the
manifestation
of
the
for
imaginary
from
p
is
keep
# 39 R Å K
Dreamscape
stand
reality
dreaming.
see
you
is
in
stand
to
your
to
and
to
that
can
keep
see
for
a m So
happen.
interaction.
imagination.
else.
tomorrow.
now.
tomorrow.
dreaming.
dreams.
it.
p
stop
reality
right
can
from
do
about
Nobody
So
escape
a to
to
blossoms
to
need
my
free
you
right
about
within
are
thing
things
and
somewhere
You
K
only
can
my
The
in
happing
hopeful
blossoms
.
dreams.
e
is
and
about
somewhere
after
my
e
a
It
beauty
dream
c
is
me
pping
makes
within
to
day
p
r
isolation
that is
landscape
reality
a
escaping
the
my
about
day
There
and
reality
the
Stillness
dreaming.
about
from
dreaming
do
s
is
from in
a landscape
am
mind
imaginary
my
c
to
appear
in
s
things
think
will
m
dream
D
what
Escaping
a
c
I
I
e
to
wondering
r
in
Im
D
s e .
after
your
dreams.
tomorrow.
else.
imagination.
interaction.
happen.
now.
it.
dreams.
dreaming.
tomorrow.
e
K
# 39 R Å K
Preface - KÅRK #39
When we think of the tools of an architect, we often think of drawing and modelmaking. We construct future spaces with our pencils and pens, our cardboard and glue, but where does the underlying idea come from?
dream
Can we architecture?
When dreaming and imagining the future, our starting point is naturally what we already know, our history, norms and experiences. Dreaming in the field of architecture can be seen as a tool for escaping the restrictions of reality. It is the process in which we start to imagine something that doesn’t exist, giving form to a new agenda and reconsider the world we live in. Exploring how we can improve existing conditions and uncover potentials within the human heritage, while at the same time acknowledging the uncertainty within the constantly changing future. The act of dreamsping gives us the opportunity to escape into utopian landscapes. Creating architecture of dreams.
When choosing a theme and thereby asking questions in a magazine, to be created in the spring of 2021, it’s impossible not to be affected by the societal conditions we are finding ourselves in. The pandemic is taking its toll on our professional life as well as our private. Most of the contributions and projects collected for this issue, were brought to the world from desktops in tiny studio apartments. While the physical doors of our school are temporarily closed, we are forced to seek alternatives. What comes in the midst of all this?
39
The th edition of KÅ R K d ispl ay s a v ar i e t y of interpretations and explorations under the theme dreamscape. Showcasing the visions and dreams running through the minds of architecture students while shaping the spaces of tomorrow. KÅRK is a collaborative magazine by architecture s tu d e nt s f rom Aa r hu s School of Architecture and The Royal Danish Academy, School of Architecture. Each issue explores a different theme. Through the reflections of academics, we aim to gain knowledge and understanding of the chosen theme and insight into the work of students at the two institutions, along with other relevant contributors from the creative field.
Anders Rovsing Kristiansen Clara Winterberg Mathias Vang Christensen Nanna Hagedorn Olsen Signe Andrea Høgstad Kelstrup
DREAMSCAPE
section II
DREAMSCAPE s. 59-69 s. 70-71 s. 72-73 s. 74-75 s. 76-77
‘is it only humans who dream?’ laurits thingholm kgl. akademi
s. 78-81
‘a new naturescape’ pernille christensen og caroline mary dunne kgl. akademi
‘fort(ification)’ rasmus bräuner krog kgl. akademi
s. 82-83
DREAMSCAPE
‘bodies of water’ martin friis & cæcilie holbech kgl. akademi
‘blue reminiscence’ yi du, aarch
s. 84-85
BACHELOR
DREAMSCAPE
‘helt ute’ njål a.k. homeyer bergen arkitekthøyskole
‘det scenografiske hukommelseslandskab’ nikolaj emil svenningsen kgl. akademi
s. 86-89
‘at bidrage til det offentlige rum’ mads christian hvidberg kgl. akademi
‘100 ord’ kårk redaksjonen
‘the cinema’ tereza veselá, kgl. akademi
s. 90-91
‘to inhabit the uninhabitable’ therese huang høivik. aho
‘a room for sleeping alone or together’ karoline haugaard . aarch
DREAMSCAPE
‘tilblivelsen af en bordby’ marie foged jensen aarch
s. 40-43
section I
s. 26-31
‘bakgårdens tavse huse’ jonas landry brandt, aarch‘
mette korte martinsen kgl. akademi
s. 44-47
s. 24-25
‘en ‘kropsbærer’ til amélie poulain’ mads hjeds strange & ela kare aarch
‘træværksted i jernbanebyen‘
s.48-53
s. 18-23
‘et bi hus’ caroline lindberg & victoria svendsen kgl. akademi
s. 32-35
isabella nagel & christoffer gert nielsen kgl. akademi
s.36-39
s. 12-17
BACHELOR
BACHELOR BACHELOR
‘a scape of the sun’ freja ima beck lassen,
‘kunsten at kokkere et manifest’ dagmar büchert københavns universitet
s. 116-117 s. 116-121 s. 122-127 s. 128-131
‘imaginary architecture’ annelie sandfeld nielsen aarch
‘pavilions for conversations’ clement luk laurencio bartlett school of architecture ‘architecturalize greenland’ huiru huang aarch ‘the rehabilitation center’
s. 148-153
‘må vi drømme?’ michelle høglund andersen. aarch
MASTER
MASTER
s.104-105 s.106-109
‘island - dreaming of new futures, real and/or imaginery’ anne romme og jacob bang kadk
s.110-111
DREAMSCAPE
‘sommerschaums ernte’ amalie lykke baadsgaard aarch
s.112-113
aarch
‘prøvestenen, et oplevelseslandslab’ mia groth kgl. akademi
s. 132-139
‘landscape strategies for harboøre tange’ signe ravnholt
MASTER
‘the well-maintained city’ julie lund rasmussen aarch
s. 132-139
s.100-101
‘et vidstrakt sceneri’ claudia carbone aarch
s.102-103
DREAMSCAPE
‘night tide’ malene jørs nielsen aarch
s. 144-147
‘digital and analogue technology: primordial instinct’ daito takefusa kgl. akademi
section III
MASTER
MASTER section II s. 92-93 s. 94-97
‘jeg drømte om et hus’ agnes olivia rahbek kgl. akademi
s. 98-99
‘ariadne’s dream: as I gradually forget, you will remember’ carolina deyer aarch
MASTER
christian reese aarch ‘fortellingen om turistkartet på de japanske kunstøyer’ juliette joy ringrose kgl. akademi ‘transformation af det redundante’ nikoline leth jepsen kgl. akademi
MASTER
I
N O I TC E S
R OL E H C A B
I
BACHELOR
SECTION
Christoffer Gert Nielsen, Freja Ima Beck Lassen, Isabella Nagel, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design, Konservering, Institut for bygningskunst, by og landskap, 2. semester
A SCAPE OF THE SUN
12
Generating drawings of the programs, functions and form
KÅRK #39
The project was to form a made-up community in a terrain vague. A series of programs, where each program should have a single everyday ritual linked to it. A community in a post-apocalyptic landscape. A landscape, where its inhabitants live as a reaction of what was before. A world, where present norms and ideals are set aside. Where phantoms of what once were, dominates the landscape. How does one choose to be in this world, what way of living and which architecture unfold here? A conception, an idea, of what could emerge and how. The inhabitants here, have a spirituality of the sun as the center of their philosophy of life. A simplification, of life and a choice, of the intangible, where a center outside man is sought. A center, which they locate in the orbit of the sun and the sky, and as their way of life, they’re trying to determine a balance between light and dark. Here, the buildings, rituals and the use of the landscape, are in a form of circular relation with the sun: the buildings oriented towards the passage of the sun throughout the day and the seasons. An eternal play, of light and shadow. A way of living, which centers around the study of the sun, and ritual acts associated for example with solstice and equinox.
13
The commune is made up of six programs: a Room for Sunrise, Observatory of the Sun, a Room for spending the Day, Room for Evenings, Room for Bathing and a Room for Sunset.
Visualizations of the programs
Bachelor
14 Visualizations of the programs
KÅRK #39
15 Bachelor
16 Section and floor drawings
KÅRK #39
17
W
Landscape drawing
Bachelor
Afgrænset, åbent gårdrum mellem kvindehjemmets lejligheder.
Caroline Lindberg og Victoria Svendsen, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design, Konservering, Institut for bygningskunst og kultur, 5. semester
18
KÅRK #39
Opstalt fra nord: Den oprindelige lade til tømmer og uld omfavnes af kvindehjemmet.
Projektet sammenstiller to programmer: urban biavl og kvindehjem. I dobbelt programmet undersøges samspillet mellem de to grupper og de fordele, som sammensætningen bibringer.
af boliger, som karakteriseres ud fra hver sin type af bi: Den sociale bolig – honningbier Den ambiverte bolig – jordbier Den beskyttede bolig – huleboende bier
I det danske samfund er bierne uundværlige, faste beboere, skønt de i manges øjne er til gene og ubehag. I livet på gaden, præget af usikkerhed, er hjemløse kvinder en udsat gruppe, som ligeledes for mange er uønskede i gadebilledet. Biavlen omfavner bierne og deres vigtige rolle i økosystemet, hvilket kræver hjælp fra kvindehjemmets beboere. Dette er grundlaget for ansvars- og kompetencedannelse hos kvindehjemmets beboere – et vigtigt skridt på vejen til reetablering i samfundet.
Projektets vision er at skabe et samarbejde mellem to af samfundets udsatte grupper og lade disse løfte hinanden. Den arkitektoniske intention er at skabe rammer, der fordrer en bedre tilværelse med udgangspunkt i, at beboerens egen indsats er et krav for bedring.
19
ET BI HUS
Arkitekturen kan i sig selv ikke løse udfordringerne – den kan skabe rum, der fordrer forbedring. Et sted, hvor de udsatte indgår i et gensidigt samarbejde, der kan skabe en social forandring - et bihus.
Med udgangspunkt i at kvinderne alle har forskellige behov, er der udviklet tre typer Bachelor
20 Integration af en dronningebi i en bifamilie. Hvis en bifamilie mister deres dronning kan en ny integreres gennem en proces, der lader bifamilien vænne sig til den nye ronnings feromoner. Burets ene væg er lavet af sukker og bespises både inde- og udefra. I løbet af måltidet skal familien beslutte om hun er deres nye bidronning.
KÅRK #39
21
Snit B: Blomstermarken trækkes ind til den oprindelige lade og afskærmes af kvindernes lejligheder.
Snit A: Ankomsten til cafeen i det dobbelthøje rum mellem herbergets lejligheder.
Bachelor
Plansnit stueetage
Plansnit første etage
22 KÅRK #39Plansnit anden etage
23
Ankomst fra Sundholmsvej hvor kvindehjemmet findes på tærsklen mellem det oprindelige Sundholm og nyt alment boligbyggeri.
Bachelor
Mads Hjeds Strange og Ela Kara, Aarhus Arkitektskole, Habitation, 3. semester
EN ‘KROPSBÆRER’ Et drømmende univers. Filmen ‘Den Fabelagtige Amélie fra Montmartre’ (2001 af Jean-Pierre Jeunet) er fortællingen om en drømmende og sanselig karakter med en livlig fantasi. Man ser hende ofte samle sten op, føle nøje på dem og stikke dem i lommen. Hun leder efter specifikke sten, som skal være gode til at slå smut. De skal have den perfekte overflade, form, tyngde og størrelse. Hun har øje for den taktile verden, og oplever den med hele sanse repertoiret. En sanse-stok som ‘kropsbærer’, for Amélie Amélie er en introvert og asocial karakter. I lejligheden på Montmartre er gardinerne altid trukket for. Lejligheden vender ryggen til omverdenen og skaber en sikker hule, hun kan gemme sig i. Vores sanse-stok er et eksperiment, der forsøger at indfange Amélies karakter i en kropsbærer. Stokken er tænkt som et socialt sikkerhedsbælte, der skal give Amélie ro i svære sociale situationer, ved at stimulere hendes sanse repertoire. Vi
24 KÅRK #39
har studeret Amélies adfærd i forskellige sociale situationer, hvor hun ofte virker stresset og udviser en form for tics i hænderne. Stokken skal berolige denne stress ved netop at være et hyper taktilt objekt, der kan udforskes med hænderne. Ved netop at stimulere hendes trang til at udforske sanseligt, åbner stokken op for hendes fantasifulde og drømmende univers.
Stokkens komposition Stokken består hovedsageligt af genbrugs elementer fra en gammel stol, der er blevet skåret op, slebet og omdannet til en stok. En rundstok gør samlingen af elementerne mulig og skaber kontinuerlighed mellem stokkens materialer. Yderligere har træet fået en olie behandling, der giver det en speciel duft. Et rundt og rillet gips element er placeret på stokkens midte. Den kontrasterer de øvrige materialer ved at være et skrøbeligt element med en åbenlys anderledes blød overflade, der yderligere bidrager til den sanselige oplevelse - en kontrapunktisk
komponent. Glasset som gipsen er støbt i, er efterfølgende monteret som små lys-krystaller, der vandrer op ad stokken. Glassets skarphed står i modsætning til gipsen og træet, det skærper brugerens opmærksomhed og oplevelse af stokkens former. En stålwire snor sig op ad stokken og fastholder for enden en smutsten. Denne kan ligeledes følges med fingrene, som man ville gøre det i et klassisk ‘buzz wire game’. For bunden af stokken er der monteret en sten. Stenens møde med andre overflader registreres gennem stokken og tilføjes som et auditivt perspektiv til stokkens komposition. Amélies legende og drømmende karakter er på den måde fastholdt i stokken som 'kropsbærer'.
