NO1 - Psykisk helsehjelp der du bor, NPF 10-09, hefte til komm

Psykisk helsehjelp der du bor En veiviser til kommuner som har lykkes

Fakta om psykisk helse

«Det må utvikles et bedre tilbud til ­eldre og yngre med ­lettere psykiske lidelser.»

l Cirka en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet

av et år.

Kilde: Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001-2009)

l Åtte prosent av barn og unge er til enhver tid rammet. l Angst og depresjon er de hyppigste lidelsene.

Regjeringen vil: * bygge ut lavterskeltilbud som skole­ helsetjenesten og helsestasjonene for å kunne behandle barn og ungdom på et ­tidlig tidspunkt * sikre at voksne får et lavterskeltilbud for å forebygge alvorlige psykiske lidelser.

l Psykiske lidelser medfører flere tapte arbeidsår ved

uførepensjon enn noen annen sykdomsgruppe. l 13,8 prosent av sykefraværet i siste kvartal 2008

skyldtes psykiske lidelser. l Folkehelsinstituttet anbefaler blant annet å styrke til-

gangen til behandlingsalternativer utover psyko-­ farmaka.

Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 2009: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv

4 NYHETER

Kilde: Politisk plattform for flertallsregjeringen (Soria Moria II)

Tirsdag 6. oktober 2009

OM

VÅR NYE FOLKESYKD

Søndag 11. oktober 2009

KOM

MENTARER FOREBYGGELSE. Mye er bra i tilbudet til psyki Både den enkelte pasient og samfunne sk syke, men det satses for lite på forebyggelse. t vil tjene på en ny kurs.

3

flere Depresjon stjeler en n no yrkesaktive år en lge annen sykdom, ifø t tte Folkehelseinstitu en folkesyker depresjon likevel dom her? depresjon i – Det er ikke mer land. Men i Norge enn i andre oppmerkmer Norge har vi nok problemesomhet rundt dissefor det. Vi er ne, og større aksept lenger i å litt kanskje kommet depreanerkjenne og akseptereom, slik sjon som en folkesykdDessuten også WHO har gjort. e av gleer livskvalitet, opplevels en dimensjon de og tilfredshet INGEBORG MOE g av riksom er relativt uavhengi JUNE WESTERVELD ikke bor i et man fremt så og depresjon dom, få en fattigste land, sier Han mener angst Halvparten av oss vil om. Ver- av verdens livet. er Norges nye folkesykd (WHO) Holte. psykisk lidelse i av løpetvåre nye får innvilget er I dag er de som av psykisk dens helseorganisasjon Angst og depresjon og pekt på at Folked på grunn har alt slått alarm, folkesykdommer, ifølgeartikler ni år yngenkeltdiagno- uføretryg depresjon er den r flest tapte lidelse i gjennomsnitt helseinstituttet. I flere en se på Rundt halvparten det av den norske befolknin enn de som blir uføretryg sen som forårsake fremover vil Aftenpost– dette g vil rammes av en vestlige delen re grunn av somatiske sykdompsykisk lidelse i løpet friske leveår i den på hvordan – og hvorfor av livet. Én av fire av verden. vil få angst, én av rammer oss. er landets mer. depresjon fem får depresjo – Psykiske lidelser – Debutalderen for dette blir ner. og kosat gruppe ILLUSTRASJONSFOTO: BILL serie betyr sykdoms Det VARIE dyreste andre enkelt- synker.og dyrere, sier Holte. ter mer enn alle er særlig de- dyrere Det er. sykdomm samfunnet De siste ti Koster milliarder. presjon som koster angst og almilli.

20–30 med brukt sammen er det hun brøt mye. Sammen det den hyp- årene kroner på å bedre det psyvar bare 16 år da andre barn som sliter. koholmisbruk er arder Jartrud Sofie Frafjord vil nå hjelpe og lidelser.

INGUN A. MÆHLUM gjennom FOTO: hjelp, net, psykiske hun helsevese pigste av alle Heldigvis fikk psyfører gjer- kiske ingsplanen for Den debuterer tidlig, r, og Opptrapp Ifølge Holte har det sykefravæ sykdommer, med helse. ne til langvarig en Men depre- kisk rettet spesielt mot barn og 60 og 70 milliarde prislapp på mellom ser og mange enslige, tilbakefall er vanlig. r kroner årlig. tilfeller vært psykiske nærmere etter i og de alvorligste sømmene. Det må sjon kunne i mange lettere depresjon en og vi kan be- unge er . Men for folkehels liStigmatisert. Men 100 prosent på alle være greit ikke å yte vært forebygget, psykoser og andre til tunge depresjoner, (baren hatt effektivt, sier lidelsene livets arenaer hele alvorlige lidelser. første rekke om kronerdette handler ikke i den. Det behandling fra Bup en handle det ganske tihar opptrappingsplan entene er ikke en krever imidlertid Pasien), og øre. Det handFrafjord (27) atrisk han. ensartet gruppe hvor et arbeidsliv ler om mennesker. og ungdomspsykiatri Da Jartrud Sofie hvor det er rom for Holte. ten effekt, mener en standardbehandli utmattet, sli- netrekke inn som engasjermennesker som ikke son som inngår i Bak hver eneste pervar 16 år, var hun ønsker å gi det meste voksen venninne – I dag må vi også med godt resultat. ng kan tilbys alle statistikken skjuler Han hadrsoner håpløshet. av sin tid til arPsykiske lidelser defineres seg et menneske, det ten og kjente bare å late som te seg, og noen nøkkelpe Halve befolkningen.n «Psy- andre perspektiver. Planen ing, beidsgiver. plager som bærer med seg heltDen enkelte pasient en samfamilie, mildere med fra år alt hun forebygg to venner som Etter kolleger som hver og Utad forsøkte og delegger nå frem rapporteEt folke- de ingen mål om Men helt avgjøren for og årsakene til at unike livserfaringer, dag viste en på skolen. søkonoseg klar de for å lykkes med fobier og lettere angstden enkelte blir syk, og ikke minst i sjelen, føler på kroppen, ANNE HAFSTAD, kommentato e ingenting. FasadenMen på inn- taleterapi følte hun forebyggelse av psykisk kiske lidelser i Norge: folkehelse og samfunn omfattend til som er første elser satsinoftest hva r på For ngen. dette se en kombinasjon av presjonslid handler sykdom, er endom. Den personlig sterk og flink jente. forferdelig å avslutte behandli ringer i holdning helseperspektiv». einstituttet mi. Når vi nå skal av schimange faktorer. Noen av e lage foene til psykisk syke FOR FØRSTE GANG og alvorlige tilstander disse er gjengs for disse menneskene smerte og fortvilelse fortsatt råder videre, må vi kunne emål siden følte hun segProblemene som gang har Folkehels gen har norske mange, som opplever, Det i forskning store – forskere andre lig satt sammen all tilgjenge er vanskelig gen. folkehels deler av befolknin zofreni. ikke.

