T U R B O K
F O R
SENJA OG MIDT-TROMS
TRANØY
•
TORSKEN
•
BERG
•
LENVIK
•
MÅLSELV
•
BARDU
•
SØRREISA
•
DYRØY
•
BALSFJORD
Midt-Troms friluftsråd
1
TROMSØ
BERG
KÅFJORD
LENVIK
STORFJORD
TORSKEN BALSFJORD TRANØY
SØRREISA DYRØY
SVERIGE SALANGEN
MÅLSELV
STAD IBESTAD LAVANGEN
BARDU SKÅNLAND
EVENES 2
GRATANGEN
T U R B O K
F O R
S E NJ A OG M I DT - T R O M S TRANØY • TORSKEN • BERG • LENVIK • MÅLSELV • BARDU • SØRREISA • DYRØY • BALSFJORD
Turboka er utgitt av Midt-Troms friluftsråd Redaktør: Pål Jakobsen Bilderedaktør/alle flyfoto: Jens Kristian Nilsen Redaksjon: Madeleine Hanssen, Sissel Landset, Hans P. Pedersen Grafisk formgivning og trykk: Fagtrykk Ide
3
BERG
DYRØY
MÅLSELV
LENVIK
BALSFJORD
SØRREISA
TORSKEN
TRANØY
SEGLA/Foto: Frøydis Dalheim
4
BARDU
5
INNHOLD
8
Forord ved Vidar Bjørkli Slik bruker du boka Kart, kompass og GPS
10 12 14
TRANØY
15
Tranøya Sjursviktinden Sørtuva Tønnerten Fiskenestindan Lomstinden Leirpollfjellet Dronningruta Stangnesfjellet Skatvikfjellet Nattmålstuva Rubbestadfjellet Gammelveten Første Svanfjell Ånderdalen nasjonalpark
18 20 24 26 26 28 30 34 34 36 38 40 44 46 50
BERG
95
Storvatnet – Hamn Sukkertoppen – Hamn Nikkelverket – Hamn Flobjørn Krokelvtinden Stormoa Roalden Sommerdalen Husfjellet Strandbyskaret Ersfjordstranda Hatten Der veien slutter, begynner eventyret Skøyteneset Knuten Kyle Breidtinden Daven Barden
98 98 98 102 104 104 106 108 108 108 112 112 116 116 116 116 120 124 124
Sola som klokke
54
Naturvettreglene
TORSKEN
55
Kvænan Store Salberget Heia Kollkjerka Botnhågen Veidmannsfjellet Strytinden Hamnneset Tetinden Ravnfløy Midtertinden Klubban Glæret Middagstinden Ballesvikstranda Tolskaret Tolan Sandsvika Tredje Svanfjell
58 60 62 62 64 64 68 70 74 76 76 76 80 80 84 86 86 90 92
LENVIK
Slik tar du bedre turbilder
94
126
127
Keipen Grytetippen Segla Riven Tustern Kyle Skinnkollen Astritind Laukvika Skårlifjellet Varden, Neverholsfjellet Kistefjellet Rismålstuva Sørvika Rødbergsvarden Aglapsvika Aglapen Rapet Sultinden Vassbruntinden Finnfjordmarka
130 130 132 136 138 140 142 144 146 148 150 150 152 154 154 154 154 158 158 160 162
Tenk rett bekledning
164
MÅLSELV
165
Sollitinden Varto Aursfjellet Helgemauken Stormauken Gammen i Vassbrunskaret Rostakulen Finnbruene Alappen Kletten Kirkestinden Andsfjellet Vesltindvatnet Øvre Dividal Nasjonalpark
168 170 172 174 176 178 180 182 184 188 190 194 196 198
Samiske stedsnavn
202
BARDU
203
Istinden Storala Orta Brudesløret Holtet Elveparken Toftakervatnet Koievasselva Strømsørstien Røddalshytta Sørdalen Rohkunborri nasjonalpark
206 210 212 214 216 218 220 222 224 226 228 230
Små føtter – store turer
234
SØRREISA
235
Steinora Skretind Heiavarden Matfjellet Hjerttinden O-hytta Furøytoppen Lysheia Vakkerhumpen Veltasætra Middagsfjellet
238 240 242 244 246 248 250 252 254 254 256
Sikkerhet på tur
258
DYRØY
259
Løksetinden Børingen Rundkollen Femvatnan Børingsvatnet Storviktinden Oksen Lille Rundfjell Store Rundfjell Blåvatnan Stridsfjellet Kvalnes Hållaksla Dyrøya på langs Dyrøygommen
262 264 264 264 268 270 272 274 274 276 280 282 282 284 286
Slik pakker du dagstursekken
288
BALSFJORD
289
Blåbærtinden Melkefjellet Sjufjellet Hattavarre Harkinn til Finndalshytta Omasvarre Litjegrotta Fugltinden
292 294 296 298 300 302 304 306
Midt-Troms friluftsråd Spennende Nært Bratt Vakkert Turkart Bidragsytere Stillhet
308 310 312 314 316 318 352 354
Foto: Hans P. Pedersen
9
SLIK BRUKER DU BOKA Vårt mål er å inspirere til økt bruk og respekt for den flotte naturen som vi har så stor glede av. Foto: Sissel Landset
12
Turmulighetene i Midt-Troms er unike. De spenner fra korte fjæreturer, til høyfjell og brutalt alpint landskap som stuper ned i den samme fjorden. Det er viddelandskap, og lange vandringer i variert terreng.
Boka er delt inn i ni kommuner. Vi har fotografert alle turer fra fly. Hver tur er markert med fargekoder, etter vanskelighetsgrad og høyde. Vi har brukt en nasjonal standard for dette.
Denne boka beskriver dagsturer til fots, som i utgangspunktet ikke krever ekstrautstyr. Vi har lagt vekt på å beskrive hvordan turene oppleves. Likevel vil du finne alle fakta du trenger.
Her har vi også oppgitt den tiden turen normalt tar å gå, tur/retur, uten lange pauser. Med hver tur følger også en «teknisk beskrivelse» som angir kjøretid, parkering, startsted, adkomst og særlige forhold.
Vi har dessverre ikke fått tillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet til å flyfotografere noen av turene på fastlandet i Midt-Troms. Derfor har vi bare skråbilder for Senja og Dyrøya. Det er en kartdel bakerst i boka, med kart for alle turene, der veivalget for hver tur er tegnet inn. Fotografer dette kartet med mobiltelefonen, så har du det med deg på tur.
TURMÅL
HØYDEMETER: < 300 m Passer for • Nybegynnere • Krever ingen spesielle ferdigheter • I hovedsak kortere turer • I de tilfeller hvor det er tilrettelagt for rullestolbrukere, barnevogn, merkes dette med eget symbol.
Stitype Asfalt, grus, skogsvei og gode stier. Stor grad av opparbeiding som gir god framkommelighet. Underlaget er fast og jevnt, og uten hindringer. Ingen vad/kryssing av bekk.
Stigningsgrad/eksponering Moderate stigninger, men ingen bratte eller vanskelige parti.
HØYDEMETER: < 400 m Passer for • Nybegynnere • Middels godt trente turgåere • Grunnleggende ferdigheter
Stitype Som grønn løype, men kan ha mer krevende partier. Kan være steinete, men ikke krevende ur. Ingen vad/kryssing av bekk.
Stigningsgrad/eksponering De fleste stigningene er moderate, men kan inneholde enkelte bratte partier. Enkelte partier kan oppfattes som luftige for noen.
Stitype Sti, åpent terreng, sten ur og snaufjell. Kryssing av bekkefar, traversering av bratte helninger og lengre område med både løs stein og myr. Inntil to vad/kryssing av bekk.
Stigningsgrad/eksponering Flere typer stigninger og utfordringer. Flere luftige og utsatte partier. Kan inneholde tekniske utfordringer og passasjer med noe klyving med støtte av hendene.
HØYDEMETER: Ingen max høyde Passer for • Erfarne fjellfolk • God utholdenhet • Krever godt turutstyr og gode fjellsko • Kunnskap om kart og kompass
Stitype Lengre og/eller mer tekniske løyper enn «rød». Vad/kryssing av bekk forekommer gjerne.
Tidsbruk t/r
Kjøretid Alle turer starter fra et kjent tettsted i kommunen. Det er beregnet normal kjøring, uten stopp eller kø. Parkering Det finnes normalt flere alternativer. Vi har forsøkt å gi en presis beskrivelse for de vanligste parkeringsplassene, nærmest mulig startsted. Vis respekt for lokal skilting, ikke parker på privat område og trekk godt til siden. Start Vi har beskrevet normalt startsted. Adkomst Vi har gjengitt hvordan underlaget og terrenget er på den aktuelle turen. Lukk alltid gjerdeporter etter deg. Kryss gjerder med varsomhet. Husk båndtvang.
HØYDEMETER: < 1000 m Passer for • Erfarne turgåere • God utholdenhet • Krever godt turutstyr og gode fjellsko
Høyde over havet
Stigningsgrad/eksponering Typiske turer vil være lengre toppturer med bratte stigninger og ujevnt underlag. Kan ha partier som er meget luftige og partier/passasjer med utsatt klyving. Smale egger, sva, ur, etc.
Særlige forhold For noen turer er det spesielle forhold som krever ekstra oppmerksomhet. De kan være nevnt her. Kart I bokas bakre del finner du kart for alle turer. For å slippe å ta boka med på tur, kan du fotografere kartet med din mobiltelefon. Da har du også kartet med på tur. Mange av turene er krevende å definere med en fargekode. Noen "svarte turer" vil av mange oppleves grei, mens enkelte vil finne noen "grønne turer" krevende på grunn av for eksempel underlaget. Helheten ligger til grunn for den vurdering som er gjort.
