Under Dusken

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 1 93. ÅRGANG 16. JANUAR - 29. JANUAR

Tilbake til hverdagen Side 40

NYHET REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf: 90 98 88 57 GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf: 95 82 56 09 NYHETSREDAKTØR Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64 REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67 KULTURREDAKTØR Morten S. Smedsrud, tlf: 93 25 47 46

8 NETTSIDEr UTSATT:

16 HYBLIFISERING:

11 LEGATER OG FOND:

19 HELSE:

12 TURNUSTRØBBEL:

22 TRANSIT:

- NTNU mangler identitet

- Studentene søker ikke om pengestøtte

- Må forbedre turnus­ tjenesten

- Vil lære studentene å bo

- Vannpipe farligere enn antatt

Kampen for Burma

FOTOREDAKTØR Marte Lohne. tlf: 47 34 47 87

12

ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf: 41 90 67 13 GRAFISK ANSVARLIG Anna-Inga Haugtrø KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14

REPORTASJE

ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand

32 NYSKAPING:

JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Anna Marie Skipnes, Birgitte Berggreen, Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og Trygve Larsen Morset

- Voksende gründerglede

- En hverdag på Stranda

36 PORTRETTET: - Rettenes herre

FOTOGRAFER Audun Reinaas, Birger Jensen. Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold og Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Arne Skeie og Niclas Damerell GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna-Inga Haugtrø (n), Adrian Choong (r), Trygve Steien (k), Per Arne Svarstad, Maren Fredbo og Gunhild Berg

40 FAVORITTENS FØDESTUE:

32

44 TANKESPINN:

- Fotballregler inn i politikken

«An A-team with a B-idea will always beat a B-team with an A-idea!»

- Læresetning på NTNUs entreprenørskole

ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette og Nina Bull Eide DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen, Martin Solberg og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Eline Buvarp Aardal, Ellen Synnøve Viseth, Erlend Langeland Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Pål Sandnes TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet.

Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseetikk.

De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

KULTUR 46 KoMMENTAR:

- Platebransje i omstilling

47 BYUTVIKLING: - Østbyideer

48 FILM:

- Skaper midtnorsk filmmiljø

52 KULTURÅRET 2007:

- Programslipp i Trondheim

57 FORSKNING:

- Humaniora i bakleksa

60 KONTROVERSIELL HUMOR: - Utfordrer fordommer

48

www.underdusken.no

LEDER Gode idear, svak lut I fjor starta Trondheim kommune året med eit framlegg om å stogge hyblifiseringa på Kalvskinnet – ein av mange studenttette bydelar i Trondheim. Rådmannen ønska å redusere talet på bustadar som var delt opp i mindre hybeleiningar.

Bebuarforeininga på Møllenberg og Rosenborg tok opp tråden og la fram ønske om å stoppe hyblifiseringa der. Dei meinte at utviklinga førte til segregerte bumiljø som tiltrekte seg studentar og skremte bort alle andre.

2007 starta ikkje ulikt 2006. Men i år er fokuset på studentanes vilkår sterkare.

Kommunen ønskjer no å vurdere fleire tiltak som kan bremse hyblifiseringa, som ikkje berre er ei kjelde til segregering av bumiljø, men også til dårlege og brannfarlege studenthyblar.

Ein ny rapport viser at talet på studentar i Trondheim har auka med mellom tretti og førti prosent sidan 1997. Denne auken, kombinert med at Studentsamskipnaden har avgrensa effekt på marknaden (11 prosent av trondheimsstudentane bur i SiT-bustadar), fører til at hyblifisering har blitt eit problem i Trondheim by. Kommunen arbeider no med å greie ut tiltak som kan bøte på dette problemet.

Slike tiltak kan til dømes vere aktiv tomtepolitikk (at kommunen aktivt sel tomter til seriøse utleigarar), buopplæriing, byhusvertordning, visningsassistanse – og så klart: ei bønn til regjeringa om meir tilskot.

Intensjonen bak desse tiltaka er god. Men spørsmålet er kor verknadsfulle dei vil vere.

Regjeringa er van med å bli bedd om pengar, særleg frå Trondheim. Aktiv tomtepolitikk overfor SiT er eit godt tiltak, men det er avgrensa kor mykje samskipnaden kan byggje utan statlege middel. Buopplæring, byhusvertsordning og visningsassistanse kan auke kunnskapen og merksemda til studentane, men ikkje endre maktforholdet i marknaden.

Det er huseigaranes marknad. Så lenge marknaden er slik at det er lønnsamt å leige ut hyblar av dårleg standard, vil huseigarane halde fram med det. Studentane må ta til takke med det som blir tilbode.

Når marknaden ikkje fungerer på ein føremålstenleg måte, er det politikarane si oppgåve å regulere den. Å gjere det ved å byggje studentbustadar for ein million per stykk er ein dyr og ineffektiv måte å gjere det på. Metoden er iallfall for dyr til at regjeringa er villig til å bruke særleg med ressursar på den. Det bør vere ein klar indikasjon for styresmaktene at det er på tide med ei revurdering.

Illustrasjon: Arne Skeie

Å lage nye nettsider skulle vise seg mykje vanskelegare enn NTNU hadde trudd.

Mange sider, men ingen på nett å bli ny. I alle fall ikkje når ein ikkje heilt veit korleis ein vil sjå ut.

INGRID KRISTINE ASPLI Ein går ikkje og fiksar på utsjånaden i blinde. Skal Reportasjeredaktør ein bytte ut imaget, så må ein vite kva ein ser etter. Om ein berre sett i gang på måfå, kan det gå riktig ille. Og det kan bli veldig dyrt.

I tillegg er det ikkje lett å finne ut korleis ein skal Det kostar å fikse fasaden. Og er du litt usikker på korleis framstå, når ein ikkje veit kven ein er. Det veit alle som du vil framstå, og må prøve og feile litt, kan det faktisk har opplevd identitetskrise. koste ti millionar. Det har NTNU fått erfare.

NTNU synes det med identitet er litt utfordrande.

NTNU veit at fyrsteinntrykket si kraft ikkje skal Det kan sjå ut som at det vert så viktig å bli sett, at ein undervurderas. Nettsidene er ein viktig del av fasaden, gløymer korleis ein ser ut. Det vert så viktig å vere som skal imponere internasjonalt, og vere freistande noko stort, at ein gløymer kven ein er. lokkemat for unge menneske som vil noko her i Det er vanskeleg å skjule sin mangefasetterte historie. verda.

Historia om lappane som skulle bli til eitt teppe. NTNU Få vil vere ueinige i at Noregs framste tekniske vil ikkje rope høgt om at vi er dei mange som skulle universitet burde ha klart å få til betre nettsider enn bli ein, men som i siste liten ikkje ville lell, og som no dei har no. Ei oppfrisking kunne ventar litt. Og ser. ha gjort seg. fleire skal framstå Det vert så viktig å bli sett, somNår NTNU vil vere gode og popu­ ein, som ein freistande lære, og dei har trua. Dei skal bli at ein gløymer korleis ein ein, er det gjerne gunstig dei beste nettsidene i Norden. om ein diskuterer litt fyrst. ser ut.

Dei skal bli store og flotte. Men Skal vi prøve å matche litt er det nok med tru og vilje? Er kanskje, før vi presenterer visjonar og sjølvtillit det einaste som trengs? oss for forsamlinga. Og seie at vi vil det same, og at For det tek tid. NTNU sine nye nettsider har vore dette er verdiane våre og dette er vår profil. Alterna­ rett rundt hjørnet sidan 2005. Det er avgrensa kor tivt kan ein vedgå at vi er faktisk ganske ulike, men lenge ein kan vere rett rundt eit hjørne, og rope at det er ikkje så verst det heller. Det kan faktisk vere ein kjem snart. I alle fall når ein ikkje er i stand til å ein styrke. fortelje kva ein held på med der bak. Informasjons­ Det er vanskeleg for eit lappeteppe og late som det er avdelinga sa at dei hadde ein testversjon av sidene. einsfarga. Då vert det gjerne litt udefinerbart. Og fargane Men dei var ikkje veldig interesserte i å vise den fram vert ikkje heilt einige om kven som skal representere til offentlegheita. dei andre. Løysinga kan fort bli kvitt, absorpsjonen av Det innrømmas frå avdelinga at dette kanskje tok alle fargar. Og det er for så vidt greit, at kvitt dekkjer litt tid, og at fire utsetjingar ikkje er så heldig. Det alt. Problemet er berre at på ei anna side er kvitt lik innrømmas tekniske problem, og at det ikkje er så lett ingenting.

KOMMENTAR

ʻʻ

SIDEN SIST

STUDVEST NSU + StL = sant ?

Studenter i Bergen sparer på sammenslåing

SIDE 4

NYHET

Studentbarnehagene får fem millioner tilbake av Stortinget.

NYHET

NYHET

ONSDAG 6. DESEMBER 2006 - NR. 33 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

Millioner tilbake

UKE 49

Hvalene forfaller Naturhistorisk museum holder på å miste klenodier.

SIDE 6

SIDE 7

16. januar - 29. januar 2007

JULEMAGASIN

Lek med Ruben

Fantoft angrepet •• Veggdyr og kakerlakker gjør livet surt for beboerne på Fantoft studentby.

•• Fernando Eguiluz Corch kunne ikke møte til undervisning fordi alle klærne måtte renses. SIDE 4 OG 5

Ruben C. Roman forsyner barn i alle aldre med festlige duppeditter fra lekebutikken Ruben's varme gleder.

Men visste du at han har doktorgrad i matematikk?

SIDE 28-29

Fettfritt fôr

Året som gikk

Juledietten må ikke bestå av lubne sosisser eller marineres i ribbefett. På Høydens kokk Knut-Erlend Andersen gir enkle og økologiske mattips.

SIDE 20-21

Fotomontasje: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Byens beste utsikt SIDE 25-27

Gryttens eksplosjon Frode Grytten ønsker seg to hundre aliens, verdens tøffeste lysshow og at Supermann sprenger sjøfartsmonumentet til helvete vekk. Les hva andre bergensprofiler ønsker seg til jul.

SIDE 24

Skadedyr i Bergen

Ivrige studentpolitikere

Studentboliger på Fantoft i Bergen er angrepet av veggdyr og kakkerlakker. Det skriver studentavisen Studvest.

Skadedyrene har blitt en stor plage for utvekslings­ studentene som bor der. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) anerkjenner problemet, og lover nå å intensivere jakten på småkrypene.

– Vi vil forsøke å bli kvitt problemet permanent gjennom å gjøre byggemessige endringer, sier fungende direktør for studentboligene ved SiB, Hans S. Rohde, til Studvest.

At studentbyen skal bli helt fri for skadedyr, betviler imidlertid direktøren: – Det vil alltid være noen som får med seg en kakerlakk i kofferten fra Syden, som så kan formere seg. Men jeg håper at det omfattende problemet vi opplever nå, vil forsvinne i løpet av det neste halvannet året.

Studentavisen i Stavanger, Hugin, har regnet ut at student­ politikerne i byen i gjennomsnitt har 5,8 verv hver.

Studentpolitiker Lena Bøgwald topper listen med ni ulike verv. Hun forklarer dette med at hun ikke klarer å se på at verv står ubesatte.

– Når det ikke er kamp om plassene, så blir det sånn. Fordelen med å ha så mange verv, er at studentene kjenner meg, og jeg vet etter hvert hvem jeg skal kontakte, mener hun.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS), Svein Tuastad, sier til Hugin at dette kan bli et problem for student­ demokratiet.

– Det vi vet, er at dess færre som følger med og interes­ serer seg i et demokrati, dess høyere er risikoen for at det blir svakere politikere. Når de ikke er utsatt for press og søkelys fra alle bauger og kanter, slapper de mer av, og kan ende opp med å gjøre en dårligere jobb.

DETTE HAR HENDT Kreftsak på NTNU Den nå ti år gamle Rosenborg-saken har igjen havnet i medias søkelys. Det skal undersøkes om det finnes en sammen­ heng mellom arbeidsmiljøet i NTNUs laboratorier på Rosenborg og kreftfore­ komst. VG avslørte før jul at staten har betalt hemmelige beløp til berørte i saken siden nedleggelsen av laborato­ riet i 1997. NTNU har også fått kritikk for manglende oppfølging, og Kunn­ skapsdepartementet har krevd en full redegjørelse for NTNUs håndtering av saken. (Se også nyheter side 18 og debatt side 26.)

Humorforskning fra NTNU

gende forskning (SFF) nådde opp. Det er Forskningsrådet som bestemmer hvem som får titlene, og i år var det Universi­ tetet i Oslo (UiO) som stakk av med fem av åtte SFF’er. NTNU har fra tidligere tre SFF’er, som universitetet ble tildelt i 2002. (Se også kultur side 57.)

Enighet om campusutvikling

På forrige styremøte ble NTNU-styret enige om et vedtak for videre campus­ utvikling. Vedtaket inneholder blant annet en prioriteringsliste over fram­ tidig forbedringstiltak. Bedre og flere undervisningsarealer topper listen, tett etterfulgt av utvikling av flere nye labo­ ratorier.

Kamp om utbygging av HiST og NTNU De to bedriftene Skanska AS og Entra Eiendom AS har levert sine bidrag i konkurransen om å bli ekstern partner i prosjektet «Campusutvikling i Trond­ heim». Innstilling til valg av partner skal skje på NTNUs styremøte den 13. mars.

Nektes å forelese

Professorene Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundbo ved SVT-fakultetet på NTNU nektes å undervise. De har ikke mottatt noen begrunnelse for utestengelsen fra fakultetet. Kolleger fra fire institutt har startet en underskriftskampanje i protest mot bestemmelsen.

Ikke fremragende forskning på NTNU

Ingen av NTNUs fire finalekandidater i konkurransen om å bli Senter for fremra­

Velferdstinget (VT) har vedtatt å indeks­ regulere barnehageprisene, noe som medfører en økning i månedsprisen på 50 kroner. En barnehageplass hos Samskipnaden i Trondheim (SiT) koster nå 1550 kroner. Trondheim kommune anser studielån som inntekt, og subsidierer ikke barnehageplasser til studentforeldre slik det gjøres i Oslo og Bergen. VT arrangerte derfor en demon­ strasjon mot kommunens politikk den 7. desember.

Ministerbesøk

Lederkonferanse på TØH

Fra 11. til 14. januar arrangerte studentorganisasjonen AIESEC leder­ skapskonferanse på Trondheim Økonomiske Høyskole (TØH). Over 100 studenter fra ulike land og organi­ sasjoner deltok for å dele erfaringer fra sine hjemland og lære mer om leder­ skap.

Ønsker nasjonalt skrivesenter 12. januar besøkte forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Dragvoll med foredraget «Norges internasjonale engasjement for fred og sikkerhet». (Se også anmeldelse side 62.)

Økte barnehagepriser Forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital har funnet bevis for at en god latter forlenger livet. De har utført en undersøkelse som viser at sans for humor kan redusere dødelighet med tretti prosent hos mennesker som er rammet av alvorlig sykdom.

forskning ble etablert her mot slutten av 1980-tallet. Både NTNU og HiST kan i tillegg skilte med utdanningstilbud som relatert til skriveforskning. Djupedal sa at lokaliseringen av et slikt senter vil behandles i løpet av våren.

Fagmiljøene i Trondheim har tatt opp kampen for å få et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring til byen. Under den nordiske konfe­ ransen «Skrive for nåtid og framtid», som ble avholdt i Trondheim den 10. januar, ble kunnskapsminister Øystein Djupedal utfordret av initiativtakere fra både HiST og NTNU. De argumenterte med at senteret burde etableres her i byen fordi Norges største miljø for skrive­

Fredsprisvinneren annonsert

Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har offentliggjort vinneren av Studentenes fredspris.

Vinneren er 25 år gamle Charm Tong fra Burma. Hun har blant annet jobbet med å sette fokus på militærdiktaturets overgrep mot kvinner, og har startet opp en skole for burmesiske flyktninger i Thailand. (Se også nyheter side 22 og kronikk side 30.)

SIDEN SIST

www.underdusken.no

$%4 %2 NÂ’DVENDIG Ă? SPÂ’RRE

HVA RADIKAL KJÂ’NNSKVOTERING EGENTLIG HAR MED LIKESTILLING Ă? GJÂ’RE

,PNNFOUBS TJEF

OVNNFS EFTFNCFS lSHBOH

,EDERm UKT FRA SAMSKIPNADEN

Kd_l[hi_jWiŸ \[Wjkh[X_bW] e] (+ S ?Zh[jji_aed[j jWh \Whl[b Q (* e] () S ?dij_jki`ed _ iŠhabWii[ Q (( ] (' S HWa[jj _ >ªo[ij[h[jj Q (& &

4ITTEL STOLPE &ORSIDE STOLPE

TJEF Y

HijYZcieda^i^`` ŠY e€ a^k d\ Y Q '," '- e] '. S

Denne uken: 12 sider Magasin â– Studentpolitikk i Israel â– Portrettet: John Christian

Elden

â– Blindern Studenterhjem â– Farvel til Halldor Skard â– Mote: Votter og vanter

!2+)6&/4/ 3).$2% 4 ,Œ..%3

TJEF °

+UNSTEN LIDER

Kunsthøgskole-krangelen gür pü bekostning av studenter og ansattes helse, studier og forskning.

TJEF PH

KVINNER

Om Universitetet i Oslo skal oppnĂĽ mĂĽlene i sin nye handlingsplan for likestilling, kan de fremover ansette maks ĂŠn prosent menn.

0Ă? ETT Ă?R HAR SJU AV TOPPLED n $ET ER INGEN KRISE I 3I/

ERNE I 3TUDENTSAMSKIPNADEN I SIER ADMINISTRERENDE DIREKTÂ’R /SLO SLUTTET ,ISBETH $YRBERG

TJEF

&/4/ 2)#(!2$ %2)+3%.

&/4/ 2)#(!2$ %2)+3%.

TJEF

SÂ’KER NYE MEDARBEIDERE

&Ă?R STÂ’TTE LIKEVEL

Studentbarnehagene für 5 millioner i statsbudsjettstøtte.

TJEF

3E FULLSTENDIG UTLYSNING I 5NIVERSITAS JANUAR

s *OURNALISTER s &OTOGRAFER s 3IDEUTTEGNERE

XXX VOJWFSTJUBT OP FOHMJTI

Store utskiftninger i SiO Et høyt antall ansatte i ledelsen til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har sluttet i løpet av det siste semesteret, skriver studentavisen i Oslo, Univer­ sitas. Anonyme kilder fra SiO skal ha kontaktet avisen og uttrykt at de synes utviklingen er urovekkende. Adminis­ trerende direktør i SiO, Lisbeth Dyrberg, avviser likevel at det er en krise i samskip­ naden. – Det er en kombinasjon av forskjel­ lige faktorer som har gjort at sü mange slutter, tror hun.

Styreleder og studentrepresentant i SiO-styret, Silje Winther, er enig. – Det er vanskelig for meg og

resten av styret i SiO ü forholde oss til anonyme henvendelser, men hvis de følger retningslinjene til SiO, skal det ikke vÌre noe problem.

UD PRESISERER I saken Trekker seg etter valgrot i forrige utgave av Under Dusken sto det at Martin Gustavsen var valgkontrollør da han stilte som kandidat til konsernstyrevalget i SiT. UD presiserer at han er leder av Kontrollkomiteen, men at han ikke fungerte som kontrollkomitÊ pü valgmøtet.

– Vekk med avdankede lÌrere Dürlig karriereveiledning fører til statlige milliontap.

NTNU-student Ingrid Oline Ă˜degaard kan ta mye av ĂŚren for at saken nĂĽ har havnet pĂĽ dagsordenen.

UTDANNING TEKST: MARIT KRISTINE VEA maritkv@underdusken.no ARKIVFOTO: MARTE LOHNE

I en kronikk i Dagens NĂŚringsliv tidli­ gere i høst, etterlyste Ă˜degaard tiltak fra politisk hold for ĂĽ tilby elever bedre veiledning nĂĽr de skal velge karriere­vei. ÂŤHøyere utdanning preges i dag av at mange elevers utdanningsvalg fattes pĂĽ mangelfullt grunnlag, og styres av tradisjonelle utdanningsmønstre eller kortsiktige trender. Men hvordan kan man gjøre et begrunnet valg nĂĽr ingen forteller en hvilke valg en har og hva de innebĂŚrer?Âť spurte Ă˜degaard i kronikken.

En viktig debatt

Kunnskapsminister Ă˜ystein Djupedal svarte pĂĽ tiltale og kalte kronikken en invitasjon til ÂŤen viktig debattÂť, men konkrete løfter om endring lot vente pĂĽ seg.

Som studentpolitiker i Studenttinget ved NTNU har Ă˜degaard ogsĂĽ Norsk Studentunion (NSU) i ryggen. De fore­ slĂĽr nĂĽ en todeling av rĂĽdgivertjenesten; en del som ivaretar sosiale og pedagogiske behov, og en yrkes- og karriereorientert

UD FOR 75 ür siden Tilbyr ISDN Forkortelsen stür for Integrated Services Digital Network, og henspeiler pü at forskjellige tjenester som audio, video eller data kan sendes over samme linje. Man benytter de samme ledningene som før, men all informasjon overføres pü linjen som digitale signaler, istedenfor analoge signaler, som benyttes i det gamle telefonsystemet.

25 ür siden Leder Vi deler Pül Hougens bekymring for at krigen i Afghanistan skal bli en av verdens mange glemte krigerh slik at okkupasjonen og overgrepene stille godkjennes. Vi mü ikke unnlate ü fordømme invasjonen i FN og andre internasjonale fora, og sette Sovjet under et kontinuerlig diplomatisk press for ü fü dem til ü trekke styrkene sine ut. Vi mener og det mü vÌre riktig ü trappe opp støtten til den afghanske motstandsbevegelsen.

Uansett hva slags politiske mülsetninger motstandslederne mütte ha, mü de støttes i kravet om at Sovjet skal ut.

10 Ă…r siden ENGASJEMENT GA RESULTATER: Studentpolitiker Ingrid Oline Ă˜degaard presset myndighetene til ĂĽ sette karriereveiledning pĂĽ dagsordenen.

del. NSU etterlyser ogsĂĽ formelle kompe­ tansekrav til rĂĽdgiverne. Ă˜degaard mener at dagens lĂŚrere bedriver rĂĽdgivning som venstrehĂĽnds­ arbeid. – Ă… vĂŚre lĂŚrer er ikke nødvendigvis synonymt med ĂĽ vĂŚre en god rĂĽdgiver, sier hun.

Ikke bare pengekrav

Som en oppfølging til avisinnlegget, ble Ă˜degaard invitert til et seminar i regi av Kunnskapsdepartementet. I stortings­ meldingen som ble offentliggjort kort tid etter, kommer det tydelig fram at depar­

tementet har lyttet til studentpolitikeren.

Der er büde deling av rüdgivertje­ nesten og krav om spisskompetanse hos rüd­giverne nedfelt som mül.

Ifølge Ă˜degaard ble departementet overrasket over det konstruktive forslaget. – Departementet hadde en oppfat­ ning om at studentpolitikk kun betydde krav om mer penger, sier Ă˜degaard.

Hun er nü positivt overrasket over stortingsmeldingen. – Jeg kunne ønsket meg enda mer radi­ kale endringer, men er glad for at vi ble hørt i en sak som angür sü mange.UD

J. H. L. Vogt Å gi noen fyllestgjørende skildring av hvad professor Vogt var i samfundet kan vanskelig gjøres i ord.

Professor Vogt var et begrep uløselig forbundet til samfundet og som best karakteriseres i det kjelenavn studentene hadde pü ham: Pappa Vogt. Nu er pappa Vogt borte. [A]lle studenter som kunde var møtt frem – alle som Ên. Studenter bar hans kiste, studenter dannet Ìresvakt i Domkirken, studenter gikk under samfundets fane i ferden fra kirken til krematoriet.

Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug

Tann

a k o b e m m o l vondt-i-

lege

en krone i munnen kan svi

kraftig.

er av dem. du søke om å få dekket del n ka er ift utg lse he og geFår du store tannle tinget bestemt.

Det har studentene i Velferds du betaler inn, En del av semesteravgiften eldige omstendigheter. går med til å dekke slike uh erefusjon ner du på www.sit.no/hels Regler og søknadsskjema fin

www.sit.no

NYHETER

www.underdusken.no

– It’s Learning er en katastrofe Studenter og ansatte raser mot NTNUs It’s Learningavtale. – Inkompetanse hos universitetsledelsen har skylda, mener professor Martin Ystenes.

IT´S LEARNING TEKST: JONAS PAULSEN jonasp@underdusken.no ARKIVFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

å bruke It’s Learning til å registrere øvinger, men synes overhodet ikke systemet er tilpasset store fag med mange elever.

– NTNU har tviholdt på et system som de vet mange er misfornøyde med.

Når universitetet i tillegg ikke klarer å presse It’s learning til å levere et system som er mer funksjonelt for oss, vitner det om manglende kompetanse eller manglende interesse.

Beholder systemet

Prorektor Julie Feilberg ved NTNU er Mange studenter og lærere fikk store uenig i at feilen ligger hos ledelsen. problemer da NTNUs e-læringssystem – Avgjørelsen om å benytte It’s Lear­ ning som læringssystem er gjort på et It’s Learning var utilgjengelig i dagene faglig grunnlag. Det har heller ikke vært før semesterstart. Da systemet endelig ble tilgjengelig 8. januar var pågangen noen diskusjon hos oss om å bytte ut så stor at serverne brøt sammen. systemet. Det som har vært oppe i utdan­ – Det var ningsutvalget til nå, har gått helt umulig Man prioriterer ikke å legge ut på åpenheten nødvenig i It’s Lear­ undervisning på NTNU. faginfor­ ning. Mange Vår viktigste funksjon som har pekt på masjon til studentene. universitet er produksjon at det er for Jeg forstår liten åpenhet av studenter. ikke hvordan rundt fagin­ noen kan ha Professor Martin Ystenes f o r m a s j o n , godtatt en sier hun. systemoppgradering helgen før semes­ – Har det på noe tidspunkt vært terstart. Det er arroganse fra It’s Learning diskutert om NTNU skal lage sitt eget at dette skjer nå, sier professor Martin e-læringssystem?

Ystenes ved NTNU. – Nei, da vi valgte plattform var ikke Nedetiden resulterte i en klagestorm det aktuelt. En løsning vi lager selv vil til Orakeltjenesten, og til tider var det bli mye dyrere. For meg er det faglige umulig å få hjelp. viktigere. Vi skal først og fremst finne ut – Problemet er at It’s Learning ikke av hvordan vi kan utvikle læringsstøtte­ er tilpasset NTNUs brukere. Det tas systemet til å bli bedre pedagogisk sett. ikke hensyn til de behovene vi har. I Om systemet er hjemmelaget eller ikke stedet florerer det av «kule» funksjoner har ingen betydning. som er tilpasset elever i den videregå­ ende skolen. NTNU har en alt for passiv – Gift ett år til holdning som kunde. Hadde en bedrift It’s Learning har vært i bruk på NTNU brukt så mye ressurser på noe som ikke siden våren 2003. Helt siden det ble var tilpasset behovet, ville det vært en vedtatt at læringssystemet skulle benyttes, har mange uttrykt frustra­ katastrofe, poengterer Ystenes. sjon over manglende funksjonalitet og – Ledelsen lytter ikke brukervennlighet. Seksjonssjef Knut Ystenes forteller at han har rapportert Veium for studieadministrative støtte­ systemer beklager at oppgraderingen om problemer med læringssystemet av It’s Learning foregikk under semes­ mange ganger, men at det ikke blir tatt på alvor. terstart.

– Man prioriterer ikke undervisning – Det var en feil hos leverandøren på NTNU. Vår viktigste funksjon som som var årsaken til dette. Vi hadde ikke regnet med at systemet skulle oppgra­ universitet er produksjon av studenter. deres akkurat når semesteret startet.

På NTNU lærer man at det ikke er noen vits å komme med krav. Ingen dør for Derfor vil vi be om en evaluering, og undervisning, for å si det sånn. sikre oss at det ikke skjer igjen, sier Professoren ønsker blant annet han.

ʻʻ

LYTTER IKKE: Professor Martin Ystenes mener NTNU tviholder på et system folk ikke ønsker.

Det har ennå ikke vært oppe til diskusjon om NTNU skal beholde det omstridte læringssystemet, men seksjonssjefen kan fortelle at systemet blir værende en stund til.

– Vi har en avtale med It’s Learning ut 2007. Så vi er i hvert fall gift med læringssystemet ett år til, sier han.

Koordinator av It’s Learning Cecilie Aurvoll ved NTNU ønsker ikke å kommentere hvor mye univer­ sitetet betaler for å bruke It’s Learning.

Kontrakten som er inngått med selskapet som tilbyr læringssystemet er nemlig unndratt offentlighet.

– Det vi kan si er at vi har en kontrakt vi er fornøyde med, og som ble nøye

vurdert ved inngåelse. Den var vurdert etter en anbudsrunde i 2002, hvor It’s Learning kom best ut, sier hun.UD

Lucas lagt ned SiT har lagt ned «studentpuben» Kafé Lucas. Stort underskudd er årsaken.

– Det er veldig trist at vi må legge ned Lucas. Det var et veldig populært tiltak blant kundene, sier konsernsjef Knut Solberg i SiT. Grunnen til at puben gikk med underskudd, var lange perioder om sommeren med lite besøk.

NYHETER

16. januar - 29. januar 2007

Identitetskrise for Lanseringen av NTNUs nettsider utsettes gang på gang, og kostnadene øker.

– NTNU mangler en klar identitet å profilere seg med, mener rådgiver ved IME-fakultetet.

NYE NETTSIDER TEKST: JONAS PAULSEN jonasp@underdusken.no FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL

Som et ledd i strategien for å bli inter­ nasjonalt fremragende innen 2020, har NTNU lenge ønsket å totalrenovere alle

!

NYE NETTSIDER

Målet med prosjektet er at NTNU skal få de beste nettsidene blant Nordens universiteter. Slik skal det rekrutteres flere studenter og forskere.

Prosjektet har foregått over flere år og omfatter alle NTNUs eksterne nettsider.

Ansatte ved fakultetene må publisere nettsider gjennom et publiseringsverktøy som kontrolleres av en nettredaktør.

Det er IT-seksjonen (ITEA) på NTNU som har det tekniske ansvaret for prosjektet, på oppdrag fra Informasjonsavdelingen.

Dagens interne nettsystem, Innsida, skal også byttes ut, men ikke før 1. august i år.

Kilde: www.ntnu.no

sine nettsider. Prosjektet drives av ITseksjonen på NTNU (ITEA) på oppdrag fra Informasjonsavdelingen, og har så langt hatt en prislapp på ti millioner kroner.

De nye nettsidene skulle i utgangs­ punktet lanseres allerede i 2005, men planene har blitt utsatt gang på gang.

Ingen felles identitet

– Oppgaven som NTNU har tatt på seg, er veldig stor. Når vi ser at prosjektet stadig blir utsatt, tyder det på at man har undervurdert utfordringen, sier rådgiver Tore Rolf Jørgensen ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME).

– Det er ikke bare en teknisk utfor­ dring å bytte ut nettsider. I tillegg må det uttrykkes en klar identitet som avspeiler hvordan vi ønsker å framstå. Problemet med å uttrykke en enhetlig identitet for NTNU skyldes at vi må smelte sammen flere kulturer, både teknolo­ giske, allmennfaglige, medisinske og museale. Utfordringen ligger blant annet i å få disse til å framstå som et homo­ gent fellesskap. Det hadde vært bedre om NTNU kunne gjøre de ulike kulturene synlige, og i tillegg framheve samspillet mellom disse, tror rådgiveren.

Innrømmer feil

Leder for prosjektet, Anne Katharine Dahl ved Informasjonsavdelingen, sier seg enig i at de har undervurdert utfor­ dringen knyttet til en felles identitet.

– Prosjektet har tatt mye lengre tid enn beregnet. Men hovedårsaken til forsin­ kelsene før jul er tekniske problemer.

Noen fakulteter rapporterte at de ville få problemer med å publisere nettsidene sine fordi systemet har vært ustabilt.

– Er det ikke et problem for NTNU at det har tatt så lang tid med lanseringen av nettsidene?

– Jo, det er et problem. Vi skulle gjerne ha lansert sidene nå.

Gal profilering

Diskuter saken på www.underdusken.no

Tore Rolf Jørgensen er ikke fornøyd med måten universitetet velger å profi­ lere seg på.

– Det virker som om man har forsøkt å skape en ny NTNU-identitet i dagens nettsider. Denne identiteten ignorerer det faktum at NTNU springer ut fra

fusjoner mellom ulike institusjoner.

Mange universiteter som er mangfoldige synliggjør dette på en god måte. Univer­ siteter som for eksempel Cambridge bruker aktivt sine vitenskapelige røtter når de profilerer seg på nettet.

Times Higher Education Supple­ ment (THES) offentliggjorde for kort tid siden sin en ny rangering av verdens universiteter. NTNU falt 46 plasser på denne listen. Jørgensen mener det har sin naturlige forklaring: – Det er mye snakk om internasjonale rangeringslister. Vi kan ikke forvente å klatre på slike lister hvis vi ikke trekker fram det som dagens NTNU bygger på av vitenskapelige strukturer og røtter.

Anne Katharine Dahl mener at både dagens og framtidige nettsider får fram det NTNU er god på.

