Innova Nr. 2 2009

Tidsskrift av studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø

Nr 2 • årgang 24 • Desember 2009

“Av"Es og til jo sirkushestene kjenne lukta sagmugg” istmå nicht genug zu wissen, man av muss - Idar Vollvik, side 10

auch anwenden. Es ist nicht genug zu wollen, man muss auch tun"

-Goethe Roar Flatøy Arnt Myklebost Ansvarlig Redaktør Ansvarlig Redaktør

Anette Marlen Knudsen Journalist

Redaktørens leder

Av Roar Flatøy

Per-Kjetil Skare Grafisk Ansvarlig

S

Siv Jorun Fossheim Distribusjonsansvarlig Stian Hiis Berg Journalist

Marlene Hermansen Journalist Ivar Gjerde Redaksjonsmedarbeider

Magnus Bergan Redaksjonsmedarbeider

Ole Marius Berg Journalist

Heine Toftegaard Redaksjonsmedarbeider Hedvig Isaksen Journalist

Thomas Steffensen Redaksjonsmedarbeider

Anette Marlen Knudsen Redaksjonsmedarbeider

Aleksander Ellingjord Carina Rist Fotograf Redaksjonsmedarbeider

Innova i endring

Øyvind Rognan Distribusjonsansvarlig

Vegard Arntsen Thingvoll Redaksjonsmedarbeider

Elektron-saken har tydeliggjort at Norge står overfor store utfordringer sin nordområdepolitikk. Dette er på mange måter et sensitivt tema, ikke minst når det gjelder kunne utfolde i entreprenørskapets verden. utnyttelse av deseg enorme energiressursene i området.

om en oppmerksom leser av Innova, har du allerAv Arnt Myklebost ede lagt merke til at vi er inne i en endringsprosess: Vi har endret format og papirtype. De største Entreprenørskap og imidlertid ny verdiskapning ekstra endringene finner du i innholdet.får Vi ønsker nåralleøkonomien møter nedturer. åoppmerksomhet bruke mer plass på de spennende tingene som foregår i høgskolemiljøet. skal lage mer lokale saker, Entreprenørskap kan Vi skape arbeidsplasser, gi samtidig som vi fortsatt vektlegger relevante faglige verdiskapning gjennom foredling av ressurser, artikler. en opplagsøkning, vi videre nå forbedreGjennom velferden i samfunnet. skal Eventuelt gjøre flere lesere blant studenter og næringsliv. Innova har i det motsatte, du finner både filantropisk anlagte og dag en redaksjon på 12 engasjerte medarbeidere, med kynikere her som i andre deler av samfunnet. ambisjoner om å skape et spennende, allsidig og aktuelt økonomisk tidsskrift.

Entreprenører ser behov i markedet og skaper bedrifter som kan fylleutgave disse behovene og samtidig Hovedtema i månedens er innovasjon.

Hantjener penger. Forskning utdanningsmiljø gjerne delshøgskolen i Bodø harog gjennom en årelangersatsing opparbeidet vid kompetanse påbare innovasjon. pådrivere aven dette, så det skulle mangleAt at Cash, vi i en studentbedrift vinnertilInnovasjonsprisen Innova dedikerer herfra, ett nummer dette fokus. under NM for studentbedrifter viser at denne satsingen

har båret frukter. Det spirer og gror ellers også. SPIR I denne utgaven velger vi å presentere flere bedrifter idélab Bodø er et spennende prosjekt som skal støtte og personer som har skapt sine egne virksomheter på gründere i startfasen. Les mer om disse sakene og andre ulike visstudenter og i ulikei denne bransjer.

Så kanskje kan det være driftige utgaven av Innova. inspirasjon å hente. Forhåpentligvis sitter man igjen med en bedre forståelse for hva som skal til for selv å

I

høst mottok HHB de førsteNår studentene på MasDet trenger ikke være vanskelig. du gjenkjenner terprogrammet i Energiledelse.

Programmet en god ide, så burde du kanskje gjøre noe med den.er et samarbeid med prestisjeuniversitet MGIMO Når mål skal nås må det første skrittet tas, og når i Moskva, og halvparten av årskullet kommer fra man først er kommet i gang går alt så mye lettere. henholdsvis Norge og Russland. Studentene kommer Noe jeg også arbeidet med denne til å knytte nærmerket kontaktmeg med ihverandre, gjennom felles avisen.

Selv om det virker behagelig å ikke opphold i Bodø og Moskva på til sammen ett prøve år. Dette noe nytt eller utfordre segi selv, så kommer man seg vil skape et nettverk som fremtiden vil komme til desverre ingen vei uten å gjøre nettopp det. nytte for Norsk- Russisk energikommunikasjon.Det HHB er på denne måten med på å ta ansvarforfor framtidige trengs litt motstand og utfordringer å gjøre noe utfordringer innen nordområdepolitikken. bedre eller skape noe nytt, og godt er det.

Det som er fort gjort skal også gjøres. Så uten å utsette det til ting 'passer bedre' kan man starte med noen raske undersøkelser for å få ballen til å rulle. Det kan ende steder du ikke hadde drømt om.

God lesning!

Mail: innova@hhbs.no Mail: innova@hhbs.no Telefon: 97 65 51 65 Telefon: 92 86 90 15 / 95 13 23 42 Utgiver: INNOVA ved Studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø Utgiver: INNOVA ved Handelshøgskolen i Bodø Studentforening Trykk: Adressa-Trykk AS Trykk: Nr1Trykk Tromsø AS Opplag: 5 500 Grafisk ansvarlig: Iris Ørnhaug Opplag: 5 000 Distribueres av Posten til alle tidligere siviløkonomstudenter ved HHB og diverse bedrifter.

Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø.

Distribueres av Posten til alle tidligere siviløkonomstudenter ved HHB og diverse bedrifter.

Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø i tillegg til å distribueres til Innova Vær Varsom-plakaten tiløkonomiutdanning.

Norsk Presseforbund andre følger høgskoler og universitet med Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund

Kim R. Krokstrand Fotograf Martin Gaze Markedsansvarlig

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

Silje Nyhagen Redaksjonsmedarbeider

SIDEOVERSIKT SIDEOVERSIKT Ledern

Leder spalte Dekans

Dekans HHB spalte

Fagdager i hovedstaden Moving City

Spir idelab Studentbedrift

NettverkFu Stephen

Idar Vollvik 2

2

2 32 44 64 6 8 7 14 10

Entreprenørene

16 Best i Bodø 12 Masterprisene

18 Master in Energy Management1914 Flere kvinner i ASA-styrer Innovasjonsmartnan Karriere

2017 Nyskapningsseminaret Masterprogram

2418 Gründing Mentorprogrammet

2819 Eric Bruce, Nordea 24

Entreprenørskap - En fabel 30 Hva skjer på skolen Lederen har ordet 32 Ny Debatt studentleder HHBS 33 På skole i Kina Børsgruppen

34 Info fra leder Debatt HHBS

36 Doktorgrad

25 26 26 30 30

DEKANS SPALTE

”Stilling ledig for talent i entreprenørskap” ”Ta en doktorgrad i entreprenørskap ved et av Europas sterkeste fagmiljø i dette fagområdet! Professorer ved HHB ble nylig rangert på 3. og 34. plass blant de mest produktive forskerne i entreprenørskap i verden! Entreprenørskap er vitenskapen om forretningsmuligheter. Faget omfatter blant annet intensjoner om å starte bedrifter, etableringsprosesser, og skjebnen til nyetablerte bedrifter. For å være kvalifisert til stillingen må du ha en mastergrad i bedriftsøkonomi med laudabelt resultat og legge ved en beskrivelse av tema for doktorgradsprosjektet.”

Frank Lindberg Dekanus, Handelshøgskolen i Bodø

Slik kunne en stillingsannonse for stipendiatstilling innenfor entreprenør­ skap se ut hvis vi i akademia hadde turt å slå på stortromma. I tillegg kunne vi presisere at vi har tilbudt spesialisering i entreprenørskap og innovasjon for siviløkonomer i 25 år, har utdannet flest doktorer i entreprenørskap blant handelshøgskolene i Norge, har integrert innovasjon og entreprenørskap i alle våre utdanningsløp, og at våre studenter hvert år starter nye bedrifter.

Men vi skryter ikke i akademia..

Når søkere hadde ringt ville jeg ha presisert at forskning alltid har vært viktigst i løpet av disse 25 årene. Jeg ville ha fortalt historien om hvordan vi valgte ut talenter etter endt utdanning som siviløkonom tidlig på 80-tallet, for så å sende dem til internasjonale business schools for å ta doktorutdanning. Disse ble så hanket inn igjen til vitenskapelige stillinger i Bodø der forholdene ble tilrettelagt for videre kvalifisering til professor. Historien ville gitt innblikk i hvordan vi har greid å skape internasjonalt omdømme ved nøysomt å bygge stein på stein over mange år.

Så i dag, ville jeg ha fortsatt, har HHBmiljøet, inkludert Nordlandsforskning og Kunnskapsparken, landets fremste miljø for forskning innenfor entreprenørskap.

Fagmiljøet består av tre professorer, 6 førsteamanuenser, tre post doktorer og fire doktorgradsstipendiater. I tillegg kommer flere professorer og førsteamanuenser som arbeider med problemstillinger som er nært relatert til entreprenørskap; som nyskaping, regional utvikling og innovasjon i

organisasjoner. Her ville jeg lagt inn en passus om Lars Kolvereid som tok sin doktorgrad ved Henley Management College, Brunel University i 1983, og som etter hvert kvalifiserte seg til professor ved HHB. Jeg ville også ha skrytt av at han er den professoren som nylig ble rangert på 34. plass blant verdens mest produktive forskere innenfor fagområdet.

Siden HHB fikk retten til å tildele doktorgrad har 21 personer fullført doktorgradsutdanningen. Jeg måtte presisere at nær halvparten av disse har doktorert innenfor fagområdet innovasjon og entreprenørskap. Til sammenligning har ingen disputert i entreprenørskap ved NHH eller BI de siste 10 årene. Jeg ville presisere at dette har gitt oss en særlig nasjonal posisjon, og at doktorgradsprogrammet derfor er attraktivt for søkere i hele landet.

Jeg ville så ha beskrevet hvilke forskningsprosjekter HHB-miljøet gjennomfører, og kanskje sendt over publikasjonslisten som beskriver alle forskningsrapportene, artiklene og bøkene. For 2009 ville jeg nevne arbeidet med tre kommende bøker: En bok i samarbeid med prestisjeuniversitet Babson College og norske NTNU, en bok i samarbeid med universiteter i Nord-Sverige og Nord-Finland, og en i samarbeid med Ruhuna University på Sri Lanka. HHB er også den norske representanten for Global Entrepreneurship Monitor (GEM) som årlig samler inn data og skriver rapporter om entreprenørskap i mer enn 40 land. Miljøet er ansvarlig for Indeks Nordland, NHO’s medlemsundersøkelse i Nordland, samt oppdatering av regnskapsdatabasen Proff Forvalt. Jeg ville nevnt at SPIR Idelab Bodø ved HHB arrangerer seminarer og konferanser for å stimulere til praktisk entreprenørskap, og hvordan fokus de siste årene har vært på kvinnelig entreprenørskap.

Jeg mener HHB må bli flinkere til å vise hva vi faktisk gjør, og derfor må budskapet om den gode historie få bein å stå på. I beste Jante ånd skal vi heller skjule hva vi er gode for. Det skal omgivelsene oppdage helt av seg selv.. Jeg tror historien over ville imponere potensielle søkere, og at vedkommende ville bli overbevist om at

entreprenørskapsmiljøet ved HHB er et av de beste. Nå står vi foran en videre utvikling av miljøet, og vi er i ferd med å etablere et Senter for Entreprenørskap.

Jeg ville derfor være svært opptatt av om søkeren hadde et godt nok talent for å være med på forskningslaget som skal løfte entreprenørskapsforskningen til nye høyder i fremtiden.

3

HHB

Spenstig satsing på entreprenørskap i nord Super velkomstordning, det sosiale felleskap i fokus, meget gode studentfasiliteter og ikke minst entreprenørskap er alle beskrivende ord med studietiden min ved Handelshøgskolen i Bodø.Videre ønsker jeg å ta for meg det stadig viktigere temaet entreprenørskap.

Det første som slår meg når jeg tenker entreprenørskap og Bodø, er den store iveren blant de ansatte, administrasjonen og studentene for å praktisere entreprenørskap. Viljen til å tenke nytt er sterk.

Handelshøgskolen i Bodø er gode på entreprenørskap og innovasjon. Dette er med å tiltrekke seg studenter som ønske å forbedre sin kompetanse innenfor feltet og nye studenter som ønsker å se litt mer praksis gjennom den teorien man tilegner seg.

Bedriftsstimulering og næringsrettede interesse­ organisasjoner er ulike tiltak som tilegner studentene

nyttig informasjon om hvordan næringslivet fungerer. Denne kunnskapen kan bidra til at studentene selv ønsker å teste ut lærdommen ved å starte opp for seg selv. Et eksempel på dette er det årlige nyskapningsseminaret for masterstudentene i profileringen innovasjon og entreprenørskap.

Helt til slutt vil jeg si: ”den som intet våger, intet vinner”, da dette gjelder i særs høy grad for entreprenørskap.

Lykke til videre.

Norge er som nasjon helt avhengig at folket tør å satse på innovasjon og entreprenørskap for å bringe landet fremover. Og akkurat hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte, lærer Bodø-studentene mye om – til nytte både for seg selv og ikke minst samfunnet som helhet.

Ansatte ved Handelshøgskolen i Bodø er i tillegg med i et ESU- nettverk (European Summer University on Entrepreneurship and Entrepreneurship Education Research). Jeg var selv heldig og fikk være med på dette i august 2008, da seminaret ble holdt i Bodø.

Jeg mener dette er en flott satsing der ledende personer innenfor entreprenørskap verden over møtes legger frem forslag til forbedringspunkter angående entreprenørskap og så videre. Dette vil jeg tro gir økt motivasjon og bedre kunnskapen for videreutvikling av entreprenørskap.

Tone Iren Sørheim Redaktør for forrige nr. av Inno

va

Start HiBo – For deg som er interessert i entreprenørskap!

Av Stian Hiis Berg Isabel Augustinussen, Thomas Mathisen og Anniken Stokvik Brakestad er tre engasjerte studenter ved Handelshøgskolen i Bodø som akkurat har startet opp organisasjonen ”Start HiBo. Målet med organisasjonen er å skape større interesse og kunnskap om innovasjon og entreprenørskap blant studentene. Dette skal de gjøre ved å arrangere kurs, foredrag, konkurranser, møteplasser og andre arrangementer med entreprenørskap som hovedtema.

Studentorganisasjonen Start HiBo er et lokallag under paraplyorganisasjonen Start Norge.

Start Norge jobber for å fremme innovasjon, nyskapning og entreprenørskap blant studenter i Norge. Start Norge består av hele 15 lokallag, som er utdanningsinstitusjoner over hele landet. Start Norge arrangerer blant annet Venture Cup, Norges største forretningsplankonkurranse.

Start HiBo har tidligere vært etablert ved Høgskolen i Bodø, men ble avsluttet for noen år siden. ”Nå er vi

4

ute etter flere medlemmer, slik at det kan bli en stabil organisasjon som kan bli drevet i mange år framover”, sier den entusiastiske nestlederen Thomas Mathisen.

Styret har allerede kommet i gang med planlegging av en rekke arrangementer, hvor det første som skal gå av lasset er kick-off for Norges største forretningsplankonkurranse Venture Cup. Dette skal arrangeres i månedsskiftet januar-februar. Det blir et arrangement der studenter fra Bodø i hovedsak møtes for å få informasjon om Venture Cup, men også kan delta på en hyggelig kveld med mat, drikke og underholding.

Framover vil dere se mer til medlemmene av Start HiBo. Dette ved rekruttering av nye medlemmer, stands og ulike arrangementer på- og utenfor campus.

Både Isabel, Thomas og Anniken gleder seg til å komme ordentlig i gang med arbeidet, og ønsker alle interesserte velkommen til å ta kontakt for mer informasjon om Start HiBo.

© 2009 KPMG AS, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved.

Du står foran det store spranget fra studietilværelse til arbeidsliv, og valget du skal gjøre danner fundamentet for din videre karriere.

I KPMG gir vi mye av oss selv og satser på det viktigste vi har; våre ansatte. Du besitter kompetanse, energi og en personlig interesse i egen utvikling og karriere. Du er snart ferdig med utdannelsen, og skal ta en viktig avgjørelse som handler om hvilken arbeidsgiver som gir deg de beste mulighetene.

Vi er fremtidens organisasjon - NÅ!

Les mer om oss på: w w w. k p m g . n o / k a r r i e r e

innovasjon

– Intervju med Mads Pinnerød Et ambisiøst prosjekt som satser på å levere intelligente og miljøvennlige løsninger for transport i moderne omgivelser.

Vi slo av en kjapp prat med Mads Pinnerød, daglig leder i Moving City, leverandør av el-biler til bedriftsmarkedet. Anledningen var et besøk på høgskolen i forbindelse med et samarbeidsprosjekt, mellom Moving City og Handelshøgskolen. Prosjektet Klar for El-bil, følger bilene og deres brukere underveis. Målet er kunnskap om både den praktiske bruken og tilrettelegging av bruk i fremtiden.

Av Arnt Myklebost

Mads Pinnerød er tidligere studentleder i SIBS/ HHBS og utdannet Master of Science in Business ved Handelshøgskolen i Bodø, hvor han også arbeidet en periode. Siden han gikk ut i 2006 har han høstet arbeidserfaring gjennom Salten Trainee hos REC og Bodø Energi, noe som endte med fast jobb hos sistnevnte. Med det som bakgrunn har han fungert som prosjektleder for konseptet helt siden Bodø Energi ble involvert.

Ide til virkelighet -Moving City startet som en ide hos Rune Rørstad, tidligere eier av Public Online, som hadde et ønske om å jobbe innenfor el-biler og hadde noen ideer om hvordan man kunne bruke bilen mer effektivt. Den ideen ble solgt inn til Bodø Energi, Umoe iTet og Reidars bilutleie.

Det resulterte i et forprosjekt som utredet hvorvidt de skulle etablere et selskap som jobbet med elbiler. Klarlegging av forhold rundt ladestasjoner, infrastruktur og potensiale måtte vurderes. I februar ble den samlede vurderingen ansett som så interessant at det hele skulle settes ut i livet. Så når forretningspotensialet ble anerkjent, ble Moving City etablert.

Allerede har de hatt en lovende start, som en god ide fortjener.

-Vi fikk jo en god start, fordi vi fikk syv biler i Trondheim, sånn litt før vi egentlig hadde begynt å markedsføre oss i Trondheim. Så vi drifter og administrerer syv biler i Trondheim for Trondheim kommune, og så har vi levert nå ti biler til Bodøbedrifter, og så har vi flere biler som er på tur.

Planer fremover Moving City er fremdeles i en tidlig fase og jobber

6

med å vokse seg større slik at de kan tilby sine tjenester stadig bredere.

-Vi skal etablere oss i flere byer, og Oslo og Bergen er vel dem vi kommer til å jobbe med nå fremover.

Foreløpig er dette bare for bedriftsmarkedet. Men om markedet skulle vise seg å være klar for det kan man i nær fremtid kanskje også til privat bruk benytte seg av selskapet sier Pinnerød.

- Snart kan det hende vi tilbyr noe på privatmarkedet, vinteren/våren 2010.

- Jeg tror det er mange som har lyst på el-bil, hvis du først har kjørt el-bil en gang, vil du ikke tilbake igjen til bensinbil, det er helt sant. Desto flere som prøver desto flere kunder vil jeg få.

Om drift i Bodø Det har godt bra til nå, men i Bodø får man ikke utnyttet alle fordelene med el-bil til fulle.

-Mange av fordelene med å ha el-bil er jo i de store byene, med kollektivfeltet spesielt. Det er jo en av de tingene de som har el-bil fremmer som det viktigste, at de får lov å kjøre i kollektivfeltet. Kanskje spesielt i Oslo, de slipper å stå i kø. Også er det foreløpig veldig lite utbygd for ladeestasjoner her og liten mulighet for å lade i sentrum, det kommer.

Utfordringer Når både marked og produkt er i en tidlig utviklingsfase, innebærer det også en del utfordringer.

I bedriften erkjenner de at mye skal på plass.

– Det er et ikke-fungerende marked, det er ikke et forhandlerledd her, det gjør at man møter en del problemer rundt restverdigaranti, i forhold til garantier, ansvarliggjøring. Rutiner for service, for overlevering, rutiner for bestilling, det er masse ting som ikke er på plass. Så det å få tak i en el-bil er ikke så enkelt... samtidig som prisen er en barriere, fra 380-

Mads Pinnerød.

400.00 kroner.

De ser likevel lyst på fremtiden, forbedret teknologi og storskalaproduksjon vil få prisene ned. På tre til fire års sikt kan mye skje, og man ser for seg at el-biler utgjør en stadig større andel av bilmarkedet.