13
Foto: P책l Jakobsen
16
TRANØY KOMMUNE Landareal: 524 km2 Administrasjonssted: Vangsvik Innbyggere: 1510 Høyeste fjell: Tredje Svanfjell Høyeste fjell/høyde: 898 moh. Tusenårssted: Tranøya
Utforsk TRANØY Tranøya Sjursviktinden Sørtuva Tønnerten Fiskenestindan Lomstinden Leirpollfjellet Dronningruta Stangnesfjellet Skatvikfjellet Nattmålstuva Rubbestadfjellet Gammelveten Første Svanfjell Ånderdalen nasjonalpark
Side 18 20 24 26 26 28 30 34 34 36 38 40 44 46
50
17
Buviktinden Stonglandet
SĂ&#x2DC;RTUVA
Langvatnet
Storvatnet
Skrolsvik
Skjellneset
24
Tømmervika
SØRTUVA 438 moh.
2-3 timer
Tranøy
Foto: Sissel Landset
Kjøretid: 65 minutter fra Finnsnes Parkering: Liten parkeringsplass ved stiens begynnelse. Alternativt, parker ved samfunnshuset i Skrolsvik. Start: Følg traktorvei på høyreside av veien, om lag 50 meter nord for veien ned til Senjehesten. Adkomst: Sti hele veien. Grei skogs- og fjellbunn. Kart og rutebeskrivelse: Se side 320
Lemmingsvær
Dette er en flott familietur til en markert topp. Turen omkranses av skarpe fjellrekker og storhav. Følg traktorveien forbi en del gamle husruiner. Du kommer raskt til en sti, som du følger gjennom en liten dal og opp til noen flotte rabber. I dette området treffer du ganske raskt snaufjell, stien kan derfor periodevis være noe utydelig.
Du skal sikte mot østsiden av Langvatnet, runde Sørtuva fra sørlig side opp mot Stillevatnet og videre følge naturlig trasé til toppen. Sørtuva ligger markert ved foten av den skarpe fjellrekka som inneholder blant annet Buviktinden, Senjehesten, Lyshorntinden og Sjursviktindan. I sørlig retning ser du vakre Lemmingvær, mens Bjarkøya og Grytøya er godt synlig i sørvest. Over Andsfjorden vises Andøya godt.
Senjehesten
Foto: Sissel Landset
Leiskjæret
25
TRANØY
ÅNDERDALEN NASJONALPARK Fakta: Opprettet i 1970 og er etter to utvidelser 125 km2. Attraksjoner: Alpin kystnatur, gammel furuskog, kulturminner, Åndervatnet. Adkomst: Det er flere innfallsporter til nasjonalparken: Hyttekroa i Tranøybotn, sti fra Gjeska eller tursti fra Kaperdalen. Overnatting: Gammen ved Åndervatnet og en oppsynsbu som Statskog har satt opp ved på østsiden av Åndervatnet er åpne for overnatting i nasjonalparken. For begge disse er regelen at man skriver seg inn i hytteboka når man ankommer, og man kan være der til andre kommer. Man viker plass for evt. nye gjester som vil overnatte. Årlig besøkende: Ca. 3000 Oppsyn: Fjelltjenesten/Statskog SF
Foto: Sissel Landset
50
NORDNORSK NATUR I MINIATYR
TRANØY
Ånderdalen nasjonalpark
51
Ånderdalen nasjonalpark er en av Norges minste nasjonalparker. Den ligger sør på Senja i Troms og er et stykke nordnorsk natur i miniatyr. Parken består av elver og vatn, spisse tinder, fjellvidder og urørt bjørke- og furuskog. Lokalhistorikeren og naturmannen Hans Kristian Eriksen blir av mange kalt Ånderdalen nasjonalparks far. I artikkelen ”Senja i mitt hjerte” i Årbok for Senja 1972 beskriver han Ånderdalen nasjonalpark slik: Senja i det indre: daler med elver og sjøer, sletter av myr og jord, skog av furu og av lauvtrær. En idyll innenfor beskyttende fjell mot havet og maktene i vest og nord. Og gårder langs strendene, grender inne i skoglandet.
Alle foto: Sissel Landset
52
Berggrunnen i nasjonalparken består av harde granittiske bergarter, og landskapsbildet gir spennende inntrykk av de glasiologiske kreftene som har virket på Senja. Særlig omkring Åndervatnet og langs østsiden av Kapervatnet er det flere markante morenerygger og hauger som har vært avsatt ved brefronten under siste istid.
Likevel er det først og fremst den unike kystfuruskogen som var årsaken til fredningen. Enkelte steder er det nærmest urskog med over 600 år gamle trær. Det er påvist om lag 200 karplanter i parken, blant annet arter som rome og orkideene korallrot og huldreblom. Det er registrert flere svært sjeldne og truede lavarter og barksopper som er knyttet til gammel furuskog.
Parken har et rikt dyreliv, med blant annet ca. 90 hekkende fuglearter. Vatnene og Ånderelva byr på gode fiskemuligheter. Ånderdalen nasjonalpark har trolig vært et viktig område for mennesker helt tilbake til steinalderen. Det er registrert mange kulturminner i parken, de fleste nær havet i vest. 53
SOLA SOM KLOKKE
Vi finner gamle solmerker over hele landet, og særlig mange i Nordland og Troms. Her i Midt-Troms fins flest i ytre strøk, men noen kan man også finne på innlandet. For at de skal gi mening, må man se dem fra ett be-
stemt sted. Der solgangsnavnet ikke passer inn, kan vi oppleve at samme fjellet har to forskjellige navn, sett fra ulik synsvinkel. Vi har for eksempel Durmålsfjellet på Grunnfarnes i Torsken som fra andre sida av fjellet, Kaldfarnessida, heter Kjølen (likner på en båtkjøl). På Bakkehaug i Målselv sier de navnet Nonsfjellet, men Istinden er det dominerende navnet ellers på samme fjellet. Oftest var det på hovedgården i bygda med stor aktivitet på sjø og land og med mye arbeidsfolk at solmerkenavnene hadde betydning. Ettersom bosettinga ble spredt ( !
NOEN EKSEMPLER PÅ SOLMERKENAVN I MIDT-TROMS: Bardu: Nattmålshaugan (Setermoen) Målselv: Ressmålsfjellet/Ressmålstinden (grensa Balsfjord og Målselv, brukes fra Målselvsida) Dyrøy: Nonshaugen (Dyrøya) Sørreisa: Durmålskaret og Durmålstinden (Gumpedalen) Lenvik: Middagstuva (Stønnesbotn) Tranøy: Rismålstuva, Middagsheia og Nattmålstuva (Stonglandshalvøya) Berg: Durmålshøgda (Finnsæter) Torsken: Durmålsfjellet og Nattmålsneset (Grunnfarnes) Og det finnes adskillig flere, kanskje også i ditt nærområde? 54
" )
utover i samme område, ble likevel disse navnene stående. Gjennom åra har folk og bosetting flyttet på seg mange steder, og derfor er det i noen tilfeller vanskelig å finne mening i solmerkenavnene. Typiske solmerkenavn kan være Ressmålsskaret (Rismåls-), Durmålstuva, Middagsfjellet, Nonshågen og Nattmålstinden. Ressmål kommer av rise eller resse, gammel benevnelse for å stå opp. Når sola sto over et bestemt sted, var det på tide å komme seg i klærne. Navnet kan også bety at sola sjøl først viste seg på himmelen der. Ressmål var ofte i fem-sekstida om morgenen. Neste solmerke er Durmål. Navnet har sammenheng med dugurd, et måltid rundt nitida på formiddagen. Følger vi sola videre står den midt på dagen, i tolvtida, rett i sør. Hovedmåltidet var i tolv-ettida. Derav får vi et mylder av naturformasjoner med navn som begynner på Middags-. I tidligere tider hadde man også et måltid som het nonsmat. Når tida var der, i fire-femtida om ettermiddagen, sto sola over for eksempel Nonsfjellet i Målselv, sett fra Bakkehaug. Til slutt har vi nattmål. Kveldsmaten var ofte i åttetida, og også da hadde de et solmerke. Enten sto sola da over et bestemt sted, eller så var det en betegnelse for solnedgangen.
7680000
For noen generasjoner siden var det ikke vanlig med klokke i hvert hus. Sola var det store uret, og man fulgte solas gang fra tidlig morgen til sein kvelden. Sola bar bud om tid for å stå opp og faste mattider og pauser for de som arbeidet ute. Derfor fikk mange fjell og andre naturformasjoner navn etter solgangen.
7700000
Navn i naturen etter solas gang
55
" )
TORSKEN
" )
7700000
600000
7700000
580000
Ballesvikstranda Õ Tolskaret Õ Tolan Õ
Sandsvika Õ
Glæret ÕÕ Middagstinden Õ Klubban Midtertinden Õ Ravnfløy Õ Torsken " )
×
" )
TetindenÕ
" )
Tredje Svanfjell Õ
Grunnfarnes
HamnnesetÕ StrytindenÕ
Sifjord
" )
Kaldfarnes BotnhågenÕ " )
Veidmansfjellet Õ
" )
Brygghaug
Ånderdalen nasjonalpark
Torsken
Kvænan Õ
Tegnforklaring
Õ Storsalberget " ) Flakkstadvåg
0
10 580000
20 km
L
Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Skatvika Õ Høydemeter: < 400 m " ) Õ Høydemeter: <1000 m Õ Høydemeter: Ingen maxhøyde 600000
7680000
7680000
Kolkjerka Õ
" )
Andreas Mortensen, f.16/6 1851, d.17/9 1913 og Peroline Kristine Hansdatter, f. 27/3 1859, d. 3/2 1942
PEROLINE PÅ LOMSNESET
Foto ref.: www.Sandsøya.no
JERNVINNEFUNN
60
Denne turen gir deg raske høydemeter, uten at den noen gang oppleves som veldig bratt. Og fra toppen belønnes du med fantastisk utsikt.
Utover Selfjorden og Andfjorden/ Vågsfjorden i vest ser du et stort antall holmer, flatskjær og tidligere øyvær.
Begynn turen med å følge stien i østlig, så sørlig retning. Etter hvert sikter du deg inn mot den markerte dalen mellom Store og Lille Salberget. Herfra holder du stø nordøstlig kurs mot toppen. Fra toppen har du en fabelaktig utsikt til omkringliggende fjell: Kvænan i nord og rekken Luten, Grinda og Lomstinden på andre siden av den trange Indre Selfjorden i sør.