– NTNU har en teknisk hovedprofil, og det skal komme klart fram i nett­ sidene. Jeg har ikke oppfattet det som noe ønske at man trekker fram arven fra tidligere forskningsmiljøer på NTH. Målgruppa for de kommende nettsidene er potensielle studenter, og vi kommer til å fokusere på rekruttering, sier hun.

Må kanskje utsettes igjen

Selv om lanseringen av de nye nettsi­ dene har vært utsatt en rekke ganger, har NTNU også denne gangen valgt å komme med en lanseringsdato. Hvis alt går etter planen skal de nye nettsidene lanseres 26. januar, men ifølge prosjekt­ lederen kan det tenkes at nettsidene blir forsinket nok en gang.

– Lanseringen av de nye nettsidene avhenger av resultatene på en test som vil bli gjennomført om kort tid, sier hun.

– Vil studenter eller ansatte få noen problemer med at lanseringen foregår i midten av semesteret?

– Nei, det vil ikke ha noe å si.

– Har samspillet mellom sentraladministrasjonen og fakultetene fungert som det var tenkt?

– Samspillet mellom prosjektledelsen og fakultetene har vært godt. Referan­ segruppa har fungert som vi hadde ønsket, og vi har hatt en god dialog, mener Dahl.

Økte kostader

Den totale kostnaden på hele prosjektet er ventet å være rundt ti millioner

STOR UTFORDRING: Rådgiver Tore Rolf Jørgensen mener NTNU har undervurdert utfordringen med å få NTNUs mange kulturer til å framstå enhetlig.

kroner. Forsinkelsene fører til at kost­ nadene øker ytterligere.

– Det vil naturligvis bli noe større kostnader forbundet med flere arbeids­ timer, men prosjektet vil uansett aldri bli helt ferdig. Vi forventer at det vil være oppdateringer og forbedringer som må gjøres kontinuerlig også etter lanseringen, sier Dahl.UD

NYHETER

www.underdusken.no

NTNU

Studentene fornøyde med SiT Studentene blir stadig mer fornøyd med SiT. De yngste er mest fornøyd, mens de eldste er kritiske.

SAMSKIPNADEN TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no

Den årlige undersøkelsen av studentenes holdninger til Samskipnaden i Trondheim (SiT) viser at kundetilfredshetsindeksen (KTI) har økt fra 62 til 63 poeng i løpet av de siste tolv månedene.

Konsernsjef Knut Solberg i SiT er fornøyd med tallene som viser at KTI har økt fra 49 i 1998 til 64 i 2006.

Blant de kritiske studentene går de fleste innvendingene på pris og omdømme. Blant annet etterlyses det sunne og billige lunsj- og bakervarer i storkiosken.

Stadige utsettelser Tidligere lanseringsdatoer på nettsideprosjektet: • 1. oktober 2005 • 1. januar 2006 • 1. desember 2006

nyhETEr

Bruker 10 millioner på nye nettsider NTNU har i to år jobbet med å skifte ut alle sine nettsider. – NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier lederen av prosjektet.

NETTSIDER TEKST: JONAS PAULSEN jonasp@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

Splitter nye nettsider offentliggjøres 1. desember i år, deretter vil et nytt intranett bli lansert neste sommer. Og oppdragsgiverne er sikre på at de nye systemene vil bli en suksess.

– Vi er sikre på at resultatet vil bli at NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier leder

for styringsgruppa til prosjektet, Anne Katharine Dahl, ved informasjonsavdelingen.

Prosjektet som har en prislapp på nærmere ti millioner kroner, er en del av NTNUs strategiplan om å bli internasjonalt fremragende.

– Vi har i samtaler med rektor konkludert med at NTNU ikke kan nå det målet med å bli internasjonalt fremragende uten en enhetlig og logisk nettløsning for universitetet.

– På høy tid

NTNU har aldri tidligere foretatt en tilsvarende utskifting av nettsidene sine.

Faktisk er dagens system bare en videreutvikling av det aller første web-systemet som universitetet innførte i 1994. Dette systemet har fått to store overhalinger siden da, men bare ved å bygge på de gamle løsningene.

– Det er på høy tid med helt nye nettsider nå. Det nåværende systemet er i ferd med å bli altfor komplisert og uoversiktlig, sier Dahl.

FAKTA

FAKTA

nyE EKSTErnE nETTSIDEr

nyE InnSIDA

• 18. desember 2006

Lanseringsdato: 1. desember 2006.

Lanseringsdato: 1. august 2007.

Skal skaffe flere søkere til NTNU og gjøre merkevaren NTNU bedre kjent.

Skal bli hovedkanalen for all studieinformasjon til studentene.

Tenkt å bli Nordens beste universitetsweb.

Ny rekrutteringsweb med fokus på potensielle studenter.

Ny forskningsportal som vil løfte fram den beste forskningen.

• 26. januar 2007 Kilde: www.itea.ntnu.no

nyhETEr

www.underdusken.no

26. september - 9. oktober 2006

Skår i gleden Undersøkelsen avslører også at dragvollstudentene er mindre fornøyd med SiT enn tidligere.

Solberg vil ikke spekulere i hva årsakene til dette kan være, men forteller at samskipnaden vil sette ned en prosjektgruppe med studenter som skal komme med forslag til nye tilbud på Dragvoll campus.

Kafétilbudet fører også til forargelse blant mange studenter. SiT Kafé har i løpet av høsten gjennomført såkalte workshops for å forbedre middagstilbudet.

Økt fokus på bruk av elæringssystemet It's Learning.

Personlig timeplanlegger hvor tid og sted for forelesninger legges inn automatisk.

Flere muligheter for personlige innstillinger på utseende og funksjonalitet.

Ny engelsk web med fokus på fremragende forskning og internasjonale studenter.

Egen seksjon hvor nyheter og beskjeder formidles.

Testversjon finnes på: www.ntnu. no/eksternweb

Testversjon finnes på: www.ntnu. no/innsida2/dummyZ/

Skeptiske til It's Learning-tvang SKAl BlI BEST I nOrDEn: NTNU har store ambisjoner for det nye nettprosjektet sitt som omfatter en total utskiftning av dagens nettsider. Prislappen på prosjketet er 10 millioner kroner.

Dagens intranett, Innsida, ble innført i januar 2001. Den nye intranettløsningen vil bli strukturert på en helt annen måte.

For å få totalrenovert alle NTNUs nettsider, både internt og eksternt, har informasjonsavdelingen kvittet seg med mye av informasjonen som dagens system inneholder.

– Dagens NTNU-web inneholder over 500 000 nettsider av varierende kvalitet. Vi har måttet kvitte oss med mye, men har samtidig tatt vare på det som er bra i dagens system.

Enklere studiehverdag

Ifølge informasjonsavdelingen er det et helt klart mål at studiehverdagen til studentene skal bli enklere med det nye intranettet.

– Vi fokuserer veldig på dette med effektivitet. Der studentene før trengte fem tastetrykk for å navigere seg seg fram, vil det nå være nok med ett tastetrykk, forklarer leder for prosjektet, Kristin Selvaag.

Den nye Innsida skal bli hovedkanalen for all nettbasert kommunikasjon mellom lærer og elev. Dette vil som tidligere, foregå ved hjelp av e-lærings-

systemet It's Learning, som vil få en sentral plass i nye Innsida.

– For at systemet skal fungere som tenkt, må alle lærere og elever bruke It's Learning som kommunikasjonsmiddel, mener Selvaag.

Hun vil ikke uttale seg om det vil bli påbudt for lærerne å bruke It's Learning i nye Innsida.

Fokus på profilering

– Det er et mål for oss at NTNU skal profileres på best mulig måte. De eksterne nettsidene til NTNU er universitetets ansikt utad, og vil være avgjørende for rekruttering av nye studenter, sier Anne Katharine Dahl.

Intranettet vil som før bli rettet mot studenter og andre interne brukere. Det vil bli lagt større vekt på at nye Innsida skal være en personlig portal. Blant annet skal det lages en kalender der studentene får opp timeplanen automatisk og hvor man kan legge til egen informasjon.

Målet med nye Innsida er i følge informasjonsavdelingen, at kommunikasjonen mellom universitetet og studentene skal forbedres, og at nyttig informasjon skal bli lettere tilgjengelig.UD

Mange lærere ved NTNU unngår å bruke It's Learning. Men nå kan det bli aktuelt å pålegge bruk av læringssystemet.

Siden It's Learning ble innført i 2003, har både ansatte og studenter ved NTNU hatt vekslende meninger om læringssystemet. I forbindelse med lansering av den nye NTNU-webben, kan det bli aktuelt å påby lærere å bruke It's Learning når de legger ut informasjon til studentene på nettet.

– Vi har ikke diskutert saken i ledelsen eller utdanningsutvalget ennå, men jeg vil ikke se bort fra at det vil være praktisk at all informasjon gis elektronisk og på ett sted, sier prorektor Julie Feilberg ved NTNU.

Ønsker åpenhet

På Institutt for matematiske fag ved NTNU, har man valgt en helt egen løsning for kommunikasjon med studentene over nettet. Instituttet har laget en egen nettside hvor alle fagene på instituttet er tilgjengelig. Gjennom denne nettsiden legger lærerne ut studie-

ETTErlySEr åpEnhET: Leder Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, mener det er alt for lite åpenhet i dagens It's Learning.

informasjon, gamle eksamensoppgaver og annet undervisningsmateriell.

– Årsaken til at vi velger en slik løsning er at vi ønsker at alle skal ha tilgang til informasjonen om fagene.

Dette er et bevisst valg fra instituttets side fordi vi ønsker åpenhet i systemet.

Dette tillater ikke It's Learning slik det fungerer i dag, sier leder Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ved NTNU. – Hvis det blir aktuelt med et påbud om å bruke It's Learning, oppfatter jeg

det som svært uheldig. Det ville i tilfelle stride mot instituttets prinsipper om åpenhet.

Lærerne tvinges

Siden det per i dag ikke finnes noe regelverk som sier at lærerne skal bruke It's Learning i nettkommunikasjon med studentene, velger flere lærere å bruke andre kanaler for slik kommunikasjon.

Amanuensis Terje Rydland ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, er en av dem som er

kritisk til bruk av It's Learning.

– Som lærer tvinges man nærmest til å bruke It's Learning. Fordelen er at studentene får ett system å forholde seg til, og at flere lærere må bruke nettet aktivt i læringen, sier Terje Rydland.

– Personlig unngår jeg It's Learning fordi det er rigid og firkantet. Problemet med It's Learning er at det er lagt opp til alt for lite «learning» i systemet. I dag fungerer det mer som en postsentral, hvor meldinger sendes fra lærer til elev, mener Rydland.UD

Gleden forsvinner med alderen De ferskeste studentene blir stadig mer fornøyd med samskipnaden. De eldste kan imidlertid styre sin begeistring.

– Dette henger nok sammen med at tilbudene våre er mer relevante for førsteårsstudenter. Når studentene blir eldre og klarer seg selv i større grad, får de et mindre aktivt forhold til samskipnaden, sier Solberg.UD

Faksimile fra Under Dusken nr. 12, 2006: «Bruker 10 millioner på nye nettsider».

9j `Vc heVgZ Zc eZc hjb e he^hZ cjYaZg ]kZg YV\

ET SIT-HOPP!

DkZg &%% %%% [V\" W³`Zg bZY de ei^a

)%

VI HOPPER AV GLEDE – fordi dere er mer fornøyd med oss: SiT skåret ett poeng mer på kundeundersøkelsen.

Takk til alle som svarte!

Men laurbærene, de får ligge uten oss.

For SiT skal legge lista enda høyere i det nye året.

gVWVii

ZaaZg Yj `Vc `_³eZ eZchjbW³`ZcZ e Wd``^aYZc#cd

Les mer om undersøkelsen på

www.sit.no

&+.!"

KZ^a eg^h &.*!"

9j heVgZg '+!"

KZ^a eg^h '..!"

9j heVgZg (,!"

'+'!"

7£@:C: 9J 76G: Bu =6 K^ ]Vg dkZg ]Vg &!+ b^aa^dcZg i^iaZg

NYHETER

www.underdusken.no

Millionen studentene ikke vil ha En drøy million kroner fra NTNUs fond og legater ble ikke utdelt i fjor. Årsaken er få og dårlige søknader.

5 PÅ STRIPA 1. Tror du NTNU har fond og legater?

2. Har du i så fall prøvd å finne informasjon om disse?

FOND OG LEGATER TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no ILLUSTRASJON: NICLAS DAMARELL

I alt har NTNU tjuefire fond, legater og stiftelser som både studenter og viten­ skapelig ansatte kan søke om penger fra.

For 2006 anbefalte Fondsstyret å bevilge inntil 1 785 000 kroner, men kun 767 250 kroner ble delt ut.

– Vi fikk inn markant færre søknader enn tidligere, og mange av søkna­ dene manglet rett og slett nødvendige vedlegg, sier seniorkonsulent Nils Chris­ tian Meland i Organisasjonsavdelingen ved NTNU. Studenter og ansatte kan søke om støtte til studiereiser, forskningspro­ sjekter og utenlandsopphold fra disse fondene og legatene. I fjor kom det inn totalt 326 søknader. Av disse ble kun 53 innvilget.

– Mange søknader er mangelfullt dokumentert. Alle fondene og legatene har klare og tydelige vedtekter som sier hvem som har rett til å søke, hva det kan søkes om støtte til, og hva som kreves

!

SLIK SØKER DU

Alle søknader til NTNUs fond og legater går gjennom forvaltningsstiftelsen Unifor.

Man leverer søknadene elektronisk på Unifors nettsider.

På disse nettsidene finner du også retningslinjene og statuttene for hvert enkelt fond eller legat. Legg særlig merke til hva som kreves av dokumentasjon som vedlegg til søknaden.

1. februar utlyser NTNU hvilke fond og legater man kan søke på dette semesteret.

Søknadsfristen er 1. mars Kilder: www.unifor.no og NTNU

Lars Johan Mong (20), marinteknikk 1. Ja. 2. Nei.

Aina Wennberg (21), kjemi

av informasjon. Dette gjelder særlig studentfondene. Søkerne må lese disse nøyere før de sender inn selve søknaden, utdyper Meland.

Han kan berolige med at pengene som ikke ble brukt i fjor ikke forsvinner i løse luften; de føres tilbake til totalka­ pitalen til fondene og legatene.

Sværen har gode erfaringer med bruk av slike informasjonskanaler.

– Studenttinget råder over midler til prosjekter og refusjon av trykkekost­ nader. Vi mottok mange søknader om støtte i fjor, og fikk delt ut mesteparten av pengene, forteller han.

– Må nå ut til flere

Seniorkonsulent Meland er på sin side særlig overrasket over at studentene ikke benytter seg bedre av Homans legat, der både sivilingeniør- og sivilarkitektstu­ denter kan søke.

– I fjor vår hadde vi 28 søkere, mens det tilsvarende tallet for 2001 var 145, opplyser han, og legger til: – Her deles det ut relativt små beløp, og det er dermed mange studenter som kan motta penger. Hele prosjektgrupper kan også søke om støtte herfra.UD

I begynnelsen av februar vil NTNU legge ut melding på Innsida om hvilke fond og legater man kan søke på dette semes­ teret. Leder av Studenttinget ved NTNU, Martin A. Sværen, oppfordrer universi­ tetet til å være mer på offensiven for å få informasjonen ut til studentene.

– Ved å ta i bruk studentdemokra­ tiet og studentmediene vil man nå ut til flere, og på en bedre måte, enn det man gjør med disse meldingene.

Støtte til utenlandsopphold

1. Ja. 2. Jeg har hørt om Wettre-fondet for kjemi ved NTNU, men jeg har ikke søkt på dette.

Jon Wefald (23), bygg 1. Det burde de jo ha.

2. Jeg har ikke lett etter noe ved NTNU, men jeg har søkt etter andre legater og fond.

Marit Stub (22), bygg 1. Ja. 2. Ja, det har jeg.

NTNU har minst Universitetene i Oslo og Bergen banker NTNU når det kommer til fond og legater.

I Oslo er kapitalverdien på fond og legater om lag 1,2 milliarder kroner, mens Bergen følger hakk i hæl med 1,1 milliard kroner. Ved NTNU var tallet for 2005 knappe 70 millioner.

Seniorkonsulent Nils Christian Meland tror en av grunnene er at det bor vesentlig flere rike mennesker både i Oslo og Bergen enn i bartebyen.

Dette gir seg utslag i hvilke beløp som overføres eller testamenteres til univer­

sitetenes fond og legater.

– I Oslo finner du de fleste importø­ rene, eksportørene og hovedkontorene, samt finans og mange skipsredere.

Bergen har historisk sett vært «hoved­ stad» i kystnorge, blant annet som senter for import og eksport av fangst og fisk, utdyper han.

Meland peker på at Trondheim opp gjennom årene hovedsakelig har utdannet lærere, sivilingeniører og sivil­ arkitekter.

– Dette er ikke akkurat styrtrike yrkesgrupper.UD

Joakim Egenberg (21), produktutvikling og produksjon 1. Har ingen anelse.

2. Nei.

11

NYHETER

16. januar - 29. januar 2007

Tid for turnusoppgjør Den norske lægeforenings turnusråd har lagt fram en nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger.

I ti år har det medisinske miljøet ventet på at myndighetene skulle gjøre det samme.

TURNUSTJENESTEN TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE hellewen@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN

Dermed har det medisinske miljøet klart noe de mener myndighetene burde gjort for mange år siden: Å skape et standar­ disert kvalitetsmål for tjenesten.

– Fordi det ikke fantes noe helhetlig mål på kvalitet fra før var det svært viktig at en slik evaluering ble foretatt, forklarer Torstein Schrøder Hansen.

Han er Norsk medisinstudentfore­ nings (Nmf) representant i Turnusrådet.

Schrøder Hansen mener den lange turnuskøen har økt viktigheten av en evaluering.

– Når flere og flere presser seg inn i tjenesten, får turnuslegene mindre utbytte av den.

Stort arbeidspress

Turnuslegene Kristian Jansen og Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs

!

Myndighetenes ansvar

Nmf-representant Schrøder Hansen har lenge vært misfornøyd med myndig­ hetenes manglende oppfølging av turnustjenesten.

– Selv om både vi og Legeforeningen lenge har formanet om bedre overvåk­ ning av kvaliteten på tjenesten, har ikke myndighetene gjort noe med saken, sier han.

– Legeforeningen la for flere år siden fram et konkret forslag om hvordan en evaulering burde gjennomføres. Dette ble skjøvet vekk.

– Hvorfor kunne ikke Legeforeningen gjennomføre evalueringen selv den gang?

– Det er Sosial- og helsedirektoratet som har mandat til å endre tjenesten hvis det er behov for det. Derfor burde

TURNUSTJENESTEN

I 1954 ble turnustjenesten opprettet som arbeidspraksis for uteksaminerte medisinstudenter.

Et enormt søkepress mot tjenesten de siste ti årene har skapt den såkalte «turnuskøen», hvor uteksaminerte medisinstudenter må vente opptil ett år på turnusplass. Dette skyldes at antallet studieplasser på medisin overstiger antallet turnusplasser.

12

Hospital føler presset på kroppen.

– For stort arbeidspress gjør at veile­ dere med dårlig tid får enda mindre tid til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta ansvar for egen læring. Blir veiledningen sporadisk og usystematisk, er jeg helt sikker på at kvaliteten på tjenesten svekkes, sier Krüger.

Han stoler imidlertid ikke på at turnustjenestens problemer løses av Legeforeningens initiativ.

– Det er bra at de prøver, men det har vist seg tidligere at de ikke klarer å endre noe på situasjonen. Et steilt statlig direktorat er grunnen. Jeg tror Legefo­ reningen har liten påvirkningskraft på myndighetene i denne saken.

standardisert evaluering basert på spørreskjemaundersøkelser blant turnusleger og deres veiledere.

Disse skal fra nå gjennomføres kontinuerlig på halvårig eller årlig basis.

Evalueringen ble gjennomført av Turnusrådet, som er Legeforeningens rådgivende organ.

Blant annet på grunn av turnuskøen har det lenge blitt etterspurt en kvalitetssikring av tjenesten fra det medisinske miljøet.

Den foreliggende evalueringen viser at turnustjenesten stort sett fungerer godt, men at turnuskandidatene noen steder får mindre praktisk erfaring enn ønskelig, særlig innenfor kirurgien.

Legeforeningens kvalitetsmål er en

Kilde: Den Norske Lægeforening

PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging.

de også ta ansvar for å gjennomføre en evaluering.

Sammenfallende interesser

Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for avdelingen helse- og sosialpersonell ved Sosial- og helsedirektoratet bekrefter at de har fått i oppdrag fra departementet å vurdere turnustjenesten. Han avviser imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra seg.

– I 2003 gjennomførte vi blant

annet en kartlegging av hvordan man best kunne evaluere turnustjenesten.

Nå planlegger vi en ny helhetlig gjen­ nomgang.

– Hvorfor er ikke dette gjort tidligere?

– Vi ga oppdraget til Legeforeningen for flere år siden.

– Foreningen har selv formanet om at dere burde gjennomføre en evaluering?

– Legeforeningen har lenge hatt interesser på dette feltet. De interessene

Statusjag blant høyskolene Norske høyskoler ønsker seg universitetsstatus.

Ifølge Morgenbladet har åtte av 25 spurte høyskoler i Norge planer om å bli universitet eller vitenskapelig høyskole.

Lengst har Høyskolen i Agder kommet,

som allerede har levert inn søknad om status som universitet. Også i Hedmark og Oppland jobber tre høyskoler mot en fusjonsløsning som skal bli «Innlandsuniversitetet», mens universitetet i Tromsø ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon i samarbeid med høyskolen der.

Høyskolen i Oslo følger ikke trenden,

NYHETER

www.underdusken.no

Riksrevisjonen refser NTNU Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt.

NTNU TEKST: CARL ALFRED DAHL caadahl@underdusken.no FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL

Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden (SiT) idrettsbygget på Gløshaugen av NTNU for 24 millioner kroner. Riksrevisjonen mener at denne avtalen var dårlig for NTNU. I en rapport til Stortinget i slutten av november kritiserer Riksrevisjonen universitetet for å ha handlet utenfor sine fullmakter for omsetning av eiendom. Rapporten sier også at departementet burde vært involvert i saken før kontrakten ble inngått.

Kunnskapsdepartementet har sagt seg enig med riksrevisoren, og beklager NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter.

er sammenfallende med våre.

– Hvorfor har dere ikke samarbeidet om å gjennomføre en evaluering?

– Direktoratet og Legeforeningen har forskjellige roller i forhold til turnustje­ nesten. Begge parter ønsker en kvalitativt god ordning. Vi har kommet med innspill både til kartlegging av denne evalueringen, videre utforming og bruk av resultatene. I vår helhetlige gjen­ nomgang vil vi legge Legeforeningens instrument til grunn.UD

og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet høyskole.

– Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer institusjoner, sier Rektor ved høyskolen Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet.

Heller ikke HiST har noen planer om å følge jaget etter universitetsstatus.UD

Lettet NTNU-ledelse Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale med SiT. – Avtalen er reforhandlet, og vi mener å ha etterkommet departementets krav. Vi har ikke hørt noe siden, så vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør Per Ivar Maudal.

I motsetning til i den gamle avtalen, har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet. Ved oppsigelse utløses en kjøpsplikt for universitetet. Denne kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare resterende nedskrivninger, som om 30 år vil være lik null.

Maudal er glad for at saken nå later til å være ute av verden.

– Jeg mener vi fortsatt har en avtale begge parter kan leve med, sier Maudal.

Student og SiT-styreleder Sindre Balas bekrefter dette fra samskipnadens ståsted.

– For oss er avtalen helt grei. Vi gjorde det vi kunne for å få en løsning på saken, uten at det rammet studentene. Brukerne skal ikke merke noen forskjell, sier Balas.

Han er godt fornøyd med oppussingen og endringen av idrettsbygget.

FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før salget av Gløshaugen idrettsbygg.

– Dette har vært en suksess. Alle parter, både NTNU og SiT, har hatt gode intensjoner hele veien. Vi har alle ønsket å gi studentene et godt treningstilbud, og alt tyder på at dette var fornuftig, tror han.

Byggeprosjekt utsatt I oktober skrev Under Dusken at Studentersamfundets planlagte nybygg på «Fengselstomta» ble utsatt som følge

av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. – Departementet har bedt oss være mer årvåkne når det gjelder formalitetene i slike transaksjoner. I idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive sammenhengen mellom saken om idrettsbygget og Fengselstomta. Men vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon som for idrettsbygget en gang til, sa Per Ivar Maudal da.UD

13

NYHETER

16. januar - 29. januar 2007

Informerer ikke om sensurfeil IME-fakultetet innrømmer at de ga for streng sensur i mange fag i fjor vår. De informerer likevel ikke alle berørte studenter.

EKSAMENSSENSUR TEKST: BIRGITTE RAMM birgir@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

– Vi vet ikke hvor mange fag det gjelder eller hvilke studenter som er berørte, sier sekretær for Klagenemnda, Harald Skaar.

I februar i fjor ble det vedtatt at den nye prosentpoengfordelingen skulle benyttes ved ingeniørutdanningen på NTNU. Den nye veiledende karakterskalaen skulle imidlertid ikke implementeres før høstsemesteret i 2006. Dette ble presisert overfor fakultetene i et brev fra studie­ utvalget.

På tross av dette valgte mange sensorer ved Fakultet for informasjons­ teknologi, matematikk og elektroteknikk (IME-fakultetet) å bruke den nye skalaen allerede ved vårsensuren.

Feilen ble bare tilfeldigvis oppdaget av studenten Ole Ronny Thorsen da han klaget på en karakter.

– Det er merkelig at man på et norsk universitet kan operere med ulike skalaer innenfor samme fakultet, sier Thorsen.

Han ba om begrunnelse på sensuren i faget kraftsystemer, ressurs og miljø.

Ut fra denne gikk det tydelig fram at sensor feilaktig hadde benyttet den nye veiledende karakterskalaen et halvt år for tidlig. Thorsen fikk derfor medhold fra klagenemnda og mulighet til å få eksamen vurdert på nytt.

Ingen tiltak

Harald Skaar mener dette er en infor­ masjonsfeil fra fakultetets side.

– Antagelig har ikke fakultetet vært påpasselig nok med å sende ut brevet om når overgangen skulle skje.

IME-fakultetet har besluttet å infor­ mere alle studentene som tok det samme emnet som Thorsen om at de nå har utvidet klagerett. Det er derimot ingen planer om å informere studenter ved

14

FEIL FRA FAKULTETENE: Sekretær i Klagenemda, Harald Skaar, mener det er mangel på informasjon fra fakultetene som har gjort at den nye karakterskalaen er blitt benyttet et semester for tidlig.

andre fag om feilen.

Skaar innrømmer at studentene ikke har mulighet til å vite at feil skala har blitt brukt ved sensur, og at de dermed kan ha rett til utvidet klagemulighet.

– Det er kun et lite sjikt av studen­ tene dette er aktuelt for. Det gjelder de studentene som mangler noen få poeng

!

for å få en bedre karakter.

Per i dag finnes det ikke flere klager inne. Opprinnelig er klagefristen gått ut for lenge siden. Men det er likevel ikke for sent.

– Det må selvsagt tas hensyn til det tidspunktet studentene får vite om feilen.

Dersom det kommer inn flere klager,

Artikkeldatabase er blitt lukket

NY KARAKTERSKALA

Utdanningsutvalget vedtok 2. februar 2006 en endring av prosentpoengmetoden for sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Den veiledende karakterskalaen ble endret for å samsvare med nasjonal standard.

Med den nye skalaen ble grensen for å stå i fagene hevet fra 35 til 40 prosent. Grensen for å få A ble hevet fra 85 til 90 prosent.

Den nye veiledende karakterskalaen skulle implementeres fra høstsemesteret 2006. Dette gikk fram i et brev til fakultetene fra studieutvalget.

Enkelte sensorer har likevel

må Klagenemda vurdere om kravet på ny sensurvurdering skal utvides til flere fag.

– Unngår dere å informere studenter fordi dere ikke ønsker klager?

– Vi behandler de klagene som kommer inn. Vi går ikke ut og oppfor­ drer studenter til å klage.UD

benyttet den nye veiledende karakterskalaen allerede i vårsemesteret 2006.

Studieadministrasjonen har ingen oversikt over hvilke eller hvor mange fag feilen gjelder.

Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap benyttet den nye skalaen allerede fra vårsemesteret 2006. Over hundre ulike fag hører til under dette instituttet.

Dersom du har tatt fag ved dette instituttet, og mistanke om at feil karakterskala ble brukt, kan du fortsatt ha mulighet til å få ny sensur.

Kilde: Klagenemda

Universitetsbibliotekene i Norge avsluttet 1. januar 2007 avtalen med det digitale tidsskriftforlaget Blackwell Publishing. Årsaken er at forlaget ønsket en ny avtale som ville resultert i en prisstigning på over 20 prosent.

Blackwell Publishing tilbyr tidsskrifter elektronisk fra sine nettsider, men disse har bibliotekbrukere ved universitetene nå ikke lenger leserettigheter til.

Som en erstatning vil bibliotekene tilby studentene papirutgaver av artiklene.

– Dette vil ikke koste studentene noe ekstra, men leveringstiden kan være inntil to uker dersom vi må bestille artiklene fra andre, opplyser Universitetsbiblioteket ved Dragvoll.

D

'造 &造

造

S

NYHETER

16. januar - 29. januar 2007

Vil sende studentar på bu-kurs Trondheim kommune vil trappe opp kampen mot tilveksten av studentghettoar i byen. Buopplæring er eitt av dei foreslåtte tiltaka.

BOLIG TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

Dei siste ti åra har talet på studentar i Trondheim auka med mellom tretti og førti prosent. 81 prosent av studen­ tane ønskjer å bu sentrumsnært dersom dei fekk velje, viser ei undersøking gjort av NTNU. Derfor har det danna seg ghettoliknande opphopingar av student­ bustadar i enkelte bydelar.

Mange er kritiske til denne utviklinga.

Dei meiner at den fører til mindre mang­ fald i bydelane. Studentar aksepterer også ein lågare bustandard enn andre grupper, og det fører til at bygningar i studenttette bydelar ofte vert dårleg vedlikeheldt. I mange tilfeller er dei også brannfarlege.

I tillegg har somme studentar eit levesett som inneber mykje festing og støy. Dette kan skremme bort andre grupper.

– Direkte frå guterommet

Eit av framlegga som kommunen no

!

FAKTA

3. januar handsama Formannsskapet i Trondheim kommune ei sak om hyblifisering.

Hyblifisering er inndeling av bustadar i mindre hybeleiningar.

Fleire bebuarforeningar er kritiske til utviklinga i byen dei siste åra, som har ført til at studentar har samla seg i dårleg vedlikeheldte bustadar i einskilde bydelar. Dei meinar at det fører til segregering.

Ein ny rapport viser også at standarden på mange av dei private studenthyblane er låg. Ein av seks studenthyblar manglar sikre rømningsvegar.

Kjelde: Trondheim kommune

16

vurderer, er derfor buopplæring.

– Veldig mange av dagens første­ årsstudentar kjem direkte frå gute- eller jenterommet. Å bu aleine vert difor ein stor overgang. Buopplæring kan derfor ta form som eit innflyttingskurs der ein tek for seg reglane som gjeld. Slike kurs er vanlege hjå SiT. Vi ønskjer at dei kan arrangerast for studentar som bur privat også, seier kommunaldirektør Håkon Grimstad.

Han understreker at dette ikkje er meint som eit «tante Sofie-opplegg».

– Det er snakk om å respektere enkle reglar som gjeld i bufellesskap.

Til dømes, dersom det er din tur å ta trappevasken, så tek du trappevasken.

Viss ikkje, vil du bli dårleg likt av dei andre i oppgangen.

Familie måtte flytte

Hege Rolland Enger, Hilde Knappskog, Hanne Westbye, Line Østby, Marie Skje­ vrak og Heidi Tveito bur alle i området rundt Møllenberg.

– Eg trur også mange studentar ønskjer seg til Møllenberg på grunn av den koselege atmosfæren med gammal­ dagse trehus, seier Tveito.

Sjølv om dei liker seg på Møllen­ berg, forstår dei at det er problematisk at studentar tek over heile bydelen.

– Det er klart at dei som ikkje er studentar ikkje vil bu her, seier Westbye.

– Ein familie eg kjenner, med to ungar, måtte flytte frå området på grunn av alt bråket, seier Rolland Enger.

– Buopplæring trengst

Dei seks HiST-studentane trur det er mange studentar som treng buopplæ­ ring, men trur det er få som vil melde seg på frivillig.

– Det er neppe mange som droppar Fadderuka for å gå på buopplærings­ kurs, trur Østby.

– Kanskje ein burde ha hatt det på vidaregåande, foreslår Knappskog.

– Men det er kanskje ikkje så mange førsteårsstudentar som trur at dei treng kurs i å bu. Dei tenkjer nok at et er opplagt at dei klarer seg sjølv, trur Skjevrak.UD

Diskuter saken på www.underdusken.no

TRIVST PÅ MØLLENBERG: Hanne Westbye, Line Østby, Marie Skjevrak, Hilde Knappskog, Hege Rolland Enger og Heidi Tveito trur det finst studentar som treng bu-opplæring.