25
TIL AMÉLIE POULAIN
Bachelor
Jonas Landry Brandt, Arkitektskolen Aarhus, Habitation, 5. Semester
BAGGÅRDENS TAVSE HUSE 26
Et kollektiv inspireret af den tidligere industri, placeret i en af Latinerkvarterets glemte baggårde.
private bolig, som fordrer til et ophold i fællesskabet, men samtidig giver mulighed for at trække sig tilbage og være privat.
Jeg har igennem min tolkning af den stillede opgave til et kollektiv, som omhandler fortætning af bymidten samt at skabe fællesskaber, valgt at undersøge muligheden for at facilitere både værksteder og boliger til mennesker fra de kreative fag, som ønsker at starte deres eget. Projektet ønsker at finde en balance i den
Intentionen med dette projekt er at forene den nuværende kontekst med stedets industrielle og kreative historie. I processen skal gårdens ånd bibeholdes og gårdrummets miljø forene det fælles og private.
KÅRK #39
27 Bachelor
"Intentionen med dette projekt er at forene den nuværende kontekst med stedets industrielle og kreative historie." 28 KÅRK #39
29 Bachelor
30 KÅRK #39
31 Bachelor
TILBLIVELSEN AF EN BORDBY Marie Foged Jensen, Arkitektskolen Aarhus, 2. semester
32
KÅRK #39
33 Bachelor
Vores arbejdsstation på unit 1B, et tredimensionelt målbart sted, blev i løbet af første semester transformeret til et fragment af et større landskab. Som enkeltdel formede vi en helhed. Et udsnit af en større kontekst: En bordby. Forestillingsevnen ligger til grund for arkitekturens undfangelse. Vi fantaserede. Vi drømte. Vi erfarede. Gennem øvelser med drømmeinkubation og automattegning, ud fra teksten The Dictionary of Imaginary Places, (Manguel & Guadalupi, 1980), skulle vi have underbevidstheden i spil, og hånden til at fungere som en seismograf. De intuitive tegninger blev metodeforstudier til en kartografisk fremkaldelse ud fra samme tekstlæsning. Én opgave blev fundamentet for den næste, og sådan akkumulerede vores projekt i små bidder i alverdens forskellige retninger, og fodrede vores ideer med ny næring. “Words, when well chosen, have so great a force in them, that a description often gives us more lively ideas than the sight of the things themselves.” - Joseph Addison (1672-1719), On the pleasures of the Imagination, The Spectator. Et papir på ca. 8x4 meter dannede grundlag for den kollaborative, kartografiske tegningsperformance. Vi tilgik kortet på skift. Erobrede 'land' fra andre. Forhandlede i tegning, fusionerede og skabte helhed.
34
“When sketching an imagined space, or an object being designed, the hand is in a direct and delicate collaboration and interplay with mental imagery. The image arises simultaneously with an internal mental image and the sketch mediated by the hand.” -Juhani Pallasmaa, The Thinking Hand, 2009 Ud fra vores kartografiske fremkaldelse skabte vi et skalaløst landskab med eget fiktive narrativ. En artikulation af tegnebordet skabte en under- og overgrund gennem dialoger med begreber som: relationer, overgange, fravær, niveauskift, og materialitet. I fællesskab blev horisonter uendelige, og fantasien blev endeløs. Individuelt tildelte arkitektoniske programmer - ‘Et rum for den søvnløse’, KÅRK #39
“When sketching an imagined space, or an object being designed, the hand is in a direct and delicate collaboration and interplay with mental imagery. The image arises simultaneously with an internal mental image and the sketch mediated by the -Juhani Pallasmaa, hand.” The Thinking Hand, ‘Sted til at diskutere om natten’, ‘Et rum for vand i midten’. Listen af funktioner var lang og mangfoldig. Hver især bevægede vi os ind i vores programs univers. For første gang i kendt målestoksforhold på 1:50. Diverse bygningskroppe blev inkorporeret i det fiktivt skabte landskab. Vores individuelle univers blev sat sammen og skabte grundlaget for et fælles bylandskab.
35
Vi var blevet sat igang i uvidenhed og frie til at hengive os til hver proces. Ubevidste om, hvor vi skulle ende, måtte vi i tillid til opgavebeskrivelsen bruge enhver tilfældig indskydelse til at bringe os på vej. Det var først, da vi stod i en imaginær bordby, der var forvandlet fra vores tegnesal, at vi blev bevidste om, hvordan den kreative proces med udgangspunkt i fiktion havde udfoldet sig. Hver opgave havde udgjort en trædesten mod det urbane landskab, som vi sammen havde skabt. Vi havde været draget af uvidenhed og udelukkende styret af fantasien.
Bachelor
2009
Therese Huang Høivik, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo, 2. Semester
TO INHABIT THE UNHABITABLE
36
KÅRK #39
37
The project “Plaster water balloon?” is a material study that examines a series of imaginative spaces through plaster. The purpose of the project was to work against the obvious, and have trust in the unpredictable. After watching a DIY-tutorial on how to cast cozy concrete pots for plants, I started working with water balloons as a casting material. This led to a series of spherical spaces that collided at the sphere's tangent point. The spherical volumes were later used as the base of an imaginative school project: a Public Bath in the city center of Oslo.
Bachelor
babies came out of the belly button When I was little I thought babies came out of the belly button I ate apples with the stem Waited for at tree to grow inside Split worms into halves See if it would duplicate I build carpet castles under wooden chairs Dreamt of marrying a Spanish man I had three boyfriends on Habbo I thought imagination could lead to money Studied architecture befriended the jigsaw I casted water balloons in plaster Put mini-men inside Said it was architecture got an A Then i grew up Drew coloured lines on black screens Timber platform frame construction, tendinitis in my wrist
I miss the times when babies came out of the belly button
38 KÅRK #39
39
I miss the times when
Bachelor
Mette Korte Martinse, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Institut for Bygningskunst, By og Landskab, 3. semester
TRÆVÆRKSTED I JERNBANEBYEN 40
I en enklave mellem Vesterbro og Sydhavnen, omgivet af togskinner og erhvervsbygninger, ligger Jernbanebyen. Her eksisterer gamle toghaller, vildtgroende natur, studieboliger og et økologisk madunivers side om side. Stedet har en anden rytme end den omkringliggende by, og en særlig ro som skaber en magisk stemning og en følelse af at stå stille i tiden. Jernbanebyen er afskåret for gennemkørsel, derfor styres kvarterets puls i høj grad af skolebørnenes daglige rutiner og de besøgende på Banegaarden. Træværkstedet ligger i en grøn kile mellem jernbanen og en midlertidig skolebygning som huser Oehlenschlægersgades skole. Træværkstedet favner Jernbanebyens identitet, med de oprindelige bygningstypologiers træbeklædning, shedtag og store vinduer, og gør KÅRK #39
samtidig plads til fremtidige transformationer og skaber rammer for ophold og udfoldelse indvendigt og udvendigt. Et simpelt træskelet, bestående af gentagende gitterspær på seks eller ni meter, skaber åbne og fleksible rum, som gør tilpasningen til værksteds brugerne og fremtidens skiftende værktøj og maskiner ukompliceret. Mod skolen og vejen er der nem adgang til træladen, hvor materialer kan opbevares tørt indtil bearbejdning. Facaden skærer sig ind i vejens ligeud rettede forløb, griber forbipasserende og inviterer til nysgerrighed. Shedtaget i selve værkstedsbygningen åbner op mod nord og sikrer et godt arbejdslys året rundt. Vinduerne lukker naturen og træet i dets oprindelige form ind og lader livet og arbejdet på værkstedet blive en del af gaden.
Et særligt ahorntræ er omdrejningspunktet for udstillingsbygningen, som danner et gårdrum væk fra skolen og den større vej. Den åbner op mod jernbanen og en cykelsti, som forbinder en gangtunnel under skinnerne med den sydlige del af Jernbanebyen. Indgangen til udstillingen henvender sig ned mod Banegaarden og de besøgende, der må komme der, mens spiseområdet op mod de omkransende træer og buske både rummer værksteds brugere og besøgende. Træværkstedet byder på et spektrum af rumtyper der spænder mellem udadvendte, produktive rum med højt til loftet, maskinstøj og mange mennesker, og indadvendte rum med plads til samtale, fordybelse og refleksion.
41 Bachelor
42 KÅRK #39
43 Bachelor
Karoline Haugaard, Arkitektskolen Aarhus, 1. semester
A ROOM FOR SLEEPING ALONE OR TOGETHER Humans of this generation grow up with a built-in screen, which monitors our every move making life more public than ever. However, this publicity is not only a matter of how we choose to live our personal life. The public also moves into our homes – into our families. Disturbing the intimacy of an entire household. This break of intimacy creates new demands for everyday lives. New boundaries are set, and everyday life is constantly dealing with the line between public and private space vanishing more and more. This shift in time calls for a change. And not just a change in how we manage our lives, but also how we choose to build our homes in the future.
44
If you live in a bigger city, just try moving your sight out the window and across the street. Your eyes will probably spot another building. This building is filled with black holes. Tiny peek holes, which at day seem to be inviting us into darkness, but who at night turn into a window full of life in its rawest appearance. These black holes are suddenly turned into a gazing mirror of our own intimacy. The feeling of looking into them feels as though you are standing on a distinctive threshold between the public and the private. As if you were invited to this view but do not have the right attire to be accepted. This intimate act of investigating another life, works as an almost secret mechanic of the crammed city in the 21st century. A new kind of love for reality shows, social media, and much more has had its time to blossom. Somehow, we enjoy perceiving ourselves as more open indiKÅRK #39
viduals than ever. We like to demonstrate to the world, that our way of living is the right way to live. We search allover the planet to be reassured, that our believes are the only acceptable ones. That we are open, forgiving people with transparent, welcoming lives. We are willingly distributing every detail of our existence out on the internet. But what happens, when we come home after a long day at work? We try so desperately to maintain a staged image of ourselves as an accessible and embracing persona. We wish to persist this imagination of public and private life living in symbiosis, never realizing that this has never been and probably never will be the case. “The search for privacy, comfort and independence through the agency of architecture is quite recent […] were used in relation to household affairs, their meanings were quite different from those we now understand.” 1 We do not build houses to feed this openness to the world. We search for privacy in our homes to find comfort from the rising public attention built upon our social and working lives. At the end of the day it might feed our ego, that we live in a transparent glasshouse, because we (think we) have nothing to hide. Though the aim to be more open to the world is a beautiful thought, we have for ages been constructing residences for the view – not the openness. There is a big discrepancy between looking at a staged glimpse of the pulsating world outside and being open to that pulsating world. The view is temporarily admirable. At any given time, it allows us to turn off the lights, roll down the curtains and hide.
Likewise, Robin Evans explains, that we live in an architectural time, where our most honored job is to navigate the split between outlooking architecture and hiding architecture. “This split between an architecture to look through and an architecture to hide in cut an unbridgeable gap dividing commodity from delight, utility from beauty, and function from form.” 2 Some people find the view – and the opening to the public - necessary to hide at times. We buy expensive curtains in all shapes and forms to hide ourselves from light, air, and what we define as a foreign, curious spectator across the street. But is it not strange, that we, in our everyday lives around the domestic, surround ourselves with privacy, yet our interest in how other people live has increased? Intimacy in the living region is required to rebuild and regain this connection to our private self. But the solution might be different from what you would expect. Today buildings arise with enormous blocks of concrete, full of soundproof and temperature isolation. Disconnecting us from the world – and the outside. But to be able to look inside and find peace, perhaps we need to consider looking outside. Humans need stimulation, but stimulations come in different forms. Yes, social media gives you that, but not in the same way as an ice-cold throw in the ocean. We need stimulation and to live in locations where all our senses are fueled daily. Where sounds of all kinds fill up our homes, where seasonal changes can be felt even when being inside, and where the day takes its natural rhythm providing us with light during the day and darkness at night – without
us choosing one over the other.
shared instead of private.
It feels as though we are escaping the paradox of wanting to be public but needing privacy. Our houses are now more than ever required to be a sanctuary of peace and quiet. A place, where we can find reassurance and where we can thrive and build meaningful connections in private. The house is no longer just a principle of form follows function, it is much more than a domestic place for household affairs, sleep, and morning coffee. It is a home.
During the process of my project, I wanted to create a space where all the senses were stimulated at once and where one would be connected not only to their partner laying in bed, but also to the elements and the sound of others.
By creating a space for sleeping – either alone or together – one must take caution of the different needs. Intimacy is highly connected with privacy. But what if these
SEX CRY AFFECTION NUDITY GIVE BIRTH SHAME VOYEURISM EXERCISE EAT PRAY SLEEP 45
boundaries are removed. What if you could look directly up into the sky, listen to the ocean below you and be seduced by the wind blowing through your bedroom. What if the only thing separating you and your partner from another love making was a simple curtain? A new form of intimacy would now be
ACTS DONE IN PUBLIC
Evans, Robin, Translations from Drawing to Building and Other Essays, (Architectural Association London 1978), p. 56 2 Evans, Robin, Translations from Drawing to Building and Other Essays, (Architectural Association London 1978), p. 74 1
Skitsemodel
Bachelor
ACTS DONE IN PRIVATE
46
STAGING SOCIAL MEDIA EXHIBITIONISM SHOP EAT PROFESSION WORK EXERCISE DEBATE EXCHANGE KÅRK #39
47
Perspektivisk opstalt
Perspektivisk snit
Bachelor
Mads Christian Hvidberg, Det Kongelige Akademi, IBT, 4. Semester
48
AT BIDRAGE TIL DET OFFENTLIGE RUM
KÅRK #39
Projektet danner ramme for studieboliger og en stueetage, der blandt andet indeholder folkekøkken, ladestationer til elbiler, gårdhavemiljø mm. Programmet arbejder med overvejelser om hvordan man arkitektonisk skaber bebyggelse, som kan blive en del af og bidrage til det offentlige rum. Materiale- og konstruktionsvalg er lavet på baggrund af analyser af kontekstens byggerier, der er præget af en industriel historie og består i dag af almennyttige boligbyggerier fra mellemkrigstiden med tilhørende store og velplanlagte grønne arealer, sammensatte og tætte villakvarterer og småerhverv som sikrer liv, diversitet og rumlig variation.
gadebilledet og subjektet heri. Endvidere indeholder projektet en udforskning af hvordan man formgiver en bygningskrop med henblik på at drage og invitere subjektet. Dette ledte til en skalanedbrydning og opdeling af bygningen og et kurvet dæk over stueetagen, der opløser det stramme byggemodul fra studieboligerne via en trækonstruktion, der springer ud af bygningskroppene, som vifter og griber det kurvede dæk. Skiftet i formsprog fortæller om forskelligheden i arkitektoniske kvaliteter i det stramme og ortogonale overfor det kurvede, sanselige og bevægende.