De brydde seg. alene og ensom. samlet all tilgjenge rebyggingsmål, Da vil det bli noe lig forskning og å forstå uten selv å ha vært i situasjon noen helse. var atom opp over flere av den statistikk lettere for den ensøkonomiske mål vår hadde tårnet seg virkelig hjalp meg, rne mine Rundt halvparten rammes i Norge om vår psykiske og psykiske helse. Resulta- Det blir ikke enklere av at psykiske en. kelte å ta tidlige signaler Nødvendig tilpasnin Akkurat beskriver og samfunn hun ikke å vætet er til dels dyster på behandle g. Mer enn år. Til slutt klarte Statusrapporten lidelser er, også for psykisk helse. norske befolkning vil løpet av og lesning, men gir også ser fortsatt er stigmatisert. Det er lidel- hjelp, og det vil bli lettere alvor og søke annet medisins snitankene på skolen,brydde om meg i et seg usedvanl k fagfelt er individuei noe dessfor dem som verre ikke like stuerent igå godt vi skal få ned blodtrykk re alene med de vonde står en venn av en psykisk lidelse hvor vanlig psykiske utgangsp som rundt Det bry vurderin har lle ned å unkt få hjelpe. det vi verdt for å ger og behandli sammen. nser må stake varut veien videre syk som å bli rammet å være psykisk meg at jeg lenger, og brøt livet. og hvilke konsekve vået i befolkningen, vil gi færl- innen det psykiske og omega for et vellykketngsopplegg alfa av hjerteinfarkt et: bli et positivt lærteom. Skamme n, skyldføle helsevern Det av beler benbrudd. Det et. behandlingsreskulle vise seg å seg for det norske samfunn Bedre tilgjenge depresjonsnivået. Holte.

Omtrent en tredjedel t krisultat. Det finnes legger ekstra sten elselvbildet Tørre fakta ikke en felles løsning byrden for mange til og det dårlige slår fast at rundt vendepunkt. alene er langtfra lighet. Holdninger re depresjoner, sier at psykisk folkningen ville tilfredsstil for alle, selv ikke som allerede sliter i møte halvparå gå på en sen nok. n av den tensin av kraft lidelse i den norske innen samme diagnose hverdagen. i gradvis – Det var som lavterskeltilbud hvor Det må etableres Han har regnet ut , Omtrent halvparte vil ramteriene for en psykisk Derfor må behandli sliten og mistet Oppleverbefolkning vil rammes av en norske samgen deres. tilgjengelighet er psykisk ngen av psykisk syke.

Nå er det mer åpenhet omsorgen lidelse smell. Jeg var uendelig norske befolknin stikkordet. Når terskelen lidelse koster det 70 milliarjeg i løpet av livet. Omløpet av et år. tilpasses den enkeltes føler så ikke vit- med og forståelse i lidelse og e ting ennå, hos den enkeldag enn for bare få tredjedel og orket ikke mer. Jeg og hadde jeg vanskeligtrent mes av en psykisk te for å søke hjelp av befolkningen vil funnet mellom 60 det første møtet med behov. Da blir ofte alene. år siden, men det Angstlidelser, depresjon i utgangspunktet le kriterien takle det Dette anslaget fyl- fortsatt en må er behandlingsappae for tive er de tre sen med noe lenger, en psykisk lidelse i løpet av livet. høy, kan ikke behandli er der kroner årlig. ger som den i ikke at jeg av ratet avgjørende alkoholavhengighet i løpet holdning lang vei å gå. Samfunnets konstruk og alkoholett år. ngsapparatet for hvordan det går vonde følelser inne Én av fire på beregnin har lært meg lidelsene. sterke Angst, depresjon fremstå Jeg er , vil bygger kan oppleve lepsykiske å også ger som dere. for vitil prege hvordan den en Berlinmur man angst, vanligste all lyst mens énutfordrin en gjorde enkelte av fem vil oppleve å håndtere må pasmeg. Det sugde ut misbruk er vanligst. sere før man når britiske regjering angst, sterDet synes åpenbart depresjon. Et vegrer håndterer sin sykdom. Mange jeg med måter frem. er hovedsom er tilpasderfor mye i tunnelen Én av fire vil oppleve meg at løsningen ikke er imidlerti seg for å søke ve. I tillegg strevde Det var på og føler lys det en fare i å sykeliggj Samtidig ligger , Psykiske lidelser flere år siden, og Den største . ut, er en resept på antidepr d at antallet urolig. som tredjedel av veldig svart sårammes øre alle som har én av fem depresjon det ligger i sykdommhjelp. Noen fordi nå. Det av slike essiva, og/eller spisingen, og sov årsak til rundt en en tung periode. set norske forhold. fø-lidelser ser ut til å langvarig sykmeldi rtjenesbra. Det slik jeg frem- kere det gikk Ingen at det er være det vil si til veldig stabilt. ikke orker. For mangeens natur at man ng, slik mange oppen stor kontrast til alle uføreytelser, langt liv være forskåne vil gjennom et Ingenting tyder på posten er tapt arbeidsfo lever når de Jartrud. men en av ifter.

Norgetakknem stemplet som psykisk er faren for å bli er kåretlighet sto på utsiden, forteller rundt 100 000 personer. til te. Det er en naturlig t for sorg og smer- vil være lett kontakter fastlegen sin. Det noen endring i forekomst ler jeg en enorm te, deretter trygdeutgdet finnes syk med alt det bo i. Likevel er vår verdens beste land å å felle en knusend del av et levd liv. på at kan hun. peker innebære sier psykiske lidelser i befolkninfor, Han mentale Utfordrin e dom , grunnen. Mennesk ferover noen fastlegers helse i ferd gen blir tor som e og beDet er gått med å bli t åreneravhun ene nær en som viser praksis, men det måter å forebygg Reddet av Bup. vårtønsOm halvanne i fare for å utvikle å finne dem som står blir for enkelt. gen de siste tiårene.