Ein av seks studentar bur i brannfeller 16 prosent av trondheimsstudentene bur i brannfarlege hyblar. Det viser ein fersk rapport frå NTNU. I ein ny rapport om studentbusetjing i Trondheim svarer 16 prosent av studen­ tane at dei bur i hyblar utan trygge rømningsvegar. 14 prosent svarer at dei ikkje veit. Kommunen meiner at dette indikerer at omfanget av ulovlege studenthyblar kan vere omfattande.

Flest brannfeller finn ein i området rundt Moholt, Tyholt, Berg og Eberg, men tidlegare rapportar har vist at det også er mange utryggje hyblar i Midt­ byen og på Møllenberg.

– At ein av seks studentar bur i ein brannfarleg bustad, er noko vi må ta på

alvor, seier kommunaldirektør Håkon Grimstad.

Han oppfordrar studentar som bur på stadar utan skikkelege rømingsvegar til å melde frå til kommunen.

– Vi forstår at studentar heller vil bu i ein brannfarleg bustad enn å vere bustadlause, men dersom vi ikkje får vite om brannfellene, er det lite vi kan gjere med det.

Kommunen får frå tid til anna melding om uforsvarlege bustadar, men det er som regel frå studentar som flyttar ut av dei.

– Vi har sett tilstandar som er så graverande at det er vanskeleg å tru det. Ein rømningsveg frå ein loftshybel gjekk ut frå ein glugge. Dernest var det lagt opp til at ein skulle springe over eit møne og ned på ein veranda i ein annan del av bygget. Det er såklart kjempeu­ lovleg og kjempefarleg.UD

$ N T

W L Y ' 3

LPOTUBOU

& ND

NYHETER

16. januar - 29. januar 2007

Kreftgranskingen har startet Det medisinske ekspertutvalget som skal granske kreftsaken ved NTNU, hadde sitt første møte forrige fredag.

ROSENBORGSAKEN TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING OG BJØRN ROMESTRAND ud@underdusken.no FOTO: THERESE MARIE TANDE

Ekspertutvalget er nedsatt av Kunn­ skapsdepartementet etter at oppslag i VG rettet oppmerksomhet mot den snart ti år gamle Rosenborg-saken. Flere kilder avisen hadde snakket med, var overbevist om at deres slektninger var blitt kreftsyke som følge av laboratorie­ arbeid på Rosenborg.

Dårlig oppfølging

Det er fortsatt uklart om det er en sammenheng mellom arbeid i labo­ ratoriene og krefttilfellene, men seks personer har likevel fått erstatning fra staten. To saker ligger til behandling hos Kunnskapsdepartementet.

NTNU har fått kritikk for dårlig oppfølging av de berørte i Rosenborgsaken.

– Vi burde vært mer aktive i fasen for 4-5 år siden i forbindelse med undersøkelsen som Stami (Statens arbeidsmiljøinstitutt, journ. anm.) utfører nå. Vi burde presset på for å få den i gang, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. Han sikter til en undersøkelse som skal avdekke om det er høyere fore­ komst av kreft blant de 7000 ansatte og studentene som har arbeidet på Rosenborg-laboratoriene enn i normal­ befolkningen. En slik undersøkelse ble foreslått allerede i 1999, men iniativta­ kerne fikk ikke støtte til å gå i gang med prosjektet.

Skal kartlegge omfanget

Ekspertutvalget, som er ledet av Erik Dybing fra Folkehelseinstituttet, skal kartlegge omfanget av den såkalte Rosenborg-saken.

– Vi har ikke noen endelig tids­ frist, men målet er å ha noen resultater klare innen 15. juni, før Stortinget tar sommerferie, sier Dybing til NTB. Han forteller at utvalgets arbeid er todelt.

– Vi skal kartlegge om det er flere

18

TAR SELVKRITIKK: NTNU-rektor Torbjørn Digernes innrømmer at universitetet burde vært mer aktive og presset på for å få gjennomført undersøkelser i Rosenborg-saken på et tidligere tidspunkt.

krefttilfeller blant ansatte ved Rosen­ borg-laboratoriene. I tillegg skal vi undersøke om det finnes kreftfarlige laboratorier ved andre universiteter og høyskoler, sier Dybing.

Ønsker ikke masseundersøkelse

Avdelingsoverlege Bjørn Hilt på Arbeids­ medisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs

er imidlertid negativ til forslagene om å undersøke samtlige 7000 for kreft.

– Man har ingen sjanse til å oppdage noe som gir en positiv helsegevinst med den type undersøkelse det er snakk om her, sier han.

Han mener at kreftforskningen ikke har kommet langt nok til at det er hensiktsmessig med en masse­

undersøkelse nå.

– Problemet er at kreftforskning har kommet langt når det gjelder behandling og diagnose, men ikke spesielt langt når det gjelder å kartlegge årsaker til kreft som grunnlag for forebygging. Jeg tror det på mange felter er forferdelig langt igjen i denne forskningen, forklarer overlegen.UD

Krever redegjørelse fra NTNU Saken om kreftofrene på Rosenborg har gått inn og ut av medias søkelys de ti siste årene. Nå må NTNU redegjøre for seg.

Rosenborg-saken ble kjent allerede i 1997. En rapport fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved sykehuset i Trondheim fortalte om fire tilfeller av kreft som kunne ha sin årsak i arbeid ved laborato­ riene til Botanisk institutt på Rosenborg.

Denne rapporten førte til at det ble gjen­ nomført en medisinsk undersøkelse av 43 personer.

Undersøkelsen konkluderte med at

det ikke fantes holdepunkter for at «det i den aktuelle gruppen nå finnes noen påvisbar helseskade som kan relateres til tidligere arbeidsmiljøpåvirkninger i laboratoriene ved Botanisk institutt».

Likevel ble det de følgende årene inngått flere forlik mellom staten og pårørende av kreftrammede som har jobbet ved laboratoriene på Rosenborg.

Forliksforhandlingen var i regi av regje­ ringsadvokaten.

4. desember i fjor hadde VG et stort oppslag om disse forlikene. Staten skal de siste ti årene ha utbetalt hemmelige million­beløp i erstatning til tidligere ansatte og studenter som har jobbet ved Rosenborg-laboratoriene. Flere personer som har arbeidet her, har utviklet kreft

som kan ha sammenheng med arbeids­ miljøet i laboratoriene.

Departementet reagerte på oppslaget, og statsråd Øystein Djupedal ga NTNU fire dager på å redegjøre for arbeids­ forholdene på Rosenborg og sin egen håndtering av saken.

Etter redegjørelsen besluttet Kunn­ skapsdepartementet å nedsette et utvalg som nå skal vurdere omfanget av Rosenborg-saken. I tillegg utnevnte Regjeringen et utvalg som skal granske både NTNUs og myndighetenes hånd­ tering av saken.

NTNU solgte bygningen med laboratoriene i 2000, og laboratorievirk­ somheten som foregikk der er nå flyttet til Realfagbygget på Gløshaugen.UD

NYHETER

www.underdusken.no

Smaken bedrar Den stadig mer populære vannpipen viser seg å være minst like farlig som sigaretter.

HELSE TEKST: MARIT KRISTINE VEA maritkv@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

Vannpipen har med sin søte smak og sitt sunne rykte vunnet oppslutning blant studenter i både USA og Europa. Selv sigarettmotstandere har latt seg friste av den smakstilsatte tobakken og den sosiale atmosfæren som omgir vann­ pipen.

Tilsvarer 100 sigaretter

En fersk rapport fra Verdens Helseor­ ganisasjon (WHO) slår imidlertid fast at røyken fra en vannpipe er minst like farlig som alminnelig sigarettrøyk. Den inneholder en rekke giftstoffer som er kjent for å øke faren for lungekreft og hjertesykdommer.

Vannet i pipen absorberer noe av det vanedannende stoffet nikotin.

Dette taler likevel ikke til vannpipens fordel. Nikotin har nemlig en regule­ rende effekt ved sigarettrøyking, fordi en gitt mengde av dette stoffet gjør deg kvalm. Dermed kan man inhalere langt større mengder skadelig røyk fra vann­ pipen enn en alminnelig sigarett uten å bli kvalm.

En økt med vannpipen kan vare en time eller to. Det betyr en inhalert mengde røyk på opp mot 100 siga­ retter.

Flere bruker vannpipe

I bofellesskapet til energi- og miljøstudentene Bjarte Grytli Seim, Øyvind Rui og Eivind Vrålstad røykes det vannpipe regelmessig. Studentene blir overrasket over forskningsresultatene fra WHO. – Jeg trodde vannpipe inneholdt mindre tjære enn vanlig røyk, sier Seim.

De er likevel ikke overrasket over at pipen produserer giftstoffer.

– Jeg kan skjønne at det er giftig, for når vi vasker pipen er den alltid full av dritt, forteller Rui. – Dessuten er røyken tjukkere, fort­ setter Vrålstad.

Studentene har lagt merke til at flere

HYGGELIG, MEN FARLIG: NTNU-studentene (f.v.) Eivind Vrålstader, Bjarte Grytli Seim og Øyvind Rui er ikke bekymret for helsefarene knyttet til bruk av vannpipe.

og flere bruker vannpipe.

– Jeg kjenner i hvert fall 20 stykker som røyker jevnlig, bekrefter Seim.

Lar seg ikke skremme

Ingen av studentene røyker vanlige siga­ retter. På spørsmål om hva de finner så attraktivt ved vannpipen, svarer de unisont: – Vannpipe smaker bedre, og er mye

hyggeligere og mer sosialt enn å røyke en sigarett.

– Og det er avslappende fordi man kjenner en svak nikotinrus uten å bli svimmel, forklarer Seim.

Studentene lar seg ikke skremme av advarselen fra WHO: – Ettersom vi bare røyker annenhver uke, kan det ikke være så farlig, mener bofelleskapet.UD

Stump røyken, bli kvitt hodepinen Ferske forskningsresultater fra NTNU viser en sammenheng mellom røyking og hodepine.

Studenter og unge røykere er spesielt utsatt for migrene eller annen hodepine relatert til røyking.

– Personer under 40 år som røyker mer enn en tipakning om dagen, viser seg å ha den største forekomsten av kronisk daglig hodepine, sier Anne Hege Aamodt ved Nasjonalt kompe­ tansesenter for hodepine ved St. Olavs Hospital. Årsaken til sammenhengen er forløpig ukjent, men tidligere undersø­

kelser har vist at røykere også har økt forekomst av andre typer smerter, som ryggsmerter. Tobakksrøyk har dessuten flere effekter som kan indusere hodepine via påvirkning av forskjellige signalsubstanser. Blant disse stoffene kan nevnes nitrogenoksyd, som er forbundet med hodepine.

– En annen mulig forklaring kan være at hodepine gir økt tilbøyelighet til røyking. Hodepinen medfører stress som igjen øker trangen til å ta seg en røyk.

Dermed er det vanskelig å vite hva som kommer først, hodepinen eller røyken, sier Aamodt.UD

!

VANNPIPEN

Vannpipen kommer opprinnelig fra Afrika og Asia, der den har vært populær de siste 400 årene.

Rapporten fra WHO slår fast at vannpiperøyking er et økende fenomen også blant vestlig ungdom, særlig studenter.

Pipen ble oppfunnet av den indiske legen Hakim Abul Fath på 1500tallet som en mindre skadelig form for tobakksbruk.

Fath mente at røyken ble renset for skadelige stoffer ved å passere gjennom vann før den ble inhalert.

Når for eksempel kull brukes til å brenne tobakken i pipen, produserer det giftstoffer som karbonmonoksid, metaller og kreftframkallende kjemikalier.

Vannpiper røykes ofte av to eller flere personer. Dette innebærer smittefare og økt riskiko for helseskader fra passiv røyking.

Kilde: Verdens Helseorganisasjon (WHO)

19

Dagens Næringsliv er Norges ledende, brede næringslivsavis, og har en sterk posisjon blant lørdagslesere.

Redaksjonen trenger sommervikarer innenfor perioden juni-august. Erfaring fra medier, teft for nyheter, kunnskap om næringslivet og god språkfølelse er en ubetinget fordel.

Dagens Næringsliv er Norges ledende næringslivsavis, med morgenlevering over hele landet.

Avisen har et opplag på 74.248 og 296.000 lesere daglig.

Dagens Næringsliv er et selskap i konsernet Norges Handels og Sjøfartstidende, og ble etablert i 1889.

Sommervikarer Vi søker sommervikarer til følgende avdelinger: Finans Politikk Næringsliv/it Utenriks Livsstil Etter Børs Magasinet Desken

terje.erikstad@dn.no sverre.strandhagen@dn.no magne.otterdal@dn.no per.gjorvad@dn.no anniken.jebsen@dn.no anders.bjartnes@dn.no eva.grinde@dn.no bjarne.erichsen@dn.no

22 22 22 22 22 22 22 22

00 00 00 00 00 00 00 00

13 13 13 13 13 13 11 12

64 93 74 65 73 55 84 32

• Søkere til Magasinet bes legge ved arbeidsprøver.

• Desken har behov for redigerere, typografer og nyhetsgrafikere.

Spørsmål kan også rettes til klubbleder Bård Bjerkholt, tlf. 22 00 12 40.

Søkes det til flere avdelinger, vennligst legg ved prioriteringsliste.

Søknad med cv og referanser sendes den enkelte avdelingsleder. Kvinner oppfordres til å søke.

Søknadsfrist 31. januar.

Dagens Næringsliv, Postboks 1182 Sentrum, 0107 Oslo.

Stipend til Master-/PhD studenter med en god produktidé Norges forskningsråd ønsker å sette fokus på og bidra til å kommersialisere ny teknologi. Derfor deler vi ut 10 stipend á kr 10.000 til studenter som har en god produktidé.

Dersom du mottar stipendet får du mulighet til å belyse idéens markedspotensial, behov for videreutvikling og finansiering.

De tre beste bidragene premieres med pengepremier på; 1. 30.000 kr 2. 20.000 kr 3. 10.000 kr Alt du trenger å gjøre for å delta er å sende en søknad til Magnus.Hakvag@iot.ntnu.no innen 22. januar.

Gi en kort beskrivelse av din produktidé, forklar hvorfor den har forretningspotensial og fortell hvem som står bak idéen, inkludert studieveileder. Alle søknader behandles konfidensielt.

2. februar vil det bli arrangert et orienteringsmøte for mottakerne av stipendet. Du vil få tilbud om rådgivning og forelesninger underveis, og få tilbakemeldinger og oppfølging under hele prosessen.

Vi søker også etter studenter som kan hjelpe til med arbeidet, og fungere som rådgivere.

Særlig opplysning til Ph.D kandidater: Denne henvendelsen skjer i full forståelse med NTNU Technology Transfer ,som også vil bli holdt orientert om de ideer som kommer inn. For Ph.D kandidater er det derfor ikke nødvendig å informere TTO om eventuelle oppfinnelser før dere søker på deltakelse i dette. Eventuelle formaliteter i forhold til TTO vil bli avklart under marsjen.

For mer informasjon, kontakt: Magnus Hakvåg NTNU Senter for Entreprenørskap Tlf.: 41 30 66 34 Epost: Magnus.Hakvag@iot.ntnu.no

NYHETER

www.underdusken.no

30 millioner til superværvarsling NTNU har investert 30 millioner kroner i ny supercomputer. «Njord» skal blant annet gjøre værmeldinger mer effektive.

FORSKNING TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING sivertfr@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

Etter en nasjonal anbudskonkurranse, arrangert av Norges forskningsråd, var det NTNU som trakk det lengste strået i kampen om supercomputeren «Njord».

Ved hjelp av denne skal NTNU nå betjene operasjonell værvarsling for Meteorologisk institutt de neste fire årene.

Deler på kostnadene

– Investeringen er fordelaktig for NTNU. Vi har delt kostnadene likt med Norges forskningsråd, og derfor vil vi få mer tid til rådighet, sier Anne Cathrine Elster.

Hun var inntil nylig daglig leder for infrastruktur for Program for beregningsvitenskap og visualisering (BVV).

Slik får NTNU benyttet maskinen også utenom samarbeidet med Mete­ orologisk Institutt.

– Man kan for eksempel bruke den til å regne ut forskjeller i bilkonstruk­ sjoner. Det er mye billigere enn å kræsje en ny bil hver gang.

Slike bruksområder gjør at flere NTNU-studenter vil få nytte av den nye supercomputeren. For eksempel samar­ beider Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU med selskaper som BMW og Audi. Institutt for datateknikk og telekom­ munikasjon lar dessuten diplomstudenter «leke seg» med vidunderet.UD

!

SPESIFIKASJONER

Antall prosessorer: 16 stk à 62 noder. Totalt 992.

Type prosessorer: IBM Power5+.

Teoretisk antall operasjoner: 7000 gigaflops per sekund.

Totalt minne (RAM): 2080 gigabyte.

Total lagringskapasitet: 70 000 gigabyte.

Strømforbruk: 1,6 GWh (tilsvarer rundt 70 bolighus).

I tillegg sikrer et batteri på 14 tonn, samt et aggregat på 2000 hestekrefter, at maskinen alltid er operativ.

Kilder: UNINETT Sigma og Anne Cathrine Elster

GOD INVESTERING: Jørn Amundsen og Anne Cathrine Elster tror NTNU vil ha mye glede av den nye supercomputeren «Njord».

Stor kapasitet

Mange regneoperasjoner, spesielt i værmeldinger, krever stor regnekapa­ sitet. Samtidig er tilgang til mye minne avgjørende.

– Maskinen kan utføre sju billi­ oner regneoperasjoner per sekund, sier Elster.

– Det hadde ikke vært det samme å sette tusen vanlige laptoper i nett­ verk. En tungregnemaskin er laget slik at prosessorer kan «snakke sammen» i veldig høyt tempo, sier Jørn Amundsen, som i disse dager skal ta over Elsters verv som daglig leder.

– Informasjonen fra de to områdene må sammenstilles, fordi været i det ene området kan påvirke det andre området, forklarer han.

Studenter får tilgang

Det er imidlertid ikke bare Meteorolo­ gisk institutt som skal behandle data med «Njord». Maskinen har mange bruks­ områder.

– Ikke noe å juble for Fem millioner til studentbarnehager, og tilsvarende kutt i boligutbygging i revidert forslag til statsbudsjett. – Studentene tjener ingenting, mener Studentenes Landsforbund.

STATSBUDSJETTET TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD framstad@underdusken.no

Forslaget til nytt statsbudsjett har ført til ulike reaksjoner hos studentforeningene.

– Vi mener at det er feil å flytte midler fra en trengende gruppe til en annen, sier leder Katrine Elida Aaland i Studentenes Landsforbund (StL).

Hun mener at det i utgangspunktet er positivt at man dropper det varslede kuttet i studentbarnehagene, men er

kritisk til måten det blir gjort på.

– Dette er langt fra noen seier for studentene. Når Stortinget tar barnehagepengene fra studentboligposten, går studentenes regnestykket i null, og studentene har i realiteten ingenting å juble for.

Hun mener dessuten at det er feil å kutte i studentboligene. I det opprinnelige statsbudsjettet var det planlagt bygging av 480 boenheter, mot 580 året før. Dette blir nå ytterligere redusert.

Den andre nasjonale studentorganisasjonen, Norsk Studentunion (NSU), mener derimot at det stats-

budsjettet ble bedre for studentene etter revisjon.

– Vi gir all mulig honnør til komiteen som har lyttet til studentene og forstått argumentasjonen vår når det gjelder barnehagene, sier NSU-leder Jens Maseng.

Både StL og NSU påpeker at det i år var tredje statsbudsjettet på rad som inneholdt kutt i bevilgningene til studentbarnehagene.

– Politikerne må nå forstå at forslag om kutt i studentbarnehagene er uakseptabelt. Det har skjedd to år på rad nå, og det må ta slutt, sier Maseng.UD

21

TRANSIT

16. januar - 29. januar 2007

På grensen til håp Hun flyktet fra Burma da hun var seks år, men har aldri gitt opp kampen for å fortelle verden om hjemlandets skjebne. I februar mottar Charm Tong Studentenes fredspris i Trondheim.

Internasjonal utdanning TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM evatheg@underdusken.no

8. august 1988: Tusenvis av mennesker strømmer ut i gatene i Burma i en fredelig protest mot det undertrykkende militær­ regimet. De blir møtt med åpen ild, og minst 3000 demonstranter ble drept.

Militærjuntaen understreket med denne massakren maktposisjonen de har holdt i landet siden 1962.

Fram til 1948 var Burma en britisk koloni. Da lyktes General Aung San i å samle landets etniske grupper under et felles ønske om en uavhengig stat.

Men generalen ble drept i et attentat, noe som fikk store konsekvenser for Burma. Landet ble riktignok uavhengig, men hadde verken en demokratisk tradi­ sjon eller en samlende lederskikkelse å støtte seg til. De skarpe skillene mellom landets ulike etniske grupper ble stadig

!

Valget

I 1962 var Burma et av Asias rikeste land.

Under miltærjuntaens styre har det blitt et av verdens ti fattigste, og er i stor grad blitt isolert fra resten av verden. For å roe gemyttene etter massakren i 1988, arrangerte diktaturet likevel et demo­ kratisk valg. Mot alle odds vant partiet National League for Democracy (NLD) valget med hele 392 av 485 plasser i parla­ mentet.

De fleste av partiets ledere satt fengslet på valgdagen. Blant de poli­ tiske fangene var Aung San Suu Kyi. Hun er datteren til general Aung San, og for mange representerer hun et nytt håp for demokrati i Burma. Men etter valget ble hun sittende i husarrest de neste fem årene. Hun sitter fengslet også i dag, og NLD har fremdeles ikke fått mulighet til å danne regjering.

Militærjuntaen

Militærjuntaen, som i dag kaller seg for State Peace and Development Council, går for å være blant verdens mest undertrykkende. Regimet preges av menneskerettighetsbrudd og overgrep mot sivilbefolkningen. Spesielt ille er overgrepene mot de etniske minoritets­ gruppene med annen religiøs tilhørighet

BURMA

Burma, eller Myanmar som myndighetene selv sier, har en befolkning fordelt på åtte etniske grupper. Av disse representerer Shan-folket ni prosent av befolkningen.

Siden 1962 har landet blitt styrt av militærjuntaen State Peace and Development Council, som undertrykker de etniske minoritetene i landet. Årets fredsprisvinner Charm Tong arbeider for Shan-befolkningens rettigheter. Hun har opprettet en skole for flyktninger i Thailand, hvor hun blant annet underviser i menneskerettigheter. Hun har også satt søkelys på overgrep mot kvinner i rapporten «Licence to rape» fra 2002.

22

mer synlige. Resultatet ble at en militær­ junta kuppet makten under påskudd om at nasjonen var på vei mot en oppløs­ ning.

India

Kina

Burma

enn thervada-buddisme. Juntaen fore­ trekker denne religionen, og forsøker å påtvinge denne på hele Burmas befolk­ ning. Men ikke alle har gitt etter.

Blant de etniske gruppene som fremdeles slåss mot militærjuntaen er Shan-folket i nordøst. Shan State Army kjemper en tilsynelatende umulig kamp for uavhengighet fra Burma: Shan-hæren består av 2000 mann, mot juntaens 400 000. I Shan-området, som grenser til Thailand, har over 300 000 mennesker blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine. De som nekter blir torturert, voldtatt eller drept, ofte for å statuere et eksempel.

Rettighetsarbeidet

Shan-jenta Charm Tong er blant de mange som har flyktet over grensen til Thailand. Hun var bare seks år da forel­ drene hennes sendte henne til et katolsk barnehjem fordi de ikke ønsket at hun skulle vokse opp blant juntaen. Men røttene til Shan-kulturen viste seg å være sterke hos Charm Tong, og bare ti år etter at hun flyktet påbegynte hun sitt arbeid for å gjøre verdenssamfunnet bevisst på Shan-folkets lidelser i Burma.

Sammen med andre Shan-kvinner som også har flyktet til Thailand, startet Charm Tong et nettverk for Shan-kvinner og deres barn. Shan’s Women’s Action Network (SWAN) har satt fokus på over­ grepene mot kvinnene i Shan-området som militærjuntaen har klart å skjule for omverdenen. Medlemmene i nettverket fikk fort høre rykter om at militærjun­ taen har sendt ut leimordere etter dem.

Nettverket tvinges i dag til å jobbe i skjul fordi thailandske myndigheter mener SWANs arbeid ødelegger deres forhold til burmesiske myndigheter.

Shan-skolen i Thailand

Thailand

Studentenes fredspris deles ut på vegne av alle studenter i Norge.

Prisen gis til en student eller studentorganisasjon som har gjort en innsats for fred, demokrati og menneskerettigheter, og er studentenes motsats til Nobels fredspris.

Kilde: ISFiT

En av grunnene til at Charm Tong ble sendt på barnehjem da hun var liten, var at Shan-kulturen er forbudt i Burma.

Som lærer risikerer man å bli arrestert for å benytte språket i undervisningen, og historiske bygg og annen kulturarv er for det meste ødelagt av regimet. Det finnes få eller ingen muligheter for den oppvoksende Shan-generasjonen til å lære sitt eget språk og bli kjent med sin egen kultur.

Charm Tong har i Thailand fått ni års utdanning, og jobber nå for å gi flere den samme muligheten. Hun har opprettet School for Shan State Nationalities

Youth (SSSNY) på den thailandske siden av grensen. Skolen gir undervisning i engelsk og datakunnskap, men fokuserer også mye på toleranse og samarbeid.

Etter selv å ha kjent på kroppen hvordan det er å leve som undertrykket minoritet, ønsker hun også andre etniske grupper enn Shan velkommen til skolen. At så mange studenter deltok i opprøret i 1988

TRANSIT

www.underdusken.no

KJEMPER I EKSIL: Mange burmesere har flyktet fra den undertrykkende militærjuntaen. Her et burmesisk demonstrasjonstog i India som krever at Aung San Suu Kyi skal løslates.

(Foto: Scanpix).

har medførte at universitetene i Burma blr stengt over lengre perioder. Skolen Charm Tong driver har nå uteksaminert over 100 studenter, og flere av disse risi­ kerer i dag selv sine liv i arbeid for fred og menneskerettigheter.

Framtiden

Stein Tønnesson er leder for Institutt for

fredsforskning (PRIO) og sitter i juryen for Studentenes fredspris. Han sier at kandidaten Charm Tong skilte seg ut på alle måter, at hun er uredd og fremmer sin sak på en unik måte. Han trekker frem at hun i 2005 møtte USAs presi­ dent George W. Bush. I en time lyttet presidenten hva hun hadde å si om over­ grep mot kvinner og bruken av voldtekt

som våpen i Burma. Burmas situasjon har fått økt fokus på grunn av henne, fordi hun har klart å vende sin situasjon til fordel for sin sak. Hennes brennende engasjement for Burma har gjort at hun nå tildeles Studentens fredspris. På et vis går hun i fotsporene til nobelprisvinner Aung San Suu Kyi. Det er vanskelig å se lyst på fram­

tiden i Burma. Men det hjelper at nok en kvinne har markert seg internasjonalt i arbeidet for å gjøre nettopp det.UD

Kilder: ISFiT, Den norske Burmakomité, frontlinedefenders. org, fokuskvinner.no, time.com.

23

BETENKNINGSTID MIN STUDIETID MARIT ARNSTAD 44 ÅR

Styreleder ved NTNU. Tidligere parlamentarisk leder for Senterpartiet Hvorfor valgte du akkurat juss?

Nja, det var vel litt tilfeldig, i grunn.

Det stod mellom sosialøkonomi og juss, to fagfelt som begge interesserte meg veldig. Så falt jeg til slutt ned på juss.

Hvordan var studietiden din?

Det ordet som passer best, er nok ustrukturert. Jeg var nok ikke den som var mest å se på skolen. Jeg var aktiv i en del organisasjoner utenom, og brukte mye mindre tid på lesesal og forelesninghaller enn det jeg ser dagens studenter gjør.

Vil du si du var en flittig student?

Ja, det vil jeg. I perioder var jeg nok veldig flittig.

– Snakker vi skippertak her?

Ja, det gjør vi.

Har du et beste minne fra tiden?

Tiden jeg brukte hos Jurk er nok det jeg ser tilbake på som de beste minnene.

– Jurk?

Juridisk rådgivning for kvinner, en organisasjon som ble drevet av oss juriststudenter. Hos oss var det et veldig godt miljø, og det var Jurk som hjalp meg til å komme over en litt tøff periode. Det drev meg framover, og gjorde at jeg klarte å gjennomføre studiene.

Enn et verste minne?

Kanskje ikke et enkeltminne, men det verste med studietiden var nok mangelen på sosialt studiemiljø i Oslo.

Noen råd til dagens studenter?

Ja, det har jeg vel. Dagens studenter er utsatt for et helt annet krav enn det vi var, og de må nok jobbe mye mer. Selv om det kan være slitsomt, tror jeg det er bra. Man trekkes igjennom studieløpet. På tross av at dette tar mye tid og energi, tror jeg det er viktig å få med seg noe av det sosiale som studietiden har å by på. Særlig her i Trondheim hvor man faktisk har muligheter for slikt.

Av Trygve Larsen Morset

24

16. januar - 29. januar 2007

Kunnskapens utfo Forum for kunnskapshistorie vil bevare ekte kunnskap. Utviklingen av informasjonssamfunnet byr på utfordringer. Kvasikunnskap er et problem også blant studenter, ifølge historieprofessor Steinar Supphellen.

KUNNSKAP TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING sivertfr@underdusken.no ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER

Du har tidligere uttalt at det er viktig å være kritisk til kunnskap. Hvorfor?

Det har alltid vært viktig å være kritisk til alt som blir presentert som kunnskap.

Med den flom av informasjon vi i dag blir utsatt for, er det viktigere enn noen gang ikke å la seg lure til å akseptere feilaktige ting. Dette kan være teorier som bare er fantasier, løse påstander, antagelser og fullstendig udokumenterte utsagn. På internett, for eksempel, blir det gitt plass til utrolig mye som kvali­ fiserer til slike karakteristikker.

Hva kan vi gjøre med dette?

Jeg mener det er helt nødvendig å utvikle en evne til å vurdere, kritisere og sortere.

Det er ikke alltid enkelt, men kunnskap må alltid kvalitetssikres. En må alltid ha med seg spørsmål som: «Hvordan vet du dette?», «Hvilke kilder har du?» og «Hvordan og hvorfor har denne kunn­ skapen framkommet?». Det er uhyre lett å bli ført på avveier og dyrke både svært tvilsomme synspunkt og fordommer.

STEINAR SUPPHELLEN 67 ÅR

Professor i historie ved NTNU Prosjektleder for Forum for kunnskapshistorie.

Har norsk og europeisk historie 1500-1800 som spesialfelt.

Hvordan slår dette ut i utdanningssammenheng?

Personlig sett er jeg svært bekymret for utviklingen blant en del av studentene på noen av de fagene jeg har best kjennskap til. De tror at man ikke behøver pensum­ litteratur, men heller kan hente det man trenger fra nettet. Det kan være både uhyre farlig faglig sett og studiemessig ineffektivt. Det er mulig å ende opp med et salig sammensurium av kvalitet og fullstendig kvasikunnskap. Vi er nødt til å finne metoder for å kvalitetssikre det stoffet vi velger å bruke kostbar tid på, og det må studentene selv være med på.

Er problemet utbredt blant studenter?

Hvor utbredt det er, er det vanskelig å påstå noe om, men det er ille nok at det finnes og at det trolig er voksende. Jeg tror det er flere enn meg som stadig blir forskrekket over hvor lett og ukritisk studenter plukker opp informasjon som de godtar uten videre. Dessuten benyttes kostbar studietid på arbeid med ubru­ kelig stoff av forskjellig slag.

Er da internett et dårlig redskap?

På ingen måte! Internett er et fantas­ tisk redskap som må utnyttes, men her trengs metoder for kvalitetssik­ ring og studieeffektiv bruk, og bruken må balanseres i forhold til arbeid med annen litteratur.

Hvis man så skal benytte «ekte» kunnskap, hjelper det kanskje å vite hva det er. Hvordan kan ordet defineres?

Det lar seg neppe gjøre å gi en entydig definisjon på kunnskap. I Forum for kunnskapshistorie har vi vært opptatt av at det finnes mange kunnskapsformer og kunnskapskulturer som stadig er i endring. I den vestlige kunnskapstradi­ sjonen har «teoretisk kunnskap», gjerne uttrykt i internt fagspråk, tradisjonelt hatt høy prestisje, mens for eksempel håndverkskunnskap og ulike typer «praktisk kunnskap» har hatt mindre status. I senere år har vi også fått begrepet «taus kunnskap» om ulike typer av yrkeskunnskap. Ulike kunnskapsformer har ulik betydning for utviklingen av det samfunn vi lever i.

Hvordan kan neglisjering av én type kunnskap slå ut?

Hvilken kunnskap et samfunn satser på, får betydning for hvordan dette samfunnet utvikler seg. Tenk bare på

hva det kan bety når enkelte kunn­ skapsformer eller konkrete fag- og kunnskapsområder blir gitt høy prestisje. Da vil oppvoksende gene­ rasjoner søke spesielle kunnskapsfelt, mens andre felt får dårlig rekruttering eller blir helt neglisjert. Verdifull kunn­ skap kan gå tapt.

Men vil vi beholde all kunnskap?

