikke så veldig opptatt av klassikerne, selv om jeg

har lest både Dostojevskij og Hamsun. Jeg har en norsk favoritt for tiden: Gaute Heivoll. Og så er jeg veldig glad i en is landsk forfatter: Jón Kalman Stefánsson. Han skriver så bra. Når jeg leser histo riene hans fra Island sitter jeg med kart og zoomer inn på stedene han skiver om. Randi har også plukket fram ei anna bok der hun har sittet med kart og oppslagsverk samtidig som hun har lest: Erika Fatlands «Grensen». Dette er en dokumentar fra hennes reise gjennom alle de landene som grenser til Russland.

– Denne var veldig interessant å lese. Og så ble den veldig aktuell da, med Russlands angrep på Ukraina.

Den tredje boka Randi har plukket fram, er Linn Ullmanns nyeste bok: «Jente 1983»–Jeg synes Linn Ullmann er en veldig god forfatter. Denne skal vi ta for oss i neste møte i bokgruppa, forteller Randi FossRandiFjærli.synes det er veldig positivt at folk leser, uansett hva det er de liker, og vil gjerne komme med en oppfordring: – Bruk biblioteket. Det er et veldig godt tilbud.

Linn

Jón

Erika Fatland Grensen

Kom i gang for 1 kr

Klikk på en tilfeldig pluss sak på hitra-frøya.no for bestilling av abonnement.

Havbruksuka på Hitra og Frøya

Viktige møteplasser for deg som er hekta på havbruk!

Blå Innovasjonscamp

Tiendeklassinger fra hele Trøndelag besøker Hitra og Frøya, når vi sammen med Ungt Entreprenørskap arranger ny innovasjonscamp. Elevene har jobbet med konkrete og aktuelle oppdrag fra havbruksnæringa, og denne dagen får vi presentert nytenkende og kostnadseffektive løsninger fra ungdommen!

Aqua Culture Foresight forum

Bedrifter og utdanningsinstitusjoner fra Island, Sverige og Finland kommer på besøk for å hente inspirasjon fra norsk fiskeoppdrett og norsk utdannings praksis – med SalMar ASA og Guri Kunna videregående skole som gode eksempler. Et EU-finansiert samarbeidsprosjekt via Trøndelag fylkeskommune.

Toppledermøte

Vi har høye ambisjoner for havbruks- og havromsnasjonen Norge. I vår felles framtid skal vi utdanne kandidater til arbeidslivet, forske fram betydningsfulle resultater og skape smarte løsninger for norsk og internasjonal havbruksnæring. Derfor inviterer vi sentrale næringslivsledere og ledere fra NTNU og SINTEF til nytt toppledermøte, og spør: Hva mer skal vi få til sammen?

Studentdag

NTNU studenter får havbruksnæringa på nært hold når vi inviterer til studentdag på Hitra og Frøya. Gruppa besøker oppdrettsanlegg og næringsaktør, og møter elever på Guri Kunna vgs. En dag med ekskursjon, dialog, diskusjon og sosialt samvær, før vi møtes til konferanse på Frøya kultur- og kompetansesenter.

Brohodekonferansen

I år har vi fokus på havbruksnæringas utfordringer og videre utvikling, i det som kan bli en brytningstid for tradisjonelt merdbasert fjordoppdrett av laks. Akademia og næringsliv kan sammen bidra til nye løsninger av merdbasert oppdrett, styrke innovasjonstakt og rekruttering til framtidas oppdrettsnæring. Velkommen til tiårsjubileum!

Brohode

Det har spredt seg til

– Det finnes ikke mange vernpliktige ved Ørlandet som ikke går rundt med perlearmbånd, sier Mia Helsø (20). Hun ble inspirert av lillesøster Kaja til å begynne med perling, og nå er det blitt en trend blant militære på Ørlandet.

Kaja bruker nesten alltid armbånd hun selv har perla, og gir gjerne bort til venner og familie.

Venke

I fjor sommer fikk Kaja Helsø (13) i Fillan seg en ny hobby, perling. I følge storesøster Lene (17), perler Kaja «hele tiden».-Det

gjør jeg ikke, jeg perla mye i fjor sommer, også had de jeg en pause, før jeg be gynte igjen i år, forklarer hun.

Det går i armbånd og smyk ker, og det som lages gir hun bort til venner og familie.

– Også bruker jeg noe selv da.

Kreves ikke mye

Kaja forteller at det ikke trengs mye utstyr for hobbyen.

– Egentlig bare tråd og per ler. Og et lås da, men det går jo an å bare knyte dem også.

Kaja syns dette er en billig hobby og hun bruker ikke mye penger på perler og utstyr.

– Jeg kjøper mest på Panduro. Også har jeg fått en del perler i gaver, blant annet fraHunutlandet.forteller at hun kjenner flere som perler, og noen gan ger møtes hun og vennene for å perle sammen.

– Det er for å ha noe å gjøre. Og det er gøy, sier Kaja som også spiller håndball på friti den.

Perling i militæret Pappa, Øyvind forteller at Kaja har også inspirert store søster Mia til perling.

– Hun sitter jo i militæret og perler nå.

– Ja, det stemmer, det gjør jeg, og Kaja inspirerte meg, sier storesøster Mia (20).

Hun er nå i førstegangs tjeneste i saniteten på Ørland flystasjon.Hunerikke alene om å ha hobbyen i millitærleiren.

– På leir så e jo perling mest gøy med tanke på det sosiale, og så e det jo bra tidsfordriv når det e rolig på vakt, sier Mia.Hun forteller at det ble en del perling ut når sola skinte i sommer.–Isommer var det ganske rolig på sykestua, men det blir mindre tid til sånt nå når feri en er over, for da er det litt mer travelt på vakt.