– Det er ingen enkeltfak lands største helsetegn . Da får en de- mange krisen og den psykisk sykdom så utfordrin Å vite hvilke psykolog For hva skal de gjøre dom, kan av samme på psykisk sykger, som over ti år siden I dag er 27- dig utdannet lig som mulig, i verden kan forklare at mange mange ri- handle depresjon. tid- pasienten r når Fredag 16. oktober 2009 for øvrig. Verfakta sitter der, være på vakt egne erfaringe helseorga bruke te det de ser, eller grunn delvis fornek- tig behandli og sørge for at de får riknisasjon dype depresjonen. ms psyko- ker hun ådens presjon. Det er veldig og en av signaler man skal søke hjelp, spesialister å henviseog legen ikke har vike unna i stedet opp og (WHO) har slått hver å fange bør at dårlig med ta opp problemene for å gen enkel ng tidligst mulig. Det er inpsykisk helse forårsakefaståringen fra Midt-Tro or og selv i arbeidet sikofaktorer, og mot og når man er så lang at det hele til, eller ventetiden oppgave. med det vondt. flest taptehar virkning. Men r Når divisjonsdirektør den det gjelder. friske fremstår som menviktig måte. logistudent, tobarnsm leveår, og her hjemme vi har sett vellykkedMen det er mulig slik ingsløst? hjelpe barn som dem har en liten en.no Arne Holte ved for ungdom7. oktober seg opp, at er én Da er piller og sykmeldi stjeler depresjon e eksempler på in2009 Folkehelseinstitutt ingeborg.moe@aftenpost en ressursperson n bleOnsdag nen hjerte- og karsykdo flest yrkesaktive år. det er når de hoper ng ofte eneste løsning. psykisten.no Den nye rapporte Holte. orde for at det må et, her i avisen tar til june.westerveld@aftenpo som sliter. Redninge 1970-tallet har «Preventmmer. Helt siden n risikoen øker, sier kåret til versatses langt mer på Når forskere påpeker Norge: Et folkehels «Psykiske lidelser i ion rebyggels is fobetter at noen – Norge er på ny i. Hvorfor cure» than e av psykiske lidelser, psykisk vært en sentral del syke blir sykere av bo kehelseinstituttet eperspektiv» fra Foler jeg av de nasjonale sykmelding, og manhjertens enig. Da strategiene for bekjemp anslår dens beste land å ge ender på uføretryg må elser nå koster samfunn at psykiske lidelse av hjerte- og vi lever i, med mye man gå samfunnet d uten engang å ha kardødsfall. Det har et mest av alle blitt vurdert av spesialist stress, høye krav beid og fritid, arbeidsle i ar, vitner det om behandlingsmeto sammen med nye en helsetjeneste for dighet, skilsmisder, «Når terskelen for å søke Nå er tiden overmodgitt resultater. har mye å hente på psykisk syke som en for at psykisk hjelp er høy, kan ikke drev nytt. For det får et tilsvarende handler om mange å tenkeHalvparte behandlingsapparatet sykdom fremstå som en Berlinm City sviktet da skipet unn av oss vil løft. mennesker og deres C Ankeret til Full Psykiske lidelser liv. ur man må passere før else i løpet av livet. få en psykisk lid31. juli. Men tekniske er ikke én sykdom, anne.hafstad men et bredt spekter av og grunnstøtte at det ikke var noe galt man når frem» n.no Angst og depresjon@aftenposte er på våre av lidelser tyder nye er folkesykdo i som kan Følg fremstå svært ulikt, dersøkels en mann Anne Hafstad ifølge Folkehelseinstituttet mmer, og som spenner fra C Jegeren som skjøt trodde med ankeret. . I flere arektepar i på twitter.com/Ann t i tørrdokk av Götikler ser Aftenpost C Et tysk-albansk 50-årsalderen søndag,tt elg. FoeHafsta en på hvordan og er Full City er nå undersøk i høst d hvorfor t i Sverige. Skadene dette rammer oss.

30-årene ble tidligered med han skjøt en skadesku for å taverken Cityvarve Samtaleterapi skal å reparere skipet, var med et jaktlag mulig er stoppet på Svinesun tografen det være satt store, men truffet i maførstevalget for person 2,3 kilo kokain. I baksetet ta bilder da han ble ferske melder Teknisk Ukeblad.på skipet i stormen syv til serie er virket deres tre barn i alderen på som gen. – Jegeren fulgte me virkning som – Kreftene holde med lette depresjoner. skadeskutt elg. ingen ved at ett anker kunne miti år. – I bukselinn blodspor etter en så dyret, avbehandling, og for psykologisk terskel først å gå til var altfor sterke til pakker n i havarikom det fastlege andre trodde han Men og så Halvorse han gjør mannen fant vi to Da Kåre ofte vente på psykolog de ingenting for å er fastlegen og nen , sier skipet, sier sier lensmann time, sier Hofmotvirke tilbahverken kommisjo som inneholdt kokainen fyrte han et skudd, og Uvdal til gaard. kefall. Snarere tvert sjonen. Spørsmålet vil svare på, er hvorfor pillene eneste tilbud.

Fredriksimot; de bieller kontorsjef Wenche SvineArve Bjerke i Nore drar til at du tror Han viser til at det (NTB) eller rederiet kan ble brukt. på du ankrene i stormen en hos Tollvesenet Laagendalsposten. siner for å bli frisk, må ha medi- gen av Opptrapp i evaluerin«Full City» begge ikke begge ankrene sitter ingsplan og n ble brakt til Ullevål Hvorfor hev ikke ? da tror for Fotografe du sund til NRK. Ekteparet psykisk helse kommer det samme neste JUNE WESTERVELD mens . Han skal utenfor Langesund gang frem at nå i varetekt i Norge,familien i universitetssykehus primert. De undermi du blir de- tre grupper ikke INGEBORG MOE (NTB) til får noe tilbud: barna er overført være utenfor livsfare. mestring heller enn nerer egen eldre, folk med begynnen TONE C. S. THORGRIMSEN (NTB) Tyskland. og det er uheldig, å styrke den, problemer og personer de russier Hofgaard. med milde til moderate depresjon – Jeg kan forstå at Les «Mye tro og leger har valgt lite lykke» i daønsker han et lovfestet er. Nå å medisinere så Få psykologer. lenge gens utgave av tilbud i stituttet har slått Folkehelsein- kommunene. førstevalget i veiledere det var A-magasinet. sjon stjeler flere fast at depresedirektoratet. Men n fra HelHofgaard understr Nye retningslinjer. yrkesakti eker Ved etter at psyve år mild vår til moderat mening er ikke depresjon skal ikke bare til dem som har alvorlige enn noen annen sykdom. Lav kologene har kontakt med Legemedisiner den foreningen for å få terskel er blitt et mantra depresjoner, men medisiner lenger beste måten å hjelpe til være det første også til persodem som som regjering og fagfolk. for både bud i samarbeid med et bedre tilner med probleme har mild eller moderat møter r som vanske- fleste fastlegene, Men depre- rektorate pasienten. Helsedi- lig kan skilles sjon, sier presiden kommuner er fortsatt i de og han peker på at det t endret i fra livskriser. finnes ven- glimrende tetiden lang og terskelen Hofgaard i Norsk t Tor Levin anbefalinger, og sommer sine Det kommer også eksempler på denne nå skal man middelfir frem at lege- en Psykologfor- prøve høy for typen samarbei ening. psykologtime. samtaleterapi og maer d har i flere latt kommupsykolo- publisere være å ner, blant annet giske metoder først.