49
Projektet undersøger hvad transparens, flydende tærskler og forbindelser, både visuelle og fysiske, gør ved bygningen,
Bachelor
50 KÅRK #39
51 Bachelor
52 KÅRK #39
53
"Projektet undersøger hvad transparens, flydende tærskler og forbindelser, både visuelle og fysiske, gør ved bygningen, gadebilledet og subjektet heri."
Bachelor
EPACSMAERD
II
N O I TC E S
II
DREAMSCAPE
SECTION
100 ord tekst
we
we
is
give
like
m
we
focus
are
That
that
I
and
i
they
If
But
practical
The
we
At
I
really
focus
to
that
the
future
think
g
the
at
and
often
paced
the
the
dreamt
approach
to
a
look
is
always
more
can
this
ago,
i
that
was
imaginative
architecture
believed
the
way
on
to
I
in
aspect
that
the
be
finished
we
planned
the
schools
at
and
projects
this
the
with
subconscious
n
well-known
staying
the
months
and
Six
airport
end
an
dreamt
I
of
month
A
in
equal
is
process
a
the
product
hotel
was
surrealists
ones
get
a
I
the
that
all
of
of
its
like
and
of
i
o
unanswered
a
in
and
n
and
and
architecture,
central.
,
dreams,
Dalí,
ideas?
architecture.
convenient,
solutions.
architecture,
wheel.
lions.
Anders Rovsing
dreaminess.
boundlessness.
ferris
sea
creative
most
perfect
two
questions
most
Freud
the
like
playfulness
same
was
and
by
the
designed
alive
out
find
was
best
amount
t
to
that
eaten
ago,
Sende
et
Snart
smil
til
Tage
Den
man
Hvor
Uden
Det
fungerer
til
som
pigen
gang
tid
hvor kassen
uden
masker
en skulle
ved
håber
fødselsdag
ikke
babyblå
denne
jeg
i
man
kunne
flugt
rema
at
drømmer og
og
danse
tæt
give
en
med igen
stået
håndsprit sine
til
tid
en
et
i
der
at
mig
på
uden
til
WWklem
kø fremmede
bekendtskaber
jeg
100 ORD - DREAMSCAPE
på
kunne
have
tælle
tilbage
Drømme
I
om om
Drømme
de nummer
uden drømme
et
ved
en
lugter
restriktioner
som
eller hvide
af
og
om
to
tilbage.
begge
fremtiden.
elsker.
samvittighed.
havetelte.
hænder.
tequila.
pressemøder.
Nanna Hagedorn Olsen
man
dårlig
ofte
fortiden. fremtiden.
is
the
can
Nobody
Dreamscape
free
thing
you
to
about
will
of
and
makes
stop
my
a
manifestation
is
beauty
isolation
are
is
and
dreaming
what
Escaping
You
am
think
e
only
I
wondering
r
The
It
There
Stillness
I
Im
D
the
you
escape
to
in
from
dream
imaginary
from
is
hopeful
in
s
happing
a
appear
me
need
mind
m
the
reality
dreaming.
do
that
reality
about
things
landscape
escaping
c
a
in
can
So
right
about
blossoms
within
is
day
to
my
after
your
to
and
keep
my
see
e
tomorrow.
dreaming.
dreams.
it.
now.
happen.
interaction.
imagination.
else.
tomorrow.
dreams.
.
Gertrud Rose Jensen
for
somewhere
stand
to
p
of
is
is
Dreamscape
Dreamscape
100 ORD - DREAMSCAPE
is
is
Dreamscape
Dreamscape
is
is
is
Dreamscape
Dreamscape
Dreamscape
the
formalization
is
the
clash
Dreamscape
is
the
is
is
Dreamscape
Dreamscape
Dreamscape
Dreamscape
physical
of
and
our
the
Laurits Thingholm
is.
form.
ephemeral.
spatial.
poetic.
subconscious.
surreal.
immanent.
boundless.
utopia.
dreams.
though-out.
It
We
where
This
different
all
gives
from
thinking
When
it
than
is
task
architects
rather
identity
energy
of
the
As
have
just
times
difficulties
of
and
everything
hope
simple
flows,
of
we
that
to
managing
surreal
where
that
spatial
mobility,
relationships,
are
better
imagine
social
we
fails
the
are
and
urban
in
cultural
need
still
a
and
increasingly
word
is
this
this
utopian
formal
political
taking
possible.
“dreamscape”.
eliminated.
escape,
world.
space,
‘dreamscape’
aspects.
change,
heritage,
neighborhoods,
issues
on
Perhaps
that
interests
in
To
As
give
it
Today,
Maybe
to
also
us
is
It
Making
ability
The
is
aware
focus
into
way
will
“Dreamscape”
a
escape
to
of
and
the
a
give
is
what
will
a
constant
not
new
100 ORD - DREAMSCAPE
a
to
dreams
drive
we
change
call
ideas
just
a
help
and
create
of
for
really
savior
at
Oda Gjøsæter
forward?
architecture.
priorities
values,
direction
reminder.
us?
change.
want.
solutions.
times.
can
face
maybe
do
the
we
in
this
dreaming
we
defamiliarize
we
of
a
precisely
challenges
is
and
the
our
imagine
having
our
imagining
find
habits
to
more
somehow
and
we
coexist
find
start
a
methods
to
designs
to
to
history,
need
our
crowded
how
future
that
the
learn
challenge
the
think
that
about
-
harmonious
a
in
is
the
time
world
of
what
we
and
world
and
than
a
our
the
inorganic.
ever,
world.
etc.
know
coexistence?
interrelations,
coexistence?
Anthropocene?
future
already
nonhuman
the
imagining
within
support
human
beyond
organic
relationship
both
the
process
experience,
naturally
both
out-resourced
of
nonhumans
aware
point
differently
more
of
with
and
be
starting
Clara Winterberg
In the subject of architecture, we should use our dreamscape to reconsider the world we live in, using our past and experience as a critical factor when designing for the future.
a less denaturalized version of human cuture, and
Can
How
How
we
Today
But
-
When
turn
a
why
to
g
what
is
something
find
liberating
the
destructive,
the
grounded
but
may
to
in
it
a
to
of
in
only
world
we
be
break
i
is,
it a
in
of
considers
departure
after
into
into dream the
times
divided
important
what
turbulent
limiting
destroys
very
and
also
the
100 ORD - DREAMSCAPE
‘dreamscape’
the
ourselves
synthesis
itself
‘dreamscape’
trying
manifest
Surrealism
maybe
we
writes
other,
contemporary
a
to
not
Dali
more
vision,
began
So
with
Again,
Salvador
the
One
dream
the
Similar
thus
Unleashing
Its
Surrealism
to
our
point
be
shackles
the
n
but
of
limiting
contradictory
first
from
and
the
question
two
the
war.
Julian Treider Moe
imaginary?
,
now,
rather,
is,
vision.
time,
vision.
it.
reality,
landscape.
elements,
surrealism,
imagination.
reality,
unconscious.
our
world
Maksimere,
ut
gå
i
over
inn
forestiller
oppdagelse
Å
på
isenesatt
kan
gå
gå
Jeg
Jeg
Å
Et
En
Forestillingen
Å
de
skape
omgivelsene,
om
i
og
rammer
meg
å
tilværelse,
de
kigge
fantasiens
som
med
noe
omgivelser
særlig
ligger
hva
noen
en
frie
til
øyne.
Jeg
tilgjort
rammer.
grunn
jeg
jeg
ser
hva
minimere.
alt.
vil.
vil.
vil.
Kaja Dons Petrusson
for
jeg
drømmescenarie?
virkelighet.
annet.
Drømmetilværelsen.
to
r
D
h
dream
A
o
e
of
challenge
p
the
process
to
a
to
the
is
is
landscape
answers,
form
landscape
is
Dreamscape
Dreamscape
Giving
Seek
A
A
Dreamscape
a
realism
i
m
realities,
of
worldbuilding,
the
one
ways
100 ORD - DREAMSCAPE
new
new
where
of
landscape
the
i
a
n
imaginary,
of
of
world,
can
the
n
form
and
g
what’s
challenge
the
seek
ones
g
the
Christoffer Gert
extending.
,
,
coming.
norms.
process,
giving.
surreal.
alternatives.
comfort.
imaginary.
dreams.
verden
Drømme
Så
Bedrifter,
Bedrifter,
har
en
uden
ville
som
skulle
der
definition
hvorfor
produceret
bygget
vi
sendt
fløjet
I
Drøm,
vi
være
et
bragt
en
at
i
vi
dag,
et
vi
er
rekorden
forhåbningsfuld,
vaccine
ikke
vores
2:
så
efter
mod
hus
bil
en
vi
at
ofte
anderledes
klassificerer
alting
bedrevet
tidligere
for
moderne
men
i
har
det
af
kun
ny
på
til
sted
som
hvis
ikke
har
en
mere
masseepedemi
et
kredsløb
alle
ofte
om
var
vi
vanvittige
2
noget
drømme
urealistisk
mens
under
end
under
om
har
drømme
drømme
turdet
på
af
el.lign.
maraton
kunne
men
forestilling,plan
tidsalder
fornuft,
bevist,
løbe
urealistisk
et
urealistiske.
forestilling?
vågne?
Sissel Esbensen
er
drømme.
om.
år.
800m,
timer,
jorden,
månen,
vi;
fremtidigt
mørket
du
Millioner
Hvis
Luk
dine
landskaber
Gror
I
deres
tror
drømme
uforstyrret
ledninger
himlen
Under
sættes
net
Et
Det
glemte
og
Til
Lydløst
Gennem
Under
Millioner
fri
du
100 ORD - DREAMSCAPE
engle
virkeligheden
af
ord
Sidder
engle
I
øjne
ingen
vingers
de
og
over
en
snor
og
ved
formløs
og
flyver
lyver
i
fantasi
bygger
skygger
forsvinder
forbinder
minder
lytter
byer
skyer
flyver
Mads Christian Hvidberg, Det Kongelige Akademi, IBT, 4. Semester
HELT UTE
Om Solundturen Dette er en tur som førsteklasse på Bergen Arkitekthøyskole gjør i begynnelsen av skoleåret. Turen starter andre skoledag og varer i en måned. Hver uke flytter elevene til en ny øy, hvor nye oppgaver blir utdelt.
70
Formålet med turen er å plassere studentene i et naturlandskap som ligner det landskap de aller første menneskene levde i. En tid da isen trakk seg tilbake, for flere tusen år siden. På denne måten får studentene kjenne på kroppen hvilken rolle naturelementene spiller for oss mennesker og hva som må til for å kunne verne seg mot dem.
KÅRK #39
Dreamscape er noe jeg forbinder med tidløshet, flyt og kreativitet. Det er en verden hvor andre regler rår, hvor en kan få en pause fra forstyrrelser som måtte være til stede ellers i livet. Særlig i måneden jeg og mine medstudenter hadde vårt opphold på Solund, opplevde jeg at naturen kunne inneha mange av disse kvalitetene. Konvensjonelt sett blir fjell, skog og andre steder en kan nyte naturen, arenaer hvor en får et pust fra hverdagen og kan bli mer bevisst til stede i kroppen og i nuet. Dette var naturligvis ikke noe unntak under turen vår, men det var også flere andre opplevelser som kom overraskende på oss alle. Tiden bevegde seg som en sakte strøm da vi ikke hadde noen klokkeslett, avtaler eller tidsrammer å forholde oss til. Et øyeblikk fløt sømløst inn i det neste mens vi kun gjorde de oppgavene i hverdagen vi var nødt til for å kunne leve ute i det rå, bare øylandskapet. Verdisettet vårt ble også snudd på hodet. Små ting i hverdagen som et lite stykke sjokolade, smågodt eller en kopp appelsinjuice fikk en verdi usammenlignbar med om man hadde nytt disse i ens komfortable, varme sofa i stuen hjemme. Det var likevel tørre sko og klær som ble høyeste prioritet, så vi var konstant var det uforutsigbare været og hva som kunne bli dets neste vending.
De fleste av oss hadde heller aldri lagt noe vekt på hvilken retning og med hvilken styrke vinden blåste. På Solund derimot betød dette alt. Det var det som styrte hvor vi etablerte teltplass, hvilken retning teltåpningene var, hvilke klær vi tok på oss, og om vi kunne sette opp eller måtte pakke sammen den høye lavvoen. Vi merket at vi ble mye mer til stede i omgivelsene og fikk et mye tettere og tilstedeværende forhold til landskap, himmel og vær. Det var tross alt disse som la grunnlaget for livet vårt der ute.
71
Himmelen er det elementet jeg særlig forbinder med de kvalitetene jeg ser for meg at Dreamscape kan ha – fargespill, bunnløshet, og ustanselig flyt og endring. Dette forholdet til himmelen, sammen med opplevelsen av tidløshet ga meg en nærmere opplevelse av det jeg forbinder med Dreamscape enn jeg har hatt andre steder i livet. Hele tilværelsen fløt forbi i takt med skyene. Kanskje det er dette som er en av grunnene til at mennesker føler en dragning mot naturen, for å få en liten smakebit av dette Dreamscape.