Foto: Hans P. Pedersen
I myrkanten nedenfor veien der løypa starter, ble det for få år siden foretatt utgravinger av ei gammel jernvinne fra 200-300-tallet e. Kr. Funnet var oppsiktsvekkende, da det ikke tidligere var påvist tegn til utvinning av jern så langt nord og så langt tilbake i tid.
Foto: Hans P. Pedersen
Under det karakteristiske fjellet Lomstinden ligger et lite nes, Lomsneset, hvor det finnes mange spor etter gammel bosetting og eldgammel jaktkultur. Her vokste legendariske Peroline opp. Hun fikk i alt elleve sønner, samtidig som ho fostra opp sju jenter. Hun var med på å berge båtmannskap etter forlis, og ble ansett for å være en kvinne med særlige egenskaper, både på sjø og land. Etterkommerne hennes kalles for ”de perolinske”, og blir regnet som dyktige fiskere og høvedsmenn.
STORE SALBERGET 708 moh.
3-4 timer
Torsken
Kjøretid: 75 minutter fra Finnsnes Parkering: Ved fornminnemerke nesten to kilometer etter tunnelutslaget, mot Flakstadvåg. Start: Fra parkering. Adkomst: God sti. Greit skogs- og fjellterreng. Noen svaberg som kan være fuktige. Kart og rutebeskrivelse: Se side 322
Kvænan
STORE SALBERGET
Lille Salberget
Sifjordskaret
Husfjellet
Flakstadvåg
Selfjorden Langslett 61
Hellandstinden Tortenberget
SUKKERTOPPEN
Ballesvika
Grytvatnet
STORVATNET
SENJENS NIKKELVERK
98
Foto ref.: Berg kommune
som i 1872 ble etablert på området, ble regnet som en av landets største gruvebedrifter, med 350 ansatte. Stedet var som en by med 650 innbyggere og rundt 50 bygninger. Alt som trengtes i et større samfunn fantes, som butikker, bakerier, kirke, lege, arrest, alkoholutsalg og skole. Verket ble nedlagt i 1886.
NIKKELVERKET
Teisten
20 moh.
10 min.
Berg
STORVATNET 141 moh.
1 time
Berg
SUKKERTOPPEN 456 moh.
2-3 timer
Berg
Kjøretid: 50 minutter fra Finnsnes Parkering: Stor parkeringsplass ca. 1 km forbi krysset til Hamn. Start: Fra parkering. Adkomst: God sti. Kart og rutebeskrivelse: Se side 326
Hamn innbyr til det meste. Kos på en bryggekant, i fjæra eller på svaberg, med storhavet rett i mot. For mange er området et padle-eldorado.
Hellandsneset
NIKKELVERKET
Eller bare ta deg en kort tur til det gamle nikkelverket, der du finner spor og historier fra den tida da det bodde om lag 650 mennesker her. For den som vil opp for litt utsikt, er det muligheter på alle nivå.
Foto: Hanneke Luijting
HAMN
99
Foto: Hans P. Pedersen
Turen til Storvatnet og Sukkertoppen følger samme start. Opp ei gammel rørgate, til demninga ved Storvatnet. Denne førte i sin tid vann til turbinene på Nikkelverket, som da det i 1882 var ferdigstilt, var Europas første vannkraftverk – og det andre i verden. Fortsatt er mye av steindemningen intakt. 100
Denne turen gir flott utsikt ned mot det gamle handelsstedet og nå reiselivsbedriften Hamn. Stien videre opp mot Sukkertoppen og forbi Grytvatnet gir panoramautsikt utover det meste av den vakre Bergsfjorden med de 90 øyene, Hamn- og verksområdet, kommunesenteret Skaland og Bøvær.
De siste meterne mot toppen er ganske bratte og eksponerte. Derfor velger mange å stoppe like under, ved noen store steiner. Nede fra Storvatnet ser disse steinene ut som ei heks på et kosteskaft. Derav navnet Heksa.
BERG
STORVATNET OG SUKKERTOPPEN
Foto: Hans P. Pedersen
101
Ersfjordstranda er ganske enkelt en perle. Og statlig sikret friluftsområde. Perfekt for en dagstur – minst like perfekt for en helg i telt. På fine sommerdager kan det være skikkelig folksomt her. Ikke bare lokalbefolkningen finner veien hit: Ersfjordstranda trekker til seg folk fra alle verdens hjørner. De ruvende Okshornan mot nord er kanskje Senjas mest fotograferte motiv. Mange har denne som base for dagevis med tinderangling i området. De gresskledde sandbankene er som skapt for teltliv, og
Foto: Amund Hagen Kristianse
112
med midnattssola rett ut i fjorden er kveldsstemningen i boks. Det er egen rullestolsti til stranda, og universelt utformet rasteplass med bord og benk. Det er obligatorisk å ta seg et bad, det er rimelig langgrunt ut den fine sandbunnen. Hatten er en tøff topp, rett opp fra stranda. Hold til høyre for flåget, men ellers er det bare å følge lia og ryggen helt opp.
Tebbeltuva
ERSFJORDSTRANDA 0 moh.
1 time
Berg
HATTEN
Hatten
554 moh.
HATTEN
3-4 timer
Berg
Kjøretid: 45 minutter fra Finnsnes Parkering: Parkeringsplass på oversiden av veien Varighet tur: Så lenge du vil. Særlige forhold: Toalett med utendørs dusj, benker, bålgruer – og også «Gulldassen». Kart og rutebeskrivelse: Se side 326
Geitskartunnelen
ERSFJORDSTRANDA
113
Sanddynene i Ersfjord flytter stadig på seg, og elva skifter leie på grunn av de løse massene. Ut mot Tungeneset i nordvest, er det igjen det harde berget som gjelder. Her har Nasjonal Turistveg bygget toalett og universell adkomst til spennende svaberg. Avslipte berg, hull og grove ”hugg” vitner om harde stormer som har stått rett på. Foto: Pål Jakobsen
Foto: Roy Alapnes
114
BERG
ERSFJORDSTRANDA og HATTEN
Foto: Reiner Schaufler
115
• Ikke brekk, skjær eller på annen måte skad planter og trær.
7720000
NATURVETTREGLENE • Ikke forstyrr dyr og fugler. • Husk å rydde opp etter deg! • Ikke kast avfall i naturen. • Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. • Ikke tråkk i dyrket mark eller eng. • Unngå skrik og skrål. • Vis hensyn til andre friluftsfolk. • Husk båndtvangen.
7700000
• Lukk grind og le.
" )
7680000
Foto: Madeleine Hanssen
" )
" )
126
T
( 127
" )
LENVIK
" )
620000
640000
" )
" )
" )
Straumsbukta
7720000
" )
Laukvik Õ " ) Õ Astridtind Husøy Õ Tustern " )
" )
" )
" )
Senjehopen
Õ
Õ Kyle
" )
Grytetippen
Õ
Skinnkollen
Õ Õ Keipen
" )
" )
Buvik
Vikran
Botnhamn
Õ Skårlifjellet
Õ Aglapen
Ersfjord
Aglapsvika ÕÕ Sørvika Rødbergsvarden " )
Bø
Rødbergshamn Õ " )
Skaland
" )
Kårvikhamn
7700000
" )
7700000
" )
Riven Õ Segla
Mefjordvær
" )
Larsenga 7720000
600000
Rossfjordstraumen " )
" )
Gibostad
" ) " )
" )
Torsken
×
Õ Rapet Oldervik " )
Bjorelvnes
Sultind Õ
" )
Õ Rismålstuva
Målsnes
Vassbruntinden Õ Kistefjell Õ " )
" )
Sifjord
Kjerresnes
Varden-Neverholsfjellet
Õ
" )
Brygghaug
" )
Lenvik
Finnfjordbotn
Finnfjordmarka Õ
Tegnforklaring
Ånderdalen nasjonalpark
0
" ) " )
Skatvika
Vangsvik
10
" )
20 km ( !
Sørreisa
Møllerhaugen
L
Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: <1000 m 127 Olsborg Õ Høydemeter: Ingen maxhøyde " )
7680000
7680000
" )
Silsand ( ! Finnsnes ( !
Foto: Sissel Landset
128
LENVIK KOMMUNE Landareal: 893 km2 Administrasjonssted: Finnsnes Innbyggere: 11 557 Høyeste fjell: Vassbruntinden Høyeste fjell/høyde: 1 203 moh. Tusenårssted: Finnsnesvatnet og Arvid Hanssens plass
Utforsk LENVIK Keipen Grytetippen Segla Riven Tustern Kyle Skinnkollen Astritind Laukvika Skårlifjellet Varden, Neverholsfjellet Kistefjellet Rismålstuva Sørvika Rødbergsvarden Aglapsvika Aglapen Rapet Sultinden Vassbruntinden Finnfjordmarka
Side 130 130 132 136 138 140 142 144 146 148 150 150 152 154 154 154 154 158 158 160 162
129
GRYTETIPPEN
KEIPEN
Segla
Barden Mefjorden
Fjordgård Ørnfjorden
Lanesaksla
Daven
Keipelva Tjønnan
Mefjordvatnan
130
Uansett hvilken toppvarde du velger, kan du lene ryggen i mot og nyte 360 grader panoramautsikt. Storhavet og mektige Senja-fjell i nord og vest, som stuper i dype fjorder. Mot nordøst og øst kan du se Hillesøy, Kvaløya, Håja og helt til Rebbenesøya på gode dager.
Foto: Sissel Landset
Og som så veldig mange fjell på Nord-Senja: Som kveldstur er disse to på helt øverste hylle, med fri utsikt rett i storhavet – blendet av midnattssola. Da er livet på sitt ypperste.
KEIPEN 938 moh.
4-6 timer
Lenvik
GRYTETIPPEN 885 moh.
4-6 timer
Lenvik
Kjøretid: 40 minutter fra Finnsnes Parkering: Midt ved Mefjordvatnan, på venstre side av veien. Start: Fra parkering. Adkomst: Sti i småskog, som går over til realt fjellterreng med til dels mye ur. Særlige forhold: Bratte ytterkanter på toppryggen. Unngå turen i dårlig vær. Kart og rutebeskrivelse: Se side 330
Grytetippen og Keipen er to turer som er godt egnet som én. Her er du i hjertet av Nord-Senja. Overalt hvor du lener blikket, er utsikten majestetisk. Fra parkeringen går det sti på venstre side av Keipelva, men du skal etter hvert inn i grovere fjellterreng. Du vinner høyde jevnt, og utsikten blir hele tiden bedre. Tross jevn stigning, er dette en topptur som de fleste som er greit trent klarer.