Grønn profil, en suksessfaktor?

Med tanke på at miljø er i sterk fokus for tiden, kan det være gunstig for bedrifter å følge trenden.

-Vi har basert konseptet på miljøvennlige biler, å tilby miljøvennlige transportløsninger til bedrifter og organisasjoner. Vi ser jo fokuset som er i media, men vi tror at det er på tide, og ser at det er på tide. Og vi prøver å tilby et så miljøvennlig produkt som vi kan, og da mener vi at el-biler er det rette fremfor hybridbiler for eksempel... Fordi el-bilene har potensiale til å være nullutslippsbiler.

Andre fordeler For mange er miljøvennligheten god nok grunn til å kjøre el-bil, null utslipp og lavt støynivå. En effektiv energiomsetning, anslagsvis 80% av elektromotorens energi brukes til fremdrift mot 15% hos en bensinmotor.

For de som heller bedømmer alternativ ut fra tall og økonomi finnes det andre hyggelige følger. El-biler er fritatt for moms ved kjøp, de er fritatt for engangsavgift og betaler kun 390 kr i årsavgift. El-biler har fritak for parkeringsavgift på offentlig regulerte plasser, de er fritatt for å betale bompenger og har gratis billett på ferger på riksvei. Noe som frister en hver smak.

Innova takker for praten og ønsker lykke til, kanskje nettopp din neste bil blir elektrisk?

unge entreprenører

Unge entreprenører I den siste tiden har vi kunnet observere stadige oppslag i media om et økende antall bedrifter som begjæres konkurs, noe finanskrisen må ta mesteparten av skylden for. I den forbindelse er det imponerende å se at det er noen entreprenører der ute som er villige til å følge sine instinkter og satse på det som de har tro på, selv i nedgangstider. Det er desto mer imponerende når entreprenørene i tillegg er student

på heltid. Som studenter ved Handelshøgskolen i Bodø er vi stolte av at noen av de nyetablerte bedriftene er etablerte av noen av våre medstudenter.

I denne artikkelen har vi plukket ut tre bedrifter som vi har tatt en nærmere titt på. Disse er Bursdagskongen, Polargym og Sportsklær.Ved å ta en prat med disse ønsker vi å få vite litt om hvordan de selv har opplevd prosessen: fra idé til virkelighet.

Går du med en liten gründer i magen?

Da kan dette være kjekt å vite: er Spir idélab er et prosjekt som legger til rette for, inspirerer og stimuler ved r studente og ansatte blant ng etableri bedrifts og ing nyskapn til økt Handelshøgskolen i Bodø. www.hhb.no/spir essen.

Team Bodø KF- tilbyr hjelp og veiledning til deg i etableringspros ell veiledning Blant annet kan man få generell informasjon om etablering, individu og mulighet for startstipend i en oppstartsperiode. www.teambodo.no

Innovasjon Norge – kan være behjelpelig med langsiktig finansiering i form av lån, tilskudd og garantier. www.innovasjonnorge.no Sjekk ut hjemmesiden til nyskapningsprogrammet i2016 – Nyskapning i Bodø! Her finnes oversikt over det man trenger å vite dersom man ønsker å starte opp egen bedrift. - Blant annet informasjon om finansieringsmuligheter, lokale aktører som kan bistå etablerere og nyttige nettsider knyttet til bedriftsetablering og nyskapning. www.i2016.no

P.S.

oppstart Kunnskapsparken Bodø – hjelper blant annet etablerere med b.no www.kp r. bedrifte nde av bedrift og bidrar til utvikling av eksistere

Jentene bak Sportsprofilering AS Du har kanskje lagt merke til jentene bak bedriften Sportsprofilering?

– I begynnelsen av høstsemesteret har de stått i gråsonen og solgt bekledning fra merket Stetind. Jentene har tatt en pause fra bedriften for å konsentrere seg om de kommende eksamener, men de blir nok å se igjen på nyåret. Men hvem er egentlig disse jentene?

vindtett pledd - ”Glimtpleddet”. Kort forklart er dette en type supporterutstyr som tilskuerne kan ha med seg på hjemmekampene til Bodø/Glimt for å holde varmen. Med tanke på temperaturene i Bodø er det ikke så mye som skal til før det kan bli en kald affære for tilskuerne på Aspmyra Stadion. Rent spillermessig har det også vært mulig å få frysninger selv på en varm sommerdag.

Av Marlene Hermansen og Ole Marius Berg

KINA Mottakelsen av Glimtpleddene, som det for øvrig fremdeles er mulig å få tak i, gikk overraskende bra og førte til at interessen rundt entreprenørskap vokste.

Jentene oppdaget tidlig at de kom til å overstige den omsetningen en studentbedrift har lov til, og gjorde derfor om studentbredriften til et AS. I forbindelse med studentbedriften ble jentene tipset om at de burde få ”glimtpleddet” produsert i Kina.

- Den umiddelbare tanken var hvordan i all verden skal vi få kontakt med noen i fra Kina?! Løsningen på problemet kom i forbindelse med et familieselskap som en av jentene deltok i. Oppstart av studentbedriften

Marte Hellum og Kristin Haugen er de unge gründerne bak bedriften Sportsprofilering. Begge er studenter ved Høgskolen i Bodø og er for tiden i gang med sitt tredje år innen økonomi og ledelse. Forklaringen for hvorfor de har valgt å satse for seg selv henger sammen med utdanningsopplegget til handelshøgskolen.

har mulighet å velge å etablere en studentbedrift i stede for å skrive bacheloroppgave). Studentbedriften skjer i forbindelse med bachelorutdanningen, og det er opp til studentene å gjøre hele jobben – studentene må selv avgjøre hva bedriften skal produsere av varer eller tjenester og hva forretningsideen skal bestå av.

Studentbedrift Som en del av studiet på Handelshøgskolen fikk samtlige førsteårs studenter i oppdrag å starte en studentbedrift. (Nytt av året er imidlertid at studentene

Etter mye grubling kom jentene opp med et konsept de mente det ville være interessant å satse på – nemmelig produksjon av supporterutstyr. I første omgang konsentrerte de seg om produksjon av et vanntett og

8

Ta kontakt med jentene på

P.S. mail dersom du er nysgjerrig på produktene de selger: sportsprofilering@live.no

"Glimtpleddet" Sportsprofilering startet som en studentbedrift av Marte Hellum og Kristin Haugen.

ble et naturlig samtaleemne, og i den forbindelse ble hun tipset om en importør som kunne hjelpe oss med å få varer fra Kina. Og slik startet eventyret!

Fra lek til alvor Etter at perioden med studentbedrift var over følte jentene at det var på tide å bygge videre på det de hadde startet, og dette ble utgangspunktet for bedriften Sportsprofilering. De registrerte bedriften i månedsskiftet oktober/ november 2008 og bestemte seg for å ta steget fullt ut i månedsskifte januar/februar i år, og det skulle vise seg at produktspekteret ble bredere og variert.

Overskuddet fra studentbedriften ble brukt som en kombinert forretnings- og fornøyelsesreise ned til Kina. Jentene ønsket å satse på et bredere produktspekter enn bare ”glimtpleddene”, og forretningsreisen til Kina ga dem rikelig anledning til å finne ut hvilke produkter de ønsket å satse på. Med hjelp fra nettverket til importøren kom de i kontakt med en leverandør i Kina som ønsket å produsere glimtpleddet. – Med en importør på laget er det mindre begrensninger for hvilke produkter man kan ta inn, forteller jentene.

I tillegg til ”glimtpleddet” selger jentene nå solcelleladere som kan brukes til å lade mobiltelefoner, ipod og lignende, men vi her på Høgskolen kjenner dem kanskje best for salg av bekledning fra merket Stetind. Dette er uteklær av høy kvalitet, men til en langt rimeligere pris enn det som man får kjøpt i butikken. Produktene er produsert i Kina og jentene selger bekledningen for importøren, som også er mannen bak merket Stetind.

Utfordringer Sportsprofilering forhandler med leverandøren gjennom importørens kontor i Kina, noe som gjør at produktene blir nøye kontrollert slik at de slipper å

få feilproduserte varer. Det er lave kostnader knyttet til bedriften og jentene har dermed sluppet å gå igjennom krevende bankrunder for å få bevilget lån, eller har måttet satset sparepengene sine. Fordelen er imidlertid at de slipper fordyrende mellomledd da de får varene direkte fra leverandør, noe som gjør at prisene på produktene blir desto lavere.

Den største utfordringen de to jentene står overfor gjelder synligheten i markedet. De har per dags dato ikke et eget utsalgssted hvor de selger produktene, noe som har bidratt til å holde kostnadene nede. Frem til nå har de nøyd seg med å selge produktene i gråsonen på Høgskolen, samt at de har deltatt på en del messer for å nå ut til kundene. Salget av produktene har i følge jentene vært tungt og til tider svært tidkrevende.

Jentene har heller ikke fått kommet i gang med en egen nettside med informasjon. Datakunnskapene er ikke gode nok, slik at de har måttet avvente oppstart av en nettside. Når overskuddet av bedriften tillater det er planen å leie inn noen som kan være behjelpelig med dette. Frem til da foregår salg av produktene på stand, messer eller ved direkte kontakt med jentene.

”Oppstarten av studentbedriften hadde nok mye å si for at vi valgte å starte opp når vi gjorde”.

- Skulle vi ha gjort noe annerledes så ville vi kommet tidligere i gang med en nettside!

Veien videre Jentene forteller oss at de mener Sportsprofilering går en lys fremtid i møte, men at det vil ta noe tid før bedriften får utviklet seg. De har planer om å utvide produktspekteret samtidig som de ser muligheter for å oppnå større salg på et nasjonalt plan da de hittil har konsentrert seg om å selge til lokalmiljøet rundt Bodø. Videre er de tydelige på at de ikke vil åpne noen fysisk butikk med det første, men at de kommer til å satse på å starte en nettbutikk hvor produktene deres kan bestilles. Når de etter endt utdanning kan bevilge mer av tiden til arbeid med bedriften tror de at det kan være muligheter for å lykkes. De har begge planer om å fullføre mastergraden noe som vil si at det enda er en stund til de er ferdige med studiene, men dersom de fortsatt har lyst og mulighet vil nok bedriften være en interessant arbeidsplass for dem begge.

Student og gründer Kombinasjonen studentliv og gründer har for jentenes del vært svært krevende. Selv om de begge trives godt med å være gründere har hovedmålet vært å konsentrere seg om studiene og få et godt utbytte av dem. Noen forelesninger har imidlertid måtte vike for bedriften, men nå frem mot jul vil bedriften bli nedprioritert da eksamenstiden er rett rundt hjørnet for studentene. Begge jentene har også deltidsstillinger ved siden av studiene og bedriften, så det er kanskje ikke så rart at en av hovedutfordringene har vært å få tiden til å strekke til. Men ingen av jentene angrer på at de valgte å starte opp for seg selv.

Jentene ser også på det som en stor fordel av å ha et importselskap som samarbeidspartner, slik at de kan motta produktene rett fra leverandøren. Samtidig har de kunne nyte godt av importørens bredde nettverk. ­ – Det hadde vært vanskelig å starte opp Sportsprofilering uten nettverket til importøren vår.

For å lykkes som gründer mener jentene det vesentlige er å være villig til å bruke tid. Oppstart av en bedrift skjer ikke over natten, og man må derfor være forberedt på å bruke mye tid og energi, særlig i oppstartsfasen. En gründer må også være villig til å ta en risiko, samtidig som man ikke må være redd for å mislykkes. I tillegg trekker jentene frem viktigheten av et veletablert nettverk- det er ikke så lett å starte opp for seg selv dersom man ikke har et nettverk.

-Bare gjør det! Ta en sjanse. Det er mange firma som hjelper nyetablerte, og de som vurderer å starte opp en bedrift. For eksempel kunnskapsparken i Bodø.

9

Lengst inne i glasshuspassasjen finner vi Bursdagskongen. Litt bortgjemt, men når man først har lagt merke til butikken glemmer man den ikke med det første.

Det lille lokalet bugner over av det man måtte trenge for å arrangere en bursdagsfest, enten det skal være dekor, kostymer eller pappserviser tilpasset ulike temafester og selskapsformer. I tillegg kan man kjøpe nyttige og stimulerende økologiske leker. Og man kan bestille kake!

Av Marlene Hermansen og Ole Marius Berg Bursdagskongen er trolig det eneste rene konseptet i Skandinavia innen bursd­ agsselskap, og innehaver og gründer Salamatu Winningah (23) har lagt vekt på at det skal være lettvint for foreldre å arrangere en bursdagsfest. Det skal være enklere, mor­ somt og mindre tidskrev­ ende for foresatte å feire barna sine på den store da­ gen, forteller Winningah. Selv om Sala har valgt å fokusere på en smalere nisje, er det også muligheter å få tak i det man måtte trenge for å feire ”eldre” jubilanter. Det finnes med andre ord ingen unnskyldninger for ikke å ta turen innom bursdags­kongen!

Ung gründer Salamatu Winningah er bare 23 år og har aller­ ede rukket å starte opp egen virksomhet. Til tross sin unge alder, kom det kanskje ikke som noen stor overraskelse at Sala valgte å starte opp egen bedrift.

Fra hun var liten av har hun vært en liten ”businesswoman” med økonomisk sans. I relativt ung alder solgte hun blomster til venner og bekjente hentet fra naboens hage. Etter hvert som hun ble eldre flettet hun hår mot betaling. Det har med andre ord be­ standig vært en liten gründer boende i henne.

-Tanken om å starte opp for seg selv har aldri vært fremmed for meg. Kom jeg over en god nok ide så var jeg villig til å satse på den.

Student og gründer- ingen umulighet Etter en to år lang prosess med planlegging og hardt arbeid kunne Sala endelig åpne bursdagskongen 19.

Februar i år. Planleggingen og åpningen av bursdag­ skongen skjedde samtidig som Sala var fulltidsstudent ved Handelshøgskolen i Bodø. I skrivende stund gjen­ står levering av masteroppgave innenfor økologisk økonomi før hun kan krone seg med tittelen Master of Science in Business. Oppgaven planlegger hun å levere til jul. Imponerende. Det er bare å ta av seg hatten!

Et naturlig spørsmål mange undere seg på er kanskje hvorfor Sala har valgt spesialisering innenfor økolo­ gisk økonomi og ikke entreprenørskap. Spesielt siden valget av spesialisering skjedde i oppstartsfasen av

10

Bursdagskongen. – Økologisk økonomi ble valgt på grunn av arbeidsmengden. Kombinasjonen heltid­ sansatt og student gjorde at jeg måtte velge et mindre krevende fag. I tillegg har jeg aldri vært særlig opp­ tatt av entreprenørskap, forklarer Sala. Samtidig ser man tydelig at spesialiseringen har hatt innvirkning på utformingen av konseptet rundt bursdagskongen.

Klarest kommer dette frem gjennom de pedagogiske riktige lekene Sala har valg å satse på.

– Som barn har jeg bestandig vært opptatt av å lære noe, men oppdaget at tilbudet til typiske leketøysbu­ tikker i hovedsak besto av gummidukker med klær.

Vi har derfor valgt å satse på lærende leker som skal stimulere barnet. Videre forteller Sala at de merker større etterspørsel fra foreldre som ønsker slike typer leker til barnet sitt, og hun er overbevist om at økolo­ gisk økonomi er fremtiden.

Strategisk valg -Valget om å starte opp egen bedrift mens jeg frem­ deles var student var et strategisk valg fra min side, forteller Sala. Ved å starte opp egen virksomhet mens hun fremdeles var student bidro hun til å sikre seg arbeidsplass når hun var ferdigutdannet. Mens med­ studenter rundt henne måtte tenke på potensielle arbeidsplasser og sende ut tilhørende jobbsøknader, kunne Sala slappe av, vel vitende om at hun hadde en arbeidsplass å gå til når studiene var fullført. I tillegg tror hun at det hadde vært vanskeligere å starte opp for seg selv etter noen år i arbeidslivet. – Skulle jeg starte opp for meg selv, så måtte det bli mens jeg var student.

Fra teori til praksis Men hvordan har det egentlig vært å kombinere stu­ denttilværelsen med oppstart av egen bedrift? - I beg­ ynnelsen trodde jeg at det skulle være problemfritt.

Men det har vært vanskelig. Og det har krevd mye fokus. Samtidig har prosessen vært artig og utfor­ drende, sier Sala. Det spennende med å starte opp for seg selv er at man får benyttet all teori fra utdanning og satt det ut i praksis. Det som kanskje ikke var for­ ståelig eller logisk i forelesningssalen en mandagset­ termiddag etter en heidundranes fest på lørdag, gir plutselig mening når man må anvende teorien.

Samtlige fag har bidratt til nyttige erfaringer som har hjulpet Sala i prosessen med å starte opp for seg selv.

Spesielt trekker hun frem at hun har hatt nytte av fag som bedriftsøkonomi og markedsføring. Hennes bakgrunn fra SPIR idelab Bodø og de ­erfaringene

hun fikk med seg her var imidlertid kanskje av størst betydning for at hun valgte å realisere ideen sin.

Kort oppsummert er SPIR et prosjekt i regi av Han­ delshøgskolen i Bodø. Hensikten med prosjektet er å legge til rette for, inspirere og stimulere til økt nyska­ pning og bedriftsetablering blant ansatte og studenter ved studiestedet. Arbeidet i SPIR ga Sala den nød­ vendige inspirasjonen til å sette prosjektet ut i livet.

– I den perioden jeg jobbet i SPIR møtte jeg mange mennesker som gikk et skritt videre med ideen sin.

Det fikk meg til å tenke at hvis disse menneskene er i stand til å realisere prosjektet sitt, så er også jeg i stand til å gjøre noe.

Godt utrustet med erfaringer fra SPIR og med en nesten fullført mastergrad i økonomi ble Sala nesten litt overrakset over hvor mange følelser som er knyt­ tet til det å starte opp for seg selv. - Ingen av lær­ erbøkene nevner noe om det følelsesmessige aspektet.

Når man starter opp en bedrift blir bedriften din på en måte som en liten baby. Har ikke babyen din det bra, vil det igjen smitte over på deg selv. Det er derfor viktig å være positiv. Går det ikke bra i dag, så går det bedre i morgen.

Utfordrende finansiering I løpet av innkjøringsfasen til Bursdagskongen har ikke Sala hatt tid til å reflektere nevneverdig over hva som har vært overraskende lett og hva som har vært krevende, men spesielt vil hun trekke frem finansier­ ingsdelen som utfordrende.

-Finansieringsdelen var spesielt tidkrevende og til tider frustrerende. Til tross for at lånebeløpet var be­ skjedent, og bankene positivt innstilt til ideen, gjorde omstendighetene med finansuroen det vanskelig å få bankene med på laget. – Vi fikk beskjed av bankene om å komme tilbake om et år! Men etter tre bank­ runder og hjelp fra en investor gikk en av bankene

unge entreprenører til slutt med på å bevilge lånet. Hadde det ikke vært for at denne investoren kom inn med kapital så hadde det nok vært vanskelig for oss og kommet i gang med Bursdagskongen.

Lokal hjelp I tillegg til bankfinansiering søkte Sala om støtte fra Innovasjon Norge, men søknaden hennes ble avslått.

– På dette tidspunktet tenkte jeg at det var greit at jeg fikk avslag. Men i etterkant ser jeg at begrunnelsen for avslaget ikke stemte. Begrunnelsen for avslaget fra Innovasjon Norge gikk ut på at ideen til Sala ikke var nyskapende nok. Men som ett av få rene konseptet innen barnebursdag i Skandinavia er det tydelig at det var noe som ikke stemte med avgjørelsen. Sala angrer på at hun ikke gikk videre med søknaden, men råder andre gründere som skal søke stipender fra Innovas­ jon Norge om å fokusere på presentasjonen av ideen sin. - Presentasjonen er svært viktig. Det handler om å få din ide til å fremstå som annerledes. Til å skille seg ut. Det kan være vanskelig å få til dette alene, så benytt deg derfor av den hjelpen man kan få. I Bodø finnes det ganske mange institusjoner som man kan henvende seg til for å få hjelp. Sala trekker spesielt frem Team Bodø som har kommet med masse nyttige tips og hjelp underveis. I ettertid ser hun at hun burde ha vært flinkere og utnyttet den hjelpen som finnes.

Hva kreves det av en gründer?

Når man har startet opp egen virksomhet har man som ofte gjort seg opp en formenging om hva som kreves av en gründer. Sala trekker frem tålmodighet som en god egenskap for å lykkes. Og det å ha is i magen. - Det å ha is i magen er kanskje det vanskel­ igste når man virkelig brenner for noe. Ønsket om å komme fort i gang har ofte en tendens til å medføre at man ikke tenker igjennom ting grundig nok. ­Eller at man tar valg man helst ikke hadde tatt dersom man hadde hatt litt bedre tid til å fordøye ting på. Når val­ get først er tatt gjelder det bare å gjøre det beste ut av situasjonen.