Theme: Dreamscape
Bodies of water
Cæcilie Holbech og Martin Friis, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og Konservering, Institut for Bygningskunst og Kultur, Bachelor-projekt
72 KÅRK #39
water streams in our dreams, it resides under our skin it carries us weightlessly through dreamscapes of oceans, rivers, lakes the liquid flow of our minds embodied memories wash ashore by waves of time currents of consciousness move across boundaries of physicality tides of floods and ebbs dripping through eternal watery landscapes only destined to become a body of water realising, remembering something that the body already knew subconsciously fully aware sink into an awareness that nature is not something outside the human body the human body is not something outside nature water being the substance of our origin the motherly element of our interplanetary life realising that by harming our planetary body we ultimately harm ourselves acting violently against nature is subsequently self-destructive a collectively repressed awareness of our symbiosis with everything living the notion that one could be anything different from or even superior to the concept of nature; may make it easier to validate immoral behavior such as execution of power against minorities, stigma, violence, condemnation hope in an era of mass extinction is our innate capacity to dream and imagine how things could always be otherwise how nothing is static, everything in
73
movement dynamic flows of restless vibration before the storm like a pearl in water lies a reminiscence of something we lost something we forgot or repressed through modern times a distant memory of connectedness of cohesion with our surroundings, our environment something we did not even know we were longing for laying in darkness waiting to be (re)discovered perceiving and recognising ourselves as fluid-, liquid-, watery creatures that possess the intrinsic potential for immersion, abstraction, imagination, creation of dreamscapes that are deep as the oceans and wide as the horizon it’s about care and caring for what is ours finding a way to look into our blurry reflection and acknowledge the world as the dreamscape it already is
Further readings:
Chen, Cecilia, ed. (2013) Thinking with Water. Quebec: Mcgill-Queen’s University Press. Krogh, Marianne, ed. (2020) Connectedness - An Incomplete Encyclopedia of the Anthropocene. København: Strandberg Publishing. Neimanis, Astreida (2017) Bodies of Water: Posthuman Feminist Phenomenology. London: Bloomsbury.
Theme: Dreamscape
Pernille Christensen og Caroline Mary Dunne, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og Konservering, Institut for Bygningskunst, By og Landskab - Arkitektur, Rum og Tid, 7. semester
A new naturescape Ordet natur synes mangelfuldt i vor tids arkitekturforståelse, hvor vi ikke længere kan adskille de geologiske dybe lag fra menneskets affekt, teknologiske fremdrift og kapitalistisk magtorden. Naturen er ikke længere det uberørte, frodige og urørlige, som vi så ofte drømmer om og uden et sprog, der favner naturens mangeartede facetter, evner vi ikke at stille de rigtige og nødvendige spørgsmål. Den antropocæne tidsalder og menneskets dominans over naturen må diskuteres og transformeres til et natursyn, hvor naturen er det vitale organ i vores arkitektur og ikke adskilt fra den, fysisk som mentalt. Studiet undersøger den gamle befæstning og benzinøen Prøvestenen ved Københavns kyst, som et sammenfiltret artificielt landskab, en sammensat natur. Denne fremmede satellit ø, monstrøs med sine mange siloer, voldsomme forurening af undergrunden og tunge trafik, ses som byens og menneskets vrangside, hvorfra naturen og dens afkroge studeres i gennem følgende begreber 1:
Arkivet
Alle undersøgelser i projektet er opstillet som ét stort arkiv. Et arkiv er en samling, samt et ‘sted’ for selvsamme. Arkivet som metode fastholder og bevarer de særlige karakteristika ved Prøvestenens kunstige landskab, men sidestiller også mediefeltet bestående af fotografi, 3D punktskyer, kartografi og tekst. Disse elementer er organiseret efter følgende stedspecifikke forhandlingsbegreber: 1. 2. 3. 4. 5. 6.
Geologi Grænseland Monstrøs Stofskifte Vakuum Hyperfunktion
1 En begrebsverden opsat af dr.phil. Hans Fink i Et Mangfoldigt Naturbegreb, 2003.
Det Det Det Det Det Det Det
Fysiske Uberørte Vilde Grønne Landlige Jordiske Hele
Modelstudier er af gips, tennisgrus, genbrugsglas, krystalglas, flydende latex, MDF, stout, sprayfarve, blæk.
74
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.
KÅRK #39
75 Arkivet bibeholder resterne, som et forsøg på at undgå at forskønne stedets problematikker og at lade noget udgå. De transmedielle udsnit, der udgør arkivet, opslår således nærmere en imaginær kontekst, konstrueret og sammensat af en kæde af naturblik: forstørret, forvrænget og forvildet. Disse nye sammenhænge udspænder naturbegrebet i et nyt spatialt og sprogligt rum.
Theme: Dreamscape
Is it only humans who dream? Who dreams? Or rather, what dreams? We are conceived to think that only humans or 'conscious' entities are capable of dreaming. But what happens if we question this notion. Might we gain an extra dimensionality in our dreams, an extra layer of content or perhaps we even get closer to interpreting human dreams, by describing how other entities 'dream'. Below a poem has been constructed using the ‘diastic technique’. It could be described as an algorithm’s dream in the form of a poem.
76
The algorithm has been fed an input text and a seed text, constructing new sentences using sequences of lettering from the two texts. Like our own dreams, it becomes a blurry set of relations that we can somewhat interpret and actually find new meaning in, but sometimes it also transgresses legibility and becomes weird or uncanny. The input text is an excerpt from Fyodor Dostoyevsky’s Crime and Punishment, the seed text is 100 words written about the topic of Dreamscape and dreaming. With buzzwords such as artificial intelligence and the emergence of other non-organic intelligences, we might inquire if these entities do not also dream? For what would human intelligence be without dreams? KÅRK #39
Following the word dreamscape and it’s ties with surrealism, we get to the act of dreaming forth a landscape. As such the landscape is non-existent, although its basis is reality. An ‘artificial intelligence’ has been used to generate versions of landscapes. By inputting a large entity of images of landscapes, the machine becomes able to construct landscapes that do not actually exist; fabulations or dreams. The program also allows a human gesture, the act of drawing, which is then interpreted by the machine and evolves into a landscape. You can create unique landscapes, dreamscapes, in conjunction with a non-organic intelligence.
another or once nothing hurricane sensation recalled coherence within persisted a or the it and once overwhelming shivering billiard oppression oppression sensation the was like officers underground of in thoughts The them the have was dark oppression officers mind was Sunday floated thoughts whirling pleasent floating somewhere followed recalled officers sensation recalled and and order playing to bells officers sometimes floating restaurant in was thought while cigars or officers restaurant bells all pleasent floated floating childhood shivering sometimes never recalled while slight eggshells tobacco somewhere eggshells and the oppression thoughts sloppy floated clutch people faces mind some tobacco officers whirling sometimes thoughts cigars Sunday belfry dirty shivering staircase eggshells have he persisted officers sometimes billiard nothing sometimes in The seen floated floating thoughts an and and underground or tobacco pleasent cigars the fragments even thoughts officers restaurant was not within oppression shivering to the that sound but was another some oppression fragments clutch billiard billiards eggshells and underground and floated would strewn from sensation recalled and oppression like church sensation oppression there they even tavern shop whirling sound black whirling pleasent floating once in thoughts whirling the was some persisted mind
77
dark fragments there floating fragments images restaurant
Theme: Dreamscape
Rural territory.
Rasmus Bräuner Krog, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og Konservering, Institut for Bygningskunst og Kultur, 6. semester
Fort(ification)
78
My bachelor project ‘Fort(ification)’, utilizes Sundholm’s history as a previous factual and now, symbolic enclave in a speculative work. Prior to the actual project - being a re-establishment of the psychical border as a spatial threshold - a study in ancient and current fortifications, the gate and the blurring of modern power relations lead to an interest in the city’s separations, the honesty of the border, architecture as a tool of power and the spatial threshold as a negotiating point. These are hereafter explored in a radical and perhaps ‘accelerationistic’ point of view, in which the city around has to react (exemplifying the enclave as something, whose existence is based on the confirmation by its surroundings). These obvious and meaningful boundaries let the city and its urban layers be the source of collective memory, identity and diversity. The following excerpts of material are descriptive of this initial, theoretical phase of the project. A variety of “resources of power” are examined by their structural appearKÅRK #39
ance, from the obvious prison cell and classroom to the more diffuse appearance of the billboard or radio tower. The classroom further symbolizes the act of defensive design, through its own use of modern power. An actual blurring of the school’s expectations of the students (partly due to multi-functionalism), who then exercises power onto themselves. A formular of the so-called insecure overachiever, a deeply concerning phenomenon especially in the financial world today. This dishonesty in expectations, defensive design, etc. is sought to be stripped, by concretizing these tools as merely being structures. Also hinting, that no object, no architecture is power in itself. Architecture is not an -ism, architecture cannot be of power itself. But it’s a vital tool in this, it can take it’s form. Therefore, it must be honest.
a double fenced youth prison within Sundholm’s current boundaries. It’s proposed that the new border should replace the mitigating fences and, in all its bareness, be enormously visible. By this, the key to the prison is again placed in the hand of the general population - the actual holder of power. Counter-intuitive, I find this necessary confrontation humane, in that the boundary and the balance of power relations are made sincere and visible. The delimitation now forms a real common frame of reference, where prisoner and the ordinary citizen are made aware of each other’s, as well as their own existence. A counteraction against the prisons heterotopian simulation, which exaggerates the actual degree of freedom outside the prison. Instead, the wall leaves the prison’s mirroring effect on society as factual as possible.
In the actual proposal, a contra-intuitive perspective of the dividing wall as something humane, is discussed in the situation of Sønderbro,
Another vital question regarding the concrete situation of Sundholm, besides the (obvious) pitfalls of a modern fortification, could be the issue
partly due to the general ignorance of its existence, partly due to the heterotopia that is allowed to shine through as a clear atmospheric impression. By this, again exemplifying the enclave, Sundholm could lie anywhere. An-“other place”. Therefore, I have used a large amount of romantic paintings by C.W. Eckersberg and his pupil Christen Købke, as bases for collages describing an alternative reality, alternating between a utopian, dystopian and heterotopian perspective. Desirably, right in between all three. The collage functions as a medium for theoretical output, while having an atmospheric impression, due to the mastery of the painters and due to the power of political and technological anachronism.
tions, power structures, the airport descriptive of the modern border as a point - and the road replacing the wall as an urban boundary. A composition of places, whose historical and contextual errors represent atmospheres we most likely experience in our dreams. Those, who balance between the uncanniness of the tongue-spoken and the beauty of the worldless singing.
Through our otherwise quite faithful relationship to the aerial photograph, a speculative collage tries to exploit this, by presenting an alternative landscape dominated by fortifica-
79
concerning the idealism of Sundholm’s original building complex and the realism inhabiting it today. How would you measure the unmeasurable? Reply to highly complex societal and political programs with meters and quantity of bricks? Perhaps, by letting unpredictable as uncontrollable variables enter the equation. Like Diocletian’s Palace in Split, where a de factor fortification undergoes an intuitive urban planning by refugees, hollowing out the walls, finding shelter in them while adding to them. The confronted idealism, in the differences of the Palace’s two states, showcase an unmeasurable realism slowly infiltrating an architectural ideal of power. The question of idealism follows into the final phase of the initial process work, in which the bridge between theoretical and urban scale is sought to be established. Sundholm’s idealistic complex provide an undeniably abstract experience in the urban space,
Prison, fortress, graveyard. Land of heterotopias.
Resources of power.
Theme: Dreamscape
Diocletian’ Palace, plan drawings
Diocletian, before
80
Diocletian, after
Conceptual model combining thresholds of Sundholm’s original buildings, ultimately forming a periphery which both divides and combines. The odd placement of the chimney’s flues is quite literal translated to outdoor chimneys sustaining the phenomenon of ”wall-heated gardens”.
KÅRK #39
1
Luftfoto collage: U-, dys-, heterotopia
Layover of Sundholm’s original buildings
4
81
2
3
The Crown, screenshot: ”Dear Ms. Kennedy” (S02, E08) & ”Paterfamilias” (S02, E09), The Crown
Maleri collager, 4 stk: 1. Territory, 2. Horizon, 3. Threshold, 4. Faceless
Theme: Dreamscape
Yi Du, Arkitektskolen Aarhus, Studio 2A, 8. semester
Blue reminiscence
I drew this painting when I had this intimate dream about my home.
82 KÅRK #39
83
The water breathing under the shimmering light, distant figures flicker in a blurring world, memory drills the decor, into my emerging, lethargic brain. A moving anecdote, the sweet West Lake. Theme: Dreamscape
Nikolaj Emil Svenningsen, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og Konservering, Institut for Buygningskunst, By og Landskab - Arkitektur, Rum og Tid, 7. semester
Det scenografiske hukommelseslandskab
84
KÅRK #39
85
Når du prøver at forstå dig selv og hvor du kommer fra, stiller du spørgsmål. De svar du finder, er fragmenter. Fragmenter, fra din egen personlige hukommelse. Hvis de er væk, finder du dem i de sociale strukturer, i kroppen, i stederne, eller i gamle dokumenter eller artefakter mm. Alle disse fragmenter vokser sammen, og bliver med hjælp af din fantasi til en samlet fortælling. Denne fortælling er selvfølgelig fuld af fejl, for vi husker aldrig ting præcist som de skete. Det er jo godt, for en af de allervigtigste funktioner vores hjerne har; er at forudsige og planlægge vores fremtid, så vi har størst mulig chance for at få succes med vores forehavende. To mennesker vil aldrig opleve det samme sted, på samme måde. De vil filtrere det gennem deres egne oplevelser og minder. Minder, der bygger deres egen forståelse af sig selv, hvor de er, og hvad der fik dem til at være der. Stedet vil bringe et element tilbage af noget, de allerede har set før; en velkendt lugt, en lyd, en form, farve eller materiale. En generel følelse af at være på et lignende sted. Vi oplever aldrig verden uden fordomme. Dette er et teoretisk projekt, som stiller spørgsmål til det huskede rum via forskellige hukommelses teorier. Udvalgte 3D-scanninger, som blev til under workshoppen Scapes & Elements på Prøvestenen i København i efteråret 2020 på kandidatprogrammet Arkitektur Rum og Tid, er blevet til hukommelses-fragmenter, der igennem en udvikling i tegningsrum viser potentialer, der manifesterer sig i landskabet som hukommelses-aktører. Theme: Dreamscape
Tereza Veselá, University of Westminster, London, Studio: DS[2]06 - Victoria Watson, 2nd year bachelor
The Cinema, night and day
The Cinema - a space of Cosmic film production of leisure, to the contrary, it is somewhat a factory where Cosmists of the IIC work collectively on a creation of The Film. The Film is not a conventional one, as it is not made for the purpose of screening to an audience, and therefore, it is without beginning or end. As The Cinema is a place of work and the work is always on-going, The Film is continuously in the process of making and editing, thus
(McDonald’s, Chiquito, etc.) and also commercial facilities such as Hollywood Bowl, Minigolf, or Cineworld Stevenage. The delivered proposal of the Cosmist cinema is generated by two aspects, that being the particular site and the program of the building.
unfinished. However, the population of Cosmic moviemakers will change over time, individuals might stay for just a day, or for a week, sometimes a month, maybe even a year, or longer. As they work, The Cinema becomes the Cosmist’s home and their everyday – and night - concerns are the production of The Film.