Foto: Hannah Wickers
Vel inni fjellterrenget, forlater du elva og svinger mot sør. Følg ryggen og sikt mot steinura i den store toppflanken som skiller Grytetippen og Keipen. Oppe på sadelen velger du høyre eller venstre avhengig av hvilken topp du vil til.
131
Foto: Sissel Landset
154
SØRVIKA 0 moh.
Lenvik
RØDBERGSVARDEN 141 moh.
1-2 timer
Lenvik
AGLAPSVIKA 0 moh.
Lenvik
AGLAPEN 218 moh.
1-2 timer
Lenvik
Kjøretid: 30 minutter fra Finnsnes Parkering: Friluftsparkering ved Sørvika. Til Aglapen parkerer du på stor avkjøring ved ei stor myr, på toppen mellom Aglapsvik og Tennskjær. Start: Fra parkering. Adkomst: Sti og lettgått terreng. Til Sørvika og Aglapsvika få skritt fra bilen. Kart og rutebeskrivelse: Se side 327
Foto: Pål Jakobsen
155
Foto: Madeleine Hanssen
166
MÅLSELV KOMMUNE Landareal: 3 322 km2 Administrasjonssted: Moen Innbyggere: 6634 Høyeste fjell: Njunis Høyeste fjell/høyde: 1 717 moh. Tusenårssted: Målselvvassdraget
Utforsk MÅLSELV Sollitinden Varto Aursfjellet Helgemauken Stormauken Gammen i Vassbrunskaret Rostakulen Finnbruene Alappen Kletten Kirkestinden Andsfjellet Vesltindvatnet Øvre Dividal Nasjonalpark
Side 168 170 172 174 176 178 180 182 184 188 190 194 196 198
167
Foto: Magnus Davidsen
186
MÅLSELV
ALAPPEN
187
" )
SAMISKE STEDSNAVN
" ) " ) " )
" )
Samiske stedsnavn er ofte svært presise beskrivelser av hvordan terrenget i dette området er. De er sammensatte, og uttrykker alt fra formasjoner til egenskaper og fare. Samiske stedsnavn gjenspeiler også tradisjonelle næringer, som reindrift, fiske og jakt, og gir innblikk i en lang historie.
" )
" )
7660000
" )
" ) " )
Et navn kan fortelle om fjellet er skredutsatt: Riđovárri betyr skredfjellet. Slike områder holdt man seg unna. Et godt beiteområde kunne beskrives som «gressberget», på samisk Suoidneoaivi. På offisielle norske kart finnes samiske stedsnavn. Várri og oaivi (fjell), jávri (innsjø/vatn), skáidi (landområde mellom elver), vággi (liten dal), ávži (trang dal),
vuopmi (skogkledd dal) og johka (mindre elv eller bekk) er blant de mest brukte. Den største elva i området heter gjerne eatnu. " )
" )
" )
Samiske stedsnavn beskriver også mindre detaljer. Ser du álli på kartet, kan du lete etter en grotte. En gállu er en stor stein, ofte en offerstein. " )
" )
" )
" )
" )
Sjø
7640000
Når reindriftssamene skulle flytte flokken sin, var stedsnavnene til stor hjelp. Man orienterte seg etter navn og egen kunnskap. Det samme når kystsamen skulle på fiskebankene. En váhki var en lun havn, godt egnet for å fortøye båten.
" )
" )
Ofte finner man også terrengets beskaffenhet i navnet. Čáhppes er svart, og man finner det i særlig mørke fjellområder – men også ved vatn. Guohca betyr at det lukter ille, mens ráhpis indikerer tydelig rasfare. " )
" )
" )
" )
" )
" )
" )
7620000
" )
" )
" )
" )
( !
7600000
" )
" )
" )
( ! 202 " )
" )
Ten
( !
203
BARDU
" )
" )
( ! " )
" )
620000
640000
660000
680000
700000
r
720000
Andselv ( !
E
Skjold
Heggelia
7660000
" )
" )
Rundhaug
Litle Rostavatn " )
7660000
" )
Tverrelvmo ×
Õ
Holtet Setermoen Õ
Sjøvegan
Toftakervatnet Õ !(
7640000
" )
Õ Storala
Õ
" )
Bjørkåsen
Elveparken
×
Brandvoll " )
" )
7640000
Orta Õ Brudesløret Õ
Vestre-Istinden
Ro stu jáv ri
Frihetsli
× " )
Tennevoll
Õ Koievasselva
7620000
" )
" )
" )
Õ
" )
Sørmo
Innset× " )
×
er ig
e
×
Bones
Røddalshytta
Õ
Sørdalen Rohkunborri nasjonalpark
× ×
7600000
×
7620000
Fossbakken
Sv
Øvre Dividal nasjonalpark
Õ Strømsørstien
Tegnforklaring
Kiepanjauri
Alt eva tne t Geavdnjajávri
L
Bardu
Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: <1000 m Torneträsk 0 Õ Høydemeter: Ingen maxhøyde
7600000
" )
Leinavatn
10
20 km
Kiruna
203
Foto: Madeleine Hanssen
204
BARDU KOMMUNE Landareal: 2 704 km2 Administrasjonssted: Setermoen Innbyggere: 4 078 Høyeste fjell: Rohkunborri Høyeste fjell/høyde: 1 659 moh. Tusenårssted: Bardu kirke, Kirkeparken og Elveparken
Utforsk BARDU Istinden Storala Orta Brudesløret Holtet Elveparken Toftakervatnet Koievasselva Strømsørstien Røddalshytta Sørdalen Rohkunborri nasjonalpark
Side 206 210 212 214 216 218 220 222 224 226 228
230
205
Foto: Madeleine Hanssen
206
Istinden er med god grunn det mest besøkte av de virkelig store fjellene i Bardu. Den ligger som et markert landemerke, og gir en topptur av det aller beste slaget. Stien gjennom skogen er god, men stiger jevnt. Dette er en tur som gir effektive høydemetre. Ved skoggrensa deler stien seg; til venstre mot Istindaksla og til høyre mot Vestre Istind. Her finner du ”Storsteinen” – en stor stein/fjellpynt som er et flott utkikkspunkt. Terrenget blir etter hvert grovt, med stedvis store steinblokker. Følg merkingen
som er malt på steinene, og du unngår eksponerte partier.Vel oppe er du på Vestre Istinden, og har all den utsikt du ønsker over store deler av Troms. Bardu og Målselv brer seg ut i hver sin retning. Ser du langt, får du øye på både Senja, Kvaløya og Lyngsalpene. Dersom du vil ha en litt lengre og mer eksponert tur, kan du gå traversen til Søre Istinden. Ha god sikkerhetsmargin for denne turen.
ISTINDEN 1489 moh.
5-7 timer
Bardu
Kjøretid: 25 minuter fra Setermoen Parkering: Ta av over Barduelva i Elverumkrysset. Rett etter elva, kjør sørover langs Fjellstadveien i ca. 3,5 km. Du finner stor parkeringsplass ved Istindelva. Start: Fra parkering. Adkomst: God sti som etter hvert går over til stedvis grovt fjellterreng. Vestre Istind er i noen partier luftig. Særlige forhold: Bratte ytterkanter. Turen anbefales ikke ved dårlig værmelding. Kart og rutebeskrivelse: Se side 337
Foto: Madeleine Hanssen
207
Foto: Magnus Davidsen
Foto: Madeleine Hanssen
208
BARDU
ISTINDEN
Traversen ut mot Søre Istinden er spektakulær og spennende. Den krever imidlertid både at du er godt fjellvant og tørre, gode forhold. Helst også at dere er flere sammen.
209
Foto: Bardu kommune v/Anne Mari Berglund
Strømsørstien er deler av ferdselsåra mot kysten for de første innbyggerne som slo seg ned i dalen. Turen er full av historikk, og gir fantastisk utsikt over Østerdalen. Foto: Ole Kroken
Startstedet Strømsør fjellgård er alene verdt turen. Gården ble bygd i 1839 og er den eneste bevarte fjellgård i Troms. Den er Bardu sitt «Fotefar mot Nord» kulturminne. Det sies at gården og tunet ble lagt nettopp her fordi stedet ble tidligst snøbart om våren. Turen starter på sti. Etter hvert kommer du til et kort parti med skogsbilvei, før du igjen skal følge sti i småkupert terreng til turens høyeste punkt: Tihumpen.
Foto: Ole Kroken
224
Fra Tihumpen har du fantastisk utsikt nordover Østerdalen. Du ser Barduelva slynge seg gjennom frodige Bardudalen. Kjemper som Storala og Hjerttinden er godt synlige.
STRØMSØRSTIEN 410 moh.
2-3 timer
Bardu
Kjøretid: 30 minutter fra Setermoen Parkering: Kjør RV 847 mot Altevatnet, og ca. 1 km forbi Dalberg bru i Østerdalen. Merket Strømsør på venstre side av veien. Parkering ca. 50 meter sør for bom ved bru over Barduelva. Start: Gå gjennom tunet til Strømsør fjellgård. Tydelig sti starter i sørenden av den lange fjøsen innerst på tunet. Adkomst: Merket sti og skogsbilvei. Litt småkratt, og kryssing av mindre bekker. Kart og rutebeskrivelse: Se side 340
Foto: Ole Kroken
225
Foto: P책l Jakobsen
236
SØRREISA KOMMUNE Landareal: 363 km2 Administrasjonssted: Sørreisa Innbyggere: 3 450 Høyeste fjell: Hjerttinden Høyeste fjell/høyde: 1 380 moh. Tusenårssted: Kramvigbrygga
Utforsk SØRREISA Steinora Skretind Heiavarden Matfjellet Hjerttinden O-hytta Furøytoppen Lysheia Vakkerhumpen Veltasætra Middagsfjellet
Side 238 240 242 244 246 248 250 250 254 254 256
237
Utsikt fra Berrskallen mot Sørreisa, som er en liten avstikker fra ruta.