Av landets omtrent Han mener tilbudet forskning i Lørenskog, 5000 psy- Bærum til folk har vist at antideprsstudier som kologer arbeider med begynnende I en artikkel i dagens og Askøy. eller presjoner hittil har milde de- A-magasinet kommer utgave av gerer dårlig. Av 36 essiver fun- hundre i kommun bare noen – Vi vil ha helsesent ehelsetje re med «negativ det frem studier dårlig. Det er viktig vært altfor at antidepressiver ble bare 14 offentligg e» ten, ifølge Psykologforeningenes- de lege, psykolog og helsesøstbåog den såkal- i jort er som jobber entene får hjelp at disse pasi- te lykkepillen har – Vi synes det er positive n. medisinske tidsskrift i førstelinjetjemindre effekt ble signa- et helsevese sammen. Vi ønsker på milde depresjon nesten, men i dag presentert som merer, og 11 ler i statsbudsjettet, n som ivaretar hvor man den positive går inn får, hovedsakelig er hjelpen de gere antatt, men er enn tidli- enn de i virkeligheten fysiske og psykiske både for å få flere at pillene likemedisiner av vel helsen.

Men vi mener man psykologer. Det burde være like fastlegen, opplyser – Det er spesielt to var. er mye brukt nettopp enkelt å få tihan. pasientene. Lykkepill til disse ner ikke er gode på. ting medisi- terskeltilbud der må få til lav- me hos psykolog som man kan For det førs- direkte hos fastleen gis ikke te må du gå lenge før du til psykolog. For ringe ge, men det er ikke mange får sam- er deprimer en som som har steder slike tilbud i dag t, er det ingen , sier lav Hofgaard.

nsNå etterlyser divisjo en direktør Arne Holte og plan slik at angst opp depresjon fanges like enkelt som høyt blodtrykk.

Vår psykiske helse

Vil hjelpe andre

Status for Norge

Mental oppvåkning

På en søndag

12 NYHETER

6 NYHETER

Trodde han skjøt elg – traff fotograf

Tatt med 2,3 kilo kokain

- Ingen feil på «Full City»-ankeret

Vil ha terapi før medisiner

C Få psykologer,

Vår psykiske helse

mange piller

Vår psykiske helse en

få Halvparten av oss vil livet. psykisk lidelse i av løpetvåre nye er Angst og depresjon Folkefolkesykdommer, ifølgeartikler helseinstituttet. I flere en se på fremover vil Aftenpost- dette hvordan - og hvorfor rammer oss.

MICHELINs vinterd ekk for nordiske vinterveier har 10% kortere bremselengde på is*.

Ekstrem sikkerhet, for ekstreme vintre.

serie

Psykiske lidelser

av den Rundt halvparten vil ramnorske befolkningen i løpet mes av en psykisk lidelse av livet. r alder er Én av ti i arbeidsfø uføretrygdet. av uføOm lag en tredjedel psykisk reytelsene skyldes en lidelse. antideI 2008 ble det solgt millioner pressiva for nær 400 istekroner i Norge. Reseptreg personer ret viser at 287.000 legemiddel hentet ut minst ett To tredmot depresjon i 2008. kvinner. jedeler av disse var

«Hvis man går til lege, kan man ha en resept på antidepressiva på noen timer»

, Arnstein Mykletun forsker

behandles på en diagnoser som kunne meg. At dette var i arbeidslivet, etter 30 år utenfor. med det som feilte er hun for fullt tilbake mulig å gjøre noe at det faktisk var r, forteller Bjørg Kaspersen. I dag – Jeg begynte å forstå enn bare med medisine helt annen måte

Vondt verre å bli C Blir uføretrygdet

g

uten god behandlin

mye kan en lidelse. Vi mener t, kan bidra til å forster- håndteres med sunt bondevet første gravi- depresjon sosial isolaav at folk skal forbindelse med sin n depres- ke opplevelsen av og er mest opptatt er at en dianegativ grubProblemet ditet fikk hun diagnoseLegen ga sjon, inaktivitet, ruse seg. få hjelp. må til for å utløse bende. ofte og mulighet til å siv og angstlide og beroli- ling, vilje til å forsøke å holde gnose , sier Kammen. henne antidepressiva som behand- Større er med psykiske lidel- handling n peker på at selv perRapporte gende medisiner seg i ar- mennesk vil derfor kunne reduinnvilget fått forsøkt har ha å nylig Etter som i jobb ling. lidelfått det til, ser konsekvense- soner sjon for en psykisk bebeidslivet, men ikke sere en del av disse heter uførepen har fått sykemeldinger. ble løsningen ne av psykiske lidelser», se, oppgir at de aldriSamtidig får hun uføretrygfor dette.

Som 30-åring ble det i rapporten.

Arne Holte handling med milde tilstander Divisjonsdirektør det. er det personer medisiner, selv om meut det å være i arbeid Hennes mener tiltaket for å forhindre skrevet er har best effekt på al.