Både ja og nei. I et historisk perspektiv, viser det seg stadig at noe som i en

BETENKNINGSTID

www.underdusken.no

rdring

periode var betraktet som førsteklasses kunnskap, viste seg å være falsk. Et kunn­ skapsfelt som medisin kan gi mange gode eksempler på det. Behandlingsmåter som en gang hadde posisjon som de beste på feltet, ble senere betraktet som livsfarlige for pasienten. Selv om denne kunnskapen ikke trengs for å behandle sykdom, har den vitenskaps-, kultur- og kunnskapshistorisk verdi.

Du jobber med kunnskapshistorie. På

hvilke andre måter er dette et viktig fagfelt?

For å forstå både vårt samfunn i dag og vår historie er kunnskapshistorie viktig.

Spørsmålene omkring skaping, formid­ ling og bruk av kunnskap i ulike former – og hvilken skiftende rolle denne kunn­ skapen har hatt både lokalt, nasjonalt og globalt – er svært nyttige.

Har du et godt eksempel?

Ja, Forum for kunnskapshistorie ble

oppmerksom på at det ved NTNU, særlig ved det gamle NTH, eksisterte et svært interessant materiale for kunnskapshistorien, nemlig det vi kaller universitetshistoriske samlinger.

Dette består av konkret undervisningsog forskningsmateriale som har vært i bruk de siste hundre år. Vi fikk satt i gang en liten redningsaksjon, og er veldig fornøyde med at det langt på vei lyktes. Dette materialet doku­ menterer både vitenskapsutvikling,

fagutvikling, kunnskapsforståelse, kunnskapsfomidling og mye annet, og bør tilrettelegges både for under­ visning og forskning.

Og dette arbeidet kan ha betydning for NTNU? Ja, det er jeg sikker på at det har. Det er verdifullt å ha kunnskap om sin kultur og sine røtter. Internasjonalt foregår det en omfattende aktivitet på feltet, og her vil NTNU kunne ha noe å tilby.UD

25

MENINGER

16. januar - 29. januar 2007

SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk og debattansvarlig

Meninger

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev.

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider.

Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no Frist: Torsdag 25. januar

NTNUs ledelse ønsker full åpenhet om Rosenborg-saken

ØNSKER ÅPENHET: Undersøkelser pågår nå for å finne ut om miljøet i Rosenborg-laboratoriene var kreftfremkallende.Rektor Torbjørn Digernes tar gjerne imot henvendelser om saken.

KREFTSAKEN Torbjørn Digernes Rektor ved NTNU

NTNUs ledelse tar oppslagene i mediene om krefttilfeller som kan ha sammenheng med opphold i våre tidligere laborato­ rier på Rosenborg meget alvorlig. Jeg vil uttrykke min dype medfølelse med dem som har mistet sine kjære i sykdom.

NTNU er, og skal være, en god arbeidsplass og et godt studiested.

Ansattes og studenters helse og sikkerhet er overordnet alle andre hensyn. Som rektor forsikrer jeg derfor at vi skal gjøre alt som er i vår makt for å bidra til at alle berørte får nødvendig oppfølging.

Undersøkelser pågår. Hendelsene

26

som denne saken gjelder ligger 20-30 år tilbake i tid, og skjedde i laboratoriene på Rosenborg, som blant annet huset Kjemisk institutt, Botanisk institutt og Zoologisk institutt. En undersøkelse i 1998 konkluderte med at man så langt ikke hadde holdepunkter for at det i den aktuelle gruppen nå finnes noen påvi­ selig helseskade som kan relateres til tidligere arbeidsmiljømessige påvirk­ ninger i laboratoriene ved Botanisk institutt.

Statens arbeidsmiljøinstitutt gjen­ nomfører for tiden en undersøkelse sammen med Kreftregisteret og Arbeids­ medisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital. Den vil forhåpentligvis gi ny informasjon om eventuell overhyppighet basert på de data som er tilgjengelig nå.

Så fort resultatene av denne og andre

undersøkelser blir klare, vil vi informere alle berørte via de kanaler vi rår over.

NTNUs ledelse ønsker full åpenhet om alle forhold i denne saken, og anser det som positivt at vi nå blir gjenstand for en uavhengig granskning. Vi stiller alt relevant personell og alle våre arkiver til rådighet, både for granskningsut­ valget som regjeringen vil nedsette og for det rådgivende medisinske ekspert­ utvalget som Kunnskapsministeren har nedsatt.

Kontakt oss. Jeg vet at medieopp­ slagene den siste uken har ført til mye diskusjon og sikkert også uro blant tidli­ gere studenter og ansatte på Rosenborg.

Alle som mener at de kan ha blitt utsatt for farlig eksponering i disse laborato­ riene, kan ta kontakt med NTNU. Hos oss vil du få ytterligere opplysninger om

saken. Om du ønsker, kan du også få tilbud om samtale med kvalifisert perso­ nell, og vår HMS-seksjon (Helse, Miljø og Sikkerhet) kan gi råd om en eventuell legeundersøkelse.

Vi har trygge laboratorier i dag. Til slutt vil jeg understreke at det har skjedd mange forbedringer både av lokaler og sikkerhetsarbeid ved NTNU siden 1960og 1970-tallet. Laboratorievirksomheten er flyttet til et nytt realfagsbygg som åpnet i 2000. Disse laboratoriene holder den høyeste standard. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, håndtering av avfall og opplæringen i laboratoriearbeid er satt i system. Ut fra den kunnskap vi har i dag, er derfor helserisikoen ved å arbeide i våre laboratorier nå svært lav.

Studenter og ansatte skal derfor trygt kunne studere og forske hos oss.

Gjør det meste ut av studietiden din

Velkommen tilbake til et nytt semester!

Nytt semester betyr en ny sjanse til å bli med på Studentersamfundet!

Nå søker mange av husets gjenger nye folk til en mengde spennende stillinger: Vil du drive med journalistikk, kinodrift, praktisk informasjonsarbeid, bartending, amatørradio, grafisk design, kokkelering, webutvikling, booking av band og DJs, konseptplanlegging, TV- eller radioproduksjon, teater, markedsføring, eller videoeffekter?

JA? Da er det bare å gå inn på www.samfundet.no/opptak, for informasjon og søknad.

Vi sees på intervju!

Søknadsfrist er 26. januar - www.samfundet.no/opptak

MENINGER

Tidsskrift-frie bibliotek er mulig FORSKING Viggo Pedersen Informasjonsmedarbeider ved UBiT

Vitenskapelig informasjon er et gode forbeholdt dem som kan betale. Tilgang til mange av artiklene som publiseres i kvalitetssikrede vitenskapelige tidsskrifter koster NTNU rundt 50 millioner kroner i året.

Av NTNU sin bevilgning på 124 millioner kroner til Univer­ sitetsbiblioteket i 2005, ble cirka 37 millioner brukt på litteratur og cirka 57 millioner til å lønne bibliotekets 143 ansatte. IVT, NT og DMF bruker sannsyn­ ligvis minst åtte millioner i året av sine fakultetsbevilgninger til litteratur. I tillegg setter mange institutter av store summer på tidsskriftabonnement og

bokkjøp i sine budsjetter. En stadig større del av de omtalte midlene bindes opp i abonne­ ment på tidsskrift og databaser, som er sterkt utsatt for prisstig­ ning og valutasvingninger.

Denne utfordringen kan imid­ lertid møtes med noen enkle tiltak.

«Pay per view.» Å skaffe tidsskriftartikler «just in time» i stedet for «just in case», kan være en løsning. En stor del av artiklene som publiseres i de vitenskapelige tidsskriftene leses lite eller ikke i det hele tatt, slik at det ikke er nødvendig å abonnere på tidsskriftene.

Brukerstatistikk på nedlastede elektroniske artikler viser at det er slik.

Artiklene kan søkes frem i store fagdatabaser som Compendex, Web of Science, Google Scholar eller andre.

Etter å ha lest sammendraget

av innholdet i artikkelen kan brukeren kjøpe artikkelen elek­ tronisk på nettet. Dette er også mulig med Elsevier, Blackwell og andre forlag sine publika­ sjoner.

Infrastrukturen finnes.

Det finnes en rekke handels­ løsninger der brukerne kan få tidsskriftartiklene direkte levert elektronisk. Anskaf­ felsen av artikkelen blir en sak mellom brukeren og leve­ randøren av artikkelen. Flere forskere jeg kjenner i inn- og utland skaffer seg den infor­ masjonen de trenger på denne måten. I næringslivet er dette en mye brukt løsning.

Store deler av infrastruk­ turen som skal til for å få til en slik direkte levering av tidsskriftartikler, er allerede etablert ved NTNU. Tids­ skriftartikler kan skaffes direkte fra kommersielle leverandører

via Universitetsbiblioteket sin hjemmeside, med direkte elek­ tronisk levering til brukerne.

Brukeren kan via «SFX», en link-server som hjelper til med å navigere gjennom ressurser, gis mulighet for å laste ned eller kjøpe artikkelen, alt ettersom NTNU har abonnementavtale eller ikke. Ansatte og studenter ved NTNU kunne tilbys en differensiert kvote med arti­ kler som de kunne laste ned på NTNU sin regning.

Finansieringen av ordningen kan komme fra de midlene som blir tilgjengelig når tidsskrifta­ bonnement sies opp. Basert på brukerstatistikk kan NTNU si opp de tidsskriftene som brukes minst. Det kan by på problemer dersom tidsskriftet er en del av en pakke. Ofte kan ikke ett enkelt tidsskrift sjaltes ut fra en pakke – prisen er den samme uansett. Man må derfor kvitte

Perspektivemner gir Finansielle tjenester gode sivilingeniører! – også til fattige?

PERSPEKTIVEMNER Kathrine Skretting Dekan, Det historisk-filosofiske fakultet

I Under Dusken nr. 16 (21.11.06) påstår Stig Berge at «De ikketekniske emnene, inkludert Eksperter i team, er noen av de dårligste fagene ved NTNU».

Jeg er uenig. EiT skal jeg ikke mene noe om i denne sammen­ hengen, men høstsemesteret 2006 valgte i alt 750 teknolo­ gistudenter språkemner som perspektivemner. De ville heve kompetansen sin i for eksempel tysk, fransk eller italiensk. På

UD RETTER I Under Dusken nr 16, 2006, er HiST-student Anders Berget kreditert hele tre leserinnlegg: «Brød eller sirkus; å skape alternativer», «Legge ned konten ?!» og «Klatrende andunger i jungelen». Innlegget «Brød eller sirkus; å skape alternativer» var skrevet av Einar

hvilket grunnlag mener Berge at disse har gjort et dårlig valg?

Som sivilingeniører er det ikke usannsynlig at studentene vil komme til å arbeide i utlandet, gjøre forretninger med folk som ikke snakker norsk, og kanskje bare dårlig engelsk. Å kunne lese faglitteratur på andre språk enn engelsk vil også være en fordel. Språkkunnskaper er svært viktig i verden i dag, og de 750 teknologistudentene har gjort et godt valg. Stig Berge har ikke grunnlag for sin generelle påstand om dårlige fag. Den er da heller ikke begrunnet på noen som helst måte.

Faanes, nyvalgt studenttingsrepresentant. Innlegget «Legge ned konten ?!» skulle være signert de studenttillitsvalgte på sivilingeniørstudiene. Det siste innlegget var skrevet av Anders Berget, så denne signaturen var faktisk riktig. Under Dusken beklager feilene på det sterkeste.

MIKROFINANS Stein Bjarte Kalviknes og Kristin Beckstrøm Act Now 05/06

Å være fattig er å mangle muligheter. Midt oppe i fattig­ dommens «onde sirkel» er man avhengig av noen utenfra for å komme ut av den. Mikrofinans benytter seg av de fattiges vilje og evne til å forandre sin egen virkelighet.

Sparebanker har i lang tid vært et kjent begrep på våre egne breddegrader. I trange tider har man på tross av liten inntekt kunne ta opp lån til bolig og til oppstart av bedrifter.

Fattige i u-land var lenge uten denne muligheten. De hadde ikke midler som beviste at de kunne tilbakebetale et lån.

Gjennom mikrofinans har man gitt fattige muligheten til å ta opp små lån likevel. Tilbake­ betalingsraten viser seg å være svært høy.

«Clarice», ei middelaldrende dame som holder til i Nairobi i Kenya, manglet disse midlene.

Hun hadde i ti år tigget ved det samme gatehjørnet, for å få nok til å dekke mat og husly for seg og sin familie. I dag har hun ved hjelp av Strømmestiftelsens lån en liten bedrift gående. Hun begynte i det små: dersom hun sparte en shilling selv, fikk hun låne to shilling av Strømmestif­ telsen. Det startet med innkjøp av en stor fisk som hun solgte, og i dag har hun blitt fiske­ grossist. Clarice er med i en lånegruppe. Medlemmene har alle lån og garanterer økono­ misk for hverandre i tilfelle den ene forretningen slår feil eller hvis alvorlig sykdom inntreffer.

I forbindelse med fredspris­ utdelingen er fokuset i disse dager på Mohammed Yunus og hans store innsats. Det er heldigvis flere som engasjerer seg for samme sak. Mikrofi­ nans er på ingen måte å gi noe gratis bort. De fattiges evner og ressurser bør ikke under­ vurderes. De, som oss, bør gis mulighet til investeringer og verdiskapning.

seg med hele pakken, men det kan vise seg å være lønnsomt.

Brukerne tilpasser seg. En studie fra University of Pitts­ burgh (King et al, april 2004) viser at de vitenskapelig ansatte i stadig større grad finner arti­ klene de leser ved onlinesøk.

De ansatte leser også dobbelt så mange artikler nå som for 25 år siden. Samme studie indikerer at studenter og ansatte i liten grad oppsøker det fysiske biblioteket for å finne de tidsskriftartiklene de trenger, nå som de får tilgang til artiklene elektronisk. De vitenskapelig ansatte sparer der omtrent 20 timer per år per ansatt (totalt cirka 50 000 timer) ved å få tidsskriftartikler tilgjengelig elektronisk på sin datamaskin.

Muligheten ligger der for den som vil benytte seg av den.

NETTDEBATT EiT/Opptak til høyere utdanning Studenttinget behandlet begge disse sakene ved forrige studenttingsmøte.

Jeg stemte imot/blankt ved den endelige avstemning.

Opptak til høyere utdanning er en sak som angår hva som skal gi ekstra poeng ved opptak til norsk høyere utdanning. Jeg ønsker ikke at siviltjenste skal sidestille med militærtjeneste.

Vegardau Siviltjeneste er da like mye oppofring som verneplikt er.

En gjør en jobb for samfunnet i begge tilfeller, og så vidt jeg vet får man like dårlig betalt.

STM (Innleggene er forkortet.)

SMS-TJENESTE Si din mening på SMS! Send TIL DUSKEN + DIN MENING til 2002.

Pris kr. 3

29

KRONIKK

16. januar - 29. januar 2007

En krone her og en krone der…

MARTIN SVARVA

KRONIKK President ISFiT 2007

Den kaffetørste student har kanskje alle­ rede lagt merke til at prisen på kaffe hos SiT plutselig har steget steget med en krone denne uken. Er du ekstra obser­ vant, vil du også ha fått med deg at dette ikke skyldes en ny indeksregulering av prisene. Årsaken er nemlig den såkalte kaffeaksjonen for Studentenes Freds­ pris.

Studentenes Fredspris deles ut annet hvert år til en student eller en student­ organisasjon som har gjort en særlig

THE STUDENT PEACE PRIZE

innsats for fred og menneskerettig­ heter. Bak Studentenes Fredspris står alle norske studenter, og representanter fra både Norsk Studentunion og Studen­ tenes Landsforening sitter i komiteen som bestemmer vinneren. Årets utdeling finner sted 23. februar, under den Inter­ nasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Vinneren er 25 år gamle Charm Tong fra Burma.

Charm Tong er en enorm inspira­ sjonskilde og et levende bevis på at alle kan gjør en forskjell, så lenge man ikke gir opp håpet. Allerede som 16-åring jobbet hun aktivt i menneskerettighets­ grupper i Nord-Thailand. Som 17-åring reiste hun til Genève for å snakke til United Nations Commission on Human Rights, hvor hun fortalte om militær­ juntaens herjinger foran et publikum som også inkluderte juntamedlemmer.

I 2001 opprettet hun en skole i NordThailand hvor hun fremdeles tar i mot unge flyktninger fra Burma. Hun gir dem i utdanning innenfor engelsk, data og menneskerettigheter. Tong er også grunnlegger og medlem i Shan Women’s Action Network, som blant annet har avdekket og dokumentert 173 tilfeller av systematisk voldtekt og andre former for seksuelle overgrep fra juntaens soldater.

Hun har til og med vært i personlig møte med George W. Bush og orientert om situasjonen i Burma, noe svært få privat­ personer får mulighet til.

Til tross for håpløse forutsetninger og lav ressurstilgang, har Charm Tong aldri gitt opp å nå sine mål. Hennes mot og evne til å drive seg selv videre har gitt henne en autoritet hinsides hennes unge alder, og er på alle måter en verdig vinner av Studentenes Fredspris. Men

hva har Charm Tong med prisen på kaffe å gjøre?

Et av initiativene Studentens Freds­ pris har satt i gang for å finansiere prisen på 50.000 norske kroner, er kaffeak­ sjonen. Fra 15. januar til 25. februar koster kaffen i Trondheim, og ved en rekke andre utdanningsinstitusjoner i Norge, en krone mer enn vanlig. Denne kronen går uavkortet til fondet for Studentenes Fredspris, som skal sikre at norske studenter også i framtiden har muligheten til å gi støtte og anerkjen­ nelse til medstudenter som lever i en helt annen situasjon enn oss.

Kaffeaksjonen er også viktig fordi den gir hver enkelt student i hele landet muligheten til å bidra direkte til Studen­ tenes Fredspris. En krone her og en krone der utgjør liten forskjell for oss, men det betyr alt for de som mottar prisen. Et eksempel er studentorgani­ sasjonen ACEU i Colombia, som vant i 2005. Denne høsten har de opplevd en rekke bortføringer, forfølgelser og volds­ handlinger. To sentrale medlemmer har blitt funnet skutt og drept, rett og slett likvidert, utenfor sine egne hjem.

Grunnen til at vi i Norge får høre om slike overgrep og kan reagere, er nettopp Studentens Fredspris.

Dessverre er det fortsatt slik at de færreste blant oss har hørt om Studen­ tenes Fredspris, selv om den deles ut på vegne av alle norske studenter. Kaffeak­ sjonen er en gyllen mulighet til å rette på dette. Det er nemlig svært få ting som er viktigere for studenter enn kaffen, derfor er også kaffeprisen en tema som lett skaper debatt. Vi har som mål at alle som spør seg hvorfor kaffen har blitt dyrere, også skal få et umiddel­ bart svar på dette gjennom trykksaker og godt opplært kantinepersonell. På denne måten blir kaffeaksjonen langt mer enn bare en krone her og en krone der, den bidrar tvert imot til en betydelig bevisstgjøring av norske studenter.

Jeg skal i hvert fall drikke min kaffe med god samvittighet i januar og februar, og det burde du også gjøre. Gjennom kaffeaksjonen bidrar du direkte til å støtte medstudenter som lever og arbeider under forhold vi knapt kan fore­ stille oss. De trenger denne hjelpen, og de trenger hver eneste krone vi kan avse.

Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no

30

r

REPORTASJE INNHOLD 32

VOKSENDE GRüNDERGLEDE - NTNU satser stort på dyrking av gründerspirer. Kunnskap skal redde oss når oljen tar slutt.

36

RETTENES HERRE - Han er kokken som flyttet fra havet og opp i høyden. Per Magne Krangnes har viet sitt liv til sultne studenter.

40

EN HVERDAG PÅ STRANDA - På Sunnmøre ligger fabrikken som forer en hel generasjon. To millioner Grandiosa holder Norge gående i to uker.

32 31

REPORTASJE

[Nyskaping]

TEKST: JOHAN KETIL SKODJE, HANNAH GITMARK OG TRYGVE LARSEN MORSET FOTO: BIRGER JENSEN

Il Tempo Gigante Trondheim er best i klassen på nyskaping. På NTNU blir gode ideer til virkelighet i høy fart.

–J

eg vil understreke hvor stolt jeg er, sier rektor med hevet hode.

Han ser utover forsamlingen. I det ærverdige hovedbygget på Gløshaugen er pressefolk og næringstopper kalt sammen til lunsj. Rekesmørbrød og roastbeef står på menyen. Noe viktig er i emning. Global Startup Workshop kommer til NTNU. – Dette er et kvalitetsstempel for universitetet. Et universitet som legger stor vekt på nyskaping og innovasjon.

Rektor Torbjørn Digernes er behersket, men tydelig ivrig. Han snakker om planteskoler, om små frø som blir til ruvende trær. Han viser med håndflatene hvordan man må så i organiserte rekker, forklarer nødvendigheten av at plantene får vokse seg sterke før man setter dem ut.

Hvordan trær av og til blir for store for de trønderske skoger og må flytte til svære skoger rundt om på kloden. Meta-

foren er åpenbar. Frøene er ideer, plantene er bedrifter, planteskolen er NTNU. VIL BRUKE STUDENTER. Innovasjon og nyskaping har de siste årene blitt en sentral oppgave for universitetene, en oppgave Digernes har gått løs på med stor iver. Etter at den nye patentlovgivningen ga NTNU rettighetene til de ansattes forskningsresultater, ble Technology Transfer Office (TTO) opprettet. TTO skal hjelpe de ansatte med å kommersialisere sine patenter. Rektor innser at det er begrenset hvor mange professorer som kan starte egne bedrifter, de trengs på NTNU. – Studenter har vi flere av, i tillegg er de yngre og mer engasjerte. De er ideelle gründere, forklarer han.

NTNU satser på entreprenørskap blant studenter og har jobbet hardt for å få være vertskap for Global Startup

Workshop, en verdenskjent konferanse for opprettelse av nye bedrifter basert på kunnskap fra universitetene. Konferansen ble startet av studenter ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), og har gått sin seiersgang rundt om på de største universitetene i verden.

Nye bedrifter trengs, skal vi tro leder for NTNU Senter for Entreprenørskap, Sigmund Waagø. En kjent teori er at halvparten av arbeidsplassene vi trenger i 2020 ikke er skapt ennå, og Waagø er langt på vei enig. Han peker blant annet på at det vil bli et felles Nord-Europeisk kraftmarked, med den følge at kraftprisene i Norge over tid vil stige vesentlig. Dette vil sannsynligvis gå hardt utover den kraftkrevende industrien.

– Dette, kombinert med at oljeproduksjonen over tid kommer til å gå ned, vil føre til at mange nye arbeidsplasser må skapes de neste tjue årene, forklarer han.

(Over) FRAMTIDSVISJON: Kunnskap er framtidas levebrød når oljeproduksjonen synker og kraftprisene øker, mener Sigmund Waagø i sin spådom for 2020.

(Venstre) GARTNERE: f.v Olaf Prestvoll (Innovasjon Norge), Bjørn Brekne (Statoil) og Arnstein Helland (Sparebank1) vil hjelpe rektor Torbjørn Digernes (bak) med NTNUs gründersatsing.

32

[Kjedelig forsmedelig]

!

REPORTASJE

GRÜNDERJUNGELEN

ENERGISKE: Kreativiteten kjenner ingen grenser når (fra v.) Knut Reistad, Halvor Gregusson og Konrad Fagertun “brainstormer” en forretningsidé ved NTNUs entreprenørskole.

Start NTNU Studentorganisasjon som jobber for å spre interesse for, og kunnskap om, nyskaping.

Organisasjonen jobber opp mot fagmiljø, næringsliv og virkemiddelapparat. De har et tett samarbeid med mange aktører og fungerer som et kontaktnett for studentene. Start NTNU og Start HiST er regionale deler av det landsdekkende Start Norge.

Når oljen og strømmen tar slutt, er det kunnskap vi skal leve av. Det skal universitetene sørge for. NTNU har satt i verk mange tiltak for å skape arbeidsplasser av kunnskapen sin, et av dem er en skole i entreprenørskap.

Innovasjonssenteret Gløshaugen Fungerer som en rugekasse for å gi nyoppstartede bedrifter en myk overgang til næringslivet. Et samarbeid mellom NTNU og SINTEF.

ENTREPrENØRSPIRER. I en blå sofa på Gamle Fysikk sitter tre studenter. I andre enden av rommet står en rød sofa som synes å ha litt problemer med å henge sammen.

– En av de første oppgavene vi fikk da vi begynte på Entreprenørskolen, var å skaffe en sofa til kontoret. Resultatet ble ikke så bra, humrer Halvor Gregusson, og peker i retning av de rødfargede møbelrestene.

Gregusson tok i sommer steget over til Entreprenørskolen, etter tre år på en sivilingeniørlinje på Gløshaugen.

Det samme valget tok Knut Alexander Reistad og Konrad Fagertun.

De tre forteller at studiene de gikk på før var veldig fastlagte, og at de nå virkelig får rom for kreativiteten sin. Iveren lyser av treerbanden mens de forteller at denne utdanningen gir den avgjørende motivasjonen for at de skal komme seg opp av startgropa og lykkes med bedriftsideen sin. De prater i munnen på hverandre og kjemper om taletid. Gregusson vinner.

– Det første året bruker vi mye tid på å finne ideer, teste hvilke som er best, og så lage en forretningsplan.

Knut Alexander Reistad stjeler ordet, og forteller at entreprenørspirene er i en særstilling.

– De som sitter med de gode ideene har ofte ikke de nødvendige kunnskapene om forretningsplaner og tilrettelegging for å kunne sette i gang. En idéinnehaver som jobber med et prosjekt litt på si, vil for eksempel nøle med å la prosjektet gå ut over arbeidet. Professorer og andre vitenskapelige ansatte har jo ofte en god årslønn å tape på å vie seg fullt og helt til ideene sine. Som studenter har vi ikke dette problemet, og slik sitter vi i en god posisjon til å kommersialisere og utvikle et produkt videre. Selve ideene kommer altså ikke nødvendigvis fra oss selv, vår oppgave blir mer i retning av å finne ut om ideene er gjennomførbare, og så eventuelt sette dem ut i livet.

Trespannet tegner og forklarer på tavla, som fort endrer farge fra grønn til kritthvit.

– Det ligger et hav av brukbare ideer og venter på oss i kunnskapsmiljøet i Trondheim. Mange av disse oppstår som et biprodukt av diplom- og doktorgradsarbeider, der forfatterne enten ikke har tid til å utvikle ideen sin, eller at de rett og slett ikke ser potensialet i den. Det finnes mange Reodorer her i landet, men i Flåklypa måtte jo Reodor få hjelp før ideen hans kunne utnyttes, gliser Fagertun før han siterer en av sine lærebokforfattere: – An A-team with a B-idea will always beat a B-team with an A-idea!

Gregusson utdyper at en idé i seg selv ikke er nok.

– Det er naivt å tro at en god idé selger seg selv. Man må klare å markedsføre teknologien for å finne inves-

NTNU Technology Trasfer Office (TTO) Bidrar med hjelp til å kommersialisere forskning fra forskningsmiljøene ved NTNU. Entreprenørskolen 2-årig masterstudium ved NTNU, åpent for studenter med 3-årig teknologisk bakgrunn.

Studentene lærer om kommersialiseringen av teknologi, der studentene i utgangspunktet beholder sin teknologiske profil.

Global Startup Workshop (GSW) En internasjonal konferanse som tar for seg forretningsplankonkurranser som et av flere virkemidler for å fremme nyskaping.

NTNU Senter for entreprenørskap En del av Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Tilbyr ulike typer kurs og nyskapingsprogrammer som Take off (gründerlynkurs), Gründerskolen (utplassering hos en nystartet bedrift i utlandet) og Venture Cup (Forretningsplankonkurranse som kan tas som eget fag).

33

REPORTASJE

[Nyskaping]

torer. Å få en idé kan være både vanskelig og lett, men å gjennomføre den og skape en bedrift er kanskje vanskeligst. Det er her vi har vår ekspertise.

Det er lett å se på Gregusson at han har mer på hjertet.

Desibelnivået øker markant når han utbryter: – Og hvem er det egentlig som er entreprenøren i Flåklypa? Reodor hadde ideen, mens Sheik Ben Redic Fy Fazan var styrtrik. For å få til noe måtte de forenes, og det var det Solan som fikk til!

LYDLØSE PRISVINNERE. Man trenger ikke gå langt på Gløshaugen for å finne noen som har klart nettopp det å gjennomføre en idé. Over Perleporten finner vi et knøttlite kontor nedlesset av ulike typer materiale, som eierne kaller det. Rot, som hvermann ville sagt. Her sitter to gutter i 25-årsalderen og beklager den dårlige plassen. Guttene er to av tre navn bak DeAmp, en bedrift hvis støydempende plater har skapt stor interesse i innovasjonsmiljøet på landsbasis. På innovasjonssenteret Gløshaugens hjemmesider trekkes gutta fram som den mestvinnende bedriften hva innovasjonspriser gjelder.

– I fjor vant vi Venture cup, både regionalt og nasjonalt, Teknas innovasjonspris, og ble kåret av Connect Norge til den beste bedriften som har deltatt i Connect Springbrett gjennom 5 år, forteller Pål Ove Henden.

– Nei nå tror jeg du blander, parerer Bjørn A. Fløtre.

– Vi vant da vel ikke Venture cup nasjonalt, gjorde vi vel?

ʻʻ

Og hvem er det egentlig som er entreprenøren i Flåklypa?

– Jo det gjorde vi, det var DnB nors nasjonale konkurranse vi ikke vant. He, he. Og med det får det vel klare seg, humrer en tydelig fornøyd Henden.

Når guttene skal forklare ideen bak sitt støydempende fenomen, grunnen til den eventyrlige suksessen, går det i ord og uttrykk som takhimlinger, talefrekvens, spalting og tryk-

LYDLØST: Pål Ove Henden og Bjørn A. Fløtre selger forhåpentligvis lydabsorberende plater i nær fremtid.

34

kekunst. Heldigvis har de blitt medievante etter suksessen, og legger seg kjapt på en enklere forklaringslinje.

– Vi produserer lydabsorbenter i harde materialer som fjerner etterklang i rom. Alle tror de må ha noe mykt, et slags fibermateriale, men problemet med disse er at de avgir støv, samler fukt og kan danne sopp og råte, forklarer Fløtre.

– For å si det enkelt er de løsningene som finnes i dag rett og slett usunne, oppklarer Henden.

SAMARBEID I PERLEPORTEN. Guttene forteller at de og tredjemann, Ole Christian Drage, skrev forretningsplan i 2004. Siden har de holdt til ved innovasjonssenteret på Gløshaugen, til tross for at de avsluttet utdanningene ved universitetet i henholdsvis 2004 og 2005.

– Her møter vi likesinnede i et miljø hvor vi lærer å bruke hverandres erfaringer, sier Henden, og trekker fram nærheten til fasiliteter og fagmiljø som det viktigste ved senteret.

– Det er optimalt for oss å være her, legger Fløtre til.

På en litt ryddigere kvadratisk flekk lenger ned i gangen

[Nyskaping]

REPORTASJE

sitter en annen som også refererer til innovasjonssenteret som optimalt, nemlig leder Bjørn-Inge Haugan.

– Her rekrutterer vi rett fra akademia – ikke fra næringslivet. NTNU innser at ansvaret deres ikke bare ligger i formidling og undervisning, men også i tilrettelegging for entreprenørskap, forteller Haugan.

Ordfossen stoppes bare av hans egne retoriske spørsmål og et par sekunders stirring ut i lufta som for å svare seg selv. Flere ganger understreker han hvor imponert han er over Trondheims unge gründere.

– Jeg er full av respekt og ydmykhet. De er dagens helter!

BEST I NORGE? En telefon til hovedstaden bekrefter Haugans lovord. Siri Bye Guldbækhei Johansen, styremedlem i Innovasjon Norge, kan fortelle at mange regner den innovative virksomheten i Trondheim som den beste i landet.

– Fagene man finner hos NTNU har tradisjon for å tenke produkt mot et spesifikt marked og dermed et kommersielt løp, sier hun.

Men ikke alle på NTNU er like entusiastiske.

– Dette stemmer i aller høyeste grad for de teknologiske miljøene, men det er mindre fokus på samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, sukker Anne Karine Nymoen.

Hun er dragvollstudent, kvinne og nestleder i Start NTNU – en sjelden kombinasjon.

– I Oslo finnes en egen inkubator (betegnelse på innovasjonssenter. journ. anm.) for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Inkubatoren på Gløshaugen er i utgangspunktet åpen for både Gløshaugen og Dragvollstudenter, men i løpet av de seks årene senteret har vært i drift har det bare vært én eneste bedrift med utgangspunkt i campus Dragvoll tilknyttet senteret, fortsetter hun.

– Det meste av NTNUs satsing på nyskaping er situert på Gløshaugen. Vi har for eksempel ikke noe alternativ til entreprenørskolen på Dragvoll, forklarer Nymoen.

Hun forteller videre at i Start NTNU er bare 2 av 25 medlemmer fra campusen.

– Det er for lite, og vi håper å få flere dragvollere inn i organisasjonen ved neste opptak i slutten av januar, stadfester Nymoen.

Noen bedrifter har likevel sprunget ut fra Dragvoll. Både kjente som Klapp Media og mindre kjente virksomheter som Point Carbon har sitt opphav på campusen. Sistnevnte ble startet av blant andre dragvollstudent Jørund Buen i 2000. Bedriften er i dag verdensledende i analyser av markedet for klimagasskvoter. Buen fikk god drahjelp fra NTNU i oppstarten av sin bedrift, men han savner også et større fokus på ikke-teknologiske fag i innovasjonsmiljøene på NTNU. – Det virker som en utbredt holdning både blant politikere og forskningsbyråkrater at innovasjon kan måles i antall muttere og skruer man finner. På noen måter er det helt motsatt. Jo flere muttere og skruer, jo større sannsynlighet er det for at det kan gjøres billigere i andre land.