Turen til Vakkerhumpen kan gjøres fra mange startsteder, og er utgangspunkt for et stort og innholdsrikt turområde.
Veltasætra ligger en liten times gange videre i sørøstlig retning. Sti bare stedvis, og ingen merking.
Fra parkering er det godt skiltet, opp Jølbakkan. Du skal gjennom Sørreisas største hytteområde, stiene er derfor gode.
Området egner seg godt for også å gå utenfor sti. Både dyrelivet og floraen er innholdsrike. Ta gjerne med fiskestang, men husk fiskekort. Om høsten bør du benytte turen til også å sanke litt bær og sopp.
Etter 1,1 kilometer kan du ta av sti opp til Berrskallen, 478 moh. Når terrenget blir flatere, nærmer du deg de åpne rabbene mot Vakkerhumpen. Herfra har du fantastisk 360 grader utsikt: Bardufoss mot sørøst, fjellmassivet rundt Hjerttinden i sørvest og Finnsnes og Senja i vestlig og nordlig retning. 254
Alternativ rute til Veltasetra, fra Lombnes ved Andsvatnet. Følg traktorvei (nordlig retning) mesteparten av veien, hvoretter man går over til merket sti i nordlig retning. Turen er middels, og har varighet 5-6 timer.
VAKKERHUMPEN 503 moh.
3-4 timer
Sørreisa
VELTASÆTRA 400 moh.
4-5 timer
Sørreisa
Kjøretid: 5 minutter fra Sørreisa Parkering: Kjør Fv 86 nordover mot Finnsnes, ta av mot Nordli, en knapp kilometer fra Sørreisa sentrum. Følg Nordliveien til parkeringsplass ved enden. Start: Fra parkering. Adkomst: Stort sett god sti, noen myrområder. Kart og rutebeskrivelse: Se side 342
255
SIKKERHET
PÅ TUR
Forskjellen på en mer eller mindre vellykket tur kan ligge i dine valg. Særlig i høyfjellet kan marginene være små. I arktiske områder, som i Midt-Troms, skifter værforholdene raskt.
Å gå på kjente turer og de som er beskrevet i denne boka er, i utgangspunktet lite farefullt. Den viktigste regelen er å velge tur etter evne. Dette betyr at hele turfølgets ferdigheter må ligge til grunn for valget. En klassisk feil er å glemme at det er like langt hjem som opp. Turen ned fra et bratt fjell oppleves av mange som minst like krevende som opp. En annen klassisk feil er at den sprekeste i følget definerer turens lengde, vanskelighetsgrad og tempo.
Ha med i vurderingen at temperaturen kan synke raskt på kvelden. Ta værmeldingen på alvor. Ikke oppsøk store fjell og eksponerte områder dersom denne er usikker, eller hvis du ser at det ligger an til tåke, lavt skydekke eller mye nedbør. God sikkerhet er også å ha med litt ekstra klær, helst vindtett.
" )
Ånd
" )
Ha respekt for naturen. Elvekryssinger må gjøres varsomt, det samme når man krysser snøfelt eller beveger seg ut mot stup.
Ha alltid med et minimum av førstehjelpsutstyr og en vindduk; det finnes mye som er lett og fint. På litt lengre turer er god planlegging halve turen; den som planlegger godt, møter sjelden uforutsette situasjoner.
Foto: JSissel Landset
258
Ved alvorlige uhell ringer du 113. Du kan også laste ned Norsk Luftambulanse sin applikasjon for smarttelefon. Denne setter deg direkte i kontakt med 113, og gir dem dessuten helt nøyaktige koordinater for hvor du er. Denne anbefales. Husk at det ikke er mobildekning overalt.
" )
7660000
Hold deg unna skavler. Bruk sikringsmidler, eller snu, dersom forholdene krever dette. En sti blir lett borte i fjellterreng.
259
DYRØY
" )
600000
620000
" )
Ånderdalen nasjonalpark
( !
Sørreisa
Ånderdalen nasjonalpark " )
Børingvatnet Õ Õ Stridsfjellet
Femvatnan Õ
" )
" )
Blåvatnan
Õ Õ Børingen
Õ
Brøstadbotn
Rundkollen
Stonglandseidet
" )
Skøelv
Langhamn
7660000
7660000
Õ Dyrøya på langs Õ Rundfjellet Lille Õ Storviktinden
Lekangen
Rundfjellet Store
" )
" )
Dyrøyhamn
Õ
Oksen Õ Õ Dyrøygommen
" )
Kastneshamn
Õ Kvalnes Õ Holaksla " )
Dyrøy
Løksebotn
Løksetinden Õ Engenes
" )
" )
Årbostad " )
0
10
Tegnforklaring
Salangsverket
20 km " )
600000
L
Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: <1000 m 259 Õ Høydemeter: Ingen maxhøyde
Sjøvegan 620000
Foto: Robert Cruickshank
272
OKSEN Oksen er en lettgått tur, som gir både fin utsikt – og for den som har bærbøtta med i høstsesongen, fine muligheter til å fylle den om man vil. Oksen er et helt massiv, med mange mindre topper. Den høyeste er i nord, og er også vår tur. Fra parkeringen ved Rubben går du rett mot vest, over Seljebakkan til underkanten av Vassrabban. Her skal du dreie mot sør, og følge en markert rygg opp til Eideoksen – 636 moh. Dette er et flott turmål i seg selv. Toppen ligger om lag en halv time unna, opp den siste stigningen i sørvestlig retning.
788 moh.
3-4 timer
Dyrøy
Kjøretid: 8-10 minutter fra Brøstadbotn Parkering: Parker i sidevei på vei opp til Rubbåsen. Start: Fra parkering. Adkomst: Bra sti mye av turen. Variert skogsterreng, og greit fjellterreng over skoggrensa. Kart og rutebeskrivelse: Se side 345
Oksen ligger sånn plassert at du har flott utsikt både over til Dyrøya og ut over Vågsfjorden til bl.a. Grytøya og Sandsøy. Rett i sør ser du Løksetinden ruve, mens man i østlig retning ser en rekke topper over tusen meter reise seg i både Sørreisa, Salangen og Bardu. Foto: Jan Inge Karlsen
273
Foto: P책l Jakobsen
290
BALSFJORD KOMMUNE Landareal: 1 496 km2 Administrasjonssted: Storsteinnes Innbyggere: 5 593 Høyeste fjell: Vassdalsfjellet Høyeste fjell/høyde: 1 587 moh. Tusenårssted: Fjordmuseet, Storsteinnes
Utforsk BALSFJORD Blåbærtinden Melkefjellet Sjufjellet Hattavarre Harkinn til Finndalshytta Omasvarre Litjegrotta Fugltinden
Side 292 294 296 298 300 302 304 306
291
Begge foto: Madeleine Hanssen
Dette er en tur helt utenom det vanlige. Dersom man går fram med normal varsomhet, er det også en perfekt begynnertur for grotting. Følg skogsbilveien i om lag tre kilometer fra bommen. Når denne deler seg, på stedet Svendborg og ved en hytte, tar du inn til venstre. Følg stor sti i skogen over Litjevatnet. Ved veienden tar du rett opp og på høyre side av Litjeelva. På ca. 260 moh. slutter stien. Her skal du litt ned, før du finner grotteinngangen til Litjegrotta som ligger nesten i elveleiet. Her begynner moroa. Etter fire-fem meter grei klyving ned, står du inni starten av grotta. Herfra har du 180 meter grei og nydelig grottevandring. I en verden vi sjelden besøker. Her har underjordiske vannløp slipt de mest fantastiske formasjoner i fjellet. Og du kan se små drypstein bygge seg ned. I jettegryter og små fosser er vannet krystallklart. Husk at alt dette er skapt gjennom årtusener, og skal forlates akkurat slik det var da du kom på besøk. Vær derfor en varsom gjest. Steder som dette tåler ingen form for forsøpling. Slipte steiner og annet som tilhører grotten, skal også forbli der. Etter hvert blir grotten så smal at man ikke skal prøve seg videre. Vil du se utgangen, finner du den noen hundre meter ned Litjeelva.
304
LITJEGROTTA 303 moh.
1-2 timer
Balsfjord
Kjøretid: 20 minutter fra Skjold Parkering: Ta veien inn ved Soltun, mot nordenden av Fjellfroskvatnet. Parker ved Tverrelvnes, ca. 6 km fra hovedveien. Start: Følg skogsbilveien videre inn. Adkomst: Antydning til sti etter skogsbilveien. Fra grottene: hulevandring. Adkomst: Særlige forhold: Grotting krever at man er flere. Ha med lys og ekstra batterier. Enkelte trange passasjer. Kan ha stor vannføring om sommeren, jettegryter med vann i kan gjøre deg våt: ha med ekstra skift. Kart og rutebeskrivelse: Se side 349
305
Alle foto: Jan Erik Hansen
310
SPENNENDE Midt-Troms er bort i mot verdenskjent for sitt rike fiske, til fjells og i skogsvatn. Å fange sin egen turmat fra naturens spisskamers, gjør alltid opplevelsen større. De mest ettertraktede fiskeartene er ørret, røye og laks. Men det finnes også andre. Noen steder lever disse i samme vatn eller vassdrag. Og får man ikke fisk, for det gjør man ikke alltid, er det alltid en spenning og ro knyttet til fisketuren. Kanskje er det et vak, eller flere, som øker spenningen. Kanskje er det bålkosen som betyr mest. Godbitene og mulighetene er uansett mange. Du kan oppsøke de kjente vatn og vassdrag, eller finne ditt eget lille hemmeligvatn. Uansett når du skal fiske, sett deg inn i lokale fiskekortregler. Nettsiden inatur.no er et godt sted å orientere seg.
311
Foto: Liss Haug Halvorsen
NÆRT Den som prøver seg i en kajakk, blir raskt hekta. Det er ikke noe rart i det.