Underbehandles dikament de. Om viktigste , ifølge rapporhistorie er ikke eneståen sene psykisk sykdom. et er vorlig depresjon uføreytel arbeidsliv av av ut – Å falle lag en tredjedel Mykletun, kan skje et ten. lidelser. Blant av det verste som Forsker Arnstein skyldes psykiske JUNE WESTERVELD lidelse. , sier at enda større noe har skrevet rapporten unge uføre er andelenn. I rappor- menneske med psykisk INGEBORG MOE av identitets- som burde være like enkelt å få og gjelder halvparteNorge», som Det handler om tap JO E. BRENDEN (foto) nyttig og det g som me«Psykisk helse i går, peker følelse, følelse av å være psykologisk behandlin dag kan hjelpen jeg ten ten omtalte i relasjoner, sier Holte.Kam- disiner mot depresjon. I – Hadde jeg fått den måneder Mette siden, så ville Aftenpos et på at be- sosiale ta fra uker til mange psykiaGeneralsekretær har i dag for 30 år halvt liv i stor Folkehelseinstitutt for dårlig. eller advarer mot å det er et jeg vært spart for handlingstilbudet generøs syke- men i Mental Helse har en tung å komme til psykolog at som alle «Mye tyder på fortvilelse. ter. kan sykeliggjøre lege, og får (58) har levd praksis blant leger Bjørg Kaspersen – Hvis man går til , kan man depresjoner, meldingstilstanden hos personer periode. er en tendens til å diadepresjon – Det gjennom 30 år med som diagnostisert Syket. Allere- forverre e livsutfordringer psykiske lidelser. angst og sosial ensomhe slet hun med med som angst og gnostiser de fra hun var barn, melding for lidelser «alle andre». I å leve livet som

ygMange blir uføretr dt dede eller sykmel r– av psykiske lidelse beuten å ha fått rett elseinFolkeh handling. s stituttet mener legene sykemeldingspraksis . kan gjøre dem sykere

For ekstreme vintre har MICHELIN utviklet vinterdekk for nordiske to linjer av vinterveier.

De piggfrie MICHELIN X-ICE med integrert hjelper til med å e mikropumper fjerne hinnen med vann som dannes is. Dette gir god på kontroll og kort bremselengde. De også 30% lenger**. varer De nye piggdekk ene MICHELIN X-ICE NORTH med DURAstud-system, gir deg utsøkt grep på isete veier.

Dette gir sikker nedbremsing, spesielt under ekstreme forhold. Full Active Tread-teknologien forbedrer også fremdriften i dyp snø med 10%***.

Velg MICHELINs vinterdekk for nordiske for en bedre vei vinterveier, frem med total selvtillit i vinter.

MICHELIN X-ICE og MICHELIN X-ICE NORTH er merket med MICHELIN GREEN X, et bevis på Michelins innsats å minske bensinfor for bruket. *Sammenlignet med tidligere generasjoner **I gjennomsnitt, s MICHELIN X-ICE. sammenlignet med liknende dekk i samme Test World 2008 på 205/55 R 16 T, kategori. Tester utført med dekk innkjøpt ***Sammenlignet av på det europeiske med sin forgjenger. markedet.

Faksimiler fra Aftenpostens temaserie om depresjon høsten 2009.

I statsbudsjettet for 2010 ­foreslår regjeringen: * å bevilge til sammen 30 ­millioner til rekruttering av ­psykologer i kommunene i 2010 * å utrede lovfesting av kom­ munenes ansvar for en psykisk helsetjeneste Kilde: Statsbudsjettet for 2010

Psykologforeningen: Nettotilveksten av psykologer vil være på drøye 200 per år de neste 30 årene Kilde: Norsk Psykologforenings medlemsstatistikk

Tiden er inne! Å ha vondt i rygg, nakke eller hofte er alltid plagsomt. Samtidig er de færreste i tvil om hva som da må gjøres. Og alle vet hvordan man oppsøker en lege. Like enkelt er det dessverre ikke hvis man begynner å kjenne en lammende håpløshet eller en alvorlig følelse av å ikke strekke til. Psykisk strev er også plagsomt, og ofte vel så ødeleggende for livskvalitet og arbeidsevne som den vonde hoften vi altså heldigvis tar for gitt at vi får hjelp med.

Utfordringene er mange i Helse-Norge. Den ferske rapporten «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv» fra Folkehelse­instituttet; den første samlede tilstandsrapporten om nordmenns psykiske helsesituasjon, og dokumentasjonen på omkostningene for samfunnet og den enkelte, har vakt betydelig interesse. Ikke minst det faktum at depresjon er samfunnets dyreste lidelse totalt sett. Den kan leses med bekymring, fordi den avdekker alvorlige mangler i helsevesenets håndtering av mennesker med milde og moderate psykiske plager. Men den kan også leses som en oppfordring: Noe må gjøres!

Norsk Psykologforening deler Folkehelseinstituttets analyser, og ikke minst oppskriften på løsningene. Psykologisk kompetanse må bli lettere tilgjengelig for folk flest. Man må gjøre det lettere å få hjelp med psykiske plager tidlig. Dette var også konklusjonen i evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008). Det gleder oss at regjeringspartiene nå ser ut til å dele vårt syn på nødvendigheten av djerve tiltak djerve tiltak for å styrke kommunale tilbud og tjenester til en stadig økende gruppe mennesker som har behov for hjelp, slik det kommer til uttrykk i Samhandlingsreformen, partiprogrammene, Soria Moria II og stats­ budsjettet for 2010. Psykologenes arbeid og kompetanse bør ha stor relevans for de uløste oppgavene som ligger i kommunenes ansvarsfelt.

Den gode nyheten er at det rundt i landet vårt finnes det gode eksempler på tiltak og tilbud til befolkningen tilrettelagt slik Folkehelseinstituttet peker på nødvendigheten av. Ekte lavterskeltilbud eksisterer faktisk allerede.

Noen av disse presenterer vi her. Til inspirasjon og engasjement!

Tor Levin Hofgaard President i Norsk Psykologforening

Identitetsforvirring, rus eller bare noen å snakke med?

ASKØY KOMMUNE Askøy kommune har gjort porten vid for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp. Færre akuttinnleggelser og normalisering av psykiske lidelser er resultatet.

Åpen dør for barn og unge – For barn og unge er en enkel vei til psykisk helsehjelp ekstra viktig. De har mindre kunnskap om hvor de skal henvende seg, og lang ventetid kan få alvorlige konsekvenser. Mange sjenerer seg for å ta opp personlige forhold med foreldre og venner. Og er man ikke fysisk syk, er ikke fastlegen et naturlig førstevalg. Derfor må vi finne andre måter å nå barn og unge på.

«…er man ikke fysisk syk, er ikke fastlegen et naturlig ­førstevalg.»

Psykologtjenesten Gir råd og veiledning til barn, ungdom og deres foreldre (1-10 samtaler).

Gir avgrenset behandling av lettere psykiske og atferds­ messige vansker (1-10 samtaler).

Arrangerer ulike gruppetilbud Gir undervisning om barn og unges psykiske helse for personell i kommunen eller andre sentrale samarbeidspartnere.

Gir hjelp til igangsetting og drift av helsefremmende og forebyggende tiltak i ­kommunen.

Samarbeider med og henviser til andre hjelpeinstanser.

Det sier Stig Fjellhaug, daglig leder for Psykologtjenesten i Askøy kommune utenfor Bergen.