I tillegg er det viktig å ha litt guts. For å lykkes er det viktig å ha troen på seg selv og ideen sin. Det er knyttet usikkerhet rundt det å starte opp for seg selv, spesielt når det kommer til det som handler om penger. I følge Sala er det viktig å ha råd til å tape. Ikke sats mer enn du har råd til å tape. Selv har hun satset sparepengene i bedriften, men vil fremdeles ha tak over hodet dersom noe skulle gå galt.

Sala trekker også frem at den energien man sprer rundt seg smitter over. - Kundene vil med engang merke om man har en dårlig dag, og det er derfor viktig å ha den rette innstillingen og holdningen. Mis­ ter man troen på seg selv, vil også alle andre gjøre det.

Veien videre Iveren etter å starte opp Bursdagskongen medførte at Sala havnet opp i et lite, men koselig lokale i Glasshus­ passasjen. Plasseringen har medført at markedskom­ munikasjonen av de største utfordringene hun nå står overfor. - Konseptet er fremdeles litt usynlig, og lokalet i glasshuspassasjen stiller høye krav til aktiv markedsføring. Dette året har derfor vært preget av mye prøving og feiling. Samtidig har det vært viktig å ikke ”gape over for mye”. Høye ambisjoner er vel og bra, men det er viktig å kjenne egne begrensninger.

Etter hvert som Sala har fått bedriften gjennom inn­ kjøringsfasen vil det være aktuelt å utvide konseptet.

Hun håper på muligheten for franchising, noe som ikke burde være en umulighet.

Vi ønsker henne lykke til videre.

Sjekk ut hjemmesiden til

P.S. Bursdagskongen om du vil vite mer om konseptet og p­ roduktene som selges: www.bursdagskongen.no

11

Polargym har med tiden klart å etablere seg som en seriøs og meget attraktiv aktør i lokalmiljøet. Bedriften består av de to masterstudentene Martin Gaze og Andreas Ystgaard Tjemsland som valgte å starte opp sitt eget treningsstudio. De unge entreprenørene mente det var mulig å konkurrere med kjente aktører i bransjen som Friskhuset og Spenst, og i skrivende stund ser det ut til at det slett ikke var noen overdrivelse.Ved å tilby kundene døgnåpne treningslokaler og gratis solarium til en svært så akseptabel pris, har Polargym virkelig gjort inntog i bransjen.Vi dro for å ta en prat med de unge gründerne for å få vite litt om hvordan prosessen omkring oppstart av egen virksomhet har vært.

Av Marlene Hermansen og Ole Marius Berg Opprinnelsen Historien begynner faktisk på samfunnet i Bodø. Det var over en iskald nordlandspils en hustrig høstdag i november at ideen kom til. I en livlig diskusjon kom det frem at begge guttene rett og slett ønsket å starte opp sin egen bedrift. Anledningen tatt i betraktning, så er det kanskje ikke så rart at den første ideen som ble diskutert var oppstart av en bar eller et barkonsept, men i motsetning til Polargym ville denne ikke vært ubemannet, ler en av dem. - Det skulle tatt seg ut!

Uansett, tilbake til historien.

Forslaget om å starte opp en alternativ bar, betjent eller ikke, la guttene temmelig raskt i fra seg. For når en av dem kom på ideen om å starte opp et

12

nytt treningssenter (ubestemt hvem av dem det var) skjønte begge to at dette var noe de faktisk kunne ha suksess med. De så potensialet i å starte opp et nytt treningskonsept i lokalene i Torggården som ligger like ved Høgskolen i Bodø. Etter den livlige diskusjonen seg i mellom denne sene høstkvelden gikk resten temmelig i ett.

- Både Andreas og Martin er enige om at prosessen fra ide til virkelighet har til tider vært nokså omfattende, men fra de bestemte seg for å satse, kan de fortelle at det hele gikk slag i slag.

Den 18. Desember bestemte de seg for å satse fullt og helt på konseptet, og allerede 1. Februar 2009

kunne de første medlemmene pakke treningssekken for så å ta turen til et splitter nytt treningssenter på Mørkved. Guttene kunne friste med nyoppussende lokaler, døgnåpent treningssenter, gratis solarium, treningsveiledere og etter hvert har de til og med utvidet listen med massasje for medlemmene sine.

Konseptet Polargym Andreas og Martin er begge opprinnelig fra sør- Norge, henholdsvis Oslo og Bærum, men flyttet nordover høsten 2006 for å begynne på økonomistudiene ved Handelshøgskolen i Bodø.

Når vi spør de to om å fortelle litt om hvordan de kom på konseptet fikk vi et naturlig svar med tanke på at de begge er fra sørlige strøk.

Vender man nesen lengre sørover vil man raskt oppdage at det finnes en større andel treningstilbud som skiller seg ut fra typiske overprisende konsepter som i hovedsak er store på saltimer (spinning og aerobic). Slike treningskonsepter er ofte ubemannede, med større fokus på mer fleksible åpningstider og gunstigere pris forteller de.

Til nå har tilbudet i Bodø stort sett kun bestått av større treningssentre som for eksempel Spenst og Friskhuset som har hatt fokus på gruppetrening, og guttene så dermed muligheter for å starte opp et treningskonsept som enkelt og greit går ut på å gi kundene en plass å trene. I ettertid har det vist seg at det ikke er noe i veien med etterspørselen etter treningslokaler med gode åpningstider samt en gunstigere pris.

unge entreprenører - Prisnivået på treningstilbudene som fantes i Bodø var langt høyere enn det prisnivået som vi hadde tenkt å legge oss på. Det trenger nødvendigvis ikke være dyrt å trene, fremhever Martin.

Lekende lett Problematikken omkring det å skaffe finansiering er ofte en av de faktorene de fleste som ønsker å starte opp egen virksomhet konsept finner noe krevende. For Martin og Andreas vedkommende var finansieringsdelen den delen av prosessen som gikk overraskende lett. – Vi møtte stor villighet i banken når det gjaldt finansieringen av konseptet vårt. I tillegg klarte vi å forhandle oss frem til gode nedbetalingsplaner hos leverandørene.

Andreas fremhever at han tror noe av grunnen til dette skyldes at de begge studerer økonomi og ledelse, samtidig som de var godt forberedte. I forberedelsene til bankmøtet fikk guttene virkelig bruk for noe av den teorien de har de har gått igjennom i forbindelsen med studiene ved HHB. Spesielt trekker de frem at regnskapsfagene har hjulpet dem med å utforme budsjetter og føring av regnskap.

Når det gjelder teorien i andre fag sier de at prinsippene bak teorien er viktig, men i første omgang er det for det meste regnskapsfagene som har vært nyttige.

For å være godt utrustet til møte i banken henvendte de seg til blant annet SPIR for hjelp med forretningsplanen. De kan videre informere oss om at de også fikk hjelp av Einar Torrissen, foreleser ved handelshøgskolen i Bodø, som ga dem gode råd med tanke på budsjett og regnskap.

Begge poengterer med at de i ettertid angrer litt på at de ikke var enda flinkere å benytte seg av ressursene på skolen i form av forelesere og lignende. Men samtidig etterlyser de en konkret kontaktperson på skolen å henvende seg til, som har ansvaret for å videreformidle spørsmål og uklarheter.

Viktigheten av nettverk I tillegg til hjelp med budsjetter og forretningsplaner i oppstartsfasen av Polargym har guttene hatt stor glede av et veletablert nettverk. Gode venner har stilt opp under hele prosessen, både med hjelp til oppussing av lokalene, til å holde stands og med rekruttering av medlemmer. De to gründerne påpeker at et bredt sosialt og profesjonelt nettverk har vært svært nyttig, og nærmest en nødvendighet for å lykkes. De ser også på det som en helt klar fordel at de har vært to sammen om oppstarten av treningsstudioet. – Dersom begge to er innstilt på å lykkes, og dere deler de samme målene, er det ikke tvil om at det er en fordel å ha en kollega, konkluderer de med.

Usikkerhet Til tross for at prosessen omkring etableringen av Polargym gikk slag i slag, er det dermed ikke sagt at prosessen har vært fullstendig uten bekymringer. Når man velger å starte opp et treningsstudio kreves det en del kapital til både lokaler og kjøp av utstyr, og noe av denne kapitalen har for guttenes vedkommende bestått av innskutt egenkapital i form av sparepenger. Størrelsesordren på det økonomiske aspektet i forbindelse med etableringen har medført at guttene har påtatt seg risiko og bekymringer, og de har helt klart måtte tenke over de risikoene de har tatt. I tillegg til frykten for å tape sparepengene sine har de ansvar og forpliktelser overfor

leverandører og lignende.

Samtidig angrer de ikke et sekund på at de valgte å starte opp for seg selv. –Jeg tror vi hadde kommet til å angre oss dersom vi om 40 år skulle sittet og se tilbake på det som kunne ha vært. De er helt enige om at det var riktig av dem å satse på det de hadde tro på, og de mener at det er bedre å påta seg den risikoen og kanskje til og med mislykkes fremfor å angre på at de ikke turte i ettertid.

Student og gründer Kombinasjonen heltidsstudent og gründer har i følge Martin og Andreas ikke vært noen hindring, snarere tvert i mot. I oppstartsfasen har de bevilget mye av tiden deres til Polargym, men de mener at det ikke har vært noe stort problem å balansere dette med studiene.

En gjennomsnittlig arbeidsdag for en student ligger på 7- 8 timer om dagen. På høgskolenivå er det i større grad lagt opp til fleksibilitet, ansvar for egen læring og lite eller ingen obligatorisk undervisning– noe som medfører at klassiske skippertaklesning i forkant av eksamener er høyaktuell for de aller fleste studenter. Med andre ord har den gjennomsnittlige studenten et hav med tid som fritt kan disponeres til oppstart av egen bedrift.

De fleste studenter har heller ikke de store forpliktelsene i form av familie og barn, og er dermed ikke så avhengig av en fast inntekt - da det under tvil er mulig å leve på stipendet. Sammenlignet med en familiemann har studenter dermed lavere utgiftsposter.

- Er man vant til å leve nøkternt, så er det kanskje lettere å akseptere at man ikke får noe særlig utbytte av bedriften i oppstartsfasen, sier Andreas.

Hva kreves?

Skal en lykkes som entreprenør mener begge at vilje er et nøkkelord. Videre må en entreprenør virkelig brenne for det han driver med samtidig som man har energi nok, da det kan bli lange dager spesielt i oppstartsfasen.

Til slutt spurte vi dem om de hadde noen gode råd å gi til dem som vurderer å starte egen virksomhet. Det gjelder å ikke være redd for alt som kan gå galt- se muligheter fremfor å se problemer. I tillegg er det viktig å tillate seg å få hjelp av andre, snakk med erfarne entreprenører og bruke de kontaktene man har. Når det gjelder finansieringen trenger det ikke å bli så veldig dyrt. Prat, bruk kontakter.

Lykke til!

13

Intervju med

Stephen Fu Stephen Fu er daglig leder i en rekke bedrifter, styreleder i flere, og har enda noen verv. En travel mann med bakgrunn fra HHB, her får vi noen innblikk i de erfaringer han har gjort seg om entreprenørskap og yrkeslivet ellers. Han bedriver import av klær, maskiner båter m.m.

Av Arnt Myklebost

Stephen Fu (45) er på vei til Kina samme formiddag, men tar seg tid til et intervju på morgenkvisten. Etter en snartur innom kafeteriaen for en kopp kaffe, i likhet med en rekke morgentrøtte studenter, setter vi oss ned og starter fra begynnelsen.

Bakgrunn Etter over tjue år i Bodø er det fortsatt lett gjenkjennelig å høre hvor han egentlig kommer fra, Fredrikstaddialekten har holdt seg godt. Til Bodø kom han for å bygge på sin øk.ad fra Oppland distriktshøgskole.

Her ble det revisjon, et valg som kanskje ville blitt annerledes i ettertid. Breddekunnskap er noe han virkelig ser nytten av i næringslivet. Derfor kunne han ønsket en mer generell utdannelse som siviløkonom, i stedet for et så spisset studium.

Direkte etter studiet, 25 år gammel, fikk han jobb i Salten dampskipselskap. Og var ansatt i flere bedrifter før han valgte å prøve seg på egen hånd.

-Jeg begynte som regnskapssjef, og fikk min første jobb som daglig leder allerede i 1993. Så var jeg innom fire bedrifter før jeg ble partner, seniorkonsulent, i Driftskompetanse Bodø, medeier etter ett år. -Det er sunt å være småbedriftsleder før du går inn i en større organisasjon. Daglig leder må være operativ... må kunne noe om finansiering, likviditetsstyring.

Improvisasjonsledelse, logistikk. Du må innom mange fagområder, behandle salg og strategier.

Noe som har gitt gode erfaringer før han fikk første egne firma. Tiden i konsulentbransjen identifiserer han som en av årsakene til at han besitter kunnskapen som trengtes for senere å starte og drive egne selskap.

-Jeg er ikke noen gründertype, sier Fu som likevel har vært involvert direkte og indirekte i oppstart og drift av flere selskaper.

-Jeg vil si det sånn at, i konsulentbransjen går du rundt og hjelper gründere, jeg så jo egentlig alt, Både oppskriften på suksess, og de som ikke lykkes.

14

-Da jeg startet var i 2004, det året jeg fylte 40, da hoppet jeg av og begynte med det her på heltid.

Startet Det første egne hobbyselskapet ble startet i 1999 sammen med en tidligere medstudent, Terje Andreassen. Dette ble bestemt nærmest på impuls.

-På Harvard business school (Hvor Andreassen studerte på dette tidspunktet red.) ropte dem halleluja bare man nevnte Kina på denne tiden.

-Han ringte meg midt på natta, jævli viktig sa han, vi starter Kina-import, det var sånn vi kom i gang.

Kort tid etter det var bestemt at dette var noe å satse på, så var flyturen til Kanton Tradefair bestilt. Starten på et prosjekt som har vokst seg stadig større. Den gang reiste de med planer om å importere forsekker, og kom hjem med elektroniske leketøy. Som for øvrig ble solgt ut til distributører mens de enda satt på flyplassen! En god start.

Men, import fra utlandet trenger ikke gå like glatt hver gang får vi høre.

-Hele tiden gikk vi og snakket om å passe på å ikke bli lurt i Kina, så ble vi lurt av grossisten på Steinkjer.

Etter å ha vært ekstra forsiktig med handelen i utlandet opplevde de som liten importør å bli skviset etter å ha satset stort. Et innkjøp av 10 000 dansetepper når lovnader, men ikke kontrakter, på bestillinger/ videresalg var på plass.

-Vi gikk på en kjempesmell, det var da vi liksom på mange måter våkna ...

Det partiet ble solgt ut med tap. Fra å ha jobbet på deltid, halvveis, så fant de ut at fokus må være på full kontroll og oversikt. Organisasjonen har derfor i ettertid blitt bygd opp med fokus på disse aspektene, nettopp for å unngå lignende hendelser.

For å få en fordel av felles interesser og forutsigbarhet i driften, ble det gjort en strategisk beslutning om å få distributører inn på eiersiden. Felleskjøpet og Maske-

gruppen (henholdsvis i Orient Trading og Cathay Import) er nå involvert, noe som også resulterer i en bedre handlekraft for selskapene.

For halvannet år siden besluttet de, i stedet for å ta ut penger til hytte ønsket de å satse på forretningsutvikling og investering. Det endte med dannelse av et nytt firma, Nordic Aqua Boats.

Her får de bygd båter med internasjonale spesifikasjoner i Kina. Disse blir så importert til det hjemlige marked, eksempelvis oppdrettsnæringen. Med tre ansatte møtes begrensningene i salg, og setter krav til driverne.

-En gründer som ikke kan det operative, da blir det bare en ide.

De første båtene er levert, så ideene er blitt realisert.

Prosessen ide-til-selskap Man møter igjen klassekamerater i lederposisjoner ute i arbeidslivet. Kompetansen de forskjellige sitter på kan være verdifulle og til hjelp i slike prosesser.

-Bruk nettverket, det vil jeg si er jævlig viktig. En ting er det faglige, men å ta vare på nettverket er minst like viktig. Jeg skal ikke si det var det mest verdifulle jeg fikk med meg fra skolen, det vil nesten være en fornærmelse mot de foreleserne jeg hadde, men det er faktisk jævli viktig.

Det hjelper også med en viss personlighet.

-Gründere har ikke mye risikoaversjoner.

-Du kan ikke sitte å tenke alt som går gærnt, da klikker det. Du må ha selvtillit at du er så god at du fikser alle hindringer i veien, ta alle problemer og utfordringer når de kommer.

Initiativ for etisk handel Orient Import er medlem av Initiativ for Etisk Handel(IEH) og Stephen sier dette fokuset er personlig viktig og er kritisk til de som ikke fører kontroll.

-Det har vært fra dag en, jeg ser jo det syndes over en lav sko av norske bedrifter der borte.

Stephen Fu på verftet i Kina. (Foto: Avisa Nordland)

Og kommenterer hvordan den raske overgangen til såkalt markedskommunisme i Kina kan skape problemer.

-Det er faren med det, går så fort fram at du fra å være totalt overstyrt, alt er regulert, til at nå står det åpent.

Kapitalismen blir til grådighet. Og da blir det mye misbruk av mennesker i dårligere situasjoner.

-Det er litt trist, jeg mener i dag helt klart at 60% av Kina-importen, nå tar jeg bare et anslagstall, det er over halvparten, har ikke kontroll på den biten der i Kina. De kan ikke dokumentere de forholdene de snakker om.

Arbeidsmiljøforhold.

At Fu har kontor i Kina er derfor både for det rent operative, og for kontroll av produsentene sine.

-Vi fant både det som var helt elendig, det var ikke barnearbeid, men helt elendige arbeidsforhold til helt supre arbeidsforhold.

Når prisforskjellen er 5-10% så velger vi heller det som er seriøst og ordentlig.

Så havner heller ikke deres samarbeidspartnere i VG. For mange kjeder teller desverre ikke slike hensyn. Selskaper som kunne utøvd stor innflytelse tar ikke ansvaret, og bruker Wal-Mart som eksempel.

-De var Kinas tredje største handelspartner, men gir blaffen.

-Tverrfaglighet er jævlig viktig.

For å lykkes må du være løsningsorientert, ha resultatfokus og være allsidig. Kunne tenke tverrfaglig og finne beste løsning. Til skolen påpeker han at det lærer man ikke med dagseksamener eller spesialiserte oppgaver.

Mentorvirksomhet Selv savnet han råd om karriereoppbygging, noe som er en av årsakene til at han nå er involvert med Sportsprofilering AS som vi også skriver om i denne avisen. De har bein i nesa, og gir en mulighet for å bygge opp folk som på sikt kan bli medarbeidere.

behandlet. Dresskoder, og førsteinntrykk betyr noe i businessverdenen, overfladisk eller ei. Da kan hjelp fra noen som har been there, done that være bra.

Derfor er hans råd til studenter med ideer -Søk støtte hos etablerte bedrifter og næringslivsledere.

Få en mentor!

Det betyr dog ikke nødvendigvis at man er garantert suksess, dyre klær og raske biler.

-At unge gründere går rundt og tror dem skal bli mangemillionærer på en god ide - den tiden er litt forbi. En god forretningside med en god mentor, kan bli en god levevei.

Det å dyrke frem egne arbeidsplasser vil for mange være attraktivt, ikke bare for å bli rik, men for å selv styre sin egen hverdag.

At unge gründere går rundt og tror dem skal bli mangemillionærer på en god ide den tiden er litt forbi. En god forretningside med en god mentor, kan bli en god levevei.

Råd til studenter Når vi spør om hvilke tips og råd han kan gi til studenter med entreprenørambisjoner, er bred kompetanse og bevisst planlegging nøkkelord.

Mentorvirksomhet kan være et godt alternativ for bedrifter som ikke har ressurser til egne traineeprogram. At HHB nå har sitt eget mentorprosjekt ser han også på som en svært god nyhet.

Kleskoder Ikke all kunnskap kommer fra bøker. Av egne og andres erfaringer lærer man underveis. Hvordan kineserne dømmer etter hvilken klokke du bærer, at avtalene helst blir signert med penn fra Mont Blanc, og at et lurvete visittkort kan påvirker hvordan man bli

-Bygg karrieren med fornuft.

Du kommer ut som et emne, og havner i en smeltedigel og blir formet.

Da må den enkelte sette egne grenser. Et liv med forretningsreiser har også gitt innblikk i en verden med mye arbeidspress og alkoholiserte forretningsfolk. Da trekker han frem helsen som noe å ta alvorlig.

-Å ha en god fysisk helse er viktig, det er ikke noen klisje, da takler du arbeidspress mye bedre.

Han setter derfor av tid til å tømme hodet for stress med squash og sykling som gir noe annet å fokusere på.

Litt å tenke på når man skal opp og frem.

15

entreprenørene

Hvem er de?

???