Selvfølgelig er det ikke så enkelt, men det er uansett på kunnskap vi må satse, forklarer han.

KAPITALISTISK FARE? Ikke alle mener at universitetets satsning på kommersialisering er på sin plass. Styremedlem An-Magritt Jensen på NTNU konstanterer med et snev av gru at begrepet innovasjon nå er sidestilt med forskning.

– Noen vil kanskje mene at forskning er nyskaping, og selve kjernen i det vi driver med; nemlig nytenkning, kreativitet, ideer, erkjennelse og innsikt. Men det var før. Nå er det patent, kommersialisering og næringsliv som gjelder.

(Over) ENTUSIASTISK: Bjørn Inge Haugan, leder for innovasjonssenteret Gløshaugen roser Trondheims unge gründere.

(Under) DRAGVOLL: Nestleder Anne Karine Nymoen i Start NTNU ønsker mer fokus på samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag ved NTNUs innovasjonsløft.

Hun mener universitetene har et ansvar for å fremme kunnskap og teknologi som fører samfunnet videre, og at slik viten ikke nødvendigvis er kommersialiserbar.

– Spørsmålet er om universitetet bør oppmuntre til en gründerkultur hvor markedskreftene bestemmer, sier hun.

Dragvollgründer Buen er også kritisk til et for sterkt markedsfokus.

– Det er en vanskelig balansegang å sikre både uavhengig, kritisk forskning og å satse på kommersialisering av forskning. Det kan fort bli slik at kortsiktig kommersialiserbare prosjekter prioriteres, tror han.

Han er redd for at grunnforskning kan prioriteres bort, fordi det ikke er kommersialiserbart på kort sikt.

– Og om man går bort fra grunnforskning, er det trasig også fra et innovasjonsståsted, fortsetter han.

An-Magritt Jensen mener det kan være et habilitetsspørsmål når universitetene blir aktører på markedet.

– Problemet er ikke om akademia tilpasser seg markedet, men om markedet legger beslag på den kritiske, individuelle tenkning som akademia ideelt skal fremme, avslutter hun.

TILBAKE TIL TOPPEN. I hovedbygget på Gløshaugen er det lite skepsis å spore. Smørbrødene er spist, og presselunsjen er over. Rektor Digernes er tydelig fornøyd med dagen. Han brenner for nyskaping. Målet er klart. NTNU skal bli best i gründerklassen.UD

35

REPORTASJE

[Portrettet]

TEKST: SIGURD KVAMMEN FOTO: MARTE LOHNE

Kokken Per

Kokken på Studenterhytta ser ned på hele Trondheims befolkning. I tillegg er han diva i kjole og splitt.

T

unge, knirkete dører fra 1913. Rødrutete lampeskjermer. Skilt merket «Vennligst ta av skoene i gangen» og «Mora di jobber ikke her». Studenterhytta er et sted hvor tradisjonene sitter i veggene og i de gamle, kraftige bærebjelkene i taket. I sofaen i Lille Peis, der sitter Per. Det hadde han ikke gjort hvis det hadde vært «Ferncourt» og ikke «Ferncoast» som eksploderte og sank i Middelhavet like før jul i 1964.

– Da ble de nervøse der hjemme. Det var jo ikke alle som var like stive i engelsk.

Per Magne Krangnes hadde knapt vært utenfor Hitra før, da han som 16-åring ble førstereisgutt på «Ferncourt».

Tolvtimersdag i 18 måneder uten en eneste dag fri. 445 kroner i måneden. Det ble 17 år på sjøen.

– Worldwide.

Han startet som byssegutt, men utdannet seg til kokk og stuert underveis.

– Jeg likte livet på båten. Det ble mange opplevelser.

Tror det ble 56 land totalt. Men nå er skipsfarten rasjonalisert og liggetiden er mye kortere. Man er sjelden i land. Da jeg mønstra av fikk jeg lærerjobb ved kokkelinja på Ålen, senere ble jeg barsjef på Residence Hotell.

DE SISTE 15 ÅRENE har Per hatt ansvaret for den daglige driften av hytta i Bymarka, som årlig har mellom 25 000 og 30 000 besøkende, enten til fest, middag eller overnatting. Blant trondheimsstudentene går han bare under

!

PER MAGNE KRANGNES

Født i 1948 og oppvokst på Sandstad på Hitra.

Reiste til sjøs som 16-åring.

Utdannet kokk og stuert.

Kokk og ansvarlig for den den daglige driften ved Studenterhytta i Bymarka siden 1991.

36

navnet Kokken.

– Dette er ikke en arbeidsplass. Det er en livsstil. Jeg kan ikke se på klokka. Den ene dagen blir det 14 timer, den andre dagen tre. Jeg styrer meg selv. En del vaktmesterarbeid, papirarbeid, holder kontakt med det offentlige ... helt okay.

Alt er «helt okay». Kokken lever opp til myten om trønderlynnet. Rolig og jovial. Men han er aldri vanskelig å engasjere.

– Jeg ser stor forskjell på 15 år. Før var vi en gjeng på 25 til 30 stykker. Nå er det vanskelig å fylle opp et styre.

Kvalitetsreformen drepte mye av initiativet til frivillig arbeid blant studentene. Heldigvis er Hytta populær blant utvekslingsstudenter. De stiller opp som hyttevakter, de ser på dette som noe romantisk og eksotisk. Vi har folk fra hele Europa, mest tyskere og italienere. Uten dem ville vi fått problemer.

Sier Kokken med stor K, på Hytta med stor H. – Kom, så går vi ut!

Nordavinden er kald, men utsikten fra terrassen er upåklagelig. Et lappeteppe av snøflekker åpenbarer seg blant grantrærne i Bymarka. Det er ikke skiføre. I hvert fall ikke noe i nærheten av det et normalt friluftsinteressert menneske ville funnet det for godt å gå på ski på.

Vi ser masta på Vassfjellet, og røyken fra Heimdal.

Studenterhytta ligger østenfor Skistua og har utsyn til det meste av indre Sør-Trøndelag.

– Sylan, Rørosvidda, Trollheimen.

Kokken peker og forklarer. Fra øst til vest. Radarstasjonen til høyre, byen til venstre.

SNØEN LIGGER VÅT mot den røde hytteveggen, og terrassen på Hytta er et godt sted å oppholde seg. Om sommeren. Om vinteren derimot, kan den store trebygningen bak oss by på Store Peis, Lille Peis, kjøkkenet, spisesalen, to sovesaler, og garderober og badstue nede i kjelleren. Side om side ligger et tilbygg disponert av hytteansvarlig.

– Dette blir bare en hybel, ler han, og peker på leiligheten.

– Eller, den er vel på 60 kvadrat, så vi klarer oss godt.

For Kokken og Gråkallen er ikke alene her oppe.

37

REPORTASJE

[Portrettet] Våren 1984 traff han byjenta Gerd-Eva i et bryllup, og de ble sammen to år etterpå. Nå har de vært gift i ti år. Hun jobber i barnehagen på St. Olavs Hospital og har i tillegg en liten tolvtimers stilling ved Hytta. Sammen med adoptivsønnen Tom Marius har de levd det gode liv på «hybelen» her i Bymarka.

– Det er fint å bo her oppe. Stille og rolig. Frisk luft. Vi er de fastboende som bor høyest i Trondheim kommune, 456 meter over fjorden. Likevel tar det bare ti minutter ned til byen.

Kokken hutrer.

– Skal vi gå inn igjen?

Historiene er mange. Det var høsten etter Melodi Grand Prix-finalen i Birmingham i 1998. Dana International hadde satt sine spor. Ikke bare blant verdens transseksuelle dragqueens, men også i revylaget «Verdens navle» på Byåsen.

Under den årlige forestillingen på Selsbakk gikk Per på scenen iført parykk, svart kjole med splitt, og hjemmesnekra høghælte sko i størrelse 46.

– Jeg måtte bygge dem opp, sjø.

Det var glansnummeret. Viva la Diva. Kona holdt på å flire seg i hjel.

ʻʻ

SELV OM HYTTA har vært spart for de store slåsskampene, har det vært hett mellom veggene på andre måter.

For to år siden: Glohett.

– Det var middag i spisesalen. Plutselig begynte røyken å sive opp gjennom gulvplankene. Tre-fire stykker sprang resolutt ned i kjelleren. Badstua var overtent. Heldigvis var det en luring som satte spruten fra vannslangen mot ovnen. Da sank temperaturen i rommet så mye at flammene avtok og det ble lettere å slukke. Brannvesenet skrøt av innsatsen. Det var selvantenning.

Kokken forklarer hvordan treverket over ovnen var knusktørt etter mange års oppvarming.

Nå er det satt inn gipsplater, og badstua fortsetter å holde koken, til glede for Hyttas besøkende. Mange av tradisjonene på Hytta har sin opprinnelse fra, og tilknytning til dette rommet. Badstue-ludoen er kjent, og man opererer med ludobelter. Rødt belte i ludo. Ellers kan flere av Gløshaugens linjeforeninger skilte med lange bånd og obskure

Dette er ikke en arbeidsplass. Det er en livsstil.

Jeg kan ikke se på klokka.

– Ja, det er et artig miljø. Vi spiller og synger. Inntektene går til barne- og ungdomsarbeid.

KOKKEN FYRER OPP gasskomfyren og tar ut store beholdere fra kjølerommet. Det er fredag ettermiddag, og det skal gjøres i stand til kveldens gjester. Han manøvrerer store kalkunstykker rundt på kjøkkenbenken. Kutter, krydrer og pensler.

– 80 stykker klokka åtte. Fra NTNUIs Swing- og Gammeldansgruppe.

Det blir helstekt kalkun med kantarellsaus, og tiramisu til dessert. Torsdager og fredager er Hytta reservert studentforeninger som ønsker å holde fester og lag. Gruppene må være over 60 personer, og kan velge blant 57 forretter, hovedretter og desserter, komponert av Kokken selv. Spennvidden er stor fra «Stekt fjellfisk à la Blomstertjønna» til «Malaysisk wok».

Lørdager og søndager er det åpent for alle studenter som ønsker å slappe av, stå på ski, lese, eller bare bruke plassen som de måtte ønske. Alle måltider blir servert.

Pannekakemiddagen på lørdager er legendarisk.

– Rekorden er 208 personer. Sikkert over 600 pannekaker.

Han nikker mot to store stekeplater. Seks på den ene og fire på den andre. Det blir ti pannekaker om gangen.

Men likevel.

– Og så har vi sitron på dem. Blåbærsyltetøy og sitron.

Det siste ble en tradisjon i tider hvor det var dårlig tilgang på bær. Studentene plukket bærene selv, men etter jul begynte det å bli skralt. Dermed fant man en erstatning.

Hytta er også åpen i ukedagene etter avtale, og hver tirsdagskveld er det gratis buss for alle NTNUI-medlemmer.

Da rekker man en treningsrunde, litt badstue og kveldsmat før bussen går ned igjen. Stedet er drevet av NTNUI, universitetets idrettslag, gjennom et styre bestående av frivillige studenter. Støtte fra Velferdstinget dekker lønna til Kokken.

Ellers skal Hytta være selvdrevet med et årsbudsjett på rundt 1,6 millioner kroner. Inntektene kommer fra matser-

38

vering, overnatting og fester.

– På 15 år har jeg aldri vært vitne til en alvorlig uoverensstemmelse eller håndgemeng her oppe. Det er fine folk.

ritualer tilknyttet Studenterhytta. Bergstudentenes linjeforening har hvert år en spesiell seanse for nye studenter.

Etter en tur i badstua blir ferskingene tatt ut på tunet hvor de blir hetsa og utskjelt av eldre medstudenter.

– Etterpå må de spise sild og drikke lunkent vørterøl.

Hele kroppen skal under vannet i myra, før de bader i vannet nedenfor og blir spyla når de er tilbake på Hytta.

Det er harde bud på geopetroleumslinja. Litt hyggeligere er hyttetradisjonen «Badstueracet». Det består i å ta badstue, hvorpå man går nakne i samlet tropp ned til Blomstertjønna, ved Skistua. Her skal det bades, før alle stiller seg opp og synger «Ja, vi elsker».

– En gang ble de overrasket av en turistbuss full av japanere. Blitzen haglet og turistene hylte. Da de var ferdige med å ta bilder kjørte de i vei, sikkert overbeviste om å ha opplevd noe ekte og eksotisk.

Ritualet skal helst foregå om vinteren. Da sager man hull i isen. Men etter at en student fikk forfrosset bena sine på veien tilbake, ble det tillatt å bruke sko.

– Han slapp fra det uten varige mén.

Per har også dårlige erfaringer med isen.

– DET VAR LIKE FØR JUL i `71, jeg var i Kystvakten. Vi ble sendt opp til Jan Mayen for å hente en av telegrafistene. Han var blitt drept av en isbjørn. På veien tilbake var overbygget så nediset at hele båten holdt på å trille rundt. Vi måtte ut å hugge is om natta, med overlevelsesdraktene på.

Så dramatisk skal ikke pensjonisttilværelsen bli. Hvis ting ordner seg etter Kokkens oppskrift, må NTNUI begynne å se seg om etter ny hytteansvarlig om tre-fire år. Da forlater han Gråkallen, hybelen, og sultne studenter og setter kursen mot Hitra. Samtidig skifter barndomshjemmet på Sandstad status fra sommerhus til helårsbolig.

– Da blir det livets glade dager med båt, fisketurer og sjøliv. Ringen skal sluttes.

Sier Kokken, og setter kalkunen i ovnen. 80 stykker klokka åtte.UD

Ja, så må dere huske at det skal We offer three distinct career paths.

And countless ways to learn være ramme rundt annonsene da.more, do more, and experience more than you ever thought possible. We give you the training, 0,5 the support, andtjukk. the opportunities to make an impact. The rest is up to you.

Field Engineering: It will test you physically as well as mentally.

As a Field Engineer, you will be onsite wherever our clients need you – whenever they need you. You’ll make decisions that have multimillion dollar impact. And you’ll push your stamina as well as your knowledge to the very limit.

Research, Development & Manufacturing: It’s your chance to share ideas, win patents, and make a real impact.

You research the challenge. You invent the solution. That’s why Research, Development & Manufacturing is such a remarkable experience. And your creativity will help develop technology and equipment unlike anything anywhere in the world – the proprietary solutions that make Schlumberger the very best.

Petrotechnical: It’s where your expertise can help shape the future of energy.

This is your chance to work hand in hand with our clients, providing the expertise that makes a difference. We’re talking about decisions that drive the future of energy for the planet. You’ll not only need to know the science behind the challenges, you’ll need to have the people skills to build long-term client relationships.

With $14.3 billion revenue, Schlumberger is the world’s leading provider of technology services to the oil and gas exploration and production industry.

Success without boundaries

w w w. s l b . c o m / c a r e e r s

REPORTASJE

[Favorittens fødestue]

POPULÆR: Vi kjøper vanligvis over 30 millioner Grandiosa i året. I pizzavalgåret 2004 passerte salgstallet 40 millioner.

TEKST: MERETE SKOGRAND OG SIGURD KVAMMEN FOTO: PÅL SANDNES

Pizza på Stranda Norges studentmat nummer én kommer fra et sted vi aldri har hørt om.

D

et romler i magen. Skoene knytes og jakka kneppes. Rema står for tur. Av rutine fører bena oss til frysedisken, og en gul, kald og firkantet kartong plukkes opp. «Kun 7,5 prosent fett» er påskriften.

Vi spiser rundt femti millioner pizza i året. Stab­ burets pizzaprodukter har en andel på over 80 prosent.

I toppåret 2004 ble det solgt 40 millioner av favoritten Grandiosa. Ti stykker på hver nordmann. Kanskje ikke allverden, men bestemor spiser aldri den gule runde.

Det er altså noen andre som lar stekeovnen gå varm.

Frysedisken ligger åpen, og forsøker å friste. Men var det ikke dette vi spiste i går også? Og hva hadde vi egentlig på søndag? Bildet av en høy stabel pappavfall dukker opp på netthinna, og den består slett ikke bare av Byavisa og innstikkene i Adressa. Kjøkkenet kan snart tapetseres med emballasje. Tvilen om middags­ valget blir sterkere.

VI HAR HØRT DET FØR. Vi spiser Grandiosa fordi det

er kjapt, billig og ok på smak. Men det skal vel mer til for å selge 40 millioner deigklumper toppet av tomat­ puré, skinke og ost? Pakken opplyser om lavt fett- og saltinnhold, samt at vi får i oss stoff fra fire viktige næringsgrupper. Men er det egentlig sunt? Stemmer

40

SUNNMØRE: 150 av innbyggerne i Stranda kommune jobber for Stabburet.

det ikke at en student dro på seg den antatt utryd­ dede sykdommen skjørbuk for par år siden? Han spiste ikke annet enn Grandiosa. Dessuten plukket han av paprikaen.

Tankene spinner. Hva er det vi står og holder i hendene? Hvor kommer den fra? Og har vi ikke Norges mest kjente musehale friskt i minnet?

Vi går til det skritt å gjøre noe vi aldri har gjort før.

Vi tar opp telefonen og ringer pakkens grønne nummer for å finne ut hvor denne «herligheten» kommer fra.

En vennlig damestemme har svaret.

– Stranda. Sunnmøre.

Store Norske Leksikon forklarer: «Stranda, kommune i Møre og Romsdal fylke, på

[Favorittens fødestue]

REPORTASJE

(Over) LENGRE ENN LANGT: 450 kilometer. Ni timer. Endelig på ferja.

(Under) STORKUNDE: Åtte prosent av all ost produsert i Norge havner på dette båndet. Årvåkne øyne kontrollerer det ferdige produktet.

Sunnmøre, omfatter områdene omkring den indre delen av Storfjorden og dens forlengelse i Sunnylvs­ fjorden og Geirangerfjorden, grenser i sør til Sogn og Fjordane.»

Vi prøver Wikipedia. 837 kvadratkilometer, 4663 innbyggere, nynorsk. Og Are Kalvø. Vi ringer Are. – PIZZA OG MØBLER.

På klingende sunnmørsk forteller Are Kalvø hva som karakteriserer Stranda. Han ser det som en patri­ otisk handling å kjøpe Grandiosa.

– Et av mine stolteste øyeblikk fant sted i en butikk ved Bislet Stadion for noen år siden. En gjeng ungdommer stirret vantro ned i en frysedisk. Det var rett etter lanseringen av Grandiosa Mild Taco. Den ene sa i fullt alvor: «Fy faen, du kødder ikke med Gran­ diosa, ass.» Stoltheten vokste inni meg. Jeg gikk bort og klappet han på skulderen og trøstet : «Du kan holde deg til den gamle, hvis du vil.»

Stranda har formet en hel generasjon. Dette må sjekkes ut.

Vi takker, legger på røret og setter oss i bilen.

Midt på Dovrefjell slår skepsisen inn. Snøen fyker sidelengs og sikten er en meter. Hvorfor kjøre 90 mil for å se hvordan en pizza blir til? Først forsto vi ikke

nordmenns ensformige middagsvaner, nå forstår vi ikke vårt eget pågangsmot.

Oppdal. Dombås. Åndalsnes.

På Liabygda kjører vi inn på ferja M/F Storfjord.

Ni timer på veien er unnagjort.

Land i sikte. Stranda. The beach.

ʻʻ

Fy faen, du kødder ikke med Grandiosa, ass.

Are Kalvø overhører osloungdommen

ÅRET ER 1979. Den tradisjonsrike kjøttbedriften

Ringstad A/S har i seks år vært en del av Nora Konser­ vesfabrikker A/S. Fabrikksjef Iver Moss får en telefon fra Nora-sjefen. Om han kan produsere frossenpizza?

Nora vil ikke bruke egne fabrikklokaler – produksjonen er for liten, og det hele blir sett på som en økono­ misk heftelse. «Ja, klart vi kan», sier sjefen. Han legger på røret, snur seg til kona og utbryter: «Ka pokker e pizza?».

I 1980 ble Grandiosaen lansert. 27 år senere er den alt annet enn en småproduksjon. I 1985 ble bedriften

en del av Stabburet.

Historietimen holdes av Rune Halvorsen. Han har vært fabrikksjefens høyre hånd det siste halvannet året gjennom sin traineestilling i Stabburet.

– Jeg hadde ikke servert Grandiosa som søndags­ middag akkurat.

Rune tar derimot gjerne en pizza til hverdags.

Etter en time med produksjonslinjer, volumut­ vikling og nøkkeltall for Stabburet, bærer det inn i produksjonslokalene. Dette er lokalene konkurrentene sikler etter å komme inn i for å kopiere toppingme­ toder og avansert fabrikkutstyr.

HVITT FRA TOPP TIL TÅ. Hygieneforskriftene krever

hårnett, frakk og tresko.

En lukt av nystekte bakervarer slår mot oss. Små deiger på størrelse med boller kommer trillende ut på rad og rekke. Ansatte kledd i helhvit uniform traver hurtig med målbevisste skritt. Store antenner stikker ut fra de enda større øreklokkene. En edderkopp­ liknende maskin strekker ut to lange lemmer for å plukke pizzabolle for pizzabolle ned fra båndet. Hver og en får plass på et stekebrett. Trillene blir presset flate, og Grandiosaens velkjente riller på undersiden tar form. Stekeplaten er omtrent en kvadratmeter

41

REPORTASJE

[Favorittens fødestue] stor, og har plass til fem bunner. Brettene er innom heveovnen tre ganger. Etterpå blir de frosset, og sendt ut til toppingavdelingen.

– Hemmeligheten med Grandiosaen ligger i sausen.

Det er her mesteparten av smaken blir til, forteller Rune.

I en pose oppå en tralle ligger det hemmeligste av alt; krydderblandingen. Grandiosakoden.

– Oppskriften er ikke meg bekjent, smiler trai­ neen lurt.

Vi fortsetter ferden innover i lokalet. Tikilos stykker med Jarlsbergost ligger som mursteinsblokker, klare for å omdannes til tynne strimler.

– Vi er Tine Meieriers største kunde, og åtte prosent av all ost i Norge går til Stranda, sier Rune, vår guide for dagen.

Dette blir 45 millioner liter melk, noe som tilsvarer melk fra 7160 kyr. 480 gårdsbruk er engasjert for å levere melk som skal bli osten på Grandiosa.

DIMENSJONENE ER STORE. Enorme kjøttpølser stykkes

opp, og blandes med osten. Sammen tar de turen videre gjennom lokalet. Den hemmelig sausen smøres på av en gigantisk pensel. Osten og skinka får så lov til å lande mykt etter sin lange tur gjennom rommet. Grandiosaen begynner å nærme seg en av de ni fullasta vogntogene som hver dag bringer pizzaen ut på markedet. Men først må paprikaen på.

Vi hilser på produksjonsjef Hans Jostein Langelo.

En mann som er programforpliktet til å elske Gran­ diosa.

– Jeg ble ansatt i 1984, og har spist Grandiosa hver dag siden.

– Blir du aldri lei?

– Nei, det går ikke, kommer det kort, kvikt og kontant.

Dette er rett mann på rett plass.

Rune får beskjed på øret. Lunsj venter. Selvføl­ gelig står nystekt Grandiosa på bordet. Lørdagspizza og originalen.

– Grandiosa er idiotsikkert. Du kan ikke gjøre feil, sier Rune og forteller hvordan han ofte stilte sulten i sine studiedager.

Men har han hørt om studenten som spiste på seg skjørbuk? Rune begynner å le.

– Grandiosa er helt ok næringsmessig, men et variert kosthold er jo å anbefale, responderer han. Ingenting er bra, om det er det eneste man spiser.

Så venter pizzaens siste reise inn i pappesken.

ARGUSØYNE FORETAR DEN SISTE visuelle kontrollen

(Over) TO UKER: To millioner pizza dekker to ukers forbruk i Norge.

(Under) TRAINEE: Rune Halvorsen er fabrikksjefens høyre hånd. Han er ansatt i en fireårig opplæringsstilling i Stabburet.

42

før studentmaten mekanisk dyttes inn i esker og limes igjen. Her kommer ingen musehale forbi. Det går bruer over travle rullebånd. Frosne pizzaer passerer under føttene våre. Det bråker og piper. Roboten Motoman pakker eskene på paller, før de automatisk føres inn mot fryselageret.

Tjueåtte minusgrader. Siste stopp på fabrikken.

Ivrige gaffeltrucker på kryss og tvers. Hvor enn vi ser, ser vi paller av Grandiosa. Oss og to millioner pizza. Norges befolkning kan slappe av. To ukers forbruk er sikret.

Her er hverdagen. Vi er begeistret, men skremt.

Vi forlater Stabburets residens på Stranda og kjører ned mot ferja. Hjem. Fabrikkens støy erstattes av fjor­ dens kast inn i båtsiden. En trailer ruller inn, og sperrer lyset fra høyre. Den virker kjent. Visst. Det er den samme som sto på utsiden av fryselageret oppe ved fabrikken.

Vi forlater Stranda, men Stranda forlater ikke oss.UD

TEAM TRAFIKK AS FOTO: GT NERGAARD

Mye å utforske?

Med Team Trafikk er du aldri langt unna.

Er du student eller mellom 16 og 19 år - gjør det enkelt, kjøp semesterkort for kun kr 1.995 og reis så mye du vil!

Gjelder fra 1. jaunar til 30. juni 2007.

Semesterkortet får du kjøpt på vårt salgskontor i Dronningens gate 40.

Ordinært studentkort koster kr 410 pr. måned. (ungdom/student)

www.team-trafikk.no

REPORTASJE

[Tankespinn]

TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL

Rødt kort!

Når spillet blir skittent er det på tide at noen blåser i fløyta.

Hvis det er en ting folk flest har fått nok av, så er det politikk. Eller rettere sagt, politikere. Kampen mellom dem, derimot, den er spennende nok. For det er ikke saken i seg selv, men hvem som vinner og hvem som taper, som fanger folks interesse. Slikt har underholdningsverdi. Ordet spill er også uendelig mye mer tiltalende enn ordet sak.

Spill assosieres med lek og moro, konkurranse og spenning. Sak – det er bare kjedelig. Min fremste assosiasjon er en bunke papirer.

AT FASCINASJONEN for politikk øker når den kommer i spillinnpakning kan vi forstå. Men betyr det at vi kan forstå spillet i seg selv? Kan vi se hvem som vinner og hvem som taper? For å forstå spillet trenger vi regler. Og det kan vi vel alltids skaffe. Hva om vi låner reglene fra et populært spill som er kjent for folk flest? Fra fotball, selvfølgelig.

Selve analogien bør ikke være så vanskelig å forstå: En fotballkamp utspilles mellom to lag. La oss for enkelhets skyld si at fotballagenes politiske motpart kan deles

44

inn i to blokker: høyre- og venstresiden. I fotball er det om å gjøre å score flere ganger enn motstanderen. Klarer ikke lag Venstre å argumentere mot lag Høyre, ja da scorer Høyre.

PROBLEMET ER at det er vanskelig å se når politikerne scorer. Fotballspillerne løper en runde med armene i været og trøya over hodet og klemmer litt på lagkameratene.

Tilskuerne hopper og danser på den ene siden, og surmuler og kaster pølsepapir på den andre. Akkurat det trenger vi kanskje ikke overføre til et svett debattstudio.

Nei, vi må heller ta tak i dommerfunksjonen. Fotballdommere kan signalisere god og dårlig oppførsel ved hjelp av en snedig liten fløyte samt noen fargede kort. Dette har potensial.

I FOTBALL ER DET LETT å snakke på seg det gule kortet.

Det skal ikke lønne seg å krangle med dommeren. Når politikken for det meste framstår som krangel om avgjørelser og

beskyldninger om urettferdighet, burde det være minst like lett å snakke på seg det gule kortet her. I fotball fungerer kortet også som en advarsel om strengere straff dersom man bryter reglene, for eksempel ved en stygg takling av en motspiller. Og stygge taklinger er langt fra et ukjent fenomen i politikken. Derfor sier vårt nye regelverk: Gult kort for skittkasting. «Det er tydelig at du ikke aner hva du snakker om» blir ikke lenger et gyldig argument når dommeren blåser i fløyta. «Du er en kjedelig, grå mus» leder rett til rødt kort. Og rødt kort fører som vi vet til øyeblikkelig utvisning. Hadde ikke det vært en befriende enkel måte å løse konfliktene i studio på?

Det vil selvfølgelig ikke bli problemfritt å adoptere hele fotballkulturen. Den har også andre sider som ikke passer like godt inn i politikken. Kombinasjonen øl og stortingsdebatt kan som kjent gi uheldige resultater. Oppblomstringen av et hooligan-miljø i Høyres hus er heller ikke ønskelig.

Men det hadde i det minste blitt lettere å engasjere seg i politikken. Sånn for folk flest.

k

[Kjedelig forsmedelig]

REPORTASJE

KULTUR INNHOLD 46

Platebransje i omstilling - Er NTNU-forsker musikkens svar på Louis Pasteur?

47

Østbyideer - Svartlamoens egen regjering forbereder byggelarm.

48

Skaper midtnorsk filmmiljø - Peter Stormare reiser til Snåsa for å lage film.

52

PRogramslipp i trondheim - Kulturvår for noen og enhver.

57

Humaniora i bakleksa - Når forskningsmidlene fordeles stiller HF i andre rekke.

47 45

KULTURKOMMENTAR

STIKKTITTEL TEKST: JOHN B. LUND sove@underdusken.no FOTO: KAME R.A.T.S. TALIN

Musikkjournalister spår platebransjens død. NTNU-forsker foreslår botemiddel. Trenger vi egentlig en musikkindustri?

Off the record MORTEN SKIPENES SMEDSRUD Kulturredaktør

KOMMENTAR Like sikkert som tåke og billig champagne på nyttårsaften, er hardtslående journalisters dristige analyser og spenstige spådommer for det nye året. Ny Tids skarpeste hoder så inn i glasskula og konkluderte med at det fortsatt vil være uroligheter i Irak og global oppvarming i 2007. Ikke akkurat nostradamusk svung over rikssynsernes framtidsvisjoner. I landets musikkredaksjoner står det derimot bedre til.

Musikkjournalister er nemlig dristigere i sine spådommer enn sine realpolitiske kolleger. Om dette er fordi de vet at deres fagfelt er av mindre allmenn betydning og at folk sannsynligvis ikke vil huske deres spådommer ett år fram i tid, kan det selvfølgelig spekuleres i.

Musikkjournalist Bjørn Hovde spår platebransjens

46

død i en rekke artikler publisert rett etter nyttår, og har høstet en veritabel storm av kommentarer som hovedsakelig fokuserer på musikkformidling gjennom fildeling og nedlasting. Dagbladets Jan Omdahl fikk umiddelbart blod på tann og erklærte at platebransjen er utgått på dato, uten å foreslå tiltak som kan forlenge dens levetid.

Før jul foreslo derimot NTNU-forsker Henrik Storstein Spilker en kur. Spilker ser for seg en bredbåndsavgift som skal kompensere de inntektene plateselskapene taper på at forbrukerne laster ned musikk framfor å kjøpe den. Ifølge Spilker laster åtte av ti nordmenn under tjuefem år ned musikk fra internett flere ganger i måneden. Spilker hevder at det er bredbåndsleverandørene som tjener på fildelingen og nedlastingen av musikk, og at det er rimelig at disse dekker plateselskapenes tap av inntekter. Selv om Spilker forslag er velmenende og har som intensjon å skattlegge bredbåndsselskapene som opplagt tjener penger på folks nedlastingsiver, er det lett å tenke seg hvor regninga til slutt vil havne – hos forbrukeren.

Platebransjen begynner å bli desperat, og dessverre kan ikke Spilkers forslag reversere utviklingen.

Illustrasjon: Niclas Damerell

De store aktørene EMI, Columbia og Universal har ikke forstått at kampen mot fildeling er en kamp de er dømt til å tape. Platebransjens vedvarende insistering på at de selger et fysisk produkt har fått en rekke uheldige konsekvenser. Det er ikke lenge siden det ble foreslått en avgift på salg av blanke cd-er som platebransjen mente var en viktig årsak til piratkopieringen.

Det ble imidlertid raskt klart at dette ikke var forbrukernes foretrukne kopieringsmåte, og forslaget falt til slutt på sin egen urimelighet. Piratteknologien har alltid ligget i forkant av etablissementet.

Plateselskapenes hovedproblem er at de er plateselskaper og ikke musikkselskaper. De har overdrevet fokus på sin rolle som distributører av det fysiske mediet (i hovedsak cd-platen) framfor det åndsverket som musikken i realiteten utgjør. Plateselskapene er organisert på en måte som gjør at de tar del i for mange ledd i verdikjeden – fra det kunstneriske til produksjon og distribusjon. Tidligere hadde selskapene en strategisk fordel av en slik struktur, men i fildelingens tidsalder er denne fordelen er tapt. Plateselskapene bør derfor kutte tvert, og konsentrere seg om første fase: musikkproduksjonen.

Østbyen i ny drakt Vil du ha en eksosfri bydel i Trondheim? Savner du å kaste deg uti vannet fra et sentrumsnært badested? – Vi må finne bydelens potensial, sier Østbyens miljøminister.