Sammen med Kristina Åkerblom og Fredrik Hansen utgjør han kjernetroppen i et av de lengst eksisterende kommunale tilbudene om psykisk helsehjelp til barn, ungdom og familier.

Siden starten i 1996 har Psykologtjenesten siktet seg inn mot å forebygge psykiske vansker og psykososiale problemer. Det skjer gjennom et avgrenset tilbud om behandling og rådgivning.

Og de opplever at det lønner seg: Statistiske sammenlikninger i regionen viser at Askøy har lavere tall for akuttinnleggelser enn nabokommunene.

Hjelp når det trengs De tre psykologene tror det har å gjøre med at kommunen har arbeidet langsiktig med å høvle ned terskelen til psykisk helsehjelp.

– Det er viktig at barn og unge ikke går alene rundt og ruger på problemene. De må få hjelp når det trengs. Å la det vonde og vanskelige få tid til å utvikle seg til noe enda mer alvorlig, er et dårlig alternativ både for individ og samfunn, sier de.

Psykologtjenesten ligger sentralt plassert i kommunesenteret Kleppestø. Her kan ungdom få kjapt svar på spørsmål om egen psykisk helse. De kan ta kontakt direkte på telefon eller e-post, eller via helsestasjon, fastlege, barnehage eller skole. Det samme kan engstelige foreldre. Er de bekymret for sønnen eller datterens atferd? Har de mistanke om misbruk av rus-

Stig Fjellhaug, Fredrik Hansen og Kristina Åkerblom midler? I samtale med en av de ansatte i psykologtjenesten, kan de få svar. Tilbudet er gratis, og henvendelse fra lege er ikke nødvendig.

– Haster det, kan vi ta en samtale allerede dagen etter. Hvis vi vurderer at det er behov for mer omfattende hjelp, henviser vi til andre hjelpeinstanser eller til spesialisthelsetjenesten, forteller Fjellhaug.

Økende etterspørsel Kommuneoverlege Christian Redisch Carlsen sier tilbudet virker etter hensikten: – Vår erfaring er at foreldre, barn og samarbeidspartnere tar kontakt på et tidligere tidspunkt dersom tilgjengeligheten er god og terskelen er lav. Slik klarer vi å identifisere en

problemutvikling og iverksette enkle tiltak på et tidlig tidspunkt.

Han sier etterspørselen etter Psykolog­ tjenesten er stor og økende.

– Dette er ikke en lovpålagt tjeneste etter kommunehelsetjenesteloven. I innsparings­ tider slipper jeg imidlertid å argumentere for å opprettholde tjenesten. Ikke minst er skolen en viktig alliert, sier han.

Psykologtjenesten jobber like mye individ­ rettet som systemrettet. Også fagpersoner som værer problemer blant barn og unge, tilbys veiledning og konsultasjon enten hos psykolog eller familieterapeut.

– Halvparten av tiden bruker vi på å gi råd veiledning eller opplæring av personer som er i kontakt med barn og ungdom. Slik bidrar vi til å spre kunnskap om hva som skal til for at barn og unge skal utvikle god psykisk helse. Vi tror summen er et bedre oppvekstmiljø for barn og unge på Askøy, sier Fjellhaug.

«Nøkkelen til godt psykisk helsearbeid er å komme ­tidlig inn med hjelp.»

Avmystifisering

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

De tre psykologene sier en viktig effekt av lavterskeltilbudet er avmystifisering av psykiske lidelser.

– Nøkkelen til godt psykisk helsearbeid er å komme tidlig inn med hjelp. Vi krever ikke at man er syk for å kunne få en håndsrekning. Det holder at man selv opplever behov for noen å snakke med. Vi tror det bidrar til å normalisere psykiske problemer. Det er i seg selv et viktig forebyggende skritt.

Fikk hjelp da han trengte det som mest «Roger» sleit med å finne sin egen kjønnsidentitet, men visste ikke hvem han skulle snakke med. Først da han fikk kontakt med Psykologtjenesten falt bitene på plass.

I dag er han 20 år gammel og grunner fortsatt på livet og hvem han egentlig er. Men tilværelsen er ikke fullt så tung lenger, og han har sluttet å skade seg selv. Under et møte Psykologtjenesten hadde med elevene på videre­gående, øynet han sjansen: En av de ansatte hadde holdt foredrag om psykiske problemer og hva man kunne gjøre for å få hjelp. Etterpå tok Roger kontakt med helsesøster og spurte om hun kunne sette ham i kontakt med psykologen som hadde besøkt skolen.

– Det er utrolig viktig å ha noen å snakke med, og det er ikke alltid familie og venner er førstevalget. Når man først har innsett at man trenger hjelp, bør hjelpen være lett å få tak i. Hvis ikke kan problemene vokse og bli verre, forteller han.

Han mener at ikke minst ungdom kan miste motivasjonen hvis det blir for vanskelig. Bare det å bestemme seg for å snakkke med noen, kan være en kneik å komme over.

Selv hadde han forsøkt tidligere uten suksess. Da måtte han vente i to måneder før han fikk time på et distrikts­psykiatrisk senter. Det fungerte ikke. Denne gangen var det innertier.

– Psykologen var der da jeg trengte henne. Det var det som skulle til for å hjelpe meg, sier Roger.

Ut av angsten uten ventetid Et foreldrepar er bekymret for sønnens angst og sender HERØY KOMMUNE brev til kommune­helse­tjenesten. Normalt ville det ha gått måneder før gutten hadde fått time. På den tiden kunne problemet ha vokst seg mange ganger større. I Herøy kommune i Møre og Romsdal fikk han hjelp etter to dager.

«Det er ille å måtte vente når du er ­deprimert eller har angst.»

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Takket være Ivar Ørstavik, mannen bak kommune­psykologprosjektet i øykommunen Herøy. Med cirka 8000 innbyggere som pasient­ grunnlag, utgjør han et av landets få tilbud om lavterskel psykologhjelp. Stikkordet er tidlig intervensjon.

– Vi kan trå til før symptomene blir alvorlige nok til å kreve mer omfattende behandling i sykehus eller distriktspsykiatriske senter (DPS), opplyser han.

En sms kan være nok De fleste som henvender seg får tilbud innen en uke. Haster det, tilbyr kommunepsykologen time samme dag eller dagen etter. Til nå har ingen fått nei. Ventelister eksisterer ikke. For å få kontakt med kommunepsykologen, kan en tekstmelding være nok.