Foto: Pål Jakobsen
Kajakk er blant de raskest voksende fritidsaktivitetene. I hele Midt-Troms finnes muligheter, både i ferskvatn og til havs. De mest populære stedene finnes på Senja: Hele yttersida og i områdene Tranøya/ Sør-Senja. Her kan du padle innaskjærs, men samtidig være i nærkontakt med storhavet. Vannet er krystallklart, og du glir over grønn havbunn. Livet i kajakk gir en helt egen ro. Man er ekstremt nær havet; man sitter i havoverflaten og får en kontakt man ikke oppnår på annen måte. Å padle krever at man har gode kunnskaper. Et nybegynnerkurs, som gir våtkort, er derfor obligatorisk. Det er også mulig å leie guide, for den som ikke har våtkort. 312
Foto: Liss Haug Halvorsen
313
Foto: Madeleine Hanssen
314
Foto: Hannah Vickers
BRATT Det finnes også noen turer som er helt utenom det vanlige. I veldig bratt fjellterreng, der man skal ha særlige kunnskaper for å være. Midt-Troms har flere slike områder, og særlig på nordsiden av Senja trives de som ønsker det bort i mot vertikalt når de er på tur. Mange samles i Mefjordvær. Her finnes spektakulære fjell, men også bratte fjellturer som er godt inne i komfortsonen for mange. Den som ønsker lokal fjell-guiding, finner også dette lokalt. Foto: Bent Vidar Eilertsen/Senja Lodge and Mountainguides
315
VAKKERT Av og til skal du ta deg ekstra god tid på turen. Kanskje skal du droppe selve hovedmålet – og heller legge deg lenge helt ned i lyngen, eller bli borte i en blomstereng. Lete etter de små kunstverkene, de du ikke ser fra ståhøyde. Den arktiske blomsten er ikke bare hardfør, den er ofte farge- og detaljrik. I kombinasjon med det lyset vi ofte har her nord, blir de spesielt vakre. Alle plantene er finest der de står, men en liten bukett med hjem som minne fra turen er også greit.
316
317
TURKART I denne bakerste delen av boka finner du kart for nesten alle turene som er beskrevet foran. Vår anbefalte rute er tegnet med rosa strek, for mange turer finnes likevel flere rutevalg. Rutene er tegnet så nøyaktig som mulig, det er brukt GPS der vi har hatt spor, men det kan være mindre avvik. De aller minste turene er ikke med. Målestokken er 1:60.000, noe som betyr at en cm. på kartet er 600 meter i terrenget. Altså, en ganske grov gjengivelse. Vi anbefaler at du alltid har med et skikkelig turkart, om ikke: Fotografer aktuelt kart med mobiltelefon, og ta med. Et skikkelig turkart vil blant annet gi deg bedre forståelse av f.eks. bratthet for turen.
Se kart side 319
Se kart side 322
Se kart side 327
Se kart side 340
Se kart side 331
Se kart side 343
Se kart side 337
Se kart side 348
Kartene er lagt i samme rekkefølge som kommunene i boka. For noen svært få turer er ruten tegnet på et kart i nabokommunen, dette av praktiske årsaker for å spare plass. Ikke alle navn på kartet vil samsvare med dem som er brukt på f.eks. flyfoto, men avvikene er små. Se artikkel om kart og kompass på side 14.
318
Se kart side 325
TRANØY " )
" )
±
Bårdsletta
" )
2 km
!
!
Y
!
Rubbestad
# 0101
" )
Steinskard-
Orneset
607000
608000
609000
610000
611000
Mollvika
612000
Stiberget !
295
" )
" ) " ) " ) " ) ) " " )
596 !
500
579000
Ste ! in
Dalheim
" )
ska r
delv
a
17°0'0"E580000
" )
" )
10
" )
581000
0
7675000 767400069°10'0"N 7673000 7672000
0
7671000 7670000 7669000
bunkevatnet
" )
J
vatnet
s Va
" )
" )
" ) " )
a s li
Steinskardet !
!
Stor-
" ) " ) " )
21
Stilivatnan
606
60
200
20 !
!
fjellet
" )
" )
Olaheim-
" )
54
" )
n dale kard
s Finn
7668000
" )
Bakken
" ) " )" )" ) " )" ) " ) " )" ) " ) " ) ) " " " ) )
" )
275
Olaheimen
811
GAmmelveten, Rubbestadfjellet & Nattmålstuva
606000 17°40'0"E
Ørnkollen
" ) " )
214
" )
!
Fageråsen
" )
n ") a le od Finngamman s m 20
200
Y
s Va
Hillesåsen
# 0277
" )
0
!
232
Rypungen
" )
E
7667000
1
!
" )" )
! Solvang Brandvoll! " )
!
!
!
Holmenvatnet
56
500
0,5
Ørnvik-
0
250
0
" )
" ) ) " " " ) )
50 " )
" ) " ) " )) )" " " ) " ) " )
60
!
300
Vangsvika Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde
!!
!Berget ! )! " )" ) " )"
7674000
Aspesletta
1:60 000
7677000
400
0
40
0 20
!
0 50
0 30
0 20
200
7677000 7676000
69°10'0"N 7675000
Gunnarheim
" )" ) " ) " " )" ) ) )" " " ) ) " ) " ) " ) " )
!
400
7674000
218
" ) " ) " )" ) " ) " )
" )
Durmålsvatnet
Heiavatnet Mellavatnet
200
Storvika
" )
" )
" )" )" )
50
150
" ) " " ) )
" ) " )
225
Q
" )
0
!
kollen
!
!
!
" )
skardet
Vangsvika Vika
# 0320
" )" ) " )" )
Tønnerten
700
Svinvatnet
250
Y
J
277 20
" )
F227
" )
Bunkheia
Fagervik-
" )
!
!
Bunkeskjolvatnet
Litje Bunkevatnet Durmålsdalen
4
Rødsand
!
TønnertenÕ239
!
700
789
250
" )" ) " ) " )
F225 !
!
" )
" )
!
92
!
!
25 F2
!
" )
>î
" ) " ) " )" ) )" )" ) " " " ) " ) ) ") " ) " " ) )" " ) " )" ) " ) " ) ) " " ) !" ) " " ) ) " ) ) ) )" " " " )) ) " ) " " ) " " )" )" )" )" " ) ) " ) " )" ) ) " ) " " )" ) " " ) ) " ) ) " " ) ) ) " )" )" " "" ) " )" ) ) " ) " ) )" ) " ) " " ) " ) " " ) "" ) ) )" " " ) ) ) ) )" " " )" )" " ) ) " ! ) " " ) ) ) " ) " " ) " " " ) ) ) )" )" ) " " " ) " ) ) " ) " )" ) )" ) " ) " )" )" )" " )" ) " )" ) " ) " )" ) " ) )" " )" ) )
Vangsvika
" )
" )
!
Õ
!
Bunkeskjole
Bunkan
" )
Vasskroken
n tlia
" )
" )
397
" " ))
133
500
Stordalen
" )
Varden !
t Bra
!
0
Õ Fiskenestinden 523# 0 ! 525
% Rubbestadfjellet !
!
>
len da
290
25
" )
tindan
tn Bo
" )
" )
Nattmålsvatnet ! NattmålsNattmålstuva ! Seljesletta hågenÕ
" )
" )
als
100
237
Veten Rubbestadfjellet 330 !
t
272
250
209
" )
elva
Orneset
0
" )
!
" )
!
" )
en
25
" )
!
0
0
Bergvatnet " )
190
" )
" )
142
0
!
!
# 0
Hanken
) " ) " " )" ) ) " ) " " ) " )) "" " ) " ) " )" ) ) ) " " ) " ) " " ) " )" ) )" " ) ) ) )" " )" " ) " ) " ) " ) " ) " )" ) )" " )" ) " " ) ) " " ) )" " ) ) " )) ) ) " " " "" ) " )) " ) " " ) ) " " ) )
5 0 1
268
" ) " )
Støstad Litjevatnet
50
0
!
Litje Fagervika
!
115
10
25
200
40
100
591
Loftan
0
!
200
rd
Rovanholtan Storfagervika
50
" 6
Fiskenes-
Vintervatnet
" )
" ) " )
jo
rd Sto
" ) " )
0
" )
" 6
ef
Steinjorda
Skarvebergan
Ør nv ika
" )
! " )
Fiskenesvika
Laberget
Dyrneset
Ørnvikneset
" ) " )
" 6
nk
Kv ita le g da 15
" )
209
" )
!
639
Hatten
0
!
!
101
" ) " )
Fjellstad
" ) " )
124
" )
) " )"
600
0
!
!
! !
!
!
155
" ) " ) " ) )" " ) " " " ) ) " " ) ) ) " ) " )
! Holmen Nyset
" ) ) "" ) " ) " ) " )
" )
" )
!
" )
300
Langevatnet
" " ) ) " )
U6 "
Soleng
500
7678000
237
" )
" )
" ) " )
Solli
" )
" )
) " )"
! " ) " )
u
0
" " ))
" )
!
" ) " )
" )
" )
" )
Fiskeneset
" ) " )
0
) "" ) " ) " )
" )
>
" )" )
" )
" ) " ) "" )) )) "" " ) " ) ) " )" " )
B
20
" )
" )
213 !
haugen
" )
Forevatnet
" )
40
0 Halse- #
" )
" )
!")
Dalen ")
! ") ")
" )
Grindmoen ")") ") ")")
" )
Storvassåsen
" )
" " ) ) " " " ) ) )
" ) " )
" )
250 " )
" )
" ) " )
240
" )
278 !
172
220
" )
!
" )
" )
" )
Storvatnet
" )
" )
15
" ) " )
) ) " " )"
0
Fiskevatnet
Molund
" )
25
210
" )
! ")
" ) " ) " ) " )" )
0
!
F2 24
" )
" )
" )
!
224
50
!
Lomstind
0
# 0 Õ 756
nli a
" )" )
" )
!
" )
" )
" ) " )
!
" ) !
222
!
Øverslått
0
!
70
Bjø r
" )
" )!
" )
Lomsvika
Mangrunnen
800
" ) ) " ) " ) " " ) " ) " )
" )
!
# 0
7678000
>
" )
" )
Fagerli " )
298
J
7679000
" )
" )
" )"" ))
200
" ) " )
" ) " )
! Halvorslia
" ) " )
" ) )"
!