KULTUR

Millioner til kultur­hall Trondheim bystyre vedtok 14. desember i fjor å bevilge 21 millioner kroner til ombygging av tidligere Strandveien Auto på Svartlamon. Lokalet har siden sommeren 2006 vært i kommunens eie, og skal etter planen gjøres om til en kunsthall.

– Pengene skal brukes til å rehabilitere lokalene slik at disse kan tas i bruk.

Ombyggingen kommer som en følge av krav til blant annet brannsikkerhet og ventilasjon, opplyser kommunaldirektør Gerhard Dalen.

– Kunstnerisk multihall

I tillegg til å sitte i østbyregjeringen, er Harald A. Nissen styreleder i Svartlamon kultur- og næringsstiftelse. Stiftelsen står som leietaker av lokalene. Han ser for seg yrende kulturaktivitet i den om lag fire hundre kvadratmeter store hallen.

– Den vil lett kunne gjøres om til en scene med amfi for teater, dans og andre sceniske uttrykk. Hallen vil også tilrettelegges for filmopptak og større arrangementer, og allerede i vår vil vi begynne å bruke hallen, utdyper Nissen.

Under Bylarm i februar vil betongklossen huse flere konserter.

MINISTERTALE: Harald A. Nissen i østbyregjeringen åpner for ville ideer for bydelen Nyhavna. – Her må man både kunne bo, jobbe og få gode kulturopplevelser. Den gamle bilhallen bak ham skal gjøres om til en kulturhall, og skal huse konserter allerede under Bylarm i februar.

BYUTVIKLING tekst: Birgitte Berggreen berggree@underdusken.no FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL

Tirsdag 2. januar avholdt Østbyens egen regjering et idémyldringsmøte om byutvikling på Nyhavna. Noen av forslagene er et utendørsbasseng ved havgapet, et permanent festivalområde, et eget gjenvinningsanlegg og lovlig grafitti.

– Nyhavna bør være en bydel der man både bor, jobber og kan oppleve kultur, mener Harald A. Nissen.

Han sitter som miljøminister i østbyregjeringen, og gjengir noen av ideene som de rundt tjuefem inviterte deltakerne myldret fram.

– Gjennom et eget gjenvinningsanlegg, øker vi bevisstheten rundt å ta ansvar for eget søppel.

Regjeringen vil bryte de vanntette skottene mellom kunst, forskning og næringsliv, og Nissen ser for seg egne kunstnerlaboratorier der man samler de ulike miljøene.

Bygglarm skal skape byggelarm

Myldremøtet er et forspill til et større

prosjekt som går av stabelen under Bylarm i februar: Bygglarm. I følge festivalen skal prosjektet blant annet «gjøre om Østbyen til konsertarena».

– Det skjer mye på Nyhavna for tida.

Gjennom Bygglarm ønsker vi å sette fokus på dette området og på hva som skjer her framover, utdyper Bylarm-sjef Erlend Mogård Larsen.

Han mener området skiller seg ut som et interessant oppussingsobjekt.

– Her finner man tunge, gigantiske betongbygg som Dora. Det er ikke mange steder som har en ubåtbunker, og samtidig en nærliggende autonom bydel som Svartlamon.

Festivalsjefen er opptatt av at veien

skal bli til mens man går.

– Folk som bor i og bruker Østbyen skal lage visjonene for sitt eget nærområde. Dette er et demokratisk prosjekt.

Han trekker fram Bjørvika i Oslo som et eksempel på det motsatte.

– Her har arkitekter hatt for stort ord med i laget, og resultatet er fullt kaos.

For Trondheims del ser miljøminister Harald A. Nissen på Nedre Elvehavn som et lignende skrekkeksempel på uheldig byutvikling.

– Vi i regjeringen har sparket i gang en åpen diskusjon, og håper å få flest mulig på banen i debatten. De gode ideene må komme opp til overflaten, uansett hvem som kommer med dem.UD

!

BYGGLARM

Bygglarm er et nytt prosjekt i regi av musikk- og konferansefestivalen Bylarm.

Prosjektet skal være et allsidig forum for kulturbasert byutvikling i landets byer. Årets Bylarm er den tiende i rekken, og holdes i Østbyen i Trondheim 8.-10. februar.

Lederen av Bylarm, Erlend Mogård Larsen, nedsatte 28. september i fjor en egen østbyregjering . Den skal komme med forslag til visjoner og ideer for Nyhavna.

Bydelen Nyhavna ligger der Nidelven munner ut i fjorden, nordvest for Svartlamon.

Bygglarm inviterer til folkemøte, seminar og egen kafé samme uka som Bylarm.

Kilder: www.bylarm.no

FRODIG: Ett av forslagene er en park på taket av ubåtbunkeren Dora. Under Bylarm skal flere skisser og modeller legges fram for almuen. (Illustrasjon: Jonny Snorkel formgivningslab)

47

KULTUR MAGNUS BRATTSET DRABLØS Kulturjournalist

KOMMENTAR

Midtnorsk film

Begrensede forventninger Det filmes i Trøndelag. Endelig! Det har blitt ropt i skogen, og nå har det kommet svar. Det nylig opprettede Midtnorsk filmfond spyr ut penger til alle filmprosjekter med antydning til palatalisering, og satser på at dette skal skape et bærekraftig produksjonsmiljø for spillefilm i Midt-Norge. Men hvorfor skal dette fondet sponse en svensk film, bare fordi den spilles inn på Snåsa? Filmen blir nok i all hovedsak regnet som svensk likevel. Om vi skal regne Varg som trøndersk film, kan vel strengt tatt Star Wars episode V regnes som Hordaland-film (de første 15 minuttene ble filmet på Finse).

Og om Erlend Loe får 100 000 kroner til å utvikle en filmidé, så la oss håpe det blir mer enn bare en idé og et stort trøndersk luftslott. Solvor Amdal sier at det koster 15 til 20 millioner kroner å lage en spillefilm. Når hun i tillegg sier at det i en slik sammenheng er aktuelt for filmfondet å legge til 500 000 kroner, klarer jeg ikke helt å forstå hva som har hindret trøndersk film tidligere. I 2005 kom Sinus på kino, med en produksjonskostnad på 38 000 kroner. Om vi øker dette beløpet til kanskje et par millioner, så kan det vel lages film i Trøndelag også?

Men tro for all del ikke at jeg vil ta filmfondet av dage. Poenget mitt er at man ikke skal selge det berømte skinnet før gullbjørnen er skutt. Man kan ha fått inntrykk av at alle problemer er løst ved opprettelsen av dette fondet, og fordi det kommer en svensk Hollywood-stjerne til Snåsa, når det i realiteten bare er én mulighet: muligheten til å snylte litt kompetanse fra noen som kan faget.

For problemet i Trøndelag handler om mangelen på spesifikk kompetanse. Å annonsere at det endelig blir midtnorsk film i 2007, blir som å skyte opp nyttårsraketter 2. juledag.

TRØNDERE TIL FILMEN: Solvor Amdal og Midtnorsk filmfond støtter fem spillefilmer og én dramaserie.

48

moppvåkning Peter Stormare og Erlend Loe er blant de store navnene som skal sette Trøndelag på filmkartet.

Midtnorsk films satsing gir endelig avkastning.

FILM tekst: Anna Marie Skipnes annamask@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

Siden desember 2005 har Midtnorsk Filmsenter AS jobbet for at trøndersk film skal trekke internasjonale navn og produsere filmer som kan nå et publikum utenfor landets grenser. Sjansene for internasjonal anerkjennelse økte da enda et selskap, Midtnorsk filmfond AS, ble opprettet 18. desember 2006. Peter Stormare, kjent fra blant annet Hamilton og Prison Break, og Erlend Loe er blant de store navnene i prosjektene som har fått støtte fra fondet.

Stormare til Snåsafjellene

I april i år skal Peter Stormare til Snåsafjellene for å spille inn filmen Varg, hvor han har hovedrollen. Kerstin Ekmans manus skal delvis filmatiseres i Trøndelag, og delvis i Jämtland. Filmen er den første som får bevilgninger til produksjon fra Midtnorsk filmfond. For tiden spiller Stormare en annen trønder-inspirert film, nemlig Tatt av kvinnen.

– Petter Næss har laget film av Tatt av kvinnen der Stormare har en birolle.

Den skal vel være klar tidlig på våren eller noe. Den er basert på min bok, men jeg har ikke noe med filmprosjektet å gjøre, sier forfatter Erlend Loe, og legger til: – Filmfondet er en vitaminpille for lokale ressurser. Det er ikke snakk om store summer, men det kan likevel være nok til å utvikle opptil fire prosjekter.

Før eller siden blir et av disse bra nok til å kunne produsere en film av.

Trønderske kriterier

Tre premisser legges til grunn når det bestemmes hvem som får støtte fra Midtnorsk filmfond til enten utvikling eller produksjon av et filmprosjekt. Enten må filmen spilles inn i trøndelagsområdet, eller på annet vis ha tilknytning til regionen. I tillegg er det et underliggende

kriterium at styret tror filmen kan få et stort publikum. Daglig leder Solvor Amdal for Midtnorsk Filmsenter AS og Midtnorsk filmfond AS forklarer: – Bakmennene vil ha noe igjen for investeringen sin. Enten at handlingen foregår her, eller at en av hovedpersonene i produksjonen kommer fra regionen.

Til selve produksjonen gis det kun såkalt «toppfinansiering», eller det lille ekstra, for å nå helt i mål. Uetablerte kan få penger, men da gjerne til idéfasen.

– Det koster 15-20 millioner å lage en spillefilm. Vi kan gå inn med for eksempel 500 000. Andre må ha gått inn med penger før vi kommer inn i bildet.

De siste pengene kan være viktige for å avslutte prosjektet, sier Amdal.

Loe til Trøndelag neste vinter

Erlend Loe har flere prosjekter på gang.

Spillefilmen Nord har fått utviklingsmidler fra Midtnorsk filmfond, og skal spilles inn i Trøndelag og Nord-Norge neste vinter. Loe skal skrive manus etter en idé av Rune Denstad Langlo, og Arild Fröhlich tar regien.

– Produksjonsselskapet Motlys har fått omtrent 100 000 kroner til å utvikle filmideen. Jeg skriver bare manuset, men har ikke noe med produksjonen å gjøre.

Filmen handler om en eks-snowboarder som har angst. Den handler vel mest om angst, opplyser Loe. I tillegg til å ha forfatteren som trøndersk nøkkelperson i prosjektet, møter Nord også kravene om tematisk tilknytning til regionen.

– Handlingen foregår i Trondheim i 20-25 min. Ellers er handlingen lagt mellom Trøndelag og Narvik, sier han.

Fra dokumentar til spillefilm

Midtnorsk Filmsenter AS er et ikkekommersielt selskap, det vil si at eierne ikke skal kunne tjene penger på produktet. Midtnorsk filmfond skal derimot lansere trøndersk film i den kommersielle verden. Filmfondets midler kommer fra de tro trønderske fylkeskommunene og Trondheim kommune, og eierne håper nå på profitt.

– Midtnorsk filmfond skal være kommersielt. Det vil si at eierne investerer i spillefilmer, og tanken er at dette skal gi avkastning. Vi håper også at det

kommer flere investorer etter hvert, sier Amdal.

I et lite miljø som ønsker å bli større, har Solvor Amdal tatt på seg å lede både Midtnorsk Filmsenter og Midtnorsk filmfond. Eierene er de samme, og dette skal holde de administrative kostnadene nede.

– Vi ønsker å bygge opp et miljø og en bransje for film i Trøndelag. Da er det bedre for helheten og alle praktiske formål at begge drives av samme selskap, forklarer hun.

NTNU bidrar med talenter

NTNU har ynglet en regissør av internasjonal klasse. Line Halvorsen fra Trondheim er tidligere filmstudent på Dragvoll, og regissør av dokumentarfilmen USA mot Al-Arian, som har kinopremiere 23. februar i år. Den skal også vises som førpremiere 18. januar under Tromsø Internasjonale Filmfestival.

Halvorsen ønsker Midtnorsk filmfond velkommen.

– Det er storartet at det har vokst fram et miljø for film i Trøndelag. Andre landsdeler har hatt fond, men det har ikke vært noe i Trøndelag siden Midtnorsk Filmsenter ble opprettet for en par år siden. Det er fint for trønderske filmskapere at vi nå kan søke produksjonsstøtte her, avslutter regissøren.UD

!

FAKTA

Midtnorsk filmfond AS ble stiftet 18. desember 2006 og støtter utvikling og produksjon av spillefilmer med tilknytning til Trøndelag. Filmfondet har omtrent 1 million kroner til fordeling.

Midtnorsk Filmsenter AS ble stiftet våren 2005 og støtter utvikling og produksjon av dokumentarog kortfilmer med trøndersk tilknytning. Filmsenteret har omtrent 1,5 millioner kroner til fordeling.

Totalt 17 spillefilm- og tvprosjekter søkte utviklingsstøtte i Midt-Norge i fjor høst.

KULTUR

Drøm eller virkelighet Trøndelag Teater har hentet inn den velrenommerte regisøren Bentein Baardson til en oppføring om Evert Taube. Gamle Scenes orkestergrav skal igjen tas i bruk, denne gang for å yte visesangeren Evert Taube rett.

Fra orkestergrava skal seks musikere vekke den svenske verdensborgeren til live.

På scenen står et sterkt ensemble bestående av sju av Trøndelag Teaters egne skuespillere, samt tre forsterkninger fra Trondheims musikkliv.

Kathrine Strugstad, Tone Søyset Døving og Gunnhild Sundli skal også bidra med sin stemmeprakt. Premieren er 16. januar.

The School nominert til Spellemann Trondheimsrockerne The School slapp sist høst sitt debutalbum Espionage til gode kritikker fra et samlet anmelderkorps. The School kan nå krone fjorårets bedrift med anerkjennelse fra sine likemenn gjennom en nominasjon til bransjeprisen Spellemann.

Dette ble klart forrige uke, og prisutdelingen går av stabelen i Oslo lørdag 27. januar. The School er nominert i kategorien Rock, og må kjempe med artister som 120 Days, Bonk, Madrugada og The Low Frequency in Stereo, om den gjeve prisen.

– Dette er en kjempefin anerkjennelse for oss, selv om vinnersjansene er veldig små. Jeg tror hele Østlandet er superkåte på noen nordmøringer som kaller seg 120 dager, sier vokalist i The School Stig Aarskog i en kommentar.

49

UKA-07 har opptak!

SĂ˜KNADSFRIST 29. JANUAR KL. 20 Les om stillingene pĂĽ www.UKA.no

FORSKNINGSPROSJEKT

Infomøte: Gløshaugen Kjel 1 26.01 Kl. 14.15 Dragvoll D6 25.01 Kl. 14.15 TĂ˜H 25.01 Kl. 11.15

Har du lyst ü prøve en ny p-pille?

Du forespørres til ü delta i en klinisk forskningsstudie med en ny p-pille. Denne p-pillen er nyskapende fordi den inneholder naturlig østrogen.

Studien er vurdert av Regional komitĂŠ for medisinsk forskningsetikk Region Midt-Norge og Statens legemiddelverk.

RT!

O K ST

TEN

Norges største kulturfestival 4.-28. oktober

Du kan vĂŚre kvalifisert til denne studien dersom: Du er seksuelt aktiv.

Du har behov for prevensjon og du er villig til ĂĽ ta en p-pille i 24 mĂĽneder.

Du er mellom 20 og 35 ĂĽr.

Du har god fysisk og mental helse.

Alle deltakere vil fü gratis p-piller og medisinske undersøkelser, inkludert blodprøver og bentetthetsmülinger. Du kan bli tildelt den nye p-pillen eller en p-pille til sammenligning, som allerede finnes pü det norske markedet.

Dine eventuelle spørsmül vil bli behandlet konfidensielt.

Les mer pü www.kliniskforskning.no Kontaktinformasjon: Ring Liv pü tlf. 73 87 14 73 evt. ring eller send sms pü tlf. 970 21 680 E-post: liv.f.sordal@medicus.nhn.no Ansvarlig lege: Terje Sørdal

Senter for kliniske studier

Bli 3T-medlem NĂ…!

30!2 /' &Âą %. 4Â&#x152;&& 4 3%++ $! 985EH4E :sE CE<F8A8 BCC

FghWXagg\_UhW- 7h Y~e $"% \aa`X_W\aZ iXeW\ '## &G fX^^ bZ UXgT_Xe ^ha &*, ce! `aW! [i\f Wh U_\e `XW_X` Y§e $! YXU! :]X_WXe TigT_XZ\eb `XW $%! `aW! U\aW\aZfg\W! @XW_X`f^Tc ^bfgXe a~ gbgT_g ','+ ! 8ggXe $! YXUehTe ^bfgXe beW\aŒeg `XW_X`f^Tc )$++ ! '', ce! `aW! <aa`X_W\aZ bZ Y§efgX TiWeTZ UXgT_Xf \ eXfXcf]baXa! $) ~ef T_WXefZeXafX!

315!3( s !%2/")# s 36Â&#x152;--).' s 30).. s #!'%"!,, s 3492+% s 3)2+%, s 9/'!

Â&#x2014;&G 5l~fXa ,&) &# ### Â&#x2014;&G EbfgXa *% ++ +* ** Â&#x2014;&G F_hccXa ,&% ') +(# Â&#x2014; &G Be^WT_ *% '+ $$ && Â&#x2014;&G ?XTaZXa ,+# *% ### Â&#x2014;&G FThcfgTW *% (+ #$ (# Â&#x2014;&G C\eUTWXg ,+# (+ ### Â&#x2014;&G @\WgUlÂşa ,&% ') +&#

KULTUR

Tosidig bygdeungdom

BEGGE DELER: Bygdeungdom vil ha det beste av to verdener, sier cand. polit. Johan Fredrik Rye.

Ungdommer flytter ikke fordi de må, men fordi de vil. Men det gode livet kan også finnes på landet.

FORSKNING tekst: Sigurd Kvammen kvammen@underdusken.no Foto: Magnus B. Willumsen

Dette skriver cand. polit. Johan Fredrik Rye i sin doktorgradsavhandling ved NTNU. – Først av alt, hva betyr egentlig cand. polit?

– Cand. polit. er navnet på det som nå er mastergrad. Cand. er tittelen, og polit. betegner de fleste samfunnsvitenskapelige fagene. Etter fullført doktorgrad blir man dr. polit., det som nå er P. hd.

– Ah, godt med en oppdatering for oss studenter som startet etter Kvalitetsre-

formen. Du disputerte 8. desember i fjor.

Hva handler avhandlingen din om?

– Jeg skrev i utgangspunktet fem sammenhengende, men selvstendige artikler som ble publisert i ulike tidsskrifter. De dreier seg om ungdom i utkantstrøk, og hvem som flytter til byen.

Det har blitt forsket mye på både geografisk og sosial mobilitet. Jeg ville koble de to tradisjonene. I tillegg gjennomførte jeg en spørreundersøkelse blant elevene i den videregående skolen i Fjellregionen Røros/Tynset.

– Hva gjorde du?

– Jeg undersøkte data fra alle som var født i utkantkommuner i 1965, cirka 8000 stykker. Norge er et veldig godt land for samfunnsvitere. Offentlige registre er omfattende, og det er lett å finne opplysninger om hvor folk bor, hva de gjør og hvilken utdannelse de har. Det er nesten rørende hvilken tiltro nordmenn har til staten. Kommer det et skjema i posten, så fyller vi det ut. Det er veldig anner-

ledes for eksempel i USA, hvor det som er statlig lett blir sett på med mistro.

Individualisering

– Norge er preget av en likhetstankegang, en individualiseringstese som sier at alle kan bli hva de vil og at alt er like bra. Jeg ville vise at den sosiale bakgrunnen, for eksempel familiens økonomiske og kulturelle kapital likevel legger en del føringer for hvor vi ender opp. Svarene fra undersøkelsen viser at det er ungdommenes preferanser som er forskjellige – ikke mulighetene. Vokser man opp på en bondegård får man gjerne forståelse av at det gode liv finnes i jordbruket, og man utvikler en preferanse i den retningen.

– Du sier at det ikke er mulighetene som er forskjellige. Men siden bakgrunnen vår avgjør preferansene, vil ikke dermed våre valg være styrt av hvilke muligheter som fantes i familien?

– Jo, det er en selvforsterkende sirkel.

Det handler om at vi vokser opp med en grunnleggende måte å forholde oss til livet på. Poenget mitt er at vi lever med en strukturert frihet, vi er selvstendige aktører som bestemmer oss for hvordan vi vil leve. Likevel finnes det klare skillelinjer i ungdommenes betraktninger om bygdelivet, som blant annet kan føres tilbake til deres klassebakgrunn.

Skillet går ikke bare ved by og land, men også ved ulike sosiale grupper. Jenter fra utkantene studerer prosentvis oftere ved universitetene, enn jenter fra byen.

– Hva tenker unge folk på landet om bygda?

– Ungdommene er stort sett mer nyanserte enn den offentlige debatten.

Det er ikke bygd eller by, det er bygd og by. Grensene mellom by og land blir utviska. Samtidig har landsbygda et tosidig image. På den ene siden, idyllen, naturen og Vi på Saltkråkan. På den andre, den rurale kjedsomheten, Fucking Åmål, og Piknik med døden.UD

51

Kulturvåren 200 Sjelden har kalenderen for kulturinteresserte i Trondheim vært fullere enn i 2007. Her er litt av det du har å velge i.

TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS mdrablos@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

Bylarm 8.-10. februar

Bylarm fyller år, og returnerer til Trondheim for å presentere den nye vinen, ikke bare fra Norge, men hele Skandinavia. Også gamle helter som fikk sitt gjennnombrudd på Bylarm, som for eksempel Big Bang og Minor Majority kjenner sin besøkelsestid i den avdankede bunkeren Dora. Av unge, fremmadstormende artister er det verdt å nevne 120 Days, Christel Alsos, Harrys Gym og The Lionheart Brothers.

Trøndelag Teater

På byens stolte teater blir det satt opp et knippe forestillinger om alt mellom himmel og jord. Fra komedie i Nu går det over egg og stokk med Jakob Margido Esp («Flettfrid»), via William Shakespares Kong Lear, til prosjektet Trondheim open, som presenterer fire ferske skuespill skrevet av fire forskjellige lokale forfattere, deriblant Frode Sander Øien og Carl Frode Tiller.

Storås utested

Storås fortsetter den gode trenden fra i høst med booking litt utenfor allfarvei. Vi får stifte bekjenstskap med musikere fra broderfolket i øst gjennom Yria, punkrockerne i Asta Kask og voksenrockeren Mathias Alkberg. Av mer velkjente gjester, finner vi Tungtvann, Black Debbath, Nullskattesnylterne og Odd Nordstoga.

ISFiT 16.-25. februar

Studenter er som kjent glad i fred på jorden, og fra 16. til 25. februar tar Martin Svarva og hans disipler i ISFiT over Samfundet. Mellom seminarer om farene og fordelene ved globalisering vil det også være festivitas. Da kan du få med deg Nils Petter Molvær i samspill med Jan Bang, DJ Strangefruit, Eivind Arseth og Rune Arnesen, eller du kan nyte Jason Molina. Men det er ikke bare musikk de byr på.

Under hele festivalen vil kunstprosjektet «Chinese Whisper» foregå, en slags interaktiv versjon av hviskeleken. Teaterseksjonen presenterer den politisk ukorrekte musikksatiren Three Blocks Away, som er skrevet av tre eksiltrøndere i København. Og som alltid blir det Global Fiesta, denne gangen med flyplass-tema over hele huset. Ikle deg flightsuit og ta av. Hele programmet slippes 29. januar.

Dokkhuset

En av byens ferskeste scener, plassert på Nedre Elvehavn, gir deg hva du trenger av jazz og kammermusikk. På programmet står navn som Kobert, NTNUs kammer­ orkester, Rebuskonsert: lette klassiske perler med Luftforsvarets Musikkorps, Engegårdkvartetten og Lill-Babs. På Dokkhuset blir det et samarbeid med Bylarm i februar, og 20. januar holdes det en støttekonsert for humanitært arbeid, hvor blant andre Siri Gjære, Bengalo og Marthe Valle stiller opp.

Blæst

En av byens beste konsertscener skuffer heller ikke i år, og Blæst åpner godteposen på vidt gap. Konseptet Klubb 19 vil hver onsdag presentere et nytt og lovende band. Utover våren kan du for eksempel få med deg Liten Drage, Scarlet Monroe og Texum. På normalprogrammet finner vi størelser som I'm from Barcelona, DeLillos 85 og Lukas Kasha.

Kosmorama 19.-25. april

For tredje året på rad arrangeres Trondheim internasjonale filmfestival, og vi håper at det blir et bredt og spennende filmprogram. Det vil også bli tre store talentkonkurranser i form av Kosmonaut, Filmstunt og Filmpitch. Alle disse tre konkurransene har påmeldingsfrist 15. mars. Det vil også bli Kanonpris i år, men med en ny vri, skal vi tro festivalledelsen.

07 i Trondheim

Vårslipp Samfundet kommer som vanlig til å kjøre en rekke store og profilerte konserter i Storsalen denne våren, med kjente navn som Timbuktu og Morten Abel. Men det vil også bli servert hjerneføde i massevis. Styret på Samfundet har klart å presse inn hele 17 Samfundsmøter i løpet av dette semesteret.

– Vi skal ha mange harde debatter og drive med folkeopplysning, forteller Samfundet-leder Edina Ringdal entusiastisk, og legger til at ved planlegging av vårens møter har de forsøkt å spisse temaene litt.

Ringdal er inne i sitt andre og siste semester som Samfundet-leder, og har klare ambisjoner for sin svanesang.

– Samfundsmøtene er jo det viktigste vi gjør her. I fjor hadde vi et snitt på 200 mennesker på hvert møte. I løpet av høsten som gikk lærte vi veldig mye, både hva vi bør gjøre og hva vi ikke bør gjøre. Målet blir å engasjere Storsalen enda mer, forteller Ringdal.

En av hennes målsetninger går ut på å få Storsalen mer engasjert i hvordan huset driftes gjennom økt fokus på budsjettforhandlingene.

– Storsalen må gi Finansstyret en retning å gå etter, mener hun.

Internasjonalt

– Akkurat som forrige semester har vi forsøkt å tenke litt mer internasjonalt både med innledere og tema, forteller lederen av Samfundet.

20. januar braker det løs med «Cuba etter Castro», som skal kikke inn i framtiden og forutse hvordan den kommunistiske øya blir når Castro en dag kaster inn håndkleet. Professor i internasjonal utdanning ved Høyskolen i Oslo, Anders Breidlid, diskuterer temaet med forfatteren Torgrim Eggen og resten av Storsalen.

10. februar har de fått professor i internasjonal politisk teori Richard W. Mansbach ved Iowa State University som innleder til møtet «Krig i guds navn». Møtet

Den 22. januar slipper Samfundet sitt vårprogram, og det skal godt gjøres om du ikke finner noe som frister.

skal blant annet diskutere bakgrunnen for invasjonen av Irak, og hvor dypt religion stikker i det republikanske partiet i USA.

Konsertsamarbeid

I februar faller nesten hele programmet ved Samfundet bort grunnet Bylarm og ISFiT. Heldigvis har de klart å opprette et samarbeid seg i mellom. Dermed blir det arrangert hele tolv konserter på Samfundet i Bylarm-regi.

Ellers bys det på Melody Club, Ut-awards og Jaqueline. Nytt av året er Djkonseptene «Rock & Radio» og «Gaffa Teamsters». Førstnevnte vil overraskende nok kombinere rock med radio første fredag i hver måned. Da blir det live-sending med Studentradion i Klubben, hvor det kommer konsertaktuelle gjester hvor publikum får muligheter til å vinne konsertbilletter. Bak navnet «Gaffa Teamsters», finner du velkjente hiphoppere som Børek og Trepan. De vil ta over Strossa hver lørdag denne våren, og fylle lokalet med hiphop, R’n’B, dancehall og reggea

Midtuke-underholdning

På ukedagene er det Kulturutvalget ved Samfundet som står for programmet, og tradisjonen tro, får vi konseptet «Bokstavelig talt». Blant forfatterene som besøker huset denne våren, finner vi Jan Erik Vold, som kommer til å snakke om sin siste bok Motstand. En av byens beste barn, Erlend Loe, dukker også opp. Etter flere år med mislykkede forespørsler, har han endelig takket ja til å stille i storsalen.

En av årets mest positive nyheter, er samarbeidet mellom filmklubben på Samfundet, Cinemateket og Trondheim Filmklubb. Dette betyr at ett medlemskap vil gjelde for alle tre. The City of Lost Children åpner ballet 21. januar, og vi vil også bli servert klassikeren Lawrence of Arabia, og ufortjent forbigåtte Dark Horse i løpet av semesteret. Ellers vartes det opp med flere varianter av excenteraften, og 25. januar blir det stand-up.UD

For info og pĂĽmelding: www.norge.venturecup.org innen 22. januar.

E-post: venturecup@iot.ntnu.no

Prosjekt?

Semesteroppgave?

Bachelor?

Master?

www.ideportalen.no Studentoppgaver i samarbeid med nĂŚringsliv og offentlige virksomheter.

Layout og graďŹ kk: Bjørn Hembre

NTNU Entrepreneurship Center og Start NTNU arrangerer Kick-off onsdag 24. januar klokken 18.15 i auditorium R5 i Realfagbygget pĂĽ NTNU. Det blir gratis mat og drikke.

Foto: GT

Venture Cup er konkurransen for deg som har en god idĂŠ, og for deg som vil lĂŚre ĂĽ utvikle en forretningsplan og fĂĽ kunnskap om kommersialisering av ideer. Du fĂĽr veiledning, kan delta pĂĽ forelesninger og fĂĽr grundige tilbakemeldinger pĂĽ forretningsplanen din. Premiepotten er pĂĽ 390 000, og det er gratis ĂĽ delta i konkurransen. For studenter ved NTNU og HiST gir Venture Cup 7,5 studiepoeng.

*K reklamebyrĂĽ

H

)E?G KBB 4AJPQNA !QL

KULTUR

– Norsk mellomalderforsking er trua NTNU la ned Senter for middelalderhistorie ved årsskiftet. Nedlegginga representerer ei svekking av norsk mellomalderforsking, fryktar tidligare senterleiar Audun Dybdahl.

FORSKNING tekst: Bjørn Romestrand romestra@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

– Noreg har gode tradisjonar for mellomalderforsking, men desse står no i fare for å bli svekka, seier Dybdahl.

Han var leiar for NTNUs Senter for middelalderhistorie til det vart lagt ned ved årsskiftet. Han fryktar at nedlegginga vil føre til at mellomalderforskinga i Trondheim vert svekka.

– Instituttleiinga meiner at verksemda skal vidareførast, men det høyrest unekteleg litt merkeleg ut når senteret vert lagt ned.

Det har lenge vore planlagt at verksemda skal flyttast frå Erkebispegården til Dragvoll. Men Dybdahl vart overraska då han like før nyttår fekk beskjed om at flyttinga også skulle medføre at senteret vart nedlagt..

Instituttleiinga held fast ved at nedleggjinga ikkje skal føre til at mellomalderforskinga vert svekka, men Dybdahl er ikkje overtydd.

– Vi reknar mellom anna med at Middelaldersenterets skriftserie vert lagt ned. Det er beklageleg, seier han.

Nasjonal svekking

– På nittitalet vart det oppretta fleire sentre for å styrkje mellomalderforskinga, men desse sentra er no lagt ned.

Stoda for denne type forsking er dårle-

gare no enn på nittitalet, seier han.

Han får støtte frå professor i mellomalderhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), Arnved Nedkvitne.

– Tidlegare har vi hatt sterke miljø for mellomalderforsking i både Trondheim, Oslo og Bergen. Miljøet i Oslo har blitt veldig svekka. Då eg starta her for ti år sidan, var det seks personar som arbeidde med mellomalderforsking. I dag er vi to.

Nedkvitne er også kritisk til at den norske forskinga innafor feltet blir konsentrert i Bergen. Forskingsrådet satsar tungt på Senteret for mellomalderforsking ved Universitetet i Bergen, som er blitt Senter for fremragende forskning.

– Mellomalderforskinga i Noreg vert svekka generelt, og dessutan konsentrert på ein stad, nemleg i Bergen. Begge deler meiner eg er uheldig, seier han.

– Dei lange linjene forsvinn

Nedkvitne meiner at det er uheldig at mellomalderforsking vert nedprioritert i dagens globaliserte samfunn.

– I mellomalderen hadde vi både i Noreg og Europa andre haldningar til vald, religion og ekteskap. Somme av desse haldningane finst i andre samfunn i dag, men dersom ein kjenner til Noregs og Europas historie, ser vi at dei ikkje er så ukjende for oss som vi trur, sier han.

Historieprofessoren ser at moderne historie vert prioritert i større og større grad på bekostning av eldre historie.

– Det er stor interesse blant studentar for mellomalderhistorie og god oppslutting om undervisninga. Grunnen til at forsking på eldre historie har dårlegare kår er at ein må etablere større samarbeid mellom institusjonar for å få tak i midlane, og det er enklare innanfor nyare historie enn eldre, hevdar Nedkvitne.UD

Tidligere designstudent vant kommunens kulturpris Etter mange år som designer i utlandet ble trønder Julie Skarland tildelt Trondheim kommunes kulturpris for året som gikk.

