KAPITTEL 1
1 En kopi av et brev som Jeremy sendte til dem som skulle føres som fanger til Babylon av babylonernes konge, for å bekrefte dem, slik det var befalt ham av Gud.
2 På grunn av de synder som dere har begått for Gud, skal dere føres bort til Babylon av babylonernes konge Nabukodonosor.
3 Så når dere kommer til Babel, skal dere bli der i mange år og i lang tid, nemlig syv slekter, og etter det vil jeg føre dere bort i fred derfra.
4 Nå skal dere i Babylon se guder av sølv, gull og tre, båret på skuldrene, som får folkene til å frykte.
5 Pass derfor på at dere på ingen måte er som fremmede, heller ikke dere og dem når dere ser folkemengden foran dem og bak dem og tilber dem.
6 Men si i deres hjerter, Herre, vi må tilbe deg.
7 For min engel er med dere, og jeg har selv omsorg for deres sjeler.
8 Og tungen deres er polert av arbeideren, og de selv er forgylt og lagt over med sølv; men de er bare falske og kan ikke tale.
9 Og de tok gull, som for en jomfru som elsker å bli homoseksuell, og de lager kroner til sine guders hoder.
10 Noen ganger gir også prestene gull og sølv fra sine guder og skjenker det til seg selv.
11 Ja, de skal gi det til de vanlige skjøgene og pynte dem som menn med klær, som er guder av sølv og guder av gull og tre.
12 Men disse gudene kan ikke redde seg fra rust og møll, selv om de er dekket med purpurklær.
13 De tørker ansiktene sine for støvet i templet, når det er mye på dem.
14 Og den som ikke kan drepe en som fornærmer ham, holder et septer, som om han var en dommer i landet.
15 Han har også en dolk og en øks i sin høyre hånd, men han kan ikke redde seg fra krig og tyver.
16 hvorved de er kjent for ikke å være guder; frykt dem derfor ikke.
17 For som et kar som et menneske bruker, er det ikke verdt når det knuses; slik er det med deres guder: når de blir satt opp i templet, blir deres øyne fulle av støv gjennom føttene til dem som kommer inn.
18 Og likesom dørene er sikret på alle kanter for den som fornærmer kongen, for å lide døden, således fester prestene sine templer med dører,
med låser og stenger, for at deres guder ikke skal bli plyndret med røvere.
19 De tenner lys for dem, ja, mer enn for seg selv, som de ikke kan se ett av.
20 De er som en av templets bjelker, men de sier at deres hjerter er gnaget på av ting som kryper ut av jorden. og når de spiser dem og klærne deres, føler de det ikke.
21 Ansiktene deres er svarte av røyken som kommer ut av templet.
22 På deres kropper og hode sitter flaggermus, svaler og fugler, og også kattene.
23 På dette kan dere vite at de ikke er noen guder; frykt dem derfor ikke.
24 Uansett gullet som er rundt dem for å gjøre dem vakre, uten at de tørker av rusten, skal de ikke skinne; for heller ikke da de ble smeltet, kjente de det.
25 De ting hvor det ikke er ånde, kjøpes for en høy pris.
26 De bæres på skuldrene, uten føtter som de sier til menneskene at de ikke er verdt.
27 Også de som tjener dem, skammer seg; for om de en gang faller til jorden, kan de ikke reise seg igjen av seg selv; heller ikke om man stiller dem oppreist, kan de bevege seg av seg selv, heller ikke om de bøyer seg ned. kan de rette seg opp, men de legger fram gaver for dem som til døde 28 Og det som ofres til dem, deres prester selger og misbruker; på samme måte legger deres koner opp en del av det i salt; men de fattige og maktesløse gir de ingenting av det.
29 Menstruerende kvinner og kvinner i barneseng eter sine slaktoffer; på dette kan I vite at de ikke er guder; frykt dem ikke.
30 For hvordan kan de kalles guder? fordi kvinner satte kjøtt frem for gudene av sølv, gull og tre.
31 Og prestene satt i tinningene sine med revne klær og barbert hode og skjegg, og ingenting på hodet.
32 De brøler og roper for sine guder, som mennesker gjør på festen når en er død.
33 Prestene tar også av seg klærne og kler sine koner og barn.
34 Enten det er ondt som man gjør mot dem, eller godt, det kan de ikke gjengjelde; de kan verken innsette en konge eller sette ham ned.
35 På samme måte kan de verken gi rikdom eller penger; om en mann avgir dem et løfte og ikke holder det, vil de ikke kreve det.