Entreprenører er gjerne en gruppe mennesker som ofte blir beskrevet som vågale og uredde. Det er mennesker som sitter inne med en forretningsidè som de virkelig har tro på, for så å starte prosessen med å sette den ut i virkeligheten. Det er mennesker som vil vise samfunnet hva de er i stand til, og i enkelte tilfeller vil suksessen ingen ende ta. Vi har flere eksempler på vellykkede entreprenører, men disse utgjør en svært liten prosentdel av det totale antallet. Hva er det som gjør at enkelte er villige til å ­akseptere den risikoen det innebærer å satse på sine egne instinkter, og hva er det som har påvirket dem i den retningen?

Av Ole Marius Berg Entreprenører og finanskrise Gjennom den siste tiden har verden vært vitne til en økonomisk krise på størrelse med den vi opplevde på 80 - tallet. Gjennom media har vi kunnet se at et stort antall små og mellomstore bedrifter har begjært seg konkurs eller blitt lagt ned. Vi har også kunnet regis­ trere at konsumentene kjøper mindre og er mer spar­ som i pengebruken. Det er altså en omvendt trend i forhold til den ”kjøpefesten” vi her hjemme er vant til. I tillegg til dette har det utviklet seg en hardere konkurranse bedriftene seg i mellom, både på et nas­ jonalt plan men også internasjonalt. I skrivende stund har optimismen i økonomien nok en gang spredt seg.

Det kan virke som om vi har passert bunnivået, og vi begynner å snakke om at oppgangstidene er innen rekkevidde. I en tid hvor næringslivet ikke fungerer som normalt og som er svært usikkert virker det kan­ skje noe merkelig å snakke om entreprenørskap, men faktum er at en større satsing på nettopp nyetabler­ inger vil kunne bidra til vekst i næringslivet, og særlig i tider hvor økonomien ser ut til å ligge i grus. Den verdiskapningen som entreprenører skaper er gull verdt i økonomisk dårlige tider, samtidig som det er imponerende å se hva enkelte klarer å utrette for seg selv og samfunnet.

Men hva er det som får enkelte til å ”ta sjansen” med å starte opp egen virksom­ het, og hva er det som kjennetegner disse?

Hvordan entreprenører blir til Hvordan vi mennesker utformer oss og hva vi ender opp med å gjøre i arbeidslivet har nok en sammenheng med den sosiali­ seringsprosessen vi opplever gjennom oppveksten. Fami­ lie, venner og våre omgiv­ elser er med på å utforme

16

oss, hva gjelder holdninger, normer og interesser.

Dette kan vi knytte opp mot hvilke forutsetnin­ ger den enkelte har for å ende opp som selvstendig næringsdrivende. Skole og utdanning er også noe som kan relateres opp mot hvorvidt vi har drømmer om å være entreprenører.

Da det var innlevering av bacheloroppgaver ved HHB våren 2009 var det to studenter som hadde undersøkt nettopp dette temaet. De hadde sett nærmere på om det kunne knyttes noen relasjon mellom utdanning og entreprenørintensjonene blant økonomer som tidligere hadde studert ved HHB. Studentene gjorde grundige spørreundersøkelser og analyserte funnene de gjorde opp mot relevant teori. På bakgrunnen av den teorien som de hadde studert på forhånd hadde de funnet ut at de valgene som vi men­ nesker gjør kan forklares gjennom hold­ ninger, oppfattet adferdskontroll og subjektive normer.

Holdninger kan forklares som summen av de overbevisnin­ gene eller synspunkter man har knyttet opp mot

en bestemt handling. Det vil si at dersom en person ønsker å starte egen bedrift kan han ha en overbev­ isning om at dette er svært arbeidskrevende, samtidig er han overbevist om at det vil lønne seg økonomisk.

Hver av disse overbevisningene vektlegges ulikt av hver enkelt person, og summen av dette utgjør en holdning.

Subjektive normer er enkelt og greit hvordan vi men­ nesker blir påvirket av andre i et sosialt miljø. Dersom menneskene rundt oss er positive til entreprenørskap er det større sannsynlighet for at vi faktisk starter egen virksomhet. Denne typen intelligens er med på å forme intensjonene.

entreprenørene

Den oppfattede atferdskontrollen er med på å be­ stemme i hvilken grad vi har kontroll over den atfer­ den vi ønsker. Det er altså ikke nok med positive hold­ ninger og subjektive normer, en må i tillegg ha tro på at en sitter inne med ressurser nok, og mulighet til å utføre den enkelte handling. I dette tilfellet ha tro på at en er i stand til å starte egen virksomhet.

Faktorene som er nevnt ovenfor er altså med på å be­ stemme i hvor stor grad vi har intensjoner om å starte egen bedrift. Det er derfor naturlig å tro at dersom disse er sterke nok mot å starte for seg selv så er det gjerne det en gjør, men er det virkelig så enkelt?

Gjennom den omfattende undersøkelsen kom stu­ dentene frem til at det er flere faktorer som spiller en rolle når entreprenørintensjonene skal forklares. Ved å teste og undersøke flere ulike hypoteser om hva det er som gjør at noen har større ønsker om å starte for seg selv enn andre, kom de i tillegg frem til at det er enkelte faktorer som har en større effekt enn andre.

Entreprenører og utdanning Den utdanning vi velger for oss selv er en interessant faktor i denne diskusjonen, dette er fordi det virker som om utdanning er noe som utgjør en signifikant forskjell i henhold til problemstillingen. Siden vi her

snakker om entreprenørskap og økonomer er det den spesialiseringen disse velger som i stor grad vil avgjøre om de etter endt utdanning er villige til å ta steget ut i entreprenøreventyret. Av undersøkelsen de to studen­ tene gjorde viste det seg at de som valgte entreprenør­ skap som spesialisering hadde større forutsettinger enn andre. Det er ikke med dette sagt at spesialiseringen utgjør hele forskjellen, men det viser seg at denne type studie er med på å skape entreprenørintensjoner blant studentene. På den annen side er det sannsynlig å tro at disse intensjonene allerede er tilstedet før studen­ tene har valgt spesialisering. Er dette tilfellet blir nok interessen for entreprenørskap forsterket gjennom denne type studie. I tillegg til dette viste det seg at det å ha erfaring fra entreprenørfaget også kan være med på å forsterke intensjonene om å starte egen bedrift.

Det er ikke slik at interesse og intensjoner sammen med utdanning er noe mer viktige nøkkelord for å lykkes som entreprenør fremfor i et annet yrke. Men skal du skape noe på egen hånd krever det gjerne mer innsatsvilje enn det en vanlig 8 til 4 jobb gjør.

Teorien rundt menneskers holdninger, oppfattet ad­ ferdskontroll og subjektive normer bør sees sammen med de valgene vi gjør for oss selv hva gjelder skole og utdanning for å forklare hvorfor vi beveger oss i

de retningene vi gjør, i dette tilfellet entreprenørskap.

Jeg som skriver denne teksten har opp til flere ganger tenkt på ulike produkter og konsepter som kanskje kunne hatt en mulighet til å overleve i virkeligheten.

Problemet er at jeg ikke har noen intensjoner som er knyttet opp mot entreprenørskap, ganske enkelt fordi jeg ikke skapt for den usikkerheten som disse person­ ene går gjennom. Dette gjør at min oppfatning av en­ treprenører generelt er preget av respekt og en form for misunnelse når jeg ser hva enkelte av dem klarer å utrette.

Dersom du som leser denne teksten sitter inne med en idè eller et konsept du mener bør se dagens lys, er det bare å sette i gang før noen andre gjør det, re­ spekten min får du uansett.

Til slutt er det viktig å poengtere at denne teksten er skrevet med god hjelp fra en undersøkelse utført ved Handelshøgskolen i Bodø, og forklaringen og konklusjonen er basert på spørreundersøkelser hvor kandidatene besto av tidligere økonomistudenter ved HHB. Det er altså en avgrenset undersøkelse som tar for seg utdanning og entreprenørskap knyttet opp mot tidligere studenter ved HHB.

Masterprisene

Årets beste masteroppgaver Siste etappe av masterstudiet, selve sjarmøretappen om du vil, er arbeidet med masteroppgaven. Måneder med hardt arbeid og intens skriving kan tære på både motivasjon og livsgnist. Likevel er det ikke bare tanken på at studietiden nærmer seg slutten som motiverer, men også muligheten for å vinne penger, heder og ære.Ved Handelshøgskolen premieres nemlig de beste masteroppgavene med pengepremier, sponset av næringslivet. Oppgavene konkurrerer innenfor en rekke kategorier, og vinnerne kåres ved avslutningsseremonien i mai. I år ble det utdelt åtte priser, innenfor syv ulike kategorier.

Innenfor offentlig sektor er det Bodø Kommune og Nordlands Fylkeskommune som er givere. Årets pris gikk til Monica Eriksen Lundbakk for oppgaven ”Miljøhensyn i offentlige anskaffelsesprosesser”.

Av Hedvig Isaksen Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen sponser prisen innenfor ”Nordområdet og internasjonalisering”. I år ble det dødt løp, og prisen fikk dermed to vinnere. Natalya Onuchak vant med oppgaven ”Managing uncertainties in project-oriented companies in different contexts”.

Hun delte prisen med Rene Johan Olsen, som vant med sin “What is the most suitable location for a base planned Shtokman operation – comparative study of Murmansk and Kirkenes”.

Innenfor kategorien ”Reiseliv” gikk seieren til Kjetil Sivertsen og Cato Thomassen for oppgaven ”Prissetting av opplevelsesprodukter – en studie av prissettingen hos et utvalg små opplevelsesbedrifter”.

Oppgaven er skrevet innenfor spesialiseringen International Business and Marketing, og er en casestudie blant seks lokale bedrifter.

Premiepengene er gitt av Nordland Reiseliv.

I kategorien ”Forskning med særlig relevans for næringslivet” vant Camilla Aarsand med oppgaven ”Veien til gode forretningsmuligheter”.

Oppgaven er skrevet som en del av spesialiseringen ”Entreprenørskap og innovasjonsledelse”, og tar for seg porteføljeentreprenører og hvordan disse identifiserer og utnytter forretningsmuligheter. Giver er Kunnskapsparken Bodø.

Total E&P Norge er sponsor for kategorien ”Energi”. I år gikk Stanislav Epishev av med seieren, med oppgaven ”The role of world energy trends and challenges in estimation of significance of closedfor production fields in the US and Norway”. Oppgaven er skrevet innenfor spesialiseringen energiledelse, og tar blant annet for seg globale energitrender og utfordringer i USA og Norge.

Innenfor ”Bank og finans” går Nordea, Nordlandsbanken og Sparebank1 Nord-Norge sammen om å premiere vinneren. I år var det Magnus Roald og Hans-Petter Nyvik som gikk av med seieren.

De vant med oppgaven ”Norske venturekapitalisters utvalgskriterier”.

Oppgaven er skrevet innenfor spesialiseringen Entreprenørskap og Innovasjonsledelse, og er gjennomført som en spørreundersøkelse blant norske venturekapitalister.

Innova gratulerer alle vinnerne!

18

Og sist, men ikke minst – kategorien ”Næringslivet generelt”, sponset av NHO Nordland. Her gikk Barbro Solvoll Flygt og Heidi Stemmen av med seieren med oppgaven ”Supervekstentreprenører, hvem er de?” Oppgaven er skrevet innenfor spesialiseringen Entreprenørskap og innovasjonsledelse, og tar for hvilken betydning entreprenøren har for supervekst i en bedrift, og hva som gjør disse entreprenørene så spesielle.

Flere kvinner i ASA-styrer Kvinner har vært underrepresentert i norske bedrifters ledelser og styrer helt fram til nyere tid, og er det fortsatt. Debatten om kvinnelig styrerepresentasjon hadde pågått i mange år da regjeringen i 2003 fremmet et forslag om at børsnoterte selskaper skulle ha minst 40 prosent kvinner i sine styrer. Det ble samtidig presisert at det ville komme nye lovbestemmelser hvis næringslivet ikke klarte å trappe opp deres kvinneandel i styrer innen 2006.

Av John Viktor Skjærstad

Den 1. januar 2008 trådte Loven om kjønnsrepresentasjon i styrene i kraft, men først høsten samme år ble målet om 40 prosent kvinner i ASAstyrer nådd. Den nye loven førte til at børsnoterte selskaper i mange tilfeller ble tvunget til å kvotere inn kvinner i sine styrer.

Tradisjonelt kjønnsrollemønster At myndighetene har sett seg nødt til å kvotere inn kvinner i styrerommene, kan tyde på at vi lever i et samfunn der menn og kvinner ikke på alle områder er så likestilte som vi kanskje liker å tro. Flere studier og analyser gjort i de senere år viser at tradisjonelle oppfatninger av kjønnsrollene fortsatt preger næringslivet i verdens mest likestilte land. Vi trenger ikke se lengre enn til eksempelet innledningsvis for å få bekreftet dette. Det har tatt lang tid å få andelen av kvinner i ASA-styrene opp til et ønsket nivå, og en sterk oppfordring var ikke nok; det måtte en ny lov til.

Kvotering av kvinner Loven førte til en lang rekke diskusjoner i media. Fra tilhengerne ble det hevdet at uten kvinnelig kvotering ville likestilling i næringslivet ta tiår. Motstandere mente at loven ville tappe styreromme for verdifull kompetanse og erfaring, ettersom at noen menn nødvendigvis ble nødt til å vike plassen til fordel for nye kvinner. Trolig ble noen kvinner kvotert inn foran menn med bedre kvalifikasjoner for styrevervet.

Spørsmålet er om kvotering kan ha skadet norsk næringsliv, eller om den samlet sett har kommet styrket ut.

Kursfall En oppgave skrevet av to masterstudenter ved NHH i 2008 viser at børsnoterte selskaper har hatt negativ kursutvikling i forbindelse med at en ny kvinne har kommet inn i styret. Oppgaven samler informasjon om endringene i antall kvinner i styrer i børsnoterte selskaper de siste 15 årene og tallene er forsøkt justert for markedseffekten. Studien viser likevel at siden 2006, da kvoteringsforslaget trådte i kraft, har nedgangen i kursen bremset, fra i gjennomsnitt 4,5 %, til 1,5 % i etterkant av innføringen.

I kontrast til NHH-studien står en masterstudie i finans gjort ved BI i Oslo, presentert i Magma i 2001.

Her er det funnet er en signifikant positiv sammenheng mellom kvinnelig representasjon i styret og bedriftens

avkastning; den blir faktisk bedre desto flere kvinner i styret.

Som vi vet er det ikke slik at aksjekurser bestemmes utelukkende ut i fra avkastningen i selskapet. Aksjemarkedet styres også i stor grad av forventninger.

Sett i sammenheng med etablerte holdninger i samfunnet til kjønnsroller, er det kanskje ikke så rart at kvinner i styrer gjør at aksjekursen faller: Er det forventet at kvinner ikke vil gjøre en like god jobb som menn, og dette synet deles av mange investorer, vil kursen naturligvis falle.

Allikevel kan det argumenteres for at kursfallet skyldes at menn, med verdifull erfaring og kompetanse forsvinner ut av selskapsledelsen, fordi de må vike plassen for kvinner. Dermed forsvinner intellektuell kapital ut av styrerommene, og dette kan naturligvis føre til at bedriften vil gjøre det dårligere enn forventet.

Selv om nedgangen i kursen ble bremset, stagnerte den ikke helt etter 2006. Det kan diskuteres om dette skyldes det faktum at ortodokse oppfatninger av kjønn i noen grad fremdeles er til stede i befolkningen, men det kan også tyde på at kompetanse og erfaring i styrerommene er faktorer som har betydning.

Offentlig regulering Mange mener nok at det er bedriftene selv som vet hva som er best for bedrifter, og ikke myndighetene. Slik sett bør de i størst mulig grad selv bestemme hvem de vil ha i sine styrer ut i fra den enkeltes situasjon.

Andre vil hevde at for å få fortgang i likestilling i et næringsliv som særlig på dette området har ligget langt tilbake i forhold til samfunnsutviklingen for øvrig, var det kanskje helt nødvendig å gå inn å regulere dette.

I Norge er det fortsatt en stor overvekt av menn i lederposisjoner. Likestilling er noe som det kjempes for på alle plan i hele samfunnet. Er det da naturlig for myndighetene å ikke inkludere næringslivet i denne sammenheng? Et mer inkluderende arbeidsliv er vel noe de fleste ønsker.

For å være i stand til å drøfte om kjønnskvotering er positivt eller negativt for næringslivet er man etter mitt syn nødt til å se kvinners inntreden i styrerommene i et lengre og større perspektiv enn det rent kortsiktige økonomiske. Erfaring og kompetanse er noe som må

opparbeides og bygges over tid. Det holder derfor ikke å hevde at kjønnskvotering var feil på grunnlag at kvinner ikke har den samme kompetanse og erfaring som menn har til å forvalte et selskap. Det er ingen ting som tyder på at ikke kvinner skulle komme til å gjøre en dårligere jobb enn menn i styrer, tvert om, og over litt tid vil denne forskjellen dermed jevne seg ut. Etter hvert som det viser seg at kvinner oppnår samme resultater som menn, vil de eventuelle negative forventninger til kvinner falle bort. På bakgrunn av dette kan økt kvinnelig styrerepresentasjon føre til flere kvinner i lederposisjoner, ikke bare i børsnoterte selskaper og i styrer, men også i vanlige bedrifter og i den daglige ledelse.

Mangfold i ledelsen Jeg vil anta at variasjon, og mangfold i ledelsen bidrar positivt til eksempelvis strategiske valg som gjøres, fordi man ved at flere synsvinkler og perspektiver lettere kan treffe en god beslutning. Ved å anerkjenne kvinner i styre og ledelse på lik linje med menn, har bedriften dobbelt rekrutteringsgrunnlag. Kvinner og menn generelt, har litt forskjellige egenskaper, og dette kan bidra til at bedriftens relasjoner til kunder, ansatte og andre forbindelser bedriften måtte kan bli tettere, ved at det kan spilles på flere strenger.

Slik sett tror jeg at bedriftene samlet sett kommer styrket ut av at kvinner er gitt lettere adgang til bedriftsstyrene, og at det i stor grad er forventingene, de etablerte holdningene til kjønnsroller, samt en oppfatning i samfunnet om ulike kvaliteter knyttet til kjønn, som har gjort at kvinner har hatt problemer med å få aksept for sin inntreden i styrerommene.

19

karriere

Karrieredagen En karrieredag er en møteplass for studenter og bedrifter. Studentene får se noe av hva arbeidslivet har å tilby og hvilke muligheter de har, og det gir en bedre forståelse for hva livet etter endt utdannelse handler om. Man får motivasjon og inspirasjon, og kan så vidt vente med å bli ferdig med utdannelsen. Bedriftene får vist seg fram for studentene og fortelle om sin virksomhet, og hvilke jobbmuligheter de tilbyr. Dette er en dag som begge parter har stor nytte av. 28. oktober arrangerte HHBS for første gang sin egen karrieredag.

Av Anette Marlen Knudsen På programmet for dagen var det åpning av Brynjolv Anke, Regionsjef i Nordea, og vår egen Dekan Frank Lindberg. Førstnevnte snakket om hvordan en karriere ikke nødvendigvis trengte å gå oppover bestandig, men at det var viktig at man gjorde valg som er riktig for seg selv. Man skal trives med det man gjør, og man må ikke glemme å ta med private grunnverdier inn i jobben. For Nordea er karakterer en dokumentasjon på at man evner å ta til seg kunnskaper, men det viktigste var den holdningen man viser og personlige egenskaper. Anke mente at alt kan læres, og man måtte ikke la muligheter gå ifra seg fordi man tror man ikke kan. Han snakket da spesielt til jentene, og gav eksempel på hvordan jenter ikke søker på jobber fordi stillingsannonsen er noe avskrekkende. Tør å våge, og ta ansvar. Andre tips han gav var å vise initiativ, engasjement, ta tak i ting, lever i tide, ha fokus på det du skal gjøre, jobb hardt i starten, og alltid huske at du jobber i et team. Til bedriftene anbefalte han å ansette folk fra Handelshøgskolen i Bodø (HHB), det hadde han selv gjort og hadde veldig bra erfaring med det.

Dekan Lindberg skrøt av sine studenter, og sa at de var dyktige kandidater. Gjennom en utdanning på HHB er studentene blitt lært opp til å tenke selv, og de har

fått en innebygd kritisk tenking. Slik er det ikke i alle handelshøgskolemiljøer. Ved HHB er det opparbeidet en tradisjon, hvor det er obligatorisk å reflektere over miljø- og samfunnsansvaret som bedriftene og næringslivet har. Derfor utdannes det konstruktive og kritiske aktører fra HHB som kan tilføre næringslivet kompetanse som setter spørsmålstegn ved en del sider med hvordan samfunnet vårt utdanner seg.

Lindberg mente dette var svært relevant nå, spesielt med tanke på den diskusjonen som går omkring økonomenes evne til å kunne forutse og håndtere finanskriser, da det er blitt diskusjon om alternativ tenkning blant økonomer. Han var også opptatt av å få opp kompetansenivået i Nord-Norge, siden kun 30% av studentene som går ut av HHB vil komme til å jobbe i Nord-Norge. Til slutt anbefalte han næringslivet at slike arenaer som denne dagen måtte vi ta vare på, for her får vi en mulighet til å bygge relasjoner for fremtiden.