Hennes kolleksjoner fra tiden i Paris blir beskrevet som en blanding av norske røtter med parisisk mote, og har blitt innkjøpt både av norske og utenlandske museer. Skarlands arbeid har blitt presentert i blader som Vogue og Elle. I 2003 vant Skarland også prisen

«årets designer», under Oslo Fashion Awards.

Siden 2005 har Skarland har tilholdssted i India hvor hun produserer økologiske motekolleksjoner, med indiske råstoffer og arbeidskraft. Julie Skarland er en av få norske designere som har slått gjennom internasjonalt, og blir nå belønnet med Trondheim kommunes kulturpris for 2006. UD

UNDER PRESS: Mellomalderforskninga ved NTNU kan bli svekka som følge av nedleggjnga av Middelaldersenteret, fryktar professor Audun Dybdahl.

www.unik.no

Master- og Ph.D.-studier ved UniK - Universitetsstudiene på Kjeller: - Telematikk og datateknikk - Elektronikk og fotonikk - Kybernetikk og industriell matematikk - Energi og miljø

55

KULTUR

Matematisk lyd Musikk av aminosyrer, fjellformasjoner og gullfisk. Kombinasjonen datakraft og musikkteknologi gir nye muligheter, mener Jan Tro.

TEKNOLOGI tekst: Johan Ketil Skodje skodje@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

Amanuensis Jan Tro ved akustikkgruppen på Institutt for elektronikk og telekommunikasjon kan vel sies å ha en større dragning mot musikk enn sine kolleger. Han har erfaring med lyd og lyddesign, og det siste tiåret har musikk vært hans hovedfelt.

Musikalske representasjoner

2. desember holdt Tro en forelesning i regi av Lørdagsuniversitetet, der han fortalte om noen forskjellige måter å tilnærme seg musikk på.

Finnes det grenser for hvordan man kan lage musikk?

– Historisk har det jo vært grenser for hvordan musikk har blitt skapt.

Et begrenset antall instrumenttyper begrenset musikkskapingen og klangmulighetene. Etter datamaskinens

oppkomme har lydverdenen virkelig blitt din.

Om man lar store datamengder gå gjennom en matematisk forvandling, kan de representeres som musikalske verdier.

Med elektroniske hjelpemidler kan altså musikk skapes av data som i utgangspunktet ikke har noe med musikk å gjøre.

En slik auditiv representasjon av matematiske verdier kalles sonifikasjon.

Tro utdyper: – Dersom man analyserer aminosyrer, ser man at de har ulike bindingstyper.

Tilordner man hver av disse en musikalsk verdi og rett og slett kjører disse inn i en synthesizer, kan man skape musikk.

Fantasien setter ingen grenser

Tro forteller om flere lignede eksempler, der geologiske data fra en fjellformasjon på Svalbard ligger til grunn for et musikalsk stykke. Også gullfisk kan lage musikk. Ved å bruke sensorer som registrerer gullfiskenes bevegelse og sende disse verdiene gjennom en synthesizer vil man få et dynamisk lydbilde.

Er dette musikk, eller bare lyd?

– Noen er elementer er fundamentale i musikken, i hovedsak klang, dynamikk og rytme. Men skillelinjen mellom lyd og musikk er i stor grad avhengig av personen som lytter. La meg svare slik: Det har aldri vært så lett å lage så mye dårlig musikk.UD

SKAPER LYD: Jan Tro demonstrerer et hjemmelagd instrument av orgelpiper.

ChessTouch Studenttilbud Vi gir studenter verdien av

250 SMS

PRISER Etablering Mnd. pris Minuttpris Startavgift SMS MMS

0,- * 0,0,69,- ** 0,59,0,39,1,79,-

BESTILL PÅ: www.chess.no/student * Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura.

Slippfest 56

inviterer alle sine samarbeidspartnere, kilder og lesere til Slippfest i Klubben på Studentersamfundet.

Tirsdag 16. januar kl. 20.00.

KULTUR

Humaniora taper i toppen Norges forskningsråd har pekt ut eliten i norsk forskning. Humaniora ved NTNU er ikke en del av den.

FORSKNING tekst: Marte Borhaug martebo@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

På landsbasis har totalt 21 forskningsmiljøer fått merkelappen Senter for fremragende forskning (SFF). NTNU har fått tre sentre, men ingen av disse er innenfor humaniora.

– Forskere innen humanistiske fag trenger mer oppmerksomhet og omsorg fra universitetenes side. Det satses også for lite på humanistisk forskning i Norge, sier professor György Péteri ved Institutt for historie og klassiske fag.

Han får støtte fra dekan Kathrine Skretting ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF).

– Norges forskningsråd har en klart større strategisk satsing på naturvitenskap enn humaniora. Vi har vanskeligheter med å få støtte til våre prosjekter, forteller Skretting.

Spiller annenfiolin

Professor Péteri var prosjektleder for et SFF-prosjekt ved HF-fakultetet som ikke kom gjennom nåløyet i Norges forskningsråds siste utdeling, til tross for gode evalueringer.

– Det er selvfølgelig trist at vi ikke kom videre. Vi hadde lagt ned mye arbeid på å utvikle og organisere senterprosjektet, sier Péteri.

Han opplever at NTNUs hovedprofil

!

FAKTA

Sentre for Fremragende Forskning(SSF) ble opprettet i 2002 og styres av Norsk Forskningsråd.

Målet er å heve kvaliteten på norsk forskning til et høyt internasjonalt nivå.

Sentrene får en årlig økonomisk støtte på 10-20 millioner kroner, over en periode på opp til ti år.

Kriteriene for å oppnå SSFstatus er at sentrene leverer en prosjektbeskrivelse, forplikter seg til å ha et langsiktig perspektiv, drive opplæring innenfor eget forskningsmiljø, og ha størst mulig internasjonal kontakt.

SKUFFET: Professor György Péteri ved Institutt for historie og klassiske fag etterlyser mer omsorg fra NTNU.

setter humaniora i skyggen.

– Det er vanskelig å være produktiv når man ikke føler seg verdsatt. HFfakultetet sliter med dårlig økonomi og vi opplever nedskjæringer. Dette får følger for både undervisningen og mulighetene til å utvikle og lansere nye forskningsprosjekter, sier Péteri.

Ser skjevhetene

Sentre for fremragende forskning ble etablert i 2002. Ordningen var resultatet av flere fagevalueringer som alle avslørte behov for mer langsiktige bevilgninger til norsk forskning.

Prosjektleder Gro Helgesen for SFF forklarer: – Dette er en eliteordning som skal motivere de beste forskningsmiljøene i Norge, sier hun.

– Det stemmer at det ikke er mange sentre innenfor humaniora, og vi har også hatt færre søkere fra disse forskningsfeltene. Dette er likevel noe vi ikke kan ta hensyn til i SFF, der vi først og fremst ser på kvalitet, sier Helgesen.

– Hevder du at kvaliteten er for dårlig innen norsk humanistisk forskning?

– Nei, ikke nødvendigvis. Men det kan tenkes at SFF-ordningen ikke er en passende måte å arbeide på innenfor humaniora. Den skjeve fordelingen er i alle fall ikke en bevisst nedprioritering fra vår side, sier prosjektlederen.

Hun tror at tallene speiler en generell fordeling av forskningsmidler mellom fagområdene. Kriteriene som stilles til SFF-søkerne kan også favorisere naturvitenskaplige miljøer.

– Det kreves at senterdannelsen skal

gi en merverdi gjennom teamarbeid, noe som er en sterk tradisjon innenfor naturvitenskapen. I Humaniora er det lengre tradisjoner for individuelle prosjekter, sier Gro Helgesen.

Må kjempe videre

Hun mener likevel at det ikke er aktuelt med kvotering innenfor SFF. – SFF-ordningen går ut på å konkurrere på like vilkår, sier hun, men presiserer at SFF bare er en liten del av Norges forskningsråds totale midler til forskning.

Dekan Kathrine Skretting mener humaniora kan bli flinkere til å vise seg fram som interessant og nyttig.

– Humanister må tilpasse seg aktuelle temaer, og bli en større del av eliten.

Vi kan ikke slå oss til ro med å være nummer to, påpeker Skretting.UD

57

KULTUR

LOK-underskrifter levert til Giske KULTUR MARTE BORHAUG Kulturjournalist

KULTUR

Kutter støtten til lok ale konserter

KOMMENTAR

LOKer vekk grasrota Det er tid for store ord og dobbeltmoral når Stortinget vil at 2008 skal være et markeringsår for kulturelt mangfold.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske ønsker å framstå som mangfoldighetens apostel, med lovord om større bredde og variasjon. Paradoksalt nok fjernes nærmere 6 millioner kroner i støtte til mindre kulturarrangementer, og Giske risikerer å markere et år der mangfoldigheten mangler.

Baklandet skydsstationsfestival er et av mange mindre kulturtiltak som risikerer å stå på bar bakke når LOK-midlene forsvinner. Ansvaret for slike arrangementer legges istedet på kommunalt nivå, noe Giske rettferdiggjør ved å vise til kulturløftets økte bevilgninger til kommunene. Det er lov for en kulturminister å ha visjoner, men her tegnes et naivt og urealistisk drømmebilde av kommuner som står på tærne etter å prioritere trekkspillkonserter framfor økte vikartjenester i skolen. Å gi ansvaret til kommunene er ikke utelukkende negativt. Nærheten mellom kommunen og lokale arrangementer kan gi det kulturelle mangfoldet økt kontinuitet, og større muligheter for individuell oppfølging og forbedring. Flere kommuner stiller seg også positive til Giskes forslag, inkludert Trondheim og Bergen.

Likevel mangler forslaget både forutsigbarhet og gjennomslagskraft.

Giske kan ikke trylle, og ferske tall fra Musikernes fellesorganisasjon viser dessverre at bare hver fjerde kommune kommer til å gi mer penger til kultur neste år. Bred kulturell kompetanse er mangelvare i mange kommuner, og det er som oftest budsjettposten «frie midler til kultur» som ryker først dersom kommunens økonomi skranter.

En fast støtteordning som LOKmidlene er derimot uavhengig av økonomiske og politiske variasjoner i kommunenorge. Det er ikke sikkert at den rød-grønne regjeringens store bevilgninger til kommunene vil følges opp av fremtidige regjeringer. Bredden i kulturnorge bør sikres på en mer forutsigbar måte enn det abra kadabraGiskes forslag legger til rette for.

Støtter forslaget

Kulturminister Trond Giske vil fjerne Kulturrådets støtte til lokale musikkarrangement. Det kan bety kroken på døra for opptil 474 arrangement i 2007.

KULTURBUDSJETT TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS mdrablos@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

– Uten disse midlene må vi nok finne på noe annet, sier festivalsjef Anne Fossen for Baklandet skydsstationsfestival.

Festivalen, som til vanlig arrangeres den siste uka i mai, har fått støtte i fem av de seks årene den har eksistert, og da i en størrelse mellom 15 000 og 20 000 kroner. Når totalbudsjettet ligger på rundt 60 000, mener Fossen at det sier seg selv at festivalen ikke kan gå som normalt neste år.

– Bare det å ha en lydmann og lydanlegg i en uke tar jo til vanlig halve budsjettet.

Festivalsjefen har problemer med å forstå hvorfor ordningen nå skal legges ned.

– Det har vært veldig enkelt å søke om midler fra denne ordningen. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal legge ned noe som fungerer så godt.

Hun er også skeptisk til at kommunen nå skal ta over ansvaret for å støtte de lokale arrangementene.

– Jeg tror pengene kommer til å forsvinne i det store bildet, sier en oppgitt festivalsjef.

Kontroversielt forslag

På nettsiden www.ballade.no har det i de siste ukene pågått en heftig debatt rundt forslaget om å avvikle Kulturrådets LOK-ordning , en ordning som i år har gitt en økonomisk støtte på 5,3 millioner kroner til 474 forskjellige arrangement på lokalt nivå rundt om i landet. Neste års midler blir i stedet overført til Rikskonsertene, samtidig som kulturminister Trond Giske overlater støtteordningen til kommunene.

– Lokale musikktiltak er et åpenbart lokalt ansvar, sentrale utvalg har ikke den nærheten som trengs for å sitte og avgjøre om man skal støtte en konsert i Telemark på torsdag eller Flekkefjord på lørdag. Det ville være en fornærmelse mot den lokale kulturen, som i de aller

I sitt debattinnlegg på ballade.no kommer Norsk musikkråd ved styreleder Terje Adde med støtte til forslaget om å legge ned LOK-ordningen, men kommer også med forslag til hvordan midlene bedre kan fordeles.

Adde mener forslaget om å flytte penger fra Norsk kulturråd til Rikskonsertene ikke nødvendigvis gir det resultatet som Trond Giske ønsker. Han påpeker at lokale konsertarrangører har gitt signaler om at de store og tunge

fleste tilfeller også får støtte fra lokalsamfunnet. Vi trenger ikke det ekstra byråkratiet det medfører å skulle bevilge fra to steder til de samme formålene, uttaler Giske til Ballade.

På sin plass

Nå raser store deler av kulturnorge mot Trond Giske. Et av de store ankepunktene mot kommunal fordeling av midlene, er mangel på en bred kulturell kompetanse i de forskjellige kommunene. Kommunaldirektør Gerhard Dalen for kultur i Trondheim, er på ingen måte redd for dette.

– Det er jo svært tungvint at de skal sitte i Oslo å fordele penger til små prosjekter i distriktene.

Han synes derimot at det er beklagelig at dette forslaget kommer så sent.

– Vi har allerede fordelt midlene for 2007, og det ble ikke tatt høyde for dette forslaget, forteller komunaldirektøren og legger til at det fortsatt er mulig å søke om midler fra kommunen fram til 1. desember.

Dalen opplyser om at kommunen hvert år mottar søknader med en samlet sum på mellom seks og sju millioner.

– Av disse søknadene innvilger vi litt over to millioner kroner, forteller Dalen.

Utover at 2007 kan se ut til å bli trangt rent økonomisk, mener Dalen at det er på sin plass at kommunene skal fordele støtten til lokale arrangement. Kommunaldirektøren kommer til å bruke det nye ansvaret som argument for å øke budsjettposten for 2008.

Mister 80 prosent Organisasjonen Dans for voksne stiller seg sterkt kritisk til forslaget fra Giske. I debattinnlegget på ballade.no, antyder Harald Fetveit en svanesang for organisasjonen som i fjor arrangerte 74 konserter og tre filmkvelder.

Med frafallet av LOK, ny bemanning i Fond for utøvende kunstnere (FFUK) og små muligheter hos Fond for lyd og bilde (FFLB), frykter Fetveit at Dans for voksne simpelthen kommer til å måtte pakke snippesken. Han påpeker

at støtten fra LOK utgjør 80-90 prosent av organisasjonens budsjett.

Fetveit tror Dans for voksne faller mellom alle stoler siden det er en konsertserie som ikke er sjangertro og henvender seg til folk i flere forskjellige aldersgrupper. At den i tillegg til dette opptrer der kommunal kulturpolitikk er mer fraværende enn tilstede, ser han på som problematisk.UD

Vil beholde småpengene

Må lete etter sponsorer

Direktør Peter Andreas Kjeldsberg for Ringve Museum, beklager at LOKmidlene nå forsvinner.

– Vi har nytt godt av denne ordningen i flere år. Konserter er en viktig del av vår formidling, forteller Kjeldsberg.

Nå må Ringve gå andre steder og spørre om midler.

– Nå må vi ut og lete etter sponsorer, og de er det ikke mange av. Samtidig blir vi stadig flere om beinet, påpeker direktøren.

produksjonene til Rikskonsertene er dårlig tilpasset de mindre konsertarrangørene. Det er derfor grunn til å frykte at pengene ikke kommer ut til aktivitet i kommunene, verken fra Rikskonsertene eller som nye friske penger fra den enkelte kommune.

Derfor foreslår Adde at Norsk musikkråd kan fordele et statlig tilskudd til lokale arrangører, slik at kommunene får tid til å omstille seg før budsjettene for 2008 fastsettes.UD

SISTE VERS: Baklandet skydsstationsfestival vil neppe kunne gjennomføres i samme format i 2007 om kulturminister Trond Giske får det som han vil.

Han frykter at midlene vil drukne i det store sluket nå som kommunene skal stå for fordelingen.

– Kommunene vil nok prioritere de lokale aktørene og artistene framfor nasjonale og internasjonale, som vi

gjerne vil benytte oss av. Jeg tror kanskje dette spesielt kommer til å bli resultatet i mindre kommuner.

Museumsdirektøren mener dagens ordning langt på vei er å foretrekke.

– Selvsagt er det mer arbeid å skrive

to søknader enn å skrive én, men den jobben er ikke større enn at vi tar den, sier han og legger til at det kan være en fordel at saksbehandlere med forskjellige syn på kultur kan ta stilling til slike søknader.UD

Som musikalsk vert og organisator for en av landets mest aktive folkemusikkscener, Columbi Egg i Bergen, beskriver Gabriel Fliflet fremtiden som usikker i et åpent brev til Stortingets familie- og kulturkomité. Columbi Egg er et møtested for et mangfold av etnisk, akustisk musikk både fra Norge og utlandet, og hvert år opptrer 30-35 ulike grupper og solister. Cirka 40 prosent av deres offentlige støtte har kommet fra LOK-midlene

(45 000 kr. i 2005), en sum som nesten matches av kommunen. Fliflet påpeker at Bergen kommune har vært flinke til å støtte opp rundt kulturen, men han har liten tro på at de kommer til å doble støtten bare fordi Giske med et knips ber dem om dette.

Fiflet oppfordrer til å utforske en tredje utvei, og ber departementet om å få beholde det han beskriver som småpenger i nasjonal skala.UD

Faksimile fra Under Dusken nr. 16, 2006: «Kutter støtten til lokale konserter»

Før jul skrev Under Dusken om nedleggelsen av den såkalte LOK-ordningen.

Nå sendes 9000 protestunderskrifter til kulturministeren. Opptil fem hundre lokale musikkarrangementer risikerer å ikke kunne videreføre sin satsing på grunn av at de mister LOK-midlene fra kulturrådet.

Pengene var i en årrekke et yndet supplement til kommunale bevilg-

58

ninger for lokale kulturinstitusjoner, men Trond Giske satt i høst kroken på døra for ordningen. Giskes argument var at nå som pengene gikk direkte til de lokale myndighetene ville disse ha bedre forutsetninger for å vurdere de ulike arrangørenes behov. Dette overbeviste ikke de lokale ildsjelene. Nå har 9372 av disse tatt til samstemt motmæle.

NTNU overtar arkitekturtidsskrift Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU overtar redaksjonen for Nordens eneste arkitekturtidsskrift på nivå 2. I praksis betyr det at den økonomiske uttellingen blir tredoblet når Kunnskapsdepartementet fordeler midler til universitetene etter sin resultatbaserte modell. Førsteamanuensis Eivind Kasa, leder ved Institutt for byggekunst, form og farge har fått det redaksjonelle ansvaret for tidsskriftet de neste fem årene, og uttaler at han har tro på økt publisering på et høyt vitenskapelig nivå fra AB-fakultetets ansatte, melder universitetsavisa.

Godt teaterår Trøndelag Teater satte publikumsrekord i fjor. Teateret melder om i overkant av 143 000 besøkende i løpet av 2006. Dette gir en besøksprosent på nærmere nitti prosent. Tall for 2007 viser et fortsatt teaterinteressert trønderpublikum, med en fjerdedel forhåndssolgte billetter.

– Dette gir oss økonomisk armslag til å øke bredden i vårt repertoar med forestillinger på de mindre scenene. Dette er oppsetninger som kanskje ikke gir oss det store publikummet, men som er viktige å sette opp. Jeg tenker her særlig på ny norsk dramatikk og på forestillinger for barn og ungdom, med lavere billettpriser enn det vi tar på de store hovedoppsetningene. Som eneste profesjonelle teater i byen, er det viktig at vi når så mange aldersgrupper som mulig, forteller teatersjef Otto Humlung.

To trondheimsband til urørtfinale Lørdag 20. januar kåres årets NRKUrørt band på John Dee i Oslo. Blant de ti finalistene finner vi i år to trondheimsbaserte orkestre, noe som må sies å være imponerende. I tillegg til de nesten selvskrevne, spellemannsnominerte guttene i The School, har også det

relativt ukjente og ferske rockebandet The Fuel kapret en av de ettertraktede nominasjonene til årets pris. For å stemme frem byens håpefulle kan du klikke deg inn på www.nrk.no/urort, og videre inn på urørtkåringen.

De nye OMO tablettene er vårt mest effektive vaskemiddel. I tillegg er de enkle i bruk.Legg èn tablett direkte i doseringskammeret.

Helt rent. Helt enkelt.

KULTUR

Frastjålet fem års arbeid Store deler av forarbeidet til flere diplomoppgaver gikk tapt da tyver brøt seg inn på arkitektstudentenes arbeidsrom på Solsiden før jul.

TYVERI tekst: Anna Marie Skipnes og Hannah Gitmark ud@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE

– Man føler seg veldig hjelpeløs når noe sånt skjer, og det er fryktelig demotiverende , sier arkitektstudent og tyverioffer Hilde Stedje.

På de stjålne maskinene lå opptil fem års bakgrunnsmateriale til flere diplomoppgaver. Noen av de ni masterstudentene som ble rammet hadde sikkerhetskopier, mens de andre mistet store deler av oppgavene sine.

Får hjelp fra fakultetet

De frustrerte arkitektstudentene ved Kunstakademiet har vært i dialog med fakultetledelsen siden begynnelsen av desember da innbruddet skjedde.

Prodekan Fredrik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og billedkunst kan fortelle at de skaffet midlertidige datamaskiner til studenter som trengte det. Han legger til at fakultetet også får installert et alarmsystem som følge av hendelsen.

– Av konkrete løsninger har vi informert studentene om muligheten for å søke et halvt års utsettelse på diplomoppgaven. Vi føler med dem, men kan dessverre ikke gjøre noe mer, sier Shetelig.

– Det er veldig uheldig økonomisk sett for oss å utsette utdanningen med et halvt år. Det betyr mer gjeld til Lånekassen og tapt arbeidsfortjeneste, forklarer Ivar Lygner, som også mistet mye verdifullt materiale under innbruddet.

Ser fremover

– Det har vært en kjip situasjon, men

DEMOTIVERT: Kristin Jahr Hilde, Ivar Lyngden og Hilde Stedje angrer på at de ikke tok sikkerhetskopier.

nå ser vi framover, og vil prøve å være ferdige til innleveringsfristen i mars, fortsetter han.

– Det står respekt av at studentene ønsker å gjennomføre diplomarbeidet

innenfor ordinær tid når de blir utsatt for noe slikt. Jeg vil oppfordre alle studenter til å være forsikret og til alltid å ha sikkerhetskopier av arbeidet sitt, avslutter Shetelig.UD

3-06

59

KULTURTEGN

Fra alvor til spøk Hitler leker i badekaret, og Goebbels ber en jøde om å ikke ta holocaust som en personlig fornærmelse i en ny komedie. Er tabuenes tid forbi?

HUMOR tekst: Marte Borhaug martebo@underdusken.no ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER

Den jødiske regissøren Dani Levys nye komedie Min fører: Den virkelig sanneste sannhet om Adolf Hitler hadde premiere i Tyskland 11. januar. Filmen presenterer en komisk Hitler, og det debatteres om man kan, vil, eller tør le av Tysklands største tabu. I konkurranse med hitlerkomediens Wirkola, Chaplins Diktatoren, får Levys film stadig dårligere stilkarakterer. Hitler som tabu står for fall. Det er ikke lenger drøyt å spøke med hverken ereksjonsproblemer, samer, mensen, incest, politikere, kongen eller religiøse avvik.

Katastrofal postordrebrud

– Det må være lov til å le av vanskelige ting, mener den norske filmskaperen Hisham Zaman.

Han har laget filmen Vinterland, som handler om den kurdiske flyktningen Renas. Isolert i Nord-Norges vinterlandskap, velger Renas å importere et koneemne fra Kurdistan. Dessverre er den kurdiske prinsessen en katastrofe i størrelse XXL. Renas er heller ikke like rik og vellykket som den bestilte bruden hadde håpet.

– Dette er en film med et vanskelig tema, men jeg mener det bør være tillatt å le av det likevel. Det er viktig å skille mellom det å le med noen og det å le av noen, sier filmskaperen.

Muslimsk selvironi

9. januar lanserte den kanadiske kanalen CBC en ny serie. Little mosque on the

60

prairie er en komiserie om en muslimsk familie som flytter til den amerikanske prærien, der det ikke akkurat er trampeklapp for de nye innflytterne. Serien er laget av muslimske Zarqa Nawaz, som håper publikum kan le av muslimer slik man også morer seg med andre folkegrupper. Med andre ord: en muslim som spøker med muslimer.

Professor Birgit Kaare ved Institutt for medievitenskap på Universitetet i Oslo er medredaktør av boken Humor i mediene, og forteller: – Selvironi blir sett på som noe høyverdig og bra. Man må kunne le av seg selv.

Kaare ser tegn på at de komikerne som gjør det bra i Norge i dag leker med sin egen etniske bakgrunn og lufter fordommer.

– Humorister som Lisa Tønne og Shabana Rheman møter motstand fra sine egne etniske grupper fordi de gjør narr av tradisjoner. Men de får likevel bred aksept for sin selvironi, sier Kaare, og fortsetter: – Det er nemlig større toleranse for krass humor dersom avsenderen selv er en del av det miljøet man spøker med.

Et eksempel er Zahid Ali. Han lager humor om dustete muslimer, men det er umulig å kritisere han for fordommer

og rasisme, sier Kaare.

Zahid Ali har tilbrakt adventstiden med nettopp å gjøre narr av dustete muslimer, legemliggjort i en pakistansk skomaker. Tidligere i karrieren har han gått på skøyter med sin venn Tjallis, vært Norges første offisielle pakistanske isbader, og utfordret det norske curlinglandslaget med et lag av vaskehjelpere av utenlandsk opprinnelse.

Burmesisk stand up

I Norge i dag synger to generasjoner «ruglete påmfri» på arendaldialekt, mens Harald Eias versjon av KrFs Knut Arild Hareide forsvinner i lys fistel og kraft-

KULTURTEGN

løshet. Otto Jespersen setter flammer på både bibelen og det amerikanske flagget, og mye står for fall når Are Kalvø og Hallo i uken parodierer politikere over en lav sko.

– Ytringsfriheten er i fare dersom man begynner å begrense den. Man skal være respektfull, men det må ikke bli sånn at man ikke kan le og tulle med hverandres særheter, sier informasjonssjef Marianne Røisland i TV 2.

Medieprofessor Birgit Kaare peker likevel på at humor og ytringsfrihet kan komme på kollisjonskurs.

– Noen steder kan humor være meget farlig. Jeg så for en stund siden en liten

gruppe standupkomikere i Burma. Det var en hemmelig undergrunnsopptreden, med utfordrende politisk satire.

I Norge er standup prat om løst og fast, men for dem var showet et farlig politisk prosjekt, forteller professor Kaare, som mener det må være tillatt å gjøre narr av politikk og makthavere.

Tabuer og folkeskikk

For to år siden valgte Kosmorama å kalle sin nye filmpris for Fant etter Tancred Ibsens film. Dette gikk ikke upåaktet hen. Taternes Landsforening og Landsorganisasjonen for Romanifolket mente Ibsens film moret seg over taterne på

deres bekostning, og utstøtte et samlet ramaskrik. Kosmorama endret til slutt navnet fra Fant til Kanon.

– Tatere er vanskelig å spøke med. De er et folk som dessverre har blitt plaget gjennom historien, noe som gjør det komplisert å tøyse med dem, tror TV 2s Marianne Røisland.

Marianne Røisland mener det fortsatt finnes mange tabuer, til tross kravet om åpenhet i dagens samfunn. Hun trekker også fram funksjonshemmede som en gruppe det er problematisk å humorisere over. Rikets Røst har fått med seg den svenske komikeren Jesper Odelberg.

Han har cerebral parese, og TV 2 har fått mange reaksjoner på disse sketsjene.

– Heldigvis kommer ingen av reaksjonene fra dem som eventuelt burde følt seg støtt. Kritikken kommer i stedet fra mennesker som tar på seg rollen som talsmann, uten å være en del av gruppen det tøyses med, sier Røisland.

– Det er også viktig å påpeke at humor kan bidra til å skape diskusjon og bekjempe fordommer. Vi ønsker selvfølgelig ikke å støte noen, sier Røisland.

Prosjektsjef Charlo Halvorsen i NRKs underholdningsavdeling mener grensene for humor er skjøvet lengre enn noensinne.

– Det er veldig få farlige tabuer igjen. Hitler og religiøse ekstremister er i hvert fall ikke blant dem. Enkelte kristne miljøer tenner likevel lett. Jeg mistenker det ofte for å være en slags automatisk reaksjon. Men man er jo ikke unntatt folkeskikk selv om man er humorist, sier prosjektlederen.

Problematisk humor

I 1979 reklamerte svenskene for

filmen Life of Brian: «Så rolig att den ble förbjuden i Norge!». Mark Twains omstridte roman Huckleberry Finn ble misforstått og beskyldt for å være rasistisk. Filmen Borat har heller ikke hatt en humpefri tur, selv om året er 2006.

Professor Birgit Kaare tror at globaliseringen har gjort humor til ytterligere en mer problematisk ytringsform.

– Dette er mer aktuelt nå enn noen gang. Før var humor en relativt trygg sjanger. Avstanden mellom humorist og publikum var kort og det var få komplikasjoner. I dag har publikum blitt en internasjonal størrelse, og humor spres over hele verden. Mottakeren kan være fra et annet land og en annen kultur enn avsenderen, og dette kan skape misforståelser, forklarer professoren.

Kulturelle avstander eller ikke. Selv om grensene for humor er uklare, finnes det enkelte ting som fortsatt ikke er lov. «It’s a nigger, ooh» utbrøt Michael «Kramer» Richards under et standupshow, som kulminerte i at publikum går, mens Richards ropte «That’s what you get for interrupting the white man!» og litt flau og fortumlet gikk av scenen. Og vi kan heller ikke synge om negergutten og hottentotten Hoa som «hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa» med god samvittighet lenger. Det ble krise da TV2 sendte en sketsj der noen var utkledd som prester.

– Jeg var på et kurs der en israelsk forsker hadde gjort et doktorarbeid på humor og holocaust. Det er vanskelig å si at «sånn skal vi ha det, og sånn skal vi ikke ha det». Men det handler som oftest ikke om hva som sies, men hvordan, oppsummerer humorprofessoren.UD

61

ANMELDELSER KONSERT

Uten særlig forkunnskaper om kveldens konsert, beveger jeg meg inn i de like ukjente lokalene i Prinsensgate. Teppelagte, kronglete, men hjemmekoslige lokaler som blir omtalt som Trondheims svar på danskebåten. Headliner Monkfish skal etter en nokså lang pause, igjen innta Trondheims konsertscener med ny vokalist og supportbandet Built Nest, Sleep.

Allerede fra starten forteller Built Nest, Sleep oss at dette kan bli en fin aften. Det vi hører er inspirert av rock-og punkhistorien. Band som Talking Heads, The Cure, Sonic Youth, Arctic Fire og Modest Mouse bør trekkes fram. Built Nest, Sleep er både spennende og inspirerende, men kan til tider være litt kjedelige. At bandet sliter med uklart lydbilde hvor skarptrommen

dominerer og bassen forsvinner ødelegger litt, men bidrar samtidig til å holde konsentrasjonen oppe på jakt etter orginale innslag, som det finnes mange av.

Deres sjarmerende uhøytidelige opptreden gjør at man ikke kan la være å trekke på smilebåndet. Kanskje ikke uten grunn at de synger «I like your smile».

Forventningene til kveldens headliner blir forsterket med en herlig filmintro hvor et hode blir sparket ut i rommet, viderefulgt med nedtelling; «Monkfish will enter the stage in 10, 9, 8, 7.....pang». Forventningene blir dessverre ikke innfridd.

E-bow og generisk rockevokal får meg til å trekke referanser til åttitallets pompøsrock, Creed og Metallica. Publikumsvennlig absolutt, men to gitarister, bassist, trommis og vokalist burde prestert mer. Gutta trives på scenen, er samspilte, har et klart lydbilde og gode overganger mellom låtene. Likevel blir det for mye drømming inn i eget materiale – noe som skaper avstand til, og lite sympati for bandet. Dette forsterkes ved at det ikke er noe som er det minste orginalt eller nyskapende med verken bandet vi ser eller musikken vi hører. Litt mer interessant blir det dog da det halvveis i konserten blir introdusert keyboard.

GJESTEFORELESNING

PLATE

Forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen - NTNU Dragvoll 12. januar

The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss Racing Junior

Deerhoof - Friend Opportunity Kill Rock Stars

tekst: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no

tekst: Magnus Brattset Drabløs mdrablos@underdusken.no

tekst: Aleksander Johansen aleksjo@underdusken.no

Om å engasjere

Svimmel av glede

Dårlig alternativ

Det var ikke akkurat kø foran auditoriet hvor forsvarsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen skulle holde foredraget «Norges internasjonale engasjement for fred og sikkerhet». En befriende avslappethet og enkelhet preget forsamlingen da ministeren ankom. Enkelheten skulle også prege foredragets innhold.

Strøm-Erichsen åpnet med å snakke om det hun ser som det viktigste i vår tid: Å skape engasjement for solidaritet. Deretter ga hun en kort introduksjon av dagens sikkerhetsutfordringer. Hun påpekte at Norge har ingen åpenbar fiende å forsvare seg mot, men at Norge har sine verdier, og forsvares gjennom tilstede­ værelse i urolige områder.