86
The International Institute of Cosmism (IIC) plans to build a prototype development in Stevenage, consisting of a Cosmist cinema and art space. The site of the project is situated on a 150 by 300 meters rectangular car park, covered with clusters of ‘tin box’ structures with arbitrary positions to one another and no sign of design. The purpose of these is leisure, as they house popular eateries
SITE as the first generator As a response to the peculiarity of the site, I imagine the carpark as a suprematist painting. The existing buildings have lost their function and their third dimension. McDonald’s is not McDonald’s any more, yet merely a flat red rectangle on a blue ground. The site becomes a composition of geometrical shapes, that can be manipulated to generate new propositions for organising space.
PROGRAM as the second generator The proposed new building – The Cinema – is not a place
KÅRK #39
Atmospheres Watching a film might seem like entering one’s dream. Entering The Cinema needs to have the same effect, because entering The Cinema means entering The Film, with The Film being the core program of the building. If we assume The Cinema is The Film – and a film is a collage of various scenes – we can suggest that The Cinema can be proposed as a collage of various scenes, or various atmospheres. Hence, the first generator – the suprematist carpark – comes back to play a part, as the atmospheres need a space to inhabit. Subsequently, we can presume
The Red Room, plan
that these spaces in plan can resemble the red rectangles of the first generator. The rooms finally gather together and form one building. The vast blue space describes the plan of the blue rectangle – now The Cinema - in third dimension. Thus, the smaller rooms - red plans of the first generator - contain the atmospheres, and are placed in a composition inside the Endless Blue Room.
The Site Strategy
The Cinema The building is arranged on two levels, a vast blue, open workspace at car park level and a smaller, red, yet still vast, subterranean basement carved out below. The Endless Blue Room of The Cinema is a place of work only. The openness of the vast room is ideal for film production as
The Red Room, visualization
87
The proposal of the Endless Blue Room of The Cinema takes over most of the car park, however, the existing tin box structures remain untouched, with the building
casually avoiding them. The original circulation is also preserved, as the roof of The Cinema connects to the existing viewing platform of the train station, starting at six meters height and gradually descending, touching the ground level in the place of the original roads, meaning one is able to walk the usual way, yet directly on the roof of The Cinema.
Theme: Dreamscape
88
The Suprematist Carpark
KÅRK #39
it allows for making large scale objects and props. The practical functions of The Cinema – bathrooms, kitchens, places to sleep – are all hidden underground. Structural columns serve as circular cores, housing toilets and storage areas, as well as fire escapes in the Red Room. The cores are coated in blue render, like the rest of the workspace, in order to blend in, preserving the openness. The connection between the Endless Blue Room and the subterranean Red Room is a twenty-metre square hydraulic platform placed at the centre of the building. At the start and end of the working day the Cosmists assemble on the platform, to be lifted up in the morning and down again at night. During the evening, the Cosmists gather in the Red Room for common screening of the scenes which were made during the day. The scenes are being screened on white walls penetrating the ceiling of the Red
On the outside The Cinema mimics the materiality of the existing car park, it will appear as an extended convex swelling in the asphalt surface and passers-by might well speculate about a prodigious animal, lying underneath and causing it to bulge.
89
The Endless Blue Room, visualization
Room. The ‘atmospheres’ – closed in glazed boxes – are being created by The Film. The Endless Blue Room of The
Cinema opens to the public, so passers-by can wander in. The placement of the screens gives one the possibility to arrange one’s own storyline, the possibility to choose the order of experiencing the fragments – the scenes. In the daytime the glazed boxes work as atriums, bringing natural daylight to the underground Red Room, as well as to the Endless Blue work space, as they are placed strategically in the darkest areas. During the day the boxes glow with light, while in the dark they glow with The Film, attracting unintentional visitors. The Film makes the atmospheres of the building, yet the building makes The Film, as it curates screenings of the individual scenes.
The Blue Room, plan
Theme: Dreamscape
Dagmar Büchert, Kunsthistorie, 4. semester, Københavns Universitet.
Kunsten at kokkerere et manifest Selvom Salvador Dali primært er kendt som en maler, der med sit surrealistiske udtryk sprængte de formalistiske rammer for maleriets virke, havde han også et opgør med kalorie-tællere. Det kan ses i indledningen til hans kogebog Les Diners De Gala, som udkom da han var 68 år. I indledningen til kogebogen skriver Dali: ”If you are a disciple of one of those calore-counters who turn the joys of eating into a form of punishment, close this book at once. It is too lively, too aggressive, and far too impertinent for you.” 1
90
Den iver, som hans ord indeholder, har en energi og en evne til at transformere, der lægger sig op af det kunstneriske kampskrift manifestet, der har en evne til at absorbere ideologier. Salvador Dali’s afvisning af de kalorieforskrækkede viser hans syn på mad. Mad er ikke blot ernæring, men oplevelser. Ud af dette kan også hans kunstopfattelse læses: kunsten er for dem, der tør drømme. I sin teori om en antidiæt og en kategorisk afvisning af den kalorieforskrækkede middelklasse er han med til at opfylde avantgardens projekt: at hive kunsten ud af sin borgerlige salon-form. En opskrift er en tekst, der ligesom det politiske manifest både kan indeholde drømmescenarier, og som litterær form kan transformere sig i ordets vold til en radikal civilisationskritik. Opskriftens evne til at transformere råvarer til gastronomi minder om manifesttekstens evne til at forvandle ord til samfundskritik. Til hvem skrives et manifest? Hvordan skal denne form forstås? Jeg tænker, at det samme spørgsmål kan stilles til madopskrifKÅRK #39
ten som litterær form. Begge tekstformer indeholder det sociale, men også det instruktive; nedfældede guides, der kan indoptages, og som afslører sit eget projekt. Drømmen om et nyt samfund serveret på fad. Festmåltidet har siden antikken været en indikator for væsentlige sociale forhold: status, indkomst og plads i det sociale hierarki. På den måde er festmåltidet en væsentlig del af det at indgå i et socialt fællesskab og fungerer som mennesket i fællesskab. 2 Føde er en menneskelig nødvendighed for at overleve og trumfer dermed madens implicitte politiske projekt. Gastronomisk madlavning har ikke en nødtørst for at indeholde en politisk karakter. For surrealisterne og futuristerne indgik madlavningen som et redskab til at behandle sociale og politiske forhold. Måltidets evne til at samle mennesker var nemlig en måde at tænke ud af det traditionelle rum for kunsten; hive det ud af galleriet og ind i hjemmet. Men kogebøger kan også forstås som en forlængelse af avantgardens foretrukne litterære skriftform: manifestet. Kogebøger som tekstform har, ligesom det politiske manifest, en lang historisk tradition. Begge tekstformer kan ses som konkrete instrumenter til at fuldføre avantgardens politiske projekt. I Manifesto of Surrealism (1924) af André Breton lyder det således: ”I believe in the future resolution of these two states, dream and reality, which are seemingly so contradictory, into a kind of absolute reality, a surreality, if one may so speak. It is in quest of this surreality that I am going, certain not to find it but too unmindful of my death not to calculate to some slight degree the joys of its possession.” 3
spejler også en samtidig tendens i dag. Hos Amalie Smith i Thread Ripper skriver jeg’et således: ”Jeg bliver udmattet ved tanken om, hvor langt livet er, hvor mange måltider, der skal spises, penge der skal skaffes, blanketter, der skal udfylde.” 5 Her overtager jeg-form manifestets vi-form og i det sælsomme forhold til ensomheden mærker man en længsel efter et anderledes samfund, hvor der er plads til drømme og en afskaffelse af bureaukratiet.
1 Anmeldelse af Salvador Dali’s Les Diners De Gala fra Artnet.com – (https:// news.artnet.com/art-world/pbs-salvador-dali-cookbook-1194464). 2 Joyce A, Arthur, ”Expanding the Feast”, s. 223 in Inside Ancient Kitchens : New Directions in the Study of Daily Meals and Feasts, edited by Elizabeth A. Klarich, University Press of Colorado, 2010. ProQuest Ebook Central, http://ebookcentral.proquest.com/lib/kbdk/detail.action?docID=3039722. Created from kbdk on 2021-02-18 06:33:27. 3 Manifesto of Surrealism, André Breton (1924) – (https://www.tcf.ua.edu/ Classes/Jbutler/T340/SurManifesto/ManifestoOfSurrealism.htm). 4 Mark, Sean p. 100 Modernism and Food Studies : Politics, Aesthetics, and the Avant-Garde, edited by Jessica Martell, et al., University Press of Florida, 2019. ProQuest Ebook Central, http://ebookcentral.proquest.com/lib/kbdk/ detail.action?docID=5633039. Created from kbdk on 2021-03-22 08:04:08. 5 Amalie Smith, Thread Ripper s. 82. (2020)
91
Her smelter drømme og virkelighed sammen til en trang til at undersøge det billedskabende indre hav, som fik surrealisterne til at producere nye forestillingsverdener. Gastronomi-som-revolution bliver håndgribelig, fordi opskriften fungerer som et praktisk redskab til den ultimative drøm: ønsket om et anderledes samfund. Hos den italienske historiske avantgardegruppe Futuristerne var maden en forlængelse af litteraturen. Sproget får en særlig rolle, hvor opskriften kan få en instruktiv karakter, der kan fortælle læseren, hvordan man skal spise, drikke og opføre sig og dermed være et forskrift for forandring. Sean Mark citerer futuristernes forgangsmand Filippo Tommaso Marinetti ”we think, dream and act according to what we eat and drink” 4. Futuristerne modificerede opskrifterne efter deres egen ideologi, og supplerede dem med selvopfundne køkkenredskaber, hvor teknologiens kraft blev fremelsket og hvor madlavning indgik, som hos Salvador Dali, som en anti-diæt, der influerer samfundet, mens kroppens udbytte og ernæring af maden bliver underordnet, fordi politiske projekt er i centrum. I det politiske projekt bliver madlavning en motor for drømmenes maskinrum. Anti-diætetens afvisning af kalorier af-
Theme: Dreamscape
Carolina Dayer, MArch, ph.d, Arkitektskolen Aarhus
Ariadne’s Dream: as I gradually forget, you will remember
Make one line, once you see it, you will imagine a thousand more. Make one line, trace it, thicken it, erase it, redraw it, you will imagine a world.
92
This project is made by experimenting the various lives of one initial drawing. The process is genetic: an architectural drawing is made intuitively speculating on the encounter between the mythological Ariadne dreaming and Jorge Luis Borge’s story Funes the Memorious (1942). Once the first drawing is finished, then it is scanned, traced, laser cut in cardboard and embossed with a printing press into another equal size sheet of paper. The faint but familiar marks set the start for another drawing that is part of the first one, yet different. The process of drawing and pressing is repeated 5 times. The series contains five sheets of paper where the process of dreaming and drawing are intertwined in the recto and verso of page. In total, there are 10 drawings. The project has been exhibited in the United States (Virginia Tech) and Denmark (The Royal Academy). KÅRK #39
93 Theme: Dreamscape
Agnes Olivia Rahbek, Det kongelige akademi for arkitektur, design og konservering Bygningskunst og design, Møbel, rum og materiale, 2. semester
Jeg drømte om et hus
94
I drømmenes verden kan vi genkende mennesker, steder og øjeblikke, selvom de optræder anderledes end i virkeligheden. Der sker en forvrængning af det velkendte, men ikke større end at hjernen kan identificere hvad vi oplever. Så snart vi vågner skal alt tilbage til det normale. Vi formgiver, efter det vi har set før og sådan som vi plejer. Der findes et regelsæt for komposition og skala og det er som om vi glemmer alt det hjernen bestrider. Hjernen er utrolig dygtig til at sammenkoble punkter og skabe samKÅRK #39
menhæng i alt hvad vi oplever, og vi har derfor brug for ganske få elementer, før vi forstår hvad vi kigger på. Alligevel er det som om vi ikke udfordrer hjernen særligt meget, når vi laver ny arkitektur og design. I surrealismen tales der om drømmeverdenen som direkte kilde til menneskets underbevidsthed og drømmenes usammenhængende logik trækkes ud i vores virkelighed gennem kunsten. Surrealisterne bruger tilfældighed for at imitere drømmene, for på den måde at komme væk fra virkelighedens regler for formsprog.
Jeg oplever en forvrængning af vores virkelighed i skyggebilleder, hvor objektet fordrejes, alt efter hvordan lyset falder og alt efter hvad lyset falder på. Under gadelampen bliver vi vores skygger til lange tynde gespenster og nye kanter opstår hvis skyggen falder over et hjørne. Skyggerne bliver en kopi af vores virkelighed, der langt fra er eksakt og der opstår et formsprog som ligesom drømmene lægger sig op ad det vi kender, men som afviger fra reglerne.