Til hovedforedraget hadde vi lyktes med å skaffe sponsorkongen Jacob Lund, og Liv Dingsør, en av hans traineer i DnB NOR. De fortalte om sin karriere, hvordan de hadde kommet seg dit der de er i dag, og hvordan lykkes med sin karriere. Det året Dingsør

ble ansatt var hun en av fem traineer blant to tusen søkere. Dingsør tror hun fikk jobben i DnB NOR fordi hun var oppriktig interessert i mye, tok ikke seg selv så høytidelig, og våget å ta sjanser. I dag har hun fått seg ny jobb i Aker Holding på grunn av sitt nettverk. Hun søkte ikke, men en hun kjente ringte og spurte om hun kunne spille inn sin CV, og da var det gjort. Lund snakket om at gode ledere er de som gir folk handlingsrom, og det er helt avgjørende for karrieren. Det må være rom for å gjøre feil, og det er det lov til, men det er ikke lov å jukse. Slike ledere har han hatt, og derfor er det slik at han i dag at sitter med et sponsorbudsjett på over 130 millioner. DnB NOR tjener mer på om han bruker pengene, enn om de putter de rett i lommen. Det er et ordtak som sier at du er aldri bedre enn din siste jobb, og det er helt sant mener Lund. Det er det siste du leverer som viser karakteren din. Vi fikk se et perspektiv fra en som nettopp har startet sin karriere, og en som har opplevd en karriere større enn man bare kan drømme om. De mente begge at karriere ikke er noe du planlegger, det er noe du ser tilbake på. Utdanning gir et godt grunnlag til karriere, men det viktigste er nettverk.

Videre snakket de om to måter å skaffe seg nettverk på: horisontalt og vertikalt. De mente at det vertikale

karriere

var det viktigste, og det får du gjennom de folk du møter i hverdagen, eksempelvis dine studiekamerater. Ærlighet, ryddighet, guts, integritet, tillit, respekt og empati er viktig for å få et godt nettverk. Karrieren bygges av hva du gjør og hva du er. Så de anbefalte alle om å følge sin interesse og lyst. Man må ta del i andre mennesker, bry seg og være interessert, og ikke minst være seg selv fullt og helt.

17 bedrifter var representert i ”gråsona” gjennom hele dagen, og studentene var ivrige og hadde samtaler med representantene fra de ulike bedriftene. Lars Digerud i KPMG mente at det var en veldig bra karrieredag.

Den var oversiktlig og med en fin lokalisering i gråsonen som alle må igjennom, og studentene var flinke å komme innom standen deres. Digerud har følgende karrieretips å komme med: ”du må først og fremst finne ut hva som interesserer deg, så gjøre forskning på hvilke bransjer og bedrifter som høyst sannsynlig treffer deg best, og så burde du starte der.

Som foredraget sa, så blir karrieren til mens du går.

Det er viktig å ikke binde seg opp i en ensidig retning for tidlig”. Og føyde til at han anbefalte studentene å begynne i KPMG; for da har man alle mulighetene.

Hans tips til jobbsøknadsprosessen er: ”fortell meg noe som jeg ikke vet.”

Traineeprogram Salten var også representert på dagen. Traineeprogrammet er et samarbeid mellom flere bedrifter i Bodø og Salten-regionen som er til for å få høyt utdannede folk til å bli i regionen. Lene

Mari Brekken og Tom Steffensen, nåværende traineer, representerte programmet på dagen. De synes Karrieredagen var en ypperlig mulighet for dem å komme til skolen for å vise fram Traineeprogrammet til studentene.

De nådde deres målgruppe, og fikk møtt mange studenter. De anbefaler studentene å søke på Traineeprogrammet deres fordi det er en unik mulighet, og en unik start på karrieren siden du får prøvd deg på ulike bedrifter og ulike arbeidsoppgaver. I tillegg får du lederutdanning ved siden av jobben gjennom NNL. Som nyutdannet vet du ofte ikke hva du vil bli eller hva du vil gjøre, så da er dette en bra mulighet for å finne ut hva du vil jobbe med og hva du ikke liker så godt. Deres karrieretips er at man må gjøre det man liker å gjøre og har lyst til. Knytt nettverk, benytt deg av de folkene du kjenner og tror kan hjelpe deg, sug til deg og lær mest mulig om alt.

Dekan ved Handelshøgskolen i Bodø, Frank Lindberg. <-- Regionssjef i Nordea, Brynjolv Anke.

Etter denne vellykkede dagen er forhåpentligvis grunnlaget dannet for nye møter mellom studenter og bedrifter gjennom fremtidige Karrieredager ved HHB. Karrieredagen var første skritt for studentene til deres karriere. I en travel studiehverdag gav dagen et kick som gjorde at flere gleder seg stort til å komme ut i arbeidslivet, og ikke minst til å se hvor sin karriere starter.

Lars Digerud fra KPMG.

Liv Dingsør og Jacob Lund. (Foto: Lisa Milliane Nøtnes) Trainee Salten.

21

karriere

Sponsorkongen Jacob Lund er Norges mektigste mann innen sponsormiljøet.

Tilfeldigheter kombinert med en stor porsjon flaks, et godt nettverk, og en særegen evne til å plukke gode sponsorobjekter har bragt ham dit han er i dag. Innova fikk et nærmere innblikk i hans karriere, hans forhold til nettverk, og fremtidsutsiktene innen sponsing.

Av Anette Marlen Knudsen

Jacob Lunds karriere har ikke vært planlagt. Hans oppfatning er at det ikke er mulig å planlegge en karriere, men at det er noe man ser tilbake på, og ser hva man har utrettet.

- Mange har utdannet seg for å bli pilot eller snekker, og jobber som det. Det er ikke en karriere, men et yrkesvalg. Du kan studere jus, men du kan ikke studere deg til å bli justisminister. En karriere er når du yter yrkesvalg, og får til noe mer, sier Lund.

Man trenger ikke å ha utdanning for å få seg karriere, men man kan studere seg til å få et meningsfylt liv ved for eksempel å ta en juridisk utdanning eller en siviløkonomutdanning. Da har man et veldig godt grunnlag for å skape en karriere, mener Lund.

Lund er utdannet lektor med en mastergrad i historie, og har skrevet hovedfagsoppgave om innføringen av erkebispedømme i Nidaros på 1150-tallet. Den gang hadde han aldri sett for seg at han skulle være der han er i dag. Nå sitter han som sponsorsjef i DnB NORkonsernet, med over 130 millioner i budsjett. Karrieren hans startet med å skrive et undervisningshefte om vannkraft og miljø. Deretter ble han tilbudt jobb som informasjonssjef i Norges største energiverk, uten at han hadde søkt på den. Jobben fikk han fordi en bekjent mente han var den rette til jobben.

Hans karriere innen sponsorvirksomhet startet med at to forsikringsselskaper skulle fusjoneres til å bli Vital. Lund ble ringt opp og spurt om han kunne bygge opp merkevaren Vital. Hans oppgave var å gjøre adjektivet Vital om til en merkevare. Vital selger pensjonsforsikring og livsforsikring, produkter som handler om slutten av folks liv. Å lage en fancy reklame om dette produktet trodde han ikke at ville komme til å selge. Han begynte derfor å se på andre kommunikasjonsverktøy for å bygge opp merkevaren.

Det endte opp med en samarbeidsavtale med Norges Skiforbund. Vital ble sponsor for det norske landslaget i skiskyting. Under OL på Lillehammer

22

Jacob Lund. (Foto: Lisa Milliane Nøtnes) var skiskyting nesten ikke omtalt. Senere gjorde Ole Einar Bjørndalen det meget godt, og da endret alt seg.

Det løftet de klarte med å hente norsk skiskyting fra respirator til å bli den best likte idretten i Norge, er noe av det Lund er mest fornøyd med i hans jobb som sponsorsjef.

I 1996 kjøpte DnB opp Vital. Da ble Lund spurt om han kunne tenke seg å bygge opp merkevaren DnB igjen. I 1999 kjøpte DnB opp Postbanken. I etterkant kom skandalen rundt Finance Credit som førte til at også Nordlandsbanken ble kjøpt opp. I 2003 fusjonerte så DnB med sparebanken Gjensidige Nord og dannet dagens DnB NOR. Gjennom alle disse endringene har Lund hatt en sentral rolle med merkevarebyggingen.

Jobben han gjorde ble lagt merke til og etterhvert

som DnB NOR-konsernet vokste fikk Jacob Lund en stadig mer fremtredende rolle.

I dag sitter Lund som sponsorsjef for flere merkevarer innen konsernet. Eksempelvis er DnB NOR sponsor for friidrett og snowboard, Postbanken for Fotballforbundet, Vital for Skiskyterne, Cresco for langrenn, mens Nordlandsbanken støtter Bodø/ Glimt. I tillegg sponser DnB NOR-konsernet nasjonalteateret, norsk opera og riksteateret for å nevne noen. Han har det største sponsorbudsjettet i Norge. Budsjettet er på over 130 millioner kroner.

Daglig kommer det 120 mail på innboksen til Lund med forespørseler om sponsing. Ingen av de får ja.

Hvem DnB NOR skal sponse er det lagt en strategi

OVERSKRIFT

Hei, vil du være med i gjengen?

Vi trenger en

regnskapskonsulent, bedriftsrådgiver DESIGN: BODØN FOTO: FOTOSHOOT, BODØ

Nærmere info fåes hos regnskapskonsulent Linda Hansen, tlf. 996 14 827 eller daglig leder Svend Andersen, tlf. 412 98 159 Søknad sendes til: svend@brbodo.no eller: linda@brbodo.no ✔ Lite regnskapskontor med syv årsverk. ✔ Alt innen regnskap og rådgivning ✔ Avdelingskontor i Glomfjord ✔ Sosialt ✔ Fleksibelt ✔ Konkurransedyktig

for.

- Det vi sponser må passe til vår bank og ha verdier som vi ønsker å bli assosiert med, sier Lund.

Eksempelvis følte sponsorteamet at de ikke hadde truffet ungdomssegmentet godt nok, og fant derfor ut at snowboard kunne vært interessant. Lund sier at de er noen av de mest ressurssterke ungdommene han har møtt. De trener mye og har et godt fokus.

Når vi spør om nytten av sponsing i forhold til kostnaden kommer han med et eksempel fra 1984, da Posten hadde den mest omfattende kommersielle sponsingen i Norge. Alle kjente til Posten og det var ikke mulig å gjøre dem mer kjent. De gjorde det for at folk skulle få positive assosiasjoner. Det mest sentrale for Posten var å få bygget et inneklima og et felles symbol for de ansatte slik at de fikk felles verdier. I dag tas de vel 130 millionene Lund styrer over rett ut av bunnlinjen i konsernet. Dette kan sies å være midler som aksjonærene kunne ha puttet i lommen sin i stedet. Likevel ønsker de at Lund skal bruke de.

Eksponeringen han får ut av det blir målt, og om de skulle kjøpt og betalt den kommersialiseringen de får ville det kostet vesentlig mer. Sponsing er summen av profilering, inneklima, stolthet og relasjonsbygging.

Da Lund begynte var sponsorbudsjettet i DnB på 50 000 kr. Totalt har sponsorbudsjettene i Norge vokst fra 15 millioner kroner i 1995 til 3 milliarder i 2005.

På verdensbasis økte det samtidig fra 4 milliarder dollar til 43 milliarder dollar.

Lunds avdeling kom seg gjennom finanskrisen uten å endre på noen verdens ting. Finanskrisen hadde

ikke negative virkninger for sponsormiljøene, ifølge Lund. Heller tvert imot. - Vi har vært gjennom en kjempebakrus og påfølgende kjempeopprydning i norsk idrett, spesielt fotball. Samtidig beroliger han Bodø/Glimts supportere med at nedrykket ikke får betydning for klubbens verdi. Veien er kort opp igjen, og i Nordland fylke er de alfa og omega.

-Innen sponsing vil framtiden bygge mer og mer på sosial sponsing, der næringslivet kommer til å bry

Tjeldbeget 4 - 8012 Bodø - 75 56 21 00

å få en bra karriere anser Lund at det å skaffe seg en utdanning er kanonviktig, fordi man da skaffer seg et redskap. I tillegg må du ha et nettverk. Nettverk er noe av det viktigste du har mener Lund, men selv har han aldri vært på jakt etter det.

-Nettverk er de mennesker du har rundt deg i livet.

Det er den daglige kommunikasjonen og omgangen du har med studentene dine, og med kollegaene dine i jobben. Måten du ter deg på, det er det som gir nettverk. Å oppføre seg skikkelig i enhver anledning gir deg muligheter fordi det gir tillit. Nettverksbygging handler om integritet, troverdighet, ærlighet, oppriktighet, empati, ryddighet, og at du oppfører deg som et ordentlig menneske. Nettverket ditt vet hva du er interessert i, kjenner deg, og vet hva slags person du er, og hva du vil passe til, sier Lund

Karriere er noe du ser du har fått til, mens en drøm er noe du har når du er ung, seg mer om folk som ikke har det så godt, forteller Lund. Bedriftene vil belønne ansatte som engasjerer seg og bruker sin fritid hos for eksempel Kirkens Bymisjon. En annen trend er det Lund kaller monomodellersponsing, eller monopolistsponsing.

Dette er en trend i Tyskland i dag, og vil komme for fullt i Norge også. Dette betyr at en bedrift kjøper all sponsorreklamen. De kjøper altså ut de andre sponsorene slik at støy unngås. AIG har allerede gjort dette hos Manchester United, og Carlsberg hos Liverpool.

- Karriere er noe du ser du har fått til, mens en drøm er noe du har når du er ung, sier Lund.

Hva som er en god karriere er individuelt. Men for

Lunds måte å bygge karriere på har vært å behandle alle ordentlig, og han har ikke hatt noen skjult agenda.

Det verste han vet er de som vil ha en flik av skjorta hans fordi han er kjendis. Det er ikke de folkene som går rundt og samler visittkort som vil ta deg opp når du trenger det. Det er det de folkene du har møtt i hverdagen og som plukker opp verdiene du står for som gjør. Lund har vært med på mange omorganiseringer, men har blitt løftet opp hver eneste gang. Så noe rett har han gjort opp gjennom årene. Han mener selv han har kommet langt basert på hans verdier, og fordi han alltid har levert.

- Når jeg ser meg tilbake kan jeg kalle det jeg har gjort for en karriere, sier Lund.

23

Entreprenørskap og Innovasjonsledelse­­ som masterprofilering

Entreprenørskap og innovasjonsledelseklassen høst 2009 (Foto: Håvard Sandaa Karlsen)

masterprogram

Hvis noen er i tvil, så er det faktisk mulig å bli siviløkonom ved Handelshøgskolen i Bodø, uten å bruke siste året på å slite seg gjennom tørt finanspensum og være storforbruker av kalkulatorbatteri. Masterprofilering innen Entreprenørskap og Innovasjonsledelse er både praktisk og teoretisk nyttig uansett hva man ender opp med å gjøre etter studiene.

At det både er interessant, variert og til tider hektisk – er heller ingen ulempe.

Av Monica Marie Jakobsen

Fra du kommer til Handelshøgskolen i Bodø som nyklekket student, til du tar hatten og går igjen – som ferdig utdannet med bachelor- eller mastergrad i økonomi, vil du gjennom hele utdanningsforløpet hatt muligheten til å tilnærme deg innovasjon og entreprenørskap på ulike måter. Allerede første året gjennom BEST-kurset, får man prøvd seg med stu­ dentbedrift, der man må finne på en forretningsidé, etablere en studentbedrift, for så å forsøke å tjene mest mulig penger på idéen – som kan være et produkt el­ ler en tjeneste. Tredje året har man muligheten til å velge Innovasjon og Entreprenørskap som egen pro­ filering, der man også skriver bacheloroppgave in­ nenfor temaet. Jeg går nå femte året, og har profiler­ ing innenfor Entreprenørskap og Innovasjonsledelse.

Og hvis noen av dere lesere har tenkt å velge denne profileringen fordi den høres enkel ut i forhold til finans eller logistikk eller økonomistyring – så stem­ mer nok ikke det. Ja, du slipper lange formler. Ja, du slipper kalkulatoren. Men du må til gjengjeld lese uhorvelig mange engelske bøker, skrevet på sigaret­ tpapir og til tider jobbe ræva av deg. Men så er man jo bare student en gang (som regel).

Semesteret fikk i høst, slik det gjør hver høst – en rimelig brå start og en bratt læringskurve. Jeg for min del, var før semesteret begynte ikke klar over at det var femteårsstudentene fra Entreprenørskap og Innovasjonsledelse som lager studentkalenderen, og deler den ut hvert år. Så i år var det vår tur. Egentlig var det ikke bestemt på forhånd at vi skulle lage en kalender – men vi fikk i ”oppdrag” å etablere en stu­ dentbedrift og komme opp med et produkt som skulle generere mest mulig penger. Akkurat på samme måte som i BEST-kurset i førsteklassen, men denne gangen hadde vi bare knappe to uker på oss fra idémyldringen begynte til vi skulle arrangere Innovasjonsmartnan og presentere produktet vårt. Vi brukte to dager på å først bestemme oss for at kalender var for enkelt og lite innovativt, til å så bestemme oss for at kalender var kjempebra og det som potensielt kunne generere mest annonseinntekter. Bortkastet tid? Kanskje, men vi lærte hvor mye positivitet/negativitet har å si på et team tidlig i en prosess. Og det hadde faktisk en del å si. Så på fire dager – mandag til torsdag – fikk vi lagd årets studentkalender, med alt det innebærer.

Fotograf, folk på bildene, annonser, trykk, layout, og tekster. I tillegg måtte vi skrive forretningsplan og etablere oss formelt i Brønnøysundregisteret. For noen av oss ble det en del sene kvelder denne uka, før vi endelig fikk kalenderen i trykk. På Innovas­ jonsmartnan var det meningen at vi skulle ha noen form for inntektsbringende arrangementer eller salg av andre produkter, men det ble med loddsalg, gratis pizza og utdeling av kalenderne. Vi fikk uansett erfare hvordan det var å opptre som en bedrift, (prøve å)

være kreativ og å jobbe i team. Vi tjente en god del penger på kalenderen, og det var hele tiden en gulrot for oss at pengene skulle brukes på en klassetur. Og da snakker vi ikke om en klassetur til marmorverket på Fauske, men heller til Babson College i Boston, som anses å være verdens fremste universitet på en­ treprenørskap, der vi også skal besøke Innovasjon Norges avdeling i byen. Det kan vel kalles en once in a lifetime opportunity?

Vi er i dette faget, inne på mange ulike tema innen­ for innovasjon og entreprenørskap, og vi er også så heldige å bli forelest av fire forelesere – alt etter hva de har som sitt spesialfelt. Undervisningen er modul­ basert, altså vi gjennomgår flere ulike tema over flere uker, som hvert har sitt opplegg. På denne måten blir det også enkelt for oss som studenter å studere teori basert på hvilke tema/moduler vi synes er interessante og på den måten potensielt finne ut hvilke tema vi ønsker å skrive masteroppgave om.

Innovasjonsmartnan og studentbedriften inngår i modul 1, der vi gjennomgår fra entreprenørskap og innovasjonsledelse egentlig betyr. Det er også noe vi selvfølgelig har lært tidligere i studiene, men når man er kommet så langt som sisteåret på masternivå, så går man dypere ned i materien som man ellers bare har streifet på overflaten.

Modul 2 innebærer å få forståelse for hva krea­ tivitet er og hva som kan utløse kreative prosesser i virksomheter. Vi har selvfølgelig masse pensum som vi kan lese oss frem til for å forstå tema, men vi er også ute hos bedrifter og ser hva de har gjort for å lykkes eller hvilke utfordringer de står ovenfor. Eller så stu­ derer vi ulike case og har diskusjoner omkring disse. I forbindelse med denne modulen, var vi på besøk hos Rapp Hydema og Ben Bolsøy og så hvordan de hadde lyktes i et internasjonalt marked med sine vinsjer.

Modul 3 innebærer nye former for innovasjon og entreprenørskap – som for eksempel sosialt entre­ prenørskap som det er lite forskning på per i dag, men som nok vil bli et hetere tema med tiden. Altså hvordan gi mennesker ressurser og kunnskap til å kunne drive egen virksomhet eller prosjekter på en bærekraftig måte; ”Ikkje bære gje dæm ei kasse fesk, men gje han et garn og LÆR han å fesk!”.

Modul 4 dreier seg om hvordan innovasjon og en­ treprenørskap er koblet til strategi og organisering.