Når vi treffer henne tilfeldig i Fillan i sivil, drar hun opp er mene og viser en rekke perle armbånd.–Dethar

blitt veldig po pulært altså. Det finnes ikke mange vernpliktige ved Ør landet som ikke går rundt med perlearmbånd. Det gjel der også gutter, smiler hun.

Mia forteller at hun gjerne sitter ute i sola og perler sammen med andre medsoldater ved flystasjonen på Ørlandet.

Finmotorikk

Flere barnhager og skoler har perling som aktivitet i sin pedagogiske plan ettersom å plassere perlene på en tråd eller nedi de små hullene på perlebrett krever både stor konsentrasjon, god øye-hånd koordinasjon og trening av finmotorikken.

Kaja har litt utstyr for perling på rommet sitt her hos pappa, og litt hos mamma. Og noe tar hun med seg imellom.

I Selvågan på Ulvøya kan du finne roen, nyte stillheten tett på naturen og havet. Sjølufta klarner hodet og sam men med familie og venner kan du skape herlige minner. I gangavstand fra hyttetomtene ligger Selvaagsundet Marina med ledige båtplasser, naustboder og landbru for utsetting av båt. En drøy kilometer unna ligger Knarrlagsund med kro og marina, stor Joker-butikk og byggvareforretning. Området ligger 15 km fra kommunesenteret Fillan.

Dispensasjonssøknader, byggesaker og alle typer reguleringsplaner.

Vi har over 15 års erfaring og er klar for å hjelpe deg med dine prosjekter.Tlf.484817 kystplan@kystplan.no04

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt. Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

bønderunge bønderUNGE

Landbruk er en viktig næring på Hitra. Nå begynner den yngre generasjonen å ta over, som vil jobbe for å opprettholde og videreutvikle det flotte landbruket vi har her. Lokalavisa har møtt tre unge bønder, som enten har tatt over gård på odel eller kjøpt gård selv, for å snakke om hvorfor de valgte å gå denne yrkesveien, hvordan det er å jobbe som bonde i 2022 og hvilke utfordringer de møter på.

Gøran har to traktorer han bruker til slåtten. Han for teller at det er en del utstyr som skal til, og han baserer seg på å gjøre det meste av vedlikehold selv.

1. januar 2020 overtok Gøran Ansnes Haltland (29) gården etter bestefaren på Ansnes.Derdriver han nå med grovfôrproduk sjon, og presser rundballer som han sel ger.Han var ikke i tvil om at han hadde lyst til å ta over.

– Jeg har vokst opp her, og har holdt på i «ræva» på gamlingen og vært med på det meste her på gården, sier Gøran.

Gjør vedlikeholdet selv

På Ansnes driver Gøran 200 mål med dyr ket mark, som han slår to ganger i året.

Han forteller at det er nok å holde på med når man har gård.

– Det er jo litt forefallende arbeid på en

gård da, det er alltid noe å holde på med.

Til slåtten har Gøran to traktorer han bruker: en til rundballpressen og en til slåmaskinen.Deterlittutstyr som skal til når man dri ver med slåtten, og på gården har Gøran et bygg hvor han oppbevarer alt om vin teren.–Det er jo en del utstyr som skal til når man holder på med rundballer. Det mes te av utstyret er gammelt, for det er jo ikke økonomi i å kjøpe nytt når man driver med det jeg holder på med.

Der har han også et lite verksted, hvor han gjør vedlikehold av utstyret han bru ker til Hanslåtten.forteller at han gjør det aller meste selv, og som utdannet industrimekaniker

er han ganske selvhjulpet.

– Jeg baserer jo på å gjøre alt vedlike holdet selv. Det er ikke rom for å ha noe servicefolk eller sånne ting. Det er bare hvis det er krise. Jeg er utdannet industri mekaniker, så jeg får gjort det meste selv.

– Mest en hobby

I tillegg til å drive med fôrproduksjon, job ber han også som tekniker på slakteriet påHanUlvan.forteller at han ikke får nok inn på slåtten til at han kan leve av det.

– Sånn som jeg driver nå, med bare å slå jorda og presse rundballer så er det ikke noe å leve av. Det er mest en hobby. Hvis jeg skulle levd av det så tror jeg det er melkekyr som gjelder.

Han forteller at han driver på det sam me arealet i dag som bestefaren gjorde da han drev, og han antar at han produ serer rundt 5–600 rundballer i året.

Da ble de brukt til å fôre opp dyrene på gården, men nå forteller han at det blir solgt til andre gårder på Hitra og Frøya.

– De ligger her til folk kommer og hen ter dem. Alt blir solgt, jeg har jo ikke noen dyr å fôre opp selv.

Det er ingen kyr på gården nå, men Gøran forteller at da bestefaren drev hadde han rundt 40–50 dyr på gården.

– Gamlingen drev med melkekyr frem til for noen år siden, men han sendte bort dyrene i februar 2017. Han begynte å bli gammel.

– Hadde passet meg fint å være bonde Gøran forteller at han har vært inne på tanken om å starte med melkeproduk sjon på gården igjen, men at det forelø pig bare er planer.

– Det hadde vært genialt å fått det til nå når gamlingen er oppegående enda, han har jo mye erfaring. Men vi får se, det er jo bare planer enda.

Dersom man skal starte opp med mel kekyr i dag er det krav om å drive i løs driftsfjøs, hvor dyrene kan bevege seg fritt.Fjøset

Gøran tok over etter bestefaren er et gammeldags båsfjøs. Dersom han skal starte med melkekyr må han enten bygge om fjøset, eller bygge nytt.

– Det er mange krav i dag, og jeg får ikke lov til å starte på sånn som det er nå. Det er et gammeldags båsfjøs hvor kyr ne er bundet fast, og det er det ikke lov til å begynne med lengre. Så da må man bygge om, men da er jo spørsmålet om det lønner seg, sier han.

Det er ikke billig å bygge om eller byg ge nytt fjøs.