Ministeren viste til endrede maktforhold og kommende supermakter som Kina og India, men hoppet elegant over enhver henvisning til dagens unipolare maktstruktur: USA ble ikke nevnt med et eneste ord.

Mer bemerkelsesverdig er det at ingen av tilhørerne reagerte på dette.

Dersom forsvarsministeren forventet å se det solidariske engasjementet hun snakket så varmt om fra sitt publikum, må hun ha blitt skuffet. De nølende spørsmålene fra salen dreide seg for det meste om det norske – verneplikt, post-traumatisk stress hos norske soldater, samarbeid med EU. Et hederlig unntak var spørsmålet om norsk tilstedeværelse i Sør-Afghanistan. Det hadde likevel vært ønskelig med mer publikumsengasjement for ikke-norske interesser i krigsherjede land.

Vi skriver januar 2007, og en av årets topp fem beste norske plater har allerede kommet. Med Dizzy Kiss, har trondheimsbandet The Lionheart Brothers sluppet en plate som ikke er likt noe annet utgitt her til lands.

Bandet debuterte i 2003 med plata White Angel Black Apple, og i 2004 slapp de EPen Colour Contrast Context, en av årets beste utgivelser. Tre år senere er de klare med sin andre fulllengder, og de lever opp til de enorme forventningene. Medlemmene i bandet har fortid fra blant annet Serena Maneesh, Silence The Foe og 120 Days, og heller ikke gjestelisten på platen er til å kimse av, med bidrag fra tidligere bassist i Big Bang Nicolai Eilertsen og Line Horntvedt og Lars Wabø fra Jaga Jazzist. Christer Engfeldt fra Cato Salsa Experience har produsert plata.

Musikken kan beskrives som svevende, halv-psykedelisk pop. Stemningen er lystig og oppløftende, og på noen låter kan du høre referanser til Beach Boy Brian Wilson og alternativ-popperene i Mercury Rev. De tidligere fremtredene shoegazer-referansene er tonet ned til fordel for mer streit pop. Lyden er tjukk og rik på detaljer, med mye gitarer, blåsere og orgel.

«50 Souls And A Discobowl» har du kanskje allerede hørt på radio.

Skal vi først pirke på noe, kan det nevnes at vokalen ikke er bandets sterkeste kort. Den fungerer flott i de suggererende og temposterke låtene, men når tempoet settes ned noen hakk, som i de pianodrevne «Blue Wedding» og «For A Dreamer», blir det litt spakt, med keitet engelsk uttale og sjarmerende vinglete tone.

Men dette er flisespikkeri.

I serien av alternativ musikk som fortjener alternative anmeldelser for å best kunne beskrives, har vi dette nummeret kommet til Deerhoofs siste «genistrek» Friend Opportunity. For å best kunne beskrive utgivelsen har jeg valgt å lage en fiktiv samtale mellom to mennesker. Menneske A er en normalt oppegående student som tjener noen kroner på si ved å jobbe deltid i en musikkforretning. Menneske B samler på alskens småtteri som hun finner i grøfta på vei hjem fra bussen, liker å blande kaviar med syltetøy og strikker sitt eget undertøy. Samtalen finner sted på menneske As arbeidsplass, en fiktiv mandag klokken elleve.

Menneske B: – Ja, god dag. Jeg ser etter en ny cd, men jeg vet ikke riktig hva det er jeg trenger.

Menneske A: – Kanskje noe litt udefinerbart, skranglete og skittent?

Menneske B: – Jo´o , når du sier det, tror jeg muligens det er akkurat det er jeg på leting etter.

Menneske A: – Da vil jeg gjerne få anbefale Friend Opportunity, en skikkelig «godbit» fra Deerhoof.

Menneske B: – Nja, jeg vet ikke riktig. Har de en utrolig sær kvinnelig vokalist med japanske røtter, enten kubjeller eller andre irriterende lyder på hvert eneste spor, og liten eller ingen rytmisk sans?

Menneske A: – Joda, Deerhoof ser ut til å oppfylle alle dine kriterier. Vil du at jeg skal pakke den inn for deg, stikker du den rett i lomma eller kanskje i et av kroppens mange hulrom?

Menneske B: – Du kan legge den i en pose. Takk og farvel.

Monkfish og Build Nest, Sleep.

Brando 9.januar.

Tekst og foto:Therese Marie Tande therest@underdusken.no

Et smil og et sukk

Forsvarsminister Strøm-Eriksens besøk på Dragvoll ga en overflatisk, men interessant introduksjon til dagens sikkerhetsbilde. Synd at hennes engasjement for internasjonal solidaritet syntes bedre enn studentenes.

62

Jeg våger påstanden om at dette er årets beste trønderske utgivelse. Vi kan godt krangle om det.

Klisjetekster Ari Behn hadde hatt vanskeligheter med å uttale, blir bare toppen av bløtkakekonseptet Monkfish presenterer for oss denne kvelden. Built Nest, Sleep og Monkfish burde ikke plasseres på samme scene.

Og i såfall i motsatt rekkefølge. z

STUDENTRADIOALBUMET

Du har aldri fått noe så billig av meg, som du nå skal få årets fiasko. Deerhoofs Friend Opportunity burde aldri fått se dagens lys.

Tett på Pompel og Pilt UTSTILLING Sverresborg trøndelag folkemuseum 10. januar til 28. april tekst: Anna Marie Skipnes annamask@underdusken.no FOTO: ERLEND DAhLHAUG PAXAL

Med buss nummer 8 retning Stavset kan du nå reise tilbake til tiden da ungdom søkte «peace, love and rock’n’roll» og barna ble skremt av Pompel og Pilt på barne-tv. Utstillinga Dukketeater underveis – Familien Mykle og norsk dukketeater åpnet på Sverresborg trøndelag folkemuseum 10. januar.

Dukkene er samlet fra den gang Agnar Mykle tok 5 øre i inngang av foreldre og besteforeldre i sin første visning i barneskolealder, og fram til sønnen hans, Arne Bust Mykle, la opp dukketeateryrket på begynnelsen av 1980-tallet.

De mest kjente dukkene som stilles ut er Pompel og Pilt fra Reperatørene (1969). I oransje frakker og burgunderrøde slips under grå ansikt synes de to figurene små med sine 50 centimeter. De står lett gjenkjennelig blant noen bygningskasser, beskyttet kun av en glassmonter. Her ser de fredelige og ikke skumle ut i det hele tatt; en framtoning til og med «Onkel Lauritz», barnetimeonkel i NRK på 1950- og 60-tallet, hadde gått god for. I et hjørne av utstillingsrommet vises også gamle episoder av Reperatørene i svart-hvitt.

Glassmontre beskytter de om lag 50-60 dukkene som utstilles. Dermed slippes man tett innpå de sarte figurene, og kan studere deres detaljrikdom. Det er et bredt spekter fra eventyrfigurer, til Pompel og Pilt, verdensledere, Dr. Faust og Djevelen, Ali baba, Fatima Morgana og et utvalg av de 40 røverne.

I tillegg til dukkene, presenteres norsk dukketeaters historie ved hjelp av plakater og bilder. Man får se en ung Agnar Mykle og hans kone idet de lager både

KULTUR

dukkene og teateret. De to tok utdannelsen sin i Paris i 1948-49, og vendte hjem til Norge og Oslo. Ekteparet fikk en vanskelig start. Første oppsetning var planlagt til Chat Noir, men teateret brant ned før de fikk åpnet. Etter hvert gikk det lettere, og de hadde stor suksess med Pompel og Pilt på NRK i 1969. Samme år viste de også Ali Baba og de førti røverne, men Oslo kommune syntes dukkene var rasistiske med sine store neser, og nektet Oslo-barn adgang. Løsningen ble at alle som ikke bodde i Oslo kunne få se forestillingen i Frognerparken, og de kom i hopetall.

Vandreutstillingen fra Blåfarveverket skal være i Trondheim til 28. april. Dukkenes størrelse overrasker idet de er både større og mindre enn man kanskje tror på forhånd. Dukkene fra Ali Baba og de førti røverne fra 1969 virker store med sine nesten 70 centimeter, mens Stalin gjør en underlig liten figur med sine om lag 40 centimeter.

Mandag til fredag kan du se dukkene mellom kl 11 og 15. Dersom du ikke er typen til å gå og kikke på dukker, er det kanskje ikke verdt de 35 kronene det koster å komme inn.

Hvis du er nysgjerrig: Dra på en søndag. Da holder museet forestillinger i tillegg til de vanlige utstillingene.

Utstillingen Dukketeater underveis gir deg mulighet til å «reparere, revidere, reflektere og regulere» - kanskje krøke deg sammen foran tv-skjermen på Sverresborg, og drømme deg tilbake til barndommen.

63

annonsemedarbeidere it-medarbeidere journalister fotografer grafikere tegnere

Under Dusken søk:

søknadsfrist - 26.01.06 for mer informasjon: www.samfundet.no/opptak

Kulturkalenderen

KULTUR

Kulturåret 2007 er godt i gang, tibudene er mange og varierte. La oss geleide deg igjennom de neste par ukene, så du ikke går deg vill i kulturjungelen.

Konsert Vi begynner med trondheimsbandet Karl Barx som spiller på Storås, tirsdag 16. januar. Bandet høstet lovord for sin EP, The Sekret Songs, i 2004. Siden den tid har to medlemmer forlatt bandet, og to nye kommet til. Ny bassist er Tore Øverleir fra Fumar Mata, Marie Tranaas Skjærvik er kommet inn som ekstra vokalist, og John Does trommis Stian Lundberg er på foreløpig utlån til bandet. Konserten er gratis.

Onsdag 17. januar spiller Scarlet Monroe på Blæst. Det foreløpig lite omtalte Bodø-bandet er ute på en liten Norges-turné, og kanskje skal de videre neste morgen; konserten starter iallfall tidlig.

På Storås blir det ejakulering både høyt og lavt når Kristoffer Schaus The Cumshots entrer scenen torsdag 18. januar. Folk flest har vel hørt rykter om bandets silkemyke intimkonserter.

Her er det bare å ta på seg finstasen og gjøre seg klar for en helaften.

Melody Club hylles som det nye Abba – bare med svære baller. Nysgjerrigheten pirres med slike omtaler, derfor finner nok mange veien til Klubben på Samfundet når bandet entrer scenen fredag 19. januar.

Arbeider Under Ild er navnet på dagens solidaritetskonsert på Blæst.

Artistene spiller for å støtte ambulansepersonellet i Ramallah. Blant artistene finner vi blant andre TeXum, Anne Lene Hägglund, Mark Gregory og Leonberg.

Også dette skjer fredag 19. januar.

Holm, Myhr og Taxt stikker innom Ni Muser på sin Norgesturné samme fredag. Den ferske trioen spiller «fri og fin musikk» på saksofon, guitar og tuba.

Lørdag 20. januar slår Sake til med dobbeltkonsert. På plakaten står Schtöggminator og Nude Pube Banglers, to bandnavn som appellerte sterkt til Nina og Stine. De to er rasende etter å ha mistet sin faste plass på baksiden av Norges rundeste studentavis – og attpåtil blitt nektet inngang på 3B grunnet for høy alder og lav promille – men glemmer fort sine sorger når bandene starter sin fortryllende musikk inne i Sakes mørke lokaler.

Samme lørdag slipper The Lionheart Brothers sitt Dizzy Kiss. Bandet feirer

god anmeldelse i Under Dusken med konsert på Blæst klokken 22.00. Og som om ikke det var nok: Fumar Mata entrer Ramp klokken 23.00. De lover «ettertenksom rock i de fleste former og fasonger».

Den tiende i rekken av årlige Latinfestivaler åpner torsdag 25. januar med en forrykende konsert med Trondheim Symfoniorkester. Åpningskonserten er i Olavshallen, mens resten av festivalen i sin helhet foregår på Royal Garden.

Festivalen skryter av celebert besøk fra Cuba; de har nemlig klart å få tak i 18manns bandet Elito Revé y su Charangón som nærmest skal være for legender å regne.

Samme torsdag skal svenske Irya Gmeyner spille på Storås. Kanskje bedre kjent som vokalisten i Urga, skal hun fylle kvasi-bygdepøbben med søte toner.

Scene På Trøndelag Teater fortsetter Nu går det over egg og stokk, og Berlinerpoplene.

Mens Kabareten Taube, som er basert på Evert Taubes musikk og diktning, har urpremiere 16. januar. I tillegg er det premiere på gode gamle Shakespears Kong Lear 20. januar.

Lørdag 20. januar er Cuba etter Castro tema for årets andre Samfundsmøte. Hva skjer med Karibias sigarsentrum når verdens mest populære diktator dør? Og hvordan er egentlig ståa på Cuba i dag?

Anders Breidlid og Torgrim Eggen skal prøve å gi oss svar på dette og mer.

Onsdag 24. januar er dagen kunstnerene i Trondheim har satt av til å finne seg sjæl. Spørsmål som «Hva kan fylkeskommunen gjøre for å tiltrekke seg og holde på kunstnere i regionen?» står på dagsorden og du er velkommen til å delta i debatten på fylkeshuset klokka 13.00.

På årets første Bokstavelig talt på Samfundet, onsdag 24. januar, kommer selveste Jan Erik Vold. Lyrikkjempen har nylig skrevet bok om sin journalistfar Ragnar Vold. Boken, som har fått tittelen Motstand, tar for seg Vold seniors pennekamp mot nazismen. I tillegg til å snakke om sin far, skal han ta for seg diktning generelt og seg selv spesielt.

Kanskje får vi også høre et dikt eller to.

Det hele skjer i Klubben på Samfundet

NESTEN SOM PÅ BISLETT: Jan Erik Vold leser og forteller på Samfundet onsdag 24. januar klokka 19.00 (Foto: Fredrik Svensen)

klokken 19.00 Torsdag 25. januar skal Stand Up Trondheim holde show på Klubben på Samfundet. Gruppen, som har fostret mange humortalenter, kommer tilbake til Samfundet for å fylle korridorene med latter. La oss håpe dette blir morsomt.

Improkompaniet Ramp holder ikke til på Ramp men på Blæst. Om den nominelle forvirringen er reell eller om de rett og slett prøver å fucke med hodene våre får du finne ut sjæl lørdag 27. januar.

Lerret Torsdag 18. Januar åpner galleri Ismene utstillingen. Den polske billedkunstneren Edyta Sobieraj hadde stort hell med sin forrige utstilling Tilstedeværelse

og du bør ta turen til Ilevollen for å se om hun gjentar suksessen.

Søndag 21. januar åpner Studentersamfundet filmklubb semesteret med Jeunet & Caros kultfilm De Fortapte Barns By. For de som ikke har sett denne underfundigheten fra mennene bak Amelie og Delikatessen, blir nok dette en fornøyelse. For alle andre er det en glimrende mulighet til å få sett den på lerret.

22., 23. og 25. januar viser Cinemateket filmer under temaet Krigen i filmen: Norge. Med filmer som den mye omtalte Kampf um Norwegen, kan dette bli en lekkerbisken for både historie- og filminteresserte.

29. og 30. januar skal Cinemateket sette opp fire filmer av Werner Herzog.

En fin mulighet til å se seg opp på denne tyske filmskaperen.UD

65

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott

9 ¾.årgang

Suh spår om 2007

Spitposten registrerer... ... at nytt år og ny redaktør i dasspapirlefsa Under Dusken. ... at han nyser så høyt at han bruker det som et maktmiddel. ... at snøen svikter landet. ... at NTNU har fått en skikkelig god supercomputer som kjører It’s Learning på en måte som gjør selv Martin Ystenes fornøyd. ... at ut fra størrelsen på underverket bør den minst klare å produsere snø. ... at snø eller ikke: Jenter går nå med muffe. ... at de sikkert er av kaninskinn, og at de da ikke svinger like mye. ... at Valla prøvde å gjøre alle en tjeneste da hun motsatte seg å sette enda en rødstrømpefeminist til verden. ... at neste gang du bli mobba på jobb kan du regne med at det blir (d)Yssen(t) ned og at du blir forsøkt overført til en ny stilling i UD. ... at vi føler med deg om dette bringer deg til glossmagasinet Under Dusken. ... at hele befolkningen engasjerer seg i det nye navnet til Statoil slæsj Hydro. ... at logoen uansett bør være en sjøfugl med olje-etset bryst liggende livløs i hendene på landets miljøvernminister. ... at Doffen ser ut til å avgå med døden etter kort tid i engelsk Premier League, om han ikke allerede har dævva. ... at «soccer» uttalt på britisk engelsk høres litt ut som «sokker» uttalt på brønnøysundsdialekt. ... at det nærmer seg Utawards igjen. ... at Martin Scorsese sitrer av spenning foran utdelingen av «Årets internasjonale film». ... at 17. mai og Kr. himmelfart kolliderer i år. ... at Jesus dermed får en heller strabasiøs vei opp til himmelrik. ... at vi heller vil at han blir med i barnetoget. ... at gassballonger uansett vil dempe kræsjturen opp til den hellige pappa. ... at vann er farligere enn vannpipe, noe en jente fra USA inntil nylig kunne skrive under på. ... at Oppland Arbeiderblad ikke er til å stole på når de gir ut nummeret til «Petter Schjerven». ... at da studentlefsa Under Dusken ringte dette nummeret fikk de beskjeden: «Glem meg, uansett». ... at «misforståelsen» antagelig kan forklares med at ingen i medienorge med respekt for seg selv ønsker noen som helst relasjon som lukter av samarbeid med blårussmagasinet. ... at OL er opp i rævva kjedelig. ... at Styret ved Samfundet ikke kan forvente storinnrykk i Storsalen når det ikke virker som om de har særlig lyst til å være der selv. ... at folk som gir faen i noe vanligvis ikke gidder å møte opp. ... at ingen vil være et sted der man ikke hører annet enn en nordnorsk grøftearbeider kan fortelle deg. ... at et nytt år ikke gjør oss morsommere.

(sånn som i Blabladet men uten poeng):

Nr.1, 2007

Spitdvergen kommenterer

Spitposten

Now; poor predictions goes to the left, and plain ridiculous ones to the right.

Spitpostens prediksjonsekspert Ba’angaluh Suh ser inn i glasskulen og forteller oss hvordan 2007 blir.

HÅPEFULL: Ba´angaluh Suh håper at prisen på bringebærsaft vil synke slik at han sparer penger og får råd til enda flere tøffe jakker som den på bildet.

Vi fote

ller de

2007

g ALT o

m

– Hva blir den mest vesentlige, mest essensielle forandringen fra 2006 til 2007, Suh? – Menneskeskapt global oppvarming kommer til å presse ned prisen på bringebærsaft.

– På hvilken måte?

– Bringebær vokser best under sollys, og global oppvarming og mer sol vil føre til flere og større bringebær. Dette vil føre til at det blir mer bringebær på markedet, og prisen presses ned på bringebær såvel som bringebærsaft.

– Vil global oppvarming gi andre konsekvenser?

– Nei. – Ok... Hvilken andre viktige hendelser kan vi vente oss i 2007?

– En naturkatastrofe vil stenge Panamakanalen.

– Du kan forutse naturkatastrofer?

– Jada. Panama-kanalen stenges, og det vil føre til at USA bare kan transportere mindre mengder bringebærsaft

til Asia. Dette tvinger dem til å dumpe store mengder bringebærsaft på det europeiske markedet, noe som vil presse ned prisene.

– Jaha...Vil stengningen av Panamakanalen få andre store konsekvenser?

– Ikke det jeg kan se.

– Nei, riktig. Noe annet du vil nevne avslutningsvis? For eksempel innenfor vitenskapene?

– Ja, genmodifisering vil skyte fart, og det vil bli dyrket saftige kjempebringebær.

– Og dette vil redusere prisen på bringebærsaft ytterligere?

– Uten tvil.

– Og selv om prisen på bringebær og bringebærsaft da blir utrolig lav, vil genmodifiseringen likevel være fornuftig fra et kommersielt synspunkt?

– Jada. Null problem.

– Du verden.SP

FN advarer mot fromasj

En ny undersøkelse av FNs helseorganisasjon viser at fromasj ikke er så sunt som studenter tror.

Det har lenge vært kjent at hasj ikke sunt. Blant annet kan røyking eller spising av cannabis kan føre til mentale lidelser og hukommelsestap. Dette har ført til at hasj har blitt stadig mindre populært – også blant studenter.

I den tro at hasj-avarten fromasj er mye sunnere, har bruken av dette stoffet eksplodert. Men en WHO-undersøkelse viser at fromasj ikke er så harmløst som folk tror.

Kremen i fromasj inneholder rett nok ikke cannabidiol (CBD) eller tetrahydrocannabinol (THC)som hasj, men denne fordelen annuleres ved at fromasjbrukere får i seg mye mer krem enn hasj-brukere får i seg THC

og CBD. Bob Dole og Boris Jeltsin tar NTNUs populære etterutdanningskurs innenfor energi- og miljøteknikk. De er overrasket over forskningsresultatene fra NTNU. – Vi trodde at fromasj var mye sunnere enn hasj og spiser det hver dag, sier de to.

Ved nærmere ettertanke kommer det likevel ikke som et sjokk at stoffet ikke er helt harmløst.

– Her om dagen åpnet Bob kjøleskapsdøren for å spise litt fromasj og oppdaget den var sur. Han satte den inn igjen i kjøleskapet, men neste dag spiste han av den igjen. Han hadde tydeligvis glemt at den var sur. Det er nok all fromasjen som har svekket hukommelsen hans, sier Boris.

De to studentene vil nå legge om kostholdet og istedet spise pistasj.SP

FROMASJ: Ikke så uskyldig som man skulle tro.

LUUKSALIKKES

Gull (fisk) venn

Uvenn

Six-pack praten

Hvorfor kræsjer ikke fiskene?

Gjennom historien har vi hatt mange ulike typer trykketeknikker. Den eldste er tresnitt. Tresnitt er jo en type preging.

Det vil si at den opprinnelige flaten viser de trykte gjenstanden, mens man skjærer bort områdene som skal være blanke. Selv om dette er en gammel metode, kan et tresnitt både være hensiktsmessig og estetisk appellerende.

Jeg innrømmer gjerne at preging ikke er mitt sterkeste felt. Det er heller ikke gravering. Så dersom en ekspert på gravering og preging spør meg hvilken teknikk som bør brukes i en spesifikk situasjon, overlater jeg avgjørelsen til ham. Det er ikke et tegn på svakhet. Evnen til å delegere beslutninger og oppgaver viser lederskap. Det viktigste er ikke hvem som tar beslutningen, men at beslutningen blir god, og at sluttresultatet blir så godt som mulig.

Et eksempel på betydingen av et godt sluttprodukt kan jeg ta fra Kunnskapsdepartementets julebord. Jeg hadde leid inn en typograf for å ta ansvaret for fontvalget på tekstene til allsangen, fordi jeg var opptatt med å planlegge trykkingen av departementets julekort like før ferien.

Fagpersonen gjorde en meget god jobb, og resultatet ble svært tilfredsstillende.

Dette førte til at jeg under allsangen – i pur glede over fonten på trykksaken jeg holdt i nevene – ble ivrig, sang høyere enn alle andre og gjennomførte et soloparti – til alles forlystelse. Det er en materialistisk verden, og et godt produkt kan inspirere til ekstra innsats.

På bakgrunn av disse opplevelsene besluttet jeg også for øvrig om dagen å delegere beslutningen om det skal være reklame på Norges skoler til den enkelte skole. Kritikerne hevder at dette viser at jeg ikke er tøff nok. De aner tydeligvis ikke hva de snakker om. De kjenner ikke trykkteknikkens historie – og kan følgelig ikke trekke lærdom av dem.SP

OL-debatt på Samfundet Tilhengere og mostandere av ol møttes forrige lørdag til debatt på Studentersamfundet.

– Ingenting er som en skikkelig skinnreim, argumenterte fylkesordfører Tore O. Sandvik.

– Ol er oppskrytt, mente Magne Gisvold i «æ e mot».

– De fleste klarer seg med en vanlig plasthank.

Noe overraskende tiltrakk debatten seg bare et begrenset publikum.SP

TORSKETRUT: Trond Viggo nektet å ta imot våre alkoholfylte almisser, og holdt seg til hvitvin. Kanskje han er like mot Dahls fra Trondheim som han er mot OL i Trondheim (eller generelt egentlig)? Rundingen til venstre: Stoffprøve fra en åttitallssofa av en underbukse.

Etter å ha svart på spørsmål fra Storsalen av typen «Hva er det gule som kommer ut når du trykker hardt på brystvorten?», «Hvorfor går det for fort for en venn av en venn av meg?», «Hvordan ville en stol sett ut dersom knærne gikk andre veien?» og «Urinerer fugler?», fikk de endelig slått av en prat seg imellom.

(N)ekteparet Torgersen-Skåber: – Hun: Mora hans er en fantastisk dame.

Ho er gæernmorsom og ung i huet.

– Han: Mor parkerte en gang bilen oppå plenen ved utelykta. Da far kom hjem så han rart på mor. Mor spurte: «Er det noe galt?» Far påpekte at bilen sto på plenen.

Mor: «Ja, den skulle tisse». Far ble ordentlig redd. En gang skrev hun også «takk for maten» med ketsjup på det gule respateksbordet vårt.

– Hun: I min familie tuller vi så rått.

Andre folk tror vi sårer hverandre.

– Han: Jeg pleier å få beskjeden «Jeg tror du skal være litt forsiktig når vi har folk».

– Hun: Synes det at jeg har snus?

– Han: Jeg hadde en Astrid Lindgrenbarndom, og var på landet om sommeren.

I’m a lucky man.

– Hun: Det synes ikke, ikke sant?

– Han: I fars familie var det en som

dro med utvandrerne til Amerika, men *lalala* så dro han hjem igjen. Han syntes liksom ikke dét var noe særlig. Det er mors familie som var gærningene. De gikk nakne rundt hjemme. Jeg tok av buksa en gang på «20 spørsmål» på radio for å få opp stemninga.

– Hun: Ja, ta av deg buksa da.

– Han: Jeg må bare tenke hva slags bokser jeg har på i dag. Jo, det er ikke blant de verste. Den er litt sånn «bizzz».

– Han: Nå kan du drikke.

– Hun: Den ligner litt på en åttitallssofa.

– Han: Se på henne nå. Så glupsk, glupsk, glupsk.

– Hun: Mere, mere.

– Han: Nakent er egentlig privat. Man MÅ ikke ta bilde av tissen sin. Ikke gjør det.

Mobilen er problemet, ikke tissen. Tissen er aldri problemet.

– Hun: Jeg kunne aldri vært naken på tv.

En venninne ringte meg under den første sesongen av Big Brother og sa «Skru på tv nå. Rodney har en halv arm der nede!».

– Han: Så rart smilet ditt er når du snuser.

– Hun: ...men jeg ble knipsa av Se og Hør under en forestilling en gang det ENE sekundet jeg mistet kjolen så puppene mine syntes.

– Han: Så lenge vi har klær på er det lett å være seg selv.

– Hun: Er det noe i myten om at store sko og store hender betyr stor tiss?

– Han: Det er laget så utrolig mange rare undersøkelser. Det er altså målt så mange tisser rundt om i verden. Og leger

er stort sett menn. Det blir litt sånn «Hvem er sterkest, du eller jeg?». Nei, skal vi gå hjem og legge oss, Linn?

– Hun: Jeg blir faktisk ikke sliten av sånne show som vi hadde i kveld. Du blir sliten fordi du er så gammel. Det er gøy når publikum er studenter. Det er så våkent.

– Han: I Kolbotn var det en lærerinne som stilte spørsmål som: Skal man spise frokost eller ikke? Andre bra spørsmål: Hvor blir det av det hvite når snøen smelter?

– Hun: «Hva er meningen med livet?» er også fint. Eller «Hvorfor kommer det damp ut av munnen når det er kaldt, men ikke ut av rumpa når man fiser når det er like kaldt?»

– Han: Og hvorfor kræsjer ikke fuglene?

Eller fiskene?

– Hun: Ja, det er ikke sånn at det ligger fugler inni buskene og sier sånn «Å, faen, det var bare den smellen».

– Han: Men mennesker klarer å kræsje dersom det er ett eneste tre i en skog.

– Hun: Jeg jobba en gang i en lekebutikk med ei jente uten kroppskoordinering.

Uansett hva jeg gjorde var ho oppi trynet mitt hele tida.

– Han: Tenk å ha sex med et sånt menneske.

– Hun: Jeg er misunnelig på dere studenter som er på vei, liksom. Man bør alltid finne en grunn til å være på vei.

– Han: Ja, hva sitter vi egentlig her for?

Av de som dro med Skåber på nachspiel etterpå, og dermed forårsaket en stygg skilsmisse.

Og JA, jenter bæsjer også, unge Tysseng.

MIN ANBEFALING ÅDNE MEISFJORD Vokalist i 120 Days

Musikk Favorittskiva mi er nok Music for 18 Musicians av Steve Reich.

Om jeg skal anbefale noe nyere, vil jeg ta den norske down tempo discoen. Den har gått sin seiersgang i utlandet lenge, og det er på tide at man får øynene opp for den i Norge. Samlingene Prima Norsk burde absolutt selge bedre enn de gjør. For eksempel Lindstrøms It´s a Fidelity Affair er utrolig.

Bok Jeg er jo programfestet til å si Marquis de Sades 120 dager i Sodoma. Det er jo der vi har navnet vårt fra. Boka er en test på hvor grusomme inntrykk man tåler. American Psycho blir bare barnemat i forhold. Helt seriøst.

Ellers er jeg veldig glad i Bestialitetens Historie av Jens Bjørneboe.

Film Jeg er veldig glad i den japanske kunstpornofilmen Sansenes Rike. Den er fantastisk bra. Og Stanley Kubricks Doctor Strangelove er jo en klassiker.

TV-serie Nå har jeg ikke TV, så det blir lite med serier. Men når jeg hadde TV fulgte jeg med på Seventh Heaven. En nydelig serie om livets realiteter, og om man ser på den med de rette brillene blir den i tillegg hysterisk morsom.

FOTOGRAFI: Øyvind Bø,

Tegneserie Sandman-serien av Neil Gaiman må jeg anbefale. Dessuten er jeg veldig glad i en fransk Pulp Fiction-vridd tegner som kaller seg Moebius.

Fotofagskolen

ØYEBLIKK

Av Trygve Larsen Morset

I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent.

Baktanker OL på nynorsk – Æ e me'!

– Hva sier du, skal vi arrangere vinterOL på et sted uten snø?

– Ja, selvfølgelig! Slik skal vi kjempe for dialektene! Fram, alle vakre tungemål over det langstrakte land, forén eder! Stå opp for nynorsken!

– Det grautmålet!

– Snakk ikke stygt om de døde, Truls.

– Men Theodor, blir det ikke uhyre komplisert hvis hver og en skriver på sitt eget mål?

– Nei, det syns æ itj nei! Æ ska bli rik på det herrane. Ja, det e det æ ska. Det e

Det Det E! Bare sjå på dæm kaillan, ka dæm har kårrå åt sæ av pæng! Bare for å lir av sæ nån trønderfrasa!

– Men...

– For ikke å snakke om Mr. Eidsvåg!

Tjener fett med gryn, bare fordi røstå e varme som smelteverk og augene djupe som fjordar. Eg óg vil vassa i sivet te Elvira!

– Men hvorfor landsmålet? Hvorfor skal kidsa på Frogner bøye e-verb og a-verb når de ikke engang behersker bokmål? Er det ikke problematisk at alle skoleelever må ta eksamen i et språk som bare ti prosent av befolkningen bruker?

– Det er da ingen sak! Glem verbene. De kan ikke læreren heller. Poenget å få alt til å høres ut som om det skjer i Sogn og Fjordane. Trikset er å bruke nøkkelordene: Få med «døme», «verksemd» og «skule», så

er du trygg.

– Og «kjærleik».

– Ja, kjærleik er viktig.

– Hm. Men hvorfor OL? – Skjønner du ingenting da, Truls? Det er jo slik Marvin skal skaffe støtte til Trondheim2018, siden han ikke finner den blant sine egne! Han frir til nynorskfolket!

– Olympiske Leikar!

– Eg er med! Du ser, slik er han sikret de mest seiglivede aktivistene her til lands. Nå kan kampen vare til 2118. Da får trønderne tid til å bestemme seg. Får du Mållaget med, kan allting skje.

– De bør kjenne sin besøkelsestid. Det får bli en erstatning for Faderen sjøl. Han rakk jo ikke så langt nord.

– Jo, Ivar Aasen kom da helt til Helgeland?

Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet

– Da får det bli et plaster på såret.

«Gleda gløymest fyr du trur, men sorgene sitja lenge.»

– Det er bare nordlendingene som gikk klar. Men vi vet jo alle hvordan de har blitt.

– Ja: «Det er seint å stengja buret når fuglen er flogen.»

– Det holder ikke med Aasen når man skal få OL, Truls. Har du ikke «hjerte for idretten og rom for verden» – Nei. Æ e itj me'. Æ e mæ. Dessuten er Marvin dårlig på slagord.

– Egoist. Har du noe bedre kanskje?

– «Alt har ein ende, så nær som pylsa.

Ho hev to.»

– Perfekt! Da får han nok med seg Bjarne Håkon Hanssen også!

Truls og Theodor

Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: ud@underdusken.no

Adresse: Elgsetergt. 1 7030 Trondheim