Jeg har tidligere undersøgt og skrevet om det surreelle rum i teoriopgaven, og det skriftlige arbejde gav mig lyst til selv at eksperimentere med surrealistisk formgivning. Det var især brugen af skala og synsbedrag, jeg gerne ville have i brug, samt ideen om døre, vinduer og perspektiv der ikke umiddelbart giver mening, eller som overrasker og forvirrer. I forløbets lysworkshop kiggede jeg på, hvordan lys kan være med til forvrænge det vi kigger på. Jeg blev optaget af skyggerne der opstår, og på de former de danner. Jeg tog udgangspunkt i et hus og kiggede på, hvor meget jeg kunne forvrænge dets skygger, uden at det blev ugenkendeligt. Skyggebillederne gjorde det muligt at lave nogen former, jeg ikke selv styrede og blev et greb til at ”glemme” den måde vi normalt tænker formen af et hus. Arbejdet med skyggerne inspirerede til ideen om at lave et hus opbygget af skyggebilleder. Jeg tog udgangspunkt i min farmors hus. Et stort hus der ofte optræder i mine drømme. Huset kender jeg ud og ind, men i drømmene optræder det forvrænget.
Husets nye forvrængede tegninger har jeg lavet til et mønster, som kan sættes sammen, så huset igen bliver tredimensionelt. Efterfølgende har jeg syet huset op i tekstil. Væggene er bløde, skorstenene kan falde sammen og taget holder ikke tæt. Tekstilet er med til at understrege at huset ikke er helt virkeligt. Jeg har valgt at sy huset op i hvidt, løst-vævet stof, så det påvirkes af vinden og opleves som et svævende, gennemsigtigt drømmehus. Det nye hus har vinduer, døre og skorstene, men noget er fordrejet og du kan ikke længere bo i det. Det er mindet om et hus, drømmen om et hus og tanken om et hus. Theme: Dreamscape
95
Ved at dele huset op og belyse gavle og facader, har jeg brugt skyggerne til at lave en forvrænget version af huset. Opbygningen af det nye hus bestemmes altså af måden skyggerne falder.
Som besvarelse på min problemformulering har jeg lavet en formgivningsmetode inspireret af surrealismens forvrængede virkelighedsbilleder. Jeg har brugt lysworkshoppen som afsæt til en metode der hjælper til at tænke formgivning på en ny måde og til at glemme vinkelrette linjer. Metoden kan bruges til design af møbel og rum, eller som afsæt for en mindre regelfast designproces. Metoden er et forsøg på at skubbe til perspektivet og bringe en lille del af vores drømme ind i virkeligheden.
Hvordan kan jeg igennem arbejde med lys og skygge, danne grundlag for en metode til at arbejde med surrealistisk formgivning, til udvikling af design af møbler og rum?
96 KÅRK #39
97 Et hus, oppbygget av skyggebilder
Theme: Dreamscape
Daito Takefusa, The Royal Danish Academy of Fine Art: School of Design; Crafts Glass and Ceramics, 2nd Semester
Digital and Analogue Technology: Primordial Instinct
Although I work outside the realm of Architecture my project this semester senses a relative matter to the formerly mentioned field. 3D clay printing revolves around the realm of construction. It projects and constitutes a map that is otherwise kept concealed in the mind.
98
What interested me was the loyalty of the device. The accuracy of the machine is so implausible, it perfectly reflects ourselves in the making of the object. KÅRK #39
The challenge was to create an object that broadens the potential of the device while remaining feasible. I have designed a new extruder head with a 3D plastic printer, in order to execute a larger object with the device. When it was executed due to horizontal lines going across the surface of the material created during the process it blurs its original form. Hiding away and something utterly far beyond its origin emerges
from underneath. An interplay with the angle and the perspective.
99
It was clear to me that it has transcended the realm of crafts and appears almost as a landscape (mindscape or dreamscape) that originates from the inherent conception.
Theme: Dreamscape
Claudia Carbone, Studielektor, Cand.aarch, Arkitektskolen Aarhus
Et vidstrakt sceneri Arbejder i tre forsvindinger, et kartografisk blik, iscenesættelse og hud (overflade). Diagrammatiske kartografer der er ud tegnede efterladenskaber af sandormsaktivitet (observeret i Aggersund 2006).
Polaroid fra tøndermarsken 2009
At dvæle, at hensygne i horisontens uhåndgribelighed, er det der konstituerer serien, som jeg har udviklet som konstruktioner, der territorialiser det udstrakte. Iscenesættelsen i rummet - serien blev udviklet og kulminerede i en udstilling på AAA. Imellem de svævende dele der udgør installationens felt, befinder vi os, som betragter, der ikke kan fastholde forgrund mellemgrund og baggrund, hvor perceptionen af feltet bliver til et labilt landskab og demarkeres i lighed med tøndermarkens menneskellige indgreb af vidderne. I de enkelte konstruktioner udmåles skyggernes detaljer, der henfalder i materialets overflader (hud). En dvælen i det tænkte - at digte sig ind de krøllede rumligheder i det, der svæver og udspænder fravær i rummet.
100
“What makes depth invisible for me is precisely what makes it visible for the spectator as breadth: the juxtaposition of simultaneous points in one direction which is that of my gaze. The depth which is declared invisible is, therefore, a depth already identified with breadth…”. Merleau-Ponty M. Phenomenology of Perception New York; New York Taylor and Francis e-Library; 2005 s 297.
KÅRK #39
2010 Udstilling (22.-11.10-10.12.10) Formationer mellem scape og serialitet. Claudia Carbone i samarbejde mellem Torben Lauritsen, Louise Haugaard Nielsen, Berith Skinhøj Pedersen, Architects, AAA Udstillingsbygning. Projektet modtog et legat fra Statens Kunstfond.
Fotos fra udstilling (Claus Peder Pedersen)
Diagram af formationernes opbygning, fra fotos af sandormsforma-
101
tioner ud-tegning af territorier .
Base (malet bøg) og konstruktioner af fræset bøg ophængt i plexiglas.
Theme: Dreamscape
Signe Ravnholt, Aarhus School of Architecture, Studio 1A, 10. semester
From Wounded Landscape to Exceptional Place:
Landscape Strategies for Harboøre Tange Imagining through scenarios
102
Dreaming, and especially daydreaming, is an integral part of visiting places as a tourist, as a local and in your mind. Daydreaming allows us to imagine and interact with ideas and visions for places that we know, or places that might not even exist yet. As a method for my thesis project, I work with imaginative and sometimes speculative scenarios for possible futures for my site. The scenarios differ, but allows the mind to wonder while testing the capacity of the site. The format of the scenarios is visualizations. The visualization has the power to draw you in, to free the mind, and to imagine how a possible future might be. These four images have been produced to start a discussion with my supervisor and critiques about the further KÅRK #39
work of my thesis. They are not set in stone, they are fluid and represent four different ways of approaching the issues and potentials at my site. At Harboøre Tange, between the Westcoast and Limfjorden, three of the most polluted sites in Denmark lie side by side with protected nature. The four scenarios deal with sea rising, threatening polluted soil produced by the pesticide factory from entering the fjord, as well as the accessibility for visitors and how they would gaze upon the site. The images pose questions that push the project forward: Can we gaze upon a factory in function? How close can we go? What would it look like if the sea took back the land, leaving the factory to become a ruin? And, should we extend this already cultivated landscape into the fjord providing a new coastline?
103
The four scenarios deal with sea rising, threatening polluted soil produced by the pesticide factory from entering the fjord, as well as the accessibility for visitors and how they would gaze upon the site.
Theme: Dreamscape
Amalie Lykke Baadsgaard, Arkitektskolen Aarhus, Studio 2D, 7. semester
Sommerschaums ernte
Trykkene er en del af en større installation, som jeg udformede og udstillede i Berlin vinteren 2019 på Weißensee Kunsthochschule.
104
Installationen er en fortolkning af digte af den tyske digter Katrin Schmidt, og søger at forstå digtene som et abstrakt rum. At udfolde det skrevne i en tredimensionel dimension. Forskellige materialer og teknikker gjorde det muligt for mig at forstå digtene, og skabe nye sære sammenhænge mellem fragmenterne lidt ligesom i drømme. KÅRK #39
105 Theme: Dreamscape
Anne Romme og Jacob Bang, post doc, The Royal Danish Academy of Architecture, Design and Conservation
Islands Dreaming of new futures, real and/or imaginery Architects, writers and artists have always liked to dream of islands and used them as working material for imagining new futures. Recently the topic of islands has been brought to the center of stage in Denmark. Islands have been proposed as solutions to the challenges of our time as clean beginnings. New-built islands have been presented as solutions to our ever-increasing need for urban housing, but also as an embankment to resist rising water levels 1. Paul Virilio’s warning that technology is predisposed with its own potential accident 2 is turned inside out: The solution is attempted built into the problem. This project acknowledges the need to find such solutions, but suggests to go one step back in doing so. It simply asks, ‘what is an island’ if understood as an artistic problem of combining technology and accident, intent and force. Throughout history, islands have been used for isolation, political separation and quarantine, but at the same time, they are cannot be understood as isolated, binary phenomena. Structures, also islands, are in a constant state of flux, in an ever-changing symbiosis between accumu-
106
lation and deterioration. Raimund Abraham has it “While you build the wall, you shall destroy the stones” 3 and Willy Ørskov 4 reminds us that building up and breaking down are not just opposites but also necessary forces of creation. It seems ever-more relevant that architects work within these opposing, yet productive forces. As our climate changes and people need (or desire) to live more densely, fruitful ways of imagining new habitats could very well be to explore this condition. Colonizing outer space is the focus of much research and investment currently 5. Large investments are made into getting there first, and making uninhabitable places livable. But we have large, unexplored potentials much closer by. Imagine that we could find sustainable ways of inhabiting the spaces of oceans, seas and harbors, making good living conditions for people. Islands of inhabitation, KÅRK #39
which produce energy, nurture civilization, culture and produce alternative forms of inhabitation. To address these questions of islands as non-binary phenomena, as amalgamations of intent and contingency, we use artistic research methods. The project is an artistic symbiosis between additive and subtractive fabrication logics, between solid casts and perforated structures. It combines digital fabrication with material craft. The process of making and negotiation is inseparable from its form and intent. As we see an urgent need to find models for how architecture and urban developments can grow organically, little by little, we engage directly in a process which does exactly that. Every piece of work (sketches, drawings, models, installations) pass between the two of us numerous times, as well as between digital and analogue tools and methods. For example, an analogue sketch is translated into a computer drawing, which is then cnc-milled into a high-density foam model. On top of - and integrated into this model, a plaster model is made, using old plaster work techniques. The plastermodel, once removed from its foam mold, is then subject to subtractive methods, perforated and fragmented. There is no final result, as such. Sometimes the final object becomes so perforated that it disintegrates. Other times, it merges with other islands to become an archipelago, or becomes its own double by being placed in relationship to a large mirror. Just like Theo van Doesburg’s series of cow paintings from circa 1917 – 20 6, we see these many stages as a series of translations, in which it becomes difficult to separate media from content. It is our intention to push our methods and materials towards boundaries, where the unexpected – and sometimes undesirable – happens. We intentionally undermine the idea of the single author – the artist genius.
We ‘destroy’ and erase parts of each other’s drawings, and allow for misinterpretations, faults and mistakes. This has proved to be a productive principle, which forces us beyond reproduction of the already known. As we continue to reflect on the possible impact of our work on the contemporary discourse, we hope to apply our artistic research methods to experiments with phenomena which grows organically, are in continuous flux and which allow for plural voices. Just as most existing islands are the results of continuous geological, biological and climatic transformations, we hope that our work might contribute to the making of new islands, real and/ or imaginary.
107
1 https://www.tredjenatur.dk/en/2019/05/third-nature-shaping-the-future-of-lynetteholmen/ 2 Virilio, Paul, The Original Accident, Cambridge: Polity, 2007 3 Abraham Raimund, [Un]built, Wien, 1996 4 Ørskov, Willy, “Aflæsning af objekter”, Copenhagen, 1966 5 See for example: https://www.archdaily.com/928955/ the-new-space-race-6-challenges-for-extraterrestrial-architecture and https://en.wikipedia.org/wiki/Space_architecture 6 https://www.moma.org/interactives/exhibitions/2012/inventingabstraction/?work=207
Theme: Dreamscape
108 KÅRK #39
109 Theme: Dreamscape
110
Må vi drømme?
Michelle Høglund Andersen, Arkitektskolen Aarhus, Sustainability, 4. semester
KÅRK #39
Med det ene ben bundet til virkeligheden, bevæger vi os ind i drømmens verden. Fra hvad der var, til hvad der kunne blive. I løbet af dagen udspiller der sig en dans mellem det drømte og det levede, hvor den enes nærvær kræver den andens fravær. Mens vores drømme kæmper en kamp, om at få lov at eksistere med virkeligheden, kæmper vi om at få lov til at have dem: drømmene. Parasitten indtræder og overtager dens
væsen, og i en verden hvor mulighederne synes uendelige, har tomrummet fra ikke realiserede drømme, aldrig føltes større. Vi forventes at tænke stort, så længe det passer i de forudbestemte rammer. Boksen må nytænkes, men ikke tænkes ud af.
snylter parasitten på dem, der måtte turde bryde lænkerne. I sin kamp mod snylteren, spejler objektet sig i sig selv og i sine omgivelser, men mødes af støjen fra det tomme rum uden klang og uden svar.