– Man må investere så mye. Fjøset er gammelt og alt inne må gjøres om, så man begynner å snakke om millioner. Også er det en «normal» årsinntekt som skal forsvare alt det der.

Gøran er derimot ikke i tvil om at det er bonde han vil være.

– Hadde det vært mer lønnsomt tror jeg at jeg hadde begynt med det med en gang og satset mer på det. Jeg tror det hadde passet meg fint å være bonde. Det er jo litt dumt at det ikke skal gå an å drive lønnsomt.

Nødt til å sette opp prisen Prisstigningen de siste årene har også påvirket Gøran og driften hans på går den.–Nå handler jeg rundt 1/4 mindre gjød sel, på grunn av prisen, og da blir det jo mindre avling så klart. Sånn som diesel prisen og prisen på plastikk er nå, så er det jo mye dyrere å produsere en ball.

Han forteller at han har sett seg nødt til å sette opp prisen for å ikke gå i minus.

– Jeg må ta mer, hvis ikke blir det mi nusprosjekt. Man må bare legge seg på en pris som begge kan akseptere.

Han håper ekstra støtteordninger vil hjelpe og at fortjenesten blir bedre.

– Vi får se på de ekstra støtteordnin gene som kommer nå, det hjelper jo litte grann. Fortjenesten på bonden skal vel opp etter hvert. Det kommer vel i tide tror jeg.

GØRAN HALTLANDANSNES

Alder: 29

Hvor: Ansnes

Tok over gården: 2020

Produksjon: Fôrproduksjon

Fjøset Gøran tok over etter bestefaren er et gammeldags båsfjøs. Han er derfor nødt til å bygge om eller bygge nytt fjøs dersom han skal starte med melkekyr.

På Ansnes driver Gøran med fôrproduksjon på 200 mål med dyrket mark.

Ida Louise Strand Vitsø (32) tok i 2018 over gården på Hemnskjela etter faren.

Faren tok over gården etter sin beste far, og har drevet gården hele livet til Ida, som var neste i rekken.

– Jeg hadde vært med en del i fjøset og generelt oppgjennom, så jeg visste hva jeg gikk til.

Skulle bli bonde og førskolelærer

– Jeg har bestandig kunne tenkt meg å drive gård, men jeg var litt usikker på om jeg ville drive med melk eller ikke, sier Ida.

Hun er utdannet agronom fra Skjet lein VGS, og har visst siden hun var liten at det var bonde hun ville bli.

– Jeg sa at jeg skulle bli bonde og før skolelærer, men jeg hadde vel ikke helt kontroll på hva førskolelærer var tror jeg.

På gården har Ida melkekyr, som pro duserer melk, og villsau som de produse rer kjøtt av.

Det hun liker best med å drive gård er

at ingen arbeidsdager er like.

– Man får en ganske variert arbeids hverdag. Vi har både kyr og sauer, så det er variert arbeid. Også er det ditt, så det er deg selv du gjør det for.

I tillegg til å være bonde jobber hun også i 60% stilling som barnehageassis tent i Fillan Barnehage.

– Det er fordi jeg vil, ikke fordi jeg må. Jeg kommer til å jobbe der så lenge jeg synes det er greit.

Hun forteller at hun kunne levd av å dri ve gården, men siden de begge jobber ved siden av kan de ha avløser mye of tere enn om de bare hadde hatt gården.

– Hvis vi skulle levd av det kunne vi ikke hatt så mye avløser selvsagt, men det er jo et valg vi har tatt. Mannen min jobber i Nordsjøen ved siden av og er borte 2–3 uker i gangen, og så lenge jeg jobber i barnehagen må noen andre være her hjemme de dagene jeg er på jobb.

– Det er en livsstil

For Ida var det ikke tvil om at hun ville ta over gården, men hun forstår at mange andre på hennes alder ikke er interessert.

– Jeg skjønner at mange ikke vil. Det er ganske store summer vi snakker om hvis det må gjøres noe med fjøset ditt og du må investere. Da må man vite at man vil holde på med det.

Hun forteller at det å drive en gård ikke er som en vanlig jobb.

– Det er ikke en 7–15 jobb, det er helger og ferier. Pluss at lønnsomheten ikke er så veldig god. Du kan tjene like mye og kan skje mer på å jobbe en vanlig jobb.

Ida sier at det å drive gård er mer som en livsstil enn en jobb.

– Det er en livsstil, det blir på en måte både jobb og hobby og alt. Du får ikke fri tidsproblemer for å si det sånn.

Hun sier også at det ikke alltid er fryd og gammen å være bonde.

– Det verste med å være bonde må

Ida Louise Strand Vitsø (32) har alltid visst at hun ville bli bonde. I 2018 tok hun over gården på Hemnskjela etter faren. Malin Lervåg

Ida har alltid visst at det var bonde hun ville bli, og i 2018 tok hun over gården på Hemnskjela etter faren.

viktigheten ved å kjøpe norsk mat til alle hun kjenner.

– Onkelen min sendte meg en snap av at de hadde taco, også sto det en Q-mei eriene rømmeboks der. Da fikk han høre det, for å si det sånn. Da fikk jeg en ny snap av en Tine rømmeboks, og da var det greit.

Hun sier at dette temaet kan hun snak ke seg blå på, men avslutter enkelt og greit:–Det er veldig viktig å være opptatt av at maten kommer fra Norge og er produ sert i Norge, både med tanke på antibio tika og bærekraft.

være når dyrene blir syke, og vi må avlive dem. Det er ikke noe stas, men det skjer.

Man er også ganske avhengig av væ ret når man driver gård.

– Det er også kjedelig når det er skikke lig dårlig vær sånn at man ikke kan gjøre det man skulle gjort. I år har det vært en dårlig sommer. Det har vært så bløtt her at det har vært en kamp å få til gresset omtrent.Dethar

heller ikke blitt bedre med prisstigningene de siste årene.