Og til dere andreklassinger som skal ha SOM (Strate­ gi, organisasjon og marked) etter jul – FØLG MED I TIMENE! Uansett hvilke profileringer du har tenkt å velge, eller valgfag eller hva som helst, så er strategi et viktig fag som er bra å ta med seg ut i arbeidslivet

og i studier videre – og du kommer eksempelvis til å treffe på Porters Five Forces eller andre analyseverk­ tøy i mange ulike fag og oppgaver. Slik vi også har truffet på de i dette faget. I denne modulen hadde vi også foredrag med direktør i SKS, Leif Finsveen, som fortalte om de strategiske utfordringene et lokalt kraftkonsern har, både mht konkurranse, utbygging og alternative energikilder.

Modul 5 jobber vi med de prosessene som fører til etablering av bedrifter og introduksjon av inno­ vasjoner i et marked, samt har vi foredrag med Eirik Sørgård fra KapNord Fond og Pronord. De fleste av oss i klassen har tidligere fått innsikt i prosessene ved etablering av bedrifter, gjennom Nyskapingssemina­ ret (Forretningsutvikling), som er valgfag for 4.klas­ sen – der vi sammen med tre gründere, over en uke i Sulis, lagde tre forretningsplaner som skulle være kommersielt gjennomførbare. Dette kurset er gull å ha i med seg når du går inn i denne masterprofiler­ ingen, som i større eller mindre grad er en teoretisk basert fortsettelse på Nyskapsingseminaret.

I tillegg skriver vi en prosjektoppgave, som på flere måter er en ”mini-masteroppgave”. Det er et teoris­ tudium innenfor et valgt tema/problemstilling, som kan legge det teoretiske grunnlaget for masteropp­ gaven som skal skrives etter jul. Og det er helt klart ikke så dumt å få en flying start på masteroppgaven allerede nå, ettersom det er det siste vi kommer til å gjøre som studenter og det vil være vår siste sjanse til vise oss frem som dyktige studenter og forskere.

Ja, denne artikkelen ble en detaljert oversikt over hva masterprofileringen i Entreprenørskap og In­ novasjonsledelse går ut på, men det er kun fordi at jeg oppfordrer dere som potensielt kan velge denne profileringen, til å faktisk gjøre det. Jeg synes selv det er supert å studere et fag der jeg får bruk for alle fagene jeg har hatt de over fire årene jeg har gått her på HHB, og de legger alle et grunnlag for at jeg får utbytte av undervisningen. Noe jeg kanskje ikke ville fått i like stor grad hvis jeg hadde valgt en annen pro­ filering. I tillegg har jeg en kjempeflott klasse, der vi for det første er så få at det er lett å ha en diskusjon i timene der alle er med – samtidig som takhøyden er også så stor at vi lett kan fly i tottene på hveran­ dre, men fremdeles være dus etterpå. Klassen (og for såvidt de andre femteårsstudentene) har kontorer i Torggården (Masterrommene), der vi etter foreles­ ningene har mulighet til fortsette det faglige samar­ beidet, men også lese langt utover kveldene eller bare sjabbe over et par kopper kaffe.

Så – velg profilering i Entreprenørskap og Innovasjonsledelse!

25

masterprogram

Livet i Moskva Master of Science in Energy Management

Det var en spent gjeng som satt seg på nattoget fra St. Petersburg til Moskva. Bak oss lå en måned med russisk språkkurs ispedd en god del ekskursjoner. Foran oss lå en ukjent tilværelse i Moskva med mange forventninger.

Av Morten Nordanger

Togturen var av litt annen standard enn det vi var vant med i fra Norge, men til gjengjeld kom vi i kontakt med mange interessante russiske mennesker og det ble tatt en og annen dram for hverandres helse (На Здоровье = skål, men betyr også for din helse). Vi ble vekket tidlig på morgenkvisten da toget ankom Moskva, og der ble vi møtt av en våre russiske kamerater. Fra togstasjonen tok vi buss til dormen hvor vi skulle bo, og rommene ble fordelt. Første skoledag gikk med til å fylle ut søknad for ”multiple entry visa” samt gjennomføre en russisk test for å bedømme vårt kunnskapsnivå og dele oss opp i grupper for videre russisk språkkurs.

Litt russisk språkkunnskaper kommer godt med i en by hvor mange ikke snakker engelsk. Matbestillinger, bordreservering, matvarehandling og veidereksjoner blir enklere om man behersker litt russisk.

Etter hvert startet vi med forelesninger og inntrykkene var delte. Det å starte første skoledag med en prøve er litt unna det vi betrakter som vanlig i Norge. Prøven ble unnagjort og flere fag var i vente. Vi opplevde stor variasjon i kvalitet fra forskjellige forelesere, hvor noen snakket veldig bra engelsk mens andre knapt sa annet enn hva som stod på powerpoint -presentasjonen.

Man fikk raskt inntrykk av at skolesystemet her er litt annerledes enn hjemme, og når man i tillegg ikke har bøker blir notattakning enda viktigere. Når det er sagt, skal jeg være kjapp med å nevne at de fleste fagene på et eller annet vis er relatert opp mot olje og energi sektoren. Vi har fått gjennomgang av russisk historie, viktigheten av oljeeksport for Russland, innsikt i hvilke ressurser som eksisterer og hvilke muligheter som ligger foran dem. I enkelte forelesninger blir det dratt paralleller mellom Norge og Russland og samarbeidet dem i mellom (blant annet på Stockman feltet). Dette har også blitt brukt som eksempel for

MGIMO-universitetet i Moskva.

26

masterprogram fremtidig samarbeid med utlandet.

En annen ting jeg har opplevd gjennom utenlandsoppholdet er distansen mellom lærer og student. I Bodø er jeg vant med å kunne snakke med foreleserne etter timen, besøke dem på kontoret eller rett og slett ta en diskusjon i klassen. Man blir egentlig oppfordret til å diskutere og være aktiv med spørsmål ved HHB. Her ved MGIMO derimot, er ting litt annerledes enn hva jeg er vant med. Stiller du spørsmål ved hva læreren sier, eller prøver å gi konstruktiv tilbakemelding bør du være forberedt på å bli ignorert. Her er det foreleser som vet best og det er dermed ikke sikkert at han/hun ønsker en debatt på det som blir sagt. Riktignok finnes det unntak hvor foreleser stiller spørsmål til forsamlingen. Alt i alt er forelesningene varierte og som alltid er det fag som er mer interessant enn andre, men følger man litt med er det mulig å lære litt også.

Innimellom er det godt å ta et avbrekk mellom studiene og utforske Moskva for å se hva byen har å by på. Første stopp på turen er Den Røde Plass hvor man finner den kjente St. Basel katedralen. I tillegg ligger Lenin her og det er en litt spesiell opplevelse å komme inn hvor han ligger for åpen beskuelse i et glassbur. For i det hele tatt å komme inn her er du pålagt til å legge fra deg alt fra telefon, ryggsekk, paraply osv i et depot.

Hele seansen inne i graven varer under ett minutt og man får bare gå rett forbi ettersom de ønsker størst mulig gjennomstrømning av folk. Moskva har også et stort marked det anbefales å besøkes. Her kan selges alt mulig fra klokker, luer, sjakkbrett til matrioskha figurer. Utropsprisen varierer, så her er det bare å prute etter alle kunstens regler for å få til et best mulig kjøp. I tillegg til dette har enkelte av oss benyttet anledningen til å få med oss en og annen fotballkamp, inkludert undertegnede. Vi var en gjeng som dro for å se CSKA - Moskva vs. Manchester United i Champions League, og med over 50 000 tilskuere ble det kjempestemning. Stemningen var god før kampen og da vi kom på metroen så vognene helt fulle ut, men på et vis klarte vi å presse inn alle mann og vi stod tilslutt som sild i tønne. Politioppslutningen omkring

CSKA Moskva-Manchester United: F.V: Erik Nordanger, Mats Reinsnes, Morten Nordanger, Daniel Solstrand og Marius Gavenas

kampen var stor, og man følte hele tiden at de hadde kontroll og var beredt på enhver situasjon. Dog tapte CSKA kampen, men stemningen var relativt god til tross. A-ha kommer også til Moskva 22. november så vi er en gjeng som skal på konsert med dem. Utover dette har det blitt feiring av noen bursdager med tilhørende godt å spise og drikke. Stemningen blant studentene her er god og alle tar godt vare på hverandre, samtidig som opplevelsene står i kø!

bedriftsetablering i landet. Man sitter igjen med mange inntrykk om landet som kan anses som verdifullt å ta med seg videre i en jobbsammenheng.

Når kommunikasjonsflyten ikke er i nærheten av norsk standard lærer man å takle ulike situasjoner som en gjerne ikke ville opplevd ellers. I forhold til jobbalternativer er mulighetene mange og spennende.

Man sitter igjen med en spennende spesialisering innen olje og energi som åpner mange dører.

Hva står man så igjen med etter utenlandsoppholdet og Energy Management spesialiseringen? Personlig sitter jeg igjen med god erfaring om hvordan skolesystemet fungerer, dog har jeg lært masse om kommunikasjon og kultur, Russland som olje- og gassprodusent, og

Til alle som tenker på å dra utenlands, eller er en del av Energy Management programmet vil jeg anbefale dere til å nyte oppholdet. I forhold til Moskva går dere en spennende tid i møte og det gjelder å gjøre mest mulig ut av det!

Kremlin, Moskva.

Sightseeing i Moskva: F.v: Petter Danielsen, Morten Nordanger, Marius Gavenas, Veronika Krivosheeva, Daniel Solstrand, Erik Nordanger Morten Hillestad og Niklas Trones.

27

MENTORPROGRAM Mentorprogrammet ved høgskolen i Bodø

- ønsker DU å stille fremst i køen når du skal søke jobb?

HHBs Mentorprogram i ledelse og utvikling ble gjennomført for første gang i studieåret 2008/2009 ved Handelshøgskolen i Bodø. Det tar sikte på å koble sammen studenter og næringslivsrepresentanter.

Mentorprogrammet legger til rette for å styrke studentenes målsettingsevne, selvbevissthet, presentasjonsteknikk, kommunikasjon, relasjonsbygging, argumentasjonsevne og evnen til å se problemstillinger fra ulike innfallsvinkler.

Av Nina Grensemo og Marlene Hermansen HHBs satsning Det er flere grunner til at HHB har valgt å satse på et slikt tilbud til studentene, sier Levi Gårseth-Nesbakk som er ansvarlig for mentorprogrammet. For det første handler det om å koble studentene opp mot næringslivet. For det andre handler det om å skape et bedre samarbeid mellom Handelshøgskolen og næringslivet. I tillegg håper de at tilbudet vil gjøre det mer attraktivt å studere ved Handelshøgskolen i Bodø.

Representanter fra næringslivet I samtaler med representanter fra næringslivet vil studenten kunne tilegne seg et mer realistisk bilde av hva som forventes i arbeidslivet. Dette vil blant annet bidra til å redusere forventningsgapet mellom studenttilværelsen og overgangen til næringslivet. Det kan også bidra til å oppklare eventuelle misforståelser studenten måtte ha i forbindelse med kompetanse, roller, krav og yrkesmuligheter. Studenten vil få bredere kunnskaper om hva jobb og karriere går ut på, noe som kan bidra til å redusere eventuelle feilvalg. Det kan være at studenten oppdager at hans eller hennes forventninger ikke stemmer overens med virkeligheten. Utfallet kan være at studenten får en opplevelse av at dette vil jeg gjøre, eller en ekstra inspirasjon i form av at dette vil jeg satse på, legger Gårseth-Nesbakk til.

Kort oppsummert vil deltakelse i mentorordningen gjøre studenten bedre i stand til å stole på egne karrierevalg.

Et hav av muligheter Deltakelse i mentorprogrammet er en gylden mulighet til å skape relasjoner og til å danne seg et nettverk, både faglig og sosialt. Et veletablert nettverk kan bidra til at man som student letter kan komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere. I tillegg kan mentor være behjelpelig med forberedelse til jobbintervju og utforming av søknad, noe som kan være av betydning for om man får drømmejobben eller ikke.

Nytt i år er blant annet at studenten må skrive en ”adeptkontrakt” til mentor. I denne kontrakten presiser studenten hva den ønsker å vektlegge i forbindelse med mentormøtene. Det bidrar til å sikre at begge parter har et felles utgangspunkt, og møtene med mentor blir lagt opp på bakgrunn av kontrakten. Du kan selv velge hvilket fokus du vil ha i samtalene med mentor, enten du vil prioritere innsikt og kunnskap om ledelse, personlig utvikling, bedre overgang fra student til karriere, eller økt kunnskap om hva som kreves i arbeidslivet.

– Mentorordningen gir et hav av muligheter for studentene, påpeker Gårseth-Nesbakk.

Hvem kan søke Mentorordningen er et tilbud for studenter ved handelshøgskolen i Bodø som studerer økonomi fra og med tredje året og opp til masternivå. I oppstartsåret deltok 15 studenter fordelt på 13 mentorer. For å bidra til et større utbytte for den enkelte student og mentor var det ønskelig fra både høgskolens og mentors side at hver mentor kun hadde ansvaret for en student. På årets ordning har derfor de 16 studentene som er tatt opp i programmet fått tildelt egen mentor.

Høgskolen har mulighet til å utvide ordningen med flere mentorer, men for at det skal være aktuelt å øke antall mentorer må studentene vise litt mer interesse for ordningen. – Vi er generelt sett fornøyd med søkerantallet, men hadde helst sett at samtlige studenter søkte om å få være med i ordningen. På årets ordning fikk om lag halvparten av søkerne innvilget plass. Det skal være litt eksklusivt å være med i ordningen. Det er ikke nok å slenge inn en søknad og bli tildelt en mentor helt uten videre, vi vil ha motiverte kandidater, sier Gårseth-Nesbakk.

Tilbakemeldinger fra næringslivet Bodø har et lite næringsliv, men tilbakemeldningene har vært udelt positive. – Selvfølgelig er det noen som takker nei på forespørslene, men slik vil det bestandig være. Vi har lykkes med å skaffe et bredt spekter av toppledere med masse erfaring, forteller GårsethNesbakk.

Kjell- Ivar Helgesen har tittelen investment manager i SpareBank1 Nord-Norge Invest og deltar for andre året på rad som mentor. Han syns at mentorprogrammet er et godt initiativ av Handelshøgskolen i Bodø. Næringslivet i byen og skolen har ansvar for å få til et bedre samspill, og bidra til at flere studenter finner jobb her, mener Helgesen.

Han har valgt å delta på ordningen for å være tilgjengelig for studenter i studiets siste fase. -Studentene spør om mye forskjellig, og da har jeg mulighet til å bidra med synspunkter og råd, basert på egen erfaring. Jeg får utvidet horisonten gjennom friske innspill som setter spørsmål ved en del fastgrodde forestillinger, sier Helgesen.

På spørsmål om hva han som mentor forventer av studentene, svarer han: Åpenhet, engasjement og tillit!

Mentororningen- for DEG som student!

MENTORPROGRAM

Hva synes deltakerne om mentorprogrammet ved høgskolen i Bodø?

Vi har vært i kontakt med to studenter for å finne ut hvilke synspunkter deltakere av mentorordningen har. Den ene deltok første året, mens vårt andre intervjuobjekt deltar på årets ordning.

Mats Nilsen studerer siste året master innenfor finansiering og investering og deltok på mentorprogrammet forrige semester.

Hvorfor valgte du å søke på mentorordningen?

Søkte fordi jeg så på det som en fin anledning til å få sett litt mer av hvordan en del av den teorien vi lærer på skolen fungerte i praksis.

Hadde liten innsikt i den type erfaringer mentoren hadde, og så på det som en ypperlig anledning til å tilegne meg litt kunnskap fra en som har vært leder i flere år.

Hadde også ett lite ønske om å få "en fot innenfor" næringslivet, samt råd og tips i forbindelse med jobbsøking og skriving av søknad/CV.

Anders Sørmo studerer 4. året økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø og er en av de 16 utvalgte som er tatt med i årets mentorordning. Han har blitt tildelt daglig leder i Økonor, Nils Moe, som mentor.

Hvorfor valgte du å søke på mentorordningen?

Jeg valgte å søke fordi at jeg er usikker på hvilken profilering jeg skal velge på masterstudiet. Jeg er også usikker på hva jeg skal skrive masteroppgave om og hvor jeg kunne tenke meg å jobbe etter endt studie. Med hjelp fra mentor har jeg fått belyst de forskjellige kursene og hvilke jobbmuligheter som venter meg.

Hvilket utbytte fikk du av mentorprogrammet?

Jeg fikk et bilde av hva det å være leder i et større firma innebærer. Fikk også en forståelse av at skole og teori ofte er noe langt annet enn jobb og virkelighet.

De mest nyttige rådene er de jeg fikk i forbindelse med skriving av søknad/CV og tips til intervjuet, samt at samtalene/diskusjonene med mentoren var en fin erfaring å ta med seg på jobbintervju; jeg ble litt tryggere på situasjonen og hva jeg kunne forvente.

Hva syns du om dette initiativet fra Handelshøgskolens side?

Initiativet er bra det, men siden jeg var med første året fikk jeg inntrykk av at skolen ikke helt visste hvor de ville med opplegget. Vi løste det på den måten at vi avtalte alt selv, og deltok i liten grad på opplegget fra skolen - noe som fungerte fint. Uansett; jeg hadde aldri kommet i kontakt med mentoren hadde det ikke vært for skolens del. Og det er jeg takknemlig for.

Hvilket utbytte forventer du av mentorprogrammet?

Utbyttet så langt har vært meget bra for min del. Jeg har fått nye perspektiver på arbeidslivet og mentoren min har kommet med gode råd og delt erfaringer fra når han var i samme situasjon som det jeg er i nå. Jeg får også gode innspill på viktige temaer som omfatter studietiden, som for eksempel motivasjon og personlig utvikling. Mentoren min hjelper meg også med å utvikle CVen min.

Hva syns du om dette initiativet fra Handelshøgskolens side?

Jeg synes at dette er et veldig bra initiativ fra HHB da mentorprogrammet knytter studentene og næringslivet nærmere hverandre og det åpner dører for studenten når han/hun skal søke jobb etter endt studietid. Jeg anbefaler alle på det sterkeste om å søke om deltakelse i mentorprogrammet!

29

OVERSKRIFT

Det var en gang en ung entreprenørspire som følte seg en smule fortvilet.

På den ene siden kjente hun en uimotståelig trang til å folde ut sine vinger. Hun måtte ut å puste. Hun skulle skape noe, noe epokegjørende, kanskje ikke noe genialt, men i alle fall noe som kunne få henne ut på en lang spennende flygning. På den annen side så var hun et brennende engasjert menneske, som forsøkte å finne balanse mellom sin selvrealisering, sine nærmeste ... og så var det miljøet da.

Entreprenorskap og det autentiske mennesket En fabel om a realisere sine dypeste drommer Jean Jaminon Førsteamanuensis emeritus Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Siden hun var liten jente, hadde hun følt et dypt ­ansvar for naturen rundt seg. Det hadde vært mange skadede fugler som hadde havnet i hennes lille barnevogn.

Ofte ble hun funnet langt borte ­hjemmefra hvilende på ryggen i gresset, med store oppspilte øyner, ­beruset av skyenes gang på vei mot fjerne land. ­Kanskje skulle hun også på en lang, lang reise. ­I mange netter før øyelokkene ble for tunge, ­beskuet hun stjerne­himmelen og drømte om evigheten og om fjerne galakser. Fantes det noe mer der ute bak vår lille verden?

Kort sagt, hun var et ganske vanlig menneske på godt og vondt men med sine drømmerier fortsatt levende.

Og så hadde de sagt at nå skulle det bli alvor, at hun skulle på kurs. Hun skulle lære seg å tjene penger.

Derfor skulle hun lære seg organisasjon, ledelse og strategier, og ikke minst endringsstrategier for å være godt rustet for en verden i stadig utvikling. Meget nyttig, uten tvil, for å rydde seg en liten lysning i jungelen.

Pynten på kaken hadde vært kurset i økonomi, kultur og natur der hun lærte seg kloke ord om bærekraft og samfunnsansvar. Det kunne til og med, sa de, lønne seg å kunne disse ting. Potensielle kunder satte pris på å få kunne handle med god samvittighet. Og man ville nødig ødelegge naturen rundt seg eller leve på urettferdig handel.

Og likevel var det noe som skurret. Hun kjente et ved­ varende ubehag i mellomgulvet, en slags ufordøyelig boble som vokste for hver dag som gikk. Noe udefin­ erbart. Var hun plutselig kommet i et filosofisk hjørne hvor hun begynte å gruble over meningen med livet?

Kanskje det var dette som plaget henne, eller høst­ depresjonen ... eller var det de første symptomene på svineinfluensaen som så mange snakket om?

30

Snart skulle hun kunne titulere seg som ”entre­ prenør”. Men hva slags entreprenør skulle hun bli.

En som kreerte fra intet, en som ordnet i kaos, en som så nye muligheter? Kanskje var hun egentlig en ­representant for sosialt entreprenørskap: ­”innovative, social value ­creating activity that can occur within or across the nonprofit, business, or government ­sectors” (Austin & al, 2006, in Frode Fjelldal-Soelberg (2009) , ­Entreprenøriell markedsføring: Et studie av ­entreprenørskap og markedsføring som overlappende fenomenområder, Ph.d. av­handling, s. 38). Kanskje var hun heller en ­entreprenøriell markedsfører? (ibid. 47).