Mixed media: Stål, læder, akryl, glas, skum
111
Vi er i limbo: mellem dag og nat, mellem drøm og virkelighed, Vi genererer realis- mellem at turde og at ter, der bidrager til måtte drømme. økonomien fremfor drømmere, der bidrager til fantasien og i et samfund, hvor kapitalismen agerer magthaver,
Theme: Dreamscape
Annelie Sandfeld Nielsen, Arkitektskolen Aarhus, Studio 1C
Imaginary Architecture
112
I de seneste par år er rendering blevet et af arkitektens foretrukne værktøjer til at vise sin vision med i et færdigtegnet projekt. Vi anvender 3D-visualisering sidst i designfasen til at sætte en stemning for beskueren. I en række små projekter har jeg vendt rundt på rækkefølgen. I stedet for at iscenesætte et billede af noget allerede formsat, så prøver jeg at give form til den første tanke. Følelsen. Den rene vision inden påvirkning af økonomi, fysiske love, lokalplaner m.m. Kreativiteten bliver indsnævret af opgaveformuleringer, deadlines, kontekst, program, brugerinddragelse m.m. Ved at designe frit KÅRK #39
fra erindringen kan en ny og anderledes arkitektur opstå, som tager udgangspunkt i din underbevidsthed og sindstilstand. Et design hjælpes også på vej af disse udefrakommende og praktiske faktorer. Det betyder at inspirationen uden disse er fuldstændig fri og op til dig. Du designer i et stedsløst, tyngdekrafts-frit univers. Den sanselige oplevelse af fænomenet ”varme” (både fysisk og følelsesmæssigt) er fokusset i dette projekt, som jeg kalder Imaginary Architecture. Ved hjælp af 3D-modellering og realtids rendering har jeg prøvet at formgive følelsen af varme. Jeg prøver at fastholde formen og stemningen
fra den første indskydende tanke. Resultatet er blevet disse fire renderinger. Jeg har arbejdet med et simpelt formsprog understøttet af materialitet, lys og refleksion til at få den ønskede stemning frem. Jeg vil anbefale andre at lave samme øvelse, da det er fascinerende at se, hvordan man formgiver, når kreativiteten er komplet fritlagt. I de fremtidige Imaginary Architecture-projekter håber jeg man med tiden vil kunne se en klar udvikling i originalitet og kreativitet. ”Imaginary Architecture” er et relativt nyt projekt som med tiden vil udvikle sig.
113 Theme: Dreamscape
III
N O I TC E S
RETSAM
III
MASTER
SECTION
Malene Jørs Nielsen, Arkitektskolen Aarhus, Studio 3 Shifting Territories for an (un)stable Environment, 10. semester
NIGHT TIDE Encountering natural phenomena on Mandø
116
Afgangsprojektet Night Tide arbejder undersøgende i krydsfeltet mellem det poetiske og det videnskabelige i arkitekturen med en nyfortolkning af et observatorium på tidevandsøen Mandø. Projektet foreslår et naked-eye observatorium, hvor forh oldet mellem det rytmiske tidevand, månen og det sjældne mørke kan opleves af de besøgende gennem sanselige arkitektoniske ”instrumenter”, der fremhæver naturfænomenernes skiftende tilstedeværelse og fravær. Collagen illustrerer det karakteristiske tidevandslandskab på øen, hvor den allestedsnærværende horisont og himmel ændrer karakter i takt med tidevandets rytme. Vandets spejl på vaden forstærker oplevelsen af himmelrummets uendelighed både dag og nat, og får dermed både en essentiel rumlig, men også tidslig rolle i projektet.
KÅRK #39
117 Master
Julie Lund Rasmussen, Aarhus School of Architecture, Studio 2A, 8. semester
THE WELLMAINTAINED CITY: Architecture and the invisible labour We expect our streets to sparkle and our cities to shine with pride and desire –
are vital to our cities. I believe that architecture should honour the work of
nance. The site is located in Aarhus on an empty plot at a narrow alley called
any traces from yesterday’s party must be removed before dawn. We expect our city to inspire us and keep us safe – street lights, cameras and boulevards create easy access and surveillance to locate and break up any threats. However, in order to maintain these expectations, the city of Aarhus consists of many layers of labour that tend to be invisible during our waking hours or have a very fleeting presence throughout the day. This thesis project explores aspects of maintenance in architecture and brings focus to different forms of labour that
those behind the heavy task of maintaining and serving the urban fabric and its citizens’ expectations. Central to a functioning society is work, but at the core of this, it is also the labour of those who maintain our cities clean and ordered so that we can effortlessly carry on with our everyday lives. The project proposes a space in the city for these seemingly invisible workers: A Worker’s House. The building addresses ideas of ‘the break’, health and personal well-being, as well as spatial and material possibilities of self and fun mainte-
Posthussmøgen (Post Office Alley). Historically, this area was a place where workers from the low class of society lived. This project gives this area back to the workers that maintain our city. I believe there are a great power and responsibility within the role of the architect: to recognize forms of invisible labour that make architecture and cities functioning and even possible. This project does so in two ways: making places for people that help maintain the city, and designing architecture through the lenses of maintenance itself.
118 KÅRK #39
119 Master
make architecture”
120
KÅRK #39
Wolt portræt
121
“I believe there are a great power and responsibility within the role of the architect: to recognize forms of invisible labour that
Master
Streetcleaner Portræt
Entrance Render
Mia Groth, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og Konservering, Institut for Bygningskunst, By og Landskab - Arkitektur, Rum og Tid, 7. semester
PRØVESTENEN, ET
122
Vandets spejl og dets overflade undersøges. Vandet former skygger og reflekterer lys. Skaber rum i overfladespændingen. Refleksionerne fremstår som elementer i bevægelse - omringet af vandets masse. KÅRK #39
123
OPLEVELSESLANDSKAB
Det langsomme skyl trækker gennem landskabet, risler mellem riste og filtre. Finder vej. Renses fri. Renser din krop, din sjæl, dit sind. Master
Det industrielle overfor det organiske. Gennem 3d scanninger har jeg fremkaldt strukturer fra ristens takt og tætheder. Maskinen fastholder en takt og filtrerer. Skyllet opløses og koncentreres.WDisse strukturer filtrerer, bearbejder og huser materialets tilstande. De åbner, folder ud og samler sig i gitteret, fæstner sig til senere sortering.
124
KÅRK #39
Diagrammatisk undersøgelse mellem det flygtige og det statiske er i min undersøgelse overført til plan, snit og opstalt. Her sætter det statiske sig som sti-forløb rundt gennem sitet og det flygtige fordeler og gør ophold i bassiner.
125
KARTOGRAFI Prøvestenens essens. Filtreringprocesserne mødes og påvirkes af hinanden, styres i retninger og fæstner sig. Forløbet sætter en retning som kobler sig på øens måde at arbejde på. Det aflukkede system, som åbner op og lader materialer indgå i kredsløbet til de er filtreret og igen kan lukkes ud.
Master
126 Væske udtrækkes, sand tørrer op, samles og sendes til opbevaring før salg. Filtreringsprocessen adskiAller, blander, sorterer og ophober.
KÅRK #39
127
Den maskinelle rensningsproces. Maskinen arbejder gennem vibrationer i risten og filteret. Skyllet renser materialet.
Master
Clement Luk Laurencio, Bartlett School of Architecture, UCL, UK , ARB/RIBA Part II Architectural Designer/ External Design Critic / Co-Design Tutor, 4th year
PAVILIONS FOR
The Pavilions from the clouds
128
Far away from any soul and nestled deep within the vast flood plains, three stone Pavilions still stand strong, decades after the inevitable sea rise. These ruins once held vast crowds of people from around the world engaging in conversations... all around a cup of tea. Carved out of stone, the Pavilions recall ancient caverns; a shelter to hide away from the rain.
the shallow layer of silt that had settled over time. Looking back where I arrived from, a trail of scintillating lights followed my trail: my oars had pushed away the silt and revealed fragments of white chinaware which caught the last glimmers of sunrays making their way through a clearing in the clouds above: it was as if I had left a trail for someone to follow me here.
It was not all that long ago when people would arrive by foot, coming together to debate, conversate, orate or whisper. As the water rose over the bank, the approach was done by boat. But, after the pandemic, the docked boats which kept this forum alive, have all vanished. It has been a long time since the voices of people echoed through these Pavilions.
Up above, the sandstone roofs have been filtering the rainwater all this time, in the hopes that one day, its clean water will be served as tea, and for conversations to flourish once again. I keep visiting here, hoping that one day, I will be able to share a conversation with another soul. Waiting for that time to come, I light a fire to heat the water for a warm cup of tea. Just as I lit the flame, a soft breeze passed through. It carried with it grey smoke, and along with that, my hopes that it will be seen by another wandering soul… somewhere out there.
The water was still and a little murky, but one could discern thousands of broken pieces of forgotten porcelain cups under
CONVERSATIONS KÅRK #39
129 The Pavilion for Quiet Whispers
Master
The Pavilion for Debate in ruins
The Pavilion for Oration in ruins
130 Approaching the Pavilions from the South
KÅRK #39
Looking out to the river
Master 131
Plan of the Pavilions
Huiru Huang, Aarhus School of Architecture, Studio 1A Landscape Architecture & Urban Design
ARCHITECTURALIZE GREENLAND Re-Envisioning Marmorilik Mining Landscape The interest in mining landscape roots far back from my childhood in China when I always felt fear passing by a deep quarry hole on the way to visit families in the countryside. Today, as an architect, I see more aspects of that hole, the economical or technological importance, c o m mu n a l i d e nt i t y, a n d s c e n o g r ap h i c potentials. It is of the very meaning for me, to take care of such places, the scars that human’s industries have left on the earth due to their enormous desire, the chapter of Anthropocene being written in the book of time.
marble, hydro energy, and landscape. A way that contributes to a local community sustained by artisan marble industry and art residency together with tourism, and thus reconnects our urbanized built environment with the material origins as a means to call for protection of the changing fragile ecosystem. The new mine serves as part of the landscape after limited exploitation, to showcase the balance between Anthropocene activities and the epic landscape.
This project rethinks both the mining and tourism industries, seeking a more sustainable way of mining in Greenland. Using Marmorilik, a historical marble mine at the edge of the melting ice cap as an example, I envision a new integrated way of exploiting resources including Mapping Greenland 1:2500 000
Ice Shaped Landscape
132 KÅRK #39
Therefore, this project proposes a set of integrated exploitation strategies of resources including minerals, energy and landscape, that can help lifting the society, while contributing to a sustainable human living in this epic landscape. These strategies include: reactivating old mine town; combining geotourism with artisan mining; allowing mining for minerals that are essential for green technology; transforming and renaturalising abandoned mine. Master
133
Mining Strategies West Greenland
134 Master Plan_ Marmorilik 1:10 000
The place is envisioned to re-think the both the mining and tourist industries, with a marble village on the old town site, sustained by small-scale marble industry, artisan workshops, and tourism. A new marble mine and arts residency sits by the lake with a view of the ice cap. The hydro power plant at the waterfall supplies electricity. The pathway combines of the existing tunnel, railroad, and hiking path. It ends near the edge of the ice cap, with two marble bridges lying across the melt water, indicating the view and the way to return, where one can review the landscape in a different perspective. KÅRK #39
135 Master
New Mine (Finished) The visual shows the phase when the finished mine becomes a visitable landscape element with a section view of the marble mountain body and the veins lead to the ice cap in front. One walks on the scored pathway, which is the traces of artisan marble mining, creating a horizontal texture serving nonslip and drainage function. 136 The residency provide artist with a place to work in solitude with close view of the changing ice landscape, which serves as inspiration. The terraced ground provide access to water,for use in sculpturing, also marking the changes of water level over seasons and years. KÅRK #39
Summer Plan 1:500
Winter Plan 1:500
Master 137
They are bridges made of big block of marble according to the sizes how they were usually cut in the mine. Between some blocks, the gaps are filled with crushed marble stones, which will be carried away as the summer flood come, and leaving a white trace on the river bed, becoming visible in winter.
On the water sits two white bridges.
The path leads you till the edge of the ice cap, a place covered with grey glacier flour.
At the end of the mine, sits the art residency by the water, hidden from the plato thanks to level diffrence. The residency is carved out from the marble mountain. The marble carved out becomes the materials for the artist to work with. They also get supplies form the new mine.
T h e f i r s t br i d g e p oi nt s t o a n inaccessible monument, marking the continuation of the marble formation. 138
The second bridge points to the glacier. Standing right at the edge, in front of this giant rough ice, one understand the forces of nature. After moments of silence, one may return. The path ends here, at the edge of the ice cap, but the journey does not. As the ice-line is retreating, more ground in Greenland is being reKÅRK #39
vealed in the future. As time passes, we will be able to go further and explore more of it. But at the same time, we should remind ourselves that there is no way back once the ice cap melts to a certain extent, once we successfully push the earth environmentally beyond the tipping point.
No worries, Greenland is still Greenland, the ice cap is still ice cap, for now. Make a turn, and re-appreciate the landscape on your way back, so that you remember how it looks, at this short moment you are living on the earth. Safe travels!
Do we prefer to fulfill our curiosity and greediness, or do we prefer to save thousands of coastline communities and the whole ecosystem on earth. You may not feel it is real (climate change), if you have not seen it, but now that you have reached here, would you still feel the same?
139 Master
Christian Reese, Aarhus School of Architecture, Radical Sustainable Architecture, 8. semester
THE REHABILITATION CENTER For stress and anxiety There are a lot of things to get stressed
ty 27 billion dkk yearly that people are
treatments, there would be a larger need
about, and more and more people are developing anxiety and depression. We are stressing about climate, money, education, appearances, ect., the list is endless. There is a rise of mental issues in society today. It costs the Danish socie-
absent due to work-related stress, and every year anxiety causes 1900 people to retire earlier than they should. 27 billion is a large amount of money, and if we could use some of the money on preventive treatments rather than symptom
for retreats like the one imagined. In the project, I imagined people to retreat for 4-6 weeks, since treatments of mental issues such as stress and anxiety are no quick fix. It takes a longer time to heal your mind than a week or two.