– Sånn som nå med kostnadsøkningen på alt så merker man at det blir litt min dre, man tenker mer på det. Alt man kjø per koster mer, også får man ikke veldig mye mer igjen for det man selger.

– Det må bygges nytt

Ida, som mange andre bønder, blir etter hvert nødt til å oppgradere fjøset, som følge av løsdriftskravet som kommer i 2034.Innen

da skal all melke- og storfepro duksjon i Norge foregå i løsdriftsfjøs.

– Fjøset begynner å bli gammelt, også kommer det løsdriftskrav i 2034, så vi har tenkt å bygge oss nytt fjøs med tiden. Dette fjøset er så gammelt at det går ikke an å begynne å gjøre om noe på det, det må bygges nytt. Nå holder vi på å byg ge oss nytt hus, så nå er det det som er førsteprioritet, så får vi ta fjøset i neste omgang.Idatror dette kravet kan være en av grunnene til at flere gårder i Norge leg ges ned.

– Det er ganske mange millioner det er snakk om, så jeg tror at om man begyn ner å bli litt gammel og ikke har noen til å ta over etter seg så velger mange å heller legge ned enn å bygge nytt fjøs til man ge millioner.

Hun tror det er lettere for yngre bønder å legge om fra båsfjøs til løsdrift, men sier at man må ha lyst til å drive med det om man skal legge så mye penger i å bygge om.

– Ungdommen ser kanskje ikke like mørkt på å bruke mange millioner, men da må man ville holde på med det. Du bor jo der også, så det er ikke bare å sel ge etterpå. Da må du jo selge hele greia.

Viktig å kjøpe norsk mat Ida er en stor forkjemper for norsk mat produksjon, og oppfordrer alle til å støtte opp norsk landbruk ved å kjøpe mat som er produsert i Norge.

– Den norske matproduksjonen er kjempeviktig, at vi er selvberget på mat. Det er veldig viktig å kjøpe norsk mat og støtte opp norsk landbruk, for dere må jo ha

Hunoss. forteller blant annet at det blir brukt mye mindre antibiotika i norsk produsert mat, og at kravene i Norge er strenge.–Vibruker veldig lite antibiotika, og det er veldig strengt i Norge. Hvis vi har be handlet en ku med antibiotika så må det gå x antall uker før vi kan levere den til slakt, melka før vi ikke levert før det har gått x antall dager og det blir tatt prøver hele

Huntiden.sier at det også er mye mer bære kraftig å kjøpe norsk mat.

– Det snakkes mye om klima og bæ rekraft, men det er jo ikke noe som er så bærekraftig som å produsere maten selv, som man skal spise i Norge.

Ida sier at så lenge man kjøper Tine el ler Gilde, kan man være helt sikker på at produktet er produsert av norsk melk og kjøtt.Hun forteller at hun prøver å innprente

Ida tror kravet om løsdriftsfjøs kan være grunnen til at mange velger å legge ned gårdene sine, men har også tro på at den yngre generasjonen er mer villige til å satse på landbruk.

IDA STRANDLOUISEVITSØ

Alder: 32

Hvor: Hemnskjela

Tok over gården: 2018

Produksjon: Melkeproduksjon og kjøttproduksjon av villsau

Ida liker å holde på med dyrene, og forteller at kyrne har egne personligheter.

Noe av det Nikolai liker best med å drive gård er å holde på med dyrene.

TELLEBONNIKOLAI ULVÆR

Alder: 20 Hvor: Utset

Tok over gården: 2021

Produksjon: Melkeproduksjon

Bare noen timer før lokalavisa kommer innom har Nikolai fått et nytt tilskudd på gården.

I tillegg til omtrent 50 kyr, har Nikolai også fem høner og to katter på gården.

Nikolai Tellebon Ulvær er mye yngre enn de fleste andre bønder.

For 20-åringen har det alltid vært en drøm å holde på for seg selv, og for et år siden realiserte han drømmen og kjøpte en liten gård på Utset på

Hitra.–Jeg

har alltid ønsket å drive for meg selv. Onkel driver eget bruk på Røros, så han inspirerte meg, sier Nikolai.

Ikke en 7–15 jobb

Når man driver gård, har man ikke det man kaller «vanlige» arbeidsdager.

– Det er ikke en 7–15 jobb. Dagene varierer ut fra været og hvilken årstid det er. Nå er det snart høst så jeg skulle egentlig begynt på andreslåt ten, men det regner så mye.

Fjøsstellet må tas i 7-tiden hver morgen og hver tredje dag kommer tankbilen fra Tine og henter melk.Nikolai forteller at selv om det er mye slit synes han det er fint å drive gård.

– Man styrer arbeidsdagene selv, også er det fint å holde på med dyrene.

Nikolai synes også at kalving er artig, og kun timer før lokalavisa kommer innom fikk han et nytt tilskudd på gården.

– Jeg fikk en kalv i 4-tiden i mårrest. Kua kauka sånn ute i fjøset så jeg måtte ut og se, og da var det en kalv som lå der.

Fikk hjelp av onkel Selv om Nikolai ikke har drevet på egenhånd før, var han ikke helt uten erfaring da han kjøpte går den.–Jeg har vært og hjulpet onkel på Røros siden jeg var ganske liten, med både fjøsstell og silo slått og sånne småting, sier han.

Han forteller at han også fikk hjelp av onkelen til å se over gården og dyrene før han kjøpte.

– Jeg fikk hjelp til å se litt før jeg kjøpte bruket, hjelp til å se over dyr og sånt. Det var jo med dyre liste og utstyr og diverse på gårdsbruket

På gården har Nikolai omtrent 50 kyr, fem høner og to katter.

Det er ikke bare bare å ha ansvar for så mange dyr, og han forteller at han av og til får hjelp.