36 De kan ikke redde noe menneske fra døden, og de kan ikke redde den svake fra de mektige.
37 De kan ikke få en blind mann tilbake til synet, og de kan ikke hjelpe noen i hans nød.
38 De kan ikke vise enken barmhjertighet og ikke gjøre godt mot den farløse.
39 Deres treguder, som er kledd med gull og sølv, er som de stener som er hugget ut av fjellet; de som tilber dem, skal bli til skamme.
40 Hvordan skal da en mann tenke og si at de er guder, når også kaldeerne selv vanærer dem?
41 Men hvis de ser en stum som ikke kan tale, så bringer de ham og ber Bel om at han må tale, som om han kunne forstå.
42 Men de kan ikke selv forstå dette og forlate dem; for de vet ikke.
43 Også kvinnene med snorer om seg, som sitter på veiene, brenner kli til parfyme; men om noen av dem, trukket av noen som går forbi, ligger hos ham, da vansetter hun sin medmenneske at hun ikke ble ansett like verdig som henne selv. , og heller ikke ledningen hennes ødelagt.
44 Alt som gjøres blant dem er falskt; hvordan kan man da tro eller si at de er guder?
45 De er laget av snekkere og gullsmeder: de kan ikke være noe annet enn arbeiderne vil ha dem til.
46 Og de selv som har skapt dem, kan aldri fortsette lenge; hvordan skulle da de ting som er laget av dem være guder?
47 For de etterlot løgner og hån mot dem som kommer etter.
48 For når det kommer krig eller plage over dem, rådfører prestene seg med seg selv, hvor de kan skjules hos dem.
49 Hvordan kan da ikke mennesker skjønne at de ikke er noen guder, som verken kan redde seg selv fra krig eller fra pest?
50 For siden de bare er av tre og kledd med sølv og gull, skal det heretter bli kjent at de er falske.
51 Og det skal åpenbart vise seg for alle nasjoner og konger at de ikke er noen guder, men verk av menneskehender, og at det ikke er noe Guds verk i dem
52 Hvem vet da ikke at de ikke er noen guder?
53 For de kan heller ikke sette opp en konge i landet og ikke gi regn til mennesker.
54 Heller ikke kan de dømme sin egen sak eller rette opp en urett, fordi de er ute av stand; for de er som kråker mellom himmel og jord.
55 Og når ild faller på gudehuset av tre eller dekket med gull eller sølv, da skal deres prester flykte og unnslippe. men selv skal de brennes opp som bjelker.
56 Dessuten kan de ikke stå imot noen konge eller fiender: hvordan kan man da tro eller si at de er guder?
57 Heller ikke disse tregudene, dekket med sølv eller gull, er i stand til å unnslippe fra tyver eller røvere.
58 hvis gull og sølv og klær de er kledd i, tar de sterke og går bort med; og de kan ikke hjelpe seg selv.
59 Derfor er det bedre å være en konge som viser sin makt, eller et lønnsomt kar i et hus som eieren skal ha bruk for, enn slike falske guder; eller å være en dør i et hus, å holde slike ting i det, enn slike falske guder. eller en trestøtte i et palass, enn slike falske guder.
60 For sol, måne og stjerner, som er klare og sendt for å utføre sine embeter, er lydige.
61 På samme måte er lynet lett å se når det bryter ut; og på samme måte blåser vinden i hvert land.
62 Og når Gud befaler skyene å gå over hele verden, gjør de som de er befalt.
63 Og ilden som ble sendt ovenfra for å fortære hauger og skoger, gjør som den er befalt;
64 Derfor er det verken å anta eller si at de er guder, siden de verken er i stand til å dømme saker eller gjøre godt mot mennesker.
65Da vet du at de ikke er noen guder, frykt dem ikke,
66 For de kan verken forbanne eller velsigne konger.
67 De kan heller ikke vise tegn på himmelen blant hedningene, de kan ikke skinne som solen og ikke gi lys som månen.
68 Dyrene er bedre enn de, for de kan gå under dekke og hjelpe seg selv.
69 Det er da på ingen måte åpenbart for oss at de er guder; frykt dem derfor ikke.
70 For som et fugleskremsel i en agurkhage, ikke tar vare på noe; slik er deres guder av tre, dekket med sølv og gull.
71 Og likeledes er deres treguder, dekket med sølv og gull, lik en hvit torn i en frukthage som hver fugl sitter på; som også til en død kropp, som er øst inn i mørket.
72 Og I skal kjenne at de ikke er noen guder ved den lyse purpurfarge som råtner på dem; og senere skal de selv spises og være til vanære i landet.
73 Derfor er den rettferdige som ikke har noen avguder bedre, for han skal være langt fra vanære.