140 KÅRK #39
Chapter 8.1 Sense: Hearing // Tactile Activity: Low Intensity Silence Reflection Room: 19:00 – 21:00 (North/West oriented)
Chapter 4 Sense: Visual // Smell Activity: Higher Intensity
141
Room: 11:00 – 14:00 (South/West oriented)
Chapter 9.2 Main Sense: Tactile Activity: Relaxation Hot Showering / Dressing: 22:00 – 22:30
Master
142
”(...)We have become disconnected with our body and the visual sense is the dominant. We are lost in Thoughts, Screens, and our Mind caused by multiple outer or inner problems but the mind, body connection is lost. Therefore senses activation will help a person get in touch with her or his body and make one notice the body signals for stress and anxiety.” KÅRK #39
143 The Choice
Master
Juliette Joy Ringrose, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og konservering, Institut for 144 Bygningskunst, By og Landskab - Arkitektur, Rum og Tid, 7. semester, 10. semester
FORTELLINGEN OM TURISTKARTET PÅ DE JAPANSKE KUNSTØYER Hvor mange kunstverk er det på dette bildet? Ved første øyekast ser jeg to kunstverk. Et i gresset og et i havet. I forgrunnen på bildet ligger en samling firkantede risplante-enheter plassert i en skarp konstellasjon som vokser opp i en vannpytt. Omkring dem står et lavt gjerde av bølget plast som beskytter risplantene mot beplantningen omkring. I bakgrunnen, ute i havet, ligger en stripe med prefabrikkerte betongelementer som danner en mur i vannet, som en stormsikring. Disse to selvstendige komposisjonene setter i gang mine assosiasjoner til den konseptuelle kunstverden. Særlig siden KÅRK #39
jeg er på øyen, Teshima, i anledning av en kunstfestival med kunstbrillene på. I bakgrunnen skimtes festivalens blå flagg som viser vei til de offisielle kunstverkene og en mini-lastebil - standardbilen hos øy-beboerne som brukes til å frakte grønnsaker og mer. Setouchi kunstbiennale er en festival som inviterer bymennesket til å oppleve kunst i nye omgivelser. Turistene kommer ut til de 12 utvalgte kunstøyer i Seto Nakai, (Det japanske innlandshav) ved hjelp av ferger som frakter mennesket over vannet og turistkartet som utpeker destinasjonene. Øyene kategoriseres som utkantsområder i Japan, og er utfordret
Bilde tatt av Inga Skjulhaug
av fraflytning og en aldrende befolkning. Festivalen har til formål å sette i gang nytt liv på øyene, og fokuserer på stedspesifikke verker, som flettes inn i kulturen og landskapet. På kartet vises de offisielle kunstverkene markert med nummer, tittel og navn på kunstner. Noen kunstverk henviser tydelig til det vi kjenner til fra det klassiske kunstmuseet, og andre er i større grad integrert i øyenes virkelighet (som utspiller seg resten av året). Andre konstellasjoner, som eksempelet på bildet, er kunstverk som ikke er markert på kartet. Kunstverk i form av en menneskeskapt komposisjon. Det
Ideen om å lese kunstverk i det banale, eller å være turist på ‘ikke-steder’ vekker assosiasjoner til Robert Smithson’s artikkel publisert i 1967, ‘A Tour of the Monuments of Passaic, New Jersey’, hvor han kartlegger forstadslandskapet i Passaic blant annet gjennom en rekke bilder tatt on-site, hvor han transformerer diverse motiver ved å kalle dem for monumenter – eksempelvis The Sand box monument (also called The Dessert) som er et bilde av en forlatt sandkasse på en lekeplass. Smithson iscenesetter seg selv som en turist i dette landskapet, som har en slags tomhet over seg, et ikke-sted. Passaic vekkes til live av et nytt blikk: forstadslandskapet transformeres til en scene hvor fantasien kan gå på oppdagelse. Dette er et bud på hvordan man kan forsøke å representere og produsere en idé om steder og situasjoner i deres fulle temporære og psykiske tilstander. Vi reiser fra New Jersey 1967 tilbake til Seto Nakai 2019: Bymennesket forsøker å finne kunstverkene på en vandring i et ukjent ikke-urbant territorium. Det er ikke alltid like tydelig å se hvor kunstverket ligger, hvor kunstverket starter og hvor det stopper. De er markert på kartet, og av festivalens blå flagg. Disse flaggene markerer noen ganger et verk, og andre ganger er de plassert tilsynelatende mer tilfeldig, kanskje for å peke i retningen av et kunstverk. Dette er med til å oppløse linjene mellom kunst og ikke-kunst, mellom det ordinære og det ekstraordinære. Forholdet mellom, kart, flagg, landskap og kropp lager nye koblinger og lesninger av stedet. Turistkartet på de japanske kunstøyer
er et eksempel på et kart som forsøker å skildre noe på en systematisk måte med et tydelig fokus. Kartet forsøker å styre turisten, og det gjør det også, til en viss grad, men øyene inneholder så mange andre poetiske virksomheter, som turisten ikke kan komme utenom. Det oppstår et interessant møte mellom den opplevelsen kartet pålegger turisten, og den reelle opplevelse av stedet. Det er ikke så mye hva turistkartet representerer som er interessant her, men heller hva det gjør, likegyldig om det fører turisten til det enkelte kunstverk eller ei, får det turisten ut på øyene og inn i et nytt miljø. Kartet markerer øyene som steder det er verdt å besøke og er dermed med til å kaste lys
utover gulvet og blir fanget i flisenes ujevne overflater. Streken beveger seg rundt på arket og møter forstyrrelser og motstand. Møbler og dørkarmer blir til bygninger, trapper og terreng. Den skapende kropp former landskapet: et trinn, en stol, en vegg, som igjen slipes ned av vind, regn og sol. Kropp, bygning og landskap opererer sammen i hvert øyeblikk.
på aktuelle problemstillinger knyttet til utkantsområder i Japan, og globalt. Det oppstår en ny utveksling mellom ideer om kunst, utkantsområder, landbruk, kultur og livstil. Både for turisten og øybeboeren vil det ha forekommet noe nytt i kraft av kunstfestivalen, som i en eller annen grad endrer hvilke forventninger og forestillinger han eller hun bærer med seg videre. Turistkartet på de japanske kunstøyer har derfor en formende effekt som rekker utover øyenes fysiske kystgrense.
og esler kommer oss i møte. En hest går ned et trinn. En gåtur spenner ut mellom et kloster ved havet, og et kloster under høyfjellssol. En gallionsfigur står i hjørnet i stuen. Et klippestykke vokser opp midt i et veikryss. En dame kaster en bøtte med vann over en høy mur mens tre barn på rekke sitter på en lav mur og roper. Elementer og begivenheter noteres med strek på papir.
Veien svinger opp og ut av byen hvor bygninger tynner ut og trærne tykner. Murer strekker seg opp i terrenget. To hester står der og tygger gresset mellom stenene. De står mellom klosteret og bakken. Bakken som løper ned til byen og ut til havet under oss. En rekke menn
Den skapende kropp – en laminær tegning ‘Den skapende kropp’ er en kartlegging av havnebyen på øyen Hydra i Hellas. Kartet er en lamin ær tegning bestående av tre lag. Lag 1: min kropp i stuen i Villa Tomari, lag 2: bygningselementer i landskapet, og lag 3: min kropp i landskapet skildret gjennom en gåtur. De tre lag flettes sammen til et tegningsunivers som er en subjektiv og selektiv skildring av kroppens relasjon til bygning, by og landskap på et bestemt sted og i et bestemt tidsrom. Tegningen skildrer et sted, men tegninger blir også sitt eget sted.
145
er kunst, eller kunstig i den forstand at det skiller seg fra ‘naturen’. Det kan også kalles kunst i den forstand at det har et estetisk uttrykk - og at det er fremmed (for turisten) og har en nyskapende virksomhet som markerer seg i kontrast til sine omgivelser. Stripen i vannet og komposisjonen i gresset er to selvstendige verker som kan sette i gang nye tanker om verden, og hvordan mennesket former den. På den måten kan man argumentere for at de er kunstverker, hvis man velger å lese dem som det.
Det hvite sollyset beveger seg på veggen i en form omringet av skygge. Her henger det før det forsvinner igjen. Rommet tegner frem et sted. Kroppen tegner frem en handling. Blikket strekker seg gjennom vinduet, forbi glasset, ut til hus som ligger, skarpt i dagslyset, oppover fjellsiden. Lyset fra dette bildet brer seg Master
146 KÅRK #39
Sollyset strømmer gjennom et åpent vindu.
147
Min posisjon i stuen. Bueformen i taket krysser en elvedal.
En bygning møter en trapp, møter beplantning. En bilderamme henger på veggen i stuen.
Begivenheter på gåturen noteres med punkter. Et snitt gjennom et terrassert byrom møter en bueform i taket.
Master
Nikoline Leth Jepsen, Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og Konservering, Institut for Bygningskunst, By og Landskab - Arkitektur, Rum og Tid, 7. semester
TRANSFORMATION AF DET REDUNDANTE
Planlægning af en tidslig transformationsproces Projektet handler om det redundante i in-
i byens mellemrum og skaber rum, som
ker tråde til Amagers industri historie
dustrien, og hvordan de forskellige stadier af opløsning og dermed tidsligheden, kan bruges til at skabe en strategisk planlæggende transformationsproces af tre nedslag, hvis tilstand er på forskellige stadier af en opløsningsproces. Prøvestenen er en stor kunstig ø, beliggende nord for Amager Strandpark. Det industrielle landskab er udviklet og afviklet langsomt over tid fra 1858 op til i dag. Det skaber redundans, som enten bliver forladt eller fjernet, og derved glemt og opløst. Redundansen er til stede
er utilgængelige og uhåndterbare. De tre nedslag, liggende på kanten overfor selve øen, transformeres for at gøre de overflødige utilgængelige industriområder til nye rum, der skal gøre åbne området op for offentligheden og give byens beboere retten tilbage til dette sted. I samspil med Amager Øst lokaludvalg skabes et nyt område for borgerne, med plads til de mange frivillige byrumsaktiviteter de støtter. Intentionen er at skabe en identitet for Amager Øst, der træk-
– en vigtig identitetsskabende fortælling for Amager, der desværre tit bliver overset og afviklet, for at gøre plads til nye boligområdet.
148 KÅRK #39
Ved at handle i omgivelserne, pille ting fra hinanden, genskabe dem og bruge dem, bindes de tre steder sammen over tid, facilitere hinanden og giver dermed rammerne til nye midlertidige programmer hen over en årrække, for til sidst at blive overdraget til lokalområdet og dets borgere.
Disciplinerende elementer Disciplinerende elementer
149
Disciplinerende elementer
Between Skeumorph and skiagraphy
Gammel silo
Gammel silo
Master
150 KÅRK #39
151 Situationsplan
Master
Plan
152 Plan Frivillig Faciliteter
KÅRK #39
153
EFTERVIRKNINGERNE SES OG ER FURET AF REVNER, RIFTER, UDSKÆRINGER OG HULLER. ALT SYNTES AT VÆRE I OPLØSNING, MEN PÅ FORSKELLIGE STADIER. (OBSERVATION, OKTOBER 2020)”
TANKE, I DE GAMLE RUSTNE SPUNS OG I DE GAMLE INDUSTRIBYGNINGER. DEN ER PAKKET IND I SAMTIDENS INDUSTRI, MEN FORTIDENS LEVN OG
“STEDET FORTÆLLER IKKE OM SIN FORTID, MEN RUMMER DEN SOM LINJERNE I EN HÅND. DEN ER SKREVET I TERRÆNET, I DE FORLADTE GRAFFITIMALEDE
Master
Internship Are you ready to grow city life from the bottom up?
Check out our internship programme and see what we have on offer at www.aart.dk/karriere
Awardshowet Østjyllands Bedste Praktikvirksomhed
Nomineret
2021
THE SOUTH HARBOUR DISTRICT IN AARHUS / OUR WINNING TEAM
This is the essence of our AART approach – recently manifested in our winning proposal for the transformation of the South Harbour District in Aarhus, where we before sketching any building have engaged with local artists, entrepreneurs, homeless and business people – all with the aim to grow city life from the bottom up.
A. ENGGAARD • AART ARCHITECTS • SCHMIDT HAMMER LASSEN • LABLAND • RUM3 STUDIO
Creating great architecture starts with asking why, and challenging the ordinary. It’s not just about creating beautiful buildings, but about passionately striving to improve how people live, learn, and work – and all the things in between.
STUDENT FREE FAOD is more than a union. We are a community for professionals working in the fifieelds of architecture, design, urban planning and everything related. At FAOD, we stand by each other to secure and improve your conditions throughout your working life. Join FAOD
www.faod.dk
Editorial team
Layout
Editors Anders Rovsing Kristiansen
Anne Katrine Petersen
Andreas Dahlgaard
Christoffer Gert
Christian Rønholt
Gertrud Rose Jensen
Freja Ima Beck Lassen
Clara Winterberg Mathias Vang Christensen
Ida Jespersen Kaja Dons Petrusson
Nanna Hagedorn Olsen
Isabel Frølund Jennings Karoline Haugaard
Register
Signe Andrea Høgstad Kelstrup
Julian Moe Karoline Mutinta Jørgensen
Karoline Bonde
Laurits Thingholm
Lisa Sawada Petersen
Oda Marie Gjøsæter
Nora Salvesen Rune Meesenburg Sarah Smidt Martinez Sissel Esbensen Sofie Amalie Christensen Larsen
Contact
Magazine KÅRK Nr. #39
Kaark@stud.aarch.dk
Social media: Issues: 1400 @kaark_magasin Print: Lasertryk.dk Issue.com/kaark Paper: 120 g offset, 130 g gloss, 300 g silk Fonts: Roboto Regular Bluu Next bold Minion Pro
Thanks to: Aarhus School of Architecture Nørreport 20
8000 Aarhus C
The Royal Acadamy of Architecture, Design and Conservation Phillip De Langes Allé 10 1432 København K
Statens Kunstfond
Facebook.com/kaark
Contributions
Maj: 2021
Send your thoughts and contributions for the next issue to: kaark@stud.aarch.dk. We are both looking for contributions related to the theme, but also projects for the bachelor and master section outside of the theme. It can be anything from thoughts, a single photo to full projects and articles. Please send selections of your work, in form of pictures as JPG / PNG and text and captions as word files, along with full name, school, teaching program, semester etc.