– Jeg får folk til å ta fjøset for meg av og til, jeg tar det ikke selv hele tiden. «Sjølingan» tar av og til også har jeg noen avløsere.

Melk og egg fra egne dyr Nikolai mener at en av fordelene med å drive egen gård er at man kan drikke melk rett fra tan ken.–Jeg

synes det er godt å tenke på at jeg kan steke egg fra egne høner og drikke melk rett fra tanken.Hansynes den beste melken er den han henter på–tanken.Nårmelken kommer fra fabrikken til Tine så står det at det er 3,5% fett, men på tanken er det 4,3%. Det er godt, det er den beste melken.

For noen er frimerker bare små papirmerker, men for samlere som Tor Christoffersen er de så mye mer.

Hobbyen startet da Tor Christoffersen (72) som femåring fikk brev fra ei tante i Minneapolis. Som syvåring var han for alvor i gang med frimerkesamlinga si, og 65 år senere er han fortsatt en ivrig filatelist.Detsom begynte med ei halvfull fyrstikkeske med avklorede frimerker, har blitt til systematiserte album verdt flere tusen kroner.

Fikk tilsendt tusenvis av frimerker fra England

Den mest intense tida var da Tor var i ten årene og han begynte å kjøpe frimerker. De var en kameratgjeng på fire som had de den samme hobbyen, forteller Tor. De

bytta frimerker seg imellom og kom i kon takt med en selgerklubb i England som sendte poser med flere tusen frimerker til gutta i Trondheim. Deretter plukket de ut og betalte for frimerkene de ville ha.

– Det var tillit som bare juling. Det er vel ingen som ville gjort det i dag, smiler Tor.

Frimerker fra hele verden

Det er i perioder han har vært mindre engasjert, men så har han tatt fram fri merkene sine og starta å systematisere dem igjen. Han vet ikke sikkert hvor man ge han har, men anslår et sted mellom 30 000 til 35 000 frimerker.

Tor har frimerker fra alle kriker og kro ker på hele jordkloden. Gjennom frimer

ker kan man lære mye om historie og geografi, presiserer han og blar gjen nom flere sider med utenlandske frimer ker fra land og kolonier som ikke lenger eksisterer.

Forfalskninger eller den ekte varen?

Noe av det mest spesielle Tor har i samlinga si, er to by-frimerker fra Buenos Aires fra 1860.

– Jeg vet at disse to har blitt prøvd forfalska. Jeg vet ikke om mine er ekte, kanskje er de bare tøys og tull, men om de er ekte så er det de to mest verdifulle frimerkene jeg har i samlinga mi. Uansett er det veldig artig å ha dem, sier han. jeg få komme hjem til deg å se frimerkesamlinga di?» velkjente frasen har vi spurt Tor, og han innrømmer å ha tatt i bruk det samme knepet selv.

Cecilia Brurok

To frimerker fra Buenos Aires i 1860 er muligens de mest verdifulle frimerkene han har i samlinga si. Om de viser seg å være ekte.

Samler ikke lenger på rubbel og bit Tor kunne valgt å samle på frimerker med spesielle motiv. For eksempel biler som han er så interessert i eller fugler, dyr, kjente maleri eller sport.

En kuriositet er at skiløperen Bjørn Dæhlie har blitt hedra med frimerke i et afrikansk land som aldri har sett snø, og i Romania har det kommet ut et frimerke med portrettet av Grieg, tilføyer han.

Men til slutt måtte han ta et valg, og for omtrent tjue år siden bestemte Tor seg for å samle på det som var mest naturlig for han; norske og svenske frimerker.

Per i dag har han langt på vei kom plette sett med ca. 2500 norske frimerker. Både i stempla og ustempla versjoner.

Må vinne Euro-jackpotten for å kjøpe det han ønsker seg Frimerker kan komme med stempel, vannmerke, QR-kode, forskjellig tagging eller helt taggløse. Du har også «post friske frimerker» som er uten tegn til bruk eller såkalte «førstedagsbrev» hvor frimerke er stemplet samme dag som utgivelsen, forklarer Tor. Et frimerke er ikke bare et frimerke for en samler og connaisseur.Påspørsmål om hva han skulle ønska han hadde i samlinga si, sier Tor at han gjerne skulle fylt på med frimerker han mangler for å få til komplette album.

– Men da bør jeg vinne hovedpremien i Lotto, nei Euro-jackpotten først. I hvert fall om jeg skal kjøpe dem med god samvit tighet, sier han og ler.

En avslappende hobby

For Tor er det å drive med frimerker en måte å koble av. Det samt å kjøre motorsykkel som han gjorde før. To gan ske forskjellige fritidsinteresser, men de oppsummerer den han er ganske godt, sierHanTor.samler for så vidt ikke bare på fri merker, men også bil- og motorsykkelma gasin og musikk, som står i alfabetisk rek kefølge i bokhyllene hans.

– Min tidlige interesse for frimerker har nok gjort at jeg er glad i orden og system. Det har vært nyttig i mange sammenhen ger, både i jobb og privat, konstaterer han.

Mindre postgang, men stadig nye utgivelser Så hvordan er det egentlig å være frimerkesamler i 2022?

– Dritkjedelig. Det er ikke så mange å diskutere hobbyen sin med, kommer det kjapt fra Tor. Det finnes ingen frimerke klubber lokalt, men i Trondheim har man Nordenfjeldske Filatelistforening, legger hanTortil.starta å samle frimerker i den tida folk fortsatt fikk post. Men selv om det har blitt mindre postgang opp gjennom årene, kommer det stadig ut nye frimer ker.-Det er vel 12 til 15 utgivelser, totalt 2025 forskjellige frimerker, her til lands i året.

Symbol på stolte og spesielle øyeblikk Mange frimerker regnes som mini atyrkunst, og frimerker kan også markere en nasjons stolteste øyeblikk.