F8 60
!
C
" )
" )" )
" ) ) "
239
Vassenglia
200
" ) " " ) ) " " ) " ) " ) ) " " ) ) ) " " " ) ) " ) "" ) ) " ) " ) " )" " ) ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " )
" ) " )
250
" )
7680000
Slåttkollen
7679000
0
±
30
!
Lomstind
69°10'0"N 7676000
0 30
0
20
Lomsneset
50
ev ika
! 533
30
287
E Ruter vedNRødsand Fiskenestinden Fra Rødsand Lomstind
Gr i nd
0 100
!
2 km
Øyra
delva
!
!
1
600
7673000
20
211
200
7680000
îRendalen
!
156
Gamleveten
0,5
200
" )
7681000
7681000
392
285
Vesterfjell
" )
Slåttebakken# 0")
" )
" ) " )
" )
!
!
" )
" ) " " ) )
" )
400
200
" )" )
" )
" )
" )
" ) " )
388
!
" )
" ) " )
72
Gammelveten 462 # 0 Õ
584000
" )
>
" )
7672000
Dj up el v a
284
" ) " )
" )
250
0
" )
300
!
Stengsel! 102 haugen
583000
Salbergneset
1:60 000
" )
Pålsrud
7671000
7682000
50
582000
150
Hellemoen
" )
" )) " ) " )"
150 200
Høgkampen
" )
" )
" )
" )
100
!
581000
Rø dsa n
" )
" )
) " )" " )" )
" 6
" )
" ) " )
580000
Rødsand Õ Høydemeter: < 300 m S E Õ Høydemeter: < 400 m L F Jonsgård Õ Høydemeter: < 1000 m J O R ÕDIngen max høyde " )
7675000
" )
" )
!
" )
" )
69°10'0"N 7674000
Torsmoen
" )
" )
" )
" ) " ) " )
7670000
" ) )"
" )
!
" )
" ) " )
7669000
" ) " ) "" ) )
Østheim
" )
" )
" )
17°0'0"E 579000
" )
" ) 612000
haug
" )
" )
7668000
) " ) "" )" ) )
Mevatnet Hellefossen
" )
611000
7675000
Q
!
" ) " ) " )
!
" )
" )
7667000
! ! "
" )
31
" )
610000
Heallojávri
J
!
" )
" ) 609000
7682000
" ) " )
" )
LuoLakse ssa lva johk a 40
lva
608000
Mø lne
607000
400
" )
606000
" 6 91
582000
583000
584000
" )
319
i d
e
SØRREISA c ) " ) ) " " " ) " )" )" ) " ) " " ) )
" )" )
!
0 135#
" 6
a
7672000
Kaggevatnet
265 !
!
Vardnes
Vollneset
" )
" )
m
li
" 6
" ) " )
a
15
! " )" )
" )
Røyrslett
" )
" ) " ) " ) " ) " )
" )
!
35
Nermoen " )
se lv
a då
321
7669000
" )
" )
!
Sørforsbogen ") ") 193
200
L
joh
7668000
305
!
" ) " )
Holtjønna
328
" ) " )
" )
" )
390
400
364
Kamplitjørnan
365
Åsmoen
" )
452 !
Vegavatnet
Vestre
317
Bergsnaua
!
344
" ) " )
" )
" )
" )
" )
" )
332
" )
!
!
" )
282
" )
Midtre Krokbekktjønna " )
Store
" ) " )
" )
248
Høgda
" )
Steinvatnet
Sætermyran
0
" )
Småvatnan
" )
7675000
" )
# 0389
" ) " )
" 6
7674000
" )
!
319
457 !
391
Nordhussætra
" )
!
4
00
Høgkampen
388
Høg tuva !
Sætervatnet !
!
" )
199 !
" )
0
369
!
110
Finnset
40
285 !
!
270
300
283
338
" )
319
" )
!
" )
n
" ) " )
167
" )
) " ) "
" )
Sørforslia
" )
626000
" ) 627000 " )
" ) " )
" )
" ) ) " " )
" )
# 0
Sæterli
" ) " ) ! " )
Sætermoen
200
" )
" ) " )
" )
" )
" )
175 " )
" )
" )
!
238
" )
" )
J
" )
" )
" )
Hestodden
!
158 " )
Nystad
Fugleli
Høgli
0
0,5
1
629000
332 !
>
" )
!
" )
Rådlaus
" ) " ) " )
194 " ) " )
" )
299
!
Myrhaugen
2 km
Risvær
Bukkholmen
" )
" )
" ) " " ) ) " )
" )
" ) " )
!" )
Storodden "
" )
) " )
Fagerh
" )
307 !
319
286
Nesvollen " )
" ) " )
Stortjønna
!
" )" )
" )
Midttjønna
278
" )
" )
Austtjønna
" )
259
" )
" )
Myrtjønna
300
Vesttjørna
Nordhus
" ) " )
" )
" )
205
!
" )
!
" ) " )
# 0
357
Nyhus
" )
" ) " )
" ) " ) " )" )
195 !
181
192 !
" )
" 6
" ) " )
" ) " )
" )
" )
" )
" 6
628000
" ) )" )"
" )
" )
" ) " ) ) " " ) " ) " )
" ) " )" )
Sæterslett " )
" )
" )
" )" )
" )
" ) " ) " )
Rabban " )
" )
>
" )
" )
" )
160
" )
" )
# 0
Sæterlibakken
" ) " )
" ) " )" )
Svartvatnet
384
" )
" )
Solstad
" )
Sørforsmoen
ka
411
" ) " )
!
250
0
0
625000u
a r os
" )
299 !
" )
Heiavarden, VAkkerhumpen og Veltasetra
" )
428
Õ 448 Veltasætra " )
Jonvatnet
" )
309
0
25
80
!
Holbekken
±
" ) " ) " )
!
Veltatjønna
" )
20
Sørreisa Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: <50400 m 0 Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde 559
" )
" )
385
445
400
" )
386
0
300
ekke
1:60 000
700
7667000
" )
" )
a elv a er hk m jo m ar Tø mbb Di
" ) " )
# 0
600
" ) " )
" )
!
412
409 !
412 !
!
Svartåsen
b Breid
Middagstuva !
386
Myrtjønna
178
" )
Farfarhaugen
Sommarrovatnet
!
" )
" )
" )
342
# 0139
!
" ) " ) " )
325
" )
" )
"! 6 !
624000
! " )
357
400
" )
" )
" )
346
Middagsfjellet
" ) " )" )
" )
Råtenhola Guohcagohpi
Kvitkua
rb
ek
n ke
30
300
Čáppavárdu
" )
392
Jordbrutjønna
# 0
" ) " )
" )
" )
" )
Lysvatnet
# 0503 Õ
" )
30
" ) " )
" )
Leidåsvatnet
" )
" )
" )
" ) " )
" )
300
330
Trellingan
!
" ) " )
>
" )
! 146
" )
" ) " )
200
323
Õ
Øvermoen
Heiavarden Õ
Heia Ráissavárdu
Rundvatnet
" )
o St
" ) " ) " ) " )
J
" ) " ) " ) )"
) !"
" ) " )
" ) " )
Le i
7670000
# 0
" )
!
425 !
" )
" )
331
" ) " )
" )
" ) " ) " ) " " ) ) " )
Finnset
" )
155
> 6"
" )
" )
" )
Kvannmyra
434 " )
" )
300
!
Vakkerhumpen Vakkerhumpen
!
" )
ho llia
Lundberg
" )
" )
!
# 0
!
!
Vakkerhumpvatnet
!
!
!
450
Stabbursvatnan
" )
Follstad
" ) " )
" )
Gardmoen
212
0
" ) " ) " )" )
" ) " ) ) " " )
" )
Bukkholmyra
Bu kk
" ) )"
337
446
J
Krokvatnet
202
" )
!
" )
" )
" )
lo
250
219
! ! !
! " )
" )
! !
441 !
!
" ) " )
Stortjørna
!
40
B
50
" )
Vårum
100
7671000
" )
Dikemyra !
" )
" ) " )
" )
6 F8
" ) " ) " )
) " ) "
" ) " )
2 F20
187
" 6 !
Bråten
Sto relv
Kollen
" )
T
Sørstraumen
100
" )
227
270
Øverste
" )
" )
t ne at vri is v a já Re iss Rá
Vikbakken
121
87
432 " )
" )
Steinarvatnet !
" )
!
!
" ) " )
!
>6"
Litleng
35
Litjevatnet
330
!
" )
Litjefjellvatnet
Nedste Kalvevatnet
! !Storfjellvatnet !
!
Liland
Straumen
Nyeng
Fjellstad
!
" )
Nordstraumen
J
" )
" )
" )
E
" )
! " )
" Slettvoll 6 ! 6 6 " " 97 0 " !! # 6
! !
" )
" )
" )
" ) " ) " ) " )
Langvatnet!
!
" )" )
" )
7673000
" ) " ) " ) " ) " )
" )
" )
" ) " )
J
Sennavatnet Suoidnejávrrit
" )
!
!
!
" )
" )
470
" )
7672000
" )
" ) " ) " ) " )
" ) " ) " )
Millojohka
!
Nerste
235
" )
449
! " )
! !
" )
bakkan
" )
Steinsland
" ) ) """ " " ) ) " " ) ) " ) ) )" " )" )" ) " ) " ) " ) " ) " ) ) " ) " ) " " " ) )" )" " ) ) " " ) ) ) " )" )" ) " ) " " )) " " ) " ! ) " ) " )" )" " " ) " " " ) ) ) )) )" ) )" " ) " ) ) ) " " ) ) " )" " ) " " " ) ) " )" " ) " ) ) " ) " )" ) " " " ) ) " " " " " ) ) ) ) ) )" ) " " ) " )" ) " " ) " ) " " " ) ) " ) " ) )" " ) " " ) ) )) ) ") " " " " ) " " " " ) ) " )" " )) ) ) " ) ) ) " " ) " ) ) " ) )" " " " " ) ) " " ) " " ) )" " ) ) " ) ) )" ) " " ) " ) " ) )" )) " " ) )" ) )) " " ) ) "" " ) " " ) ) )" " ) " )) " ) )" " ) " " " ) ) ) " " " " ) " ) ) ) ) " " ) ) "" " " ) " ) " ) ) " ) ) ) " ) " ! ) " ) ) " ) " " ) " ) " )" " " ) )" ) " ) )" ) " ) " ) " ) " " ) " ) " ) ) " ) " ) " " ) ) " " ) )" " ) ) " ) " " ) " ) ) " " ) " ) " )" " ) )) " " ) ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " " ) ) " ) " ) " " " ) )" ) "" ) ) ) " ) " " ) ) " ) " " ! " )) ) " " )) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " )" ) ! " ) " ) " ) " " " ) ) " )) " )" ) " ) " " ) )" )" ) " ) " )
á50
!