Prosjektet startet i september 2007 og skal i første omgang vare i tre år. Brorparten av midlene er blitt utløst gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen ble avsluttet årsskiftet 2008/09.

Psykolog + lege = vinn-vinn Kommuneoverlege Bjørn Martin Aasen i Herøy sier en psykolog er en god investering i kompetansespredning i kommunen.

– Vi har blant annet et prosjekt der vi ser på hvordan psykologen kan bidra til at skole og barnehage kan avdekke ADHD tidligere, slik at vi kan iverksette tiltak så fort som mulig til fordel både for barn og familie, sier han.

– Vi henviser til hverandre. Det er nyttig både for meg og mine pasienter at jeg kan henvise til psykolog som er nær og uten ventetid, sier Aasen.

Samlokaliseringen er en fordel, og fører til lav terskel og mulighet for muntlig kommunikasjon på timen.

– Ørstavik hjelper til med diagnostisering og terapeutisk oppfølging. Alternativet er spesialisttilbud i Volda, men det kan som kjent ta både vinter og vår, sier han.

Til nå har kommunepsykologprosjektet fått henvist 210 pasienter i aldersgruppen 7 til 79 år. Angst og depresjon er viktigste årsak til å ta kontakt. En foreløpig oversikt viser at en stor del av pasientene er blitt bedre. Hos noen er tilstanden uendret, og noen få har droppet ut av behandlingen.

Veiledning og rådgivning Ivar Ørstavik – Det er ille å måtte vente når du er depri­ mert eller har angst. Noen pasienter får i praksis aldri hjelp, med mindre de er villig til å betale av egen lomme, opplyser han.

«Noen pasienter får i praksis aldri hjelp, med mindre de er villig til å betale av egen lomme»

I tillegg til å drive pasientbehandling, gir ­Ørstavik veiledning og rådgivning blant annet til ansatte i skoler, barnehager, PP-tjenesten og barnevernet. Tema kan eksempelvis være skolevegring eller tilknytningsforstyrrelser. Ørstavik sier at klinisk arbeid først og fremst handler om for å skape grunnlag for forandring.

– Pasientene vil ha råd og hjelp for å få til en positiv endring. Jeg har ansvar for å gi hjelp som gjør en forskjell.

Pasientene får i utgangspunktet tidsbegrenset behandling hos kommunepsykologen, med mulighet for oppfølgende behandling hos andre i kommunen. De alvorlig syke skal ha et tilbud ved nærmeste DPS i Volda.

– Vi vil ha de beste, og vi vil ha dem i første rekke, sier Ellen BÆRUM KOMMUNE Skjerven, leder for Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PSBU) i Bærum kommune. På tiårsdagen for etablering av tilbudet, blir hun bedt om å forklare suksessen. Skal det gjøres med ett ord, velger hun ´kompetanse´.

Vil ha de beste i første rekke

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

– Det handler om å lytte til den som søker hjelp, ha en verktøykasse som er mangfoldig nok tilby hjelp på det nivået som er nødvendig.

Den verktøykassen vil det først og fremst være psykologer og høyskoleutdannet helsepersonell med klinisk kompetanse som har, sier Skjerven.

På Verdensdagen for psykisk helse 6. oktober 1999 ble snoren klippet til den første versjonen av PSBU på Gyssestad gård. Bakgrunnen var et kartleggingsarbeid som avdekket omfattende behov for individuelle psykisk helsehjelp blant barn og unge i kommunen. Tilbudet skulle være lett tilgjengelig og uten ventetid – et såkalt lavterskeltilbud.

– Skreddersøm er nødvendig for at alle skal bli møtt ut fra sine egne behov, sier Ellen ­Skjerven.

Leder for Psykologtjenesten for tidligintervensjon, Betina Sunde, tror noe av nøkkelen til PSBUs suksess er at tjenesten har klart å etablere et bredt fagmiljø av psykologer.

Tilbud på dagen I tråd med utgangspunktet, retter PSBU seg i dag mot barn, unge og foreldre med problematikk som ikke kvalifiserer for tung diagnostikk, men som likevel trenger hjelp for å mestre hverdagen. Tilbudet er gratis og gis uten henvisning.

Alle som henvender seg får hjelp av en fag­ person på telefon samme dag, eller dagen ­etter.

Tilbudet er en korttidstjeneste som hjelper dem som er i risikosonen for å utvikle psykiske vansker.

«Alle som henvender seg får hjelp av en fagperson på ­telefon samme dag, eller ­dagen etter.»

– Vi kommer tidlig inn i prosessen. I langvarige og kompliserte saker henviser vi til spesial­ helsetjenesten. Lett tilgjengelig kortidsbehandling fra PSBU gjør at vi kan ta tak i problemene på et tidlig tidspunkt. Både for den enkelte og for samfunnet, er det derfor en god investering, sier Skjerven.

Bredt fagmiljø I øyeblikket er 10 psykologer tilknyttet det som fremstår som et av Norges mest omfattende kommunale tjenestetilbud for barn og unge med psykiske lidelser. Tilbudet er organisert i seks enheter: l Psykologtjenesten for tidligintervensjon er

den største l Spiseforstyrrelsesteam l Forsterket helsetjeneste for flyktninger og

innvandrere l Forebyggende helsetiltak for barn av psykisk

syke foreldre l Senter for sorg og selvhjelp og l Avlastnings- og ressurssenter.

Betina Sunde og Ellen Skjerven – På et tidspunkt var det krefter som ønsket å spre oss rundt på skolene. Det ville ha betydd en utarming av det sterke fagmiljøet, en av suksessfaktorene. Vi trenger inputen og veildningen som ligger i det daglige samkvemmet med kompetente kolleger, sier hun.

Psykologtjenesten for tidlige intervensjon er dekket av åtte psykologstillinger. Samtlige er psykologspesialister eller under spesialisering.

Rekruttering har ikke vært noe problem. Ved nyansettelser går jungeltelegrafen.

– Det er altså fullt mulig å skape kommunale arbeidsplasser som er attraktive også for psykologspesialister, påpeker Sunde.

På skrytelisten Bærums førstelinjetilbud til barn og unge har havnet langt opp på skrytelisten når lokale folke­valgte treffer kolleger utenfor kommunegrensene. Varaordfører Lisbeth Hammer Krogh (H) sier tilbudet har solid politisk støtte.

– En viktig oppgave som folkevalgt er å lytte til hvordan befolkningen opplever de kommunale tjenestene, på godt og vondt. PSBU er et av de tilbudene jeg får flest gode tilbakemeldinger om, og som også skårer høyt på kommunenes generelle brukerundersøkelser. Det gjør meg stolt, sier hun.