– Det gis ofte ut frimerker i forbindelse med jubileer. Det var også en trend i si tid å trykke opp sørgefrimerker med svart kant rundt portrettene av statsledere el ler kongelige som har dødd.

I Nederland har de gitt ut gullbelagte frimerker og i Østerrike har de gitt ut fri merker i stoff og med broderi. Det finnes også frimerker i mange forskjellige fason ger fra firkantede til trekantede og runde, sier Tor. Apropos det, sier han og henter fram en av de aller ny este de-frimerke.buefargetskeivtiutgittfrimerkeneavPostenår.DeteretogregnPriHelttilsluttmå

vi spørre Tor om han har brukt det velkjente utsagnet «vil du være med meg hjem å se frimerkesam linga mi» noen gang.

– Jeg sa det til ei dame en gang. Hun knakk sammen og flira godt da jeg fak tisk dro frem permene mine, smiler han med glimt i øyet.

med 1500 usorterte ungarske frimerker som Tor skal se på når han får tid.

FAKTA fakta

Verdens første frimerke utkom i England i 1840. Det aller første norske frimerke kom 1. januar 1855

Den norske posthornserien ble lansert i 1872, og er verdens eldste, uavbrutte frimerkemotiv.

De fleste land benytter frimerker til å gi innblikk i landets historie, natur, kunst, kultur og samfunnsliv. På den måten fungerer frimerker som både «turistbrosjyrer» og kunnskaps formidlere om utgiverlandet.

Verdens dyreste frimerke fra Britisk Guiana ble solgt for 57 millioner kroner under en auksjon i New York i 2014.

Noen av de nyeste norske frimerkene i samlinga til Tor. I både stempla og ustempla

Vegard Holm har fire aktive barn, spiller selv fotball, har to trenerjobber og flere styreverv. - Det gir meg mye. Tenkt å få dele slike opplevelser med ungene! Jeg hjemomer og spiser. Ellers går all fritid til fotball

– Det er all fritid, egentlig, sier Vegard Holm når vi spør hvor mye tid som går med på Fotballveteranfotball. på Frøya, Vidar Skarpnes skryter av Vegard.

– Han er her i Storhallen hele tiden. Og han tok med seg gjengen på Norway cup også, og stiller opp på alt. Han er ei maskin, sier Skarpnes.

Vegard har fire aktive barn. Han er hov edtrener for J 13 laget og hjelpetrener på J 8/9 laget og selv spiller han på det han kaller «gubbefotball-laget» til Frøya IL.

– Og så har jeg noen verv også da. Jeg er blant annet nestleder i fotballgruppa i Frøya IL og sitter i sportslig utvalg i Frøya FK.

– Heim å et Vegard bor på Bonenget med Kristin og barna Emil og Sofie på 9 år, Sunniva på 13 og Emilie på 15 år.

-Alle spiller fotball ja, sier han stolt.

Til daglig jobber han i Salmar Farming, som teknisk leder.

– Jeg jobber på kontor og så blir det en

del reising.

Så du er borte på jobb også? Når er du hjemme?

-Nei det..., «Æ e heim å et», smiler han.

Høy slitasje på vaskemaskina

Hva syns fruen i huset om at du bruker så mye tid på fotball?

– Fruen er engasjert hun også. Hun er kontaktperson og vasker masse klær og så har hun gjort noen opptredener på damelaget.Itilleggtil å vaske treningstøy til fire aktive barn, tar også paret ofte med seg draktene hjem og vasker dem.

– Det er høy slitasje på den vaskemaski na, ja tror jeg, smiler Vegard.

– Opplevelser for livet I sommer tok Vegard og flere lagledere med seg Frøya FK J og G 13 til Norway cup i Oslo og verdens største fotballturnering for barn og unge.

– Det var jo en helt syk opplevelse. Tenk å få lov til å dele den opplevelsen sam men med ungene. De sitter jo igjen med

FAKTA fakta

2022 er frivillighetens år. Frivillighet Norge koordinerer markering. Frivillig Norge er samarbeidsorganet for frivillig sektor og representerer et veldig stort spekter av organisasjoner, er det vi som koordinerer innsatsen rundt dette året. Målet med Frvilighetens år er å feire friv illigheten - Norges største lagarbeid - og få enda flere med på laget.

Den frivillige arbeidsinnsatsen i de friv illige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk (SSBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020).

55 % av befolkningen (over 15 år) har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året (Frivillighetsbarometeret 2021). Dette er en nedgang fra tidligere og må sees i sammenheng med koronapand emien.

Venke Glørstad

– Vi er bortskjemt på Frøya, sa Vegard Holm da han var på åpningen av den nye uteanlegget på Golan ved storhallen på Sistranda.

opplevelser for livet, sier en oppglødd trener og far.

Han forteller at noen begynte å gråte da de røyk ut av turneringen.–Selvom noen kanskje var deppa fordi vi røyk ut, tror jeg mye av tårene kom av at nå var turen ferdig.

Vegard synes ikke han ofrer noe ved å bruke så mye tid som fotballtrener.

– Det er jo artig. Og man får så mange fine opplevelse sammen med ungene. Når jeg ser hvor mye næringsliv et bidrar på sponsing og anlegg er vi heldige. Og dette hadde ikke gått uten de frivillige. Jeg har masse engas jerte foreldre også, en foreldregruppe som stiller opp, og da er det enkelt å være trener.

Morsommere med lokalfotball

Når vi spør om Vegard også bruker tid på å se på fotball på TV, sier han at det ikke er så mye.

– Jeg synes egentlig det er like morsomt å se på Frøya mot Dolmøy jeg, som å se elitekamper. Men jeg ser litt og jeg holder med Manchester United når det kommer til engelsk fotball.

Det er noe han var ganske fornøyd med etter seieren mot Liverpool i august.