" )
!
!
!
Olavatnet !
439
! !
!
J
7673000
" ) " )
)" ) " " )" )" ) " )" ) " )" " ) " )" ) " " ) ) " ) ) " )
l ½ l
; ; ; C " )
î
Nordli
!
!
!
!
7671000
" )
" )
" )
!
J
" )
" )
" ) " )
" )
" á Q6 C
56
" )
" ) " " ))
" " ) " )) " )" )" " ) ) " ) " )" ) " ) "" ) )" )
!
!
0
7674000
Sørreisa Orjješ-Ráisa
8F
" )
" )
" )
" )
" )
" )
" ) )" )" ) " " " ) ) " ) ) " " ) " ) " )
" )
" )
!
" ) " )
" )
" )
" )
" )" )" ) ") " )") " )" ) " " ) )" ) " ) ) " " )" ) " )
" ) " )
" ) " )
" ) " ) ) " )"
0
) " )" " )
!
433
7670000
" )
" )
" )
10
" )
Hamnelvvatnan Jøl-
)
" )
242
" )
! !
7669000
" )
" )
!
7668000
" )
Storflaten "
" ) " )
" )
" )
" ) ) "
Nordgård
Bakkejordskjeret
" ) " ) " )
" )
! !
0
eimlia
7667000
Øyjordneset " )
R D E N Bondhoggrunnen
" )
" )
!
n
0
" )
266
e kk
be rd Hestevatnet gj e Heastajávri n i Re
!
Store Berrskallvatnet
" )
Bollhaugen !
" )
" ) ) )" " )" " )
" )
" )
Leirbogen
" )
" )
!
40
" )
!
30
Gottersjordneset
" )
" )
636000
Trolldalen
á E á
" )" ) " ) " )
" ) ) "
" )
# 0478
Stuorrasnulki
! 445
400
" )
" )
!
! " )
" )
25
0
" )
635000
" )
" )
Tverrelv a
" )" )
634000 " )
!
n
" )) " " ) " ) " )
633000
" )
ttd al e
" )
" )
" ) " )" ) " )
" )
;
" ) " )
) " ) "
18°20'0"E 632000
! Berrskallen !
!
473
" )
631000
Sl å
" ) " ) ) ") " ) " )" "" ) ) " )
hk a
630000
0
" )
ggajo Šnjir
" )
629000
20
våg e
" " )) )" " ) ) " " " ) ) " ) " )
628000
250
" ) " ) " ) " " ) )
" ) " )
Dj u p
7675000
" )
627000
250
6 " "6 6 " Gottersjorda 6 "6 "! 6 " 6 ""! "6 6 " Tunvoll 6 " 6 ! !
!")
F84
626000
0
Q
625000
25
E#
" ) " ) " ) " " ) ) ) "" ) " )" ) " ) ) )" ) " )" ) " " " ) " ) " ) " )
" )
624000
" )
n
" " ) ) " ) " ) " ) " ) ) " ) " " ) " ) " )
" )
181
!
" ) " )
" )
262
" )
630000
631000
632000
633000 18°20'0"E
634000
635000
" )
636000
" ) " ) " )
# *
" )
# *
SØRREISA
DYRØY " )
18°0'0"E620000
621000
622000
623000
624000
" )
625000
" ) 602000 " )
603000
604000
605000
606000
17°40'0"E 607000
" )
621000
da l
1
!
2 km!
623000
624000
7652000 0
700
70
Rødberget
ar
325 !
10
" ) " ) " " ) ) " )" ) ) " )" " " ) ) "" " )) " )" )) " )" ) " ) " ) ) " " ) " ) ) " ) "
se Ramnhammar! lva 267 haugen ! ! ) " )"
0
" )
" )
7651000 7649000
" )
" ) " " ))
Løksa
Løksefjorden
Løkseneset
Løksegrunnen
" ) " ) " )
Navarsvika
Vindberget
" )
7647000
Selvågen
48 F8
" )
7650000
700
et 0
Na v
50
Bjørnberget
Høge-
7648000
0
7653000
50
150
500
Hamna Forøya
7646000
7646000
Grøtlandsura Urneset
790 !
625000
602000
±
A S Sie
603000
2 kmTrollvikneset Skjærvika
Halvpundsteinen
604000
Tenneset
" ) ) " ) )" " " " ))" ) " )
605000 " )
" )
Tr o
" )
F152 a
Kvitevarden !
Skarvbergan
" )
) " ) " " ) ) " ) " " )" ) " )
" ) ") ))" "" ) " ) " )
" " ))
50) "
186
15
0
169
# 0 Nonshågen 606000
" )" )
llv ik
7645000
7645000
a Løksetinden N tn Õ Høydemeter: < 300 m E o u Õ Høydemeter: < 400 m 0 0,5G v 1 N k Õ Høydemeter: < 1000 m A Õ Ingen max høyde L lla Rute Løksetinden
en 622000
7655000
7655000
7667000
700
620000 18°0'0"E
0
0
!
50
Steinora & Skredtinden 70
rre lv
0,5
500
±
0
250
1:60 000
!
469 !
Pedervarden
Skardtind! holtet
re lva
Finntelneset
urda
!
Tv e
!
St o
400
7647000
7657000 7656000
" )
!
!
80
elv Ka ld
00 10
1:60 000
600
0
69°0'0"N 7657000
7669000
!
400
645
Steinora < 300 m Õ Høydemeter: Langvatnet 480 Õ Høydemeter: < 400 m 486 Õ Høydemeter: < 1000 m 600 Õ Ingen max høyde
900
Gumpedal-
Geađgebatvárri
597
684
1200
300
Løksaksla
!
Leakšogáisá
800 0
7656000
40
705
499
# *
!
!
711
66 !
" )
0 !
!
# *
Õ
1237
" )
70
663 !
00
Storelvvatnet
834
Løksetinden Løksetinden
200
Steinfjellvatnet
645
!
7668000
0
# 0791
tinden
1201 !
591 !
50
!
aus
1228 # 0
!
! 711
32
!
!
! 800
0
!
!
1127
Gievdnečohkka 828
861 !
Aksla
# 0
0
719
678
679
Løkseskard-
800
784
600
" )
7658000
7670000
Store
00
841
Løksebotnfjellet
10
1000
80
!
nna
00
0
Steinora
!
12
90
600
0 !
1066 Juovvačohkka Duolboalgi
# 0
746
1111 !
7648000
0 100
90
Steinura Õ
405
923
!
Middagshøgda
295
Oterelva
!
00
7659000
Õ
10
700
7671000
1041
!
Storvass-
!
985
Fakstinden
Skredtinden Skredtinden
!
Litlevatnet !
a ergelv
!
10
712
riehppi
!
1100
800
575
7650000
634
515
!
Breidtinden
10
398
Storvatnet
221
364
70
Kristenbotn
0
!
573
!
40
!
454 !
!
høgda
lielv a
411!
Blåhammaren 188
!
Blo m
fjellet
7649000
!
" ) " )
!
328
143
E
" )
366
b Svarte
Lokta-
" )
St uo ra ge ađ go a iv i
!
Giepmestatvággi 7660000
tinden
295 !
Rund-
Langdalen
!
328
700
510
605
!
a
955
fjellet
" )
!
Ku-urneset
7651000
Durmåls-
Opphaugen
900
Fallb e
0
lva Gumpee a Gumpejohk
7672000
30
668
7660000
!
7659000
492
Fallbekkbergan
Durmålsskaret
683
" )
" ) " " ) )
Sørfjorden
Kvanntoberget
69°0'0"N7658000
kken
7673000
!
!
200
7661000
250
" ) " )
Kvanntovika
Y
70 !
85
Stygge175 !
Gi Tve ep r r e m l 7661000 es v a ta tjo hk a
736
50
7653000
Missarinčohkka
!
Storvasshøgda !
ska rd
900
Østgård " ) Nygård " )
0
" )
0
a elv
207
100
90
" )
Møssmørtinden
40
!
Hesteberget
fjellet
ls På
Pålsfjorden
7662000
7662000
7674000
" ) " )
riehppi 7652000
808
Vestgård
F211
Bratteberget
rd fj o
581
Løks e
1000
!
re lva
# 01036 !
7663000
T v e r r -
656
Svartberghumpan !
800
7675000
538
Missarin-
Brenna 0
600
FA K S F J O R D E N
t are Sk Litjevatnet
15
7663000
800 700
St o
900
0
" )
!
607000 17°40'0"E
" )
343
BREIDTINDEN / Foto: Therese Johansen
356
Takk for turen 357
Foto: Kristin Dahl
TURBOK SENJA OG MIDT-TROMS
Foto: Reiner Schaufler
DIN VEIVISER TIL OPPLEVELSENE
Fagtrykk Idé AS
Midt-Troms har unike muligheter for den som vil gå på tur. Veien fra kritthvite strender og nydelige turer i lavlandet til skarpe fjelltopper i høyden er kort. Denne boka er en veiviser til mulighetene. Gjennom tekst, bilder og flyfoto blir du inspirert til å finne fram. I ditt tempo. Når du vil. Dit du vil. God tur.
ISBN: 978-82-303-3058-6 Tranøy kommune
Torsken kommune
Berg kommune
Lenvik kommune
Målselv kommune
Bardu kommune
Sørreisa kommune
Dyrøy kommune
Balsfjord kommune
Midt-Troms friluftsråd