Det gjaldt å bestemme seg. Snart skulle hun ­bestille en bunke med flunkende nye visittkort. Hun måtte da vite hvem hun var!

Men, en gang hun var ute på en av sine vandringer i guds frie natur, og grublet over sin fremtid, snublet hun i en liten tue, falt stygt før hun klarte å ta seg inn ... og våknet en stund senere, tung i hode, med stjerner dansende i synsfeltet. Solen var i ferd med å gå ned. Kveldsbrisen hadde våknet. Hun frøs i sine tynne klær. Det var best å skynde seg hjem til et varmt bad før hun fikk noe styggedom.

Hun skulle løpe hjem og pleie sitt ­verkende hode.

Imidlertid var det lettere sagt enn gjort.

Hun kjente seg ikke igjen. Hun visste ikke lenger hvor hennes koselige hybel lå.

Hun visste ikke engang hva hun het og hva hun gjorde i livet! Det var bare det som manglet. Typisk dumme henne. Det var som bestilt. Når det gjaldt, så gikk sikringene.

Hun bestemte seg for å følge en stjerne som blunket til henne over hori­ sonten. Hun skjønte at i denne retningen skulle hun finne sitt hjem og berge seg. Og mens hun løp og snublet i alle slags hindringer, var det en setning som ­kvernet i hennes forvirrede sinn. ­Entreprenørskap er å skape

v­ erdier! Entreprenørskap­ er å skape verdier! Det hørtes så befriende ut. ­Endelig skjønte hun sammen­ hengen hun så lenge hadde lett etter. Hun var entre­ prenør, hun skulle ­skape verdier. Så enkelt var det. Og hun løp og løp over fjell og dal, mange lange mil ...

Hun trodde aldri hun kunne stoppe. Det var som om hun hadde fått vinger. Og stjernen smilte til henne over horisonten.

Og så våknet hun, pesende foran sin egen dør, med svetten silende langs ryggraden. Hvordan hun var kommet hjem var et mysterium. Hun husket bare at hun hadde vært på tur. Men hva det var som hadde skjedd underveis, og hvordan hun var kommet seg hjem, det ville hun antakelig aldri få vite. Det eneste spor etter strabasene var en øm tå og en kul i pannen.

Men så var det denne ­setningen som fortsatt kvernet. Den måtte hun skrive ned på sin pc: ­”Entreprenørskap er å ­skape ­verdier”.

PCen ­brummet, ­forlangte passord, malte fornøyd, og det ble en ny dag, og det ble lys, og hun stirret storøyd på bildet som åpen­ barte seg ...

”Hvis du vil forandre ­verden begynn med deg selv” Buddha, 563-483

Innova er Nord-Norges største økonomiske tidsskrift, og gis ut av Studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø (HHBS).

Innova distribueres til tidligere studenter ved HHB, et utvalg bedrifter og internt på skolen i et opplag på 5000 eksemplarer.

Innova er den viktigste måten vi som studenter kan profilere oss selv og Handelshøgskolen på. Ønsker du lederansvar, redaktøransvar, kontakt med næringslivet, lære om grafisk arbeid, fotografering eller journalistikk?

Eller ønsker du bare noe å gjøre ved siden av studiene?

Da er Innova tingen for deg!

Ta kontakt på innova@hhbs.no.

Det lønner seg å engasjere seg utenfor lesesalen!

LEDEREN HAR ORDET

Kjære medstudenter og lesere.

2009 har vært et svært bra år for HHBS! Vi har holdt en jevn høy aktivitet gjennom kalenderåret og nå når slutten nærmer seg, kan vi stoppe opp og se oss tilbake på det vi har prestert. Engasjementet rundt ­arrangementene våre har vært veldig bra.

HHBS utvikler seg i riktig retning og i år har det vært deltakerrekord på flere av arrangementene våre.

Vi har også arrangert flere temadager enn tidligere.

Det nyeste tilskuddet på stammen er Karrieredagen ’09 som nylig ble avholdt. Vi har fått mye positive tilbakemeldinger fra både studentene som var på fore­ draget og gikk innom en av de mange standene. De samme tilbakemeldingene kommer også fra bedrift­ ene som deltok på dagen. Disse tilbakemeldingene tar vi med oss videre i planleggingen av Karrieredagen ’10.

HHBS har fått mye ros i år og det skal vi være stolte av. Tilbakemeldingene er at vi har en bra stå-på-evne og skaper en god interesse rundt arrangementene våre.

Karrieredagen v/HHBS 28.oktober inviterer HHbS studentene

til årets karrieredag.

og knytte bedre kjent med ulike bedrifter Dette er din mulighet til å bli jobbsøking. tidig frem r unde e nyttig kontakter som kan være tiDSplan: ria for 09.00 – 10.00: Fellesfrokost i Alexand . studentene og bedriftsrepresentanter Tore Fygle og Odd rer v/ordfø Åpning 10.00 – 10.30: Billettene gir deg følgende: Dekan Frank Lindberg. og nettverkse• Frokost i Alexandria, hvor også bedrifts karrier 10.30 – 11.30: Foredrag om og Liv representanter deltar. bygging av ”sponsorkongen” Jacob Lund og vinne ranse konkur på delta å til ten • Mulighe Dingsør i Aker ASA. (A14) ne.

Playstation 3. bedrifte med lunsj fra KPMG. 11.30 – 15.00: Stands • Garantert inngang på foredraget og

fra stand i billetter til Karrieredagen kan kjøpes 27.oktober. gråsona mandag 26.oktober og tirsdag

pris per billett er kr. 40,-

alle, Foredraget er også åpent for Standene vil være åpne for alle. ha førsteretten. men de som kjøper billett vil

32

Vi har jobbet hardt rundt arrangementene våre for å integrere det lokale næringslivet i Bodø. Det er litt synd at det alltid er de samme fire-fem bedriftene som er positive til å delta når vi har temadager.

Dekan Frank Lindberg sa under sin åpningstale på Karrieredagen ’09 at syv av ti siviløkonomer reiser sørover etter endt studietid. Dette synes jeg med hjerte i landsdelen vår at er synd, men samtidig så ser jeg godt hvorfor mine medstudenter tar dette valget.

Det er en liten mil i luftlinje mellom campus og Bodø sentrum hvor mye av næringslivet naturligvis holder til. Av og til føles det som at avstanden er lengre. Men HHBS gir ikke opp, vi skal ha med det lokale og regionale næringslivet i den videre utviklingen!

Det var ny deltakerrekord og mange gode kandi­ dater på årets generalforsamling. Dette er alfa og omega for at vi skal klare å løfte HHBS opp til et nytt nivå. Jeg har stor tro på de som ble valgt inn som utvalgsledere og ikke minst det nye styret.

Takk til alle engasjerte studenter i HHBS som har bidratt sterkt til å sette ny omsetningsrekord i år. Jeg mener at det er svært viktig at vi fortset­ ter å utvikle studentforeningen i tiden fremover i stedet for å hvile på et godt år som dette. Vi må fortsette å jobbe med den strategiske handling­ splanen vår hvis vi skal hevde oss med de største studentforeningene på landsbasis. Vi er på god vei.

Våre hovedsamarbeidspartnere, KPMG og Nordea har vært gode støttespillere rundt flere av arrange­ mentene vi har gjennomført. Takk for at dere har bidratt med premier til konkurranser og økonomisk støtte til foreningen. Jeg vil også takke styret i SOB (Studentorganisasjonen i Bodø) for et godt samar­ beid på Campus og sammen setter vi HIBO på kartet i flere sammenhenger. Dere har vært gode sparring­ spartnere i studentpolitikken på campus. Jeg håper at flere studenter melder seg på i studentpolitikken.

Den påvirker direkte dere studenters studiehverdag.

Videre så er jeg veldig fornøyd med det samarbeidet vi har hatt med administrasjonen ved HHB. Dere har kommet med mange gode innspill og har stått bak foreningen i de tider hvor det har trengs.

Når Høgskolen i Bodø forhåpentligvis oppnår uni­ versitetsstatusen til neste år er det også viktig at HHB og HHBS bygger en sterk merkevare for studenter og næringsliv. Jeg tror at veien dit går gjennom at vi er bevisst i markedsføringen av HHBS og HHB ved Universitetet i Nordland, når vi har bedrifts­ besøk og aktivitetsdager slik som Nettverksdagen, Karrieredagen og Børsdagen. Det er viktig å påpeke at vi ligger ved et universitet, men samtidig må vi fremheve at vi er en Handelshøgskole. Vi må fort­ sette å invitere kjente og gode foredragsholdere til å snakke om dagsaktuelle temaer som er av interesse

Anders Sørmo Leder HHBS

for studentene og miljøene utenfor høgskolen.

Rundt disse dagene er det viktig at vi fortsetter å være bevisst med logoeksponering Et annet mål som jeg håper at Handelshøgskolen i Bodø snart når er Equis akkrediteringen som jeg vet at administrasjonen har jobbet hardt for. Equis er et ledende system for kvalitetssikring som utvalgte ut­ danningsinstitusjoner innen økonomi kan oppnå.

Selv om at dette er et kvalitetsstempel som de fleste studenter ikke kjenner til, så er det viktig å oppnå krediteringen fordi at da vet vi at skolen leverer et ut­ danningstilbud som er kvalitetssikret på et høyt nivå.

Lykke til!

Jeg vil på vegne av hele HHBS ønske styret for 2010 lykke til med arbeidsoppgavene de snart skal ta fatt på, og jeg er helt sikker på at de vil lykkes på fore­ ningens vei videre i universitetssatsningen og HHBS’ mål om å markedsføre seg bedre nasjonalt.

Men først nærmer høstsemesterets eksamener seg med stormskritt så jeg ønsker alle studenter ved Han­ delshøgskolen i Bodø lykke til med høstens eksamen­ er, og et fortsatt godt samarbeid med næringslivet!

NY STUDENTLEDER HHBS

Har planene klare Daniel Henriksen (24) trer 1. januar 2010 inn i stillingen som styreleder for studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø.

Av Lisa Milliane Nøtnes I utgangspunktet hadde han ingen planer om å stille til valg som styrelederkandidat.

- Motivasjonen kom etter at jeg ringte rundt til bedrifter for å få dem til å komme til karrieredagen, og fikk til svar at de hadde bestemt seg på forhånd hvilke skoler de skulle besøke. Bodø var ikke en av dem. Noen mente til og med at det ble for langt nord. Dette synes jeg var et lite tilfredstillende svar og hadde lyst til å prøve å gjøre noe med det. Etter mye jobbing ble årets karrieredag en suksess. Vi i styret og karrieredagsutvalget skal jobbe for at det til neste år blir enda bedre, sier han.

Bredde - Jeg håper også vi klarer å få et bredere spekter av bedrifter til å besøke skolen. Til nå har det vært veldig mange revisjonsfirmaer, noe som er bra, men vi må jobbe for å også få bedrifter innenfor felt som verdipapirhandel, olje, energi, eiendomsmegling, bank, markedsføring for å nevne noen.

Vi skal jobbe for å lage gode faglige arrangementer som vekker oppsikt lokalt og nasjonalt.

Dyktige studenter Henriksen som opprinnelig kommer fra Melbu i Vesterålen er fornøyd med det studietilbudet han har fått ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB) og ønsker å videreformidle dette.

- Vi må bevisstgjøre bedrifter på hvor god Handelshøgskolen i Bodø er, og hvor dyktige og

engasjerte studenter vi har her. Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben som styreleder og lover at styret skal gjøre sitt beste for at studentene ved HHB skal få en best mulig studiehverdag og best mulige forutsetninger for å få de jobbene de ønsker seg etter endt utdanning.

Kompetanse regionalt og nasjonalt - Som styreleder ønsker jeg å videreføre det gode arbeidet til det fratredene styret. Vi må få bedrifter til å skjønne at det er studenter fra hele landet som studerer ved HHB og at det er svært mange som ønsker å flytte sørover etter endt utdanning, derfor vil det være lurt av dem å drive rekruttering i Bodø. Vi vil også prøve å få Bodøbedriftene mer på banen. De må bli bedre til å stille opp og vise interesse for skolen og studentene her, sier Henriksen.

Godt studiemiljø Det vil ikke bare være alvor som står på agendaen til den nye styrelederen.

- Det er viktig å fortsette og bygge på det gode studiemiljøet som HHB er kjent for. Dette gjør vi gjennom å ha sosiale eventer som bringer studentene sammen. Det sosiale i studietiden er viktig, og vi vil jobbe for å øke trivselen gjennom spennende og morsomme arrangementer som er tilrettelagt slik at flest mulig av studentene har mulighet til å delta, sier Henriksen med et smil.

Daniel Henriksen Påtroppende leder HHBS

Annonsere i Innova? ta kontakt på: innova@hhbs.no

33

BØRSGRUPPEN

Med stø kurs På Børsrommet ved Handelshøgskolen i Bodø sitter en gruppe studenter og følger med på aksjekursene. Studentene er medlemmer av Børsgruppen, studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø som på kort tid har vokst seg stor.

Av Helen Hillevi Tymi Ruud

- Det finnes en nysgjerrighet for børs og finans blant studentene, sier leder for Børsgruppen ved Handelshøgskolen i Bodø, Daniel Nordqvist.

Medlemstallet øker. Grunntanken med Børsgruppen er å øke studentenes interesse for børs og finans på skolen. Og interessen er der: I 2007, da Børsgruppen startet opp aktivt, hadde foreningen tre aktive medlemmer – nå er medlemstallet oppe i rundt hundre.

- Børs og finans er noe nytt og spennende for studentene. Alle har hørt om aksjehandel, men det er ingen som egentlig vet helt hvordan man gjør det, sier medlem i Børsgruppen, Martin Allstrin.

Børsgruppen arrangerer forelesninger og kurs som er relaterte til finansverdenen. Det er lite fokus på børs og aksjemarkeder i økonomistudiet på Handelshøgskolen.

Derfor er kursene interessante for mange studenter.

Leder av Børsgruppen, Daniel Nordqvist på studentenes eget børsrom.

- Det er interessant å kunne lese markedet og kunne vurdere et selskap ut i fra rapporter og annen data. Det er mye psykiske faktorer i dette også, for eksempel hvordan markedet reagerer på visse tall. Det finnes ikke noe skjema som sier at det kommer til å gå bra for aksjekursen hvis selskapet gjør det veldig bra. Her er det mange variabler som spiller inn, sier Daniel Nordqvist.

Børsrom.

I 2008 etablerte Børsgruppen et eget såkalt børsrom ved Handelshøgskolen i Bodø.

Her kan studentene følge med på aksjekursene, opprette egne kontoer og prøve seg på aksjehandel ved hjelp av PCer utstyrt med programvare som brukes av profesjonelle aktører i aksjemarkedet.

Børsgruppen på nett: www.borsgruppen.no

34

- Det blir noe annet å sitte her enn å sitte med lærebøker.

Her har du mulighet til å teste ut i praksis det du har lært, sier Daniel Nordqvist.

De fleste av studentene i Børsgruppen har handlet med aksjer siden de startet i 2008.

- Vi handler ikke for store summer, men uansett om man går inn med en liten sum, går man rundt med en klump i halsen og må hele tiden sjekke hvordan det går. Hvis man taper penger, så lærer man av feilene sine, sier Peter Skogsrud.

- Det er ikke selve gevinsten som gjelder, men læringen, sier Martin Allstrin.

- Det kommer en dag hvor du har litt mer penger mellom hendene, og har lyst til å ha en alternativ sparing. Da er det litt greit å ha litt innsikt, sier Morten Stray Haugen.

Ekspanderer. Daniel Nordqvist og Børsgruppen har planer om å utvide børsrommet og har fått støtte fra Handelshøgskolen til å kjøpe flere PCer. Børsgruppen skal arrangere flere foredrag med interne og eksterne foredragsholdere.

- Vi kan ikke så veldig mye om børs, og folk er veldig interesserte i å lære, sier Peter Skogsrud.

- Vi var få i begynnelsen, men vi har klart å få med folk og skape noe. Det handler litt om det også, sier Morten Stray Haugen.

Tidsskrift

av student

foreningen

ved Handels

høgskolen

i Bodø

Nr 2 • årgang

20 • nov 2005

DESIGN: INNOVA

Spennend e tider

Energimaster, idelab, gründing Det spirer , innovasj og gror ved Handelshøgskolon og mer til. en i Bodø.

: Innova v/ HHBS,

Tidsskrift av

8049 Bodø

studentforeningen

øgskolen i

ved Handelsh

Bodø

Nr 1 • årgang

21 • april 2006

Returadresse

gi Registrer de et alumninettverkb.no i.hh http://alumn for tidligere

studenter og

til nå har ca

udentene på

Bli med Energi-st

i mulighetenes

rike.

Tidsskrift

av studen

tforeningen

ved Hande

lshøgskolen

i Bodø

Nr 2 • årgang

omer fra HHB

500 siviløkon

ikke studiested og med tidligere adresser, e-post, e kontakten l som inneholder også kunne finne å oppretthold sin egen profi mulighet for ter. De vil gir nettverket og oppdaterer logger seg inn kan kontakte tidligere medstuden ved høgskolen, at alumnene en utdanning med igjen. r, slik at de lett som har fullført Et alumnisystem innebærer å komme i kontakt For studenter Dette kan sine egne kontaktlistesom de kunne ønske studiekamerater. men kan etablere bosted og annet. minst, tidligere mer. Alumnene har mistet kontakten med, interessefelt, stilling med arbeidsgiver, kanskje arbeidssted, alumner ut fra og lignende. rater som de seg fram til andreutfordringer, når du flytter “gamle” studiekame både i kunne søke faglige kan være nyttig samen tid vil studentene personer, når du har studenter. Det til å arrangere har vært i drift med tidligere jobb eller ansette også ta initiativ Når systemet e kontakten når du skal søke Høgskolen vil side, er å oppretthold og så videre. være interessant høgskolen rosjekter fra erk sett med forskningsp et alumninettv i forbindelse oppstart av gjesteforelesere, Tanken bak for mentorer, studenter. forhold til behov er for tidligere menkomster/møteplass

Bodø har startet Høgskolen i registrert seg.

forskningsferd

21 • Nov

2006

Jobb, rekr uttering og internasjo nalisering

DESIGN: INNOVA

et alumninettverk

Oljen i nord

Hva kreves egentlig av dagens studen ut på arbeids ter når de markedet? skal

Annonsere i Innova?

Tidsskrift av

høgskolen

en ved Handels

studentforening

nomi

Studentøko Bør man eie

Innova er Nord-Norges største økonomiske tidsskrift, og gis ut av Studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø (HHBS). Opplaget er 5000, som distribueres til alle uteksaminerte siviløkonomer fra HHB, utvalgte bedrifter, samt studenter ved Handelshøgskolen i Bodø og andre økonomiutdanninger i Norge.

Tidsskrift av studentforeningen

Den redaksjonelle profilen er økonomifaglig, med hovedvekt på Nord-Norge og HHB, studentliv og næringsliv.

Handelshøgskolen

i Bodø

Nr 2 • årgang 24

ved Handelshøgskolen i Bodø

høgskolen i Bodø

Nr 1 • årgang 24

• Mai 2009

• November 2009

Nettverksbygging g i de nye tider

Nettverkets betydnin

ta kontakt på: innova@hhbs.no

bb?

dig med deltidsjo

Er det nødven

Utveksling, forskning og samarbeid

oreningen ved Handels

tforeningen ved

Nr 1 • årgang

Nr 1 • årgang 23 • Mai 2008

Integrasjon og internasjonalisering

Tidsskrift av studentf

Tidsskrift av studen

eller leie bolig?

i Bodø

22 • Mai 2007

DEBATT

Debatt er Innovas debattside. Meningsytringer i debattspalten er ene og alene forfatternes ansvar, og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og Handelshøgskolen i Bodøs Studentforening.

SU har i mange år jobba for å få entreprenørskap inn i skolen og høsten 2007 ble det oppretta et nytt programfag i entreprenørskap og bedriftsutvikling på videregående.

Av Marli Steiro Tronsmoen

Programfaget er en valgmulighet for elever fra alle programmer og er en viktig SV-seier. Allerede våren 2005 foreslo SV på Stortinget å opprette et slikt entreprenørfag, men samtlige andre partier var i mot.

Da var det bare SV som mente at det var nødvendig for norsk arbeids- og næringsliv å styrke kunnskapen om verdiskaping, nyskaping og innovasjon i skolen.

Det nye faget bidrar nå til å knytte opplæring i skole og arbeidsliv tettere sammen.

Mange norske høyskoler og universiteter tilbyr nå også entreprenørskap som egen grad eller som del av egen grad. I tillegg jobber organisasjonen Ungt Entreprenørskap for å gi elever og studenter kompetanse og erfaring i å etablere egne bedrifter, og SV har fått gjennomslag for å øke deres bevilgninger for å styrke entreprenørskapskulturen over hele landet.