Du har kanskje noen venner som heier på Liverpool?

– Ja, jeg har noen rundt meg, så det er nesten så jeg burda heisa flagget, ler han.

-Jeg trikse? Jeg er ikke god på det, ler Vegard og viser sine kunster.

ADVOKAT

Jon Reidar Aae Jenny ElisabethSmolanAae EIENDOM Tom Roger Blåsberg

Orkdalsveien 53 / Orkanger / Tlf. 72 48 79 90 / post@advokat-aae.no

JURIDISK oss for avtale.

ADVOKAT

Jon Reidar Aae Jenny ElisabethSmolanAae

Advokat Jon Reidar Tlf.jon.reidar@advokat-aae.noAae72487992

EIENDOM Tom Roger

Advokat Elisabeth Tlf.elisabeth@advokat-aae.noAae72487996

Rådgiver eiendom Tom Roger Tlf.tom@advokat-aae.noBlåsberg90564269

Torget 3, 7240 Hitra • Orkdalsveien 53, 7300 Orkanger Telefon: 72 48 79 90 • post@advokat-aae.no

Orkdalsveien 53 / Orkanger / Tlf. 72 48 79 90 / post@advokat-aae.no

www.advokat-aae.no

Nytt boligprosjekt

med fire 4-roms leiligheter på 88 kvm. Nærhet til sjøen og Sistranda. Se finn-kode 256518240.

Kristian Sørensen Tlf:prosjektleder926975 56

– Jeg har alltid ønska meg en kafé, men bare for syv personer

Januar kan som kjent være en hadde aller beste nyttår.

Det åpna et nytt serveringstilbud på øya Mausund med omtrent 200 innbyggere i november i Matvognafjor.«Nordvesten Veiamat» er det søstrene Rannveig, May Kristin og Lene Slettun, samt Rannveigs datter Ragna, som driver.

Fra vogna som står parkert like ved idrettshuset på Mausund, selger dame ne gatekjøkken-mat samt noe godt til kaffen.

Drives på hobbybasis

Så hvorfor har de starta opp med ei matvogn på Mausund?

- Jeg har alltid ønska meg en kafé, men bare for syv personer, kommer det raskt fraMayRannveig.Kristin tilføyer at matvogna skal drives på hobbybasis.

- Vi gjør dette for moro skyld, og skal ha åpent når vi orker og føler for det, sier hun.

Så med andre ord gjelder det å kjenne sin besøkelsestid når damene først åpner luka.

Solgte 52 middager på to timer

Det var May Kristin som fant vogna til salgs på Finn.no. Den var fullt utstyrt og da var det bare å slå til.

Søstrene forteller at drifta av matvog na har gått bra så langt. Det er selvsagt mer kunder enkelte dager enn andre,

Fra matvogna Nordvest en selges det forskjellig, fra fish & chips til bobbel vaffel med is. Søstrene Rannveig og May Slettun driver gatekjøkkenet sammen med den tredje søsteren deres, Lene, og Rannveigs datter, Ragna.

Cecilia Brurok

Velkommen til Fagmøbler Hitra

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat. Sjekk ut vår flotte interiøravdeling!

NYHET Holstebro

men særlig Oda-spelet og Utihavet-festivalen har trukket mye folk til Mausund i sommer, og da har det også vært bra med kunder innom Nordvesten.

Men det er faktisk januar som har vært deres beste måned så langt, legger Rannveig og May Kristin til.

– Midt på svarteste vinteren solgte vi 52 middager på to timer. Det var hektisk, men gøy.

Fra kvalsnadder til bobbelvaffel Menyen hos Nordvesten varierer. Fra kebab, hamburger og fish & chips. Til kvalsnadder, fylt boboli og bobbelvaffel med is. Eller den populære Solbjørg-kyllingen.–Solbjørgdrevpensjonatet

borti her og kyllingen lages akkurat slik som du fikk den av henne, legger søstrene

Fremovertil. tenker de å ha åpent to dager i uka og på enkelte godværsdager.

FAKTA fakta

Flere møbler i samme serie. Finnes også i hvit med eikedetaljer.

Velkommen til Fagmøbler

Velkommen til Fagmøbler Hitra

Food trucks også kalt matvogner, er motoriserte kjøretøy eller tilhengere utstyrt for å lage, servere og/eller selge mat.

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat! Fillan

KjøpesenterHjortenHjortenHotell

VI TILBYR

I de siste årene har food trucks blitt st adig mer populære. Fra disse serveres det alt mulig, fra pølser til gourmet måltid.

HANDLE LOKALT PÅ NETT!

LEVERING OG FINANSIERING

HANDLE

Cirka 2,5 milliarder mennesker spiser gatemat fra food trucks hver dag.

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

Singapore har blitt anerkjent som en av verdens beste byer for gatemat. Andre byer som er godt kjente for sin gatemat er Bangkok, Tokyo og Honolulu.

LEVERING

VI TILBYR LEVERING

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.

Om du ønsker ordne dette

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris. Vil du Betale senere? Spør oss om handlekonto. Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra

Frøyaselskapet er håndplukket til å representere næringa på verdenskonferanse

Måsøval skal være paneldeltaker under FNs klimakonferanse i Egypt i novem ber, og i den forbindelse lages det nå en dokumentarfilm om oppdrettssel skapet.Fornoen uker siden var det et filmteam fra London på besøk i Øyre gionen.–Måsøval er visst det eneste op pdrettsselskapet i verden som er invit ert til klimakonferansen COP27, og det er vi veldig stolte over, sier Berit Flåmo. Hun er kommunikasjonsleder og sam funnskontakt i oppdrettsselskapet med hovedkontor på Frøya.

Lager inspirerende dokumentarfilmer Filmingen er en del av Vision 2045-kampan jen, forteller Constantin Pilavios i TBD Media.