Hammer Krogh er tydelig på at det lønner seg å forebygge: – Dette tilbudet kan ikke ses isolert fra de ­positive langtidsvirkingene både for den enkelte og samfunnet som helhet. Dette perspektivet er kanskje det viktigste når vi i dag feirer oss selv, sier hun.

«..tilbudet kan ikke ses isolert fra de positive lang­ tidsvirkingene for den enkelte og samfunnet som helhet»

Snarvei til hjelp når livet butter imot Ingen henvisning, kort ventetid, hjelp i eget nærmiljø. Psykisk helseteam i Skedsmo ­kommune strekker gjerne ut en hånd til voksne som trenger en profe­ sjonell samtalepartner når livet vender vrangsiden ut.

SKEDSMO KOMMUNE

Fakta

Et telefonrør unna Det sier psykolog Lone Løvschall, avdelingssjef Arild Hammerhaug og psykiatrisk sykepleier Sissel Engen Nilsen. Sammen med ytterligere en psykolog og en psykiatrisk sykepleier yter de psykisk helsehjelp med lav terskel til voksne.

Vi møter dem i Voldgata 1 i Lillestrøm. Halv­ annet steinkast fra jernbanelinjen, i en gammel bygård, finner man noen å snakke med om behovet skulle oppstå fordi livet butter imot.

Uansett hvor du befinner deg i kommunen, er en profesjonell samtalepartner bare et telefonrør unna. Snarveien til psykisk helsehjelp uten å måtte gå omveien om lege, har eksistert i cirka 10 år med midler gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse som varte fram til årsskiftet 2008/2009. Nå videreføres tjensten på kommunens eget budsjett. Man kan ta kontakt enten man opplever sorg eller angst, havner i en livskrise eller «bare har det litt vanskelig».

Hvis ikke problemet løses allerede gjennom den første innledende telefonsamtalen, vil pasienten få et tilbud i løpet av en knapp uke.

Det kan være individuelle samtaler, rådgivning og støtte i en vanskelig livssituasjon, kortvarig behandling, kurs i å mestre depresjon, familie­ samtaler eller samarbeid med andre hjelpe­ instanser.

I alvorlige tilfeller kan hjelp fra spesialist­ helsetjenesten være det beste alternativet.

«Vi har ingen langvarige ­inntaksprosedyrer eller vente­lister og kan gå langt for å tilpasse oss brukernes behov.»

– Vi jobber innenfor et helt annet lovverk enn andrelinjetjenesten og kan være

raske og fleksible. Vi har ingen langvarige inntaksprosedyrer eller ventelister og kan gå langt for å tilpasse oss brukernes behov.

Erfarer vi at det er behov for mer omfattende hjelp, tar vi kontakt med spesialisthelsetjenesten, opplyser Løvschall.

Midt i virkeligheten Poenget er å høvle ned terskelen inn til det ­psykiske helsetilbudet.

– Fortsatt er det slik at noen opplever at veien til pykisk helsehjelp er lang og bratt. Både fordi psykologtilbudet er begrenset og fordi

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

I Skedsmo kommune kan du ta kontakt med Psykisk helseteam om du har:

l har vanskeligheter med å ­ fungere i hverdagen l opplever sorg, angst, depresjon, nedstemthet eller krisehendelser

Teamet tilbyr blant annet l individuelle samtaler l rådgivning, veiledning og støtte i en vanskelig livssituasjon l kortvarig behandling av lettere psykiske lidelser l kurs i depresjonsmestring (KID) l familiesamtaler l samarbeider med andre hjelpeinstanser

Tjenesten er et lavterskeltilbud. Det innebærer at du ikke trenger henvisning fra lege eller noen skriftlig søknad for å få hjelp.

Prisen for individuelle samtaler med psykolog eller psykiatrisk sykepleier er kr 300 per samtale.

Dette begrenses oppad til kr 1.500 per bruker per år.

– Veien til behandling har vi gjort så kort som mulig for voksne med milde og moderate psykiske lidelser. Vi er overbevist om at det er det som skal til for å forebygge et alvorligere sykdomsforløp. Det er en håndsrekning til den enkelte og er overbevist om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

det i mange tilfeller fortsatt kjennes skambelagt med psykiske lidelser og derfor koster å be om hjelp. Desto viktigere er det vi ikke legger unødige hindringer i veien når folk ønsker bistand, sier Løvschall.

«Vi befinner oss midt i ­pasientens hverdag. Det er her forandringene foregår…»

Arild Hammerhaug, Sissel Engen Nilsen og Lone Løvschall Psykisk helseteam har erfart at det har betydning å kunne være rask og yte hjelp i folks eget nærmiljø.

– Vi befinner oss midt i pasientens hverdag. Det er her forandringene foregår, ikke inne på psykologkontoret, sier de.

Per dags dato har teametansvar for cirka 135 aktive klienter.

Løvschall mener at flere ville ha blitt gående lenger med problemene uten innsatsen fra ­Psykisk helseteam. I en sånn situasjon øker risikoen for et alvorligere sykdomforløp og ditto behovet for mer langvarig og omfattende hjelp.

– Vi er litt almennpraktikere og tilbyr ikke langvarige terapi med konsultasjoner flere ganger per uke. Vi kan selvfølgelig heller ikke erstatte ­spesialiserte akuttpsykiatriske tilbud som reguleres av eget lovverk. Den som tilbys hjelp hos oss trenger kortvarig hjelp som er lite ressurskrevende.

– Etter ti års virke vet vi at vi kan gjøre en forskjell, sier hun.

Lavterskeltjenester i psykisk helsearbeid l Gir direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid l Er tilgjengelig for alle, også brukere uten betalingsevne l Kommer tidlig inn med gode tiltak, og er «los» videre i systemet både

for brukere, pårørende, nettverk og lokalmiljø l Har personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål l Har åpningstid tilpasset målgrupper og formål, samt høy grad av

brukerinvolvering l Fremstår synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitvekkende

for innbyggerne Kilde: Helsedirektoratets rapport IS-1565: Psykologer i kommunene - barrierer og tiltak for økt rekruttering

Utgiver: Norsk Psykologforening, postboks 419 sentrum, N-0103 Oslo (Besøksadresse: Kirkegata 2) Telefon: 23 10 31 30 Telefaks: 22 42 42 92 E-post: npfpost@psykologforeningen.no Hjemmeside: www.psykologforeningen.no I redaksjonen: Anette Clausen, Per Halvorsen, Tor Levin Hofgaard, Anders Skuterud og Gøril Wiker