Et anna aspekt som jeg syns er viktig å få økt fokus på er at kvinner er underrepresentert blant entreprenører i Norge. Kvinner sitter på mye gründerkompetanse som Norge ikke kan la være å utnytte! Tre av fem studenter ved universitetene er jenter, og det er på høy tid at kvinner også får en større rolle som entreprenører.

Også her har SV fått i gang forbedringer. Regjeringa har blant anna bedt Innovasjon Norge, Norges forskingsråd og SIVA prioritere kvinner som målgruppe og jobbe aktivt for å øke andelen kvinner i alle program og tjenester. Men det kanskje viktigste tiltaket er at man har innført rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent dekning inntil 6 G for selvstendig næringsdrivende. Det fjerner et hinder som nok har gjort at mange unge kvinner har kvia seg for å bli selvstengig næringsdrivende og det er også viktig for mange unge menn. SU syns det er viktig at selvstendig næringsdrivende, både mødre og fedre, skal kunne kombinere jobb og omsorg for barn.

Kommentar til Høyre

»»

Jeg synes at det nesten er litt komisk å se at Unge Høyre plutselig nå har begynt å bli opptatt av Ungt Entreprenørskap og det å få mer grunderopplæring inn i skolen, ettersom de jo var i mot det nye entreprenørfaget da de selv satt i regjering. Det er lett å bli for noe som andre har gjennomført når man ser at det fungerer, men her er det ikke Høyre som har gått foran, men tvert i mot SV. For oss i SV handler dette om demokratisering av kunnskap. Det handler om at man gjennom en aktiv statlig politikk kan legge til rette for at ungdom uavhengig av klassebakgrunn skal kunne få utløp for skaperlyst og få iverksatt sine ideer gjennom å starte egen virksomhet, selv om de ikke har slekta full av andre selvstendig næringsdrivende.

Høyres skattelettepolitikk har vi sett før at kommer de aller rikeste til gode. SV har i stedet sørga for skatteletter til de med lavest inntekter, tatt inn mer fra de store bedriftene, de som ofte utkonkurrerer ungdom som prøver å starte opp noe nytt, og har hatt mer penger å bruke på en styrking av velferden. Sist Høyre satt i regjering kutta de i velferden for å finansiere sine skatteletter, og vi så at det var nettopp ungdom som tapte på Høyres overklassepolitikk. SV har i stedet nettopp satsa på en styrking av skolen, en aktiv næringspolitikk for hele landet, og bedre velferd også for kvinnelige grundere.

Jeg synes Unge Høyre bør følge bedre med. Mens Høyre ikke gjorde noe for kvinnelige grundere da de satt i regjering har SV som et feministisk parti som alltid har med seg likestillingsperspektivet, fått gjennomslag for at selvstendig næringsdrivende kvinner får rett på fødselspermisjon. Dette er god SV-politikk og her har tydeligvis ikke Unge Høyre satt seg inn i hva vi faktisk har fått til.

36

DEBATT

For Høyre er det viktig å legge mest mulig til rette for at folk kan starte opp sine egne bedrifter.Vi kan ikke vedta arbeidsplasser, de må skapes av folk med tro på seg selv og med vilje til å satse. Derfor må politikerne i Norge også møte de som starter bedrifter med en hjelpende hånd, ikke med økte skatter, reguleringer og forbud. Med dette utgangspunktet er det en rekke ting vi ønsker å gjøre for at flere skal ta steget fult ut og starte egen bedrift.

Av Henrik Asheim

For å gjøre oppstart av bedrifter enklere må skjemavel­ det reduseres. Det kan virke skremmende for gründere og nyetablerere og tar for mye tid fra produktive opp­ gaver. Dessuten er det kostnader forbundet med dette som er belastende i en oppstartperiode og for den saks skyld også senere. Det kan ikke være sånn at utfylling av skjemaer skal ta mer tid enn å skape verdier og ar­ beidsplasser.

Helt konkret må revisjonsplikten for små aksjeselskaper oppheves og dermed bli frivillig.

I tillegg må aksjeloven forenkles slik at det blir lettere å etablere seg og lavere krav til kapital og ansvarsforhold.

Alt for få kvinner velger å starte for seg selv. Dette har en sammenheng med de dårlige vilkårene kvinner som får barn har nå de er selvstendig næringsdrivende. Derfor må de få like rettigheter knyttet til foreldrepermisjon og barns sykdom som ansatte arbeidstakere har i dag.

Det er viktig at bedriften får beholde mer av sine egne penger slik at eieren kan bruke dem på å utvikle nye produkter, ansette folk eller spare til dårligere tider.

Derfor må skatter og avgifter reduseres, slik at egenkapi­ talen i bedriftene ikke reduseres ved skattebelastninger.

Formuesskatt på papirverdier på bedrifter i oppstartog utviklingfasen kan være et element som hemmer utviklingen av bedriften og svekker tryggheten for ar­ beidsplassene.

Det holder heller ikke at bare nasjonale myndigheter har fokus på å tilrettelegge for nye bedrifter. For at også kommunene skal ha dette viktige fokuset må det bli mer interessant for kommuner å legge godt til rette for næringsvirksomhet ved at kommuner får beholde mer av den skatt selskapene betaler inn, kalt selskapsskatten. I dag går denne til staten, og dermed er det mer lukrativt for en kommune å skaffe boliger fremfor bedrifter. Ved å gjøre det lønnsomt for kommunestyrene å fokusere på verdiskaping, vil også flere grundere møte en åpen dør i sin kommune.

»»

Høyre vil stimulere til grunderånd og kunnskap om næringslivet gjennom bl.a. Unge Entreprenørskap, ord­ ninger som tekniske og allmenne fag og tettere kontakt mellom skole og næringsliv. Det er viktig at flere venner seg til tankegangen som trengs for å drive en bedrift. At næringslivet tar en større del i utdanningen vil også være svært positivt. Derfor bør entreprenørskap bli en del av utdanningsløpet også innenfor de tradisjonelle offentlige omsorgsyrkene. Fremtidens grundere vil også produsere velferdstilbud som eldreomsorg tilpasset den enkelte el­ dre.

Kommentar til venstre

Det er alltid interessant å se politikere fra ven­ stresiden sitt syn på næringsliv og innovasjon. Det trekkes ofte opp gode formål som ekstra fag eller økte bevilgninger over statsbudsjettet. Dette il­ lustrerer et fundamentalt forskjellig syn mellom høyre- og venstresiden på hvordan samfunnet fungerer. Mens SV mener staten skal sørge for innovasjon gjennom statlige bevilgninger, mener Høyre at det viktigste er at staten ikke bidrar til å begrense eller kvele innovasjonen i utgangspunk­ tet.

Den største utfordringen i dag er at vi har et skat­ tenivå og et byråkrati som ikke bidrar til nye idéer, som aktivt sørger for at færre tør å satse og som straffer deg dersom du lykkes. SVs største innv­ ending mot skattene og byråkratiet er at vi ikke har nok av det.

Hvis du er i 20-årene og vil starte din egen bed­ rift må man først gjennom et stort skjemavelde. Så må man betale avgifter på det meste av det man trenger, inkludert arbeidskraft. Hvis idéen inklu­ derer produkter fra utlandet, møter man ofte på tollmurer som skal beskytte norsk industri. Og hvis man på tross av dette skulle lykkes, blir man møtt med formueskatt og toppskatt. Hvis bedrift­ en virkelig går bra, og man vil at den skal gå videre til sine barn, må man betale arveavgift. Alt dette for at for eksempel det statlige Innovasjon Norge skal få inntekter nok til å investere i det markedet egentlig vil investere i.

Bildet er likevel ikke helsvart. Det finnes mange bedrifter som går godt i Norge i dag. Men målet må uansett være at hvis du er ung og har en idé, skal du ikke måtte kjempe i oppoverbakke. Det er ikke statens oppgave å være et hinder for deg. Det er bra med initiativ. Det er bra med innovasjon.

Det er bra at flere mennesker i Norge lykkes.

Derfor vil Høyre fjerne formueskatten, fjerne arveavgiften, senke arbeidsgiveravgiften, øke innslagspunktet for toppskatten og forenkle skjemaveldet. Det vil ikke regjeringen. Først og

fremst fordi denne regjeringen ser på det offentlige som godt og trygt, og på det private som farlig. Det er en innstilling som ikke bidrar til innovasjon, men som bidrar til å kvele den. Dersom dette ikke er en del av politikken i Norge er det heller ingen grunn til å satse på det. Jeg er helt sikker på at vi skal sam­ menslutte oss disse.

37

DEBATT

Debatt er Innovas debattside. Meningsytringer i debattspalten er ene og alene forfatternes ansvar, og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og Handelshøgskolen i Bodøs Studentforening.

- Myten om styring og kontroll.

Om økonomiske og organisatoriske sammenbrudd Kan kompleksitetetsforskningen bidra til å forstå fremveksten og håndteringen av økonomiske og organisatoriske sammenbruddssituasjoner, slik som finanskrisen og influensa-krisen?

Stig O. Johannessen Førsteamanuensis Gruppeleder, Forskningsgruppe for ledelse og organisatorisk kompleksitet (NORCORE) Handelshøgskolen i Bodø stig.ole.johannessen@hibo.no

Mange erkjenner at ny kunnskap kreves for å forstå aktuelle og utbredte kriser som pågår. Kan nyere kompleksitetsforskning bidra til dette? Antakelig, men mye av kunnskapen om dette er lite kjent i de etablerte fagmiljøene innen økonomi, samfunnsvitenskap og organisasjonsfag.

til å sortere informasjon om flere hundre tusen substanser som kunne brukes til en vaksine, noe som bidro til å fremskynde dette arbeidet og dermed begrense pandemien.

Men hva med større informasjonskatastrofer? Hva skjedde da flere banker og finansinstitusjoner i USA kollapset på kort tid ved inngangen til den globale finanskrisen? Er utviklingen av slike organisatoriske sammenbrudd i virkeligheten informasjonskatastrofer?

I forskningsgruppen NORCORE ved HHB er vi bl.a. interessert i å finne ut om større IKT-prosjekter og andre typer organisasjonsprosjekter kan egne seg for å få mer kunnskap om hvordan disse effektene arter seg. Resultatene fra slik forskning vil kunne ha stor betydning for ledelse og organisering, spesielt i større prosjekter, virksomheter og institusjoner som er sterkt IKT-integrert. Dersom den pågående finanskrisen tolkes som en makro-informasjonskatastrofe er den nært koplet til informasjonskompleksifisering og høy grad av informasjonsavhengighet muliggjort av globale IKT-nettverk. Kunnskap om disse prosessene vil ha stor betydning for forståelsen av blant annet økonomiske beslutningsprosesser i svært komplekse sammenhenger.

Forskning om kaos, kompleksitet og radikale endringer viser at kriser er normaleksempler i en kompleks verden. Hyperutveksling av informasjon og kunnskap gjør at slike kriser antakelig vil opptre hyppigere enn før. Vi kan kalle dette informasjonskatastrofer, det vil si sammenbrudd av rutiner, oversikt og meningsfylt informasjonsflyt på grunn av for mye informasjon.

Muligheter for mange mennesker til å påvirke hverandre samtidig, gjør at det kontinuerlig produseres uoversiktlighet, usikkerhet, uforutsigbarhet og begrensede muligheter for kontroll.

Erkjennelsen av at vi lever i en kompleks verden gjør at det er behov for å redefinere den økonomiskadministrative grunnideen om styring og kontroll i organisasjoner. Etablerte teorier innen økonomi, sosiologi og organisasjonsfag har problemer med å forklare komplekse fenomener fordi man fastholder tanken om at økonomisk aktivitet er et system som kan kontrolleres. Det økonomiske fagområdet hviler på spesielle forestillinger om kontroll, hvor det man leter etter er regler for hvordan det økonomiske systemet utvikler seg. Denne tanken ble skapt i en tid hvor troen på naturvitenskapene var stor. Alt, inkludert menneskelig aktivitet, kunne behandles etter de samme vitenskapelige prinsipper – som et kontrollerbart system. Politikere og andre mektige personer trengte denne kunnskapen for å ta beslutninger, og deres beslutninger hadde større innvirkning i folks liv, som stort sett var mer oversiktlig og begrenset enn de er i dag. Dette premissleverende samarbeidet mellom systemtenkende økonomer, samfunnsvitere og politikere, er fremdeles så utbredt at det kan vanskeliggjøre nytenkning innen disse fagområdene.

Likevel synes stadig flere å erkjenne at det er på tid å forlate den dominerende antakelsen om at “det økonomiske systemet” som helhet kan beskrives som et dynamisk likevektssystem hvor fundamentale økonomiske lover styrer prosessene med stabilitet og forandring uavhengig av tid og rom. Det er ikke lenger holdbart å tro at økonomiske sammenhenger er grunnleggende sikre bare ispedd en del usikkerhet med opphav i tilfeldigheter. Tradisjonelt har målet med økonomisk teoretisk kunnskapsutvikling vært å

Slike katastrofer skjer sannsynligvis stadig vekk i liten skala i organisasjoner. Midlertidige organisatoriske sammenbrudd kan håndteres raskt av menneskelig samhandling, hvor lederskap og koordinering er helt avgjørende. Vi kan tenke på organiseringen av vaksinasjonsprogrammet for svineinfluensaen som et eksempel. Det er ingen tvil om at det har vært mange informasjonssammenbrudd i løpet av høsten.

Men det er ikke nødvendigvis på grunn av mangelfull informasjon. Det er snarere på grunn av for mye informasjon. Samtidig ”går det seg til” gjennom en rekke koordinerende tiltak.

Ved utbruddet av fugleinfluensaen ble det globale GRID-datanettverket tatt i bruk. Nettverket er utviklet for bearbeiding av tunge datamengder fra kjernefysikksenteret CERN i Geneve. Det ble brukt

Debatt er Innovas debattside. Meningsytringer i debattspalten er ene og og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og Handelshøgskolen i Bodøs

38

alene forfatternes ansvar, Studentforening.

redusere usikkerheten så mye at man kan se bort fra den. Man har villet sitte igjen med statistiske utjevninger og strukturerte og forutsigbare mønster for bruk i modeller og beslutningsgrunnlag for ulike mektige aktører.

Kompleksitetsforskningen viser hvorfor dette er problematisk, spesielt når det er snakk om mange mennesker som opererer uavhengig av hverandre, men likevel med en viss kontakt, slik tilfellet er i dagens verden. Mennesker er både avhengig og uavhengig av hverandre på samme tid. Spontanitet og skjulte motiver gjør at menneskelig variasjon både er historieavhengig og radikalt uforutsigbar. Dette er ikke tilfeldig, men kan oppleves tilfeldig sett fra den enkelte aktørs ståsted. Å jevne ut menneskelig variasjon og behandle den som tilfeldig og neglisjerbar statistisk “støy” er ikke et holdbart utgangspunkt for å forstå dynamiske prosesser. Kompleksitetsforskningen viser at det nettopp er ikke-jevne handlinger som kan eskaleres opp til store og radikale forandringer, sammenbrudd, og andre overraskende begivenheter. Et eksempel er når handlingene til en enkelt ansatt i den franske storbanken Societe Generale påfører dem tap på over 40 milliarder. Hvor i statistikker, modeller og prognoser skulle man på forhånd se etter dette? Det skjedde også på tross av alle generelle kontrollrutiner i banken.

Et annet hovedproblem med etablerte teorier er forestillingen om at noen aktører - de mektige - kan sitte utenfor systemet, som de selv er aktører i, og styre det gjennom sine rasjonelle beslutninger og rutiner. Det er som om økonomisk aktivitet bærer noen som helst likhetstrekk med å være en båt eller et kjernekraftverk hvor operatører sitter og styrer og kontrollerer prosessene som foregår inne i systemet. Man forutsetter at stabilitet er knyttet til at ”noen” har kontroll, mens ustabilitet er knyttet til kaos, hvor alt er ute av kontroll.

Vi bygger nye tradisjoner...

La oss ta Norges Bank sin rentesetting som eksempel. Realiteten er at noen få mennesker i en lokal gruppe ansatt i spesielle posisjoner i Norges Bank beslutter hvilken pris banken skal ha på pengene sine som et resultat av påvirkning fra noen få andre mennesker og ellers studier av statistikker og prognoser. En del mennesker blir påvirket av denne beslutningen, men de fleste blir også påvirket av mange andre forhold. Alle disse menneskenes påfølgende handlinger og konsekvensene av dem vil være helt uforutsigbar i forhold til den aktuelle beslutningen om rente. Det er med andre ord lite med rentesettingen som har noe å gjøre med styring og kontroll, selv om det blir hevdet det motsatte.

I mer enn 110 år har Nordlandsbanken opparbeidet seg en unik kompetanse om nordnorsk næringsliv og fiskerinæringen.

Det er i det hele tatt stadig mer av det vi erfarer i dagens verden som ikke møter betingelsene, eller oppfyller ordbruken, som etablert økonomisk teori forutsetter. Hvis alle er avhengig av hverandre, i stor grad uten å ha direkte kontakt med hverandre, kan ingen vite noe om konsekvensen av denne interaksjonen. Hvordan kan vi da tro at små grupper av mektige personer rundt omkring kan ta beslutninger som får enkle oversiktlige konsekvenser?

Erfaringen er snarere at de mektiges beslutninger har svært kort rekkevidde med svært uoversiktlige og uforutsigbare konsekvenser. Det finnes altså ingen påviselige grenser for hvor og hvordan beslutningene innvirker på den totale utviklingen.

Nærhet til markedet, lokal beslutningsmyndighet og høy kompetanse er nøkkelord som kjennetegner Nordlandsbanken.

Det er grunn til å tro at dagens virkelighet er muliggjort gjennom en ekstremt stor grad av mellommenneskelig kommunikasjon og spredning av informasjon.

Mulighetene er store for at små forskjeller mellom mennesker kan forsterkes opp til store konsekvenser og utbredte mønster som ingen hadde tenkt på eller ønsket. Dette opprettholder en konstant grad av radikal uforutsigbarhet som ikke kan fjernes og som alltid vil gi opphav til nye kriser og overraskende hendelser. Men paradoksalt nok er det også den store graden av kommunikasjon som gjør at kriser antakelig kan håndteres og dempes mye raskere enn tidligere.

Muligheten for omfattende koordinering er mye større.

Vi er en engasjert lokalbank med storbankens muligheter.

Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet

Når vi sier at vi har en åpen og global økonomi, sier vi bare at muligheten for mennesker til å ha kontakt med hverandre er store. Det nye med vår tid er globale teknologier (internett, mobil og media), antall reiser, global økonomisk aktivitet, og omfanget av demokratisering med økende antall mennesker som beslutter og påvirker hverandre. Dette gjør at myriader av mennesker er deltakere i et omfattende globalt samspill hvor det er helt umulig for noen enkeltpersoner eller gruppe å ha kontroll, uansett hvor mektige de er. Å tro at noen mektige eller en spesiell ideologi har “skylda” for økonomiske kriser, og at noen andre mektige og andre ideologier skal redde oss fra at dette skjer i fremtiden, er grunnløst. Det er uforutsigbare endringer i svært mange menneskers handlingsmønster i relasjon til andre som trolig er opphavet til både fremveksten og håndteringen av større kriser, og det vil ikke forsvinne med det første. Ingen kan heller kontrollere slike endringer, men vi kan forsøke å forstå dem og påvirke dem.

Våre rådgivere har lang erfaring med å finne produkter og tjenester tilpasset ditt firmas behov.

Kontakt oss på tlf. 08900 www.nordlandsbanken.no

39

Returadresse: Innova v/ HHBS, 8049 Bodø

Registrer deg i alumninettverket

http://alumni.hhb.no For studenter som har fullført en utdanning ved høgskolen, gir nettverket mulighet for å opprettholde kontakten med tidligere studiested og ikke minst, tidligere studiekamerater.

Et alumnisystem innebærer at alumnene logger seg inn og oppdaterer sin egen profil som inneholder adresser, e-post, arbeidssted, stilling med mer. Alumnene kan etablere sine egne kontaktlister, slik at de lett kan kontakte tidligere medstudenter.

De vil også kunne finne “gamle” studiekamerater som de kanskje har mistet kontakten med, men som de kunne ønske å komme i kontakt med igjen.

Når systemet har vært i drift en tid vil studentene kunne søke seg fram til andre alumner ut fra arbeidsgiver, interessefelt, bosted og annet. Dette kan være interessant når du skal søke jobb eller ansette personer, når du har faglige utfordringer, når du flytter og lignende.

Tanken bak oppstart av et alumninettverk sett fra høgskolen side, er å opprettholde kontakten med tidligere studenter.

Det kan være nyttig både i forhold til behov for mentorer, gjesteforelesere, i forbindelse med forskningsprosjekter og så videre. Handelshøgskolen tar også initiativ til å arrangere sammenkomster/møteplasser for tidligere studenter.

Meld deg inn nå!