I 2045 feirer FN 100 års jubileum, og i den forbindelse lages det en serie dokumentar filmer som skal inspirere bedrifter og men nesker til å ta kollektivt ansvar for å sikre en bedre fremtid for alle.

Teamet på tre reiser rundt og filmer ulike selskap over hele verden og dette er den første gangen de er i Norge, forteller Pilavi os. Dagen før filmet var de ute og filmet på merdekanten, og når lokalavisa møter dem skal de avlegge fiskeforedlingsbedriften Garnviks Røkeri et besøk.

Cecilia Brurok

Heidi Garnvik viser hva som gjøres ved deler av produksjonslinja.

Trainee Evelyn H. Fossen, salgssjef Henny Førde og kommunikasjonsleder og samfunnskontakt i Måsøval, Berit Flåmo.

Skal representere ei hel næring Det er Henny Førde som er leder for salg og logistikk i Måsøval, samt en kollega til, som skal delta på klimakonferansen i Sharm el-Sheikh i høst.

Hun forteller at det er selskap fra ulike bransjer og land som skal dit, for å dis kutere hvordan FNs bærekraftsmål skal nås og hvordan de selv kan være med å påvirke prosessen. Måsøval har som mål å være en ledende bidragsyter til en bærekraftig utvikling av oppdrettsnærin gen.FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaen dringene innen 2030, så her er det både sosiale, økonomiske og miljømessige for hold som spiller inn.

en engasjert organisasjon. Vi er opptatt av tema som bærekraft og miljø.

– Det betyr mye å få være med i filmen Daglig leder Vidar Garnvik er spent på om engelsken er god nok. Den hadde nok blitt bedre etter en paraplydrink som i Syden, sier han spøkefullt, før han får en mikron festet til arbeidsfrakken sin. Der etter ønsker han det britiske produksjons selskapet velkommen til Garnviks røkeri i Leirvikhamn.Mensfotografene filmer det som foregår langs produksjonslinja, forteller Vidar Garnvik at det betyr mye å få være med i filmen om Måsøval.

– Vi får vist at det går an å drive med fiskeforedling lokalt og ikke bare i utland et. Vi får vist hvordan vi med gode, lokale råvarer lager de prisbelønte produktene våre, og at det vi holder på med er både kortreist og bærekraftig, sier han stolt.

ydmyke og stolte over å få delta.

Hun sier at invitasjonen kom overras kende på, men at arrangørene ville at de mindre selskapene som for eksem pel Måsøval, skulle være representert på COP27.–Vier

Det vil bety mye for Måsøval og ge nerelt for oppdrettsnæringa at de deltar, legger Berit Flåmo til.

– Vi representere hele næringa og det ansvaret kjenner vi på, men Måsøval er

Selger som aldri før I 2019 ble Måsøval 40 prosent medeier i Garnviks røkeri, og etter det har det lille firmaet vokst betydelig, forteller Vidar. De har investert i nytt utstyr, produksjonsvol umet deres har økt og de har blitt seks ansatte.Selvom prisene på matvarer har økt i det siste, har ikke Garnviks Røkeri merka noe særlig til det, legger han til.

- Vi har ikke hatt nedgang i salget vårt, heller tvert imot. Vi har tjent langt over det vi hadde på samme tid i fjor.

Constantin Pilavios i TBD Media, fester en mikro fon til fabrikkfrakken til Vidar Garnvik.

Treff øyværinger og tilreisende i

Øymagasinet utgis fire ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius og rådgivning Tlf. 934 78 hasse@hitra-froya.no305

Ragnhild Vollan Burø ragnhild@hitra-froya.noTlf.Markedsrådgiver41214906

Kom og se julens antrekk, sminke og

Velkommen Bjørn og gjengen

med dansk matretter og livemusikk med tribute til selveste Kim Larsen.

og coverbandet “Lille pose Kim Larsen”. Dette blir en kveld med utsøkt allsangvennlig popmusikk. Vi serverer selvfølgelig dansk tradisjonsmat og drikke denne kvelden. CC kr. 250,-. Dansk buffet kr. 390,Billetter: knarren-brygge.hoopla.no/sales/Lørdag 24/9 kl.18-01:

Torsdag 29/9 kl. 15-19:

med fårikålbuffet Pris kr. 345,-

Fredag 11/11 kl. 18:

Moteshow sammen med butikkene

Lørdag 3/12: Julebord med livemusikk

Velkomstdrikke. Tradisjonell julemat med varme og kalde retter. Levende musikk av Frode Jektvik Pris pr. pers: 690,-. Bordbestilling.

Lørdag 10/12: Julebord med livemusikk

Velkomstdrikke. Tradisjonell julemat med varme og kalde retter. Levende musikk av Frode Jektvik Pris pr. pers: 690,-. Bordbestilling.

Fredag 9/12 fra kl. 11:30-17:00:

Afterwork julebuffet

Lunsj eller middag? Buffet med varm julemat. Pris pr. pers: 295,-. Bordbestilling.

Fredag 16/12 fra kl. 11:30-17:00: julebuffet

eller middag? Buffet med varm julemat. Pris pr. pers: 295,-. Bordbestilling.

Søndag 18. desember kl. 13-19:

Familiejulebord

Med varme og kalde retter. Voksne kr. 495,Barn u/12 år kr. 15,- pr år.

Selger man mye i et område, er man i tett dialog med ferske interessenter. En budgiver som nettopp har tapt en budrunde, kan være en perfekt kjøper på din bolig.

Våre lokalkjente meglere kjenner ikke bare boligmarkedet i ditt nabolag, men selve nabolaget. Dette gjør at megler, på f.eks visning, kan svare på hvordan det er å bo akkurat her.

Vi selger flere boliger i området. Dette gjør at vi kjenner prisnivået og kan sette riktig pris på boligen – viktig både for selger og kjøper.